speideren #5.07_lr

speiderenm

edle

msb

lad

fo

r n

or

ges

sp

eid

erfo

rb

un

d

#5

des

emb

er2007

Fengslende roverstevne

innsattnr.

� #5.07

pusteromside 2-3

foto: morten stensland løwe

Tida før kan være den beste, den like før det har hendt. da alle pakker ennå er pakker, og før alle lysa er tent.

�#5.07

den kalde fine Tiden

portrettside 22-23

Vossaturside 32-33

Utgiver: Norges speiderforbundBesøksadresse: St. Olavsgate 25, 0166 Oslopostadresse: Postboks 6910 St. Olavs plassTelefon: 22 99 22 30e-post: [email protected]: www.speiding.no

Ansvarlig redaktør: Nina Therese Blix > [email protected] design: Morten Stensland Løwe > [email protected] Trykk: Stens trykkeri, MossOpplag: 19.500Forsidefoto: Gard Q Engebretsen

redaksjonsråd: Martine Firing, Kjetil Jøssang, Alexander Vestrum, Stian Seland, Morten Stensland Løwe og Nina Therese Blix

Bidragsytere: Roald Høvring, Tone Falkenhaug, Hans Olav Hygen, Marie Vellesen Løken, Morten Ødegaard, Louise Pettersen og Håkon Broder Lund.

redaksjonen avsluttet: 28.11.2007

Generalsekretær: Karen Johanne Strømstad > [email protected]: Lars Atle Andersen > [email protected]

Annonseselger: Vil du selge annonser for Speideren og GRO? Vi søker en engasjert og kreativ selger som ønsker å bidra til å gjøre Speideren og GRO til Norges beste medlemsblader. Ta kontakt på: [email protected]

Norges speiderforbund tar miljøansvar. Derfor har vi miljøfyrtårnsertifisert forbundskontoret i Oslo og svanemerket medlemsbladene Speideren og GRO.

�#5.07

rosa på turside 30-31

innsattside 24-25

Vær ekte speider i julennå er julen rett rundt hjørnet, og mange er nok ganske stressa akkurat nå med tanke på alle tingene som bare må ordnes før julen ringes inn den 24. Julen er en utrolig fin tid å være en ordentlig speider på. Hvorfor det? Jo, fordi mange av verdiene speidere har og saker speidere er opptatt av, lett kommer til syne i julen.

gaver, mat og juleferie. alt dette kan gjøres på miljøvennlig og samfunnsnyttig vis, på speidervis. ofte springer vi rundt i overfylte butikker for å kjøpe en gave til noen som allerede har alt, når det finnes så mye annet vi kan gi bort enn ting. Vi kan for eksempel gi bort tid med hverandre og felles opplevelser i stedet. mormor blir sannsynligvis gladere for at du hjelper henne med snømåking og blir til middag, enn å få en elektrisk boksåpner.

selv om julen er tid for å kose seg, finnes det små grep vi kan gjøre for å spise og handle mer miljøvennlig. Tipsene til gaver og miljøvennlig julefeiring finner du bak i bladet. det blir ikke noe dårligere jul om du følger dem. for det julen egentlig handler om, gode stunder med familie og venner, kommer fortsatt til å være der. Tenk på at du er ekte speider i julen! la verdier som vennskap og samarbeid stå i sentrum og ha viktige saker som miljø og samfunnsansvar i bakhodet. Hvem vet, julen kan også være starten på et nytt år med mange gode speiderhandlinger!

en riktig God Jul til alle!

speiderhilsen nina Therese blixansvarlig redaktør

o jul med din glede!side 18 - 23

leder

Aktivitetside 6-7

� #5.07

Første gang på luftaJOTA/JOTI-helgen ble tradisjonen tro arrangert tredje helgen i oktober, i år for femtiende gang. For Kjelsåsspeiderne derimot, var det første gang de deltok på JOTA. Helgen tilbrakte de sammen med erfarne radio-speidere fra 1. Sandefjord, på deres hytte i de dype skoger i Andebu i Vestfold.

ikke kaldt å sove ute. – Jeg har laget apehånd (en knute) og vært på friluftskjøkken og radioaktivitet, sier Kristine Næss fra Kjelsåsspeiderne ivrig. Den tøffe jenta forteller videre at det ikke var kaldt å sove ute, og at det beste med helgen har vært å møte vennene fra Sandefjord igjen. De bodde nemlig sammen på Oslospeidernes kretsleir på Håøya i sommer, og ble gode venner i løpet av leiruka.

Ufrivillig møte med bekken. Torgeir Sandnes Laurvik koser seg også på JOTA

for første gang. Han har vært på friluftskjøkken hele to ganger, og han synes spesielt muffinsene ble utrolig herlige. Flink i leirbålsunderholdning har Torgeir også blitt. - Da vi skulle fremføre sketsjen vi hadde øvd på, var det veldig mørkt, og jeg skulle løpe inn i skogen og du kan si at jeg bokstavlig talt traff bekken, forteller Torgeir. Han innrømmer at møtet med bekkevannet var en smule kaldt, men tøff som han er, var alt i orden bare han fikk på seg noen tørre klær.

For flott vær. JOTA/JOTI samlet omtrent 60 speidere og ledere fra de to gruppene. Helgen var fullspekket av aktiviteter og ingen sure speidere var å se. Alle sov ute begge nettene, selv om det var litt kjølig. Høstværet var flott, faktisk så flott at det var problemer med å komme gjennom på radioen. Og ikke minst var stemningen upåklagelig god. - Jeg synes det hadde vært veldig gøy om 1. Sandefjord kunne kommet på besøk til oss en helg, skyter Kristine Næss inn med et smil.

På JOTA: Mari Baukhol Olsen (t.v.) fra 1. Sandefjord og Kristine Næss fra Kjelsåsspeiderne.

�#5.07

Fakta: JoTa / JoTi

Tekst og foto: martine firing

JoTa og JoTi

> JOTA er en forkortelse for Jamboree On The Air og JOTI er en forkortelse for Jamboree On The Internet.

> JOTA/JOTI arrangeres hvert år den tredje helgen i oktober.

> Samler over en halv million speidere via Internett og amatørradio verden over.

> JOTA ble første gang arrangert i 1957, det er derfor 50-års jubileum i år. Det er 11. gang JOTI arrangeres.

engasjementside 8-16

� #5.07

da speideraksjonen valgte å sette fokus på sri lanka i fjor, var det ut ifra et akutt behov for nødhjelp. Hundretusener var drevet på flukt på grunn av nye krigshandlinger. flyktninghjelpen satte inn alle sine mannskaper for å gi nødhjelp, beskyttelse og tak over hodet.

Husly- Takket være god hjelp fra alle våre gode

Mye gjort, mye igjen Flyktninghjelpen har gjennomført flere hjelpetiltak på Sri Lanka i året som har gått. Behovet for hjelp til mennesker som er drevet på flukt her er fortsatt stort. Speideraksjonen 2008 blir derfor en fortsettelse av årets dugnad.

støttespillere i norge, fn og flyktningene selv, klarte vi å skaffe tak over hodet til om lag 6000 mennesker på østkysten av sri lanka. flyktninghjelpen alene satte opp midlertidige hus til om lag 1000 familier. noen av disse har allerede vendt hjem, men mange er fremdeles forhindret fra å vende hjem på grunn av pågående krigshandlinger, sier flyktninghjelpens landdirektør på sri lanka, Jørn kristensen.

flyktninghjelpen fortsetter nå hjelpen til disse menneskene. midlertidige hus settes i stand. foreldrene får fri rettshjelp, slik at de blant annet kan få fødselsattester til barna. – Vi har også egne team som overvåker situasjonen. Vår tilstedeværelse er med på å bedre sikkerheten til sivile som havner mellom de stridende partene, forteller kristensen.

i speideraksjonen 2008 fortsetter fokuset på internflyktningene på sri lanka. Her er det lokale speidere som deltar i en dugnad for å bedre lekemulighetene til barna i flyktningleiren nikawewa.

�#5.07

Tekst: roald Høvring og nina Therese blix • foto: sujeewa da silva og roald Høvring (flyktninghjelpen)

speideraksJonen 2008

Hjelp til barn flyktninghjelpen viderefører hjelpen til de mange tusen som i årevis har vært forhindret fra å vende hjem. det var disse internflyktningene norske og singalesiske speidere besøkte i januar. internflyktninger er mennesker som flykter i sitt eget land. målet til flyktninghjelpen var å forbedre boligstandarden og livskvaliteten deres, særlig for barna, som er de mest sårbare. mange bor i leirer uten innlagt strøm og rent vann. - så langt har vi arbeidet med å mobilisere folk til egeninnsats. Vi har

drevet opplæring og delt ut utstyr og materiell, slik at folk selv kan sette i stand de enkle og nedslitte husene sine. flyktninghjelpen har også selv reparert tak på både hus og skoler. samtidig har vi forsøkt å få i gang lekselesing og positive fritidsaktiviteter, forteller kristensen.flyktninghjelpen har også ytt hjelp til tsunamiofrene. 600 foreldreløse barn har fått hjelp, slik at de har sikret seg retten til å arve sine foreldres jord og eiendommer. flyktninghjelpen har også bygget 22 skoler som ble ødelagt av flodbølgene i desember 2004.

Fakta: Speideraksjonen

Gjort siden sist:> Tak over hodet til 6000 mennesker> Opplæring og utdeling av utstyr og materiell> Reparert hus og skoler> Lekselesing og fritidsaktiviteter for barn> Barn har fått rett til å arve foreldrenes jord> Bygget ferdig 22 skoler

å gjøre framover:> Fortsatt hjelp til flyktninger> Fortsatt hjelp til dem som vender hjem> Midlertidige hus settes i stand> Fri rettshjelp, blant annet for å få

fødselsattester> Bedre situasjonen for barna

> Bedre situasjonen for barna

mange barn og voksne på sri lanka bor ennå i flyktningleire og er redde for å vende hjem. flyktninghjelpen har tiltak for å bedre livet til menneskene i leirene. også når de en gang vender hjem igjen, vil de ofte ha behov for hjelp. flyktninghjelpen fokuserer også på å gi barna framtidshåp.

skaper kontinuitetSelv om Flyktninghjelpen har bidratt til å bedre situasjonen for mange på Sri Lanka, er det ennå arbeid å gjøre og mennesker å hjelpe. Det skal Speideraksjonen 2008 bidra til. - Norges speiderforbund har i samarbeid med Flyktninghjelpen valgt Sri Lanka som fokus på neste års Speideraksjon. Vi synes det er viktig med kontinuitet i arbeidet, og siden Sri Lanka var målet for årets aksjon, mener vi da det er riktig å fokusere på Sri Lanka i to år, forteller Bodil Tærud Day, internasjonal konsulent og prosjektleder for Speideraksjonen 2008.Gjennom det å arbeide med samme innsamlingsmål i to år, får speiderne mulighet til å gi et bedre og større bidrag til Sri Lanka, som kan være en god hjelp i gjennomføringen av flere av Flyktninghjelpens prosjekter her.

10 #5.07

de siste fem årene har norske speidere og flyktninghjelpen aksjonert for å sette fokus på humanitære kriser og samle inn penger til mennesker på flukt. det var vulkanutbruddet i goma i den demokratiske republikken kongo i 2002 som startet hele samarbeidet. flyktninghjelpen var allerede til stede i goma, da store lavamasser gravla deler av byen. norges speiderforbund bevilget 100 000 kroner til de hjemløse og gjorde flyktninghjelpen i stand til å dele ut ulltepper og annen nødhjelp.

engasjerte barn og unge- dette er et unikt samarbeid. speiderforbundet har engasjerte barn og unge som ønsker å gi en håndsrekning

Teks

t: r

oald

Høv

ring

og

nin

a Th

eres

e b

lix •

fot

o: r

oald

Høv

ring

(fly

ktni

nghj

elpe

n)

- Unikt samarbeidNorges speiderforbund er Flyktninghjelpens viktigste private støttespiller. Det er ikke bare i form av penger, men også gjennom å gjøre situasjonen til verdens flyktninger kjent.

til andre barn og unge som lever et liv på flukt. flyktninghjelpen sørger for at hjelpen fra norske speidere når fram til de som trenger det mest. Vi bidrar også til å løfte fram glemte og neglisjerte humanitære kriser, sier generalsekretær Tomas C. archer i flyktninghjelpen.archer viser til at de to organisasjonene norges speiderforbund og flyktninghjelpen i stor grad representerer de samme verdiene, og at de med en felles innsats kan utrette store oppgaver.

Viktig bidragsyterflyktninghjelpen har ikke andre store støttespillere slik som norges speiderforbund. speiderforbundet er deres viktigste private støttespiller. 1,1

Fokus for Speideraksjonen 2008 blir i år, i likhet med i fjor, Sri Lanka.

sri LankaSri Lanka er et tropisk land som består av øyer. Det ligger sørøst for India, i Asia. Siden 1983 har landet vært preget av konflikt og borgerkrig mellom regjeringen og tamiltigrene. Nesten 70 000 mennesker er drept. Over 500 000 er på flukt i eget land. Norge har vært involvert i megling mellom partene på Sri Lanka og siden

2002 har det vært våpenhvile, men med stadige brudd. Mange av de internt fordrevne lever uten tilgang på tilstrekkelig mat, arbeid, helsetilbud og skolegang. Rundt 3800 barn er kidnappet og tvunget til å bli barnesoldater. I 2004 ble Sri Lanka rammet av tsunamien, noe som forverret situasjonen til mange av innbyggerne ytterligere.

millioner kroner ble samlet inn gjennom speideraksjonen 2007, inkludert 100 000 kroner regjeringen ga til aksjonen. men speiderne er ikke bare viktige gjennom pengene de samler inn. - norges speiderforbund er en av våre viktigste bidragsytere og gjør oss i stand til å hjelpe flere mennesker på flukt. Jeg vet med sikkerhet at speiderne har vært med på å gi nytt håp til blant annet barn og

11#5.07

generalsekretær Tomas C. archer i flyktninghjelpen (t.v.) deltar i matdistribusjon til internflyktninger i uganda.

Fakta: sri lanka> Krigen har tatt livet av om lag 70 000

mennesker > Siden april 2006 er om lag 3200 mennesker

drept som følge av krigshandlinger> Siden april 2006 er over 200 000 nye blitt

fordrevet som følge av krigshandlinger> Om lag 3800 barn er kidnappet og tvunget til

å tjenestegjøre som barnesoldater> I dag er totalt 500 000 fordrevet som følge av

konflikten og tsunamien i 2004> Folketall (mill)1) 19,4> Areal km² 65 610> Flyktninger fra Sri Lanka 79 100> Flyktninger på Sri Lanka fra andre land 200> Frivillige tilbakevendinger til Sri Lanka 2 700

Kilde: Flyktninghjelpen og Flyktningregnskapet 2005

karbon er byggesteinen i alt levende, både planter og dyr. de grønne plantene har den spesielle evnen at de kan binde karbon fra lufta som Co², gjennom en prosess som kalles fotosyntese. når trær vokser og utfører fotosyntese, er de derfor med på å redusere mengden Co² i lufta. dette er bra, for Co² er skadelig for miljøet.

når vi fyrer med ved frigjøres karbonet skogen har bundet opp, som Co². men når trærne blir gamle og råtner, frigjøres også karbonet de har tatt opp. det blir altså uansett et kretsløp, enten trærne råtner bort eller vi brenner dem. siden dette går i en evig runddans, er dette Co²-regnskapet i balanse og vil ikke endre det samlede innholdet i atmosfæren. utslipp fra vedfyring og leirbål regnes derfor som null!

dette forutsetter at skogvolumet vi har i dag opprettholdes. i norge er tilvekst av skog faktisk større enn uttaket av tømmer. men hva hvis man lar skogen stå og vokse seg større for å «lagre» mer og mer Co²? faktum er at skogplanting har blitt foreslått som tiltak mot klimaendringer. men dette gjelder bare til et visst nivå, for når trærne råtner, frigjøres jo karbonet igjen.

problemet kommer først når vi mennesker slipper løs gammel Co², som var gjemt bort i jordskorpa gjennom millioner av år. når vi fyrer olje, kull eller gass, som kommer fra døde dyr og planter, skjer dette. karbon som har vært bundet i døde dyr og planter frigjøres som Co² til atmosfæren. men fordi det tar flere millioner av år å danne ny olje, kull eller gass, frigjøres det mer Co² enn det som rekker å bli bundet i ny olje.

nøkkelen ligger altså i den hastigheten som Co² omsettes med i kretsløpet. Ved å fokusere på ved som energikilde, da helst hurtigvoksende trær, i stedet for kull og olje, kan du direkte bidra til å redusere miljøskadelige Co²-utslipp. Vedfyring og leirbål er altså en miljøvennlig måte å få varme på.

men bare så det er sagt: uvettig fyring og vill nedhugging av gamle trær er heller ikke miljøvennlig. Vi kan jo snu litt på speiderloven nummer 6: -«for at vi skal kunne verne om naturen, må vi også kjenne den!» i disse «Co²-tider» er det viktigere enn noensinne med kunnskap om årsaker og virkninger til klimaendringene. først da kan vi gjøre en innsats – på de riktige og viktigste områdene.

Ønsker du å vite mer om hva du kan bidra med så det merkes? Visste du for eksempel at du kan kjøre bil et helt år og likevel ikke slippe ut like mye klimagasser som om du flyr tur-retur Thailand? eller at det å produsere en stasjonær pC med skjerm gir et utslipp på mer enn 700 kg Co²?

gå inn på: http://www.gronnhverdag.no/tema.php?tema_id=20 eller http://www.framtiden.no/ og lær mer om miljø.

Brenn leirbål – vær miljøvennligLeirbål er en av de mest miljøvennlige varmekildene vi har. Visste du det?

Tekst: Tone falkenhaug

milJØspeiding

unge i uganda. nesten like viktig er selve solidaritetshandlingen. speideraksjonen er med på å gi forståelse for situasjonen til verdens flyktninger og stimulerer til internasjonal solidaritet, mener generalsekretær archer.

Hva skjer med vær og klima?

I disse dager er det mye snakk om klima og klimaendringer. Men hva betyr egentlig klimaendringer? Har dette noe med global oppvarming å gjøre? Og kan vi mennesker virkelig påvirke klimaet?

solstråling absorbert av jorda

Varmeutstråling tilverdensrommet: 195

direkte strålingfra overflata: 40

235 W/m²

67

168 324

Varme og energii atmosfæren

Jord- og havoverflata varma opp til ett gjennomsnitt på 14°C

absorspsjon fradrivhusgasser: 350

drivhus-effekten

492

452

0 50 100 150 200

Tem

pera

tur

(°C

)

3

0

-3

-6

0

-3

-6

low

High

antall år i tusenBeskrivelse av hvordan drivhuseffekten fungerer.

Tekst: Hans olav Hygen • illustrasjoner: Hans olav Hygen og morten løwe

Hans olav jobber som klimaforsker ved meteorologisk institutt, har en dr.grad i meteorologi og arbeider med å anvende klimadata sammen med ulike brukermiljøer (f.eks byggebransje, biologer). på fritiden er Hans olav leder i fjellhamarspeidergruppe og medlem av komite speiding.

milJØspeiding

Hva skjer med vær og klima?

250 300 350 400 450

Figuren er basert på kjerneboring fra Antarktis. Her har en så sett på isens sam-mensetning for å kunne beregne temperaturvaria-sjonene (blå kur-ve), og målt CO² konsentrasjonen i hvert lag (grønn kurve). Nederst er mengden støv (rød kurve) i gjennom tids-perioden på ca 450000 år.

Sola er den store varmeovnen vår. Uten sola ville temperaturen på jorda vært det samme som i store deler av universet, ca -270 ºC. Sola varmer opp jorda, og de andre planetene, gjennom kortbølget stråling, som for eksempel synlig lys. Den strålingen som treffer jorda omdannes etter hvert til langbølget stråling, som sendes videre ut i universet. Hadde vi ikke hatt atmosfæren, ville denne strålingen blitt sendt raskt ut i universet igjen, og gjennomsnittstemperaturen på jorda hadde vært omtrent -18 ºC. Nå har vi en atmosfære rundt jorda. Denne atmosfæren er satt sammen slik

at kortbølget stråling fra sola stort sett slipper uhindret gjennom, mens mye av den langbølgete varmestrålingen jorda sender ut, absorberes av gassene i lufta og sendes ut på nytt fra molekylene i lufta. Den sendes i alle retninger og det vil si at litt av strålingen som tidligere var på vei vekk fra jorda, nå går tilbake mot jorda. Dette gjør at strålingen bruker lengre tid på å komme seg vekk fra jorda, noe vi merker som at temperaturen her blir behagelig for oss å leve i. Dette kalles drivhuseffekten, og gir oss behagelige ca +15 °C som gjennomsnittstemperatur på jorda.

Det naturlige karbonkretsløpet fører en del karbon ned i fossile lag. Dette er helt naturlig prosess som ikke fører til global oppvarming. Men når mennesket går inn og henter ut den nedlagrede CO² og bruker det som f.eks til drivstoff på bilene, forrykker det det naturlige kretsløpet.

»

En stor varmeovn og et lite drivhus

CO²

CO² CO²

CO²

14 #5.07

Her ser vi hvordan temperaturen har variert i norge de siste drøyt 100 år. som en ser er det en markant økning siden starten av 90-tallet relativt til tidligere tider.

avik °C2,5

2,0

1,5

1,0

0,5

0,0

-0,5

-1,0

-1,5

-2,0

-2,51900 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000

19661942

1915

1934 1938 19902000

2006

225

200

175

150

125

100

75

50

25

0 1900 1910 1920 19030 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030 2040 2050

Vær og klima har alltid variert, og det er helt naturlig med variasjoner. Disse variasjonene skyldes variasjoner i sola, og hvordan jorda går i bane rundt sola. I tillegg til disse variasjonene, har menneskene påvirket klimaet på jorda så lenge vi har eksistert. Det startet i det små med påvirkninger av lokalklimaet, ved å hugge skog og lage jorder. Etter hvert som vi har fått fabrikker og avansert teknologi, har vår påvirkning av verden endret seg fra små lokale effekter til en påvirkning av det globale klimaet. Denne globale påvirkningen kommer av endret arealbruk og våre stadig økende utslipp av drivhusgasser. Disse utslippene medfører at drivhuseffekten forsterkes, og vi kan nå se denne påvirkningen blant annet ved at temperaturen i verden stiger.

Det som skiller temperaturendringen de siste tiårene fra de tidligere endringene, er tre ting:

Det ene er hastigheten, tidligere klimaendringer har brukt lengre tid på oppvarmingen. På kortere tidsskala, noen hundre år, har de tidligere klimavariasjonene ikke vært like altomfattende som de variasjonene vi ser i dag. Det siste er at variasjonen i solstråling og jordas bane rundt sola ikke vil medføre oppvarmingen vi ser i dag.

»

»

»

Spiller det noen rolle hva jeg gjør?Den CO² en vi slipper ut i dag vil være ca 70 år i atmosfæren. Det vil si at de drivhusgassene vi allerede har sluppet ut vil gi en viss oppvarming. Det vi kan gjøre er å regulere hvor raskt oppvarmingen går, og hvor mye varmere det blir. Dersom vi i dag tar i bruk mer miljøvennlig energi, som vind, sol og ved, vil vi kunne bremse oppvarmingen. Det motsatte, at vi øker forbruket av kull og olje, vil medføre at oppvarmingen går raskere.

Før all den nye teknologien er kommet på plass, er det mye hver enkelt av oss kan gjøre. Vi må bli mye mer bevisste på hvordan vi bruker energien vår. For eksempel kan vi passe på å gå eller sykle når vi skal kort av gårde, istedenfor å kjøre. Vi kan også passe på å skru av TV, datamaskin og annen elektronikk helt. Dersom alle gjør det vil Norge trolig ikke ha behov for å lage mer strøm med for eksempel gasskraftverk. Når vi skal reise langt kan en, om mulig, benytte tog istedenfor fly. Ved å kildesortere, å gjenvinne søpla vår, kan vi minske søppelfyllingene der forråtnelse slipper ut drivhusgasser. Sist, men ikke minst, må vi være bevisste på forbruket av ting. Det vil verne miljøet på alle plan, også når det gjelder klimaproblematikken, om vi er mer bevisste på at det vi kjøper (klær, turutstyr, mp3spiller og så videre) skal vare litt lengre. I forhold til klimaet vil dette føre til mindre utslipp i produksjon og transport.

Når det gjelder de litt større tiltakene enn hva hver enkelt kan bidra med, er det å legge press på politikere slik at klimavennlig, og dermed miljøvennlig, livsførsel skal være enkelt og lønnsomt. Dette kan være at planleggingen i kommunen legges til rette for miljøvennlig transport eller at avgifter settes slik at det ikke lønner seg å kjøpe utstyr som bruker mye energi.

Små mennesker på en stor klode

År

1�#5.07

http://asd-ww

w.larc.nasa.gov/erbe/com

ponents2.gif

http://regclim.m

et.no/norsk/klim

afakta/innhold.htm

http://ww

w.energiveven.no/forsok/karbon-svar.htm

l

dagens Co² utslipp fører til høyere temperatur på jorden. klodene ovenfor viser utviklingen over 100 år, ved at isen i arktis smelter.

2010 - 2030

2040 - 2060

2070 - 2090

utviklingen av antall dager med skiføre ved bjørnholt i nordmarka. som en ser har antallet dager falt ganske betydelig allerede, og et en ytterligger minkning i antallet dager vil medføre at vi i løpet av 150 år (1900 – 2050) trolig halverer antallet dager med skiføre.

1900 1910 1920 19030 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030 2040 2050

observertobservert trendscenario trend

Om vi går ca 200 år tilbake har vi målinger, før det har vi gårdsbøker, skipslogger, treringer, isbreer og geologiske spor etter variasjoner i vær og klima. Dette kan være årringer med forskjellig tykkelse ut fra været, eller isbreer som har endret størrelse. Slik informasjon har vi ikke fra fremtiden.

For å kunne komme med scenarioer for fremtiden, må vi først jobbe med å forstå fysikken i klimasystemet. Ut fra dette lages en datamodell. Denne datamodellen sjekkes mot klimaet vi har observert for å se at de klarer å gjenskape virkeligheten som vi kjenner den. Når modellen klarer det, lar vi den jobbe ca 100 år frem i tid for å se hva den da bringer med seg av variasjoner. Disse variasjonene gir oss et bilde på en mulig fremtid.

Når vi bruker litt forskjellige datamodeller, med litt ulik informasjon om hvordan de menneskelige utslippene av drivhusgasser endrer seg i fremtiden, vil vi kunne se på hva som er de mest sannsynlige måter verden vil utvikle seg på. Eksempler på dette er hvordan temperaturen endrer seg på jorda de neste 100 årene.

Fortiden er kjent, hva med fremtiden?

kilder:u

tvikling siste 400 000 år: ipCC

. utvikling

i norge siste 100 år: m

et.no. skiføre på

bjørnholt: m

et.no. pol-isen: aCia

Aktivitetstipsside 18-23

1� #5.07

O jul med din gledeJula nærmer seg med stormskritt, og det betyr tid for å tenke på julegaver og julekaker. Speideren gir deg noen tips på hvordan du kan overraske venner og familie med litt kos og pynt i den strie juletida.

Havreflarn ala Marie (ca. 35 stk)

stekes på 200 grader

ingredienser

100 g havregryn (lettkokte)

100 g smør

1 egg125 g sukker

1 ss hvetemel

1 ts bakepulver

mørk kokesjokolade

dette gjør du

Ha havregrynene i en bolle. smelt smøret og hell det

over havregrynene. la det svelle i 5 minutter.

pisk egg og sukker til eggedosis, og rør det inn i

grynblandingen sammen med siktet mel og bakepulver.

legg deigen med teskje på en stekeplate dekket med

bakepapir. lag små porsjoner, ca. en toppet teskje, og ha god

plass mellom hver kake.

når kakene er ferdigstekt, lar du dem kjøle seg mens du

smelter kokesjokolade i vannbad eller på svak varme i en kjele

(spe gjerne på med litt kremfløte om den blir for rennende).

smør smeltet sjokolade på to kaker og press dem forsiktig mot

hverandre. Ta så litt sjokolade og dekorer toppen av kakene.

»

»

»

»

Julenisse med risdenne julenissen er den perfekte gave til mamma eller bestemor. den trives godt på peishylla eller i vinduskarmen.

dette trenger dusakslimris10 cm tubestrømpelitt julestoffen isoporkulesytråd og nållitt garnen fyrstikk/tannpirkerlitt vatt eller bomull til skjegg og fyll

dette gjør dubruk en tallerken med en diameter på minst 15 cm og tegn en sirkel på julestoffet.klipp ut sirkelen og sy rundt kanten med passe store sting. sørg for at du kan ”snurpe” sammen sirkelen til en pose. før du lukker den helt igjen, fyller du den med ris på bunnen og med vatt/bomull på toppen. knyt sammen posen når du synes den er full nok, la det vært igjen et lite hull til tannpirkeren/fyrstikken hodet sitter på.dekorer isoporkula med øyne, munn, nese og skjegg. dypp tannpirkeren/fyrstikken i lim og stikk den inn nederst på kula. dypp

den andre enden i lim og stikk den ned i nissekroppen. lag en nisselue av tubestrømpa ved å rulle den opp på den ene enden, og knyt en hvit sløyfe i den andre enden. Ta lim på toppen av nissens hode, tre på lua.la det hele tørke en stund og vips så er nissen ferdig!Lykke til!

»

»

»

»

»

1�#5.07

dorullnissenoen påstår at dorullnissen ikke har like mye stil som andre nisser. Vi mener den har utrolig med sjarm og vil tas fram til jul i årevis!

dette trenger dudorullTo ispinnerQ-tipseggkartongbomull

»»»»»

malingpennsakslim

»»»»

dette gjør dumal dorullen rød og tegn øyne, nese og munn øverst.lim på de to ispinnene nederst. de blir ski. klipp q-tipsen i to like store biter. stikk hull til dem på hver side av dorullen, og bruk litt lim til å feste. det går også an å bruke fyrstikker eller tannpirkere. lag skjegg av en liten bomullsdott og lim fast. klipp ut en av gropene i eggkartongen og mal den rød. putt litt bomull inne i den, og sett hatten på toppen av dorullen. Vanskeligere var det ikke, nå er nissen klar!

»»»

»»

»

Konkurranseer du fornøyd med dorullnissen din? send oss et bilde av den da vel! om du ikke får tid til å lage den før jul, har du jo noe å finne på i fridagene i romjula. Vi legger ut bilder av de fineste nissene på nettsiden vår, www.speiding.no, og kårer en vinner som får en flott premie! send oss bildet på e-post [email protected], på mms 2077 eller postadresse norges speiderforbund, postboks 6910 st. olavs plass, 0130 oslo.

Tekst og foto: martine firing, marie Vellesen løken og nina Therese blix

Juleforberedelser

ReDAKTøReNS VeRK: denne nissen laget jeg da jeg var fem år. den har fulgt med gjennom tykt og tynt, flyttesjauer og mammas forsøk på å ta fram bare den «fine» pynten i år, men det blir ingen jul uten disse to!

Julenisse med risdenne julenissen er den perfekte gave til mamma eller bestemor. den trives godt på peishylla eller i vinduskarmen.

dette trenger dusakslimris10 cm tubestrømpelitt julestoffen isoporkulesytråd og nållitt garnen fyrstikk/tannpirkerlitt vatt eller bomull til skjegg og fyll

dette gjør dubruk en tallerken med en diameter på minst 15 cm og tegn en sirkel på julestoffet.klipp ut sirkelen og sy rundt kanten med passe store sting. sørg for at du kan ”snurpe” sammen sirkelen til en pose. før du lukker den helt igjen, fyller du den med ris på bunnen og med vatt/bomull på toppen. knyt sammen posen når du synes den er full nok, la det vært igjen et lite hull til tannpirkeren/fyrstikken hodet sitter på.dekorer isoporkula med øyne, munn, nese og skjegg. dypp tannpirkeren/fyrstikken i lim og stikk den inn nederst på kula. dypp

den andre enden i lim og stikk den ned i nissekroppen. lag en nisselue av tubestrømpa ved å rulle den opp på den ene enden, og knyt en hvit sløyfe i den andre enden. Ta lim på toppen av nissens hode, tre på lua.la det hele tørke en stund og vips så er nissen ferdig!Lykke til!

»

»

»

»

»

1� #5.07

Dette glasset kan brukes som en koselig julegave, litt knask mellom juleforberedelsene eller en liten oppmerksomhet til noen du besøker i jula. Du kan velge akkurat hva du vil putte oppi og variere i det uendelige. Her er to, ikke spesielt sunne, forslag til innhold. Men det er tross alt jul.

Brente mandleringredienser

500 g mandler4 dl sukker

dette gjør duputt sukkeret i en stekepanne.Varm opp på svak varme. følg med, sukkeret smelter plutselig og kan svi seg!når alt er brunt og rennende, legger du mandlene i panna og passer på at alle får sukker på seg.

»»

»»

»

Godt på glass

Fløtekarameller(ca. 30 stk)

ingredienser1 dl eller 120 g sirup

1 dl kremfløte1 dl eller 60 g sukker1 ss vaniljesukker1 ss smør

dette gjør dualt blandes sammen i en kjele med tykk bunn.

kok på svak varme i rundt én time. ikke fall for fristelsen til å skru opp varmen for å få fart på det, da svir det seg!

når massen er tykk, seig og mellombrun, er den ferdig. Hell alt på et bakepapir, i ca. 3 mm tykkelse. la det stå å stivne litt. når det er avkjølt ruter du opp karamellene

med en kniv, ca. 2x2 cm. bryt fra hverandre og pakk i blank eller farget

cellofan. oppbevar dem kjølig. Husk å pusse tennene etter du har spist dem!

»»

»»»

»

»

»

»

»

»

legg mandlene på bakepapir og avkjøl. ikke ta på dem før de har ligget en stund, brent sukker er veldig varmt. brekk mandlene fra hverandre og de er klare!

i tillegg trenger du et syltetøyglass. norgesglass fungerer bra, men det er akkurat det samme hvilken størrelse og type du bruker. klipp ut en runding i et stoff du liker, størrelsen varierer med glasset. knytt et sløyfebånd rundt toppen og klipp ut og skriv en etikett til mottakeren, som du limer på glasset.

»

»

1�#5.07

spis mindre kjøtt. produksjon av kjøtt og melk står for 18 prosent av verdens klimagassutslipp. mange steder i verden hogges skog ned for å lage beitemark og dyrke fôr. det norske kjøttforbruket har økt med 50 prosent siden 1990. storfe er blant de verste kildene til utslipp av metan, den nest farligste klimagassen. i tillegg til å spise mer frukt og grønt, er fisk, viltkjøtt og fugl gode matvalg miljømessig. Økologisk kjøtt er også et godt alternativ. kalkun og lutefisk er tradisjonell julemat, og byttes et par av julemiddagene ut med dem, blir det straks en litt mer miljøvennlig jul.

ei geit fra Flyktninghjelpenflyktninghjelpen yter hjelp til omlag tre millioner mennesker på flukt. de hjelper flyktninger til å vende hjem, sikrer barn skolegang og familier tak over hodet rundt i verden. med en julegave fra flyktninghjelpen, kan den du gir den til hjelpe andre mennesker i en vanskelig situasjon. for eksempel kan du gi bort ei geit til han eller henne! den vil ikke trenge pass eller stell, men derimot gjøre hverdagen tryggere og bedre for et menneske et annet sted i verden. geiter gir både melk, kjøtt og skinn og er et viktig husdyr i mange land. folk som vender hjem etter år på flukt, trenger hjelp til å skaffe seg både mat og inntekter. om du gir bort ei geit fra flyktninghjelpen til jul, får du et gavekort med geit på i posten eller på e-post. det kan du gi bort som et symbol på geita et menneske som trenger det får.

flyktninghjelpen har mange slike gaver, i flere prisklasser. du kan også gi bort ei høne, et jordbruksredskap eller en skolepult, blant annet. se www.flyktninghjelpen.no for mer informasjon om dette.

Flere forslag til julegaver på den neste siden.Jule

gave

tips

ene

til

dem

som

har

alt

Hva med ei høne? en kattepus? er det en god gaveidé? eller hva med å gi bort noe ingen penger kan kjøpe – tid?

Jul på miljøvennlig visTenk litt på miljøet i jula, uten at det går ut over julefeiringen! Det er ikke så vanskelig, ta en kikk nedenfor skal du se.

Kjøp kvalitet som kan repareres. det private forbruket har økt med nesten 50 prosent de siste 15 årene. engangsprodukter, feilkjøp og varer av dårlig kvalitet er noe av det som fører til at vi kjøper mer. produkter med god kvalitet og lang levetid er best for miljøet, og oftest mest verdifulle for deg som eier dem også. Ved å reparere det vi har og velge kvalitet når vi kjøper nytt, kan vi kjøpe færre ting og dermed bidra til mindre klimagassutslipp forårsaket av produksjon og transport. faktisk kan det være litt mer miljøvennlig å ønske seg litt dyrere ski – forutsatt at kvaliteten virkelig er bedre og at de varer lenger, da!

Bruk julepapiret igjenJo da, ofte er det kanskje mormor som ruller sammen pent julepapir som kan brukes igjen når gavepakkingen er over. men faktisk er det både lurt og miljøvennlig! ofte fyller vi opp søppelkassene til randen av papir i jula, og neste år fyller vi opp med akkurat samme mengden. mye av papiret er like pent og fullt mulig å bruke om igjen, om vi bare gidder å brette det sammen og legge til siden. Tenk litt på det når du får en ekstra fint innpakket gave denne jula! neste år kan du pakke gaver i det samme, fine papiret.

flere miljøtips kan du finne på www.gronnhverdag.no

Teks

t: n

ina

Ther

ese

blix

Tekst: nina Therese blix • foto: flyktninghjelpen

JulegaVeTips

Teks

t og

foto

: nin

a Th

eres

e b

lix

en pus fra dyrebeskyttelsen norgenoen gir bort et levende dyr i julegave og noen ønsker seg et dyr til jul. ofte er ikke gaven spesielt gjennomtenkt, verken av giver eller mottaker. etter en stund er eieren kanskje ikke like begeistret for dyret, kanskje passet det ikke å ha dyr i det hele tatt. Hva gjør man da? det at dyr blir gitt bort i gave, er med på å skape

problemet vi har i norge med hjemløse dyr, mener dyrebeskyttelsen. noen heldige av de mange hjemløse dyrene havner hos deres lokalavdelinger rundt i landet, hvor de blir tatt vare på i håp om å finne et nytt hjem til dem en dag. disse dyrene kan du hjelpe med julegavene dine. mange lokalavdelinger, for eksempel Hordaland, oslo og akershus, finmark, Trondheim og Tønsberg-Horten, har en ordning som kalles fjernadopsjon. for et månedlig eller årlig beløp du selv velger, bidrar du til at lokalavdelingen kan gi en bestemt pus mat og husly hos seg. Tilbake får adoptivforelder bilde av pusen, oppdateringer om hvordan den har det og mulighet til å besøke den når han eller hun har lyst. skulle pusen være så heldig å få et nytt fast hjem, får man en ny. på denne måten kan du likevel gi bort et dyr i julegave! både du og mottakeren kan være sikre på at det passer å ha pusen, og mottakeren kan leke med den når han eller hun vil.

se www.dyrebeskyttelsen.no for oversikt over lokalavdelingene i norge og hvilken ordning de har.

det gode førsteinntrykket

De fleste av oss river og røsker vel fra tid til annen av papiret på gavene vi får julaften. Hadde det ikke vært fint om mottakeren av gaven liker den allerede før den er pakket opp? Her gir vi tre tips til hvordan du kan få det til, og vi tør love at ikke papiret blir revet av denne gangen. d

en g

amm

elda

gse

den

sti

lige

du trengerensfarget innpakningspapir, blank eller farget cellofan, blankt gavebånd, hvit papp til hjertelappen, svart tusj og to små julekuler i ulik farge. de fleste interiørbutikker har små julekuler.

du gjørpakk først inn i papir, pakk deretter cellofan utenpå. legg båndet på den måten du har lyst. klipp hjertet ut av pappen og lim på med stift. bruk en sytråd til å feste kulene, eller bind de fast med gavebåndet.

du trengergråpapir, hyssing, et rødt stearinlys, gulhvit papp, hullemaskin og brun tusj. Til gaveinnpakning

trenger du også saks. du får til denne innpakningen uten teip, men det er lettere med. gråpapir er et miljøvennlig gavepapir.

du gjørpakk først inn i gråpapir, bruk hyssingen på den måten du vil, tenn lyset og drypp på stearin der hyssingen møter hverandre. da faller den ikke av. sett på kortet i etterkant.

foto: dag b

lix

�1#5.07

denne gaven er garantert noe mottakeren setter pris på, uansett om han eller hun har alt annet allerede eller ikke. Vi får nemlig aldri nok tid eller gode stunder med dem vi er glade i. Hva med å gi bort gavekort på opplevelser og tjenester i stedet for ting til jul? lista over hva du kan gi bort er det bare fantasien som setter grenser for. felles for alt du gir er at mottakeren får noe av det mest verdifulle du kan gi bort; tid og felles opplevelser! det kan bli minner man ikke glemmer. dessuten slipper du også å løpe rundt i fulle butikker og ikke finne det du hadde tenkt på.

Forslag til gavekort:Hjemmelaget middag for venner eller familiefilmkveld med venneneHyttetur med venner eller familiefrokost på senga til mamma eller pappabarnevakt, så foreldrene kan finne på noe en kveldsnømåking til besteforeldregressklipping til onkelgulvvask til mammasove lenge til foreldre med små barnTogbillett til en student, til å komme hjem en gang ekstraen skitur med pappaen valgfri tjeneste den neste månedenog mye mer!

»

»»»»

»»»»»

»»»

det gode førsteinntrykket

Gi en en tjeneste eller opplevelse

du trengeren skoeske, ensfarget innpakningspapir, sløyfebånd, gullfarget papp og svart tusj. i tillegg finner du noe fint å klistre

på. Her er det brukt glansbilde og hjørner i sølv rundt til og fra-lappen.

du gjørpakk inn bunn og topp av skoesken hver for seg. da kan den åpnes uten å ødelegge innpakningen, og esken kan faktisk brukes til oppbevaring av noe etterpå. lim deretter på pynten du har valgt. glansbilder og hjørner får du kjøpt på hobbybutikker, hvor de også har mye annet flott å velge i. andre gode forslag kan være å pynte med et bilde av deg selv og mottakeren, en fin serviett eller papir med mønster. skriv noe hyggelig på til og fra-lappen og sett på sløyfebånd. d

en p

erso

nlig

e

du trengerensfarget innpakningspapir, blank eller farget cellofan, blankt gavebånd, hvit papp til hjertelappen, svart tusj og to små julekuler i ulik farge. de fleste interiørbutikker har små julekuler.

du gjørpakk først inn i papir, pakk deretter cellofan utenpå. legg båndet på den måten du har lyst. klipp hjertet ut av pappen og lim på med stift. bruk en sytråd til å feste kulene, eller bind de fast med gavebåndet.

foto

: nin

a Th

eres

e b

lix

�� #5.07

Bjørner, rever og ulveunger

portrettside 22-23

��#5.07

Vilde Graneng Holmen og Brage Hansen Berggren er i flokken til Kjelsåsspeiderne i Oslo. Det eneste Vilde er litt skuffet over til nå, er at de ennå ikke har vært på overnattingstur. Men det skal de til våren.- Det tror jeg blir fint, sier hun.- Ja, bare det ikke kommer noen rever, sier Brage.

Overnattingstur til våren.- Vi har lært to knuter, sier hun. Det er båtmannsknop og pålestikk.- Og en ekstra knute. Kjerringknute! sier han. Vilde forklarer pålestikk.- Det er et tre ved dammen, og så kommer en drage opp av den, sier hun. Dagen vi snakker med dem, holder flokken på å lage små engler ved hjelp av toving.Til nå har de bare vært på dagsturer, blant annet til hulen i Lillomarka der stortyven Ole Høiland skal ha gjemt seg på 1830-tallet.

På en annen tur fikk Vilde seg en gjørmeopplevelse.- Jeg gikk ut i gjørma med vilje. Men så rant det over støvelen, og jeg måtte hoppe ut av dem, forteller hun.- Da banna du! sier Brage.- Gjorde jeg? spør Vilde. De har også sett lysbilder fra de større speidernes turer.- De driver med hester og sånt, sier Vilde spent.- Og slenger seg i sjøen, sier Brage.

Fotball og håndball.Begge de to tredjeklassingene driver med fotball også.- På det meste har vi vunnet 18-2, sier Brage.- Vi vant 16-0, så det er like mye, sier Vilde. I tillegg går hun på håndball. Håndball og fotball er på samme dag. Da må hun gå litt tidlig fra fotballen for å rekke håndballen. Brage begynte i korps, i tillegg til fotball.- Men speideren hørtes morsommere ut. Så jeg slutta i korps, sier han.- Hva er det beste med speideren? spør vi.- Natur og sånn, sier Vilde.- Det var derfor jeg begynte, sier Brage.- Og fordi vi kan dra på overnattingstur, sier hun.- Ja, vi skal sove i lavvuoer, sier han.

- Så kommer det bjørner og river dem ned! sier hun litt skremt.

Venteliste.Det er venteliste for å bli med i småspeiderflokken til Kjelsås.- Jeg har stått på liste siden jeg var 2 år, sier Vilde. Brage har ventet et halvt år før han fikk mulighet til å bli med.- Vi var veldig heldige som fikk bli med, sier Vilde. Og det skal hun bli en stund.- Jeg skal være speider til jeg

går i 7. klasse, eller kanskje til jeg blir 80 år, sier hun.

Bjørner, rever og ulveunger

Vilde og Brage har vært småspeidere i et halvt år. Begge driver med annet på fritida også, blant annet fotball. - Men speiding er best, sier Vilde.

Tekst og foto: alexander Vestrum

nye speidere

�4 #5.07

– selv om de passerer «start» får de ikke 2000 kroner.

Roverstevnet gikk for andre år på rad av stabelen

i Ski første helgen i november, i år med så mange

deltakere at arrangørene tilslutt måtte sette foten

ned. Helgen kan sies å ha vært en fengslende

opplevelse for de aller fleste. Deltakerne ble møtt

med blålys og stengte porter, og hadde man først

satt en fot innenfor, var det ingen vei tilbake.

gå like i fengsel!

pallespikring og stafett.

- da vi registrerte oss fikk vi en t-skjorte, et fangenummer og så fikk vi beskjed om å finne

en celle. Vi måtte også ta et «mug shot», eller fangebilde, og finne oss en gjeng i løpet av

fredagskvelden, forteller per Øivind mikaelsen, innsatt nr. 139 fra celle 1.

Han forteller videre at fangene kunne velge mellom aktiviteter som pallespikring,

tautrekking og kakebaking. på lørdag ettermiddag var det klart for stafett, og det ble hard

konkurranse mellom cellene i kampen om førsteplassen. stafetten bestod i alt fra å løpe

gjennom et lekestativ med tvangstrøye, til å hoppe over strømgjerder. Virkelig fengslende

aktiviteter, med andre ord!

rømningsforsøk.

gjennom hele helgen var det en gjeng fanger som ønsket å gjøre livet surt for de strenge

vaktene. det ble stjålet penger og våpen, til fengselsledelsens store ergrelse. også

lokalbefolkningen fikk merke på kroppen at noe var på gang. forbipasserende turgåere

skimtet stadig glimt av fanger hengende i lakener ut av vinduer, og ivrige innsatte som

prøvde å rømme over fengselsbygningen ved hjelp av selvlagde taustiger. Hvorvidt noen

rømte i løpet av helgen vites ikke, men det sies at de fleste av fangene kom velberget ut

igjen søndag ettermiddag.

��#5.07

– selv om de passerer «start» får de ikke 2000 kroner.

roVersTeVneTTekst: martine firing • foto: morten Ødegaard

�� #5.07

smÅnyTT

i april er det nitti år siden oscar lagerløv startet daværende 1. Holmestrand speidertropp. Holmestrand speidergruppe, som de nå heter, gjorde i den anledning juleavslutningen sin 26. november til en kombinert juleavslutning og jubileumstilstelning i speiderhuset ved botne kirke. på programmet sto speideropptakelse, bløtekake som seg hør og bør, et par overraskelser, merkeutdeling, samt at noen spesielt inviterte gjester dukket opp. - 1. Holmestrand ble altså stiftet i april 1917 og er en av pionerene i Vestfold. Vestfold krets ble stiftet først i 1918. lagerløv fortalte en gang at han startet speidergruppa fordi han ønsket at barn og ungdom skulle ha noe positivt å fylle fritiden med. Troppen var veldig aktiv og benyttet ofte botnemarka til turer, fram til speiderarbeid ble forbudt under krigen, forteller gruppeleder arve saastad. gruppa hadde sitt høyeste medlemstall noensinne på 60- og 70-tallet, men i dag er antallet lavt.

Holmestrand speidergruppe feirer 90 år

GRuPPeBILDe: 1. Holmestrand ble startet av oscar lagerløv for 90 år siden. Her er gruppa avbildet på leir i 1922.

Teks

t: n

ina

blix

• f

oto:

arv

e sa

asta

d ar

kiv

��#5.07

�� #5.07

miljøfiendtlig friluftsliv. det er hva børge dahle ved norges idrettshøgskole frykter. Han trekker blant annet fram elvepadling, hvis man reiser langt og alene med bil, og bruker utstyr som du bytter ut ofte.- friluftsliv med enkle midler er minst miljøbelastende og det er viktig å understreke at enkle midler kan gi store opplevelser, sier dahle til forskning.no. dahle gir blant annet fristende utstyrskataloger skylden for det han mener er en negativ utvikling. de gjør at folk bytter ut utstyret oftere enn de trenger. Å produsere alt det nye utstyret belaster miljøet. Han synes utviklingen av faget friluftsliv ved høgskoler og folkehøgskoler er gal.– nå er det mer fokus på aktiviteter og teknikk. Jeg mener at friluftslivsundervisningen har blitt svekket og gått i feil retning.Hvilke verdier skal vi basere friluftsliv på? spør dahle. Han synes det ikke er særlig miljøvennlig med ski- og klatreturer til frankrike og vandring i alaska.

smÅnyTT

det er slutt for det svenske speiderbladet redo. istedet kommer det to nye blader. scouten er først og fremst for speidere under 13 år, og har nettsiden www.scout.se/scouten- det er på tide at yngre speidere får mer plass. stort og smått, alvorlig eller morsomt, speiding og en smak av verden. scouten er din avis! sier sjefredaktør sofia Hallonsten til leserne. scoutmagasinet er for dem over 13 år og er også å

finne på www.scout.se/scoutmagasinet. mattias abrahamsson er sjefredaktør.

Økning i Molde

Thomas andersen Viksjø på 14 år fra brønnøysund gjorde en god handel på loppemarkedet under speidernes kulturkafé. Han kjøpte orgel og gitar for under 500 kroner.- Jeg spiller ikke orgel sjøl, men det gjør mor. men jeg spiller gitar, forteller Thomas til brønnøysunds avis.

11-åringen martine lysebo fra konnerud i drammen var ett svar unna å vinne toppgevinsten i kvitt eller dobbelt. i et intervju med dagbladet forteller hun at hun er speider. i tillegg driver hun med dans.

i flere år har medlemstallet til moldespeiderne gått ned. men nå går det andre veien.– det nye i forhold til tidligere er at det er få som slutter når de blir eldre. samtidig kommer det stadig nye unge til. resultatet er vekst i medlemstallet. det er vi veldig glade for, sier gruppeleder reidun sem kallestad til romsdals budstikke. det var stor oppslutning da gruppa og gildene arrangerte den 43. speidermessa, i starten av november. 69 speidere mellom 8 og 90 år deltok, skriver avisa.

nye svenske speiderblader

ikke alt friluftsliv er bra for miljøet

eNKeLT? Her er speiderne fra 18. bergen og 1. fjøsanger på tur i fjellene rundt Voss.

Lindgren-ekspert Martine er speider

Orgelkupp på speidernes loppemarked

Tekst: alexander Vestrum

��#5.07

ingrid Øilo Marcussen (14), 1. Husøy sjøspeidargruppe

Kva for eit merke er du mest stolt over?- eg fekk topputmerkinga i 2005. det var ikkje så stort eigentleg, fortel ingrid i 1. Husøy sjø.- eg er mest glad i merket mitt frå jamboreen i sommar.Har det vore eit merke som ikkje var så lett å ta?- eg har ikkje nokre merke som var vanskeleg å ta. me tar ikkje dei lange, vanskelege merka!Korleis var det å ta nattseglturmerket?- eg hugsar ikkje så mykje frå nattseglturen, me var så trøytte og me køyrde berre. me var ikkje så godt førebudd, me kasta opp alle saman under turen!

Teks

t: st

ian

sela

nd •

fot

o: k

jetil

Jøs

sang

«Fast» spalte: Vis meg merka dine

sjokkerende virkemidler fra speiderleder i Lier

elgpatruljen i 30 år

Favorittbok? speiderboka!

roverne på løten i Hedmark fikk heftige utfordringer av lederne. det var nattorientering, gapahukbygging og å slakte og tilberede en hane.– det var et veldig bra opplegg. Vi visste ingenting på forhånd, og det var bra, for da måtte vi løse det underveis, sier andré s. evensen om turen midt i november til avisa Østlendingen. avisa lurer på om det var forsvarlig å sende speiderne ut i kulda.– Hvis vi hadde trodd at de ikke ville klare det, hadde vi ikke gjort det, sier leder erlend bæk bestemt. Å falle i ei iskald elv var det tøffeste for stian Tårneby.- Jeg måtte gå med våte klær resten av dagen, sier han. men det gikk bra, siden han holdt varmen i ulltøy.

mens andre foretrekker for eksempel «anne franks dagbok», vet ole-Henrik andersen på 43 år godt hva som er hans favorittbok.- speiderhåndboka, utgaven som kom i 1973, gjorde uslettelig inntrykk på meg, sier han når sarpsborg arbeiderblad spør hvilken bok som er den beste han har lest.

FAVORITT: dagens versjon av ole-Henrik andersens favorittbok.

det er kraftig debatt om utviklingen av veisystemet i buskerud-kommunen lier. da det ble åpnet for vanlige folk til å si sin mening til de folkevalgte i kommuneplanutvalget, brukte en speiderleder sterke virkemidler. Håvard sørli stilte i full uniform og med ryggsekk, skriver liernett.no. Han sa at han oppdrar speiderne til å ta ansvar for miljøet. sørli ville vite om politikerne tok ansvar for miljøet i forbindelse med veisystemet i kommunen. for å understreke alvoret, tok han opp en papirkutter av sekken, for at den skulle symbolisere en giljotin. dette førte til at han ble advart av ordfører ulla nævestad.

fem av dem som var med i starten for elgpatruljen i kjølberg ms i fredrikstad, er ennå med. lørdag 3. november jubilerte patruljen, som er for mennesker med psykisk utviklingshemming.- Vi møtes hver torsdag, og prøver å holde på med speideraktiviteter. Vi griller mye og drar på en overnattingstur i året, sier finn-erik Johannessen til fredrikstad blad. Han er en av dem som var med på å starte opp tilbudet. Jubileet ble feiret med korsang og mer i petrikirken. Varaordfører ingrid Willoch, generalsekretær karen Johanne strømstad fra norges speiderforbund og knut olav seland, korpsleder i metodistkirkens speiderkorps, var blant gjestene.

Armhevninger og selvslaktet hane

på speiderturside 30-35

�0 #5.07

rosatur og sånn!Det første stoppet for Speiderens roadtrip ble i Vestfold. Der var vi invitert på besøk av 1. Husøy sjøspeidergruppe, som skulle på en litt mer fargerik tur enn vanlig.

1.

3.

�1#5.07

En liten kjøretur fra Tønsberg jernbanestasjon ligger speiderhytta til Husøy. Med oss i bilen har vi gruppeleder Kristin Øilo, som orienterer oss om de lokale forholdene. - Speiding i Vestfold foregår utenfor E18. Innenfor er det 4H-sone, forklarer hun med et smil. Veien tar slutt og vi må gå det siste stykket inn til den lille, røde hytta ved Langvann. Her er nemlig jentene i 1. Husøy sjø på rosatur.

neglelakkInne i hytta er det små rosa hjerter og alt mulig annet som kommer i den fargen, over alt. Fra CD-spilleren kommer det musikk, som en feltredaksjon av det motsatte kjønn ikke kan kalle for noe

annet enn rosa musikk. Vi merker oss en meget spesiell lukt. - Lukt? Jeg lukter ingenting lenger, jeg, sier patruljefører Vilde Sjømæling Snekkestad (14).- Men det er nok mest sannsynlig neglelakk, sier hun og vi nikker på hodet ved synet av mange rosa negler.

Holde maskaAlle jentene går rundt i rosa plagg og har på seg ansiktsmaske, eller «har spa», som de sier selv. - Jeg får rynker når jeg smiler, klager Else Marie Thorsnes (13) i det fotografen tar bilde av henne. - Du kan sikkert ta bilde av noen andre nå!Vi spør Vilde hvorfor de begynte med rosatur for et år siden.

stian seland pakket penn og papir og kjetil Jøssang fotoutstyret, og dermed var de klare for redaksjonens roadtrip rundt i speider-norge. duoen var invitert til tre festlige begivenheter.

rosatur og sånn!

Tekst: stian seland • foto: kjetil Jøssang

speideren pÅ roadTrip

dag 1:Husøy

Bildetekster:1. Else Marie Thorsnes (13) legger på maske.2. Else Marie Thorsnes (13) legger på maske.3. Tomine Thorsnes (13), Kristina Thorbjørnsen (13), Else Marie Thorsnes

(13), Vilde S. Snekkestad (14), Ingrid Øilo Marcussen (14), Stephanie Aleksandra Benkers (14), Maria Thorbjørnsen (11), Julianne Sundklakk (11½), Anita Yung Fallet (14) og Kjersti Thon (14) var alle på rosa-tur.

4. Julianne Sundklakk (11 1/2) viser innholdet i toalettvesken. Til og med tannbørsten er rosa.

5. Alt er gjennomført, selv med rosa post-it lapper som et hjerte på vinduet.6 Tomine Thorsnes (13) og Kristina Thorbjørnsen (13) koste seg på rosa tur.

2.

6.

- Vi starta med rosatur for å ha et tema for turen, rett og slett, forteller hun. - Men vi er ikke redde for å bli anklaget for å være bærtete!

ikke lovJentene spør om de kan sminke oss, men vi avslår høflig med «det går bra, det». - Det er ikke så mye planlegging i rosatur, man bare tar med seg rosa ting, sier Kjersti Thon (14) og avslører at missekonkurranse står på programmet i kveld. - Vi har lyst til å male et av rommene rosa, men det får vi ikke lov til av guttene, forteller hun. Jentene innrømmer at de ikke har gjort så mange speiderting i helgen. - Men vi skal jo ta et merke etterpå, da. Men det er jo ikke noe morsomt!

4.

5.

�� #5.07

- sove kan de gjøre resten av åretDet ble ikke mye søvn når speidere fra 18. Bergen og Fjøsanger dro på felles hyttetur til Torfinnsheim ved Voss. Hele turen var lagt opp som et rollespill med tema fra 2. verdenskrig.

På vår rundreise i landet dro vi til vestlandet ei helg i november. Der fikk vi se hvordan speiderne levde seg inn i rollen. De skulle skjule seg for tyske soldater og ble vekket tidlig på morgenen for å ta imot dropp fra fly. Senere skulle de sabotere for tyskerne.

Historisk plass. Louise Pettersen er

leder for Fjøsanger speidergruppe og hun forteller at det ikke er tilfeldig at det var krigen som ble tema. Torfinnsvatn som ligger like ved hytta, ble mye brukt som droppsted av motstandsbevegelsen under krigen. – Vi har noen meget sporty speidere som ikke tyter, forteller Louise stolt. Selv om det regnet nesten hele helga, ble alt

gjennomført som planlagt. Det var tøft for noen speidere som ble vekket kl. 02.00 etter en lang og slitsom dag. Men oppsummert ble det en utrolig suksess og ikke minst en lærerik tur for speiderne. - Og hvorfor bruke tid på å sove når de kan gjøre det resten av året? avslutter Louise med et smil.

1.

��#5.07

Tekst: kjetil Jøssang • foto: louise pettersen og Håkon broder lund

- sove kan de gjøre resten av året

3.



dag 2:Voss

6.

5.

4.

2.

Bildetekster:1. Flydroppet, som viste seg å inneholde proviant, er forsvarlig lagret, frokost

er spist, og alle stiller opp patruljevis. Lingesoldat Endre R. Sommersten (TL, 1.Fjøsanger) briefer Brunbjørn: dagens trening består i forskjellige snike-/gjemme-/smugleøvelser. Når frigjøringen nærmer seg, må hjemmefronten være beredt.

2. De tyske vaktpostene hadde en kjedsommelig jobb i den norske, ugjestmilde fjellheimen, med å passe på et vannuttak et sted der ingen ferdes... Det var langt hjem til Tyskland, og hjemlengselen var stor, her står Louise Pettersen vakt.

3. Janne Kristensen har akkurat kommet over tyske konfidensielle papirer, men dette er nok ikke stedet å lese...

4. Da Brunbjørn hadde fått et tilfredsstillende bilde av tyskernes bevegelser, var det bare å trekke inn og vente på mørket. For noen ble ventingen en nervepirrende opplevelse. Her Sara Marie Sandvik.

5. Det hadde gått så galt, så galt for de tre nordmennene. De var alle døde, og det var derfor ikke stort som kunne gjøres for dem. En av de tre hadde imidlertid på seg noen tyske, konfidensielle dokumenter, som røpet grunnen til at det var så stor tysk aktivitet i området: ved Torfinnsvatn ble det produsert tungtvann - det eneste stedet i Norge etter at fabrikken på Rjukan ble sprengt - og tyskerne hadde planer om å shippe beholdningen til Hamburg for videre forskning. Dette måtte for all del hindres.

6. I alt var 32 speidere og ledere fra 18. Bergen VS og 1.Fjøsanger speidergrupper med på turen til Torfinnsheim i Vossafjellene. Da det fine været kom på søndagen løp de, som de gode bergensere de er, rett ut for å nyte solen og ta fellesbilde!

�4 #5.07

Med kragen høyt hevetMørket faller på da Speideren ankommer Kragerø. Der møter vi som avtalt gruppeleder Steinar Brogeland, som skal være vår guide. Vi kjører av gårde og Steinar forteller oss hva som skal skje. - I kveld skal vi ta opp nye medlemmer i troppen, sier han. Etter å ha fått e-post fra Steinar med en liste over hva Kragerø har gjort opp i gjennom årene måtte vi bare besøke denne gruppa. - Vi er ei aktiv gruppe!

- TabloidblekkeEtter først å ha parkert ved feil bom finner vi fram til et skogholt hvor det vrimler av speidere med hodelykter. Så blir det gitt beskjed om patruljevis oppstilling og det blir orden i rekkene. - Ja, i kveld er det altså nattmanøver, sier troppsleder Kristian Klausen. - Vi skal innover i skogen her, det blir sikkert spennende og interessant. Og så ha vi fått besøk av denne tabloidblekka, Speideren tror jeg de heter.

MørketidTroppslederen forteller så videre om de tre postene patruljene Ulv, Elg og Måke skal i gjennom. Nå er det helt bekmørkt, så alle speiderne blir utstyrt med fakler. Den aller første patruljene skal prøve seg på, er livlinekasting. Men å treffe et mål i mørket er slettes ikke lett. - Det var vanskelig, for jeg så ingenting. Det var så mørkt, sier en oppgitt Ulrikk Abelseth (10).

1.

Tekst: stian seland • foto: kjetil Jøssang



dag 3:kragerø

��#5.07

Med kragen høyt hevet Kveldsmanøver, snø og graut fra Fjordland var på plass da Kragerø speidergruppe tok opp nye medlemmer.

- Aldri hørt omAspirantpatruljen Ulv, som skal tas opp i kveld, kommer til den andre posten, som er knuter. - Er det noen som har hørt om båtmånsknop, spør troppshjelper Hallvar Gautefall Hiis. - Neeei, svarer speiderne i kor. - Okei, da skal dere lære det nå.- Vi har ikke kommet til knuter ennå, hvisker troppsassistent Nina Klausen forklarende til oss.

Etter å ha vært i gjennom alle postene, kommer patruljene fram til en stor gamme, hvor det allerede er fyr på bålet. Her kom nemlig høydepunktet for noen, nemlig opptakelsen av fem nye speidere. Og etterpå var det julegrøt, fra Fjordland. - Enkelte ting gjør man lettvint, forklarer Nina. - Fjordland er en god kamerat på tur, avslører hun. Etter å ha spist seg gode og mette var det på tide for Speideren å dra hjem igjen. Vi vil gjerne takke alle

gruppene vi har fått besøke, og håper de og andre grupper vil ha besøk av oss igjen neste gang vi er på roadtrip!

Bildetekster:1. Steinar Brogeland tar opp nye speidere.2. Bak (f.v.): Leif Jørgen Brødsjømoen,

Ariana Angell-Aschjem og Stine B. Rønning. Foran (f.v.): Maren van den Eeckhout ogEmilie Carlsen

3. Stine B. Rønning som nisse.

2. 3.

speidermediaside 36-37

�� #5.07

Lovise Maland, medredaktør i Havsprut, er stolt over at «beibien» hennes er vinner.- Vi har gruppeavis fordi speiderne alltid kaster seg over et nytt blad, vi tør ikke gi det ut før ved møtets slutt! De syns det er gøy å lese om det de har vært med på. I tillegg er det en nyhetskanal, med aktivitetsside speiderne følger med på. Vi har flere annonser, og derfor ingen reelle driftsutgifter med avisa, forteller Maland.

Redaktør i Follo Kretsnytt, Morten Ødegaard, forteller at de lager avis for å skape enhetsfølelse i kretsen.- Follo Kretsnytt er en viktig ressurs i kretsen. Vi prøver å vise alle hva alle gjør, for alle er jo ikke like aktive på kretsnivå. Og hvis man ikke er med på en tur, kan man lese om den i bladet, se at det var kult og bli med neste gang. Foreldre kan også få se hva speiderne gjør. Vi har nettside, men vet ikke helt hvor mange som bruker den. Avisa går til alle og mange leser den, forklarer Ødegaard.

Hva føler du nå?

Hva føler du nå?

Fakta: Papiravisene har gjennom flere år blitt færre i antall. I år sto konkurransen mellom fire krets/korpsaviser og fem gruppeaviser. Det deles ut fjærpenn i begge kategorier, samt anerkjennelse for god kvalitet. Konkurransen var i år litt forsinket, og aviser fra 2006 og første halvdel av 2007 er derfor tatt med i vurderingen. Juryen har bestått av journalist Alexander Vestrum, grafisk designer Morten Løwe, Speideren-redaktør Nina Therese Blix og generalsekretær Karen Johanne Strømstad.

Vinner: Follo Kretsnytt- dette var veldig bra. flotte bilder, fine ingresser og titler, barn på forsida og mye morsomt stoff. en hel redaksjon jobber sammen om produktet. dette er noe å strekke seg etter, sier jurymedlem alexander Vestrum. follo kretsnytt er nå den eneste kretsavisa med magasinformat. mens enkelte andre aviser benyttes til for eksempel å spre sakspapirer, inneholder follos avis reportasjer fra store og små hendelser i kretsen. - follo er i en særstilling, dette er nok en sterk identitetsskaper og kulturbygger i kretsen. follo er også flinke på nett, de satser på informasjon. Jeg tror nett og papir utfyller hverandre og når målgruppene, mener karen Johanne strømstad. Juryen hadde

kun ett punkt å bemerke på forbedringspotensial:- de har litt å gå på på tekst. Tekstene kan bli mer poengtert og morsomme hele veien, turreferat skiller seg negativt ut når man ellers har lagt opp til ordentlig journalistikk, sier Vestrum.

Anerkjennelse: KløverliljenJuryen ønsker å gi kløverliljen, metodistkirkens speiderkorps’ avis, anerkjennelse for god kvalitet. korpsavisen har fornyet seg skikkelig i 2007, fra et hefte i svart/hvitt, til et kvadratisk blad med fargetrykk. bladet har ennå litt i gå på på innholdet, men forbedringen hittil er stor, og juryen håper det fortsetter i den retningen!

Vinner: HavsprutHavsprut er gruppeavisen til 1. Tananger sjøspeidergruppe, også i magasinformat, med småsaker, reportasjer, innlegg fra gruppeleder og sider for bevere, småspeidere, stifinnere og vandrere.- Her er det bra bruk av førstesida. den skaper nærhet til leserne, og det er helt vesentlig for en gruppeavis. Høy score der! dessuten er det gode bilder, sier Vestrum. - det er også positivt at noen speidere bidrar i gruppeavisa, mener morten løwe. det var enstemmig dom i juryen på at Havsprut var favoritt. Vestrum avsluttet med et par punkter til forbedring:

- sats på gode titler og ingresser, så får man folk til å begynne og lese sakene! Havsprut har noen gode ingresser, men det er ennå litt forbedringspotensial på teksten.

Anerkjennelse: Kampianerende vurderte utgavene av kampianeren, 17. oslos gruppeavis, ser alle temmelig ulike ut. noen utgaver har imidlertid mye positivt ved seg. Hvis avisa finner sin form og kan gjenkjennes blant leserne, samt drar på litt til på tekst og foto, blir dette bra.

den Gyldne Fjærpenn 2006

��#5.07

Tekst og foto: nina Therese blix

besT pÅ papir og neTT

det Gyldne Tastetrykk 2007Vinner: Vestoppland krets

- Veldig tiltalende nettsider, enkel meny, mye informasjon for de som ønsker å bli speidere i kretsen, enkelt å finne grupper og kontaktinformasjon og positive bilder av levende speidere, er grete dunas konklusjon. Vestopplands nettside skiller seg litt fra andre kretssider, med en alternativ åpningsside. Juryen falt for det de mente var et fristende uttrykk. i tillegg scorer siden godt på både innhold, design, bilder, brukervennlighet og god tilpasning til

målgruppa. siden var favoritt hos tre av fire jurymedlemmer, blant totalt 28 sider. se selv: http://vestoppland.scout.no

Anerkjennelse: Metodistkirkens speider-korps og Oslospeiderne

begge har siste år fått nye nettsider på speiding.no-plattformen. og begge har de fulgt opp sidene sine veldig godt! Metodistkirken: Juryen likte mengden oppdaterte saker og stort bildegalleri. de ønsker seg imidlertid litt mindre turreferat og mer intervjuer. Oslospeiderne:

Her er det mye egenprodusert innhold og gode nyhetssaker, men ennå noen tomme punkter. se selv: www.ms-speider.no www.oslospeiderne.no

Vinner: spydeberg speidergruppe- min absolutte favoritt! flott design, enkel menystruktur og mye nyttig informasjon, til og med innhold skrevet av speidere. super bildebruk som rullerer og viser bredde i aktivitetene. et levende og artig nettsted jeg sikkert vil besøke igjen for å hente inspirasjon til mine egne! sier grete duna. - kjempebra førsteinntrykk, med store, flotte bilder som en hyggelig velkomst. kommende arrangement er godt synlig, mener dan michael Heggø. siden har litt forbedringspotensial på å få mer egenprodusert stoff. se selv: www.spydebergspeidergruppe.no

Anerkjennelse: 18. Bergen speidergruppe og 7. Oslo kanaljene

18. Bergen: får pluss for bilder til nesten alle saker, mye god informasjon og tiltalende design. siden er for så vidt godt organisert, men juryen reagerer på at det kanskje blir litt overfylt og noe uoversiktlig for brukeren. 7. Oslo kanaljene: Juryen fant det positivt at det er gode bilder og til og med film her, mye god informasjon og dokumentasjon på gruppas aktivitet. siden fikk trekk for kjedelig design, og dårlig skille mellom nyhetssaker og informasjon. se selv: http://www.18bergen.org/ http://7oslo.no

Fakta: Nettsider har hatt den motsatte tendensen som papir, her går antallet rett opp! Til og med etter at denne vurderingen var gjort, har nye sider kommet til. Alexander Vestrum, Grete Duna, Dan Michael Heggø og Nina Therese Blix satt i juryen for tastetrykket, og har i en toukers periode jevnlig besøkt nominerte nettsteder. Jurymedlemmer med egne nettsider kunne selvsagt ikke vurdere dem. Også her har vi en vinner blant krets/korps og en blant grupper, og i tillegg anerkjennelser.

�� #5.07

Nytt om navn

> Jan erik Bøch fra 3. porsgrunn speidergruppe har fått kongens fortjenstmedalje i sølv. gruppa er 87 år gammel og skal nå nedlegges. i forbindelse med dette fikk ildsjelen bøch, speiderleder gjennom 52 år, utmerkelsen. - dette var en stor overraskelse. Jeg har aldri drømt om å få en slik medalje, sa en paff bøch ved overrekkelsen. Han lovet æresplass på veggen til medalje og diplom med kongens personlige underskrift.

> Oda emilie Larsen i patruljen reir i 1. drammen speidergruppe ble 13 år 12. november. oda er ass i patruljen, og er veldig glad i speideren og å gå på turer. det er patruljen som har lyst til å gratulere oda emilie med bursdagen som var!

> det er nå ansatt prosjektleder for landsleiren på Åndalsnes i 2009. Hun heter Malin Bismo Lerudsmoen, er 24 år og utdannet i kulturprosjektledelse fra Høgskolen i lillehammer. 1. januar starter hun i stillingen på forbundskontoret, og du kan lese mer om henne i gro.

kjenner du en speider som har gjort noe nytt i det siste? eller har du lyst til å gratulere noen? i denne spalten har du sjansen til det, det er bare å sende en e-post til: [email protected]

speideraksjonen 2008 finner sted i uke 17, altså 19. til 27 april neste vår. som i fjor har norges speiderforbund sammen med flyktninghjelpen valgt sri lanka som fokus for aksjonen.

ordningen med lokale aksjonsledere videresføres og din gruppes aksjonsleder meldes inn til prosjektleder bodil Tærud day på:[email protected]

speideraksjonen 2008 – 19. - 27. april (uke 17)

Vinterspeiderleiren i Holmenkollen arrangeres sammen med barnas Hollmenkolldag og har lang tradisjon for alle speidere i osloområdet. i 2008 arrangeres leiren fra 1. - 2. mars og speidergrupper både i og utenfor oslo oppfordres til å delta. arrangementet er for speidere i troppsalder (stifinner og oppover) og de som deltar får blant annet bli med på å bygge og kjøre en stor karusell for alle som besøker Hollmenkollen. arrangementet er gratis og påmeldingsfristen er 20. februar. grupper som ønsker å delta, eller har spørsmål retter en henvendelse til: [email protected]

det skjerside 38-39

Vinterspeiderleir i Holmenkollen 2008

��#5.07

Heder og ære

norges speiderforbunds hederstegn er tildelt:> Tore lauritzen Vestfold krets

for sju år siden satt noen kenyanske speidere seg ned for å finne ut hvordan de kunne skape ei framtid ut av fattigdommen. resultatet ble å satse på turisme gjennom firmaet Wildkenya adventures Company, ltd. for et drøyt år siden kom jeg, en norsk speider, med på laget, etter fns klimakonferanse i nairobi. Jeg kontaktet Wosms afrikakontor, for å få hjelp til blant annet å bestille hotell der nede, og møtte en gjeng kenyanske speidere som søkte lykken i safaribransjen. Jeg kunne ikke si nei til partnerskap da de spurte. nå står deltakelse på reiseliv 2008 på lillestrøm 10. – 13. januar øverst på agendaen, på veien mot ei annerledes framtid!

Veien dit er ulik den for andre turoperatører. firmaet mangler det meste, kontorlokaler og egne biler er noe av det. målet vårt er å skape muligheter gjennom å skape aktivitet. kenyanerne trenger arbeid og inntekter. Vi vil derfor opprette en miljø- og utviklingsorganisasjon for engasjementet i, med, og for lokalsamfunn på landsbygda. Vi satser friskt og skal ha stand på reiseliv 2008, men uten reklamebudsjetter må vi være kreative. derfor har jeg engasjert familie, slekt og venner, og nå speidere, til å hjelpe oss med ei annerledes julegave. Vi samler inn penger, som i første omgang skal finansiere standen, og i neste omgang finansiere vårt engasjement overfor lokalsamfunn. Vi spør først og fremst etter pengestøtte, men om noen vil gi bort noen pent brukte Hiace, landcruiser, raV og avensis fra Toyota, så vet jeg om noen smil som ingen ende vil ta.

speidere med spørsmål eller ønske om å støtte, kan henvende seg til meg på 971 13 858 eller e-post [email protected] erlend Vold enget

selVskreVeT

DuGNADSINNSATS: i slumområdet kibera i nairobi har vi speider-arbeid gående. i bakgrunnen blikkskurene som folk bor i. i forgrunnen jobber speiderne med å lage en badedam i en sidebekk til den lokale kiberaelva, som er svært forurensa av søppel og kloakk. badedammen vil gjøre det mulig å ta et trygt bad, uten helserisiko.

Hjelp til å skape ei framtid

disse har fått æreskniven:> svend Wathne nedre buskerud krets> marit Carlsen follo krets> erling Husby sør-Trøndelag krets

neste sommer er det åpent speidersenter på ingelsrud! kom som du er, ta med deg troppen eller vennskapsgruppa di eller gjerne hele familien din. i uke 28 - 29 - 30 - 31 - 32 er det åpent på ingelsrud og senteret vil være bemannet med skogvoktere som gladelig tar imot speidere fra nær og fjern. kom og bo i telt og arranger gruppeleir - lag ditt eget opplegg eller kjøp ferdige aktiviteter på stedet. lei deg en seng på Hovedhuset eller bo i gapahuk ved lomtjern. Ta gjerne med hele roverlaget, bo på stabburet og slapp av i kroa med en kald solo. mulighetene er uante og det er allerede mange som har planlagt en tur til ingelsrud neste sommer. Vertskapet gleder seg og håper på hektiske sommeruker! for mer informasjon og booking kan du benytte e-postadressen [email protected]. Ta også en titt på www.ingelsrud.no

ingelsrud summer experience

Konkurranserside 40-41

40 #5.07

Beat for beat julekavalkade

Denne kan du og familien prøve dere på i romjula. Leken fungerer omtrent som i tv-programmet med samme navn. Vi har samlet setninger fra ti kjente julesanger, men fjernet noen av ordene. Deltakerne kan gjette seg fram til hvilke sanger det er snakk om. Lag dere en poengskala. For eksempel kan den som klarer riktig sang med bare ordene som står her få ti poeng, den som må ha ett ord til åtte poeng, ennå et ord seks poeng og hele setningen fire poeng. En person må styre leken og gi ut ordene i setningene til deltakerne etter hvert, og sjekke om dere kommer fram til riktig sang. Svarene står nederst på neste side. Sangglade familier synger sangene dere kommer fram til!

Nå 2 3 4 golvet

1 skal 3 slekters 5

vi 2 3 4 velkommen

1 2 aldri 4 forlatt

1 tindrande ljos 4 5

1 2 gyldne stjerner 5

1 stråler 3 4 jord

han 2 3 4 krybberom

og 2 3 4 rik

engler 2 ned i 5

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

romjulsspesial:

41#5.07

Klipp ut siden og send til:

norges speiderforbund, postboks 6910 st. olavs plass, 0130 oslo. merk konvolutten med «speideren»fristen for å sende inn er 20. januar 2008.

navn på patruljen: ..........................................................

gruppe: ...........................................................................

ditt navn: .........................................................................

din adresse: ....................................................................

ditt postnr./sted: .............................................................

Telefonnummer: ............................................................

e-post: ...........................................................................

størrelse på ulvangtøyet: størrelse på sokkene:

s m l Xl

Løsning – sanger og hele setninger1. Julekveldsvisa, setning: nå har vi vaska golvet2. deilig er jorden, setning: slekt skal følge

slekters gang3. Å, jul med din glede, setning: vi hilser deg alle

velkommen4. en stjerne skinner i natt, setning: verden var

aldri helt forlatt5. det lyser i stille grender, setning: av tindrande

ljos i kveld

6. deilig er den himmel blå, setning: hvor de gyldne stjerner blinker

7. nå tennes tusen julelys, setning: det stråler rundt vår jord

8. et barn er født i betlehem, setning: han lagdes i et krybberom

9. en krybbe var vuggen, setning: og jeg er blitt rik10. glade jul, setning: engler daler ned i skjul

Heldige vinnere!Til konkurransen i forrige nummer av speideren fikk vi rekordmange svar, hele 74 stykker! de fire heldige som svarte rett på alt og ble trukket ut som vinnere, er Henrik litlekalsøy fra kolltveit bks, karoline bøhn karlsen fra 1. fredrikstad, Camilla skoge fra 1. Tananger sjø og erlend strand fra Haugesund nmu. alle fire får tilsendt et flott ulvang-sett med trøye, bukse og sokker i premie.

premienVi fortsetter suksessen fra forrige nummer med quiz-oppgave, men denne gangen er speiderspørsmålene byttet ut med julespørsmål. Test hvor mye du kan om julen, og send svaret ditt til norges speiderforbund.

Vi trekker ut to heldige vinnere som får ulvang-sett denne gangen, med trøye, bukse og sokker med alltid beredt-merke.

premiekonkurranse: Julequiz1. Hvor mange kakeslag baker vi til jul?

5 10 7

2. Hvilke tresort brukes vanligvis til juletre?

osp gran Tuja

3. Hvilken av disse er ikke julemat?

lutefisk rødspette pinnekjøtt

4. Hva er Mor Monsen?

en kake en vaskekjerring en julesang

5. Hvilken dag er Lucia-dagen?

12. desember 16. desember 13. desember

6. Hva er lussekatter?

et katterase en type boller Hekser

7. Hvilke av disse er ikke en julesang? Tenn lys musevisa du grønne, glitrende tre

8. Hva slags dyr er rudolf?

Hest rådyr reinsdyr

9. Hvilken av disse filmene sendes hver julaften?

robin Hood askepott løvenes konge

10. i norge pakker vi opp julegavene den 24. desember, men i mange andre land gjør de det?

25. desember 27. desember 23. desember

www.alltidberedt.com

annonse:

110,-

Softshelljakke og refleksvest. Begge med kløverlilje og alltid beredt brodert/trykt på. Jakka finnes i dame og herremodell. Refleksvesten kommer i praktisk oppbevaringspose.

Flott hettejakke med fleecefor. Jakken finnes i dame- og herre modell. Merke medfølger. Kun få eksemplarer igjen.

annonsen i denne utgaven av speideren viser produktene som var tilgjengelig i november 2007. det pågår en kontinuerlig produktutvikling og vi går av og til tom. det finnes også et mye større produktutvalg enn det som vises i annonsen. alle produkter handles fra www.alltidberedt.com. der kan du handle med Visa eller mastercard,

eller gruppen kan opprette egen regningskonto. norges speiderforbund oppfordrer alle til å gjøre samlebestillinger, det sparer dere mye porto på. Vi oppfordrer dere også til å handle gruppe og krets/korps-artikler hos alltidberedt. alltidberedt drives for speidersport og norges speiderforbund av Via scandinavia.

I januar 2008 kommer det en ny og rimeligere speiderskjorte. Ny fordi skjortene nå kommer i formsydde dame og herremodeller. Rimeligere fordi vi senker prisen på voksenmodellene til 350 kroner og barnemodellen til 300 kroner. Skjortene har samme farge, samme kvalitet og altså nytt snitt. Det nye snittet krever et annet type stoff og skjortene er nå brodusert i en blanding av bomull og lycra.

Fra 1. desember selger vi dagens skjorte til ny pris. Den nye skjorten er ventet inn på lager i januar 2008. Du kan en stund fremover velge mellom nye og gamle skjorter (vi er desverre

allerede utsolgt for en del størrelser i den «gamle» typen). Frem til de nye skjortene er på lager i januar kan du kjøpe et gavekort på speiderskjorte. Du betaler for gavekortet i nettbutikken. Gavekortet returnerer du til butikken når skjortene er kommet i januar 2008.

Frem mot jul vil vi også gå tomme for speiderskjerf og speiderknute. Årsaken er at dagens produsent desverre er gått konkurs og det tar litt tid å produsere opp på nytt. Vi regner med å ha skjerf og knute på lager igjen på nyåret og da senker vi prisen på dette også. Følg med på speiding.no og alltidberedt.com for forløpender informasjon om nye skjorter, skjerf og knute.

ny og rimeligere speiderskjorte!

578,-Softshelljakke

Refleksvest

195,-Livline

30,-Merkesnor

545,-Hettejakke

Mange merkesnorer på lager, også for rovere. NB! Ny og bedre kvalitet

75,-T-skjorte dame 298,-

Speiderboka

120,-Speidersang

80,-Fordypningsmerker

Norges speiderforbuNd

besøksadresse: St. Olavs gate 25

0166 Oslo

postadresse: Postboks 6919St. Olavs plass

0130 Oslo

telefoN:22 99 22 30

e-post: [email protected]

www.speidiNg.No

Member of the World Organization of the Scout

Movement (www.scout.org) and the World Association of Girl

Guides and Girl Scouts (www.wagggs.org).

min

rover

logg

nO

rG

eSSPeid

erfO

rb

un

d

SPeider

Min SPeiderlOGG

PrOGrAM

vAndrer 80,-Vandrelogg

150,-Beverhåndbok

300,-

350,-

skjorte barn. Samme snitt, størrelser og kvalitet som i dag. Nytt stoff.

skjorte voksen. Kommer i dame og herre modell med formsydd snitt. Nye størrelser og stoff.

foto

graf

: birg

itte

Hen

eide

(hen

eide

.no)

• s

tylis

t: H

enri

ette

Wag

ner,

mak

up fr

a i.d

. bar

emin

eral

s

kun et blad til husstanden?er dere mange speidere i din husstand og synes det er unødvendig med flere speiderblader? alle som er medlem i speideren får som standard tilsendt hvert sitt blad, men hvis dere ønsker det kan dere reservere deres husstand til kun å motta ett blad. om dere er tre speidere i samme hus, er det både miljøvennlig og ressursbesparende å kun få ett blad. et godt tips er å la medlemmet over 16 år stå som mottaker, da vil dere også få lederbladet gro. reservering gjør dere enkelt ved å sende en e-post til [email protected] hvor dere oppgir navn og medlemsnummer på de som skal motta og de som ikke skal motta speideren og lederbladet gro i din husstand.

sett riktig navn på postkasseneVed hver utsendelse av speideren og gro får forbundskontoret mange blader i retur, selv om adressen er riktig. Årsaken er at speideren og gro sendes til mange barn og ungdom som bor sammen med foreldrene. Hvis det er kun foreldrenes navn som står på postkassene skjønner ikke posten hvor bladene skal og sender dem i retur. oppfordringen er derfor at postkassene merkes med alle som bor i huset. barnas adresse bør også registreres på posten.

Ønsker du å slutte i speideren?Vi håper selvsagt at du vil være speider livet ut, men om du vil melde deg ut, er det viktig at du melder deg ut på riktig måte. si ifra til din nærmeste leder som via medlemsansvarlig i gruppa gir beskjed til forbundet. det hender imdlertid at gruppa ikke gir beskjed til forbundet og du kan derfor fremdeles motta fakturaer på medlemskontingent. det vil derfor være en fordel å si ifra til forbundet samtidig som du sier ifra til din lokale leder. send en e-post til: [email protected] eller ring: 22 99 22 30. oppgi navn, medlemsnummer og gruppe.

medlemsfordelermedlemskap for speidere i norges speiderforbund lønner seg! som medlem med betalt kontingent har du flere fordeler:> du er forsikret gjennom vår ulykkesforsikring i if…

forsikringsselskap, både under og på vei til alle speideraktiviteter som gjøres i regi av gruppe, krets eller forbund.

> du får medlemsbladet speideren sendt hjem i posten fem ganger i året. er du over 16 år, får du i tillegg lederbladet gro sammen med speideren. med bladene får du blant annet vite om forskjellige aktiviteter som foregår i organisasjonen og tips til speiderarbeidet.

> du kan være med på speiderleir og –arrangement, i gruppa, kretsen eller forbundet.

> du kan leie en av forbundets mange leirsteder, hytter eller båter. > i tillegg til medlemskap i norges speiderforbund, får du

internasjonalt medlemskap i speiderbevegelsen.

medlemsinformasjon

medlemsbladenenorges speiderforbund har to medlemsblader. speideren sendes til alle medlemmer. lederbladet gro ligger stiftet inn i midten som et eget blad til alle over 16 år.

medlemsnummeret dittalle medlemmer i speideren har et femsifret medlemsnummer. nummeret står på kontingentgiroen og på toppen av baksiden på speideren. nummeret skal blant annet oppgis ved henvendelser om endring av medlemsinformasjon og hvis du ønsker å slutte.

medlemskontingentforbundet krever inn en felles kontinget for gruppe, krets og forbund en gang i året. giroen sendes ut i januar og har betalingsfrist i februar/mars. kontingenten varierer fra gruppe til gruppe. for 2008 er forbundskontingenten på 370 kroner, i tillegg kommer kontingent til krets og lokal gruppe. Ønsker du å slutte i speideren, kan du ikke kun la være å betale giroen. du må si fra til gruppe og/eller forbund. gjør du ikke det vil du motta betalingspåminnelser.

Som medlem i Norges speiderforbund har du noen rettigheter, muligheter og plikter. På denne siden har vi samlet en del praktisk informasjon knyttet til ditt medlemskap.

speideren

Alt om kretsleirene

Ung lederJamboreen

med

lem

sbla

d f

or

no

rg

es s

pei

der

for

bu

nd

#4

ok

tob

er2007

sunrise verden rundt

Speideren #4.07.indd 1

25-09-07 18:45:06

Ny serie: SpeiderrealityBli kjent med Lene og de andre speiderne i Hortenspeiding.

med

Lem

sBLa

d f

or

aLL

e o

ver

16

år i

no

rg

es

spei

der

for

Bu

nd

#4

ok

toB

er2007

Gro #4.07.indd 1

25-09-07 22:10:50

Returadresse: Norges speiderforbund, Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Fredsteppet på Nobels Fredssenter

nå henger speidernes fredsteppe utstilt på

nobels Fredssenter i oslo. det ble hengt

opp på den internasjonale fredsdagen,

21. september, med representanter for

regjeringen, speidere, speidersjef og

mange flere til stede.

600 lapper som viser over 5000 speideres

ønsker for framtida, er det teppet er laget

av. 5 til 10 speidervenner gikk sammen

om å lage en lapp. Teppet er et samarbeid

mellom Norges speiderforbund og

KFUK-KFUM-speiderne og er Norges

bidrag til det internasjonale «Gifts for

peace»-prosjektet i forbindelse med 100-

årsfeiringen.

Vi skaper fred sammen. Visningen av

teppet ble markert ved en liten åpning

den internasjonale fredsdagen. Bente

Erichsen, leder av Nobels Fredssenter,

åpnet med å si noen ord.

- Dette teppet viser at fred er noe vi lager

sammen!

Speidersjef Lars Atle Andersen og

KFUK-KFUM-speidernes landssjef

Anne Sjømæling fortalte om egne

fredsopplevelser i speideren. Ved siden av

å være en organisasjon for barn og unge,

er nemlig speideren en bevegelse for

fred. Sjømæling husket en leir da begge

parter i Nord-Irland-konflikten var venner

og glemte for et øyeblikk uenighetene

seg i mellom, noe de husket på da de

kom tilbake til hverdagen igjen etter leir.

Andersen fortalte at speideren var den

eneste organisasjonen med både hvite

og svarte medlemmer i under apartheid-

regimet i Sør-Afrika. Speidere fra Bøler

speidergruppe og Kjelsåsspeiderne leste

diktet «Det er ennå tid», mens KFUK-

KFUM-speidere fortalte om lappene de

hadde laget til fredsteppet.

Penger til Speideraksjonen. På

Fredssenteret kom det også politisk besøk.

Regjeringen gir nemlig 100.000 kroner

til Speideraksjonen, og politisk rådgiver

Torbjørn Urfjell i Utenriksdepartementet

overrakte speidersjefen en sjekk

fredsdagen.

- Vanligvis tenker jeg på krig når

jeg ser uniformer. Men når jeg ser

speideruniformen tenker jeg på fred!

Regjeringen er fornøyd med speidernes

innsats. Dere har engasjert barn og unge

i Norge ved å tegne ønskehender blant

annet, dere har samlet inn penger, og

fått folk til å delta aktivt og gi, selv om de

ikke selv går med bøsse, og dere bidrar til

utvikling i andre land enn Norge, sa Urfjell.

Så overrakte han en stor sjekk til

speidersjef Lars Atle, riktignok ikke så

pent laget, for regjeringen er ikke så

flinke til å lage ønskehender, mente han.

Pengene kommer likevel godt med til

Speideraksjonen.

Se det selv. Vil du se det fargerike

fredsteppet på Nobels Fredssenter? Det

skal henge der en god stund framover,

og alle speidere kommer gratis inn i

speiderdrakt!

tePPet PynteR oPP PÅ FRedSSenteRet!

Foran f.v.: Simen Dyngeland Budalen, Embla

Åsatun Solheim og Karen Ingeborg Caspari.

Midten f.v.: Narve Nikolai Opsahl, Henrik

Moen Olavsen og Silje Lauritsen. Bak f.v.:

Arne Borgersen, Lars Atle Andersen og Anne

Sjømæling.

StudeReR VeRket: Lars Atle Andersen, Anne Sjømæling og Torbjørn Urfjell.

Tekst og foto: Nina

Therese Blix

Speideren #4.07.indd 44

25-09-07 18:52:10

34568ola speider

speiderveien 34

0948 speiderland

kontaktinformasjonnorges speiderforbundbesøksadresse: st. olavs gate 25, 0166 oslopostadresse: postboks 6910 st. olavs plass, 0130 osloTelefon: 22 99 22 30e-post: [email protected]

returadresse: norges speiderforbund, postboks 6910 st. olavs plass, 0130 oslo

1. redaksjonsmøte. Redaktøren har eit møte med redaksjonsrådet kvar dei saman planlegg korleis neste nummer kjem til å sjå ut. Her er det alltid mat, godt humør og mange gode idear!

2. Fordeling av arbeidet. Etter møtet set redaktøren opp ein sideplan for Speideren med kven som skal gjere kva og når daudlinja er. Denne får så alle i redaksjonen.

3. Ute på oppdrag. Når redaksjonen har fått sakene sine er det på tide å dra ut og lage dei. Ein avtaler tid og stad og reiser ut. Journalistane pratar og fotografane tek bilete.

4. inn til redaksjonen. Vel heime gjer redaksjonen notata om til artiklar og bileta om til meisterverk. Redaktøren sit på kontoret og les korrektur på sakene som kjem inn.

5. det grafiske vert til. Etter at alle sakene er levert og det er lese korrektur, er det turen til den grafiske designaren. Han syr alle artiklane og bileta saman til eit blad.

6. Til trykkjeriet, adressering og til postkassane. Så vart Speideren til slutt sendt til trykkjeriet, deretter til adressering og post. Dette tek cirka fire veker, før me alle kan finne Speideren i postkassa vår.

slik vert speideren til

Teks

t: St

ian

Sela

nd •

Fot

o: A

lexa

nder

Ves

trum

, Kje

til J

øssa

ng o

g St

ian

Sela

nd

1.

4.

5.

2.

3.

6.

speideren #5.07_lr

Documents