Konstantin StanislavskijMoskva: 1863 - 1938

Europa i endringSlutten av 1800-tallet og deler av 1900-tallet brakte store endringer i verden, spesielt i Europa. Industrialiseringen påvirket også teateret.

Underholdning av typen teater var for det meste forbeholdt de øvre sosiale stendene før industrialiseringen. Men etter hvert som samfunnet utviklet seg rundt århundreskiftet, ble det rom for at flere kunne fikk tilgang til kultur og scenekunst.

Teater og konserter - en

allmennressurs

Mange bidro til denne utviklingen ved å tøye

grenser og teste nye muligheter, blant annet den

russiske skuespilleren og regissøren Konstantin

Stanislavskij.

Allerede som barn begynte han å tenke ut hva

som skulle til for at et teater skulle bli bra

Mening og Motivasjon

Han fant ut at en skuespiller måtte ha både

mening og motivasjon konstant i et teaterstykke.

I tillegg mente han at tilskuerne måtte tro at det

er alvor og virkelighet i teaterstykket.

Konstantin Stanislavskij var svært opptatt av at

sceneeffekter og alt som foregikk på scenen

skulle virke troverdig og realistiske. Som et

eksempel på noen av hans svært realistiske

sceneeffekter var den gangen

dukketeaterscenen hans tok fyr på ordentlig.

Indre liv og troverdighet

Stanislavskij var flink til å lytte til kritikk fra

publikum, og gjorde endringer ut fra dette. Han

var opptatt av at teateret skulle framstå som ekte

og at alt innen teater skulle inneholde et ”indre

liv”.

Det ”indre livet” gjorde rollens følelser troverdig.

Han mente at en skuespiller måtte vise en indre

utvikling for at det hele skulle virke troverdig.

Videre mente Stanislavskij at skuespillerne måtte

ha dybde i sin rolle, gjennom å finne alle sider av

karakteren sin, rett og slett forske på karakteren

sin.

StemningsendringSkuespillerne skulle sette seg inn i rollen med egne og ekte minner, kalt stemningserindring.

Teateret hadde lenge vært veldig stivt, ved at

følelsene som utspilte seg kun var skuespill og handlingene alltid var veldig konservativt skrevet. Konstantin

Stanislavskij sto for at skuespillet skulle bli mer naturlig, og var med på

å endre de gamle synspunktene for teateret.

Bildet tillat brukt av Wikimedia Commons

Realisme og følelsesminne

Som en fellesnevner av alle meningene og tankene til Stanislavskij, kan man si at han var svært opptatt av dybde i et teaterstykke.

Han ville at scenen skulle virke mest mulig realistisk og troverdig, og at skuespillerne skulle gå ordentlig inn i sine roller.

”Systemet” fokuserte på utviklingen av asrtistisk sannhet på scenen ved å lære skuespillerne å oppleve rollen. De ble opplært til å bruke sine egne minner inn i forestillingen, for å hjelpe seg til å uttrykke følelser på scenen.

”Uten tro og alvor er det umulig å spille komedie og satire.” - Konstantin Stanislavskij.

Litteratur

Skuespilleren og regissøren Konstantin

Stanislavskij jobbet hele livet sitt med teater og

står i dag som en av de viktigste personene

innen moderne teaterhistorie. Han skrev 4 bøker:

En skuespillers arbeide med seg selv.

My Life in Art

An Actor Prepares, Building a Character

Creating a Role.