språklige og verdimessige utfordringer ved innføringav klassifikasjonssystemet nanda

8/3/2019 Sprklige og verdimessige utfordringer ved innfringav klassifikasjonssystemet NANDA.

1/8

Nordisk Tidsskrift for Helseforskning nr. 2 2009, 5 rgang__________________________________________________________________________________________

Sprklige og verdimessige utfordringer ved innfring

av klassifikasjonssystemet NANDA.

Lisa ien og Ole Greger Lillevik

Lisa ien, hgskolelektor ved Hgskolen i Narvik. [email protected] Greger Lillevik, hgskolelektor ved Hgskolen i Narvik, [email protected]

Sammendrag

Artikkelen setter fokus p sykepleielederes opplevelse av sprk og innhold i kodeverket NANDA(North American Nursing Diagnoses Association), et klassifikasjonssystem forsykepleiediagnoser. Funnene som presenteres er framkommet gjennom semistrukturerte intervjumed tre sykepleieledere fra tre ulike avdelinger innen samme helseforetak. Det er brukt

fenomenologisk hermeneutisk metode i analysen. Studien viser at sprket oppleves som fremmedog stigmatiserende, og at det derfor finnes motstand mot ta klassifiseringsverktyet i bruk. Det

foreligger en verdikonflikt mellom sykepleierens humanistiske grunnsyn og dengrunnlagstenkningen sykepleieren opplever i mte med NANDA. Funnene blir viktige med tanke

p utvikling og videreutvikling av klassifikasjonssystemer for bruk av sykepleiere i Norge. Videre

arbeid med standardisering av sykepleiedokumentasjon m ta hensyn til atklassifikasjonssystemer ikke er verdinytrale.

FOU-artikkel

Nkkelord

EPJ, klassifikasjon, NANDA, helse, kunnskapssyn, DIPS

Bakgrunn og problemstilling

NANDA er et klassifikasjonssystem forsykepleiediagnoser. Kodeverket ble utgitt pnorsk frste gang i 2004 (Gordon et al.2003). Klassifikasjonssystemet ble utvikletmed den hensikt synliggjre sykepleiens

kompleksitet p en mer mlrettet og aktivmte gjennom en standardisert

dokumentasjonsform (DIPS 2006a, Gordonet al. 2003). Det framholdes et behov for skape et felles begrepsapparat som erforstelig for alle, slik at det blir enklere synliggjre ovenfor samfunnet for vrig hva

det er sykepleiere gjr. Klassifisering ogregistrering av pasientdata vil i flge

- 79 -
mailto:[email protected]:[email protected]:[email protected]:[email protected]


2/8


utviklerne vre nyttig, med tanke pgjenbruk av data til statistikk og forskning(Gordon et al. 2003).

Behov for mer lik praksis, kt

pasientsikkerhet, kvalitetskontroll, bedre ogmer oppdatert dokumentasjon, lik forstelseog begrepsbruk mellom helsefaggruppene erargumenter man finner igjen i norsk litteraturp temaet sykepleiedokumentasjon (Moen etal. 2002). I tillegg tilsier et strre fokus pkonomi og knappe ressurser, et behov forkartlegging av reelle behov, med hensyn tilbemanning og kompetansesammensetning iden enkelte avdeling. En bedre struktureringav sykepleiedokumentasjonen ved bruk av

klassifikasjonssystemer, er n mte tilnrme seg disse utfordringene.

DIPS ASA (selskapet bak DIPS, et systemfor elektronisk administrasjon og journal-fring) har valgt integrere NANDA som endel av det elektroniske journal-fringssystemet. DIPS bestr av ulikedelsystemer som skal ivareta de ulikefunksjonene ved sykehusdrift, og skal kunneivareta alt fra administrasjon tildokumentasjon. Sykepleiedokumentasjonener en del av dette. DIPS benyttes i dag p defleste norske sykehus (DIPS 2006b) .

Vi har liten erfaring med bruk avklassifikasjonssystemer s langt her i Norge.Vi har heller ikke fram til n hatt konsensusfor hvilke klassifikasjonssystem vi branvende, og videreutvikle for bruk i norsksykepleiedokumentasjon (Normann et al.

2007). Det som til n har vrt gjort avforskning, har primrt vrt knyttet opp motinnfring av elektronisk pasientjournalgenerelt, og ikke klassifikasjonssystemspesielt.

En evalueringsrapport fra 2008 viser atpersonalet ved en klinikk for rus ogspesialpsykiatri ikke opplever begrepene iNANDA som fremmedartede ellervanskelige forst. I begynnelsen opplevde

de begrepene som uvante, men etter en tidtenkte de ikke over sprket. Enkelte begreper

ble imidlertid opplevd som uhensikts-messige, og er blitt erstattet av andretilpassede begreper lokalt, og avdelingen harutviklet en ordliste med egne begreper(Wangensteen & Igesund 2008).

Innfring av NANDA medfrer bruk av etferdig definert sprk og felles terminologived sykepleiediagnostisering. Dette skillerseg fra bruk av fritekst, som til n har vrtmest vanlig. Denne artikkelen sker belysehvordan sykepleiere opplever og forholderseg til sprket i standardisert klassifikasjons-system, og hvilke konsekvenser dette kan hafor praksis.

Metode

Kvalitative metoder er hensiktsmessige nren skal underske hvordan mennesker, ogsi en faglig kontekst, opplever og ser pverden rundt seg (Fog 1992, Kvale 2004).Slike metoder er velegnet nr det gjelder ffram kunnskap om hvordan sykepleiereopplever et fenomen, som anvendelse avklassifikasjonssystemer. Nr helsepersonellforteller om sine erfaringer, kan det bidra tilfaglig innsikt. P den mten kan erfaringenerepresentere et bidrag og et utgangspunkt forkunnskapsutvikling (Lindseth & Norberg2004). Dette har vrt styrende formetodevalget.

For f tilgang p erfaringer med bruk avklassifikasjonssystemet, ble det planlagt og

gjennomfrt intervju av tre sykepleieledere,som p ulike mter har vrt sentrale iimplementeringen av elektronisk pasient-

journal ved helseforetaket de er ansatt i.Informantene ble rekruttert gjennom direktekontakt.

To intervju ble gjennomfrt p et lnt kontorved en undervisningsinstitusjon, og ett blegjennomfrt p informantens eget kontor.Mlet for intervjuprosessen var la

informanten fortelle fritt om sin erfaring(Kvale 2004). Det ble stilt pne sprsml, og

80


3/8


det ble brukt en pen intervjuguide.Intervjuene varte i ca 1 time. Informantenedelte sine erfaringer og refleksjoner p enavslappet mte, og ga inntrykk av vrepen, trygg og engasjert i sprsml omkring

bruke av klassifikasjonssystemet. Det var istor grad tilstrekkelig for intervjuer ha enlyttende holdning. Intervjuene ble tatt oppdigitalt p en diskr mp3 spiller. Intervjueneble senere transkribert i sin helhet, og hvertintervju ga ca 25-30 sider tekst

Det ble benyttet fenomenologiskhermeneutisk metode (Lindseth & Norberg2004) for analysere og utforskeinformantenes erfaringer. Analysen foregikk

i tre trinn. Frst ble teksten lest igjennom for f en helhetsforstelse av tekstmaterialet.Deretter ble det gjort en strukturanalyse,hvor teksten ble delt inn i meningsenhetersom ble diskutert mellom forfatterne, forderigjennom identifisere tema ogundertema. Gjennom den frste lesningen,strukturanalysen og relevant teori har enhelhetlig forstelse utviklet seg.

Nr vi i artikkelen presenterer sitater fraintervjuene, er disse omskrevet til bokml. Itillegg er det utelatt en del ord og uttrykk,der formuleringene har vrt srligkarakteristiske. Dette er gjort som ledd i sikre informantene anonymitet.

Kildematerialet i artikkelen representerer treansattes refleksjoner og erfaringer med brukav klassifikasjonssystemet. Det er etbegrenset antall informanter, og kilde-

materialet gir ikke grunnlag forgeneralisering. Ved diskutere denneerfaringen med annen forskning og litteraturkan studien allikevel antyde et problem-omrde, og derigjennom gi en form forgyldighet.

Resultat og diskusjon

Analysen av de transkriberte intervjueneresulterte i to hovedtema. Temaene knytter

seg til informantenes mte med sprket iNANDA: 1. Sprket som fremmedgjrende.2. Sprket som holdningsbrer. Hoved-temaene vil i det videre bli utdypet ogdiskutert.

Sprket somfremmedgjrende

Informantene uttrykker en opplevelse avsprket i klassifikasjonssystemene somfremmed. Meningsinnhold i enkelte av debegrepene NANDA anvender, synes uklarefor informantene, men ogs setnings-konstruksjoner og ordvalg blir oppfattet som

fremmed. I NANDAs ordliste over uttrykkmed forklaring, finner vi blant annetbegrepet, God helse -sykepleiediagnoser.Dette forklares slik: Beskriver menneskeligreaksjon p niver av god form hos etindivid, en familie eller et lokalsamfunn somer klare for forbedringer (Gordon et al.2003:243).

Informantene viser til begreper ogformuleringer de ikke forstr. En av

informantene uttrykte seg slik: Nr vi sloopp p nr jeg slo opp jeg kjente ikkeigjen veldig mange av disse begrepene, hvade faktisk betyr det var ikke norske ord,alts ikke begrep som jeg er fortrolig med.

Det kan se ut som om oversetterne avNANDA har vektlagt oversette selveordene i klassifikasjonssystemene, og ikkemeningen eller ideen i teksten. tilnrme seg en tekst uten inkluderemeningsinnholdet er ikke uvanlig. I flgeEugene A. Nida er dette en svakhet i mangeoversettelser. Det er viktig f frammeningsinnholdet i en tekst p en slik mteat man oppnr nsket endring i handlings-mnster og overbevisning hos menneskermed en annen sprkkultur (Nida, 2004).Dette kan kun oppns ved formidleinnholdet i teksten p en mte som oppfattessom naturlig og kjent for leseren. (Flores

2006, Nida 2001)

81


4/8


En av informantene sier: Det er da litt snnrart oppstilt, ubalanse i ernring mer ennkroppsbehovet... .jeg m rett og slett le litt avdet fordi det er en litt morsomoppstilling..() noe av problemet ligger i at

sprket er helt fjernt () Denne uttalelsenindikerer at oversettelsen ikke har lyktesmed fornorske sprket p en slik mte atinformantene fler seg hjemme i det. Dettehar frt til at noen sykepleiere kvier seg for ta i bruk klassifikasjonssystemene. En avinformantene forteller at enkelte som harvalgt ta i bruk NANDA etter en tid finnerdet tiltagende vanskelig finne noe som

passer. De velger oftere og oftere brukefritekst, ikke motsatt, som man kanskje

kunne forvente ved en gradvis tilvenning tilsprket.

I begynnelsen var det et oppstyltet sprkvanskelig forholde seg til, men man vennerseg til det etter hvert. Informanten kommerikke inn p hva det er ved sprket somopplevdes som oppstyltet, men sier ogs:Jeg synes sprket er veldig fremmed, detkunne godt ha vrt mye mer ha vrt

fornorsket. Informantene ppeker altssprklige utfordringer ved de oversatteklassifikasjonssystemene.

Funnene i studien er ikke spesifikt unike fordisse klassifikasjonssystemene. Erfaring fraoversettelse av andre klassifikasjons-systemer, og ogs andre typer standardisertekartleggings- og dokumentasjonsverkty, harde samme problemene informantene snakkerom. VIPS systemet (en dokumentasjons-

modell som er utviklet i Sverige) er oversattfra svensk til norsk. Norge og Sverige harsprklig og kulturell nrhet, og en skullederfor tro at en oversetting ville medfre futfordringer. Det har likevel vist seg iettertid at det ikke ble s uproblematisk somp forhnd antatt. Problemer knyttet tilbegrepenes semantiske innhold ppekes i enartikkel som omhandler utviklingen avsykepleiedokumentasjon knyttet opp motElektronisk pasientjournal (Helles et al.

2003), og handler nettopp om sprklige ogkulturelle forskjeller.

The National Child Traumatic StressNetwork i USA har erfaring medoversettelse av engelsk materiale til spansk.Uten ta hensyn til kultur og sprk, str en i

fare for tape meningsinnholdet i teksten.Dette kan fre til forvirring for den som skalbruke materialet, og p denne mten kunnepvirke selve kvaliteten i omsorgen, ppekesdet (Flores 2006).

I 2004 kommenterte Norsk Ergoterapeut-forbund et klassifikasjonssystem forprosedyrekoder for spesialisthelsetjenesten.Det er i liten grad tilpasset norske forhold ogsprket brer preg av vre oversatt ord

for ord(Liab & Johansen 2004). Dettesammenfaller godt med den opplevelseninformantene i studien tilkjennega.

Bakgrunnen for utvikle klassifikasjons-systemer handler om flere ting. Fagutvikling,og et nske om mest mulig lik praksis erargumenter vi finner igjen hos mange (Dale& Dale 2004, Krogh et al. 2005, NANDA2006, Nursing 2003). Lik praksis over helelandet, p tvers av institusjonelle skiller,nevnes av informantene som nskelig:

Det gr veldig mye p ulik praksis blantsykepleierne det er jo p en mte som gtil legen.. man vil jo gjerne at legen skalvre oppdatert, ha lest siste forskning ommedisinen, eller hva som virker og detsamme burde gjelde for sykepleiere.

En felles praksis, basert p felles kunnskap,

er nskelig. Felles sprk gir bedreforutsetninger for felles praksis (Sandhaug &Mygland 2008). Kvalitetssikring avdokumentasjonen ved bruk av fritekst,forutsetter gode sprklige ferdigheter hosden enkelte sykepleier. Gjennom presisangivelse av problemomrder og tiltak, vilen kunne oppn bedre kontinuitet i pleie ogbehandling. Dette kan bruk av fellesterminologi bidra til. Bruk av fritekst hindrersprklig fremmedgjring, men kan skape

ulik praksis.

82


5/8


Ved bruk av klassifikasjonssystemer vilsykepleieren kunne ta vare p sine egnevurderinger av det hun observerer, mensprsmlet blir om hun makter ta vare psubjektiviteten i pasientens liv.

Klassifikasjoner fratar oss rom til ivaretasubjektiviteten (Martinsen & Eriksson2009). Dette kan forklare informantenesflelse av vre utilpass ved bruk avNANDA.

Sprket som holdningsbrer

Helsebegrepet betraktes vanligvis i vidforstand. Slik det defineres i WHOs

vedtekter (1946), er helse fravr av lyte, oginnebrer fullstendig fysisk, mentalt ogsosialt velvre. Dette er et helsebegrep somer svrt idealistisk. Problemet med en slikvid definisjon av helse, er at de flestepersoner vil falle utenfor, og derved kanbetraktes som i en tilstand av uhelse ellerhelsesvikt (Hummelvoll 2004). Det sammeproblemet oppstr nr diagnoser blir s videat svrt mange vil falle innenfor. En avdiagnosene som nevnes spesielt er kode

00099: Svekket evne til opprettholdehelse. Under kjennetegn str blant annet lese: Mangelfull helsefremmende atferd i

fortiden. Ikke uttrykt interesse for forbedrehelseatferd (Gordon et al. 2003). En avinformantene kommenterte det p dennemten: Du kan stigmatisere folk skikkelig,og det tror jeg er en viktig diskusjon ta i

forbindelse med skulle bruke slikesystemer. Denne diagnosen ble opplevdsom stigmatiserende av informantene.

Pasienter som ryker, er overvektige ellerikke trener jevnlig, vil kunne plasseresinnenfor diagnosen. Vi beveger oss inn i etlandskap hvor normalen framstr somsmalere og smalere, og alle som fallerutenfor idealet skal kategoriseres ogdiagnostiseres.

Mennesker som blir klassifisert gjennomulike kategorier, blir pvirket avklassifiseringen. Det er ikke slik at pasienterhar et nske om betrakte seg selv somsyke. Klassifikasjonene er ferdiglagede

terapeutiske forklaringer p mennesketsplager, og nr en diagnose blir systematiskbrukt som fortolkning av pasientens plager,blir pasienten mer tilbyelig til betrakte segselv som syk (Furedi 2004). Kategorisering

har ogs den egenskapen at sykepleiere lettkan komme til se alle uttrykk hos pasientensom bekreftelse p sin kategori, som foreksempel: ikke interessert i bli frisk.Dette er den problematiske kjernen vedstigmatisering.

Noen diagnoser betegnes som krenkende ogmenneskefiendtlige av informantene, ogderfor velger mange ikke taklassifikasjonssystemene i bruk.

(...) det smerter meg at vi tar i bruk etdataprogram som har dette inne () fulltoppegende mennesker, som har et annetsyn p saken enn legen og takker nei tilbehandling. Da skal vedkommende alts fen diagnose. Manglende samarbeidsvilje.

NANDA diagnose nummer 00079.()alts.. her er et snn ovenfra perspektiv.. ogvi vet hva som feiler deg, du er ikketilpasningsdyktig.

Pleiekulturen i Norge og i USA erforskjellig. NANDA er utviklet p bakgrunnav amerikansk helsevesen. Det kanargumenteres for likheter og ulikheter i detnorske og det amerikanske helsevesenet,men med tanke p hvordan informanteneopplever klassifikasjonssystemene, antyderstudien at forskjellene kan vre strre enndet ved frste yekast kan se ut til. Som en

av informantene s sterkt uttrykker det:()det er et sprk som er s krenkende... formeg er det s krenkende at det gr kaldtnedover ryggen p meg ().

Nr et sprk som oppleves som krenkendetas i bruk og etter hvert blir en del avpleiekulturens ststed, kan dette fre tilholdningsendringer som vi kanskje ikkensker. Vi vil kunne f en endring i mten viser p pasienten og mten vi utver faget

vrt p. En sykepleier sier: Nr ledelsensier dette er en OK mte uttrykke seg p,

83


6/8


sier de samtidig dette er en OK mte tenkep, dette er en OK mte behandlepasienten () p sikt vil praksis endre segetter disse klassifikasjonssystemene.

I samhandlingen mellom sykepleier ogpasient kan sykepleieren velge engasjereseg i pasientens problem og opplevelse.Dette vil gi en relasjon hvor begge haroppmerksomheten vendt mot pasientensopplevelse og situasjon. Nr sykepleierensfokus blir rettet mot ferdigformulertediagnoser vil flgelig pasientens perspektivbli borte, og en str tilbake med en relasjonder sykepleieren blir beskriveren av det somoppfattes vre faktiske forhold. Dette er et

utenfraperspektiv, der sykepleieren blirstende utenfor pasienten, og dervedbetrakter pasienten som en objektiv strrelse,ikke som et subjekt (Skjervheim 1996).Dette gjenspeiler en tradisjonell medisinskforstelsesmodell. Det biomedisinskekunnskapssynet hviler p en positivistiskvitenskapstradisjon. I dag brukes begrepetevidensbasert medisin for beskrive dettekunnskapsgrunnlaget, som bygger pstatistikk og randomiserte forsk (Martinsen& Eriksson 2009). I evidensbasert medisinbrukes disease - begrepet somutgangspunkt for handling. Disease refererertil patologiske prosesser som utgangspunktfor problemforstelsen, og problemetbetraktes derved fra terapeuten ellerhjelperens synsvinkel (Toombs 1993), ogkunnskapen om pasienten baseres pgjennomsnittspasienten, der individuelleforskjeller ikke tas hensyn til (Martinsen &

Eriksson 2009).Norsk sykepleie tilhrer en holistiskhumanistisk tradisjon, hvor pasienten forstsut fra dennes livssituasjon. Grunnlaget forall sykepleie skal vre respekten for detenkelte menneskets liv og iboende verdighet(Sykepleierforbund 2007:7) Det innebrer aten sker inn mot den erfaringen ogopplevelsesverden hvor pasienten lever sittliv. Dette er en kjerneverdi i sykepleien. Det

tas utgangspunkt i illness- begrepet, somrefererer til det enkelte menneskets

opplevelse og reaksjon p symptomer ogplager (Toombs 1993). Derved tas detutgangspunkt i det pasienten opplever. Detterepresenterer et innenfraperspektiv, og er enforstelsesmodell som skiller seg fra den

evidensbaserte biomedisinske (Ekeli 2002).Helsefagene i Norge, ogs sykepleie, harimidlertid i det siste 10-ret i stadig strregrad tatt det evidensbaserte medisinskeidealet som utgangspunkt for sin forskning,og helsefagene beskriver dette somevidensbasert praksis (Martinsen 2005). INANDA fremholdes blant annet behovet for standardisere praksis, og at klassifiseringog registrering av pasientdata vil vre nyttigmed tanke p gjenbruk av data til statistikk

og forskning (Gordon et al. 2003) Dettetilhrer evidensialismens ideal.

Informantene opplever deler avterminologien i NANDA som fremmed, ogmener det ville vrt bedre om den varfornorsket, eller tilpasset det sprket deanvender i sin kliniske hverdag. Noen gangertrenger sykepleierne uttrykke seg p enannen mte enn hva klassifikasjonene girrom for, nettopp for ivareta det individuelleved hver enkelt pasients opplevelse av sinsituasjon. I evalueringsrapporten tilWangensteen og Igesund (2008)framkommer det at pleiepersonalet valgte lage egne ordlister med erstatningsbegreper,fordi enkelte begrep ble opplevd somuhensiktsmessige. Slik sprklig frigjringkan forsts som uttrykk for en motstand motevidensialismen. Martinsen sier at livet erkonkret her, og livet og de levende og

sansende kroppene motsetter seg deninstrumentaliseringen som evidensbasertpraksis representerer. Det skapes motstandog det utvikles egne lokale praksiser(Martinsen & Eriksson 2009). Problemetmed at det etableres terminologiskesubkulturer vil vre at muligheten forgjenbruk av data til statistikk og forskningforringes.

84


7/8


Konklusjon

Studien viser at informantene oppleversprket i NANDA som fremmedgjrende, ogat det ikke oppleves som direkte overfrbart

til sykepleiernes morsml og deres kliniskehverdag. Dette frer til at noen sykepleierevegrer seg mot bruke systemene, hvilketvidere vil ha konsekvenser for gjenbruk avpasientdata til statistikk og forskning.

NANDA er i bruk ved flere sykehus. Detsom blir viktig p bakgrunn av dette, er at vim vre bevisst at et klassifikasjonssystemikke utelukkende er regne som et redskap som kniv og gaffel, for sitere en av

informantene. Det representerer ogs etkunnskapsgrunnlag som hviler p bestemteverdimessige antakelser, som kan gi kraft tilendring av praksis, og en endring i mten tenke om pasienten.

Det foreligger en verdikonflikt mellomsprkets biomedisinske utenfraperspektiv ogsykepleiernes holistiske humanistiskeinnenfraperspektiv. Det vil alltid vre mulig oversette ordene og ordenes betydning,

men kanskje er det ikke mulig, ellernskelig, fornorske slik som informanteneetterspr. Det dreier seg ikke om en rensprklig konflikt, men en konflikt mellomulike perspektiver p mennesket og helse.Ved fornorske grunnlagsperspektivet vilen gjre forfatterne av NANDA urett, forditekstens opprinnelige mening vil bli endret iden forstand at den vil dreie fra etevidentbasert vitenskapsperspektiv til ethumanistisk vitenskapsperspektiv. Dette

taler for at det er behov for et system fordokumentasjon som kan ivareta denhumanistiske sykepleiefagligegrunnlagstenkningen.

Et interessant sprsml studien ikke gir svarp er om, eventuelt i hvilken grad, sykepleie-dokumentasjon i fritekst ivaretar og bringermed seg de verdiene denne artikkelenantyder at det standardiserte sprket iklassifikasjonssystemene mangler.

Litteratur

(1946) Constitution of the World HealthOrganization, New York, USA, pp. 1-19.

Dale JG & Dale B (2004): Fra fri tekst tilfaste former. Sykepleien - fag, 63-65.DIPS (2006a) Klassifikasjonssystemet

NANDA. DIPS ASA. Available(accessed 13. september 2006).

DIPS (2006b) Sykepleiedokumentasjon iDIPS. DIPS ASA. Available (accessed01.02.06.

Ekeli B-V (2002) Evidensbasert praksisSnublesten i arbeidet for bedre kvalitet ihelsetjenesten?, 1 edn. Eureka forlag,

Troms.Flores L (2006) Culture and Trauma Brief.

Translation of English Materials toSpanish, p. 4.

Fog J (1992) Factors associated with theknowledgegetting process. InArtikler ominterviews (J. Fog, S. Kvale & (red.),eds). Aarhus Universitet, Psykologiskinstitutt, Aarhus.

Furedi F (2004) Therapy Culture.Cultivating Vulnerability in an Uncertain

Age. Routledge, London.Gordon M, Avanat K, Herdman H, Hoskins

L, Lavin MA, Sparks S, Warren J & Red.(2003) NANDA Sykepleiediagnoser:definisjoner og klassifikasjon 2001-2002,1 edn. Akribe Forlag, Philadelphia.

Helles R, Hjortns A-K, Holm R, HusbyEH & Brmark S (2003): Godtsamarbeid brer frukter- utvikling avsykepleiedokumentasjon i elektronisk

pasientjournal. Sykepleien 4, 34-38.Hummelvoll JK (2004)Helt - ikke stykkevisog delt. Gyldendal Akademisk.

Krogh Gv, Dale C & Nden D (2005): AFramework for Integrating NANDA,NIC, and NOC Termoinology inElectronic Patient Records.Journal of

Nursing Scholarships 37, 275-281.Kvale S (2004)Det kvalitative

forskningsintervju, 6 edn. GyldendalAkademisk, Gjvik.

Liab KM & Johansen M (2004)Komplettering av medisinske

85


8/8


prosedyrekoder forspesialisthelsetjenesten, Kommentarerfra Norsk Ergoterapeutforbund(NETF).NETF, Oslo. Available at:http://www.netf.no/politikk/prosedyreko

der.htm (accessed 22.03 2007).Lindseth A & Norberg A (2004): Aphenomenological hermeneutical methodfor researching lived experience.NordicCollege of Caring Sciences 18, 145 -153.

Martinsen K (2005) Samtalen, skjnnet ogevidensen, 1 edn. Akribe as, Oslo.

Martinsen K & Eriksson K (2009) se og innse: om ulike former for evidens.Akribe, Oslo.

Moen A, Helles R, Quivey M & Berge A(2002)Dokumenasjon oginformasjonshndtering. Faglige og

juridiske utfordringer og krav tiljournalfring for sykepleiere., 1 edn.Akribe Forlag, Oslo.

NANDA I (2006) Help Define the Future ofNursing. Available (accessed 13.september 2006).

Nida EA (2001) Contexts in Translating.John Benjamins Publishing Company,Amsterdam/Philadelphia.

Normann L, Bang K, Mlstad K & Dale C(2007): Presisering om NIC. Sykepleien3, 73-73.

Nursing DUSo (2003) Nursing InterventionsClassification (NIC). Duke UniversitySchool of Nursing. Available (accessed13.september 2006).

Sandhaug M & Mygland (2008):Rehabilitering etter traumatiske

hjerneskade - hvorfor ikke brukestandardiserte funksjonsml i klinikken?Klinisk Sygepleje 1, 4 - 9.

Skjervheim H (1996)Deltakar og tilskodarog andre essays. Aschehoug, Oslo.

Sykepleierforbund N (2007) Yrkesetiskeretningslinjer for sykepleiere,

ICNs etiske regler. NorskSykepleierforbund, pp. 1 - 45.

Toombs SK (1993) The Meaning of Illness.A Phenomenological Account of the

Different Perspectives of Physician and

Patient. Kluwer Academic Publishers,London.

Wangensteen G & Igesund H (2008)NyttigeNANDA! Evalueringsrapportklassifikasjonen NANDA. Klinikk for

rus og spesialpsykiatri,Universitetssykehuset i Nord Norge,Troms, p. 35.

86
http://www.netf.no/politikk/prosedyrekoder.htmhttp://www.netf.no/politikk/prosedyrekoder.htmhttp://www.netf.no/politikk/prosedyrekoder.htmhttp://www.netf.no/politikk/prosedyrekoder.htm

språklige og verdimessige utfordringer ved innføringav klassifikasjonssystemet nanda

Documents