sprenger genser 001-234

Sprenger grenserVann, avlp og renovasjon i regionens tjeneste

Sprenger_grenser_indhold.indd 1 23/10/15 12.58

IVAR IKS i samarbeidmed Wigestrand Forlag, Stavanger 2015Bilderedaksjon: Kristin ye Gjerde og Sven Olav YndestadOmslagsdesign: Sby FotosatsDesign og Sats: Sby FotosatsSkrift: New Baskerville 10,5/13Papir: 150 g Garda MattTrykk: GPS GROUP

ISBN 978-82-8140-197-6


Kristin ye Gjerde



Kristin ye Gjerde


5

Innhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

Forfatterens forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10

Kapittel 1 Det begynte med vann . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13Bybrann og mangel p brannvann . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15Stavangers frste vannverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16konomisk breevne vekst og fall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18Hydebasseng ved Vlandstrnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19Stokkavatnet blir ny drikkevannskilde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21Vannklosetter gir nye utfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26

Kapittel 2 Vrien start p interkommunalt samarbeid . . . . . . . . . . . . 31Vannmangel i Hetland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32Sandnes og Hylands egne planer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35Avskalling i IV . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37Nytt alternativ skaper interessekonflikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39Utbygging av et stort teknisk system . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42Krav til vannet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45Et stort felles lft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47IV og andre konstellasjoner mellom kommuner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48Flere kommuner kommer med . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50Plan for Jren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53

Kapittel 3 Avlpskrafttak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57Felles kloakk for flere kommuner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57Nye miljkrav og krav til samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59


Sprenger grenSer6

Med Rettedal som pdriver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61Avlp og avfall inn i IV . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64Oljeby med tekniske utfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67Rd til rense? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69Gldende miljengasjement . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72Fylkesmannen gir utslippstillatelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74Miljverndepartementet krever rensing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75Hsteinsfjorden nytt alternativ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77Avgjrelsen tas . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78Gjensidig pvirkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80Krevende byggeprosess . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82Sentralrenseanlegget pner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85Kjemi og biologi i regionale renseanlegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87En utfordrende arbeidsplass . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91

Kapittel 4 Avfall fra problem til ressurs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95Innfring av offentlig renovasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96Sele for alt og alle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98Flueplage og andre plager . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100Grnn ideologi brer seg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102Kildesortering i prvefasen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106Miljhjrne blir til veksthus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107Grobunn for gjenvinning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108Bioavfall blir til kompost . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116Satsing p material- og energigjenvinning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120Forbrenningsanlegg og fjernvarme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123Gjenvinning nyttig og populrt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126Holdninger i endring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130

Kapittel 5 Regional utvikling i VAR-samarbeidet . . . . . . . . . . . . . . . . 133Nringsplan for Stavanger-regionen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133Nettverksstyring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135IVAR blir IKS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137Med ml og mening . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139Omorganisering i teori og praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141Tettere samarbeid med Lyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144Med arbeidstittel ROVAR . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148ROVAR-ideene mter motbr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149Hvor demokratisk er AS? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153Ny strategi for en organisk vekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155Fokus p kvalitet og videre vekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160


Innhold 7

IKS versus AS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163Mer bevisste eiere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166Skille selvkost fra nring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168Etterspill . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169

Kapittel 6 Ny generasjon vannanlegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171Hovedplan for vann . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172Godt vann for fremtiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 178Vern mot parasitter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 182Ozon i renseprosessen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184Smtt er ogs godt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187Ny hovedtransportledning for vann . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 188Vann nok i en krise . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191

Kapittel 7 Teknologi i miljets tjeneste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195Gjdselfabrikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195Biologisk avlpsrensing i stor stil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 200Dont DO it . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 202Biometan fra fakling til miljvennlig drivstoff . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 203Biogass-satsing i H . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 206Gass for buss . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 209Nytt og nyttig sorteringsanlegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211

Kapittel 8 Satsing for fremtiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 217

Tidslinje 1865-2015 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 222

Kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 224

Noter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 225Kapittel 1, Det begynte med vann . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 225Kapittel 2, Vrien start p inter-kommunalt samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 226Kapittel 3, Avlpskrafttak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 227Kapittel 4, Avfall fra problem til ressurs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 228Kapittel 5, Regional utvikling i VAR-samarbeidet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 230Kapittel 6,Ny generasjon vannanlegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 232Kapittel 7, Teknologi i miljets tjeneste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 233


Forord

IVARs historie er ulselig knyttet til historien om utviklingen av en av landets mest livskraftige og attraktive regioner .

Det begynte med vann: Den fatale bybrannen i 1860 tydeliggjorde ndvendig-heten av felles lsninger for vannforsyningen . Dette la grunnlag for opprettelsen av det frste vannverket i Stavanger i 1865 .

Det skulle likevel g nesten 100 r fr det frste interkommunale vannverket, IV, ble dannet, og ytterligere 25 r, til 1979, fr I .V .A .R . med et regionalt ansvar for vann-, avlps- og avfallsbehandling ble etablert . Utviklingen av samarbeidet og en regional tilnrming til oppgavene var aldri enkel . Byene og landkommunene var ofte mer uenige enn enige om hva som var av felles interesse . Bde Stavanger og Sandnes opplevde periodevis rivalisering med sine nabokommuner, og ikke minst byene imellom .

Driverne i det interkommunale samarbeidet som har kommet til prege Jrkommunenes utvikling, er srlig tydelig p VAR-sektoren . Kommunene er gjensidig avhengige av overkommunale lsninger . Byene har ikke tilstrekkelige vannressurser, og landkommunenes utvikling avhenger av styrke til tilrettelegge infrastruktur for bosetting og industri . Men ogs p andre omrder har Jrkom-munene vist evne til sprenge grenser: Det gjelder kraftutbygging, naturgass og fjernvarme, veiprosjekter, flyplasslokalisering, industrietablering p Jren og utvik-ling av Forus omrdet .

Regionen framstr i dag som en av landets mest aktive med tanke p konomi og befolkningsutvikling . Utviklingen kom ikke av seg selv, men er et resultat av politisk vilje til skape et positivt samarbeidsklima .

Arne Rettedal spilte en sentral rolle i utviklingen av IVAR som regionalt redskap . Han var arkitekten bak beslutningen om legge ansvaret for vann, avlp og renovasjon inn under ett selskap . Nr skal vi makte frambringe de overkommunale og regionale lsninger som bde sikrer fordelene ved de sm enheter, kommunene, og som gir oss stordriftens fordeler? skrev han i omtale av samarbeidet i IVAR i 1984 . IVAR hadde da 8 medlemskommuner og 30 ansatte .

IVAR IKS har i dag 13 medlemskommuner, ca . 230 ansatte og et befolknings-grunnlag p nesten 350 000 . Gjennom historieboken hper vi gi innblikk i de


9

politiske beslutningsprosessene, de organisatoriske tilpasningene og den teknolo-giske utviklingen som ligger bak resultatet .

I det siste kapitlet, Teknologi i miljets tjeneste, presenteres ogs den nye generasjonen anlegg, som illustrerer regionens vilje til vre i fremste rekke nr det gjelder kvalitet og sikkerhet i tjenesteleveransene til innbyggerne . Nytt vannbe-handlingsanlegg p Langevatn, ny hovedkilde for vannforsyningen, store inves-teringer i kt sikkerhet, nytt oppgradert hovedrenseanlegg, produksjon og bruk av biogass, produksjon av biogjdsel og automatisk sorteringsanlegg for avfall er krevende prosjekter der gjennomfringen avhenger av kompetansemiljet regio-nen har bygd opp i IVAR IKS .

Stordriftens fordeler, som tidligere etterlyst, er bygd opp gjennom et langva-rig tillitsfullt samarbeid med kommunene . Grunnideen er nedfelt i IVAR IKS sin visjon:

IVAR skal sikre regionen markedets mest konkurransedyktige VAR-tjenester .

Kjell yvind PedersenAdm . direktr IVAR IKS


Sprenger grenSer10

Forfatterens forord

Water is the driving force of all nature . Leonardo da Vinci

Det rene vannet er en grunnleggende forutsetning for alt liv ikke minst menneskelivet . De ni frste mnedene i utviklingen for bli menneske tilbringes som foster i vannmilj . Menneskekroppen bestr av cirka 60 prosent vann . Uten mat vil vi kunne overleve noen uker, men uten tilfrsel av vann vil vi ikke overleve mer enn to til fem dager . Ikke rart derfor at forsyning av drikkevann har vrt blant de frste fellesoppgavene samfunnet tok p seg .

P den annen side produserer vi mennesker ogs avfallsstoffer . Fjerning og be-handling av kloakk og avlpsvann har flgelig vrt viktige samfunnsoppgaver som srger for at vi kan leve og arbeide i rene omgivelser og holde oss friske .

Det samme kan sies om renovasjonen . Uten at sppelet som mennesker pro-duserer, fjernes, sorteres, gjenvinnes, forbrennes eller gjenbrukes p fornuftig vis, ville omgivelsene blitt svrt utrivelige .

IVAR IKSs historie handler om denne hverdagsteknologien som srger for forsyning av rent vann, behandling av avlp og renovasjonstjenester i et inter-kommunalt perspektiv . Slik infrastruktur er helt ndvendig og tas i stor grad som en selvflge . Det er frst nr noe svikter, at vi merker hvor avhengige vi er av at systemene fungerer .

Historien starter 150 r tilbake i tid med opprettelsen av det frste vannverket i Stavanger i 1865, pskyndet av den fatale bybrannen i 1860 . Ogs vannforsyningen i de andre kommunene som ble med i det interkommunale vannverket I .V . etter 1952, omtales . Byggingen av det interkommunale vannverket p Langevatn i Gjes-dal kommune var et stort lft . Det store tekniske systemet og mten vannverket ble organisert p, la grunnlag for videreutvikle organisasjonen med hensyn til flere medlemskommuner og til ta p seg flere oppgaver . I 1979 kom bde avlp og renovasjon inn som deler av de interkommunale oppgavene i det nye I .V .A .R .

Nr det gjelder renovasjon, var det i frste omgang opprettelsen av en stor interkommunal avfallsplass p Sele i Klepp kommune som var ptrengende . I lpet av de dryt tretti rene som har gtt siden den ble opprettet, har avfallsbehand-lingene gjennomgtt en revolusjonerende utvikling . Avfallssortering har blitt en selvflge . Det har blitt innfrt ordninger for gjenvinning og gjenbruk av avfall som tidligere havnet i deponi . Siden 2010 har det vrt forbudt deponere biologisk


11

avfall, og deponiet p Sele har blitt nedlagt . Restavfallet havner i stedet i forbren-ningsanlegg p Forus i Sandnes kommune, som produserer elektrisk strm og varmt vann til fjernvarme .

Innen avlpsomrdet var det behovet for fjerne alle smavlpene som foruren-set fjorder og strender p Nord-Jren, som presset frem en interkommunal lsning p problemene . Sentralrenseanlegget for Nord-Jren i Mekjarvik i Randaberg kommune sto ferdig i 1992 . Ogs innen avlp og kloakkrensing har det siden da skjedd store fremskritt . I de senere r har en gtt bort fra kjemisk rensing til biolo-gisk rensing av avlpsvannet i renseanleggene . Det produseres biogass og biopellets av avlpsslammet, som dermed gjenvinnes p en nyttig mte .

IVAR IKS omfatter 13 kommuner i 2015 . Organisasjon har vokst fra en hnd-full mennesker rundt 1980 til 230 personer . Organiseringen av bedriften har blitt stadig mer profesjonell . Siden 1999 har IVAR vrt organisert som et IKS underlagt selvkostregimet . I datterselskaper som ikke drives etter selvkostprinsippet, har AS-formen blitt tatt i bruk . P flere omrder samarbeider IVAR med Lyse Energi AS, som bedriften ogs er samlokalisert med .

Historien om IVAR IKS handler om hvordan oppgavene innen vann, avlp og renovasjon har blitt ivaretatt . Driverne i utviklingen har vrt sammensatte dels av teknologiske muligheter, konomi, kunnskap om helse, kommunal og regional politikk, myndighetenes reguleringer, miljpolitikk og internasjonale miljavtaler . De historiske linjene som trekkes i denne boka, er dermed ikke bare lokale, men preges av strmninger av nasjonal og til dels internasjonal karakter .

Som forfatter har jeg blitt mtt med stor penhet i IVAR . Det gjelder tilgang til arkiver og samtaler med tidligere og nvrende ansatte . I tillegg til ledergruppen har personer innen de forskjellige fagomrdene lest gjennom kapittelutkast og kommentert dem . Den som har lest grundigst, er Sven Olav Yndestad, som har fun-gert som veiviser i prosjektet . Han har ogs sttt for bildeinnsamling i samarbeid med forfatteren og fortjener stor takk for sitt engasjement .

IVAR IKS har et positivt og engasjert milj og er en bedrift som ligger i forkant p flere omrder innen sine fagfelt . Det er derfor hpe at ikke bare bedriftens egne ansatte og politikere som er med i styre og representantskap, vil ha utbytte av IVARs historie . Forhpentligvis vil ogs interkommunale bedrifter andre steder enn p Jren kunne ha glede av at historien, som gr frem til 2015, n er samlet mellom to permer . Historien er for vrig skrevet med tanke p vre interessant for den alminnelige historieinteresserte leser .

Kristin ye Gjerde Stavanger, september 2015 .


13

Kapittel 1

Det begynte med vann

I dag tar vi rent vann og avlp som en selvflge i Norge, men slik var det ikke om vi gr 150 r tilbake i tid til 1850-rene . I Stavanger, som da var en liten by, bodde en stor del av befolkningen tett og under kummerlige forhold . Husholdningene mtte selv srge for skaffe seg vann fra egne eller felles brnner . De sanitre forholdene var mangelfulle, og utedoene i grdsrommet l gjerne i nrheten av brnnen . Avlpsvannet ble frt ut i gaten og rennesteinen eller nrmeste bekk . Betydningen av hvor rent drikkevannet mtte vre, var enda ikke kjent .

I 1849 ble byen rammet av den fryktede koleraen . En stor del av befolkningen bodde trangt i sm og overbefolkede trehus, hvor faren for spredning av sykdom-men var stor . De som ble syke, fikk problemer med mage- og tarmsystemet, med kraftig diar og uttrring . I lpet av et dgn kunne den voldsomme diaren tappe kroppen for 1015 liter vske . Uten behandling hadde sykdommen hy ddelighet, og i Stavanger dde minst 40 personer av kolera . De ble gravlagt p en egen kolera-kirkegrd utenfor bykjernen p Rudl . I Bergen, som var en mye strre by, tok en tilsvarende epidemi i 194849 livet av 712 personer .

Kolera utviklet seg som epidemier fordi en ikke visste hvordan sykdommen smit-tet . En rdende oppfatning var at kolera spredte seg med miasma i atmosfren, alts forpestet luft . Men i 1849 begynte en f forstelse for at sykdommen skyldtes giftstoffet fra en bakterie og at smitte skjedde gjennom drikkevann . I en artikkel i Stavanger Amtstidende og Adresseavis i oktober 1849 sto det:

Da vandet er den hovedkanal, hvorigjennom den Gift finder Vei til det menneskelige Legeme, er Tilveiebringelsen af reent Drikkevand den frste og kraftigste Middel til at forhindre Virkningerne af den . Det er mere end sandsynligt at Kogning vilde vre nok, men dersom det ikke skulde vre tilstrekkeligt at koge Vandet, br man destillere det . En saadan Fremgangsmaade kan naturligviis ikke anvendes for at rense alt Drikkevandet i et talrigt Samfund; men mangen Familie, som nu lever i Frygt og Skjlven i et smittet District, vilde altfor gjerne

Stemningsbilde fra Mosvatnet cirka 1917. Foto: Stavanger byarkiv. Fotograf: Hans Henriksen


Sprenger grenSer14

kjbe sig den mindste Forgelse af dens Sikkerhed med en saa ringe bekostning .1

Ved koke drikkevannet kunne en alts unng smitte . Slik ny medisinsk viten og kunnskap om betydningen av gode sanitre forhold kom til prege lovgiv-ningen i Norge, og i 1860 ble sunnhetsloven innfrt . Den la grunnlaget for lokalt ansvar for og lokal kontroll av kvaliteten p drikkevannet . Sunnhetsloven forutsatte at hver by skulle opprette sin egen sundhedskommisjon under ledelse av by-legen . Den skulle utforme lokale vedtekter som tok hensyn til lokale forhold . Slike forskrifter ble vedtatt i Stavanger for frste gang i 1862 . Et av kapitlene omhandler drikkevann:

Capittel 6 Om Drikkevand 1 . Vandledninger og deres Beholdere samt Brnde, hvis Vand bru-ges i Huusholdningen, holdes frie for ureent Over- eller Undervand, saasom fra Gjdselbinger, Cloaker, Fabriker og deslige . 2 . Brnde skulde have en over Jordsmonnet i 2 a 3 Fods omfreds steensat, til alle Sider hllende Kant, samt vre forsynede med Over-bygning eller Laag . 3 . Enhver Brnd br renses mindst een Gang aarlig .

Forskriften la vekt p skjerme brnner mot forurensing, men helt konsekvent var den ikke . I kapittelet om Vandhuse (doer) og Gjdselbinger sto det at:

Ingen Gjdselbinge maa i Regelen anbringes nrmere Brnd end 6 alen (ca . 3,8 meter), dog kan der med Sundhedskomissionens Tilladel-se, paa Grund af sregne Forholde, herfra gjres Undtagelser .2

De konkrete og praktiske pleggene og forskriftene som fulgte sunnhetsloven, m antas ha bidratt til heve bevisstheten om betydningen av rent vann for folks helse . nsket om at byen skulle f et vannverk, begynte vise igjen i det offentli-ge ordskiftet . I et avisinnlegg i Stavanger Amtstidende i september 1859 ble byen betegnet som en sinke i denne saken . Til forskjell fra andre strre norske byer hadde Trondheim ftt sitt frste vannverk allerede i 1846 . 1855 var utbyggingen av et vannverk i Bergen ferdig, og i rene 185860 ogs i Kristiania . I Stavanger slo en utredning i 1860 fast at offentlige vannverk fantes ikke alene i Landets samtidige strre Byer, med Undtagelse av vor, men ogs i flere mindre Byer . Det var likevel ikke frykten for vannbrne sykdommer som satte fart i Stavangers planer om f sitt eget vannverk, men en helt annen dramatisk hendelse .

Drlige sanitre forhold kte faren for vannbrne sykdommer, slik som kolera. I 1849 ble Stavanger rammet av en koleraepidemi. De som dde ble begra-vet p en egen kirkegrd p Rudl. P akvarellen som viser Stranden sett fra Skagen, 15. november 1857, ser vi kor-sene p kirkegrden foran vindmllen. Akvarell: Mons Gabriel Monsen.


det begynte med vann 15

BYBRANN OG MANGEL P BRANNVANNLitt over klokken fire natt til 13 . mars 1860 ble innbyggerne i Stavanger vekket av varselskudd fra kanonene p Valberget . Da folk strmmet ut i gatene i den kalde og mrke vinternatten, ble de mtt av lyden fra tunge klokkeslag i Domkirken . Klokkene slo vekselvis to og tre ganger . Alle visste hva det betydde . To slag varslet at det brant p Skagen og Holmen, mens tre slag varskuet om at ild raste i stervg og p Verket . Slik begynner skildringen av denne fatale bybrannen i Stavanger bys historie .3

Brannen startet hos en garver i det 500 kvadratmeter store Wasbhuset ikke langt fra der Breigaten i dag krysser stervg . Det blste kraftig, opp mot liten storm, og ilden spredte seg raskt i de trange smugene hus etter hus ble antent . Jevnlig hrtes dumpe drnn nr krutt, som ble oppbevart i flere hus, eksploderte .

Slukkingsarbeidet ble vanskelig . Brannmannskapene fikk hjelp av frivillige som dannet en lang sammenhengende menneskerekke . De langet spann etter spann med sjvann fra bryggen ved Kjeringholmen opp til Bakken der det var umulig komme til med brannspryter p grunn av det bratte terrenget . Lenger nede slapp brannsprytene snart opp for vann fordi brnnene i brannomrdet gikk tomme . Da flammene var brakt under kontroll, hadde 250 hus brent ned . Mer enn 2000 av byens 15 000 innbyggere var blitt huslse, og store varelagre var gtt tapt .4

Stavanger Amtstidende var ikke overrasket over omfanget av brannen, men mente at med s trange gater og s drlig vannforsyning var det snarere et under at en slik storbrann ikke hadde rammet byen for lenge siden .5

Hadde det vrt bedre tilgang p brann-vann, hadde gjerne ikke bybrannen i Stavanger 13. mars 1860 blitt s fatal. Akvarellen viser Holmen i ruiner etter brannen. Brannen var en av grunnene til at Stavanger besluttet opprette et vannverk. Akvarell: Mons Gabriel Monsen.


Sprenger grenSer16

Brannen fikk store konsekvenser . Fr gjenoppbyggingen kom i gang, ble det utarbeidet ny reguleringsplan for byen . De trange, krokete smugene skulle bort, og nye hus skulle bygges langs brede, brannsikre gater . Av sparehensyn var det likevel bare Breigata som fikk den normerte bredden p 20 alen (12,6 meter), mens de andre gatene ble en del smalere .

Bybrannen hadde vist at Stavanger hadde utilstrekkelig vannforsyning . Det var en viktig rsak til at Byens Representanter (bystyret) i mte 21 . mars 1862 vedtok at det skulle anlegges et kommunalt vannverk med Mosvatnet, som da l i Hetland kommune, som forsyningsbasseng .6

Det var flere gode grunner for anlegge vannverk . Det ga innbyggerne tilgang til godt drikkevann og til vann til vask av hus og klr, noe som bidro til bedre hygi-ene . Tjenestejentene slapp hente vann i btter fra de offentlige brnnene i byen .

Vannbring var noe av det tyngste kvinnearbeidet vannslaveriet ble det kalt . Smjentene var ikke store fr de slepte og bar seg skakke p btter s fulle at de s vidt kunne orke dem . Strre jenter kunne bre to og to btter i vannsele . Ordtaket sa at nr en jente giftet seg, fikk hun vannsele i brudegave .7

I Stavanger var det fr bybrannen flere offentlige brnner som fungerte som mtested for byens kvinner nr de hentet vann . Den mest kjente er Mortepompen som sto midt p Torget, og var en brnn utstyrt med pumpe for f vannet opp . Navnet fikk den fordi den stod utenfor Mortvedthuset . Brnnen ble fylt igjen i 1865 da det offentlige vannverket ble satt i drift . I stedet ble det satt opp en fontene i stpejern, den samme som n str utenfor Rosenkildehuset . Ogs i Breigata var det en offentlig brnn . Private brnner fantes blant annet p Den kombinerede indretning (byens fattigsykehus), Kjelvene, Kirkegata, vre Holmegate og i Kleiv .

Klesvasken foregikk ofte utendrs . Det var tungt arbeid, og kunne vre kaldt om vinteren . Breiavatnet var en slik vaskeplass . Vaskesmauet og Vaskebryggen er navn p steder i byen som indikerer hva som skjedde der . Ogs bekkene i byen ble brukt til klesvask: Skolebekken, Kannikbekken, Bekken i Kleiv og St . Hans-bek-ken .

STAVANGERS FRSTE VANNVERKTillatelse til anlegge vannverket ved Mosvatnet ble gitt ved kongelig resolusjon 24 . mai 1862 . Byggingen skjedde etter en plan utarbeidet av ingenirkaptein Klingen-berg fra Kristiania8

Det nesten 500 dekar store Mosvatnet var bare 3,2 meter p det dypeste, og l 37 meter over havet . Det var bare s vidt hyere enn enkelte omrder i byen som skul-le tilfres vann . Trykket i rrledningen kunne bli en utfordring, men det kunne lses ved bygge et vanntrn . Fordelen var den korte avstanden til byen sammen-lignet med for eksempel Stokkavatnet .9

Vannstanden i Mosvatnet ble kt betydelig, slik at flere sm holmer og steiner forsvant . Et pumpehus ble reist, og nesten 10 000 meter med rr ble vren 1862 be-

Fr husholdningene fikk innlagt vann, var vannbring fra brnnen inn i huset noe av det tyngste kvinnearbeidet. Med hjelp av en vannsele kunne kvinnene bre to btter om gangen. Foto: Norsk Folkemuseum.



gynt lagt fra Mosvatnet langs Madlaveien med en sentrumsledning rundt Holmen . I sentrum ble det anlagt 83 brannkummer . Teknologisk sett var anlegget moder-ne ved at rrene var av stpejern, og ikke rr eller renner av tre som hadde vrt vanlig blant annet i Christiania tidligere .10

At det ble etablert gassverk i Sandvig i Stavanger p samme tid, var en fordel . Bygassen som ble brukt til gatebelysning, innendrs oppvarming, matlaging og belysning, ble frt frem til forbrukerne gjennom et nettverk av rr .11 Bde gassrr og vannrr kunne flere steder legges i de samme grftene, slik at en slapp grave to ganger .

I 1865 var anlegget klart til bruk, og ut p nyret 1866 rant vannet for frste gang fra Mosvatnet . Dette ret ble bygrensene utvidet, og Eiganes og halve Mosvat-net ble innlemmet i Stavanger kommune .

I lpet av ret ble hvert femte hus i byen koblet p nettet . Storparten av byens befolkning mtte derfor fremdeles hente vann fra de offentlige tappepostene . Tjue r senere var det lagt inn vann i tre av fire boliger og bedrifter . Det var da srlig hus i utkanten av byen og i de hyestliggende omrdene, ovenfor Lkkeveien i vest og Bergeland i st, som enda ikke var koblet til ledningsnettet .12

Det som skjedde i Stavanger, var p mange mter typisk for utviklingen i norske byer p denne tiden . Etter at det ble innfrt kommunalt selvstyre i 1837, ptok kom-munene seg gradvis flere oppgaver p vegne av fellesskapet . Fra 1855 til 1900 ble det etablert mer enn femti vannverk i Norge . Som i Stavanger kunne brann vre en utlsende rsak til slike etableringer, men aller viktigst var befolkningsveksten i byene i denne perioden, dessuten ny teknologi og kunnskap, perioder med gunsti-ge konomiske konjunkturer og nye finansieringsmuligheter .13

Klr mtte vaskes ute. Akvarellen fra 1866 viser Vaskebryggen ved Breiavat-net der noen kvinner skyller klr mens en av dem slr floke i det kalde marsvret. Dette er nr Skolebekkens utlp der byparken ligger i dag. Akvarell: Mons Gabriel Monsen.


Sprenger grenSer18

Stavanger var en by i vekst, og folketallet steg fra omkring 2500 i 1815, pas-serte 12 000 rundt 1850 og ndde 24 000 i 1865 .14 Byens tekniske virksomhet var under oppbygging etter bybrannen . I tillegg til vannverk ble det opprettet kloakk og gassverk, og det ble opprettet et fast brannkorps . Byggingen av vannverket var en betydelig konomisk utfordring . Investeringsutgiftene ble dekket av bykassen, mens drift og vedlikehold ble dekket av forbrukerne . For administrere det hele ansatte Stavanger kommune for frste gang en stadsingenir .15

KONOMISK BREEVNE VEKST OG FALL Grunnen til at Stavanger hadde rd til finansiere bygging av et moderne vann-verk og gassverk, var de to nringsveiene som var i fremgang: sild og seil . Helt fra det store sildeinnsiget startet i 1808 og frem det brtt tok slutt i 1870, var Stavanger preget av vekst og konomisk fremgang . Hvert r i januar/februar nr silda skte inn til kysten for gyte, og i noen hektiske uker fremover, var store deler av byens innbyggere sysselsatt med arbeid knyttet til sildevirksomhet: salting, pakking og frakt . Eksport av saltsild i tnner til Preussen, Russland, Sverige og til havnebyer rundt Nordsjen ga gode inntekter, oppdrag til et kende antall skip og arbeid til sjfolk . I det beste ret, 1846, ble det eksportert 326 000 tnner sild fra Stavanger . Rug og hamp var typiske returvarer .16

Den nringsmessige og konomiske fremgangen i Stavanger snudde brtt da silda forsvant i 1870 . Uten fangst og salting av sild var det frre oppdrag for seil-skipene . Rederne fikk i tillegg problemer p grunn av den teknologiske overgan-

Pumpehuset i Mosvatnet er tatt vare p som et minne om det frste vannverket i Stavangers historie fra 1865 til 1931. Foto: Naturvernforbundet.



gen som skjedde internasjonalt fra treseilskip til jernseilskip og deretter dampskip . Fra vre Norges nest strste sjfartsby mlt i tonnasje, gikk det gradvis tilbake med seilskipsbyen . Det skyldtes blant annet at mange av rederne var partsredere uten strre kapital . De var for sm til makte den type investeringer som trengtes for flge med i utviklingen . Internasjonal depresjon i 1870- og 80-rene frte til at verdenshandelen skrumpet inn . Det pvirket de tradisjonelle norske eksport-nringene skipsfart, fiske og trelast . I 1882 gikk det frste handelshuset i Stavanger konkurs . Deretter var det som et korthus som raste: handelshus, skipsfart, eksport, kredittinstitusjoner, produksjon og annet nringsliv fikk problemer . To av byens fire banker gikk konkurs . Innen 1886 var det totalt 500 konkurser i byen . Meste-parten av byens handels- og skipsrederaristokrati sto ribbet tilbake .17 Det var en dramatisk krise .

Den strste konkursen av dem alle skjedde for handelshuset Ploug & Sundt sammen med firmaet J .A . Khler i 1883 . Eieren bodde p grden Hillevg i det praktfulle bolighuset p Khler-eiendommen . Etter konkursen ble denne grden kjpt av Stavanger kommune som da fikk hnd om fallrettighetene til Mosvatnet som tilhrte Hillevg grd . Stadsingenir H . Lange uttalte da at: Ved Indkjbet af denne Ejendom har Kommunen sikret seg den udelukkende Disposition over Vandverkets Indtaksbassin, Mosvandet, og dermed for alle Tider mod Vandman-gel . Denne spdommen holdt ikke stikk s veldig mange r .18

Den konomiske krisen i Stavanger gjorde det vanskelig f arbeid, og for avhjelpe dette ble det innfrt ndsarbeid organisert og finansiert av kommunen, stttet av forskjellige private og offentlige instanser . Ved Mosvatnet ble det for Brennevinssamlagets regning ryddet opp i kratt og villnis, og bketrr ble plantet mellom Eiganesveien og Madlaveien, som var den opprinnelige Mosvannsparken, og videre p stsiden av vannet .19

HYDEBASSENG VED VLANDSTRNETI 1890-rene var den verste konomiske krisen i Stavanger over . En ny industri basert p hermetisering av brisling vokste frem, og frte Stavanger inn i en ny vekstfase . Legging av sardiner p boks ga arbeid srlig til kvinner i sesongen . Fiskere skaffet rstoffet, agenter srget for import av olivenolje, tomatpur, blikk og eikeved . Det ble etablert en betydelig leverandrindustri som sto for produksjon av blikkesker, gummiringer, etiketter, kasser og s videre . Etter en stagnasjonsperiode begynte byens folketall igjen vokse .

Stavanger kommune fikk p ny rd til investere i vannverket . For bedre tryk-ket i vannledningene, slik at boligfeltene p Storhaug og Vland skulle f vann, ble det i 189394 anlagt to vannbassenger p Vlandshaugen, 83 meter over havet . Det ble anlagt en pumpestasjon ved bygget som senere er blitt kalt Porten p Stavan-ger sykehus . Eiganes brannstasjon l ogs i dette bygget . En dampdrevet pumpe ble brukt for lfte vannet opp til bassengene .20 Til sammen rommet bassengene 3400


Sprenger grenSer20



kubikkmeter vann . Byen ble delt i to soner, lavtrykksonen med trykk fra Mosvatnet og hytrykkssonen med trykk fra det nye Vlandsbassenget . I tillegg ble det rundt sentrum lagt en ny hytrykksledning som var forbeholdt brannslukking .

I tilknytning til trykkbassenget p Vlandshaugen ble det i 1895 bygd en opp-synsmannsbolig og et utkikkstrn med rom for en liten restaurant . Det var flott utsikt fra toppen av Vlandshaugen, og omrdet var et yndet sted for utflukter, og det ble enda mer attraktivt da det ble anlagt en park p toppen .

Vannverkskomiteen var redd for at alle som gikk tur for nyte utsikten i omr-det, kunne forurense drikkevannet . En oppsynsmann skulle derfor ha tilsyn med de pne bassengene . Som tilskudd til en liten rlig lnn skulle han ha rett til sel-ge selters, brus, sjokolade og sigarer, absolutt ikke berusende drikke . En annen oppgave for oppsynsmannen var observere tillp til brann . Nr det skjedde, skul-le han straks melde seg til tjeneste p brannstasjonen .21 Vlandstrnet ble ombygd og pbygd i 1917 .

STOKKAVATNET BLIR NY DRIKKEVANNSKILDES raskt som byen vokste rundt rhundreskiftet, s ledelsen ved vannverket at Mosvatnet ikke ville klare dekke byens behov i fremtiden til tross for stadsinge-nirens optimistiske spdommer noen r tidligere . Drikkevannet fra Mosvatnet var heller ikke s rent som nskelig . Forurensningen fra grdene rundt var merkbar . Iflge beregninger som ble presentert i lokalpressen i 1907, ble det kjrt ut 5000 vognlass latrinegjdsel og 14 000 vognlass husdyrgjdsel per r p disse grdene . I tillegg ble det brukt fiske- og slakteavfall og skalt Bergensgjdsel fra latrinene i Bergen . I et avisinnlegg ble det ppekt at denne gjdslingen medfrte et betydelig tilsig av forurenset vann til Mosvatnet, og det ble spurt: Hvor lnge vil byens be-folkning uden protest drikke dette gjdselblandede vand, denne hslige blanding, som ikke bare er svinsk, men en frygtelig smittefare?22

I 1913 kjpte Stavanger kommune vannrettighetene til Store Stokkavatn for f tilgang p mer drikkevann . Det ble bygd en pumpestasjon, og i frste omgang ble det pumpet vann fra Store Stokkavatn, som l bare ni meter over havet, over til Mosvatnet . Forurensingsproblemene var likevel fortsatt til stede . Ogs Store Stokkavatn var utsatt for tilsig fra jorder gjdslet med privetavfall . kende bolig-bygging frte i tillegg til direkte kloakkutslipp i Mosvatnet . En utredning fra 1916 slo fast at vannet fra Mosvatnet var sterkt forurenset, og at det hadde en brunlig og uklar farge . Manglende filtrering fikk som konsekvens at store slammengder ble

Vlandsborgen 1910. Den borglignende vokterboligen ble bygd ved siden av hytrykksbassengene p Vland dels for at en oppsynsmann skulle holde oppsikt med de pne vannbassengene, dels for at han kunne varsle brann, og sist, men ikke minst, drive enkel kafdrift i det populre turomrdet. Forbildet var et trn p St. Hanshaugen i Kristiania. Trnet ble pbygd med en etasje og et hyere trn i 1917. Foto: Stavanger byarkiv.


Sprenger grenSer22

avsatt i ledningsnettet . I tillegg inneholdt vannet store mngder vanddyr der ikke er saa ganske smaa . Aal har saaledes ofte voldt ulempe og forstyrrelse i vandtilfr-selen .23 Hvilke tiltak ville vannverket treffe mot dette?

Under 1 . verdenskrig skjt konomien i byen ytterligere fart etter at pilene hadde pekt oppover helt siden rhundreskiftet . Stavanger var da krigen brt ut i 1914, den sterkest industrialiserte av de store norske byene med 55 prosent av alle sysselsatte innen industri og hndverk . Industrien var preget av eksport av fiskeher-metikk, og ettersprselen steg ytterligere i lpet av krigsrene frem til avslutningen av krigen i 1918 . Hermetikkindustrien med hjelpeindustrier hadde gylne tider, og skipsfarten brakte store inntekter til byen . I stre bydel og langs Stranden l her-metikkfabrikkene tett i tett med de mange fabrikkpipene som tydelige kjennemer-ker . Oppgangstidene varte til og med etterkrigsboomen i 1920 .24

Industrialiseringen frte til en sterk tilflytting til Stavanger . Folketallet steg fra 24 000 i 1891 til 50 000 i 1920 .25 Det gamle vannverket var ikke lenger godt nok til forsyne byens 200 fabrikker og en voksende befolkning . En utredning fra 1916 lanserte to ulike forslag til lsning p Stavangers vannforsyningsproblemer . Det ene forslaget var pumpe vann fra Store Stokkavatn opp til et hytrykksbasseng p Tjensvollhyden . Det andre var hente vann fra Gjesdal . Kommunen hadde i 1913 kjpt grden Brekko med vannrettigheter til Storavatn og Store og Lille Furevatn i Oltedalselvens nedslagsfelt i Gjesdal . Det kunne fres vann derfra inn til byen gjen-nom et 36 kilometer langt stlrr . Bystyret bevilget i desember 1916 hele 20 000 kroner for utrede dette alternativet .26

Men etter 1920, fr noe var besluttet, kom det et kraftig internasjonalt kono-misk tilbakeslag som rammet Stavanger hardt . Norges Banks paripolitikk frte til at renten steg, og mange fikk problemer med betjene lnene sine . Optimisme ble avlst av pessimisme . Det stavangerske bankvesen ble igjen hardt rammet, mest p

Mosvatnet var omringet av grder, og bruken av gjdsel forurenset drikkevan-net. Foto: Stavanger byarkiv.



grunn av uvrne spekulasjoner under 1 . verdenskrig . Byens to forretningsbanker, Stavanger Handels- og industribank og Stavanger Privatbank, ble satt under offent-lig administrasjon som de frste i landet . Mens sparebankene som drev mer forsik-tig, klarte seg bra . Krisen i finansnringen og mindre ettersprsel etter hermetikk svekket byens nringsliv betydelig . Fra slutten av 1920 oppsto massearbeidsledighet i Stavanger, og den tiltok til langt ut i 1930-rene .27 Befolkningsveksten stoppet opp og gikk tilbake . I 1924 var folketallet sunket til 46 700 innbyggere i Stavanger . 71 prosent av befolkningen fikk vann fra vannverket .28 Ogs skatteinntektene per inn-bygger sank . Det var derfor ikke s rart at valget falt p den rimeligste lsningen da vannforsyningsproblemet omsider skulle lses .

I 1927 ble vannverkssaken endelig behandlet i bystyret . Det forel en ny utred-ning over de tidligere alternativene utarbeidet av stadsingenir Juell og ingenir Haavardsholm .29 Det var hy temperatur i bystyredebatten . Mange nsket frem-deles bygge ut i Gjesdal selv om det var den dyreste lsningen . Men som en karikaturtegner uttrykte det: g til Gjestal nu vil konomisk bety ta sig vann over hodet .30 Etter mye diskusjon fattet bystyret flgende vedtak: Gjestalprosjektet anses som den beste lsning for byens fremtidige vandforsyning, men da det for tiden er konomisk ugjennemfrlig finner man at maatte stemme for at Stokka-vandet benyttes som provisorisk basis for vandforsyningen, idet de sakkyndige har uttalt at det er et meget brukbart drikkevand .31 Medicinalstyrelsens laboratorium hadde avgitt en uttalelse om at Store Stokkavatn kunne benyttes dersom vannet ble renset ved filtrering og desinfisert ved tilsetning av klor . Uten slik behandling var det utilrdelig benytte Store Stokkavatn som drikkevannskilde .

Er det noget bystyret er redd for, s er det baciller de er snart blitt til svre elefanter. Stavangeren, 02.12.1927.

Siden Stokkavatnet ligger bare ni meter over havet, mtte vannet pumpes opp i et hydebasseng p Tjensvoll fr det ble fordelt ut over Stavanger. Tegning: N. Hvardsholm, desember 1926.


Sprenger grenSer24

Legging av vannrr mellom hydebas-senget p Tjensvoll og vannverket ved Stokkavatnet rundt 192930. Foto: Stavanger byarkiv.

Armering og stping ved bygging av Tjensvollbassenget. Foto: Stavanger byarkiv.

Frakting av en liten og en stor tank for rensing av vann fra kaien i Stavanger til pumpehuset ved Store Stokkavatn. Tankene var produsert i Tyskland. Bildet m vre fra 192930. Foto: Stavanger byarkiv.



Bygging av vannbassenget ved Tjensvoll, pumpestasjon nede ved vannet, legging av stigeledning opp til trykkbassenget p Tjensvollhyden og to stpejernsrr ned til byen var et stort arbeid og foregikk fra 1928 til 1930 . Bassengets kapasitet var seks ganger s stor som for de to gamle trykkbassengene p Vlandshaugen . An-legget ble tatt i bruk i 1930, men av sparehensyn uten kloring . Mosvatnet med Eiganes pumpestasjon var da reserve- og krisevannverk .

Statens institutt for folkehelse var likevel bekymret for spredning av sykdommer med drikkevannet og kom med en ny oppfordring om desinfisering av vannet i 1936 . ret etter ble 15 pasienter innlagt p sykehus i Stavanger med tyfoidfeber og paratyfus B . Det ble ikke fastsltt hvor smitten kom fra, men mistanken var klar . I Helserdets protokoller ble det registrert at alle de syke hadde ftt drikkevannet sitt fra byens vannverk .32

I mellomkrigstiden fantes det ingen statlig kontroll med vannverkene i Norge, bortsett fra de underskelsene som Norges Brannkasse foretok for sjekke vann-verkenes effektivitet ved brannslukking . En generell paragraf om tilsyn med vann-verk ble tatt inn i den norske nringsmiddelloven fra 1933, men frst i 1950-rene ble det bestemt hvilke tiltak som skulle iverksettes .33 Dermed var det fritt frem for hvilken praksis kommuner eller private ville flge ved det enkelte vannverk .

Vannforbruket kte kraftig i mellomkrigsrene, frst og fremst p grunn av installasjon av vannklosetter . Likevel l Stavanger langt etter de andre store byene

Fra 1931 fikk Stavanger vann fra Stok-kavatnet. En mengde prominente menn feiret med festmiddag i bassenget p Tjensvoll fr anlegget ble satt i drift. Foto: Stavanger byarkiv.


Sprenger grenSer26

i installering av bad i nybygg .34 I aprildagene 1940 mtte Mosvatnet tas i bruk som krisevann for frste og siste gang . Under motstandskampen ble elektrisitetsverket satt ut av spill av de norske militre med den flge at pumpeverket ved Store Stok-kavatn stanset .35 I all hast ble det etablert sm dampdrevne kraftverk som leverte strm til pumpene p Eiganes brannstasjon . Dette varte bare fra 19 . til 23 . april 1940 .

Under 2 . verdenskrig steg vannforbruket kraftig fordi det befant seg rundt 5000 tyskere i byen i tillegg til den vanlige befolkningen . I nedbrsfattige perioder trengtes det mer vann, og i 1941 ble det anlagt en pumpestasjon ved Hlandsvatnet som pumpet vann over til Stokkavatnet . I 1943 ble pumpestasjonen permanent . Vannet fra Stokkavatnet ble n tilsatt klor . Dette kloreringsanlegget var i bruk ogs etter at krigen var slutt .36

VANNKLOSETTER GIR NYE UTFORDRINGERDe frste bestemmelsene om hvordan en skulle kvitte seg med avlpsvannet i Stavanger, stammer fra de tidligere nevnte Sundhetsforskriftene fra 1865 . De p-pekte kommunens ansvar for legge kloakker i enten pne eller lukkede systemer:

I alle Gader skal der for Kommunens Regning, efterhaanden som de forndne Midler dertil bevilges, saavidt mulig paa begge Sider av Gaden, anlgges Rende-stene, ligesom paa hensiktsmssige Steder strre dels aabne, dels lukkede Render (Kloaker) til bortledning af Grund- og Overvand, samt Skylle- og Spildevand .37

Etter at vannverket kom i drift, begynte husholdningene bruke mer vann, og det tvang seg frem anlegge et mer moderne system for bli kvitt avlpsvannet .

Pumpestasjonen ved Stokkavatnet vinteren 1933.Foto: Stavanger byarkiv.



Vannverket kan dermed sies ikke bare vre en problemlser, men ogs en pro-blemskaper . Byens frste rrkloakk ble anlagt i Nygaten i 1869, og fra da av skjedde utbyggingen mer systematisk . Parallelt med legging av vannverkets rr i de vestre bydelene i 1870-rene ble det lagt rrkloakker . Ledningsnettet for kloakk i Stavan-ger ble etter hvert nesten like langt som for vann, og vokste like raskt lenge uten noen samlet plan .

DE ELDSTE KLOAKKANLEGG

Arkeologiske utgravinger bde p Kreta og i Pompeii viser at der fantes innretninger der vann ble brukt til bortspyling allerede et par tusen r fr Kristus.

I Roma ble Cloaca Maxima bygd som en kanal gjennom Forum Romanum 600 r f. Kr. Ca 200 r f. Kr. ble kanalen dekket slik at det ble et underjordisk system med utlp i elva Tibern. Systemet ble forbedret ca. 100 r e. Kr. da vannet fra de 11 akveduktene som forsynte Roma med vann til de offentlige badene, fontenene og husholdningene, ble ledet ut i kloakken etter bruk. Det bidro til skylle avfall ut av kloakken.

Breiavatnet, som i dag er byens perle, tjente p slutten av 1800-tallet som oppsam-lingsmagasin for kloakkledninger fra boligstrkene i st og vest, og selv om det var vaskevann og ikke toalettavfall som havnet i kloakken, frte det til at det fra slutten av 1800-tallet stundom la seg en tung stank over bykjernen . Skolebekken som rant ut fra Breiavatnet i retning Jorenholmen, ble lagt i rr i 1882 . Det rant kloakker ut i Vgen, ogs nr Fiskebryggen ved Torget .

Da det skulle fres kloakkledning fra det nye sykehuset, planla en komit i 1897 en lsning som ville skne Breiavatnet ved fre avlp fra vest, sr og st ut i Hillevgsvatnet, stervg eller Vgen . Men for spare penger mente stadsingeni-ren at det var nok at kloakken fra Bergeland ble lagt utenom Breiavatnet .38 Frem til 1895 ble det anlagt 20 500 meter rrkloakker i Stavanger . I 1897 ble det oppret-tet en egen fabrikk, Stavanger Cementvarefabrikk, som produserte kloakkrr av sement som var bde bedre og billigere enn importerte rr i brent leire . Legging av kloakkrr skjt n fart, og i 1913 var lengden kt til 60 000 meter .39 Kloakknettet var opprinnelig ikke bygd ut for ta imot avlpsvannet fra vannklosetter . Dette ble en utfordring etter at wc-ene begynte bli vanlige i Stavanger .

I norske byer var det fr 1900 vanlig at husholdningene hadde utedoer i bak-grder og grdsrom som med ujevne mellomrom ble tmt av huseierne, av bnder i omkringliggende distrikter eller av private eller kommunale renovatrer . Reno-vatren gikk gjerne under navnet nattmann . Han kjrte med hest og kjerre og hentet innholdet i bingene . I Stavanger og dels fra Bergen ble innholdet solgt til bnder p Jren som brukte avfallet som gjdsel og dermed utnyttet det som en ressurs .40


Sprenger grenSer28

Tmmingen av utedoene var utrivelig, klaget en leser i Stavanger Aftenblad over 30 . oktober 1912: Og saa disse kle og fle W .C .-kummer som benyttes i alle huse, de burde absolut afskaffes og et andet og bedre system igangsttes snarest mulig . Disse kummer er ikke alene grsselige, men s foraarsager de at kjrrer-ne maa staa i lange tider udenfor huset og opfylde gaden og omgivelsene med en aroma, som man helst vil undgaa .

I Norge var lesund den frste kommunen som satte i gang en systematisk over-gang til vannklosetter . Grunnen var brannkatastrofen som la byen i ruiner i januar 1904 og gjorde byens 12 000 innbyggere huslse over natten . Hele byen mtte bygges p ny, og i stedet for bygge i tre ble det bygd vakre murbygninger i jugend-stil . At de tidligere pne kloakkene ble erstattet av 4000 meter med glaserte leirrr

I bakgrden i byene sto utedoene plassert. Nattmannen kom med hest og kjerre og tmte kaggene nr det treng-tes. Dette bildet fra rundt 192022 er av Chr. Hamres slakteri og garveri i Haugesund. Foto: Digitalt Museum.



i gatene, er mindre kjent, men det gjorde nok sitt til at den nye byen fremsto som ren og attraktiv . Enda et pluss var at byen etter at gjenreisingen var fullfrt i 1907, hadde 446 vannklosetter nesten like mange som andre norske byer til sammen . Ved inngangen til 1920-rene var antallet kommet opp i 1200 .41 I Kristiania kom omleggingen til vannklosett i gang i 1910 .

Stavanger fikk det som trolig var de frste vannklosettene installert p det nye sykehuset i 1904 . Men ogs velstende huseiere nsket installere vannklosetter .42 I 1910 ble de frste tolv sknadene til kommunen innvilget, og deretter steg interes-sen raskt .43 I 1921 var det rundt 4000 vannklosetter i Stavanger .

En ulempe var at avlpssystemet ikke var bygd for ta imot kloakken fra vann-klosetter, og i 1914 ble det nedsatt en renovasjonskomit som skulle se p dette . Behovet for et kommunalt renholdsverk for innsamling av avfall var da en minst like presserende oppgave, men p grunn av drlige konomiske tider etter 1 . verdenskrig ble det verken funnet noen lsning for sppelinnsamling eller bedre kloakkering fr etter 2 . verdenskrig . (Se kapittel 3 Avlpskrafttak .) Noen form for rensing av avlpsvannet var det uansett ikke snakk om . Stadsfysikus mente rensing var undvendig, og at det var best slippe avfallet fra toalettene rett ut i kloakken og deretter i sjen . Dette var forskt i revis uten at nogensomhelst ulempe kan pvises, uttalte han .44

Selv om utbygging av avlpssystemer og innfring av vannklosetter var et stort hygienisk fremskritt, frte utslippene p lengre sikt til negative konsekvenser . Det oppsto behov for lovregulering p flere felter . I 1916 ble det vedtatt en lov om kommunale kloakker som pnet for at kommunene kunne ekspropriere grunn for legge kloakker og bygge renseanlegg . tte r senere ble det vedtatt en bygnings-lov som blant annet regulerte kommunenes og innbyggernes plikter og rettigheter nr det gjaldt kloakker . Alle hus som l langs gater med offentlige kloakker, skulle knyttes til disse . Det var ikke lov unndra seg . Den enkelte kommune skulle utar-beide regler for installering av vannklosett, og dersom forholdene l til rette for det, kunne kommunene plegge innbyggerne installere vannklosett .45

Med vann fra Stokkavatnet og det nye hytrykksbassenget p Tjensvoll i 1930 sto det i hvert fall ikke p vannforsyningen om husholdningene ville installere vannklosett . Hyere standard p badene med varmtvannstanker, dusj, badekar og vannklosett frte til store hygieniske fremskritt og strre velvre for innbyggerne . I 1940 hadde tre av fire innbyggere i Stavanger tilgang til vannklosett, mot en femte-del i 1917 .

I 1946 anslo byingeniren at 4760 eiendommer hadde vannklosett, mens 1525 hadde latriner eller binger . Tallet p binger sank betydelig de flgende rene, og fra 1956 ble de siste bingene erstattet med vannklosett ved at kommunen gikk inn med tilskudd og ln . Dette ret ble Stavanger kommunale renholdsverk opprettet . (Mer om det i kapittel 3 og 4 .) Siden bingetmming da var avskaffet, slapp ren-holdsverket ta seg av det . Kloakken var fortsatt en kommunal oppgave .

Innfringen av vannklosetter og moderne avlpsordninger har blitt fremstilt som et av de teknologiske kompleksene i menneskehetens historie som har ftt strst og raskest spredning. Det var urmaker Alexander Cummings fra England som tok ut det frste patentet p et vannklosett i 1775. England fikk sine frste vannklosetter i 1810, og fra 1840-rene begynte de bli vanlige. En rekke amerikanske og europeiske storbyer gikk over til vannklosetter i lpet av siste halvdel av 1800-tallet. De frste sknadene om f installere vannklosett i Stavanger ble behandlet i 1912. Foto: Norsk folkemuseum.


31

Kapittel 2

Vrien start p interkommunalt samarbeid

By og land hand i hand er del av det kjente sitatet fra Arbeiderpartiets slagord fra valgkampen i 1933 . En slik oppfordring kunne trenges for byene og kommune-ne rundt om i landet . Ofte var de mer uenige enn enige om hva som var av felles interesse . Bde Stavanger og Sandnes opplevde periodevis rivalisering med sine nabokommuner ikke minst byene mellom .

Fr kommunereformen i 1965 hadde Stavanger og Sandnes en svrt begrenset geografisk utstrekning sammenlignet med landkommunene omkring . Men indus-trialisering, utvikling av tjenestenringene og befolkningsvekst presset p slik at byenes snevre geografiske grenser etter hvert var overmodne for justeres . Nr byveksten spredte seg utenfor byens grenser, oppsto det forsteder i nabokommu-nene . Bykommunene foreslo da grenseflyttinger, dels for sikre skatteinntekter fra forstedene og dels for kunne regulere de omrdene som fr eller senere ville havne i byen .

Nr det som i realiteten var en by, var delt mellom to kommuner, skapte det vansker for en rasjonell utbygging av urban infrastruktur . Det gjaldt ikke bare regulering av gatenettet, men ogs vann- og kloakkledninger . Til tross for disse ra-sjonelle argumentene var omlandskommunene likevel stort sett alltid imot at byene fikk utvide sine grenser, for da ville de miste sine mest vitale strk .1 Likevel mtte de ofte gi etter for byens krav . Det gjaldt blant annet Hetland herred som l som en ring rundt Stavanger, som mtte gi fra seg omrder til byene ved byutvidelsene i 1878, 1906, 1923 og 1953 .

Sandnes fremmet for frste gang i 1872 nske om utvide byomrdet i Hyland herred . Dette frte ikke frem, og det gjorde det heller ikke da forslaget ble gjentatt i rene fr og under 2 . verdenskrig .2

Frst i 1965 under den store kommunesammenslingsreformen fikk Stavanger og Sandnes utvidet sine grenser til slik vi kjenner dem i 2015 . Fr den tid fant prak-tiske sprsml som omfattet flere kommuner, sin lsning gjennom interkommunalt

Fra byggingen av Langevatndammen 195759. Det krevdes klkt og styrke f 2 tonns ventiler p plass inn i dambygningen.Foto: IVAR IKS.


Sprenger grenSer32

samarbeid . Vannsprsmlet var et av de viktigste bde for Stavanger, Sandnes og kommunene omkring .

VANNMANGEL I HETLANDI mellomkrigstiden var Hetland herred drlig stilt nr til det gjaldt forsyning av rent vann . Hetland var geografisk sett delt i to, og den delen som l st for Gands-fjorden, var et utpreget jordbruksomrde der hver grd hadde sin brnn . P vest-siden av Gandsfjorden l Hillevg som en industriforstad til Stavanger med for-holdsvis kraftig vekst i folketallet . Der var det to forsyningskilder for vann . Den ene var et privat vannverk med vann fra et tjern p Hinna hvor vannet ble pumpet ut til abonnentene og til et basseng p Auglend . Det andre bassenget l opp for Hillevg,

Dreyers kart over Stavanger kommune fra 1938. Grunnen til at byene var sm i utstrekning, var det gamle systemet hvor kongen regulerte all handel. Em-betsmennene kunne lettere kontrollere skatteinntektene fra byborgernes handel i et begrenset geografisk omrde. Stavanger hadde kjpstadstatus fra 1425, og Sandnes fikk status som lade-sted i 1860. Betegnelsen kjpstad og ladested ble erstattet med bykommune i 1950-rene.Kilde: Nasjonalbiblioteket.


vrIen start p Interkommunalt samarbeId 33

kalt Vannassen . Vannet ble ledet ut til abonnentene i Hillevg samtidig som det ble pumpet opp til bassenget p Auglend . Men ofte var det knapphet p vann, og Hetland kjpte suppleringsvann fra Stavanger .

Ordfrer Olav Tveteraas i Hetland kommune tok, 8 . desember 1937, initiativ overfor Stavanger kommune til opprette et felles vannverk for Stavanger og om-liggende distrikter . Hetland kommune hadde arbeidet med sprsmlet om bedre vannforsyning et par r allerede og hadde en lsning i sikte, nemlig vannforsyning fra Svihus- og Seldalsvatnet som l i Hyland kommune utenfor Sandnes . Det var Trygve Svihus, et av medlemmene i Hetlands vannverkskomit, som hadde fore-sltt vannforsyning fra Svihusvatnet . Utbyggingsprosjektet var for stort for Hetland alene, og siden Stavanger ogs trengte mer og bedre vann p sikt, ble det opprettet en vannverkskomit 8 . april 1938, for kommunene Stavanger og Hetland og hvor Sandnes og Hyland kommuner ogs ble med .3 Det var naturlig at Sandnes og Hyland ble koblet inn siden Sandnes kommunale elektrisitetsverk eide demnings- og reguleringsrettighetene i Svihus- og Seldalsvatnene .

For finansiere utredningen av en utbygging betalte Stavanger 70 prosent av utgiftene, mens de andre tre betalte 10 prosent hver . Sandnes tok forbehold om at kommunen ikke ville binde seg til ytterligere bevilgninger i fremtiden . Byens poli-tikere var fornyd med den vannforsyningen kommunen hadde, og s ikke behovet for en interkommunal lsning i nrmeste fremtid .4

Planleggingen var bare s vidt kommet i gang da krigen kom og satte en stopper for det hele, men i 1946 startet arbeidet opp p ny . Da ble ogs Madla kommune

Hetland kommunes vannforsyning kom blant annet fra det oppdemmede maga-sinet Vannassen som ligger p hyden ovenfor Hillevg. Det var ikke tilstrekke-lig, og ordfrer Olav Tveteraas i Hetland tok i 1937 initiativ til opprette et interkommunalt vannverk. Foto: Kristin ye Gjerde.


Sprenger grenSer34

med, mens Sola kommune kom med i 1947 . Begge nykommerne var utpregede landbrukskommuner uten egne vannverk . Husholdningene brukte enten brnner eller samlet takvann . Unntaket var flyplassen p Sola, der tyske myndigheter under krigen hadde srget for bygging av et vannverk for sikre flyplassen brannvann .

Under okkupasjonen ble det bygd opp en omfattende brann- og havariberedskap p fly-plassanleggene p Sola og Forus. Brannhydranter ble plassert ut i de mest utsatte omr-dene. For skaffe vann srget tyskerne i 1941 for oppfre et vannbasseng p 1000 m3 p Stangeland ved Jnningheiveien, som ble forsynt fra kommunal ledning ved Gisketjernet. Herfra ble det anlagt trerr til et nytt basseng p Sola. Samme r begynte planlegging av eget vannverk. Valget falt p Grinavatnet og Lomstjrn st for Gandsfjorden, mellom Sand-nes sentrum og Hommersk. Rensebassenget, som brukte marmorfiltre, stod ferdig i 1943. Fra Grinavatnet ble det anlagt 5180 meter trerr og 4780 meter stlrr. Trerrene var ikke utborede trestokker som p 1800-tallet, men bkret av stav akkurat som tnner. De ble holdt sammen av metalltrd som var viklet rundt. Arbeidet var ferdig i 1944. Anlegget ble brukt ogs etter krigen. Vatneleiren ble delvis forsynt fra Grina helt frem til 1974. Stein-huset som rommet alkaliseringsanlegget, demninger og oppmurt vei, samt en rrtunnel med tilhrende sjakthus, kan fremdeles sees langs turstien som gr forbi.

Et nytt vannverk ved Grinavatn sto ferdig i 1943 for forsyne blant annet flyplassen p Sola med vann. Bygningen renseanlegget l i, eksis-terer fremdeles. Foto: Sola historielag.

Ingenirene som sto for planleggingen, var redd det kunne vre konflikt mellom Sandnes elektrisitetsverk som eide demnings- og reguleringsrettighetene i Svihus- og Seldals-vannene, og at de samme vannene skulle brukes som drikkevannskilde . De stilte ogs sprsml ved om nedslagsfeltet for vannene var for lite . Det kunne fre til problemer med fylle bassengene igjen etter trre perioder . Ingenirene foreslo derfor at ogs Madlandsvatn i Gjesdal ble tatt inn i planen . Madlandsvatn l nedenfor Store og Lille Furevatn som Stavanger hadde kjpt rettighetene til allere-de i 1913 . Ved konsentrere seg om Madlandsvatn ville en styre unna uklarhetene rundt SvihusSeldal-prosjektet .5

Tidligere vannverkssjef i Oslo, sivilingenir Ove Owe, ble hyret inn for utar-beide tekniske planer . I en forelpig betenkning til den interkommunale vann-verkskomiteen skrev vannverkssjef Owe 7 . desember 1948: Med en fire meter hy demning i Madlandsvatnet og overfring til SvihusSeldalsvatnet, vil en ha vann nok for bestandig . Kapasiteten blir 1640 liter i sekundet, mens forbruket r 2000 er ansltt til 890 liter i sekundet . Stavanger Aftenblad mente at dette mtte lyde som liflig musikk for de vanntrengende kommunene Hetland, Hyland, Madla, Sola og Sandnes som skulle g sammen med Stavanger om det interkommunale vann-verket .6

S enkelt var det likevel ikke . Sivilingenir Owe fikk ogs ansvar for utarbei-de vedtekter for et interkommunalt vannverk, kalt IV, som skulle st for anlegg og drift av vannverket . Utbyggingen skulle lnefinansieres med garanti fra de enkel-



te kommuner, dessuten skulle kommunene hvert r sette av penger til et fond til fremtidige utvidelser . Det frste utkast til vedtekter ble presentert 16 . april 1948 . I fellesmte var det enighet om alt bortsett fra beregningsmetode for pris p vannet .

Temperaturen i det neste mtet i mai ble hy . Lars glnd fra Sandnes frem-met forslag om at vannverket skulle vre felles bare frem til frste forgrenings-punkt, og at kommunene enten enkeltvis eller i fellesskap betalte for den videre forgrening . Det ville ikke vre rettferdig at den kommunen som l nrmest, skulle betale utgifter for fre vannet videre til fjerntliggende kommuner, srlig nr den delen av anlegget ble den dyreste .

Formannen Magnus Karlsen fra Stavanger mente at dette brt med den prinsi-pielle id for et interkommunalt vannverk, og at saken mtte utredes bedre . Schan-cke Sandved fra Hyland nsket f selskapet konstituert og at SvihusSeldal skul-le bygges ut . Solas ordfrer ville vre solidarisk med Sandnes og Hyland . Mens Hetlands representanter var uenige seg imellom om hvorvidt saken burde utredes videre . Teknisk rdmann uttalte at det ikke var meningen at noen skulle f dyrere vann enn om de bygde ut selv, og at saken ikke burde strande n . Det endte med et felles vedtak om ansette en ingenir til utrede SeldalSvihus-prosjektet videre .7

Det kom derfor som en overraskelse at Sandnes og Hyland hsten 1948 holdt p utrede et eget vannverk fra elven som gikk fra Svihusvatnet . Ikke minst Het-land, som hadde tatt initiativ til samarbeidet, ble n usikker og tok kontakt for f vite om Sandnes/Hyland tenkte bryte samarbeidet og ta saken i egne hender . I s fall ville det vre aktuelt for Hetland ske samarbeid med dem . Noe brudd ble det likevel ikke p dette tidspunktet .

SANDNES OG HYLANDS EGNE PLANERFor forst hvorfor Sandnes og Hyland arbeidet med egne planer, m en tilba-ke i tid . Sandnes var, siden tettstedet ble ladested i 1860, en liten by som i areal var konsentrert rundt Vgen i Sandnes . Byens vannforsyningshistorie var meget sammensatt . Fra midten av 1800-tallet var det vanlig at husene i sentrum fikk vann fra mindre brnner eller trerenner som fikk tilsig fra oppkommer i hydedragene rundt Sandnes . Det frste private vannverket, Hogstadbakken Vannkompani, ble opprettet av byens frste ordfrer, Anders Tvedt, i 1860 . I alt ble det dannet cirka 25 slike vannkompanier eller vannverk bare i det som n er byens sentrumsom-rde . Ogs i mer perifere strk i det som da var Hyland kommune, ble det anlagt sm private vannverk . Slike strre fellesbrnner kunne ha fra 10 til 50 abonnenter .8

Ved slutten av 1800-tallet krevde forsikringsselskapene at der fantes brannsluk-kingsvann i byer, ellers ble prisen p brannforsikring mye dyrere . I Sandnes ble det nedsatt en komit i 1896 for finne det beste alternativet for kommunal vannfor-syning . Mange forslag kom p bordet, og kommunen kjpte vannrettighetene til Gramstadvann, Revholstjern, Skidttjern og Kubbetjern . Til slutt var det likevel Gis-ketjern som ble valgt, og i 1910 sto det frste kommunale vannverket ferdig . Vannet


Sprenger grenSer36

ble tatt fra Storna ved jernbanestasjonen p Skeiane . Der ble det bygd pumpesta-sjon med pumpeledning opp til Gisketjern . Fra tjernet ble det lagt ledninger ned til sentrum med uttak til brannhydranter . Fordelingsledningene som ble lagt ut i sentrum i perioden 1910 til 1932, var hovedsakelig tyske stlrr . De fleste hushold-ningene klarte seg likevel fortsatt godt med sine brnner . Vannet fra Gisketjern smakte ikke s godt, og mange vegret seg for knytte seg til vannverket . I 1930 hadde det bare 200 abonnenter . 9 Dette ret opprettet kommunen et nytt vannverk i Fjogstadvannet p grensen mellom Hetland og Hyland kommuner, som sto ferdig i 1932 . Fra et basseng p Hana ble vannet frt inn p bynettet, og i 1938 var antall abonnenter steget til 550 .10 En av storforbrukerne var Hyland meieri i Sandnes, som brukte inntil 1000 kubikkmeter per dgn, cirka en fjerdedel av kapasiteten .

Mellom 1940 og 1960 l innbyggertallet i Sandnes stabilt p rundt 4000 . Det var i de bynre omrdene befolkningsveksten skjedde, noe som skyldtes de mange industriarbeidsplassene, med glnd sykkelfabrikk som strste bedrift . Den nye bebyggelsen p Stangeland, Hana, Austrtt og Trones l i nabokommunen Hy-land . Her var det ikke planlagt infrastruktur for skaffe innbyggerne nok vann .11 I nden koblet enkelte husbyggere i Hyland seg ulovlig inn p Sandnes vannverks ledningsnett . Da Hyland i 1946 henvendte seg til Sandnes kommune om tilfrsel av mer vann, ble de av politiske rsaker ikke mtt med srlig velvilje . Dersom for-stedene ble innlemmet i byen, ville problemet bli lettere lse, mente politikerne i Sandnes .

Kapasiteten p Fjogstad-anlegget var uansett ikke god nok p lengre sikt ver-ken for Sandnes eller Hylands del . Sandnes s da for seg to muligheter: utvide kapasiteten p det eksisterende anlegget med vann fra Lutsivassdraget eller vann fra kraftverket p Sviland . Hvis en i tillegg fikk vann fra Svihusvatn, som Sandnes

Nicolai Solner Krums kart fra 1900 viser de gamle grensene for ladestedet Sandnes. Kilde: Nasjonalbiblioteket.



elektrisitetsverk hadde rettighetene til, ville vannverket kunne forsyne dryt 25 000 mennesker . 12 Svihusvatn tilhrte det samme vassdraget som det interkommunale vannverket for Nord-Jren hadde planer om ta vann fra . Det var dette som var Sandnes og Hylands egne planer .

Da det ble kjent at Sandnes og Hyland arbeidet med slike planer uten in-formere den interkommunale samarbeidsnemnda, vakte det bestyrtelse . Tross alt holdt nemnda p utarbeide vedtekter for et nytt interkommunalt vannverk . Sand-nes ble bedt om redegjre for saken, og ordfreren i Sandnes svarte da:

Sandnes kommune m skaffe mer vann, og en har derfor funnet mtte ske realisere en mindre utvidelse av Sandnes eget vannverk [] En mener at denne lokale utvidelse ikke vil virke utsettende eller hemmende p det pgende arbeid vedkommende istandbringelse av et stort, interkommunalt vannverk for Nord-Jren .13

I april 1949 ble utredningen om et felles vannverk for Sandnes og Hyland behand-let i formannskapet i Sandnes som nsket at vannet skulle hentes fra Svihus-og Seldalsvatnet . Omkostningene p 823 000 kroner skulle fordeles med 40 prosent p Sandnes og 60 prosent p Hyland .14

Den som har tro p framtidsmulighetene i denne rike landsdelen med sine jordvidder, med havet som transportvei, like stuedren, og med sine fiskerikdommer, med de ut-merkede kommunikasjoner, med sin gode forsyning med elektrisk energi, den m iallfall vre klar over at landsdelen ikke m berves den stimulans som en rikelig vannfor-syning alltid vil vre. Og frst og sist, den som har tro p befolkningens arbeidsomhet og evner til sette utviklingens hjul i gang, den m ogs ta fantasien til hjelp nr det gjelder danne seg en brukbar forestilling om det vannforbruk som denne rike utvikling i framtiden vil medfre.

Helge Talseth i Generalplan for utbygging av interkommunalt vannverk, 18.02.1953.

AVSKALLING I IVSandnes og Hyland kommunes deltakelse i den interkommunale vannverkskomi-teen var med andre ord halvhjertet . Spillereglene skulle likevel flges . I oktober 1949 vedtok vannverkskomiteen utkast til vedtekter for IV som ble sendt til behand-ling i de enkelte kommunestyrer fr selskapet kunne opprettes .

Sandnes og Hyland avholdt et felles formannskapsmte 10 . februar 1950, og i en felles uttalelse fremhevet de at en s stor utbygging ville ta for lang tid . Hyland kommunes innbyggere kunne ikke vente i fem r eller mer p vann, og derfor ville


Sprenger grenSer38

Hyland og Sandnes bygge nytt vannverk selv . Men kommunene fortsatte ri to hester enda en tid: Hyland og Sandnes er ikke uvillig til fortsette samarbeidet om et stort interkommunalt vannverk, men vil st fritt med hensyn til kvoter og andel i finansiering .

Det kunne fort g mot brudd . Likevel fortsatte samarbeidsnemnda for IV arbei-det med vedtektene og sendte dem p hring til Justisdepartementet, Vassdrags-styret og Kommunaldepartementet . Etter at kommentarene var behandlet, ble vedtektene sendt til godkjenning i kommunene .15

I juni 1951 var det klart at Stavanger, Hetland og Madla ville g inn i det inter-kommunale vannverket . Sola ville ikke binde seg fr de hadde forhandlet med de militre myndigheter om bruke vannverket tyskerne hadde bygd under krigen, og det endte til slutt med at kommunen trakk seg fra samarbeidet . Ikke uventet ble det resultatet for Sandnes og Hyland kommuner ogs . IV valgte da fortsette uten dem .16

Kommentaren p lederplass i Stavangeren var at nr det hadde foreligget planer for en god teknisk lsning i flere r som ikke ble realisert p grunn av striden om utgiftsfordeling, s hadde en ikke tid til noen ny rkenvandring . Ja selv ikke en midlertidig utsettelse, m det bli tale om . Vannsituasjonen for Stavanger og store deler av distriktet omkring er s bedrvelig, at planene om et nytt vannverk m settes ut i livet s snart rd er med eller uten Sandnes og Hyland . Venting, for-haling og duftende Stokkavann tler vi ikke stort mer av .17

Mange eiendommer ble berrt ved byg-gingen av den frste vannledningen fra Langevatn til Tjensvoll. Her fra et skjnn ved Stangeland i Hyland kommune i 1950-rene. Foto: IVAR IKS.



Striden mellom de opprinnelige samarbeidskommunene var likevel ikke over . I det frste mtet for det nye IV forel det et brev av 13 . februar 1952 fra rdman-nen i Sandnes om at Hyland og Sandnes mtte betraktes ha frsteretten til hele SvihusSeldal-vassdraget . Dette krevde de andre partene f en forklaring p . Sandnes og Hyland presiserte da at det ikke var meningen legge vanskeligheter i veien for IV og SvihusSeldal-prosjektet, bare Sandnes og Hyland ble sikret til-strekkelig drikkevann . Styret i IV var likevel redd for at det ville oppst vanskelige og uoversiktlige ansvarsforhold ved en utbygging og besluttet underske andre muligheter .18

NYTT ALTERNATIV SKAPER INTERESSEKONFLIKT Vannverkssjef Owe fikk oppdraget med finne alternativer . Det tok ikke lang tid fr han konkluderte med at Straumane avlpet fra Langevatn i Gjesdal kommune ville vre gunstigere enn SvihusSeldal-prosjektet, men da mtte nye planer legges .19 Det skjedde i rekordfart .

I februar 1953 var en ny utredning klar med utgangspunkt i benytte de beste geografiske forhold . Nedslagsfeltet for drikkevannsforsyningen ville ikke foran-dre seg de neste hundre rene da gjaldt det velge det beste for fremtiden . Ved bruke vre Figgjofeltet som vannkilde ville en komme i kontakt med de strste vannressursene i omrdet . Der kunne det bygges et vannverk som ville vre langt bedre enn SvihusSeldal- og Madland-alternativet bde teknisk og konomisk . Ogs nr det gjaldt vannkvaliteten, sto det i en srstilling .20

Representantskapet gikk inn for dette, og vedtaket ble bifalt av kommunestyre-ne . Generalplanen som ble utarbeidet for utbyggingen, bekreftet pstandene om gode magasinforhold . Med Langevatn fikk en et stort inntaksmagasin med lite veier og trafikk rundt, som krevde skjerming . Det l 161 meter over havet og ga et ideelt trykk, slik at en ikke trengte pumpestasjon til overfringsanlegget . Det var gunstig bde av tekniske og konomiske rsaker . Lengden p overfringsanlegget var moderat 29 km til bassenget p Tjensvoll, langt kortere enn SvihusSeldal- og Madland-alternativet . Midt mellom Langevatn og Tjensvoll kunne det kobles inn et trykkutjevningsbasseng ved Lundefjell . Etter hvert kunne andre felter kobles inn i systemet .

Anlegg av et strre vannverk betyr i likhet med utbygging av et vannkraftverk betydelige inngrep i naturen . Vannets naturlige veier reguleres og legges i nye lp, magasiner bygges slik at tidligere trre omrder settes under vann alt i men-neskets tjeneste . I Norge var det vassdragsloven av 15 . mars 1940 som regulerte og ivaretok ulike interesser vedrrende vassdrag og eiendomsgrenser og forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann .

For at IV skulle komme raskt i gang, ble det sendt sknad om konsesjon og ekspropriasjon i september 1954 . IV hadde ikke ftt utarbeidet detaljerte planer enda, s det ble skt om rammekonsesjon for et strre omrde enn det som skulle


Sprenger grenSer40

bygges ut . Tanken var f hjemmel for holde alternative skjnn, og deretter velge det som var mest gunstig teknisk og konomisk . Uansett skulle Langevatn vre inntaksbasseng .

I stedet ble det rabalder . Sknaden vakte stor harme i Gjesdal i alt fra jordstyre og herredsstyre til Rogaland landbruksselskap og Figgjo Elveeierlag . Selv om IV i etterkant prvde gi informasjon og g i dialog med partene, ble ikke det tatt vel imot, og IV mtte sl retrett . Sknaden ble trukket tilbake, bearbeidet til en kon-kret plan, og deretter ble ny sknad sendt i juli 1955 .

Det var tre grupper grunneiere og rettighetshavere som protesterte . Hoved-gruppen var grdbrukere i nedslagsfeltet hvor det skulle foretas neddemminger . Utbyggingen berrte 26 eiendommer, hvorav 11 var grdsbruk og 22 hytter . Disse var representert ved Gjesdal jordstyre og herredsstyre i skjnnet som ble avholdt i forbindelse med ekspropriasjon av eiendom . Utbyggingen av vannverket ville fre til at 11 dekar dyrket mark ble neddemmet, videre 258 dekar dyrkbar utmark og 198 dekar kulturbeite . Dessuten ble det lagt klausuler p bruk av et tre ganger s stort areal . Avrenning fra visse omrder kunne ledes utenom nedslagsfeltet .21

Etter Gjesdal herredsstyres mening kunne IV ta i bruk vannrettighetene som Stavanger kommune og Stavanger Elektrisitetsverk hadde ervervet i Madland-trak-tene i stedet . Men Madland-prosjektet ville bli langt dyrere og drligere enn Lange-vatn-prosjektet og var derfor ikke noe alternativ .

Den andre gruppen gjaldt de som hadde fiskerett i Figgjo-elven og vann som ville bli berrt av reguleringer . Disse var representert av Figgjo elveeierlag . Figgjo- elven var fra gammelt av kjent som en god lakseelv, og interessene knyttet seg til elvens hele lengde fra Figgjo fajanse til utlpet i havet p Borestranden . Som gyte-

Oppmling av rrtraseen mellom Langevatn og bassenget p Tjensvoll ved slutten av 1950-rene skjedde med strste nyaktighet. Hndkolorert foto: IVAR IKS.



plass regnet en at elven hadde betydning for laksefisket p store kyststrekninger . Fiskerne var ikke glad for at vannverket av hensyn til renhet av vannet begrenset fisket i magasinene .

Den tredje gruppen var de som hadde kraftverksinteresser til elven . Den str-ste kraftverkseieren var De Forenede Ullvarefabrikker A/S (D .F .U .), som hadde et kraftverk verst i elven, der det var anlagt en skalt rysdam i Langevatn for skape fall til kraftverket . Videre var det elverk ved Figgjo Fajansefabrikk, Brunes mlle p Skjveland og ksna Bruk p ksnevad .22 Fr det ble avholdt skjnn, ble D .F .U . og IV enige om en avtale om at IV enten skulle levere suppleringsvann fra sine magasiner eller betale en godtgjrelse til D .F .U . for bedriftens utgifter til kjp av tapt kraft . I praksis var det lsningen med suppleringsvann som ble aktuell . Det kom ogs kraftverkene lenger nede i vassdraget til gode .23

ARBEIDSULYKKE

Ved byggingen av Langevatn-dammen skjedde det en arbeidsulykke som frte til ddsfall. Under gravingen av nedre del av avlpsgrften fra dammen, der hvor bunnled-ningen skulle fres ut i det opprensede elvelpet, skulle det fjernes en del store steiner. En av steinene som var for store til ha i gravemaskinskuffen, ble hevet opp med hjelp av kjetting. Steinen glapp ut av kjettingen og rullet ned en tre meter hy skrning mot elvelpet. Der traff den en arbeider som hadde plassert seg uheldig. Steinen rullet over ham og mannen dde momentant. Lensmannen i Gjesdal ankom stedet. Etterforsknin-gen konkluderte med at arbeidet var blitt utfrt etter vanlige prosedyrer, og ingen ble klandret for ulykken.

I broen over Figgjo-elven ble vann rret ble lagt i en betongkasse i broen. I 1963 begynte IV med rlig utsetting av 50 000 lakseyngel fra stamfisk i elven. Foto: IVAR IKS.


Sprenger grenSer42

Alle protestene fra berrte parter frte til at behandlingen av sknaden tok nr-mere to r . Regulerings- og ekspropriasjonstillatelser ble gitt ved kronprinsregen-tens resolusjon av 5 . april 1957 . I november samme r ble ekspropriasjonsskjnn for skader og ulemper i nedslagsfeltene og langs vannledningene fra Langevatn til Tjensvoll avsagt .24 Siste punktum i skjnnssakene ble ikke satt fr i juli 1959 . Arbei-det med utbyggingen kom likevel i gang i 1956 .

UTBYGGING AV ET STORT TEKNISK SYSTEMEt vannverk bestr av tre hoveddeler: vannkilden, overfringssystemet med vannbe-handlingsanlegg og fordelingsnettet . Vannforsyningen til den enkelte forbruker er avhengig av at alle ledd fungerer . Ikke minst trengs det en tilstrekkelig stor vann-kilde . Denne utfordringen mente IV ha lst da vre Figgjofeltet ble valgt som vannkilde for den nye utbyggingen .

Prosjektet omfattet bygging av tre damanlegg som hver hadde forskjellig funk-sjon .

verst l Storavatn som var verkets hovedmagasin med hyeste vannfylling cirka 275 meter over havet . Dammen som sto ferdig i 1959, var en platedam i betong med to rruttak for tapping av vann til Langevatn .

Balansering av store rr krevde mye presisjon fra kranfrers side. Foto: IVAR IKS.



Ogs Selstjern, med en betongdemning og vannfylling ca . 201 meter over havet, ble brukt for tapping til Langevatn, men hovedhensikten med Selstjern var tapping av ekstravann til Figgjo-elven nr kraftverkene der hadde behov for det .

Ved Langevatn, 161 meter over havet, ble det anlagt en spesiell demning . Vann-inntaket med behandlingsanlegg ble bygd som en del av selve demningen, noe som var helt uvanlig . Inne i betongkonstruksjonen befant det seg seks silkammer for filtrering av vannet . Bare tre ble tatt i bruk med det samme . Demningsbygningen hadde fem etasjer med ventilkammer i kjelleren, klortilsetning i 2 . etasje, verksted i 3 . etasje, spise- og oppholdsrom i 4 . etasje og kontor, oppholdsrom og kontrollrom i toppetasjen .25

For at vannet skulle komme frem til forbrukerne, ble det lagt en 30 kilometer lang rrledning med 90 centimeters betongrr . Det ble bygd en ny fabrikk p Heia-

Legging av rr i retning Brstein med slandsknuten i bakgrunnen. Hndkolorert foto: IVAR IKS.


Sprenger grenSer44

myrveien p Forus, like ved jernbanen, hvor rrene ble produsert, og hvor IV fikk sine frste kontorer . Anleggsarbeidet ble igangsatt hsten 1955 p de strekninger der grunneierne frivillig hadde gitt tillatelse . P de andre strekningene mtte det frst avholdes skjnn . Hovedvannledningen krysset Figgjo-elven nord for tidligere Brstein stasjon p lgrdbanen . Brospennet p 32 meter ble stpt i betong . Av hen-syn til laksens vandring forbi brostedet ble det unngtt bruke pilarer ned i elven .

I tillegg til grunnen der selve vannrret l, ble det av hensyn til sikkerhet erver-vet rett til et 12 meter bredt byggeforbudsbelte langs hele traseen . Da var det mulig legge et ekstra rr ved s

sprenger genser 001-234

Documents