ssrogaland-historie.no/sydvestenpdf/sydvesten 2012-4.pdffotograf dagfinn silgjerd...

Av innholdet: – –

–

–

SYDVESTENLOKAL- OG SLEKTSHISTORISK MAGASIN FOR ROGALAND

Da som nå måtte fremkomstmidlene være skodd etter forholdeneFotograf ukjent, Statsarkivet, i Stavanger

Av innholdet: – Farfars førstereis– Rosemaling i Lund

– Sola Flymuseum

– Jubileumsfeiring av en stolt 100 åring

Kr 30,- NR. 4 – 2012 – 38. ÅRGANG

Sydvesten_4-12.indd 1 11/20/2012 11:26:01 PM

SYDVESTENLokal- og slektshistoriskmagasin for RogalandISSN 0802-8486

Utgitt av:Rogaland Historielag

Opplag 4100

Adresse:Bergelandsgt. 30,4012 StavangerTlf. 51 89 56 36E-post: [email protected]

Kontonr. 3290.52.44581

Fylkessekretær:Lise Køpke

Redaksjon:Lise Køpke (ansv.)tlf. 92 62 16 60Dagfinn SilgjerdTlf. 52 77 88 94Åse Kristine MelingKristensenTlf. 51 62 12 04Andreas SteinbergTlf. 916 69 686

Åpningstider:Tir, tor,.Kl. 09.00-15.00Ons. 11.00-19.00

Statsarkivets lesesal:Man, tir, tor, fre.Kl. 09.00-15.00Ons. 09.00-19.00

Neste Sydvesten kommer:uke 8 – 2013.

Frist for innlevering til:Sydvesten nr. 1-2013er onsdag 16. januar

HUNDREÅRING MED NYTT FJESEin sein, mørk og regnvåt tysdag, den 29. november 1910, var styret i Bondeungdomslaget i Stavanger samla til møte. Leiaren Gunnar Løvik kasta då fram at Rogaland trong eit historielag. Tanken tende, og før styret fekk sukk for seg, var det sett ned ei trimannsgruppe med oppgåve å dra i gang eit historielag for Stavanger Amt som det heitte då. Ein av rådgjevarane deira var amtskulelærar Torkell Mauland.

I mars 1911 gjekk det ut eit brev frå arbeidsgruppa til alle ordførarane, lærarane og andre ressurspersonar i amtet som kunne tenkjast å støtta opp under. 87 personar i heile fylket slutta seg til. Sidan arbeidde dei framleis eit år, og måndag 25.mars 1912 møttes eit halvt hundre lokalhistorisk interesserte i ”Ynglingens” lokale i Asylgata for å starta historielaget. Målet var at vække interessen for Rogalands gamle historie og årskontingenten var ei krone. Av dei 78 fyrste medlemmane, var ti ordførarar. Etter sju år runda laget tusen medlemmar fordelt på heile fylket, eit medlemstal som stort sett heldt seg heilt til den 2. verdskrigen. Den sentrale oppgåva for laget, var å gje ut årsheftet. Slik var starten. Det var eit lag med medlemmar over heile fylket og med ein møteplass, årsheftet. Årsomsetnaden låg mykje på 2.-3.000 kroner.

Hadde desse pionerane besøkt oss denne hausten 102 år etter startskotet, ville dei gjort store auge. Me har moderne kontor i vårt eige Statsarkivet i Stavanger. Laget har vakse til ein paraplyorganisasjon med 38 lag under vengene, ein organisasjon med over ein million kroner i omsetnad med eigen fylkessekretær i 75% stilling: Lise Køpke. I motsetnad til historielaget, er ho eit flunke nytt fjes og med ein klingande bærumsdialekt. Etter at Tove hoppa over til Staten, har ho styrt kontoret vårt sidan midt i august.

Me hadde mange søkarar til den ledige stillinga. Når me valde Lise Køpke, var det på bakgrunn av hennar omfattande erfaringar på område der me trong kompetanse: data, websider og dataformidling. Dessutan hadde ho ei lang og sterk erfaring som journalist og framifrå referansar som ein kreativ, positiv, motiverande og miljøskapande person. Likevel var det tøft etter bare ein månad å måtta organisera i ein periode med intens møteaktivitet: rådsmøte, slektsgranskardagar, orredagar, hundreårsmiddag, utgjeving av to nummer Sydvesten og eit Ætt og Heim og dessutan å få på plass heimesida att attåt alt vanleg sekretariatsarbeid for styret og generelt å driva lagskontoret. Likevel har ho sett seg tid til å skaffa fram mykje godt profileringsutstyr til standane våre, me var ikkje til å oversjå korkje på slektsgranskardagen i Haugesund eller Klepp!

For å gjera Lise og medlemmane våre kjende med kvarandre, har ho fått innleia til diskusjon på rådsmøta. Der tok ho fatt i heile sektoren av verksemda til historielaga, og stort sett fekk ho fyrt opp ein livleg og vesentleg debatt. Det fyrste rådsmøtet blei halde på Torvastad


3

med 19 deltakarar frå sju lag på Haugalandet, det neste gjekk av stabelen i Sandnes og samla også sju lag og med kring 20 deltakar og den siste på Klepp hadde også 19 frammøtte frå sju lag. Slik sett møtte det altså utsendingar frå 21 lag eller om lag 2/3 av medlemslaga.

Samlingane fekk mykje karakter av idédugnad. Diskusjonen gjekk livleg og uhemma, og i referata er det nedfelt ei lang rekkje innspel til både å gjera Rogaland Historielag og lokallaga meir effektive. Dessutan var det mange som hadde gode røynsler med å lesa høgt ved sengekanten frå Ætt og Heim til born og barneborn. Slik blei det sådd frø til handlingsplanar for dei neste hundreåra.

Med helsing Birger Lindanger

Fra rådsmøtet på Torvastad. Fotograf Birger Lindanger

Denne vinteren vil det bli samlet inn bilder i Stavanger bydelene. Hetlandprosjektet har dratt i gang med ti innsamlings lørdager. Hvilke datoer som gjelder i de en-kelte bydelene vil bli annonsert på lagsmøtene, i avisene og bydelsavisene.

Bla i gamle album og spør venner og slektninger. Kanskje finner dere noe som er helt unikt?Ikke minst vil det helt sikkert gi gode samtaler. Fotograf Britt Sissel Todnem


4

Lørdag 10. november satte historieinteresserte fra fjern og nær i Rogaland kursen for Sandnes og «GamlaVærket» for å markere at Rogaland Historielag fyller 100 år. Det var invitert 2 personer fra hvert lokallag i tillegg til tidligere formenn, tidligere fylkessekretærer, Statsarkivet og andre samarbeidspartnere. Totalt 55 personer møtte opp til flott dekket og blomsterdekorerte bord i historiske omgivelser.

Formann Birger Lindanger ønsket velkommen og overlot ordet til kveldens toastmaster, Sigmar Myhre. Han kunne presentere et variert program for kvelden, der første post var allsang. Deretter fikk vi solosang av Bernt Øvergaard akkompagnert av datteren Mona Kyllingstad. En «høydare» var også da daglig leder engasjert fortalte historien om Gamla Værket, eller Sandnes Tag- og Mursteens-Fabrique som startet opp i 1783 som den første industribedriften i Rogaland. Hun kunne også fortelle om arbeidernes kår på fabrikken der tonnevis med murstein ble lempet for hånd hver dag.

Birger Lindanger holdt festtalen og tok

ROGALAND HISTORIELAGen stolt 100 åring

GamlaVærket ga en flott ramme til jubileumsmiddagen Fotograf Birger Lindanger

Praten gikk Fotograf Dagfinn Silgjerd

Åse K. M. Kristensen, Toastmaster Sigmar Myhre og Brit Silgjerd i trivelig samtale Fotograf Dagfinn Silgjerd


5

oss med tilbake til de første initiativ til et historielag i 1910, til laget ble stiftet 25 mars 1912 under navnet Rogaland Historielag. Han fortalte at det til tider var en viss interessekonflikt i laget mellom de som var mest interessert i historie og de som var mer interessert i slektsgransking. Dette førte til at det i 1940 ble stiftet et nytt og konkurrerende lag, Rogaland Ættesogelag som ga ut sin egen årbok, Lagnaden. Dette varte i 8 år før lagene slo seg sammen under navnet Rogaland Historie og Ættesogelag. Fra direkte medlemskap har det etter hvert utviklet seg en underskog av totalt 38 lokale lag, der Rogaland Historielag er en paraplyorganisasjon. På årets årsmøte ble det også enstemmig vedtatt å endre navnet tilbake til det opprinnelige, Rogaland Historielag, slik at ringen nå er sluttet.

Det ble ellers opplest og fortalt historier, fremført hilsener og overrakt gaver og blomster fra lokallag og Statsarkivets representant. Tidligere formann Arnvid

Lillehammer var på ferie i Tyrkia, men hadde skrevet en hyggelig hilsen til forsamlingen.

På menyen sto: Pepperstekt indrefilet av Jærokse med Gamla Værkets Creme brulee, laget av økologiske egg fra Sirdal, til dessert. Senere ble det servert kaker og kaffe.

Styreleder Birger Lindanger holdt festtalenFotograf Dagfinn Silgjerd

Rogaland Historielag er sekreteriat for to flotte bokverk. Det ene tar for seg de forskjellige delene av gamle Hetland kommune og det andre skal beskrive hvordan politiet i Stavanger har utvilket seg de siste hundre årene.

HetlandprosjektetFor tredje gang er det satt i gang et prosjekt for å gi ut et stort bokverk om livet i den gamle kommunen. Gårder og mennesker som var deler av Hetland, skal samles i et stort bokverk.

10 historielag er samlet i dette store løftet.

PolitiprosjektetDette bokprosjektet vektlegger politiet som samfunnsaktør, og vil blant annet ta for seg ulike sosiale og politiske utfordringer knyttet til politiets oppgaver i samspill med samfunnet omkring seg.

To store prosjekter


6

Opplysningene jeg har har jeg fått via familiens ”historiereporter”, Bjarne Romsøe-Meling, min fars eldste bror. Farfar, Daniel Gabrielsen Meling, var født på Kvitsøy, 1. februar 1876. Han var 16 år da han fikk hyre med skonnertskipet ”Krone” våren 1892. Han må da nettopp ha fylt 16 år.

Rederen bodde på Storhaug i Stavanger. Han hadde 3 like skip. De het ”Krone”, ”Corne” (eller kanskje ”Corone”) og ”Ideal”. Ingen av disse skutene har jeg funnet bilder av eller opplysninger om.

Farfar reiste fra bryggen til Lars. Det står ikke noe om hva slags skyss han fikk til Stavanger. Den store kaien på Kvitsøy, som går under betegnelsen ”gamlekaien” var ikke ferdig før i 1913. Jeg vet ikke hva tid Kvitsøy fikk faste anløp til og fra Stavanger. Fra Stavanger var det nok mulighet til å reise i flere retninger til faste tider, kan det se ut som. Farfar reiste fra Stavanger med Wilsonbåten ”Eldorado”. Han skulle mønstre på ”Krone” i Hull i England.

”Eldorado” gikk i rute Bergen-Stavanger-Hull i England og retur. Passasjerene lå i køyer, som var slått opp i lasterommet, dørken var dekket av sagespon. Maten – hard kavring- ble båret rundt i store kurver, som passasjerene forsynte seg fra. Ellers var båten moderne og hurtiggående etter den tids forhold.

I Hull lå ”Krone” og ble forkobret under vannlinjen. Etter en ukes tid var den seilklar og ferden begynte. I Sunderland, ikke langt fra Hull, tok de inn kull. Mannskapet besto av i alt 9 mann. Skipperen het Svendsen og var fra Egersund. Han var ca. 40 år. Styrmannen var ca. 30 år. De andre var yngre. Farfar var yngst, men fikk samme betaling som lettmatrosen, nemlig 20 kroner pr. måned. Foreldrene fikk et trekk på 10 kroner måneden. 20 kroner hadde han fått på forskudd til utrustning og da han kom hjem hadde han 80 kroner i behold.

Fra Sunderland seilte de gjennom den engelske kanalen, videre langs Frankrike og Afrika uten å se land før de var på høyde med sydspissen av

FARFARS FØRSTEREISfortalt av Åse Kristine Meling Kristiansen

I dette nummeret av Sydvesten vil jeg bruke deler av min farfars historie. Tidligere har jeg fortalt litt om min farfars liv til sjøs. Jeg har prøvd å finne fakta i sjømannsrullene. Statsarkivet tar vare på disse. Så er det slik som vi ofte erfarer: Opplysningene vi søker går det ikke an å finne. Farfar har sin rubrikk i disse rullene, men på et senere tidspunkt.


7

Afrika. Her kom de inn i vinder som førte dem vestover til sydamerika.

Utenfor Montevideo kom de inn i en taifun og måtte kaste anker mellom sandbankene. Det var sannsynligvis her de kunne fått los. Prisen var 20 shilling opp floden til Rosario. Det ble ansett for å være for dyrt. De ville jo ha spart inn disse 20 shillingene flere ganger hvis de hadde visst hva skader de fikk ved å bli liggende der i sanddynene, stadig i fare for å bli knust til pinneved mot fjellveggen.

Farfars sønn Bjarne, som skrev om disse opplevelsene, som faren hadde hatt, forteller at ”sjøfolkene fikk i stand fjæring (elastisitet) på ca. 1 favn, ved å feste tykt gresstau i kjettingene. Gresstauet ble lagt i bukt akterover. Det ble lagt dobbelt og fjæret således på begge kjettingene så de ikke slet seg av mot den svære sjø”. Slik lå de i 9 døgn til de var temmelig ribbet av storm og sjø. Endog skansekledningen var feiet vekk!!

Så seilte de videre sydover til Buenos Aires. Der losset de kullet. Lastet så høy som de førte til Rio de Janeiro i Brasil. Der byttet de lasten med flere hundre sekker kaffe. Bjarne, min onkel, skrev dette i september 1942. Han filosoferer litt over all denne mengden kaffe. ”Det er rart å tenke på akkurat i disse tider, når vi ikke har annet enn kaffeerstatning- surrogat”. Han sier også at farfar var særlig imponert av noen fine matter som de kledde lasterommet med, før kaffen ble brakt ombord.

Deretter bar det over Sydatlanteren, til Capstaden, hvor halvparten av lasten ble losset. Resten av kaffen ble losset i Port Elisabeth, 5 dagers seiling mot øst. De lå på reden. De kunne ikke losse hver dag for her var det storm og stor sjø. Der fikk de ingen last, men seilte med ballast til Perambuco i Sydamerika. Der ble det lastet bomullsfrø, som ble levert i London. Frøene skulle presses til olje. Ferden gikk videre direkte til Stavanger, igjen i ballast. Dit kom de en gang utpå høsten 1893, etter 14 måneders fravær. Den lengste tiden i rom sjø – fra Sunderland til Buenos Aires var henimot 90 dager.

Farfar har helt sikkert sendt brev fra hver havn, men mye kan skje og til nå har jeg ikke funnet flere enn 3 brev fra denne første turen. Brevene inneholder mye av det samme så som god helse som han har til dato og håper det samme for dem hjemme. Det er svært varmt og han ønsker seg derfor ut i frisk luft. Dette brevet som er skrevet i desember vet han ikke vil rekke foreldrene til jul. Han tenkte å sende 5 kroner til foreldrene, til høytiden. Siden tiden blir for knapp sier han at de må ta 5 kroner til nyttår i stedet. Han lurer på om de tjente godt på Island, de fiskerne fra Kvitsøy, som dro dit. Dette brevet glemte kapteinen å sende fra sydamerika. Han nevner at han og en annen ung kar kanskje kom til å mønstre av ved første anledning da det var mye ufred om bord. Hvis de to av mannskapet fra Hardanger går i land, blir farfar værende om bord. Han er glad i livet og arbeidet på sjøen.

Han reiste flere ganger til sjøs på kortere og lengre turer. Etter å ha tatt styrmannsskolen avanserte han. Til slutt tok han losprøven og ble en del av loslaget på Kvitsøy fra 1907 til 1917.


8

De kom østfra. Overalt hvor man kommer på gårder i Lund, finner man vakre rosemalte øskjer, tiner og kister. Det kan tyde på at vi har hatt mange som behersket denne kunsten. Men slik har det nok ikke vært. Det ser ut til at alle de mest kjente rosemalerne i Lund er født utenfor kommunens grenser, og da særlig i Vest Agder.

I bygdesamfunnet rundt Gyland og Fjotland har rosemalingskunsten bestandig stått høyt. Konservator Midtun omtaler da også Fjotland som ”kunstnaren millom Vest-Agder bygdene”.

Rosemalerkunsten hadde sin glansperiode i hundreåret 1775-1875. Kunstnerne malte tulipaner og roser på frihånd, som en fri lek med form og farge. Den første rosemalingen var sterkt preget av barokken,- etter hvert også den mer moderne rokokkostilen. Det som særpreger de tidligste kunstnerne var at de gjerne skapte sin egen stil. Etter hvert ble det kopiert mye og det blir vanskeligere å skille dem fra hverandre. Etter 1860 merker vi et klart skille. Fargene blir dårligere, kopiering blir framtredende.

Rosemalerne fra Gyland og Fjotland ble etter hvert berømte, og mange av dem dro på reiser ut i distriktet. Noen av dem kom også over til Dalane og slo seg til i Lund. De malte kirker, loft og stuer. Det meste er i dag overmalt eller borte.

Vi kommer ikke utenom å nevne de store læremestrene Tore Asbjørnsen Risøy og Gudtorm Eftestøl fra Fjotland. Begge disse må karakteriseres som store kunstnere. Vi kan se mye av deres stil i arbeidene som seinere ble utført i Lund. ”Å måla som Gudtor i Eptestøl” var et kvalitetsstempel i Fjotland. Vi kan ikke med sikkerhet si at det finnes arbeider etter disse to i Lund, men det er ikke usannsynlig.

Den viktigste ”importen” av malere til Lund

skulle komme fra gården Seland i Fjotland. Tostein Torgrimson Seland som levde i tida 1740 – 1831 var rosemaler. Tre av sønnene hans skulle reise til Lund i begynnelsen av 1800-årene. Alle var meget dyktige håndverkere og rosemalere. De var Ole, Kolben og Mass (Mads).

SteinbergmalerneDet ser ut til at de fleste bevarte rosemalte gjenstandene i Lund i dag har sitt opphav fra disse tre brødrene som flyttet til Lund fra Fjotland.

Ole (1798 – 1847) slo seg ned på gården ”Gavlen” på Steinberg og var en meget habil håndverker. Han ble gift med Anne Berte Atlaksdatter Steinberg.

Han var en dyktig smed og spesielt flink møbelsnekker. Det er antagelig etter ham de flotte Steinbergstolene som er så kjente i Lund skriver seg. Disse små lave empirestolene med svai i ryggene finnes det ennå mange av i Lund. Moi Møbelfabrikk kopierte denne modellen så seint som i 1970-årene.

I tillegg var Ole en meget dyktig rosemaler. Kistene han malte var sterkt preget av påvirkning fra Vest-Agder med tre buete felter i fronten. Her malte han alltid vaser med tulipaner og roser mot kvit bunn. Kistene ser vanligvis ut til å være blå. Det finnes også mange øskjer og tiner malt av ham, alltid mot blå bunn.

ROSEMALING I LUNDav Per Christoffer Salvesen


9

På grunn av navnet har Ole ofte blitt forvekslet med en ”Ola Måler” som kom fra Sirdalen.

Kolben (1789 – 1841) ble gift til bruk nr. 3, Rusdal, med Siri Torgersdatter Rusdal. Kolben var også en svært dyktig rosemaler. Det sies at han oftest malte mot en brun gyllen farge og skulle dermed være lett å skille fra broren. Vi kjenner ingen gjenstander som helt sikkert kan skrives til Kolben. Man må allikevel regne med at en del av de kister, øskjer og tiner som man finner i Rusdal har blitt malt av hans hånd. Problemet er at rosemalerne bare sjeldent signerte sine verk.

Et viktig poeng i denne sammenheng er at i denne familien ser det ut til at de kunstneriske tradisjoner og kreative evner har gått i arv. Det har blitt fostret flere anerkjente kunstnere i denne slekten. Vi kan nevne Tosten Rusdal den eldre som i dag er representert på Nasjonalgalleriet. Sønnen Tosten Rusdal d.y. er i dag aktiv og kjent kunstner i Risørdistriktet. Han besøkte Moi for en del år tilbake og hadde med flere flotte malerier etter faren. Mange med lokale motiv fra Hovsherad og Rusdal.

Lokalt har vi også Salve Nyland som hører til i den samme slekten.

Den siste av de tre brødrene hadde navnet Mass eller Mads (1778 – 1841) som det skrives i dag. Han flyttet noe seinere til Lund og har antagelig bodd hos Kolben i Rusdal. Han var ugift. Det skal ha vært i 1831. Mads var mest kjent som dyktig treskjærer, men behersket sikkert også rosemalingskunsten i likhet med brødrene sine.

Som tidligere nevnt finnes det ennå en del rosemalingskunst etter disse tre brødrene. På museet på Moi ser vi også to små kar til å blande farger i . De skal ha tilhørt Ole.

Brødrene er mest kjent for å ha rosemalt Lund kirke. Navnene kan ennå sees på veggen bak alteret i kirken på Moi. Ellers er alle spor i kirken etter dem overmalt eller fjernet.

Det er vanskelig å si helt sikkert om ei kiste kan være malt av disse brødrene fordi det ser ut til at etterkommere etter dem har fortsatt med å rosemale. Disse Steinbergkistene er vanligvis blå med de samme tre buede feltene i front. Men seinere er ofte vasene med tulipaner og blomster malt mot grønn bunn. De fleste av disse kistene er datert seinere enn 1850 og da var brødrene fra Fjotland for lengst døde. Kistene er nesten identiske og bærer preg av kopiering etter de gamle mestere. Fargevalg og formsans er ikke så godt utviklet som hos opphavet.

”Ola Måler” - Ola Torjeison Sinnes - maler og sauegjeterOmtrent samtidig med Steinbergmalerne reiste det også en annen kunstner rundt i distriktet. Han har ofte på grunn av navnelikheten blitt forvekslet med Ole Tostensen fra Seland. Ellers finnes nesten ingen likheter mellom dem.

Ola Torjeison Sinnes ble født i 1816 på en liten støl som gården Tjørhom i Sirdal hadde nord for Valevatn. To år gammel flyttet han til Håhelleren. Han ble gift i Setesdalen med Torbjørg Syvertsdatter Haugetveidt fra Bygland. Broren Jon ble gift med søsteren.


10

Ola ble kanskje den mest kjente rosemaler sør i Dalane, og han satte spor etter seg både i Ryfylke, på Jæren, Sirdalen og Lund. Det er i dag svært få gjenstander å finne i Lund. Men på Lund Bygdemuseum og Kulturbank kan du blant annet se en himmelseng fra Rusdal som han har malt. Han var svært dyktig og preget av sitt slektskap til Setesdalen. Det sies om han at han satt inne med en hemmelighet som fikk malingen til å sitte på vegger og skap i det uendelige. Han malte i en helt annen stil enn de foregående. Mye mer detaljert, og kistene kunne være helt dekket av malte ranker og ornamenter. Ofte med markerte kvite felt hvor bokstaver og årstall ble plassert. I det kvite brukte han også en spesiell blåfarge som er karakteristisk for ham.

”Ola Målar” behersket også kunsten med å ådre og lasere. I fargeskrinet som du kan se på museet på Moi finnes både pigmenter, kammer og mårkoster til dette bruk. På boller brukte han gjerne mye skarpe gule og grønne farger.

På sengekarmer og interiør rosemalte han gjerne oppå en brun ådret grunnflate. Det finnes flere rosemalere i Sirdalen som ser ut til å ha kopiert ham.

Han fikk 6 barn:• Anna Olsdatter, født 1841 ved Håheller.

Gift ca. 1876 med Knut Ånensen Haugen som bodde på Solbjørg i Lund. Det er sagt om henne at hun skal ha blitt født ute bak en stein ikke langt fra Håheller.

• Torjei Olsen Lindland i Lund, født 1848, gift i 1885 med Bendikte Sofia Kristiansdatter Røyland. Han bodde på Røyland og flyttet seinere til Lindland på Moi

• Syvert Olsen Litlehei i Lund, født 1855, gift med Sara Tonette Johannesdatter Eike.

• Anna Severine Olsdatter, født 1852• Berte Gurine Olsdatter, født 1858• Ola bodde den første tiden på ”Bakken” og

seinere på Kvæven i Sirdalen. Ennå finnes en åker på Sinnes som kalles ”Målarstykket”. Ola var en rastløs kunstnersjel. I 1852 reiste han til Hetland sogn ved Stavanger og kjøpte seg gård på Våland.

I 1852 brøt det ut koppeepidemi som fikk familien til å flytte tilbake til Sinnes. Han fortsatte med å farte rundt. Det sies også at han reiste ”til Høle sogn og var maler om vinteren og laa i drifteheien om sommeren.”

I 1859 reiste han til Forsand hvor de slo seg ned på Aukland i Lysefjorden. I 1866 gjorde han sammen med broren sin, Jon, til slutt Lunddøl av seg. ”Ole Målar” flyttet så til sin eldste datter på Solbjørg. Her ble han og hans kone sannsynligvis boende til sin død i 1891. Muntlig tradisjon i familien hevder at han skal ha dødd på Røyland i et hus som seinere er flyttet til Moi.

Ved folketellingen i 1875 er Ola Måler fraværende. Han oppholdt seg da i Gjesdal. I et petitintervju med en Emanuel Gjesdal beskriver Emanuel Ola som en person som førte et omvankende liv. ”Han var en enestående maler. Da jeg kjente ham, malte han ikke lenger. Det hadde han sluttet med. Eller kanskje ingen ba han om det.” Kanskje dette forklarer at vi finner så lite etter ham i Lund. Et par praktfulle kister, tre himmelsenger, og et par boller finnes fremdeles hos familien på Moi.

Emanuel gir Ola et godt ettermæle, ikke bare som maler: ”Ola var en dypt religiøs mann, et nobelt og fint menneske.”

Det er ingen tvil om at Ola Målar var en meget begavet rosemaler. Sikkert den beste som har bodd i Lund. I bøkene om Sirdalens gård og ætt skrevet av Per Seland kan vi se tallrike eksempler på hans frodige og rike malerkunst.

Kilder:

Lunds historie I, Gården og slektens liv, Ingjald Mehus

Sirdal, Gard og ætt, Per Seland

Fjotland Sogebok, Johan Jerstad

Fjotland gards og ættesoge, Veggeland

Intervju med Emanuel Gjesdal


11

I neste nummer sakser vi fra avisee for 100 år siden, og er det noen som har gamle klipp som omhandler His-torielagene fra den gang, tar vi med glede i mot i redaksjonen.

Vi har presentert et par oppskrifter fra Sara Frogs koke-bok, fra 1890. Leserne våre har fulgt med og synes det er interessant å se hvordan matstellet har forandret seg. Vi har prøvd å tenke oss til hvilke retter som ble laget til de forskjellige høytider og årstider. Nå nærmer vi oss jul og alle kjenner til julegrisen. Det må bli en oppskrift om svin denne gangen. Igjen konsulterer vi Sara Frog.

“Skinkesteg”Skinken lægges i Vand Natten over, hvorpaa den indgnides med Peber og Salt og steges i en Langpande, hvori lidt Vand og Salt. Saasnart Svoren synes brun, aftages den av Skinken, bestrøes med revet Brød med lidt Senep, Peber og Salt. Dette tiltrykkes godt, hvorpaa Skinken atter indsettes i Ovnen og overøses med sin egen Sauce. Saasnart Skinken er vak-ker gulbrun, udtages den. Saucen skummes og jevnes lidt. Skinken taaler lang steg, ca. 4 timer, og maa være godt gjennomstegt.Serveres med Tomatsauce.

En av leserne våre, Rigmor Lorentzen, fra styret i historielaget i Egersund, har et par spørsmål. Det gjelder Syrekake og Kålrot kokt i halm.I en bok fra Cappelens Forlag, 1932, som heter Norsk mat fant vi oppskrift på syrekake (”Syrekaga”) fra Jæren og Ryfylke.Ein kokar graut av saup og grovt rugmjøl, sumtid potetor og. Når grauten er kolna, hev ein i surdeig og meir mjøl og let det stå natti over. Knoder det so upp til runde, litt tjukke kakor (2 cm), og let dei æsa ei stund. Steikjer dei seint på hella, snur og vender dei ofte. Syrekaka vert ofte laga utan graut og.Kjenner noen til ”Kålrot kokt i halm”? Vi håper at det er lesere som vet mer om denne retten enn vi gjør.

Fra Sara Frogs kokebok

Åse Kristine M. Kristensen fortsetter å hente frem oppskrifter tidligere tider ...


12

Stavanger lufthavn, Sola, var den første skikkelige flyplassen i landet. Det står å lese i en artikkel i Pluss, Stavanger Aftenblads lørdagsmagasin, 14. mai 2010.

Åpningen var lagt til helgen 29. til 31. mai 1937. Kong Haakon skulle foreta den høytidelige åpningen. Dette var en hendelse som vel overgikk det meste av store opplevelser for folk her i vest på den tiden. Åpningsdagen var det samlet seg et stort antall viktige personer pluss notabiliteter av første og andre sortering, som det står i beskrivelsen i Pluss. Utrolige 10 000 mennesker var til stede. Hvordan transporten var ordnet har jeg ikke funnet ut noe om, men jeg kan tenke meg at alle busser, biler og sykler i distriktet var involvert i denne folkeforflytningen.

Neste dag, søndag, 30. mai skulle det være stort flystevne. Denne dagen ble det registrert 30 000 publikummere. Alle gratishaugene i nærheten var svarte av folk. Et enormt antall når en tenker på at i min oppvekst på 40-50 tallet, hadde Stavanger ca. 50 000 innbyggere.

Været var begredelig, som ofte nå for tiden, vind og pøsregn. I luften var det så utrygt at stevnet ble avbrutt uten fallskjermhopping, glideflyging og kunstflyging.

Siste dag av festlighetene, mandag 31. mai, opprant med bedre vær, men med færre tilskuere enn de andre to dagene. Mine foreldre var også på Sola og jeg var blindpassasjer i min mors mage. Først 6 måneder senere kom jeg til verden. Min tremennings mor, som også var tilstede denne dagen, tålte ikke dramatikken som oppsto. Min tremenning kom til verden 31. mai, en god stund før hun skulle vært født. Under demonstrasjonen av stupbombing, styrtet et av flyene i bakken og flygeren omkom. Tilskuerne var i en tilstand av sjokk.

Etter hvert ble flyplassen utvidet i flere retninger, flere skvadroner jagerfly har hatt sin hjemmebase her. Flyvåpenet hadde rekruttskole, det var flyverksteder og mye, mye mer. Det var et aktivt miljø på alle nivåer når det gjaldt både sivil og militær luftfart.

Jeg fikk ikke vite hvordan museet ble til, men med så mange dyktige folk på flyplassen, må det ha vært lett å sette i gang et prosjekt som dette museet ble. En hangar ved Sola sjø ble overlatt til bruk for å ta vare på alle flyene som etter hvert ble en del av samlingen. I dag står de tett i tett. Det føles ganske merkelig å bevege seg rundt og under alle disse forskjellige flyene. Til nå er det 29 fly på utstilling.

Et fly her inne vil jeg fremheve. Det er et fly de er veldig glade for å ha, forstår jeg. Metropolitan, heter det, og er et helt brukbart passasjerfly. Trappen står klar til ombordstigning, døren er

SOLA FLYPLASS OG FLYMUSEETav Åse Kristine Meling Kristensen


13

åpen og du kan gå inn. Jeg gjorde ikke det for jeg hadde det for travelt med å notere det jeg skulle bringe videre. Det ville vært interessant å se om flyene før var mer behagelige enn de er nå. Metropolitanflyet har en historie også etter at typen ble tatt ut av vanlig rutetrafikk. Noen ivrige flygere fikk bruke dette flyet til å vise frem ved flystevner rundt i Europa. Noen år reiste de rundt på denne måten, men så ble det for dyrt å drive på med dette opplegget. Nå står det altså her på Sola, trygt og godt, etter at det ble gitt som gave til museet i 1991. Jeg vil ta turen ut en annen gang og da skal jeg nok se nærmere på det vakre flyet.

På flymuseet kan vi se litt av hvert fra luftfartens historie. Uniformer fra tidligere tider, bilder av viktige hendelser. Min far som var født i 1910, bodde på Kvitsøy til han var 7 år. I 1916 opplevde han å se luftskipet, som havarerte i vårt område. Familien trodde at luftskipet falt ned ved Kvitsøy. Det gjorde det ikke. Historien om luftskipet er fortalt her ute på Sola. Trygve Gran sin solotur over Nordsjøen finner vi mer om her. Jeg håper jeg har gitt deg lyst til å ta turen ut til Sola. Du blir ganske sikkert imponert.

Det siste flyet som er tatt vare på, er et fly som har ligget på ”havsens bunn” like utenfor hangaren. Det er tysk og det finnes ikke flere eksemplarer av det i verden. Etter at flyet sank utenfor kaien på Sola sjø, ble det nok glemt. Vi har vel alle lest i avisen om dette mirakuløse funnet for ikke lenge siden. Det var stor spenning blant folkene som hadde i oppdrag å heve flyet, om det ville nå overflaten uten å falle fra hverandre. Det gikk helt bra, heldigvis. Det er nå bygget et stort betongbasseng ved siden av hangaren. Der ligger flyet og skal ligge i to år, i ferskvann, for å hindre rust blant annet. Er du i nærheten, kan du kjøre inn på Sola sjø og ta en titt i noen små vinduer som er laget i veggen på bassenget.

Flymuseet på Sola er nå en del av Jærmuseet, etter museumsreformen for noen år siden. En av Jærmuseets ansatte har ansvaret for avdelingen på Sola. Det er lett å finne frem og det er gode parkeringsplasser. Du kan kjøpe kaffe og vafler inne i møtelokalet. Det er åpent hver søndag.

I NESTE NUMMER:I en mail kom dette bilder og et av spørsmålene er: “Er det noen som kjenner til dette bilde eller personer?” Dette og mye mer kommer i neste nummer av SYDVESTEN. Har du noe du ønsker vi skal skrive om eller du kan fortelle om, send oss en epost med informasjon så tar vi kontakt med deg.epostadresse: [email protected]


14

I forrige nummer etterlyste jeg Suldalskofte, og svarene lot ikke vente på seg. Mange trivelige mail kom det, og Martin Bakken i Vanvik skrev:

Hei. Såg du etterlyste om det fantest ei Suldalskofte. Du har sikkert alt fått til svar, at den sjølvsagt finst.Eg (ein 45 mod) hadde den rett etter konfirmasjonen. Storesøster mi spøta den, men tida går og den vart utsleten og seinare av moten.Men i fjor fekk kona tak i mønster og spøtte ei ny til meg. Dei hadde mønster på Sand.Som mest ekta Suldøl å rekna, er det “stas” å ha ei slik kufta. (Fødd og bur på nordsida og solsida av Hylsfjorden, som høyrde til gamle Sand kommune,)I mailen jeg sendte tilbake spurte jeg om han hadde bilde av seg selv i den nye kofta, og det fikk jeg. Her er svaret jeg fikk:

Hei.Artige greier slikt.Kan skjøna du skal få eit bilete av meg i “nykufta”, berre vent litt.I mellomtida får du nøya deg med “dette”. (red. anm. dette er bildet over) Det er ikkje meir enn du ser at det er ei kufte, om det er den første veit eg heller ikkjeMønster til kufta er vekke. Me mista huset i brann med alt inni i fjor. Hadde berre att det

me gjekk og stod i. Var nemleg i Haugesund når dette hende.Dermed er det “lite att” av gamle bilete og slikt. Men med internett, skanning og slikt er det utruleg kva som ein kan få tak i.Ha ei god helg, så snakkast me seinare Med vennleg helsing Martin.Et annet innspill kom fra Marianne Lamberg, som skrev at det kan jo være det finnes andre Suldalskofte mønstre og?

En stor takk til alle som tok seg tid til å svare på etterlysningen.

SULDALSKOFTA


15

Vi fikk lyst til å fortelle litt om virksomheten i vårt Historielag de siste par årene.

Utenom våre egne møter har vi en gang i måneden DRØS- møter sammen med Dalane Folkemuseums Venneforening. Medlemmene har ofte interesse for samme emner. Det ene halvåret har Venneforeningen ansvar for foredrag og mat. Det neste halvåret er det Historielaget sin tur. Foredrag som vi har vært heldige å få høre:• Makrelldorging i Nordsjøen og rekefiske

på Revet ved Sigmund Birkeland.• Film fra Gamle Egersund med bilder fra

Egersund Fayancefabrik Co. og Egersund Terracotta og Keramik ved Sverre Bekken.

• Gamle skolehus ved Abram Sørdal.• Gamle bygdeborger ved Linda Høie.

Senere fikk vi høre mer om bygdeborger ved Abram Sørdal. Vi ble fortalt at der fantes 50 borger i Rogaland, herav 12 i egersundsdistriktet.

En måned senere tok vi turen til Hæstadfjellet. Vi fikk utdelt kart med markering av de 5 borgene i Helleland. Deretter klatret vi opp fjellskråningen og inntok Hæstadborgen. På toppen hadde vi god utsikt over landskapet, og vi hygget oss med nisten. En fin tur.Andre foredrag:• Krigshistorie og tyskerarbeid ved Jostein

Berglyd.• Jødene i Rogaland og Holocaust ved Frode

Sæland.• Landssvikoppgjøret ved Fanebust.• John Faltin Hafsø har kåsert omkring den

siste boken sin «Skattejakt mellom 4 fjell».

På siste DRØS så vi gamle egersundsbilder og fikk innblikk i fotografiets historie ved Thorbjørn Bøe.

DRØSENE finner vanligvis sted på Fayansemuseet som ligger sentralt til i Amfi Eikunda - tidligere Egersund Fayancefabrik Co.Men vi har også hatt DRØS andre steder. I Helleland Grendehus ble vi fortalt om

husmannsplassene i nærheten.En dag kjørte vi til Tengselven med Fotlandsfossen. Vi ble fortalt om det gode laksefisket som foregikk i elven før i tiden, og som fremdeles foregår. En periode var det også spinneridrift i elven – med eget kraftverk i fossen.

Det snakkes om en velstående engelskmann som kom i 1880-årene og kjøpte jord og lakserett. Han bygget et fornemt hus på eiendommen og ble kalt Lord Pelly. Huset har nå en annen eier med interesse for laksefiske.Etter befaringen hadde vi DRØS i fjøset av Samuel Thengs. Han bor i nærheten på en gammel, sjarmerende gård som han har renovert. Til stede var daværende fylkessekretær Tove Solli. DRØS-møtene avsluttes med kaffe og noe å bite i. Da går «Radlet» - DRØSET – meget livlig.

I sommer hadde vi en opplevelsesrik tur til Feda, Listalandet og Farsund. På Lista var der mye interessant å se – helleristninger med groper, Nordberg fort og mye mer. Deretter kjørte vi til Farsund. Vi ble møtt av en guide i gammelt vekterutstyr. Hun ga oss en grundig beskrivelse av Husan og viste oss rundt i bygningene.

Eigersund Historielag har deltatt i forskjellige fylkesmøter.

For Eigersund HistorielagAnne Helene Thorsen

En hilsen fra Eigersund Historielag

Edel S. Stabel etterlyste i forrige nummer Kristoffer Sandved, og redaksjonen er stolte over å fortelle at hun fikk hjelp, og har kommet et stykke videre .

Har du etterlysninger send oss en mail. [email protected]


16

Forsand SogelagTirsdag 4. desember Me presenterer heftet vårt om kraftutbygging i kommunen

”Linjespenn i tid og rom” Kraftutbygginga sett frå anleggsar-beidaren sin synsvinkel

HillevågTirsdag 27, november Kl. 19.00 i Frida Hansens Hus

Birger Lindanger

Tirsdag 4. desember Kl. 19.00 i Frida Hansen Hus Gunnar Roaldkvam - Lenden + Stavanger Historie

Hjelmeland SogelagTysdag 6.november Slektskveld på Biblioteket i Hjelmeland , kl.19.00

Tysdag 4.desember Førjulsmøte med graut på Spinneriet kl.19.00. Kåseri ved Jone Laugaland: ”På kryss og tvers i Vågen og Vormedalen.”

Hå HistorielagTysdag 4. desember Julemøte på Hå gamle prestegard. Olav Lindal fortel om

gamle juleskikkar på Vigrestad og på Jæren. Hå kulturskule deltek. Kl. 1900

Jåttå og Hinna historielagMandag 26. november Edvard Eikill fra Hinna har sans for de norrøne skrifter. På

årets julemøte vil ha fortelle fra sine prosjekter

Klepp HistorielagTirsdag 4. desember Kl. 1900 på Fredheim Aktivitetsenter

Kva har jærbuen lese av bøker/ litteratur dei siste par hundreåra? Kåseri av Hein Steinskog. På dette møtet blir det julemat.

Alle velkomne, både medlemmer og ikkje medlemmer.

Oversikt over lokallagenes aktiviteter høsten 2012 og starten av 2013

NB! Endringer kan forekomme. Følg med i lokalpressen.


17

Lund historie- og ættesogelag 2012/2013

Torsdag 6. desember Julemøte på Lundetun. Birger Lindanger forteller om evakueringa fra Sola i 1940

Torsdag 31. januar 2013 Referat og bilder fra Amerika-turen i høst. Sted: Kiellands M. Eik.

Torsdag 21. februar 2013 Årsmøte på Lundetun. Jostein Bergly forteller om sin siste bok

Torsdag 14. mars 2013 Drøs på Eide. Tema blir fredning av gravminner

Sandnes historie- og ættesogelagTirsdag 27. november Folkeminnegrupper på Gandsfjord. Fra kl 13.00-14.00

Folkeminnegrupper på Gandsfjord Seniorsenter. Njål Vigesdal er møteleder. Middag kan kjøpes

Onsdag 12. desember Julemøte kl. 19.00, Vitenfabrikken Gunnar Roalkvam : ”Lars H. Lende – ikke bare en by-original” ”Lenden” var også samfunnsrefser, mekaniker, sosialar-beider og barnevenn. Gjennom avisen sin ”Fagamatøren” formidlet han utfordrende tanker om religion, politikk og økonomi. Roalkvam gir ut ny bok om Lenden i høst. Julegrøt og saft. Kaffe og julekaker

Suldal Sogelag

Tirsdag 20. november kl. 19.00 Kulturhuset. Revahistorier og andre historier. Rei-dar Sandal

Tasta Historielag

Onsdag 12. desember kl.1900 på Tasta Skole: Gunnar Skadberg kåserer om utvan-dringen. Servering av risgrøt. kaffe og kringle. Stavanger Søemands Shanty Kor synger

ROGALAND HISTORIELAG ER NÅ TILKNYTTET GRASROTANDELEN Om du har lyst til å støtte Rogaland Historielag med tippemidler, ta Sydvesten med til tippekomisjonæren og vis frem denne siden, og de leser av strekkoden. Grasrotandelen gir 5 % av spillerinnsatsen i følgende spill: Lotto, Viking Lotto, Keno, Joker, Tipping, Oddsen. Extra og Flax inngår ikke i Grasrotandelen.


18

Flotte sandnesbøkerÅrets utgave er nummer 15 i rekken, og igjen kan vi tilby ei stor bok på 228 sider og med over 145 bilder og kart, mange i farger. Som tidligere år spenner stoffet tidsmessig over flere hundre år, fra 1700-tallet og fram til vår egen tid. I boka fins det 13 artikler, med 12 forfattere. Dessuten fins det i årboka Ættesogelagets årsrapport og regnskap. Kjøp boka hos Rogaland Histori-elag og hos bokhandlerne i Sandes. Årbøkene er blitt samleobjekt og gaver!Pris kr 200,-.

Ernst Lapin har gitt ut ei stor ny bok med tittelen: SANDNES - idé, innsats og industri. Innholdet handler om: Emanuel Simonsen, Graverens Teglverk, Mikelsens Møbelfabrikk, Sandnes Dreieri, Sandnes Kam-garn Spinneri, Sandnes Støperi, Polaris Fabrikker og Sandnes Aducerverk.På én måte er det ei bildebok, for det er svært mange foto-grafier m/informativ tekst. Boka er på 224 sider og har et stort format. Alle sandnesfamilier bør har ei slik bok. Men boka er også interes-sant for folk som bor andre steder. Det er også ei god gavebok. Boka selges hos Rogaland Historielag og hos bokhandlerne i Sandnes.Pris kr 300,-.

ANNONSE

Sandnes historie- og ættesogelag, Årbokredaksjon. Redaktør Egil BergeHjemmeside www.sandnes-historie-og-aettesogelag.no. Telefon salgsavdeling 930 46 601

Trenger du IT hjelp? Hva kan vi hjelpe deg med? Oppsett av ny PC Nettverk Backup Uthenting av gammel data Reparasjon av IT-utstyr Telefoni Oppsett av ny telefon Overføring av nummer/abonnement Sikkerhetskopi av mobil

Ring oss på 51 71 50 00

Western digital 1TB ekstern disk. Liten og nett, på størrelse med en mobil.

USB3 for lynrask overrføring av data. Får strøm rett fra Pc-en.

Pris: 799,-

Western digital 3TB ekstern disk. Romslig og god, på størrelse med en bok. USB3 for lynrask overrføring av data. Får

strøm fra stikkontakt. Pris: 1299,-

Netgear ReadyNAS En robust og god nettverksdisk på hele 4TB. Kan enkelt brukes

som backup eller vanlig lagrings-disk. Muligheter for pålogging

fra hvor enn du er via en PC. Kan settes opp til å ta rutinemessig

backup av dine maskiner.

Pris: 6599,- (disker inkludert)


19

Trenger du IT hjelp? Hva kan vi hjelpe deg med? Oppsett av ny PC Nettverk Backup Uthenting av gammel data Reparasjon av IT-utstyr Telefoni Oppsett av ny telefon Overføring av nummer/abonnement Sikkerhetskopi av mobil

Ring oss på 51 71 50 00

Western digital 1TB ekstern disk. Liten og nett, på størrelse med en mobil.

USB3 for lynrask overrføring av data. Får strøm rett fra Pc-en.

Pris: 799,-

Western digital 3TB ekstern disk. Romslig og god, på størrelse med en bok. USB3 for lynrask overrføring av data. Får

strøm fra stikkontakt. Pris: 1299,-

Netgear ReadyNAS En robust og god nettverksdisk på hele 4TB. Kan enkelt brukes

som backup eller vanlig lagrings-disk. Muligheter for pålogging

fra hvor enn du er via en PC. Kan settes opp til å ta rutinemessig

backup av dine maskiner.

Pris: 6599,- (disker inkludert)


Gamleveien 87 • 4315 SANDNES Tlf. 51961240 • Fax 51961251

www.commentum.no

HISTORIEBØKER FRA COMMENTUM

Bøkene kan kjøpes hos: Rogaland Historie og ættesogelag, Bergelandsg. 30, 4012 Stavanger

Russere langsnorskekysten Opp gjennom histo-rien har det værtnære og godeforhold mellomnorske og russiskesjøfarende.

KR

Fra Vålands -pibå og ner

Fortellingene er hu-moristiske betrakt-ninger fra et barnsståsted i en tid somvar veldig forskjelligfra vår.

KR

Jysla jilltEn unik ordbok påjærsk – norsk(bokmål) – engelskJysla jillt er etuhøytidelig bildeav dialekten jærskanno 2012, og an-befales for alle somhar tilknytning tilJæren og Rogaland.

KR

JYSLA JILLTBENTE VIGRE

Ord og uttrykk fra Jærenjærsk – norsk – engelsk

Russere langs norskekysten– skipsfart og forlis

BJØRN BRATBAK

Triumf ogtragedieGulbrand Lunde(1901-1942) varvitenskapsmannensom ble den frem-ste agitatoren ogsjefsideolog i NS.Han ble tre gangerutnevnt til minis-

ter i perioden 1940-1942. Som norsk ul-tranasjonalist kom han etter hvert i etsterkt motsetningsforhold til tyskerne.

KR

Jærbuer i krigs-dramaMålet var England. Ditskulle de aldri komme,jærbuene som i 1941planla å �ykte fra dentyske okkupasjonsmak-ten. Gestapo avslørte�uktplanene, og iverk-satte

brutale metoder for å komme til bunns isaken, som endte med dødsdom for mangeav de involverte.

KR 298

B-BLADReturadresse:

ROGALAND HISTORIELAG

Bergelandsgt. 30, 4012 Stavanger

Tlf. 51 89 56 36


ssrogaland-historie.no/sydvestenpdf/sydvesten 2012-4.pdffotograf dagfinn silgjerd...

Documents