språkvitenskap marianne lind dr.art, rådgiver, afasiteamet, bredtvet kompetansesenter
DESCRIPTION
Sped 1010, vår 2006. Språkvitenskap Marianne Lind dr.art, rådgiver, afasiteamet, Bredtvet kompetansesenter. ”Valget av teori er viktig for hva en ser, forstår og hvordan en handler i forhold til et problemområde” (Jorun Høier Kjølaas, Norsk tidsskrift for logopedi 1/2001). - PowerPoint PPT PresentationTRANSCRIPT
Statlig spesialpedagogisk støttesystem
Bredtvetkompetansesenter
Språkvitenskap
Marianne Linddr.art, rådgiver,
afasiteamet, Bredtvet kompetansesenter
Sped 1010, vår 2006
Statlig spesialpedagogisk støttesystem
Bredtvetkompetansesenter
”Valget av teori er viktig forhva en ser, forstår og hvordan
en handler i forhold til etproblemområde”
(Jorun Høier Kjølaas, Norsk tidsskrift for logopedi 1/2001)
Statlig spesialpedagogisk støttesystem
Bredtvetkompetansesenter
Teori påvirker…
kartlegging
utforming av tiltak
evaluering
Statlig spesialpedagogisk støttesystem
Bredtvetkompetansesenter
Teori
et felles metaspråk for å beskrive et fenomen/problem
en plattform å velge og vurdere metodiske tiltak ut fra
Statlig spesialpedagogisk støttesystem
Bredtvetkompetansesenter
Spesialpedagogisk praksis bygger på mange slags teorier innenfor
pedagogikk psykologimedisinsosiologi...?
og lingvistikk (= språkvitenskap)
Statlig spesialpedagogisk støttesystem
Bredtvetkompetansesenter
”Lingvistikken er logopediens
basisvitenskap”
(Vibeke Bloch)
Statlig spesialpedagogisk støttesystem
Bredtvetkompetansesenter
Litt om språk og språkvitenskap: noen grunnbegreper
Eksempel på vanske som kan oppstå i forhold til språksystemet og bruken av det
Kristoffersen, Simonsen & Sveen (red.) 2005: Språk – en grunnbok. Universitetsforlaget.
Uri 2004: Hva er språk? Universitetsforlaget.Lind, Uri, Moen & Bjerkan 2000: Ord som ikke vil.
Innføring i språkpatologi. Novus forlag.
Statlig spesialpedagogisk støttesystem
Bredtvetkompetansesenter
Hva er språk?
enkeltspråk, avgrenset til bestemte nasjoner, folkegrupper (norsk, samisk, finsk, fransk osv.)
kommunikasjonsform avgrenset til bestemte grupper (”kvinner og menn snakker ikke samme språk”)
et system av mindre enheter (språklyder, orddeler) som kan kombineres på utallige måter
et kommunikasjonsmiddel mellom mennesker, særmerket for mennesket som art
identitetsmarkør maktmiddel …
Statlig spesialpedagogisk støttesystem
Bredtvetkompetansesenter
Hvor finnes språk? Rundt omkring oss i samfunnet (samtaler, skilt,
nyhetsopplesninger, foredrag, sms, plakater, aviser, bøker, nettsider, tegneserier…), som et konvensjonalisert normsystem mellom mennesker
Inne i den enkelte språkbrukeren, som kunnskap om språksystemet og om bruken av det
Språk har både en sosial og en mental eksistensform
Statlig spesialpedagogisk støttesystem
Bredtvetkompetansesenter
Språkteorier…
= teorier om hvordan språket er strukturert i hjernen hvordan språk tilegnes hvordan språk interagerer med andre
kognitive evner (f eks hukommelse) hvordan språket brukes (hva som gjør at
vi formulerer oss på én måte i én situasjon og på en annen måte i en annen situasjon)
hvordan språk endres historisk osv.
Statlig spesialpedagogisk støttesystem
Bredtvetkompetansesenter
Ulike realiseringer av språk
Talespråk: vokalt-auditivt Skriftspråk: grafisk-visuelt Tegnspråk: gestuelt-visuelt
Talespråk (og tegnspråk) er primære språkformer (finnes i alle samfunn; den språkformen vi tilegner oss som førstespråk/morsmål)
Skriftspråk (og etter hvert hybridformer, sms o.a.) er sekundære språkformer, men like fullt viktige, både i kommunikasjon og forskning
Statlig spesialpedagogisk støttesystem
Bredtvetkompetansesenter
Språk som kombinatorisk systemGenerell egenskap ved språk at de består av mindre deler som kan kombineres på et
uendeligantall måter
[Den nye foreleseren] [fikk] [dessverre] [influensa] [på mandag]
[Den nye foreleseren] kjøpte hostesaftBarna [fikk] nye ski til julJeg har [dessverre] ikke lest pensum
Statlig spesialpedagogisk støttesystem
Bredtvetkompetansesenter
foreleser +enstol +en, kopp +en, gutt +en
kjøp +te lek +te, spis +te, tenk +te
Statlig spesialpedagogisk støttesystem
Bredtvetkompetansesenter
stol: s + t + o + l
mor – ror – kor – dor – tor …
Statlig spesialpedagogisk støttesystem
Bredtvetkompetansesenter
Ved hjelp av et relativt lite antall betydningsskillende lyder (varierende
iulike språk fra elleve til over hundre) kan ordforrådet i et språk inneholdeulike ord i en mengde av flere
titusen.Og et uendelig antall ytringer kanformuleres.
Statlig spesialpedagogisk støttesystem
Bredtvetkompetansesenter
Språkvitenskapelige nivåer
lyder
ord
ytringer/setninger
tekster…
Statlig spesialpedagogisk støttesystem
Bredtvetkompetansesenter
Fonetikk
Studiet av språklyder hvordan de dannes (artikulatorisk fonetikk) hvordan de overføres som lydbølger gjennom
luft (akustisk fonetikk) hvordan de oppfattes (auditiv fonetikk)
Fonetisk transkripsjon: nøyaktig nedskriving av hvordan en ytring (ord, setning) faktisk sies, ved hjelp av bestemte symboler (International Phonetic Alphabet), i firkantklammer
Statlig spesialpedagogisk støttesystem
Bredtvetkompetansesenter
FonologiStudiet av språklydsystemet i de enkelte
språk hvilke lyder som har status som egne språklyder
(fonemer), og hvilke som er varianter (allofoner) av en og samme språklyd /pi:l/ - /si:l/ - /mi:l/ /p, s, m/ er fonemer på norsk (distinktiv opposisjon) [phile] (pille) – [spile] (spille) [ph, p] er
allofoner av fonemet /p/ på norsk /pire/ (pirre) - /pile/ (pille) /r, l/ er fonemer på
norsk, men allofoner på koreansk vansker med å skille språklydene for koreanere som skal lære norsk
Statlig spesialpedagogisk støttesystem
Bredtvetkompetansesenter
Fonologi (forts.)
hvilke språklydkombinasjoner språket tillater i ulike posisjoner (fonotaks)vri – gri – sriflåte – fnåte – ftåtespre – stre – slre
Fonemisk transkripsjon: lydskrift, mindre detaljert enn fonetisk transkripsjon, tar bare med lydlige forskjeller som ikke er forutsigbare i språket, i skråklammer. NB! Språklyd ≠ bokstav
Statlig spesialpedagogisk støttesystem
Bredtvetkompetansesenter
Morfologi
Studiet av ordenes interne struktur Ordbøyning
Prosess for å modifisere et ords betydning f eks ved å legge til et element (bøyningsformativ) og/eller endre på ”grunnordet” bok – boka, bøker, bøkene spise – spiste gå – gikk svart – svartere, svartest stor – større, størst
Statlig spesialpedagogisk støttesystem
Bredtvetkompetansesenter
Morfologi (forts.)
OrddanningProsesser for å lage nye ord f eks ved å settesammen ord eller legge til et element(avledningsformativ) til et grunnord te + kopp tekopp
(ordbok, krokodilleskinn, kjempeteit, overvurdere, barnehage, kongsgård, blomsterpotte…)
rik + dom rikdom (ungdom, sykdom, spådom, lærdom, dumhet,
kjærlighet…)
Statlig spesialpedagogisk støttesystem
Bredtvetkompetansesenter
Syntaks
Studiet av hvordan setninger bygges opp i et språk,
hvilke kombinasjoner av ord og ledd som er mulige/ikke
mulige
Setninger består av ledd, som er bygd opp av fraser (former) med bestemte funksjoner
Statlig spesialpedagogisk støttesystem
Bredtvetkompetansesenter
Ledd
Den nye naboen gav oss en overraskelse på verandaen
Flytting:På verandaen gav den nye naboen oss en overraskelseEn overraskelse gav den nye naboen oss på verandaen*Den nye gav naboen oss en overraskelse på verandaen*Verandaen gav den nye naboen oss en overraskelse påErstatning:Hun gav oss det der
[Den nye naboen] [gav] [oss] [en overraskelse] [på verandaen]
Statlig spesialpedagogisk støttesystem
Bredtvetkompetansesenter
Fraser og funksjoner
[Den nye naboen] [gav] [oss] [en overraskelse] [på verandaen] Nomenfrase (NP) Verb NP NP Preposisjonsfrase
Subjekt Verbal Indirekte Direkte objekt Adverbial
objekt
Agens Benefaktiv Patiens Lokativ
[Vi] [fikk] [en overraskelse] [(av naboen)]Subjekt Verbal Direkte objekt (Adverbial)
Benefaktiv Patiens (Agens)
Statlig spesialpedagogisk støttesystem
Bredtvetkompetansesenter
Semantikk
Studiet av ords (og setningers) systematiske betydningsinnhold (språklig innhold uten
forankring ikontekstuelle forhold)
Ulike typer betydningsrelasjoner Synonymi (betydningsidentitet) (klokke – ur) Antonymi (betydningsmotsetning) (levende – død) Homonymi (ulike betydninger – samme uttrykk) (ur: a)
klokke, b) steinhaug/-skråning) Polysemi (beslektede betydninger – samme uttrykk)
(fallskjerm: a) tøystykke…, b) økonomisk ordning…)
Statlig spesialpedagogisk støttesystem
Bredtvetkompetansesenter
Pragmatikk
Studiet av hvordan ord og ytringer får mening i samspill med den sammenhengen (konteksten)
debefinner seg i
Språkhandlingsteori: det at vi utfører handlinger når vi produserer språklige ytringer (spørre, fortelle, beordre, døpe, skremme, advare, erklære, dømme, osv)
Teorier om implisitt kommunikasjon: vi snakker/tolker ”mellom linjene”
Statlig spesialpedagogisk støttesystem
Bredtvetkompetansesenter
Fra språkvitenskapelige nivåer…
til språk i bruk
tekstlingvistikk, samtaleanalyse, diskursanalyse, sosiolingvistikk…
Statlig spesialpedagogisk støttesystem
Bredtvetkompetansesenter
Språk er primært et kommunikasjonsmiddel,
og vi kan ikke studere det uten å ta ibetraktning hvordan det blir brukt til åformidle meninger, ideer, følelser osv. i etmylder av ulike sosiale sammenhenger,
som i høy grad er bestemmende for hvordanspråket blir seende ut.
Statlig spesialpedagogisk støttesystem
Bredtvetkompetansesenter
Språklige tegnOrd (+ orddeler og ordkombinasjoner) er
språkligetegn.
Språklige tegn er enheter som har et uttrykk (en konkret sekvens av lyder eller bokstaver som vi kan sanse (høre, se)) og en betydning (som er en mental, ikke-sansbar forestilling)
Statlig spesialpedagogisk støttesystem
Bredtvetkompetansesenter
Forholdet mellom uttrykk og betydning er arbitrært (tilfeldig, vilkårlig, umotivert) selve grunnlaget for språklig variasjon (historisk, geografisk, sosialt)
fisk (norsk)
kala (finsk)
poisson (fransk)
ryba (polsk)
samak (arabisk)
sakana (japansk)
Statlig spesialpedagogisk støttesystem
Bredtvetkompetansesenter
Språklige reglerRegler for hvordan ulike språklige elementerog tegn kan kombineres, hvilke mønstre som er mulige
Regelkunnskap som en del av vår ubevisste språklige kompetanse styrer hvordan vi produsererog tolker språklige ytringer
Regler tilegnes gjennom den språkligesosialiseringsprosessen og brukes automatisk ogubevisst
Deskriptive (beskrivende) snarere enn normative(påbydende) regler
Statlig spesialpedagogisk støttesystem
Bredtvetkompetansesenter
Et eksempel på bruk av språkvitenskapelig teori
Aksel er 47 år gammel, ingeniør, gift, har to tenåringsdøtre.Etter en operasjon våkner han opp med storespråkvansker: han har fått afasi.
Afasi: ervervede språkvansker etter fokal hjerneskade
Statlig spesialpedagogisk støttesystem
Bredtvetkompetansesenter
5-6 år etter: språkforståelsen hans er relativt god,men han har store vansker med å produsere lengrespråklige ytringer, sier mest ja, nei, noen faste fraserog enkeltord. Kan delta i samtaler, er sosial ogkommunikativ.
I samtale bruker han nesten ingen verb. Har han ”mistet” verbene, eller får han bare ikke tak idem når han trenger dem?
Statlig spesialpedagogisk støttesystem
Bredtvetkompetansesenter
Hvorfor er verb viktige?
Verbet sier noe om hva som skjer & når
og bestemmer hvem som deltar & på hvilken måte
Statlig spesialpedagogisk støttesystem
Bredtvetkompetansesenter
Kari gir mor blomster
Mor får blomster (av Kari)
Statlig spesialpedagogisk støttesystem
Bredtvetkompetansesenter
Verb innenfor samme betydningsområde:
kaste, miste, slippe, hive, slenge, tape,
forlegge, forspille, gå glipp av, somle bort
Statlig spesialpedagogisk støttesystem
Bredtvetkompetansesenter
1 M: … har du det? (en kommunikasjonsbok)2 A: … ja da3 M: .. men du vil ikke bruke den?4 A: … nei men eh … eh .. jeg .. kasta … men … kasta5 M: … har du kasta den?6 A: … ja .. men eh vet ikke7 M: … du har mista den?8 A: .. ja … ja9 M: … eller kasta du den med vilje?10 A: .. nei11 M: .. nei12 A: .. nei13 M: … du mista den bare?14 A: .. ja15 M: .. ja
Statlig spesialpedagogisk støttesystem
Bredtvetkompetansesenter
Verb og verbbøyning er vanskelig formange afasirammede:
bruker få verbformer og har vansker med verbbøyning
(jf. Lind & Simonsen (2002) Norsk tidsskrift for logopedi)
Statlig spesialpedagogisk støttesystem
Bredtvetkompetansesenter
Har Aksel mistet verbene? Er de borte fra ”ordboka” i hjernen hans? Eller er det vanskelig for ham å
hentedem fram når han trenger dem?
Mulige spørsmål vi kan stille for å prøve å finne ut av
dette: Gjelder verbvanskene i alle sammenhenger? (For
eksempel test vs spontantale) Gjelder vanskene alle verb? (For eksempel sterke
vs svake verb) Kan Aksel vurdere om ytringer er grammatisk
akseptable eller ikke? (*Ungene leket i sandkassa)
Statlig spesialpedagogisk støttesystem
Bredtvetkompetansesenter
Aksel ble testet med en verbtest der han skulle produsere fortidsformen av oppgitte verb, bådesterke og svake, høyfrekvente og lavfrekvente
83 % riktige svar
Normalspråklige (under press): 94 % korrekt
Størst vansker med sterke (uregelmessige) verbAlltid i stand til å vurdere om en oppgitt verbform
eren eksisterende form eller ikke
Statlig spesialpedagogisk støttesystem
Bredtvetkompetansesenter
Mulige spørsmål vi kan stille for å prøve å finne ut av dette: Gjelder verbvanskene i alle sammenhenger? (For
eksempel test vs spontantale) Nei Gjelder vanskene alle verb? (For eksempel sterke vs
svake verb) Nei Kan Aksel vurdere om ytringer er grammatisk akseptable
eller ikke? (*Ungene leket i sandkassa) Ja
Konklusjon: mye tyder på at verbene finnes i ”ordboka” i hjernen, men at han ikke alltid klarer å hente dem fram, spesielt ikke i sammenhenger der det er mye annet å holde styr på (samtale) (dvs høye prosesseringskostnader)
NB! En kaususstudie – gjelder ikke alle med afasi!
Statlig spesialpedagogisk støttesystem
Bredtvetkompetansesenter
Språkvitenskapen gir oss et metaspråk for å kunne beskrive språk – inkludert språkvansker – på en systematisk måte
Språkvitenskapens teorier gir oss grunnlag for å forstå og forklare språklige fenomener – inkludert fenomener i forbindelse med språkvansker
Språkbruk – inkludert språklig atferd hos personer med språkvansker – gir oss grunnlag for å teste og forbedre språkvitenskapelige teorier
Lingvistikken er (en av) spesialpedagogikkens
basisvitenskap(er)