1

PLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE

Nordvik skole

2

Innholdsfortegnelse: Side: 2. Innholdsfortegnelse. 3. Skolens visjon. Hvorfor legge vekt på sosial kompetanse? 4. Sosial kompetanse deles i 5 områder. Skolens elevsyn. 5. Skolens forventninger til foreldre/foresatte. 6. Skolens forventninger til elevene. Sosiale læringsmål. Foreldrenes forventninger til skolen. 7. Bergen kommune sine ordensregler. Regler knyttet til orden og atferd. 8. Tiltak ved regelbrudd. Skolens egne ordensregler. Konsekvenser ved brudd på ordensregler. 9.10 Samarbeid mellom skole og hjem 11. Retningslinjer for håndtering av uenighet og konflikter mellom hjem og skole. 12. Tiltak for elever som har samhandlingsvansker. Retningslinjer hvis et barn forsvinner. 13. Årshjul for trivselstiltak. Verktøy for å gi elevene god kompetanse. 14-16. Kompetanseplan for sosiale mål 1.og 2. trinn.. 16-17. Kompetanseplan for sosiale mål 3. og 4. trinn 17-18. Kompetanseplan for sosiale mål 5.6. og 7. trinn 19. Arbeid mot mobbing ZERO. 20. Avdekking av mobbing. 21. Problemløsing av mobbing. 22-23 Forebygging 24-25 Kontinuitet

3

Skolens visjon: Læring for hele livet. Godt fellesskap - god læring. Nordvik skole skal være en god arena for alle, derfor ønsker vi å skape en felles kultur der den enkelte sees som en ressurs. Vi ønsker å tilpasse læringen og utvikle strategier som passer den enkelte. Vi ønsker å skape trygge omgivelser, der den enkelte opplever egenverd gjennom læring, anerkjennelse og respekt. Vi ønsker å utvikle et fellesskap der alle får utvikle sosial og faglig kompetanse til det beste for seg selv, sitt liv og fellesskapet. I den generelle delen av i LK-06 understrekes det at skolen ikke bare har faglige mål, men også mål om sosial og personlig utvikling (sosial kompetanse). Med sosial kompetanse menes individets evne til å samspille med andre i ulike situasjoner. Begrepet beskriver hvordan barn og unge forholder seg til omgivelsenes forventninger og hvordan de dekker sine sosiale behov, og det fremstår som en ressurs for å mestre stress og problemer. Sosialt kompetente barn er en viktig faktor for å motvirke utvikling av problematferd som kriminalitet, vold, diskriminering og mobbing. Når elever ikke mestrer sosial samhandling med andre elever eller de voksne på skolen hemmes læring. De har større risiko for å utvikle problematferd, prestere lavere faglig, utvikle lav selvhevdelse, lav mestringsopplevelse og få svake relasjoner til lærere og medelever. Sosial kompetanse kan ikke bare læres gjennom programmer, eller som eget fag i skolen, men må inngå som en selvfølgelig komponent i alle sammenhenger der barn og unge er sosialt til stede. Skolen må, i samarbeid med foresatte, hjelpe barn og unge å utvikle ferdigheter som de trenger for å handle kompetent i en sosial sammenheng innenfor områder som empati, samarbeid, selvhevdelse, selvkontroll og ansvarlighet.

4

Vi deler sosial kompetanse inn i fem områder der hvert område har sine kompetansemål. Empati er å kunne leve seg inn i andre sin situasjon, se en situasjon fra en annens ståsted og kunne vise respekt og omsorg for andre sine synspunkt og følelser. Empati må ligge til grunn for å etablere nære relasjoner. Samarbeidsferdigheter er å kunne samarbeide med andre, - med ulike elever og i grupper av ulik størrelse. Det er å kunne respektere andres synspunkter, hjelpe andre og dele med andre. Det er også å kunne følge regler og beskjeder, og å vente på tur. Selvhevdelse vil si å være så trygg i seg selv at en tør å uttrykke egne meninger. Det er å kunne be om informasjon, det å kunne presentere seg og å reagere på andres handlemåte. Selvkontroll regulerer forholdet mellom atferd og følelser og handler om evnen til å tilpasse seg fellesskapet, å kunne vente på tur, inngå kompromisser og reagere egnet på erting uten å bli sint og ta igjen. Ansvarlighet er å kunne kommunisere med andre og vise respekt for egne og andres eiendeler samt å kunne utføre oppgaver på en aldersadekvat måte. En forutsetning for ansvarlighet er tillit. Elevsyn: På Nordvik skole er elevene: Vi vil at elevene: - i sentrum - opplever trygghet og glede - forskjellige - tar egne valg - likeverdige - er aktive og undrer seg - interesserte i å lære - opplever mestring - har høyt læringsutbytte - ser nytten av å samarbeide - stiller opp for hverandre - tilhører et fellesskap

5

Slik jobber vi for å fremme et godt klasse – og SFO/skolemiljø:

Mål og ferdigheter det skal jobbes med:

Når Mål Ferdigheter vi skal trene på hver uke

September Oktober

Empati (Leve seg inn i andres situasjon)

Er grei mot andre. Tar andre med i lek. Kan be om unnskyldning. Kan forstå at alle er forskjellige.

November Desember

Samarbeid (Arbeide sammen med andre for å fullføre en oppgave eller et spill)

Kan samarbeide i gruppe. Kan følge regler i leker og spill. Kan foreslå hvordan et problem kan bli løst. Kan be om hjelp når det er nødvendig

Januar Februar

Selvhevdelse (Tørre å uttrykke egne meninger)

Kan fortelle om noe i samling. Kan si fra hvis en selv eller andre blir ertet. Kan gi utrykk for egne meninger.

Mars April

Selvkontroll (Evnen til å tilpasse seg fellesskapet, vente på tur og inngå kompromisser)

Kan lytte til andre uten å avbryte. Kan vise respekt for andre. Kan akseptere andres valg. Kan følge klassens og skolens regler.

Mai Juni

Ansvarlighet (Kunne kommunisere med andre og vise respekt for egne og andres eiendeler)

Kan ta imot, huske og å følge beskjeder. Kan snakke til andre på en positiv måte. Kan behandle egne og skolens eiendeler på en fin måte.

Introduksjon av nye mål og ferdigheter har kontaktlærer ansvar for i klassene. Alle har ansvar for å ta i bruk disse i skolehverdagen. Administrasjonen har et spesielt ansvar for å introdusere nye egenskaper og ferdigheter for skolen som helhet. Dette foregår på Zero- samlingene.

6

Skolens forventninger til foreldre/foresatte: 1. Skolen forventer at elevene møter presis, er uthvilte, har spist frokost, har med nødvendig skoleutstyr og har kledd seg etter været. 2. at når elevene er syke blir det gitt beskjed til skolen, og at det skrives melding i meldingsboken. 3. at foreldrene tar medansvar for orden i sekken og tar vare på skolens materiell. 4. at foreldrene er villige til å samarbeide på en positiv og konstruktiv måte 5. at foreldrene møter på foreldremøter og til utviklingssamtaler. 6. at foreldre ikke snakker negativt om skolen og lærerne når barn hører på, og at dere tar kontakt med skolen hvis det er noe dere er misfornøyd med. At dere heller ikke snakker negativt om andre elever og deres foreldre i påhør av barna. 7. at informasjon fra skolen leses, etterspurte underskrifter og tilbakemeldinger returneres innen tidsfrist, og at dere leser skolens reglement. 8. at foreldre aktivt motarbeider mobbing og rasisme. 9. at dere følger de Bergen kommune sine nye retningslinjer for permisjon Søknadsskjema om permisjon ligger på hjemmesiden til Nordvik skole. Skolens forventninger til eleven. Sosiale læringsmål. 1. at du er kjent med og følger skolens og klassens ordensregler. 2. at du er med på å skape et godt læringsmiljø for alle. 3. at du behandler alle med respekt. 4. at du er aktiv i læringsarbeidet 5. at du tar konsekvenser av dine handlinger og står for det du gjør.

7

Foreldrenes forventninger til skolen. Foreldres forventninger til Nordvik skole

Kontaktlærer legger til rette for en åpen dialog mellom skole og hjem

At elevene får konstruktive tilbakemeldinger på arbeid de gjør både på skolen

og hjemme

Omgangen mellom lærer og elev skal være preget av gjensidig respekt

At hver enkelt elev blir ”sett” og snakket med daglig

At lærerne er godt forberedt og møter presist til timene

Elevene skal oppleve sosial og faglig mestring, samt utfordringer tilpasset

evner

At læreplaner blir fulgt og at det kontinuerlig jobbes mot negativ adferd og

mobbing

At SFO skal tilby varierte aktiviteter og at det utarbeides planer for aktiviteter

som gjøres kjent for foreldrene

At personalet ved skolen og SFO er tydelige og synlige i friminutter og

uteaktiviteter

Ved planlagt fravær skal det settes inn kvalifisert pedagogisk personale som

vikarer, ved omrokkeringer av personalet må foreldre informeres

Klassemiljø. Felles oppstart: Gå rolig inn i klassen, stå ved pulten og hilse. Alle lærere skal gi en skriftlig en oversikt over dagen. Prinsipper for god klasseledelse. Starte med hva elevene skal lære i timen. Informere om hva de skal gjøre, og hva som forventes av dem. Gi gode beskjeder. Være opptatt av å se den enkelte. Oppsummere på slutten av timen og dagen. Hva har elevene lært? Systematisk anerkjennelse. Vi ønsker at alle elever jevnlig skal oppleve å bli sett/anerkjent av de voksne på skole og SFO. På personalmøtene i SFO skal ansatte ha oppfølging av elevene som tema. En gang hver måned skal kontaktlærere på 1,2, og 3,4. trinn ha møte med SFO-leder for å etterstrebe at elevene blir godt ivaretatt.

SFO-leder og kontaktlærer for 1. trinn lager møteplan. Det er viktig at alle er aktive i å følge opp den sosiale planen.

8

Bergen kommune har vedtatt følgende ordensregler ved alle kommunale grunnskoler.

Regler knyttet til orden 1. Møt presis til skoletimene og til andre avtaler. 2. Ha med deg alt utstyr som er nødvendig for opplæringen. 3. Gjør ferdig skolearbeidet innen de fastsatte tidsfrister. 4. Ta godt vare på skolebøker, annet undervisningsmateriell og

alle eiendeler som tilhører skolen. 5. Fusk på prøver eller annet innleveringsarbeid er ikke tillatt. 6. Dersom ikke annet er bestemt ved skolen, skal du være på

skoleområdet hele skoledagen - også i pausene og i friminuttene. I særskilte tilfeller kan du bli pålagt å holde deg på bestemte deler av skoleområdet. 7. Hold det ryddig rundt deg, og bidra til at hele skoleområdet

holdes rent og ryddig. 8. Har du behov for å være borte fra skolen, skal du så sant det er

mulig, søke rektor om permisjon i god tid på forhånd. I alle andre tilfeller skal du så snart det er praktisk mulig, gi melding til kontaktlæreren din om årsaken til fraværet. 9. Personlige verdigjenstander er ikke dekket av kommunens elevforsikring, og bør derfor ikke tas med på skolen. Regler knyttet til atferd. 10. Vis folkeskikk, og opptre med høflighet og respekt overfor alle andre ved skolen - for eksempel når det gjelder språkbruk, og måten du tiltaler eller omtaler andre personer. 11. Elever og tilsatte skal hilse på hverandre når første skoletime

begynner, og for øvrig når det er naturlig. 12. Hold nødvendig arbeidsro i skoletimene. 13. Bruk av skolens datamaskiner og bruk av Internett skal foregå i

samsvar med Bergen kommunes regler for nettvett. 14. Den enkelte skole kan sette grenser for lek som kan medføre fare, eller lek som kan medføre ubehag, slik som snøballkasting. 15. Utstyr eller gjenstander som kan forstyrre undervisningen eller være

til skade eller ubehag for andre, skal ikke tas med på skolen. 16. Hærverk, vold, mobbing, rasistiske utsagn eller handlinger og all form

for sjikane, krenkelse eller trakassering er forbudt. 17. Besittelse og/eller bruk av tobakk, snus osv er forbudt. 18. Besittelse og/eller bruk av alkohol eller andre rusmidler er forbudt. 19. Besittelse og/eller bruk av farlige gjenstander - for eksempel kniv og

slagvåpen - er forbudt.

9

Tiltak ved regelbrudd: 1. Skriftlig advarsel. 2. Pålegg om tilstedeværelse før eller etter skoletid for samtale med kontaktlærer, rektor eller den rektor gir myndighet, eller for utføring av pålagte oppgaver. 3. Pålegg om å rette opp den skaden eleven selv har påført skolens eiendom og/eller eiendeler - for eksempel rydde søppel, vaske gulv eller fjerne tagging. 4. Restriksjoner i bruken av skolens datamaskiner, jf. kommunens regler for nettvett. 5. Avgrenset bevegelsesfrihet i friminutt - for eksempel påbud om å være i nærheten av en navngitt ansatt, eller om å holde seg på et avgrenset område inne eller ute. 6. Pause eller friminutt på andre tidspunkt enn andre elever. 7. Bortvisning fra undervisningen for enkelttimer eller resten av dagen - jf. Opplæringsloven § 2-10 8. Midlertidig eller permanent overføring til annen klasse eller basisgruppe. 9. Overføring til annen skole når hensynet til de andre elevene tilsier det, og andre tiltak allerede er prøvd - jf. Opplæringsloven § 8-1,3. ledd. Skal bare benyttes i særlige tilfeller. 10. Midlertidig beslagleggelse av mobiltelefonen for resten av skoledagen dersom skolens ordensregler for bruk av mobiltelefon ikke følges. 11. Mobiltelefon som uten samtykke brukes til å fotografere og/eller gjøre lydopptak av andre elever, skal beslaglegges og overleveres til politiet. Elevens foreldre skal i slike tilfeller alltid varsles av skolen uavhengig av om også politiet tar kontakt med dem. 12. Rusmidler og farlige gjenstander skal beslaglegges og overleveres til politiet. Elevens foreldre skal i slike tilfeller alltid varsles av skolen uavhengig av om også politiet tar kontakt med dem. 16. Grove brudd på straffeloven - for eksempel grov vold, gove trusler, ildspåsettelse, bruk av eksplosiver, grovt hærverk eller grovt tyveri - skal normalt meldes til politiet. Elevens foreldre skal i slike tilfeller alltid varsles av skolen uavhengig av om også politiet tar kontakt med dem. Bruk av fysisk makt for å stanse vold. Ansatte har plikt til å prøve og stanse vold, slåsskamp, hærverk osv. Så sant det er forsvarlig, skal den ansatte gripe inn umiddelbart, og om nødvendig med mild fysisk makt. Den fysiske makten må ikke ha karakter av straff mot enkeltelever.

Hver klasse lager egne klasseregler i tillegg.

10

Skolens egne ordensregler:

1. Det er lov å ha med mobil avslått i sekken. Vi har ikke lov å bruke den før skole/SFO-dagen er over, og vi er utenfor skolens område.

2. Det er ikke lov å kaste snøball. Det er imidlertid lov til å kaste på oppsatt blink.

Konsekvenser ved brudd på skolens egne ordensregler: 1. Advarsel første gang. Ved gjentagelse blir telefonen inndratt og levert ut

ved skoledagens slutt. 2. Melding hjem om snøballkasting.

Samarbeid mellom skole og hjem

For at alle elever skal lære god sosial kompetanse kreves det et nært og godt samarbeid med hjemmene. Det må være basert på åpen og god kommunikasjon og aktiv foreldremedvirkning. Foreldremøter Vi skal ha to foreldremøter pr skoleår. Ett om høsten og ett i vårhalvåret. Møtene skal arrangeres i samarbeid med klassekontaktene. Samme dag som det er foreldremøte om høsten er det felles møte for samlet foreldregruppe ledet av rektor. Klassekontakter Alle klasser velger foreldrekontakter. Rektor og kontaktlærerne samler kontaktene til møte om høsten og informerer om oppgavene. I dette møtet blir det diskutert hvordan foreldrene kan involveres i skolens arbeid. Alle foreldrekontaktene får utdelt en mappe med nødvendig informasjon. Foreldrekontakten har i samarbeid med kontaktlærer et spesielt ansvar for utviklingen av læringsmiljøet, slik at elever, lærer og foreldre kjenner hverandre og er trygge på hverandre. Utviklingssamtaler Samtalen skal være en dialog mellom hjem og skole. Det skal være to utviklingssamtaler pr. år. En om høsten og en om våren. Samtalene skal inneholde: Hvor står elevene i forhold til kompetansemålene? Hvordan har utviklingen vært i forhold til tidligere mål, og nye mål og strekke seg mot. Sosiale mål må være konkrete og enkle å gjennomføre. Ukeplan/lekseplan Alle planene skal inneholde sosiale mål.

11

FAU FAU består av klassekontaktene. Det kan velges flere foreldrerepresentanter hvis det er behov. FAU har møte en gang pr. måned. De arbeider også med det sosiale miljøet for at elevene skal øke sin sosiale kompetanse. I tillegg arbeider FAU med det fysiske skolemiljøet. FAU arrangerer bl.a. skoledans, serverer grøt til julefesten og arrangerer grilling ved sommeravslutningen. Samarbeidsutvalget SAU har møter minimum en gang pr halvår, og består av leder og nestleder i FAU, to representanter fra elevrådet, tre representanter fra de ansatte, en politiker og rektor. De samme personene som er i samarbeidsutvalget sitter også i Skolemiljøutvalget. Utvalget er forsterket med en foreldrerepresentant og har møte i forkant av SAU. Elevmedvirkning Elevråd Elevrådet skal arbeide for å fremme fellesinteressene til elevene og arbeide for å skape et godt lærings- og skolemiljø. Det skal være faste møtetider. Elevsamtaler Elevene skal ha minimum en elevsamtale pr. halvår. Elevsamtalene skal være i forkant av utviklingssamtalene. Det er fortrinnsvis kontaktlærer som skal ha samtalene. Elevsamtalene skal innholde vurdering faglige mål. Sosiale ferdigheter og mobbing skal også være en del av samtalen.

Fadderordning. Elevene på 6. trinn er faddere for de nye elevene på 1. trinn. De store skal være med å skape et trygt skolemiljø for de yngste. Elevene på 6. trinn skal være gode rollemodeller for de små, og de har et spesielt ansvar for å se til at 1. trinns elever har det bra i friminuttene. Fadderne skal ha en felles dag, der de tegner og maler de nye elevene i full størrelse.

Miljøvakter. To elever fra 6. og 7. trinn er miljøvakter i friminuttene. De går med gule vester og ser til at alle er med i aktivitet. Miljøvaktene lager også opplegg for elevene som får være i salen.

12

Tiltak for elever som har samhandlingsvansker: Tiltakene må tilpasses alder og alvorlighetsgrad, og det må være jevnlig kontakt mellom skole og hjem. - Samtale med eleven. Fokus på endring av atferd. - Samtale med eleven, de foresatte og kontaktlærer. - Samtale med elev, kontaktlærer og rektor. - Vurdere behov for kartlegging av eleven. - Vurdere behov for assistanse fra PPT, BUP. - Vurdere behov for informasjon til hele personalet. - Vurdere ekstra tilsyn. - Lage tiltaksplan.

Årshjul for trivselstiltak

August Zero-samling

September Fjelltur, Zero-samling

Oktober Zero- samling FN-samling -kakelotteri

November Zero-samling, Spillkveld 1.-4. trinn (ansvar klassekontakter)

Desember Adventsamlinger, juleverksted, julefest

Januar Zero-samling

Februar Zero-samling

Mars Skidag, Zero-samling

April Zero-samling

Mai Fjelltur, Talentiade

Juni Sommerfest, idrettsdag, førskoledager

Verktøy i arbeidet med å gi elevene god sosial kompetanse er: - Anerkjennelse fra de voksne - Sosiale samtaler - Tydelige forventninger - Tydelige grenser/rammer - Tydelige konsekvenser - Gruppearbeid/prosjektarbeid - Rollespill - Hemmelig venn - Fadderordning - Zero- samlinger

13

Kompetanseplan for sosiale mål

Trinn Mål - utvikle evnen til:

Ferdighet

1.trinn 2.trinn

Empati Er grei mot andre. Inkluderer andre. Tar andre med i lek. Snakker ikke stygt til, eller ler av andre. Kan be om unnskyldning. Kan oppdage hvis andre er lei seg, sint, glad eller redd. Prøver å trøste når noen er lei seg. Sier fra til en voksen hvis noen blir ertet. Kan gi og ta i mot et komplement. Kan si "takk" og "vær så god". Kan be om noe på en høflig måte. Kan hilse og si takk for i dag. Kan vente på tur. Prøver å gjøre andre glad. Kan le og gi applaus når andre opptrer. Er hjelpsom mot voksne og barn. Kan forstå at alle er forskjellige, og respektere andre for den de er. Godtar at mennesker reagerer forskjellig.

Samarbeid Kan lytte. Kan hjelpe andre. Kan ta hensyn til andre. Kan foreslå hvordan man kan løse et problem. Kan rose og oppmuntre andre.

Positiv selvhevdelse

Kan si fra hvis en selv blir plaget eller ikke har det bra. Kan fortelle om en er sint, lei seg eller glad. Kan forklare for en voksen når en er uenig eller er uvenner med noen. Kan følge regler i leker og spill. Kan dele på å bestemme i lek. Kan klare å løse noen konflikter uten hjelp fra en voksen. Kan finne på lek. Kan fortelle om noe i samling. Kan delta i opptreden sammen med gruppen. Klarer å komme inn i lek med andre uten hjelp. Kan leke med mange forskjellige barn. Kan le sammen med andre når noe er morsomt. Kan vise og snakke om at en gleder seg til noe. Kan være fornøyd med eget arbeid og tør å vise det frem i klassen.

14

Selvkontroll Kan innrømme feil og tåle å tape. Kan uttrykke følelser. Takler å bli redd. Takler at noen bestemmer over en. Kan være sint uten å gjøre noe vondt mot andre. Kan følge klassens og skolens regler.

Ansvarlighet Kan ta imot, huske og følge en beskjed som gis til hele gruppen. Kan konsentrere seg om en oppgave. Kan arbeide selvstendig. Kan rekke opp hånden og vente på tur. Kan sitte stille i samlinger og mens en spiser. Kan delta aktivt i felles aktiviteter. Kan gjøre oppgaver for fellesskapet. Kan følge regler i lek og spill, og kan være med på å lage slike regler. Kan holde orden i garderoben og på arbeidsplassen sin. Kan være med å rydde både for seg selv og andre. Kan kaste boss på riktig sted. Behandler egne og skolens ting forsiktig.

Trinn Mål - utvikle evnen til:

Ferdighet

3.trinn 4.trinn

Empati Kunne forsvare en venn Kunne hjelpe en annen elev med noe jeg kan. Ikke bruke stygge ord til andre. Kunne ta i mot korreksjon og endre adferden etter det. Mestre stopp- regelen. Tåle å bli motsagt eller småertet. Vise respekt for det de voksne sier. Holde døren for andr5e. La være å plage og erte andre. Heie og oppmuntre andre på eget initiativ. Være med på å gjøre det lettere for en som er ny i gruppen. Si positive ting til andre. Si unnskyld når det trengs. Kunne tilgi.

Samarbeid Følge regler i leker og spill, kan være med på å lage slike regler. Foreslår hvordan man kan løse et problem.

15

Samarbeider med en annen elev uten hjelp fra en voksen Kunne samarbeide i gruppe med flere elever. Vite hva samarbeid betyr. Kan stå ordentlig i kø.

Selvhevdelse Fortrolig med sine sterke og svake sider. Kunne lytte til en annens forklaring uten å avbryte. Kunne forstå og hvordan stemmebruk og kroppsspråk påvirker andre. Presentere seg i telefonen. Vise seg som en god fadder. Heie og oppmuntre andre på eget initiativ. Kunne fremføre dikt for andre. Kunne lese opp egne tekster.

Selvkontroll Lytte til andre uten å avbryte. Finne seg i motgang i spill og sport. Akseptere andres valg. Godta utfallet av en avstemning og innrette meg etter felles avgjørelser. Be om hjelp når jeg trenger det.

Ansvarlighet Er med og rydder. Kan også rydde for andre. Være forsiktig med mine egne og andre sine ting. Mestre ordensoppgavene som blir gitt i gruppen. Ta selvstendig ansvar for orden i klasserommet og andre steder. Kan ta noe ansvar for eget arbeid på skolen og hjemme. Kunne ta avstand og si i fra når noen erter eller plager. Prøve å være positiv til nye aktiviteter og arbeidsmåter.

Trinn Mål - utvikle evnen til:

Ferdighet

5.trinn 6.trinn 7.trinn

Empati Kunne sette seg inn i andres sinnstilstand eller følelser. Kunne forstå hvorfor andre handler som de gjør, samt deres verdier og holdninger. Kunne forstå at andres motiver for handling kan være annerledes enn dine egne.

Samarbeid Kunne samarbeide med andre på en positiv og læringsnyttig måte. Kunne fordele oppgaver på en gruppe. Kunne be om hjelp når det er nødvendig. Kunne ta medansvar for et prosjekt eller et gruppearbeid fra start til slutt.

Selvhevdelse Kunne gi utrykk for egne meninger og synspunkter i en sosial setting, som klasserommet. Være tydelig på eget ståsted, samtidig som du anerkjenner andre personers synspunkter. La andre slippe til.

16

Kunne presentere egne meninger på en slik måte at det åpner for at andre kan komme med sine meninger. Tåle tilbakemelding på egne synspunkter, selv om forslaget ditt blir avvist.

Selvkontroll Kunne lytte til andre uten å avbryte. Kunne utsette egne behov hvis det ikke passer seg i en skolesituasjon. Vise respekt overfor medelever og voksne på skolen.

Ansvarlighet Delta positivt i undervisningen, gjøre de faglige oppgaver som kreves. Gjøre deg ferdig med det du begynner på uten at noen maser. Forstå at det du gjør kan få konsekvenser for deg selv og andre. Ta ansvar for skoleområdet. Sørg for at du behandler skolens eiendeler på en ordentlig måte. Bry deg om deg selv og andre.

ARBEID MOT MOBBING - ZERO §9a-3 i opplæringsloven sier: Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte elev kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøke saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova.

17

Definisjon på mobbing.

Med mobbing eller plaging, forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og at episodene gjentas over tid. Fysisk plaging, utestenging og erting er de vanligste former for mobbing. (Roland og Sørensen Vaalandi Zero, SAFs program mot mobbing.) Samspill ved mobbing. Vi skal ha nulltoleranse i forhold til mobbing. Det innebærer at en ikke skal tillate at elever plager andre elever. Elevene skal merke at de voksne, både foreldre og lærere griper fatt i det når de ser eller hører at elever er ubehagelige mot medelever. Selv små episoder skal ikke tolereres.

Det er viktig å vise elevene at hjem og skole snakker sammen og at man er enige om hvilke krav og forventninger som stilles til eleven.

Det ligger en omfattende Zero-plan på skolens hjemmeside.

Planen bygger på fire prinsipper.

Avdekking av mobbing

Problemløsning av mobbesaker

Forebygging

Kontinuitet i arbeidet

1. Avdekking av mobbing Mål: Mobbing som foregår i skolen og på skoleveien blir avdekket. Skriftlige og muntlige undersøkelser - Jevnlige tiltak for å avdekke mobbing av og blant elever. - Gjennomføring og oppfølging av årlig undersøkelse. - Elevene skal vite at de til enhver tid kan kontakte lærerne angående mobbing. - Fast tema på alle elevsamtaler. - Resultatene legges frem for personalet, elevene og foreldrene.

18

Vakt- og tilsynsordninger - Det skal alltid være tre voksne med gul vest ute i friminuttene.

- Det skal alltid stå en voksen ved skuret ved fotballbanen. Her kan barna Være trygge på å bli sett og hørt. - Trivselsvakter med gul vest registrerer hendelser i friminuttene.

2. Problemløsning av mobbesaker Mål: Skolen skal ta ansvar og initiativ for å stoppe mobbing.

Skolen må sikre at lærere eller foresatte som tar opp en mobbesak vet at den blir seriøst behandlet etter retningslinjer man er blitt enige om.

Undersøkelser for å sikre faktainformasjon. Første samtale med offer.

Første samtale med plager (ne) Individuelle samtaler. Gruppesamtale: umiddelbart etter de individuelle samtalene. Oppfølgingssamtale med offer Oppfølgingssamtaler med plager(ne)

Oppfølgingssamtaler med foreldre til offer Oppfølgingssamtaler med foreldre til mobber Samarbeid med andre instanser ved mobbing

Arbeid i etterkant av en mobbesak.

19

Forebygging: Satse på forebygging i størst mulig grad, ved hjelp av følgende konkrete målsettinger og tiltak.

Relasjoner

Mål/grunnleggende holdninger

Tiltak skole Tiltak SFO

Lærer - elev Gjensidig respekt Ydmykhet (”gi” litt av seg selv for fellesskapets beste) Tid til å lytte Vise at vi liker dem Ta dem på alvor Ikke avfeie dem (på grunnlag av tidligere ”feider”) Det er de voksne som bestemmer Tydelige voksne Være tydelig på konsekvensene høflighet

Si at ”vi liker dem, men ikke deres handlinger” Forutsigbarhet ved tydelige regler/klare grenser Kontakt på epost/it’slearning Elevsamtaler

Vise at vi liker ungene Den gode samtalen

Lærer – klasse Forutsigbarhet Humør/humor Ærlighet, innlevelseevne Tydelig lederskap, ingen tvil om hvem som bestemmer Være tydelig på konsekvensene Inkludere alle, ikke favorisere noen.

Reise på tur/overnatting Klassemøter Konsekvenser Humør Klasseregler Rollespill Elevråd

Turer Felles regler og konsekvenser med skolen. Humør

Elev - elev Tilhørighet. Elevene skal omgås hverandre med toleranse og respekt. Empati: Kunne sette seg inn i andre sin situasjon. Inkludere. Ikke stenge noen ute. Være opptatt av at alle har det trygt.

Hemmelig venn Klassemøte Plassering i klasserommet Ulike gruppesammensetninger Steg for steg Invitasjon bursdag (utestenging) Fadderordning Si fra til en voksen hvis en blir holdt utenfor eller plaget

Si fra til en voksen hvis noen blir holdt utenfor

Lærer - foresatte

Gjensidig respekt og tillit Være åpen for at foreldre kan ha rett, selv om det er vi som sitter med den

Foreldresamtaler E-post/sms/telefon Ta tak i problemene før de er blitt store.

Foreldresamtaler etter behov E-post/sms/tlf.

20

formelle kompetansen/utdanningen. Ha vilje til samarbeid

Samarbeid hjem - skole

Skape et eierforhold til skolen. Felleskapsfølelse Samhold i bygden

Informasjon Nettsted E-post Gi foreldrene ansvar (arrangementer) Elevens time Kafé Sommeravslutning Juleavslutning Musikal Utforming av utested/dugnad Kulturkveld Foreldremøter FN-dag Kulturkveld

Foreldremøter Informasjon/beskjedbok. Nissefest Julegløgg med foreldre

Skolestart Overgang skole/barnehage

Skolestarten skal være forutsigbar, trygg og gi alle elever en positiv opplevelse.

Førskoledag Informasjonsmateriell Barnehagen inviteres til skolen for samtale. Fadderordning for 1. trinn

Sikring av fellesområder.

Det skal føles trygt for alle på alle fellesareal. Tilrettelegge uteområde slik at det ikke blir opphopninger av barn på ett sted. (Flere muligheter for å velge aktivitet).

Garderober. Det er valgfritt om en skal dusje. Garderoben kan være et forum for mobbing av kroppen. (ingen voksne til stede). Tilrettelegger

KONTINUITET

Mål: Skolens arbeid med å forebygge, avdekke og stoppe mobbing foregår

kontinuerlig. Skolen har som prinsipp at problemer løses på lavest mulig nivå. Både

kontaktlærere og SFO-leder skal vite når saker skal meldes videre, og hvem de skal

henvende seg til hvis saken må løftes.

Ved avdekking av mobbesaker skal rektor utforme enkeltvedtak jmf opplæringsloven.

Enkeltvedtaket skal beskrive tiltakene som settes inn.

21

Hvem har ansvar?

Assistent/lærer melder til kontaktlærer/Sfo-leder som melder videre til rektor etter

behov.

Faste tiltak:

Tidsplan

Hva

Når Ansvar

Fadderordning for 1. trinn

Ved skolestart Kontaktlærerne

Gå gjennom inspeksjonsrutinene

Ved skolestart Rektor

Gå gjennom trivselsreglene med alle elevene

Ved skolestart Kontaktlærerne

Kartlegging av mobbeområder ute og inne

Ved skolestart Rektor

Personalmøte

Kartlegging av elever som trenger spesiell oppfølging

September Rektor

Kontaktlærer

Trivselsundersøkelse Oktober Kontaktlærerne

Rektor

Klasseregler Innen september Kontaktlærerne

Foreldrekonferanser/utviklingssamtaler Oktober Kontaktlærerne

Samarbeidsmøte med barnehagene

Mai Rektor.

Kontaktlærer 1. trinn

Gjennomgang og eventuell revisjon Juni Alle

22

Rød tråd i utvikling av sosial kompetanse Plan for sosial kompetanse- forebyggende arbeid:

Aktivitetsplan Fadderordning Elevrådsarbeid Trivselsundersøkelse

Trivselsvakter Organisering av skoledagen Elevsamtalen Inspeksjonsplan

Sfo som sosial læringsarena:

Lek på barnas premisser Aktiviteter Vennskap Zero med skolen

Trygghet og vennskap

Handlingsplan mot mobbing:

*Forebyggende arbeid:

Zeroplan Trivselsundersøkelse Elevsamtaler Ordensreglement

Foreldresamarbeid Elevrådsamarbeid Fadderordning Inspeksjonsplan