sosialistisk fremtid nr 1 2009

#1 / 2009 - LØSSALG KR. 30,-

sosialistisk

fremtid

FINANSKRISEGLOBALISERING SVINDEL

NEPAL RAKETTSKJOLD FRIGJØRING HISTORIE EIER-

SKAPMOTSIGELSER MARX

PRODUKSJON

DANNELSE ARBEIDERBEVEGELSE GRAMSCI DAGGRY

PYRAMIDESPILLKEYNES ØKOLOGI

ALBA

TJENESTEDIREKTIV PRESSEDEKNING SOSIALISER

2 Sosialistisk fremtid nr. 1 - 2009

Kapitalismen i krise

2008 ble det året da det internasjonale finansmar-kedet kollapset. Det mest brutale kollaps i ver-densøkonomien siden krakket i 1929, kanskje merdyptgående og mer omfattende enn noen andreøkonomiske kriser den kapitalistiske verden noengang har erfart. Selv om Norge seiler i smult far-vann med stort sett fulle oljetanker, vil 2009 bli ettungt år for en rekke arbeidsfolk og bedrifter. Demest pessimistiske spådommene sier at 500bedrifter vil gå konkurs hver måned, og at arbeids-ledigheten vil stige sterkt. 10 000 mistet jobben i2008 på grunn av konkurser. I 2009 sier progno-sene at 25 000 vil gjøre det samme. For den inter-nasjonale arbeiderklassen, som er alltid må betalekriseregningene, er det helt andre tall. Her regnerILO med at arbeidsledigheten vil stige med om lag20 millioner.

Professor i økonomi ved Ny York Universitet,Nouriel Roubini forutså krisen i USAs økonomi. På1990-tallet studerte han tidligere kriser i Mexico,Thailand, Korea, Indonesia, Russland, Brasil ogArgentina. Her så han et mønster i som han kjen-te igjen da USA passerte år 2000. Det var ikke til åta feil av. Og han fikk rett. Men, som de fleste ikke-marxistiske økonomer, ser ikke Roubini krisen somet fundamentalt problem for den kapitalistiske øko-nomien. Dermed ligger ikke løsningen i en over-skridelse av kapitalismen som system. For disseligger løsningen innenfor systemet, der tiltak førstog fremst er rettet mot opprettholdelse av syste-met. Det var det som skjedde på slutten av 2008.De fleste sentralbanker pøste inn store ressurserfor å unngå totalkollaps i økonomien.

Selv om Marx forsto krisen som et økonomiskfenomen innebygd i kapitalismen som system ogalltid uttrykt som et misforhold mellom totaletter-spørselen og totaltilbudet, påpekte han samtidig atdet også var et juridisk aspekt som bare kan løsepolitisk. Så lenge den private eiendomsretten tilproduksjonsmidlene eksisterer, skapes det en mot-sigelse mellom samfunnsmessiggjøringen av pro-duksjon og den private kapitalistiske tilegnelsen avverdiene som skapes av arbeidsfolk. Det er dennemotsigelsen som må overskrides, og her er detførst og fremst et spørsmål om politisk vilje. Det eret spørsmål om åpenhet og utvidelse demokratietsom også må nå inn i de lukkede styrerom. Uten atdet skjer, vil alle tiltak bare være lappverksarbeidpå et råttent system, som i stadig mindre grad kla-rer å forbedre livsbetingelsene for verdens befolk-ning.

Red.

ØØkkoommaatt ttiill mmaasssseennee

110000 kkrroonneerr mmåånneeddeenn??

NNeeppaall oogg mmaaooiisstteennee

RRaakkeettttsskkjjoolldd

AArrbbeeiiddeerrbbeevveeggeellsseenn

MMaarrxx oogg KKeeyynneess

PPyyrraammiiddeessppiilllleett

OOffffeennttlliigg eeiieerrsskkaapp

GGrraammssccii

MMaarrxx--EEnnggeellss--oorrddbbookk

DDaaggggrryy

SSttrreeiiffttoogg

DDeebbaatttt

44

77

1100

1122

1144

1188

2200

2233

2288

3366

3388

4422

4488

Utgis av Bevegelsen for sosialisme,Marxistisk forum og Forlaget Marxist A/S

Redaktør: Marcos Amano

Signerte artikler står for forfatters reg-ning og representerer ikke nødvendigvisutgiverorganisasjonenes synspunkter.

Sosialistisk fremtid, Boks 131, N-5804 [email protected]

Redaksjon: Marcos Amano, Jan Selmer Methi ogAslak Storaker.

Layout:Marcos Amano og Even Underlid

Redaksjonen avsluttet: 26.01.2009

Opplag: 2000 Trykk: Designtrykkeriet

ISSN 1503-6537

sosialistisk

fremtid

Sosialistisk fremtid nr. 1 - 2009 3

Karl Marx gjør comeback

Den økonomiske krisa gjør at stadig flere forfornyet interesse for den marxistiske kapita-lismekritikken. Salget av Marx' hovedverkKapitalen i Tyskland er tredobla fra 2007 til2008. Forlaget var fullstendig utsolgt etter åha solgt 1500 eksemplarer. På tyske univer-siteter deltar nå mer enn 2000 studenter imarxistiske studiesirkler. Også i Japan sel-ges venstreorientert litteratur som aldri før,og Kapitalen skal til og med gis ut i tegnese-rieformat. Det meldes også at det japanskekommunistpartiet gjennomgår en sterkøkning i antall medlemmer og deltakere pååpne møter.

Obama vil ikkje avslutte okkupasjonen avIrak

I valkampen skapte Obama-kampanjen eitinntrykk av at dei ville avslutte okkupasjonenav Irak og "trekke ut alle kampsoldatar innan16 månadar". Men Obama har gjort det klartat det "må" stå igjen ein "rest-styrke", og sjølom han har nekta å talfeste denne styrkenverkar det klart at det er snakk om titusenvisav soldatar. Dei styrkane som faktisk blirtrekte ut frå Irak skal overførast til krigen iAfghanistan.

USAnsk opptrapping mot Pakistan

USA utfører stadige bombeangrep på pakis-tansk territorium, trass i protestar frå pakis-tanske myndigheiter. Amerikanske NationalPublic Radio rapporterte i september atBush-administrasjonen hadde satt i gongden første av tre faser i ein plan for ei har-dare linje mot mål i Pakistan. Barack Obamahar lova ei stor militær opptrapping iAfghanistan og ei hardare linje mot Pakistan.

Tyske agentar pågripne for terror

Tre BND-agentar vart i november fengsla forå ha kasta bomber mot eit EU-kontor i

Pristina, Kosovo. Dei vart idømt 30 dagar ivaretekt , men blei frigjevne innan to veker,etter massivt press frå Tyskland. Både BNDog det tyske militæret har skrive rapportarsom kritiserar det sittande regimet i Kosovofor omfattande involvering i organisert krimi-nalitet. EU er i ferd med å ta over politimyn-digheita i provinsen frå FN-styrte UNMIK.

Krise i bilindustrien

General Motors, verdens største bilprodu-sent, tapte 25 mrd. NOK i tredje kvartal i2008. GM vil kutte ytterligere arbeidsplasserog kostnader, men opplyser at de likevel vilgå tom for penger i løpet av første halvår2009 hvis ingen bedring skjer og de ikke fårstatsstøtte. Ford tapte 18 mrd. NOK i sammeperiode. Volvo Lastvagnars ordreinngangfalt fra 22 000 biler i 3. kvartal i 2007 til 143i 3. kvartal i 2008. LastebilprodusentenScania registrerte et ordrefall på 60 % i tre-dje kvartal av 2008.

Bolivia med ny grunnlov

Den revolusjonære prosessen i Bolivia ven-tes å skyte fart etter at landet har vedtatt enny, sosialistisk orientert grunnlov.

Denne legger til rette for en flerkulturell repu-blikk, i et land hvor den hvite elite i århundrerhar sittet med makten. Den utvider mulighe-tene for urbefolkning og kvinners deltakelse

i politikken, sidestiller alle religioner, oggaranterer for "seksuelle rettigheter", uten atdet siste er nærmere definert. Den forbyrogså storgods på over 5.000 hektar i jord-bruket, og utenlandske militære baser, ogetablerer som et prinsipp at grunnleggendetjenester som helse, utdanning, vann og takover hodet skal være for alle. Over 60 % avvelgerne stemte ja til det nye lovforslaget.

Konkursras i Oslo i 2009

Statistikken viser ein nedgang i talet på kon-kursar i Oslo etter at finanskrisa slo til forfullt. Men det er ingen grunn til å juble, forårsaka er at kemneren har hatt store teknis-ke problem etter innføringa av eit nytt data-system i sommar. Mange bedrifter har der-med fått drive lenger enn normalt med raudetal og gjeld på skattar og avgifter.Finansavisen anslår at etterslepet kan liggepå omlag 450 konkursbegjæringar. Oslokemnerkontor vil ikkje kommentere talet,men stadfestar at ein må vente ein sterkauke i talet på konkursar i første kvartal2009.

Truar med å "utslette Iran"

USAs påtroppande utanriksminister, HillaryClinton, har i eit TV-intervju trua med å"utslette (obliterate) Iran" viss Iran truarIsrael.

"Vi har latt ideologi ta overhånd på flere hundre års kunnskap.Og det får ganske dramatiske konsekvenser, som vi ser nå. Serman historisk på det, kan man se at slike kriser har kommetjevnlig gjennom hele kapitalismens historie. Men det ser ut til atman må gjenoppdage paraplyen hver gang det regner."

Økonom Erik Reinert til Klassekampen

GGGG LLLL IIII MMMM TTTT AAAA VVVV VVVV EEEE RRRR DDDD EEEE NNNN

Økomat til massene

AV ASLAK STORAKER


Økologisk mat er i skuddet som aldri før.Salget av økologisk mat har mangedoblaseg de siste årene og regjeringa har sommål at 15 % av Norges matproduksjonskal være økologisk innen 2015 (vedutgangen av 2007 var 4,7 % av norsklandbruk drevet økologisk). Samtidigmelder kritiske røster seg om hvorvidtøkologisk matproduksjon er produktivnok til å sørge for nok mat til verdensbefolkning. Er økologisk mat bare et luk-susprodukt for de rike og sjølopptatte?

Prinsippene i økologisk matproduksjon

Den mest grunnleggende forskjellen mel-lom konvensjonelt og økologisk landbruk erat økologiske bønder ikke bruker industrieltframstilt kunstgjødsel eller giftigesprøytemidler i matproduksjonen. I stedetfor giftige plantevernmidler er vekstskifteveldig sentralt for å begrense skadedyr,ugras og sykdommer i økologisk plantepro-duksjon. Ved stadig å rotere hvilke vekstersom vokser på åkeren hvert år hindrer enartsspesifikke skadedyr og sykdom i å væreet vedvarende problem i dyrkinga. En vel-ger gjerne å bruke vekstsorter som ertilpassa lokale klimatiske forhold. Bruk avfiberduk er vanlig for å dekke og beskyttegrønnsakene i perioder der de er spesieltutsatt for enkelte skadedyr. Å legge til rettefor rovinsekter og samplanting av forskjel-lige vekster kan også være nyttig i mangetilfeller.

Luking og radrensing må til for å holdeugraset på et akseptabelt nivå. Bruken avbelgvekster (særlig kløver) i eng og somgrønngjødsel er essensielt i økologisk drift.Belgvekster har evnen til å utvinne nitrogenfra luft, og bidrar dermed til å tilføre jorda nyog viktig næring. I stedet for kunstgjødselbrukes husdyrgjødsel og kompostertmatavfall, som er med å bygge humus,holder på fuktighet og stimulerer mikrolivet ijorda . Det kan også legges til her atThomas Cottis fra Høgskolen i Hedmark

har regna ut at dersom en kunne fanga oppurinen fra alle menneskene i Norge ville detvært nok til å fullgjødsle halve landetskornareal. Han slår videre fast at detekniske, agronomiske og helsemessigesidene er godt nok belyst til å sette i gangmed kildesortering av humanurin og åanvende denne som gjødsel. Foreløpig erdet imidlertid forbudt å bruke men-neskegjødsel til å dyrke mat i Norge, menpå sikt kan det trolig væreen viktig ressurs.

I forhold til dyrehold leggesdet vekt på at dyrene skalfå bevege seg fritt og fåmuligheten til å utfolde sinenaturlige instinkter.Arealkravet per dyr erhøyere i økologisk dyre-hold. Storfe på bås skal luftes minst toganger i uka. For drøvtyggerne skal halv-parten av fôret være dyrka på egen gård,minst 60 % av dyras fôropptak skal væregrovfôr og fôret skal være 100 % økologiskdyrka. For svin og fjørfe må minst 90 % avfôret være økologisk. Økologiske høner harstørre arealtilgang enn konvensjonelle ogfrittgående høner, og de er de eneste somhar tilgang på utegård. Økologiske griserskal også ha tilgang til luftegård eller beite,og skal ha muligheten til å grave med tryneti jord, halm eller sagflis. Å grave med tryneter et av grisens primærinstinkter og sværtviktig for å sikre dens naturlige adferd ogtrivsel. Dessuten skal de alltid ha tilgang tilgrovfôr så de slipper å bli tomme i magen.Det er store forskjeller i levekår i forhold tilkonvensjonelle svin som ofte står på trangebetonggolv uten strø og har liten mulighet tilfri utfoldelse. Det økologiske idégrunnlagetgår i det hele tatt ut på å drive miljø- ogdyrevennlig landbruk på naturens egne pre-misser.

Sunn og naturlig mat

Niels C. Geelmuyden hadde for ei tid siden

en kronikk i Aftenposten der han ga uttrykkfor bekymring over at maten tilsynelatendehar blitt tappa for næring de seinere årene.Mat og Helse fulgte seinere opp saken.Vitenskapelige undersøkelser tyder på atnæringsinnholdet i en rekke utvalgte mat-varer har sunket betraktelig etter overgan-gen til det moderne industrilandbruket.Utvalgte frukter og grønnsaker i daginneholder betraktelig mye mindre av vita-

miner, mineraler ogsporstoffer som kalium, kal-sium, magnesium, natrium,jern, kobber, vitamin B ogvitamin C enn de gjorde for50 år siden.

En delforklaring kan væreat kunstgjødsel hovedsak-lig består av nitrogen, fos-

for og kalsium, de viktigste makro-næringsstoffene som plantene trenger for åvokse. Men de fleste matvekster er i standtil å ta opp i seg langt flere ulike mineralerfra jorda de er planta i, og dermed tappesjorda for mikronæringsstoffer. En annendelforklaring er at mange moderne plante-sorter er avla fram utelukkende for å gi storog rasktvoksende avling, muliggjort vedopptak av den lettløselige næringa fra kun-stgjødsel. Rask vekst gir plantene mindretid til å danne næringsstoffer og ta opp min-eraler fra jorda. Resultater av forskning påhvete har vist at de sortene som gir høyestavlingsnivå inneholder minst næring. Entredje delforklaring er at sprøytemidlene girplantene en så beskytta tilværelse at deikke trenger å produsere antioksidanter forå beskytte seg mot solskader, infeksjonerog skadedyr.

Men er moderne økoprodukter bedre? Herer det en del sprikende forskning, men etpar resultater synes ganske klare. Studierved universitetene i Newcastle og Californiatyder på at økologisk frukt og grøntinneholder ca 50 % mer antioksidanter enntilsvarende konvensjonelle. Det er også

Det økologiske idé-grunnlaget går i dethele tatt ut på å drivemiljø- og dyrevennliglandbruk på naturensegne premisser


KK OO MM MM EE NN TT AA RR

påvist at animalske økologiske produkterinneholder mer omega3-fettsyrer enn kon-vensjonelle. Antioksidanter er essensiellefor å motvirke kreft, hjerte- og karsykdom-mer og en del alders-bestemte sykdommer.Tilførsel av omega-3-fettsyr-er er viktig for å forebyggekreft, hjerte-karsykdommerog en del kroniske lidelser.Det er påvist at menneskersom har et økologisk kosthold har mindresprøytemiddelrester i urinen enn de somhovedsaklig spiser konvensjonelt.Halvparten av de konvensjonelle mat-varene inneholdt sprøytemiddelrester iMattilsynets undersøkelse i 2007.

En annen ting mange forbrukere setter prispå med økomat er at 90 % av tilset-ningsstoffene som er tillatt i konvensjonelleer forbudt i økologiske produkter.Tilsetningsstoffene har forskjelligefunksjoner, og noen av de er naturlige. Menmange av de kunstige tilsetningsstoffene erkjemisk framstilte produkter som har til opp-gave å lure sansene dine til å tro at du spis-er noe du egentlig ikke gjør. I sitronbrus erdet uhyre sjelden at det finnes en dråpesitron. Farge- og aromastoffer er designafor å lure instinktene dine til å tro at produk-tet er næringsrikt – i naturen er gjernesterke farger og lukter en indikasjon på atmaten inneholder mye antioksidanter –mens det i virkeligheten ikke inneholdernæring. Smaksforsterkere som natriumglu-tamat (E621) forsterker smaksopplevelsenav det du spiser og gjør det dermed muligfor produsentene å bruke dårligere ingredi-enser. Mange føler at de opplever ubehagved inntak av enkelte tilsetningsstoffer.Noen hevder også at de kan føre til allergi-er, hyperaktivitet og kreft. Det er først ogfremst produsentene av tilsetningsstoffenesom forsker på om de isolert sett har noenhelsemessig effekt, og det finnes svært litenforskning på hvordan forskjellige tilset-ningsstoffer virker i kombinasjon medhverandre.

Et bærekraftig landbruk

Det moderne industrilandbruket er ikkebærekraftig på verdensbasis. (Her må detbemerkes at det norske landbruket generelter langt mindre industrialisert enn det som

er tilfelle mange andre steder.) 3 millionerlandarbeidere lider av alvorlig sprøytemid-delforgiftning, 18 000 dør årlig.Sprøytemiddelrester forurenser elver og

innsjøer. I Mexicogulfenfinnes det enorme områderder fisk og skalldyr er blittutrydda som følge av denstore avrenninga fra kunst-gjødsel. I følge agropub.nogår det hvert år tapt 10 mil-

lioner hektar matjord på grunn av erosjon.For å produsere ett tonn kunstgjødsel for-brukes det 30 tonn med vann i prosessen.Det store energiforbruket i produksjonen erheller ikke bærekraftig verken i forhold tilCO²-utslipp eller Jordas energireserver.

Forskningsinstituttet for biologisk landbruk iSveits har drevet et forsøk der de i 21 år(1977-98) har sammenligna forskjellige for-mer for økologisk (biodynamisk og organ-isk-biologisk) og konvensjonelt landbruk.De forskjellige dyrkingsmetodene blei prak-tisert på samme jordsmonn under sammeklima. Den konvensjonelle produksjonenblei gjennomført etter prinsippene for inte-grert produksjon og fikk like mye hus-dyrgjødsel som de økologiske. Noen av demest interessante resul-tatene:- Forbruk av energi perarealenhet var bare 50-70%av det konvensjonelle (kunst-gjødsel og sprøytemidler erenergikrevende å framstille.Ca. 40 % av energiforbruket ikonvensjonelt landbruk kommer fra kunst-gjødselproduksjonen)- Det biodynamiske feltet var det enestesom førte til økning av moldinnholdet(matjordlaget). Dette skyldes trolig at denbiodynamiske parsellen komposterte hus-dyrmøkka.- Den økologiske jorda var 30 % mer stabilmot erosjon enn den konvensjonelle- Den økologiske jorda inneholdt 50 – 80 %flere meitemarker- Det økologiske avlingsnivået var i gjen-nomsnitt 21 % mindre enn det konven-sjonelle. Potetavlinga blei mer enn halvert,mens hvete- og engproduksjonen bleiredusert med rundt 10 %

Avlingsreduksjonen er tilsynelatende den

største utfordringa med økologisk landbruk.Det kan også legges til at utegående svinog kylling er mer energikrevende enn desom holdes inne i bygninger. Men de flestetegn tyder på at det vil være mulig å dyrkenok mat til alle på jorda med økologiskemetoder. FNs organisasjon for mat og land-bruk, FAO, kom for ei tid tilbake med enrapport som konkluderte med at en fullskalaomlegging til økologisk landbruk kan pro-dusere 132 % av dagens matproduksjon.De fastholdt også at produksjonen i deindustrialiserte landene vil reduseres, mentil gjengjeld vil produksjonen i mange u-landkunne økes ved hjelp av økologiske drift-steknikker. Bruken av eksterne innsatsmi-dler (kunstgjødsel og sprøytemidler) erkostnadskrevende og derfor dyrkes denkonvensjonelle jorda i u-land som oftestikke særlig intensivt. Universitetet iMichigan tok i 2007 for seg 293 studier somsammenligna produktiviteten i økologisk ogkonvensjonelt landbruk, og konkludertemed at det økologiske landbruket i i-land igjennomsnitt produserer 92 % avtilsvarende konvensjonell produksjon, og atavlingene i u-land gjennomsnittlig er 80 %høyere på økologiske gårder enn på kon-vensjonelle. Som kjent har det i mange år

vært overproduksjon av mat-varer i EU og USA, så en vissavlingsreduksjon i disse lan-dene trenger overhode ikkevære problematisk. ProfessorIvette Perfecto uttalte iforbindelse med rapporten atho håpa at den ville "slå den

endelige spikeren i kista for påstanden omat økologisk matproduksjon ikke kan brød-fø verden." Ho mente også at avlinga imange utviklingsland kunne dobles og tre-dobles fra dagens lavintensive konven-sjonelle drift.

Sultens årsaker...

Også i dag produseres det nok mat i verdentil at alle kunne ha spist seg mette. I år 2000lå Verdens gjennomsnittlige kaloriinntak 22% høyere enn FAOs minimumskrav. I dager det over 900 millioner mennesker somsulter og 25 000 dør hver dag av sultre-laterte årsaker. Samtidig er det rundt 1 mil-liard overvektige i verden. Sultproblemeneskyldes ikke for lav produksjon, men uret-tferdig fordeling. I 2001 hadde India et reko-

Avlingsreduksjonener tilsynelatende den største

utfordringa med økologisk landbruk

I dag er det over 900 millioner mennesker som sulter og 25 000 dørhver dag av sultrelaterte årsaker. Samtidig er det rundt 1 milliardovervektige i verden. Sultproblemene skyldes ikke for lav produksjon,men urettferdig fordeling.

For å produsere etttonn kunstgjødselforbrukes det 30 tonn vann

rdoverskudd på 65 millioner tonn ris oghvete på lager. Halvparten råtna pålagrene, samtidig som 320 mill. fattigeindere er kronisk sultne fordi de manglerkjøpekraft til å skaffe seg mat. 2/3 av ver-dens underernærte bor i land med et pro-duksjonsoverskudd av mat i forhold til egetbehov. Og flertallet av de som sulter, over70 %, er småbrukere eller jordløse landar-beidere. IMF og Verdensbanken har ilengre tid pressa utviklingslandene til åkutte subsidiering av egen matproduksjonog oppfordra til å satse på å eksportere"cash crops" som kaffe, kakao, hamp ogmatolje i stedet for å sikre en sjølforsyntmatproduksjon. Samtidigtvang WTO-avtalen desamme landene til å åpneopp sine markeder forsubsidiert mat fra USA ogEU, noe som førte til atmange fattige småbrukereikke lenger kunne konkur-rere med sin lokale mat-produksjon. Når de internasjonale mat-prisene så stiger er det de fattige som fårsvi. Rekordlave matvarelagre har også førttil at multinasjonale selskaper har kunnetspekulere for å presse prisene opp. Denrike eksporteliten i utviklingslandene, god-seierne og handelskapitalistene, tjener imi-dlertid mer på å eksportere cash crops tilVesten enn de ville ha gjort av å dyrke mat-varer til egen befolkning. Dette er i høyestegrad et klassespørsmål.

Bytteforholdet mellom råvarer og indus-triprodukter har i de siste tiårene konstantendra seg slik at råvarene har fått mindreverdi. Dette har gjort det hardt å livbergeseg for verdens fattige råvareprodusenter.Dessverre er det ikke nødvendigvis slik atprodusentene tjener på det nå som priseneøker. Mellomleddene, de multinasjonalekonsernene som kontrollerer matvarehan-delen, stikker som oftest av med størstede-len av profitten. Fattigbøndene sitter igjenmed noen lusne promiller av utsalgsprisen.De multinasjonale konsernene får ogsåstadig større makt over selve produksjonen.Bøndene betaler mer enn før for å kjøpesprøytemidler, kunstgjødsel og frø. Enveldig skummel utvikling foregår i forhold tilpatentering av frø og andre levende organ-ismer. I USA er det ikke lenger slik at baregenmodifiserte organismer kan patenteres.Alt levende unntatt et menneske kan paten-ters dersom en klarer å knekke dengenetiske koden og redegjøre for den.

Dette fører til at frøselskapene kan hindrebøndene i å avle videre på frøene deres ogat de kan forsøke å kreve avgifter fra bøn-der som dyrker noe de har patentert.Monsanto har 75 fulltidsansatte advokatersom arbeider med å saksøke bønder somhar forbrutt seg mot deres patentrettigheterpå såkorn. I EU pågår det nå en ankesakmot at firmaet Planet Bioscience fikk innvil-ga patent på brokkolli (!!!). Dersom de multi-nasjonale selskapene får fullstendig kontrollbåde på produksjons- og distribusjonslinjavil vi gå en farlig framtid i møte.

Det økende kjøttforbruket i Kina og India,men i hovedsak detallerede store kjøttfor-bruket i Vesten bidrar til atmaten kanaliseres bort frade som trenger den mest. IFramtiden i Våre Hendersrapport "Slik spiser de rike"fra 2004 kommer det framat det trenges 6760 kcal

korn for å produsere 880 kcal kylling, altsået energitap i prosessen på 87 %. Hele 37% av verdens kornproduksjon går til dyre-fôr. Biodrivstoff er også skyld i å flytte storedeler av maisproduksjonen fra å være men-neskemat til å lage drivstoff til de rikes biler.De store landarealene som blir brukt tildyrking av bomull for å finansiere overfor-bruket av klær i vesten kan neppe hellervære særlig bærekraftig. I Norge kastes detogså over 500 000 tonn med mat i året, noesom etter mitt syn tyder på manglenderespekt for matmangelproblematikken.

...og veien videre

La Via Campesina er en internasjonal sam-menslutning av nasjonale organisasjonerfor små og mellomstore bønder, landarbei-dere og urbefolkninger. Den blei danna i1992 og har medlemsorganisasjoner fra 56forskjellige land i Asia, Afrika, Europa ogAmerika med til sammen over 200 millionermedlemmer. Via Campesina agiterer formatsuverenitetsprinsippet, det vil si atethvert land og enhver union først og fremsthar rett og plikt til å sikre produksjonen avmat til sin egen befolkning. Egen produk-sjon må beskyttes gjennom tollmurer ogsubsidier. I de landene der godseiere kon-trollerer landjorda må det innføres lan-dreformer så jorda overtas av de som arbei-der med den. De krever mer politisk styringog markedsregulering av matvarehandelenog slår fast at mat ikke er en vare, men en

menneskerett. Det vil være viktig åbeskytte, opprettholde og videreutviklelandbruket også i Norge både for å sikreoss mot nedgangstider, for å ikke ta matenut av munnen på de fattige og fordi en lokalmatproduksjon er mest bærekraftigmiljømessig sett.

På samme måte som utviklingslandene måha rett til å verne egen landbruksproduk-sjon må de også ha rett til å beskytte egenindustriproduksjon med tollmurer så de ikkeblir sittende fast i den nykolonialistiskeråvarefella som leverandører av billigevarer til Vesten og kjøper dyre bearbeidavarer tilbake. U-landsgjelda må slettes, ogden internasjonale matvarehandelen måstyres planmessig for å hindre uheldigesvingninger i verdensmarkedet som skaperusikkerhet både for forbrukere og pro-dusenter. Råvareprisene må holdes på etså høyt nivå at det gir økonomisk over-skudd til produsentene og stimulerer til pro-duksjonsøkning, og de fattige i byene må fåmuligheten til å kjøpe prissubsidiert mat. Defattige bøndene må i større grad få kontrollover distribueringsprosessen og bøndenemå få muligheten til lån på gunstigebetingelser så de har får muligheten til åvidereutvikle sin produksjon. Godseierne,de multinasjonale selskapene og de imperi-alistiske institusjonene må fratas sin maktover landbruket.

En rapport fra Food First International fra1999 konkluderer entydig med at produk-sjon per arealenhet er mye større påsmåbruk enn store gårder. Dette gjelderbåde i industrialiserte land og utviklings-land. De økologiske driftsteknikkene passerperfekt inn i dette bildet. Bruken av vekst-skifte fører dessuten til at bøndene i u-landfår i seg mer variert kost og at de blir min-dre sårbare for prissvingninger på enkelt-varer. Utfordringene verden står overforbåde i forhold til energiknapphet ogklimaproblemer viser at et mer arbeidsin-tensivt, energieffektivt, kortreist ogmiljøvennlig landbruk må være den enesteveien å gå. Det bør i alle fall være klart at ispørsmålet om å bekjempe sult, fattigdomog klimaendringer er økologisk landbruk endel av løsninga, ikke en del av problemet.

Artikkelforfatteren er utdanna agronom iøkologisk landbruk.

KK OO MM MM EE NN TT AA RR


Store landareal blirbrukt til dyrking av

bomull for å finansiereoverforbruket av klær i vesten

En rapport fra Food First International fra 1999 konkluderer entydig med atproduksjon per arealenhet er mye større på småbruk enn store gårder.

«Kommunismen er i ferd med å forsvinnepå Cuba», kunne nylig den borgerligeavisen Aftenposten slå fast (1).Bakgrunnen for denne påstanden er atlandet har innført en lønnsreform somskal gi økt samsvar mellom arbei-dsinnsats og utbetalt godtgjørelse.Aftenposten hevder videre at «gjennom-snittslønnen for en arbeider på Cuba --for alle arbeidsgrupper -- er så lav som100 kroner i måneden». Da kan vel ingentvile på at det står ille til i landet, som ifemti år har forsøkt en alternativ kurs?

Dagsavisen er ikke vennligere i sin omtaleav lønnsreformen. I følge avisen har allecubanere, inntil nå, hatt lik lønnsinntekt.«Enten du var kirurg eller dataingeniør, kom-munal gatefeier eller kelner på et søvniglandsens spisested, så har lønna vært densamme, i dag rundt 400 pesos (eller 20amerikanske dollar) i måneden», hevdes deti artikkelen «Cuba slakter hellige kyr» (2).Denne informasjonen går godt i hop medvestlige stereotype forestillinger om sosial-isme, men blir ikke mer korrekt av dengrunn. Man forsøker seg siden på en «marx-istisk» kritikk av endringene, ved å beskriveden nye lønnspolitikken på Cuba som etbrudd med Karl Marx' kjente prinsipp «fraenhver etter evne, til enhver etter behov».

Den som kjenner det cubanske samfunnetog kanskje attpåtil har en viss kjennskap tilmarxistisk ideologi vil se at bådeAftenposten og Dagsavisen befinner seg påtynn is.

En annerledes økonomiAt mange cubanere har det vanskeligøkonomisk finnes ingen grunn til å benekte.Fortsatt merkes senvirkningene av dendramatiske krisen som rammet landet etterSovjetunionens fall, og som ble ytterligereforsterket av den påfølgende utvidelsen avUSAs blokade til å omfatte tredjeland.Perioden med gater tomme for kjøretøyer,utbredt varemangel, daglige og langvarigestrømbrudd, og massiv utvandring på primi-tive farkoster i retning av Florida, er forbi.

Men lønningenes kjøpekraft er fortsattvesentlig lavere enn i 1989 – trass i en jevnøkning i nominallønnen siden den gang. Enstudie viser at en ordinær lønning, medutgangspunkt i året 2006, fortsatt ikke ertilstrekkelig til å dekke alle grunnleggendematerielle behov (3).

En sammenlikning av størrelsen på lønnin-gene på Cuba med de som finnes i andreland, blir likevel fort meningsløs. Man må tai betraktning at den jevne cubaner verkenbetaler inntektsskatt eller har utgifter til bolig.Forsikringer, f.eks. livs- ellerboligforsikring, har man hellerikke behov for. «La libreta», enrasjoneringsblokk som alleinnbyggere kan benytte segav, gir folk mulighet til å kjøpeen betydelig del av maten mantrenger til symbolske priser. I en tid medøkende matvarepriser på verdensmarkedeter dette tiltaket av stor betydning.Rasjoneringsblokken inkluderer noe brød,ris, bønner, kjøtt, kylling og fisk, kaffe,sukker, samt noe kokeolje og såpe. Melk ogyogurt tilbys de aldersgrupper som trengerdet mest. I motsetning til behovsprøvdsosialhjelp etter nordisk modell bidrar ikkeslike universelle velferdstilbud til stigmatiser-ing av sosiale grupper. På den annen side erdet lite økonomisk forsvarlig å gi gratis mat tilbefolkningsgrupper som alt har mer enn nok.Det pågår derfor en debatt om «la libreta»skal avskaffes til fordel for økte lønninger.

Offentlig transport og telekommunikasjon eri mange land kostbare tilbud som ikke allehar lik mulighet til å benytte. På Cuba erdisse tilbudene sterkt subsidiert av staten.Omregnet til norske priser, koster en tur meden moderne lokalbuss i Havanna omtrentfemten øre. Mens en fire timers bussturkoster en turist omkring en hundrelapp,betaler en cubaner bare ti-tolv kroner, for ettilbud med komfort på linje medLavprisekspressen i Norge. Samme to-pris-system finnes for fly og tog. En cubaner medfasttelefon kan prate lenge for femti pesos,eller ti kroner i måneden.

Vidtrekkende subsidierEt annet viktig moment når man skal sam-menlikne lønnsinntekter på Cuba med de iandre land – i allefall utviklingsland - er at allutdanning er gratis. Skoleelever får utdeltnødvendig materiell som blyanter og bøkerog alle har rett til to gratis måltider hver dag,som del av et grunnskoletilbud som i følgeUNESCOs kriterier har høyest kvalitet iLatin-Amerika (4). Studenter ved høyereutdanning får et stipend - utilstrekkelig - menman blir ikke gjeldsslave ved fullførte studier.

Den som studerer får også etenkelt botilbud ved lærestedet,dersom det er nødvendig, ogkantinemat til symbolske priser.Når det gjelder det offentligehelsetilbudet på Cuba finnerjeg det unødvendig å gå

nærmere inn på det her; dette har alt fåttmye positiv omtale i internasjonal presse, ognå i det siste også gjennom Michael Mooresfilm «Sicko». Det er stor forskjell på landsom lar fattige dø av lett kurerbare sykdom-mer, og et land hvor selv kjønnskifteop-erasjoner dekkes av «folketrygden» (5).

Cubansk kulturpolitikk har hatt og har fortsattsine problematiske sider, noe som kom tiluttrykk under den nasjonale kulturforeningenUNEACs kongress tidligere i år (6).Kulturpersonligheter kom der med sterkt kri-tiske innspill som ble overført på riks-dekkende fjernsyn. Men i en tekst som i storgrad dreier seg om cubansk privatøkonomier det i første rekke grunn til å dvele ved etpositivt trekk ved cubansk kulturpolitikk; dener ikke profittorientert. En konsert medkjente artister i Cubas største konsertsalkoster kanskje to til tre kroner. En kinobillettkoster omtrent 30 øre. Vil man ha en iskremeller en pose popkorn til forestillingen erprisen sjelden høyere. En ny paperbackut-gave av «Hundre års ensomhet» av GabrielGarcía Márquez ligger på cirka fem kroner.

Subsidiepolitikken strekker seg langt påCuba, så langt som til seremonier sombryllup og begravelse. Samfunnsborgere


100 kroner i måneden?

AV EVEN SANDVIK UNDERLIDNorsk pressedekning av en ny lønnsreform på Cuba forvirrer snarereenn å skape forståelse av situasjonen i det karibiske landet.

Den jevne cubaner betalerverken inntekts-skatt eller husleie

som gifter seg får tre netter ved et turisthotelletter eget valg, og et kuponghefte som gjørdet mulig å kjøpe mat og drikke til redusertpris. Og ingen fattig cubaner blir gravlagtuten kiste på en ulovlig kirkegård – sammenmed andre fattige, ofre for kriminalitet og fos-tre – noe som forekommer i andre land iLatin-Amerika...

Luksusvarer og fordelingspolitikkNår alt dette er sagt finnes det selvsagt engrense for hva staten har råd til å subsidiere.Importvarer og cubanske «luksusvarer»selges bare i hard valuta («peso convert-ible»), mens lønninger som regel utbetales ilokal valuta («peso cubano»).Vekslingskursen er 24:1, noe som gjør atman fort må veksle inn en hel årsinntekt forå kunne kjøpe et nytt tv-apparat. Det skalbemerkes at staten den siste tiden har tilby-dd en rekke hvitevarer og elektronikkproduk-ter til redusert pris og på avbetaling, som endel av et prosjekt for å erstatte gamle ogstrømslukende husholdningsartikler, ogsåkjent som «energirevolusjonen». Men dissekjøpene er vanligvis knyttet til innlevering avbrukt utstyr.

Tidligere i år skapte det overskrifter verdenover at Cuba la datamaskiner, dvd-spillereog en rekke andre produkter ut for salg iordinære butikker. Men det er ikke slik atcubanerne var fremmed for disse varenetidligere, slik det kan fremstå i en del nyhet-soppslag. Dvd-spillere og datamaskiner harlenge vært vanlig blant mer velstående lagav den cubanske befolkningen. Disse pro-duktene har blitt tatt med inn i landet både pålovlig og ulovlig vis, ogomsettes, vises frem tilpryd og har lenge blittbrukt både privat og i detoffentlige rom. Dersomdet eksisterte et «forbudmot datamaskiner i pri-vate hjem», slikDagbladet nylig frem-stilte det (7), ville dettevære utenkelig. Når disse produktene ikke har blitt solgt iordinære butikker – i likhet med mikrobøl-geovner, klimaanlegg, tv-apparater av enviss størrelse, elektriske mopeder og andre«luksusprodukter» som nå er å se ibutikkvinduene - henger dette først ogfremst sammen med energikrisen som imange år preget landet. I tillegg er det slik atman i en planbasert økonomi med sosialemålsetninger gjerne prioriterer å brukebegrensede valutareserver på å dekke folks

basisbehov i en spesielt kritisk fase. Hva erviktigst – ris og bønner, eller mobiltelefoner?

Opphevelsen av et midlertidig forbud motsalg av mobiltelefoner til privatpersoner eren annen nyhetssak som har gått verdenrundt de sistemånedene. I følgeNettavisen varslikt utstyr en luk-sus som var «somkun var foruntnoen få av de rikeog mektige» (8).Men utbredelsenav mobiltelefonerhar utvilsomt værtstørre enn detman får inntrykkav gjennomNettavisen ogandre norskeavisers omtale avi forbindelse medopphevelsen avdet såkalte mobil-forbudet. I følge en talsperson for detcubanske telekommunikasjonsselskapetETECSA, Máximo Lafuente Vázquez, varallerede 300.000 mobiltelefoner i bruk i lan-det da man den 14. april la disse ut for direk-te og uregulert salg til privatpersoner (9). Erde kanskje alle medlemmer avSentralkomiteen?

BBCs korrespondent på Cuba, FernandoRavsberg, har bodd i landet i 17 år. I et inter-vju med den spanske nettavisen Publico.es

påpeker han noe som ingennorsk avis har fått med seg,nemlig at salget av luksuspro-dukter i stor grad benyttessom et fordelingstiltak (10).Avgifter på luksusprodukterskal gjøre det mulig for statenå gi mer til de som i dag harlavest kjøpekraft. Ravsbergviser til at mobiltelefonenesom har blitt lagt ut for salg

koster «en formue». Til gjengjeld, påpekerhan, deler regjeringen ut «mobiltelefonermed 400 minutter taletid til lite bemidledepersoner for 25 cent av en dollar i måne-den». Prosjektet Ravsberg nevner har eksis-tert en stund og omfatter først og fremst per-soner i utkantstrøk hvor det ikke finnesmuligheter for fasttelefoni. Nå skal tilbudetimidlertid utvides til å gjelde eldre, hand-ikappede, leger og andre grupper (11).

Imidlertid har andre varer som importerteklær og mat ved de fleste gode restauranter,ofte uoppnåelige priser for personer sombare har en ordinær lønnsinntekt å leve for.Dette skaper forståelig nok misnøye i dedeler av befolkningen som rammes.

Heldigvis er ikkedette fremmedeproblemstillingerfor cubanskp r e s s e .S t o r a v i s e nJ u v e n t u dRebelde publis-erte for en stundsiden en tre-del-ers reportasjehvor manbeskriver situ-asjonen til ung-dom som ikkekommer inn påpopulære utest-eder fordi de ikkehar tilgang påhard valuta (12),

og det er langt fra den eneste reportasjensom har tatt for seg dette problemet.

Ulike inntekterMen la meg vende tilbake til påstanden omat alle cubanere tjener tjue dollar i måneden,som jeg har sett gjengitt et uttall ganger. Deter riktig at gjennomsnittslønningen på Cubafor øyeblikket er på 408 cubanske pesos,som ganske riktig blir omtrent tjue dollar omman velger å veksle pengene inn i hard val-uta. Men det er ikke riktig som Dagsavisenhevder at alle cubanere tjener det samme,uavhengig av yrkesgruppe og ansenitet. Enlege tjener gjerne 600 pesos, mens univer-sitetsansatte kan ha 800 per måned. Juristerog revisorer kommer fort i nærheten av1000-tallet. På den annen side finnes mangeufaglærte som bare 200 - 300 pesos i måne-den. En gjennomsnittlig pensjonist fåromtrent det samme, etter at man nylig øktepensjonene med 20 %. Det skal legges til atdet finnes tilskuddsordninger for personer ien vanskelig livssituasjon, f.eks. alenemø-dre.

Man skal også være forsiktig med åbegrense seg til å se på lønnsinntekt nårman skriver om cubaneres inntektskilder. Defleste cubanere mottar også penger påandre måter, og i en del tilfeller er det snakkom virkelig store beløper. I følge nyhets-byrået Associated Press har omlag seks avti cubanere har jevnlig tilgang på «pesos

KK RR OO NN II KK KK


Tidligere i år skaptedet overskrifter verdenover at Cuba la data-maskiner, dvd-spillereog en rekke andre

produkter ut for salg iordinære butikker.

Det er all grunn til å tro at betydelige endringer vil finne sted i det cubanske samfunnet i årene som kommer, men lite tyder på at noe radikalt systemskifte vil finnested. Både mannen i gata, massemedia og regjeringen gir uttrykk for at det systemet trenger betydelige justeringer. Cubanske myndigheter forbereder nå overgan-gen til én enkelt valuta, men advarer mot å tro at en slik endring vil løse alle landets økonomiske problemer, eller fjerne alle økonomiske skiller. Et av Raul Castrosregjerings prioriterte mål er at den ordinære lønnsinntekt atter en gang skal gjenvinne sin plass som husholdningenes hovedinntektsskilde.

Bilde fra en av hovedgatene i “kulturbydelen” Vedadoi Havanna. Foto: E. S. Underlid.

convertibles», hard valuta (13). Slike inntek-ter gjør hverdagen en hel del lettere, og kanskaffes på ulike vis:

- Pengeoverføringer fra utlandet, de såkalteremesas. Overføringer fra USA har av Bush-administrasjonen blitt begrenset til cirka 100dollar i måneden, men det finnes cubaneremed velstående slektninger i Europa. - Selvstendig næringsvirksomhet, herunderutleie av husvære til turister og en lang rekkeandre aktiviteter. Selv om man må betaleavgifter til staten, blir det ofte penger avdette.- Arbeid hvor man får tips fra turister ellercubanere med hard valuta. Kelnere, hotel-lansatte, drosjesjåfører og andre tilhørerdenne gruppen.- Lønn utbetalt i hard valuta av utenlandskeselskaper som opererer i landet. Slikeinntekter underlegges nå progressiv beskat-ning.- Lønn for arbeid i utlandet. Cirka 40.000cubanere arbeiderfor øyeblikket somhelsearbe idere ,lærere, idrettsin-struktører o.a. iutlandet.- Månedlige «stim-uli» som blir utbe-talt til ansatte vedenkelte statligebedrifter. Disseutbetalingene blir inoen tilfeller gittalle, i noen tilfellerut fra innsats, og ergjerne større ennselve lønnsinntek-ten.- Penger tjent gjen-nom den uformelleøkonomien. Detkan være snakkom alt fra tolerertvirksomhet som salg av kaffe fra stuevindueteller malearbeid, til mer problematiskeinntektskilder.

Veien fremoverAftenposten og Dagsavisens påstand om atCuba ved å åpne for noen flere materiellestimuli i arbeidslivet, er i ferd med å brytemed marxistisk ideologi, er ikke mindre prob-lematisk enn omtalen av størrelsen på løn-ningene. Alt på 1960-tallet hadde man påCuba en debatt om materielle kontramoralske incentiver i arbeidslivet, hvor blantandre kommunisten og økonomen Carlos

Rafael Rodriguez deltok. Han tok til orde foret system med rom for betydelige materielleincentiver, i tråd med det marxistiske idealetfor den første fasen etter bruddet med kapi-talismen – også kjent som sosialismen. Ifølge Marx skal enhver «få etter ytelse» idenne fasen (14), noe som i seg selv repre-senterer et radikalt brudd med et kapitalistisk(eller før-kapitalistisk) samfunn, kjenneteg-net av at en liten gruppe mennesker tjenerseg rike uten å i nevneverdig grad bidra tilden samfunnsmessige produksjon. Måletom at alle skal «yte etter evne og få etterbehov» gjelder snarere den kommunistiskefasen, som man får tro ligger et stykke inn ifremtiden. I så måte kan man si at den nyepolitikken på Cuba innebærer en tilnærmingtil klassiske sosialistiske prinsipper, snarereenn et brudd med disse.

Det er all grunn til å tro at betydeligeendringer vil finne sted i det cubanske sam-funnet i årene som kommer, men lite tyder

på at noe radikaltsystemskifte vilfinne sted. Bådemannen i gata,massemedia ogregjeringen giruttrykk for at detsystemet trengerbetydelige jus-t e r i n g e r .Cubanske myn-digheter for-bereder nå over-gangen til énenkelt valuta,men advarer motå tro at en slikendring vil løsealle landetsø k o n o m i s k eproblemer, ellerfjerne alleø k o n o m i s k e

skiller. Et av Raul Castros regjerings prior-iterte mål er at den ordinære lønnsinntektatter en gang skal gjenvinne sin plass somhusholdningenes hovedinntektsskilde.

Vestlig presse synes å lide under mis-forståelsen at det cubanske samfunnet ersom de «sosialistiske» samfunnene i Øst-Europa, en slags gryte med lokk på som nårsom helst kan renne over. Det må derforvære traumatisk for mange at Fidel Castrosavgang ikke har ført til de opptøyer og deendringer som man i så mange år harvarslet, men snarere bidratt til å akselerere

en endringsprosess som han selv tok til ordefor, i en nå berømt tale som ble holdt i 2005.Han tok ta til orde for «en revolusjon i revo-lusjonen», som blant annet skulle innebæreen bredere offentlig debatt og kamp mot kor-rupsjon, ineffektivitet og klasseskiller (15).

Kanskje er en av de viktigste forskjellenemellom Cuba og de «sosialistiske» sam-funnene i Øst-Europa at det cubanske folkgis mulighet til å delta i beslutningspros-essene, selv om det saktens finnes tabuem-ner i det offentlige ordskiftet. Den pågåendereformprosessen på Cuba er et resultat avden nasjonale debatten som ble satt i gang ifjor. Fem millioner cubanere deltok i dennedebatten, og bidro til identifisere 1.200 sam-funnsproblemer, i følge BBCs Cuba-korre-spondent. Problemet med de lave lønnin-gene blir flittig diskutert i cubanske medier.Når vil det som foregår av demokratiskeprosesser innenfor det cubanske samfunnetopphøre å være tabuer for aviser somAftenposten og Dagsavisen?

Kronikkforfatteren har master i Spansk oglatinamerikastudier fra Universitetet i Bergenog har bodd på Cuba siden august 2007.Artikkelen har tidligere stått på trykk itidsskriftet Corriente del Golfo.

Kilder:1. www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article2479098.ece2. www.dagsavisen.no/utenriks/article354446.ece3. ipsnews.net/news.asp?idnews=414524. granma.cubaweb.cu/2008/06/20/nacional/artic22.html5. ipsnews.net/news.asp?idnews=426936. ipsnews.net/news.asp?idnews=418957. www.dagbladet.no/nyheter/2008/05/03/534310.html8. www.nettavisen.no/verden/article1716822.ece9. www.laflecha.net/canales/moviles/7000-lineas-moviles-contratadas-en-cuba-en-tan-solo-10-dias10.www.publico.es/internacional/125813/cuba/cambios/castro/raul/fidel11. www.ecodiario.es/mundo/noticias/444647/03/08/Algunos-cubanos-podran-contratar-celulares-en-moneda-nacional-oficial.html12. www.juventudrebelde.cu/cuba/2007-02-11/un-noche-de-sabado-de-los-jovenes-cubanos-/13. www.iht.com/articles/ap/2008/05/09/news/CB-FIN-Cuba-Dual-Currency.php14.en.wikipedia.org/wiki/To_each_according_to_his_contribution15. cuba.cu/gobierno/discursos/2005/ing/f171105i.html

KK RR OO NN II KK KK

Sosialistisk fremtid nr 2 - 2009 9

Det er all grunn til å tro at betydelige endringer vil finne sted i det cubanske samfunnet i årene som kommer, men lite tyder på at noe radikalt systemskifte vil finnested. Både mannen i gata, massemedia og regjeringen gir uttrykk for at det systemet trenger betydelige justeringer. Cubanske myndigheter forbereder nå overgan-gen til én enkelt valuta, men advarer mot å tro at en slik endring vil løse alle landets økonomiske problemer, eller fjerne alle økonomiske skiller. Et av Raul Castrosregjerings prioriterte mål er at den ordinære lønnsinntekt atter en gang skal gjenvinne sin plass som husholdningenes hovedinntektsskilde.

En kinobillett på Cuba koster omtrent 30 norske øre,en bussbillett 15 øre. I følge forfatteren blir detmeningsløst å sammenlikne lønninger på Cuba medde i de kapitalistiske land. Foto av E. S. Underlid -Cine Riviera i Havanna.


Fjellandet Nepal har etter ti år med krigfått en folkevalgt koalisjonsregjeringhvor de maoistiske opprørerne er detstørste partiet. Maoistene ble valgt påløfter om forandring og fred, og har sommål å avskaffe føydalismen i Nepal.Veien til makten har vært preget av geril-jakrig, ideologisk kamp, utenlandskinnblanding og krav om ny grunnlov.Fortsatt står maoistene på USAs ter-rorliste, samtidig som de beskyldes forrevisjonisme av indiske maoister. Hvorstår maoistene i dagens Nepal, og hva vilskje framover? Er det grunn til opti-misme for oss som hevder at en annenverden er mulig?

Nepal ligger inneklemt mellom stormakteneIndia og Kina, er omtrent halvparten så stortsom Norge og har i underkant av 30 million-er innbyggere. I nord domineres Nepal avHimalayafjellkjeden og Mount Everest,mens man i sør finner det frodige Terai-området. Mellom disse to områdene karak-teriseres området av langstrakte åsrygger.Det er i åsområdet Nepals politiske sen-trum, hovedstaden Katmandu, lig-ger. Jordbruk er den desidertstørste sektoren i økonomien, ogover 80% av nepaliene jobberinnen jordbruk. Nepal er det nestfattigste landet i Asia, og scorergenerelt dårlig på alle indikatorer forutvikling. 24% av befolkningen lever iekstrem fattigdom, og kvinner har kortereforventet levealder enn menn.

Historisk har Nepal vært fragmentert i enrekke mindre kongedømmer, før PrithviNarayan Shah samlet kongedømmene til et

rike som ble det moderne Nepal på 1700-tallet. Prithvi bygde opp den nye staten vedå lønne embetsfolkene under seg medjordeiendommer, og det vi kjenner som føy-dale strukturer fra middelalderens Europable viktig i fremveksten av den nepalskestaten. Samtidig var nærhet til kongen oghoffet viktig for å komme seg opp og fram,noe som førte til en sterk sentralisering.Tendensene med sterk sen-tralisering og føydale strukturerpreget av patron-klient forholder viktige forklaringer for densom ønsker å forstå dagensmaoistopprør i Nepal. Nettoppdet at store grupper har værtekskludert fra politisk ogøkonomisk innflytelse har gjort sitt til at folkhar vært villige til å kjempe mot makthav-erne med våpen i hånd.

Nepal var et monarkistisk diktatur storedeler av det 20. århundre. Nepal var enettpartistat, hvor kongen og hans rådgiveresatt med makten. Tendensene med sen-tralisering fortsatte, og nasjonen skulle

bygges under mottoet et språk, enreligion og et folkeslag.Henholdsvis språket nepali, hin-duismen og parbatiya-folket, somhar dominert den politiske utviklin-gen i Nepal. I tillegg ble statens

legitimitet forankret i dens evne til å driveutvikling. Utviklingsprosjekter finansiert medutenlanske bistandspenger skulle rettferdig-gjøre statens tilstedeværelse. Resultateneuteble imidlertid, og etterhvert økte mis-nøyen med kongens ettpartistyre. Ettermassive protester ble kongen presset til åinnføre flerpartidemokrati i 1990. Det nye

parlamentet ble dominert avKongresspartiet, det reformistiske kommu-nistpartiet Unified Marxist-Leninist (UML) ogpartier dannet av kongens tidligere rådgi-vere. Lokale jordeiere og stormenn gikketter 1990 inn i Kongresspartiet i stort antall,mens UML fikk oppslutning blant båderurale og urbane intellektuelle.

Væpnet kamp

I 1996 startet en liten gruppemaoister væpnet kamp motstaten. Før opprøret startet dis-tribuerte de en pamflett med 40krav de krevde innfridd omopprøret skulle unngås.

Jordreform, en ny grunnlov, velferdsord-ninger og slutt på diskriminering av kvinner,etniske minoriteter og kasteløse var blant deviktigste kravene. De fem første åreneopprøret varte vokste det raskt, og spreddeseg snart til alle deler av Nepal.Forklaringen på suksessen er to-delt. Fordet første hadde maoistenes krav stor gjen-klang blant vanlige folk. Løfter om jord blegodt mottatt blant det store flertallet avbefolkningen som er fattigbønder, samtidigsom undertrykte grupper så at maoistenestøttet kravene deres. Maoistene greide å fågjennomført prosjekter i områdene de varsterke, og opprettet folkedomstoler og nyelandsbyråd som ikke var dominert av destore jordeierne. I tillegg var angrep motutlånere, føydalherrer og korrupte embets-menn populære. På den andre siden haddestaten ikke noe effektivt mottiltak motmaoistopprøret. Kongen hadde makten overhæren, men nektet å sette den inn i krigenfordi han "ikke ville bruke den mot sitt eget

Nepal og maoistene Hva skjer framover i landet?

AV STIAN BRAGTVEDT

Nepal er detnest fattigstelandet i Asia

Maoistenes kravhadde stor

gjenklang blantvanlige folk

folk". En mer sannsynlig forklaring er at kon-gen så opprøret som en mulighet til ådiskreditere demokratiet og berede grunnenfor et comeback for monarkiet. Dette førte tilat kampen fra 1996-2001 ble utkjempet mel-lom en motivert og godt organisert geril-jahær og en dårlig utrustet og ineffektiv poli-tistyrke.

I 2001 ble kongefamilien i Nepal angiveligmassakrert av kronprinsen etter en krangelmed dronningen om hans valg av kjæreste.Den nye kongen, Gyanendra, lovte en hard-ere linje mot maoistene og satte hæren inn ikrigen. Samtidig startet en prosess hvorkongemakten gradvis undergravde maktentil parlamentet. Denne utviklingen toppetseg da Gyanendra sparket politikerne i 2005og tok all makt i sine egne hender. Dettegjorde at maoistene og de andre politiskepartiene dannet en allianse mot Gyanendra.Maoistene forpliktet seg til å bevare det par-lamentariske systemet og flerpartivalg,mens de andre partiene forpliktet seg til åerklære Nepal en republikk og utskrive valgtil grunnlovsforsamling.

Valget i 2008

Det var denne avtalen som gjordeprotestene i april 2006 mulige, og som førtetil at Gyanendra måtte trekke seg. De parla-mentariske partiene og maoister haddefelles interesser, og en felles fiende i kongGyanendra som planla et Nepal utenhverken maoister eller de gamle partiene.Etter mye tautrekking i parlamentet blepartier og maoister omsider enige om åavholde valg til en grunnlovsgivende for-samling i april 2008. Valget ble til de flestesoverraskelse en brakseier for maoistene,som fikk en tredjedel av stemmene i valgetsom ble karakterisert som fritt av inter-nasjonale valgobservatører. Forklaringen påmaoistenes suksess er først og fremst støt-ten de har fra folk på landbygda i Nepal,som stort sett har vært neglisjert av deøvrige partiene og maktgrupperingene.Maoistene har møysommelig bygd opporganisasjonen sin etter fredsavtalen i mai2006, slik at de kunne kjøre en effektiv val-gkampanje i april 2008. I tillegg har vanligefolk mistet mye av tiltroen til de andre par-tiene på grunn av manglende forbedringerfor folk flest. Situasjonen i dag er at maoist-ene leder Nepals regjering som også bestårav MJF og UML. MJF er et regionalt partisom er stort i Terai-området sør i Nepal.Kongresspartiet er det største opposisjon-spartiet. I løpet av de to neste årene skal detskrives en ny grunnlov for Nepal, og fred-sprosessen skal fullbyrdes. Spørsmåletmange stiller seg er hvorvidt maoistene kan

klare å forandre maktstrukturene som sitterdypt forankret i det nepalske samfunnet, ogbringe reell forandring til Nepal, i tråd medfolks forventninger.

Utfordinger i kø

Sikkert er det i alle fall at utfordringene ståri kø. Sterke krefter i Nepal står motøkonomisk og politisk forandring. Ledendekrefter i hæren setter seg kraftig mot å slåssammen maoistenes geriljahær i tråd medfredsavtalen. De store jordeierne hjulpet avpolitiske allierte i MJF og Kongresspartietkrever at staten må beskytte den privateeiendommen deres mot okkupasjon av

jordløse og bostedsløse. Blant maoistenesnærmeste allierte i parlamentet, UML, ermange mot å nærme seg maoistene og vilheller kompromisse med Kongresspartiet. Itillegg er regionale stormakter som India ogKina lite interessert i et progressivt Nepalsom kan fungere som inspirasjon for andre.Den største utfordringen er allikevel å innfrifolks forventninger i Nepal. Kan Nepalforandres i progressiv retning gjennom deparlamentariske strukturene, eller må manmobilisere for å drive revolusjonen videre iretning mot en demokratisk folkerepublikk?Hva vil i så fall en slik republikk fremstå ipraksis? Dette er spørsmålene det er mestdebatt om blant maoistene i Nepal.Arkitekten bak linjen som førte til alliansenmed de parlamentariske partiene mot kon-gen, Baburam Bhattarai, hevder at samfun-net i første omgang må forandres innenforde parlamentariske rammene for ikke åprovosere reaksjonære krefter for mye. Den

andre linjen som ledende kadre fra Rolpa-området står for, er at revolusjonen måutvides og folket mobiliseres for å kunnefravriste føydalklassen kontrollen overhæren og de store jordeiendommene. I sep-tember kom denne politiske uenigheten tiluttrykk da maoistenes minsiter for jor-dreform, Matrika Yadav, trakk seg fra vervetetter å ha fått kritikk for å ha ledet an i okku-pasjon av jord i landsbyen Siraha.Statsminister Prachanda irettesatte Yadavfor å ha brutt loven og de "demokratiske"spillreglene og forlangte selvkritikk. MinisterYadav hevdet å ha handlet etter sin overbe-visning, og valgte å trekke seg fra minister-posten heller enn å ta selvkritikk for å ha

oppfordret til jordokkupasjon. Hvordanmaoistene løser denne indre motsetningenvil bli avgjørende for hvilken retning Nepalbeveger seg i. For å kunne forandre Nepaler de avhengige av massiv støtte blant fat-tigbøndene på landsbygda. Dermed blir deten vanskelig balansegang mellom åforholde seg til de parlamentariske spillere-glene, og skape reelle forbedringer i livenetil vanlige folk. Sikkert er det at maoistenesudogmatiske håndtering av utfordringer somtidligere så uløselige ut, har brakt dem dit deer i dag. Om Nepal ender opp som et vel-lykket eksperiment i omfordeling og folke-makt, eller om maoistene korrumperer tilnok et parti for eliten i Nepal, vet vi trolig merom etter den nye grunnloven er på plass.

AA KK TT UU EE LL TT


Jordbruk er den største sektoren i økonomien - 80% av nepaliene jobber innen jordbruket

Regionale stormakter som India og Kina lite interessert i et progressivt Nepal som kan fungere som inspirasjon for andre

Rakettskjold handlar ikkje om forsvar,men om å kunne gå til åtak på andreutan at ein sjølv vert ramma, seier BruceGagnon.

Rakettskjold, med vekt på ordet skjold, erheilt misvisande. Eit skjold gjev ei førestill-ing om at vi talar om noko defensivt, nokosom handlar om å forsvare seg mot åtak.

Men slik er det ikkje. USA sitt rakettskjolder kjerna i landet sin aggressive militær-doktrine, som omfattar planer om å brukeatomvåpen mot fiendar - og under visseomstende slå til med atomåtak utan atfienden har avfyrt så mykje som eitt einasteskot. Det er det ulovlege redslescenarietsom vert kalt "first strike".

Meininga er rett og slett å slå motstandarenut med eit overraskingsåtak. Det er likevellite truleg at dette vil øydeleggje alle(atom)våpna til fienden, og difor skalrakettskjoldet verne USA og allierte motfienden si gjengjelding.

Rakettskjold handlar om å kunne gå til åtakpå andre utan at ein sjølv vert ramma.

Orda kjem frå Bruce Gagnon, og han ersint på regjeringa i heimlandet sitt. Sjølv erhan nemleg fødd og oppvaksen i i USA. Idag lever han i Maine på USA sin austkyst.Men Bruce Gagnon er på farten mykje avtida. Han reiser kring om i verda for å fortel-je om og agitere mot USA sin stjernekrig ogmilitariseringa av verdsrommet.

Media tutar folket i USA og Europa øyrofulle om at Iran og Nordkorea trugar medatomåtak. Difor lyt vi ha eit rakettforsvar.Bruce Gagnon synest sjølv at dette er såvanvittig at han er forundra over at velut-danna folk kan hoppe på den slags vulgærpropaganda, men tilsynelatane verkar det.Det reiser seg enno ikkje noko ramaskrik iprotest mot å bruke enorme summar påoppbygging av rakettskjoldet, og i Polen ogTsjekkia seier regjeringa ja til å huseradarar og rakettar.

Kuupik skriv ikkje

Er du klar over at Thule-radaren påGrønland er ein viktig del av USA sittrakettskjold, spør Gagnon.

Bruce Gagnon fortel at han for eit par årsidan hadde nokså god kontakt medKuupik Kleist frå det grønlandske venstre-fløypartiet IA om motstand mot USA sittstjernekrigsprosjekt. Men han er urolegover at kommunikasjonen er blitt avbrotensamstundes med at det er inngått einavtale mellom USA, Danmark ogGrønland, som opnar opp for at USA skaloppgradere radaren. Han hadde vona at IAkunne ha blitt ein partnar i motstanden motrakettforsvarsprosjektet. Han er overtyddom at dette vil føre til auka global kap-prusting.

Rakkettforsvaret er sjølvsagt ikkje retta motIran eller Nordkorea. Desse to landa harnaturlegvis ingen aggressive planer om ågå til åtak på USA eller Europa. Nei,rakettskjoldet er retta mot Kina ogRussland, og det handlar om å etablereden militære makta for å kunne kontollereolje og og naturgass.

Bruce Gagnon samanliknar verda med einbil og kontrollen med tilgangen til olje oggass med tenningsnøkkelen. Den som harbilnøkkelen i handa, kontrollerer verda. Deter USA sin plan, og denne planen kan ikkjeKina og Russland leve med, så dei tek sineeigne forholdsreglar. Gagnon prøver å sjåsituasjonen med kinesarane og russaranesine auge.

Rakettskjoldet sett med kinesiske augeDersom USA lykkast med å byggje opp eitrakettskjold, som kanskje kan fange opp 80eller 90 prosent av innkommande rakettar,så vil Kina og Russland sitt svar vere noksåenkelt og logisk. Dei vil byggje nokre fleireatomrakettar, slik at eit tilstrekkeleg stort talkan trenge igjennom USA sitt rakettskjoldog derved fasthalde ei nødvendig atom-avskrekking, som kan sikre at USA ikkjetorer å utløyse eit atomåtak.

Kina har om lag 20 atomrakettar, sompeikar i ulike retningar. Dei vil fordoble ellertredoble dette talet for å halde ved like kap-asiteten deira til atomavskrekking, spårBruce Gagnon. Og dermed rullarsnøballen.

Dersom Kina tredoblar atomslagstyrkensin, så vil India straks begynne å ruste opp.Når India rustar opp, vil Pakistan gjerelikeins.

Han er sikker på at våpna vert laga for å blibrukt, og han er ikkje eit sekund i tvil om atUSA sin militære strategi med "first strike" -altså å vere den første til å bruke atom-våpen - er alvorleg meint.

Om åtte årUSA sitt militærvesen øver seg kvart år på"first strife" i simulerte computerscenarier,fortel han. Computer-modellane deira erinnretta mot ein tenkt situasjon i år 2016;dette har han frå artiklar i Pentagon sineeigne tidsskrift.

Kinesarane og russarane tek også USA sittstjernekrigsprogram alvorleg. Dei har ifleire år lagt fram forslag i SN om ein nyinternasjonal traktat om forbod mot mili-tarisering av verdsrommet. USA og Israelavviser det kvart år. USA seier at dette ikkjeer noko problem. Den gjeldande traktatenforbyr permanent stasjonering avmasseøydeleggingsvåpen i verdsrommet.Og det er ingen som har planer om å føre-ta ei "permanent" stasjonering av"masseøydeleggingsvåpen" i rommet, i føl-gje Washington sin argumentasjon. BruceGagnon forklarer korleis dette i røyndaheng saman.

Han illustrerer det med to døme frå USAsine aktuelle våpenprogram, som er underutvikling. Det første dømet gjeld utviklingaav eit supersonisk fly, som i løpet av 60minutt kan nå einkvar tenkjeleg stad påjorda med ei stor last av atombomber. Flyetforflyttar seg opp i verdsrommet, men deter ikkje "permanent" stasjonert i rommet,

AA KK TT UU EE LL LL TT


Bruce Gagnon :

Rakettskjold er heilt misvisandeDAGBLADET ARBEJDEREN

og er difor ikkje i strid med gjeldande trak-tat. Det andre dømet handlar om einlaservæpna satellitt, som USA plassererpermanent i verdsrommet. Lasarstrålarderifrå kan destruere kva som helst påjorda eller i lufta. Men, seier Washington,det er ikkje eit "masseøydeleggingsvåpen",og derfor er ikkje satelitten i strid med dengjeldande traktaten.

Åtvara i 26 årBruce Gagnon har arbeidd i 26 år med ååtvare verda mot dei farane som ei mili-tarisering av verdsrommet representerer.Han synest ikkje at det er viktigare enn atfredsrørsla kjempar mot krigane iAfghanistan eller Irak.

Men han synest at det er viktig at fleiremenneske vert medvitne om farane. Og deihar to sider. Dels den openlyste faren foreit militært ragnarokk, som utslettar livet påjorda eller skader det fatalt. Dels atutgiftene til det rustingskappløpet som er istøypeskeia, vil få alle dei tidlegare mil-itære prosjekta til å bleikna.

Det vil koste så mykje at vi kjem til åoppleve enorme nedskjeringar på deisosiale utgiftene, på velferda, utdanninga,sjukehusa og barnehagane, åtvarer han.Han påpeikar at det er betre å investere isivil produksjon, service og og velferd enn imilitær opprusting.

Universitetet i Massachusetts har i oktobersist år rekna ut dei sysselsettingsmessigeog økonomiske konsekvensane av åinvestere ein milliard dollar på ulike måtar.Å investere denne pengesummen i militæropprusting er det dårlegaste ein kan gjere.

Ein milliard dollar investert i forsvaret vilskape 8 555 arbeidsplassar. 564 millionardollar vil vende tilbake til staten over tid.Ein milliard dollar investert i skattelette erdet nest dårlegaste ei regjering kan gjere.Det vert her skapt 10 779 arbeidsplassarog 504 millionar vender tilbake tilstatskassen. Byggeverksemd og infra-struktur er det bra å investere i. Ein milliarddollar skaper 12 804 arbeidsplassar ogstaten vil få 694 millionar dollar tilbakeført.Endå betre er offentleg helse. Her får ein12 883 arbeidsplassar og staten hentar730 millionar dollar heimatt. Best er utdan-ning med 17 687 nye arbeidsplassar ogdirekte overskot til staten, som over tid får1309 millionar dollar heimigjen på åinvestere 1 000 millionar.

Omsett frå dansk til nynorsk av KjellUnderlid

MMMMAARRXXIISSTT IISSKKAARRXX IISSTT IISSKK FFFFOORRUUMMOORRUUMM

---

Marxistisk Forum er en partipolitisk uavhengig organi-sasjon og medlemsskap i andre politiske organisasjonerstår enhver fritt.

Forumet bygger på marxistisk teori og har som formålå spre opplysning om marxismen. Det vil også etterevne bidra til marxismens fornyelse og videreutvikling.

Forumet anerkjenner ingen dogmer i marxismen. Det ernaturlig at det finnes og oppstår ulike meninger ommarxistiske teorier, metoder og handlingsmønstre. Slikedivergenser må finne sine naturlige løsninger gjennomdiskusjon, forskning og erfaringer.

Vi anser alle mennesker som likeverdige, og går inn forat alle skal gis like muligheter. Derfor går vi imotmeningsundertrykkelse, det være seg religiøs og etniskundertrykkelse, eller undertrykkelse på grunnlag avkjønn. Vi vil virke for at det enkelte menneske skal hastørst mulig innflytelse på sitt eget liv og utvikling aller-ede i vårt nåværende samfunn. “Det enkelte mennes-kets frihet er en forutsetning for alles frihet” (KarlMarx).

Marxistisk Forum verdsetter dialog med folk som ten-ker annerledes, og er positiv til samarbeid med andreom oppgaver av felles interesse.

Marxistisk Forum ble grunnlagt i 1967. Forumet sam-arbeider i Norge med Bevegelsen for sosialisme ogMarxist Forlag.

marxistisk-forum.no

DD AA NN NN EE LL SS EE


Våren 1970 fikk jeg en telefon som skullekomme til å bety et veiskille i mitt liv. Jeg hadde da vært påLandsorganisasjonens skole, Sørmarka,siden høsten 1967. Der hadde bestyrerBreivik og jeg et nært samarbeid for ågjøre Sørmarka til arbeiderbevegelsensideologiske sentrum, til det sted hvordet ideologiske fundament for beveg-elsen skulle utformes. I dagens termi-nologi ville vi vel brukt ordet”tankesmie” eller ”tenkeloft”!

Nå ja, navnet skal vel ikke skjemme noen.Det viktigste er hva som skjer – praksis! Jegfikk frie hender av Breivik til å utarbeide ogi verksette de praktiske tiltak som vi mentevar nødvendige for å få denne arbeider-bevegelsens tankesmie til å fungere. En avde første ideene jeg tok op var begrepet”organisasjonspedagogikk”. Kunne etkollektiv (arbeiderbevegelsen) lære, og i til-felle hva ville det bety for deltakerne i dettekollektiv? Dette var i realiteten spørsmål omhvordan arbeiderklassens viten om sam-funnet ble etablert.

Som man vil forstå hadde svaret på dissespørsmålene stor betydning for arbeider-bevegelsens kamp for et fritt samfunn ogfor det vi kalte danningen av den enkeltesideologiske utvikling – dvs for klassensforståelse av seg selv og sin egen funksjon.Det er ikke mulig for noe samfunn å fungereuten en eller annen form for hva vi kan kalle”sosial trening” – noe som krever et systemfor å ta seg av dette. Det er ikke nok å fork-lare de økonomiske mekanismer i et sam-funn(produksjon og fordeling) hvis man skalforstå hvorfor et samfunn – for eksempeldet kapitalistiske - fungerer. Det må eksis-tere institusjonelle ordninger som trenermenneskene til å godta det eksisterende, tilå forme sine ønsker for sin egen framtid påen måte som er tilpasset det eksisterendesamfunns krav. I et klassedelt samfunn vildette være den herskende klasses syn.

Det er denne problemstilling som ligger tilgrunn for danningens betydning for arbei-derklassen – for den bevegelse denneklassen skapte. Er det mulig for denavhengige sosiale klasse å formulere sinegen oppfatning av den framtid denønsker? Hvordan skal denne klassen skapesin egen danningsprosess som vil kvalifis-ere den til å etablere det nye samfunnet –og bli den ledende klasse? Hvordan skaldet være mulig i et samfunn hvor alle insti-tusjonelle ordninger – ikke minst ”de ideolo-giske institusjoner – står under sterk innfly-telse av nettopp den tankegang man vilbekjempe?

Marx behandlet dette spørsmålet i sin tred-je tese om Feuerbach hvor han sier at oms-tendighetene er skapt av mennesker, menat den som lærer menneskene å endredisse omstendigheter, er selv et produkt avomstendighetenes læring: ”Den materialis-tiske læren om oms-tendighetenes forandringog oppdragelsen glemmerat omstendigheten måforandres av menneskeneog at oppdrageren selv måoppdras. Den må derfordele opp samfunnet i todeler, hvorav den ene eropphøyet over samfunnet.Dette at forandring av omstendighetene ogden menneskelige virksomhet eller selv-forandring faller sammen, kan bare opp-fattes og rasjonelt forstås som revolusjonærpraksis.”Her finner vi tre viktige prinsipper eller ret-ningsgivende ideer i arbeiderbevegelsensoppgave i et dannings- og frigjøringsper-spektiv: Det ene er sammenhengen mellomindivid og samfunn, og det andre er nød-vendigheten av å se teori og praksis som ethele - med praksis som den grunn-leggende. Det tredje prinsippet er arbeider-bevegelsens revolusjonære virksomhet –både i teori og praksis. Revolusjon ikke

tenkt som en nødvendig voldelig begiven-het, men som et totalt brudd med det eksis-terende.

I arbeiderbevegelsens opprinnelige oggrunnleggende holdning er det ikke plassfor kompromiss med det man mener er hin-dringer på menneskeheten ustoppeligekamp gjennom historien for sin frihet og sinselvbestemmelse. Dette er prinsipp somlangt overskrider det vi kjenne som men-neskets rettigheter som faktisk stiller individog samfunn ovenfor hverandre som hver især utelukkende fenomen. Det var i hvertfall klart for meg at det offisielle ”utdan-ningssystemet”(skolen og andre institusjon-er for eksempel kirken) som er de kanskjeviktigste i denne danningsprosessen ikketjente arbeiderklassens forsøk på å kommeut av sitt ideologiske fangenskap. Jeg varoppmerksom på at det fantes andre formi-dlere av den herskende klasses dan-

ningsideal: arbeidslivet.Men arbeidslivet – især detprivate arbeidsliv hadde joikke menneskets situasjonsom et utviklingsdyktigmenneske i sine tanker nårarbeidslivets struktur og målble formulert. Profitt ogteknisk-økonomisk effek-tivitet var de bærende idéb-

jelker i de organisasjoner som kan hendevar enda viktigere enn skolen når det gjaldtå overbevise menneskene om hvordan deburde tenke. Arbeidslivet hadde jo en fryk-telig sanksjon mot de som ikke ville godtadette: arbeidsledighet. Arbeidslivet i denoffentlige sektor var vel ikke av sammekarakter. Der stod jo det motsatte prinsipp -tjeneste og omsorg sentralt. Det passet joganske annerledes til arbeiderbevegelsensideologiske bærebjelker.

Det var altså grunn til å undersøke hvilkenrolle arbeidsliv spillere når det gjelder åforme den kunnskap som blir presentert

- Arbeiderbevegelsen i etfrigjørings- og danningsperspektivAV ODD ANDREASSEN

Hvordan skal denneklassen skape sin egendanningsprosess somvil kvalifisere den til åetablere det nye sam-funnet – og bli denledende klasse?


som nødvendig? Og – hvilken rolle spillerdet samme arbeidsliv når det er snakk om åetablere holdninger om samfunnet? Dettesiste blir lett presentert som sannheter eller”virkeligheten”. Men ikke minst viktig – isærfor Born og Kommuneforbundetsopplysningssekretær, Edgar Eliassen, somvar Borns ”lytterpost” på Sørmarka, var nokat jeg i mine forelesninger om organisas-jonenes rolle i samfunnsutviklingen, i histo-rien, pekte på at dersom fagbevegelsenskulle bli en reell aktør i den forandring avsamfunnet som var nødvendig, så måtteman se ut over arbeidsplassen elleryrkeslivet og orientere seg mot staten ogsamfunnet. I dag vil man si ”det sivile sam-funn” for å utskille staten som en egen sam-funnsaktør, men likevel ikke som en del av”det sivile samfunn”. Dette betydde at fag-bevegelsen måtte løsrive seg fra en politiskbinding som var definert utenfor fagbeveg-elsen selv.

Det var klart at det lå en mengde tradis-jonsbundne spørsmål i en slik holdning.Sammen med tanker omkring demokrati iarbeidslivet (eks.: bedriftsdemokrati),demokratikravet generelt, ikke minst ioppvekstmiljøet), og var dette hov-edinnholdet av hva jeg arbeidet med påSørmarka i de tre år jeg var der.Nøkkelbegrepene i dette arbeidet varfremmedgjøring, frihet og danning. Min per-sonlige motivering hadde jeg fra Marx. I”Om jødespørsmålet” sier han bl.a.: ”Allfrigjøring er en tilbakeføring av den men-neskelige verden, av forholdene, til men-nesket selv.… Først når det virkelig indi-viduelle mennesket opptar i seg igjen denabstrakte statsborger og har, som indi-viduelt menneske, blitt et artsvesen isitt daglige liv, i sitt individuellearbeid og i sin spesiellesituasjon, først når men-nesket har erkjent ogorganisert sine ”forcesproper” (dvs. egnekrefter, min over-settelse)-s o m

s a m -f u n n s -m e s s i g ekrefter, og derfor ikkelenger skiller samfunns-messig kraft fra seg selv iform av politisk kraft, førstda er den menneskeligefrigjøring fullbrakt (1843)”.Og – i et brev til daværendevennen Arnold Ruge sierMarx: ”Vårt valgspråk måderfor være: Reform av bevis-stheten ikke ved hjelp av dogmer, men

gjennom en analyse av den mystiske bevis-sthet, som savner klarhet over seg selv, -…. Det vil da vise seg at verden lenge harhatt drømmen om en sak hvor den baretrenger bevisstheten om den for virkelig åeie den.---”

Dette er grunnlaget for de tanker, den ide-ologi jeg tok med meg inn i NorskKommuneforbund. Og det som skjedde påSørmarka hadde formannen i detdaværende Norsk Kommuneforbund, ArneBorn, merket seg. Men hva tenkte ArneBorn? Denne merkelige mannensom skulle endevende det for-bund han hadde overtatt ledelsenav i 1966, hadde klare tanker omhva han ville. Og ikke bare medforbundet, men med LO og ikke minst medarbeiderbevegelsen. Han hadde en drøm.Forbundet skulle bli en politisk bevisstorganisasjon, en organisasjon som ogsåskulle bli spydspissen i LO og i arbeider-bevegelsen. Han så vårt forbund somorganiserte folk i den offentlige sektor, somdet element som skulle føre arbeiderbeveg-elsen igjen i spissen for å skape en nyttsamfunn, et samfunn som var tuftet påsosialistiske prinsipper – dvs. på de prinsip-per den franske revolusjon (1789) kjempetfor og som borgerskapet i sin radikale peri-ode og som arbeiderbevegelsen gjorde tilsitt (frihet-likhet-brorskap). Bakgrunnen for

denne ideen om vårt forbundsom fagbevegelsens vik-tigste del, var Borns over-

bevisning omat det vard e n

offentlige sektor som skulle holde fel-lesskapstanken levende i vårt land. Noesom er det samme som å snakke om ensosialistisk organisering av samfunnet. Til ågjennomføre disse tankene så han seg ometter redskaper som kunne være hambehjelpelig!

Og så kom telefonen

Hva ville Born meg?Han ba om et møte og han ville ha det såumerkelig og ”skjult” som mulig Hvorfor?

Ja, det kan jo spekulere en delomkring! Men – i alle fall – vi får ladet ligge. Vi møttes påVinkelkafeen på Majorstua! Etmøte som i hvert fall for meg,

skulle føre langt. Der la Born fram for megde tanker og som jeg vil kalle det – dendrøm han hadde – og som jeg har fortalt omovenfor. Men hvilke rolle ville han jeg skullespille i dette arbeidet – et arbeid som utvil-somt hadde et historisk utsyn som ikke varvanlig i arbeiderbevegelsen på dette tid-spunktet da de store linjer var forsvunnet tilfordel et sterkt pragmatisk syn på poli-tikken.

”Du skal arbeide innad iKommuneforbundet for å politisere deenkelte medlemmer og organisasjonensom sådan. Utad skal du presentere vårtpolitiske og ideologiske syn både overforarbeiderbevegelsens ulike organer og isamfunnet for øvrig. Det er min mening atutdanning er viktig,” fortsatte Born, ”ikkebare for den enkelte, men også for samfun-net. Men innholdet i denne utdanning vil

være det overordnede spørsmål.Og det må vi få innflytelse på.

Det samme gjelder utdan-ningens organisasjon.”Selvfølgelig var Born opp-tatt av arbeidslivet – både

dets organisering,ikke minst detsbe t ydn i ngfor dannin-gen av arbei-ds take rnessosiale ideolo-

gi. Han skulle visedette ved å lage det kom-

munale opplærings- ogutviklingsfond i samarbeid medvår forhandlingsmotpart. Detteble ikke godt mottatt i LO hvorman så på det som en illojal og

usolidarisk handling fra Bornsside. Man forstod ikke at detvar Borns tanke at vi gjen-nom dette fellesskapet skulle

få en betydelig innflytelse på mot-partens tenkning.


En sosialistisk organiseringav samfunnet



Fondets filosofi skulle bygge på vår oppfat-ning av samfunnet og den pedagogikk sommåtte legges til grunn for den pedagogiser-ing av arbeidslivet som vi skulle ta fatt på,noe som forutsatte at vi hadde klare oppfat-ninger på dette område. Det skulle forøvrigbli en av mine første oppgaver i forbundet åreise til en felles konferanse av forbundene(Rapham) for å forsøke å forklare bakgrun-nen.

Jeg tror ikke jeg lyktes i dette – ikke minstfordi jeg mente det ikke ville være taktiskklokt å gjøre så åpenlyst rede for Bornsplaner med vårt fond. Kanskje jeg var forfersk i et miljø som var sterkt politisk grunn-festet i troen på arbeiderpartiet og detspragmatiske ideologi? Born konkludertevårt møte med følgende ord: ”Den politikkog den ideologi vi skal forfekte, blir det altsådin oppgave å formulere. Jeg venter ogsåat du legger fram forslag til en konkretiser-ing som forbundsledelsen så må ta stillingtil”.

Dette var Arne Borns krav til meg. Jegundres vel på om noen har fått slike krav ogretningslinjer lagt på bordet i fagbeveg-elsen. Diskusjon var utelukket, det forstodjeg med en gang. Enten måtte jeg godtahva Born gav uttrykk for, eller så ville detikke bli noe engasjement for meg i NKFunder hans ledelse. Men hvordan stod detegentlig til med meg i lys av en slik opp-gave? For meg var dette en utfordring, mendenne oppgaven representerte også enmulighet til å få prøvd ute noe av dette jeghadde hatt i tankene i mange,mange år. Jeg følte det somBorn hadde stilt et instrument tilmin disposisjon. Det var bare åsette i gang å gjøre bruk av det.Jeg fikk fri adgang til å utformemine tanker og legge dem framfor ulike fora: arbeidsutvalg, forbundsstyre,landsstyre, et stort tillitvalgtapparat som jegsjøl skulle være med å gi de ”rette” politiskekvalifikasjoner, men ikke minst for de tusen-talls medlemmer som hadde seg en usvike-lig lojalitet over den organisasjon de varmedlem av og den mann som var deres val-gte leder. Men var jeg kvalifisert til å ta påmeg denne oppgaven, eller kanskje bedrehva hadde gitt meg slike kvalifikasjoner?

Jeg hadde studert Marx i flere år – og detvar resultatet av dette arbeidet jeg nå villefå muligheter til fortelle om, muligheter til åpraktisere. Medlemmene hadde ikke noensærlig kunnskap om Karl Marx. Det varaltså nødvendig å trå varsomt så ikke

medlemmene ble skremt. Det var Marxtanker om menneskene, om samfunnet og isærlig grad hans analyser av detøkonomiske system som vi levde under:kapitalismen som det var min oppgave ågjøre forståelig. Jeg mente det ikke var noealternativ. Marx var den filosof og sam-funnsforsker som hadde gitt arbeiderbeveg-elsen oppgaven å arbeide for egenfrigjøring. Nå var dette slett ikke noe nytt iarbeiderbevegelsens sosiale idéverden,men det må innrømmes at Marx som fri-hetens tenker nok ikke stod særlig sterktetter hva som hadde skjedd i verden i det20. århundre med gulaginstitusjonen iSovjet. Det skulle derfor bli avgjørendehvordan jeg kunne makte denne presen-tasjonen! Så å si tolke Marx. Det ble enpedagogisk utfordring!

Hvorfor Marx?

Det skal jeg snart komme tilbake til. Detskulle raskt vise seg at de tanker jeg forfek-tet ble godt mottatt – simpelthen fordi de vartenkt av de mennesker jeg møtte. Jegerfarte at jeg i hvert fall ikke skulle ”tretanker ned over hodene på folk.” Det skullevise seg å være nok å minne medlemmenepå noe de hadde i seg, men som ikkehadde blitt utfordret i tilstrekkelig grad.

Og så – hvorfor Marx?

Jeg har ovenfor pekt på to forhold som i ogfor seg skulle være nok til å svare på dette”hvorfor”, men jeg vil likevel si litt til. Da vil

jeg trekke fram et brev jeg fikk fradaværende professor ved”Institutt for filosofi” (Universiteteti Oslo), Anfinn Stigen. Brevet erskrevet i midten av 1970-åra,men er selvfølgelig dekkende fortiden både før og etter. Stigen

skriver om Marx: ”Marx` følelse av opprør-thet over den urett noen mennesker lider isamfunnet har gjort det dypeste inntrykk påmeg”. Dette er noe som også jeg – og enhver som leser Marx uten fordommer – blirengasjert i. Jeg vil imidlertid i særlig gradvektlegge en formulering av Marx selv somhar vært selve fundamentet i min sam-funnsmessige tenkning – og praksis. I ”Tilkritikken av Hegels rettsfilosofi” sier Marx: ”--- det kategoriske imperativ å omstyrte alleforhold der mennesket er et fornedret, ettrellbundet, et forlatt, et foraktet vesen….”Et klarere bud til oss selv om vår plikt i sam-funnsstriden, kjenner jeg ikke. I en parenteskan jeg jo bemerke at det var akkurat dettemin mor lærte meg svært tidlig. Og hun

hadde aldri hørt om Marx! Derimot var hunnok godt innforstått med en annen opprør-er: Jesus av Nazaret. Og også nazareerenhar vært min læremester, selv om det vikaller hans religiøse plassering, nok harvært et problem. Men kanskje det er slikErnst Bloch skriver: ”Bare en ateist kanvære en god kristen, men også: bare enkristen kan være en god ateist”. (ErnstBloch: ”Atheismus im Christentum”,Rowolth, München 1970). Det siste får nåvære som det vil. Men Jesus fra Nazarethar spilt en stor rolle for min tenkningomkring sosiale og politiske spørsmål.

For meg var det avgjørende utgangspunkt imin rolle å reise følgende spørsmål for megselv: Hva er det viktigste som finnes?Svaret var enkelt: Mennesker er det viktig-ste som finnes. Og da blir det avgjørendehva slags mennesker som finnes og ikkeminst – hvordan blir menneskene til det deer – eller hvordan dannes mennesker?Konkretisert kan det kort sies: hvordanpåvirket det kapitalistiske økonomiske sys-tem det enkelte menneske – og organisas-jonene (samfunnet)? Dette spørsmålet varutgangspunktet for min virksomhet i NKFfra første dag.

Den oppgaven jeg stod overfor, kunne ikkeløses teoretisk. Den måtte altså løses prak-tisk. Og bygges inn i en historisk forståelse(bevissthet). Jeg var historiker (mitt hov-edemne) – en marxistisk orienter historiker.Men hva vil det si å ha en historiskforståelse? Det er uten videre klart at detikke er nok å fastslå at begivenhetene ful-gte på hverandre, altså forstå historien somet ”forbruk” av tid. Det avgjørende er åforstå historien som en bevegelse somsamler opp i seg begivenhetene og dermedrepresenterer en ”utvikling”. Det er ogsånødvendig å definere de historiske aktørereller om man vil ”agentene” for den his-toriske utvikling. De må så å si bestemmesi forhold til hverandre – dette ett av de vik-tigste elementene i den dialektiske utviklin-gen i historien sammen med relasjonenemellom den generelle utvikling og deenkelte deler i den. Det er det andre ele-mentet i den historiske dialektikken som erhistorien, men som også må (helst) kommefram i beretningen om den samme histo-rien.

Dette er et foreløpig utkast til en innledningtil et arbeid for Arbeiderbevegelsens arkiv.

Diskusjon varutelukket, detforstod jeg med

en gang

Nå var dette slett ikke noe nytt i arbeiderbevegelsens sosiale idéverden, men det må innrømmes at Marx som frihetens tenker nok ikke stod særlig sterkt

etter hva som hadde skjedd i verden i det 20. århundre med gulaginstitusjonen i Sovjet. Det skulle derfor bli avgjørende hvordan jeg kunne makte denne presentasjonen!

Så å si tolke Marx. Det ble en pedagogisk utfordring!


Store Bedrifter (The Corporation)

Store Bedrifter (the Corporation), 168 minutter, engelsk tale, teksta påbokmål, utgitt i 2003.

Store Bedrifter er en glitrede kanadisk dokumentar som gir oss ei ana-lyse av de multinasjonale konsernene og den enorme og skadeligerollen de spiller i dagens organisering av verdenssamfunnet. Det blirframheva at konsernene er vår tids mektigste dominerende institusjon,som innehar enorm innflytelse over menneskenes liv, og at konserne-ne har ett eneste mål med sin virksomhet: å skaffe eierne profitt. Vi fårse intervjuer ikke bare med systemkritikere som Noam Chomsky,Michael Moore, Naomi Klein og Vandana Shiva, men også markedsli-beralistiske ideologer (bl.a. Milton Friedman) og tidligere og nåvæ-rende ledere og arbeidere i forskjellige konserner.

Filmen er delt inn i tre episoder. Del 1 fokuserer på aksjeselskapetsframvekst, dets sammensetning og dets umenneskelige rovdyrlogikk:Profitt er viktigere enn lovbrudd, menneskerettighetsbrudd, foruren-sing, dyreplageri og utbytting. Særlig de uhyrlige forholdene for kles-produsenter i u-land i kontrast til klesfirmaenes enorme profittrate blirbehørig dokumentert. Chomsky kommer dessuten med den nødven-dige påminnelsen at problemene ikke skyldes den enkelte dirketørseller aksjeeiers onde vilje, men selve systemets oppbygging. Del 2 tarfor seg de multinasjonale selskapenes forsøk på å overta hele verden;alt skal eies. Private selskaper ønsker ikke bare å kontrollere mat-,industri- og vareproduksjon, men også skoler, helsevesen, luft, vann,media, ja til og med det menneskelige dna - selve Livets byggeklosser- er i USA gjenstand for patentering av aksjeselskaper. Særlig interes-sant er delen om selskapenes bruk av barnepsykologer for å lagereklame som skal skape merkelojalitet hos små barn. Del 3 handlerom usamerikanske konserners nære samarbeid med fascistiske dik-taturer (bl.a. Nazi-Tyskland) og deres generelle udemokratiske hold-ninger og oppbygging. Men det handler også om folkelig motstand motselskapenes makt, både i Bolivia, India og Nord-Amerika. Det blir dis-kutert forskjellige former for alternativer til dagens situasjon, men ordet"sosialisme" blir bare nevnt en gang i det en aktivist under et folke-møte uttaler at "ideen om at vi promoterer sosialisme er absurd".Frykten for sosialismebegrepet er denne dokumentarens største svak-het.

Store Bedrifter er veldig gripende, og kan virkelig åpne opp øynene formange mennesker som ikke egentlig interesserer seg for økonomieller politikk. Samtidig kan den også være nyttig og informativ for gar-vede kommunister. Dette er rett og slett en unik presentasjon av denmoderne monopolkapitalismen irrasjonelle og menneskefiendtligesystemlogikk som bør sees av så mange som mulig.

Kan bestilles fra www.nfi.no/filmbutikken for 249 kroner.

The War on Democracy

The War on Democracy, 94 minutter, engelsk/spansk lyd, teksta påengelsk, utgitt i 2007.

I denne filmen tar den prisbelønte undersøkende journalisten JohnPilger opp USAs kamp mot demokratiet i Latin-Amerika. Han viser påen overbevisende måte hvordan USAs intervensjoner i regionen ikkeskyldes streben etter å spre demokrati og frihet, men at det ene ogalene handler om å beskytte og innsette statsledere som er lojale motImperiet og som åpner landene for å bli utplyndra av usamerikanskeselskaper. Filmen fokuserer hovedsaklig på Venezuela og Chile, menhar også en god dekning av Bolivia, Nicaragua, Cuba og Guatemala.Vi får også innblikk i historien til School of the Americas, en skole iUSA der latinamerikanske fascister mottok opplæring i å drepe og tor-turere politiske motstandere.

I delene om klassekampen i Venezuela får vi innblikk i den nåværenderegjeringas storstilte satsing på utdanning, bevisstgjøring, helsevesenog subsidiert mat til de fattige i Venezuela, samt interessante samta-ler mellom Pilger og president Hugo Chavez. Det blir lagt fram over-bevisende dokumentasjon på at kuppforsøket mot den demokratiskeregjeringa i 2002 mottok direkte økonomisk og politisk støtte fra USA,og at de i prosessen var villige til å gå over lik for å holde folkemas-sene nede. Likevel nevnes det også at Chavez blir kritisert fra venstrefor at han burde ha gått mer drastisk til verks for å utrydde fattigdom-men. Det hadde vært interessant med en utdyping av denne kritikken,men det faller kanskje utenfor filmens hovedfokus. I delen somomhandler Chile får vi både se intervjuer med chilenske torturofre ogreportasjer fra slummen som viser at liberalismens "økonomiske mira-kel" under Pinochetstyret på langt nær kom hele folket til gode.

Det tjener Pilger til ære at han intervjuer representanter fra overklas-sen i Venezuela og tidligere CIA-agenter, slik at også de får legge framsitt syn. Trolig er det lite av innholdet i dokumentaren som vil være nyttfor faste lesere av Sosialistisk Fremtid, men filmen gir et godt innblikki USA-imperialismens historie i Latin-Amerika etter 1945. Det er ensterk film som til tider overvelder seeren med lidelseshistorier, likevelsitter en først og fremst igjen med en følelse av håp og inspirasjon forframtida.

Kan bestilles fra www.platekompaniet.no for 250 kroner.

--

Anmeldt av Aslak [email protected]

Aslaks anbefalinger- filmer verdt å se

Det lages mange gode systemkritiske dokumentarfilmer som får lite eller ingenomtale i media. SF vil i denne spalten presentere filmer med budskap og mening.

Dreier det seg om forskjellen mellomKeynes og de nyliberale, er jeg 100%keynesianer; dreier det seg omforskjellen mellom Marx og Keynes, erjeg 100% marxist. Naturligvis kan man,som det ofte høres fra politisk venstre-orienterte økonomer, forstå neoliberalis-men som teoretisk motstykke til keyne-sianismen og praktisk-politisk tilvelferdsstaten, til sosial markedsøkono-mi. Men det treffer ikke sakens kjerne.Nyliberalismen retter seg teoretisk framfor alt og direkte mot Marx og politiskmot sosialismen.

Fellestrekk mellom Marx og Keynes

Nyliberalismen er et motsatt konsept iforhold til marxismen; det er et syn påøkonomien sett fra sirkulasjonen, framarkedet, til forskjell fra marxismens synsom er rettet mot produksjonen, produk-sjonsforholdene, eiendomsforholdene,merverdien; som også gjelder hos Keynes.Nyliberalismen, som ble etablert i 1940 og -50 årene skar så vel praktisk-politisk somøkonomisk fascisme og den reelle sosial-isme, ”sentralforvaltningsøkonomi” hen-holdsvis planøkonomi, over samme kam.Kapitalisme og sosialisme skulle ikke ansessom fundamentale alternativer; det skulleimidlertid planøkonomi og markedsøkono-mi, diktatur og demokrati. Teoretiskgrunnlag for denne historieforståelse varFredrich A. Hayeks skrift ”Vegen til under-trykkelse”, som kom i 1944. Det var rettetmot alle ”som i nasjonalsosialismen så en’kapitalistisk’ reaksjonmot Weimarrepublikkenssosiale tendenser ogskulle skape forståelsefor at det handlet om envidereutvikling av sosial-ismen”. Det kan førestilbake til Hayek at i Vest-Tysklands politikkog medier hørte Hitlerfascistenes sjøl-beteknelse – ”Nasjonalsosialismen” - ,denmest brutale av deres løgner, til det vanligespråkbruk.

De viktigste overensstemmelser i Marx` ogKeynes` lære består i at begge ser årsak-ene til de kapitalistiske økonomiske kriser iøkonomien, i motsetning til de nyliberalesom ser disse årsakene i forhold og oms-

tendigheter utenfor økonomien, i falskeforhold, falsk politikk, i naturkatastrofer, uår,i demografiske forandringer. Etter deresoverbevisning, behøvde det egentlig ikkefinnes økonomiske kriser i det hele tatt. Tilderes fundamentale læresetninger, hørerdet Sayiske teorem. Jean-Babtiste Say(1767 – 1832) forsøkte å påvise at dettotaløkonomiske varetilbudet og vareetter-spørselen befant seg ien naturnødvendiglikevekt; at hvert tilbudframbringer likeså storetterspørsel. At verdide-lene i en vare som tilbys,samtidig er lik med kom-ponentene i etterspørse-len: At lønnen samtidiger lik etterspørselenetter konsumvarer,likeså er arbeidsgivergevinsten lik med endel av etterspørselen. Benyttede maskinerog vinning forbrukt i investeringer, er likmed etterspørsel etter investeringsvarerosv. Marx gjør oppmerksom på enavgjørende tankefeil hos Says: Det som blirsolgt, må ikke ubetinget og med det sammegi salgssummen tilbake; slik inneholderpengeøkonomien fra begynnelsenmuligheten for at varetilbudet og vareetter-spørselen ikke faller sammen, dermed denabstrakte muligheten for økonomisk krise.

Den økonomiske krisens umiddelbareårsak er den samme for Marx som forKeynes: At totaletterspørselen utvikler seg

langsommere enn totaltil-budet. Om man med detmener begrepet ”over-akkumulasjon” ellerbegrepet ”etter-spørselsessvikt”, anserjeg ikke for særlig viktig.

Problematisk synes det meg imidlertid åhenføre det førstnevnte til Marx og detandre til Keynes, og dermed ville beteknebestemte forskjeller i oppfatning mellomdem. Hva angår at totaletterspørselenutvikles langsommere enn totaltilbudet,finnes det ingen forskjell mellom Marx ogKeynes.

Man kan sikkert i den betydning henførebegrepet ”overakkumulasjon” til Karl Marx,

”etterspørselsessvikt” til John MaynardKeynes og ”tekniske fornyelser” til JosephAlois Schumpeter. Og at dette til enhver tidhar vært synspunkter som disse tre forfat-tere har foretrukket når det gjelderøkonomisk utvikling: Men ikke i den betyd-ning at nettopp disse momentene – og ikkede andre – har vært de konstituerende ele-menter i deres teorier. Tar man for eksem-

pel ”teknisk framskritt”som den utslagsgivendefaktor i utvikling av pro-duktivkrefter ut av denmarxistiske teorioppbyg-ging, så faller den sam-men av seg sjøl.

Den engelske økonomJoan Robinson mente atden keynesianske teori

ville ha overflødiggjort seg som en særligteori dersom de marxistisk orienterteøkonomene etter Marx, konsekvent haddefulgt opp videreutviklingen av den marxis-tiske teori. Dette hadde sikkert også kunnetført til den keynesianske idé: Gjennomstatlig investerings- og fiskalpolitikk å realis-ere ”antisyklisk økonomisk politikk”.Imidlertid synes det for meg mer berettigetat disse kritiske bemerkninger er adressertJohn Maynard Keynes. Keynes legger ikkemerke til at han henter opprinnelsen til sinhovedidé om at totaletterspørselen utviklerseg langsommere enn totaltilbudet, fra denmarxistiske teori. Han gjendriver detsayiske teorem med eksakt de sammeargumenter som allerede var utviklet avMarx og bare av ham, uten å nevne Marx.Keynes fulgte her den etablerte borgerligeøkonomis sneversynthet, nemlig å kunnerydde Marx av veien ved å tie ham i hjel.

Keynes største fortjeneste er uten tvil athan som den første borgerlige økonometter at Marx første gang i store trekkbegrunnet fenomenet med at totaltilbudetforble tilbake for total etterspørselen,aksepterte og fastholdt dette. Det var sam-tidig en slags livredder for den borgerligeteoretiske økonomi, som med den storeøkonomiske verdenskrise som satte inn islutten av 1920 årene, var like så bankerottsom bankerotte banker. Med solflekker somdukket opp og derav følgende misvekstsom ble gjort ansvarlig for tidligere


Marx i hjertet og Keynes i hodet?

AV HARRY NICK

Den økonomiske krisens umiddelbare

årsak er den samme forMarx som for Keynes

Keynes legger ikke merketil at han henter opprin-nelsen til sin hovedidé omat totaletterspørselen

utvikler seg langsommereenn totaltilbudet, fra den

marxistiske teori

økonomiske kriser, var det ikke mer å si omdenne økonomiske kollapsen. Den keyne-sianske teori var den som rydda veien ogsom begrunnet en ny politikk, nemlig ”NewDeal”s politikk. Som i følge denamerikanske økonomen John KennethGalbraith, ”reddet kapitalismen”.

Forskjellen mellom Marx og Keynes

Forskjellen mellom Marx og Keynes ligger ihvordan de begrunner fenomenene, noesom også resulterer i visse forskjeller ideres forestillinger om krisebekjempelse.

Marx ledet totaletterspørselens svakereutvikling i forhold til totaltilbudet ut av kapi-talens vesen, ut av dens tendens tilgrenseløs økning i produksjonen på denene side, og på den annen side dens ten-dens til samtidig til å holde tilbakelønnsutvikling og kostnadsbesparing. Slikforårsakes motsigelsen mellom produksjonog marked. Den viktigste kriseårsaken erfor ham en refleks av motsigelsen mellomkapital og arbeid i produksjonen.

Det er aldri på tale for Keynes å betraktemotsigelsen mellom kapital og arbeid; å seat det sosialøkonomiske forhold hvortotaletterspørselen utvikler seg seinere enntotaltilbudet, har røtter i eiendomsforhold-ene. Han forklarer fenomenet med totalet-terspørselens svakere utvikling i forhold tiltotaltilbudet med faktorer som er samfunnetuvedkommende, med allmenn menneske-lige, fortrinnsvis psykologiske særegen-heter, med ”sparetilbøyelighet”, likeså myesom med ”hang til forbruk” og med ”hang tillikviditet”. Naturligvis erkjenner han at ogsåøkonomiske interesser står bak; besittelseav penger er mer fordelaktig enn besittelseav varer som må lagres og som dermedkunne forderves. Nettopp fordi det akkuratda ikke finnes en allmenn ekvivalent,penger, som man ellers kan bytte alle andrevarer mot. Men det tales aldri om spesifikkekapitalistiske motiver. Fullstendig ubrukbarviser keynesiansk teori om menneskelig”sparetilbøyelighet” som forklaring pånåværende finans-, bankkrise og krise nårdet gjelder faste eiendommer.

Krisen kommer atter engang fra USA. I årti-

er har de lønnsavhengiges inntekter stagn-ert her; imidlertid har konsumet stegetkraftig og kontinuerlig. Det har fristelser frakredittkortkonserner sørget for. For å fatteat dette over tid ikke kan gå godt, rekker detmed de fire grunnreknemåter. Hva gjør såkredittkortskyldneren? Han tar pantelån påsitt lille hus, sin bolig. Men også det bareskyver katastrofen framover: Så følger net-topp millioner av betalingsudyktige hush-oldninger, tvangsauksjoner, uslettelig gjeld,”tvilsomme fordringer”. Igjen må folket,skattebetalerne betale, og det med kjempe-store summer for å redde det råtnefinanssystem.

Fra USA kommer også den nyliberale reli-gion og politikk, rikdomskulten:Misforståelsen om at det går Amerika vel,dersom det går General Motors vel, at deter dette som har skaptdet rike Amerika. Altså:Høyere skatt påm a s s e n e ,merverdiskatt, og sam-tidig ned med skatt påbedriftseiere og skatte-satsen på toppskiktet.Når det er i deres inter-esse, tror åpenbartvirkelig de herskende, at slikeomfordelinger nedenfra og opp, bringerøkonomien fram og skaper beskjeftigelse.Det direkte motsatte er tilfellet. Det finnesingen annen utveg av krisen enn å gjøreendelig slutt med slik form for omfordeling.

Betydningen av å skille mellom Marx ogKeynes

Ut av keynesiansk teori har venstresidatrukket slutningene for en sosial ogøkonomiske politikk. Naturligvis villønnsøkning forminske eller til og medkunne forhindre at totaletterspørselen blirliggende etter totaltilbudet. Det er riktignoken legitim følge av den keynesianske teori,men det er ikke teorien i seg sjøl. Denegentlige keynesianske ide er at statenunder økonomiske dødperioder gjennomfinansierte investeringer, også gjennomstatsgjeld, igjen stimulerer økonomien, forunder konjunkturperioder igjen å nedbetalegjeld.

Keynes tilrådde absolutt ingenlønnsøkninger. Han ga heller det fiffige råd,at man skulle ikke senke lønningene ved åsenke nominallønnen, men senke demgjennom prisstigning. For å unngå arbeid-sløshet ligger den idé ham nærmere, atman lar å skattemyndigheten grave nedgamle flasker under byens søppel og såoverlate til foretaksånden å grave dem framigjen. Arbeidsløsheten lar seg også bek-jempe når de rike lar bygge palasser for åhuse sine legemer mens de lever, og pyra-mider for å huse dem etter døden. Slikeresepter kunne naturligvis ikke falle Marxinn.

Den vestlige venstresida med forkjærlighetfor Keynes og valgspråket ”Marx i hjertet,Keynes i hodet”, har en hang til å beteknevenstresidas totalkonsept for økonomisk-

og sosialpolitikk somkeynesiansime. Likeenser det deres strategi ålede det direkte fraMarx. Til slutt kan dehevde at det uansett erlikegyldig: Hovedsakener at det handler omvenstrestandpunkter,innbefattet antikapitalis-

tiske venstrestandpunkter. Som det likevelviser seg, er dette ikke likegyldig.

Det kenyesianske synspunkt begrenserblikkfeltet bare til den keynesianske hoved-tanken om en antisyklisk statlig konjunktur-politikk. Det totale konsept for enøkonomisk politikk og sosialpolitikk blir dapresset inn i Prokrustsenga til et” f r a m t i d s i n v e s t e r i n g s p r o g r am ” .Nærliggende er da faren for fravær av real-isme, fordi det ikke er realistisk å finansiereutgiftene. Med Marx i hodet, vil vi ha for øyede virkelige sosialøkonomiske og politiskeårsaker til den økonomiske og sosiale poli-tiske misère. Og direkte forbedre livs-betingelsene for de arbeidene, og nå desom er sosialt urettferdig behandlet.

(Oversatt av Eystein Kleven fra ZeitschriftMarxistische Erneuerung nr 75, september2008. Merknad: ”Prokrustseng” er billedliguttrykk for med makt å presse en sakvilkårlig inn i et bestemt mønster.)


SS PP ØØ RR SS MM ÅÅ LL II MM AA RR XX II SS MM EE NN

Med Marx i hodet, vil vi ha for øye de

virkelige sosialøkonomiskeog politiske årsaker til den økonomiske og

sosiale politiske misère

Arbeidsløsheten lar seg også bekjempe når de rike lar bygge palasser for åhuse sine legemer mens de lever, og pyramider for å huse dem etter døden.

Slike resepter kunne naturligvis ikke falle Marx inn.


Det lovlige pyramidespillet- eller Det store kuppet

AA KK TT UU EE LL TT

Forbrytelse og straff

Som en gigantisk skogbrann, som svir avalt og legger store områder i aske, flammetfinanskrisa over verden og slukte den enefinansinstitusjonen etter den andre. Det lillestakkarslige konkurslandet Island ble sit-tende igjen med en gjeld 10 ganger bruttonasjonalprodukt (BNP) og må fortsatt ståmed lua i handa og be om almisser fra derike. Selv Bush, som for ett år siden ikkeville tatt med ildtang i vedtak om statlig tiltakfor å berge finanskapitalen, (alt slikt smakerav sosialisme og er av det onde) måtte ty tilen gigantisk offentlig pakkeløsning på 700milliarder dollar for å redde stumpene avkapitalismen i landet som visstnok skalvære beskyttet av Gud. I Norge, sommange sier ikke er særlig berørt av krisa,ble regjeringen tvunget til å gi finansinsti-tusjonene en mulighet til å bytte råtne lånmed gullkantete statsobligasjoner for i dethele tatt å få pengeverden til å leve igjen.

Da det norske runde bordet var dekket, lådet på den grønne fløyelsduken 350 mil-liarder kroner fra finansminister KristinHalvorsen (SV). Rundt bordet satt dennorske finansverden med DnB Nor- sjefRune Bjerke i spissen. I plastposen underbordet lå søpla etter deres ualminneligeprofesjonelle megleres innsats på verdipa-pirhandel. Men der satt ingen ordførere fraTerrakommunene, som samlet kunne klartseg med en av disse 350 milliardene. Dissehadde jo bare på en alminnelig amatørmes-sig måte satt velferden i kommunene påspill, og nå fått sin rettmessige straff. Bjerkehar dessuten et krav på 850 millioner ikonkursboet til disse amatørene. Nå leggerhan på en strafferente (12,75%) fordi de harmisligholdt lånene. Det gir han 10 millionerekstra hver måned. Da er det vel bare rettog rimelig at de ikke er invitert til Kristinsgaveutdeling.

Forbrytelse og straff følger ikke rettferd ogrett. Verden består nemlig av to gruppermennesker; de alminnelige og de ualmin-nelige, skal vi tro Raskolnikov.1 ”… men-neskene (må) ifølge naturens lov i det storeog hele (…) inndeles i to kategorier: enlavere – de alminnelige – materialet, så å si,som utelukkende tjener artens formering,og de egentlige mennesker, dvs. de someier begavelse og tal-ent til å si et nytt ord påsitt felt.” ”De almin-nelige skal leve lydigog har ikke rett til åovertre loven fordi deer alminnelig….. Mende ualminnelige har rett til å begå alle slagsforbrytelser og bryte loven på alle måtersimpelthen av den grunn at de er ualmin-nelig.”2 Det er derfor bare en natur-rettmessig konsekvens, og ikke så viktig atfinanskrisa først og fremst rammer dealminnelige. Ifølge generaldirektør JuanSomavia i ILO må vi forvente en økning på20 millioner arbeidsledige (190 millioner til210 millioner) i 2009. De fattigste, de mestalminnelige, de som lever på 2 § pr. dageller mindre og som bare så vidt klarer åformere arten, vil øke med 140 millioner.Bare de siste tre månedene fram til og medoktober 2008 økte arbeidsledigheten i USAmed over 640 000. 6,5 % er nå arbeidsledi-ge i USA.

Hva var det disse ualminnelige, deegentlige mennesker, med begavelse ogtalent, gjorde som de alminnelige nå måbetale for? Hva var det egentlig som skjed-de?

Det er ikke lett å forstå, selv ikke for noenualminnelige økonomer, og slettes ikke forden alminnelige arbeider som ble lurt opp istry med enten å sette alle sparepengene itillegg til et unødvendig ekstra lån i såkaltstrukturerte spareprodukter med nesten

garantert avkasting. For ikke å snakke omalle som fikk kjøpe en bolig de ikke hadderåd til. Man kunne jo ikke si nei når bankenla fram en finansieringsordning som garan-terte at boligprisene ville vokse til himmeleni enda mange år. Man kunne jo ikke si nei,når man i tillegg lærte seg så mange nyeord som man aldri hadde hørt før:Subprime- og Alternativ A-lån, CDO, 2/28-

og 2/27-lån, transjeringav lån. Det hørtes joualminnelig vakkert ut.

Men vakkert ble detikke. Det som stårnedenfor er en gjen-givelse av eventyret

om søppelbilen Siv. Det har ingenting medFrp Siv å gjøre. Jeg tror ikke Frp Siv er såualminnelig. Trekk pusten dypt. Det kan blivanskelig å følge med i svingene.

Søppelbilen Siv3

Like før det store globale finanseventyretstartet, ble et mer regionalt eventyr avslut-tet. Det var det såkalte Dotcom-eventyret,som startet på midten av 1990-tallet. Da detvar over møtte sentralbankene detøkonomiske tilbakeslaget med rentekutt.Det ga da også forventet resultat og en nyeventyrlig opptur i økonomien kunne startefra 2003. Globaliseringen av finanskapital-en førte til at inflasjonen og rentene bleholdt lave. Oljeeksportørene og vek-støkonomien gikk med store overskudd, ogpå sparekontoene var det overflod avpenger. Rund 2003 rant det formelig overmed billige penger som desperat lengtetetter å kunne formere seg. Men hvor oghvordan skulle det kunne skje? Det for-nuftige ville vært å investere i produksjon avvarer og tjenester i land med underutvikletkapitalmarket som en langsiktig og strate-gisk plassering. Noen ualminnelig klokehoder tvang fram kreative løsninger innafor

AV JAN SELMER METHI

”This is not simply a crisis on Wall Street,

this is a crisis on all streets.”

Juan Somavia, generalsekretær i ILO

ØØ KK OO NN OO MM II


i-landenes egen økonomi. Her lå det etpotensiale til store og raske gevinster ved åutnytte det stadig voksende boligmarkedet. Første akt dreide seg om å løse problemetpå hvordan man skulle kunne gjøre dårligekunder med såkalt middels eller laverekredittrating4 om til gode kunder. For å fåtak i disse låntakere tok geniene de såkalteSUBPRIME- eller ALTERNATIV A-lån ibruk.5 Med en sterk markedsføring av atboligprisene ville stige raskt over lang tid,ville dette markedet i markedet åpne seg.Dårlige låntakere ble gode låntakere. Etterhvert som markedsverdien på boligeneøkte, kunne boligene proporsjonalt belånesmer for å dekke renter og avdrag, ellerbruke boligen til å kjøpe seg hytte eller bil.Og låntakere strømmet til. Men finansfolketvar umettelig. Mye vil ha mer. Nye løsningermåtte utvikles for den delen av befolknin-gen som hadde enda lavere kredittrating.

Her starter andre akt. I 2005 – 2006 ble detmer og mer vanlig å ta i bruk såkalte 2/28-og 3/27-lån. Det er en fiffig løsning for desom ikke hadde penger nok til å dekkeutgifter til vanlige lån. Denne finansiering-sordningen ga kundene en kunstig lav rentei de to eller tre første avdragsårene forderetter å gjøre et plutselig hopp til enrentesats som kunden ikke kunne forvalte.Men, og da med ivrige bankfolk i ryggen,fikk kunden hjelp til å refinansiere låneneslik at de neste to tre årene ble levelige.Med profetier om stadig økende boligpriser,kunne dette gjentas flere ganger.

Men disse skarpskodde og kreative finans-folkene hadde et problem. Hvilke bankerville låne penger til personer man iutgangspunktet visste ikke kunne forvaltegjelden? Og det er her de finansiellealkymistene6 skapte gull av møkk, fornoen. I tredje akt ble finanskapitalens eliksirde såkalte CDO-er7 . Dette er verdipapir

som utstedes med pant i boliglån, altså engjeld med pant i noe som allerede erpantsatt. Imidlertid var ikke dette nok. Nårverdipapirene kvilte på høy misligholdelseville det neppe bli mange kjøpere. Hvagjorde alkymistene så? I fjerde akt begyn-ner finanskokkene å partere lånene somom det var en indrefilet. Som alminneligekokker ”transjerer” steiken, ”transjerte” deualminnelige finanskokkene verdipapireneog rangerte delene i prioritet. Med tap påboliglånene gikk først egenkapitalen, så”mellomtransjen” og til sist de såkalte”seniortransjene” som utgjorde 80% avoppdelingen. Denne tryllekunsten pakketinn det råtne grunnlaget og gjorde detspiselig for de store guttene i ratinginstitut-tene. Den sikre ”seniortransjen” fikk top-prating fordi den ville ta tapene til sist.Dermed var det gjort.

De store europeiske banker som ellers ikkeville tatt med ildtang i de råtne lånene åpnetbankhvelvene på vid gap. Nå kunne morroabegynne for her var det penger å tjene. Detble klondyke stemning og det råtne verdi-papirenes vandring over landegrensene vari gang. Kjøp og salg av verdipapirer gikksom aldri før, men et problem var ennå ikkeløst. Hva skulle de bankene gjøre som blesittende med de dårligst ”transjerte” verdi-papirene, det som virkelig utgjorde møkka?

I femte akt triller søppelbilen Siv8 inn påarenaen. De trengte med andre ord en søp-pelbil eller et Spesiallagd invester-ingskjøretøy, som ville være det norskenavnet på Siv. Søppelbilen Siv ble et egetsærskilt datterselskap, spesialdesignet forå ta i mot søppel. Ikke nok med det. Når deså hvor fint Siv håndterte eget søppel,kunne de like godt kjøpe andres søppel ogbruke trylleformularen på nytt. Hvis egenmøkk kunne omdannes til gull, kunne velandres også forvandles til det. Formelenble brukt på nytt igjen. Dermed ble nye

CDOer lagd og nye ”transjeringer” gjort. Detga mer gull, men desto mer forurenset ogfarlig søppel.

Slik gikk dagene for dette ualminneligefolket. Søppelbilen Siv raste rundt i verdenog både kjøpe og solgte møkk som gull. Pådenne måten ble eiendelene i et selskapverdipapirer i et annet som på sin side sattmed verdpapirer i et tredje osv. Et ekte”lovlig” pyramidespill ble sakte, men sikkertbygget opp til en dag da det ble klart atnoen hadde tatt grundig feil.Finansakrobatene hadde fått lov til å boltreseg fritt og bygget sine pyramider for kort-siktig gevinst, undervurdert likviditetseffek-ten og uten å ha noen som helst samsvarmed realøkonomien. Professor i juss vedUniversitetet i Oslo Hans Petter Graver(Dagbladet 16. oktober 2008) sier på enakademisk måte at årsaken til finanskrisener måten finansøkonomien har fått utvikleseg uavhengig av realøkonomien. Vi harfått høyt oppdrevne børsverdier og stadigmer kreative finansielle instrumenter somhar blitt markedsført aggressivt.

Det store kuppet

Som ved krakket på Wall Street i 1929,9 vildet nå skje en gigantisk omstrukturering avkapital og makt. Det er en slående parallelli dette spillet. På slutten 1920-talle kunneman på pengemarkedet i New York opptasåkalte ”24 hour broker call loan”. Dette varspesielle lån for investering i stigendeaksjekurser. Med egnekapital på for eksem-pel 1000 dollar kunne man låne 9000 dollarog investere for 10000 dollar. Ved gevinstbetalte man raskt lånet tilbake og satt igjenmed gevinsten. Det er dette som i dagkalles for ”long-short hedge-fond”. Meddisse fondene spekuleres det i å selgegårdagens vinnere på aksjemarkedet ogkjøpe gårdagens tapere. Da de dukket opppå midten av 1990-tallet, ga de store gevin-

“Den sidste årsag til alle virkelige kriser er og bliver altid massernesarmod og konsumtionsbegrænsning over for den kapitalistiske pro-duktions drift mod at udvikle produktivkræfterne, som om kun sam-fundets absolutte konsumtionsevne satte grænserne for dem.” (…)

Karl Marx i Kapitalen 3 bog 3, dansk udgave Rhodos s. 633

ster. Problemet er bare at når mange nokgjør dette, overmettes markedet. I 1929begynte bankene uten varsel å innkrevedisse kortsiktige lånene. Dette ga et gigan-tisk børsfall. 16 millioner verdipapirer bledumpet og millioner av investorer forsvantfra markedet. Bankene klarte ikke å innfrisine forpliktelser og gikk konkurs.

Høsten 2007 var markedet mettet for disse”long-short hedge-fondene”. I følge Dørumvar det antakelig på grunn av tvangsinnløs-ningen for ett av disse fondene at det opp-sto panikk i markedet, og at verdipapirer blelikvidert i stort omfang. På tre dager faltfondenes verdi med 25%, som visst nokskal være så ekstremt at det nærmest ikkeer mulig. I følge normale beregninger skalslike standardavvikhendelser bare kunneskje en gang pr. jordas hittidige levetid. Nåskjedde det flere dager på rad.

Som i 1929 var det noen som så tegningeni tide, solgte seg ut av viktige foretak, forigjen å kjøpe seg billig inn igjen. John P.Kennedy økte sin formue med det 25dobbelte på seks år etter 1929-krakket. Dasom nå sitter de ualminnelige, de virkeligekuppmakerne, klare til å investere etterhvert som sentrale nøkkelbedrifter og fore-tak rammes av krisen.

Dette er begynnelsen på sjette akt. Vi er dernå og vi kjenner den bokstavlig talt på krop-pen. Vi vet ennå ikke hvordan hele dennefinansielle rystelsen virkelig kommer til å slåinn mot de realøkonomiske strukturene;hvor mange bedrifter som vil gå konkurs,kjøpt opp eller bare forsvinne. Vi kan bareantyde som generaldirektør Juan Somavia iILO gjør og avslutte denne artikkelen med åsi som han: ”This is not simply a crisis onWall Street, this is a crisis on all streets.”

Fotnoter:1 Dostojevskijs romanfigur i Forbrytelse ogstraff. 2 Samme sted 3 Basert på artiklene til Øystein Dørum pånettstedet E24: http://e24.no/

4 Kredittrating er den måten bankene klassifiserer kundene sine. Høy rating betyr sikker kunde. Lavere rating betyr størreusikkerhet.

5 Dette er ingen til annet en et skreddersyddlån for låntakere som egentlig ikke skullehatt lån.

6 Hentet fra Øystein Dørum artikkel ”Bygg broer ikke CDO-er”.

7 CDO står for Collateralized Debt Obligation (En gjeldsforpliktelse som kommer i tillegg).

8 SIV står for Special Investment Vehicle.9 Det som står om 1929 er bygget på Per-Aslak Ertesvågs bok Makten bak makten

Et lite PS

Dette kapitalistiske gangsterveldet forsøkernå å rydde opp seg imellom og lar arbeids-folket betale kostnadene.

Dette råtne systemet krever den norskefinansminister Kristin Halvorsen at vi, du ogjeg, skal holde liv i ved å “handle så detsvir”. Vi blir nærmest individuelt ansvarlig-gjort dersom arbeidsledigheten skulle stigei 2009. Her har det sosialistiske eplet faltlangt fra stammen. Hennes sosialisme ersosialisme mellom bank og stat; en sosial-isme for kapitalismen. Her deles det rikeligpå de verdier som arbeidsfolket har skapt.Kristin har glemt at det er grunnstrukturendet er noe galt med. De verdier somskapes, er samfunnsmessig skapte verdier,men de fordeles privat.

Prinsippet må være: Samfunnsmessigskapte verdier skal fordeles samfunnsmes-sig. Men det krever at det alminnelige folketdeltar og engasjerer seg i fordelingen. Deter en demokratisk utfordring, og den utfor-dringen er det vi på venstresiden som måta.

AA KK TT UU EE LL LL TT


U a v h e n g i g i n f o r m a s j o n o m L a t i n - A m e r i k aa l b a n y t t . b l o g s p o t . c o m

Bolivia alfabetisert

FN-organet UNESCO melder at andelen voksne bolivianere som ikke kan lese ogskrive nå er under 4%. Det betyr at landet er “teknisk fritt for analfabetisme” i følgeUNESCOs definisjon, og at Bolivia har nådd et av FNs tusenårsmål.

I 2001 slo en statlig utredning fast at 14% av befolkningen var analfabeter. Men819.417 bolivianere har siden den gang lært seg å lese og skrive gjennom dencubanskledede kampanjen “Yo sí puedo” (“Ja, jeg kan”), i følge tall fra Boliviasregjering.

Bolivia har også innført en økonomisk støtteordning og skolemat for å hindre atbarn faller ut av skolesystemet, med stort hell: Andelen barn som ikke går på skole-falt til 3,5% i 2008, halvparten av det som var tilfelle før Evo Morales ble valgt tilpresident i 2005.

Dette råtne systemet krever den norske finansminister Kristin Halvorsen at vi, du og jeg, skal holde liv i ved å “handle så det svir”.

Vi blir nærmest individuelt ansvarliggjort dersom arbeidsledigheten skulle stige i 2009

Kapital og stat

I det følgende vil jeg bruke benevnelsenstatseie i betydningen ethvert offentlig eier-skap.

Når venstresida skal vurdere og å ta stillingtil utøvelsen av offentlig eierskap, først ogfremst statens eierskap, må den forståunder hvilke forhold og betingelser et slikteierskap utøves. At det er et kapitalistisksamfunn setter allerede i utgangspunktetklare skranker for hva et slikt eierskap kanutløse av muligheter. Det økonomiske fun-damentet er kapitalistisk organisert og stat-en tenker kapitalistisk i den forstand at denivaretar kapitalens strukturer og funksjoner.En framskreden kapitalistisk stat, tenkerhelhet. Den ivaretar tilsynelatende nasjo-nens totale interesser, men på kapitalenspremisser. Det er først og fremst kapitalensstat. Kapitalen er fullstendig avhengig avstaten; av at denne tar seg av de helhetsin-teresser/oppgaver kapitalen sjøl ikke kanivareta; hva enten interessene/oppgaveneer relatert til direkte å legge til rette for kap-italens akkumulasjonsprosess eller hva gårut på statens repressive eller sosialefunksjon. Staten anvender så vel faktiskesom rettslige virkemidler for å tilretteleggefor kapitalens akkumulasjonsprosess.

De oppgaver staten påtar seg trekkerressurser fra samfunnets totale beholdning;det være seg i form av arbeidskraft ellerskattelegging. Slik konkurrerer staten medkapitalen om ressurser. I utgangspunktet erkapitalen ikke interessert i at staten anven-der – trekker til seg ressurser – utover hvasom er strengt tatt nødvendig for at statenløser oppgaver for kapitalen sjøl. I perioderav den økonomiske utvikling hvor kapital-ens akkumulasjon trues, vil den derforangripe statens utgifter og føre i markengjennom sine åndelige fanebærere argu-menter viss resultat er nedskjæringer ioffentlig sektor og endring i skattleggingentil gunst for kapitalen.

Statens relative uavhengighet av kapitalenviser seg i dens evne til å motstå trykket fra

kapitalen, dens evne til å prioritere andreinteresser. For arbeiderbevegelsen har dethele tida vært en sentral utfordring å styrkestatens evne til å ivareta sosiale oppgaverpå tvers av kapitalens ønsker. Det harutgjort kjernen i arbeiderbevegelsens kampfor reformer innenfor kapitalismen, og for såvidt begrensingen i sosialdemokratiet. Idenne sammenheng har statens eget eier-skap - staten som kapitalist - for arbeider-bevegelsen gitt særlige muligheter i dennekampen. Det har gitt muligheter til at statenhar tatt breiere samfunnshensyn enn kapi-talens profitthensyn; og det har gitt statendirekte tilgang til profitt. Men også for kapi-talen har det vært fordeler med statenseierskap. Staten har gjennom eierskapetablert infrastrukturer, tatt kostnader medlangsiktige investeringer kapitalen sjøl ikkehar vært villig til eller i det hele tatt i standtil. Staten har under kriser overtatt ansvarsom kapitalen ikke har vært i stand til sliksom under siste bankkrisa. For de mindreog mellomstore kapitaler, bedrifter, i f eksdistriktene, har det vært en fordel at statenhar støttet opp om hjørnesteinsbedriftersom de sjøl er underleverandører til eller påannen måte trekker fordeler av. En sterkstat utgjør også en beskyttelse for den delav den nasjonale kapitalen som trues avkonkurranse av utenlandske kapitalgrup-per. Og i Norge er dette av meget vesentligbetydning.

Statens betydning som eier i Norge -Historisk og i dag

Historisk har Norge lidd under det forhold atdet har vært høy grad av eierspredning, ogrelativt liten grad av kapitalkonsentrasjon iforhold til naboland og de store Europeiskestater. Staten har i Norge, hvert fall i en vissutstrekning, tatt rollen som storkapitalisten,som den med ressurser til å ta de storeløftene og risikoen i form av grunnlagsin-vesteringer. Visse særegne forhold harforsterket statens engasjement. Av disse viljeg for det første framheve landetsgeografiske utstrekning som innebar atstaten for å hevde territoriet måtte utøvevirksomhet med en viss geografisk spred-

ning. I dag er dette forhold særdelesanskueliggjort gjennom olje- og gasspro-duksjon i nordområdene. For det annet viljeg framheve betydningen av Norgesavhengighet og fortrinn når det gjeldernaturressurser, hvor vannkraft og olje- oggassutvinning krever enorme investeringer.For det tredje vil jeg framheve betydningenav at Norge over store deler av landet ertynt befolket, og hvor et levegrunnlag fordistriktene har vært betinget av statensinnsats.

Erfaringer med statseie de siste åra

Det inntrykket som er skapt gjennompressen og uttalelser fra ulike hold er atstaten i de seinere år har vært passiv,næringsnøytral og lite styringsvillig. Jeg leg-ger til grunn at inntrykket langt på vegsamsvarer med virkeligheten. Problemetnår det gjelder statens legitimitet ibefolkningen som eier, er at statens vilje tilå utøve eierskap oppfattes som uttrykk fordens evne til å utøve eierskap. Når statenikke er i stand til å ta beslutninger, svekkesbefolkningens tillit til den og det oppstår etmaktvakum. Dette vakumet fylles avforestillingen om det private initiativ, omaleine den private kapitals evne til å løseproblemer.

Dette er da også hovedspørsmålet: Er detstatens politiske vilje som medfører pas-sivitet, eller er det faktisk slik at han-dlingsrommet for statens eierskap er endreti den grad at evnen er en annen nå enn før.For å gi svar på dette spørsmålet kreves eninngående analyse hvor på den ene sida såvel faktiske som juridiske objektive ramme-betingelser må inngå, og på den annen sidesubjektive forhold. Svaret er avgjørende forvalg av arbeiderbevegelsens strategi i tidaframover. Her vil jeg sjølsagt ikke kunne giet fullstendig svar, men begrense meg til åvise til visse utviklingstrekk. Imidlertid vil jegdriste meg til å hevde at hovedproblemet erstatens politiske vilje, ikke dets evne, dvsmuligheter; ja tvert om vil jeg hevde at imangel av andre virkemidler på grunn avinternasjonale forpliktelser, er utøvelsen av


Offentlig eierskapAV EYSTEIN KLEVEN

Når venstresida skal vurdere og å ta stilling til utøvelsen av offentlig eierskap, først og fremststatens eierskap, må den forstå under hvilke forhold og betingelser et slikt eierskap utøves.


statens eierskap for arbeiderbevegelsen avstørre betydning enn noen gang.

Statens eierskapspolitikk er resultat avbevisst politikk, ideologisert økonomisk lib-eralisme. Men samtidig er passivitetenantakelig uttrykk for de erfaringer staten harhatt, særlig med industrielt eierskap, hvorstatsselskaper viste svakere omstilling-sevne enn private selskaper fra sistehalvdel av 1970 tallet og framover.Hensynet til profitabilitet ble rett og slett fordårlig ivaretatt. I samme tidsrom gjennom-førte den private kapital store omstillinger;omstillinger nødvendige som følge avmarkant fall i profittraten på grunn avendringer i kapitalens organiske sam-mensetning i kjølvannet av den viten-skapelige tekniske revolusjon på 1970 tal-let. På et vis kan vi si at den”sosialdemokratiske” staten delte skjebnemed de sosialistiske stater i Øst-Europa sålangt angår utøvelsen av eierskap. Hellerikke der maktet man omstillinger som følgeav fundamentale teknologiske skift i pro-duksjonen, og som kjent gikk det ikke bra.

Det er i dag ideologisk befestet også forstatens eierskap at profitten skal haførsteprioritet. Det er ikke utelukket at ogsåandre interesser, breiere samfunnsinteress-er skal hensyntas, men ikke på bekostningav profitten. Hva kan det så komme av atstaten i sitt eierskap ikke lenger opptrersom stat, ivaretaker av nasjonale oppgaver;men reduserer seg til en alminnelig kapital-ist? Jeg vil her bruke plass på èn side vedutviklingen som kan forklare dettefenomenet, men etter min mening, kanskjeden vesentligste side; nemlig verdipapir-markedenes, og særlig børsenes, øktebetydning i den vestlige verdens økonomi-er.

Spesifikke problemer med statseie ibørsnoterte selskaper – Statens under-ordning av verdipapirmarkedet

Hva innebærer børsnotering?

For å forstå de spesifikke problemer somoppstår med offentlig eie i børsnoterte sel-skaper må jeg kort si noe om hva somskiller børsmarkedet fra andre markeder.

Børsene er en del av verdipapirmarkedet;dens mest organiserte markeder. Et stadigviktigere redskap for kapitalen er børsene. I

Europa overtar som ledd i en bevisst ogstyrt politikk på den ene side børsene merog mer bankenes og andre tradisjonellefinansinstitusjoners plass, på den annenside anvender disse institusjoner seg merog mer av børsene. Den politiske målsettin-gen er å få et like effektivt verdipapirmarkedsom i USA og UK. Et vesentlig moment erverdipapirmarkedenes evne til å fordelerisiko på stort antall deltakere, framfor kon-sentrert risiko i enkelte finansinstitusjoner.

På børsene møtes utstedere og investorer;der finner kapitalen instrumenter, som gjørdet mulig for dem å kjøpe og selge aksjer,dvs eierandeler, eller obligasjoner, dvsgjeldsinstrumenter, som begge gir juridisktilgang til profitt fra utstederselskapene. Derkan de inngå avtaler om sikringskontrakter(derivater), hvor kursene, dvs prisene, påaksjer eller obligasjoner fastsettes slik atseinere svingninger ikke medfører tap.Selskaper ser seg tjent med å bli notert påbørser for å få tilgang på kapital. Tilgangenpå kapital lettes dersom investorene utenfor stor risiko med hensyn til prissv-ingninger eller salgbarhet kan omsetteaksjene eller obligasjonene i markedet der-som de skulle finne dette hensiktmessig pået seinere tidspunkt. Det er derfor avvesentlig betydning at det er omsetning iutstederens aksjer eller obligasjoner, såkaltlikviditet. Omsetningskursen på likvideaksjer er i tillegg en vesentlig indikator påhvilken pris utsteder kan oppnå på nyutst-edte aksjer, og derfor viktig for en beslut-ning om og når og hvor mye kapital sel-skapet kan hente inn i ny kapital.Annenhåndsmarkedet er følgeligavgjørende for førstehåndsmarkedet. Erdet store svingninger i kursen på en aksje,øker investorens potensial for tap, ogdenne vil kreve en såkalt risikopremieutover ordinært avkastningskrav for å værevillig til å kjøpe aksjen

Børsenes informasjonskrav medfører atselskapenes rekneskaper og kurssensitiveopplysninger, som f eks inngåelse av kon-trakter, tilflyter hele markedet samtidig.Fram til slik offentliggjøring er opplysnin-gene innsideopplysninger, og handel påslike er som kjent straffbart. Det hersker føl-gelig en åpenhet og tilsynelatende rettfer-dighet i dette markedet som langt på vegsavnes i andre deler av den kapitalistiskeøkonomien. Børsnotering strømlinjeformerpå et vis selskapene slik at de lett kan sam-

menliknes, innenfor den enkelte børs ogmellom ulike børser. Dette er det heltvesentlige utviklingstrekk i så vel EU lovgiv-ing som i regelverk som omfatter hele denvestlige kapitalistiske verden, og viserhvilken betydning kapitalen og statene til-legger børsene i framtida.

Sentralt i selskapslovgivingen, ogytterligere forsterket på børsene denseinere tid, er krav til selskapsstyring,såkalt ”Corporate governance”. Dette erkrav som skal sikre likebehandling mellomaksjonærer. Det hele har sin baken-forliggende forklaring i den kamp om profittsom pågår i selskapene mellom på den eneside administrasjon, det Marx kaller kapital-funksjon, og som i borgerlig økonomisk lit-teratur kalles agent og på den annen sideaksjonærer, hva Marx kaller kapitaleien-dom, borgerlig litteratur prinsipal; og mel-lom på den ene side dominerendeaksjonærer – enten i kraft av aksjemajoriteteller i kraft av kontrollerende aksjeandelfordi den øvrige aksjenærmasse er spredtog passiv, og på den annen side den øvrigeaksjonærmasse. Ikke sjelden vil det eksis-tere en allianse mellom hovedaksjonær ogadministrasjon, men hvor administrasjonenfronter kampen med øvrige aksjonærer.Tendensen er at administrasjonen har etmer langsiktig perspektiv for selskapet ennaksjonærene, gjerne til felles med enstrategisk hovedaksjonær, og derfor er merinteressert i å la profitten bli i selskapetframfor å dele ut store utbytter. Typisk kon-flikttema er at administrasjonen gir seg sjølfordeler i form av lønn eller opsjoner somikke er ytelsesbasert, eller at endominerende eier i stedet for å utdele utbyt-ter salter ned i selskapet.Selskapslovgiving, børsregelverk og bran-sjestandarder som prinsipper om sel-skapsstyring, tvinger beslutninger som gårpå profittdeling inn i selskapenes general-forsamling.

Systematisk har det vært vanlig å skillemellom finansielle investorer og industrielleinvestorer, og mellom kortsiktige investorerog langsiktige investorer; de finansielle ogkortsiktige gjerne noe tendensiøst omtaltsom spekulanter. Litt seinere vil jeg kommetilbake til betydningen av disse skillene forhva som her er tema, nemlig offentlig eier-skap.


Er det statens politiske vilje som medfører passivitet, eller er det faktisk slik at handlingsrommet for statens eierskap er endret i den grad at evnen er en annen nå enn før?


Kravet til utbytte som "djevelens alter-nativ" eller ”tvangstrøye”

Det er to måter en investor kan tjenepenger på; enten gevinst gjennom salg,eller gjennom årlig eller ekstraordinærtutbytte fastsatt av generalforsamlingen iselskapet. At det utdeles utbytte er sjølsagtviktig for interessen i aksjen og dermed dengevinst selger kan oppnå. Aksjen som opp-når høyest avkasting, vil under visse forut-setninger om historikk og svingninger ikursen, tiltrekke seg investorer. Børsen erfølgelig viktig i utlikningsprosessen somleder fram til en gjennomsnittsprofittrate.Kapitalen vil naturlig bevege seg dit det erhøyest profitt, og slik skille seg av med min-dre profitable kapitaler og tvinge de øvrigetil hele tida å levere avkastning ikke lavereenn gjennomsnittsprofitt. I tillegg erbørsene sentrale for omfordeling avmonopolprofitt. Konkurransen mellom sel-skapene om å levere høyest mulig avkast-ning er slik sett en sjøldrivende dynamikksom på børsen blir anskueliggjort foromverdenen.

Økonomisk avkastning, modifisert somrisikojustert avkasting, er det eneste mål forinvestorer på børsen. Bare avkastning tilaksjonærene og andre eiere av finansielleinstrumenter anses som legitimt. Andreinteresser anses som uvedkommende.Andre samfunnsinteresser enn de umiddel-bare kapitalinteressene, har ingen legitimrelevans. I den kampen som engelskspråk-lig litteratur omtales som kampen mellom"share holder value" vs "stake holdervalue", har den førstnevnte stukket av medseieren. Jeg kommer nærmere tilbake tilden ideologiske betydning dette har.

Betydningen av om investoren er kortsiktig vs langsiktig

En investor med kortsiktig investeringsho-risont kjenneteknes nettopp ved at han ikkeoppholder seg lenge i en og samme aksje.Vesentlig i strategien er å ta kjappe gevin-ster. Synliggjøring av verdier som medførerat overskuddet av ubetalt merarbeid ellerannen profitt, umiddelbart og i sin helhet blirbetalt ut i utbytte, vil utgjøre målselskapenefor slike investorer. Selskaper som tiltrekkerseg eller gjør seg avhengig av slike inve-storer blir meget sårbare og mister evnen tilå legge på seg, akkumulere, kapital.Investorer med langsiktig investeringsho-

risont vil derimot være mer villlig til å la kap-ital akkumulere i selskapet fordi gevinstenførst skal tas ut en gang i framtida. Slikeinvestorer er gode investorer for selskapermed behov for stabile eiere, fordi de typisktrenger å akkumulere kapital forinvesteringer i produksjonsutstyr som førstforrenter seg etter lengre tid.

Betydningen av om investoren er finan-siell eller industriell

En kortsiktig investor er alltid en finansiellinvestor, men en finansiell investor er nød-vendigvis ikke en kortsiktig investor. Denfinansielle investor kjenneteknes ved at detaleine er avkastningen som bestemmerinvesteringen. Hva det investeres i, spiller iutgangspunktet ingen rolle. Antallet ogbetydningen av finansielle investorer erøkende som følge av at stadig mer pen-sjons- og sparepenger investeres gjennomfond på børsen. I tillegg til at de store indus-triselskapene investerer stadig større delerav sine overskudd finansielt, ikke produktivti eget selskap. Den industrielle investor vilnødvendigvis måtte være langsiktig. Denneinvestoren har en strategi om å utvikle etselskap industrielt, dvs med bevisst tankeom at investeringen skal reinvesteres i sel-skapets produksjonsmidler slik at det setteri gang en produksjon av merverdi. En finan-siell investor vil som hovedregel spre sineinvesteringer på flere selskaper for dermedå utlikne den selskapsspesifikke risikoen ogslik oppnå en portefølje hvor risikoen er motmarkedene som sådan. Imidlertid finnes detunntak herfra bl a visse ”hedge” fond strate-gier. En industriell investor vil derimot kon-sentrere seg om ett eller få selskaper, ogdermed ta en høyere selskapsspesifikkrisiko enn den finansielle investoren.

Betydningen av porteføljestrategier sominnebærer risikoreduserende invester-ingsvalg er viktig for å forstå hvorfor f ekspensjonsfond etc ikke egner seg somindustrielle investorer. Måten å redusererisikoen mot enkeltselskaper er som sagt åspre investeringene på et større antall sel-skaper. I følge finansteori som dels byggerpå empiri og dels på matematisk analyse,vil f eks investering i minst ti shippingsel-skaper på børsen gi en overvekt avmarkedsrisiko mot shippingmarkedet fram-for den spesifikke risiko som ligger i åinvestere i bare ett shippingselskap.Teorien bygger på den naturlige forutset-

ning at et selskaps skjebne dels er bestemtav hvordan selskapet spesifikt drives ogdels av hvordan markedet selskapet oper-erer i går. Normalt er markedsutviklingenhovedårsak til at et selskap går godt ellerdårlig. Et pensjonsfond som har langsiktigeforpliktelser overfor sine kunder må i hen-hold til lovgiving derfor investere slik at ikkealle ”eggene legges i samme kurv”. Detsamme vil faktisk gjerne gjelde invester-ingsstrategien til et industriselskap; det vilgjerne velge å investere sin finansformueslik at en del av denne erfaringsmessig giravkastning også når selskapets kjernevirk-somhet går dårlig. Dersom f eks kjernevirk-somheten gir høy avkastning ved høyeoljepriser, vil finansiell investering i sel-skaper som gir høy avkasting med laveoljepriser være en form for sikring av jevnavkasting. Investeringsstrategier sominnebærer øking av risikoen gjennomensidig investering er derfor snarere uttrykkfor unormal atferd, og har vært årsak til flereav de store finansskandalene de siste tiåra.

En stor eksponent for risikodiversifiserendestrategier er nettopp Pensjonsfondet,tidligere Statens Petroleumsfond. Når ven-stresida kritiserer at ikke mer av statensoljeformue brukes til investeringer i Norge,er det derfor nødvendig at det i bunn liggeren klar forståelse av hvordan verdipapir-markedet og børsene fungerer som sted forå spre risiko. Det samme gjelder for øvrigandre typer fond hvor vanlige folkssparepenger er investert. Konsekvensen avrisikodiversifiserende investeringsstrategierer bl a følgende:

Betydningen av nasjonale investeringervs globale investeringer

Den logiske konsekvens av risikodiversifis-erende strategier er at norske selskaperinvesterer sine finansformuer i stadig størregrad i utenlandske selskaper notert påutenlandske børser. Slik diversifiserer enseg bort fra en råvarebasert børs som f eksOslo Børs, og til børser som består av sel-skaper med mer diversifisert underliggendeproduksjon og handel. Resultatet er kapi-taleksport. Dersom eksporten ikke kom-penseres med tilsvarende kapitalimport frautenlandske selskaper som investerer iNorge, på Oslo Børs, medfører dette atakkumulert kapital skapt i Norge, bidrar til åstyrke utenlandsk industri og virksomhetframfor norsk basert industri og virksomhet.


Er det statens politiske vilje som medfører passivitet, eller er det faktisk slik at handlingsrommet for statens eierskap er endret i den grad at evnen er en annen nå enn før?


Motsatt investerer utenlandske investorer inorsk selskaper antakelig for å suppleresine porteføljer med norsk økonomi. Detstore flertall er følgelig finansielle investor-er, sjøl om mer strategiske investorer hargjort store oppkjøp av norsk industri desiste åra.

De utenlandske finansielle investorene erutro eiere, i den forstand at de i mangel avde fordeler som følger med nasjonaltilhørlighet til utstederselskapet, raskerekan selge seg ut, enn investorer mednasjonal tilhørlighet. Det skaper utrygghethos selskapene når det gjelder stabilitet ieiermassen og tilgang på framtidig kapitaltil nyinvesteringer. Sjøl om norske finan-sielle investorer langt på veg føler segfrigjort fra lojalitet til norske utstedere, vildet forhold at de begge er en del av et kjentøkonomisk og kulturelt miljø, skapesterkere faktiske bindinger i investeringeneenn når utsteder er utenlandsk. I kriser serman da også dette klarere hvor kapitalentrekker seg tilbake til sine heimland, noesom understreker betydningen av dennasjonalt baserte kapital. I kriser økerrisikoen for tap og kapitalen søker til kjenteog tryggere farvann.

Betydningen av å investere i flere sel-skaper

Som nevnt tidligere vil den finansielleinvestor ikke på samme måte som enindustriell investor være villig til å ta risikomed å gå tungt inn i et industriselskap for åutvikle dette. Finansielle investorer besittervanligvis da heller ikke kunnskap spesifikknok til å bidra til å utvikle industri. De ten-derer dessuten mot å være for kortsiktige tilå ta del i de tunge investeringene.

Hva med selskaper som ikkebørsnoteres?

Her kan det skilles mellom ulike selskaper;de som ikke vil børsnoteres fordi de hartilstrekkelig tilgang til kapital, og de somikke kan børsnoteres fordi de ikke oppfyllerkravene og dermed er avhengig av andrekapitalkilder. Det er den siste gruppen sominteresserer oss her. Til disse hører mangesmå og mellomstore bedrifter og av disse,særlig selskaper i oppstartsfase gjerne pågrunnlag av ideer basert på ny teknologi.Hvordan disse siste skal tilføres risikokapi-tal, er mye debattert.

Verdipapirmarkedenes ideologiskeforutsetning og resultat

Verdipapirmarkedene, hvor børsene utgjørde mest gjennomorganiserte marked-splassene, er naturlige og organiske delerav den kapitalistiske økonomi. De oppstofør kapitalismen, men i disse markedenefant kapitalistene i tillegg til hos finansinsti-tusjonene, sine viktigste redskaper formobilisering av kapital, kapitalkonsen-trasjon og risikoavlastning.Verdipapirmarkedene fikk i kapitalismen sinfulle forløsning, fri for gamle føydaleskranker. I faser i den kapitalistiskeøkonomiens utvikling hvor behovet for kap-italmobilisering var særlig sterkt som understore teknologiske skift som krevde mas-sive nyinvesteringer, fikk børsene en særligsentral rolle slik vi så og ser fra slutten av1970 med den vitenskapelige tekniske rev-olusjon.

På mange måter møter vi i verdipapir-markedene kapitalismen i en meget reinform. Det er aldri tvil om hva det dreier segom: Profitt! Imidlertid er det den fiktive kap-ital vi møter, ikke den industrielle kapital;møter kapitalen i dens sirkulasjonssfære,ikke i dens produksjonssfære. Det er føl-gelig ikke den verdiskapende kapital, menkapital enten mobilisert som latent produk-tiv kapital, eller som resultat avverdiskapende produksjon. I verdipapir-markedet bytter uttrykk for kapitaleiendomhender, aksjer og obligasjoner kjøpes ogselges, med tap eller gevinst. Fordi verdi-papirmarkedet er forventningenes marked -antakelser om framtidig verdiutvikling påaksjer eller obligasjoner, spekuleres det irealiteten i framtidig verdiskaping og pris-bevegelser. Imidlertid framtrer verdipapir-markedet i det ytre som et marked hvorpenger avler penger som hvilken som helsthandelskapital. Dette markedet bidrar føl-gelig til tingliggjøringen av underliggendesosiale forhold. Ikke bare tilsløres utbyttin-gen i produksjonen - det ubetalte merarbeid– men også hvor den virkelige verdiskapingskjer. Det hele snus på hodet; verdiskapin-gen framtrer som produkt av kjøp og salgav aksjer og obligasjoner, ikke som resultatav verdiskaping. Slik legitimeresfremmedgjøringen - produsentens atskil-lelse fra produksjonsmidlene og produksjo-nens resultat. Hvor arbeiderbevegelsenkrever tilgang til profitten i verdipapir-

markedet, blir det møtt først og fremst avkapitaleierne, men også av andre deler avsamfunnet, med samme forståelse som ensom forsvarer sin personlige eiendom mottjuveri. Eieren av aksjen eller obligasjonenbesitter en rett, en rett til selskapets over-skudd og en rett til å selge med gevinst.Enhver gevinst innhentet i verdipapir-markedet, gjennom børshandel, innenforgjeldende lovregler og normer, anses derforfor samfunnet for øvrig uvedkommende.

Som nevnt over, strømlinjeformes verdipa-pirhandelen på børsene med først ogfremst den viktige konsekvens at profittenanses som eneste legitime hensyn så santnormene for handelsatferden er overholdt.Med børsenes økte betydning og statensnotering av sine selskaper med spred-ningssalg av aksjer til private, tvinges stat-en som utenfor børs sto mer fritt, til å følgebørsens egen logikk og norm. Breiere sam-funnsinteresser, hensynet til arbeidsplass-er, distrikter og langsiktig industriellverdiskaping, underordnes det ene hen-synet å besørge profitt til aksjonærene.Staten sjøl fanges av verdipapirmarkedetsoppfatning av hva som er det legitime, ogunderordnes det derfor, ikke bare organ-isatorisk, men også ideologisk. Resultateter følgelig en underordning av statens inter-esser i forholdt til kapitalens og spesieltverdipapirmarkedets interesser organisertgjennom børshandelen.

Jeg vil her framheve det sentrale element iutviklingen, at det ikke bare dreier seg omstatens underordning under kapitalen, etforhold som jo ble etablert med de borg-erlige revolusjoner. Men statens underord-ning under en spesifikk del av kapitalen,den fiktive kapital, transaksjonskapitalen,den reine pengekapital. Begrepet underord-ning må her sjølsagt ikke forstås mekanisk,absolutt, men som et dialektisk forhold.Hvor det åndelige hegemoni har forskjøvetseg fra statens aktive ivaretakelse av denindustrielle kapital, den reelle verdiskapingsom elementer i statens politikk for territo-riell hevdelse, distriktspolitikk og ivare-takelse av arbeidsplasser, til statens pas-sive, næringsnøytrale holdning.

Den, passive, næringsnøytrale, holdningkan anses som resultat av statens egetengasjement i verdipapirmarkedene ogspesielt på børsen; dels som nevnt gjen-nom børsnotering av statseide selskaper,


Det forhold at staten har del-privatisert selskaper innebærer at staten går glipp av inntekter som nå utbetales i utbytter til fremmede eiere. Dette er et argument i seg sjøl for at staten bør nasjonalisere slike selskaper. Særlig påtakelig ser vi det med Statoils kjempeinntekter.


og dels statens direkte engasjement somfinansiell investor gjennom Pensjonsfondet.Totalt sett medfører dette engasjementet atstaten endrer sitt fokus til å prioritere verdi-papirmarkedet som redskap for å løsestatens og nasjonens økonomiske utfor-dringer i framtida. Når det gjelderPensjonsfondet, er dette klart uttalt. Når detgjelder statens strategiske eierskap itidligere heleide statsbedrifter, er det etunderforstått imperativ. I tillegg faller detteideologisk sammen med reformer for indi-viduell pensjonssparing i verdipapir-markedet.

Det synes som om en betydelig del av denintellektuelle eliten, i staten, i det private ogpå høgskoler og universiteter, legger tilgrunn som en udiskutabel forutsetning, atverdipapirmarkedene skal løse hva statengjennom århundrer har bidratt til å løse,nemlig utvikling av industri og næringsliv iet langstrakt tynt befolket land. Kanskjeklarest ser vi dette i kraftmarkedet.Liberaliseringen av kraftmarkedet er langtpå veg gjort over samme lest som organis-eringen av verdipapirmarkedet; medutviklingen av et børsmarked med omset-ning av kraft som en vare, hvor dettilstrebes omsetning av standardiserte kon-trakter over hele Nord-Europa, og hvorfinansielle investorer utgjør ryggraden ihandelen. Den samme kortsiktige profitt-logikk som vi finner på børsene i verdipa-pirmarkedene, slår følgelig gjennom også ikraftmarkedet. Resultatet er for det første attidligere industrielle aktører ikke påtar segrisikoen med langsiktige investeringer idamanlegg og andre kostnadskrevendeinvesteringer; og for det annet at Norgemister sitt industrielle konkurransefortrinn,komparative fortrinn, nemlig rimelig kraft tilindustrien.

Hva bør være venstresidas strategi medhensyn til utøvelsen av offentlig eier-skap?

Denne ideologiske forskyvning, som etsærlig resultat av nyliberalismen, materieltforankret i den del av kapitalen som beveg-er seg i sirkulasjonssfæren, i den fiktivekapital, den finansielle kapital, utgjør denumiddelbare konkrete utfordring for arbei-derbevegelsen. Statens underordningunder verdipapirmarkedets logikk, underden finansielle kapital, må brytes. Den kanikke brytes uten å skape en forståelse for

den organiske sammenheng som eksister-er mellom staten, nasjonen og industriellverdiskaping. Videre må verdipapir-markedets logikk undergis kritikk, slik atdets begrensinger som redskap for nasjon-al industriutvikling kommer klart fram. Detvar ikke i verdipapirmarkedet, på børsene,at Norge utviklet sine industrielle fortrinn,det være seg resultater av billig vannkrafteller olje- og gassutvinning. Derimot er detfruktene av langsiktige grunnlagsin-vesteringer, grunnrente og videreverdiskaping som nå bringes på børseneog gjøres til gjenstand for tilfeldig omfordel-ing. Det innebærer imidlertid ikke en avvis-ning at verdipapirmarkedet og særligbørsene som tjenlige og nødvendige red-skaper i den kapitalistiske økonomien, mensom sagt en forståelse av dets begren-sning.

De ideologiske fanebærere for dagens kap-italisme synes å leve i den villfarelse atNorge kan eksistere som fyrstedømmetMonaco, og overser de spesifikke utfor-dringer og det ansvar som påhviler statensom følge av Norges geografiske utstrekn-ing og beliggenhet, i tillegg til dets naturres-surser. En annen vesentlig begrensing somligger i særlig det norske verdipapir-markedet, er at det ikke av seg sjøl pro-duserer muskler villig til å ta den risiko åløfte fram virksomheter hvori krevesinvesteringer i årelang og ressurskrevendeforskning før varer kan produseres lønn-somt for et marked. Det synes illusorisk åtenke seg den type ”venture” kapital utenstatlig inngrep og støtte. Staten som passivfinansiell aktør med næringsnøytraltutgangspunkt, er uten vilje til å treffe beslut-ninger som innebærer risiko. Til det kreveset annet utgangspunkt, en nasjonal-indus-tristrategisk tenkning og vilje og mot til å tarisiko.

Slik situasjonen nå er i Norge, må arbeider-bevegelsens paroler om aktivt statlig eier-skap følges av en argumentasjon som visernødvendigheten av dette, ikke bare for åopprettholde eksisterende industri, menogså for å utvikle ny industri. Jeg vil herhevde at det er en fare for at venstresidaisolerer seg fra den øvrige arbeiderbeveg-elsen dersom dens fremste kampsaker ermotstand mot ilandføring av gass,gasskraftverk og gass- og oljeboring i nord.Men jeg mener samtidig at nødvendigeområder må vernes av hensyn til å ivareta

en langt mer langsiktig ressurs, nemligfiskeriene.

Slik oppgaven i dag står, må arbeider-bevegelsen som første skritt besørge enideologisk forskyvning i kapitalen og statenfra den fiktive kapitals ståsted til et indus-trielt ståsted. Jeg er ikke i tvil om at det fore-finnes et subjektivt grunnlag i befolkningenfor en slik forskyvning. Den industrielle kul-tur innenfor så vel arbeiderklassen, mel-lomlaga og kapitalistene skal ikke under-vurderes. En slik endring i det åndeligehegemoniet favner sosialt alle lag avbefolkningen, og truer ingen interesserutenom om mulig noen finansspekulanter.Det dreier seg om å skape en forståelseblant også tilhengerne av kapitalismen, omat den nasjonale kapital er intet uten staten.På et vis kan det formuleres slik at det detnå står om, er å gjenskape en nasjonal kap-italistisk sterk stat som tar sitt ansvar somstat med de spesifikke forhold som eksis-terer i Norge. I en slik prosess er kampenfor statens eierandeler i norsk kjerneindus-tri og kontrollerende eierskap inøkkelbedrifter, avgjørende. Det er ikke gittat det er hensiktsmessig å ta statseide sel-skaper av børs, men statens representanteri selskapenes styrer må ha evne og vilje tilå tenke og beslutte på grunnlag av breierenasjonale og sosiale samfunnshensyn ennde avkastningskrav som investorene påbørsen krever. Staten må følgelig bruke sineiermakt, og til en hver tid sørge for at denbesitter minst kvalifisert flertall av aksjene.For arbeiderbevegelsen, er en slik stat ennødvendig forutsetning for at kapitalen etterhvert kan underordnes staten.

Når det gjelder utformingen av en strategi,er det viktig å se hen til det forhold at stat-en er fratatt en rekke virkemidler som denfør besatt gjennom ervervslov og kons-esjonslovgiving. Mange av disse rettsligevirkemidlene anses som stridende motEØS avtalen. Dersom det ikke er politiskvilje til å avvikle denne avtalen, kan en aktivstat vanskelig gjøre seg gjeldende annetenn gjennom direkte eierskap. Hvor arbei-derbevegelsen før kunne kjempe forreformer som ikke innebar statlig eierskap,synes det nå som om det eneste rettsligforankrede redskap som gjenstår, er eier-skap.

Samtidig og i tillegg, har arbeiderbeveg-elsen, og spesielt venstresida, et ansvar for


Det forhold at staten har del-privatisert selskaper innebærer at staten går glipp av inntekter som nå utbetales i utbytter til fremmede eiere. Dette er et argument i seg sjøl for at staten bør nasjonalisere slike selskaper. Særlig påtakelig ser vi det med Statoils kjempeinntekter.



å utvikle reformer utover etableringen av ennasjonalt bevisst kapitalistisk stat. Detforhold at staten har del-privatisert sel-skaper innebærer at staten går glipp avinntekter som nå utbetales i utbytter tilfremmede eiere. Dette er et argument i segsjøl for at staten bør nasjonalisere slike sel-skaper. Særlig påtakelig ser vi det medStatoils kjempeinntekter.

På sikt, dels som en del av de strukturellereformene men som går utover disse, oginnebærer utdjuping av demokratiet, inngårsosialiseringen av kapitalen. I debatten,ikke bare på venstresida, men ogsågenerelt, har det ikke vært skilt klart mellomnasjonalisering og sosialisering av kapital-

en. Nasjonalisering er ikke annet ennstatens formelle overtakelse av eierskap ivisse selskaper, og gjennomføres fra tid tilannen i totalkapitalens egeninteresse. Detmest nærliggende eksempel var statensovertakelse av de største bankene somfølge av bankkrisa. Sosialisering innebærerimidlertid inngrep i kapitalen utover denformelle eiendomsretten. Det innebærer atkapitalen inngår i en prosess hvor sel-skapets funksjon i samfunnet går over fraen kapitalfunksjon til en samfunnsfunksjon,fra en utbyttingsfunksjon til en funksjonhvor merproduktet tilfaller samfunnet, hvorinnretningen av produksjon går fra åbestemmes av profittmaksimering til sam-funnsoptimalisering. Men også den formelle

eiendomsretten må i pakt med utdjupingenav demokratiet medføre endringer i retningav samfunnseie og fordrer endringer istatens klassekarakter.

En ytterligere sosialisering angriper denantagonistiske hovedmotsigelse i samfun-net, det sosiale forhold mellom arbeid ogkapital, fremmedgjøringen, i den nasjonalis-erte bedrift.

Foredrag for SVs faglige nettverkHåndverkeren, Oslo 28. februar 2006

U a v h e n g i g i n f o r m a s j o n o m L a t i n - A m e r i k aa l b a n y t t . b l o g s p o t . c o m

ALBA-samarbeidet vokser

Den alternative handels- og utviklingsalliansen ALBA (Det boli-varianske alternativ for det amerikanske kontinent), opprettet forfire år siden, fikk to nye medlemsland i 2008. Landene det ersnakk om er Honduras i Sentralamerika og den karibiske øyenDominica (70.000 innbyggere). Foruten disse to landene erCuba, Venezuela, Bolivia og Nicaragua fullverdige medlems-land.

Presidentene for Ecuador, Panama og Guatemala har signalisertat fullverdig medlemskap kan komme på tale i fremtiden, mensRusslands president under et besøk til Cuba nylig uttalte at detkan bli aktuelt for Russland å tre inn som observatørland.

Et av alliansens mest ambisiøse prosjekter er fellesvalutaenSUCRE, som også Ecuadors regjering har uttrykt et sterktønske for å være med på. Prosjektet vil gjøre medlemslandenemindre avhengig av valutaer som amerikansk dollar og euro.Ved at man sparer i sin egen valuta og ikke i en fremmed valutai europeiske banker håper man å stoppe en strøm av pengersom går fra sør til nord.

SF

Forverret situasjon for menneskerettighetene i Colombia

En ny rapport fra Amnesty International slår fast at Colombiassikkerhetsstyrker gjennomførte minst 330 utenomrettslige hen-rettelser i 2007. Dette representerer en markert økning fra 220årlige tilfeller mellom 2004 og 2006, 130 i 2003 og 100 i 2002.

Lederen for organisasjonen Human Rights Watch i Latin-Amerika uttaler på sin side at det finner sted flere overgrep idagens Colombia enn i Chile under Augusto Pinochets diktatur,mens FNs høykommisær for menneskerettigheter sier at over-grepene kan kvalifisere som en «forbrytelse mot menneskehe-ten».

Colombia er USAs nærmeste allierte i Latin-Amerika.

SF

UNICEF: Venezuela kommer til å nå mål om skole for alle

- Dersom Venezuela opprettholder sine (nye) programmer for etinkluderende utdanningssystem, vil landet oppnå målet om sko-legang til alle. Dette i følge en ny rapport om retten til utdanningi verden fra UNESCO.

I løpet av skoleåret 2006-2007 ble 684.781 nye elever registrerti den venezuelanske grunnskolen. Dette er en økning på 9% iforhold til tallene for perioden 1999-2000.

Venezuela har også opplevd en dramatisk økning i antallet stu-denter ved høyere utdanning de siste ti årene.

ABN

I debatten [...] har det ikke vært skilt klart mellom nasjonalisering og sosialisering av kapitalen.

Kommunist og internasjonalist

For snart 70 år sia, nemlig i 1937, dødeAntonio Gramsci (f. 1891) av tuberkulose,like etter at han slapp ut av Mussolinisfengsel etter ti års fangenskap og fysiskelidelser. Før fengseloppholdet hadde hanvært en av de fremste og mest aktive led-erne for Italias kommunistiske parti (PCI),som han var med å grunnla i Livorno.Gramscis nære venn og kampfelle, PCIslegendariske leder i mange år, PalmiroTogliatti, kalte Gramsci for en “partietsmann”. Ja, Gramsci var leninist og inter-nasjonalist og satt en periode i ledelsen forDen kommunistiske internasjonale(Komintern). La oss ikke glemme det ellerdekke over denne bakgrunnen, somenkelte er så flinke til. La oss ikke trekke uttennene på Gramsci og gjøre ham til enufarlig “liberaler”. Han var revolusjonær.Han var marxist. Han var kommunist. Menhan var ikke stalinist.

Som et historisk kuriosum kan jeg nevne atda forholdet mellom Komintern og de skan-dinaviske partiene ble behandlet på detutvidede eksekutivmøtet i juni 1923, og dermøtet først og fremst behandlet Det norskearbeiderpartiet som framleis var medlem avKomintern, men i ferd med å melde seg ut,finner vi Gramsci blant underskriverne påett av dokumentene fra Internasjonalenseksekutivkomité (EKKI).

Jeg kan videre nevne at i oktober 1926 hen-vendte Gramsci seg til sentralkomiteen iSovjetunionens kommunistiske parti(SUKP) med et brev der han kritisertemetodene som ble brukt i den indre par-tikampen, særlig da Stalins frenetiskeangrep på Bukharin. Togliatti, som allerededa satt i Komintern, og som egentlig sym-

patiserte med Bukharins standpunkter, nek-tet å overlevere brevet til sentralkomiteen,idet han fryktet at brevet ville bli sett på sominnblanding “og være skadelig”. (P. Togliatti:“Lettera a Antonio Gramsci“, 18. Ottobre1926.) Allerede på det tidspunkt haddeverken Togliatt eller andre av Kominternsframtredende ledere råd til sammenstøtmed Stalin som for alvor hadde begynt åfestne grepet både om Komintern og SUKP.

For oss er Antonio Gramsci først og fremstkjent for sine skrifter fra fengselet - hansQuaderni del carcere, og det er særlig demsom gjør ham til en av de meste skapendeog interessante marxistiske teoretikere ogpolitikere. Ja, etter Vladimir Lenin er det velingen som i det tjuende århundre har sattså originale og varige spor etter seg somnettopp Antonio Gramsci. Og de temaerhan behandler, ofte fragmentarisk, eromfattende og mangfoldige.

Det er et spektrum som strekker seg overfilosofi, kultur, pedagogikk, politikk, par-tispørsmål, om intellektuelle, fordisme, stat-steori, historie etc. Mye av det er tidspreget,men mye har også allmenn og varig verdisom vi kan øse av og videreføre og utvikle- under nye forhold. Verket skal leve viderei nye generasjoner. Han har overlatt etterti-da en rik arv. Da Gramsci satt bakfengseldørene, sa han at han ville skrive“for evigheten”. Det har han greid.

Som fange og nøye overvåket avMussolinis voktere og bødler, måtte hankamuflere mye av det revolusjonæreinnholdet bak en annen form enn den hanville ha benyttet som fri mann. Han brukteÆsops språk. Såleis snakker han ikke ommarxismen, men bruker terminusen “praks-isfilosofien”, og Marx og Lenin er “praksis-

filosofiens teoretikere.” Under disse forhold- og som italiener -, er det derfor heller ikkeunaturlig, at når Gramsci utvikler sitt syn pådet revolusjonære marxistiske partiet i deutviklede kapitalistiske land, har han som etutgangspunkt, ja, som et slags referanses-tåsted om dere vil, “Fyrsten” avMacchiavelli, renessansens storeopplysningsmann og politiske tenker. Denstundom “indirekte tale” og bruk av allegori-er gjør at det kan oppstå tolkningsproble-mer, som ikke ville ha eksistert i sammegrad dersom Gramsci kunne fritt ha bruktdirekte tale.

En av det marxistiske partiets hoved-funksjoner er å være ideologisk leder forarbeiderklassen. Disse viktige aktuelle ogprinsipielle tankene finner vi i et avGramscis hovedverker Note sulMachiavelli. Sulla politica e sullo stato mod-erne (Utgitt første gang i 1949. Som tittelenantyder inneholder denne boka også andreting enn partiteori, blant annet betraktningerom staten, om internasjonal politikk og omkatolisismen.)

Det ligger nært å trekke en parallell bakovertil et annet av marxismens hovedverker nårdet gjelder arbeiderbevegelsen og den sub-jektive faktorens - det bevisste elementets -veldige betydning i arbeiderbevegelsen.Jeg tenker på Lenins bok “Hva må gjøres?”som kom ut i 1902 riktig nok under tsaris-mens illegale forhold - og delvis preget avdet og spesifike russiske forhold, men derdet allmenne og det særegne i et fenomenog i en utviklingsprosess er organisk flettetsammen. Samtidig understreker bådeLenin og Gramsci at klassekampen er - ogmå være - en enhet av tre grunnformer: denøkonomiske, den politiske og den ideolo-giske kamp.


- tanker for vår tidAv Hans I. Kleven

Antonio Gramscis tanker om hegemoni - mothegemoni giren tilnærming til kapitalismen i dag hvor arbeiderbeveg-elsen kan hente grunnlag for å forstå forholdet mellommateriell maktbasis og åndelig hegemoni. Ideologienesbetydning har ikke blitt mindre. Tvert om viser nettoppproblemene i dagens kapitalistiske økonomi seg ogsåsom problemer i det åndelige hegemoni. Den nyliberaleideologi utfordres av "gamle" keynesianske løsninger,mens arbeiderbevegelsen fortsatt famler med sinemotsvar. Å etablere et mothegemoni, er følgelig arbeider-bevegelsens utfordring, og her er Gramscis analysersvært nyttige.


Gramscis intellektuelle

Gramsci kaller altså marxismen for “praks-isfilosofi”, og det ikke bare diktert ut fra kon-spirative hensyn - av illegalitetens “lover” -,men også for å betone at marxismen er eilevende lære, en kampteori, og ikke noesom er klekket ut på et akademisk tenkeloft.Enheten mellom praksis og teori gjennom-syrer Gramscis fengselshefter. Sjøl har hanbakgrunn i arbeiderbevegelsen ogklassekampen i Italia, og i fremste rekkeblant Torinos industriarbeidere. Skriftene eren enhet av filosofi og politikk, av vitenskapog kultur.

Som Lenin forsto Gramsci at levende ogskapende utvikling av marxismen haddesom forutsetning at filosofi, politisk økonomiog læra om sosialismen smelter sammenmed politikk til en organisk helhet. Og atteorien verken er et mål i seg sjøl eller enslags intellektuell nytelse. Marxismen erikke oppstått ved noe universitet og blirheller ikke hovedsakelig utviklet videre der.(En annen sak er at når arbeiderklassenhar fått makta og sosialismen bygges oppblir universiteter og andre høyere lære- ogforskningsinstitutter viktige formidlere av ogforskningssteder for marxistisk tenkning.)

Når Gramsci tillegger de intellektuelle en såviktig rolle, og at hans analyse av dette vik-tige samfunnssjiktet ble samlet i et egetverk med tittelen Gli intellettuali e` lorganiz-zazione della cultura, så er det nettopp forå framheve deres funksjon som arbeiderk-lassens/arbeiderbevegelsens ideologer,opplysningsfolk og kulturbærere. Som“organiske” intellektuelle behøver de ikke åha akademisk bakgrunn (sjøl om en slikbakgrunn byr på formelle fordeler - i dag harforresten langt flere videregående oghøyere utdanning enn tilfellet var påGramscis tid og også i flere år etter denandre verdenskrigen - slik at skillet ikkelenger er så skarpt og påtakelig som før, ihvert fall ikke i politikken). Gramscis “organ-iske intellektuelle” vokser nettopp organiskfram som klassens og bevegelsens intellek-tuelle (uansett formell utdanningsbak-grunn).

Hegemoniet

Ut fra denne vinkelen er det vi også må se

de intellektuelles viktige funksjon iGramscis lære om hegemoniet. Ordet varikke nytt innen arbeiderbevegelsen, særligikke innafor den russiske. Som densvenske forfatteren Anders Ehnmark skriv-er i boka “En stad i ljus. Antonio Gramscisslutsatser.” (Stockholm 2005):

“Ordet har en lång politisk historia. De ryskasocialdemokraterna anvende den om prole-tariatets ledning av vänligt sinnade klasser,dvs. bönderna. Det är vanligt hosPlechanov och Lenin. Politisk ledning, bety-der det. Hos Gramsci vidgas betydelsen tillkulturell ledning, för övrigt i allt härskande.Det får forklara varför motståndaren sitterså ljugnt i sadeln: han har forstått att tamakten øver sinnene. Han har forstått detdär med skyttegravar och kasematter. Densom vill göra honom makten stridig måsteföljaktigen först ta ledningen. Det är vägen iväst, om än inte i øst. I outveckladesamhällen kan man storma Vinterpalatset. -Avkolonisera sinnet! Löd Aimée Césairesparole i kampen mot kolonialismen i Afrika.Gramscis tanke är den samma: för attbefria sig måste man först befria sig frånnedhållande tänkesätt. Underordning ärinlärd. Tävlan torkas ren. Tabula rasa igjen.”(Ehnmark, 100,101. Her vil jeg barebemerke: Tavla må ikke tørkes helt rein. Detpositive og progressive i kulturarv ogtankegods må bevares og utvikles videre.)

Hos Gramsci er hegemoniet i sin innerstekonsekvens knyttet til en verdensan-skuelse. Han bruker sjøl det tyske ordet“Weltanschauung”. Ja, han understreker “atden politiske utvikling av hege-monibegrepet ikke bare er et praktisk-poli-tisk framsteg, men også et stort filosofiskframsteg, ettersom det nødvendigvisinvolverer og forutsetter en intellektuellenhet og en etikk som svarer til ei virke-lighetsoppfatning som har overvunnet denjevne sunne fornuft og som er blitt kritisk,sjøl om dette siste eventuelt ennå skjer inokså begrenset omfang”. (Gramsci:“Relasjoner mellom vitenskap - religion -sunn fornuft.”) Uvilkårlig kommer jeg i hudet kjente utsagn av Friedrich Engels om atden sunne fornuft er bra ved kjøkken-benken, men lenger duger den ikke. Sattnoe på spissen.

For oss som aktive sosialister og kommu-nister er Gramscis tanker om hegemonietnoe av det aller viktigste og - jeg vil gå så

langt som å si - epokegjørende i hanstankebygning, men kanskje også noe avdet mest kompliserte. Det er et konsept - eiskisse om vi vil - som er tett knyttet til hanssyn på forholdet mellom den økonomiskebasis, det Marx kaller samfunnetsøkonomiske og sosiale struktur, og det ide-ologiske, politiske, juridiske etc. over-bygget.

Kort, og noe skjematisk, kan vi kalleGramsci for overbyggets teoretiker, ogkonkret: for overbygget i et relativt utvikletkapitalistisk samfunn med borgerlig-demokratiske tradisjoner, i motsetning tilRussland før Oktoberrevolusjonen.Dessuten: samfunn der kapitalismen his-torisk er meget godt forankret og der vi haren herskende klasse, et borgerskap somhar lang erfaring i å styre og manipulere ogi denne styringsprosess betjener seg avinstitusjoner og personer utafor denegentlige kapitalistklassen. Samtidig somdet rår over et system av forsvarverker,skyttergraver, forsvarslinjer, av kasemattersom Gramsci sa.

Det kapitalistiske system styres og oppret-tholdes ikke bare gjennom systemetsiboende økonomiske og sosiale struktur,sjølve den private eiendomsrett og kapital-forholdet, og av statsapparatet, og da førstog fremst dets repressive funksjoner, menogså av en hærskare intellektuelle og poli-tikere - også innafor arbeiderbevegelsen -og disse kreftenes institusjoner (skolesys-tem, partisystem, mediesystem osv.). Påden måten styres og ledes det kapitalistiskesamfunnet ikke bare med hjelp av det borg-erlige statsapparatet, men - og under nor-male forhold: først og fremst - også av etborgerlig hegemoni, blant annet gjennom etomfattende ideologisk apparat, og en mereller mindre stilltiende consensus fra folke-flertallets side (jfr. t. d. stortingsvalgene).

Historia viser at når de intellektuelle harsørget for å få rettferdiggjort og legitimert etbestemt samfunnssystem, så som det borg-erlig- kapitalistiske, begynner enreverserende prosess: De intellektuelle tartil med å innprente ideene i massene, blantannet for å gjøre den immun overfor nye,farlige, revolusjonære ideer. Det er en av deborgerlige intellektuelles hovedfunksjonerfor å sikre hegemoniet. Det gjøres så velgjennom institusjoner som med hjelp avikke-institusjonelle midler. Og noe av det


Som Lenin forsto Gramsci at levende og skapende utvikling av marxismen hadde som forutsetning at filosofi, politisk økonomi og læra om sosialismen smelter sammen med politikk til en organisk helhet. Og at teorien verken er et mål i seg sjøl eller en slags intellektuell nytelse.

Marxismen er ikke oppstått ved noe universitet og blir heller ikke hovedsakelig utviklet videre der.


aller viktigste er å indoktrinere ungdommen.Gramsci vier de metoder som brukes tildette formålet stor oppmerksomhet. Deintellektuelle har viktige institusjoner ogmassemedier til sin rådighet. Han skriver:

“1. skolene; 2. avisene; 3. populære og lit-terære skribenter; teatret og kinoen; 5.radioen” (vi kan tilføye for vår tid: TV, inter-nett etc.); “6. offentlige møter av ethvertslag, religiøse inkludert; 7. samtaler mellommer kulturelle og mindre kulturelle lag avbefolkninga; 8. de lokale dialekter … “(Gramsci: Litteratura e vita nazionale, seogså: Passato e presente.)

Fostring og utdanning

Som punkt 1 nevnes altså skolene.Gramsci vektla sterkt pedagogikkensbetydning. Hans politisk-pedagogiskerefleksjoner er verd en analyse og framstill-ing for seg sjøl. Da jeg verken er fagpeda-gog eller psykolog, skal jeg begrense megbare til et par generelle bemerkninger. Deter særlig to begreper i pedagogikken somhar en sentral plass i Gramscis histo-riefilosofi og samfunnsteori, nemlig opp-dragelse/fostring og utdanning. På en inter-essant måte differensierte han mellom opp-dragelse og utdanning, og som det er sagt:setter dem inn i et historisk-materialistiskkoordinatsystem. (Armin Bernhard:“Antonio Gramscis Verständnins vonBildung und Erziehung.” I: Tidsskriftet“UTOPIEkreativ.” Berlin, januar 2006.) Somden tyske professor i pedagogikk Bernhardskriver:

“Antonio Gramscis tenkning inneholder heltfra begynnelsen av en pedagogisk grunnin-tensjon. Gramsci er aldri bare teoretiker,bare filosof, bare en politisk handlingasmann. Han ser alltid sin virksomhet somsamtidig pedagogisk, helt fra han begynnermed journalistiske arbeider fram tilfengselsheftene og fengselsbrevene … Eidjuptgripende omforming av de sosialeforhold kan ikke komme forbi nyforminga avmennesket. Den som griper strukturelt inn isamfunnet og ikke samtidig arbeider medden konkrete levemåte som eksisterer, ogbearbeider og forandre den til den enhvertid framherskende mennesketype, kan ikkeutvikle noen samfunnsmessig alternativsivilisasjon. Tvert om: Han risikerer tilbake-fall bak allerede oppnådde samfunnsmes-sige og kulturelle utviklingstrinn.”

Ja, var ikke det en av årsakene til miserenog sammenbruddet i Sovjetunionen ogandre østeuropeiske land? Også her mådet ha sviktet. Og i perspektiv: Kan mansnakke om “kommunisme” - der fordel-ingsnøkkelen er: Enhver yter etter evne,enhver får etter behov -, når ikke “det nyemennesket” er fostret for det samfunnet,sjøl om produktivkreftene, det materiellegrunnlaget objektivt sett foreligger - sliksom til dels er tilfelle i dag med den vold-somme teknologiske og vitenskapeligeutvikling og høyning av arbeidsprodu-tiviteten?

Det er en av grunnene til at Marx snakkerom en overgangsperiode til kommunismen,der han ikke bare har for øye den materielleog sosiale omforminga, men også foran-dring av atferd, tenkemåte, moral.

Hos Gramsci er pedagogikken først ogfremst et politisk og ideologisk instrumentfor en revolusjonær prosess. Han kan ikke,som Bernard riktig bemerker, tas til inntektfor det reint “pedagogiske” - som “tar siktepå pedagogisering av samfunnsmessigeproblemer og dermed på en nøytraliseringav samfunnsmessige motsigelser”. Tvertom:

“Det pedagogiske tjener Gramsci til bedreforståing av historisk-samfunnsmessigeprosesser, fordi disse blant annet ble(med)skapt gjennom utdannings- og opp-fostringsprosesser. Da oppfostring ogutdanning er basale dimensjoner hoskonkrete historiske forløp, muliggjør sys-selsettinga med pedagogiske temaer enbegrepsmessig (konzeptionelle) utviding avhistoriematerialismen. Denne kvalitativt nyetilgang til det pedagogiske gir høve til å kon-struere perspektiver med utdanning ikkebare ut fra et ideal som ligger i framtida,men å bestemme dets innfatning(Eingefasstheit) i en hegemonistruktur somer oppstått historisk-samfunnsmessig.Politikken og pedagogikken tilkommer forså vidt nøkkelstillinger i historien, da beggesektorer legemliggjør formende strukturele-menter for den menneskelige handling.Historia ville ikke kunne realiseres, den villeikke kunne begripes uten fostringas ogutdanningas formende kraft, somnaturligvis er underlagt reproduksjon-skravene og hegemoniforholdene tilkonkrete sosialformasjoner. Politikk og ped-

agogikk har i løpet av den historiskeutviklinga differensiert seg ut fra hverandreog konstitueres i det moderne samfunnetsom en ikke alltid uproblematisk enhet avsamfunnsoppgaver som er organisert gjen-nom arbeidsdeling: Politikk utgjør en sam-funnsmessig handling, som forsøker å stilleen rammestruktur til forføyning for mellom-menneskelig samliv. Til den korrespondereren sentral pedagogisk oppgave: Utdanningog oppfostring tar sikte på å forme, danneog utvikle mennesker, som skal svare tilden rådende oppfatninga i samfunnet, detsledende ideer, dets ideologi. Er det politiskei historien relatert til ytre rammebetingelsernår det gjelder forminga av menneskeligelivsforhold, så er det pedagogiske relatert tilde samfunnsmessige reproduksjon-skravenes internpsykiske korrelater.

Fostring og utdanning er konsentrert om åskape atferdsregulativer, samfunnsmessigekarakteregenskaper, bevissthetsformer ogverdensanskuelser. De bearbeider human-potensialet i betydning av å bygge opp sub-jektets evner, og nettopp via denne opp-bygginga medvirker fostring og utdanning iå skape nye sivilisasjonselementer. Gramsci sammen-likner rettens og fostringas områder ut fraderes generelle funksjoner. Retten overtarfunksjonene å sanksjonere mennesker somoverskrider de samfunnsmessige konven-sjoner. Derimot beror fostring og utdanningikke bare på positive og negative sanksjon-er, men frambringer nye sivilisasjonsele-menter. Gramsci betekner deres primæreoppgave som positiv sivilisering (l`attivitàpositiva di incivilimento). I oppbygginga avdet kollektive mennesket deltar fostring ogutdanning i den positive sivilisering, nemligmed den oppgaven å produsere en ny typeeller et nytt utviklingsnivå av samfunnsmes-sig sivilisasjon, som svarer til nivået i pro-duktivkrefter og de herskende gruppenesinteresser. Jo mer sammensatt en sivilisas-jon blir, desto viktigere blir oppgaven å løfteopp befolkningas kulturelle og moralskenivå til enhver tid i samsvar med de hersk-ende samfunnsgruppenes interesser, somer lagret i institusjoner. Framfor alt er detskolen som i sammensatte samfunnssivil-isasjoner overtar denne ‘positive fostrings-funksjonen’ (Gramsci) I denne positivesiviliseringsfunksjonen er lagt inn kimer avautonomi.”

Gramscis syn på fostring og utdanning er


Som Lenin forsto Gramsci at levende og skapende utvikling av marxismen hadde som forutsetning at filosofi, politisk økonomi og læra om sosialismen smelter sammen med politikk til en organisk helhet. Og at teorien verken er et mål i seg sjøl eller en slags intellektuell nytelse.

Marxismen er ikke oppstått ved noe universitet og blir heller ikke hovedsakelig utviklet videre der.


uatskillelig knyttet sammen med hans poli-tiske hegemonikonsept, fortsette Bernhard.“For realiseringa av hegemoniet er knyttettil de herskende gruppenes edukative evne,altså i deres evne til å lede.” Den “edukativeevna” må også underklassen utvikle, og daførst og fremst arbeiderklassen

“for å kunne danne et kritisk mothegemoni.Menneskets vilje til å bestemme seg sjøl,kommer til uttrykk i dette mothegemoniet,det er en nødvendig betingelse for realis-eringa av denne sjølbestemmelse.Grunnlaget for dette kritiske mothegemonier utdanninga“ (Bildung - kan her også bety“oppbygging”) “av mennesket, som igjen erknyttet til initierte emansipasjonsprosesser ifellesskap. Med dette konsept lykkes detGramsci å utvikle ei kritisk forståing avmyndigheten, det å være myndig til å ta deli de samfunnsmessige debatter(Auseinandersetzungen).

Oppfostring og utdanning er altså ikkeutdanningsmessig redusert til oppgaven åregenerere samfunnsmessig arbeidsevne.Som grunnleggende momenter i kultureltøkonomi arbeider de tvert om med på åskape den kulturelle, moralske og åndeligementalitet. Det er nøyaktig denne opp-gaven, som det emansipatoriske potensialeav utdanning er pålagt. Oppbygging ogkonsolidering av hegemoni krever at manbesetter hele den kulturelle sfære, ekspan-sjon av direkte herredømme på alleområder av samfunnsmessige levemåter,sivilsamfunnet, hverdagslivet, subjektetsindre rom. Dette forløpet av politisk-kulturellledelse tar sikte på vedvarende konsens,samtykke, anerkjenning med hensyn tilledende ideer og prosjekter til dendominerende samfunnsgruppe. Det er enprosess som strekker seg fra den kulturellestrukturens og livsstilens totalorganisasjonover den kulturindustrielle utbredelse avledende forestillinger (Leitvorstellungen),den systematiske påvirkninga av hverdags-forstanden (Alltagsverstand) fram tiloppdgragelses- og utdanningsprosesser.Den praktiske pedagogikk medvirker for såvidt grunnleggende i å etablere det kul-turelle hegemoniet, idet fostring og utdan-ning først realiserer inntaket av kultur gjen-nom individet. Med dette inntaket av kulturovertar barnet de moralske standarder,symbolene, de sosiale regler, og med dereshjelp etablerer sosialiserings- og fostring-sprosesser kulturhegemoni i subjektene.

Fostring og utdanning er følgelig krystallis-eringspunkter for den samfunnsmessigehegemoniutvikling, men også fermenter”(gjæringsstoffer) “i kritikken av det og i detserosjon.”

Mothegemoniet

Gjennom det borgerlige hegemoniet stårmassen, folket, ansikt til ansikt med et bat-teri av (borgerlige) verdier, “informasjon”,som styrtregner ned over det. Så lenge detikke foreligger noen revolusjonær situasjon,slik som tilfellet var i Russland i 1917, og ienkelte land under og like etter Den andreverdenskrigen, er det hegemoniet som varog er det borgerlige samfunnets viktigstestyrings/maktinstrument. I hvert fall her iVest-Europa.

Lenins “Staten og revolusjonen” er skrevetmellom de to russiske revolusjoner i 1917og er først og fremst viet sjølve revolusjo-nens grunnspørsmål, nemlig spørsmåletom makta i staten. Det er den direkte mak-tovergang, den brå sosiale revolusjon i etland med svakt utviklet sivilt samfunn, blantannet uten fagforeninger. Et samfunn somnettopp hadde - midlertidig - fridd seg fra etgammalt verdslig og åndelig tyranni, ogsom gjennom de borgerlige provisoriskeregjeringer og generalene var på veg mot etnytt diktatur.

I land med borgerlige demokratier og et mereller mindre utviklet sivilt samfunn, er imi-dlertid borgerskapets hegemoni ikke heltenerådende. Gjennom lang, vedvarende ogstundom hard klassekamp har arbeiderk-lassen kjempet fram reformer og posisjonerinnafor det kapitalistiske samfunnet, et sys-tem av reformer og sosiale ordninger sometter krigen og den sosialdemokratiske reg-jeringsdominansen fikk navnet“velferdssamfunnet” eller “velferdsstaten“,men som jo i lengre tid har vært truet medinnskrenkning og avvikling. Hovedsakelighar - og er - reformene forankret på densosiale og utdanningsmessige sektoren,mindre på den kulturelle, og enda mindre isjølve arbeidslivet. Velferdssystemet liggermest på planet innflytelse, lite på det reellemaktplanet.

Når Gramsci lanserte sin lære om et moth-egemoni, et kontrahegemoni tenkte hanmye lenger. Han tenkte seg et hegemoni fra

arbeiderklassens/bevegelsens side sombryter det borgerlige hegemoniet. Og detkan bare skje gjennom ei grunnleggendebevisstgjøring og en kamp der arbeiderk-lassen skaffer seg gjennomslag hos breielag av folket for sin ideologi, sin verdensan-skuelse, sitt moralsyn, sitt kultursyn - egenlitteratur, kunst, men heri integrert kulturarv,og skaper sine tilsvarende overbyggsinsti-tusjoner (sine opplysningsinstitusjoner,medieforetak osv.)

Fagbevegelsen foreligger jo som en av deviktigste institusjoner, likeens kooperasjo-nen. Innholdet og hvordan mulighetene blirutnyttet er ei anna sak. (Før krigen haddearbeiderbevegelsen også sin egenidrettsorganisasjon - AIF, noe som velneppe er aktuelt å gjenreise. Men den varen viktig både kultur- og politiske insti-tusjon, og fikk stor betydning for motstand-sarbeidet under krigen.) Samtidig som altsåarbeiderbevegelsen utbygger sin innflytelseinnafor allerede eksisterende institusjoner. Ide seinere år har det skjedd en nedbyg-gingsprosess, der først og fremst densosialdemokratiske arbeiderbevegelsenhar avviklet ei rekke av sine foretak, aviser,magasiner, forlag, bokhandel, bygningerm.m. På den måten har arbeiderbeveg-elsen i stor grad ribbet seg sjøl og overlattmye av arenaen til borgerskapet.

Men la oss se nærmere på Gramscis kon-sept. Han betrakter hegemoniet under tosynsvinkler:

1. En klasses politiske, ideologiske, kul-turelle og moralske lederrolle overhodet. Enviss historisk parallell: arbeiderklassensledende rolle under den borgerlig-demokratiske revolusjon i Russland i 1905,slik Lenin så det. Samme året altså somNorge sa seg løs fra unionen med Sverige,ei historisk hending som vi nettopp harfeiret - om ikke akkurat slik den kunne havært markert. Noen har kalt den offentligejubileumsmarkeringa for en “flopp”. Det ersynd, den kunne ha vært brukt til å visehvilke klassekrefter som var i aksjon, oghvilken stor betydning prinsippet omnasjonenes sjølbestemmelsesrett har forarbeiderbevegelsen. I 1905 spilte dennorske, i motsetning til den svenske, arbei-derbevegelse en forholdsvis liten - sjøls-tendig - rolle. Hegemoniet i dennenasjonale revolusjonen hadde det liberaleborgerskapet under Christian Michelsens


Som metode er neoliberalismen blant annet et system for å skremme, og ved å framkalle sosial usikkerhet fungerer det særlig effektivt, idet det skapes inntrykk av at det ikke fins noe alternativ. Sjøl om levestandard og reallønn stiger i noen land, øker utryggheten for arbeidsplassen.

Angsten for å bli overflødig eller overlatt helt til seg sjøl er et framtredende trekk.


ledelse og bondedemokratene med JørgenLøvland i spissen. Norsk arbeiderklasse varennå lite politisk utviklet og arbeiderbeveg-elsen hang ennå mye i slepetauet tilVenstre, sjøl om det eksisterte et arbeider-parti og en fagbevegelse.

2. Hegemoniproblemets andre aspekt - ogdet viktigste for oss. Arbeiderklassens spe-sielle hegemoni som går ut på sjølstendigog omfattende historisk virksomhet.Sentralt her er opplysningsarbeidet sommiddel i bevisstgjøringa, ved sida av deerfaringer klassen og folket sjøl høster. Detbetyr å ta sikte på å frigjøre arbeiderklassenog andre beslektede sosiale grupper og lagfra det borgerlige hegemoni og ideologiskemonopol. Allerede i 1926 skreiv Gramsci:“Proletariatet kan bli førende og herskendeklasse i den grad det lykkes det å skape etsystem av klasseforbund som gir det høvetil å mobilisere flertallet av det arbeidendefolk mot kapitalismen og den borgerligestat”. I “Heftene” fra fengselet, som altså bleskrevet seinere, både konkretiserer og pre-siserer han disse tankene, særlig når hanbehandler historie og kutur.

Arbeiderklassens kontrahegemoni - for åbruke et aktuelt bilde: den bygger sitt eget“hus” på den borgerlige eiendommen,tomta. (Må ikke forveksles med ThorbjørnJaglands diffuse “Norske hus”.) Som jeghar nevnt: Det har vært - og er det vel fram-leis - mer eller mindre viktige tilløp til, ele-menter av, et mothegemoni.. Men som nåaltså mye er bygd ned. Men bare elementerog tilløp. At deler av arbeiderbevegelsenhar vært - og nå er - i regjeringsposisjon girikke grunnlag for å snakke om et hegemonii Gramscis betydning, hvor viktig regjer-ingsmakta enn er. Det er framleis et hersk-ende borgerlig hegemoni - både her tillands og i mesteparten av verden ellers. Ogtilsynelatende - grunnfestet. Samtidig somden borgerlige statens grunnpilarer, og jegtenker da først og fremst på de repressivefunksjoner, er urokket. Sjøl om arbeider-bevegelsen har innflytelse, har den ikkemakta i staten. Og ideologisk er arbeider-bevegelsen stort sett på defensiven oghøyrekreftene på offensiven. Det gelder istorparten av de utviklede kapitalistiskeland. (I Sør-Amerika er bildet nå annleis.)

“Nyliberalismen”

Jeg tenker særlig på ett spørsmål som

stiller oss overfor brennaktuelle, ja, livsvik-tige oppgaver. Det gjelder den såkalteneoliberalismen, som både er et ideologiskkonsept og praktisk økonomisk politikk,som drives aktivt fra de herskende klasser,først og fremst i monopolkapitalens inter-esser, og som også store deler av arbeider-bevegelsen er infisert av - ei utvikling fraKeynes til Friedmann (og “Chicago-boys“)for å si det i stikkord. Ja, her er det for åbruke Gramscis ord hegemoni gjennomkonfrontasjon, “sjølundertrykkende bear-beidingsformer”:

Neoliberalismen tvinger fram tilpasninggjennom en paralyserende konfrontasjon-sstrategi. Det skjer samtykke - consensus -til programmene (privatisering etc.), kan-skje ikke så mye gjennom ideologiskpåvirkning som gjennom politisk massep-sykose.

Sjølsagt er det motstand mot dette, menden er ennå svak. Det er ei hard kneik åovervinne. Som metode er neoliberalismenblant annet et system for å skremme, ogved å framkalle sosial usikkerhet fungererdet særlig effektivt, idet det skapes inntrykkav at det ikke fins noe alternativ. (Etteroppløsninga i Øst har man tilsynelatendefrie tøyler og er nå enerådende på feltet, ogsier at alt annet, herunder sosialismen, erutopi og har ført til vanstyre.) Sjøl om leve-standard og reallønn stiger i noen land,øker utryggheten for arbeidsplassen.Angsten for å bli overflødig eller overlatthelt til seg sjøl er et framtredende trekk. Detbefordrer verken økt klassebevissthet ellerutvikling av et mothegemoni. Mangel påalternativ kombinert med den virulenteusikkerhetsfølelse “produserer” både enideologisk og praktisk tilpasningsbered-skap, blant annet dessolidarisering (jfr.Union i Skien). Kapitalens jakt etter maksi-malprofitt og den beinharde kapitalistiskekonkurranse, presser arbeidstakerne til åyte maksimum. Utvelging - seleksjon - ogutsjalting er konsekvensene, noe somallerede Gramsci forutsa på bakgrunn averfaringene fra “fordismen”: “Uunngåelig vildet bli ei forsterket utvelging, en del av dengamle arbeiderklassen vil ubønnhørlig …elimineres ut av arbeidslivet”. (Et “norsk”moteord er “outsource”, altså ordrett: “ut avkilden” og betekner nettopp den utsjaltinga,utskillinga og fragmenteringa som pågår inærings- og arbeidsliv.)

“Velferdsordninga” står i vegen for inten-siveringa av utbyttinga og å legge stadigstørre sektorer og mennesker under kapi-talen. Og ikke bare innafor arbeidslivet,men også innafor hverdagslivet - mennes-ket ikke bare som utbyttingsobjekt - i arbei-dsprosessen, men også som kundeobjekt -i sirkulasjonsprosessen, markedet. Derforer “neoliberalismen” ikke bare et økonomisksystem, men også en i høyeste grad sosialog kulturell realitet. Konsekvensen av ei slikutvikling blir at borgerskapets, framfor altstorkapitalens økonomiske herredømmesikres og befestes ved både det ideologiskehegemoniet og et pengeorientert ogekstremt forbrukerorientert hverdagslig - sålenge det mangler ei sterk og organisertmotvekt - motverge.

Det er absolutt tilløp til motverge ogmulighetene for motstand er større ennden defensive holdninga hos lønnstakernetilsier ved første øyekast. Utvilsomt gir denye formene for internasjonal arbeidsdeling- “globalisering”, fri flyt av arbeideskrefteretc. - kapitalen større rom for handlefrihet.Men i internasjonal målestokk er samtidigden voksende arbeiderklassen “ei sovendekjempe” som det er sagt. Netopp inter-nasjonaliseringa med økt arbeidsdeling,gjør kapitalen mer sårbar og gir størreangreps- og inngrepsmuligheter.

Det dreier seg om å erkjenne dissemuligheter. Et tyrkisk ordspråk sier at i etosean svømmer mye fisk som ikke veit atdet er et osean. Overfører vi dette på bevis-sthetsforholdene hos lønnstakerne (de hartross alt bevissthet, imotsetning til fisken) idagens kapitalisme, kan vi si at det nettoppdreier seg om å erkjenne “oseanet”, detspolitiske og økonomiske strømninger, detslange og korte bølger, dets sosiale dyp ogerupsjonene, rystelsene, på botnen.Erkjennelse gjennom både erfaring ogopplysning.

Hegemoniproblemet er ikke først og fremstet spørsmål om kvantitet, til dømes om såog så mange aviser og organisasjoner, menom kvalitet - innhold. Det grunnleggendespørsmålet er: Hvilke ideer skal arbeider-bevegelsen bygge på og hvilke målset-tinger skal den ha? Det beror først ogfremst på hvilke forhold som hersker innenarbeiderbevegelsen, blant annet hvilketstyrkeforhold det er. Og: Hvilken tilslut-ning/oppslutning arbeiderbevegelsen har


Som metode er neoliberalismen blant annet et system for å skremme, og ved å framkalle sosial usikkerhet fungerer det særlig effektivt, idet det skapes inntrykk av at det ikke fins noe alternativ. Sjøl om levestandard og reallønn stiger i noen land, øker utryggheten for arbeidsplassen.

Angsten for å bli overflødig eller overlatt helt til seg sjøl er et framtredende trekk.


ute i folket ellers, hvilke allianser den har oghvor breie de er osv.

Apropos allianseproblematikken. Dekonkrete politiske allianser må ikke forvek-sles med terminusen “den historiske blokk“hos Gramsci. Eller som han også kaller det:“den integrale historie” - til forskjell fra “denpartiale historie”. Begrepet “historisk blokk”bruker Gramsci i sin framstilling av den his-toriske materialisme (der han for øvrig harnoen kritiske merknader til Bukharins bokom samme emne), og refererer seg tilforholdet mellom basis og overbygg, særligovergangen fra økonomisk bevegelse tilpolitisk bevegelse, knyttet sammen til enenhet. (Jfr. Lenin: Politikk er konsentrertøkonomi.) Denne enheten er samtidig envirksomhetsprosess der det handlende ele-mentet er menneskelig aktivitet i forskjelligeformer. Og det en aktivitet som ikke bare er“politisk”.

Ser vi på forholdene i dag, både i Norge ogmange andre steder i Europa - for ikke åsnakke om i Nord-Amerika, med privatiser-ing, nedlegging av arbeidsplasser, ideolo-gisk likegyldighet, politisk passivitet og res-ignasjon i store deler av befolkninga, kanbåde kontrahegemoni, for ikke å snakke omsosialisme, fortone seg som utopi eller noesom ligger langt inn i framtida. Men tenkervi nøyere igjennom saken, herunder hvilkeuløselige motsigelser kapitalismeninnebærer og som kaller på alternativer, vilkampen for hegemoniet framtre som ikkebare nødvendig og realistisk, men som enaktuell oppgave å ta fatt på. Det er en planeller et program for både kortsiktige oglangsiktige oppgaver. Her har de sosialis-tiske venstrekreftene virkelig en “historiskmisjon”.

To hovedformer for å utøve makt

Hegemoniproblematikken hos Gramscistiller teoretisk ikke bare forholdet mellombasis og overbygg i fokus, men kasterogså, og vel framfor alt, lys over forholdetmellom to hovedformer for maktutøvingsom henger nært sammen og betingerhverandre.

1. Herredømmmet eller diktaturet, dvs.staten - og da først og fremst dens repres-sive funksjoner. Det er jo denne sida ved

maktøvinga som Marx og Engels var særligopptatt av og hvis læresetninger ogerfaringer (særlig Pariserkommunens) somLenin tar opp igjen og videreutvikler i“Staten og revolusjonen”.

2. Den åndelige eller moralske ledelse -altså hegemoniet.

Begge former for maktutøving er knyttet tilsamfunnet struktur, primært denøkonomiske struktur, men ikke bare den.For Gramsci presenterer “strukturen” i treplan, “samfunn”.

- Det økonomiske samfunn og som ersjølve basisen for kapitalismen, dvs. denordning som primært bygger på privat eien-domsrett til produksjonsmidler og utbyttingav lønnsarbeid.

- Det politiske samfunn - società politia:statsapparatet, herredømmets politisk-juridiske og militære system og som byggerpå direkte tvang.

- Det borgerlige eller rettere: det sivilesamfunn - società civile, og som blant annetomfatter det ideologiske overbygget, ogmye mer. I de vesteuropeiske land er dennedelen av samfunnet - den “private” delen, imotsetning til den “offentlige”, staten (ogkommuneadministrasjonen) meget utbygdog viktig.

Det er vel dette planet Kant og Hegel haddefor øye når de snakker om bürgerlicheGesellschaft . Til det hører alle organer oginstitusjoner som ikke direkte blir forvaltetav staten, eller i den grad de gjør det: ikkehører til statsapparatets repressive del. Ogstatens repressive funksjoner, nemligfunksjoner på det sosiale, utdanningsmes-sige, kulturelle, helsemessige området harjo i vår tid fått et veldig omfang og enormbetydning for vårt daglige liv.

Altså:

Gjennom det sivile samfunnet, gjennommedier, delvis også skoler og andre insti-tusjoner utøver den herskende klassendirekte og indirekte - gjennom mange ledd -sitt hegemoni. Og gjennom sitt kontrahege-moni kan arbeiderklassen bli ledende førden blir herskende, altså har erobret stats-

makta, - det er grunntanken i Gramscislære om hegemoniet. I en slik situasjonbefant det franske borgerskapet seg foranden franske revolusjonen i 1789, blantannet gjennom opplysningsfolkene ogensyklopedistene. Da hadde riktig nokborgerskapet også økonomisk makt, sjølom samfunnssystemet var føydalt. Noeman ikke kan si om arbeiderklassen underkapitalismen. Også det norske borger-skapet var i liknende stilling foran 1814 somdet franske i 1789.

Marx sier at samfunnets herskende ideer erden herskende klassens, dvs. borger-skapets, ideer. Gramsci “legger til” - for å sidet noe enkelt: Arbeiderklassens ideer, poli-tiske og kulturelle standpunkter, kan blisamfunnets herskende ideer før arbeiderk-lassen har fått makta i staten. Med andreord, den må innafor det kapitalistiske sys-temets rammer skape ei avgjørendemotvekt.

Men kampen for hegemoniet går samtidighand i hand med den økonomiske og poli-tiske kampen for å begrense storkapitalensøkonomiske makt, for gjennomgripendestrukturelle reformer - uten dermed åoppheve kapitalismen. Det systematiskearbeidet for et ideologisk, moralsk og kul-turelt hegemoni kan ikke skje isolert fra denallmenne kampen for direkte politisk ogøkonomisk innflytelse, fra den faglige ogpolitiske klassekampen. De to områderbetinger og supplerer hverandre, og beggeer avhengige av styrkeforholdet mellomklassekreftene.

Den hegemonipregede maktutøvinga erikke den isolert fra den statlige. Gramsciunderstreker at staten - i videste betydning- innbefatter begge former for maktutøving,og den forstand kan vi tale om “integral stat”(Gramsci), at staten = “diktatur pluss hege-moni”. Vi har å gjøre med en differensiering,men ingen atskillelse. Vi kan ikke trekke etfor skarpt og absolutt skille mellom de tohovedformer for maktutøving. De supplererog betinger hverandre, men utgjør ingensiamesiske tvillinger i den betydning at ikkeden ene formen kan realiseres relativtuavhengig av den andre, slik at altså enklasse kan bli ledende før den blir hersk-ende.


Gjennom det sivile samfunnet, gjennom medier, delvis også skoler og andre institusjoner utøver den herskende klassen direkte og indirekte - gjennom mange ledd - sitt hegemoni. Og gjennom sitt kontrahegemoni kan arbeiderklassen bli ledende før den blir herskende, altså har erobret statsmakta,

- det er grunntanken i Gramscis lære om hegemoniet.


Etter at en klasse er blitt herskende, altsåhar statsmakten må den befeste sin maktved at den samtid beholder hegemoniet,altså er reelt ledende med autoritet hos fler-tallet av folket. Et tragisk eksempel på detmotsatte var det som skjedde iSovjetunionen og i Øst-Europa der stats-makta ikke lenger kvilte på en folkelig con-sensus, slik at hele systemet gikk i oppløs-ning til slutt. Og styringa foregikk hoved-sakelig ovafra og nedover.

En ny kultur

I Gramscis tenkning står partiet - den “mod-erne fyrste”, “den kollektive intellektuelle”som han kaller det, som et viktig organ, enmotor, i den prosessen som både forbered-er og utvikler hegemoniet. Og betekninga“kollektiv intellektuell” peker både hen påorganets sammensetting og hoved-funksjon, nemlig alliansen mellom arbei-derklassen og intellektuelle og at den står ispissen for å utvikle en ny kultur i ordetsvide betydning, altså et nytt system avverdier, ideer, atferdsmønstre, moral etc.som i sitt innhold er antikapitalistiske sam-tidig som de ivaretar den progressive kul-turarven.

Allerede i sine første skrifter behandlerGramsci kultur som organisasjon og disi-plin, som en virksomhet og væremåte somskal vinne fotfeste i folkets bevissthet. Medhjelp av denne nye bevisstheten skulle manfå arbeiderklassen til “å begripe sin egenhistoriske verdi” (som hovedprodusent avde materielle goder og verdier som ei fåtal-lig gruppe tilegner seg hoveddelen av), “sinegen funksjon i livet, sine egne rettigheterog plikter”, som han sa. Og jeg tilføyer:Gjennom bevisstgjøringa skulle det ogsåutvikles en ny rettstanke og en ny moralbygd på solidaritet og samkjensle.

Den høyeste form for kultur i moderne for-stand var for Gramsci den marxistiske ver-densanskuelse. Ved å skolere i den, fostresaktive medomformere, transformatører, avhistorien. Som han sjøl sa: Denne verden-sanskuelse er “instrumentet og den his-toriske form for en indre frigjøringsprosess.Fra å være (bare) utførende blir arbeiderengjennom den en initiator, fra å være massetil å bli fører, fra å være arm til å bli hode ogvilje. Med dannelsen av det kommunistiske

partiet” (vel å merke i dette ordets rettebetydning, og ikke bare med en merkelapp)“er kimen til frihet lagt, en frihet som vil nåsin utvikling og sin fulle utfolding etter atarbeiderstaten har organisert de nødvendi-ge materielle betingelser”.

En ny kultur stiller altså Gramsci som sen-tral oppgave, nettopp fordi at arbeiderk-lassen og dens intellektuelle skulle skaffeseg innsikt både i samfunnsforholdene ogforstå sitt frihetskrav, som motsetning tilborgerskapets frihet som bygger på eien-dommens, pengenes og utbyttingas frihet.Arbeiderklassens spesifikke frihetskrav,dens egen skapende kultur, for å si det iGramsci eget språk, rekker ut over de van-lige reformkravene som, når de innfris, tilsjuende og sist bare virker systemkon-serverende - dersom de da ikke knyttessammen med systemoverskridende krav.Derfor krever en systemkritikk som er knyt-tet til kampen for å overvinne tradisjonellebevissthetsformer, en teori om forandringav det bestående samfunnet. En slik teorifinner Gramsci og vi i marxismen

En vesentlig egenskap ved denne teorien -“praksisfilosofien” - er at den representererfolkemassenes kultur, “en massean-skuelse” kaller Gramsci den. Den er “altsåikke bare en ideell universell atferdsnorm”,representerer ikke bare “generaliserteatferdsnormer”, men den - marxismen - måogså forstås som “funksjon for politiskledelse”. I den forstand blir denne teorien,denne filosofien, en kultur for massene ogikke bare for noen få “utvalgte”, en elite,eller interesserte. Forklaring er bare ett - ognødvendig - element i denne filosofien. Menden er samtidig praksisens og kampensfilosofi. Det er nærliggende å vise til Marx`berømte 11. tese om Feuerbach:“Filosofene har hittil bare fortolket verdenforskjellig, men det kommer an på er åforandre den.” Ved innsikt - tilegning av“kulturen” og bruk av teorien forvandlesarbeiderklassen seg fra å være et stort settpassivt, lydig objekt som godtar det borg-erlige samfunnet og kapitalismen, gir con-sensus til systemet, til å bli historiens sub-jekt. Fra å være styrt blir den sjøl styrende.

Men denne forvandling ser Gramsci somresultatet av en langsiktig utdannings-,lærings- og fostringsprosess, en kamp og

virksomhet midt inne i den borgerlige ver-dens ideologiske prosesser, strukturer oginnretninger. Arbeiderklassen må slå segigjennom steg for steg, vinne bastion forbastion, mot den herskende klassens ogdens tjeneres vilje. På en slik bakgrunntaler Gramsci om “kulturkamp” og “ideolo-gisk front”. Litt av en oppgave under vår tidsavideologiserte og kulturforflatende forhold!

Kampen om hegemoniet blir en kontinuerligkamp mot ulike former for borgerlig ideolo-gi, og spenner over et vidt spektrum: frasmåborgerlige fordommer i hverdagslivetsbevissthet til de “profesjonelle” filosofenes,økonomenes og samfunnsviternes teoreier.Gjennom det utvikler klassen både sineegne intellektuelle og sin egen kultur - denandre kultur. Det leder tanken vår hen tilLenins utsagn om de to kulturer innaforsamme nasjon. Det er framfor alt i denne -omfattende - “kulturkampen” at arbeiderk-lassen blir nasjonens talerør og leder. Detgjør den som sagt ikke bare ved å værenyskapende, men også ved å stille hele denprogressive kulturarven - både dennasjonale kultur og verdenskulturen - i sintjeneste mot det borgerlige hegemoni. (Tafor eksempel Ibsenåret som vi nå alleredeer inne i. Vær sikker på at borgerskapet vilklemme den verdensberømte dramatikerog samfunnsrefser til sitt bryst. Det burdeikke skje!)

Til slutt. Ikke minst var Gramsci opptatt av åformidle og framheve på en klar og overbe-visende måte den marxistiske tenkningashumanistiske idealer. Han sto sjøl fram sominkarnasjonen av denne sida. Og med livetsom innsats har han sjøl gitt oss forbilde forde høye og edle mål.


Gjennom det sivile samfunnet, gjennom medier, delvis også skoler og andre institusjoner utøver den herskende klassen direkte og indirekte - gjennom mange ledd - sitt hegemoni. Og gjennom sitt kontrahegemoni kan arbeiderklassen bli ledende før den blir herskende, altså har erobret statsmakta,

- det er grunntanken i Gramscis lære om hegemoniet.


Krisene er momentane, voldsomme løs-ninger av motsetningene mellom varene(1). Muligheten for kriser i enkel varepro-duksjon oppstår av pengenes funksjonsom sirkulasjonsmiddel (2) og som beta-lingsmiddel (3). I kapitalistisk vareproduk-sjon blir krisen virkelig og uunngåelig pågrunn av den grunnleggende motsigelsenmellom produksjonens samfunnsmessigekarakter og den private formen for tileg-nelse; denne grunnleggende motsigelsenytrer seg som motsigelse mellom produk-sjon og konsumpsjon (eller mellom økningav produksjonen for å heve profitten, og enrelativt begrenset betalingsdyktig etterspør-sel, dvs. som overproduksjon) (4) samt sommotsigelse mellom planmessig organisa-sjon av produksjonen i de enkelte virksom-heter og anarkiet i produksjonen i hele sam-funnet (eller mellom produksjonsmiddel- ogkonsumpsjonsmiddelgrupper) (5). Periodenfra en krise starter til begynnelsen av denneste krisen danner den industrielle syklu-sen som lønnsarbeidernes livssituasjon ogarbeidslønn er avhengig av (6). Krisenefremskynder en ny historisk produksjons-form (7).

(1) Disse forskjellige innflytelsene gjørseg snart gjeldende samtidig, snart i tur ogorden; periodisk slår konflikten mellom mot-stridende agendaer kraftig ut i form av kri-ser. Krisene er alltid bare forbigående, menvoldsomme løsninger av eksisterende mot-sigelser, voldsomme utbrudd som i øyeblik-ket gjenoppretter den forstyrrede likevek-ten. (Das Kapital, MEW 25, 259; seGrundrisse, 68; MEW 20, 257 f.; MEW26.2, 513 f.).

(2) Ingen kan selge hvis ikke en annenkjøper. Men ingen behøver å kjøpe strakshan selv har solgt noe. Sirkulasjonensprenger de tidsmessige, lokale og indivi-duelle hindringene for produktutvekslingenved at de spalter den eksisterende umid-delbare identiteten mellom utvekslingen avet eget med et fremmed arbeidsprodukt i enmotsetning mellom salg og kjøp. At de sel-

vstendige prosessene som konfrontererhverandre, danner en indre enhet, betyr atderes indre enhet også har virkning på ytremotsetninger. Når de ytre og indre fakto-rene har beveget seg til et visst punkt, såslår de ut i en krise. Den immanente mot-setningen mellom varens bruksverdi ogverdi, mellom privatarbeid som samtidigmå fremstå som umiddelbart samfunns-messig arbeid, mellom helt konkret arbeidsom samtidig bare gjelder som abstraktalminnelig arbeid, mellom personifiseringav saken og konkretisering av personene -denne immanente motsigelsen får sineutviklede bevegelsesformer fra varemeta-morfosene. Disse formene inkluderer derformuligheten, men bare muligheten for kriser.Muligheten for at denne utviklingen skal blitil virkelighet krever et helt spekter av for-hold som ennå ikke eksisterer i forhold tilenkel vareproduksjon. (Das Kapital, MEW23, 127 f.; se samme sted, 134; Grundrisse,112; MEW 20, 289; MEW 26.2, 501 ff.,MEW 29, 316).

(3) Pengenes funksjon som betalingsmid-del inneholder en umotivert motsigelse. Iden utstrekning betalingene balanserer,fungerer pengene ideelt sett bare som hjel-pemiddel eller verdimål under oppgjøret.Når en virkelig betaling skal foretas, opptrerpengene ikke som sirkulasjonsmiddel, somen forsvinnende og formidlende form forstoffskifte, men som individuell inkarnasjonav samfunnsmessig arbeid, som en selv-stendig bytteverdi, som en vare. Dennemotsigelsen kommer helt tydelig frem isamme øyeblikk det oppstår det som kallespengekrise, altså produksjons- og handels-krise. Slike kriser inntreffer bare der beta-lingskjeden og et kunstig betalingssystemer fullt utviklet. Når denne mekanismen for-styrres, uansett hvor forstyrrelsen måttekomme fra, slår pengene plutselig og umo-tivert over fra å være et hjelpemiddel vedoppgjør til å bli hard valuta. […] I en kriseøker motsetningen mellom varen og densverdiform, nemlig penger, til en absoluttmotsigelse. (Das Kapital, MEW 23, 151 f.;

se MEW 3, 381; MEW 25, 497, 500 f.; MEW26.2, 511 ff.).

(4a) Betingelsene for umiddelbar eksploa-tering og dens realisering er ikke identiske.De er ikke bare delt etter tid og sted, menogså begrepsmessig. Noen begrensesbare av samfunnets produktivkraft, andreav de forskjellige produksjonsgrenenes pro-porsjonalitet og samfunnets konsump-sjonsevne. Sistnevnte bestemmes imidler-tid verken av den absolutte produksjonsev-nen eller den absolutte konsumpsjonsev-nen, men av konsumpsjonsevnen på basisav antagonistiske distribusjonsforhold somreduserer konsumpsjonen til de store folke-masser i samfunnet til et foranderlig mini-mum innenfor mer eller mindre snevregrenser. Konsumpsjonen begrenses videreav akkumulasjonstrangen eller trangen til åøke kapitalen og produsere en større mer-verdi. […] Men jo mer produktivkraftenutvikler seg, desto mer kommer den i kon-flikt med den smale basisen som konsump-sjonsforholdene hviler på. (Das Kapital,MEW 25, 254 f.).

(4b) Den siste grunnen til alle virkelige kri-ser er og blir alltid folkemassenes fattigdomog konsumpsjonsbegrensning i forhold tilden kapitalistiske produksjonens trang til åutvikle produktivkreftene slik at bare sam-funnets absolutte konsumpsjonsevne settergrenser. (Das Kapital, MEW 25, 501; sesamme sted, 251 f., 257 ff., 263 f., 266,277; MEW 4, 468; MEW 6, 423;Grundrisse, 318 ff., 346 ff.<, MEW 19, 214ff.; MEW 20, 257 f., 265 ff.; 295, 619; MEW26.2, 518 ff.; MEW 31, 467).

(5) Motsigelsen mellom samfunnsmessigproduksjon og kapitalistisk tilegnelse repro-duserer krisen som motsetning mellomorganiseringen av produksjonen i denenkelte fabrikk og anarkiet i produksjonen ihele samfunnet. (Ant-Dühring, 1876/78,MEW 20, 255; se samme sted, 257 f., 617;MEW 23, 377; MEW 24, 491; MEW 25,267).


Marxist forlag har på beddingen Marx/Engels ordbokmed planlagt utgivelse våren 2009. Med boka, blir forførste gang oversikt over emner behandlet av Karl Marxog Friedrich Engels tilgjengelig på norsk med kildehen-visninger. Her presenterer vi et meget aktuelt emne,nemlig begrepet krise. Henvisningene er til Marx/EngelsWerke utgitt i DDR på 60- og 70tallet.

Marx/Engels-ordbok: Begrepet krise

(6) Fabrikkvesenets uhyre og støtvise utvi-delsesevne og dets avhengighet av ver-densmarkedet skaper nødvendigvis feber-aktig produksjon med derav følgende over-metning av markedene som med sinkontraksjon skaper lammelse. Industriensliv preges i periodisk rekkefølge av middelsaktivitet, prospektivitet, overproduksjon,krise og stagnasjon. Usikkerheten og jagetsom maskindriften betyr for arbeidernessysselsetting og dermed for deres livssitua-sjon, er normalt i disse periodiske skiftning-ene i industrisyklusen. Bortsett fra i pro-spektive perioder, raser det heftige kampermellom kapitalistene om deres individuellemarkedsandel. Denne andelen står i direk-te forhold til vareprisen. Med unntak av riva-liseringen som prisene medfører i brukenav forbedrede maskiner som erstatterarbeidskraft, og av nye produksjonsmeto-der inntrer hver gang et punkt der ytterli-gere prisreduksjon på varen søkes opp-nådd ved å øve massivt press på arbeids-lønnen for å tvinge den under arbeidskraf-tens verdi. (Das Kapital, MEW 23, 476; sesamme sted, 28, 477 ff., 568, 6977 ff.; MEW4, 369 f.; MEW 7, 440; MEW 8, 371 f.; MEW16, 116, 145 f.; MEW 25, 506 f.; MEW 28,145, 614 f.; MEW 38, 63 f., 293, 445).

(7) Produksjonens indre oppbygning dan-ner derfor det andre avsnittet, statenssammenfatning det tredje, det internasjona-le forholdet det fjerde, verdensmarkedetavslutningen som produksjonens totaleramme sammen med de enkelte momen-tene, men her gjør også alle motsigelseneseg gjeldende. Verdensmarkedet skaperaltså forutsetningene både for helheten ogfor dens aktører. Krisene er dermed engenerell bekreftelse av forutsetninger for ognødvendigheten av en ny historisk form.(Grundrisse, 1857/58, 139; se MEW 20,259; MEW 31, 466 f.; MEW 34, 171; MEW36, 27).

MEW 4, 375: Krisene faller bort med avskaffelsen avprivateiendommen.MEW 11, 96 f.: Avtrekkskanaler i utlandet for overpro-duksjon (krise og politisk bevegelse) (se MEW 9, 98).

MEW 12, 33: Handelskrisen som krenkelse av denrette proporsjonen mellom omløpsmidler og anlegg-skapital (se MEW 4, 367 ff.; MEW 6, 189, 326 ff.;MEW 7, 292 ff.; MEW 8, 174, 186 f.; MEW 21, 161 f.).Grundrisse, 350: Verdiforringelse eller tilintetgjørelseav kapital under krisene (se samme sted, 306 ff.;MEW 4, 468; MEW 25, 259 f.; MEW 26.2, 496).MEW 20, 259: Krisene viser at borgerskapet er uduge-lig og kan unnværes (se samme sted, 263).MEW 20, 266 f.: Forsøk på å forklare krisen som enfølge av underkonsum.MEW 21, 221: Den industrielle krisen som forutsetningfor revolusjonen (i 1848) (se MEW 7, 16, 97, 220, 421,440, 512 ff.; MEW 22, 322, 510 f.; MEW 27, 516, 598;MEW 28, 116, 118; MEW 29, 86, 211, 254, 304; MEW35, 268; MEW 36, 427).MEW 23, 661 f.: Industrielle sykler og overbefolkning(arbeidsløshet) (se samme sted, 502, 666, 670).MEW 24, 185 f.: Krisenes periodisitet i sammenhengmed kapitalomløpet.MEW 25, 252: Profittratens fall fremskynder krisene(se samme sted, 259 ff.).MEW 25, 457: Kreditt forserer krisene og dermed ele-mentene i en oppløsning av den gamle produksjons-måten (se samme sted, 421 ff., 463 f., 500 f., 507,543; MEW 23, 152; MEW 24, 496).MEW 25, 505 ff.: Rentefoten under krisen (se sammested, 372 f.).MEW 26.2, 510: Krisene på verdensmarkedet somreelt resymé og avskaffelse av alle motsetninger i denborgerlige økonomien med makt (se samme sted, 492ff.; Grundrisse, 139).MEW 29, 209 ff.: Prisbevegelsen under krisene (sesamme sted, 219 ff., 364).MEW 29, 222 ff.: Den borgerlige statens inngripen ikrisene (se samme sted, 85 f., 237 ff., 285 f.).

Oversatt av Fredrik Kristensen

Bevegelsen for Sosialisme(BfS) er en landsdekkendeorganisasjon som arbeiderfor å sette et grunnleggendeannerledes samfunn - sosia-lismen - på dagsorden.

Vi vil bygge broer hvor det idag er kunstige politiskeskiller. Vi vil skape et miljøpå tvers av tradisjonelle skil-lelinjer - de være seg kultu-relle, aldersmessige ellermellom kjønnene.

Bevegelsen for Sosialismeverken er eller vil bli noepolitisk parti, men forenerpartipolitisk aktive og folksom ikke finner seg til rette ide etablerte partiene.

Organisasjonen prioritererdebatt og ulike former foropplysningsvirksomhet.

Støtt vårt arbeid -Kontonr.: 0539 15 07653

Informasjon, debatt,

medlemskap:

bevegelsen.noeller skriv til:

Bevegelsen forSosialismePb. 131

5804 Bergen

[email protected]

Illustrasjonsfoto: Et viktig teater oppkalt etter Karl Marx, på Cuba, i ferdmed å få tilbake sin gamle glans. Foto: E. S. Underlid

HH II SS TT OO RR II EE


I DAGGRY sin første ordinære utgave; nr1 juli 1905, ble leserne orientert om atdet festnummeret av Daggry som varblitt gitt ut 1. mai samme år ikke var noeprøvenummer. Likevel får vi en anelseom at det var nettopp det man haddehatt i tankene. Redaktørens hentydningtil ”et skrift som kan bidrage til at spre-de lidt kjendskab til socialismen og desociale spørgsmaal.” kan tyde på det.Her må vi ha in mente planmessighetensom arbeideren på Trana teglverk vedSteinkjer gjennom hele sitt politiske livarbeidet mot. Kristian Andreas Jensengjorde lite som ikke hadde grunnlag i enlangsiktig målsetting.

På første side i det sosialistiske måneds-blad får leserne en innføring i hva de haddei vente. Saklige artikler skulle bidra til kjenn-skap og utbredelse av sosialismen og desosiale spørsmål. Leserne fikk skape segen forståelse av det som var ofret liten opp-merksomhet av flertallet. Korte biografierskulle bidra til kjennskap om kvinner ogmenn i den moderne arbeiderbevegelse.En månedsrevy over bevegelsens utviklingog framgang ville bli viet spesiell oppmerk-somhet. Dikt og små avsluttende fortelling-er nevnes som en liten biting, men se detble et av hovedpoengene ved dette bladet –og det kom da også til uttrykk i redaksjo-nens merknad om at bladet i hovedsak skalinneholde originalt stoff fra ”flere dyktigemænd”. Man planla at bladet skulle kommemed et åttesiders nummer hver måned.Prisen ble satt til en krone for hele året, 50øre for ett halvår og 10 øre i løssalg.

Sosialisme med Venstre-bistand.

Daggry ble trykt i avisa IndtrøndelagensBoktrykkeri i Steinkjer. Indtrøndelagen varfortsettelsen av avisa Mjølner der denarbeider- og bondevennlige redaktør JonEngum regjerte. Engum ga ut første num-mer av Mjølner den 19. november 1897.

Allerede ved årsskiftet 98/99 var dette blittden desidert største avisa i Steinkjer mednær 1200 abonnenter. I 1900 kjøpte hanegne lokaler og installerte eget trykkeri somkom i stand 1. mai 1900. Etter bybrannensamme år gikk Engum i gang med nesteprosjekt; Indtrøndelagen, som altså erTrønder-Avisas far. Slik sett kan vi si atIndtrøndelagens Eggum sto fadder for K. A.

Jensens sosialdemokratiske prosjektDaggry. Det kan vi først og fremst grunngi iat Indtrøndelagens Boktrykkeri påtok segtrykkingen av bladet. Skal denne kontek-sten forståes i sin fulle bredde må vi samti-dig se på hva Venstre-kjempen Enguminvolverte seg i: Bladet bekjente seg til sosi-alismen, var nært knyttet opp til stedetsavdeling av Det Norske Arbeiderparti. I denførste agitatoriske artikkel som bladet lottrykke betegnes sosialismen som ”envidenskab (…) utviklet av Karl Marx (…)hvorpaa alle civiliserede landes arbeider-partier nu bygger sin samfundsreformatiske

politikk.” Man kan vel trygt si at dette ikkevar noe en god Venstre-liberaler egentlig såpå som sin plikt å la trykke. Og vi kan vel til-føye at det neppe var sånn at han villeknuge denne trykksaken til sitt bryst.

Likevel altså; DAGGRY ble trykt i et avtidens mest moderne avistrykkerier, eid avredaktør, bonde- og arbeidervennen JonEngum – som også eide avisaIndtrøndelagen. Han var antakelig litt av etforretningstalent denne Engum. Blant annetfortelles det i beretningen til et av ung-domslaga på Innherred at de fikk lyst allesine møter i avisa – mot en på forhånd fast-satt betaling for hele året; uavhengig avantallet møter. Avtalen mellom redaktørenog Bagabu ul for kalenderåret 1905 ble attre kroner ville dekke disse utgiftene.1Om dette ikke akkurat gjenspeiles i DAG-GRY, så vitner det om at en liknende avtalemå ha vært gjort gjeldende her også, menda så å si andre veien, for Indtrøndelagenaverterte i det sosialistiske månedsbladbåde jevnt og trutt!

DAGGRY Nr. 1. 1. aarg.

I Daggrys første nummer har redaktørenskaffa tilveie noen av de beste – om ikkeakkurat godt kjente trønderske skribentermed sosialismen som målsetting. KristoferUppdal skrev om ”Det ufrie arbeid”. Hansagitatoriske argumenter, litt småsarkastiskeanalyser av ”kammeratar”, som ”lite skyner,og sjeldan trur han”, er som en opptakt tilDansen gjennom skuggeheimen. Uppdalskrev om arbeiderklassens hardt arbei-dende forsørgere som ”hev star yver augo”.Men anviser også: ”Skal ein som er alin avfatigfolk, naa eit høgt maal, maa han veraein gud. Han maa vera stor, at kor mykjeenn yverklassa gjer freistnad paa aa tram-pa han under seg so stend han like rak ogsterk.” Så litt ettertenksomt: ”Men kven erso sterk?”, før han avslutter med at ”Allehev rett til sin lut av alt det Gud hev skapa

AV GUNNAR E. KRISTIANSEN

Bauta over Kristofer Uppdal reist i Steinkjer.Uppdal var født i 1878 i Opdal i Beitstad kom-mune, som ble innlemmet i Steinkjer kommune1961. Foto: Gunnar E. Kristiansen

I n n t r ø n d e r n e s f ø r s t e s o s i a l i s t i s k e a v i s


for alle.” Som vi ser; en blanding av teoriansporet av Marx, iblanda en ikke ubetyde-lig bit av inntrøndersk religionsforherligelse.

Klassens stilling gikk foran nasjonaleholdninger

Fra og med blad nr 2 får partiorganisatoris-ke forhold en større plass. Samtidig er detlagt mye arbeide i å få til en så pen trykksaksom mulig. Men først og fremst legger manmerke til at hele førstesida er belagt medannonser. Olaf Norli`s forlag bekjentgjør atdiktsamlinga Kvæde nå er ferdig og kan”Faaes i alle boglader”. Partiets hovedor-gan Social-Demokraten har kosta på enannonse over ei kvart side der de forteller atavisa kommer ut hver dag i ”stort 7-spaltetformat” og koster kr 1,80 per kvartal eller 60øre per måned. De øvrige annonsørene erogså fra partiorganer der lokalforeningeneer presentert. K. A. Jensens egen lokalfor-ening virker nå ha fått et oppsving, noe manblant annet ser av annonsen om møtet somStenkjær & omegns Socialdemokratiskeforening skal ha søndag 3. sept. iAfholdslokalet.

Hovedoppslaget i denne utgaven er kon-sentrert om en av partiets foregangsmenn;Christian Holtermann Knudsen hadde fylt60 år måneden før. Biografien har nokredaktør Jensen fått tilsendt fra Kristiania.Men det som i dag må sies å være interes-sant, både rent pressehistorisk så vel somtrykkeriteknisk er at bladet presenterer etfotografi av ”den moderne arbeiderbevæ-gelses fader og grundlægger her i landet”.Artikkelen om sosialismen som starta i nr 1får sin fortsettelse i nr 2 – for å bli avslutteti dobbeltnummeret 3/4. Men nå kom ogsåen annen viktig sak til å oppta spalteplass iInnherredsbygdenes første sosialistiskeblad: Det unge arbeiderpartiets forståelseog agitasjon omkring jordspørsmålet. Detteskulle komme til å prege bladet i tre numre.Forholdene som ble tatt opp var så mangs-

lungne at det fører for langt å referere alther. Partiet krevde at jordas uutømmelig rik-domskilder på betryggende vilkår måtte blitilgjengelig for alle. Like viktig var det da åbegrense den samfunnsmessige beskyt-telsen av den private eiendomsretten tilproduksjonsmid-lene og arbeidsut-byttet. Belåning avjorda måtte ogsåbegrenses. Litt etterlitt ville man frigjørelandbruket for delumske utplyndring-er via gjelds- ogrentesystemet somman anså å væreden største hemskofor landbruket.Privatkapitalismensmangeartede ogukontrollerte utsug-ninger skulle i allefall vanskeliggjøres.Man var også spe-sifikk ved å peke påsamvirketankensbetydning både iproduksjons ogomse t n i n g s l e d -dene. Ellers leggerman merke til pro-gramposten om fel-les drift med formålå øke produsen-tenes utbytte ved å overflødiggjøre mellom-ledd og fremmed kapital. Derved ble tilta-kene også et skritt på veien mot et sosia-listisk samfunn.

Momenter som lå til grunn for reformstand-punktene var den økende strøm av ungdomsom utvandret for å ”ofre sin arbeidskraft påfremmed jord” med bakgrunn i mangel påjord. Men man hadde også oppmerksom-heten rettet mot det landsens proletariatsom skulle sikres minstelønn og maksimal-

arbeidsdag relatert til stedlige forhold.

Lærer Jon Myranes understreket et vesent-lig poeng vedrørende jordspørsmålspro-grammet i en petit kalt Landarbeidernesfagforbund. Myranes pekte der på nødven-

digheten av at jord-spørsmålet ikke kanbli tilfredsstillendeløst så lenge landar-beiderne unndrarseg ”denne sin retog pligt til at gaaforan”. De må senytten av organise-ringa – som utvil-somt vil kunne gi etpassende svar pådet han kaller pro-teksjonistenes for-dyrelse av livsnød-vendighetene, sam-tidig som det ogsågis mulighet til åheve arbeidslønnapå landsbygda, somstår i et grelt forholdtil arbeidsytelsen.

Nå vet vi at denneprosessen tok leng-re tid enn organisa-toren Myranes tenk-te seg: 7. juli 1918var Elias Volan på

Sparbu for å bidra til stiftelse av ei landar-beidernes fagforening. Fra et referat iSparbu Arbeiderparti sin protokoll for 7. juliser man at de besluttet å finansiere kunn-gjøringen av møtet om stifting av fagfor-ening i Sparbu fra partikassa, ”dog ikke utover kr 10,-”.2 Myranes døde i 1911, og fikkderfor ikke oppleve dette møtet som hanskamerater iverksatte.3 Men – så ble det daheller ikke stifta noen fagforening i Sparbuetter dette møtet heller. Forfatteren har for-

K. A. Jensen født 1869 i Egge kommune, innlem-met i Steinkjer kommune 1961. Han arbeidet påanlegg, var teglverksarbeider og avisredaktør, menogså formann i Steinkjer sosialdemokratiske for-ening – som ble stiftet i 1903, formann i Nord-Trøndelag arbeiderparti 1905-07, medlem avSteinkjer bystyre 1913-1929.

PortrettserieHistorikeren Gunnar E. Kristiansen vil lage en serie med portretter av norske sosialistiske foregangs-kvinner og - menn til Sosialistisk fremtid. Serien startet i forrige nummeret med fortellingen om en avbevegelsens kvinnelige pionerer; agitatoren Augusta Aasen. Artikkelen om Augusta Aasen varsler omnærere innsikt i og bedre forståelse av nødvendigheten av begrepsapparatet solidaritet og samhold.

Denne gangen tar Kristiansen for seg Inntrøndernes første sosialistiske avvis, Daggry. Seinere vil detkomme glimt fra historiene om Sigurd Simensen, Olav Scheflo, hans bror Alv Schiefloe, Elias Volan,Sverre Støstad, Hallvard Olsen, Hans Ingemann Kleven, Jon Myranes, Knut Peder Langfeldt, AageRønning, Kristofer Uppdal, K. A. Jensen, Arne Paasche Aasen og muligens noen flere. Alle disse vardelaktige i den radikale del av bevegelsens forsøk på bygging av et bedre samfunn for alle. Noen ermer kjent enn andre, men målsettingen er å vise at vi alle kan bidra.

Kristiansen har master i historie. Masteroppgaven ble i stor grad bygd på rådskommunisten SigurdSimensens tid som journalist og redaktør av aviser som Klassekampen, Socialdemokraten, Folkeviljen,Vestfinmarken Socialdemokrat, Dagens Nyheter, Friheten og Nordland Arbeiderblad.

Leserne oppfordres til å kommentere - og komme med egne betraktninger om personer de synes for-tjener vår oppmerksomhet.

søkt å sette dette spørsmålet inn i de sam-funnsmessige forhold som rådet påInnherred ved inngangen til forrige århun-dre i før nevnte artikkel om det sosialistiskeungdomslaget i Sparbu.4

Den mer litterære biten som redaktørenlovet leserne på førstesida i nr 1 var detKristofer Uppdal som sto for. Han fikk tosmå innsmett om kroppsarbeiderens tarv. Ibegge tilfelle er motivet henta fra den her-skende klasses ”hæde” mot fattigfolkskroppsarbeid. Uppdal forteller om rik-mannsgutten som så på at han arbeiddemed å grave ut ei skjæring: ”De er slusk De.De arbeider, og det er skam.” I andre histo-ria handler det om en reportasje fra ei avisder man rapporterte at en minister haddekjørt heim steinkull selv! Det illustrerte atarbeid er vesalt, sa Uppdal; en dannetmann hadde gjort noe lågt – arbeidet drogned.

Det kan synes litt merkelig at det ikke er eneneste artikkel om Norges forestående løsri-velse fra Sverige i Daggry. Men så – i august-nummeret; nr 2 refereres kort og nøkternt:«Resultatet af folkeavstemningen den 13deaugust blev, at 368.211 ja-stemmer og 184nei-stemmer godkjendtes. Et værdigt svar påstorsvenskens mening om, at det norske folkikke stod enig bak sit storting og sin regjeringom 7.de Junibeslutningen. Af 372.216 afgivnestemmer forkastedes 3821.»

Jo, det er et lite avsnitt til under samme”Redaktionelle notiser”:«Det er igrunden vammelt at læse aviser idisse dager. Saasnart man griber et bladsaa møder man nesten uden undtagelsespaltelange artikler om prins dit og prins datog den ledige kongetrone. Der er uværdigtaf de borgerlige presseorganer at gaa medbaglommen fuld af udenlandske prinser,som de gjerne vil prakke ind paa folk.»

Jorda og bøndene

Jordspørsmålet fikk stor plass i flere num-mer. Det ble fokusert på fordelinga av jordsom et moralsk spørsmål. Litt uvanlig til-nærming, men også det må ses i lys av tida.Årsaken til fortredelighetene virker og noeaparte i forhold til vår tids måte å tenke på;her anklages bonden for å ha ”latt segutbytte og erobre av storkapitalismen”. Ja,det så å si prosederes på at odelsbondenskritt for skritt har latt seg gli over i en rolle

som leid arbeidskraft i pengemennenes ogbankenes tjeneste. Løsningen var å få folkinn i statsstyrelsen som ville ”gjøre noe i ret-ning av en heldigere ordning av jordforhol-dene”.

Krig eller Fred

Et problemkompleks som ofte dukker opp iDaggry er spørsmålet om hvordan sikre fre-den. Forfatteren av boka om Streiken vedDunderlandsanlægget i juni 1903 var bedtom å skrive for Daggry. Og Lorents Berrekvitterte som sitt første bidrag – med en agi-tatorisk epistel der gjennomgangstonen varborgerskapets selvdestruktive holdningervis a vis ”socialdemokratiet som fører sineafdelinger fremad til seier på fredens ogbroderskapets trygge grund”.

Kooperasjon

Politisk og kooperativt samarbeide mellombyen og bygdas lønnsarbeidere ble sagt åikke kunne la seg gjøre. Daggry henviser tildatidens myter om dette, men analysen for-fatteren presenterer for leserne gir et langtannet svar. Ved å vise til fellestrekkenearbeiderklassen under alle formasjoner har;sin egen arbeidskrafts omsettelighet – blirbosted en underordnet sak: Arbeiderne måruste seg til kamp mot alle krefter som stor-kapitalen og overklassespekulantene rettsom det er mobiliserer mot det arbeidendefolk.

I artikkelen om Socialismen, utdypes oganalyserer man problemkomplekset ytterli-gere: Borgerlige partier og den kapitalistis-ke ”klikpresse vaander sig” over at arbei-derklassen sluttet seg sammen under detsosialdemokratiske merket. Faglige, koope-rative og politiske organisasjoner ble dan-net for å sette tilbørlig kraft bak rettmessigekrav på sosiale reformer med siktemåletforbedringer av materielle og åndelige livs-vilkår. Skremselspropagandaen som bor-gerpressen kjørte fram, om at hvis sosialis-tene kom til makta så ville ikke gårdbruker-ne ut over landet lenger være herre oversine eiendommer, begynte å svekkes. Atbonde og landarbeider har felles interesseri å ryste av seg eksisterende samfunns-overbygning, lik den industri og by-arbeide-ren også har, fikk større og større gjennom-slag. Sa Daggry i dobbeltnummeret sep-tember/oktober 1905.

Tvo folk, kaller Kristofer Uppdal en av sinesmå epistler i Daggry. Han drøfter ordsam-mensetningene ”simpel hærkomst” opp mot”fornem, distingveret familie”. Litt morsomtblir det i alt alvoret når han drøfter at det erdyr som aldri arbeider, men bare lever avandre og slutter at ”(e)in hev lov til aa tenk-ja slik, at dei som i sitt liv liknar dyra mest,stend dei nærast.” Skarpare blir han i kon-klusjonen: Det er det samme hvor myevondt de fornemme og distingverte gjør; deer likevel av fornem, distingveret familie. –Og enda, sier han, lærer ungene at vi alle ersøsken, ”runne av same rot og skapte avsame gud og i same bilete. Kann nokontyda meg denne gaata? Me er tvo folk, erme. Tvo folk som ikkje skynar kvarandre.”

Vincent Gaarder har en artikkel i et av bla-dene under tittelen ”Er der forskjel mellemsocialisme, kommunisme og kollektivisme?Dette stykket og andre forhold omkringdette interessante månedsmagasin kom-mer vi tilbake til – kanskje allerede i nestenummer.

Fotnoter:1Bagabu ungdomslag 100 år - 1899-1999:http://s5.ewdns.net/~bagabun/filer/20070820094924.pdf2 Kristiansen:20073 Moe:2003:234 Kristiansen:2007

Litteratur:Kristiansen, Gunnar E.: ”SPARBU SOCIALDEMO-KRATISKE UNGDOMSLAG - Sparbu kommunistiske Ungdomslag - SparbuVenstrekommunistiske UngdomsfylkingUngdomslaget Marcus Thrane - Et ungdomslag i stridmed seg sjøl, i Årbok for Sparbu historielag 2007.

Moe, Jan Erik: ”Tragedien i Løsberga” i SteinkjerSAGA nr 1 2003

Moen, Jon R., Jakob Bjerkem og Johan Einar Bjerkem(red):Bagabu ungdomslag100 år1899-1999

Solum, Gunnar: Veien mot rettferd og lysere kår –Nord-Trøndelag Arbeiderparti 100år 1903-2003Namsos 2003.



We will not go down(Song for Gaza)

Composed by Michael Heart

A blinding flash of white lightLit up the sky over Gaza tonightPeople running for coverNot knowing whether they’re dead or alive

They came with their tanks and their planesWith ravaging fiery flamesAnd nothing remainsJust a voice rising up in the smoky haze

We will not go downIn the night, without a fightYou can burn up our mosques and our homes and our schoolsBut our spirit will never dieWe will not go downIn Gaza tonight

Women and children alikeMurdered and massacred night after nightWhile the so-called leaders of countries afarDebated on who’s wrong or right

But the powerless words were in vainAnd the bombs fell down like acid rainBut through the tears and the blood and the painYou can still hear that voice through the smoky haze

We will not go downIn the night, without a fightYou can burn up our mosques and our homes and our schoolsBut our spirit will never dieWe will not go downIn Gaza tonight



Den engelske historiker Eric Hobsbawnkalte perioden 1914 – 1990 for det korteårhundre. Det fortjener også betegnelsendet grusomme århundre, det grusomste imenneskehetens historie. Vi tre – i kronolo-gisk rekkefølge: Roald Halvorsen, Egil Bergog Hans I. Kleven, har overlevd detteårhundre og vært politisk aktive. Vi pre-tenderer ikke å skrive periodens historie,men etter mange samtaler i løpet av vin-teren 2006 – 2007 er vi blitt enige om åforsøke å beskrive hva som har nedfelt seghos oss om noen skjellsettende begiven-heter i perioden, og våre tanker omkringdem.

Hva gikk tapt i dette korte århundre?

I de to verdenskriger omkom det nærmere50 millioner soldater og sivile, herav 270000 i Hiroshima og Nagasaki. Med de 5,5millioner jøder som omkom i Holocaust ogandre i forskjellige leire samt virkningen avvanvittige politiske eksperimenter kan de 50millioner kanskje fordobles.

Tallene overskrider i hvert fall menneskeligfatteevne. Det samme gjør tall for dematerielle skader: hundrevis av utbombedelandsbyer og byer i Sovjet-Samveldet,Polen, Jugoslavia, Tyskland, England,Japan, Italia – bare for å nevne de mestrammede. Men den relativt raske gjen-reisingen både etter 1. og 2. verdenskrigdemonstrerte hvilken produksjonskraft somer skapt under kapitalismen. Hvis en tar lev-ealder som et grovt mål på potensieltvelvære, så levde i år 1800 1 milliard men-nesker med en levealder på 40 år sam-menliknet med 6 milliarder i dag med engjennomsnitlig levealder på 60 år. Detteillustrerer kapitalismens sprang fremover iforhold til føydalismen. I 1800 var kanskje2/3 av den ene milliarden fattige, idag erantakelig ¼ av de seks milliarder detsamme. Og hvilke muligheter gikk tapt?

Med den teknologiske utvikling som haddefunnet sted frem til 1914 kunne utryddelsenav fattigdommen i verden ha blitt satt pådagsordenen og blitt løst, hvis politikkensmål hadde vært å dekke menneskenes

behov. Men hva var politikkens mål, la ossførst ta:

Perioden 1918 – 1939.

En periode vi har få personlige erfaringerfra, men selvsagt har hørt og lest mye om.De gamle kolonimakter med England ogFrankrike i spissen fortsatte sin utbytting avkoloniene. Bare i India og Sør-Afrika møttede alvorlig motstand. Sin egen befolkningbød de først og fremst på sultekår og arbei-dsløyse. USA bygget seg opp som denubestridte finansielle stormakt, fikk ennesestyver i 1931 med børskrakk ogmangeårig økonomisk krise, men rettet segopp igjen, men også dets befolkning blebydd dårlige kår, arbeid-sløyse og i tilleggrasediskriminering.

I Italia dukket et nyttfenomen opp. En avderes egne snur arbei-derbevegelsen ryggenog blir den nordital-ienske kapitalensfanebærer og den ital-ienske arbeiderbeveg-elsens fangevokter –Mussolini. I Tyskland tarHitler ”sosialismen” inn i sitt partinavn,knuser alle arbeiderbevegelsens organ-isasjoner, dreper de i sin nærmeste kretssom i sin naivitet hadde trodd det var alvormed ”sosialismen”, serverer den tyskestorindustri en kuet arbeidsstokk, og får påsin side frie hender til sitt vanvittige storm-løp fremover mot Gross-Deutschland. Idette stormløpet ble jødene valset ned.

Både i Italia og Tyskland var det kraftigearbeiderbevegelser som ble brutt ned –sterke fagbevegelser, store kommunist-partier og enda større sosialdemokratiske.Den samme utvikling med styrking av arbei-derbevegelsen hadde man i de øvrige par-lamentariske demokratier i Europa. Det varsærlig fagbevegelsen og desosialdemokratiske partier som styrket sinstilling. I Frankrike og Spania var også dekommunistiske partier sterke.

Russland gikk sin egen veg. Landet var i1917 i dyp krise, befolkningen rammet avhungersnød, hæren mer eller mindre ioppløsning. Noe måtte gjøres. I februar1917 ble tsaren styrtet og en ny regjeringinnsatt. Denne undlot å gjøre det viktigste -å trekke Russland ut av krigen. Utovervåren fikk bolsjevikene økende oppslutningog fikk flertallet i de fleste sovjeter og sov-jetenes fellesorgan i St. Petersburg. ”Allmakt til sovjetene” var kampropet. Ettertilbakeslag for bevegelsen i juli spisset detseg til og nådde klimaks i oktober med bol-sjevikenes makterobring. Fred, brød og jordvar løsenet samtidig som sosialismen bleproklamert med umiddelbar og total nasjon-

alisering av all økonomiskaktivitet unntatt jordbruket. (Iet imperium som Tsar-Russland eksisterte det ogsåeldgamle bytte- og omset-ningsmarkeder som nød-vendige smøremekanismer iøkonomien og som trossetenhver forordning.)

Etter 2-3 år med borgerkrigog intervensjonskriger varmakten sikret, men ikkeøkonomien. Lenin slo retrett.

NEP-politikken åpnet for en viss privat virk-somhet, først og fremst innen handel. Detteførte til en oppblomstring av økonomien.NEP-politikken ble avblåst av Stalin i 1927-29 og erstattet med en forsert industrialiser-ing. Den nødvendige kapitalakkumulasjonskulle skaffes fra landbruket gjennom totaltvangskollektivisering. Et tiltak som manikke kan finne teoretisk dekning for i Marx’s,Engels’s eller Lenins arbeider.

Etter Lenins sykdom og død i 1924 byggetStalin systematisk opp sin maktposisjon.Han fikk først satt Trotsky ut av spill medutvisning (og senere mord i Mexico i 1940).Deretter ble i tur og orden den gamle gardefra 1917 ekspedert, ikke ved utvisninger,men ved skinnprosesser og eksekusjoner.Heller ikke intelligentsian slapp unna hen-rettelsene og fangeleirene, det sammegjaldt offiserene, sosialismen var passe`,

STREIFTOG I DET KORTEÅRHUNDREAV EGIL BERG, ROALD HALVORSEN OG HANS I. KLEVEN

På det høyeste omfattetGulag-systemet omlag tremillioner fanger. Mensamtidig skjedde det påtrettitallet [iSovjetunionen] enimponerende utbyggingav helse- og skolestellsamtidig med den gigan-tiske industriutbyggingen.


stalinismen hadde overtatt omkring 1930.Omfanget av innsatte i leirene ble så stortat det ble etablert et omfattende system,Gulag, som ble et viktig element i utbyggin-gen av infrastruktur og utvinning av natur-ressurser – særlig i nord og nordøst. På dethøyeste omfattet systemet omlag 3 million-er fanger.

Men samtidig skjedde det på trettitallet enimponerende utbýgging av helse- ogskolestell samtidig med den gigantiskeindustriutbyggingen.

På bakgrunn av den senere korrigering avav den økonomiske politikk i Kina og nåViet-Nam, og kaosovergangen til mafiakap-italisme i Russland og deretter restaurasjo-nen av kapitalismen i Østeuropa er det ikkeunaturlig at spørsmål som disse oppstår:

1. Er sosialismen overhode et sys-tem som kan fungere til folkets beste?

2. Var beslutningene i 1917 og 1949om sosialisme her og nå og umiddelbarnasjonalisering av all økonomisk virk-somhet, bortsett fra jordbruket, riktig, menimplementeringen til Stalin og Mao ødeladet hele?

3. Eller var beslutningene i 1917 (deter riktigere å si 1927 siden Lenin gjennomNEP-politikken fra 1921 hadde justert 1917-vedtakene, mens Stalin i 1927 satte NEP-politikken til side) og 1949 rett og slett forutfor sin tid og i strid med: ”En samfunnsformgår aldri under før alle produktivkrefter somden er vid nok for, er utviklet, og nye,høyere produksjonsforhold oppstår aldri førde materielle eksistensforhold for denne ermodnet innenfor rammen av det gamlesamfunn selv” (Karl Marx i forordet til”Kritikken av den politiske økonomi” –1859)?

Slutter man seg til den siste tolkning frem-står den styrte korrigering av denøkonomiske politikken etter Maos død vedDeng Xiao-ping som en naturlig kon-sekvens, det samme (i all sin tragedie) medJeltsins kaospolitikk i 1990-årene. Og selv i

dag er det vanskelig å påstå at de kapitalis-tiske produksjonsforhold hemmer den tek-nologiske utvikling, derimot er de kommet ikonflikt med klodens eksistensvilkår.

Annen verdenskrig

I annen halvdel av 1930-åra tilspisset denpoltiske situasjon seg dramatisk. Hitlerkastet vekk de restriksjoner somVersaillestraktaten hadde lagt på Tyskland.Vestre Rhinbredd ble besatt og det ble satti gang en enorm opprustning. I Spaniagjorde en militærjunta med støtte fra denkatolske kirke opprør mot den lovlige reg-jering. Juntaen fikk militær støtte fraMussolini og Hitler, mens den lovlige regjer-ing ble nektet til og med å kjøpe våpen.

Mussolini åpnet krig mot Etiopia ogopphøyet Middelhavet til ”mare nostrum” –vårt hav. Stalin, som fra 1928 hadde pektpå sosialdemokratene som kommunisteneshovedfiende, slo tilsynelatende om. Sovjet-Samveldet ble medlem av Folkeforbundetog manet til samling mot den fascistiskefare. Komintern oppfordret til samarbeidinnen arbeiderbevegelsen og dannelsen aven folkefront mot fascismen. Med aktiv bis-tand fra de kommunistiske partier i Spaniaog Frankrike ble det etablertFolkefrontregjeringer. Med Tsjekkoslovakiaog Frankrike inngikk Sovjet-Samveldetavtaler om felles vern mot Tyskland.Samtaler i 1939 mellom England, Frankrikeog Sovjet-Samveldet gikk i stå. Englang ogFrankrike var i realiteten opptatt av å vendeTysklands aggresjon mot Sovjet-Samveldet. Å få de to inn i en ødeleggendekrig mot hverandre var målet. Stalin somhadde kvittet seg med kapitalistene (hanhadde dessverre også kvittet seg med endel andre krefter) var egentlig hovedfien-den, Hitler var en brysom konkurrent.Derfor fikk vi også Münchenforliket,Tsjekkoslovakia ble servert Hitler på et fat.Deretter fikk Hitler brakt sitt hjemland,Østerrike, under sin hånd gjennomAnschluss. Stalin så faren for et overfall fraTyskland og at han trengte tid og inngikk iaugust ikke-angrepsavtalen og siden denhemmelige vennskapsavtalen med Hitler,

denne siste avtalen ga Hitler frie hender iPolen og Stalin frie hender i Baltikum.

Hitler var dermed klar for sitt neste mål,Polen. England og Frankrike hadde garan-tert Polens sikkerhet og Hitlers angrep påPolen 1. september gikk lenger ennEngland og Frankrike kunne tåle uten selvå bli blottlagt.

Den 3. september erklærte England ogFrankrike Tyskland krig, og den annen ver-denskrig var i gang. Denne krigen blesenere av Stalin karakterisert som enantifascistisk frigjøringskrig allerede fra sinførste begynnelse.

Det kan i noen sammenhenger være nyttigå dele den annen verdenskrig opp i sineenkelte bestanddeler. En av disse erTysklands overfall på Norge og Norges svarpå denne. At Tysklands krig mot Norge varen stormakts overgrep mot en fredelig litenstat og at Norges krig mot overfallsmaktendermed var en rettferdig forsvarskrig erklinkende klart i dag og burde vært det forflere i 1940.

Den annen verdenskrig var folkenes krigmot fascismen, og aldri har den under-jordiske motstandsbevegelse spilt så storrolle i en krig. Kommunistene kom i alleland til å spille en avgjørende rolle i dennemotstandskampen. De 23 falnemedlemmene av Norges KommunistiskePartis sentralkomite kan symbolisere ogsåde kommunistiske blodofrene i heleEuropa. En særstilling inntok TitosJugoslavia, dette var den eneste mot-standsbevegelse som maktet å etablere sitteget geografiske operasjonsområde. Fradette rettet den drepende slag mot de ital-ienske og tyske okkupasjonstropper, og lyk-tes til slutt å frigjøre hele Jugoslavia utenbistand fra en eneste soldat hverken fravest eller øst.

Det verdensomfattende drama som annenverdenskrig utviklet seg til, kulminerte medatombombene over Hiroshima og Nagasakii august 1945. Presisdent Truman (somhadde etterfulgt Roosevelt som USA’s pres-

OM FORFATTERNE:

Egil Berg var faglig leder i NKP etter krigen fram til han ble ekskludert iFurubotnoppgjøret. Etter det var han forretningsfører for Ungdommensselvbygger lag (USBL) og bidro aktivt til den sosiale boligbyggingen iOslo.

Roald Halvorsen var med i NKPs sentralstyre under krigen, og var par-tiets nestleder etter krigen fram til han ble ekskludert i Furubotnoppgjøret.Etter krigen var han en av Norges ledende fagforeningsmenn.

Hans I Kleven ble ekskludert i Furubotnoppgjøret men kom tilbake tilpartiet i 1953 og seinere inn sentralstyret og en tid som formann.



ident etter dennes død i april 1945) mentemed dette å ha spart livet til 250 000amerikanske soldater ved å drepe 270 000sivile japanere, hva slags moral er dette?Han ville også demonstrere overfor Sovjet-Samveldet, men også overfor sine allierte,nå er det vi som bestemmer, USA er hege-monen.

På møtet mellom president Roosevelt,statsminister Churchill og generalissimusStalin i februar 1945 ble Europa delt i inter-essesoner. Finland, Baltikum, Polen,Tsjekkoslovakia, Ungarn, Romania,Bulgaria og Jugoslavia ble sovjetrussisksone sammen med Øst-Tyskland. Norgeskulle tilhøre den britiske sone.

Et av den annen verdenskrigs lykkeligeresultater var at kolonisystemet brøt sam-men, og de to ledende kolonimakter,England og Frankrike, stod ribbet tilbake.Store deler av Kina hadde vært okkupert avJapan fra tidlig på 1930-tallet. GeneralChiang Kai-shek som hadde kastet seg opptil hersker over Kina ble av japanernetvunget innover i landet og etablerte sitthovedkvarteer i Chungking i Vestkina.Kommunistene under sin leder MaoZedong var av den samme Chiang blitt for-drevet fra Shanghai og langt inn i det nord-vestre Kina, men med et nettverk av celler ide store byene. Mao satte inn større kraft iå bekjempe de japanske troppene ennChiang og i løpet av 1949 fordrev hanstropper også Chiangs styrker over tilTaiwan.

USA hadde foruten maktsymbolet atom-bomben også befestet sin posisjon somverdens kreditor. Sovjet-Samveldet, somhadde engasjert 70 % av Tysklands våpen-makt og knust denne, satt igjen med helesin vestlige del i ruiner, millioner falne sol-dater og sivile, men med en utvidet sikker-hetssone og en enorm sosial kapital somhovedaktøren i nedkjempingen av det naz-iztiske uhyre. Den varme krigen var slutt, nåvar det tid for:

Den kalde krigen

FN ble dannet med et godt og håpefullt for-mål, med lik stemmerett for store og små

nasjoner. Samtidig ble det dannet to insti-tusjoner til å sikre økonomisk stabilitet ogøkonomisk fremgang over hele kloden,men her var det ingen lik stemmmerett foralle, her rådde makta og pengene. USA tokledelsen av disse to organene(Verdensbanken og Det internasjonalepengefond) og snudde snart formålet påhodet. Det ble viktigere å sikre de rike landskreditorer enn å sikre økonomisk fremgangi den fattige verden.

I begynnelsen av 1946 lansert Churchill forførste gang offentlig uttrykket ”the iron cur-tain” (jernteppet), han hadde tidligere bruktdet i et brev til president Truman, og i janu-ar 1945 skal Goebbels ha brukt det om tep-pet som skulle ha falt ned mellom Vest- ogØst-Europa.

I 1947 lanserte president Truman det somfikk navnet ”Trumandoktrinen”, han lovetUSA’s støtte til ethvert land som følte segpresset av Sovjet-Samveldet. Utsagnetkom som en kommentar til kommunistenesopprør i Hellas. Et opprør som for øvrigSovjet-Samveldet ikke støttet. Hellas

tilhørte den britiske interessesfære.

I 1948 lanserte USA Marshallplanen medstore beløp i støtte til Vest-Europa for åsvekke kommunistenes innflytelse, i førsterekke i Frankrike og Italia.

Sovjet-Samveldets svar på den skjerpedeatmosfære kom i september 1947 medetableringen av Kominform, et felles infor-masjonsorgan for Sovjet-Samveldets kom-

munistiske parti, de andre partiene i Øst-Europa og det franske og italienske partiet.På stiftelsesmøtet holdt en av topplederne ibolsjevikpartiet, Andrej Zdanov, et innled-ningsforedrag som beskrev den inter-nasjonale politiske situasjon i nesten mil-itære termer med USA-imperialismen somhovedfienden og sosialdemokratene somdens hjelpetropper. Jugoslavia trakk seg utallerede i 1948 etter at det var igangsatt enorganisert pressekampanje mot landet ogdets leder Tito.

I februar 1948 oppstod det en parlamen-tarisk krise i Tsjekkoslovakia. Ved det sistevalget hadde hadde kommunistpartiet fått

”Sosialistisk markedsøkonomi” ble den nye kinesiske politikken markedsført som. Det er altfor lettvint, som mange gjør, å holde narr av dette. Hittil har politikken ført til store resultater og forbedringer for det kinesiske folk.

[...] Det gjenstår selvfølgelig å se om kommunistpartiet i Kina vil lykkes i å nå sitt erklærte mål om gjennom en styrt delkapitalisme å føre Kina over til et sosialistisk samfunn.

Sovjetunionen stod for den største innsatsen under den andre verdenskrig, ogogså de største tapene materielt og menneskelig. Foto: Ruiner i Stalingrad, 1942.



over 30 % av stemmene (40 % i Tsjekkia,30 % i Slovakia). Det hadde flertall i reg-jeringen med deres leder Klement Gottwaldsom statsminister. Saken vakte stor inter-nasjonal oppmerksomhet. Selv om kommu-nistpartiets holdning hadde god dekning iparlamentarisk praksis (hvordan de sidenforvaltet sin makt er et annet spørsmål) bledet hele slått opp i pressen som et makt-misbruk initiert og støttet av Sovjet-Samveldet.

Det ble satt ut rykter om at det også kunneventes fremstøt mot andre, også motNorge. Det er aldri blitt dokumentert at detvar hold i disse ryktene. Men det forhindretikke statsministeren, Einar Gerhardsen, i entale på Kråkerøy, å peke ut de norske kom-munister som den største trussel motNorge. Det var en klar oppfordring tilAsbjørn Bryhn, sjefen for Politiets overvåk-ingspoliti, om å intensivere den politiskeovervåkning og samrøret med Håkon Liepå DNA’s partikontor, han hadde 30 000rapportører påstod han. Vi har sett produk-ter fra noen av disse rapportører i vårePotmapper. Pot ble satt på plass avLundkommisjonen, men på DNA’s ledelseses det ikke engang skamrødme. Kommerdet noen gang en unnskyldning?

Men kommunistene var allikevel selv sinverste fiende. I årsskiftet 1948-49 tarAsbjørn Sunde (den berømte sabotør frakrigens dager og tidligere medlem av densåkalt Wollwebergruppe) en viktig kontaktmed Charles Jensen, den gang klubbfor-mann i rørleggerfirmaet C.M. Mathiesen &Co. A/S, senere mangeårig formann i OsloRørleggerforening. Ordet gis til LarsBorgersrud, som i sin doktoravhandling omWollwebergruppen skriver: ”Ved årsskiftet1948-49 oppsøkte Asbjørn Sunde rørleggerCharles Jensen i dennes hjem iBåhusveien 14 på Sinsen ....... Sundeåpnet samtalen med å fortelle om situasjo-nen i NKP slik han så den og om stridenmed Furubotn. Han la ikke skjul på at hanvar bekymret. På den internasjonale him-mel samlet skyene seg, og innad i partiethadde man en sterk fraksjon som neppevar til å stole på. ........Samtalen endte medat at Sunde ba Jensen om å velge ut engruppe blandt sine kamerater og diskutereigjennom den internasjonale situasjonen og

situasjonen i partiet med dem. Gruppenburde være helt uavhengig av NKP, og hanspurte om Jensen ville ta ansvaret for ålede den direkte under ham. Han under-streket at de måtte være forberedt på at detfort kunne skje dramatiske internasjonaleendringer, og at de hurtig kunne bli tvungetut i illegalitet. Han ba om at ingen skulle viteat han var lederen .... Før han gikk under-streket han at ingen i Furubotns fraksjonmåtte få noen kjennskap til dette.”

I 1948 var Bergsekretær forNKP’s sentralefaglige utvalg. Iden egenskapkom han til åkrysse spor medAsbjørn Sunde toganger. Det erkjent at Sundehadde stor reise-virksomhet i 1949. ”Partioppgjøret” somStrand Johansen utløste i oktober 1949 varsåledes godt forberedt, nettverket var påplass. Sunde var som sagt fra 1930-årenetilknyttet Wollwebergruppen (en sov-jetiskledet gruppe som ble startet for å hin-dre transport av våpen og andre tilførsler tilFrancos styrker under borgerkrigen iSpania). Slike grupper kan man ikke meldeseg ut av, man er en sovende potensiellaktivist som gruppen eller en ”slektning” avdenne kan vekke til ny aktivitet. AsbjørnSunde var en viktig person i partioppgjøret.Torgrim Titlestad har tatt som indisium påsovjetisk innblanding i partioppgjøret at haner blitt nektet innsyn i en protokoll fra etmøte i bolsjevikpartiets politbyrå (partietshøyeste organ) høsten 1949. I et møte ipolitbyrået i august haddeFurubotngruppen fått den i stalinismeide-ologien drepende karakteristikk, fraksjons-gruppe. Dommen var falt, men hvem skulleutføre eksekusjonen? NKP ga seg selv etulivssår med eksklusjonen av PederFurubotn og hans tilhengere.

I Sovjet selv var forfølgelsene tatt opp igjen.Lite er kjent fra den såkalteLeningradaffæren bortsett fra at partitopperforsvant. Mer kjent er saken mot de jødiskeleger som arbeidet for partiledelsen påKreml, de ble beskyldt for ikke å ha behan-

dlet, men mishandlet sine pasienter. Deresskjebne hadde vært viss hvis Stalin ikkehadde avgått ved døden i mars 1953.

Men NKVD hadde også utvidet sitt virkeom-råde, i samarbeid med stedlige kolleger fikkdet iverksatt skinnprosesser med etterføl-gende dødsdommer over ledende personeri parti- og statsorganer i Ungarn,Tsjekkoslovakia, Bulgaria og Romania. Deeneste land under Stalins regime som

undgikk dødsdommerover politikere varPolen og Øst-Tyskland.Vanviddet tok først sluttved Stalins død.

Oppdelingen i fiende-grupper ble formalisertgjennom etableringenav Nato i 1948 på denene siden ogWarszawapakten på

den andre. Forsøkene på å etablere etnordisk forsvarsforbund strandet. Norgesrolle i forhandlingene var tvilsom, haddeikke Norge i realiteten allerede under krigentatt stilling for et nordatlantisk forbund?Norge, Danmark og Island sluttet seg tilNato, Sverige forble nøytralt og Finland varbundet til sine avtaler med Sovjet-Samveldet.

Etableringen av EU kan føres tilbake til1951 da det europeiske kull og stålfel-lesskap ble opprettet mellom Frankrike ogTyskland og tiltrådt av Belgia, Nederland ogLuxemburg. Det erklærte formål var førstog fremst å knytte Frankrike og Tyskland sånært sammen økonomisk at det ville hindrefremtidige kriger mellom de to. Like klart erdet utviklet til å styrke den europeiske kap-italisme i forhold til arbeiderbevegelsen,men også i forhold til den amerikanske ogjapanske kapitalisme.

Norges forhold til EU har vært oppe tilbehandling i 1960-åra, 1970-åra og 1990-åra og endt med den situasjon vi har i dagmed et avtaleforhold (EØS-avtalen) som girlandet adgang til det europeiske marked,men ikke deltakelse i beslutningspros-essene.

Perioden etter Stalins død ble i Sovjet-

”Sosialistisk markedsøkonomi” ble den nye kinesiske politikken markedsført som. Det er altfor lettvint, som mange gjør, å holde narr av dette. Hittil har politikken ført til store resultater og forbedringer for det kinesiske folk.

[...] Det gjenstår selvfølgelig å se om kommunistpartiet i Kina vil lykkes i å nå sitt erklærte mål om gjennom en styrt delkapitalisme å føre Kina over til et sosialistisk samfunn.

Fangeleirsystemet ble gradvisavviklet, mange av de henrettederehabilitert og rettssikkerhetenbragt opp på et bedre plan.Krustsjov møtte stor motstandblandt de gamle kadre, og i utlandetvar det først og fremst Kina som rea-gerte negativt.


Samveldet først preget av maktkampen påtoppen i partiet og endte med at den frem-ste representanten for terrorveldet utenomStalin selv, sjefen for innenriksdeparte-mentet og det hemmelige politiet, Berija,ble skjøvet til side, stilt for en hemmeligdomstol og henrettet. Den nye sjef bleKrusjtsov. Han forsøkte å normalisere livetfor den alminnelige russer, og på bolsje-vikpartiets kongress i 1956 holdt han entale med avsløringer av ter-rorveldet under Stalin. Denble holdt på et lukket møte,men ble snart kjent både iinn- og utland og vakte storoppsikt.

Fangeleirsystemet ble grad-vis avviklet, mange av dehenrettede rehabilitert ogrettssikkerheten bragt opp pået bedre plan. Krustsjov møtte stor mot-stand blandt de gamle kadre, og i utlandetvar det først og fremst Kina som reagertenegativt. Mao bygde sin makt på kult, å rivened Stalinkulten ville også kunne stillespørsmål ved Maokulten. Med sine storepolitiske eksperimenter (det store sprangetog kulturrevolusjonen) hadde Mao påførtdet kinesiske folk stor lidelser.

Et annet folk som var påført store lidelservar det vietnamesiske. Forbryteren her varUSA som hadde overtatt Frankrikes kolo-nialistrolle. Krigen pågikk i åtte år. Denamerikanske krigsmaskins grusomhet ogråhet ble vist på TV-skjermene over heleverden. Der fikk man også se USA’s ydmyk-ende nederlag med flukten fra Saigon.Kapitalismens hegemoni var sårbart, detvietnamesiske folk fikk æresstatus blantundertrykte folk over hele verden.

Maos død i 1976 ble like skjellsettende somStalins i 1953. Folk som hadde vært forful-gt under Mao kom til makten i parti og stat.Under ledelse av Deng Xiao-ping ble detinnledet en forsiktig og styrt prosess medkorrigering av den økonomiske politikk. Detble åpnet for en viss privat virksomhet ogfor utenlandske investeringer. ”Sosialistiskmarkedsøkonomi” ble den markedsførtsom. Det er altfor lettvint, som mange gjør,

å holde narr av dette. Hittil har politikkenført til store resultater og forbedringer fordet kinesiske folk. Kina er allerede den 4.største økonomi i verden og mye taler for atdet allerede om 15 år vil passere USA, etland som i dag står i kjempemilliardgjeld tilKina. Det gjenstår selvfølgelig å se omkommunistpartiet i Kina vil lykkes i å nå sitterklærte mål om gjennom en styrt delkapi-talisme å føre Kina over til et sosialistisk

samfunn.

I Krusjtsovs Sovjet-Samveldet ble det ogsåen viss økonomiskfremgang selv om detsom egentlig skullevære et av verdenskornkamre hvert årmåtte importere million-er av tonn med korn fra

USA og andre kornprodusenter. Som Maovar også Krusjtsov glad i eksperimenter.Det førte ikke til katastrofer av sammedimensjoner som i Kina, men det tørrlagteinnlandshavet Aralsjøen ligger der som etdystert minne. Etter en i Sovjet-Samveldetforholdsvis normal prosedyre ble Krusjtsov i1965 erstattet av Bresjnev. Han kom til åinnlede en forvitringsprosess både i top-pledelsen og i økonomien.

Den ekstensive investeringspolitikken gastadig lavere nettotilskudd til nasjonalpro-duktet, og man fikk så farlige symptomersom fall i den gjennomsnittlige levealder(noe USA er utsatt for i dag om enn på ethøyere nivå). Etter Bresjnev fikk vi et mel-lomspill med to gamle og syke inntilGorbatsjov overtok i 1985. Med sin glas-nost (åpenhet) og perestrojka (reorganiser-ing) forsøkte han å revitalisere samfunnet,å mobilisere entusiasme og pågangsmotsom han trodde fantes i partiet, men det varogså forvitret. Landet lå åpent for kupp ogmafiafremstøt under ledelse av BorisJeltsin.

Den russiske befolkning ble gjennominflasjon fraranet sine sparepenger. MedJeltsin i spissen for sine venner og størtte-spillere i nomenklaturet tilranet disse segbanker, industribedrifter og naturressurser

over hele Russland, og de gjorde det medaktiv støtte fra det internasjonale penge-fondet og president Clintons finansdeparte-ment. Den amerikanske økonomiprofessor,Nobelprisvinner i økonomi og tidligeredirektør i Verdensbanken, Joseph E.Stiglitz, skriver om dette i boka”Globalisering- en stor desillusjon”:”Dessuten tok IMF (Det internasjonalepengefondet) og det amerikanske finansde-partementet aldri noen notis av at de støttetet system som manglet politisk legitimitet,der mange av dem som satt på formuerhadde skaffet seg pengene gjennom tyveriog politiske forbindelser med en leder-Boris Jeltsin – som også hadde mistet alltroverdighet og legitimitet .....IMF’s lån tilRussland var skadelige. Ikke bare har disselånene og de politiske beslutningene bakdem gjort landet mer gjeldstynget ogutarmet og holdt rubelkursen på et høytnivå, som har ødelagt økonomien, de tokogså sikte på å holde de eksisterende grup-peringene ved makten, enda så korrupte deåpenbart var.”

En ny kapitalisme var skapt- mafiakapital-isme. Enhver russisk milliardær- enten hanfor tiden sitter inne eller f. eks eier fotballk-lubben Chelsea er en notorisk kjeltring somhar tilegnet seg nasjonens verdier ogdrevet sine landsmenn ned i fattigdom. Ogsom sagt: de fikk aktiv støtte avPengefondet og det amerikanske finansde-partement.

Det er ikke bare i Russland Pengefondetstår på de rikes side. Den samme Stiglitzskriver også: ”IMF forfølger ikke bare demålsetningene som er skissert i detsopprinnelige mandat, nemlig å fremmeglobal stabilitet og sikre at det finnes midlertil land som trues av nedgang ved å setteinn ekspansive tiltak, men ivaretar ogsåfinansverdenens interesser”.

Og den globale stabilitet eller mangelen påsådan er temaet for denungarskamerikanske milliardær og speku-lant George Soros i hans bok ”Den globalekapitalisme i krise”. La oss gi ordet til enkapitalist som fra sin praksis virkelig vet hvakapitalisme er: ”Helt siden Asia-krisens


Ingen har misbrukt ogtilsølt sosialismens navnsom Stalin, Mao og PolPot. Men de virkeligesosialistiske prinsipper,slik de ble trukket opp avMarx og Engels er ennåikke blitt stilt på prøve.

Den sammenslutning .... som, hvis menneskehetens fremgang fortsetter, må forventes til slutt å dominere, er ikke den som kan eksistere mellom en kapitalistsom sjef og arbeidsfolk uten innflytelse på ledelsen, men en sammenslutning på like vilkår av arbeiderne selv som i fellesskap eier den kapital de bruker i

sin virksomhet, og som arbeider under ledere som er valgt og som kan avsettes av dem selv”. - John Stuart Mill


utbrudd har det vært en kapitalflukt fra per-iferien. Hvis landene i periferien gir opphåpet om at strømmen vil snu igjen, kan dethende at de vil begynne å bruke sin suv-erenitet til å forhindre flukten. Det vil bareforsterke kaptitalflukten, og systemet vilbryte sammen. USA har også i stadig størregrad begynt å se innover. Kongressensvedtak om ikke å bevilge mer penger til IMFkan spille den samme rolle i dag somSmoot-Hawley-tariffene gjorde under denstore depresjonen.

Hvilken av de fremtidsvisjonene vil mestsannsynlig realiseres? Jeg heller mot densistnevnte, men som markedsdeltaker måjeg bevare et åpent sinn. Jeg har imidlertidingen problemer med å hevde at det glob-ale kapitalistiske systemet vil bukke underpå grunn av sine egne defekter, om ikkedenne gangen så i neste omgang - medmindre vi innser at systemet er ufullkom-ment og handler i tide for å korrigere mang-lene”. Og spesialister som ikke har behovfor å hykle, skal man virkelig lytte nøye til.Uten kommentarer bør han derfor få kon-kludere: ”Markedsfundamentalister mislikerkollektive beslutninger i enhver form, fordisystemet mangler den automatiske feilkor-rigerende mekanismen som skal etter-strebe likevektstilstanden. De hevder at fel-lesskapets interesser best tjenes indirekte.Ved å la hver enkelt for-følge sine egne interess-er. De setter sin lit tilmarkedsmekanismens”usynlige hånd”.

Men dette er en forfeilettro, av to årsaker. For detførste blir ikke fellesinter-essene uttrykt gjennomm a r k e d s a t f e r d e n .Selskaper har ikke sommål å skape arbeid-splasser, de ansetter folk (så få og så billigsom mulig) for å oppnå profitt. Selskapersom driver helseomsorg har ikke som mål åredde liv, de driver for å tjene penger.Oljeselskapene ønsker ikke å drivemiljøvern utover å følge forskrifter eller åsikre sitt eget offentlige image. Full sys-selsetting, rimelige medisinske tjenester og

et sundt miljø kan under enkelte oms-tendigheter vise seg å være en bivirkningav markedsprosessene, men slikevelkomne sosiale produkter kan ikke garan-teres med utgangspunkt i profittprinsippet.Den usynlige hånden kan ikke avsi domover interesser som ikke hører inn underdens domsmyndighet”.AMEN

Hva mener så vi å ha lært av det korteårhundres blodige historie?

USA er fortsatt hegemon i verden, menmaktens grunnmur er skjør. Kapitalismenkan like lite nå som ved det korte århun-drets begynnelse løse menneskenesbasale behov. For å bruke Pave BenediktXVI’s ord ”kapitalismen har feilet i å byggebro mellom fattige og rike og forårsaket enbekymringsfull forringelse av personligverdighet gjennom narkotika, alkohol ogbedragerske illusjoner om lykke.”

Men den sosialisme som vi trodde var løs-ningen for framtida fikk dårlige kår i detsamme århundre. Det heroiske forsøk iSovjet-Samveldet kom etter hvert under endiktators svøpe. Store fremganger materieltog i offentlig velferd var fundamentet for atden store fedrelandskrigen kunne kronesmed seier. Men på vegen måtte store deler

av den politiske,intellektuelle og mil-itære elite forsmekte ifangeleire hvis de ikkeble henrettet. Ingenhar misbrukt og tilsøltsosialismens navnsom Stalin, Mao ogPol Pot. Men de virke-lige sosialistiske prin-sipper, slik de bletrukket opp av Marxog Engels er ennå

ikke blitt stilt på prøve.

I Norge rår kapitalismen, Kåre Willoch gårsom Engels til dyreriket når han skalbeskrive den, rovdyrkapitalisme. Det kom-promiss mellom kapital og arbeid som blemanifestert med Hovedavtalen mellom LOog Arbeidsgiverforeningen i 1935 har hittil

ikke fått noe banesår av markedsfunda-mentalistenes angrep. Garantien for atdette ikke skal skje er en kraftig fagbeveg-else og et aktivt sivilt samfunn. Det kunnesies mer om dette, men hensikten meddette skrift var ikke å komme med profetier.

Det var ikke bare Marx og Engels som i1848 bar frem fremtidsvisjoner, denengelske filosof og sosialøkonom, og de lib-erales store idol, John Stuart Mill skrev iboka Principles of Political Economy omsosialistene: ”Jeg tar sterk avstand fra denmest iøynefallende del av deres lære,deres tirader mot konkurransen”. Men hanskrev også: ”Den sammenslutning .....som,hvis menneskehetens fremgang fortsetter,må forventes til slutt å dominere, er ikkeden som kan eksistere mellom en kapitalistsom sjef og arbeidsfolk uten innflytelse påledelsen, men en sammenslutning på likevilkår av arbeiderne selv som i fellesskapeier den kapital de bruker i sin virksomhet,og som arbeider under ledere som er valgtog som kan avsettes av dem selv”.


Den sammenslutning .... som, hvis menneskehetens fremgang fortsetter, må forventes til slutt å dominere, er ikke den som kan eksistere mellom en kapitalistsom sjef og arbeidsfolk uten innflytelse på ledelsen, men en sammenslutning på like vilkår av arbeiderne selv som i fellesskap eier den kapital de bruker i

sin virksomhet, og som arbeider under ledere som er valgt og som kan avsettes av dem selv”. - John Stuart Mill

Kapitalismen har feilet i åbygge bro mellom fattige ogrike og forårsaket en bekym-ringsfull forringelse av person-lig verdighet gjennom narkotika, alkohol ogbedragerske illusjoner omlykke.

- Pave Benedikt XVI


DD EE BB AA TT TT

Den indiske professor ved London School ofEconomics , Meghnad Desai, ga i 2002 utboken “Marx´s Revenge (The resurgence ofcapitalism and the death of statist socialism)”.På norsk kan vi kalle den Marx´s hevn(Oppblomstringen av kapitalismen og den sta-tiske sosialismes død). Den statiske sosial-ismes død blir beskrevet fra flere sider, la ossse på noen av hans fremstillinger i min høystuautoriserte oversettelse:

“Sammenbruddet for det sosialistiske eksperi-ment som ble satt i gang avOktoberrevolusjonen ville ikke ha skuffet, menoppmuntret Karl Marx enten han nå som ateistmåtte befinne seg i helvete, skjærsilden ellerhimmelen. Både moderne liberalister og mod-erne sosialister ville bli sjokkert over å erfare ati valget mellom hvorvidt markedet eller statenskal styre økonomien ville de finneMarx på markedets side” …..“Marxvar ingen venn av kapitalismen, menhan var dens beste student. Hanofret mer enn halvparten av sitt 64-årige liv på studiet av kapitalismensdynamikk og lette etter de kreftersom til slutt ville bringe kapitalismen til sittsluttpunkt og deretter bli erstattet med kom-munismen. Dette ville imidlertid ikke skje ved åerstatte regjeringen for en kapitalistisk statmed en regjering for iverksettelsen av sosialis-men. Den ide at sosialismen skulle komme istand ved et statsvedtak var imot alt han stodfor.”

”Og Marx var den som lo til slutt. Han var ikkepå feil spor, ikke naiv, ikke mekanisk.Kapitalismen vil ikke gå under før den har for-brukt sitt potensiale.”……”Han (Marx) så ikkepå kapitalismen som evig, han så den hellerikke som immun mot fornyelse og tilpasning.Kapitalismens grenser må søkes i svakheter idens sterkeste punkt - det vil si med en dialek-tisk metode. Kapitalismens grenser vil bli nåddnår den ikke lenger er i stand til å gjøre frem-skritt, og det er i folks daglige virksomhet i detkapitalistiske maskineri det vil bli følt, og den vilbli beseiret av disse folk.”

“Kapitalismens fortsatte dynamikk i begyn-nelsen av det 21. århundre er Marx´s hevnover “marxistene” - alle dem som i hans navnløy og bedro og myrdet og tilbød falske håp.Avfallet etter denne ulykke har ødelagt mye for

tenkning om sosiale forandringer. Det er nød-vendig å gå tilbake til Marx for å forstå kapital-ismens styrke og hemmeligheten ved densdynamikk. Men det er også nødvendig å forståhvordan kapitalismens grenser vil bli nådd.Det vil være en tåpelighet, etter erfaringene fradet 20. århundre, å stille spørsmål om nårdisse grenser vil bli nådd. Marx var en histo-riens astronom - ikke astrolog.”

Hva er det i Marx´s vitenskapelige byggverksom Desai mener det er blitt syndet mot:

Av Lenin med hans teori om sosialismensseier i den kapitalistiske kjedes svakeste ledd,av Stalin med hans avvikling av Nep-politikkenog etableringen av den sovjetrussiskestatskapitalisme og av Mao med hans storesprang som skulle bringe Kina fra det halvfeu-

dale like over i sosial-ismen? Han viser tildette berømte avsnit-tet fra forordet til“Kritikken av den poli-tiske økonomi”: ”Ensamfunnsformasjon

går aldri under før alle de produktivkrefter somden er vid nok for, er utviklet, og nye høyereproduksjonsforhold oppstår aldri før dematerielle eksistensvilkår for dem er modnetinnefor rammen av det gamle samfunns selv.”

På SVs landsmøte i 1979 holdt Rune Slagstadinnledning over temaet “Sosialisme på norsk”.Dette ble etterfulgt av en debatt i Ny Tid og enkonferanse 18. og 19. april 1980 med 20debattemaer. I en bok redigert av RuneSlagstad og Steinar Hansson er ca. 40 innleggfra konferansen tatt med. Særlig Slagstad,men også andre, gikk meget detaljert inn påhvordan det sosialistiske samfunn skulleorganiseres i Norge. Når man leser inn-leggene får man en klar fornemmelse av at detså å si ligger i luften at hadde man bare hattflertall på Stortinget, så skulle gjennomførin-gen av sosialismen skje umiddelbart.

Ett innlegg skiller seg imidlertid klart ut, det ernesten som å lese Desai, og det kommer fraden innleder som jeg ville tro var den mestapolitiske i debatten, studierektor ØysteinNoreng ved BI. Han sier: “Venstresiden, ogsådens erklært marxistiske deler, har stilt segnegativ til utsiktene til en rask utvikling av pro-

duktivkreftene i Norge, og produktivkreftenesdynamikk er selve den røde tråd i klassiskmarxisme.” Og han fortsatte: “I et videre per-spektiv har den norske situasjon betydeliginteresse. Marx påpekte at kapitalismen harbestemte innebyggede motsetninger somubønnhørlig vil føre til kapitalismens fall og tilframvekst av sosialismen. Den norskeutvikling i 1970-årene synes på en temmeligoriginal måte å bekrefte denne teori.Kapitalismen forfaller, ikke på grunn av akuttesosiale motsetningsforhold, men fordi den ikkeer i stand til å håndtere en voldsom utvikling avproduktivkrefter på en måte som er akseptabelfor det berørte samfunn. Sosialismensframvekst er slik et resultat av kapitalismens

mangler og framstår på mange måter som enlogisk administrativ løsning!”

Hva forfallet i 1970-åra konkret bestod i blirikke nærmere belyst. Men den senereutvikling har vist at det antatte forfallet må hablitt overvunnet. Så det var altså en som stiltespørsmålet om sammenhengen mellom pro-duktivkreftenes utvikling og den politiskeutvikling. Det var ikke bare Slagstad og hansmeddebattanter som mente at Norge forlengst var modent for innføring av sosialismen.Det var alment godkjent av alle som regnetseg å tilhøre venstresiden.

Produksjon og po l i t ikkAV EGIL BERG

Den ide at sosialismenskulle komme i stand vedet statsvedtak var imot altMarx stod for.

Den teknologiske utviklingen under kapitalismen har en rekke negative bipro-dukter, men også noen positive, skriver artikkelforfatteren. Foto fra CharlieChaplins “Modern Times”.


DD EE BB AA TT TT

Hvor mange år er en epoke eller et stadiumsom Lenin kalte kapitalismen i imperialismenstidsalder? Når vi leste dette i Lenins“Imperialismen som kapitalismens høieste sta-dium” fikk vi følelsen av at det i hvert fall ikkevar lenger enn vår egen levetid: “Selvsagt kanmonopolet under kapitalismen aldri fullstendigog for en meget lang tid utsjalte den friekonkurransen fra verdensmarkedet….Selvsagt virker muligheten for å forminske pro-duksjonsomkostningene og øke profitten vedinnførelse av tekniske forbedringer til gunst forfornyelser. Men tendensen til stagnasjon ogforråtnelse som karakteriserer monopolet, gjørdog stadig sin virkning, og i enkelte industri-grener, i enkelte land og i visse tidsrom vinner

den overhånd.”

Men enda - 90 åretter at denne bokable skrevet - serdet altså ut til atkapitalismen fort-satt er vid nok forproduktivkreftenesutvikling. Vid nok tilfortsatt teknologiskutvikling, men ogsåden samme medprofittmaksimeringsom eneste mål.Men også med enrekke biprodukter -negative, menogså noen posi-tive. Det viktigstepositive er en raskog kontinuerligp r o d u k t i v i t e t -

sutvikling. De negative står i kø: klassisk utbyt-ting av arbeidskraften og hele nasjoner, kon-stant trussel mot erobrede velferdsordninger,kriger og undertrykkelse av frihetsbevegelser,ødeleggelse av klimaet, kommersialisering ogforflatning av kulturen. Som motvekt oppstårfagforeninger, partier, aksjoner for velferdsstat-en, fredsorganisasjoner og miljøorganisasjon-er. I enkelte deler av verden er det samledetrykk fra slike organisasjoner og bevegelser såsterkt at fremtiden synes lys, men usikker-heten sitter fortsatt fast. Sikkerheten om at detkan finnes en lys fremtid kan ikke trylles frem.Usikkerhet er en del av rovdyrkapitalismensvesen.

Fagbevegelsens kamp for lønn og arbei-dsmiljø, Aksjon for velferdsstatens kamp forsikring av de erobrede fellesgoder ogmiljøbevegelsens kamp mot kapitalismensrovdrift og ødeleggelse av naturen er alle fun-damentalt viktige, men når alt kommer til altdefensive i sin natur. De trenger offensive sup-pleringer som:

1. Sette ut i livet den italienske kommunistenGramscis ideer om å utvikle en “mothege-moni” til den borgerlige hegemoni ved å stablepå bena tenketanker avintellektuelle (ikke nød-vendigvis akademikere)som kan delta i og pregeden offentlige kulturelle, ide-ologiske og politiske debatt.2. Bevisste og organisertefremstøt for å få de ansatteopptatt av å drive frem produktiviteten i sinbedrift. “Det tjener intet fornuftig menneskelig,samfunnsmessig formål at arbeidsgiveren -stor eller liten - fortsetter å leke enevoldsmakti landets produksjonsliv” skrev RagnarKalheim i 1962. Klubbformannen på Akerhadde ledet klubbens arbeid med å få avtalemed bedriften om forhandlingsrett til det økedeproduksjonsresultat som hadde fremkommetsom følge av klubbens innsats i produktivitet-sutviklingen. Han var den som realiserteideene om dette fra Peder Furubotn, som selven gang sa det slik: ”To prinsipper står på dag-sordenen:

1. Prinsippet om å utvikle og heve landets pro-duksjonsevne og2. Prinsippet om at arbeidsplassens tillitsmennleder bedriftsklubbens arbeid etter dette prin-sipp.”

Gramscis “mothegemoni” må også omfatteproduksjonen og teknologien.I produksjonen er det klubben som erlønnstakernes viktigste organ i felten. (Jegbruker betegnelsen klubben selv om den inoen bedrifter er identisk med fagforeningen.)Hvilken dagsorden bør klubben ha? Bare vernom de ansattes lønns- og arbeidsvilkår? Nei,den bør i mange saker være en paralell tilbedriftsstyret. I spørsmålet om den indreorganisering av produksjonen har klubbstyretbedre ekspertise enn bedriftsstyret og bør omnødvendig offentlig demonstrere denne.

Bedriftsstyrets årsmelding bør behandles avklubbstyret og offentlig si sin mening om den.Det samme gjelder bedriftsstyrets planer forfremtiden, om nødvendig må klubbstyretkunne engasjere ekstern ekspertise til vurder-ing av bedriftens planer. Klubbstyret må ogsåha en politikk for de vanskelige sakene.Arbeidkraftsparende tiltak og bedriftsned-leggelser er ikke bare deler av det kapitalis-tiske økonomiske system, det er også nød-vendige bestanddeler i ethvert ekspansivtøkonomisk system. Protester for all verden gir

ingen løsning, menklubben trenger verktøyfor å møte slike proble-mer. Alle bedrifter børved lov pålegges åbetale premie til etomstruktureringsfondsom skal tre i kraft ved

tiltak som kan føre til arbeidsløyse. På sammemåte som lønnstakerne er sikret lønn vedkonkurser, skal de også være sikret arbeid,eller etterutdanning med etterfølgende arbeid,ved rasjonalisering eller nedleggelser. Røstentil en klok klubbledelse vil telle sterkt ved valgav tiltak fra et slikt fond.

Det er forskjell på hva et klubbstyre ved enstorbedrift kan makte og et ved en småbedrift,men i prinsippet står de i samme situasjon. Dei storbedriftene vil også fungere som fyrtårn forde mindre. For å få arbeiderbevegelsen iposisjon igjen anbefaler Åge Fjeld i en artikkeli ”Sosialistisk Fremtid” nr. 2/08 at man skalsette på dagsorden kamp for en lov om atbedriftsstyrene skal sammensettes med 4 rep-resentanter for eierne, 3 fra de ansatte og 2 fradet offentlige. Jeg tror dette er et sidespor.Forslaget har i seg selv ingen mobiliserendekraft og hva representerer nå det ”offentlige”?Tre fra de ansatte blir hengende i løse luftendelvis hemmet av formelle bindinger somstyremedlemmer dog har. Nei, det er fel-lesskapets valgte organ som må i fokus. Og etlovforslag om et omstruktureringsfond for åsikre folks grunnlovsfestede rett til arbeid haren iboende mobiliserende kraft i flere sam-funnslag.

... et lovforslag om et omstruk-tureringsfond for å sikre folksgrunnlovsfestede rett til arbeidhar en iboende mobiliserendekraft i flere samfunnslag.

Den teknologiske utviklingen under kapitalismen har en rekke negative bipro-dukter, men også noen positive, skriver artikkelforfatteren. Foto fra CharlieChaplins “Modern Times”.

“Alle bedrifter bør ved lov pålegges å betale premie til et omstruktureringsfond som skal tre i kraft ved tiltak som kan føre til arbeidsløyse.”

II NN NN SS PP II LL LL


Utstasjoneringsdirektivet tilsidesattHos EU-kommisjonen er fokuset på et sosi-alt Europa blitt stadig mindre til fordel for atarbeidskraft skal være en enkel vare pålinje med mat, klær hus og bil. Den politis-ke eliten reflekterer knapt nok over arbeids-folks avgjørende betydning for verdiskap-ningen. EU-utvidelsen har gitt aggressivearbeidsgivere og våre politiske motstan-dere økte muligheter. Litt forenklet menerOslo Bygningsarbeiderforening at EU fun-gerer politisk som en ekstra høyreregjeringog et ekstra NHO.

EU-eliten var tidligere opptatt av at sosialdumping kunne undergrave EUs framtid. I1996 kom utstasjoneringsdirektivet som viaEØS-avtalen også gjelder for Norge. Dettepålegger landenes myndigheter å sikreutsendte arbeidsfolk fra for eksempel Polenog Baltikum vertslandets lønns- og arbeids-vilkår.

Ved EU-utvidelsen benyttet Norge anled-ningen til å innføre overgangsordninger. Ipraksis har dette gitt arbeidsavtaler med eitimelønn som har svingt rundt minsteløn-ningen i tariffavtalene.Overgangsordningene opphører seinest1.mai 2009. I områder uten tariffavtale oguten allmenngjøring, vil det da være fritt åavtale hvilken som helst timelønn, utennedre grense.

I forbindelse med EØS-avtalen ble all-menngjøringsloven vedtatt. Loven er tatt ibruk for byggebransjen. Dette betyr atingen i Norge kan lønnes under minsteløn-ningene i bransjens tariffavtale. Lov om all-menngjøring er uansett underlagt EU-rettensom om nødvendig overkjører nasjonal lov-givning og norsk arbeidsrett.

Tre dommerDet EF-domstolen har holdt på med i detsiste er å sette grenser for hvor langt tariff-avtalene og faglige rettigheter rekker opp imot EUs fri flyt kapitalisme.

Første dom ut rammet svensk fagbeve-gelse. Svensk fagbevegelse kunne krevetariffavtale om nødvendig med boikott, sjøluten medlemmer og uavhengig av om enutenlandsk bedrift hadde tariffavtale i hjem-landet. Dernest kunne fagforeningen for-handle om lønn uten tillitsvalgte. EF-dom-stolen har gølva hele denne ordningen. Itillegg fikk svensk fagbevegelse beskjedom at kun kjernevilkåra i utstasjoneringsdi-

rektivet kunne kreves, så som minstelønn,arbeidstid, overtidsbetaling og ferie. Kravom en slags gjennomsnittslønn ble avvist.Saken dreide seg som byggingen av enskole i Vaxholm utenfor Stockholm, hvorden baltiske bedriften som fikk jobben hetLaval un Partneri Ltd. Derav navnetLavaldommen.

Andre dom rammet tysk fagbevegelse.Tysk tariffavtaler er normalt gjort gjeldendefor hver enkelt delstat. I forbindelse medbyggingen av et fengsel i Niedersachsenble det i kontraktene krevd at de ansatteskulle lønnes etter denne delstatens tarif-favtale. Jobben ble satt bort til et polsk sel-skap fra det tyske selskapet som opprinne-lig fikk jobben. Det polske selskapet blesenere fratatt oppdraget fordi timelønna lålangt under tariffen, mens det tyske selska-pet havnet i skifteretten og sjølve sakengikk til EF-domstolen. Denne ga i sin tursvar på tiltale:Niedersachsenkan ikke leng-re stille kravom at uten-landske anby-dere skal etter-leve lokal tarif-favtale. Dette fordi det finnes en tariffavtalesom er landsomfattende og er allmenn-gjort, mens de lokale avtalene ikke er det.Sju tyske delstater har som konsekvens avdommen endret sine anbudsreglement.Tysk fagbevegelse står igjen med et avtale-systemet som er vingeklippet. Dirk Rüfferthet bobestyreren for det tyske byggefirmaog dommen er oppkalt etter han.

Den tredje dommen dreier seg omLuxembourgs lovgivning, der EU-kommi-sjonen ønsket en juridisk avklaring hvorvidtreglene var i strid med konkurranseregleneog fri flyt. EF-domstolen gikk som vanligkonkret til verks. Luxembourg kan ikkelengre kreve landets arbeidsavtale gjortgjeldene for utenlandske gjestearbeidere.Begrunnelsen er at krav til arbeidsavtaleallerede gjelder i hjemlandet. Landets ord-ning med automatisk regulering av lønna itakt med økte leveomkostninger er avvist,siden reguleringene ikke bare gjaldt min-stelønna. Dessuten ble det nok en gangslått fast at kollektive tariffavtaler må all-menngjøres, dersom disse skal kunneanvendes for utenlandske gjestearbeidere.En blues også for fagforeningsfolk iLuxembourg.

Disse dommene har gjort fagbevegelsen ihele Europa forbanna. Det er diplomatisksagt helt forståelig. Siste ord er langt frasagt. Dommene berører også oss, men viveit ikke helt hvilke konsekvenser de har.Kanskje kan vi ikke gjøre vår standardarbeidsavtale gjeldene for gjestearbeidere.Kanskje kan ikke et pålegg om å følge nor-ske lønns- og arbeidsvilkår ved offentligbyggeoppdrag (ILO-94), opprettholdes utenallmenngjøring av tariffavtalen.

Lov om allmenngjøring under press. For en tid tilbake stevnet Norsk Teknologi iNHO hele loven inn for ESA. Sistnevnte erovervåkingsorgan for å påse at EØS-avta-len etterleves.

Etter EF-dommene er det reist spørsmålhvorvidt tariffavtalens bestemmelser omarbeidstid og overtid kan allmenngjøres,

siden Arbeidsmiljølovenhar bestemmelser omdette. Justisdepartementethar nylig avklart at all-menngjøringsloven ikke er istrid med EØS. Videre hartariffnemnda fått beskjedom at den har et sjølsten-

dig ansvar for at allmenngjøring er inneforEØS-avtalen. Dette kan begrense omfang-et av framtidig allmenngjøring. Både NHOog LO mener at dette er en seier.Realiteten er vel 1-1. ESA vil være avgjø-rende for myndighetenes endelig tolkningog ikke et departement, NHO eller LO.

To tiltakOslo Bygningsarbeiderforening mener tohovedgrep må gjøres. Det ene er å gjøredet enklere og allmenngjøre tariffavtaler. Etkrav fra LO om det må være nok. Detandre er å innføre solidaransvar. Foreksempel ved at en hovedentreprenør blimedansvarlig for ubetalt lønn, overtid ogferiepenger ved innleie av arbeidskraft. Detmå forhindres at gjedda i sivet, les NHO,får gehør en politisk bestemt minstelønn.Skjer det får vi en økende lavlønnsgruppeog en undergraving av tariffavtalene. Tilslutt: EF-domstolen har på sin måte bekref-tet at regjeringa må følge Fellesforbundetslandsmøtevedtak om norsk veto mot tjene-stedirektivet.

EU i reversAV ROY PEDERSEN, LEDER OSLO BYGNINGSARBEIDERFORENING

EU-utvidelsen har gittaggressive arbeidsgivere ogvåre politiske motstandere

økte muligheter.

Aksjeselskapet Marxist Forlag ble oppret-tet i 2007. Etter vedtektene er forlagets for-mål å gi ut litteratur og publikasjoner sombehandler kultur, politikk og samfunns-spørsmål i et marxistisk perspektiv. Det erikke selskapets formål å skaffe aksjeeierneøkonomisk utbytte.

Regi Th. Enerstvedt: Pip fra taushetens historie

Pip fra taushetens historie handler om begrepet taushet, om forholdet mellom taushetog stillhet, om ord som ikke må sies, om taushet som dyd og plikt, om hemmeligeorganisasjoner, om taushet og litteratur, om taushet og musikk, om taushet og kultur.Fremfor alt handler Pip fra taushetens historie om den politiske taushet. Og om forfat-terens eget forhold til tausheten.

kr. 198,-

Regi Th. Enerstvedt: LQI - Det fjerde rikets språk

LQI er beretningen om professor dr. philos Regi Theodor Enerstvedts vei fra totalt for-blindet kommunist til fullt utviklet moden, frihetselskende demokrat og alt som dertilhører. Politisk kritikk med satiren som våpen.

kr. 248,-

Hans I. Kleven: Hva og hvorfor?

I denne boka tar Kleven for seg utviklinga i den kommunistiske verdensbevegelsenfram til den 20. partikongress i Sovjetunionens kommunistiske parti i 1956, hvorKhrustsjov i sin berømte, hemmelige tale startet ”avstaliniseringen” i Sovjetunionen.Kleven arbeider allerede med det neste bind som dekker perioden fra slutten av den2. verdenskrig og fram til sammenbruddet i 1989/90.

kr. 385,-

Marxist Forlag – Brugata 1, 0181 Oslo – [email protected]

Hans I. Kleven: Praha-våren

Boka er en markering av at det er 40 år siden de økonomiske og politiske reformeneble igangsatt av de tsjekkoslovakiske kommunistene våren 1968. Reformene somskulle lede til en demokratisk sosialisme ble stoppet av Warsawa-paktens innmarsj21. august samme år. Med boka søker forfatteren til de mer dyptgående årsaker ogsammenhenger for Praha-våren. Boka er nok et bidrag i en kritisk marxistisk tilnær-ming som kan gi lærdommer for en framtidig sosialisme.

kr. 298,-

Returadresse: Sosialistisk fremtid, boks 131, 5804 BERGENB

sosialistisk fremtid nr 1 2009

Documents