Studieplan

Bachelor i livsstilsendring og folkehelse

Kull 2015-2018

Godkjent i Høyskolekollegiet 22.11.2013 (HK-sak 66/13)

Sist revidert 27.01.2014 (HK-sak 04/14)

Oppdatert 04.11.2014

2

Innhold

Innledning..................................................................................................................................................................... 3

1. Læringsutbytte ......................................................................................................................................................... 4

2. Studiets overordnede struktur ................................................................................................................................. 6

3. Læringsformer .......................................................................................................................................................... 8

4. Vurderingsformer ................................................................................................................................................... 10

5. Utveksling/internasjonalisering ............................................................................................................................. 14

6. Emnebeskrivelser ................................................................................................................................................... 15

3

Innledning

Helsefremmende arbeid handler om å gjøre det enklere å ta de gode livsstilsvalgene. Ved å fokusere på individets levevaner, slik som kosthold, fysisk aktivitet og bruk av rusmidler, har du med en bachelor i Livsstilsendring og folkehelse en unik mulighet til å motivere og inspirere mennesker til bedre helse og et bedre liv.

Norge har flere år på rad blitt kåret til verdens beste land å bo i. Til tross for dette står 500 000 nordmenn utenfor arbeidslivet, og sosiale helseforskjeller og relativ fattigdom øker, noe som gir risiko for helseplager. Vi ser også at forekomsten av angst og depresjon, fedme, diabetes og kroniske og sammensatte sykdommer også stiger. Det er derfor stor faglig og politisk enighet om behovet for et økt fokus på folke- helsearbeid i Norge, hvor vi forebygger mer og reparerer mindre.

Helsefremmende arbeid handler om to ting; å motivere og veilede mennesker til å ta gode helsevalg, og om å påvirke oppbygningen av samfunnet vårt, slik at vi gjør det enklere for menneskene å ta gode helsevalg.

Helseutfordringene i Norge med økning i livsstilssykdommer som diabetes og overvekt kan ikke løses ved at vi kun fokuserer på individenes ansvar for egen helse. En viktig del av folkehelsearbeidet fokuserer på de lokale, samfunnsmessige forhold som påvirker helsen vår, slik som for eksempel bo- og oppvekstsvilkår, skole og barnehage, arbeidsplass, familie og fritid, trafikk og støy.

Det overordnede målet for studiet er å utdanne deg til en reflektert yrkesutøver, som gjennom tverrfaglig og kunnskapsbasert arbeid skal bidra til å bedre folkehelsen. Studiet har fokus på å bedre helseatferd og minske risikoen for livsstilssykdommer gjennom målrettede tiltak utenfor sykehus og legekontor, og gir deg både grunnleggende kunnskap om individuell livsstils veiledning og om hvordan man gjennom kommunal og statlig forankring kan bidra til en mer helsefremmende livsstil for hele befolkningen.

4

1. Læringsutbytte

Det overordnede målet for bachelorløpet i livsstilsendring og folkehelse er å utdanne reflekterte yrkesutøvere som gjennom tverrfaglig og kunnskapsbasert arbeid skal bidra til å bedre folkehelsen. Dette gjøres primært ved å styrke individets mestring av egen helse gjennom endringsfokusert veiledning og tilpassede tiltak for fysisk aktivitet, bedre kosthold, røykeslutt og annen rusproblematikk, men også ved å fokusere på de lokale, samfunnsmessige forhold som påvirker helsen vår. Denne integrerte og helhetlige tilnærmingen til folkehelsearbeidet er viktig og synliggjør at helse skapes, og opprettholdes både av de valgene individene tar og av de lokale samfunnsfaktorene som påvirker helsen vår.

Læringsutbyttet for bachelorstudiet i livsstilsendring og folkehelse deles inn i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskaper Etter fullført bachelorstudium i livsstilsendring og folkehelse skal studentene ha følgende overordnede kunnskaper. Studenten skal kunne:

gjøre rede for den friske menneskekroppens struktur og funksjon

forklare forskjellige sykdomsprosesser og sykdommer som rammer menneskekroppen samt deres årsaksforhold

beskrive vitenskapsteoretiske tilnærmingsmetoder og statistiske metoder brukt i forskningsarbeid

beskrive forskjellige helsepsykologiske teorier som forklarer hvordan våre tanker og atferd påvirker helsen vår

beskrive teoriene som forklarer hvordan sosioøkonomiske faktorer påvirker både livsstilsvalg og forventet levealder

gjøre rede for de energigivende næringsstoffene vi spiser, nedbrytningsprosessen og den biokjemiske omsetningen av næringsstoffene

gjøre rede for våre spisevaner, hvordan de utvikles og påvirkes av samfunnet vårt samt hvordan mat er viktig for både vår helse og sosiale tilhørighet

gjøre rede for sammenhengen mellom fysisk aktivitet, ernæring og helse og hvordan integrert kunnskap om disse brukes i helsefremmende arbeid

illustrere hvordan avhengighet og rusmisbruk påvirker så vel helse som mestringstillit

grunnleggende teknikker for å formidle essensen og relevansen i folkehelsetemaer til beslutningstakere og helsepersonell

gjøre rede for hvordan motiverende helsekommunikasjon kan brukes til å øke pasientens mestringsevne og i større grad gjøre dem til den aktive part i en endringsprosess

beskrive forvaltningsnivåene i folkehelsearbeid (kommune, fylke og stat) og ha kjennskap til relevante styringsdokumenter

redegjøre for viktigheten av å integrere samfunnsplanlegging i folkehelsearbeidet

gi eksempler på aktuell forskning innenfor forebyggende helsearbeid og være i stand til å oppdatere sin kunnskap innenfor dette området

beskrive teorier rundt planlegging, gjennomføring og ledelse av prosjekter

Ferdigheter Etter fullført bachelorstudium i livsstilsendring og folkehelse skal studentene ha følgende overordnede ferdigheter. Studenten skal kunne:

beherske basale anatomiske funksjonsundersøkelser samt overflateanatomi

ta opp en god sykehistorie (anamnese)

utføre enkle kliniske undersøkelser

evaluere forskningslitteratur og bruke grunnleggende statistiske metoder

benytte verktøy for å kartlegge individers fysiske form

5

analysere og trekke ut relevant dokumentasjon fra forsknings- og utviklingsarbeid og bruke dette som grunnlag for å treffe begrunnede valg med hensyn til valg av metoder i folkehelsearbeidet

anvende egen faglig kunnskap innenfor fysisk aktivitet, ernæring og psykisk helse til å velge egnede metoder og verktøy for livsstilsintervensjon

beherske verktøy for aktivitets- og kostholdsveiledning

gi tilpassede aktivitets- og kostholdsråd til forskjellige grupper i samfunnet

planlegge og organisere matundervisning i grupper samt kunne formidle matrelatert kunnskap til både individer og grupper

anvende kunnskap om sammenhengen mellom avhengighet/rusproblematikk og psykisk helse, til å benytte egnede verktøy for å øke pasientens mestringstillit

beherske teknikker innenfor motiverende (helse)kommunikasjon og reflektere over hvordan dette påvirker pasientens evne til egenmestring

kritisk vurdere helseopplysning i alt fra reklame og media til offentlige dokumenter og kampanjer)

gi relevante råd i tverrsektorielle folkehelsepolitiske prosesser på alle nivåer

lede kurs og prosjekter innenfor frisklivsarbeidet

kartlegge en kommunes helsetilstand og ha oversikt over elementene med folkehelseoppgaver, både offentlig, privat og frivillig

reflektere over sin egen yrkesrolle, både i forhold til hvordan egne holdninger påvirker evnen til å veilede/motivere andre, og, i større sammenheng, hvilken rolle frisklivskonsulenter har i det forebyggende helsearbeidet i Norge

Generell kompetanse Etter fullført bachelorstudium i livsstilsendring og folkehelse skal studentene ha følgende generell kompetanse. Studenten skal kunne:

møte mennesker med forskjellig bakgrunn, med empati, forståelse og respekt

arbeide kunnskapsbasert og være i stand til å reflektere kritisk over egen fagutøvelse

reflektere over sin egen profesjons rolle i samfunnet samt etiske problemstillinger i forbindelse med yrkesutøvelse

identifisere egne lærings- og kompetansebehov for å sikre livslang læring

planlegge og gjennomføre relevante prosjekter og komplekse arbeidsoppgaver- som strekker seg over tid- både alene og i gruppe

formidle sentralt fagstoff både skriftlig og muntlig

6

2. Studiets overordnede struktur Bachelorstudiet i livsstilsendring og folkehelse består av 18 emner à 10 studiepoeng. Hvert studieår (to semestre) består av 60 studiepoeng fordelt på seks emner à 10 studiepoeng. Studiet består kun av obligatoriske emner.

Studiet består av tre komponenter: basisemner, fordypningsemner og en bacheloroppgave (inkludert

vitenskapsteori, metode og statistikk).

Tabell 1. Kort beskrivelse av komponenter, 1.-3. studieår

Komponent Studiepoeng Beskrivelse

Basisemner 60

(6 emner x 10 stp)

En grunnleggende kjerne av medisinske fag (anatomi/

fysiologi og sykdomslære) inngår i de fleste

bachelorgradene ved Norges Helsehøyskole. Disse gir

kunnskaper og ferdigheter som danner grunnlaget for å

få optimalt utbytte av fordypningsemnene i hver

bachelorgrad og er grunnkunnskap for alle som skal

jobbe med helsefag.

Fordypningsemner

består av tre fagstrenger:

Fysisk aktivitet

Ernæring

Samfunn, ledelse

og kommunikasjon

100

(10 emner x 10 stp)

Fordypningsdelen deles i tre fagstrenger. Disse utgjør

hoveddelen av bachelor i friskliv og lokalt

folkehelsearbeid og består av emner som følger en

naturlig progresjon fra basisåret. Fordypningsemnene

dekker nøkkelområder som gir nødvendig kunnskap og

ferdigheter for å jobbe med friskliv.

Bacheloroppgave,

vitenskapsteori, statistikk

og metode1

20

(2 emner x 10 stp)

Bacheloroppgaven skal gi studentene trening i

anvendelse av sentrale deler av pensum i studiet og

bygger således på fordypningsemner.

Fordypningsemner og bacheloroppgave utgjør til sammen 120 studiepoeng – og oppfyller dermed NOKUTs krav til at det må være spesialisering innenfor et fagområde som utgjør minimum 80 studiepoeng. Studiet gjennomføres over seks semestre og er bygget opp med tre emner à 10 studiepoeng per semester på følgende måte:

7

Figur 1. Oppbygging av emner 1.-3. studieår. Blå emner = fellesemner. Grønne emner = studieløpsemner. Se oppdaterte emnebeskrivelser for eventuell endring av emnenavn og emnekoder.

MOT 300

Motiverende kommunikasjon

FRI 5

Frisklivsarbeid

VF 200

Bacheloroppgave

FRI 3

Prosjektledelse og formidling

ERN 4

Kosthold og samfunn

VF 100

Vitenskapsteori, metode og statistikk

ERN 1

Grunnleggende ernæring

FAH 2

Fysisk aktivitet og helse

ERN 2

Ernæring og helse

FAH 1

Folkehelsearbeid

FRI 1

Helsepolitikk og samfunnsplanlegging

FRI 2

Rus, tobakk og psykisk helse

MED 4

Sykdomslære 1

MED 5

Sykdomslære 2

MED 6

Samfunn, individ og helse

MED 1

Anatomi og fysiologi 1

MED 2

Anatomi og fysiologi 2

MED 3

Anatomi og fysiologi 3

1.semester

5.semester

2.semester

3.semester

4.semester

6.semester

8

3. Læringsformer

Studiet vektlegger varierte arbeidsformer med fokus på samarbeid og med stor grad av egenaktivitet. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles arbeidsoppgaver og læringsmiljø. NH-CK vektlegger studentaktiviserende læringsformer hvor fokus dreies fra undervisning, hvor foreleseren er i sentrum, til læring, hvor studenten i større grad blir subjekt i sin egen læringssituasjon.

Det legges opp til følgende læringsformer ved bachelorstudiet i livsstilsendring og folkehelse.

Forelesninger/gruppeundervisning

Studentaktiviserende læringsformer o Problembasert gruppearbeid o Ferdighetstrening o Prosjektoppgaver/studentpresentasjoner/oppgaver-individuelle og i gruppe o Medstudentrespons o Refleksjonsnotater o Praksisarbeid

Selvstudium og eksamensforberedelser Valg av læringsformer, og deres omfang, er styrt av ønsket læringsutbytte. Det er en gradvis økning av studentaktiviserende læringsformer for hvert studieår. Disse undervisningsmetodene tar sikte på å fremme helhetlig forståelse av ulike problemstillinger og utfordringer som gjør seg gjeldende i fagområdet og stimulerer til utdannelsen av reflekterte og kompetente yrkesutøvere. Forelesninger/gruppeundervisning - er en læringsform som formidler teoretiske perspektiver og gir oversikt over et faglig område. Forelesninger benyttes for å synliggjøre sammenhenger, for å trekke frem hovedelementer innenfor et tema og for å gi studentene oversikt over et emne. I tillegg kan denne arbeidsformen romme dialog med studenter ved at faglige spørsmål fra studentene utdypes. En foreleser har også mulighet til å trekke fram nyere forskning på undervisningsfeltet. På denne måten kan foreleseren gjøre studieinnholdet mer forskningsbasert enn det lærebøker kan. Problembasert gruppearbeid – Problembasert gruppearbeid innebærer at studentene lærer gjennom å arbeide ut fra et problem. Ordet problem vil i denne sammenheng si et spørsmål som krever løsning, en uløst oppgave eller en hypotese/påstand. Problemene har tilknytning til yrkesutøvelsen, slik at det en lærer i studiet kan settes i en direkte sammenheng med yrkeslivet. Problembasert gruppearbeid innebærer stor grad av innflytelse på egen læring, definering av egne læringsbehov og ansvar for egen og andres læring. Gjennom idéutveksling, refleksjon, diskusjon, og tverrfaglig samarbeid skal studentene stimulere hverandres læring ved å formidle faglig kunnskap og erfaring, gi uttrykk for egne meninger og sammen reflektere over egne holdninger, handlinger og fagforståelse. Det skjer en stadig utvikling, forandring og tilvekst av kunnskaper innen fagområdet vårt. Det er derfor viktig at en allerede gjennom utdanningen tar ansvar for egen læring, noe en vil får bruk for gjennom praktisk yrkesliv ved tilegnelse av nye metoder og teknikker innenfor fagområdet. Gruppearbeid er en mye brukt læringsform gjennom hele studiet. For å optimalisere læringen ved denne arbeidsformen arrangeres det seminar om gruppedynamiske prosesser og problembasert arbeid i starten av første semester. Prosjektarbeid/studentpresentasjoner/oppgaver-individuelle og i gruppe - Gjennom prosjektarbeid skal studentene lære seg å se sammenhenger og få dypere forståelse av faget. De skal utarbeide problemstillinger og arbeide systematisk med problemløsningsprosessen, både individuelt og i samarbeid med andre. Bacheloroppgaven er et eksempel på et prosjektarbeid. I løpet av studiet skal studentene, i grupper,

9

presentere arbeidskrav for sine medstudenter i plenum. Slike studentpresentasjoner gir nyttig øvelse i både tverrfaglig teamarbeid og formidling. I løpet av studiet er forskjellige skriftlige oppgaver, utført både individuelt og i gruppe, arbeidskrav. Medstudentrespons – Denne læringsformen innebærer at studentene gir formativ tilbakemelding på medstudenters arbeidskrav. Vår erfaring er at denne læringsformen bidrar til økt engasjement og aktivitet blant studentene og fremmer læringsprosessen, både for studenten som gir tilbakemeldinger og for mottaker. Medstudentrespons fremmer utviklingen av en kollektiv læringsarena hvor studentene tar del i hverandres læringsprosesser. Denne læringsformen introduseres gradvis i løpet av studiet, slik at studentene skal få tid til å bli kjent med arbeidsformen. I begynnelsen av første semester arrangeres det et seminar om studentaktiviserende læringsformer, hvor et av hovedpunktene omhandler medstudentrespons. For å få denne arbeidsformen til å virke optimalt bør kriteriene som studentene gir tilbakemelding etter, være tydelige. Disse kriteriene utarbeides i samarbeid med studentene. Refleksjonsnotat – I et refleksjonsnotat skal studentene reflektere over egen arbeidsinnsats, hvilke erfaringer man har gjort seg, og erfaringer fra læringsprosessen. Refleksjonsnotat er et arbeidskrav ved flere av emnene ved bachelorstudiet i friskliv og lokalt folkehelsearbeid. I et refleksjonsnotat skriver man ikke for andre, men for seg selv. Refleksjonsnotatet er et hjelpemiddel for studentene i den videre læringsprosessen. Ferdighetstrening – Yrkesutøvelse innenfor friskliv krever betydelig praktiske ferdigheter. I løpet av studiet skal studentene tilegne seg disse ferdighetene gjennom praktiske øvelser, under veiledning. Eksempler på ferdighetstrening er øvelse i å gjennomføre gruppetrening, motiverende helsekommunikasjon/endringsveiledning, anatomisk overflateanatomi, matlaging med mer. De praktiske ferdighetene dokumenteres ved hjelp av et digitalt tjenestekort. Dette kortet fylles ut av veileder/underviser ved gjennomført/bestått ferdighetstrening og følger studenten gjennom hele utdanningen. Kortet ligger i studentens mappe på læringsplattformen, Luvit, sammen med andre arbeidskrav. Praksis – Det vil foregå to typer praksis, intern praksis og ekstern praksis. Intern praksis vil foregå ved NH-CKs studentklinikk og fysiologisk testlaboratorium. Gjennom studentklinikken, som er et samarbeidsprosjekt med akupunktur og osteopatiutdanningene, vil studenter under veiledning gjennomføre praktiske øvelser som kartlegging av kosthold, gi kostholdsråd samt få trening i motiverende kommunikasjon/endringsveiledning. Denne praksisen vil primært være knyttet til emnene ernæring og helse (fjerde semester) og motiverende kommunikasjon (sjette semester). Undervisningen og veiledning vil foregå i små grupper og har til hensikt å etterligne arbeidsrelevante situasjoner. Den interne praksisen har til hensikt øke både kunnskaps- og ferdighetsnivået og dermed gjøre studenter bedre egnet til å møte så vel den eksterne praksisen som framtidig yrkessituasjon. Den eksterne praksisen skal gjennomføres i løpet av siste studieår og har et omfang på to arbeidsuker. Denne praksisen skal gjennomføres i en relevant bedrift, i politisk eller administrativt folkehelsearbeid eller ved en frisklivssentral. Praksisene har til hensikt å øke relevanskvaliteten av utdanningen, og skal knytte teori og praksis sammen, samt øke studentens ferdighetsnivå. Den eksterne praksisen er spesielt relevant for å gi studentene et realistisk innblikk i framtidig yrkesutøvelse. Studentene vil tilegne seg viktige ferdigheter, for eksempel kartlegging av elementer som påvirker hvordan individet eller lokalmiljøet kan ta gode helsevalg og øvelse i motiverende kommunikasjon/endringsveiledning, i en realistisk setting og under kyndig veiledning.

10

4. Vurderingsformer

Det benyttes flere ulike vurderingsformer i studiet, både underveis og etter avsluttet emne. De ulike eksamens- og vurderingsformene er valgt i henhold til hvilken evne de har til å teste den kunnskap, de ferdigheter og den kompetansen som er definert som læringsutbytte i hvert emne. I tillegg skal eksamensformene bidra til et optimalt læringsutbytte underveis i emnet. Det legges derfor opp til flere mulige vurderingsformer som tilpasses det enkelte emnes egenart og som gir studentene ulike former for utfordringer, både individuelt og i grupper. Vi ønsker å styrke sammenhengen mellom undervisning/læring og vurderingsform og finne arbeidsformer som kan fungere som redskap både for vurdering og læring samtidig. Vi tilstreber i tillegg å gjøre vurderingsformen mest mulig relevant i forhold til situasjoner studenten vil stå ovenfor i praksis.

Vi skiller mellom formativ og summativ vurdering. Den formative vurderingen har til hensikt å gi studenten fortløpende tilbakemeldinger på faglig nivå og oppnådd læringsutbytte i det enkelte emnet. Den formative vurderingen har som hensikt å fremme læring hos studenten, og er således vurdering for læring. Den summative vurderingen har til hensikt å vurdere om studenten har oppnådd læringsutbyttet i slutten av et emne og gi studenten informasjon om nivået til studenten ved avslutningen av prosjektet/emnet. Den summative vurderingen er vurdering av læring.

Den formative vurderingen finner primært sted gjennom mappevurdering. Den gjennomføres på ulike måter gjennom semesteret og er tilpasset det enkelte emnets egenart og mål for læringsutbytte. Gjennom studiet samler studentene arbeidskravene sine, dvs skriftlige oppgaver, presentasjoner, refleksjonsnotater, tjenestekort (dokumentasjon på praktiske ferdighetskrav) med mer i en arbeidsmappe. Noen av arbeidskravene vil være å vurdere medstudenters arbeidskrav. Studentene får en formativ vurdering av arbeidskravene sine etter innlevering. Studentene kan på bakgrunn av kommentarene forbedre arbeidskravene. Bruk av mappe som arbeidsform stimulerer studentene til å jobbe jevnt gjennom studiet og krever at studentene inntar en aktiv rolle i sin egen læringsprosess.

NH-CK benytter flere ulike former for summativ vurdering som er tilpasset det enkelte emnet. Eksamen er en summativ vurdering hvor vi skal vurdere om studenten har nådd målet, dvs. om de har tilegnet seg den nødvendige kunnskap, ferdigheter og kompetanse som er beskrevet i læringsutbyttet. Ved summativ vurdering blir studenten vurdert etter Nasjonal karakterskala fra A-F eller bestått/ikke bestått.

Multiple Choice eksamen Denne eksamensformen brukes primært på teoretiske emner. Eksamensformen egner seg godt til å teste mengde teoretisk kunnskap studentene har tilegnet seg, samt grunnleggende forståelse. Studentene får spørsmål fra det de har hatt i inneværende emne samt at de kan få spørsmål fra det de har hatt i de foregående emnene. Dette vil stimulere studentene til å forholde seg til det de har lært gjennom hele studiet, ikke bare det de har lært i det siste emnet. Følgende spørsmålsvarianter vil kunne benyttes ved denne eksamensformen:

Flervalg (flere alternativer, men bare ett er riktig)

Flersvar (flere alternativer, hvor ett eller flere kan være riktige)

Matrise (gruppering av beslektede spørsmål i matrise)

Riktig/galt (to alternativer hvor ett er riktig og ett galt)

Individuell skriftlig eksamen Denne eksamensformen brukes som et alternativ til multiple choice eksamen og hovedsakelig på teoretiske emner. Studentene får spørsmål fra det de har hatt i inneværende emne pluss at de kan få spørsmål fra det de har hatt i de foregående emnene. Poenget er at studentene ut over i studiet hele tiden stimuleres til å forholde seg til alt de har lært gjennom hele studiet, ikke bare det de har lært i det siste emnet.

Eksamensformen kan også gjennomføres som en kombinasjon av multiple choice og kortsvar. Vi tilstreber å lage problembaserte spørsmål som ikke primært tester studentenes evne til faktapugging av detaljer, men i større grad tester deres forståelse av emnet. Denne eksamensformen er godt egnet til å teste studentens kunnskapsnivå og ferdigheter innenfor et bestemt område.

11

Mappe (vurdering) Ved mappeeksamen tas det utgangspunkt i de arbeidene studentene har gjort underveis i studiet. Ved å ta utgangspunkt i det arbeidet studentene har gjort underveis, vektlegges deres arbeid gjennom året. Dette stimulerer til en jevnere arbeidsprosess, som gir en bedre læringsprosess, enn en leseinnspurt mot en skoleeksamen. Mappevurdering gir rom for stor variasjonsbredde og tilbyr dermed mulighet for studenter med ulike interesser til å vise sin kompetanse på forskjellige områder.

Mappe som eksamensform gjennomføres på forskjellige måter:

Hele arbeidsmappen innleveres for sensurering

Deler av mappen innleveres, dvs. presentasjonsmappe (studentene kan påvirke hvilken del av mappen som innleveres)

Hjemmeeksamen kan bygge videre på arbeidskrav i mappen

Arbeidsmappen eller presentasjonsmappen kan danne grunnlaget for muntlig eksamen

Arbeidsmappen eller presentasjonsmappen kan danne grunnlag for gruppeeksamen

Denne eksamensformen kan benyttes svært variert, og er blant annet velegnet til å teste studentenes evne til kritisk tenkning, refleksjon, evne til å jobbe tverrfaglig i gruppe samt helhetlige forståelse av emnet og yrkesutøvelsen.

12

Tabell 2. Oversikt over studiets emner og summative vurderingsformer (alle emner er 10 stp)

KODE NAVN SEMESTER VURDERING SENSOR GRADERING

MED1 Anatomi og fysiologi 1

1 MC Én intern* A-F

MED2 Anatomi og fysiologi 2 1 MC Én intern* A-F

MED3 Anatomi og fysiologi 3 1 MC Én intern* A-F

MED4 Sykdomslære 1 2 MC Én intern* A-F

MED5 Sykdomslære 2 2 MC Én intern* A-F

MED6 Samfunn, individ og helse 2 HJ To interne A-F

FAH1 Folkehelsearbeid 3 HJ To interne A-F

FRI1 Helsepolitikk og

samfunnsplanlegging

4 HJ To interne A-F

FRI2 Rus, tobakk og psykisk

helse

4 SE Én intern* A-F

ERN1 Grunnleggende ernæring 3 SE Én intern* A-F

FAH2 Fysisk aktivitet og helse 3 SE Én intern* A-F

ERN2 Ernæring og helse 4 HJ To interne A-F

FRI3 Prosjektledelse og

formidling

5 HJ To interne A-F

ERN4 Kosthold og samfunn 5 MP To interne Bestått / ikke

bestått

VF100 Vitenskapsteori, metode og

statistikk

5 SE Én intern* A-F

MOT 300 Motiverende

kommunikasjon

6 MM To interne A-F

FRI5 Frisklivsarbeid 6 RE En intern Bestått / ikke

bestått

VF200 Bacheloroppgave 6

Intern og

ekstern

A-F

**følgende koder brukes for beskrivelse av vurderingsmetoder

13

MC Multiple choice, individuell eksamen

SE Skriftlig, individuell eksamen

MP Mappevurdering, presentasjonsmappe

HJ Hjemmeeksamen (individuelt eller i gruppe)

MM Mappevurdering, muntlig

RE Refleksjonsnotat

MG Mappevurdering, gruppe

* Ved vurderingsformer med én intern sensor skal eksamensoppgaver og sensorveiledning godkjennes av ekstern sensor.

NB: vurderingsform og gradering kan endres, se siste oppdaterte emnebeskrivelse for detaljer om vurderingsform.

14

5. Utveksling/internasjonalisering

Det tilrettelegges for utveksling i tredje eller fjerde semester ved bachelorstudiet i livsstilsendring og folkehelse, og Norges Helsehøyskole – Campus Kristiania oppfordrer studentene til å benytte seg av dette tilbudet. Høyskolen har utvekslingsavtaler med flere universiteter i utlandet. Se våre nettsider for nærmere informasjon.

15

6. Emnebeskrivelser

Beskrivelser av de enkelte emner vil publiseres under aktuelt kull på NHCK sine hjemmesider.

Emnebeskrivelsene inneholder informasjon om innhold, læringsutbytte, læringsformer, omfang,

vurderingsformer, pensumlitteratur og eventuell støttelitteratur.

Se hjemmesiden: http://nhck.no/emnebeskrivelser