sportsplan 2015-2016 - stranda fotball nyheiter · futsal 4.4. turneringsbestemmelsar 5....

SPORTSPLAN 2015-2016

STRANDA FOTBALL 1

Innhaldsliste:

1. Innleiing: 3 1.1. Bakgrunn for denne sportsplanen

2. Overordna mål: 4 2.1. Mål og verdigrunnlag i Stranda Fotball 2.1.1. Sportsleg plan – hensikt og mål 2.1.2. NFF visjon 2.1.3. Holdning 2.1.4. Motivasjon 2.1.5. Miljø 2.1.6. Kosthald og restitusjon

2.2. Rekruttering - kontinuitet og samarbeid 2.2.1. Pedagogisk profil 2.2.2. Overordna retningslinjer fotballaktiviteten 2.2.3. Retningslinjer barnefotball i SIL Fotball 2.2.4. Retningslinjer ungdomsfotall i SIL Fotball 2.2.5. Trenerfunksjonen i SIL Fotball 2.2.5.1. Barnetrenaren i Stranda Fotball 2.2.5.2. Kva ønsker vi med barnefotballen ? 2.2.5.3. Ungdomstrenaren i Stranda Fotball

2.2.6. Trenarens Ti bud

2.2.7. Ferdigheitsutvikling 2.2.7.1. Ferdigheitsutvikling 2.2.7.2. Sportsleg leiing 2.2.7.3. Spelarutvikling

3. Treningsarena: 17 3.1. Treningskvardagen 3.1.1.Kva er treningsbelastning?

3.1.2. Kva er totalbelastning ? 3.1.3. Treningsdisiplin og hyppigheit 3.1.4. Treningsinnhald

3.2. Treningsgrupper 3.2.1. Seniorklassene 3.2.2. Ungdomsklassene

3.2.3. Barnefotballklassene

3.3. Hospitering 3.3.1. Kva er hospitering?

3.3.2. Ulike måtar og hospitere. 3.3.3. Farar med hospitering.

3.4. Differensiering 3.4.1. Differensiering i praksis 3.4.2.

3.5. Spelarutvikler 3.5.1. Ansvar 3.5.2. Spesialtrening 3.5.2.1. Utvalgte på tvers av årskull

3.5.2.2. Jenter på guttelag 3.5.2.3. Reine årskull 3.5.2.4. Strandatalentet 3.5.2.5. Lørdagstreffen

3.5.2.6. Fotball ekstra

3.5.3. Oppfølging 3.5.3.1. Faddarordning 3.5.3.2. Mentorordning


STRANDA FOTBALL 2

3.6. Trener ressurs gruppe 3.6.1. Ansvar

3.6.2. Gjennomføring

4. Kamparena: 23

4.1. Lag og Lagsamansetjing 4.2. Klasseinndeling 4.2.1. Definisjon av lag

4.2.2. Begrepsavklaring topping 4.2.3. Nivåpåmelding av lag

4.3. Speleformer 4.3.1. 11-er klassa

4.3.2. 9-er klassa 4.3.3. 7-er klassa 4.3.4. 5-er klassa

4.3.5. 3-er klassa 4.3.6. Futsal

4.4. Turneringsbestemmelsar

5. Trenerutvikling: 31 5.1. Trenerkompetanse 5.1.1. Motivasjon til kurs 5.1.2. Kven bør på kurs 5.1.3. Barnefotballkvelden

5.1.4. Trenar: C-lisens: Delkurs 1-4 5.1.5. Ungdomsfotballkvelden

5.2. Trenerkoordinator 5.3. Trenerforum 5.3.1. Hyppigheit 5.3.2. Fagleg innhald 5.3.3. Fagleg studietur

6. Sunnmøre Fotballkrets: 32 6.1. Seriekamper 6.1.1. Miniklassene 6.1.2. Lilleklassene 6.1.3. Ungdomsklassene

6.1.4. Seniorklassene

6.2. Spelarutvikling 6.2.1. Trene mykje med kvalitet

6.2.2. SFK Kartlegging - Bylagsmodell 6.2.3. Kretslag 6.2.4. NFF tiltak

6.3. Aktivitetstilbud 6.3.1. Turneringer 6.3.2. Fotballskuler 6.3.3. Futsal tilbudet i SFK

7. Planverk: 33 7.1. Minihandlingsplan 7.2. Barnefotball organisering

8. Tabelloversikt 38

8.1. Råd om barnefotball 8.2. NFFs merkeprøver 8.3. Turneringsmaler


STRANDA FOTBALL 3

8.4. Trenarar –og oppmenn 2014

9. Litteraturliste: 39

9.1. NFFs nettside 9.2. SFKs nettside 9.3. NFFs tilbod om trenarkurs 9.4. NFFs UEFA C-lisens

10. Skuleringsplan: 39

10.1. Treningsplanlegging

10.2. Barnefotball 10.2.1. Aldersgruppa 6-10 år 10.2.2. Aldersgruppa 11-12 år

10.3. Ungdomsfotball 10.3.1. Sportslege og sosiale målsetjinger 10.3.2. Aldersgruppa 13-14 år 10.3.3. Aldersgruppa 15-16 år 10.3.4. Aldersgruppa 17-19 år

1.Innleiing:

1.1. Bakgrunn for sportsplanen Stranda idrettslag har alltid hatt ein sentral plass som idrettsklubb på Indre Sunnmøre. Fotball, handball og ski har vore, og er fortsett hovudidrettane, med fotball som den aller største idretten. Stranda Fotball held til i hjartet av Stranda, med eit flott idrettsanlegg, Stranda Stadion, på Mona. Idrettslaget er eit naturleg midtpunkt i bygda, som engasjerar gamle og unge i eit godt og trivelig miljø. Stranda Fotball skal gje naturleg tilhøyrsle for barn og unge frå Stranda tettstad, med områder som Sløgstad, Langlo, Storegjerde, Framhus, Bygda, Helsemvika, Furset og Strandadalen. I tilegg ønskjer Stranda Fotball å inkludere born og ungdom frå Liabygda. Stranda Fotball skal være ein organisasjon for heile fotballfamilien; spelarar, leiarar, trenarar, foreldre, dommarar, og andre med fotballinteresse på Stranda. Det er viktig for eit lokalsamfunn å ha eit idrettslag som engasjerer mange, og det er viktig for fotballaktiviteten å ha ei bygd som viser entusiasme og interesse rundt fotballaga. Stranda Fotball skal jobbe for god kontakt, og godt samarbeid med dei andre særidrettane i idrettslaget, slik at innbyggarane på Stranda får eit allsidig og godt idrettstilbod. Stranda Fotball skal være ein leiande og inkluderande fotballklubb på Indre Sunnmøre. Det skal vere ein klubb som driv godt både sportsleg og administrativt, som tek vare på gamle tradisjonar, og som samtidig tek i mot nye impulsar og er nytenkjande i aktiviteten sin.

Stranda sitt fotballmiljø skal vere prega av tryggleik, trivsel, toleranse, likestilling og respekt. Alle som vil vere ein del av fotballmiljøet skal kunne finne sin plass i organisasjonen. Stranda Stadion skal vere ein samlingsplass for alle, uavhengig av alder, kjønn og etnisk tilhøyrsle. Alle skal kunne vere glade og stolte over å ha på seg strandadrakta i raudt og blått. Sportsplanen inneheld overordna mål og verdiar for Stranda fotballklubb. Den viser korleis klubben ønskjer å arbeide i det daglege, og gjev konkrete råd til leiarar, trenarar og spelarar i treningsarbeidet. Stranda Fotballklubb ønskjer at alle medlemmane skal drive med fotball etter ein del felles retningslinjer. Sportsplanen skal vere ein arbeidsreiskap for å sikre heilskapstenking og kvalitet.


STRANDA FOTBALL 4

2.Overordna mål:

2.1. Mål og verdigrunnlag i Stranda Fotball 2.1.1. Sportsleg plan – hensikt og mål: Den sportslege planen skal vere eit felles rammeverk for den sportslege verksemda i klubben. Planen skal tydeleggjere klubben si sjel, visjonar og grunnverdiar, samt sikre kontinuitet og faglig struktur på det arbeidet som skal gjerast. Sportsleg plan skal være eit verktøy for klubben:

• Eit rammeverk og oppslagsverk for leiarar, trenarar og spelarar, for nyttig informasjon om, blant anna, klubben sine haldningar til organisering av trening og kampar, treningsmengde, spelarutvikling, hospiteringsordningar og utvikling av gode sosiale miljø.

• Eit dokument som gjev nyttig informasjon om klubben sine visjonar og verdiar

til samarbeidspartnarar.

2.1.2 Mål og grunnverdiar for barne- og ungdomsfotballen i Stranda

• At alle i Stranda tettstad som ønskjer det, får eit tilbod om å spele fotball. • At aktivitetstilbodet er prega av trivsel og tryggleik, og gjev ei positiv oppleving av fotballen. • At Stranda fotball skal være ein utviklingsstad for alle som er involvert i fotball. • At spelarane får eit godt differensiert tilbod med optimal spelarutvikling, og at klubben slik og vil

kunne rekruttere spelarar med høg kvalitet til seniorlaga. • At jenter/damer og gutar/menn får eit likeverdig tilbod.

Kjekke gutar som

stortrives i klubben

Gutar født 2002


STRANDA FOTBALL 5

• At spelarane i klubben lærer å ta ansvar overfor seg sjølv og andre i, og utanfor fotballmiljøet. • At all aktivitet i klubben er forankra i NFF sine mål, reglar og retningslinjer for idretten.

I Stranda er vi stolte over å kunne sei at…

”Strandafotball er i våre hjerter”

Klubben i rødt og blått

J13 (96) 2009 Den store fotballfesten


STRANDA FOTBALL 6

2.1.2. NFFs VISJON:

Vår visjon er fotballglede, muligheiter og utfordringer for alle. Det innebærer i praksis at:

Fotballen skal vere open og inkluderande

Ingen skal stenges ute, uansett sosial eller kulturell bakgrunn, alder og kjønn. Dei med funksjonshemming kan ein prøve og involvere i ulike utval i klubben.

Alle skal kunne få eit tilbod tilpasset:

eige ferdigheitsnivå

eigne ønsker

eigne behov

eigne ambisjoner

Vår organisasjon skal preges av trivsel, glede og felleskap.

Våre aktiviteter skal bygge på verdier som: - respekt - toleranse - likeverd - solidaritet

2.1.3. Haldningar: Aktivitetsmiljø for barn og unge bør vere prega av at aktørane viser ansvar, respekt, disiplin og toleranse for kvarandre. Det er difor viktig at ein jobbar for å utvikle gode haldningar hos alle som er aktive. Det hjelper lite at aktivitetane er gode, instruksjonen presis, kampoppsettet fornuftig, og at utfordringane er tilpassa den enkelte, dersom ein ikkje samtidig jobbar med utvikling av gode haldningar. Ein klubb som vektlegg haldningsskapande arbeid vil dessutan bli verdsett meir av samfunnet elles. Foreldre vil setje pris på at barna får utvikle seg i eit godt sosialt miljø, og næringslivet vil vere positive til å støtte idretten. Stranda fotball vil difor at alle leiarar og instruktørar skal prioritere haldningsskapande arbeid frå første treningsdag, og elles framstå som gode rollemodellar.

Vår stolte klubb Breiddefloken 2010

Stemning og identitet


STRANDA FOTBALL 7

Spelarane må utvikle gode haldningar som gjeld å stille krav til seg sjølv, og gode haldningar i forhold til samhandling med andre aktørar på fotballbana. For å få til dette kan ein fokusere på følgjande: Spelaren sine haldningar / krav til seg sjølv:

• Å vere presis /punktleg i alle samanhengar • Å vere godt budd til trening og kamp, fysisk og mentalt, og med riktig utstyr • Å forstå at eit sunt kosthald er viktig for gode prestasjonar • Å forstå at tilstrekkeleg søvn og kvile er viktig for å prestere • Å seie nei til røyk, snus, alkohol og andre rusmidlar • Å forstå at ein har medansvar for eigen utvikling, det vil seie at ein møter på trening for å trene,

ikkje for å bli trena • Å forstå at det er viktig å prioritere skulearbeid parallelt med idrettsleg utvikling • Å forstå at ein må tole både å vinne og tape

Spelaren sine haldningar overfor medspelarar:

• Å vere positiv og ein god "kompis" i alle samanhenger • Å gje kvarandre ros/oppmuntring • Å unngå kjeftbruk • Å vise fairplay

Spelaren sine haldningar overfor motspelarar:

• Å vise respekt for motspelarar • Å vise fairplay

Spelaren sine haldningar overfor trenararar og lagleiarar:

• Å vise respekt og evne til samarbeid

• Å vise merksemd, og lytte til gode råd • Å møte presis, og varsle forfall til trening og kamp • Å delta aktivt i drøftinger, men vere lojal i høve avtaler som vert bestemt

Spelarane sine haldningar overfor dommarar og regelverk:

• Å respektere reglar • Å respektere avgjerslene til dommarane


STRANDA FOTBALL 8

• Å utføre fairplay, og unngå gule/raude kort

Spelarane sine haldningar overfor klubben:

• Å vere stolt av klubben • Å jobbe for samhald og felles klubbkjensle • Å representere klubben på ein positiv måte • Å vere positiv for oppdrag og dugnadsjobbar for klubben

Trenarane og leiarane sine haldningar:

• Å vere gode rollemodellar for utøvarane

• Å vise respekt for utøvarane

• Å vise respekt for dommarar og regelverk • Å møte presis, og godt budd til aktivitetar. • Å representere klubben på ein positiv måte • Å vere stolt av klubben

2.1.4. Motivasjon: Motivasjon er berebjelka i idretten, og motivasjon er sjølvsagt kjelda til sosial og sportslig framgang i alle fotballklubbar. Kjenneteikn på motivasjon hos utøvarane er høg innsats, uthald, engasjement, vilje, tru og entusiasme. Og alle veit kor mykje lettare det er å arbeide med ei gruppe som kjem motiverte for trening og aktivitet. Det er vanleg å skilje mellom ytre motivasjon, og indre motivasjon. Ein utøvar med ytre motivasjon er med på aktiviteten for å få anerkjenning, suksess, premiar eller andre former for ytre løn. Den indre motiverte utøvaren deltek fordi han eller ho opplever meistring, og glede i sjølve aktiviteten. All forsking på motivasjon viser at det er indre motivasjon som gjev best resultat over tid. Utøvarane presterar betre, og held på med idretten lengre.

Thomas Roset 390 kampar i 2012

1995-2012

17 år samanhengande


STRANDA FOTBALL 9

Nokre faktorar som stimulerer til indre motivasjonen er:

- Oppleving av meistring Aktiviteten og øvingane må organiserast på ein slik måte at utøvarane opplever meistring. Tekniske øvingar, terping på ferdigheitar, og drilling av taktiske formasjonar er ofte naudsynt, men kan vere veldig kjedeleg. Men dersom utøvarane opplever framgong og meistring vil dei sjå nytta av treninga. Utøvarane er ulike, og har ofte svært ulikt ferdigheitsnivå. Det er difor viktig av trenaren tilpassar (differensierar) øvingane på ein slik måte at alle opplever meistring. - Positiv forsterking For å hjelpe utøvarane til å oppleve meistring er det viktig med konkrete og positive tilbakemeldingar. Trenaren må gi ros for det som er bra, og vere tydleg på kva som var bra og/eller kvifor det var bra. - Konkurranse Konkurranse har alltid vore eit motiverande element idretten. Barn og unge likar å konkurrere så lenge dei oppfattar konkurranseforma som rettferdig. I fotball er det kampen mellom to eller fleire motstandarar som er konkurransesituasjonen. Slike situasjonar kan ein få i aktivitetar og deløvingar på treningsfeltet, og ein får det sjølvsagt i sjølve fotballkampen. Det er viktig å skape gode konkurransesituasjonar der utøvarane får jamnast mogleg motstand. Ein bør organisere trening og kamp slik at alle opplever både å vinne og tape. Det er og viktig at konkurransar i deløvingar liknar mest mogleg på situasjonar som ein møter i fotballkampar. 2.1.5. Sosialt Miljø: Ei av dei viktigaste årsakene til at barn og unge driv med idrett er at dei opplever glede i aktiviteten. Mange toppidrettsutøvarar har framheva det å ha det kjekt på trening og i konkurranse, som ein viktig faktor for å lukkast. Ein veit og at ein hovudårsak til fråfall i idretten er mangel på trivsel og glede. Det er difor viktig at trenarar, leiarar og utøvarar jobbar bevisst for å utvikle eit godt sosialt miljø. Det treng ikkje vere noko motsetning mellom trivsel og seriøsitet. Forfattaren og professoren Willy Railo, har jobba mykje med idrettspsykologi, prestasjonspsykologi og teambygging i idretten på internasjonalt nivå. Han seier mellom anna; "I de senere årene har man fått en stadig større forståelse for at et godt lag ikke nødvendigvis er summen av de individuelt beste utøverene. Det gjelder i stor grad å finne utøverer som er i stand til å handle sammen, og påvirke hverandre positivt". I arbeidet med barn og unge ser ein stadig kor viktig det er at det skjer samhandling også utanfor fotballbana. Det å skape ein god kameratgjeng gjev positiv effekt på mange måtar. Mange svært gode lag i aldersbestemt fotball og seniorfotball har profittert på ein slik tenkjemåte.


STRANDA FOTBALL 10

2.1.6. Kosthald og restitusjon: Idrettsutøvarar er fysiske aktive og treng meir energi enn dei som er mindre aktive. Kva ein et, og at ein et nok er avgjerande faktorar for dei idrettslege prestasjonane. Sjølv om kroppen vert sterkare og meir uthalden når ein trener systematisk, er det viktig å vite at ein i kvar treningsøkt bryt ned kroppen. Kroppen treng difor god kvile mellom øktene for å restituere seg, og vere klar til neste treningsøkt. Her er nokre enkle, men viktige råd for utøvarar som trener mykje, og er opptekne av å prestere optimalt.

Et regelmessig: 4 hovudmåltid og 1-2 mellommåltid. Det bør ikkje vere meir enn 3-4 timar mellom kvart måltid.

Et frukost: kroppen, og ikkje minst hjernen får ein god start på dagen!

Et nok karbohydrat: grovt brød, pasta, potet, frukostblandingar, havregryn, frukt, og grønsaker er gode kjelder til karbohydrat.

Drikk mykje vatn: Gjennom heile dagen, medan du trener, og etter trening.

Unngå brus og sportsdrikkar: brus og sportsdrikkar inneheld mykje energi, men dei inneheld raffinert sukker eller søtningsstoff som gjev ustabilt blodsukkernivå

Ta med matpakke: ha med deg rikeleg og sunn mat på bortekampar og turneringar.

Få nok og regelmessig søvn: idrettsutøvarar treng 8-9 timar kvar dag (tenåringar). Og det er viktig å ikkje bryte for mykje med søvnrytmen i helgane.

For fleire råd om kosthald: Sjå www.nif.idrett.no

2.2. Rekruttering – kontinuitet - samarbeid

2.2.1. Pedagogisk profil i Stranda Fotball Vi ønsker at trenarane bruker ein involverende og veiledende tilnærmingsmåte opp mot spelarane. Trenarane bør kunne veksle mellom å stille spørsmål til spelarane, og komme med svar. Å ”fryse” spelet for å synliggjere valgalternativer i situasjoner, kan være en måte å få spelarane til å tenke sjølv. Det er liten tvil om at spelarane lærer best og blir meir engasjert når dei får være med på å utforme

Miljøet på Stranda

Stadion er svært godt.

Jenter født 1998


STRANDA FOTBALL 11

løysinger. Hvis du som trenar stiller spørsmål og tar hensyn til dei svara du får, vil du involvere spelarane på ein god måte. Undersøkelser viser at medbestemmelse, differensiering og trivsel er dei tre nøkkelfaktorane for å hindre frafall i ungdomsfotballen. Klubben meiner at spelarane vert bedre fotballspelarar og lærer meir effektivt gjennom ein slik involverande og veiledande tilnærmingsmåte. Vær bevist på kva er tema før trening og kamp. Kva moment vi vil følgje opp ? Prioriterer 2-3 moment i kvar aktivitet, dette er nok. Følgje dette opp både med at trenar løyser dette gjennom problemløysingsmetoden for spelarane og gir råd direkte til spelar eller i grupper. Unngå for mange beskjeder. 2.2.1.1. Feedback. Kva er feedback? Tilbakemeldinger ROS og RIS. Så er det viktig at utøvaren får tilbakemelding på det ein faktisk presterer på trening og kamp. Hjelpe utøvaren med riktig påvirkning til ei kvar tid. Det er viktig og gi mykje ROS i kvardagen. RIS er også viktig, men det er viktig at dette er rettferdig, berettiga og konkret. Korleis gir vi feedback? Augene, stemmen, kroppspråk, øyrene, skriftleg, applaus, video, penger eller ved og gjere ingenting.

2.2.2. Overordna retningslinjer for fotballaktiviteten

Breiddeklubb Stranda Fotball er ein breiddeklubb som har som hovudmål at flest mogleg skal spele fotball lengst mogleg. All aktivitet skal difor drivast etter formelen: tryggleik + meistring = trivsel Forankring i NIF og NFF Barnefotballen (7-12 år) skal drivast etter retningslinjene og regelverket for barneidrett i Norges Idrettsforbund, og regelverket for barnefotball i Norges Fotballforbund. Utviklingsperspektivet Omsynet til den enkelte spelar si sportslige og personlige utvikling skal vege tyngre enn omsynet til det enkelte lag sine sportslege resultat. Differensiering Så langt som råd skal fotballtilbodet tilpassast og tilretteleggast slik at alle får drive med fotball ut frå sine føresetnader, ønskjer og behov. Samarbeid mellom lag Dersom eit lag har for få spelarar til å stille eige lag i ein konkurranseklasse, skal det samarbeidast med årsklassa under. Dette skal vere eit samspel mellom Sportsleg utval og den aktuelle årsklassa. 2.2.3. Retningslinjer barnefotball i Stranda Fotball

Prinsippet om likskap. (Likheitsprinsippet) Alle barn skal ha like muligheiter til å utvikle sine ferdigheiter på trening og i kampar, uavhengig av kva føresetnader dei måtte ha. Sentralt her er at alle skal ha lik speletid både i cup- og seriespel. Dette betyr og at alle barn skal ha like muligheiter til å spele i dei ulike posisjonane til laget i kamp. Det er eit mål at alle spelarane over tid skal ha fått prøvd seg i alle posisjonane i laget (rotering). Dette inkluderer også å stå i mål. Jevnbyrdigheit: Prinsippet om jamne lag /partar. (Jevnbyrdigheitsprinsippet) Trenarar skal både på trening og i kampar legge vekt på å setje saman spelegrupper som er på same ferdigheitsnivå. Dersom det i ei årsklasse (konkurranseklasse) vert etablert fleire lag, skal desse


STRANDA FOTBALL 12

settast saman slik at det er mest mogleg jamne lag. Det skal ikkje dannast 1. lag, 2. lag osv. rangert etter ferdigheitsnivå. I kampar kan laga seg i mellom verte einige om å tilpasse ferdigheitsnivået ved å bruke spelarar med same nivå, samtidig på bana. Lagsnavn i Stranda Fotball: Stranda Blå – Stranda raud – Stranda Kvit – Stranda svart Prinsippet om trivsel. (Breiddeprinsippet) For å skape trivsel og eit godt treningsmiljø må ein ha trygge rammer. Leiarar og trenarar må vere tydelege, dei må setje grenser og opptre konsekvente. Barn må kjenne seg trygge for å kunne lære nye ferdigheiter. Idrettsaktiviteten må også organiserast slik at alle opplever å lukkast. Barn må oppleve meistring for å ha motivasjon. Når barna får oppgåver og utfordringar som er tilpassa ferdigheiter og modningsnivå, vil dei vere i ein optimal situasjon for å lære (flytsona). Trenarane må gje mykje ros og vere rettferdige. I blant vil det å vere retteferdig bety at ein behandlar barna ulikt. Barna har ulike føresetnadar, og har ulike behov for støtte og oppmuntring. Prinsippet om utvikling. (Utviklingsprinsippet) Den utviklingsorienterte trenaren i barnefotballen gleder seg meir over enkeltspelaren sine ferdigheiter og prestasjonar, enn laget sitt resultat i ein kamp. Det skal vere lov og akseptert å gjere feil. Dette kan bety at ein spelar som taper ein duell likevel kan få skryt for å satse i duellen. Eller det kan bety at trenaren rosar ein spelar som forsøker å drible, eller spele seg ut av vanskelige situasjonar i bakre ledd, framfor å sparke ballen høgt og langt vekk! Det skal vere eit grunnleggande prinsipp at trenaren brukar ros for å forsterke utviklinga til spelaren.

14.06.201114.06.2011

63

VIKTIGHETEN AV Å LYKKES

FERDIGHETER

UTFORDRINGER

LIKEGYLDIGHET - FORNØYD

UTRYGG SONE - ANGST – REDD FOR IKKE Å LYKKES

2.2.4. Retningslinjer ungdomsfotball i Stranda Fotball

Retningslinjer skal støtte opp om fornufta, ikkje erstatte ho. Ein jamn og god dialog mellom trenarar, og bruk av sunn fornuft er viktige reiskapar for god kvalitet i arbeidet. Alle laga bør drøfte målsetjingar for sesongen, og kva konsekvensar desse måla får i treningsarbeidet.


STRANDA FOTBALL 13

Ein bør også ha samtalar med spelarane om individuelle utviklingsmål. NFF sine retningslinjer for Fair Play og ”foreldrevett” skal gje retning for korleis ein skal ha det på dei ulike laga. Medbestemmelse er ein riktig veg å gå i Stranda Fotball for å vere på bølgelengde med utøvarane. HOVUDMÅL:

1) Å gje flest mogleg eit godt tilpassa tilbod over lengst mogleg tid. 2) Å gje alle spelarane eit trening-, og kamptilbod, tilpassa ferdigheiter og motivasjon. 3) Å utvikle enkeltspelarar som på sikt kan spele på, og vere viktige over tid, for i A-laga til

Stranda. 4) Å utvikle enkeltspelarar som har særlege talent og motivasjon, til å kunne spele på høgare

nivå regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

RETNINGSLINJER:

For å oppnå hovudmåla, er det viktig og naudsynt med god og riktig differensiering både i dei enkelte treningsøktene, og i kampane. Hospitering skal vere ei differensieringsordning for å utvikle enkeltspelarar, og ikkje for å styrke enkelte lag.

Ein spelar bør normalt ikkje spele meir enn 3 kampar i løpet av 14 dagar.

Ein bør prioritere å toppe 16-årslag og 14-årslag i viktige NM-kampar, KM-kampar, og turneringar.

Nokre 14-årsspelarar skal/bør spele kampar på 16-årslaget. Sjå hospiteringsordning.

Nokre 16-årsspelarar skal/bør spele kampar på juniorlaget. Sjå hospiteringsordning.

Ein spelar som ikkje spelar meir enn ein omgang i ein juniorkampen, kan spele den påfølgande 16-årskampen. Det same gjeld A-laga i forhold til juniorlaga, og 16-årslaga i forhold til 14-årslaga.

Trenarane må ha ein god dialog, og gjere avtalar i god tid før kampane. Ein må alltid hugse at det er utviklinga til den enkelte spelar som er det viktigaste.

For at spelarane skal utvikle seg optimalt er det viktig med god kvalitet og høg intensitet i treningsøktene. Alle bør ha minst 2-3 treningar i veka med god kvalitet, men intensiteten må tilpassast den totale treningsbelastninga.

Ein må ikkje presse skada spelarar til å spele kampar. Dei bør ha ei heil treningsveke utan å spele kamp, etter ein skade.

Ein må passe på at belastninga på einskilde spelar ikkje vert for stor. Ein har sett at dette serleg gjeld om på hausten når kampane kjem tett, når skulen krev meir arbeid, og når andre spelarar må stå over kampar pga suspensjonar.

Alle spelarar skal ha eit kamptilbod.

Det skal vere mogleg og lov å bli god – skikkeleg god – i Stranda. Spelarane med dei beste føresetnadane må få optimale utfordringar, og god oppfølging.

2.2.5. Trenerfunksjonen i Stranda Fotball 2.2.5.1. Barnetrenaren i Stranda Fotball I Stranda fotball er trenarane i barnefotballen hovudsakeleg rekruttert frå foreldregruppa. Kvart lag skal minst ha to trenarar, og han eller ho skal berre ha sportsleg ansvar. Ein bør jobbe for å ha ein trenar pr. åttande spelar, for å sikre god kvalitet, og god oppfølging under treningane. Trenaren i barnefotball må halde seg til føringane og retningslinjene som er gjeven av klubben gjennom Sportsleg plan. For trenaren i barnefotball er det viktig å være klar over at det sosiale og sportslege miljøet i laget betyr mykje for tryggleiken og trivselen til barna. Ein ønskjer difor at trenaren i stor grad skal legge til rette for både sosial og sportsleg utvikling. Ved å tilpasse treningstilbodet til den enkelte spelar sine føresetnadar i eit trygt og godt miljø, vil ein kunne utvikle flest moglege, og best moglege fotballspelarar. I tilegg til å øve på fotballferdigheiter ønskjer ein difor trenarar som vil utvikle trivsel, motivasjon, og gode haldningar blant spelarane. Idrettslaga er viktige sosiale institusjonar i samfunnet, og har difor eit ansvar for å stimulere sosiale ferdigheiter, refleksjonsevne og sjølvstende blant utøvarane.


STRANDA FOTBALL 14

For at den sportslege aktiviteten skal vert best mogleg, ønskjer klubben at flest mogleg av trenarane gjennomfører aktivitetsleiarkurs. I den grad det er mogleg å få til, ønskjer ein å gje tilbod om slike kurs internt i klubben for å i vareta klubben sine visjonar og grunnverdiar. Alle trenarane i barnefotball kan dessutan nytte seg av det fagpersonellet som klubben har til ein kvar tid, og klubben vil legge til rette for at desse vert enkle å finne/nytte. Dette kan mellom anna vere klubben sin treningskoordinator, den sportslege ansvarlege eller den som har ansvar for spelarutvikling. Ei oversikt over klubben sine fagpersonar og ansvarsområde står meir forklart i eit anna avsnitt i sportsleg plan. 2.2.5.2. Kva ønskjer vi med barnefotballen? I barnefotballen i Stranda ønskjer ein å gje eit organisert tilbod til alle som vil delta. Barna skal ha det kjekt, og utvikle grunnleggande fotballferdigheiter og grunnleggande fysiske ferdigheiter. Aktiviteten skal være med å dekke barn sine behov for fysisk og psykisk fostring, for leik og samvær. Dei skal oppleve meistring og spenning. Kjensla av meistring, og det å lukkast bør opplevast så ofte som mogleg, då dette er avgjerande faktorar for motivasjon og læring. Det sosiale miljøet er viktig, også ein viktig faktor for læring. Barn som opplever meistring i trygge og gode sosiale miljø vil halde på med idretten lenge. Trenarar og leiarar i barnefotballen skal søke godt samarbeid med dei andre særidrettane i idrettslaget (ski, handball, friidrett), slik at barna får høve til å prøve ut / vere med på ulike aktivitetar. Det stiller spesielle krav til planlegging av trenings- og konkurransetider (terminlister - aktivitetsplanar).

2.2.5.3. Ungdomstrenaren i Stranda Fotball Ungdomstrenaren i Stranda Fotball bør/skal vere både fagleg og pedagogisk dyktig. God ferdigheitsutvikling i ungdomsgruppa krev meir fagleg kompetanse enn i barnegruppa, og dei pedagogiske utfordringane er annleis. Trenaren må kunne tenke heilskapleg for å utvikle eit godt miljø, gode haldningar og treningsvanar, og samstundes utvikle spelarane sine ferdigheiter. Eit læringsmiljø med god trivsel er avgjerande, og trenaren er ein viktig ressurs for å få til dette. Trenaren i ungdomsfotballen må være bevisst på at spelarane har ulike motiv, behov og målsetjingar for si deltaking. Sentrale faktorar vil difor vere; medbestemming, differensiering, trivsel og tryggleik . - Med medbestemming meiner ein at spelarane vert involverte i planlegginga av aktivitetar. - Med differensiering meiner ein at ein skal tilpasse aktiviteten den enkelte sine ønskjer og behov, samt ferdigheiter, modning, ambisjonar og interesser. - Med tryggleik og trivsel meiner ein at ein skal legge til rette for oppleving av meistring i trygge og rosande miljø Ungdomstrenaren bør og ha ein del kjennskap til spelaren sine andre arenaer, og kva krav og utfordringar som vert stilt til dei i desse. Trenaren må ha kunnskap om sentrale treningsprinsipp for å tilpasse treningsmengde og belastning på ein optimal måte. Målet må vere å utvikle spelarane jamt, og halde laget og spelarane i flytsona til ein kvar tid. For å utvikle gode spelarar og lag må trenaren ha kunnskap om fotballspelet og fotballferdigheiter, dei må ha kunnskap om formidling av ferdigheiter, og kjenne til metodar for læring. For at trenarane i ungdomsfotballen skal meistre desse krava, og kjenne seg trygge i utviklingsarbeidet, ønskjer Stranda fotball at alle trenarane har minimum Trenar 1-utdanning. I den grad det er mogleg å få til, ønskjer ein å gje tilbod om slike kurs internt i klubben for å i vareta klubben sine visjonar og grunnverdiar. Det er vidare ønskjeleg at ønskelig at hovudtrenarane for 16-årslaga har Trener 2-utdanning. Alle trenarane i barnefotball kan dessutan nytte seg av det fagpersonellet som klubben har til ein kvar tid, og klubben vil legge til rette for at desse vert enkle å finne/nytte.


STRANDA FOTBALL 15

2.2.6. Trenaren sine ti bod

Kvardagen til ein trenar kan vere krevjande og hektisk. Ofte må ein skunde seg frå jobb for å hente barn i barnehagen og lage middag til alle, før ein må hive seg i bilen til treningsfeltet. Då kan det vere greitt å ha ei ”hugseliste” for den gode trenaren, som ein kastar eit blikk på før trening.

1. Møt opp i god tid før treninga startar med riktig utstyr. Då er du eit godt førebilete for spelarane dine, og kan krevje det same av dei.

2. Møt opp godt budd til øktene. God organisering og gjennomtenkt innhald, gjev god flyt og god kvalitet.

3. Delta på kurs og etterutdanning. Det er alltid noko nytt å lære og bli inspirert av. 4. Tenk at spelarane dine er ressursar for laget, i like stor grad som deg sjølv. 5. Kjenner du deg seg sjølv? Snakk opent om styrker og svakheiter i treningsteamet. 6. Vær tilgjengeleg, snakk med spelarane gjennom god og open kommunikasjon. Ha opne

kanalar kor alle tør å meine noko, tru, tenke og tale fritt om det som måtte oppta den enkelte, og kor reglane er like for alle. Medbestemming er meiningsfullt for spelarane.

7. Tenk at usemje kan vere eit teikn på at spelarane er engasjerte, og at usemje og drøfting kan fremje vekst og utvikling.

8. La spelarane få delta i viktige slutningar. 9. La spelarane få delta i prosessen med å fastsetje mål og retningslinjer for laget. 10. Leit etter mulegheiter for samarbeid med dei ressursane som er disponible i klubben. 11. Skap forståing for medansvar når det gjeld alt, anten det gjeld å ta vare på utstyr, sportslege

resultat, eigen spelarutvikling osv.

Sparebanken Møre Arena Kva skal eg gjere eller kva bør eg gjere ?


STRANDA FOTBALL 16

12. Kartlegg spelarane sine individuelle behov gjennom analyser. Det er trenarane og leiarane sine oppgåver og plikter å følgje opp dei regler og retningslinjer som vert satt opp. Både barn og unge vil stadig prøve ut kor grensene går. Vær klar over at din eigen oppførsel er viktig. Barn har ein eigen evne til å gjere som du gjer – ikkje som du seier!

2.2.7. Ferdigheitsutvikling i Stranda Fotball

2.2.7.1. Ferdigheitsutvikling

Stranda Fotball har eit ønske om å tilby spelarane sine ferdigheitsutvikling, og meiner at ein oppnår dette ved å organisere aktiviteten slik at kvar enkelt spelar opplever meistring så ofte som mogleg. Trenarane har difor eit særskilt ansvar for å gje kvar enkelt spelar utfordringar i høve til ferdigheiter. Det skal ikkje vere slik at berre dei med høgast ferdigheitsnivå opplever meistring, og det å lukkast, dette må alle få oppleve. Oppleving av meistring er ein føresetnad for motivasjon og utviling av god sjølvkjensle. Dersom ein i treninga organiserer øvingar slik at spelarar med relativt likt ferdigheitsnivå øver saman, vil en sikre raskare individuell framgang, og best ferdigheitsutvikling på alle nivå. Gjennom ein slik differensiert aktivitet kan ein tilpasse utfordringane og kvalitetskrava til kvar enkelt spelar, slik at dei opplever meistring, og samstundes får testa ut grensene sine (jf. ”Flytsone-modellen, teikning avbilda). På denne måten ønskjer også klubben å bidra til at spelarane både i barne- og ungdomsfotballen blir verande i fotballmiljøet lengst mogleg. Nokre dømer på kor ein bør differensiere i økta: - Øving mellom to eller fleire spelarar; ei Føring -finting- dribleøving gjev liten treningseffekt for spelarar med lavt ferdigheitsnivå dersom motstandaren er ein spelar med høgt ferdigheitsnivå. - I speleøvingar i små grupper vil inndeling i grupper med likt ferdigheitsnivå sikre meir ballkontakt for alle. Mykje ballkontakt er ein føresetnad for utvikling av ferdigheiter. - I grupper med høgt ferdigheitsnivå kan ein avgrense talet på berøringar, medan dei med lågare ferdigheitsnivå kan spele fritt. På denne måten tilpasses utfordringane til dei individuelle behov, og læringseffekten blir størst. Metoden bidreg til at spelarane med høgare ferdigheitsnivå skjerper seg optimalt heile tida, og dei på lågare ferdigheitsnivå blir meir involvert, og dermed meir aktive i treninga. ”Flytsone-modellen” illustrerar at høvet mellom utfordringar og ferdigheiter må vere optimalt, slik at aktiviteten verken vert for enkel og kjedeleg, eller for vanskeleg og skremmande. Ideelt sett bør alle oppleve utfordring, spenning og meistring heile tida. Eit utdrag frå NFF sitt hovudmål: Ha eit tilbod til alle som ønskjer å spele fotball ut i frå sine ønskjer, behov og ambisjonar – tilboda skal gje trivsel og utviklingsmuligheiter for den enkelte. Dette betyr i praksis at fotballtilbodet til kvar enkelt spelar må differensierast ut frå målgruppetenkning.

Mario Strecky (27)

Stilbilde innlegg


STRANDA FOTBALL 17

2.2.7.2. Sportsleg leiing: Sportsleg utval:

- Sportsleg koordinator - Trenerkoordinator - Spelarutviklar - Sportsleg ansvarlege - Utdanningskoordinator - Keepertrenar - Dommarkoordinator - Utstyr ansvarleg - Hovudtrenarar (ikkje nødvendigvis alle)

Stranda fotball tenkjer at dette er den ideelle samansetjinga av medlemmar og funksjonar i sportsleg utval. Dette er nok ikkje realistisk å få til alle år, og ein må difor tilpasse utvalet i høve til dei fagpersonane klubben til ein kvar tid har. Det vil altså variere frå år til år korleis denne organiseringa vert overlappa mellom sesongane.

2.2.7.3. Spelarutvikling: Med utgangspunkt i NFF sin visjon: ”Fotballglede, muligheter og utfordringer for alle” omfatter begrepet ”spillerutvikling” Vi ønsker at det enkelte lag har nok tid i kvardagen til individuell oppfølging av spelaren. Spelaren i sentrum er eit godt begrep å bruke.

3.Treningsarena

3.1. Treningskvardagen. 3.1.1. Kva er treningsbelastning ? Treningsfrekvens + Treningsvarigheit + Intensitet = Treningsbelastning 3.1.2. Kva er totalbelastning ?

Sjå og lær

Lasse Olsen, Herd 2010

Stranda – Herd 2-1


STRANDA FOTBALL 18

Treningsbelastning + anna fysisk og psykisk belastning = Totalbelastning 3.1.3. Treningsdisiplin og hyppigheit:

Utnytte treningstid: Det er viktig at det enkelte lag utnyttar den tildelte treningstida maksimalt. Kjem i gang med treninga til oppsatt tid. Har effektivitet i økte. Ikkje for mange pauser. Trenarar er godt forberedt for å få god og fornuftig aktivitet kvar gong laget møtast. Benytte dei voksne maksimalt i treningsøkta. Få god effekt ut av treningstida.

3.2.4. Treningsinnhald: Viser til skuleringsplanen i Sportsplanen. Ei optimal økt vil kunne vere slik: 75 min.: -10-Oppvarming -20-Hovuddel -35-Speldel -10-Avslutning 90 min.: -15-Oppvarming -20-Hovuddel -45-Speldel -10-Avslutning Bruke trenarar og foreldre maksimalt i organiseringa av økta.

3.2. Treningsgrupper. 3.2.1. Seniorklassene.

Senior herrar A-lag. Senior B-lag/hobby/Bedrift. Senior damelag/J19 lag.

3.2.2. Ungdomsklassene.

Stranda Fotball ser det som svært viktig og halde reine årskull for treningsgruppene. I feriar så kan desse gruppene samarbeide på tvers for og skape fornuftige treningsgrupper. Klasser gutar: G16 G14 G13 (G12) Klasser jenter: J16 J14 J13 (J12)

3.2.3. Barnefotballklassene. I desse klassene er det særdeles viktig med reine årskull heile vegen. Grunnen til dete er at vi ønsker tryggheit og kameratskap som hovudmål i gruppene. Klasser gutar: G12 G11 G10 G09 G08 G07 G06 Klasse jenter: J12 J11 J10 J09 J08 J07 J06

3.3 .Hospitering. 3.3.1. Kva er hospitering Kan spelarane trene med fleire lag ?

Hospitering med andre lag er metodar for å tilpasse / optimalisere treningstilbodet til enkelte spelarar. Det er ein differensieringsmetode for å gje spelarar utfordringar som samsvarar med motivasjon, ferdigheiter, og modningsnivå. Det er eigentleg forskjellsbehandling av spelarar, men i positiv forstand. Nokre ønskjer å spele fotball ein gang i veka, andre ønskjer å spele kvar dag. Det er ei utfordring å gi eit tilbod til alle. Hospitering er ei organisatorisk differensiering som inneberer at spelaren får eit trenings- og kamptilbod utover det laget spelaren vanlegvis får med eige lag.

Stranda Fotball ønskjer å gje spelarane eit optimalt trenings- og kamptilbod. For dei aller fleste spelarane betyr det treningar og kamper for sitt eige lag. Men for enkeltspelarar, som har gode haldningar, god treningsinnstilling, og held eit høgt ferdigheitssnivå, vil klubben sjå på andre løysingar for at spelaren skal få tilstrekkelege utfordringar. Det treng difor ikkje vere fødselsåret aleine som avgjer kva klasse/nivå spelaren skal spele fotball på, men det totale prestasjonsnivået. I Stranda Fotball er spelarutvikling viktigare enn sportslege resultat. Det er difor ikkje ønskjeleg at trenarane har ”eigarforhold” til spelarar. Dersom ein spelar ikkje får utfordringar og kamptilbod som samsvarar med spelaren sitt nivå, forpliktar klubben seg gjennom rammeverket å utvide/endre spelaren sin trenings/kamparena. Det kan då vere aktuelt at spelaren hospiterar på trening og kampar med eit anna lag.


STRANDA FOTBALL 19

Det er klubben sitt sportslege utval, dvs trenarkoordinator og sportleg leiar som er formelt er ansvarlege for alle hospiteringsordningar. Trenarar og lag må ta kontakt med desse for vurdering av ei eventuell hospitering. Ordninga skal vidare drøftast og vurderast i samarbeid mellom sportsleg leiing, trenaren til ”moderlaget”, trenaren til hospiteringslaget, spelaren og dei føresette til spelaren. Dette er fordi ein vil sikre seg at ei eventuell hospitering er til det beste for spelaren, med omsyn til modning, ferdigheiter, og total treningsbelastning.

3.3.2. Ulike former for hospitering:

1. Besøk hos ei anna treningsgruppe for å gi ei endra utfordring eller mengde i forhold tilnormal treningsgruppe.

2. Hospitering innstilles normalt av trenar på spelarens alderstrinn. Eventuelt i samarbeid med trenarkoordinator, spelarutviklar eller sportsleg ledar.

3. Hospitering avklarast av sportsleg leiing, foreldre, spelar og trenarane på det aktuelle laget.

4.Hospitering er eit utviklingsorientert tilleggstilbud, som skal sjåast i samanheng med prinsippa rundt differensiering i trening gir best utvikling for den enkelte utøvar.

5. Hospitering er eit tilpassa tilbod for enkeltspelarar i alderen 9 – 19 år.

6. Spelaren følger treninger på eige alderstrinn og hospitering er eit supplement.

7. Hospitering forankrast i alle involverte grupper før oppstart.

8. Ved vurdering av moglegheita for hospitering må individ settast i fokus og barrierar i form av alder og kjønn brytast ned.

9. Ved vurdering av hospitering ska ikkje berre fotballnivå vurdeast, ein må ta ehnsyn til tid, vennskap, holdning, mengde, fysikk, alder mentalt gruppa ein hospiterer til osv.

10.Viktig at alle involverte har sterk fokus rundt det å være utviklingsorientert og ikkje posisjonorientert eller resultatorientert.

11. God hospitering krever god planlegging, god oppfølging samt kontinuerleg evaluering.

12. Ved ekstern hospitering må det foreligge skriftleg godkjennelse frå moderklubb for at spelar skal være dekka av gjeldande forsikringsordinger.

3.3.3. Farar ved hospitering:

- Der vert for stor belastning for hospitanten - Nivået er for høgt slik at hospitanten ramler au av flytsona. - Hospitanten får «nykkar» - Dersom fleire hospiterer samtidig, kan nivået forandrast. - Hospitanten forlater eit trygt miljø og går inn i eit nytt. Her er det viktig at hospitanten blir tatt

godt imot, finner venner og kjem inn i det nye miljøet.

- Dersom hospitanten får tilbod om å spele kamp, går dette ut over speletida for andre. Dette kan føre til «gnisninger» og at frafallsproblematikken slår inn.

- Vi «mister» hospitanter som går «tilbake» til ordinær treningsgruppe grunna dårleg kommunikasjon.


STRANDA FOTBALL 20

Hospitering fører til at ein ”viskar” ut grensene mellom klubbar og lag. Ved å opne dørene mellom laga vil ein kunne styrke klubbidentiteten. Kanskje vil spelarane springe stolte omkring med drakter frå Brattvåg IL, Klepp, Raufoss og Stranda IL, i staden for reklamefylte og dyre drakter frå europeiske storklubbar ?

3.4. Differensiering

3.4.1. Differensiering i økta:

Å differensiere vil seie å tilpasse opplæringa i forhold til ønske/interesse, modning og føresetnader/ferdigheiter. Det er viktig å organisere fotballopplæringa slik at den vert tilpassa både dei beste og dei svakaste spelarane.

For Stranda Fotball er alle fotballspelarar like mykje verd. Likskap og likeverd betyr ikkje at alle er like, men ei erkjenning av at ein er ulike, og at ein difor bør tilpasse aktiviteten med ulike utfordringar i forhold til spelaren sine eige ønsker. Ei føresetnad for at klubben skal lukkast med differensiering er at leiarar og trenarar i klubben forstår både dei sosiale vinstane, og utviklingsmuligheitene som ligg i å differensiere. Det føreset koordinering av kva lag som trener til ei kvar tid, og det føreset samarbeid mellom laga sine trenarar, og foreldre til borna.

Differensiering skal styrast av klubben!

Differensiert smålagspel:

I smålagspel ligg det mange moglegheiter for differensiering. Å variere talet på spelarar på kvart lag er ein metode. I femmerfotball for dei aller yngste kan bli for komplekst og føre til lite ballkontakt. 3-er fotball er no den nye spelforma som skal sikre meir ballkontakt for dei yngste. Dette er ei god spelform for dei yngste. Å redusere banestorleiken er ein annan god differensieringsmetode. Dei fleste lag spelar med for store baner på treninga. Med mindre baner får ein høgare intensitet, meir ballkontakt og ein kjem oftare i avslutningsposisjonar. For spelarar med gode ferdigheiter kan ein utvide/forlenge banestorleik for å øve på oppspel/løp i rom i lengderetning.

Differensiert laginndeling:

Bevisstheit i høve inndeling av lag i øktene kan vere ein god måte å differensiere treninga. Det er viktig å variere kven som spelar saman og mot kvarandre slik at alle spelarane opplever både utfodringar og meistring. Ein god regel bør vere at spelarane 1/3 av tida spelar saman og mot spelarar som er på høagre nivå enn seg sjølve, 1/3 av tida med og mot jamn motstand, og 1/3 av tida spelar dei med og mot spelarar som er på lågare nivå enn dei sjølve. I ei og same økt kan ein spele saman og mot spelarar som er på same nivå tidleg i økta, men avslutte med spel på lag der spelarane har ulikt nivå, men jamnbyrdig motstand. Dette kan høyrest komplisert ut, men når trenarane kjenner spelarane og spelarane kjenner kvarandre vert dette naturleg og enkelt.

Differensiering i aktivitetane med tilpassa speleformer:

Ein kan lett tru at instruksjon er det viktigaste pedagogiske grepet til ein instruktør. Det treng det ikkje alltid vere. Tilpassingar i spelesekvensane kan vere like effektive for læring. Her er nokre dømer på tilpassingar ein kan gjere for å forsterke spesielle læringsmoment.

For å framtvinge breidde i spelet kan ein til dømes:


STRANDA FOTBALL 21

- Spele 4 mot 4 med fire mål, to på kvar side av kortlinjene. - Spele 4 mot 4 med godkjent mål når den legg ballen død på kortlinja. - Spele 4 mot 4 med godkjent mål når pasninga treff ein spelar inn i ei sone på kortlinja.

Her har ein lagt inn tilpassingar i måten ein skårar mål på, slik at spelarane skal forstå at det løner seg å utnytte breidda på bana. Oppgåva i spelet styrer vala deira, og dei lærer utan at trenaren står på sidelinja og masar om breidde i spelet. Muligheitene for tilpassingar i spelet er uendeleg. Det gjeld å vere oppfinnsam, og samtidig kritisk til om metodane får fram det ein ønskjer.

Differensiering i aktivitetane med bruk av avgrensingar og vilkår:

Som trener vil ein ofte oppleve at det kan vere vanskeleg å få god flyt i øvingar fordi vanskegraden for spelarane er større enn vi hadde venta, eller at spelarane er på så ulikt ferdigheitsnivå at vanskegraden vert for høg for enkelte av dei. Då kan det vere hensiktsmessig tilpasse øvingane ved å innføre spesielle vilkår (betingelsar).

I dei kjende firkant/boksøvingar der ein trenar på pasningsferdigheiter kan ein tildømes tilpasse ved;

- Spele: 4 – 1 og 5 – 2 og 4 – 2 osv. - Avgrensing av tal på berøringar.

Differensiering i pararbeid: Det er viktig at trenaren styrer og bestemmer kven som arbeier saman i parøvingar. Som regel er det mest hensiktmessig at spelarar på same ferdigheitsnivå øver og duellerer saman, men enkelte gongar kan ein tenke annleis. Detr viktigaste er likevel at trenaren er bevisst på dette, og ikkje overlet inndelinga til spelarane eller organiserer tilfeldige lag.

Differensiering av instruksjonen, rettleiinga og vanskegraden når ein øver ferdigheiter:

Innimellom er det nødvendig å terpe på ulike tekniske ferdigheiter. Det kan til dømes vere innsidepasninga, langpasninga eller det loddrette vristsparket. Korleis skal ein få spelarane til å finne riktige løysingar? Korleis skal ein få dei til å kjenne att læringsmomenta? Spelarane er ulike og trenaren må finne ut korleis ein best rettleiar den enkelte.

Det handlar ofte om å fange spelaren si merksemd, og få ho eller han til å kjenne på kropen kva som er riktig. For somme kan det vere nok at ballen treff akkurat der ein sikta, andre må ein kanskje hjelpe til å «kjenne» korleis dei utfører teknikkane ved å kommentere slik ;

- Høyrde du den klare lyden når du traff ballen ? - Kjende du at vrista formelig la seg rundt ballen ? - Såg du korleis pasninga di fekk ballen til å trille utan å humpe på graset?

Tilpassinga av vanskegrad i øvingane er ofte nødvendig dersom alle skal oppleve mesitring. Spelarar med lavt ferdigheitsnivå bør til dømes få lov til slik;

- Å skyte på ein ball som ligg i ro. - Å få god tid på tilløpet mot ein ball som kjem rullande mot. - Å få ballen slått på godfoten.

Spelarar som meistrar dette godt bør heller få lov slik;

- Ballen trillande på same side som godfoten. - Ballen trillande frå motsatt side. - Få gradvis dårlegare tid i tilløpet.

3.5. Spelarutvikler


STRANDA FOTBALL 22

3.5.1. Ansvar Spelarutvikler vil få spesifisert ein arbeidsinnstruks kvar sesong. Tilpassa den enkelte sesong fordi i ein breiddeklubb som Stranda så vil den alltid vere i endring både i prioritering og behov. Sportsleg utbalg i klubben er overordna i organisasjonen og vil vere fagleg ansvarleg for kva oppgaver spelarutvikler skal gjennomføre. I neste avsnitt så kjem ulike oppgaver som kan vere aktuelle med ei kort forklaring. 3.5.2. Spesialtrening Stranda Fotball vil opplve svingningar i organisasjonen og fagpersoner som er tilgjengelege. Vi har ulie modeller for ekstar trening som motivasjon og utviklings arenaer. Det vil ikkje vere naturleg at alle alternativ emodellane vil vere aktuelle kvar sesong. Det som er viktig for Stranda er at det er moglegheiter til ekstra trening eller meir trening for den enkelte. Både den som er ivrig og den som ønsker og utvikle seg. 3.5.2.1. Utvalgte på tvers av årskull: Vi kan køyer treningar utanom den ordinære lagsaktiviteten. Samle dei spelaren med «dagens» beste forutsetninger til treningar på tvers av fleire årskull og kjønn. Det kan også vere dei spelarane som har interesse av og trene meir som får delta. Korleis utvelgelse organsiering ska vere, MÅ kvalitetsikrast i sportsleg utvalg. 3.5.2.2. Jenter på guttelag: Dette gjeld aldersgruppa 12-19 år. Er det heilt spesielle jenter med eit ekstra ferdigheitsnivå så ønsker vi at klubben løfter desse jentene inn på ekstra treningar med gutar. Kommunikasjon og tilbakemlding er viktig for den enkelte jente og føresatte. Også det guttelaget ho skal trene med må vere orientert om hensikta og mål med dette. 3.5.2.3. Reine årskull: Eit enkelt lag/årskull kan køyre ekstar treningar i periodar av året eller i tillegg til den ordinære aktiviteten. Det er viktig at dette er ein aktivitet som er frivilleg utanom obligatoriske treninger. 3.5.2.4. Strandatalentet: Ungdomar med ekstra gode ferdigheiter kan vi ta ut til spesialoppfølging på ekstra/enkeltøkter. Gi denne spelaren individuelle utviklingsmål og jobbe med dette. 3.5.2.5. Lørdagstreffen: Faste treningar kvar lørdag i periodar av året. 1000-1130. Stasjonsøvelsar og god oppfølging. Med denne tidlege treninga så har alle fortsatt mykje av fridagen igjen. 3.5.2.6. Fotball ekstra: Litt det same som lørdagstreffen. Ekstra tilbud for spelarar i enklete årskull og til dei som har ekstra interesse av og trene meir. Her skal det vere plass til alle som vil. Men innanfor eit regelsett. 3.5.3. Oppfølging 3.5.3.1. Faddarordning: Dett er mest aktuelt for spelarar som hospiterer på G19 eller seniornivå. At ein etablert spelar tar opgava og følger opp den yngre spelaren for og skape tryggheit. 3.5.3.2. Mentorordning: For spesielle spelarar som har noko ekstra, kan det vere aktuelt med litt ekstra oppfølging. Dette kan vere ein eksternt trenar frå eit anna lag, trenerkoordinator eller ein annan støttespelar. Det kan også vere ansatte ved idrettslinja på Stranda VGS toppfotball.

3.6. Trener-ressurs gruppe 3.6.1. Ansvar: Denne gruppa er underetta Sportsleg utvalg i klubben.


STRANDA FOTBALL 23

Det vil variere frå sesong til sesong om denne gruppa er oppretta. 3.6.2. Gjennomføring: Målsetjinga til den gruppa er og følgje opp trenarar og foreldre i barnefotballen som treng råd og tips i Kvardagen på sitt lag. Det kan også vere aktuelt at ein i ressursgruppa gjennomfører treninger for det aktuelle årskullet/laget.

4.Kamparena:

4.1. Lag og lagsammensetting

4.1.1. Lagsammensetting i barnefotball

Inndeling av treningsgrupper og lag har vært heilt vanlig å gjere i forhold til skulekretsane, Ringstad, og Liabygda. I barnefotballen kan ein dele Stranda rød og blå inn etter klasse A og B som eit eksempel. Det er svært viktig og tenke gjennom korleis ein deler inn dei ulike laga i barnefotballen. Vi streber mot likeverdige lag og jamnbyrdige lag. I seriespelet bør laga i 11- og 12-årsklassa settes saman i forhold til antatt styrke hos motstander. Det innebærer at for eksempel resultata fra vårsesongens kamper danner grunnlaget for samansetningen på høstsesongen. Med dette meiner vi at trenarane skal ta hensyn til differensiering for å stimulere til best mulig spelarutvikling, også i kamper. Siktemålet med disse to aldersklassene bør være å tilstrebe jevnest mulig kamper. Det er ikkje ønskelig å vinne eller tape kamper med 10 - 0. Med treningsgrupper på 10 - 20 spelarar vil alle lagsamansetninger være mulige der både spelarar med høgare ferdigheitsnivå spelar saman og da tilsvarende kor dei med lavaste ferdigheitsnivå spelar saman. Det vil på denne måten kunne gis individuelle terminlister. Det forekommer ikkje turneringer for spelarar opp til 12 år med sluttspel. Det spelast altså kun seriekamper og ein del enkeltkamper i diverse turneringer. Dette vil åpne for at trenarar skal praktisere lik speletid i kampane. Dette gir best effekt når det settes saman lag etter forventet styrke hos motstandar.

4.1.2. Lagsammensetting i ungdomsfotball

Differensiering og jevnbyrdighet har alltid vært NFF sin intensjon. Det å kjempe om kretsmeisterskap i ungdomsfotballen skal komme som en naturlig konsekvens av vårt fokus på miljø og spelarutvikling, og er derfor ikkje eit mål i seg sjølv. Jentelaga i ungdomsfotballen: Klubben har som mål å stille jentelag i alle klasser. Trenarar og lagledarar må kanskje i enda større grad enn på guttesida fokusere sterkt på å bygge gode miljø i årsklassene for å beholde jentene i fotballen. Årsklassene som består av ulikt antall jenter vil avgjere kva spelform laget skal meldast på til det aktuelle året. Samarbeid mellom årsklassene, les også hospitering, vil være eit viktig bidrag for å løyse enkeltsituasjoner i så måte. Men på grunn av antall spelarar, spelform og divisjonspel i jenteklassene, vil det være ei årleg vurdering fra trenarar og klubbens sportslige ledelse, kva som blir målsetting og fokus for det enkelte lag. Stranda skal jobbe aktivt med å etablere sunne og gode jentemiljø i alle årsklasser, allerede frå tidlig i barnefotballen. For vår klubb skal målet være å stille lag i alle årsklasser.

Gutar 13 år: Stranda sitt G13 lag skal ha eigne treninger for sitt årskull. Vi ønsker i tillegg at kullet samarebeider med G12 og G14 for meir trening. Kamparena for vårt G13 lag vil variere kvart år truleg. Vi vil gjere grundige vurderinger for kva lag som skal meldast på i seriespel. Dette kan vere spelforma 9-er og 7-er og ikkje minst kva divisjon ?


STRANDA FOTBALL 24

Det er derfor viktig for trenarane og lagledarane å prioritere å få på plass eit læringsmiljø som skal danne grunnlaget for at spelarane skal oppleve tryggheit og meistring, og dermed trivsel, som er en viktig forutsetning for læring. Viktigheita av sosial struktur og trivsel i 13-årsklassa må ikkje undervurderast. I kamp skal en tilstrebe jevnbyrdigheit i kamper. Det bør derfor settes saman lag ut fra antatt styrke på motstanderlaget. Dette for å skape jevne kampar som igjen er eit viktig virkemiddel i ferdigheitsutviklinga. For spelarar man ikkje klarer å ivareta ein god nok kamparena for innad i klassa, må man søke til hospiteringsordninga.

Gutar 14 år: Stranda sitt G14 har same målsetjinger som for G13. Forskjellen her er at spelarar er aktuelle for å hospitere med klubben sitt G16 lag. Vi ønsker godt samarbeid mellom G14 og G13 og ikkje minst eit årskull opp til G15. Fortsatt så ønsker vi at årskullet vurderer spelform og antall lag for den enklete sesong. Skal vi ha 9-er og 7-er lag og kva divisjon ? Dei sosiale og trygge rammene vert like viktig som for G13 kullet.

Gutar 16 år: Spelarane som er 15 år og 16 år har ei felles treningsgruppe. Det er særdeles viktig at klubben klarer og halde på mange i kvart årskull, slik at kulla som skal vidare opp til G19 seinare kan flytast opp med eit akseptabelt antall spelarar. Dette også viktig for frafallsproblematikken. I denne klassa vert skilla mellom spelarane når det gjelder interesse, ambisjoner og motivasjon vesentlig tydeligare. På trening kan derfor spelarane inndelast etter ferdigheiter i treningsgrupper som er tilpassa deira ferdigheiter, interesse, ambisjoner og motivasjon. Dette for å lettere kunne holde spelarane i flytsona og ivareta han/ho sine behov og ønsker. På dette nivået kan man oppleve ei todeling av spelargruppa. Vi ønsker å melde på eit lag til kvalifisering til 1.divisjon i denne årsklassa. Og kva gjer vi med dei som ikkje er ferdigheitsmessig gode nok for denne utfordringa? Det er viktig at alle føler seg satsa på også i denne dasen når dei beste skal vere med i kvalifiseringspel. Då er det lett at det «vert klasseskille» og fråfall kan vere lett! Dette stiller krav til at klubben både faglig og sosialt har sportsleg flinke trenarar og lagledarar som styrer dette etter retningslinjene. Vi ønsker at vi kan melde på to lag i desse årsklassene. Om det er 11-er, 9-er og/eller 7-er er ei vurdering som vert tatt når ein ser kor mange spelarar som er med og kva det totale nivået på gruppa ser ut. Det er også viktig at det enkelte lag vert brukt ressursa på uavhengig av nivå på laget. Sosiale aktiviterar er avgjerande i denne årsklassa.

4.2. Klasseinndeling 4.2.1. Definasjon av lag . 4.2.1.1. Kva skal Stranda sine lag heite ? Stranda Blå Stranda Raud Stranda Kvit Stranda Svart 4.2.2. Begrepsavklaring – topping

"Topping" er eit begrep som lett vil kunne misbrukast i ein slik modell som vi brukar i Stranda Fotball. I Stranda vil vi med nevnte modell for lagsamansetjing måtte definere begrepet "topping": "Når det innanfor samme treningsgruppe og miljø av og til skjer lagsamansetning der dei med høgast ferdigheitsnivå får spele saman i kamp, er det ikkje "topping", men dersom dei beste spelarane fra ulike treningsgrupper og miljø settes saman til eit lag, så kallar vi dette for "topping". Eksempel: Dersom man i eit lag i barnefotball kor man opererer med forskjellege lagseinheiter plukkar dei beste spelarane frå kvar av einheitene/miljøene og setter dei saman til eit lag, så vil det være topping.


STRANDA FOTBALL 25

Eksempel: Dersom man i 13-årsklassen deler inn i faste lag gjennom sesongen kor eit av laga består av dei spelarane med høgast ferdigheitsnivå, så vil det være topping. Eksempel: Dersom man i 14-årsklassa der det er divisjonsspel bruker spelarane på riktig kamparena ifht. han/ho ferdigheitsnivå, så vil det ikkje kunne defineres som topping, men vil være å legge tilrette for kvar enkelt i form av differensiering. Modellen for spelardisponering i Stranda Fotball kan bidra til å forsterke synliggjeringa av ferdigheitsskilla i treningsgruppa. I det lange løp vil det være ein fordel at ikkje minst foreldra er klar over dei faktiske forhold. Hvis det er skapt tryggheit og trivsel i gruppa, vil dei fleste akseptere at spelarane står på ulike utviklingstrinn ferdigheitsmessig.

4.2.3. Nivåpåmelding av lag: Barnefotball 6 – 10 Ungdomsfotball:

4.3. Speleformer 4.3.1. 11-er 4.3.1.1. Femmer , sjuer, nier og ellever – dei same romforholda

Større ambisjoner enn spelaren! Nordøy gras 2008


STRANDA FOTBALL 26

4.3.2. 9-er 4.3.2.1. Begrep 9-er fotball 1. Igansgetting 2. 1A: lengderetning – breidde – dybde 3. 1F: Omstilling frå angrep til forsvar 4. Individuelle – Realsjonelle ferdigheiter 5. Fysiske ferdigheiter – Løpskraft 6. Offside prinsipp påvirkar spelforma. 4.3.3. 7-er 4.3.3.1. Begrep 7-er fotball 1. Igansgetting 2. 1A: lengderetning – breidde – dybde 3. 1F: Omstilling frå angrep til forsvar 4. Individuelle – Realsjonelle ferdigheiter 5. Fysiske ferdigheiter 4.3.4. 5-er 4.3.4.1.Fordeler med 5-er fotball - Alle spelarane er involvert heile tida. - Du må heile tida foreta handlingsvalg. - Kvar spelar får langt fleire ballberøringar enn i elleverfotball. - Det vert hyppigare avslutningar mot mål. - Større krav til forsvarsspel for den enkelte. - Spelarane får heile tida oppleve overgangar frå forsvar tilø angrep, og omvendt. - Spelarane kan skape både dybde og breidde, rikeleg med kombinasjonar.


STRANDA FOTBALL 27

- Spelarane kan utfordrast på, og utnytte, eit vidt spekter av delferdigheiter. - På grunn av høg intensitet er spelet også fysisk utviklande. - Alle synes denne spelforma er engasjerande og morsom. - Fleire av spelarane får delta og føler seg meir involvert. - Spelet tar mindre plass og kan gjennomførast fleksibelt – på fleire typer anlegg.

4.3.4.2. Spelets ide i spel og kampdimensjonen: 6 - 8 år: ”Med spelets ide i spel og kampdimesjonen” skal være eit virkemiddel som skal hjelpe oss trenarar, laget og spelarane til og øve opp forståelsen og dyktigheita i spelets ide og hensikt – å skore mål i angrep og hindre mål i forsvar. Det skal også hjelpe oss til å:

Få ein bedre samanheng mellom aktiviteten på treningane og det vi opplever i kamper

Gjere kampen til ein enda større trivsels -og læringsarena.

Introdusere femmerfotball som speleform

Lage ein god overgang frå femmerfotball til sjuerfotball til elleverfotball

Gjere elleverfotball til ein enda større trivsels og læringsarena. Spel og kampdimensjonen er spelarane sitt møte med medspelarar, motstandarar og regelverket. Rett og slett møtet med spelets tid og rom. Det er spelarane sitt møte med spelet på det høgaste funksjonsnivået – tilpassa alder. Så er det vår oppgåve som trenarar å tilpasse dette til spelarane sitt modningsnivå – på trening. Ofte støter vi på ein forvrengt forståelse av innhaldet i spel-og kampdimensjonen. Det har med taktikk, struktur og pålagte samhandlingsmønstre og gjere. Og overføre innhaldet i ”Med spelets ide i spel –og kampdimensjonen” frå tegnebrettet til trenings-og kamparenaen krever kunnskap og kløkt. Knytt det i øktene først og fremst til temaene ”pasningspel” ”førsteangriper og vi andre” ”og førsteforsvarar og vi andre” Men sjølvsagt også til ”tilpassa smålagsspel” Målsetjing:

Innan laget og spelarane er 8 år skal dei saman ha vore gjennom og prøvd ut, gjennom repetisjoner i trening og kamp dei momenter dette delkapittel omhandler:

Læringsmomenta knyttet til: - 1A - 1A og vi andre - 1F - 1F og vi andre

Innan spelarane er 8 år bør laget saman kunne utnytte desse momenta til fordel for eige lag i spelsituasjoner. Dei aller yngste må lære seg ramma i forhold til regelverk og fair play: - Kva er avspark ? - Kva er utspel frå keeper ? - Kva er innkast ? - Kva er corner ? - Kva er fair play ?

- Respekt for dommer og regelverk - Korleis gjere dommaren god ? - Vise respekt for medspelarar, motspelarar og tilskuarar - Fair-Play hilsen etter kamp.

Laget i angrep: Når laget vårt har ballen er vi i angrep, heile laget! La ikkje nokon i det bakre leddet stå igjen langt tilbake på eigen banehalvdel. La keeperen stå langt ute som bakerste angrepspelar. Kva utgangsposisjoner har vi ?

A) K-2-2 B) K-1-2-1 Kva har vi øvd på i treningsperioden ? Ser vi det igjen i kamp ? Kva er tema for perioden ?


STRANDA FOTBALL 28

Læringsmomenta i treningsperioden skal prege inngang til kamp og veiledning underveis i kampen. Kva gjer vi når keeper har ballen ?

Korleis tar keeper utspel ? - Kort utspel med hand eller fot til nærmaste medspelar dersom han/ho er ledig og upressa. - Langt utspel med fot eller hand om nærmaste medspelar er presset.

Korleis beveger vi andre oss forran keeper ? - Brei ut i breidde –og lengderetning i angrep.

Øv på utspel – utkast på kvar trening. Lær keeper til å bruke beina eller sette ballen i gang på fot til medspeler. To spelarar viser seg sidevendt med en gang på kvar side av femmeter. Dersom motstandarlaget presser høgt, ta lengre utspel i starten. Bruk keeper som støttespelar. Viss ikkje vil motstandarane høgst sannsynleg vinne ball og skape målsjanser.

I opent spel: Kva gjer ballførar ?

- Når ballførar har plass – sett fart med ballen. Utfordre motstandar. Gå eller slå! Kva gjer medspelarane ?

- Beveger seg forran og/eller bak baallførar. Er det plass, ta løp forbi! - Kom aldri rett imot når ballførar har plass sjølv. - Eit flott prinsipp som medspelar er og sjå ballførar og motstandars mål samtidig og gjere

det lett for ballførar og sjå meg, ut av pasninsgskygge. - Keeper er også ein angrepspelar når vi har ballen og kan brukes som støtte dersom det

ikkje er nokon ledige medspelarar forran ballførar. Vi har kast: Kast opp langs sida. Den fremste angrepspelaren strekker laget maksimalt, samt ein spelar på kastsida ligger høgt. Ein spelar i støtte bak den som kaster. Laget i forsvar: Når motstandarlaget har ballen er vi i forsvar, heile laget! Kven er førsteforsvarar ?

- Den spelaren som er nærmast ballførar Kva gjer førsteforsvarar ?

- Presser ballførar med hensikt og vinne ballen. Kva gjer vi når motstandar sin keeper har ballen ?

- Når motstandar har ballen hjå keeper eller i det bakre leddet, ligg på rett side av motstandar. Innimellom kan vi låse av forran når motstandars keeper har ballen.

- Andre gonger – lar vi motstandarlaget sette igaang bakfrå – for så og gå i press når dei har kontroll. Andre gonger kan vi la motstandarlaget sette i gang. Då må vi vinne ballen litt lavare på bana.

4.3.4.3. Spelets ide i spel og kampdimensjonen: 9 - 10 år: Målsetjing:

Innan laget og spelarane er 10 år skal dei saman ha vore gjennom og prøvd ut, gjennom repetisjoner i trening og kamp dei momenter dette del kapittel omhandler:


Innan spelarane er 10 år bør laget saman kunne utnytte desse momenta til fordel for eige lag i spelsituasjoner. Dei aller yngste må lære seg ramma i forhold til regelverk og fair play: - Kva er fair play ?

- Respekt for dommer og regelverk - Korleis gjere dommaren god ?


STRANDA FOTBALL 29

- Vise respekt for medspelarar, motspelarar og tilskuarar - Fair-Play hilsen etter kamp.


A) K-2-2 B) K-1-2-1 Kva har vi øvd på i treningsperioden ? Ser vi det igjen i kamp ? Kva er tema for perioden ? Læringsmomenta i treningsperioden skal prege inngang til kamp og veiledning underveis i kampen. Igangsetting av keeper: Korleis beveger vi andre oss forran keeper ? Kor er det rom ?

Brei ut i breidde –og lengderetning i angrep

Samtidig og motsatte bevegelser i alle ledd. Eksempevis kan den eine angriparen på topp strekke. Den andre kjem frå høg posisjon og møter halvvendt. Opp – vend eller opp – tilbake – snu eller opp – tilbake.

Når sette i gang kort – når sette i gang langt, kvifor ?

Kort langt utspel med fot eller hand til: - Nærmaste medspelar. - Medspelar over/gjennom nærmaste pressledd. - Medspelar på topp. - Medspelar både rettvendt og feilvendt.

I opent spel:

Vinkelskaping, sjå både 1A og motstandars mål. Er det plass på ytterside-spel der. Viktig t medspelar er på ”krittet” og ser både ballførar og motstandars mål. Det går også an ”og lage plass” på yttersida ved at ballførar utfordrer førsteforsvarar innover – for så og spele på ytterside. Er det plass på innerside – spel. Det forder at midtbanespelar har brei utgangsposisjon og søker innover – halvvendt. Er det ikkje plass kan ballførar utfordre førsteforsvarar utover og spele på innerside.

Frå trangt til ledig: Bruk keepar (han eller ho er femte angrepspelar i angrep) Eller spelar bak ballførar dersom det er trangt. For deretter og slå pasning til ein medspelar eit sted på bana der det er større rom og han/ho har bedre tid.

1-v-1: Når ballførar har plass – sett fart med ballen. Utfordre motstandar. Gå eller slå !

Overtallspel: Dette er noko av det morsomme for oss, men vanskeleg og demme opp for motstandarlaget. Og her har vi eit vel av mulegheiter og trene spesifikt i forenkla spelsituasjoner på trening:

- Ballførars vilje til og utfordre – ”dra på seg forsvarsspelar” Passere ELLER SLÅ overalt på bana. Vilje til bevegelse forbi ballførar. Vilje til bevegelse FORRAN ballførar.

- Overlapp bakfrå - Veggspel - Og ikkje minst – nballerobring i spel er den gyllne mulegheit og da skal det ringe ei positiv

bjelle hos alle: Ballførar spurt, utfordre eller slå. Medspelar bak og forbi. Er det ikkje alternativer forran ballførar, ta vare på ballen og prøv på nytt!


STRANDA FOTBALL 30

Laget i forsvar: Når motstandarlaget har ballen er vi i forsvar, heile laget! Kor på bana er spelsituasjonen ? Er motstandars ballførar lavt på eigen banehalvdel er dette eit signal på:

Press på ballførar

Heile forsvarslaget skal trykke etter Er motstandarens ballførar nærmare vårt mål:

Press ballførar

Komme flest muleg forsvarspelarar på rett side. Kven er førsteforsvarar ?

- Den spelaren som er nærmast ballførar Korleis utføre forsvarsjobben ? Presser ballførar med hensikt og vinne ball.

Bryte pasning for og sette i gang angrep:

Vinne duell/takle motstandar for og sette i gang angrep. Avpasse intensitet, aggressivitet og avstand til ballførar.

Presser ballførar med hensikt og hindre mål:

Blokkere/nekte innlegg for deretter og sett i gang angrep.

4.3.5. 3-er:

NFF innfører frå sesongen 2015, 3-er fotball for dei yngste. I klassene 6 – 7 år. Utfordringa i klubben vert og lage til gode baner for denne spelforma. Spelforma gir mykje ballkontakt og nærheit til spelet og kvarandre. Spelaren vil til ei kvar tid måtte ta beslutninger med og utan ball.

Stranda Fotball har ei målsetjing om at vi skal starte med organsiert fotballaktivitet for 6-åringar. Ei treningsgruppe for gutar og ei for jenter. 60 minutt pr.veke. April – September.

4.3.6. Futsal:

Denne spelforma har Sunnmøre organisert innandørs i fleire sesongar. Tilbudet er slik: 10 – 12 år barnefotball serien. 13 – 19 år: Spelar om KM tittel med innleiiande og sluttspel over to helger. Futsal som spelform gir mykje ballkontakt og utvilklar ferdigheitsnivået med ball.

Stranda Fotball har ei målsetjing om at vi stiller 1-2 lag i alle klassene 13 – 19 år.

4.4. Turneringsbestemmelsar

Målsetjinga er at Stranda Fotball sine lag skal ha ein fornuftig progresjon i deltakelse på turneringer. Vi ønsker at dei ulike klassene skal delta innanfor sportslege og økonomiske rammer. Det som er spesielt på Stranda er at dei aktive er også dei som er aktive både i handball og alpint/langrenn. Derfor vert det økonomiske presset stort på mange foreldre.

Økonomi:

Klubben dekker 1 stk turnering pr.klasse! Eller totalbeløp på kr.1000,- pr. klasse. Laga har ikkje mogølegheit til og benytte inntekstmarkedet for og dekke inn turneringskostander for laget. I spesielle tilfeller så må dette sendast inn som sak til styret i klubben

Sportsleg:


STRANDA FOTBALL 31

Klassene 6 – 7 år: Her kan ein vurdere om ein i det heile skal delta på noko eksternt turnering utanom dei organiserte aktivitetane som trening og kanskje miniturneringer. Det viktigaste er og skape ein trygg arena før ein reiser ut på turneringer.

Klassene 8 – 10 år: No er det moglegheit for og delta i turneringer som er arrangert i eigen fotballkrets. Eksempel på dette kan vere Høstputten på Emblem og Grodåscup på Grodås. Poenget er at turneringa kan arrangerast som ein dagstur der heile familia kan delta. Det skal kunne vere deltakelse på berre ei turnering i ein sesong.

Klassene 11-12 år: Ein kan i denne alderen vurdere turneringer som er i eigen krets, men også dei som ein kan delta på, men som gir dagstur moglegheiter. I denne kategorien har ein mange alternativer. Ein har moglegheiter for og delta på to turneringer i året.

Klassene 13-14 år: No har ein moglegheita og delta på turneringer som har overnatting og vert arrangert som weekend eller langhelg. Gode alternativer er Sognefjordcup, Hydrocup, Seljecup mm. Også i denne alderen er det greitt med deltakelse på to turneringer i året. Også Futsal-KM er aktuelt i desse årsklassene.

Klassene 15-19 år: Landsturneringer eller til utlandet er aktuelt når ein er eldst i ungdomsklassa. Norway-Cup har vore Stranda sitt hovudmål i mange tiår for desse kulla. Klubben ønsker at G19 og J19 skal kunne delta på ei større turneringer. Futsal-KM er ei målsetjing for klubben at alle deltar på i desse klassene.

5.Trenerutvikling:

5.1. Trenerkompetanse

5.1.1. Motivasjon til kurs Med god markedsføring og informasjon frå klubben til alle aktuelle trenarar og andre, så håpar vi at vi kan klare og få med mange på trenarkurs kvart år. Det er også krav til den som skal trene våre lag at ein har noko formell kompetanse. Klubben skal også dekke utgifter/påmeldinger på kurs. Kurs som gir høg kompetanse er også med større økonomi. Her vil klubben vurdere det enkelte tilfelle. 5.1.2. Kven bør på kurs Alle som har tatt på seg og vere aktivitetsleder/trener på eit lag og spesielt eit lag som er nystarta bør/skal ha kurs i bunnen. Barnefotballkveld eller delkurs i C-lisens er alternativa. Trenaransvarlege i alle klasser skal ha eit alternativ kurs. Altså minst ein i kvar klasse skal ha trenarkompetanse. Dette vert eit krav i kvalitetsklubbkonseptet. 5.1.3. Modulkurs (einkveldskurs) 5.1.3.1. Barnefotballkvelden: Kurset er for alle trenarar, foreldre som er aktive i aldersgruppa 6 – 12 år. Minst 50% av dei som har ansvar fpr desse årsklassene skal ha dette kurset. De er eit delmål, men vi har eit hovudmål om at alle bør/skal ha kusret. Kurset fokuserer på verdiarbeidet i barnefotballen og fornuftig og god aktiviet. Varigheit er ein kveld frå 2-3 timar. Både teori og praksis. Kvalitesklubb: For at Stranda som kvalitestklubb skal oppretthalde krava så må vi rekruttere at alle har barnefotballkurset i barnefotballen. 5.1.3.2. Ungdomsfotballkvelden: Dette kurset er naturleg Stranda arrangerer annkvart år. Kanskje i samrbeid med naboklubbar.


STRANDA FOTBALL 32

Kurset er ein kveld og har ei varigheit på 2-3 timar. Kurset er lagt opp med fokus på Ungdomen sine premisser. Dette er målsetjinger sportsleg og sosialt, medbestemmelse, verdier mm. 5.1.4. UEFA C-lisens: 5.1.4.1. Kva er C-lisens: C-lisens med delkursa 1 – 2 – 3 – 4 er det grunnleggande fotballtenarkurset i Norge. Ein kan ta eit delkurs og eit anna delkurs ved eit seinare høve. Kurset er lagt op med teori, gruppearbeid, diskusjoner og praksis på feltet. 5.1.4.1. Kven skal ha kurset: Stranda Fotball setter krav om at minst ein skal ha C-lisens i klassene 11 – 19 år. Dette er også innanfor dei krava som kvalitetsklubb stempelet gir oss. Dei som er trenarar for våre lag må bestrebe og vidareutvikle seg. Dei som ikkje har C-lisens må finne aktuelle kursarrangørar.

5.2. Trenerkoordinator Stranda Fotball ønsker at klubben har eigen trenarkoordinator. Eller trenaransvarleg i kvalitetsklubb. Det vil variere korleis stillingsinstruksen vil vere frå år til år. Det kan vere at tittelen er trenaransvarleg, trenarkoordinator, sportsleg ansvarleg, sport.koordinator mm. Trenarkoordinator skal ha den faglege oppfølginga av trenarane i klubben.

- Fagleg innhald på trening. - Prioriteringer i kampar. - Oppfølging av kurs. - Hopsiteringsordning. - Uttak av spelarar til tiltak i krets eller toppklubb.

5.3. Trenerforum 5.3.1. Hyppigheit Det bør vere eit tilbud om ein møtestad ein gong i månaden. Fire varianter av trenerforum: Barnefotballen og ungdomsfotballen. Seniorfotballen. Felles alle klasser. Og eksterne gjester som kan presentere eit tema. 5.3.2. Fagleg innhald Det skal vere ein fagleg dialog inn mot kva den enkelte trenar og lagsklasse har behov for og diskutere. Dei ansvarlege for trenerforumet legg opp til aktuelle tema for presentasjon og diskusjon. 5.3.3. Fagleg studietur Ha ei målsetjing om og besøke ein klubb på Vestlandet ein gong i året. Anten som ein lang dagstur eller med ei overnatting. Dette legg SU inn i årsplanen på eit tidleg tidspunkt.

6.Sunnmøre Fotballkrets: 6.1. Seriekampar

6.1.1. Miniklassene: Klassa 6 år: 3-er turneringer. Kassene 7 – 10 år. Miniturneringer. 2-3 vår og 2 haust. 6.1.2. Lilleklassene: Klassene 11-12 år: Seriespel utan tabell. 3+3 våtr og 3+3 haust.


STRANDA FOTBALL 33

6.1.3. Ungdomsklassene: G13: 9-er og 7-er 1.div. og 2.div. G14: 11-er, 9-er og 7-er 1.div. og 2.div. J13: 7-er 1.div og 2.div. J14: 9-er og 7-er. 1.div. og 2.div. G16: 11-er, 9-er og 7-er. 1.div.,2.div.og 3.div. J16: 11-er, 9-er og 7-er. 1.div og 2.div. G19: 11-er 1.div og 2.div. 6.1.4. Seniorklassene:

6.2. Spelarutvikling 6.2.1. Trene mykje med kvalitet Forbilde Gerrard

6.2.2. SFK Kartlegging – Bylagsmodell: K 6.2.3. Kretslag: K 6.2.4. NFF tiltak: K

6.3. Aktivitetstilbud

6.3.1. Turneringer 6.3.2. Fotballskuler


STRANDA FOTBALL 34

6.3.3. Futsal tilbud i SFK

7.Planverk:

7.1. Minihandlingsplan

MINIHANDLINGSPLAN 2015 – 2016

SPORTSLEG GRUNNLAG Stranda Fotball

BREIDDE:

Barnefotball: (7-12 år mini/lilleklassene)

* Alle spelarar frå barneskulen Ringstad skal få fotballtilbud. * Bør stille med antall lag som dekker opp spelargrunnlaget. * Stille med eigne jentelag i dei aktuelle klassene. * Ein trenar/leiar på kvar sjette spelar. * Aktiviteten skal vere lystbetont med leik, allsidigheit og sentrale fotballmoment. * Alle spelarane skal ha tilnærma lik speletid i kampar.

Voksenfotball: (senior klassene) * Spelarane skal ha NFF si standardkontrakt og spelaren og klubbens plikter. * Klubben stille med 1.og 2.lag i herreklassa. 11 eller 7-er lag i dame/juniorklassa. * Klubben har ikkje ambisjonar om Old boys lag. Dei aktuelle spelarane vil vi ha med som trenarar og leiarar. * Trene i den grad som er viktig for det aktuelle serienivå. * Spelestil står sentralt i korleis klubbfilosofi og det sportslege utvalg sine retningslinjer. * Ta vare på, eller intigrere rutinerte og unge spelarar i seniorstallane. * Seniorspelarane vere forbilder og instruktørar for våre yngre spelarar. VERDIGRUNNLAG: Statistikk: - Antall spelarar: 350-400 - Antall lag: 35-40 - Antall trenarar: 70-85 - Antall lagledarar: 20-25 Sportsleg: * Alle spelarane er like viktige. * Intigrere innflyttarar og andre nasjonalitetar. Stranda Kommune har hovudansvaret. * Ikkje spissing i dei yngre klassene. (7-12 år) Ungdomsutvalg:

* Klubben ha eit ungdomsutvalg kvart år. - utvalget bør bestå av 4-6 personer. Leiar og medlemer.


STRANDA FOTBALL 35

- konstituere seg sjølve. Leiar velgast på årsmøtet. - leiar møte på enkelte styremøter i fotballgruppa. - målet er at ungdomen skal ha eit eigerskap i klubben. - saker og tema står utvalget for sjølve. Fair-Play ansvarleg: Klubben vil ha ein som jobber tett med dette team inn mot våre lag. Holdninger: * Vere naturleg å vere med på alle treningar og kampar. * Banning og ukvemsord skal ikkje vere forenlig med vår fotballaktivitet. Dette gjeld både spelar, trenar og leiar. * Oppførsel på bana skal vere av god adferd både før, under og etter kampen. Kjefting på dommar-medspelar-motspelarar er uakseptabelt i klubben vår. * Arbeide mot at foreldra også har ein positiv tone på sidelinja. * Vere lojale i alle samanhengar. * Vere med på utanomsportslege tiltak. Klubben fordeler ulike oppgaver. UTDANNING: Trenarutdanning: (Utvikling) - Vi ønsker at alle i barnefotballen skal ha barnefotballkvelden. - C-lisens kurs for alle trenarar frå 10 – 19 år . Minimum ein pr. lag. - Spelarar frå seniorgruppa er også ønskeleg kan ta C-lisens kurs. - Trenarar med ambisjonar, og som har lang erfaring bør stimulerast til å søke B-lisens kurs. - Trenarar og leiarar bør vere representert på ulike impulskurs i regi av SFK. Dommarutdanning: - Spelarar på senior og junior nivå bør stimulerast til å ta rekrutteringsdommarkurs. - Spelarar på gutte/jente,junior og leiarnivå bør kunne ta Klubbdommarkurs. MÅLSETJINGAR: Breiddefotball: 1. Stille lag i alle klasser. 2. Fotball for alle. 3. Spele på det høgaste nivået (avdeling/divisjon) som er naturleg for årsklassa. 4. Alle laga vere representert på ei turnering. 5. Vere ein naturlig klubb for spelarane i Storfjord sona. 6. Skape gode holdningar slik at dei fleste spelarane er med vidare til seniorfotballen. Seniorfotball: 1. Herrelaget stabilisere seg i 4.divisjon. 2. Damelaget skal stabilisere lag i 11-er klassa. 3. Tilfredstille eit godt tilbud på 2.lags nivå, samt stille med juniorlag. Spelarutvikling: 1. Ha 1-3 representantar på dei ulike Bylaga. 2. Vere representert med 1 spelar på kretslaga for gutar. 3. Vere representert med 1 spelar på kretslaga for jenter. 4. Kunne utvikle>>stimulere enkeltspelaren til å ta eit steg vidare. 5. Gjennomføre keepertrening i lilleklassene, ungdomsklassene og seniorklassa. - enkelte keeparar delta på keeperskule. 6. Differensiering: I trening kan vi benytte dette frå 11 år og eldre.

I antall treninger.

Inndeling av lag med forskjellig antall spelarar.


STRANDA FOTBALL 36

Touchbegrensning for dei beste.

Forskjellig banestørrelse.

Forskjellig størrelse på mål.

Individuelle krav i den enkelte øvesle. 7. Hospitering: Definisjon: Ein spelar ”besøker” eit anna fotballmiljø regelmessig for kortare eller lengre tid der han vert utfordra i forhold til eiga flytsone. - Vi gjennomfører dette for spelarar som anten skal ha eit sportsleg: Høgare nivå Meir trening Hensikt:

Gi nye utfordringer til spelar med tanke på vidare utvikling.

Spelaren må vere klar ferdigheitsmessig og mentalt.

Kva med fysiske ?

Kven skal styre dette: - Vi gjennomfører dette tidlegast i årsklassa 11 år. - Dialog/kommunikasjon skal gå gjennom trenarane på dei ulike laga. - Ved spesielle tilfeller skal sportsutvalg innvolverast. Kven skal innvolverast: - Spelar – trener - føresatte Kven er dette basert på: - Nokre utvalgte basert på ferdigheiter ? - Dei som viser stor treningsinnsats ? - Alle som har lyst ? Ulike former: - 1-2 økter pr. veke over tid. - Oppe i perioder tilbake til ordinær gruppe. - Fast oppe. Mulige fallgruver: - Totalbelastning - Kommunikasjon mellom dei involverte. - Rovdrift gjennom kampsesongen. Mange vil bruke spelarar! - Tilbakeføring til eiga gruppe: Korleis taklar dei involverte partar dette ?

7.2. Barnefotball organisering 7.2.1. AKTIVITET BARNEIDRETT I STRANDA IL Tildelt periode Stranda Fotball : 01.02 – 01.10.15. LAG : 7 år Minigutar/jenter – 08 PERIODE: : 01.03 – 20.09 Kostnad: kr. 300,- TRENING : 1 trening pr. veke a 60-75 min. LEIARAR: : 4-5 stk KONKURRANSE : --- TR.AKTIVITET : * Leikaktivitet


STRANDA FOTBALL 37

* Spelaktivitet LAG : 8 år Minigutar/jenter – 07 PERIODE : 01.03 – 01.10 Kostnad: kr. 500,- TRENING : 1 trening pr. Veke a 60-75 min. LEIARAR : 4-5 stk KONKURRANSE : Turn. spel 4 – 5 gongar i perioden. TR.AKTIVITET : * Leikaktivitet * Spelaktivitet LAG : 9 år Minigutar – 06 PERIODE : 15.02 – 15.10 Kostnad: kr. 500,- TRENING : 1-2 treninger pr. veke a 60-75 min. LEIARAR : 4 – 5 stk KONKURRANSE : Turn.spel 4-5 gongar i perioden. – Eventuell turnering? TR.AKTIVITET : * Spelaktivitet * Føre – levere – ta imot ball. * Skudd mot mål * Leikar ( med/utan ball) LAG : 9 år Minijenter – 06 PERIODE : 15.02 – 15.10 Kostnad: kr. 500,- TRENING : 1-2 treninger pr. veke a 60-75 min. LEIARAR : 4 – 5 stk KONKURRANSE : Turn.spel 4-5 gongar i perioden. – Eventuell turnering? TR.AKTIVITET : * Spelaktivitet * Føre – levere – ta imot ball. * Skudd mot mål * Leikar ( med/utan ball) LAG : 10 år Minigutar – 05 PERIODE : 01.02 – 15.10 Kostnad: kr. 500,- TRENING : 2 treninger pr. veke a 75 min. LEIARAR : 4-5 stk KONKURRANSE : Turn.spel 4 – 5 gongar i perioden. – Aktuelle turneringar. TR.AKTIVITET : * Alternativ koordinasjon * Spelaktivitet * Føre – levere – ta imot ball * Skudd mot mål * Orienteringsevne. * Leikar (med/utan ball) LAG : 10 år Minijenter – 05 PERIODE : 01.02 – 15.10 Kostnad: kr. 500,- TRENING : 2 treninger pr. veke a 60-75 min. LEIARAR : 3-4 stk KONKURRANSE : Turn.spel 4 – 5 gongar i perioden. – Aktuelle turneringar. TR.AKTIVITET : * Alternativ koordinasjon * Spelaktivitet * Føre – levere – ta imot ball * Skudd mot mål * Orienteringsevne * Leikar ( med/utan ball)


STRANDA FOTBALL 38

LAG : 11 år Lillegutar – 04 PERIODE : 01.02 – 01.11 Kostnad: kr. 800,- TRENING : 2 treninger pr. veke a 75 min. LEIARAR : 3-4 stk KONKURRANSE : Seriespel m/kampar kvar veke. – Aktuelle turneringar: apr-okt. TR.AKTIVITET : * Spelaktivitet * Føre – levere – ta imot ball * Finte – Vende – drible * Skudd mot mål * Enkel speleforståing * Allsidigheit LAG : 11 år Lillejenter – 04 PERIODE : 01.02 – 01.11 Kostnad: kr. 800,- TRENING : 2 treninger pr. veke a 75 min. LEIARAR : 3-4 stk KONKURRANSE : Seriespel m/kampar kvar veke. – Aktuelle turneringar: apr-okt. TR.AKTIVITET : * Spelaktivitet * Føre – levere – ta imot ball * Finte – Vende – drible * Skudd mot mål * Enkel speleforståing * Allsidigheit LAG : 12 år Lillegutar – 03 PERIODE : 01.02 – 01.11 Kostnad: kr. 800,- TRENING : 2 treninger pr.veke a 75 min. LEIARAR : 3-4 stk KONKURRANSE : Seriespel m/ kampar kvar veke. – Aktuelle turneringar: apr-okt. TR.AKTIVITET : * Spelaktivitet * Føring – pasning – mot-/medtak. * Finte – vende – drible – sjonglere * Skudd mot mål * Speleforståing i forhold til: 1. Med- og motspelarar. 2. Angrep og forsvar. * Allsidigheit. LAG : 12 år Lillejenter – 03 PERIODE : 01.02 – 01.11 Kostnad: kr. 800,- TRENING : 2 treninger pr. veke a 75 min. LEIARAR : 4 stk KONKURRANSE : Seriespel m/kampar kvar veke. – Aktuelle turneringar: apr-okt. TR.AKTIVITET : * Spelaktivitet * Føring – pasning – mot-/medtak * Finte – vende – drible – sjonglere. * Skudd mot mål. * Speleforståing i forhold til: 1. Med- og motspelarar 2. Angrep og forsvar. * Allsidigheit.


STRANDA FOTBALL 39

8.Tabelloversikt:

8.1. Skjema påmelding turnering 8.2. NFF merkeprøver 8.3. Trenar –og oppmenn 2015

9.Litteraturliste:

9.1. NFFs nettside 9.2. SFKs nettside 9.3. NFFs C-lisens kurs 9.4. NFFs trenerutvikling pyramide 9.5. God fotballferdigheit NFF 9.6. Myggen 9.7. Drillo 9.8: Gofoten (Eggen)

10.Skuleringsplan:

10.1. Treningsplanlegging 10.1.1 Planleggingsnivåer Vi tenker oss 3 nivå på planlegginga

Årsplan

Periodeplan

Dagsplan 10.1.2. Årsplanen Denne bør innehalde ei kort oversikt over trenings –og kampaktivitetar gjennom heile året. Her trekkes det fram dei ”store” retningslinjene opp ved at året deles inn i fornuftige tidsintervallar, samt nokon stikkord for kva som skal være hovudpåvirkningsområder i dei forskjellige periodane.NB! Det er heilt nødvendig å ha foreldremøter i forkant av årsplanlegginga, slik at foreldragruppa sine synspunkter mht aktivitetsnivå kan tas hensyn til. I foreldremøta for ungdomsfotball bør sportsleg ansvarleg redegjøre for sportslege utviklingsplanar i klubben. 10.1.3. Periodeplanen Ein konkretisering av årsplanen ved at man lister opp dei momenta som skal vektleggast. 10.1.4. Dagsplanen I dei aldersbestemte klasser kan dagsplanar med fordel lages for ein månad i gongen, evt ei veke i gongen. Dette skal være ein meir detaljert plan som viser korleis treningsmomenta skal påvirkes.


STRANDA FOTBALL 40

Obs! Ikkje ta for mykje i gongen! Ein mal for dagsplanen kan være:

Aktivitet/øvelse med organisering av spelarane.

Momenter man vil vektlegge

Tidsbruk i forhold til den enkelte aktivitet

Husk: Ei rettesnor kan være å bruke halvparten av tida til ferdigheitstrening og resten til spelaktivitet.

10.1.5. Årshjul planlegging

05.10.2011

Årplanlegging – klubbens og trenerens virkemiddel for å styre lagets og spelarens aktivitet

Kva interne og eksterne aktiviteter må vi ta hensyn til når ein årsplan legges

Årsplanlegging15 år

Trening og kamper på lagstrinnet

Trening og kamper på på tvers av lagstrinnet

Samarbeid med storklubb/

kompetanseklubb

Andre idretter

Sone-, krets- og landslagsaktivitet

TurneringerFotballskoler

Treningsleir

Skole og andre arenaer

Foreldremøter

Spillermøter

10.1.6. Treningsplanlegging og totalbelastning for dei som trener mykje. Modell: Stranda Fotball – Ungdomskule – VGS idrett

G/J 19 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag

VGS Idrett Kropps- øving

Fotball

Fotball Fotball

SIL Fotball KAMP Lav intensitet

Middels intensitet

Middels intensitet

Høg intensitet

Lav intensitet

Fri

Anna sport


STRANDA FOTBALL 41


Skulen

Kropps- øving

Kropps- øving

Kropps- øving

SIL Fotball KAMP Lav intensitet

Middels intensitet

Middels intensitet

Høg intensitet

Lav intensitet

Fri

Anna sport


Skulen

Kropps- øving

Kropps- øving

SIL Fotball Høg intensitet

Moderat intensitet

Høg intensitet

KAMP

Høg intensitet

Lav intensitet

Anna sport


Skulen

Kropps-øving

Kropps- øving

SIL Fotball Lav intensitet

KAMP

Moderat intensitet

Høg intensitet

Moderat intensitet

Anna sport

10.2. BARNEFOTBALL – ALDERSGRUPPA 6 – 12 ÅR 10.2.1. Treningsarbeidet i barne- og ungdomsfotballen Barnefotballen Generelt for alle aldersklasser i barnefotballen gjelder det at man i ei kvar trening bør tilstrebe så mye ballberøring pr. spelar som mulig. Det er derfor eit klart mål for vår klubb at all trening i treningstida skjer med ball. I tillegg ønsker vi at trenerne i barnefotballen setter fokus på ferdigheiter som pasnings-ferdigheit, avslutningsferdigheit og mottak-/medtaksferdigheiter. I dei eldste klassene i barnefotball bør ein øke bevisstgjøringa av den relasjonelle dimensjonen, for eksempel pasning i forhold til bevegelse. Sportslege og sosiale målsetjinger Barnefotballens massepreg fører til store forskjeller både ferdigheitsmessig og interessemessig. Dette betyr at krava til trenarane også vert tilsvarande større. Særleg når det gjeld evne til organisering og motivasjon. Trenarane har eit ansvar for å tilrettelegge aktivitetane slik at ikkje berre dei beste


STRANDA FOTBALL 42

opplever meistring og glede av å lykkes, men også slik at dei med lavare ferdigheitsnivå også stimuleres mest muleg. Eksempel: Ferdigheitsøvelser mellom to eller fleire spelarar. Føring-finting-dribling gir liten treningseffekt for spelarar med lavt ferdigheitsnivå når motstandar er spelar med høgt ferdigheitsnivå. Eksempel: I speløvelser i små grupper vil ferdigheitslikheit sikre meir ballkontakt for alle enn om gruppa var samansett med store ferdigheitsforskjeller. Mykje ballkontakt er ei forutsetning for å øke sjølvtilitten hjå spelarane. I gruppene med høgast ferdigheitsnivå kan for eksempel tilslagsbegrensninger innføres, mens dei på lavare ferdigheitsnivå kan spele fritt. På denne måten tilpasses utfordringane til dei individuelle behov og læringseffekten blir størst. Metoden bidrar til at spelarar med høgast ferdigheitsnivå skjerper seg optimalt heile tida og dei på lavare ferdigheitsnivå blir meir involvert og dermed meir aktive i treninga.

10.2.2. Aldersgruppa 6 -10 år: 10.2.2.1. Karakteristiske trekk ved barn frå 6-10 år: For å kunne lage eit godt fotballtilbud til barn i denne aldersgruppa, må man vite litt om deira utvikling og modenheit, og tilpasse aktivitetane etter dette. Fysiologisk sett er det liten forskjell på jenter og gutar. Dette betyr at dei kan behandlast likt, og det er ikkje noe i vegen for at jenter og gutar trener og spelar saman. Dei viktigaste trekk man må ta hensyn til er: 10.2.2.2 Fysisk:

Fotballskulen 2010

Sunnmøres største og beste organiserte


STRANDA FOTBALL 43

Barna har stort behov for fysisk utfoldelse og er svært aktive. Dei tåler lite isolert fysisk påvirkning og trenger ofte pauser. Det er stor spreidning i ferdigheit og fysisk kapasitet. 10.2.2.3 Teknisk: Koordinasjonsevnen er ikkje ferdig utvikla. Spesielt dei yngste vil ha vanskar med å lære teknikk med stor vanskeligheitsgrad. 10.2.2.4 Sanseinntrykk: Oppfattelsesevnen er begrenset. Barna vil ha vanskelig med å bedømme avstandar

Reagere på fart

Oppfatte fleire bevegelser og ferdigheiter samtidig 10.2.2.5 Sosialt: Barna manglar forutsetninger for å samarbeide med mange. Dei fungerer derfor berre i små grupper. Først og fremst er dei opptatt av seg sjølv og ballen, dei bryr seg lite om lagspel. 10.2.2.6 Oppfattelsesevne: Barna er stort sett opptatt av konkrete situasjoner. Dei vil være der kor ballen er og bryr seg ikkje om ting som skjer langt vekk. Forståelsen for mundtleg instruksjon er liten, og regler som skal følges må være enkle. Stort sett er barna lette å motivere, men motivasjonen er ofte kortvarig. Dei fleste vil også ha problemer med å konsentrere seg om ein ting i lang tid. 10.2.3 Haldepunkter for opplæringa 10.2.3.1 Aktivitetar med hovudvekt på individuell ballbehandling

Føre ballen

Best mogleg ballkontroll (legge til rette for pasning, skot)

Best mogleg tilslag (pasning/skot)

- Ivaretas ved grunnleggande ferdigheitsøvelser, skot på mål og spel. 10.2.3.2 Aktivitetar med hovudvekt på å ”spele saman med”

Avlevere ballen til

Motta ballen frå og returnere

Direkte spel

Samarbeid

- Ivaretas med grunnleggande ferdigheitsøvelser 2,3 og 4 spelarar saman. 10.2.3.3 Aktivitetar med hovudvekt på ”spele mot”

Overliste motstandar – angrep

Oppholde og hindre motstandar – forsvar

- Ivaretas ved ”mot eit mål” -og ”mot to mål spel” 10.2.3.4 Blandingskategori med diverse spel og leikformer

For å ”holde ballen i laget”

Generell ballbehandling

Bestemte teknikker

- Ivaretas ved forskjellige ferdigheitsøvelser

Variasjoner i veklegging vil veksle ein del med alder og nivå, men ”Blandingskategori med diverse spel og lekformer” bør som regel oppta ca. 50% av treningstida. Vi vil også på det sterkaste understreke betydninga av å drive med mykje avslutningstrening og skot på mål på kvar trening. 10.2.3.5 For keeperrolla gjelder

At alle skal forsøke seg utan at vi går inn i organisert trening


STRANDA FOTBALL 44

Innføring av enkle regler:

Kva skjer ved innkast?

Kva skjer ved corner?

Kva skjer ved utspel?

Kva skjer ved frispark?

Kva skjer ved avspark? 10.2.4 Treningsmengde

1-2 gonger pr. veke. Kamp = Turneringspel

60-90 minutter naturleg varigheit pr. treningsøkt. 10.2.5 Treningsmodell for 6 – 8 åringer 1. Oppvarming

Enkle øvinger med ball Varigheit: ca 10 minutter.

2. Leik med ball og enkel ferdigheitstrening. Enkle tekniske øvelser. Trening av pasningsferdigheit, mottak av ballen og føring av ballen. Varigheit ca. 15 minutter.

3. Speløvelser Grupper frå 1-v-1 til 3-v-3 i første del og deretter femmerfotball. Varigheit: Resten av treninga.

10.2.6. Kampar 10.2.6.1 Serie Delta i organisert seriespel arrangert av Sunnmøre Fotballkrets. Dette betyr 1 kamp i veka pr. lag. 10.2.6.2 Cuper Se eige kapittel om cup-påmelding/turneringsdeltakelse. 10.2.7. Fotball og andre idrettar Ut frå at ein allsidig bevegelsesorientering er gunstig i unge år, erd et positivt at dei yngste utøvarane prøver seg i fleire idretter. Sjølv om fotballidretten er meir allsidig og variert enn dei aller fleste andre idrettar, bør vi oppmuntre våre utøvarar til å drive med andre ballspel og individuelle idrettar. Vi bør ikkje stikke kjeppa i hjula for å hindre dette. Vi bør tvert imot samarbeide positivt med andre idrettar for å få til eit gunstig opplegg for den enkelte.

10.2.8. Spelets ide i spel og kampdimensjonen – 6 -8 år: ”Med spelets ide i spel og kampdimesjonen” skal være eit virkemiddel som skal hjelpe oss trenarar, laget og spelarane til og øve opp forståelsen og dyktigheita i spelets ide og hensikt – å skore mål i angrep og hindre mål i forsvar. Det skal også hjelpe oss til å:

Få ein bedre samanheng mellom aktiviteten på treningane og det vi opplever i kamper

Gjere kampen til ein enda større trivsels -og læringsarena.

Introdusere femmerfotball som speleform

Lage ein god overgang frå femmerfotball til sjuerfotball til elleverfotball


STRANDA FOTBALL 45

Gjere elleverfotball til ein enda større trivsels og læringsarena. Spel og kampdimensjonen er spelarane sitt møte med medspelarar, motstandarar og regelverket. Rett og slett møtet med spelets tid og rom. Det er spelarane sitt møte med spelet på det høgaste funksjonsnivået – tilpassa alder. Så er det vår oppgåve som trenarar å tilpasse dette til spelarane sitt modningsnivå – på trening. Ofte støter vi på ein forvrengt forståelse av innhaldet i spel-og kampdimensjonen. Det har med taktikk, struktur og pålagte samhandlingsmønstre og gjere. Og overføre innhaldet i ”Med spelets ide i spel –og kampdimensjonen” frå tegnebrettet til trenings-og kamparenaen krever kunnskap og kløkt. Knytt det i øktene først og fremst til temaene ”pasningspel” ”førsteangriper og vi andre” ”og førsteforsvarar og vi andre” Men sjølvsagt også til ”tilpassa smålagsspel” Målsetjing:



Innan spelarane er 8 år bør laget saman kunne utnytte desse momenta til fordel for eige lag i spelsituasjoner. Dei aller yngste må lære seg ramma i forhold til regelverk og fair play: - Kva er avspark ? - Kva er utspel frå keeper ? - Kva er innkast ? - Kva er corner ? - Kva er fair play ?



B) K-2-2 B) K-1-2-1 Kva har vi øvd på i treningsperioden ? Ser vi det igjen i kamp ? Kva er tema for perioden ? Læringsmomenta i treningsperioden skal prege inngang til kamp og veiledning underveis i kampen. Kva gjer vi når keeper har ballen ?

Korleis tar keeper utspel ? - Kort utspel med hand eller fot til nærmaste medspelar dersom han/ho er ledig og upressa. - Langt utspel med fot eller hand om nærmaste medspelar er presset.

Korleis beveger vi andre oss forran keeper ? - Brei ut i breidde –og lengderetning i angrep.

Øv på utspel – utkast på kvar trening. Lær keeper til å bruke beina eller sette ballen i gang på fot til medspeler. To spelarar viser seg sidevendt med en gang på kvar side av femmeter. Dersom motstandarlaget presser høgt, ta lengre utspel i starten. Bruk keeper som støttespelar. Viss ikkje vil motstandarane høgst sannsynleg vinne ball og skape målsjanser.

I opent spel: Kva gjer ballførar ?


STRANDA FOTBALL 46

- Når ballførar har plass – sett fart med ballen. Utfordre motstandar. Gå eller slå! Kva gjer medspelarane ?

- Beveger seg forran og/eller bak baallførar. Er det plass, ta løp forbi! - Kom aldri rett imot når ballførar har plass sjølv. - Eit flott prinsipp som medspelar er og sjå ballførar og motstandars mål samtidig og gjere

det lett for ballførar og sjå meg, ut av pasninsgskygge. - Keeper er også ein angrepspelar når vi har ballen og kan brukes som støtte dersom det

ikkje er nokon ledige medspelarar forran ballførar. Vi har kast: Kast opp langs sida. Den fremste angrepspelaren strekker laget maksimalt, samt ein spelar på kastsida ligger høgt. Ein spelar i støtte bak den som kaster. Laget i forsvar: Når motstandarlaget har ballen er vi i forsvar, heile laget! Kven er førsteforsvarar ?

- Den spelaren som er nærmast ballførar Kva gjer førsteforsvarar ?

- Presser ballførar med hensikt og vinne ballen. Kva gjer vi når motstandar sin keeper har ballen ?

- Når motstandar har ballen hjå keeper eller i det bakre leddet, ligg på rett side av motstandar. Innimellom kan vi låse av forran når motstandars keeper har ballen.

- Andre gonger – lar vi motstandarlaget sette igaang bakfrå – for så og gå i press når dei har kontroll. Andre gonger kan vi la motstandarlaget sette i gang. Då må vi vinne ballen litt lavare på bana.

10.2.9. Spelets ide i spel og kampdimensjonen – 9-10 år: Målsetjing:



Innan spelarane er 10 år bør laget saman kunne utnytte desse momenta til fordel for eige lag i spelsituasjoner. Dei aller yngste må lære seg ramma i forhold til regelverk og fair play: - Kva er fair play ?



B) K-2-2 B) K-1-2-1 Kva har vi øvd på i treningsperioden ? Ser vi det igjen i kamp ? Kva er tema for perioden ? Læringsmomenta i treningsperioden skal prege inngang til kamp og veiledning underveis i kampen. Igangsetting av keeper:


STRANDA FOTBALL 47

Korleis beveger vi andre oss forran keeper ? Kor er det rom ?

Brei ut i breidde –og lengderetning i angrep

Samtidig og motsatte bevegelser i alle ledd. Eksempevis kan den eine angriparen på topp strekke. Den andre kjem frå høg posisjon og møter halvvendt. Opp – vend eller opp – tilbake – snu eller opp – tilbake.

Når sette i gang kort – når sette i gang langt, kvifor ?

Kort langt utspel med fot eller hand til: - Nærmaste medspelar. - Medspelar over/gjennom nærmaste pressledd. - Medspelar på topp. - Medspelar både rettvendt og feilvendt.

I opent spel:

Vinkelskaping, sjå både 1A og motstandars mål. Er det plass på ytterside-spel der. Viktig t medspelar er på ”krittet” og ser både ballførar og motstandars mål. Det går også an ”og lage plass” på yttersida ved at ballførar utfordrer førsteforsvarar innover – for så og spele på ytterside. Er det plass på innerside – spel. Det forder at midtbanespelar har brei utgangsposisjon og søker innover – halvvendt. Er det ikkje plass kan ballførar utfordre førsteforsvarar utover og spele på innerside.

Frå trangt til ledig: Bruk keepar (han eller ho er femte angrepspelar i angrep) Eller spelar bak ballførar dersom det er trangt. For deretter og slå pasning til ein medspelar eit sted på bana der det er større rom og han/ho har bedre tid.

1-v-1: Når ballførar har plass – sett fart med ballen. Utfordre motstandar. Gå eller slå !

Overtallspel: Dette er noko av det morsomme for oss, men vanskeleg og demme opp for motstandarlaget. Og her har vi eit vel av mulegheiter og trene spesifikt i forenkla spelsituasjoner på trening:

- Ballførars vilje til og utfordre – ”dra på seg forsvarsspelar” Passere ELLER SLÅ overalt på bana. Vilje til bevegelse forbi ballførar. Vilje til bevegelse FORRAN ballførar.

- Overlapp bakfrå - Veggspel - Og ikkje minst – nballerobring i spel er den gyllne mulegheit og da skal det ringe ei positiv

bjelle hos alle: Ballførar spurt, utfordre eller slå. Medspelar bak og forbi. Er det ikkje alternativer forran ballførar, ta vare på ballen og prøv på nytt!

Laget i forsvar: Når motstandarlaget har ballen er vi i forsvar, heile laget! Kor på bana er spelsituasjonen ? Er motstandars ballførar lavt på eigen banehalvdel er dette eit signal på:

Press på ballførar

Heile forsvarslaget skal trykke etter Er motstandarens ballførar nærmare vårt mål:

Press ballførar

Komme flest muleg forsvarspelarar på rett side. Kven er førsteforsvarar ?

- Den spelaren som er nærmast ballførar Korleis utføre forsvarsjobben ? Presser ballførar med hensikt og vinne ball.

Bryte pasning for og sette i gang angrep:


STRANDA FOTBALL 48

Vinne duell/takle motstandar for og sette i gang angrep. Avpasse intensitet, aggressivitet og avstand til ballførar.

Presser ballførar med hensikt og hindre mål:

Blokkere/nekte innlegg for deretter og sett i gang angrep.

10.3. Aldersgruppa 11-12 år: 10.3.1 Karakteristiske trekk for 11-12 år:

Jevn og harmonisk vekst

Fysisk høgt aktivitetsnivå

Spelarane er meget lærevillige og ærgjerrige’

Relativt ulik utvikling av jenter og gutar

Kreativiteten utvikles

Oppttat av regler og rettferdigheit

10.3.2 Holdepunkter for opplæringa

Trening a teknikk må prioriteres

Spelarane vil ha større utbytte av å terpe på instruksjonsmomenta

Spel på små områder med få spelarar på laget

La kreativiteten hjå den enkelte spelar få stor plass

Styr ikkje spelet for mykje – husk spelarane har også ideer

Man bør jobbe med holdningar til treningsregler, treningsvaner, sjølvdisiplin, hjelpsomheit, samarbeid og oppmuntring

10.3.3 Innhald i opplæringa 10.3.3.1 Teknisk trening Keeper:

Begynnande organisert opplæring

Oppmuntre spelarar som vil prøve seg i mål

Begynnande elementær innføring i basisteknikker Utespelarar: Basisferdigheitene skal vidareutviklast gjennom isolert teknisk trening og i speløvelser. 10.3.3.1.1. Pasning

Innside og utside

Kort og lang

Pasningshurtigheit (tilslagsbegrensninger) 10.3.3.1.2. Mottak

Møte ballen

Betydningen av retningsbestemt mottak (medatk)

Skjerme ballen

Innside/utside/vrist/lår/bryst/hode 10.3.3.1.3. Føring

Innside/utside (nær foten i trange rom – lenger fra i større rom) 10.3.3.1.4. Vending

Innside

Utside 10.3.3.1.5. Finter

Lære 3 finter, f-eks pasningsfinte, skotfinte og kroppsfinte. Eventuelt fleire for den lærenemme spelar. OBS. Husk betydningen av eigentrening.


STRANDA FOTBALL 49

10.3.3.1.6. Dribling

Spelarane oppfordres til å være kreative med ballen 10.3.3.1.7. Heading

Heading uten opphopp, heade på målet! 10.3.3.1.8. Skudd

Loddrett vristspark. Husk: det er gøy å score mål!

Ein eller annan skuddaktivitet bør forekomme på kvar trening! 10.3.3.2. Samhandlingsferdigheiter

Trene pasningspel

Trene ”2 mot 1” situasjoner 10.3.3.3. Speleprinsipper Angrep:

Breidde

Dybde

Bevegelse/friløping

Spele ballen framover Forsvar:

Presse/tackle

Dybde Dei angrepsmessige prinsipper er dei viktigaste i denne aldersgruppa. Desse må prioriterast! Press på ballførar og dybde innføres heilt elementært for ein begynnande forståelse. 10.3.3.4 Lagorganisering

Alle skal få prøve seg på ulike plassar

Alle er forsvararar –angriparar

Forsøke å holde posisjoner i størst muleg grad, ikkje slavisk.

Spele seg ut av eige forsvar, helst gjennom midtbanen

Vidareutvikle forståelsen for 7-er fotball 10.3.4 Treningsmengde 1-2 gonger pr. veke + kamp. Det er viktig å ta hensyn til barn som deltar i andre idretter. Dette slik at treningsoppmøte ikkje legger hindringer i veien for barnas behov for allsidig idrettsutfoldelse. 10.3.5 Kampar 1 – 2 kampar i veka etter Sunnmøre FK sine speleplanar i lilleklassene. 6-8 kampar både vår –og haustsesong. Turneringer –Cuper sjå eige kapittel om dette. 10.3.6 Organisering av trening Treninga sin varigheit kan no vere 90 minutter.

Oppvarming

Taktisk/tekninsk trening

Spelformer

Tøyning – beskjeder NB! Alle er ansvarlege for å samle ballar – vestar – kjegler/hattar


STRANDA FOTBALL 50

10.3.7 Treningsmodell for 11 – 12 åringar

1. Oppvarming

Enkle øvinger med ball Varigheit: ca 15 minutter.

2. Leik med ball og enkel ferdigheitstrening. Enkle tekniske øvelser. Trening av pasningsferdigheit, mottak av ballen og føring av ballen, dribling og tackling. Gradvis overgang til å sette dei individuelle ferdigheitene inn i relasjoner med medspelarar. Varigheit ca. 30 minutter.

3. Speløvelser Grupper frå 2-v-2 til 7-v-7 Varigheit: Resten av treninga

10.3 UNGDOMSFOTBALL – aldersgruppa 13 – 16 ÅR 10.3.1 Sportslege og sosiale målsetjinger I større grad enn i barnefotballen tilstrebes det nå at ferdigheitsøvelser mellom to eller fleire spelarar og speløvelsar organiseres etter prinsippet om ferdigheitslikheit. Likheitsprinsippet som begrep har vært assosiert med at spelarar blandes likt mellom ulike ferdigheitsnivå. Med bakgrunn i tidlegare omtalte målsetjinger for barnefotballen, må likheitsprinsippet for vår klubb heller forbindes med at deler av treningen er organisert slik at øvelsane gjennomføres med ferdighietslikheit mellom spelarane. Dette sikrer raskare individuell framgang og best ferdigheitsutvikling på alle nivå som igjen er sentrale forutsetninger for å øke sjølvtilitten og motivasjon. På denne måten ønsker vår klubb å bidra til at spelarane i ungdomsfotballen blir værande i fotballmiljøet lengst muleg. I læringsarbeidet vil spelarane med høgast ferdigheitsnivå tilbys tillegsstrening ved integrering med høgare årsklasse.


STRANDA FOTBALL 51

10.3.2 Aldersgruppa 13-14 år: 10.3.2.1. Karakteristiske trekk for 13-14 år:

Store forskjeller i fysisk og mental utvikling

Fleire har kraftig lengdevekst

Finkoordinasjonen er fortsatt i sterk utvikling

Kreativiteten blomstrer

Spelarane er ærgjerrige og lærenemme

Gunstig alder for påvirkning

Spelarane er meget bevisste i forhold til rettigheit

Stor variasjon i prestasjonane og humør 10.3.2.2. Holdepunkter i opplæringa:

Kreativitet skal fortsatt ha høg prioritet

Meir fokusering på taktisk-/tekniske ferdigheiter, det vil seie teknikk for å løyse ein taktisk oppgave (for eksempel drible når du må, spele når du kan)

Vektlegge holdningsdelen til trening og kamp. Jfr. Holdning, motivasjon og miljø (sjå kapittel holdning-motivasjon og miljø)

10.3.2.3. Innhold i opplæringen 10.3.2.3.1. Teknisk trening Keeper:

Overgang til spesiell keepertrening, men viktig at keeparane også får være med som utespelarar.

Keeparar må læras opp til å drive eigen oppvarming, utvikle sjølvstendigheit i treninga.

Man bør tilstrebe å få trent inn så mykje av målvaktas basisferdigheiter som muleg i denne aldersgruppa.

Det bør legges opp til at keeparar gjennom vinteren får ein treningsdag i veka i form av spesiell keepertrening.

Keeparane bevistgjerast gradvis ei rolle innan dei taktiske rammene (når bokse, når holde, når kaste, når spele langt)

Utespelarar: Momenta frå aldersgruppa 11-12 år skal vidareutviklast og perfeksjonerast 10.3.2.3.2. Pasninger

Vidareutvikle teknikken med innside/utsidepasning. Dessutan loddrett vristspark, halvliggande vristspark.

Trene innlegg med skru. 10.3.2.3.3. Retningsbestemte mottak (medtak)

Hurtig 1.berøring 10.3.2.3.4. Vendinger

Med bruak av heile kroppen

Beherske Cruyff-vending, vispen og overstegfinta

Stranda talent 2005 Torjus Aaland, Kim Rene Hauge og Erlend Langelo


STRANDA FOTBALL 52

10.3.2.3.5. Finter

Nye finter innlæres. ”Din” spesialfinte

Tidlegare innlærte finter perfeksjonerast 10.3.2.3.6. Skuddtrening

Loddrett vristspark

Heil -og halv volley 10.3.2.3.7. Fotballbevegelser

Her inngår ein del trening utan ball. Stikkord er løpsteknikk, akselrasjon (fartsøkning), retardasjon (fartsminking), bråstopp, retningsforandringer, vendingar, max fart, sidebevegelser, rygging og vertikale bevegelser.

NB! Kvalitetskravet må på dette nivået være vesentleg høgare enn i 11-12 årsgruppa.

10.3.2.3.8. Samhandling

Vidareutvikle taktisk/tekniske ferdigheiter

Trene bevegelse både med og utan ball

Betydninga av at ballførar har fleire pasninsalternativ samtidig

Gi innhold til ”loven om motsatte bevegelser”, altså ikkje fokusere bare på ein spelar sin bevegelse, men på minimum 2 spelarars bevegelse samtidig.

Utnytte av 2-v-1 situasjoner, for eksempel veggspel og overlapping, dessutan motivere spelarar for å utfordre 1-v-1, spesielt i angrepssonen.

Betydninga av overblikk (hovmeisterblikket) 10.3.2.3.9. Speleprinsipper

Fortsette vektleggingen av dei offansive speleprinsippa.

Begynnande forståelse av 1.,2. og 3.forsvarar rolla. Viktig å trene på dette i spelsituasjoner.

Spesiell vekt på 1.forsvararen. Viktigheita av å kunne tackle/erobre ballen. 10.3.2.3.10. Lagorganisering

Fortsatt viktig å la spelarane forsøke seg på ulike plassar, men la den enkelte spelar få lengre tid i kvar rolle.

Betydninga av å spele seg uta v eige forsvar via midtbanen.

Understreke betydninga av bevegelse slik at overtallsituasjoner oppstår over heile bana.

Begynnande systematisering av forsvarsarbeidet, spesielt press på ballførar.

Alltid understreke at spelarane si rolle i lagorganiseringa er eit utgangspunkt, dette slik at kreativiteten settes i høgsetet.

10.3.2.4. Treningsmengde

2-3 treninger i veka.

Viktig med samordning av aktivitet for utøvarar med andre idrettar.

Fortsatt allsidig stimulering

Eigentreningsøvelser tilbys til dei som ønsker dette. 10.3.2.5. Kampar

Seriekampar etter Sunnmøre Fotballkrets sitt serieoppsett.

Treningskampar avtalast av teamet sine ressursar 10.3.2.6. Organsisering av trening

Treningas varigheit: Ca. 90 minutter 10.3.2.7. Individuell oppfølging

Oppfølging av dei aller beste spelarane

Oppmelding av spelarar til Sunnmøre Fotballkrets sine kartleggingstiltak.


STRANDA FOTBALL 53

10.3.3. Aldersgruppa 15-16 år: 10.3.3.1. Karakteristiske trekk

Ekstrem vekstperiode

Gutane utvikler større muskelstyrke enn jentene

Pubertetsproblematikk, sterk sosialt behov, kreativitet i stadig utvikling 10.3.3.2. Holdepunkter i opplæringen

Vi ønsker å utvikle spelarar som tar ansvar, viser iniativ og bestemmer spelet. Spelarar som tør influere både i kamp og trening.

Vi ønsker å utvikle spelarar som har gode ferdigheiter og som kan arbeide raskt med ballen i trange situasjoner under press

Spelarar som er hurtige med og utan ball

Spelarar som har dei rette holdningane til så vel trening som kamp. Spelarar som tar ansvar for eiga utvikling – trene, ikkje verte trent

Ofte vil det vise seg at fysisk styrke er teknikken overlegen i dei yngre årsklassene. Den som er sterk i duellane, kan sparke langt og løpe fort vinner som regel kampane mot meir tekniske, men fysisk svakare spelarar. Dete gir oss klare holdepunkter: 1. Vi må ikkje være opptatt av resultater 2. Vi må gi ferdighietstreninga tid og mulegheiter – og ha tolmodigheit til å la den utvikle seg. 3. Vårt arbeid skal være utviklingsiorientert

Stranda Fotball skal så langt klubbens ressurser (trener, leder, banekapasitet, økonomi) strekker til, gi tilbod om fotballtrening til ungdom i Stranda tettstad og omegn.

Altså både breidde og dessutan fotballopplæring for den ambisiøse spelar.

10.3.3.3. Innhold i opplæringa 10.3.3.3.1. Teknisk trening Keepar:

Utvikle prinsippa frå smågutte/jente nivå med fortsatt vektlegging av teknikktreninga.

Etter kvart større fokusering på dei taktiske-/tekniske ferdigheitene. Deriblant sjefsrolla som dirigent av eige forsvar.

1 keeperøkt i veka med eigen keepertrener, spesielt gjennom vinterperioden. Utespelarane:

Vidareføring av dei taktisk/tekniske ferdigheitene som tidlegare beskrevet slik at desse kan utføres hurtigare, rett teknikk til rett tid og at teknikkvalget skjer i forhold til med og motspelar sin bevegelse.

Fortsette arbeidet med ”fotballbevegelsane”

Betydninga av heile tida å gå ned på ferdigheitsskalaen – frå spel til øvelser.

Spelarane sine sterke sider skal understrekast og vidareutviklast 10.3.3.3.2. Samhandling

Vidareutvikle innholdet frå yngre aldersgrupper

1.angriparen (ballførar) skal ha flest muleg pasningsalternativer forran seg. Nødvendigheita av å kunne spele ballen framover.

Ballførar skal sjå tidlg og langt

Spelarane sine taktiske val må gis mykje oppmerksomheit i funksjonelle speløvelsar. 10.3.3.3.3. Speleprinsipper

A. Den offansive delen av spelet er fortsatt viktigast


STRANDA FOTBALL 54

Prinsippa breidde, dybde, gjennombrudd, bevegelse og spel framover på bana blir fokusert

Spesiell fokus på gjennombruddspasninga og avslutninga

Overordna i arbeidet med den offansive delen er å skape og utnytte rom.

B. Deffansiv ferdigheitstrening intensiveras (forsvarspel – sonesforsvar)

Større bevistgjøring på 1.,2. Og 3.forsvarars arbeid.

Større forståelse for samhandlinga i den deffansive organiseringa av laget (press, sikring, markering, lagdelsavstand og sideforskyving)

Overordnet i arbeidet med den defansive delen er å nekte rom. 10.3.3.3.4. Lagorganisering

Vi ønsker som hovudregel å spele oss ut av eige forsvar gjennom midtbana. Vidare å utvikle spelarane til å sjå etter tidlige løysingar innan forhandsgitte rammer.

Vektlegge keeparens rolle som 1.A med god distribusjonsteknikk (utkast)

Heile laget skal med i angrep

Unngå strekk i laget

Viktigheita av å holde laget samla også i angrep med unntak av kontringspel som trenes spesielt.

Større vektlegging av samhandlinga deffansivt. Alle er forsvarspelarar når vi misser ballen. (kollektivt ansvar) Husk hensiktsmessig avstand mellom lagdelane.

Spelarane bør få forsøke ulik organisering av laget både offansivt og deffansivt, som ledd i utviklinga av fotballforståelsen.

10.3.3.3.5. Treningsmengde

2- 3 gonger i veka. Det plikter trenarane å gi eit differensiert tilbod.

Eigentrening eller evntuelt anna idrett kjem i tillegg og er ønskeleg. På dette nivået ønsker vi ein systematisk trening heile året, men at aktiviteten er roligare i visse perioder for eksempel etter serieslutt.

Spelarar som føler seg slitne skal kunne ta pauser frå trening. Dette etter avtale med trenar/lagledar.

10.3.3.3.6. Kampar

Følger seriespelet til Sunnmøre Fotballkrets. 11-er eller 7-er klassene i divisjon. 7-8 kampar både vår –og haustsesong.

Kvalifiseringspel vinter

Treningskampar er ønskeleg

Turnering og cup deltakelse 10.3.3.3.7. Organisering av trening

Treningas varigheit ca. 90 minutter.

Spelarane har same ansvar for å samle ballar - vestar – kjegler/hattar

Fortsatt mykje spel i små grupper: 3-v-3, 4-v-4, 5-v-5. Men gradvis meir spel i større grupper, for eksempel 7-v-7 og 8-v-8 og på større baner. Hensikten er å få betre utnyttelse av rom og banas størrelse som eit ledd i den taktiske/tekniske utviklinga.

Gradvis innarbeidelse av høgare effektivitet og kvalitet på sjølve treninga. Dette gjelder spesielt ved skifte av øvelse og kravet om hurtig igangsettelse.

Tøyinger er viktige og må prioriteres på kvar trening. 10.3.3.3.8. Individuell oppfølging

Klubben må på dette alderstrinnet følge opp sine talenter ved at sportsleg utvalg i samarbeid med trenaren til spelaren får dei beste uviklingsmuligheiter. Både når det gjelder treningstiltak, å fastsette konkrete utviklingsmål og kontinuerleg tilbakemelde utviklinga hjå spelaren.

Det er ei uttalt målsetjing at spelarar frå vår klubb skal vere med på karteggingstiltaka til Sunnmøre Fotballkrets både for gutar og jenter.

Skulle klubben få spelarar som er forbundstalent, må forholda legges til rette slik at desse kan trene på høgare nivå og kanskje hospiteringsordninger i klubb som er naturleg.


STRANDA FOTBALL 55

I slike vurderingar er det ikkje nok å vurdere spelaren sitt ferdighietsnivå. Psykiske og fysiske eigenskapar må også tas med i bildet, slik at klubben forebygger utvikling av ”lokal-Tarzan” oppførsel. Dette har vi hatt tidlegare!

10.3.4. Aldersgruppa 17-19 år: 10.3.4 Karakteristiske trekk

Ferdig utvikla både vekst og muskelmasse

Sterke personlege meininger 10.3.4 Holdepunkter i opplæringen

Spelarar som tar ansvar for laget dei høyrer til og inkluderer sine jamnaldringar

Inkluderer aktuelle spelarar som er frå andre bygder og går skule på Stranda.

Vi ser gjerne at seplarane velger idrettslinja som vidaregåande alternativ og fotball som særidrett. Vidare at dei utnytter denne mulgeheita til eiga utvikling.

Vi vil ha fleire spelarar som kan bidra inn mot A-laget både ferdigheitsmessig og sosialt.

Spelarane skal ha eit godt fysisk grunnlag. Vi bør prioritere hurtigheitstrening.

Spelarane skal vere drilla i samhandlingsmønster til det beste for laget.

Vi har eit ønske om at spelarane skal ha eit felles fundament av individuelle ferdigheiter. Men like viktig er at vi har spelarane med spisskompetanse som kan styrke Stranda på seniornivå i framtida.

10.3.4 Innhold i opplæringa 10.3.4.1 Teknisk trening Keeparar:

Skal vere godt rusta for seniornivå etter god opplæring i 15-17 årsklassene.

Fysisk godt Utespelarar:

Vidareføring av dei taktisk/tekniske ferdigheitene som tidlegare beskrevet slik at desse kan utøres raskare. Eit høgare nivå og tempo i spelsentrerte øvelser.

10.3.4 Samhandling

10.3.4 Speleprinsipper

10.3.4 Lagorganisering

10.3.4 Treningsmengde

2 – 4 gonger i veka. Ein kombinasjon eller samarbeid inn mot senior 1.lag/ 2.lag. 10.3.4 Kampar

10.3.4 Organisering av trening

10.3.4. Individuell oppfølging


STRANDA FOTBALL 56

Sentrale utviklingstrekk for aldersgruppa

Evnen til koordinasjon er godt utviklet (individuelle forskjeller), spelarane har fortsatt utbytte av spesifikk teknisk påvirkning

Lengdevekst avtar for dei fleste mot slutten av perioden (individuelle forskjeller)

Muskulatur og skjellett godt utviklet og tåler større belastninger

Er mottakelig for spesifikk styrke- og bevegeligheits-trening. Bruk av ekstern belastning som andre spelarar eller vekter gir positiv effekt også på lang sikt

Kretsløporganer (hjarte og lunger) godt utviklet. Tåler store fysiske belastninger både aerobt og anaerobt. Behov for restitusjon ved hard belastning

Spesifikk utholdenheitstrening ut over spelsekvenser ser ut til å ha god effekt, også på lang sikt

Kan være store variasjoner i prestasjonsevne, ferdigheits-nivå og ambisjoner i ei gruppe. Stort behov for individuell tilpasning av treningsmengde og innhold

Spelarane har ofte andre interesser og/eller ekstrajobb ved siden av skule å ta hensyn til.

Sentrale tema for opplæringa:

Generelt: Videreutvikle og perfeksjonere dei tekniske basis-ferdigheitene Pasningsferdigheiter Medtaksferdigheiter Dribleferdigheiter Taklingsferdigheiter Avslutningsferdigheiter

I tillegg må det legges inn aktiviteter som påvirker

Utholdenheit

Spenst og hurtigheit

Styrke

Bevegeligheit Utvikling av angrepsferdigheiter

skape gjennombrudd – avslutte/score mål Utgangspunktet vil på dette nivået alltid være dei strategiske valg laget gjer i forhold til spelesystem; her definert som lagets formasjon (spelarane sine utgangsposisjoner på banen), lagdelsformasjon (spelaranes innbyrdes posisjoner i ein lagdel) og spelestil (graden av gjennombruddshissigheit)

Øve på ulike typer angrep Angrep mot etablert forsvar – bygge opp bakfra Overgangsangrep – vinner ballen gunstig (omstilling forsvar – angrep) Dødballsangrep – corner, frispark

Bevisste bevegelser for å skape og utnytte rom – breidde – dybde

Oppfatte og utnytte ubalanse hos motstander

Skape overtall

Oppspelsvarianter bakfra: gjennom midtbane, gjennom ledd, på møtespiss (vinn andreball), direkte i bakrom, opp – tilbake – gjennom

Spesifikk rolletrening

Utnytte enkeltspelars spisskompetanse til lagets fordel

Utfordre 1 mot 1 uten sikring på siste 3 – del av banen

Bevisste bevegelser i definerte rom forran mål ved innlegg fra sida.

Stor aggressivitet innanfor motstandarens 16 – meter – (duell mann mot mann skal vinnes)

Organisering og arbeidsoppgaver på offensiv dødball


STRANDA FOTBALL 57

Utvikling av forsvarsferdigheiter Hindre gjennombrudd – vinne ball – hindre mål

Kollektivt soneforsvar Relasjonene mellom 1., 2. og 3. forsvarer viktig (orientering i forhold til medspelar) Kommunikasjon Sideforskyvning Presshøgde Aggressivt press på ballfører heile tida

Videreutvikling av ferdigheiter som 1. forsvarer må fortsatt vektleggast spesielt

Duellferdigheit

Defensiv dødball (corner og frispark) – arbeidsoppgaver og organisering Generelle tema og ferdigheiter

Utholdenheit Aerob påvirkning primært gjennom spelsekvenser Spesifikk ”sikringstrening” gjennomføres dersom intensiteten i spelsekvenser ikkje

er tilfredsstillande

Spenst/hurtigheit – rask ballbehandling – raske beslutninger – løpshurtigheit Fotballrelaterte øvelser (fotallbevegelser) og spenstøvelser som fremmer

løpshurtigheit og løpsteknikk

Styrkeøvelser. Spesifikk styrketrening i aldersgruppa gir varige effekter Øvelser på fellestreninger med ein sjølv eller medspelar som belastning Vekttrening som øker muskelstyrke, ikkje volum, kan benyttes

Bevegeligheit Tøyningsøvelser – aktiv tøyning som øker ledd- og muskelutslag. Meget viktig

skadeforebyggande tiltak Keepertrening

Spesifikk keepertrening gjennomføres så ofte som mulig. Må inngå som del av treningsøkta på minst ei fellestrening pr. veke.

Retningslinjer for trening

Holdningspåvirkning. Alderen er gunstig for fortsatt påvirkning av holdningsmessige ferdigheiter.

Sentrale påvirkningsområder for aldersgruppa er: Kvalitet og konsentrasjon på trening Gjør dine medspelarar gode gjennom spel og i ord Alle har ansvar for lagets resultat Gode holdninger i forhold til livsstil (kosthold, røyk og alkohol) Transport til og fra kamp/trening skal skje på ein trafikksikker måte. Både eit

klubb-, lags- og individuelt ansvar Generelt

Bruk av problemorientert tilnærming (spørsmål og oppgaver til spelarane) anbefales. Situasjoner kan”fryses” for å forsterke gode bilder.

Vær opptatt av spelarane sine ønsker og behov. Spelarane må tas med på råd i utforminga av lagets strategiske valg, treningsmengde og innhold

Funksjonelle (kamplike) øvelser og mye spel med coaching anbefales i treningsarbeidet.Spel i små grupper ( 4 mot 4 med keeper - fotballens grunnspel) opp til 8 mot 8 + keeper er gunstig for utvikling av dei fleste ferdigheiter (både individuelle, relasjonelle og strukturelle).

Ulike former for differensiering skal vurderes dersom det er så store forskjeller i ferdigheits- og/eller ambisjonsnivå blant spelarane at det hindrer den enkeltes muligheiter til utvikling.

Sørg for intensitet i spelsekvensane. Korte sekvenser med pauser er meir effektivt enn å spele lenge med lav intensitet. Forslag: Spel i så mange minutter som det er utespelarar på kvart lag. 4 mot 4 gir ein 4 minutters økt.


STRANDA FOTBALL 58

Det må i løpet av ein sesong gjennomføres individuelle samtaler med spelarane med utgangspunkt i lyst og behov, opplevd framgang og fotballambisjoner. Trenaren må være bevisst sitt ansvar som faglig og personlig veileder.

Opplevelse av trivsel, meistring og framgang er sterke og svært viktige motivasjonsfaktorar, uavhengig av kva nivå spelaren er på.

Mål for perioden:

Ved utløpet av junioralderen skal spelarane:

gjennom eit godt tilpassa trenings-, kamp- og aktivitets-tilbud (breidde) ha fått styrka sin motivasjon til å fortsette med fotball – flest mulig med så lenge som mulig

med utgangspunkt i sine forutsetninger, ha utviklet sine individuelle, strukturelle og relasjonelle ferdigheiter

ha tilegnet seg kunnskap om og forståelse for grunnleggande fotballbegreper, som 1.-2.-3. forsvarer/angriper, rom 1-2-3, framrom, bakrom, sonespel, balanse/ubalanse, presshøgde m.m

være aggressive og ærgjerrige i duellspelet

ut fra sitt nivå beherske soneforsvarspel

kunne gjennomføre spel med både høgt og lavt press

Det sportslige målet er over tid å ha ei stabil junior- gruppe i 1. divisjon som rekrutterer spelarar til klubbens A – lag.

Vi takkar alle som har bidratt i denne SPORTSPLANEN Den skal kvalitetsikrast i april 2015

Ronnie Furset 2011

Individuelle ferdigheiter

sportsplan 2015-2016 - stranda fotball nyheiter · futsal 4.4. turneringsbestemmelsar 5....

Documents