statens vegvesen støyrapport. detaljregulering bussveien ... › _attachment › 2649836 ›...

Statens vegvesen Støyrapport. Detaljregulering Bussveien fv. 44 Kvadrat – Ruten

(Sandnes sentrum), plan 2016102

Utgave: 1

Dato: 21.03.2019

Støyrapport. Detaljregulering Bussveien fv. 44 Kvadrat – Ruten (Sandnes sentrum), plan 2016102

Statens vegvesen Asplan Viak AS

DOKUMENTINFORMASJON

Oppdragsgiver: Statens vegvesen Rapporttittel: Støyrapport. Detaljregulering Bussveien fv. 44 Kvadrat – Ruten (Sandnes sentrum),

plan 2016102 Utgave/dato: 1 / 2019-03-21 Oppdrag: 603238-04 – Fv 44 Bussvei Kvadrat - Ruten. Reguleringsplan Oppdragsbeskrivelse: Støyutredning Oppdragsleder: Nina Lu Fag: Støy Tema: Forurensning Leveranse: Utredning Skrevet av: Nina Lu Kvalitetskontroll: Trond Norén

Asplan Viak AS www.asplanviak.no



SAMMENDRAG

Statens vegvesens fortolkning av T-1442 ved "Revidert praktisering av støyretningslinje T-

1442» datert 13.06.2018 legges til grunn for fastsetting av støygrenser og tiltaksvurdering.

Det er utført støyberegninger i henhold til Nordisk beregningsmetode for støy fra veitrafikk. I

beregningene er det tatt utgangspunkt i prognosesituasjon 2043 med tilhørende trafikktall.

Støyberegningene omfatter dagens situasjon, situasjon med eksisterende veinett etter

bomringen er innført (nullalternativet) og fremtidig situasjon som inkluderer ny bussvei, med

og uten støyreduserende tiltak. Nullalternativet med ny bompengeordning er

sammenlikningsgrunnlaget for å vurdere økt støynivå ved eksisterende bebyggelse.

Det er utredet hvilke støymessige konsekvenser etablering av Bussveien vil ha for boliger og

annen støyfølsom bebyggelse i planområdet og i et utvidet influensområde. Beregningene

viser hvilke eiendommer og boliger som vil ligge i rød og gul støysone som følge av ny

veigeometri.

Det er utarbeidet 7 nye langsgående skjermer med total lengde på 1274 m langs

Stavangerveien og Forussletta som foreslås innregulert, se Vedlegg B7. Enkelte av

skjermene må være ca. 2,5 m høye for å oppnå tilstrekkelig skjermingseffekt på fasader og

uteoppholdsarealer.

Med kombinasjonen av nye og gamle langsgående skjermer i tiltaksområdet gjenstår totalt

22 støyfølsomme bygninger som vil få en endring i støynivå høyere enn LDEN over 3,0 dB

etter innført skjermingstiltak. Alle 22 bygg er boligbygg, se Vedlegg B10, men et av de er i

bruk som helsebygg/bokollektiv for Omsorgstjenesten. Utarbeidet adresseliste viser

støyfølsomme bygninger som må vurderes videre for lokale skjermingstiltak (på fasade

og/eller opparbeidet hoveduteplass) i byggeplanfasen til prosjektet.

I perioden 2003-2006 ble det gjennomført lokale støytiltak på utvalgte boliger langs

Strandgata for å redusere støybelastningen. Totalt fikk ca. 22 boliger fasadetiltak mot

trafikkstøy i denne perioden. Bussveien og stenging av Strandgata for gjennomkjøring vil

føre til vesentlig mindre trafikk langs denne strekningen, men en større andel av denne

trafikken vil bestå av tungtrafikk. Det legges i denne rapporten ikke opp til nye

skjermingstiltak i Strandgata. Eventuelle tiltak for å redusere støy langs Strandgata vil måtte

utføres som lokale tiltak og kun dersom støynivået øker med mer enn 3,0 dB.

Økt trafikkmengde som følge av planen medfører mindre enn 3 dB økning i støynivå ved

boliger langs veier i nærheten av og utenfor planområdet, (inkludert langs Postveien) og vil

ikke utløse krav til støyreduserende tiltak langs disse veiene.

Videre arbeid vil bestå av en kombinasjon av mer detaljerte beregninger samt befaringer av

de 22 støyfølsomme bygningene i adresselista, vedlegg B10. Dette innebærer kartlegging av

behovet for fasadetiltak og lokale skjermingstiltak på hoveduteplass. I tillegg til omfanget av

skjermingstiltakene som er foreslått innregulert, må også lokale tiltak detaljeres etter at de

aktuelle bygningene er befart. I byggeplanfasen må sumstøybidrag fra andre støykilder også

inkluderes for å kunne fastsette korrekt omfang av lokale støyreduserende tiltak.



FORORD

Statens vegvesen har på vegne av Rogaland fylkeskommune utarbeidet forslag til

reguleringsplan med konsekvensutredning for Bussveien mellom Kvadrat og Ruten i

Sandnes kommune. Hensikten med planen er å sikre nødvendig areal og finne gode

tekniske løsninger som vil bidra til å bedre konkurransevilkårene for bussen.

Et forprosjekt, som ble vedtatt i Bystyret 17.10.2017, har vurdert ulike prinsipper for

Bussveien og alternative kryssløsninger. Planforslaget bygger på anbefalingene fra

forprosjektet.

Hovedmålet med prosjektet er å gi bedre kapasitet og framkommelighet for Bussveien som

er forenelige med premissene for øvrig byutvikling og kulturminneinteresser i Sandnes, i

tillegg sikre bedre framkommelighet og trafikksikkerhet for gående og syklende langs

Bussveien samt å bidra til målet om nullvekst i personbiltrafikken.

Dette dokumentet er en temarapport til konsekvensutredningen og vedlegg til

reguleringsplanen og planbeskrivelsen.

Planarbeidet er ledet av Statens vegvesen ved prosjektleder Tore R. Johansen, assisterende

prosjektleder Svein Mæle og prosjektkoordinator Matthew Millington.

Utredningsarbeidet er i hovedsak utarbeidet av Asplan Viak med Olav Schou Knutsen som

oppdragsleder. Bergljot Anda er disiplinleder for reguleringsplan og konsekvensutredning og

Martin Mitchell disiplinleder for tekniske løsninger. Nina Lu og Trond Norén har vært sentrale

i arbeidet med denne utredningen.

Sandvika, 21.03.2019

Nina Lu Støyutreder

Trond Norén Kvalitetssikrer



INNHOLDSFORTEGNELSE

1 Innledning ...................................................................................................................... 1

2 Hovedtrekkene i planforslaget ........................................................................................ 2

3 Regelverk ....................................................................................................................... 3

3.1 T-1442/2016 ............................................................................................................ 3

3.2 NS 8175:2012 ......................................................................................................... 4

3.3 Miljø- og trafikksikkerhetstiltak ................................................................................. 5

3.4 Praktisering av regelverk for boliger ved eksisterende veier .................................... 6

3.5 Videre arbeid ........................................................................................................... 6

4 Forutsetninger og metode .............................................................................................. 7

4.1 Generelt .................................................................................................................. 7

4.2 Trafikktall ................................................................................................................. 7

5 Resultater og vurderinger ............................................................................................... 8

5.1 Skjermingstiltak som foreslås innregulert ................................................................ 8

5.2 Bebyggelse som ligger i gul og rød støysone .......................................................... 9

5.3 Bebyggelse som ikke berøres direkte av ny veigeometri ........................................10

5.4 Videre arbeid ..........................................................................................................10

6 Vedleggsliste .................................................................................................................11


1


1 INNLEDNING

I denne rapporten vurderes de støymessige konsekvensene av ny bussvei på strekningen

mellom Kvadrat og Ruten i Sandnes sentrum. Støyberegningene danner basis for vurdering

av skjermingstiltak som foreslås innregulert. En oversikt over støyfølsom bebyggelse som

senere må vurderes for lokale støytiltak er også angitt.

Oppdraget er løst på grunnlag av digitalt kartmateriale og veimodeller for ny bussvei.

Støysonekartene er utarbeidet i henhold til grenseverdier angitt i T-1442/2016. Tiltaksbehov

er vurdert etter Statens vegvesens fortolkning av T-1442 "Revidert praktisering av

støyretningslinje T-1442» datert 13.06.2018

Kun støy fra veitrafikk er vurdert i denne rapporten. Utsnitt av planområdet er vist i Figur 1-1.

Vedlegg A viser en oversikt over vanlige støyfaglige begreper og parametere.

Figur 1-1 Utsnitt av planområdet. Kilde: Asplan Viak


2


2 HOVEDTREKKENE I PLANFORSLAGET

Planforslaget legger til rette for utbygging av Bussveien mellom Kvadrat og Ruten inkludert

oppgradert tilbud for gående og syklende og ny rundkjøring til Somaveien. For ytterligere

informasjon, se vedlegg 34 til planbeskrivelsen.

Figur 2-1: Oversiktskart med anbefalt løsning.


3


3 REGELVERK

3.1 T-1442/2016

Gjeldende støyregelverk er Klima- og miljødepartementets retningslinje for behandling av

støy i arealplanlegging, T-1442/2016. Statens vegvesens fortolkning av T-1442 "Revidert

praktisering av støyretningslinje T-1442» datert 13.06.2018 legges til grunn for vurdering av

behov for skjermingstiltak, men det er i prosjektet besluttet at man skal opprettholde dagens

skjermingsvirkning ved å erstatte eller føre opp nye støyskjermer som gir tilsvarende effekt.1

Det bemerkes at T-1442 kun omhandler krav for støyfølsom bebyggelse, det vil si boliger,

pleie- og sykehjem, sykehus, skoler og barnehager. Kontorer og næringsbygg regnes ikke

som støyfølsom bebyggelse.

LDEN er A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt med 5/10 dB ekstra tillegg på kveld/natt.

Tidspunktene for periodene er fordelt slik:

Periode Dag Kveld Natt

Tidspunkt 07:00 – 19:00

12 timer

19:00 – 23:00

4 timer

23:00 – 07:00

8 timer

LDEN-nivået beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over

et år. LDEN beregnes som frittfeltsverdier ved en mottakerhøyde på 4 m over terreng. Kravet

skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. For uteplasser bruker man

ofte å beregne støysonekart i 1,5 m høyde over bakken for å gi et mer reelt inntrykk av

støybelastningen ved uteoppholdsarealer på bakkeplan. T-1442 angir to støysoner:

Rød sone angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål.

Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres, dersom

avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold.

Kriterier for soneinndeling er gitt i Tabell 3-1. For øvrige områder (hvit sone i T-1442), vil det

normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy i byggesaker da det normalt ikke

krever tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift.

Tabell 3-1 Kriterier for soneinndeling.

Støynivå Maksimalnivå i nattperioden (kl. 23-07)

Gul sone vei > LDEN 55 dB > L5AF 70 dB

Rød sone vei > LDEN 65 dB > L5AF 85 dB

Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er flere enn 10 hendelser per natt

og vil i hovedsak kun være dimensjonerende ved høye andeler tungtrafikk i kombinasjon

med lav ÅDT, eventuelt der bebyggelse ligger svært nær vei.

1 Justeringer av terreng og trase i planområdet vil medføre at noen skjermer endres og at nye innføres for å

kompensere for dette. Mindre endringer i terreng og skjermplassering kan i enkelte tilfeller lokalt gi relativt store endringer i støynivåer på uteplasser og fasader. Endring i listen over bygninger med krav på lokale tiltak kan derfor forekomme fram mot byggeplan når planområdets utforming og skjermplassering er endelig detaljutformet.


4


3.2 NS 8175:2012

Krav til innendørs lydtrykknivå er gitt av teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven og

NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper". Kravene for

bygninger med støyfølsomt formål er gjengitt i Tabell 3-2. For ny bussvei skal også Plan- og

bygningslovens krav til disse bygningstypene tilfredsstilles.

Tabell 3-2 Utdrag av NS 8175:2012. Innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder. Klasse C er minstekrav. Klasse D

kan også benyttes i de tilfellene der støytiltakene blir uforholdsmessig omfattende i forhold til oppnådd

støydempende effekt.

Type støyfølsom bebyggelse

Type brukerområde Målestørrelse Klasse C

Boliger

I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder1 Lp,A,24h (dB) ≤ 30

I soverom fra utendørs lydkilder2 Lp,AF,max (dB) Natt, kl. 23 - 07

≤ 45

Helse- og pleieinstitusjoner3

I senge- og beboerrom fra utendørs lydkilder

Lp,A,24h (dB) ≤ 30

Lp,AF,max (dB) Natt, kl. 23 - 07

≤ 45

I undersøkelsesrom, behandlingsrom, operasjonsstue, fra utendørs lydkilder

Lp,A,24h (dB) ≤ 30

I fellesareal og TV-stue fra utendørs lydkilder Lp,A,24h (dB) ≤ 35

Skoler og undervisningsbygg

I undervisningsrom / møterom fra utendørs lydkilder Lp,A,T (dB) ≤ 30 / 32*

Barnehager og skolefritidsordninger

I oppholdsrom fra utendørs lydkilder Lp,A,T (dB) ≤ 32

1 I tillegg foreligger kravet på at utendørs støynivå på en opparbeidet uteplass (LDEN < 55 dB tilfredsstilles). 2 Merk at maksimalnivåer gjelder på nattestid. 3 Også krav til at utendørs støynivå (LDEN < 50 dB tilfredsstilles). NB: Dette er en 5 dB innskjerping av det vanlige

kravet til boliger.

* Høyeste tall gjelder for bygninger oppført før NS 8175:2012 ble gjeldende.


5


3.3 Miljø- og trafikksikkerhetstiltak

Det er bestemt at dette prosjektet, og alle nye prosjekter som hører til Bussveien, skal

vurderes som miljø- og sikkerhetstiltak i henhold til Statens vegvesens offisielle fortolkning av

T-14422. Beslutningen er forankret i styringsgruppen til Bypakke Nord-Jæren.

I T-1442 står det at "miljø- og sikkerhetstiltak som ikke endrer støyforholdene ved

eksisterende virksomhet bør som hovedregel kunne gjennomføres uten samtidig utbedring

av støyforholdene. Det anbefales likevel at støytiltak utredes og kostnadsvurderes i større

saker, og der boliger og institusjoner ligger i rød sone".

Ved miljø- og sikkerhetstiltak brukes følgende tilnærmingsmetodikk:

For boliger og institusjoner som er bygget i støyutsatte områder (der støynivå er over

anbefalte grenseverdier) langs eksisterende veg legges følgende til grunn ved planer for

utvidelser og endringer av veganlegget som ikke endrer støyforholdene merkbart (dvs. at

støynivået ikke øker med mer enn 3,0 dBA).

Dersom huset er oppført på grunnlag av byggetillatelse gitt etter at forskrift om

byggesaksbehandling og kontroll i byggesaker (SAK 1997) trådte i kraft, gis det ikke

tilbud om lokale støytiltak ved utbedring av eksisterende veg.

Dersom huset er bygget på grunnlag av byggetillatelse gitt tidligere enn dette,

forutsettes det at T-1442, eller de grenseverdiene som er fastsatt i reguleringsplanen

for veganlegget, følges.

Dersom utvidelsen/endringen av veganlegget medfører en økning i støyforholdene på mer

enn 3,0 dBA3, skal lokale tiltak utredes – og tilbys – på tilsvarende måte som i planer for nye

veganlegg og uavhengig av bygningens byggeår.

Forskjellen i praksis er vist i Tabell 3-3.

Tabell 3-3 Praktisering av hovedregel vs. miljø- og sikkerhetstiltak. Krav til innenivåer gjelder i begge tilfeller.

Hovedregel

Utendørs Støytiltak skal gjennomføres dersom støynivået øker med mer enn 3 dB og resulterende støynivå er over LDEN 55 dB, Nivået bringes under LDEN 55 dB etter tiltak.

Innendørs Støytiltak skal gjennomføres der støynivået er over Lp,A,24h 30 dB. Nivået bringes under Lp,A,24h 30 dB etter tiltak.

Miljø- og sikkerhetstiltak

Utendørs

Støytiltak skal gjennomføres dersom: Dersom støynivået øker med mer enn 3,0 dB og resulterende støynivå er over LDEN 55 dB ved fasade eller på uteplass, skal lokale tiltak utredes og tilbys. Støytiltak i gul og rød sone i forbindelse med miljø- og sikkerhetstiltak vurderes kun dersom det er en økning av støynivået over 3,0 dB Nivået bringes under LDEN 55 dB etter tiltak.

Innendørs Støytiltak skal gjennomføres der støynivået er over Lp,A,24h 30 dB. Nivået bringes under Lp,A,24h 30 dB etter tiltak.4

2 "Revidert praktisering av støyretningslinje T-1442» datert 13.06.2018, Vegdirektoratet. 3 Det henvises til avrundingsregler i 2) og M-128:2014. dvs. 3,1 dB er høyere enn 3 dB mht. tiltaksgrensen. 4 Dersom utendørs tiltak for MS på uteområder bringer nivå under 55 dB, vil tiltak for innenivå ofte ikke slå inn.

Dersom innenivåer øker over 30 dB, vil krav i PBL/TEK/NS 8175 tre inn uavhengig av hovedregel eller MS tiltak.


6


3.4 Praktisering av regelverk for boliger ved eksisterende veier

Strekningene som ikke direkte berøres av ny veigeometri, men som får økt trafikk (her:

Postveien, Roald Amundsens gate m.m.), vurderes etter hovedregelen i retningslinje T-1442

med presiseringen angitt under.

Ved utbedring av eksisterende støykilder sier M-128 at når tiltaket gir en merkbar økning i

støynivå (større enn 3,0 dB) slik at det medfører at anbefalte grenseverdier i Tabell 3-1

overskrides, bør det alltid gjennomføres avbøtende tiltak. Der tiltaket ikke gir merkbar økning

i støynivå bør det gjennomføres avbøtende tiltak dersom de anbefalte støygrensene fra før

er overskredet for eksisterende støyfølsom bebyggelse.

3.5 Videre arbeid

Støyfølsom bebyggelse (herunder boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og

barnehager) som har endring i støynivå større enn 3,0 dB og som ligger i en støysone i

regulert situasjon med gjeldende regelverk, listes opp for videre vurdering av lokale støytiltak

i byggeplanfasen. I byggeplanfasen må de opplistede bygningene vurderes nærmere ved

hjelp av detaljerte befaringer for å bestemme omfanget av fasadetiltak og/eller lokale

skjermingstiltak. Ved dimensjonering av lokale støytiltak må også andre aktuelle støykilder

tas med i betraktning slik at tiltakene dimensjoneres etter den totale støysituasjonen.

Ved ferdig veianlegg skal nødvendige støyreduserende tiltak være utført.


7


4 FORUTSETNINGER OG METODE

4.1 Generelt

Støy er beregnet etter Nordisk beregningsmetode ved hjelp av programmet Cadna A 2018.

Beregningene tar utgangspunkt i 3D-digitalkart over området. Eksisterende terreng innenfor

planområdet er endret for å samsvare med planlagt terreng etter utbygging. Tabell 4-1 viser

en oversikt over beregningsforutsetningene.

Tabell 4-1 Beregningsforutsetninger oppsummert.

Beregningshøyde støysonekart iht. T-1442 4 meter

Beregningshøyde for uteoppholdsareal på bakkeplan 1,5 meter

Beregningsparameter LDEN

Oppløsning støysoner 10 x 10 meter

Refleksjoner 1. ordens

Marktype Hard (reflekterende)

Lydabsorpsjonskoeffisient på bygninger, støyskjermer, tett rekkverk 0,21

Stigningsgrad på veier Ja

4.2 Trafikktall

Fremtidig situasjon er satt til år 2043. Underlagsdata for veitrafikk er basert på Asplan Viaks

trafikkvurderinger for prosjektet, se Vedlegg G.

Tabell 4-2 viser prosentvis fordeling av trafikken gjennom døgnet, hentet fra M-128

(veilederen til T-1442). Det er benyttet gruppe 1-fordeling på Bussveien. For resterende

kommunale veier og større veier i området er det benyttet henholdsvis gruppe 2- og gruppe

1-fordeling.

Tabell 4-2 Døgnfordeling av veitrafikk.

Periode Gruppe 1 Gruppe 2

Dag (kl. 07‐19) 75 % 84 %

Kveld (kl. 19‐23) 15 % 10 %

Natt (kl. 23‐07) 10 % 6 %


8


5 RESULTATER OG VURDERINGER

Det er beregnet støy for 5 ulike situasjoner:

Dagens situasjon 2017 (hele influensområdet).

Nullsituasjon 2018 etter bomringen er innført (hele influensområdet).

Ny veigeometri isolert.

Ny veigeometri isolert, med skjermingstiltak.

Fremtidig situasjon inkludert ny veigeometri og skjermingstiltak (hele

influensområdet).

For alle situasjonene er det beregnet LDEN støysoner med beregningshøyde 4 m over

terreng, som er påkrevd i retningslinje T-1442. Beregningshøyde 1,5 m benyttes for å

vurdere støy på uteplasser på bakkeplan. Dagens situasjon er vist som referanse.

Nullsituasjonen er sammenlikningsgrunnlaget for en fremtidig situasjon med ny veigeometri

og forslag til skjermingstiltak. Grunnet stort område er støykartene delt inn i 3 deler for bedre

lesbarhet.

Vedlegg Parameter Høyde Situasjon

B1, B2, B3 LDEN 4 m Ny veigeometri isolert + forslag til skjermingstiltak

B4, B5, B6 LDEN 1,5 m "

B7, B8, B9 LDEN - Støyutsatte bygninger + detaljer skjermlengder/-høyder

B10 LDEN - Liste over støyutsatte bygninger > 3 dB i fasadenivå

C1, C2, C3 LDEN 4 m Ny veigeometri isolert uten skjermingstiltak

C4, C5, C6 LDEN 1,5 m "

D1, D2, D3 LDEN 4 m Dagens situasjon 2017, hele influensområdet

E1, E2, E3 LDEN 4 m Nullsituasjon 2018, hele influensområdet

F1, F2, F3 LDEN 4 m Fremtidig situasjon inkl. ny veigeometri, hele influensområdet

G ÅDT Trafikktall for fremtidig situasjon 2043

5.1 Skjermingstiltak som foreslås innregulert

Det er utarbeidet forslag til 7 langsgående støyskjermer med følgende formål:

Skjerming av utendørs oppholdsareal på bakkeplan.

Skjerming av bygningers fasade, for å hindre støynivå over LDEN 65 dB på fasader og

unngå behov for potensielt omfattende fasadetiltak i bygningenes nedre etasjer.

De nye skjermene er foreslått langs nordsiden av Stavangerveien og Forussletta. For enkelte

områder er det nødvendig med ca. 2,5 m høye skjermer for å oppnå tilstrekkelig

skjermingseffekt, se Vedlegg B7 for plassering og høydeangivelser. Grunnet smalt

gatetverrsnitt og mange kulturminner er det ikke lagt opp til skjermingstiltak langs

Strandgata. Eventuelle støytiltak langs Strandgata vil måtte utføres som lokale tiltak.


9


Det henvises til Vedlegg B4 for kart over støysituasjonen for uteplasser på bakkeplan etter

innføring av langsgående skjermingstiltak. Differansen i utbredelse i 1,5 og 4 m

beregningshøyde i Vedlegg B1-6 vs. C1-6 dokumenterer virkningen på foreslåtte løsninger.

En beskrivelse av skjermene er vist i Tabell 5-1.

Tabell 5-1 Langsgående skjermingstiltak som foreslås innregulert.

Skjerm Lengde Høyde Beskrivelse Område

1 322 m 1,5 m rel. veikant Forussletta, vis a vis Kvadrat kjøpesenter

2 122 m +24,0 moh. til +26,0 moh. var. over voll Langs påkjøringsrampe til E39

3 235 m +23,0 moh. til +27,0 moh. var. over mur Rundkjøringen vis a vis Lurabyen

4 271 m 2,5 m rel. veikant Stavangerveien vis a vis Håholen

5 73 m 2,5 m rel. veikant Stavangerveien vis a vis Kobberveien

6 194 m 2,5 m rel. veikant Stavangerveien vis a vis Shell bensinstasjon

7 57 m 2,5 m rel. veikant Stavangerveien ved Svarthyllveien

Totalt 1274 m

5.2 Bebyggelse som ligger i gul og rød støysone

På basis av beregningene er det gjort en opptelling av støyfølsom bebyggelse innenfor hele

influensområdet5 i rød og gul støysone for dagens, null og fremtidig situasjon, se Tabell 5-2

og Tabell 5-3.

Tabell 5-2 Antall støyfølsomme bygninger influensområdet.

Situasjon Antall boligbygg i Antall innløste

boligbygg gul støysone rød støysone totalt

Dagens situasjon 501 130 631 -

Nullsituasjonen 472 135 607 -

Fremtidig situasjon 526 106 632 4

Tabell 5-3 Antall støyutsatte undervisning- og helsebygg i influensområdet.

Situasjon Antall undervisningsbygg i Antall helsebygg i

gul støysone rød støysone gul støysone rød støysone

Dagens situasjon 5 1 4 1

Nullsituasjonen 7 1 6 1

Fremtidig situasjon 7 1 6 1

For å sortere ut støyfølsom bebyggelse som må vurderes videre for enten fasadetiltak

og/eller lokale støytiltak på uteområde, er det utført beregninger av høyeste fasadenivå

5 Med Influensområde menes det området som også utenfor planområdet får endring i bygninger som får

støynivåer over grenseverdier for gul eller rød støysone, som konsekvens av prosjektet.


10


LDEN (uavhengig av etasje) for samtlige bygninger som berøres av planen. Bygninger som får

økt støynivået med mer enn 3,0 dB og samtidig får et støynivå høyere enn grenseverdien for

gul støysone, må vurderes nærmere i byggeplanfasen.

Detaljerte resultater er presentert i Vedlegg B10 der oversikt over adresse, beregnet endring

i fasadenivå og type bygg er angitt for de aktuelle bygningene som må vurderes videre for

tiltak i byggeplanfasen. Alle 22 bygg er boligbygg, se Vedlegg B10, men et av de er i bruk

som et helsebygg/bokollektiv for Omsorgstjenesten. Det bemerkes at de opptelte

boligbyggene kan romme flere enheter da noen av de også er registrert med hybelleilighet.

Det vil si at det kan være flere boenheter som blir berørt av støyen enn antall boligbygg som

er vist her. Av de boligene som er listet opp i B10, kan noen ha fått gjennomført tiltak mot

trafikkstøy tidligere. Dette må sjekkes opp nærmere ved detaljprosjekteringen.

I byggeplanfasen må det utføres en mer detaljert støyberegning av de enkelte eiendommer i

vedlegg B10 da ikke alle bygninger med største fasadeendring > 3,0 dB nødvendigvis har

like stor endring på uteplass eller foran de enkelte etasjer. Videre må det foretas en

kartlegging av innendørs støynivå med tilhørende forslag til støydempende tiltak på fasade

og/eller opparbeidet uteplass.

Kartleggingen vil dekke innendørs og utendørs befaringer av byggene, registrering av

fasadeoppbygging (herunder veggkonstruksjoner, vinduer og ventiler), beregning av

innendørs støynivå på grunnlag av befaringene og utarbeidelse av tiltaksark.

5.3 Bebyggelse som ikke berøres direkte av ny veigeometri

En sammenlikning av nullsituasjon 2018 etter at bomringen er innført og fremtidig situasjon

etter ferdigstillelse, viser at økt trafikk (blant annet nedover Postveien) ikke vil gi nevneverdig

utslag i støynivå for eksisterende boliger.

Beregninger viser at det vil utgjøre mindre enn 3,0 dB økning i støynivå ved boliger selv der

det er størst økning i trafikkmengde. Trafikkøkning som følge av utbyggingen vil derfor ikke

medføre behov for støyreduserende tiltak på boliger som ikke ligger i direkte nærhet til ny

veigeometri. For sammenlikning, se støysonekart i Vedlegg E1, E2, E3 og F1, F2, F3.

5.4 Videre arbeid

Behov for ytterligere skjerming av hoveduteplass og fasadetiltak avklares ved befaringer i

byggeplanfase. Typiske tiltak for å skjerme uteplasser kan være oppføring av tett rekkverk

rundt balkonger/terrasser, eller oppføring av en mindre lokal skjerm/levegg rundt det som

avdekkes/opplyses å være hoveduteområdet til den enkelte boenheten. Fasadetiltak kan

både være enkle og mer omfattende. Typiske tiltak er utskiftning og innsetting av

lyddempende ventiler, bytting av vindu, utbedring og isolering av fasade og liknende.

Ved vurdering av lokale støytiltak er det viktig at alle støykilder tas i betraktning for å

simulere den reelle støysituasjonen. For enkelte av de opplistede bygningene vil det bli

aktuelt å ta hensyn til sumstøybidrag fra andre støykilder som jernbane og potensielt også

industri, for å kunne regne frem til korrekt støybelastning på fasade.


11


6 VEDLEGGSLISTE

Vedlegg Parameter Del Høyde År Situasjon

A Vanlige støyuttrykk og betegnelser

B1 LDEN 1 4 m 2043 Ny veigeometri isolert + forslag til skjermingstiltak

B2 LDEN 2 4 m 2043 "

B3 LDEN 3 4 m 2043 "

B4 LDEN 1 1,5 m 2043 "

B5 LDEN 2 1,5 m 2043 "

B6 LDEN 3 1,5 m 2043 "

B7 LDEN 1 2043 Støyutsatte bygninger + detaljer skjermlengder/-høyder

B8 LDEN 2 2043 "

B9 LDEN 3 2043 "

B10 LDEN 2043 Liste over støyutsatte bygninger > 3 dB endring i fasaden

C1 LDEN 1 4 m 2043 Ny veigeometri isolert uten skjermingstiltak

C2 LDEN 2 4 m 2043 "

C3 LDEN 3 4 m 2043 "

C4 LDEN 1 1,5 m 2043 "

C5 LDEN 2 1,5 m 2043 "

C6 LDEN 3 1,5 m 2043 "

D1 LDEN 1 4 m 2017 Dagens situasjon 2017, hele influensområdet

D2 LDEN 2 4 m 2017 "

D3 LDEN 3 4 m 2017 "

E1 LDEN 1 4 m 2018 Nullsituasjon 2018, hele influensområdet

E2 LDEN 2 4 m 2018 "

E3 LDEN 3 4 m 2018 "

F1 LDEN 1 4 m 2043 Fremtidig situasjon inkl. ny veigeometri, hele influensområdet

F2 LDEN 2 4 m 2043 "

F3 LDEN 3 4 m 2043 "

G ÅDT 2043 Trafikktall, fremtidig situasjon

Vedleggene D og E skiller seg fra B ved at de viser støybelastningen i hele influensområde

basert på trafikkmodellens forventning til trafikkmengden som vil ta andre veier etter at

prosjektet er ferdigstilt. Vedleggene B viser kun støy generert i selve planområdet.


12


VEDLEGG A

Vanlige støyuttrykk og betegnelser

Begrep Benevning Forklaring

A-veid lydtrykknivå dBA Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (LA, angitt i dBA). Lydnivå er den korrekte betegnelsen for alle dBA-verdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå.

A-veid, ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt

LDEN A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 dB / 5 dB ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: 19-23 og natt: 23-07.

A-veide nivå som overskrides 5 % av tiden, Fast

L5AF L5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant "Fast" på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, det vil si et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser.

Desibel dB

Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. Desibel brukes på to måter:

1) For å angi forholdet mellom to størrelser.

2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til en referanseverdi.

Ekvivalent lydnivå Lekv,T

LA,ekv,T

Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et angitt tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutter, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Noen ganger markeres at det er A veid verdi ved en A foran ekv. Normalt er det underforstått.

Fritt felt

Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (det vil si nærliggende bygninger eller egen fasade). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en direkte retning i fra lydkilden. Vi snakker ofte om "frittfelt" i motsetning til lyd tett ved bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået.

Lydnivå L Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller beregnet i desibel.

Maksimalt lydnivå Lmaks

Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke- konstant lyd. Lmaks er svært følsomt for hvordan maksimalverdien defineres. (tidskonstant som skal brukes, hvilke topper som skal inkluderes). For å ha entydige forhold brukes faste definisjoner, f.eks. nivået som overskrides 1 % av tiden Beregningsmetoden for veitrafikkstøy (1996) har definert Lmaks til det nivået som overskrides en viss prosent av tiden. Her er 5 % som anbefalt verdi.

Støy Uønsket lyd. Lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon eller søvn.

Støynivå Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket.

Veiekurve – A A

Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A-kurven fremhever frekvensområdet 2000 - 4000 Hz.

Veiekurve – C C Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet ved høye nivåer. C-kurven har bare en svak demping av de aller laveste og høyeste frekvenser. Benyttes en del i NS 8175, bygningsakustikk.

ÅDT ÅDT (Årsdøgntrafikk) er i prinsippet summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en veistrekning i året dividert på årets dager. Antall tunge kjøretøy settes som en andel i prosent.

statens vegvesen støyrapport. detaljregulering bussveien ... › _attachment › 2649836 ›...

Documents