På besøk i kina side 1040 år i afrika side 14

barns rettigheter side 22årsraPPort 2010 side 24

siDe 4–9

traumatiserte barn

– veien tilbake til tryggheten

et magasin fra sos-barnebyer / nr 02 • 2011

leDer2

det stOre bildetbarn med traumeren stor del av barna som sos-barnebyer hjelper, har traumatiske opplevelser bak seg. mange har opplevd krig eller natur-katastrofer, mistet foreldrene eller blitt utsatt for omsorgssvikt og vold.

sos-barnebyer jobber aktivt med trau-mebehandling for barn og familier. mange sos-programmer tilbyr profesjonell hjelp gjennom samtalegrupper og terapi. barn som får en ny familie i en sos-barneby, følges opp og får hjelp til å bearbeide traumer og vonde minner.

etter tsunamien i sørøst-asia i 2004 ble det etablert en rekke sos-traumesen-tre. I tillegg fikk mange barn som hadde mistet foreldrene sine, en ny familie i en sos-barneby. en ny undersøkelse* viser at disse barna har færre posttraumatiske stressymptomer enn barn i lokalsamfun-net. en forklaring er at barna har fått omsorg og oppfølging fra en sos-mor som har kompetanse og styrke til å hånd-tere traumene, kombinert med en normal hverdag i en sos-barneby.

etter jordskjelvet som rammet haiti i 2010 tok sos-barnebyer hånd om mange barn. I barnebyen fikk barna lov til å være barn og slippe bekymringer om mat og husly.

– her ligger styrken til sos-barnebyer i en slik situasjon. rutiner og rammer er det beste man kan gi barn etter katastro-fer. De trenger hjelp til å bearbeide det de har opplevd, og sos-barnebyer gir dem psykologisk oppfølging og traume-behandling, sier journalist line Wolf ni-elsen, som var i haiti for sos-barnebyer.

les om hvordan sos-barnebyer i nepal jobber med traumatiserte barn i vår hovedsak på side 4.

*Undersøkelse fra 2011 utført av University of

Innsbruck, National Institute of Mental Health and

Neuroscience i Bangalore og SOS-barnebyer India.

SOS-barnebyer utgis av Stiftelsen SOS-barnebyer Norge, Mariboesgt. 13, Postboks 733 Sentrum, 0105 Oslo Telefon: 23 35 39 00 E-post: sos@sos-barnebyer.noAnsvarlig redaktør: Svein GrønnernRedaktør: Camilla Gilje Thommessen

Design og layout: IteraGazetteTrykk: Color Print Norge asOpplag: 134 000Forsidefoto: Alf Berg Red. avsluttet: 26.04.11Kontonr: 8380 08 73730www.sos-barnebyer.no

vi takker for støtten fra våre hovedsamarbeidspartnere:

MILJØMERKET

241 519

TrykksakC

M

Y

CM

MY

CY

CMY

K

Svanemerke norprint [Converted].pdf 02-04-08 08:18:40

svein grønnern generalsekretær

en historie om å lege sårSvært mange av barna som kommer til en SOS-barneby har vært utsatt for trau-matiske opplevelser. Å hjelpe barna til å overkomme traumene er en stor, faglig utfordring for SOS-foreldrene og de andre ansatte i barnebyen. En side ved trauma-tiske opplevelser for barn er at virkningene kan vise seg først lang tid etterpå, noe følgende historie fra en SOS-barneby i Latin-Amerika illustrerer.

En fire år gammel jente bodde sammen med sin far i jungelen ved en større elv. Moren til jenta var død. En dag forgrep faren seg på jenta, og for å skjule overgre-pet tente han på jentas klær. Jenta reddet livet ved å kaste seg i elven. Hun kunne selvsagt ikke lenger bo sammen med sin far, og myndighetene tok kontakt med SOS-barnebyer.

Jenta fikk en ny familie i en barneby, og jeg møtte henne da hun var blitt 14 år gam-mel. Barnebylederen fortalte at hun hadde hatt ti svært gode år sammen med sin SOS-mor og familie. Nå kunne de imidlertid konstatere adferdstrekk som var meget spesielle.

Det hele fortonte seg som så alvorlig at de SOS-ansatte virkelig begynte å tvile på om jenta noen gang ville klare seg godt i livet. Vel, dette var ti år siden. I alle disse ti årene har jeg gått og tenkt litt på hvordan det har gått med henne. En dag sendte jeg en e-post til en kollega i den nasjonale SOS-organisasjonen for å stille nettopp det spørsmålet.

Jeg fikk følgende svar: Etter en svært kritisk periode hadde det gått bra. Jenta er nå 24 år, har giftet seg og fått to barn. Hun har jobbet for SOS-barnebyer lokalt, men nå er hun i ferd med å starte opp en egen liten bedrift basert på mikro-finansiering.

Historien viser at det er mulig å komme seg gjennom selv de mest dramatiske opplevelser, men det krever en bety-

delig oppfølging. I tillegg til et trygt hjem og kjærlighet, får barn i en SOS-barneby psykologisk oppfølging og mulighet til å lege sårene fra fortiden.

Det store bilDet 3

det stOre bildetEt trygt hjem for alle barn

sos-barnebyer internasjonalt

stiftet i 1949 av østerrikeren hermann gmeiner som ønsket å hjelpe foreldreløse barn etter 2. verdenskrig. Den første sos-barnebyen ble etablert i imst i tyrol.

sos-barnebyer arbeider for å gi barn et trygt hjem ved å styrke deres egen fami-lie eller gi dem en ny familie i en barneby.

sos-barnebyer er etablert i 132 land, og over én million barn og deres familie får hjelp gjennom mer enn 2000 sos-program.

sos-barnebyer legger vekt på helse-, omsorgs- og utdanningstilbud, samt påvirking av myndigheter og beslutnings-takere. slik kan forholdene for barn, fa-milier og lokalsamfunn over hele verden endres til det bedre.

sos-barnebyer norge snart 100 000 sos-fadderskap og 150 000 øvrige givere.

bedrifter, skoler, barnehager, organi-sasjoner og privatpersoner bidrar med støtte. 550 frivillige over hele landet. sos-barnebyen i bergen, åpnet i 2009.

foto

: alf

be

rg

vår visjonalle barn hører til i en familie og utvikler seg med omsorg, respekt og trygghet.

vårt oPPDragsos-barnebyer gir de mest sårbare barna en familie og et trygt hjem, vi hjelper dem å forme sin egen fremtid og tar del i utviklingen av deres lokalsamfunn.Det kan være vanskelig å sette

ord på traumene. en god måte å fåbarna til å uttrykke følelser på, er å la dem tegne de vanskelige minnene. Denne teg-

ningen er laget av en liten gutt som var vitne til at faren ble drept.

fra traumer til trygghet

traumatiserte barn4

fra traumer til trygghet pfotojournalist alf berg har besøkt sos-barnebyer

i nepal. Der, som i alle barnebyer, bor det barn som bærer på traumatiske minner. tekst og foto: alf berg

traumatiserte barn 5

tema siDetittel6

Å gå gjennom porten til SOS-barnebyen i Gan-daki i Nepal er et møte med den perfekte idyll.

Lek og moro i ettermiddagssolen på store, gresskledte områder. Trivelige hus bygget på tradisjonelt nepalsk vis, foran en bakgrunn tegnet av den mektige Annapurna-fjellkjeden. Det er nesten så man glemmer de minnene og opplevelsene mange av barna som bor her, bærer på. Ungene i barnebyen har ulik bak-grunn. Noen mistet foreldrene sine tidligere enn de kan huske. Andre har hatt en tidlig barndom preget av isolasjon, diskriminering og traumer – minner de fortsatt lever med. Hvordan kan SOS-barnebyen Gandaki favne behovene til alle barna?

– Vi er alltid bevisst alle barn har forskjel-lige behov, forklarer barnebyens nestleder Ra-jendra Regmi. – Mange av barna har en veldig

vanskelig bakgrunn, og å se hvert barns behov er helt sentralt i måten vi jobber på.

urOlig bakgrunnDet finnes to barnebyer i Nepals nest stør-ste by Pokhara. Den første barnebyen ble opprettet i 1975, mot slutten av den kinesiske kulturrevolusjonen. Nepal opplevde en massiv tilstrømming av tibetanske flyktninger, og mange tibetanske barn kom som flyktninger uten foreldre. To år senere ble barnebyen i Gandaki bygget, etter et stort jordskred. Mange barn hadde mistet foreldrene i natur-katastrofen.

– Disse hendelsene førte til at barna treng-te ekstra omsorg og oppfølging. Kompetansen vår gjør at vi er oppmerksomme på de aller mest sårbare. Vi møter fortsatt barn som har opplevd isolasjon eller vanskjøtsel. Helsetil-budet og bevissthet om helse er dårligere her enn i mange andre land. Pandemiske sykdom-mer er vanlige, og mange barn blir alene fordi foreldrene dør av kolera, dysenteri eller andre sykdommer, forklarer Regmi.

For mange barn betyr det et liv hvor de i

tidlig alder må ta vare på seg selv i landsby-ene der de holder til. Andre trekker inn til byen. Et liv på gata gir både tilhørighet til andre barn og inntekter fra tigging, tyveri og småjobber. Det som livet på gata likevel ikke kan by på, er trygghet.

– Barn som har opplevd vanskelige ting, som har mye frykt eller er understimulert, har ofte liknende personlighetstrekk. De blir enten ekstremt kontaktsøkende, med et intimitetsbe-hov som er større enn vanlig, eller de beveger seg i motsatt retning, mot apati og isolasjon.

Opplæring Og støtteBarnebyen i Gandaki gir alle ansatte opp-læring i hvordan man arbeider med trauma-tiserte barn. Det holdes pedagogikk-kurs i Kathmandu, slik at både SOS-mødre og andre ansatte skal forstå og kunne håndtere traumene bedre. Men Regmi snakker helst om de forebyggende tiltakene.

– Vi skal hjelpe de barna som er rammet, men det er minst like viktig å jobbe med år-saken til utryggheten. I et samfunn med mye vold, der mange familier preges av utrygg-

barna i barnebyen har ulik bakgrunn, og oppfølgingen er tilpasset hvert barns behov.

traumatiserte barn6

het, er den store utfordringen å endre denne skadelige trenden. For de aller fleste barn er det mulig å skape en bedre familiesituasjon der de bor.

styrker familierDet kalles familiestyrking. Og grunnprinsip-pet er enkelt: Trygghet og stabilitet i familien gir trygghet for barna. Gjennom familiepro-gram sørger SOS-barnebyer for at de grunn-leggende tingene er på plass, forklarer Regmi.

– Vi sørger for helsestasjoner med et godt tilbud til barna, og dagsentre som tilbyr barnepass til de minste. Vi gir kurs i godt foreldreskap, og vi tilbyr stipender til kvinner som ønsker å bli omsorgspersoner for barn. Kvinner fra hele området får yrkesopplæring innen data, hønsehold, birøkting og skredder-virksomhet. Dessuten lager mange stearinlys. Strømnettet her i området er nede halve døg-net, så lys er alltid nyttig.

Foreldre som har en stabil inntekt og et helse- og omsorgstilbud til sine barn, føler seg mindre presset. I slike familier er det større sannsynlig-het for at barna får en trygg oppvekst.

det enkleste er det besteParbati Pandey har vært SOS-mor i barne-byen i Gandaki i ni år. Hun forholder seg hele tiden til barn som har vonde minner og ukjent bakgrunn. Likevel – du skal lete lenge etter en ryddigere gjeng enn barna til Parbati, en sammensveiset gruppe fra to til femten år. Barnas nærhet til hverandre er like opplagt som ordenen som preger huset.

– Hvordan får du det til, Parbati?Jeg elsker denne jobben og alle barna

mine, jeg er egentlig glad i alle barn. Med det samme jeg skjønte det, forsto jeg at tålmodig-het ikke var en mangelvare.

Ro og orden henger sammen med omsorgen.– Uten kjærlighet finnes heller ingen

disiplin, forklarer Parbati. – Barn forstår rettferdighet, og behovene deres er enkle: De må sees og verdsettes. Først når de behovene er dekket kan man begynne å stille krav. Jeg elsker alle ungene mine. Uten kjærlighet i bunnen er det umulig å kreve noe fra barn, da blir de utrygge.

– Men barna som har opplevd vonde ting, krever ikke de mer oppmerksomhet enn du kan gi?

sos-mødrene har spesialkompetanse i traumebehandling. Deres viktigste verktøy er likevel kjærlighet. sos-barnebyen i gandaki er en av åtte i nepal.

– Jeg har fått pedagogisk opplæring. Jeg har gått på kurs for å ta meg av barn med en vanskelig bakgrunn. Men det viktigste har jeg lært som mor, nemlig at du kan gjøre tusen forskjellige ting for å hjelpe barn, men det de trenger mest av alt, er kjærlighet. Barn som har blitt mishandlet, vært alene eller opplevd vonde ting, oppfører seg på ulike måter. Men det veldig mange har felles, er at de har sluttet å stole på folk, de har mistet tilliten til voksne. Den tilliten må bygges opp igjen. Den beste terapien for barn er å gi dem bekreftelse og være til stede. Gjøre ting sammen, leke, se på TV, snakke, gi omsorg og bare være sammen. Når de til slutt skjønner at de kan stole på meg, får de tryggheten tilbake. De forstår at de ikke er alene, avslutter Parbati.

traumatiserte barn 7

inkludere, integrereNår Parbatis barn blir rundt femten år, flytter de til et SOS-ungdomshus noen hundre meter unna. De bor med andre ungdommer, og får tett oppfølging samtidig som de får trening i å

ta mer ansvar. Her får de også yrkesopplæ-ring. En lang prosess nærmer seg slut-ten. Målet er at barn med et vanskelig utgangspunkt skal bli helt integrert i

sitt eget samfunn. Inkluderingen i lokalsamfunnet går

begge veier. Mohan Murari Khanal er overlæ-rer ved SOS-skolen, som ligger vegg-i-vegg

med barnebyen.– For noen tiår siden var dette en

“SOS-barneby-skole”. I dag er det ikke sånn lenger. I barnebyen bor det 150 barn, og det går 900 barn på sko-len vår. De fleste kommer altså fra

området rundt barnebyen, og mange er her på utdannings-stipender. Skolen er godt ansett i lokalmiljøet og har en mer humanistisk tilnær-

ming enn mange andre privatskoler. Gjennom SOS-modellen kan vi stimulere til samhold, samtidig som fasilitetene våre kanskje er bedre enn de fleste offentlige skoler i Nepal. At vi er finansiert gjennom SOS-barnebyer gjør oss dessuten i stand til å tilby utdanning til flere fattige barn hvert år – barn som ellers ikke kunne gått på skole, sier Khanal.

hjemme hOs mammaTraumer kan bare behandles der det finnes trygghet, og trygghet er det masse av hjemme hos mamma Parbati. Det er fire år siden Kusum flyttet ut av hjemmet. Nå studerer hun ved universitetet i Kathmandu, og skal bli in-geniør. Men hun er ofte i Pokhara og besøker mamma Parbati. Kusum vet hvorfor det gikk så bra som det gjorde.

– Kjærlighet og omsorg. Alt begynner med kjærlighet og omsorg. Uten mamma ville jeg ikke ha kunnet lære og utvikle meg. Jeg ville ikke ha klart studiene i Kathmandu. Og jeg ville heller ikke ha kommet hjem hit til fami-lien min hver gang jeg har muligheten.

sos-skolen er en skole for hele lokalmsamfun-net. De fleste barna kommer fra området rundt barnebyen, sier overlærer mohan murari khanal.

SOS-barnebyer gir utdanning til barn som ellers ikke ville gått på skole.«

traumatiserte barn8

– i den akutte fasen trenger barnet omsorg og hjelp til å føle seg trygg, sier psykolog og forsker tine jensen.

– Traumatiske hendelser kjennetegnes ved at de representerer en alvorlig trussel mot eget eller andres liv. I tillegg har hendelsen gjort et betydelig emosjonelt inntrykk ved at personen blir redd eller føler seg hjelpesløs, forteller psykolog og forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, Tine Jensen.

En traumatisk hendelse er et begrep som dekker mye, alt fra krigsopplevelser, naturka-tastrofer, overfall, ran og voldtekt til alvor-lige bilulykker eller skremmende opplevelser knyttet til sykehusbehandling. Også det å være vitne til at andre blir skadet eller truet, eller å se omkomne regnes som potensielt traumatiserende hendelser, ifølge Jensen.

Traumer kan deles inn i ulike typer. – Man skiller gjerne mellom engangshendelser, som en bilulykke eller naturkatastrofe, og repete-rende hendelser, som vold i hjemmet. Studier har vist at det er større sjanse for å utvikle helseplager ved repeterende traumatiske

hendelser enn ved enkelttraumer. Vanligvis er det størst risiko for skader dersom det er barnets omsorgspersoner som utsetter barnet for traumatiserende hendelser, sier Jensen.

reaksjOner i etterkantJensen forteller at posttraumatisk stress er den vanligste ettervirkningen. – Dette grupperes i tre symptomgrupper som kalles gjenopplevel-ser, unngåelsesreaksjoner og hyperaktivering. Gjenopplevelse handler om at personene plages av påtrengende minner eller drømmer, eller opplever sterke kroppslige eller psykologiske re-aksjoner ved ting som minner dem om det som har skjedd. Unngåelse handler om at personen unngår ting som minner dem om hendelsen. Det kan være tanker, personer, steder, situasjo-ner eller det å snakke om det som har skjedd. Hyperaktivering fører til blant annet søvnpro-blemer, sinne, konsentrasjonsvansker og økt skvettenhet. Mange traumatiserte barn kan også utvikle depressive symptomer og angst.

– Heldigvis har vi gode behandlingsmeto-der for barn. Mange studier har vist at trau-matiserte barn profiterer på behandling som fokuserer på å lære barnet å håndtere stress. Det er viktig å hjelpe barnet å fortelle his-torien sin om hva som har hendt, og arbeide med å endre feilaktige tanker barnet kan ha utviklet etter hendelsen, som tanker om skyld og ansvar. Det å få saklig informasjon om vanlige reaksjoner på traumer er nyttig, og barnets omsorgspersoner bør trekkes med i behandlingen dersom det er mulig.

Ikke alle som opplever traumatiske hendel-ser, får problemer i etterkant. Og for mange vil posttraumatiske stressreaksjoner gå grad-vis over av seg selv uten behandling, påpeker Jensen. – Det er først når plagene vedvarer at man anbefaler psykologisk behandling. I den akutte fasen trenger barnet omsorg og hjelp til å føle seg trygg. Vi har grunn til å tro at med god og tilpasset hjelp vil de aller fleste barn kunne hjelpes.

traumatiserte barn

behanDling nytter– faren for å bli merket for livet er størst dersom det er barnets omsorgspersoner som utsetter barnet for traumatiserende hendelser. Men vi har grunn til å tro at med god og tilpasset hjelp vil de aller fleste barn kunne hjelpes, sier psykolog og forsker tine jensen.

tekst: Camilla gilje thommessen

foto

: nk

vts

for mange barn er det å tegne en god måte å uttrykke føleleser og bearbeide opplevelser. Dette er en tegning lagd av en jente som opplevde tsunamien i 2004. hun bor nå i sos-barnebyen i Piliyandala i sri lanka.

traumatiserte barn 9

1010 på besøk i kina10

Hvordan er foreldreløse og sårbare barns situasjon i Kina?

Hvert år blir 100 000 barn foreldreløse eller forlatt i Kina. Flertallet av disse er jenter eller funksjonshemmede barn. I tillegg lever rundt 150 000 barn på gata i storbyene. Alternativ omsorg for disse barna har i stor grad vært store institusjoner og barnehjem. De senere årene har imidlertid myndighetene sett på nye omsorgsmodeller. SOS-barnebyer ble etablert i Kina på henvendelse fra myndighetene fordi de så at dette er en god modell for barn med behov for langsiktig omsorg i en familie.Hvordan jobber SOS-barnebyer for å bedre barns forhold her?

På grunn av Kinas styresett er det ikke lett å drive påvirkningsarbeid overfor myndig-hetene. Det er heller ikke tillatt for private aktører å drive innsamlingsarbeid i Kina. SOS-barnebyer forsøker å være til stede i viktige fora der barneomsorg diskuteres og

presentere SOS-barnebyers modell for god barneomsorg. Vi ser at nye institusjoner som etableres, tar opp ideer fra SOS-barnebyers modell med fosterforeldre som bor sammen med barna i mindre enheter.Kina er kjent for sin ettbarnspolitikk, mens barna i SOS-barnebyer vokser opp med mange søsken. Hva betyr dette for barna i barnebyene?

Det er veldig interessant. Flere av barna og ungdommene vi møtte i barnebyen i Urumqi, la vekt på at det er fint å vokse opp med mange søsken i en stor familie, og at ven-nene deres på skolen er misunnelige på dem for dette. Uttalelser som ”jeg har alltid noen å være sammen med” og ”jeg føler meg aldri alene” var gjennomgående.Barna i SOS-barnebyen i Urumqi har ulik etnisk bakgrunn. Hvordan påvirker dette barnebyen?

I barnebyen er det sju han-kinesiske fami-lier og sju uigur-familier. I Kina er uigurene

en minoritet, men i dette området av landet er 46 prosent uigurer. Det har vært uroligheter og opptøyer mellom de to folkegruppene i Urumqi. Men mødrene i barnebyen fortel-ler at etnisitet ikke er noe problem for dem. Uigur-familiene er muslimer, og de han-kinesiske familiene deltar på deres fester og høytider. Mødrene har et fint fellesskap og er opptatt av at de har flere likheter enn ulikheter. Hva gjorde sterkest inntrykk på deg under besøket?

Jeg har besøkt SOS-barnebyer i flere land, og det som slår meg hver gang, er opplevelsen av at dette er et godt sted for barn å vokse opp. Familiene fungerer som ekte familier, og mødrene ser på barna som sine egne. Den ene SOS-moren vi møtte, fortalte om presset fra sin familie om å etablere seg med en mann og egne barn. Men dette er hennes familie, og barna er som hennes egne. Mødrene gjør en fantastisk innsats.

foto

: le

ne

mo

en

vik

foto

: Pr

ivat

føler seg alDri alene

– sos-mødrene gjør en fantastisk innsats, sier lene moen vik etter besøket i sos-barnebyen i urumqi i kina.

fakta

• Republikk• Innbyggere: 1,3 milliarder (20 % av

verdens befolkning)• Forventet levealder: 74 år• Religioner: Taoisme, buddhisme,

konfutsianisme, kristendom (3–4 %) og islam (1–2 %)

• Gjennomsnittlig utdanning: 12 år• Areal: 9,5 mill. kvm (fjerde størst i

verden)• Urumqi er den byen i verden som ligger

lengst unna havet

kina

– i kina er store søskengrupper en sjeldenhet. barna i sos-barnebyene vokser opp med mange søsken og setter stor pris på det, forteller sos-medarbeider lene moen vik, som nylig besøkte urumqi i kina. tekst: Camilla gilje thommessen

11

foto

: Pr

ivat

fylkesledere i hedmark Og Oppland

som fylkesleder bruker du fritiden din til noe meningsfylt som kommer andre til gode. Du treffer også mange engasjerte og spennende mennesker.

Oppgaver:• Være et bindeledd mellom SOS-barnebyers sekretariat og de

frivillige i fylket• Bidra til å skape økt engasjement for og inntekter til SOS-barne-

byers arbeid • Rekruttere flere frivillige for SOS-barnebyer• Etablere og organisere frivilliggrupper

vi søker deg som...• er initiativrik og har et godt nettverk• er strukturert og resultatorientert• er sosial og glad i å jobbe for og med mennesker

Dette er et frivillig verv og derfor ikke lønnet. sos-barnebyer dekker utgifter etter avtale. fylkeslederen deltar to ganger i året på en konferanse for alle landets fylkesledere. høsten 2011 skal fylkeslederne på prosjektreise. Du vil få god opplæring i sos-barnebyers arbeid. tiltredelse snarest.

spørsmål om vervet i oppland kan rettes til frivilligkoordinator brit s. lossius: 23 35 39 21 / brit.lossius@sos-barnebyer.no spørsmål om vervet i hedmark kan rettes til astrid thorshaug: 95 99 38 50 / astt@online.no

skOlekOntakter

skoler er et viktig satsningsområde for sos-barnebyer. vi søker nå lokale frivillige skolekontakter over hele landet.

Oppgaver:• Være bindeledd mellom SOS-barnebyer og skoler• Være lokal relasjonsbygger • Følge opp aksjonsskoler og rekruttere nye skoler• Bidra til at enda flere elever i Norge tar et aktivt ansvar for barn

i andre land

vi søker deg som...• er initiativrik og engasjert• har god formidlingsevne• er sosial og omgjengelig• er opptatt av barns verdier og holdninger• helst har skolefaglig bakgrunn

har du litt tid på dagtid og kunne tenke deg å gjøre en innsats for barn i andre land, ta kontakt med frivilligkoordinator brit s. lossius: 23 35 39 21 / brit.lossius@sos-barnebyer.no

frivillige fOr sOs-barnebyer

vil du bruke fritiden til nOe meningsfylt Og hyggelig? sos-barnebyer søker:

ønsker du å bidra sOm sOs-frivillig?se sos-barnebyer.no/frivillig. ta også gjerne kontakt med din fylkesleder.

Akershus: Ingrid Steen Malt, 91 82 30 09

Buskerud: Grith Overgaard Fosnæs, 93 44 51 14

Finnmark: Rosel Olsen, 95 04 66 15

Hedmark: Eva Bækkel, 99 01 83 06/Astrid Thorshaug, 95 99 38 50

Hordaland: Svein-Erik Rastad, 97 73 69 86

Møre og Romsdal: Kari Mette Abusland, 95 12 55 60/

Gerd Watten, 90 93 58 74

Nordland: Ståle Bakken, 95 90 13 31

Nord-Trøndelag: Ingrid Hallan, 99 58 24 12

Oppland: Unni B. Kristiansen, 41 84 67 60

Oslo: Tonje Ruud Camacho, 95 10 17 24

Rogaland: Ragne Rødstøl, 91 82 35 07

Sogn og Fjordane: Ralf Einar Johannessen, 48 27 55 96

Svalbard: Anne Lise K. Sandvik, 91 71 31 63

Sør-Trøndelag: Rigmor Hjelm Juberg, 41 21 56 10

Telemark: Sissel Berit Hoell, 91 36 50 81

Troms: Inger Jentoft Luther, 90 95 94 01

Vestfold: Bente Hammer, 90 20 56 81

Østfold: Bjørn Ring Opjordsmoen, 95 80 43 95

tema siDetittel12

Odd fellow valgte sOs-barnebyerodd fellow støtter sos-barnebyer i sin neste landssak. hvert fjerde år arrangerer odd fellow ordenen en landssak, som er en landsomfattende innsamling til støtte for et godt formål. Dette er ikke første gang ordenen støtter sos-barnebyer. i 2003 finansierte Odd Fellow en ny SOS-barneby i el salvador. Denne gangen går pengene til en ny sos-barneby i malawi.

– vi er stolte og takknemlige over at odd fellow nok en gang har valgt å støtte sos-barnebyer. Deres innsats vil få stor betydning for vårt arbeid, sier generalse-kretær i sos-barnebyer svein grønnern.

økende matmangel i nord-afrika og midtøstenmangel på mat er en økende utfordring i nord-afrika og midtøsten. De som rammes først, er barn og familier som lever i fattigdom, og de negative effektene på helse og utvikling er langvarige. økning i matvarepriser har også vært en medvirkende årsak til urolighetene som den siste tiden har preget land som algerie, jordan og sudan, og ikke minst tunisia og egypt.

når fattige familier må bruke opp mot 75 prosent av inntektene sine på mat, gir det dramatiske konsekvenser. barn blir underernært, og foreldre har ikke råd til helsehjelp eller skolegang til barna sine. under matvarekrisen i 2008 iverksatte SOS-barnebyer tiltak i flere afrikanske land for å bedre matvaresikkerheten, og vi jobber kontinuerlig med dette i våre programmer.

fradrag fOr spOnsing

Stavanger tingrett mener bedrifter som sponser ideelle organisasjoner, har krav på fullt skattefradrag.

SKAGEN Fondene stevnet i fjor Skatt vest for retten, etter å ha blitt nektet skattefradrag for sponsing av blant andre SOS-barnebyer. SKAGEN Fondene er hovedsamarbeidspartner i SOS-barnebyer og har bidratt med store beløp til programmer i Estland og Russland.

Stavanger tingrett ga SKAGEN medhold i kravet om fullt fradrag for sponsing av SOS-barnebyer. Retten la til grunn at sponsingen hadde tilstrek-kelig nær tilknytning til selskapets inntektsskapende arbeid. Retten fremhevet at sponsing er et sammensatt virkemiddel som blant annet anvendes for å sikre omdømme, øke kjennskap til bedriften, samt til interne formål som omfatter virksomhetens egne ansatte. Stavanger tingretts dom er anket av Skatt vest ved regjeringsadvokaten og vil bli behandlet i lagmannsretten i sommer.

stOrt & smått

bolivias hovedstad la Paz ble i februar rammet av kraftige jordskred, og 800 familier i fattige nabolag ble hjemløse. sos-barnebyer har opprettet fem nødhjelpssentre for barn i samarbeid med myndighetene. ved hvert senter blir 50 barn tatt hånd om mens forel-drene arbeider med gjenoppbyggingen av hjemmene. barna får tilbud om pedagogiske aktiviteter og lek, og de får næringsrik mat og omsorg. sos-barnebyer har vært aktive i bolivia siden 1968 og har et godt samarbeid med bolivianske myndigheter.

hjelper jOrdskredrammede i bOlivia

foto

: so

s-b

oli

via

foto

jo

ris

lu

gti

gh

eiD

foto

: sy

nn

e r

øn

nin

g

Allerede i 1976 engasjerte hun seg i SOS-barnebyers arbeid for foreldreløse og sårbare barn. Gjennom 25 år hadde hun flere verv i SOS-barnebyer, blant annet som medlem av styret og rådet.

Wenche Foss var et fargerikt medlem med sterk tilstedværelse på møtene. Hen-

nes meninger, klokskap og sjenerøsitet ble viktig for oss, og både i yrkessammenheng og privat brukte hun sine nettverk til å skaffe nye støttespillere. På sin sjarme-rende, men også ganske bestemte måte oppfordret hun andre til å bli SOS-faddere – og da gjorde man jo det!

Wenche Foss stilte gjerne opp for å mo-tivere SOS-barnebyers frivillige på deres arrangementer, og hun var et fantastisk trekkplaster og en inspirator for videre fri-villig innsats. Mange fylkesledere erindrer hennes herlige humor da de alle, en etter en, skulle avbildes sammen med ”divaen” sittende ved et lite bord. En pussig fotose-anse og tålmodighetsprøve i Bergen 1995 har gitt dem et varig minne om en varm og inkluderende personlighet.

Det har vært en ære å ha Wenche Foss som støttespiller. Hun var en flott ambassa-dør med et oppriktig ønske om å gjøre noe godt for vanskeligstilte barn.

13

tusen takk, WenChe foss

25 år siden gmeiners dødfor 25 år siden døde sos-barnebyers grunnlegger, østerrikeren hermann gmeiner (1919–1986). Han viet livet sitt til foreldreløse og sårbare barn.

1924: fem år gammel mister hermann gmei-ner moren sin, og den eldre søsteren overtar ansvaret for familien. han erfarer at andre enn biologiske foreldre kan gi god og stabil omsorg til barn. 1949: gmeiner ønsker å gjøre noe for forel-dreløse barn etter 2. verdenskrig. han oppgir medisinstudiene og etablerer verdens første sos-barneby i imst i tyrol. innen to år har 45 barn fått en ny familie her.

1950-årene: Det bygges sos-barnebyer i frankrike, tyskland og italia.

1960–70-årene: sos-barnebyer sprer seg utenfor europa, først i sør-korea og videre i asia, og deretter afrika og amerika.

1986: hermann gmeiner dør 26. april og begraves etter eget ønske i sos-barnebyen i imst. han etterlater seg 233 barnebyer i 85 land over hele verden.

etisk sparing I 2010 fikk SOS-barnebyer nesten 400 000 kroner fra Alfred Berg Humanfond. I Alfred berg humanfond kan man spare og få avkastning på en etisk forsvarlig måte. i tillegg til å investere etter strenge etiske retningslinjer, fordeler fondet hvert år to prosent av forvalt-ningskapitalen på ulike ideelle organisasjoner.

sos-barnebyer er mest populær på listen over hvem man kan støtte gjennom alfred berg humanfond. siden starten i 2000 har organisasjonen mottatt nærmere tre millioner kroner.

Hermann Gmeiner (1919–1986) ble flere ganger nominert til nobels fredspris for sitt arbeid for barn og unge.

vi takker WenChe foss for hennes langvarige engasjement for sos-barnebyer.

foto

: er

na

so

lba

kk

bestefOreldreklubbenFagforbundets barneby ligger i Huambo, Angola. Fagforbundets medlemmer har finansiert byg-gingen og tatt ansvar for å skaffe midler til videre drift av sos-barnebyen.

i hedmark går fagforbundet nå nye veier for å skaffe bidragsytere. De har etablert en beste-foreldreklubb hvor medlemmene verver egne barnebarn som faste støttespillere. Det gir midler til barnebyen og hyggelige opplevelser for besteforeldre og barnebarn. På sos-barnebyers nettsider ligger det fine bilder og historier fra barnebyen som besteforeldrene kan dele med barna.

karin m. mathisen, en av initiativtakerne, har engasjert hele ni bonusbarnebarn, og sju av dem betaler nå selv. – alle unger fortjener å få en sjanse, og vi har muligheten til å gi barn i angola denne sjansen gjennom vårt langsiktige engasjement i sos-barnebyer, sier hun.

14 fadder-14 40 år i afrika

alenemorenZimbabWe: Som 16-åring ble Lindy (22) gravid og sluttet på skolen. Nå er hun alenemor for to barn, en gutt på fem og ei jente på ett år. De bor sammen med søsteren og hennes to barn. I tillegg bor det flere stesøsken her. Sju mennesker på ett rom. Om natta sover de på matter på gulvet, som rulles bort langs veggen på dagen. foreldrene er borte – enten døde eller de har forlatt barna for å søke lykken andre steder.

Lindy drømmer om å bli frisør, hun er flink med hår. Håpet er at hun skal tjene nok til å finne et eget sted for seg selv og barna, og gi dem en god oppvekst og skolegang. i mellomtiden får familien støtte til å klare seg gjennom sos-familieprogram.

ansikter fra afrika I 1971 fikk 25 foreldreløse barn et nytt hjem i en SOS-barneby i Elfenbenskysten. 40 år senere hjelper flere tusen sos-ansatte 630 000 sårbare barn og voksne i 45 afrikanske land. alle har sin egen historie, her er åtte av dem.

tekst: Camilla gilje thommessen

foto

: sy

nn

e r

øn

nin

g

1540 år i afrika

sos-morenmalaWi: – Det føles så godt når barna kommer hjem fra skolen og roper mamma. Disse barna gir meg livet i gave hver dag, sier eunice Chaima (54), SOS-mor i barnebyen i Lilongwe i Malawi. for mange år siden mistet hun mannen og tre barn i malaria. nå gir hun av morskjærligheten sin til fem foreldreløse barn i barnebyen, blant dem Thereza (9).

På veggen i familiehuset deres henger det bilder fra hele verden, fra sos-fadderne til barna. – Det betyr uendelig mye for barna å ha faddere. Det er som venner i et annet land. for disse barna er det veldig spesielt at noen så langt borte bryr seg om dem, sier eunice.

meDisinmannenZambia: sos-sosialarbeider Walker er på jobb i livingstone, sør i Zambia. han kjører rundt og besøker vanskeligstilte mødre og barn. i denne byen er mer enn 30 prosent av befolkningen hivsmittet. Walker deler ut aids-medisiner som forlenger og forbedrer livet til dem som er rammet. slik blir de i bedre stand til å gi barna sine god omsorg, og barna får beholde foreldrene sine lenger.

På grunn av nærheten til Zambezi-elven og viktoria-fallene er livingstone et populært tu-ristmål. Bortsett fra turisme finnes det lite næ-ringsliv i området, og det antas at 85 prosent lever under fattigdomsgrensen. Prostitusjon er utbredt blant kvinner og unge jenter, noe som delvis forklarer den høye hiv- og aids-raten. sos-familieprogrammet i livingstone hjelper familier rammet av hiv og aids. målet er at barna skal få dekket grunnleggende behov og få en stabil oppvekst.

foto

: bjø

rn

-oW

e h

olm

be

rg

foto

: bjø

rn

-oW

e h

olm

be

rg

bestemoren namibia: i mange afrikanske land truer hiv- og aidsepidemien med å utrydde en hel foreldregenerasjon. tilbake står besteforeldre med ansvar for sine barnebarn, og familier som ledes av barn.

grestine har omsorgen for fem barnebarn. Den yngste, Cristiano på to år, holdt på å dø av underernæring. gjennom sos-barnebyer fikk Grestine hjelp til å starte en grønnsaksha-ge, der hun dyrker kål, søtpotet, rødbeter og gresskar. slik kan hun gi barnebarna et godt kosthold og også tjene litt penger gjennom salg av grønnsaker.

hittebarnetmalaWi: noen få uker gammel ble Deliya forlatt på trappa til en butikk, inntullet i en sarong. Den lille jenta var utmagret og helt alene i verden. Hun ble funnet og fikk en ny familie i en sos-barneby. sos-mor rose gir henne all den omsorgen hun trenger, og hun får nok mat og god utdanning.

statistikken viser at sos-barna i malawi gjør det svært bra på skolen. 90 prosent består ek-samen etter endt ungdomsskole, i motsetning til 35 prosent ellers i landet. Deliya har gode muligheter til å bli en ressurs for landet sitt.

16

bevisetetiOpia: Senait (47) kan huske at hun følte en enorm lettelse da hun kom til sos-barne-byen i mekelle. hun var det aller første barnet i barnebyen, som ble etablert på bakgrunn av tørkekatastrofen som rammet landet på 1970-tallet. faren var død, og den psykisk syke moren klarte ikke å ta seg av henne. senait var liten av vekst på grunn av langvarig underernæring.

– I barnebyen fikk jeg en ny familie. Under-ernæringen hadde gitt meg en funksjonshem-ming, men min sos-mor mama takalesh sa alltid at jeg ikke skulle la det hindre meg i å gjøre det jeg ville, forteller senait.

40 år i afrika

foto

: bjø

rn

-oW

e h

olm

be

rg

foto

: bjø

rn

-oW

e h

olm

be

rg

foto

: ma

ria

nto

nie

tta

Pe

ru

tenåringenZambia: Moses (14) er en av Afrikas mange foreldreløse. han husker godt den dagen mo-ren hans ba ham hente et glass vann. Da han kom tilbake med vannglasset, lå hun død i senga. moses synes fremdeles det er vondt å tenke på. – men, sier han tappert, – mamma hadde allerede rukket å lære meg hvordan jeg skulle være en ordentlig og skikkelig gutt.

Moses var fire år den gangen, og helt alene. han var likevel blant de heldige, siden han fikk plass i SOS-barnebyen i Lusaka. Her fikk han en ny mamma, 11 nye søsken, han fikk en seng, et rom, et hjem. i tillegg til en trygg familie får han utdanning og fritidsaktiviteter. i dag er moses en aktiv tenåring som er opptatt av musikk og liker å spille trommer. han har livet og mulighetene foran seg.

flyktningen tsjad: rett ved grensen til sudan ligger flyktningleiren Oure Cassoni. Her bor det 28 000 mennesker, de fleste har flyktet fra Darfur.

mange av barna er foreldreløse, som 12 år gamle housna. fram til 2004 bodde hun i en fredelig landsby i Darfur, som en dag ble angrepet av opprørere på hester. faren til Housna forsvant, flere av søsknene hennes ble skutt, og naboer ble brent levende da opprørerne tente på landsbyen.

housna kom til oure Cassoni sammen med moren og fire søsken. De var utmattet og syke etter å ha gått 400 kilometer. moren døde samme dag.

i sos-barnebyers telt blir housna og søs-knene tatt hånd om. Det er startet et prosjekt for å hjelpe traumatiserte barn. Psykologer og sosialarbeidere snakker med barna, leker med dem og lytter til dem.

sos-barnebyer jobber også med å lære opp kvinner i leiren til å ta omsorg for de forel-dreløse barna. i tillegg får barna utdanning. housna går i en klasse med 40 andre elever. matte er yndlingsfaget, og hun vil bli lege når hun blir stor.

1740 år i afrika

foto

: bjø

rn

-oW

e h

olm

be

rg

foto

: be

nn

o n

ee

lem

an

sos-Partnere18

hammerslag for fremtiDen

foto

: ka

mil

la b

er

gg

rav

barnebyen i Porto alegre har vært i drift i mer enn 40 år, og er preget av slitasje.

For at nye generasjoner barn skal kunne bo her, må barnebyen renoveres – noe Ulstein Group skal bidra til.

«

søstrene ana og juanita vokste opp i sos-barnebyen Porto alegre. for å kunne gi barn som dem en trygg oppvekst også i framtiden, trenger barnebyen akutt rehabilitering.

tekst: nina eDholm

Ana* og søsteren Juanita* kom til SOS-bar-nebyen Porto Alegre i Brasil i 1998. Ana var da åtte år gammel. Hun ble født med føtalt alkoholsyndrom (FAS), medfødte skader som skyldes at moren drakk alkohol under svan-gerskapet. Sykdommen førte til at Ana hadde lærevansker og dårlig utviklede psykomoto-riske evner.

gOd OppfølgingI løpet av grunnskolen fikk Ana bistand fra nevrolog, psykiater og spesialpedagog. Hun el-

sket å gå på skolen, men slet faglig. Derfor fikk hun også prøve seg på mer yrkesrettede kurs. Ana likte skjønnhetspleie og manikyr spesielt.

I dag er Ana en selvstendig ung dame på 21 år som bor sammen med søsteren og mannen hennes og jobber innen skjønnhetspleie. I tillegg fullfører hun videregående skole. Ana besøker ofte SOS-moren sin og de andre i barnebyen, stedet hvor hun fikk kjærlighet og styrke nok til å klare seg selv.

et trygt hjem siden 1967Det første huset i SOS-barnebyen i Porto Alegre ble åpnet i 1967, men hele barnebyen sto ferdig først i 1975. Etter mer enn 40 års drift er barnebyen preget av slitasje. Det bor nå barn i kun 10 av de 13 familiehusene, tre hus er stengt på grunn av dårlig tilstand. For at nye generasjoner barn skal kunne bo her, må barnebyen renoveres – noe Ulstein Group skal bidra til.

– Ulstein Group har inngått et langsiktig samarbeid med SOS-barnebyer for å kunne bidra til en bedring av barn og unges oppvekstvilkår og utdanning, sier HR-direktør Torild Bugge i Ulstein Group.

sOsial bevissthet– Vi ønsket å støtte et prosjekt som ligger i nær-heten av der vi har aktivitet. Valget falt derfor på en revitalisering av SOS-barnebyen Porto Alegre i Brasil. Vi ønsker å vise at vi bryr oss, og vi håper at vi kan skape enda mer engasje-ment og sosial bevissthet blant både våre ansatte og samarbeidspartnere, sier Bugge.

*Av hensyn til barnas personvern er navnene endret.

ulstein group er et norsk industrikonsern med virksomhet innen utvikling, salg og bygging av skip, og maritim elektronikk. konsernet har omkring 800 ansatte.

fakta

• SOS-barneby med 13 familiehus • SOS-barnehage for 40 barn fra barne-

byen og lokalmiljøet• SOS-ungdomshus hvor ungdom fra

barnebyen får oppfølging fra ungdoms-arbeidere. målet er at de skal bli mer selvstendige og lære å ta ansvar og egne beslutninger

Porto allegre

ved full kapasitet vil sos-barnebyer i Porto alegre gi et trygt hjem til 90 barn i barnebyen.

ulstein grouP finansierer renovering av sos-barnebyen Porto alegre i brasil

• ABB• Ansatte i SAS • Fagforbundet• F.H. Lorentzen AS • Finn.no • Hjelp 24 • Kruse Smith Entreprenører AS • Lilleborg• Macama• NetCom AS • Nexans • NSB og Mantena• Obos • Odfjell Drilling AS • Oslo Sporveiers Arbeiderforening • Pierre Robert Group• Prosafe • Prosafe Production• Rolf Døvle• Skretting AS • SOS-frivillige i Troms, Nordland,

Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Tele-mark, Rogaland, Hedmark, Oppland, Møre og Romsdal og Øvre Hallingdal.

• Stiftelsen Balder • Stor-Bergen Boligbyggerlag • Stormberg

SOS-husbyggere finansierer byggingen av ett eller flere familiehus i ulike SOS-barnebyer. et familiehus gir hjem til 6–10 foreldreløse barn og deres sos-mor. husene bygges i en standard som tåler ca. 30 år uten store vedlikeholdskostna-der. slik bidrar sos-husbyggerne til å skape trygge hjem for foreldreløse barn i generasjoner. sos-husbyggere får en synlig plakett på huset med navn eller logo, og de får rapporter underveis i byg-geprosessen. Når barna er flyttet inn, kan sos-husbyggerne bli faddere for barna.

for mer informasjon, kontakt nina edholm på telefon 23 35 39 57 e-post bedrift@sos-barnebyer.no

sOs-husbygger

barn hjelper barn

elever i stathelle gjør en stor innsats for barn i Peru.

Det syDet av liv På stathelle barneskole Da årets aksjonsDag gikk av stabelen.

foto

: le

ne

mo

en

vik

bli sOlsikkebarnehage

– gi barn meDvirkning i et globalt PersPektiv

En Solsikkebarnehage er en barnehage som støtter SOS-barnebyers arbeid, enten som fadder eller ved å ha en innsamlingsaksjon.

Solsikken er SOS-barnebyers symbol på barn som hjelper andre barn. Solsikken trenger omsorg og pleie for å vokse, noe også barn har behov for.

gratis materiell Som Solsikkebarnehage får barnehagen gratis materiell som er utviklet for å konkretisere SOS-barnebyers arbeid for barnehagebarn. Materiellet består av blant annet film, CD, spill og idehefter.

Har du barn i aktuell alder, kan du kontakte din barnehage for å undersøke muligheten for å bli en Solsikkebarnehage. Les mer på sos-barne-byer.no/barnehage.

ta gjerne kontakt med barnehageansvarliglene moen vik, tlf. 23 35 39 48 eller e-post lene.moen.vik@sos-barnebyer.no, for mer informa-sjon.

Stathelle barneskole i Telemark har ar-rangert innsamling for SOS-barnebyer for fjerde gang. Sist var i 2009, da skolen fikk inn 65 000 kroner gjennom ulike aktiviteter. Denne gangen ble resultatet 80 000 kroner. Skolen støtter byggingen av Telemarkhuset, et familiehus i SOS-barnebyen i Juliaca i Peru. Barnebyen skal ha offisiell åpning i år.

Aksjonsdagen var forberedt i god tid. I forkant av aksjonen solgte elevene på 7.

trinn pins, og de gikk også med bøsser på dørene i nabolaget. Elevene laget for-mingsprodukter for salg, og foreldrene bakte kaker til kafeen. Og aktiviteter var det nok av: loppemarked med brukte le-ker, erteposekasting, lykkehjul, diskotek, lotteri og kafé. Oppmøtet var stort, og både handelsstanden, foreldre og lærere bidro med gevinster. Sammen gjorde de dagen til en stor suksess for alle som var så heldige å være til stede.

samlet inn 80 000 kroner til peru

foto

: be

rit

ba

kk

an

efo

to: b

er

it b

ak

ka

ne

21

fornøyde bursdagsgutter: filip bjøntegaard, teodor Paulsen lund, henrik sakariassen og Christoffer blomquist.

7. februar feiret Filip, Teodor, Christoffer og Henrik 10-årsdagen sin på Vassbonn fri-tidsklubb på Kolbotn utenfor Oslo. De fire guttene hadde invitert 52 jevnaldrene til burs-dagsfeiringen, og i invitasjonen ba de om å få penger til SOS-barnebyer i stedet for gaver til seg selv.

har så mye lekerFilip synes det er greit å gi bort gavene på 10-årsdagen. – Jeg har så mye leker og ting at jeg nesten ikke har plass til mer på rommet mitt engang. Dessuten får jeg jo gaver likevel, fra familien og sånn.

– Når man spør en 10-åring hva han ønsker seg til bursdagen sin, og svaret er ”vet ikke”, så tenkte vi at det kan være greit at noen andre får disse gavene, sier moren til Chris-toffer, Tina Blomquist.

Christian Lund, faren til Teodor, forteller at dette er en idé med to sider. Han jobber på fritidsklubben på Vassbonn og sier at det er

mange som slår sammen bursdagene sine og feirer sammen.

Ofte dyre gaverDet forventes ofte at man har med en gave på mellom 80 og 100 kr. For noen familier kan det bli for dyrt hvis barna skal ha med seg gaver for totalt 300–400 kroner når de skal i et bursdagsselskap til fire gutter.

– Derfor kan man her velge selv hva man vil gi, en vanlig gave eller en pengegave til SOS-barnebyer ut fra eget ønske og hva fa-milieøkonomien tillater. På denne måten blir dette noe positivt både for barna her og for barna der ute som trenger pengene mer enn oss, sier Lund.

Det var høy stemning på festen med dansekonkurranse, boller og kake. Og de fire jubilantene var fornøyd med både festen og gavene. Resultatet av bursdagsfeiringen ble 9500 kroner til SOS-barnebyer.

bursDagsgutter meD varme hjerterDa filiP, teoDor, Christoffer og henrik fylte 10 år, ønsket De Penger til sos-barnebyer i steDet for gaver til seg selv

tekst og foto: maria høivik rugaas

TIDLIGPERIODE I

LIVET

MATT

SEI EREN ....?

RØRTE

BARNE-AKTIVI-

TET

MOR, FAROG BARN

VAKKERBLOMST

LAND MEDSOS-

BARNE-BYER

BARBIESKJÆR-ESTE

HYLER

ORKE

HALV-PARTENAV TO

IKKE JEG

LEDELSE

GUTTE-NAVN

NORSKGUTTE-NAVN

IKKEAV

OPP-DRETT

LARVER GREIE

BTIDLIG

PERIODE ILIVET

MATTF

SEI EREN ....?

RØRTE

BARNE-AKTIVI-

TET L

F A M I L I EMOR, FAROG BARN

VAKKERBLOMST

R O S ELAND MED

SOS-BARNE-BYER

K

E NBARBIESKJÆR-ESTE

HYLERK E N ORKE

HALV-PARTENAV TO

IKKE JEGD U

LEDELSE

GUTTE-NAVN

T E TNORSKGUTTE-NAVN O L A IKKE

AV P Å

Å M E R OPP-DRETT A L

LARVER GREIE R E A L E

Løsningen finner du på våre nettsider sos-barnebyer.no (gå inn på ”For faddere”).

sOs-kryssord

abba-låt i ny drakt på tOnsenhagen skOle

en ettermiDDag i februar var Det mer livlig enn vanlig På tonsenhagen skole i oslo.

salgsboder, forestillinger og ulike akti-viteter skulle nemlig sørge for penger til sos-barnebyen i livingstone, Zambia, og foreldre og elever myldret i gangene.

Det var fullt trøkk på abba-forestil-ling på 7. trinn, hvor låten sos selvsagt ble fremført, med en litt tilpasset tekst til dagens innsamlingsformål. applausen stod i taket og både elever og lærere var slitne, men fornøyde etter et vellykket arrangement.

og resultatet? 88 000 kroner til sos-barnebyer! tusen takk til alle for strå-lende innsats!

22 rettigheter

SOS-barnebyers hovedfokus er å gi kvalitativ god omsorg og støtte til familier i våre programmer. Men vi har også ansvar for å tale alle barns sak, og gjennom rettighets-arbeidet kan vi bidra til at mange flere barn, familier og lokalsamfunn får det bedre.

Vår visjon er at alle barn skal høre til i en fami-lie. Hvis vi skal se varige endringer og resultater av arbeidet vårt, må vi jobbe på flere nivåer og arenaer. Det er sammensatte årsaker til at barn og familier ikke får oppfylt sine grunnleggende rettigheter. Som en sivil samfunnsorganisasjon må SOS-barnebyer bidra til å tilrettelegge for sosioøkonomiske endringer i lokalsam-funnene og ikke bare være en leverandør av essensielle tjenester. Derfor er det viktig at vi også driver opplys-

ningsarbeid, deltar i prosesser og prøver å påvirke ut-viklingen av rettigheter som gjelder for vår målgruppe.

SOS-barnebyer har 60 års erfaring i å jobbe med for-eldreløse og sårbare barn. Gjennom solid lokal forank-ring og bred kunnskap har vi gode forutsetninger for å videreutvikle og drive rettighetsarbeid både internasjonalt og nasjonalt. I mange av våre SOS-programmer drives det allerede mye godt rettighetsarbeid, blant annet ved å sikre at barna har ID-kort og får juridisk hjelp og utdanning.

påvirker myndigheterSOS-barnebyer jobber mot styresmakter for å fremme barns politiske, økonomiske og sosiale rettigheter. De aller fleste land har ratifisert Barnekonvensjonen, noe

barns rettighetersos-barnebyer øker sitt fokus På rettighetsarbeiDsom en sivil samfunnsorganisasjon må sos-barnebyer bidra til å tilrettelegge for sosioøkonomiske endringer i lokalsamfunnene og ikke bare være en leverandør av essensielle tjenester.

tekst: marte Wenaas

sos-barnebyers rettighetsarbeiD

• Innen 2016 skal 60 prosent av landene

SOS-barnebyer er aktive i, ha startet opp

rettighetsarbeid.

• Aktiviteter kan være: opplysnings- og

kampanjearbeid, opplæring og utdanning, doku-

mentasjon og forskning, utvikling av kvalitetsstan-

darder, mediearbeid og lobbyvirksomhet.

• Mål for rettighets- prosjektene kan være å endre en lov relatert til

alternativ omsorg, utøve press på å øke nasjonal-budsjettet for familier og opplysningsarbeid for å

endre skadelige praksiser som fysisk avstraffelse.

talte mot volD i benin

I 2007 ble SOS- barnebyer den første

organisasjonen for barn i Benin som åpent talte

mot fysisk avstraffelse og misbruk av barn.

SOS-ansatte involverte seg aktivt både i radio og

lokalsamfunnet. Kampanjen, som varte i 18 måneder, nådde ut til hundretusener av men-

nesker og ble et viktig bidrag for bevisstgjøringen

av barns rettigheter. SOS-barnebyer fikk

kritikk fra flere hold for sin involvering i kampanjen. En undersøkelse gjort i

etterkant viste imidlertid at 90 prosent av de spurte

mente at SOS-barnebyers kampanje førte til en

holdningsendring i forhold til fysisk avstraffelse.

foto

: miC

ha

ela

mo

rs

in

23rettigheter

som gjør den til et viktig instrument i arbei-det for å påvirke myndigheter til å overholde løftene de har forpliktet seg til.

Å gjøre myndigheter i stand til å ta vare på sine egne barn er et viktig mål. Blant annet ønsker vi å bidra til en restrukturering av of-fentlig omsorg som i altfor stor grad er basert på store barneinstitusjoner, og å utvikle omsorgsalternativer ved å styrke familier og lokalsamfunn til å ta ansvar for sine foreldre-løse og sårbare barn. Andre viktige rettig-heter som SOS-barnebyer kjemper for, er gratis tilgang til utdanning for alle og gratis helsetjenester for alle barn under fem år.

fns retningslinjer fOr barn I tillegg støtter SOS-barnebyer arbeidet med utviklingen av kvalitetsstandarder for barn i alternativ omsorg og er involvert i en rekke nettverk, kampanjer og lobbyarbeid som kjemper for barns rettigheter.

Et viktig eksempel er utarbeidelsen av FNs nye retningslinjer for barn uten om-sorg. SOS-barnebyer internasjonalt ledet et samarbeid med flere humanitære organi-sasjoner, eksperter på barns rettigheter og FN-land. Et forslag til nye retningslinjer

ble lagt frem og ønsket velkommen av FNs Generalforsamling i 2009. Disse skal sikre at barn som trenger alternativ omsorg eller står i fare for å miste omsorgen, får en god oppvekst og at hensynet til barnets beste blir ivaretatt.

styrker familier Og lOkalsamfunnI lokalsamfunnene jobber SOS-barnebyer med å styrke familier og lokalsamfunn slik at barnas behov og rettigheter ivaretas. Etable-ring av forum og komiteer for å trygge barns interesser, inntektsskapende arbeid, matvare-sikkerhet og utdanning er noen tiltak. Det å opplyse om rettigheter og si fra når disse blir brutt og hvordan de skal bli oppfylt, er også viktig rettighetsarbeid.

«Det gir en god følelse å vite at man er til for noe, at det kommer noen etter meg som vil få glede av det som var mitt når jeg er borte.»

elsa krussand(har testamentert arven sin til SOS-barnebyer)

gjennom en testamentarisk gave kan du gi mange barn et bedre liv og en trygg framtid.

ønsker du en uforpliktende samtale om arv og testamente?

ta kontakt med turid Weisser: • Telefon 23 35 39 49 / 48 00 51 67 • E-post turid.weisser@sos-barnebyer.no

testamentarisk gave – Din gave

til fremtiDen

rettighetsarbeidet i sos-barnebyer har som mål å påvirke og forbedre de overordnede rammevilkårene for vår målgruppe: barn som har mistet eller står i fare for å miste omsorgen fra sin familie. vellykket rettighetsarbeid fører til varige sosiale, økonomiske og kulturelle endrin-ger i den politikk og praksis som nettopp undergraver disse barnas rettigheter.

barnekonvensjonen slår fast at alle barn bør vokse opp i en familie. sos-barnebyer jobber aktivt for å nå dette målet og bedre barns rettigheter.

foto

: ma

rte

We

na

as

foto

: jo

ris

lu

gti

gh

eiD

årsraPPort 2010

fOrtsatt sterk vekst

Store naturkatastrofer preget 2010. Mange barn opplevde å miste sine hjem og mange ble foreldreløse. SOS-barnebyer igangsatte et omfattende nødhjelpsar-beid etter jordskjelvet i Haiti i januar, og nær 25 000 barn fikk hjelp.

Tre nye SOS-barnebyer ble åpnet i 2010, i Bataan, Filippinene, Siteki, Swaziland og Huambo, Angola. Sistnevnte finansiert av Fagforbundets medlemmer. Totalt har SOS-barnebyer Norge finansieringsansvar for 174 SOS-program i 42 land.

Returadresse:

sos-barnebyerPb 733 sentrum

0105 oslo

B-Postabonnement

les hele årsrapporten på sos-barnebyer.no

174

11,4%

483milliOner krOner i inntekter i 2010

Program i

sos-barnebyer norge

42 lanD

av norske husholDninger støtter sos-barnebyer.

jordskjelvet i haiti i 2010 gjorde titusener av barn foreldreløse. i sos-barnebyer har mange fått omsorg og framtidshåp.

foto

: C. m

ar

tin

ell

i

hvor kommer Pengene fra hva brukes Pengene til

Annen formålskapital 3%

Administrasjon 2%

Inntekts-fremmende tiltak 16%

Programarbeid: 79%

Andre innteker 41%

Tilskudd (offentlig støtte) 3%

Fadderbidrag: 56%

sos-barnebyer hadde også i 2010 en markant økning i inntekter. resultatet ble 483 millioner kroner, en oppgang på sju prosent fra året før. takket være fantastisk støtte fra faddere og enkeltgivere, organisasjoner, næringsliv, skoler og frivillige kan sos-barnebyer norge hjelpe stadig flere barn.