språkkommune - skien...språkkommune – strategi for 2019 3 innledning skien kommune er...

Språkkommune Strategi for 2019

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3

Formål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4

Situasjonsbeskrivelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5

Innsatsområder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6

Hovedmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7

Målgrupper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

Resultatmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

Organisering og medspillere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9

Ressurspersoners ansvar og roller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10

Møteplasser og læringsarenaer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11

Evaluering og læring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12

Rapportering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12

Tiltaksplan for innsatsområde 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13

Tiltaksplan for innsatsområde 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14

Innhold

Språkkommune – Strategi for 2019 3

Innledning

Skien kommune er språkkommune og gjennomfører denne strategien i 2019. Dette dokumentet er førende for arbeidet. En språkkommune er forpliktet til å arbeide med språk, lesing og/eller skriving. Planlagte prosesser i strategien samsvarer med nasjonale føringer og kommunens målsettinger i Strategisk plan for Oppvekst 2013–2023.

Språk og lesing er grunnleggende ferdigheter for mestring i alle fag og krever en systematisk opplæring.

Å kunne lese og skrive er viktig for å tilegne seg kunnskaper i fag og for å kunne delta i et tekstbasert utdannings- og samfunnsliv. Utvikling og læring av ferdigheter knyttet til dette er et gjennomgående tema fra barnehagen og ut 10. trinn i grunnskolen.

Språkkommunestrategien skal bidra til kompetanseutvikling hos ansatte i skoler og barnehager. Kompetanseutviklingen skal bidra til økt kvalitet i læringsmiljøene for barn og elever med utfordringer i språk og lesing.

Strategien er utarbeidet av en referanse gruppe nedsatt av kommunalsjef for Oppvekst, Grete Gjelten:

• Line Refsdal – rektor Lunde barneskole

• Roar Alvestad – rektor Klyve skole

• Mariann Christoffersen – styrer Falkum barnehage

• Edle Iversen – styrer Læringsverkstedet Maurtua Skien

• Pål Lennart Horne – PPT

• Elin Engebretsen – PPT

• Mona Rye-Kittelsen – Oppvekst administrasjon

• Lene Meen – Oppvekst administrasjon

Kommunen gjennomfører ulike tiltak på bakgrunn av diverse analyser. Tiltakene som er nedfelt i strategien er utviklet med utgangspunkt i disse.

Kommunens strategi er presentert for Hovedutvalg for Oppvekst.

Våre samarbeidspartnere:


Formål

Kunnskapsdepartementets formål med språkkommunestrategien er å bidra til kompetanseutvikling hos ansatte i skoler og barnehager.

Kjerneområder i strategien er blant annet:

• Forsterke barnehagens språkmiljø

• Skape sammenheng mellom barnehagens og skolens språkarbeid

• Styrke lærernes kompetanse innen språk, lesing og skriving

• Identifisere og følge opp barn og elever som strever med språk, lesing og skriving

• Redusere andelen elever med svake lese- og skriveferdigheter

Formålet med kommunens strategi er å bidra til kompetanse utvikling hos ansatte i skoler og barnehager. Kompetanse utviklingen skal gi økt kvalitet i lærings miljøene for barn og elever med utfordringer i språk og lesing.

Formålet med kommunens strategi sees i sammenheng med Strategisk plan for Oppvekst 2013–2023, som er det overordnede styringsdokumentet for kommunalområdet Oppvekst. Hovedmålet i Strategisk plan er at 90% av alle ungdommer har fullført videregående skole innen rettighetstid.

Styringsdokumentet er plattform for en helhetlig oppvekstpolitikk. Strategier og målformuleringer i Strategisk plan er knyttet opp mot vedtatte statlige og kommunale planer.

En rekke delmål er «sjekkpunkter» på veien og det er fokus på fire strategier:

• Verdier og ledelse

• Opplæring og utdanning

• Samarbeid og tverrfaglighet

• Folkehelse og livsmestring

Formålet med kommunens strategi er å bidra til kompetanse utvikling hos ansatte i skoler og barnehager. Kompetanse utviklingen skal gi økt kvalitet i lærings miljøene for barn og elever med utfordringer i språk og lesing.


Situasjonsbeskrivelse

Kommunen har cirka 56 000 innbyggere, barne- og elevtallet er ca. 600 pr. årstrinn. Det betyr at det er bosatt cirka 3000 barn i barnehagealder og 6000 barn i grunnskolealder. 15% av barna i lever i lavinntektsfamilier.

Andelen minoritetsspråklige barn og elever er ca. 11%. Andelen fordelt på hver barnehage og skole i kommunen er i stor grad varierende. Kommunen har cirka 840 årsverk i skole, ca. 280 i kommunale barnehager og ca. 125 i de ikke-kommunale barnehagene som deltar i strategien.

Alle de 19 kommunale barnehagene, 7 av de ikke-kommunale barnehagene og alle 19 kommunale skoler er inkludert i strategien.

Foreldres utdanningsnivå og elevers tidligere skolefaglige prestasjoner er indikatorer som sier noe om elevenes forutsetninger. I tillegg viser en analyse av sosioøkonomiske forhold at foreldres utdanningsnivå i Skien er under nasjonalt gjennomsnitt (kilde: Conexus Insight). Innad i kommunen er det stor variasjon.

SSBs rapport «Skole- og kommune bidrags-indikator» (2017) viser at skolene i kommunen har en relativt ulik skolebidragsfaktor. Skole-bidragsfaktoren sier noe om skolens bidrag til elevenes læring.

Leseferdigheten måles blant annet ved hjelp av Nasjonal prøve i lesing. Elevene i Skien har over flere år oppnådd resultater som ligger rundt nasjonalt gjennomsnitt både på 5., 8. og 9. trinn i lesing.

Nasjonal kartleggingsprøve i lesing på 1., 2. og 3. trinn viser at det er et relativt stabilt antall elever på, eller under bekymringsgrensen. Det samme bildet sees ved både å sammenligne årskull av elever og ved å følge elevkull historisk over tid.

Funn fra situasjonsbeskrivelsen:

• Andel elever som befinner seg under bekymringsgrensen på kartleggingsprøvene er svakt økende fra 1. til 3. trinn.

• Andelen elever under nasjonalt snitt på Nasjonale prøver er økende fra 5. til 8. trinn.

• Det er stor variasjon i resultater mellom skoler i kommunen.

• Det er stor variasjon i barne- og elevgruppen i barnehagene og skolene.

• Barnehage- og skolebasert kartlegging viser at enhetene har ulike behov for å øke sin interne kompetanse i språk og lesing.

Disse funnene danner grunnlag for valg av innsatsområdene i strategien.


Innsatsområder

Aktuelle tiltak for innsatsområde 1:

• Enhetene gjennomfører en intern kartlegging/ståstedsanalyse

• Enhetene tar utgangspunkt i egen kartlegging/ståstedsanalyse og gjennom fører språkløype(r) med aktuelt tema

• Gjennomføre lærende nettverk for lærere i barnehage og skole

• Kurs/konferanse med tema dysleksivennlig skole

• Kurs/konferanse med tema barn og unge som strever med språk og lesing

Aktuelle tiltak for innsatsområde 2:

• Gjennomføre lærende nettverk for lærere i barnehage og skole

• Nettverket gjennomfører språkløypa «Overgang fra barnehage til skole»

Innsatsområde 1:

Styrke og systematisere språkmiljø og opplæring som retter seg mot barn og elever som strever med språk og lesing.

1

2Innsatsområde 2:

Styrke språkarbeidet i overgangen mellom barnehage og skole.


Hovedmål

Barn og elever som strever med språk

og lesing erfarer økt mestring og læring.


Resultatmål

Ved avslutning av språkkommunetiltaket skal ansatte i enhetene vurdere seg mot disse resultatmålene:

Resultatmål for innsatsområde 1: Ansatte i barnehage og skole har økt sin kunn-skap og anvender kompetansen i systematisk arbeid rettet mot barn og elever som strever med språk og lesing

Resultatmål for innsatsområde 2: Ansatte i barnehage og skole har økt sin kunn-skap og anvender kompetansen i samarbeid, kulturmøter, språkarbeid, kartlegging og i det flerspråklige perspektivet.

Målgrupper

Effekten av innsatsområdene i barnehage og skole skal komme barn og elever til gode.

Tiltakene som iverksettes

skal påvirke de ansattes

arbeid med språk og lesing

i den enkelte barnegruppe

og klasserom.

Målgruppen i strategien er alle ansatte i barnehager og skoler:

Barnehage

• Ledelse

• Ressurspersoner

• Barnehagelærere

• Assistenter og fagarbeidere

Skole

• Ledelse

• Ressurspersoner

• Lærere

• Assistenter og fagarbeidere


Organisering og medspillere

Utdanningsdirektoratet og Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger leder det nasjonale arbeidet med språkkommuner. Språkkommuner har en kontaktperson fra Lesesenteret som har et spesielt ansvar for å følge opp kommunen i perioden. Dette bidrar til at strategien kvalitetssikres og knyttes opp mot nasjonale sentre og universitet/høyskoler.

REFERANSEGRUPPE1 styrer kommunal1 styrer ikke-kommunal2 rektorer2 fra PPT2 rådgivere, Oppvekst adm.

RESSURSPERSONER2 rådgivere, Oppvekst adm.2 fra PPT

Ressurspersonerikke-kommunale barnehager

Ressurspersonerkommunale barnehager

Ressurspersonerskole

STYRINGSGRUPPEKommunalsjef Oppvekst2 rådgivere, Oppvekst adm.

Styringsgruppen tar strategiske beslutninger, godkjenner lokal strategi og informerer/drøfter strategien med Hovedutvalget for Oppvekst.

Referansegruppen koordinerer og utvikler strategien

Ressurspersoner bidrar til gjennomføring av strategien


Ressurspersoners ansvar og roller

Oppvekst administrasjon:

• I samarbeid med kommunalsjef for Oppvekst og referansegruppen utarbeide språkkommunestrategi

• Planlegge, koordinere og iverksette konkrete utviklingstiltak med bakgrunn i strategien

• Sikre forankring av arbeidet hos politisk ledelse

• Sikre at det settes av tilstrekkelig med tid og ressurser til å forankre og gjennomføre arbeidet

• Lage stillingsbeskrivelser for ressurspersoner som skal støtte utviklingsarbeidet i barnehager og skoler

• Etablere, lede og drifte lokale lærende nettverk

• Mobilisere og motivere styrere og skoleledere til å lede utviklingsarbeidet i egne barnehager og skoler

• Mobilisere barnehagelærere og lærere til deltakelse i lærende nettverk

• Samarbeide med Lesesenteret og/eller Skrivesenteret for å koordinere støtten fra sentrene ut fra kartlagte behov og innsatsområder

• Se pågående og nye satsinger i sammenheng med språk, lesing og skriving

• Systematisere og dele erfaringer og kunnskap som opparbeides underveis i egen organisasjon

• Delta på samlinger for språkkommuner

• Levere/rapportere i henhold til frister

PPT:

• Kjenne og forplikte seg til innholdet i kommunens lokale språkkommunestrategi

• Støtte og bistå Oppvekst administrasjon i språkkommunetiltaket

• Delta og bistå med erfaringer og kunnskap på aktuelle fagmøter og nettverk

• Støtte og bistå egen enhet i systemrettet arbeid knyttet til språkkommunetiltaket

• Bidra med informasjon knyttet til sluttrapportering av språkkommunetiltaket

Barnehage:



• Støtte og bistå barnehagens styrer i utviklingsarbeid på egen enhet knyttet til språkkommunetiltaket


Skole:



• Støtte og bistå skolens rektor i utviklingsarbeid på egen enhet knyttet til språkkommunetiltaket



Møteplasser og læringsarenaer

• Lærende møter i enhetene

• Fagmøte/lærende nettverk for ressurspersoner i språk - barnehage

• Fagmøte/lærende nettverk for ressurspersoner i lesing - skole

• Styrermøte

• Rektormøte

• SFO-ledermøte

• Plangruppesamling

• Lederteamsamling

• Lærende nettverk for lærere på 1. trinn og barnehagelærere med ansvar for skolestartere (gjelder utvalgte enheter)

• Lærende nettverk med ASK (alternativ og supplerende kommunikasjon) som fokus

• Konferanser og samlinger

Lærende møter i enhetene er arena for gjennomføring av Språkløyper (barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling).

Fagmøtene for ressurspersoner i barnehager og skoler benyttes til informasjon, drøfting, erfarings deling og styrking av ressurspersonenes rolle i gjennomføring/implementering av tiltak fra lokal strategi. Lærende nettverk benyttes som metode.

I styrer- og rektormøter forankres strategien på ledernivå. Forankringen bidrar til at lederne motiverer egne ansatte og at de setter av tid til å gjennomføre lokal strategi på egen enhet.

Lederteam- og Plangruppesamling brukes til å informere om tiltakene i strategien. Deltakerne i lederteam og plangrupper skal bidra å støtte ledelsen og kollegiet på egen enhet.

Lærende nettverk for 1. trinnslærere og barnehagelærere med ansvar for skolestartere gjennomfører Språkløyper – overgang fra barnehage til skole.

Lærende nettverk for lærere som underviser med ASK (alternativ og supplerende kommunikasjon). Bidra til å styrke enhetenes systematiske arbeid knyttet til elever som bruker alternative og supplerende måter å kommunisere på.

Konferanser og samlinger for ansatte i enhetene gir faglig påfyll, mulighet for erfaringsdeling og drøfting på tvers. Faglige bidragsytere på disse arenaene er eksterne samarbeidspartnere som UH-sektoren og andre relevante aktører.


Evaluering og læring

Kommunen skal evaluere sitt arbeid som språkkommune underveis i prosessen og i etterkant av perioden.

Sentrale spørsmål i evalueringen er:

• Hva lykkes vi med?

• Hva er mindre vellykket?

• Hvorfor?

• Hva kan vi lære av og bruke i det videre arbeidet?

Rapportering

Kommunen rapporterer på arbeidet som språkkommune underveis og i etterkant av perioden:

Til Utdanningsdirektoratet:

• Sluttrapport på bruk av midler og resultater knyttet til mål og innsatsområder i den lokale strategien

Til Hovedutvalg for Oppvekst:

• Presentasjon av strategien

• Sluttrapport på resultater knyttet til mål og innsatsområder

Fra enhetene:

• Informere Samarbeids-utvalget om eget arbeid med språkkommunestrategi

• Vurdere resultater knyttet til mål og innsatsområder som bidrag til sluttrapporten


Tiltaksplan for innsatsområde 1

Innsatsområde 1:

Styrke og systematisere språkmiljø og opplæring som retter seg mot barn og elever som strever med språk og lesing

Resultatmål for innsatsområde 1: Ansatte i barnehage og skole har økt sin kunnskap og anvender kompetansen i systematisk arbeid rettet mot barn og elever som strever med språk og lesing.

Når Tiltak Målgruppe Ansvar Kommentar

Januar–desember

Enhetene gjennomfører språkløype(r) med utgangspunkt i egen kartlegging/ståsteds analyse

Ansatte i barnehage og skole

Enhetsleder og ressurspersoner

Januar–juni Enhetene informerer eget Samarbeidsutvalg om arbeidet med den lokale strategien

Styrer/rektor

Januar Utarbeide plan for lærende nettverk i ASK

Ressurspersoner i PPT og enhetsledere

Enggrav, Svanen, Sirius, Den Røde skolen og Voksen-opplæringen

April og November

Gjennomføre 2 lærende nettverk i ASK

Lærere og spesial-pedagoger som bruker ASK som metode

Ressurspersoner i PPT og enhetsledere

Enggrav, Svanen, Sirius, Den Røde skolen og Voksen-opplæringen

April Kurs/konferanse med tema dysleksivennlig skole

Obligatorisk for alle enheter, leder sender aktuelle deltakere

Kommunale ressurspersoner

Informasjon faglig påfyll, erfarings deling og drøftinger

April Fagmøter for barnehage og skole:

• Oppfølging av konferansen om Dysleksivennlige skoler

• Erfaringsdeling om bruk av aktuell språkpakke

Ressurspersoner i barnehage og skole

Faglig rådgiver, Oppvekst adm. og ressurspersoner i PPT

Oktober Kurs/konferanse med tema barn og unge som strever med språk og lesing

Obligatorisk for alle enheter, leder sender aktuelle deltakere

Kommunale ressurspersoner

Informasjon, faglig påfyll, erfarings deling og drøftinger

November Fagmøter for barnehage og skole:

• Oppfølging av konferanse

• Erfaringsdeling om bruk av aktuell språkpakke


Faglig rådgiver Oppvekst adm. og ressurspersoner i PPT

Februar 2020

Fagmøter for barnehage og skole:

• Evaluering av strategien


Faglig rådgiver, Oppvekst adm.


Tiltaksplan for innsatsområde 2

Innsatsområde 2:

Styrke språkarbeidet i overgangen mellom barnehage og skole

Resultatmål for innsatsområde 2: Ansatte i barnehage og skole har økt sin kunnskap og anvender kompetansen i samarbeid, kulturmøter, språkarbeid, kartlegging og i det flerspråklige perspektivet.

Når Tiltak Målgruppe Ansvar Kommentar

Februar Opprette og utarbeide plan for lærende nettverk

Faglig rådgiver Oppvekst administrasjon

Falkum barnehage, Lærings verkstedet Maurtua barnehage, Klyve skole og Lunde skole

Mars–desember

Nettverket gjennomfører språkløype med tema «Overgang fra barnehage til skole»

Lærere i barnehage og skole med ansvar for skole startere og 1. trinn.

Faglig rådgiver Oppvekst administrasjon og enhetsledere

Falkum barnehage, Lærings verkstedet Maurtua barnehage, Klyve skole og Lunde skole


Egne notater

«Språk og lesing er grunnleggende

ferdigheter for mestring i alle fag og krever

en systematisk opplæring.

Å kunne lese og skrive er viktig for å

tilegne seg kunnskaper i fag og for å

kunne delta i et tekstbasert utdannings-

og samfunnsliv.»

språkkommune - skien...språkkommune – strategi for 2019 3 innledning skien kommune er...

Documents