Sparebankforeningens årsmøte 2005

PressekonferanseBergen 26.10.05

Adm. direktør Arne Hyttnes

Hovedpunkter

• Husholdningene har gjennomgående god økonomi.

• De unge (nyetablerte) er blitt mer sårbare. Gjeldsgraden er økt grunnet sterk boligprisvekst.

De unge får større problemer enn andre med 5 pp

renteøkningAndel låntakere som får økonomiske vansker hvis renten stiger med 5 pp

- 2004 og 2005 -

16 1815

56

5

1722

17

4

9

5

0

5

10

15

20

25

30

35

2005

2004

Total 25-32 år

33-40 år

I ganske stor grad

I svært stor grad

De yngste er mest utsattHvor høy må renten bli for at dere skal få økonomiske vansker?

- Akkumulerte andeler, husholdninger med boliglån-

27

19

30

44

6875 78

100

412

27

39

58

7785 88

100

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

Under 3% 3-4,9% 5-6,9% 7-7,9% 8-8,9% 9-10,9% 11-12,9% 13-14,9% 15%+

Total %

25-32 år

Sikkerheten hos de unge blir stadig dårligere

Hvor mye utgjør boliglånet av boligens verdi? - Aldersgruppen 25-40 år i 2004 og 2005 -

5852

1921

13 19

10 8

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

2004 2005

90% ellermer 80-89%

60-79%

Inntil 60%

Kilde:SSB

Gjeldsgraden har økt mest hos de unge (gjeld/inntekt)Alder 1994 2000 2003

Under 35 år

1,2 1,3 1,6

35-44 år 1,3 1,3 1,4

45-54 år 1,0 1,0 1,2

55-66 år 0,7 0,7 0,8

67 år + 0,3 0,3 0,3

Alle 1,0 1,0 1,2

Studenthushold er utelatt

Kilde: SSB

Gjeldsgraden har økt mest hos de med lav inntekt

(gjeld/inntekt)

Inntektsnivå

1994 2000 2003

1 (lavest) 0,9 0,9 1,3

2 0,9 1,0 1,2

3 1,0 1,1 1,2

4 1,0 1,1 1,2

5 (høyest) 1,0 1,0 1,1

Alle 1,0 1,0 1,2Studenthushold er utelatt

Kilde: SSB

Gjeldsgraden har økt mest blant de unge uten barn

(gjeld/inntekt)

Familietype 1994 2000 2003Par m/barn 0-6 år 1,4 1,5 1,7Enslige forsørgere 1,6 1,7 1,9Par u/barn, under 35 år

1,4 1,6 2,1

Enslige under 35 år 1,9 2,0 2,4

Eier egen bolig, Studenthushold er utelatt

Kilde: SSB

Andelen med gjeld større enn 3 ganger inntekt før skatt:

• Er økt mer for de under 35 år enn for andre aldersgrupper. 1 av 3 unge enslige med egen bolig hadde gjeld større enn 3 ganger inntekten i 2003.

• Er økt mer for husholdninger bosatt i store kommuner enn for husholdninger bosatt i mindre kommuner.

• Er økt mer for husholdningene med lavest inntekt enn for husholdninger med høyere inntekt.

Studenthushold er utelatt

Tall fra Inntekts- og formuesundersøkelsene fra 1994 og 2003

viser at:

Dyrt å etablere seg for unge enslige

Eksempel: Nyutdannet akademiker • Inntekt: ca 290’ / 320’ (staten/privat)• Studiegjeld: ca 210’• Studielån + boliglån=1 mill • Konklusjon: Ikke vanskelig å komme

over 3 * inntekt i samlet lån• Kilde: Akademikerne, Statens lånekasse for Utdanning

Sterk boligprisvekstGjennomsnittlig pris pr. m2

5000

7500

10000

12500

15000

17500

20000

des.96 des.97 des.98 des.99 des.00 des.01 des.02 des.03 des.04 des.05

Kro

ner

Sesongkorrigert

Faktiske priser

Kilde: NEF, EFF, FINN.no og ECON

Kilde: Norges Bank,SSB

Kredittveksten til husholdningene langt over

lønnsvekstenKredittvekst og lønnsvekst til husholdningene

7,3 7,1

8,1

10,3

11,510,6 10,8

11,4

12,5

4,8

6,6

5,34,5

5,1 5,3

3,9 3,8 3,7

0

2

4

6

8

10

12

14

1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005

Kredittvekst (K2)

Årslønnsvekst iprosent

Men…mange unge får hjelp

• Hjelp fra foreldre til boligetablering bidrar til å dempe sårbarheten:

- 35 % i alderen 25-32 år har fått hjelp- 28 % med universitets-/høyskoleutd.

har fått hjelp • Gjennomsnittsbeløp som gis: 328’• Foreldre i Oslo/Akershus gir mest:

530’

Hjelp fra foreldrenePå hvilken måte har foreldrene gitt dere økonomisk hjelp?

- Flere svar mulig -

20

3

35

5

35

16

24

2

26

8

42

18

0 5 10 15 20 25 30 35 40 45

Kausjonerte for boliglånet vårt

Tatt opp lånet på boligen i sittnavn

Gitt pengebeløp

Gitt/gir støtte til å dekke bo- oglevekostnader

Gitt forskudd på arv

Annet

Total

25-32 år

Prosenter

Aktuelle tiltak - BSU

BSU- BoligSparing for Ungdom• Ordningen bedrer ungdommens

muligheter på boligmarkedet. • Forslag om å øke årlig innbetaling

fra 15’ til 20’ er bra. • Samlet sparebeløp bør økes fra

100’

Aktuelle tiltak - Skattesystemet

• Skattesystemet bidrar til unødvendig press på boligmarkedet.

• Investering i bolig er gunstig for folk i formuesskatteposisjon.

• Avvikling/reduksjon i formuesskatt vil skape mindre etterspørsel etter bolig som spareform og bidra til lavere prisvekst på boliger.

Flertallet av husholdningene har solid økonomi – som i fjor

Hvordan er den nåværende økonomiske situasjon for din husstand? (2004 og 2005)

21

54

20

3

2

21

54

20

3

2

0 10 20 30 40 50 60

Greier oss så bra at vi kanspare temmelig mye

Greier oss så bra at vi kanspare litt

Greier oss akkurat med deinntektene jeg/vi har

Må bruke av sparepengenefor å klare oss

Pengene/inntektenestrekker ikke til

2005

2004

Prosenter

7 av 10 husholdninger har en buffer i tilfelle ekstra utgifter

Hvis husstanden din får en uventet ekstra utgift på 20.000 kroner, vil det skape økonomiske problemer for deg/dere? (2004 og 2005)

69

19

12

66

19

15

0 10 20 30 40 50 60 70

Nei, ingen problemer

Ja, men ikke storeproblemer

Ja, ganske storeproblemer

2005

2004

Prosenter

8 av 10 husholdninger får ingen/mindre grad øk. vansker hvis

renten stiger 5 pp. Hvis renten stiger med 5 prosentpoeng, i hvilken grad vil det skape

økonomiske vansker for dere? (2004 og 2005)

36

43

17

4

32

47

16

5

0 10 20 30 40 50

Ikke i det hele tatt

I mindre grad

I ganske stor grad

I svært stor grad

2005

2004

Prosenter

Oppsummering

• Unge har blitt mer sårbare på grunn av de høye boligprisene.

• Tiltak som kan bedre situasjonen:- Styrke BSU-ordningen. - Avvikle formuesskatten.