s9

s30 s26

NR. 3 2013 utgis av NoRsk skuespilleRfoRbuNdS T I K KO R D E T

FORBUNDSLEDEREN

2

– EthvERt hvORFOR haR Et FORDi

i det høststoRmeN hilde slo innover Vestlandet satt jeg på flyet fra Brussel. Det ble meldt om kraftig motvind og sterk turbulens da vi nærmet oss Skagerak, men rystningene i flyet var små sammenlignet med kunstnernes sterke reaksjoner på kuttet i kulturbudsjettet uken i forveien. Høyre og Frp varslet at de ønsket å stoppe de nyetablerte stipendordningene, samt kutte i overføringene til scenekunst og film. Etter kraftige påtrykk fra blant andre Kunstnernettverket, klarte Venstre og KrF å legge nok press i forhandlingene slik at kuttene ble reversert. All takk til dem!

meN foR filmbRaNsjeN ser det fortsatt mørkt ut: Den rødgrønne regjeringens kulturbudsjett la opp til en nullvekst i filmstøtten. Når man tar høyde for generell prisstigning på varer og tjenester lå det altså inne et faktisk kutt på rundt 2,5 prosent. I tillegg kuttet de blå-blå 32,5 millioner kroner. Konsekvensene av «denne stormens herjinger» kan bli færre filmroller, utflagging og mer kommersiell film. Det hersker en oppfatning av at film har vært en budsjettvinner under Kulturløftet. Men går man inn

tEKSt: haUK hERDahLFOtO: aNDERS GRøNNEBERG, DaGBLADEt

i tallene ser man at det for spillefilm har det vært en realøkn-ing på 0,2 prosent. Hvorfor kommer disse kuttene i en tid hvor bransjen er i en så positiv utvikling? Det er jo nå vi må satse!? Den eneste forklaring er at kulturbudsjettet skulle kuttes, og at filmen, som man feilaktig oppfatter som budsjettvinner, måtte ta støtet.

med hodet fylt av RysteNde RappoRteR fra FIA-møte i Brussel, om store budsjettkutt i kultur over hele Europa og brudd på kunstnernes ytringsfrihet og menneskerettigheter, lan-det jeg på Gardermoen med vissheten om at det til tross alt har blitt enighet om det høyeste norske kulturbudsjettet noensinne. Dette er viktig å ha i mente.

meN, det skal ikke stoppe oss i å høylytt protestere mot ødeleggende kutt. Spillefilm må få den støtten den trenger, skal vi klare å etablere oss som filmnasjon. Jeg finner det urovekkende at regjeringen i det hele tatt forslo kutt i kunstnerstipendene; selve livsåren for store deler av den kunstneriske virksomheten.

Søndagsåpne teatre? 4

Ny avtale for innlesere 5

tilsatt eller oppdragstaker? 6

veiledende satser - klipp og brett! 7

internasjonal casting 9

Kommentar fra NFi 13

Nytt æresmedlem 15

Zeal theatre: Bare sett i gang! 16

innstikk: Norsk Skuespillersenters vårprogram

Uten filter: Det samiske nasjonalteatret 18

Midler til europeisk samarbeid 19

teaterets hukommelse: Komedien 20

Bokomtaler 22

historisk hjørne 24

Der som ingen skulle tru... 30

iNNhOLD:

s 5

s 18

s 20

3

FORBUNDSNYTT

UTEN FILTER

KOMEDIEN

StiKKORDEt NR. 3 —2013

Ansvarlig utgiver: Hauk HeyerdahlRedaktør: Ida WillassenRedaksjonsråd: Øystein Ulsberg Brager, Tove Kampestuen Heyerdahl, IdaLou Larsen, Haakon StrømSats: Lid og WikenTrykk: Thure TrykkStikkordet kommer ut tre ganger i året.

Forsidefoto: Kristin Aafløy Opdan, Charles Abott, Dansk skuespillerforbund

NSFs sekretariat: Generalsekretær: Eirik DjønneKonsulenter: Inger Karin Zettergren,Ida Willassen, Gudrun Skuggedal, Agathe Torgersen

Adresse: Welhavens gate 1, 0166 OsloTelefon: 21 02 71 90 Faks: 21 02 71 91Resepsjonstid: ma.–fre. 09.00 – 15.00E-post: nsf@skuespillerforbund.nowww.skuespillerforbund.no twitter.com/skuespillerforbfacebook.com/NorskSkuespillerforbund

Hauk Heyerdahl (styreleder)Meltzersgt. 3, 0257 OsloTlf: 95 96 60 02hauk@skuespillerforbund.no

Knut Alfsen (nestleder)Eventyrveien 2, 0851 OsloTlf: 98 47 85 94knut@skuespillerforbund.no

Yngve SeteråsParkveien 2 b, 5006 BergenTlf: 48 14 12 13seteraas@gmail.com

Hilde OlaussonKruses gt. 13 a 0263 OsloTlf: 22 52 24 83o-ho@online.no

Maria BockSilurvn. 11, 0380 OsloTlf: 90 56 78 95mariabock@gmail.com

Glenn André KaadaHellelandsvn. 1, 4015 StavangerTlf: 92 66 31 62g_kaada@hotmail.com

Camilla BelsvikRinggata 1 e, 0577 OsloTlf: 90 65 96 95camilla.belsvik@gmail.com

NSFS StyRE:

FORBUNDSNytt

4

Skuespillernes ønske om en viss forut-sigbarhet i arbeidssituasjonen blir stadig utfordret. Debatten om hvorvidt skue-spillere har rett til faste stillinger blusser stadig opp. I høst har det fra institu-sjonsteatrenes side kommet forslag om gjennomsnittsberegning av arbeidstid og søndagsåpne teatre.

lokal avtale ved det NoRskeEtter forhandlinger er det i høst inngått lokal avtale ved Det Norske Teatret om for-estillinger søndagene 1. og 8.desember, og i tillegg for utdeling av Prøysenprisen som faller på en søndag i 2014. Det er imidlertid ikke enighet om hvilket omfang søn-dagsforestillinger kan ha innen gjeldende avtaleverk, der det heter at ukefridagen fortrinnsvis skal være søndag.

Det er ikke vanskelig å forstå at søndag vil være en gunstig besøksdag for publikum, og for skuespillerne er det et grunnleggende instinkt å ville nå ut til sitt publikum! Så hvorfor ikke åpne opp for dette?

Det er flere spørsmål som reiser seg: For det første: Søndagene har tradisjonelt vært det frie feltets spilledag – grupper som har store behov for produksjon-slokaler og rimeligere spilleplasser, og som har fortjent flere publikummere. For det andre: På de aller fleste teatrene vil dette være en umulighet uten å utvide størrelsen på ensemblene. Ved repertoar-teatrene vil det kanskje være mulig – men til hvilken pris?

alleRede pRessetI diskusjonen om teatrets tilstand og utvikling blir skuespillernes arbeids-vilkår sjelden nevnt. Forståelsen av at det å være skuespiller er et yrke med

særdeles ugunstig arbeidstid og usikre kontraktsvilkår, må ligge i bunn når man diskuterer reformering og effektivisering av institusjonene. I en spørreundersøkelse NSF har gjort blant sine medlemmer, og på tariffkonferansen med våre tillitsvalgte kom det tydelig fram hvor viktig den ene faste fridagen er for mange skuespillere.

Som en del av et ensemble prøver man gjerne på dagtid og spiller i en annen fore-stilling på kveldstid. Prøvene slutter da kl 15, og pga. sminketid og forberedelser kreves det at man er på teatret noen timer før forestilling, som regel med oppstart kl seks eller syv. (Sentral beliggenhet av egen bolig er derfor en forutsetning for mange skuespillere, noe som er en økonomisk utfordring.) Skuespillerne kan ikke, som mange andre skiftarbeidere, bytte vakter med kolleger dersom noe uforutsett skulle komme opp. Vi har i praksis bakvakt når vi har fri, og kan ikke planlegge å reise bort i ledige perioder.

viktig familiedagNoen teatre spiller seks dager i uken. Det innebærer at vi er avskåret fra mye sosial omgang med familie og venner, fordi vi som regel jobber på kveldstid og i helgene. Skuespillere ligger visstnok høyt på skillsmissestatistikken, og det er ikke vanskelig å se at den ugunstige arbeids-tiden kan bidra til at det blir vanskelig å følge opp familiære forpliktelser i samme grad som med en fast arbeidstid.

Å fjerne den ene forutsigbare fridagen vi har, og har hatt i snart 50 år, vil være et drastisk inngrep i etablert praksis. Det å ha én fast fridag i uken, gjør at man kan være skuespiller og likevel ha muligheten til å planlegge noen fremtidige eventer, f.eks.  barnas konfirmasjon, eller plan-

legge eget bryllup. Det er vår oppfatning at det er viktig

å ha et liv ved siden av det å være skue-spiller – ikke bare for individet det gjelder, men også for prestasjonene. Regulerte arbeidsforhold, forutsigbarhet og gode lønnsvilkår bidrar til bedre skuespillere!

veieN videReAlle som jobber de tre aktuelle dagene ved Det Norske Teatret får kr 750 per dag i tillegg til det som følger av vanlige lønns- og overtidsregler. Skuespillerne får i tillegg fri mandagen før første søndag og mandag-ene etter forestillingene.

Skuespillerforbundet mener at det bare unntaksvis kan spilles på søndager. Det er laget tvisteprotokoll lokalt mellom teatret og de tre fagforeningene Norsk Skuespill-erforbund, Musikernes fellesorganisasjon og Norsk Film- og Teaterteknisk Foren-ing. Nå løftes tvisten til forbundsnivå sentralt, det vil si at tvisten kan løses ved forhandling på foreningsnivå, eventuelt bli prøvd rettslig eller bli tatt opp under hovedoppgjøret.

Vi må skape et teater som er fleksibelt, men som samtidig gir de ansatte trygghet og forutsigbarhet.

I høst er det signalisert et tydelig ønske fra to institusjonsteatre om å spille på søndager. Her er grunnen til at vi ikke umiddelbart roper hurra.

SøNDaGSÅPNE tEatRE?

EiRiK DjøNNE OG haUK hEyERDahL

«Å fjeRNe deN eNe

foRutsigbaRe fRidageN

vi haR, vil væRe et

dRastisk iNNgRep i

etableRt pRaksis.»

FORBUNDSNytt

5

Innleserne ved NLB har blitt hørt i sine krav om ryddigere arbeidsforhold. Her er f.v. Liv Aakvik, Liv Steen, Emma R. Hansen, Kristine Rui Slettebakken, Lindis Hallan og Eva Dons under aksjon foran Stortinget i vår. Foto: Ida W

24. oktober signerte skuespillerforbundet ny avtale med Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek.

Ny avtaLE MED NLB ENStEMMiG vEDtatt

av iDa WiLLASSEN– En viktig brikke er falt på plass, sier forbundsleder i NSF, Hauk Heyerdahl. Den nye avtalen gjelder for innlesere som tar oppdrag utenfor næring, det vil si uten å være fast ansatt eller selvsten-dig næringsdrivende. NSF jobber med på lengre sikt å få til en forskriftsendring som vil åpne for midlertidige tilsettinger i det statlige foretaket Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek (NLB), på samme måte som i teatrene.

aksjoN gav ResultateRFor innleserne ved NLB har det vært et turbulent år. I vår innledet de en egeninitiert aksjon med krav om ryddigere arbeidsforhold. Etter dette har foretaket gitt fast ansettelse til noen av innleserne, økt satsene for næringsdrivende, og ikke minst: gått bort fra kravet om at alle som ikke er fast ansatte må registrere seg med enkeltpersonsforetak.

høy svaRpRoseNtNå foreligger det altså også en avtalepakke for de av innlesere som ikke fast ansatt men heller ikke ønsker å operere som næringsdrivende. Forhandlingsresultatet ble i forrige uke sendt til godkjenning blant de av forbundets medlemmer som har hatt tilknytning til NLB de siste årene. Forslaget fikk enstemmig tilslutning og svarprosenten var på hele 87,5 prosent.

NSFs forhandlingsutvalg har bestått av forbundsleder Hauk Heyerdahl, nestleder Knut Alfsen og general-sekretær Eirik Djønne. Den nye avtalen finner du på våre hjemmesider: skuespillerforbund.no/ avtaler- og-tariffer

jURiDiSKE tiPS

hva betyR dette?

hvoRfoR skjeR det?

hva mÅ du passe pÅ?

6

tiLSatt ELLER OPPDRaGStaKER– ER DEt SÅ NøyE?

av EiRiK DjøNNEMange skuespillere får høre av produsent-ene at de ikke kan være lønnsmottaker, men må skrive faktura hvis de vil ha rol-len. Noen får høre at «alle» tar jobben i næring. Hva betyr dette? Hvorfor skjer det? Hva må du passe på?

aRbeidstakeR:Utgangspunktet er at du skal være ar-beidstaker. Det finnes tariffavtaler for skuespillerarbeid i teater, film og tv-drama som regulerer lønns- og arbeids-vilkår – og like viktig: Rettigheter til det du framfører og vederlag for bruk av dette. Feriepenger får du i tillegg til lønna.

Som ansatt nyter du også godt av det vernet arbeidsmiljøloven gir deg: Du har yrkesskadetrygd om det skulle skje at du blir skadet under utøvelse av yrket. Du har sykepenger fra første sykedag. Pensjonsordninger i tillegg til folketryg-den kan slå inn. Hvis arbeidsgiver går konkurs og ikke lenger kan gjøre opp for seg, sikrer lønnsgarantiordningen at du som arbeidstaker likevel får lønnen din.

oppdRagstakeR i NæRiNg (NæRiNgsdRiveNde):Hvis du fakturerer og har eget enkelt-mannsforetak, er du ikke arbeidstaker, men oppdragstaker. Da er det kun avtalen du inngår med oppdragsgiver som gjelder. Tariffavtalen gjelder bare arbeidsforhold. Skal det som står i den helt eller delvis gjelde når du er oppdragstaker, må du passe på å få inn en konkret henvisning i oppdragsavtalen. Men som oppdragstaker som skriver faktura, næringsdrivende, må du ikke nøye deg med bare å få lønnsnivået fra tariffavtalen. Da kommer du dårlig ut. Det er fordi du går glipp av feriepenger,

Det er vesentlige forskjeller på å ta en jobb som arbeidstaker og å være oppdragstaker. Her er noen grunner til at vi i utgangspunktet alltid anbefaler å ta jobben som arbeidstaker.

selv må tegne yrkesskadeforsikring, bare får 65 prosent av lønnen som sykepengeg-runnlag og først fra 17. sykedag, samt at du selv bærer risikoen for om det du lev-erer holder mål. Du får heller ikke penger fra lønnsgarantiordningen hvis det går galt med oppdragsgiver.

Men viktigst er det at utstrakt bruk av oppdragsavtaler slår beina under tariff-avtaler og det vernet de gir skuespillerne. Resultatet blir dårligere betaling, dårligere sosial sikkerhet og svekket rettighets-posisjon.

oppdRagstakeR uteNfoR NæRiNg:En mellomkategori er oppdragstaker utenfor næring. Da er du ikke ansatt, men oppdragsgiver betaler arbeidsgiveravgift og foretar skattetrekk. Men du får ikke feriepenger og ikke dekket sykepenger i det som ellers er arbeidsgiverperioden, 16 dager. Men du får 100 prosent dekning etter dette, og ikke 65 prosent som nevnt for næringsdrivende.Summa summarum: vær arbeidstaker!

7

teateR

Institusjonsteater, stykkekontrakt: Årslønn fra kr 380 297 (ingen ansiennitet) til kr 477 067 (14 års ansiennitet) Direkte innplassering inntil kr 497 904

Det frie feltet: Teateravtalen er veiledende . Ta utgangspunkt i stykkontrakt-satser og del på 229 for dagslønn.

film:

Minstelønn: kr 5125 per dag

Overtid 40%Dubbing/ettersynk: 50% av avtalt dagssatsKostyme og sminkeprøver: kr 375 per tLeseprøver: kr 603 per tPrøvefilming (ikke 1. gangs audition):• inntil 4 timer: kr 1609• 4 til 8 timer: kr 3814

Større roller, samlet lønn: min 7627,- per dag

veiledeNde satseR

Skuespillerforbundet har tariff- og bransjeavtaler innen de fleste arbeidsområder for skuespillere. Alle våre avtaler ligger tilgjengelig på skuespillerforbund.no

Under følger et sammendrag av satser. Vær oppmerksom på at dette ikke er utfyllende, og kun ment som en «jukselapp» i situasjoner der du ikke har tilgang til de fullstendige avtalene.

Satsene er basert på arbeidstakerforhold. Dersom du fakturerer, bør du legge til et beløp for å dekke sosiale utgifter, anbefalt min. 28 prosent

Reklame:

Grunnlønn 5000,- per arbeidsdagTilgjengeliggjøringsvederlag per år, gjelder Norge:

• Tv: 10 000,-• Kino: 10 000,-• Tv og kino: 17 500,-• Stills: 5000,-• Nett (untatt kundens egne sider) 10 000,-

• Videovisning: Min. 5000,- per område

sjekkliste foR tv- og filmkoNtRakteR:1.) aRbeidsfoRhold elleR NæRiNg?Det er tryggest å ta jobben som arbeidstaker. Da gjelder tariff-avtalen med lønns- og arbeidsvilkår, rettigheter og plikter, du får feriepenger, har større sosial trygghet, yrkesskadeforsikring, med mer.

2.) husk utgifteR som selvsteNdig NæRiNgsdRiveNde Hvis du tar jobben som næringsdrivende og ikke som arbeidstaker, bør du ha minst 28% høyere sum enn lønna (for å dekke utgifter arbeidsgiver ellers står for).

3.) samlet løNN? Hvis du tilbys samlet lønn for en rolle, er det opp til deg å avgjøre om du vil ta i mot dette eller vanlig betaling per dag. Hva er forskjellen?Ved vanlig betaling gis det tillegg for sminke- og kostymeprøver, leseprøver, prøveopptak og andre prøver og overtid. Velger du samlet lønn for en rolle, er disse tilleggene inkludert i summen for hver opptaksdag.

4.) gjøR RegNestykket! Samlet lønn skal ikke være mindre enn summen av minstelønn som følger av satsene for hvert element.

5.) hva iNNgÅR ikke i samlet løNN?Sjekk om reise- og mellomdager betales for innen rammen, og om reise- og diettgodtgjørelse følger avtalen.

6.) eR aRbeidsdageNe spRedt oveR laNg tid?Stykkes innspillingsdagene opp, slik at tid du kunne brukt på annet inntektsgivende arbeid forsvinner i vente- og mellomdager?

7.) skal det bÅde lages film og fjeRNsyNsseRie?Snakk med forbundet.

8.) sjekk om koNtRakteN stemmeR med taRiffavtaleNeSe også punktene om opphavsrett. På www.skuespillerforbund.no/avtaler-tariffer finner du alle gjeldende avtaler og satser for skue-spillerarbeid i spillefilm, TV-drama og NRK Drama.

9. ) gyldig koNtRakt?Bestemmelser i kontrakten som er i strid med tariffavtalen, er ugyldige.

10.) taRiffavtaleN gjeldeR alle skuespilleReTariffavtalen gjelder for så vel organiserte som ikke-organiserte skuespillere.

eR du i tvil, koNtakt foRbuNdet føR du skRiveR uNdeR!

8

dubbiNg:

NSF ligger per desember 2013 i forhandlinger med SDI Media, Dubberman og NorDubb om en avtale for dubbingarbeid.Inntil avtalen er i havn betaler studioene min. 700 p.t. for alle rettigheter unntatt kino.

Følg med på våre hjemmesider for oppdaterte satser:

NRk Radio:

For medvirkning i dramatiske oppgaver skal honorar fastsettes etter satsene i gruppe I-IV nedenfor i forhold til oppgavens omfang, vanskelighetsgrad og art. Fra 627 – 914 per t

GRUPPE: I II III IV

Fremmøtehonorar inkl. 1 økt á 2,5 timer for oppdrag med 1-3 fremmøter:

kr. 1750,- kr. 2088,- kr. 2383,- kr. 2491,-

Timehonorar: kr. 700,- kr. 836,- kr. 943,- kr. 977,-

Fremmøtehonorar inkl. 1 økt á 2,5 timer for oppdrag fra 4. fremmøte:

kr. 1617,- kr. 1983,- kr. 2223,- kr. 2357,-

Timehonorar: kr. 647,- kr. 781,- kr. 890,- kr. 943,-

tv-dRama (ikke NRk):

Kr 432 688 per årkr 43 268 per mndkr 4326 per dag fra 1 til 3 dagerkr 3089 per dag for engasjement som varer 4 dager eller mer

1. Gå inn på www.skuespillerkatalogen.no , logg inn med din registrerte e-postadresse og passord. (Mangler du passord, klikk på «Glemt passord?» øverst til høyre på siden. Du vil da bli tilsendt ditt passord i løpet av kort tid.)

2. Når du har logget inn, kommer du inn på din egen profilside. Klikk på knappen «rediger» oppe til høyre.

3. Det vil da dukke opp et lite bilde av en penn ved siden av de ulike feltene på siden. Klikk på penneikonet ved siden av ønsket felt for å redigere innholdet.

4. Feltet «Erfaring som skuespiller» nederst på siden er viktig å fylle ut for å dukke opp i arbeidsgivers søk.

5. Når du har skrevet inn det du vil, lagre endringene ved å

trykke på den grønne «lagre»-knappen. Simsalabim, ferdig!

(NB! Vær obs på du automatisk vil logges ut om du er inaktiv i mer en 10 min, så lagre ofte! )

PRESENtERER DU DEG?Forbundet anbefaler alle medlemmer å oppdatere sin egen side i Skuespillerkatalogen!

Som medlem av får du tilgang til din egen profilside i Skuespill-erkatalogen.no. Her kan du til enhver tid oppdatere og dele din CV. Du kan også laste opp filmpresentasjoner, stemmeprøver o.a. Vi anbefaler alle våre medlemmer å oppdatere sin side, da katalogen brukes hyppig av arbeidsgivere.

slik oppdateReR du diN Cv i skuespilleRkatalogeN:

Klipp ut brosjyren, brett den sammen og putt den i lommeboken slik at du har den tilgjengelig når du trenger den!

NRk dRama

Kr 471 320 per årKr 47 139 per måned Kr 4 714 per dag for arbeid m varighet inntil 3 dagerKr 3 367 per dag for arbeid med varighet 4-14 dager Leseprøve: kr 604 per tKostyme og sminkeprøve: kr 377 per tPrøvefilming (ikke audition): kr 1617 inntil 4 t, kr 3097 4-8 t

CaStiNG

Linda Steinhoff jobber med casting i internasjonale produksjoner. Hun mener norsk filmbransje kan tilrettelegges bedre for skuespillerne. (Foto: Kristin Aafløy Opdan)

9

OMSORGSFøLELSE FOR NORSKE SKUESPiLLERECaster Linda Steinhoff går hardt ut mot den norske filmbransjen, og mener norske skuespillere blir holdt utenfor.

av øyStEiN ULSBERG BRaGER I 2011 skrev caster Linda Steinhoff (Før snøen faller, To liv) en kronikk i Rushprint der hun anklaget norsk filmbransje for å fraskrive seg ansvaret for skuespillerne. Hun mener skuespillerne ikke inkluderes når internasjonalt filmsamarbeid kommer på dagsordenen. To år etter er frustras-jonen like stor. Vi spør Linda om bak-grunnen for hennes irritasjon.

– Hvorfor er du så kritisk til hvordan norsk filmbransje forholder seg til skue-spillere?

– Da Norges co-produksjonsavtale med Tyskland ble diskutert på bransjemøte

på ambassaden i Berlin i 2009, ble jeg provosert. Det var invitert representanter for de forskjellige yrkesgruppene innen film fra begge land. Det var en veldig spennende tilstelning, hvor vi gikk gjen-nom de forskjellige punktene i avtalen for å gjøre den mest mulig attraktiv for begge parter. Men skuespillere ble ikke nevnt på et eneste av punktene! Dette reagerte jeg på, og spurte hva vi skulle gjøre for at skuespillere i Norge uten agent også skulle få informasjon og tilgang til å utnytte co-produksjonsavtalen. Svaret jeg fikk fra Norsk Filminstitutt var: «Skuespillere er ikke vårt ansvar.» Dette er jeg fullstendig uenig i. Skuespillere er selvfølgelig en del

av filmbransjen!– Hvor stor forskjell er det på norsk

og europeisk filmbransje i hvordan man forholder seg til skuespillere?

– På internasjonale festivaler er skue-spillere en naturlig del av bransjen, og er inkludert når det foregår networking. Norsk Filminstitutt må begynne å innse at de må inkludere skuespillere i sitt ansvar-sområde om de ønsker at Norge skal bli synligere på det internasjonale markedet. Men dette ansvaret hviler også på Norsk Skuespillerforbund. NFI og NSF må beg-ynne å samarbeide.

Linda viser til en oversikt fra Spio2 som viser at i Tyskland alene ble det produsert

Norske skuespillere må vite hvordan castingsystemet er bygget opp i utlandet og vite hva en caster krever av bilde, showreel og CV, mener Linda. (Foto: Kristin Opdan)

10

154 spillefilmer i 2012. 68 av disse var internasjonale co-produksjoner. Linda peker også på at det er blitt en økende interesse fra amerikanske produksjoner som velger å gjøre sine filmer i tyske studioer, med skuespillere fra en rekke eu-ropeiske land ved siden av de amerikanske stjernene. Hun sier at man ikke behøver å dra lengre enn til Sverige og Danmark for å se at det er stor forskjell på hvordan filmbransjen forholder seg til skuespillere:

– I motsetning til Norge, så har våre skandinaviske naboland organiserte castingsystem og kan formidle sine skue-spillere internasjonalt. Det finnes ikke en logisk grunn for at ikke Norge skal kunne gjøre det samme.

uoRgaNiseRt bRaNsje?– Siden Norge ikke lager et system, så må norske skuespillere bli representert av agenter i våre naboland for å bli synlig. Dette er med på å styrke et inntrykk av at vi i Norge bare har noen få skuespillere.

– Hva mener du med at castingbransjen ikke er organisert?

– Det finnes ingen fagforening for cas-tere eller agenter i Norge, og ingen felles standard for CVer, showreels og så videre. De internasjonale standardene følges ikke. Tidligere har det ikke vært behov for å lage et system rundt castingbransjen siden det ble produsert så få filmer. Nå har dette endret seg, og spesielt med Norges nye co-produksjoner åpner det helt nye dører. Når jeg holder kurs for skuespillere er det poenget: Å mate skuespillerne med kompetanse for å bli inkludert i co-

produksjonssystemet. Norske skuespillere må vite hvordan castingsystemet er bygget opp i utlandet og vite hva en caster krever av bilde, showreel og CV. De må vite hvordan de skal selge seg selv for å være konkurransedyktige.

– Så det er castingbransjen sin feil?– Jeg kritiserer overhodet ikke arbeids-

innsatsen til norske castere, og ser det heller ikke det som deres ansvar å få ut norske skuespillere på det internasjonale markedet. Men ved å innføre internasjo-nale normer så vil de være langt bedre rustet til å kunne skaffe seg internasjonale castingjobber. Det vil igjen bety at norske castere kan leve av bare å caste skue-spillere eller statister dersom de velger det. Slik det er nå må man ha en caster i hvert land for samme filmproduksjon.

glem jaNte– Må man ha agent for å ha en sjanse?– Skuespillere som ikke blir representert

av en agent, manager eller PR-agent er usynlige på det internasjonale markedet.

– Så hva kan norske skuespillere gjøre dersom de ønsker roller utenfor Norge?

– Det viktigste er først og fremst å befri seg fra janteloven. Skuespillere må lære å se på seg selv som et produkt. Produsenter tenker publikum. De vil ha stjernepotensi-ale; en skuespiller som ikke er redd for å markedsføre filmen.

– Hvorfor er denne saken så viktig for deg?

– Jeg startet selv som skuespiller. Jeg har kjent på kroppen hvor håpløst det er å komme inn i den lille, lukkede bransjen

i Norge, og jeg får litt omsorgsfølelse for norske skuespillere. Men jeg kan bare komme med forslag til strategiske løs-ninger, utføringen kan jeg ikke gjøre alene.

huskeliste foR skuespilleRe:

Du må ha:• Oppdatert bilde i bra kvalitet• CV oversatt til andre språk• Showreel med dialog• Visittkort• Webside

Andre tips:• Orienter deg om hvem som er hvem i bransjen.• Profesjonell representasjon er viktig. • Om dette ikke er tilgjengelig, må du representere deg selv.• Ikke kom for sent til møter. Dersom du er invitert til en fremmed by, orienter deg på forhånd om hvordan du kommer deg dit du skal og hvor lang tid det tar.• Vær velpleid.• Network! Ikke vær redd for å ta kontakt eller ta initiativ til samtaler. Vær ditt posi-tive og hyggelige selv.• Lær deg etikketten i det landet du drar på casting til.• Få opplæring i hvordan du omgår pres-sen og hvordan du gjør egen PR dersom du ikke har en PR-manager.

Co-pRoduksjoNeR

CaStiNG

11

LiNDaS LøSNiNGER

Problem:Det er ofte vanskelig for skuespillere å få tilgang til sitt eget materiale etter å ha vært med i en film. Mange skue-spillere ender opp med å måtte løpe etter regissøren og produsenten i årevis før de får noen minutter av filmen som de ble lovet før innspilling.

Lindas løsning:I Tyskland er dette løst ved at man har egne punkter i kontraktene som spesifiserer at man kan få noen minut-ter av grovklippen. Materialet blir vannmerket for kun internt bruk. (Det jobbes med å få en lignende formuler-ing inn i norske standardavtaler, red.anm.)

Problem:På filmfestivaler har jeg flere ganger hørt gjentatt samme utsagn: «I Norge trenger dere jo ikke agenter eller cas-tere. Det fins jo bare syv skuespillere der uansett. Det ser vi jo på filmene!»

Lindas løsning:På festivaler i USA, England og Tyskland finnes egne konkurranser for beste casting. Dette er jo også noe som kunne blitt innført på festivaler i Norge. Dersom det ble en konkurranse å skape den beste sammensetningen av skuespillere vil det kunne motivere produsenter til å våge ta flere sjanser i å prøve ut ferske filmfjes. I tillegg synes jeg at NFI kan sette som krav for prosjek-ter som får finansiering at de kunngjør hvem som caster. NSF sin nettside kan deretter bli linket opp mot denne informasjonen. Slik kan vi lage et effektivt system som gir skuespillerne muligheten til å vise interesse gjennom de rette kanalene. Det bør også lages tilstelninger der skuespillere og regissører, castere og produsenter kan møtes og bli kjent. Vi er jo tross alt et lite land, og kan bruke det til vår fordel at vi kjenner hverandre!

Problem:Hvordan skal man enes om de samme standardene?

Lindas løsning:Som øverste organ for filmindustrien bør NFI være de rette for å kunne innføre normer som alle profesjonelle kan følge. Jeg oppfordrer til å holde et møte med cas-tere, NSF, Filmforbundet og styrene for film og teater-høyskolene for å bli enig om å fastlegge en norm for hvordan bilder, showreel og CV skal se ut.

Problem:Norske skuespillere er ikke synlige på det internasjonale markedet.

Lindas løsning:I 1992 inngikk 40 land i Europarådet en avtale om co-produksjoner mellom tre land. Norge skrev under på denne avtalen i 2009. I tillegg har Norge en særavtale med Tyskland. En co-produksjon/ samproduksjon har til fordel at man kan søke om filmstøtte i hvert av landene som har underskrevet filmsamarbeidet for en bestemt film. Hvert land må oppfylle poeng på hver side for å kvalifisere som en co-produksjon. Det betyr at alle de viktigste nøkkelpersonene i en filmproduksjon teller som poeng. F.eks teller regissør tre poeng, og en skuespiller som har en hovedrolle teller også tre poeng. Men for at norske skuespillere skal kunne utnytte dette, må de selvfølgelig bli synlig på det internasjonale markedet. I dag er det altfor få som er det.

mateRiale til showReel foR fÅ Nye fjes

eNighet

12

– MaNGE GODE POENGER– Linda har mange gode poenger, mener leder i skuespillerforbun-det, Hauk Heyerdahl.

av iDa WiLLASSEN– Jeg er enig i at NFI, og filmbransjen ge-nerelt, kunne hatt større oppmerksomhet rettet mot utøverne i film. Skuespiller-for-bundet er en del av bransjerådet for film, hvor vi har et godt samarbeid med NFI. Her er jobber vi særlig med filmpolitiske fellessaker. De senere årene har forbundet

jobbet mot den ujevne kjønnsbalansen i norsk film, og vi er glade for å se en økning i antall kvinnelige hovedroller siste år. Vi bruker også alle muligheter til å fremheve betydningen av utøvermangfold.

– Andre saker vi har vært opptatt av er prøvetid, skuespillerregi og regissørens dialog med skuespilleren. Jeg tror vi ville vært tjent med en bedre forståelse av hverandres roller – og vi kan bidra med å høyne forståelsen av hva det vil si å være skuespiller i norsk film. Gjennom Norsk Skuespillersenter jobber vi for å få

til flere felles worskhops for regissører og skuespillere.

– Nsf skal bistå sine medlemmer i konflikter og legge til rette for men også fremforhandle best mulig arbeid- og lønns-vilkår. Mange av kontraktene skuespill-erne blir presentert for av internasjonale agenter, kan en fagforening aldri råde skuespilleren til å godta. I samarbeid med Dansk skuespillerforbund har vi utarbeidet retningslinjer for agentvirksomhet som vi anbefaler alle å lese og følge.

Problem:Internasjonale standarder for CV, showreel og bilde benyttes ikke. Dette gjør norske skuespillere til tapere på det internasjonale markedet.

Lindas løsning:Det må skapes et felles rammeverk for representasjon av skuespillere basert på internasjonale normer for bilder, showreel osv. Disse må benyttes av alle castere og agenter, samt i Skuespillerkatalogen. Det jeg er vant til, er at om en skuespiller ikke har sitt materiale i orden, så er det casteren som er ansvarlig for hva den leverer produksjonen som forslag. Det får casteren til å se upro-fesjonell ut. Og hvem vil vel risikere det...?

Problem:Vi bruker alt for mye energi på å klage...

Lindas løsning:...vi må heller bruke energi på å finne nye løsninger! Hvordan kan vi vise at Norge har like mange dyktige skuespillere som for eksempel musikere? Ingen tviler jo på at Norge har musikere av internasjonal standard. Vi har nok ressurser å ta i bruk om vi bare er litt kreative og smarte. Og hvem har vel bedre forutsetninger for dette enn skuespillere? Kom igjen! Heia!

Problem:Mange vet ikke forskjell på hva som er den offisielle op-pgaven til en agent, caster, manager, PR-agent eller PR-manager. Internasjonale begreper som «agent» brukes ofte misvisende og skaper forvirring.

Lindas løsning:De andre nordiske landene følger i stor grad den inter-nasjonale normen med klare retningslinjer for hvilke oppgaver hvem utfører. Som eksempel skal du ikke både caste og være agent samtidig. Profesjonelle skuespillere må skilles ut fra modeller og statister i oversiktene til castere og agenter, og aller helst bør agenter og castere i Norge spesialisere seg.

iNteRNasjoNal staNdaRd

klagiNg og sytiNg

piNlig begRepsfoRviRRiNg

13

– Vårt mandat er primært knyttet til produksjon og produksjonsselskapene, sier direktør Nina Refseth i Norsk Filminstitutt.

– iKKE vOND viLjE

Nina Refseth er avtroppende direktør for Norsk Filminstitutt. Foto: Gunnar Bangsmoen/ NFI

– Jeg mener at noen av påstandene til Steinhoff bommer litt. Hun snakker blant annet om samproduksjonsavtalen, som jo per definisjon knyttet til produksjons-selskap. Verken manusforfattere, regissører, skuespillere eller andre enkeltindivider er omfattet av avtalen, sier Refseth.

– Så da stemmer det delvis at NFI ikke definerer yrkesgruppen som del av sitt ansvarsområde?

– Vi inkluderer skuespillere der det er naturlig. Vi har bl.a. Shooting Star i Berlin, som vi i likhet med andre Europeiske land nominerer kandidater til hvert år. Når det gjelder utenlandslansering, er det produksjonsselskapet som søker om dette, og det er ikke uvanlig at skuespillere er med på internasjonale lanseringer. Om en norsk skuespiller har hovedrolle i en in-ternasjonal film, øker det sjansen for å få støtte fra NFI. Så vi vurderer skuespillere som en viktig bidragsyter, men ikke som en selvstendig kontraktspart, og det er en viktig nyanse.

– eR ikke utøveNde– Når det gjelder det å i større grad skulle inkludere skuespillere i vårt ansvars-område generelt, er det litt uklart for meg hva hun forventer. NFI er jo ikke utøvende på noen måte, vi tar jo ikke noe casting-ansvar, vi jobber som et tilskuddsorgan som tilrettelegger for produksjon. Vi er pålagt oppgaver av staten, gjennom vårt mandat og gjennom tildelingsbrev, og de er i mindre grad rettet mot skuespillere.

– Er ikke det litt rart, sett i lys av utviklingen? For eksempel finnes det vel et klart behov for formidlingsordninger

og videreutdanningstilbud for filmskue-spillere? – Det har nok sammenheng med at vi ikke har en lang tradisjon for filmskuespill. Det har vært et ønske om at skuespil-lerutdanningene skulle knyttes nærmere til filmutdanningen, men slik er det jo per dags dato ikke, og det ville være litt spesielt å skulle starte en slik prosess på tilskuddsgivers nivå. Etter – og videre-utdanningsseksjonen er veldig liten og rettet mot de produserende funksjonene som er definert som vårt ansvarsområde.

politisk spøRsmÅl –Vedtektene til NFI er jo relativt åpne for tolkning?

– De utfylles av forskrift og prioriter-ingene som gis i tildelingsbrevet. Primært jobber vi med formidling av produksjoner og ikke individ. Hvis man vil endre det, er det et politisk spørsmål. Det er ikke slik at NFI har sagt nei, vi har bare aldri fått det oppdraget, og vi har heller ingen kompetanse på det per i dag.

–Spørsmålene som reises, gjelder også tilgang til informasjon? –Her tenker jeg at skuespillerforbundet også må ta delansvar. De er representert i Bransjerådet for film gjennom forbunds-leder og mottar nyhetsbrev fra NFI på linje med andre organisasjoner.

behovet mÅ foRmuleRes–Ser du for deg av samarbeidet mel-lom NFI og Norsk Skuespillerforbund kunne bedres på noen måte, slik at man for eksempel kunne få en mer effektiv internasjonal formidling av norske film-skuespillere?

–Vi opplever at vi har et godt samar-beid med Norsk Skuespillerforbund. Det som er utfordringen i forhold til skue-spillere, er at veldig få jobber primært med film. Det gjør at engasjementet for film er litt «av og på». Det er vanskelig for oss å se fellesbehovet. Derfor er vi avhengig av å få meldinger om konkrete behov, de må kanskje beskrives bedre fra NSFs side? Det er i alle fall ikke vond vilje det står på. Men NFI har hatt en veldig definert rolle som ikke har vært utvidet – og hvis den skal det, må vi diskutere hvordan vi skal gjøre det, i hvilken retning og hvem som skal gjøre hva. Det tar vi gjerne en dialog med skuespillerforbundet om.

av iDa WiLLASSEN

17. november 2013 er det 30 år siden Norwaco

ble opprettet. I løpet av disse årene har

Norwaco klarert rettigheter for norske

og utenlandske rettighetshavere og 

fordelt 2,5 milliarder kroner i vederlag.

Norwaco takker medlems-

organisasjonene for godt samarbeid.

Norwaco 30 årDen Norske Fagpresses Forening · Den norske Forfatterforening

Den norske Forleggerforening · FONO · Forbundet frie fotograferGrafill · GramArt · IFPI Norge · Musikernes fellesorganisasjon

NAViO – Norsk audiovisuell oversetterforening · NOPA – Norsk forening for komponister og tekstforfattere · Norges Fotografforbund · Norsk Artistforbund

Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening · Norsk FilmforbundNorsk Journalistlag · Norsk Komponistforening · Norsk kritikerlag · Norsk

Musikkforleggerforening · Norsk Oversetterforening · Norsk Redaktørforening Norsk Revyforfatterforening · Norsk Sceneinstruktørforening · Norsk Skuespiller forbund · Norsk Tonekunstnersamfund · Norske Barne- og

Ungdomsbokforfattere · Norske Billedkunstnere · Norske Dansekunstnere · Norske Dramatikeres Forbund · Norske film, tv- og spillprodusenters forening · Norske

Filmregissører · Norske Scenografer · Ny Musikks Komponistgruppe · TONO

www.norwaco.no

Norsk Skuespillerforbundet har registrert at noen film- og tv-produsenter opererer med kontrakter som bryter med tariff. Det er ikke lov: Tariffavtaler er ufravikelige og gjelder alle skuespillere som gjør arbeid omfattet av avtalen.Før du inngår en tv- eller filmkontrakt:• Les tariffavtalene og minimumssatsene på

våre nettsider www.skuespillerforbund.no• Vi anbefaler å være arbeidstaker, ikke opp-

dragstaker.

• Velger du å fakturere, må du ta høyde for at du selv skal dekke utgifter til goder som ellers er arbeidsgivers ansvar. Du bør derfor sikre mer enn 28 % høyere satser enn for lønnsmottakere.

• Sørg alltid for at det er en henvisning til tariffavtalen i din kontrakt.

• Er du i tvil, kontakt forbundet! • Send oss gjerne din kontrakt for gjennom-

syn! Bruk per e-post, eller ta et bilde med mobil og send det til oss!

seNd oss diN filmkoNtRakt!

æRESMEDLEM

15

Nytt æRESMEDLEM UtNEvNt

Thea Stabell ble utenvnt til æresmedlem på forbundets 115-årsdag 27. oktober. Foto: Ida W

Hun ble i 2006 landets første professor i skuespillerkunst, og i 2009 mottok hun utmerkelsen Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats for norsk teater. I oktober ble skuespiller, instruktør og pedagog Thea Stabell dessuten æresmedlem av Norsk Skuespillerforbund.

av iDa WiLLASSENUtnevnelsen fant sted på forbundets 115-årsdag, under en fagkonferanse på Losby Gods.

tuNg kompetaNse–Norsk Skuespillerforbunds æres-medlemskap kan tildeles personer som har gjort en særskilt innsats for skuespiller-kunsten. Få andre fortjener betegnelsen teatermenneske så godt som Thea, sa forbundsleder Hauk Heyerdahl i sin tale til det nye æresmedlemmet:

– Å oppsummere hennes karriere virker som en håpløs øvelse: For det første er den langt fra over, for det andre har hun en CV som veier 40 kilo. Det var i alle fall vekten av hennes professoratsøknad med dokumentasjon.

foRstÅelsesfull pedagogStabell debuterte som skuespiller på Oslo Nye Teater i 1963. Etter noen år der, og se-nere ved Trøndelag Teater, gikk hun over til å være frilansskuespiller og -instruktør fra 1970. Samme år begynte hun dessuten å jobbe ved Statens Teaterhøgskole som pedagog i skuespillerfag og stemmebruk. Forbundsleder Heyerdahl trekker fram den viktige funksjonen hun fikk der:

– I kraft av hennes mangeårige virke ved Teaterhøgskolen har mange norske

skuespillere et nært forhold til Thea Stabell som pedagog. Det var alltid litt skummelt å komme inn til Thea og hennes diksjonsøvelser, men vi følte alltid at vi kom inn til en som forstod, en som selv hadde opplevd de tidvis uutholdelige sidene ved frilansskuespillerens tilværelse.

allsidig iNstRuktøRI tillegg til sin erfaring fra teaterscenen, har Stabell spilt i en rekke norske filmer og tv-serier, blant annet klassikeren Nor-ske byggeklosser og de nyere seriene Kodenavn Hunter, Ved kongens bord og Seks som oss. Fra 1992 til 1994 var hun kunstnerisk leder for Torshovteatret. Også som instruktør har hun vist stor bredde, og har regissert for både scene og fjern-synsteater, alt fra samtidsdramaer til klas-siske greske tragedier. I samarbeid med NORAD deltok hun over en tiårsperiode i flere kompetanseoppbyggende prosjekt

for teater i Burkina Faso. Stabell gikk av med pensjon i 2009,

men er i høyeste grad fremdeles aktiv som kunstner. Hun spiller for tiden monolog-forestillingen Babettes Gjestebud i regi av Nationaltheatret.

– Det er en ære for Norsk Skuespiller-forbund å ha deg som medlem, konklud-erte Hauk Heyerdahl før han overrakte Stabell en nål og et diplom som bevis på æresmedlemskapet.

Les Thea Stabells intervju med australske Zeal Theatre på neste side!

Æresmedlemmer velges av NSFs general-

forsamling. Hederbetegnelsen gis personer

som har gjort en særskilt innsats for skue-

spillerkunsten. Norsk Skuespillerforbund

har i dag 23 æresmedlemmer.

ÆRESMEDLEMSKap I NSF:

16

Deres første store hit var The Stones som ble spilt på Assitej-festivalen i Tromsø i 1999. Der ble de plukket opp av internas-jonale nettverk og de har siden spilt 12-1300 forestillinger i Australia og over hele verden. Teater Grimsborken har adaptert stykket til norsk og spilt den i Den Kul-turelle Skolesekken. Nå er vi i Sydney for å innstudere et annet av Zeals stykker.Men hva betyr «zeal»?

glød og eNeRgi– Zeal betyr iver, glød, iherdighet. For meg innebærer Zeal å tro sterkt på ideene dine og at du har en masse energi. At du tror intenst på mennesker, på teater som et me-dium som kan undersøke og underholde, forklarer Stefo Nantsou

– Hvordan begynte dere?– Tom og jeg møttes i 1985 i et ensemble

trommet sammen for å lage teater med ut-gangspunkt i Australias mange forskjellige kulturelle og etniske grupper. Australsk teater var – og er – dominert av folk med britisk bakgrunn, britiske navn. Jeg stam-mer fra Makedonia, Tom fra Hellas. Vi har ikke utseendet til å spille tradisjonelt «anglosaksisk» teater. Jeg skjønte at vi ikke kunne sitte og vente på oppgaver, det var bare å sette i gang selv. Og det gjorde vi. I 1988 stiftet jeg Zeal Theatre. Vi har laget 45 forestillinger siden da.

demokRati i pRaksis– Vi får ikke støtte noensteds fra. Over tid har vi bygget opp et nettverk med kontakter, vi booker selv, arrangerer turneene selv. Vi får betalt pr hode som er tilstede, det betyr at det er store grupper som kommer til forestillingene. Vi tilbyr

ofte workshop etterpå. Da jobber vi med improvisasjoner, med romfølelse, med lyt-ting. Ja, jeg synes at vi jobber med kunst og demokrati med ungdommene. Kunst og demokrati konkret og i praksis.

Utgangspunktet for suksessforstillingen Stones var en sann historie om to gut-tunger som står på en bro over en mo-torvei og kaster stein på bilene. En stein treffer frontruten og sjåføren blir drept i ulykken. Forestillingen er hjerteskjærende morsom, de spiller el-gitar, klatrer i stiger og opp på stoler, veksler mellom å være 12 år gamle gutter og tøffe voksne - politi-menn, advokater, skolefolk.

uNgdommelig humoR– Ungdommene tar formen vår, de liker humoren og det ekspressive, det fysiske. Vi har ikke diskusjoner med dem, det

er forestillingene som skal vekke usagte følelser og tanker i dem. Massemedia stenger mange dører ved å skildre alt som svart/hvitt, vi er et motstykke til det. Forestillingene våre kan uttrykke at det ikke er klare, entydige svar på vanskelige spørsmål og at det er bra! Vi kommer på talefot gjennom forestillingene som er fysiske og underholdende, da snakker vi et språk de forstår.

Noen ganger kommer ungdom og spør hvordan de skal bli skuespillere. Da svarer jeg at det vet jeg egentlig ikke, hverken Tom eller jeg har gått på noen teaterskole. «Bare sett i gang!» sier jeg, «det var det vi gjorde».

musikalsk akRobat– Tom, hva holdt du på med før Stefo og du slo dere sammen?

av thEa StaBELL

Zeal Theatre er en australsk teater-gruppe etablert av Stefo Nantsou og Tom Lycos i 1988. Gruppen har hatt stor suksess med sine barne- og ungdomsforestillinger. Teater Grimsborken har adaptert tre av Zeal Theatres stykker til norsk.

Teater Grimsborken ble etablert i 1998 av skuespiller Peder Opstad. I slutten av august dro han og kol-lega Markus Tønseth til Sydney for å arbeide med Zeal Theatre. Thea Stabell var med som regikonsulent. Norgespremieren på Grimsborkens Sitt stille fant sted i slutten av sep-tember.

fakta

– BaRE SEtt i GaNG!I mer enn tjuefem år har de spilt morsomme, utfordrende, ekspressive forestillinger for ungdom i Australia, forestillinger de selv har improvisert frem og innstudert. Tom Lycos og Stefo Nantsou er Zeal Theatre.

Stefo Nantsou og Tom Lycos i suksessforestillingen «The Stones» som de laget i 1999 og siden har spilt nærmere 1300 ganger. (Foto: Zeal Theatre.)

iNtERvjUEt

17

– 17 år gammel var jeg involvert i det som vel heter agitprop teater (politisk/ agitasjons- og propagandateater, red.anm.). Det var på begynnelsen av 80-tal-let og jeg laget små sketsjer som vi spilte ved demonstrasjoner, inspirert av Brecht. En instruktør så meg og inviterte meg til Holland. Han het Jean Pierre Voos og drev et teater, Kangeroos in Silk Stockings, in-spirert av Grotowski og Pina Bausch. Der var jeg i tre år. Det er min utdanning. Voos var en diktator og en stor inspirator.

– Du spiller mange instrumenter?– Ja, jeg begynte vel med gitaren min.

Spilte fiolin fra jeg var syv. Så er det trom-mer, key boards, saxofon, didgeridoo – og trompet når jeg må. Voos fikk meg til å skrive musikk. Han fikk meg også til å bli akrobat. På åttitallet skilte Stefo og jeg lag en stund og jeg dro på verdensturné i tre år som akrobat med Circus Oz. Det er de tøffeste årene i mitt profesjonelle liv.

full tillit– I sirkus er det en fysisk disiplin og en intensitet som er fantastisk. Det må være

sånn, det handler om liv og død. Og man må stole på hverandre helt og holdent. Jeg stoler helt på Stefo, sier Tom.

– Hvordan jobber dere frem en fores-tilling?

– Vi snakker om ting som interesserer oss, gjerne når vi er ute på de lange kjøre-turene som hører til turnélivet.

Stefo er ofte opptatt av fortellinger som handler om forbrytelse og straff, ungdom på villstrå. Tom tar frem fortellinger fra livet omkring dem.

– Vi spør hverandre hele tiden: «Er denne ideen bra for unger? Bra for tenåringer?» Det er grunnfjellet: hvem er denne forestillingen for?

filmklipp-dRamatuRgi– Så tegner vi et slags kart, hva som kom-mer først, hva som er i midten, hva som er slutten. Så skriver vi hver vår versjon, forklarer Tom.

I følge de to skriver Tom nærmest en liten novelle, mens Stefo skriver replikker.

– Når vi har kartet, begynner vi på gulvet, vi improviserer. Vi må skrive ned

det som funker i improvisasjonene fort som faen. Pugger teksten så vi kan være ute på gulvet. Når vi har laget scenen, «klipper» vi – slik man klipper en film. «Slutt tidligere her, gå inn i scenen senere der», sånne ting. Så tenker vi kameravin-kler: «her er det et tett toskudd, her er det en stor total». Det kan ikke være slappe lange overganger, vi må holde energien og interessen oppe maksimalt for ungene.

iNteRNasjoNal kuNstbevegelse– I et land som har liten respekt for og tradisjon med kunst må man kjempe for å bli hørt. Det er beinhardt, sier Stefo:

– Jeg er stolt av at vi har klart å op-prettholde en integritet og en målrettethet. Mer enn noe annet føler jeg meg som et medlem av en internasjonal gruppe kunst-nere som vil fortelle historier. Som Dario Fo sa da han mottok Nobel prisen, kun-stnere som brenner for munterhet, latter, lidenskap – og antageligvis «zeal».

18

Sven Henriksen er skuespiller, sanger og dramatiker. Han forfatter bloggen svenhenriksen.wordpress.com og er fast spaltist i Stikkordet. I denne teksten retter han oppmerksomheten mot produksjonsvilkårene ved Beáivvas teater. (Foto: M. Sarre, Áilloš, I-M. Gaup-Juuso i «Den rimhårede og drømmeseeren», Ridnoaivi 2013/Mienna)

UtEN FiLtER

kjæRe folk: Hvordan ville dere ha taklet å måtte sminke dere til forestilling på en trang do? Dele en liten garderobe på seks kvadratmeter med mange andre? Jobbe i et hus der lufta var så dårlig at du fikk dundrende hodepine etter en halv time? Stå på en scene som er så trang og liten at det nesten ikke går an å bygge en sceno-grafi der? Være fast ansatt på et teater som bor i et lite hjørne av et kulturhus som ikke er blitt pusset opp på tretti år? Jeg tror de fleste av oss ville fått store problemer, vi som er vant til å jobbe i store nye teaterhus med egen garderobe og flere scener der man kan spille ulike forestill-inger samtidig. Men dette jeg beskriver er et stykke samisk teater-virkelighet i 2013.

beáivvas, det samiske nasjonalteateret har det slik, selv etter mer enn tretti års drift. Lenge har det foreligget planer om å gi teatret et nytt hus, men det har aldri blitt iverksatt. Det Norske Sametinget som har ansvar for overføringer til driften. 22 årsverk, mange gode og magiske forestill-inger har dette teateret produsert, på tross av dårlige forhold. Nylig kom de hjem fra Tokyo der de høstet strålende kritikker for

Den Rimhårede og drømmeseeren. Beáivvas er Sápmis største og viktigste

kulturbærer. De skal ikke bare ta vare på samisk scenekunst, men også det truede samiske språket. Slik det er nå finnes ikke penger til å lage mer enn to til tre små produksjoner i året. Og rekrutteringen til samisk scenekunst er i fare fordi teateret ikke har midler til å ta inn yngre krefter, ha dem i huset over tid slik at de kan utvikle seg til flyvedyktige scenekunstnere.

Jeg har gjort et tyvetalls produksjoner ved Beáivvas, som maskør, skuespiller og dramatiker. Nå har jeg vært borte fra dem i ca ti år. Da jeg kom tilbake, ble jeg rystet over hvilke forhold de ansatte lever og arbeider under. Stolene i salen er fillete og skitne. Det er sopp og fukt i veggene. Skuespillerne sitter stuet sammen i en trang kjeller uten aircondition. Og syere og snekkere er forvist til iskalde lokaler et stykke unna. Jeg syns dette er en skandale.

vi eR et laNd der det er to kulturer. Det samiske språk og den samiske kulturen er noe vi alle burde være stolte av. Nå vil politiske krefter marginalisere den. Det er til og med enkelte på Stortinget som me-ner at Sametinget bør legges ned. Beáivvas

ligger under Sametinget, så det er fåfengt å gå til Kulturdepartementet for å få fort-gang på dette problemet. Samepolitikerne synes heller ikke å ta teaterets problemer på alvor. Jeg synes vi som kolleger bør ta dette på alvor, protestere, her vi sitter vel forvart i våre fungerende teaterbygg med gode arbeidsforhold. For om vi mister den samiske scenekunsten, vil vi miste en stor del av vår kulturarv - og ikke minst et teaterspråk som bør kunne få folde seg ut i all sin rikdom.

sÅ slÅ et slag for den samiske kulturen, for de samiske skuespillerne som har det hardt nok som de har. De kan ikke løpe i radioen for å jobbe litt før prøve om morgenen. De er sjelden i skuddlinjen for jobber i NRK-Drama eller hos andre. De er så få, og de jobber så hardt for å synliggjøre den samiske kulturen. Så la oss i anstendighet hyle og skrike litt for at de skal få et godt sted å være før taket ramler i hodet på dem! Det skulle da bare mangle!

(Teatersjef ved Beáivvas har ikke ønsket å kommentere innlegget, red.anm.)

DEt SaMiSKE NaSjONaLtEatREt

19

Frem til midten av 2014 vil det lyses ut over 100 millioner kroner til samarbeidsprosjekter. Prosjekter skal være samarbeid mellom minst én kulturaktør fra det aktuelle landet og én kulturaktør fra EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein.

hva slags pRosjekteR kaN fÅ støtte?Det er åpent for samarbeid for de fleste type prosjekter, også tverrfaglige samarbeid. Forestillinger, festivaler, performances, kompetansehevende tiltak og publikumsutvikling er eksempler på aktiviteter som kan få støtte. Prosjekter kan gå over flere år – frem til våren 2016.

hvem kaN bli med i samaRbeidspRosjekteR?Så lenge man er registrert foretak og har et kulturelt formål med virksomheten, finnes det samarbeidsmuligheter for både større og mindre aktører innen alle sjangre. Prosjekter kan gjerne ha flere norske partnere.

hvoRdaN bli med?I kulturutveklingsprogrammene er det samarbeidspartneren i det

EøS-MiDLER tiL EUROPEiSK SCENEKUNSt

aktuelle landet som er ansvarlig for å sende søknaden og den ge-nerelle gjennomføringen av prosjektet. Norske aktører skal være med å utforme innholdet i prosjektet og får dekket kostnader i prosjektet. Hvert program har noe ulik innretning på hvilke områder som er prioritert, søknadsfrister og summer til tildeling. Utlysningsperioden vil være mellom 2 og 4 måneder i alle land.

ta koNtakt med kultuRRÅdet!Kulturrådet er med på å utvikle programmene sammen med fagetater og myndigheter i landene det gjelder. Kulturrådet gir råd slik at programmet og prosjektsamarbeidet er tilrettelagt best mulig for norsk kultursektor. Vi gir også informasjon om ordningene og kan bistå i å finne prosjektpartnere. Ta kontakt!

Hjemmeside: http://kulturradet.no/eos-midleneFacebook: EEA Grants Culture e-post-henvendelser: kulturutveksling@kulturrad.no

Bilde fra samarbeidsprosjekt mellom polske Teatr Groteska og Kulturproduksjoner i 2011. Dragen t.h. er laget av Einar Dahl.

hÅkoN halgRimseN, NoRsk kultuRRÅd

Er du interessert i europeisk prosjektsamarbeid? Bulgaria, Latvia, Litauen, Portugal, Romania, Slovakia, Tsjekkia og Ungarn har kulturutvekslingsprogrammer åpne for samarbeid på scenekunstfeltet.

eøs-midleNeEØS-midlene er Norges, Islands og Liechtensteins bidrag til å redusere sosial og økonomisk ulikhet i Europa. Midlene skal også bidra til å styrke samarbei-det mellom landene. 15 EU-land mottar EØS-midler.

20

steiN gRieg halvoRseN døde 11. november i år. Han rakk å bli Norges eldste skuespiller noensinne – 104 år. Den gangen på midten av 1920-tallet da han startet sin karriere på National-theatret, arbeidet fremdeles den generasjonen som grunnla den norske skuespillerkunsten. Noen av dem hadde opplevd å stige fra det gamle Kristiania Theater på Bankplassen til Nationalthe-atret i Studenterlunden. De leverte sine replikker med en bevis-sthet om at deres kunst var med å bygge en nasjon. Stein Grieg Halvorsen kjente disse menneskene, sto på scenen sammen med dem. Han var et bindeledd, han hadde minner som ble fanget inn i prosjektet Teatrets Hukommelse gjennom to intervjuer i 2007. Det var prosjektleder Wenche Medbøe som gjorde intervjuene.

jeg setteR dvd’en i datamaskinen og blir tilskuer til samtalen mellom Grieg Halvorsen og Medbøe. Den gamle skuespilleren taler med ærbødighet og stolthet: «Jeg slapp inn i det huset som 17-åring, mot min fars vilje. Jeg har fått være der et helt liv, « erklærer han.

Stein Grieg Halvorsen var sønn av Nationaltheatrets kompon-ist og kapellmester Johan Halvorsen. Familien bodde i Halvdan Svartes gate. Derfra kunne de ta Frognertrikken like til teatrets trapp. Dette kunne faren gjøre hver arbeidsdag. Sønnen lengtet etter å legge ut på den samme reisen, men han ville være skue-spiller, og det var noe ganske annet og mindre fint enn å være musiker.

advaRsleNe mot å gå inn i en skuespillerkarriere er et tilbakev-endende tema i mange norske teaterfamilier. Dette gjenfortelles i mange intervjuer gjort for Teatrets Hukommelse. Jeg har ofte tatt meg i å tenke at det dreier seg om tomme ritualer, de er liksom ikke alvorlig ment lenger. Men i Grieg Halvorsens beskrivelse fornemmer jeg dyp smerte – hans far var oppriktig redd for å la sønnen velge denne kunstformen. Skuespillerne på Nationalthe-atret hadde nok vunnet innpass blant det bedre borgerskap, men

fullt ut akseptert var de visst ennå ikke.

gRieg halvoRseN snakker om de store kunstnere som kom og gikk i hans barndomshjem. Rachmaninov hadde en særlig plass i hans livshistorie. Den store russiske komponisten ble fulgt til trikken av en liten gutt som allerede hadde yrkesdrømmer mot farens vilje. Komponisten tar guttens hånd i sin, og de går mot holdeplassen. Det er en forståelse mellom dem som overgår alle språkbarrierer. Gutten våger å hviske de forbudte ordene: «Teater. Skuespiller.» Racmaninov nikker alvorlig og klokt. Den store mannen visste det kanskje ikke, men der og da satte han sitt godkjentstempel på guttens opprør. Det var en hendelse så viktig at Stein Grieg Halvorsen fremdeles dirrer i stemmen under dette intervjuet, hvor han er nær ved 100 år.

fakta

Anne Helgesen (1955 -) har doktor-grad i teatervitenskap. Sammen med Wenche Medbøe (prosjektleder) har hun intervjuet 53 norske teaterarbeidere i prosjektet Teatrets hukommelse. Helgesen arbeider som forsker, forfatter og figurteaterkunstner. Hun utga biografien Bokken Lasson. Neste dag stod hun like fornøiet i 2012. Nå forsker hun på norsk barne-dramatikks historie. Hun er dessuten leder for Kattas Figurteater Ensemble.

Helgesen skriver i år en fast spalte med materiale fra Teatrets hukommelse i Stikkordet.

KOMEDiEN

tEatEREtS hUKOMMELSE

Vårt møte med Stein Grieg Halvorsen gav innblikk i en tid da teateret hadde en betydning som vi knapt kan forestille oss i dag, skriver Anne Helgesen.

av aNNe helgeseN

Per Aabel som Harry og Stein Grieg Halvorsen som Jack i Nationaltheaterets oppsetning av David Storeys «Hjem» i 1971. Foto: F. Solvang

21

Teatersjef og instruktør Halfdan Christensen, handlet mot sin kapellmesters vilje, han slapp Stein Grieg Halvorsen inn på te-atret etter at unggutten hadde prøvespilt for ham. Skuespillerens øyne skinner når han forteller: «Christensen tok meg med inn på Nationaltheatret. Han lærte meg alt om bygningen. Han be-gynte med å vise meg sufflørkassen og forklarte hvor viktig den var. Han tok meg opp på snoreloftet, rundt i korridorene, inn i garderobene, salen, scenen. Alt hadde sin betydning, alt måtte jeg lære å kjenne.»

Nationaltheatret sto ferdig i 1899. Teatersjef Christensens omvisninger fant sted i 1926/27. Teatret var fremdeles nytt og fremdeles inderlig viktig. Det er det som lyser ut av fortellerens ansikt. Kunnskapen han hentet ut av de grundige omvisningen var at selve byggets eksistens og mening var en uforbeholden anerkjennelse av skuespillerkunsten.

sÅ ble haN skuespiller. Han debutert i 1928 i «Hoppla, vi lever» av den tyske dramatikeren Ernst Toller. Akkurat det er tilsynelatende ikke så viktig i hans fortelling. Det viktige er farens godkjenning og anerkjennelse av hans yrkesvalg: «Han måtte jo gi seg til slutt. Vi elsket jo hverandre. Vi var jo far og sønn.»

Så forteller Grieg Halvorsen om menneskene på teatret. De framstår som giganter, selvbevisste, kampglade og uendelige sikre på sin betydning. De hadde mottatt huset, det var deres. Den gamle skuespilleren omtaler konsekvent seg selv som «den lille», når han snakker om disse kunstnerne. Instruktør og teatersjef Bjørn Bjørnson med sine diktatoriske regigrep feier forbi i fortellingen. Primadonnaen Johanne Dybwad omtales som tilbaketrykket og vanskelig. Ragna Wettergren var lettere å like. Aase Bye var den utrolig vakre og talentfulle fattigjenta fra Vika. Reisen til julestjernen ble det fullendte eventyr med henne i rollen som Sonja.

NatioNaltheatRet slik Stein Grieg Halvorsen husket det fra sin ungdom framstår som en enhet med sine egne lover og sitt eget hierarki. Det er en voldsomhet i menneskene og i hendelsene, og alt sammen er lukket inne av huset vegger. Det kunne ikke skjedd utenfor i det normale liv. Det finnes en litterær beskriv-else av dette miljøet, det er attpåtil et drama: Komedien av Nini Roll Anker. Det sies at modellen for hovedpersonen Jolante, var selveste Johanne Dybwad. Hun utøver sin sceniske makt, hun blander liv og kunst inntil disse er umulige å skille fra hverandre. I sitt skuespill er forfatteren Nini Roll Anker skeptisk til dette skuespilleriet. Hun lar Jolantes datter utbryte: «Du har brukt os alle sammen – til – til dig selv! Til – til at bli stor i komedien!»

Jeg ser Stein Grieg Halvorsens lysende smil på skjermen. Han varmes av tanken på den store fru Dybwad og de andre som forsøkte å gjøre henne rangen stridig. Han har delt av sin teat-erhukommelse fra en tid da teateret hadde en betydning som vi knapt kan forestille oss i dag. Den gang kunne de finne på å kalle det meste en komedie. Kanskje det var i troen på at det meste måtte kunne ende godt, bare skuespillerkunsten fikk seire.

teateRets hukommelse

Teaterets hukommelse er et prosjekt med innsamling av levende kildemateriale fra teaterhistorien, gjennomført av prosjektleder Wenche Medbøe og dr.art. Anne Helgesen fra våren 2007 til høsten 2012.

53 intervjuobjekter fra ulike yrkesgrupper innen norsk teater er intervjuet. Hvert originalintervju er fra 1 til 4 timer, og totalt 120 timers materiale er samlet for forskn-ing og formidling. Et redigert utvalg presenteres i filmen «Teatrets hukommelse.»

Medvirkende team: Filmregissør Mariken Halle, designer Jenny Kyvik Hutch-ens, fotografer Petter Jacobsen, Ingvil Hellesmyr, Karen Torstensen og Liv Mari Mortensen.

Prosjektet er støttet av Norsk Kulturråd, Norsk Skuespillerforbund og Norsk Sceneinstruktørforening.

Helgesen vil i denne spalten presentere noe av materialet fra Teaterets hukommelse for Stikkordets lesere.

BøKER

22

av thORaLF BERGstateNs teateRskole (eller Kunsthøg-skolen i Oslo, Fakultet for Scenekunst) har helt åpenbart vært, og er, fortsatt en kjær skole som har satt dype spor og etterlatt varige minner i sine studenter. I anledning 60-årsjubileet er det utgitt en imponerende, mangfoldig og svært inter-essant fremstilling av skolens historie.

Det er vel ikke så mange som ellers betrakter skolehistorie som særlig inspir-erende og morsomt. Drømmefabrikken. Teaterhøgskolens historie sett gjennom åtte forfatteres øyne fordrer til revurder-ing. Sammen med de åtte forfatterne (ikke teaterhistorikerne) Vetle Lid Larssen, Mona Levin, Terje Nordby, Carl Henrik Grøndahl, Hanne Ramsdal, Tale Næss, Mette Karlsvik og Atle Sperre Hermansen har redaktørene Janne Heltberg og Even Lynne skapt en svært leseverdig, underhol-dende, innsiktsfull og til dels spennende fremstilling av skolens sekstiårige historie.

de Åtte forfatterne ble fristilt med hensyn til fremstillingsform. Resultatet er blitt usedvanlig vellykket. Gjennom ulike sjangre som intervju, enquête, dramaform og sterke personlige minner og erindringer skapes en variert frem-stilling som dessuten gir et mangfold av perspektiver på skolens virksomhet. Her hører vi ikke bare forfatternes stemmer, men også stemmene til mange av de som har fått sin skuespillerutdanning der. Til tross for, eller kanskje nettopp på grunn av mye slit, lange studiedager, mange og sterke, ja, til dels opprivende personlige, ideologiske og kunstneriske brytninger har hvert kull bevart ønsket og drømmen om et liv på scenen. Positive opplevelser, følelser av å lykkes og gjennombrudd, et unikt fellesskap og helt spesielt samhold har tilført tilstrekkelig energi til å gjen-nomføre et svært krevende studium.

dRømmefabRikkeN levendegjør skolens

historie på en måte som gjør at man nesten ser seg selv som student der. Et oppslag i den rikholdige og viktige «do-kumentavdelingen» viser raskt at så ikke er tilfelle. I denne delen av boken gis fakta om skolens studentkull, personalet og le-delsen; alt ledsaget av bilder av vordende skuespillere. I hele tatt fortjener designer Aina Griffin stor ros for et utmerket ar-beid med denne meget billedrike boken.

Redaktørene gir i forordet fortjent honnør til Bjørg Valvik som skolens arkivar. Hun har tatt vare på et rikholdig kildemateriale som de åtte forfatterne har hatt til disposisjon. I forordet presiserer redaktørene dessuten at intensjonen med Drømmefabrikken ikke er et faghistorisk standardverk om Teaterhøgskolen. Men utgivelsen legger et utmerket grunnlag for det. Utgivelsen viser et stort potensial for både bachelor- og masteroppgaver om

skolens historie og utvikling. Bordet er så å si dekket for studenter innen teaterviten-skap.

dRømmefabRikkeN er et must for alle tidligere studenter og andre som har hatt befatning med skolen. For teaterinteres-serte gir den et veldig godt innblikk i en utdannelse man ser i praksis på landets scener. For potensielle søkere kan boken fungere som skrekkblandet fryd uten at noen av den grunn vil la være å begi seg inn i opptaksrunder for å innta «Drøm-mefabrikken»

jaNNe heltbeRg og eveN lyNNe (Red.):

Drømmefabrikken. Teaterhøgskolens historie sett gjennom åtte forfatteres øyne.

tRaNsit, 2013

fyldig og velskRevet om teateRhøgskoleN

av iDaLOU LARSEN histoRieN om Det Norske Teatret er et panorama over norsk kulturliv gjennom 100 år. Det er blitt en original og kul-turhistorisk viktig bok.

I oktober feiret Det Norske Teatret hundre år. I dag er det en selvfølge at et teater med nynorsk som scenespråk er ett av landets tre nasjonalteatre, men da Arne Garborg i 1896 startet kampen for et landsmålsteater var det ikke slik. Mange mente at nynorsk, eller landsmål som det het den gangen, var en ren skrivebord-skonstruksjon, et språk som ingen snak-ket. Derfor var det viktig med et teater som med Garborgs egne ord kunne vise at språket eksisterte, «friskt og djervt og livslivande». Det tviler ingen på i dag.

teatRet har alltid markert sine jubileer med bokutgivelser, og har denne gangen gått nye veier: For over tre år siden ansatte teatret Alfred Fidjestøl, prisbelønt Sivle-biograf, til å skrive jubileumsboka.

Fidjestøl har satset dristig. Han har valgt en åpen og kritisk tilnærming til ju-bilanten: Med utgangspunkt i et svimlende antall så vel skriftlige som muntlige kilder forteller han utilslørt og direkte, men uten

speNNeNde jubileumsbok

BøKER

23

å bli «tabloid», om interne stridigheter, konflikter, og motsetninger, helt fra den gangen den senere teatersjefen Ingjald Haaland meddelte pressen at styreleder Hulda Garborg «kanske ikke netop er saa let at samarbeide med», og fram til dagen i dag. Dette kritiske perspektivet bidrar til å levendegjøre en av norsk teaters viktigste institusjoner.

meN først og fremst er Trass alt blitt en original og kulturhistorisk viktig bok, både et panorama over et mangfoldig norsk kulturliv gjennom 100 år, og en veldokumentert og fengslende skildring av Det Norske Teatrets utrolige utvikling siden «ein liten amatørteatertrupp som kalla seg Det Norske Spellaget» den 14. januar 1911 satte seg på toget til Kongsv-inger sammen med teatersjef Hulda Garborg, for å starte en tre måneders Norge-turné med Ivar Aasens  Ervingen, Hallvard Handes  Ei hugvending  og Ivar Mortenssons Varg i veum.

Halvannet år senere, i november 1912, ble Det Norske Teatret offisielt stiftet. Rasmus Rasmussen var teatrets første sjef, og mandag 6. oktober 1913 fant åpnings-forestillingen, Holbergs  Jeppe på Berget, sted i Kristiania.

Den kjente klassikeren var «omsatt til norsk av Arne Garborg», en formuler-ing som vakte så stor irritasjon blant Kristianias gymnasiaster at de 9. oktober organiserte en pipekonsert som utartet til et blodig teaterslag. I januar 1914 kom teatrets første kunstnerisk suksess, ver-denspremieren på Arne Garborgs Læraren Til og med Nils Kjær måtte motvillig inn-rømme at «forestillingen fængslet fra først til sist (…)Teatret har vist at det har en opgave i vor by».

i ÅReNes løp er det blitt mange kunstner-iske suksesser, men også mye tøff motbør. Men som Fidjestøl skriver, «trass og ikkje ros var dette teaterets drivstoff». Teatrets ledere har alle strevd med den vanskelige balansen mellom oppsetninger med bred appell på den ene siden, og de mer kunst-nerisk innovative på den andre. Allerede Ingjald Haaland, teatersjef fra 1922 til 1933, «innsåg at teatret trong to føter for

å gå, ein folkeleg og ein avantgardistisk. Og på desse to føtene har Det Norske Teatret rusla, vagga, hinka og sjangla av garde frå 1923 til 2013».

leNge var det folkekomedien som trakk, med  Brødrene Østermanns huskors  som en av de største suksessene. Men tidene forandrer seg, etter hvert mistet folkeko-medien sin publikumsappell, og i 1948 fant den framsynte teatersjefen Hans Jacob Nilsen fram til en ny sjanger som skulle sikre teatret inntekter i mange, mange år framover: Musikalen. Broad-waysuksessen  Oklahoma  var aldri blitt spilt i Norge. På Det Norske Teatret ble den en fenomenal suksess som gikk 113 ganger for fulle hus!

Samtidig har teatret fra starten av også satset smalere, presentert nye, spennende

europeiske dramatikere, brakt norsk scenekunst videre takket innovativ regi, og til og med dristet seg til å fornye norske klassikere, slik Hans Jacob Nilsen gjorde med Peer Gynt i 1948.

Fidjestøl levendegjør sterke personli-gheter som teatersjefene Ingjald Haaland, Knut Hergel, Hans Jacob Nilsen og Tor-mod Skagestad, og fremragende nyskap-ende regissører som Agnes Mowinckel, Peter Palitzsch og Olof Molander. Men han nøyer seg ikke med å følge teatrets dramatiske historie, han skildrer hele tidsånden, og gir et fascinerende innsyn i samfunnsutviklingen gjennom hundre år: Det er fortellingen om de vanskelige årene under okkupasjonstiden det beste eksem-plet på. Pussig nok var det under krigen teatret fikk sin hittil eneste kvinnelige teatersjef, da Statens Teaterdirektorat i 1942 utnevnte NS-medlem Cally Monrad, tidligere stor operasanger, til teatrets leder.

fidjestøl følger naturligvis også nynor-skens plass i det norske samfunn, og det har skjedd mye siden den gangen en teat-eroppsetning på nynorsk kunne føre til voldsomme bruduljer, og Hulda Garborg innbitt kjempet for at Det Norske Teatret «ikkje skulle vera eit Dialektteater, men eit Landsmaalsteater».

Dette er bare noen få av de mange, mange temaene som Fidjestøl skildrer med innsikt og dypde. Likevel er boka spen-nende og lettlest som en roman. Imponer-ende er det hvordan forfatteren nærmest umerkelig blander historiske sitater inn i egen tekst, uten at den  mister spenst og rytme. Morsomt er det at han også bruker fortid om teatret i dag, og konstaterer at sittende teatersjef «var ein mann som tenkte meir framover enn bakover»!

Samlaget har satset på å lage en skik-kelig praktbok: Den er på 780 sider, og dessverre tung som flere murstein. Jeg ser fram til pocketutgaven!

En versjon av denne anmeldelsen sto på trykk i Klassekampen lørdag 5. oktober

alfRed fidjestøl:

Trass alt - Det Norske Teatret 1913-2013

samlaget, 2013

Da jeg var liten var jeg ofte med foreldrene mine på jobb. De job-bet på Oslo Nye Teater, et magisk

sted. Der var det fullt av rare, morsomme, søte, og litt skumle, mennesker.

fRa det øyeblikket jeg satte foten innenfor, var det spenning: Hvem ville jeg treffe i dag? Kanskje Toralv med det sjarmerende smilet og de fine krøllene … eller verdens kjekkeste: Ivar Nørve! Vakre Eli Anne med den fløyelsmyke stemmen eller søte Sidsel Ryen. Og tenk

hvis Leif Juster var på jobb, da var det fest! For ikke å snakke om Wenche Foss, som alltid tok seg tid til en liten prat. Og sist men ikke minst Aud, som bestandig hadde en sjokoladebit på lur. Og mange, mange andre… Det var litt av et sted! Fullt av rare, morsomme, søte, og altså litt skumle mennesker.

Det å være syk og måtte bli med på prøve, var det beste. Sitte alene i den store salen og se på skuespillerne arbeide. Det var litt av en jobb de hadde: Latter og moro , ideer som ble prøvet ut, og gode

historier som ble fortalt. Og av og til fikk en av dem øye på meg nede i salen, og vinket. Jeg var også med. Da banket hjertet av lykke.

sÅ kom tiden da selveste Arnardo skulle spille på Oslo Nye! Norges største kjendis, mannen med det gode smilet, rare latteren og den store magen, skulle være med i forestillingen August, August, August. Og da jeg - seks år gammel og ikledd min brune fløyelsdress med vest og nyklippet bollesveis (som min mor insisterte på var

hiStORiSK hjøRNE

De omtalte foreldre, Per Theodor Haugen og Sissel Sellæg, sammen med Rut Tellefsen og Arne Arnardo i den omtalte forestillingen «August, August, August» i 1970. (Foto: Sturlason, sturlason.no/arkivet.html)

24

Et MaGiSK StEDEn liten tekst om hvordan en rose fra en sirkusdirektør kan være avgjørende for det fremtidige yrkesvalget til en seksåring med bolleklipp.

av hELLE haUGEN

vi MiNNES

«det Å væRe syk og

mÅtte bli med pÅ

pRøve, vaR det beste»

en «fransk bob») – fikk sitte i manesjen som var bygget oppe på scenen.

Helt alene… på voksenforestilling… stille… mørkt… Forestillingen er i gang… Trommehvirvler… Arnardo kom-mer gående… Han kommer sakte mot meg (som Mr. White i åpningsscenen i Reservoir Dogs)… og gir meg… en rød rose, den eneste rosen. I dét øyeblikket kjente jeg at det var knyttet et ubrytelig bånd mellom Arnardo og meg. Lykken var fullkommen.

teatRet har alltid vært fullt av «karak-terer»; mennesker som kunne noe utenom det vanlige, med helt spesielle talenter, men som ikke passet så lett inn andre steder. Jeg husker mine foreldre sa: «Han kunne ikke ha jobbet noe annet sted enn i teatret.» Jeg syntes det hørtes litt stusselig ut, men nå skjønner jeg hva de mente. Teatret: Et sted med aksept og toleranse, med rom for å være annerledes. For det er gjerne de medarbeiderne som yter noe ekstra, det er de som lager en fantastisk rekvisitt, gjør det lille grepet med ko-stymet som hever det hele, lager parykken som får karakteren til å falle på plass. Og så videre.

jeg tRoR at om Arnardo hadde kommet til teatret i dag, så hadde han kjent seg igjen. Han hadde kjent igjen noen av de gode menneskene fra forrige gang, og de han ikke hadde truffet før, hadde han helt sikkert likt. For det er fremdeles mange rare, morsomme, søte - og litt skumle – mennesker på Oslo Nye Teater. Og det håper jeg det alltid vil være.

...

Jeg sender stafetten videre til Eli Anne Linnestad, vår 70-års jubilant!

steiN gRieg halvoRseN (1909 – 2013)

eN RuveNde skikkelse, et varmt men-neske, en stor skuespiller er gått bort i en alder av 104 år.

steiN gRieg halvoRseN debuterte på Nationaltheatret i 1923 og spilte sin siste forestilling i 1980. Han ga liv til 120 rolleskikkelser; alle markante, alle behandlet av et raust kunstnersinn med stor integritet, temperament og karak-teriseringsevne. Flere av dem har gitt sitt avtrykk i teaterhistorien i det klassiske og moderne repertoar, blant annet Haakon og senere Bisp Nikolas i Kongsemnerne, Hjalmar Ekdal i Vildanden, Brendel i Rosmersholm og Rubek i Naar vi døde vaagner av Ibsen, Arvik i Naar den ny vin blomstrer, Paul Lange i Paul Lange og Tora Parsberg av Bjørnson og Serebrja-kov i Onkel Vanja av Tsjekhov.

selv om Stein Grieg Halvorsen bar med seg et forgyllet preg av gullalderen, var han med sitt ungdommelige sinn en moderne skuespiller med realistiske men-neskeskildringer og med høydepunkter som Hoederer i Sartres Skitne hender, som klovnen og vismannen Solomon i Prisen av Arthur Miller og taperen Jack i Hjem av David Storey. Han var et bindel-edd mellom epokene - bar med seg en tid, og levde i tiden.

i NatioNaltheatRets publikumsom-råde har vi gleden av å se to portrett-byster som står overfor hverandre og veksler blikk, far og sønn, kapellmesteren og komponisten Johan Halvorsen og skuespilleren Stein Grieg Halvorsen - to søyler som holder kontinuiteten gjennom teatrets historie til nå. Den arven Stein Grieg Halvorsen brakte videre og utviklet gjennom sin skuespillerkunst, er blant det fremste i vår teater- og kulturtradisjon.

haN vaR Ridder av St. Olavs Orden og av Kungliga Nordstjärneorden, han mot-tok Kritikerprisen, Aase Byes pris og en rekke andre priser.

En historisk, levende, stolt og ydmyk teaterlegende som bar Nationaltheatret og det menneskelige univers i seg, har for-latt oss - og ikke minst sine kjære, Vibeke og Steinjo. Våre tanker er hos dem.

haNNE tøMta,tEatERSjEF NatiONaLthEatREt

26

Dansk Skuespillerforbund disponerer totalt seks feriehus. Hvis de ikke er reservert av et av Dansk Skuespillerforbunds medlem-mer, kan de fra og med åtte uker før utleieperioden leies ut til medlemmer av Norsk Skuespillerforbund.

DaNMaRKSFERiE?Norsk Skuespillerforbund har inngått avtale med vårt søsterforbund i Danmark om leie av deres feriehus.

Oversikt over husene med leiepriser:(Prisene gjelder per uke, og er oppgitt i danske kroner. Høysesong er fra 01.04 – 30.09 samt i skoleferier.)

Saunte (Hornbæk, Nordsjælland – ca. en times kjøring fra Køben-havn)Dette huset har seks sengeplasser.

• Høysesong kr. 3300,- inkl. rengjøring.• Lavsesong kr. 1800,- inkl. rengjøring.

Marielyst (Falster, Sydsjælland – ca. 2,5 times bilkjøring fra Køben-havn). Fire sommerhus med adgang til ett stort felleshus:

Thespis og RampenHusene har åtte sengeplasser.• Høysesong: kr. 3300,- pr. uke inkl. rengjøring • Laysesong: kr. 2800,- pr. uke inkl. rengjøring

Frøns og SofittenHar seks sengeplasser.• Høysesong: kr. 2800,- pr. uke inkl. rengjøring i Høysesong.• Lavsesong: kr. 1800,- pr.uke inkl. rengjøring

Lønstrup (Vesterhavet – ca. 35 min. fra Hirtshals)Det er seks sengeplasser i huset.• Høysesong: kr. 3300,- inkl. rengjøring• Lavsesong: kr. 1800,- inkl. rengjøring 

Medlemmer av NSF kan ikke leie husene i dansk skolefeire, det vil si i vinterferien (uke 7-8), påsken, sommerferien (uke 27-32), høstferien (uke 42) samt i julen og romjulen (uke 52).

OSLO INTERNASJONALE TEATER PRESENTERER

THEATRE CAFÉ FESTIVAL OSLO25. - 27. APRIL 2014

::: På Cafeteatret / Nordic Black Theatre :::

EUROPEISK DRAMATIKK FOR BARN OG UNGE

ISCENESATTE LESNINGERDeportation Cast av Björn Bicker (DE)

Sadness and joy in the life of giraffes av Tiago Rodrigues (PT)Getürkt av Jörg Menke-Peitzmeyer (DE)

+ utdrag fra en rekke andre skuespill

GJESTESPILLRetours av Fredrik Brattberg (NO)

med Compagnie Divine Comedie (FR)

Vår forestilling om Sara av Michael Ramlöse & Kira Elhauge (DK)med Teater Grimsborken (NO)

FAGLIG SYMPOSIUMPaneldebatter, intervjuer med dramatikerne, workshops mm.

MINGLESTED OG MØTEPUNKTfor europeisk teaterbransje

Festivalpass: 750,- / 400,- (scenekort)www.billettportalen.no

www.oslointernasjonaleteater.com

Du kan lese mer om og booke husene på Dansk Skuespillerforbunds hjemmesider:http://skuespillerforbundet.dk/medlemstilbud/sommerhuse/om-husene/

27

28

KLiPPEROMMEt

sChøNemaNN-pRiseN til biRgitte viCtoRia sveNdseN

Birgitte Victoria Svendsen har mottatt Schønemann-prisen for sin tolkning av rollen som Lavinia i Nils Kjærs komedie Det lykkelige valg som gikk på Centralte-atret høsten 2013, og for fremragende skuespill ved Oslo Nye Teater.

Aud Schønemann-prisen er en årlig pris som blir utdelt hvert år rundt Aud Schøne-manns fødselsdag den 13. november og er en gave fra teatrets Venneforening. Prisen går til en skuespiller tilknyttet Oslo Nye Teater som gjennom sitt virke har vist særlig evne til å tilføre komiske dimens-joner til sine rolleskikkelser, og som har utmerket seg det siste året.

Statuettene er laget av billedhugger Nina Sundbye, og er en kopi av skulp-turen som står utenfor Oslo Nye Teater. Prisen ble første gang delt ut i 2009. Andre som har mottatt prisen er: Jan Martin Johnsen, Helle Haugen, Anders Hatlo og Bartek Kaminski.

Svendsen mottok prisen fra teatersjef Catrine Telle etter endt forestilling med Trassalderen i november.

avtalesideR Alle skuespillerforbundets tariff- og bransjeavtaler ligger tilgjengelig på våre nettsider: www.skuespillerforbund.no

vi gRatuleReR!Bjarne Hjelde, 70 år 9. desemberLiv Ullmann, 75 år 16. desemberGard Øyen, 70 år 14. desemberTerry Carter, 85 år 16. desemberMarit Bolling, 80 år 28. desemberRolf Arly Lund, 70 år 11. januarGunhild Grünfeldt, 75 år 3. februar

Michaela Spandow, 70 år 4. februarRagnhild Hiortøy, 75 år 5. februarSvein Erik Brodal, 75 år 21. februar Sigmund Sæverud, 75 år 3. marsAril Martinsen, 70 år 3. marsOla B. Johannessen, 75 år 17. mars

KLiPPEROMMEt

foNd foR utøveNde kuNstNeRes pRis til stÅle bjøRNhaug

Ståle Bjørnhaug (her med kulturminister Thorhild Widvey og utvalgsmedlem Jorunn Lullau) ble 4. november tildelt Rolf Gammlengprisen, Fond for utøvende kunstneres pris for «meget fortjenstfull innsats i sceniske forestillinger».- Vår prisvinner er en meget allsidig sanger og skuespiller, het det i juryens begrunnelse: - Bjørnhaug er en betydelig dramatisk skuespiller med en stor spennvidde. Han har hatt store roller også i TV-serier og filmer og innenfor musikkteater. Åtte andre kunstnere ble hedret samme kveld: musikere Maja Ratkje, Olga Konkova, Odd Nordstoga, Kaizers Orchestra, Hilde Marie Kjersem, Arild Stav, Lise Voldsdal og danser Daniel Proietto. Prisene er på kr. 40.000. og ble delt ut på Hotel Continental.

tv2 satseR pÅ dRama

TV 2 kommer i 2014 med flere egenpro-duserte serier som kan gi NRK kamp om publikum. Først ut er krimserien Det tredje øyet med Ida Elise Broch og Kyrre Haugen Sydness i hovedrollene. Senere kommer Meglerne, en norsk remake av en svensk komedie spilt inn av Monster, og humordramaet Samurai Sikkerhet.- Vi har hatt en langsiktig strategi på dramasiden. Nå har vi spennende ting på gang, sier dramaredaktør Christopher Haug i TV 2 til Dagsavisen 2. november.- Som en kommersiell kanal er vi avhengig av å ha gode TV-serier, og vi må levere kvalitet. Nordmenn er blitt vant til å se godt drama, man slipper ikke unna med hva som helst lenger, sier TV 2-redak-tøren. Han mener også at interessen for norsk drama er større enn noen gang, også utenfor våre landegrenser.

29

utRedNiNgsgRuppe skal gjeNNomgÅ NoRsk kultuRRÅd

Regjeringen vil gjennomføre en «frihetsreform» i kulturpolitikken, melder Kulturde-partementet. Reformen skal etter sigende føre til økt maktspredning, høyere kvalitet og bredere finansiering av kulturlivet. I denne forbindelse skal Norsk kulturråds arbeidsform og organisering gjennomgås av en egen utredningsgruppe.

- Vi skal se på om Kulturrådets støtteordninger kan forenkles til beste for kunst-nerne og i siste instans publikum. Et av målene med gjennomgangen er at mest mulig midler skal komme kunsten selv til gode helt direkte, sier kulturminister Thorhild Widvey.

Utredningsgruppen skal:• beskrive Norsk kulturråds organisasjon og oppgaver i dag.• vurdere om Norsk kulturråds oppgavesammensetning er hensiktsmessig.• legge fram forslag om eventuell alternativ oppgavesammensetning/andre organi-

satoriske modeller.Følgende personer er med i gruppen: Poul Bache, områdedirektør Kulturstyrelsen i Danmark og tidligere direktør for Kunststyrelsen; Karen Espelund, fylkesdirektør for kultur og kommunikasjon i Sør-Trøndelag fylke; Sigrid Røyseng, dr. polit., professor ved Handelshøyskolen BI; André Støylen, administrerende direktør i Sparebankstif-telsen DNB (fra 01.01.2014)og Anne Aasheim, direktør i Norsk kulturråd. Gruppen skal ledes av Christine Hamnen, avdelingsdirektør i Kulturdepartementet

Utredningsgruppen skal ha som premiss at et Norsk kulturråd videreføres og at rådet skal være autonomt i de sakene det får til beslutning. Intern organisering av administrasjonen skal ikke være et tema for gjennomgangen. Utredningsgruppen skal vurdere om det er funksjoner som i dag ligger i Norsk kulturråd som bedre kan løses annet sted, eventuelt på lokalt eller regionalt nivå, men likevel slik at Norsk kulturfond bevares som en samlet, nasjonal finansieringskilde og ikke deles opp i regionale fond.

Utredningsgruppen skal levere sin rapport 1. juni 2014.

Bildet: Rådet 2012-2014: Arnfinn Bjerkestrand, Iren Reppen, Erik Fosnes Hansen, Marianne Olsen, Ingar Sletten Kolloen, Yngve Slettholm, Solveig Øvstebø og Asta Lydersen. Foto: Ivar Kvaal

KLiPPEROMMEt

Ny avtale giR mulighet foR bRuk av NRks aRkivmateRiale

Etter flere år med forhandlinger har Norwaco endelig blitt enig med NRK om en avtale knyttet til utnyttelse av digitalt materiale i NRKs arkiv, meldte organisas-jonen Norwaco 13. desember.

Avtalen gir NRK anledning til å tilgjengeliggjøre eldre materiale de har i sine arkiv ved strømming over internett.

- Det finnes masse interessant materiale, mange klassiske verk og historiske øyeb-likk man har ønske om å se igjen. Som rettighetshaver er det også spennende at produksjoner man har medvirket i men ikke hatt muligheten til å se på en stund, nå blir tilgjengelige, sier dramatiker og forfatter Axel Hellstenius som har deltatt i forhandlingene med NRK på Norwacos vegne.

Forhandlingene om en avtale startet allerede i 2007 og har tatt lang tid. Dette skyldes blant annet at NRK parallelt med forhandlingene har arbeidet med utviklin-gen av en ny mediespiller til tjenesten. Avtalen trer i kraft ved årsskiftet og vil gjelde for seks år.

Ny heddapRis foR beste tekst

Heddaprisen er fra sesongen 2013-2014 utvidet med en ny priskategori kalt «Beste scenetekst». Gjennom teateråret skal Hed-dajuryen nå også vurdere tekstarbeidet og kvaliteten på sceneteksten i den enkelte forestillingen.

Heddaprisen omfatter med dette 11 juryerte kategorier, i tillegg til Æresprisen som Heddakomiteen kan dele ut selv.

Heddaprisen 2014 går av stabelen på Nationaltheatret søndag 15. juni 2014.

søk i skuespilleRkatalogeN

Vi minner om at alle medlemmer som har behov for å ansette eller søke etter andre skuespillere kan få to dagers gratis tilgang til søk i Skuespillerkatalogen. Kontakt inger.karin(at)skuespillerforbund.no

DER SOM iNGEN SKULLE tRU…

Rindal ligger på Nordmøre, tett mot grensen til Sør-Trøndelag fylke. Tettstedet

har rundt 700 innbyggere og er sentrum i kommunen med samme navn. Rindal er

primært en jord- og skogbrukskommune, med noen industriarbeidsplasser innen

trevare. Rindal kommune har flere ganger i løpet av 2000-tallet blitt kåret til Landets

beste kommune å bo i, i følge Levekårsundersøkelsen av Statistisk Sentralbyrå. (Kilde:

Wikipedia)

FaK

Ta

Nærmere 80 prosent av norske skuespillere er bosatt i det sentrale Osloområdet.

Men det finnes selvfølgelig også mange scenekunstnere som i høyeste grad er ak-

tive andre steder i landet – noen ganger på steder du kanskje ikke hadde forventet

å finne teater. På denne siden presenterer vi noen av dem.

SøKER SKOGENS RO

av iDa WiLLASSEN– Huset er fra 1900 og var mine besteforel-dres. Jeg har bodd på Nesodden, i Oslo og i Stamsund i lengre perioder, og dessuten hatt så lange turneer at det har vært meningsløst å betale for noen leilighet noe sted. Men jeg må alltid komme tilbake til roen og stillheten i Rindal, forteller Løset.

eksotisk tuRNéFra huset som før var besteforeldrenes driver Per Arne sin egen gruppe, TinkerT-ing – som blant annet har satt opp den prisbelønnede figurteaterforestillingen Hunger i samarbeid med britiske Pickled Image.

– Den første figurteaterforestillingen jeg så som var myntet på voksne, var med den britiske gruppa Green Ginger i 1997. Så da jeg fikk sjansen til å jobbe med noen av de samme utøverne i 2009, var det veldig gøy. Vi reiste blant annet til Russland og Kina med forestillingen (som også mot-tok pris under den internasjonale figur-teaterkonferansen i Chengdu, red.anm). Det var vel den mest eksotiske turneen jeg har vært på.

ol pÅ lillehammeRVeien inn i teatret gikk via revy:

– Alt skyldes egentlig et veddemål på videregående skole. Det resulterte i at jeg som tapte, måtte opp på scenen, forklarer han. Det må ha gått bra, for noen i lokal-revyen fikk nyss om Løsets opptreden, og vervet ham.

– Det var en ny opplevelse, ikke minst å få folk til å le. Teater begynte jeg for alvor med i 1993. Jeg ble kastet inn i et

prosjektsamarbeid mellom Stella Polaris, Beljash og Grusomhetens Teater i anledn-ing OL på Lillehammer. Det gikk i norrøn mytologi, gateteater og akrobatikk.

Så startet vi Gamlebyen Teater i Oslo. Der møtte jeg Tomas Hildebrand, som lurte på om jeg kunne tenke meg å være med på å spille dukketeater – og det ville jeg jo. Siden har det blitt mye dukker.

maNgfoldig teateRForuten å starte egen gruppe har Løset jobbet med blant annet Hollow Creature og Petrusjka teater:

– Figurteater er så mangfoldig, man kan delta i prosjektet helt fra start til slutt, og i mange ulike funksjoner – fra laging av dukker og skriving av manus til selv å stå på scenen. Det jeg har likt å jobbe med fra første stund, er dukker og mennesker sam-men på scenen. Det er så mye å utforske i samspillet mellom figur og dukkefører, og det er svært teknisk krevende. Der føler jeg at jeg har fått mye igjen fra arbeidet med Grusomhetens Teater, og fra Institutt for Scenkonst.

– Hva tenker du om situasjonen for figurteatret i Norge? Vi har jo ikke lenger

noen egen utdanning for dukkespillere?– Jeg vet jo at for eksempel Figurte-

atret i Nordland, som vel er en av de få institusjonene i Norge som programmerer mest figurteater, ønsker seg flere norske søknader. Samtidig mener jeg å merke en større interesse for å bruke dukker i «vanlig teater». Oliver Twist ved Sogn og Fjordane Teater er et slikt eksempel som ble veldig vellykket, syns jeg.

pRaktisk joRdiNg– Det å bo her, betyr selvfølgelig at jeg må jobbe med veldig mye forskjellig. Men jeg tror det er nødvendig, mer enn rent økonomisk, å «jorde» seg for å kunne drive med teater over lengre tid.

Nå underviser jeg i kulturskolen på dagtid og jobber som instruktør for en lokal sang- og teatergruppe på kveldstid. Jeg har også vært instruktør for revyen og for lokale ungdommer, og jeg har sa-marbeidet med museet om formidling av lokalhistorie. Men jeg har enda ikke laget en hel forestilling her, for det finnes ikke egnede lokaler.

– Hvorfor velger du å bli? – Det har blitt en base som jeg ikke

Et tapt veddemål på videregående førte Per Arne Løset inn i en internasjonal turnétilværelse som dukke-spiller. Men «hjemme» er fremdeles i besteforeldrenes gamle hus på Løset i Rindal.

Per Arne Løset (t.h.) og Gisle Hass i TinkerTings forestilling Hunger, bygget over Hamsuns Sult. (Foto: Charles Abott)

hadde klart meg uten. Stressnivået er lavt, og man jobber veldig effektivt og konsen-trert. Her har jeg dessuten lagringsplass til nødvendig teknisk utstyr, her har jeg støtte fra kommunen – og ikke minst en lokal bank... For en tid tilbake havnet jeg i trøb-bel med en fylkeskommune som plutselig avlyste en avtalt turné, og deretter holdt tilbake min tapte arbeidsfortjeneste i et helt år. Da var det to ting som reddet meg; hjelpen fra skuespillerforbundet og kreditt fra lokalbanken. I et lite samfunn kan man ta avgjørelser basert på tillit. I Oslo hadde jeg ikke klart meg gjennom den perioden. Ankepunktet mot å bli, er at kommunen nok satser mer på idrett enn kunst og kultur.

mÅ begyNNe med kultuRskoleN– Har du tanker om politiske grep som kunne lette arbeidsforholdene for scenekunstnere som ønsker å jobbe uten-for de største byene?

– Jeg tror at større overføringer direkte

til kunstnerne er stedet å begynne. Når jeg har reist rundt i Norge, har jeg sett mange kulturhus som enten står tomme, eller som er totalt overdimensjonerte. Det er ikke er publikumsgrunnlag – og det fordi man ikke satser på lokalt plan. Det er gjennom de lokale man får publikum. Man må ta jobben med å bygge opp alt fra grunnplan, gjennom tiltak som for eksem-pel kulturskolen. Det er klart man må ha spillesteder, men å plassere et signalbygg ute på bygda uten å gjøre grunnarbeidet først, det går ikke.

– En annen ting som burde vært mulig, er å få kommuner og fylkeskommuner til å bruke de samme standardavtalene for innkjøp av forestillinger

staNdaRdkoNtRakteR!– Et typisk turnéeksempel er at man sitter i bilen og forhandler med én fylkeskom-mune om en kontrakt mens man kjører til en annen jobb. Så har man 75 minutter på seg til å rigge opp, spille forestilling og

rigge ned, før man kan sette seg i bilen, ringe opp igjen og forhandle videre, før man kan kjøre til hotellet og ringe neste oppdragsgiver på turneen. Det føles unø-dig stressende å måtte bruke så mye tid på dette, for vi har egentlig andre ting å gjøre, for å si det sånn. Bruk av standardavtaler kunne gjort hverdagen veldig mye enklere.

– Hva er planene dine framover?– Nå skal vi snart ha premiere med

gruppa jeg er instruktør for. Så blir det å gå i gang med søknader om reisestøtte. Vi skal forhåpentligvis spille på Unimafesti-val i Stockholm til våren. Andre festivaler som er aktuelle dersom jeg får reisestøtte, er i Polen, Italia, Danmark og Thailand. Så skal jeg gjøre et gjestespill i København etterfulgt av workshop. Etter et besøk i Istanbul i mai, ble jeg invitert til å gjøre et gjestespill ved et teater i Roma, det hadde også vært fint å få til. Det er det beste med denne jobben; at man treffer så mange vakre mennesker med sin tilnærming til livet.

ReplikkeN– kultuR eR det som bliR

igjeN NÅR maN haR glemt

alt det maN haR læRt.

Selma Lagerlöf

skuespillerforbund.no

Returadresse:Norsk SkuespillerforbundWelhavens gate 10166 Oslo

B - blad

– teatReNe bliR i stadig støRRe

gRad avheNgig av billett-

iNNtekteR, og pRogRammeReR

etteR det. det eR alvoRlig, og

vil pÅ sikt uNdeRgRave

legitimiteteN til de

offeNtlige iNstitusjoNeNe.

Regiprofessor Hans Henriksen i Klassekampen 10.12

– føRste foRestilliNg

pÅ hovedsCeNeN Neste

ÅR eR et sveitsisk

samtidsdRama.

Teatersjef Erik Ulfsby i svar til Henriksen

koRt sagt