studieplan for bachelorstudiet i farmasi - hioa farmasi 2009-12... · - gjøre rede for ulike...

Studieplan for bachelorstudiet i farmasi

Bachelor Programme in Pharmacy

180 studiepoeng

Kull 2009-12

Oppdatert 2011

Fakultet for helsefag

Høgskolen i Oslo og Akershus

Vedtatt i høgskolestyret 15.6.2000 med siste endring vedtatt av dekan 11.7.2011

STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I FARMASI KULL 2009-12/2011 1

Innledning Bachelorstudiet er hjemlet i lov om universiteter og høgskoler av 1. april 2005 nr. 15 § 3-2 og § 3-3

og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo av 11.6.2009. Det er ikke fastsatt nasjonal

rammeplan.

Fullført studium gir 180 studiepoeng. Det kvalifiserer til bachelorgrad i farmasi og gir grunnlag for å

søke om autorisasjon som reseptarfarmasøyt i henhold til Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999,

§ 48.

Studiet kvalifiserer til yrkestittelen reseptarfarmasøyt. Som reseptarfarmasøyt skal en medvirke til

rasjonell legemiddelbruk gjennom veiledning og farmasøytiske tjenester til befolkningen.

Alle studiene innenfor helse- og sosialsektoren har som formål å utdanne reflekterte yrkesutøvere

som setter mennesket i sentrum, og som kan planlegge og organisere helhetlige tiltak i samarbeid

med brukere og andre tjenesteytere. Formålet er også å utdanne kandidater som er kvalifisert for

tverrfaglig samarbeid, i tråd med intensjonene i lov om helsepersonell. Studiet har samme innholdsdel

innenfor humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag (15 studiepoeng) som andre helse- og

sosialfagstudier.

Reseptarfarmasøytens yrkeskompetanse og arbeidsoppgaver Kunnskap om legemidler og deres anvendelse er et sentralt grunnlag for utøvelsen av yrket.

Legemiddelproduksjon, -distribusjon og -informasjon er en viktig del av yrkeskunnskapen.

Yrkeskunnskapen omfatter kunnskap om og ferdigheter i legemiddelfremstilling, kunnskap om

legemidlers virkning på kroppen samt bruk og feilbruk av legemidler. Arbeidet med ekspedering av

legemidler og veiledning i bruken av disse forutsetter grunnleggende teorikunnskap fra ulike

farmasifaglige emner, ferdigheter i den praktiske forvaltningen av fagkunnskapen og holdninger som

bidrar til hensiktsmessig problemløsning i samarbeid med legemiddelbrukere, kolleger og andre

samarbeidspartnere.

Tittelen farmasøyt omfatter både reseptarfarmasøyt/bachelor i farmasi og provisorfarmasøyt/master i

farmasi. Farmasøyter som skal utføre arbeid som omfattes av Apoteklovens § 4-4 (selvstendig

ekspedere legemidler etter resept og rekvisisjon som etter gjeldende utleveringsbestemmelser skal

være undergitt farmasøytisk kontroll), må ha autorisasjon eller lisens.

Apotekene er en del av helsetjenesten i Norge. De er lokale fagmiljøer med kunnskap om legemidler

og skal bidra til å fremme riktig legemiddelbruk. Reseptarfarmasøytens arbeidsoppgaver krever

kontakt og samarbeid med blant annet leger, tannleger, veterinærer, hjemmebaserte tjenester,

sykehus og sykehjem. Gode kommunikasjonsferdigheter er en nødvendig del av den totale

yrkeskompetansen og kommer til anvendelse både i kontakten med legemiddelbruker og behandler.

Reseptarfarmasøyten har en mellomlederfunksjon på apotek og kan inneha bestyrerstilling på

filialapotek.

Høyskolen skal utdanne reseptarfarmasøyter til yrkesutøvelse innen ulike områder av

legemiddelbransjen og helsevesenet. Utdanningen skal legge til rette for at studentene kan tilegne seg

kunnskap, ferdigheter og holdninger som er nødvendige for å inneha ekspedisjonsrett på norske

apotek. Den skal legge til rette for at studentene kan utvikle seg til ansvarsbevisste og reflekterte

yrkesutøvere som er kvalifiserte til å dekke sine funksjoner innen sitt arbeidsfelt, og samtidig legge

grunnlag for livslang læring.

Opptakskrav Opptakskrav er generell studiekompetanse og R1 eller S 1 og S2 i matematikk og enten FYS 1 i fysikk

eller KJE 1 i kjemi eller BIO 1 i biologi i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning.


Mål Høgskolen skal utdanne reseptarfarmasøyter til yrkesutøvelse innen ulike områder av

legemiddelbransjen og helsevesenet. Utdanningen skal legge til rette for at studentene tilegner seg

kunnskap, ferdigheter og holdninger som er nødvendige for å inneha ekspedisjonsrett på norske

apotek. Den skal legge til rette for at studentene kan utvikle seg til ansvarsbevisste og reflekterte

yrkesutøvere som er kvalifiserte til å dekke sine funksjoner innen sitt arbeidsfelt, og samtidig legge

grunnlag for livslang læring.

Høgskolen skal

- legge til rette for at studentene aktivt deltar i utformingen av studiet

- legge til rette for studentaktive læringsformer der studentene tar ansvar for egen læring

- være i dialog med og samarbeide med praksisfeltet

- være nasjonalt og internasjonalt faglig oppdatert og framtidsrettet

- drive forskning og utviklingsarbeid knyttet til fag, undervisning og yrkesutøvelse.

Læringsutbytte Etter endt studium skal studenten

- vise kunnskap om legemidlers framstilling, sammensetning, virkning og bruk og legemidlers plass i

behandling av sykdom

- selvstendig kunne ekspedere legemidler etter resept og rekvisisjon

- selvstendig kunne framstille legemidler på apotek

- kunne gi veiledning og informasjon som bidrar til forsvarlig og medisinsk riktig legemiddelbruk

- kunne gi veiledning og informasjon som ledd i forebyggende helsearbeid

- kunne møte den enkelte pasient og kunde med respekt og toleranse og ut fra den enkeltes behov

- reflektere over etiske og samfunnsmessige spørsmål i forbindelse med bruk og misbruk av

legemidler, ha etisk handlingsberedskap og kunne avsløre verdikonflikter

- vise og utøve forståelse for nødvendigheten av kvalitetssikring av prosedyrer og produkter

- utøve en kritisk og reflekterende holdning i forhold til eget arbeid, yrkesrollen og faglige spørsmål

- kunne foreta kritiske vurderinger og selvstendige beslutninger i sitt arbeid

- kunne utføre sin yrkesfunksjon i henhold til lover og forskrifter

- dokumentere, kritisk analysere og vurdere eget arbeid for å sikre produktets kvalitet, tilfredsstille

brukerens behov, faglig krav, lover og forskrifter

- kunne lese forskningsrapporter og nyttiggjøre seg forskningsresultater i sin yrkesutøvelse

- kunne begrunne sine handlinger overfor brukere, andre yrkesutøvere og overfor arbeidsgivere ut

fra et vitenskapsteoretisk og forskningsmetodisk syn

- kunne samarbeide og ha kunnskap om andre yrkesgrupper i et nasjonalt og internasjonalt

perspektiv

- vise kunnskap om og erfaringer med å arbeide som helsearbeider i et flerkulturelt samfunn

- vise kunnskap om konfliktløsning.

Innhold Studiet er organisert i 10 emner. Se tabell på side 14. Emnene bygger på hverandre og gir en gradvis

progresjon i kunnskapsnivå. Ni av emnene er obligatoriske, mens ett er valgbart. Emnet ligger i tredje

studieår, og studentene kan velge mellom fire forskjellige alternativer.

Hvert studieår omfatter 60 studiepoeng.

Formålet med første studieår er at studentene skal erverve seg kunnskap om reseptarfarmasøytens

yrkeskompetanse og arbeidsoppgaver, og oppnå grunnleggende kunnskap i kjemi, biokjemi,

cellebiologi, mikrobiologi og galenisk farmasi.

Formålet med andre studieår er at studentene skal oppnå kunnskap om legemidlers fremstilling,

sammensetning, egenskaper, virkning og bruk, i tillegg til legemidlers og naturstoffers plass i


behandling av sykdom. Studentene skal tilegne seg ferdigheter i å diskutere dokumenterte og

udokumenterte påstander om legemidler.

Formålet med tredje studieår er at studentene skal anvende den praktiske og teoretiske kunnskapen

de har ervervet seg gjennom studiet. Selvvalgt emne og fordypningsoppgaven gir studenten en

fordypning innen et farmasifaglig område.

1. studieår

Emne 1 – Helseprofesjonenes grunnlag Helseprofesjonenes grunnlag

10 sp

Etikk 2 sp, profesjon, samhandling, kommunikasjon og konfliktløsning 1,5 sp og vitenskapsteori og

forskningsmetode 1,5 sp.

Helse- og sosialfaglig yrkesutøvelse er basert på et felles verdigrunnlag. Et helhetlig syn på mennesket

og respekt for dets integritet, autonomi og rett til medbestemmelse står sentralt. Emnet inneholder

grunnleggende kunnskap om helseprofesjonen og har hovedvekt på emner som danner en felles

referanseramme for de ulike profesjonenes yrkesutøvelse.

Læringsmål som er felles for flere av studiene på avdeling for helsefag

Studentene skal kunne

- beskrive etiske teorier og begreper som er relevante for helsefaglig praksis

- beskrive sentrale begreper innen profesjonell helsefaglig kommunikasjon

- gjøre rede for innholdet i tverrkulturell kommunikasjon

- beskrive ulike syn på kultur, helse og sykdom

- beskrive hva som kjennetegner vitenskapelig kunnskap og gjøre rede for vitenskapelige

metoder som er relevante for helsefagene

- gjøre rede for ulike former for kunnskap i helsefag, samt diskutere forholdet mellom teori og

praksis.

Læringsmål som er spesifikke for bachelorstudiet i farmasi

- diskutere forholdet mellom etikk og moral, og drøfte etiske dilemmaer i farmasøytisk praksis

- gjøre rede for strategier for god kommunikasjon, problemløsning og samarbeid i grupper

- gi en beskrivelse av profesjonsbegrepet og gjøre rede for kjennetegnet ved den farmasøytiske

profesjon

- vise kunnskaper om farmasøyters yrkesrolle i et historisk og fremtidsrettet perspektiv

- kjenne til hovedinnholdet i lover og forskrifter som er relevant for den farmasøytiske

profesjon.

Sentrale temaer

- Sentrale etiske teorier

- Profesjonsetikk

- Aktuelle etiske dilemmaer

- Kommunikasjonsteorier

- Praktisk kommunikasjon

- Kulturforståelse og tverrkulturell kommunikasjon

- Samarbeid og problemløsning i grupper

- Profesjonsbegrepet

- Helse, sykdom og kultur

- Kunnskapssøk, kunnskapsformidling og kritisk kildevurdering

- Vitenskapsteori og vitenskapelige metoder

- Helselovgivning.


Emne 2 - Grunnleggende farmasi 20 sp

1. semester

Emnet omfatter generelle kjemiske teorier og prinsipper, organisk-kjemiske strukturer og

reaksjonslære med fokus på legemidler.

Læringsmål


- gjøre rede for grunnleggende kjemiske teorier og prinsipper

- gjøre rede for grunnleggende prinsipper for legemiddelfremstilling

- gjøre rede for organiske molekylers struktur og reaksjonsmåte

- gjøre rede for kjemiske reaksjoner i vandig miljø

- vise grunnleggende praktiske laboratorietekniske ferdigheter

- vise en ansvarsbevisst og reflekterende holdning til laboratoriearbeid

- følge gitte sikkerhetsregler for laboratoriearbeid.

Sentrale temaer

- Bruk av oppslagsverk og databaser tilnyttet kjemiske og farmasøytiske emner, som HMS-datablad

og Den Europeiske Farmakope

- Støkiometri og konsentrasjonsangivelser

- Atomoppbygging og kjemiske bindinger

- Aggregattilstander, løsninger, kjemiske likevekter

- Syrer, baser, buffere, beregning av pH

- Kompleks- og reduksjon/oksidasjonsreaksjoner

- Energi betraktninger, termokjemi

- Grunnleggende kjemiske begreper som struktur, stereokjemi, nomenklatur

- Klasser av organiske forbindelser, funksjonelle grupper, isomeri, reaksjonstyper, struktur vs.

reaktivitet

- Reaksjonsmekanismer, aromatisitet og resonansbegrepet

- Oppløsninger, oppløsningshastighet, uforlikeligheter, hydrofile og hydrofobe stoffer

- Disperse systemer.

Emne 3 - Biokjemi og cellebiologi 10 sp

2. semester

Emnet inneholder grunnleggende kunnskap om levende celler og livs- og arveprosesser.

Læringsmål

Studentene skal i et farmasifaglig perspektiv kunne

- gjøre rede for humane cellers oppbygging og funksjon

- gjøre rede for grunnleggende genetiske og molekylærbiologiske mekanismer

- ha grunnleggende kunnskap om biologiske molekylers struktur og funksjon

- gjøre rede for hovedtrekkene i biologiske reaksjonsveier (metabolisme)

- gjøre rede for hvordan kjemisk kommunikasjon mellom celler foregår

- forklare og veilede om bruka av biokjemiske tester som forhandles i norske apotek.

Sentrale temaer

- Eukaryote cellers struktur og funksjon, plasmamembranen, celleorganeller, cellekjernen og

cytoskjelettet

- Celledeling, cellevekst og celledød

- Transport av stoffer over biologiske membraner, passiv og aktiv transport, ekso- og endocytose

- Kommunikasjon mellom celler, reseptoraktivering, signaloverføring og biologisk respons


- Genenes form og funksjon og overføring av genetisk informasjon, DNA, RNA, transkripsjon,

translasjon

- Struktur og biosyntese av biologiske molekyler: proteiner, karbohydrater, lipider, nukleinsyrer

- Enzymer – funksjon, hemming, zymogener, koenzymer, feedbackregulering

- Hovedtrekkene i metabolismen (med hovedvekt på glukosemetabolismen)

- Medisinsk diagnostikk: kolesterol, blodglukose, allergi, matintoleranse.

Emne 4 - Legemiddelfremstilling og farmasøytisk mikrobiologi 20 sp

2. semester

Emnet bygger på emne 2 - Grunnleggende farmasi og fokuserer på legemiddelfremstilling etter resept

og aspekter ved mikroorganismers egenskaper relatert til kontaminasjon og infeksjoner. Den

omfatter emner fra galenisk farmasi og farmasøytisk mikrobiologi. Galenisk farmasi er læren om

legemiddelformer og deres sammensetning, fremstilling, oppbevaring, holdbarhet, kvalitetskontroll,

egenskaper og administrasjonsmåter.

Mikrobiologi er læren om mikroorganismer. Farmasøytisk mikrobiologi fokuserer på sentrale

aspekter av mikrobiologien med relevans for farmasi og medisin.

Læringsmål


- beskytte seg selv og andre mot kontaminering og smitte i laboratoriet

- følge gitte sikkerhetsregler for laboratoriearbeid

- fremstille legemidler etter resept

- vise grunnleggende teoretiske kunnskap ved legemiddelfremstilling

- beherske praktiske ferdigheter ved legemiddelfremstilling

- gjøre rede for problemer forårsaket av mikroorganismer i produksjonen eller ved bruk av

legemidler og hvordan disse kan unngås

- beskrive og praktisere i henhold til kravene til kvalitetskontroll, sikkerhet og hygiene ved

legemiddelfremstilling.

- utføre mikrobiologiske analyser med relevans for produksjon, kvalitetssikring og godkjenning av

legemidler

- beskrive de hovedgruppene av mikroorganismer som omfattes av farmasøytisk mikrobiologi,

bakterier, sopp, protozoer og virus

- gjøre rede for mikroorganismer som forårsaker infeksjoner, og virkning av antimikrobielle midler

- beherske legemiddelregning

- bruke farmasøytiske oppslagsverk.

Sentrale temaer

- Grunnleggende prinsipper og arbeidsoperasjoner med krav og retningslinjer for fremstilling av

legemidler

- GMP (god produksjonspraksis) med hovedvekt på hygiene og orden

- Den Europeiske Farmakope

- Infeksjonskontroll med desinfeksjonsmidler, konserveringsmidler og antiseptiske midler

- Legemiddelregning

- Fremstilling av salver, kremer, geler, linimenter, kapsler og miksturer

til den enkelte legemiddelbruker

- Aseptisk arbeidsteknikk – injeksjonsvæsker, fylling av smertekassetter og sterilisering

- Mikrobiologisk laboratoriearbeid

- Bakterier, sopp, protozoer og virus

- Mikrobiologisk klassifikasjon, diagnostikk, identifikasjon og navnsetting

- Imunologi og norsk vaksinasjonsprogram

- Bioteknologi og genteknologi i produksjonen av nåværende og framtidige legemidler.


2. studieår

Emne 5 - Biofarmasi 20 sp

3. semester

Emnet inneholder anatomi, fysiologi, farmakologi, galenisk farmasi og legemiddelkjemi.

Anatomi og fysiologi er læren om kroppens normale oppbygning og funksjon. Farmakologi omfatter

legemidlenes effekter på organismen og klinisk bruk av legemidler, variasjon i legemiddelvirkning og

legemidlers interaktive effekter. Legemiddelkjemi omfatter sammenhengen mellom legemidlets

kjemiske struktur og farmakologisk aktivitet. Galenisk farmasi er læren om legemiddelformer og

deres sammensetning, fremstilling, oppbevaring, holdbarhet, kvalitetskontroll, egenskaper og

administrasjonsmåter. Faget omfatter også sammenhengen mellom sammensetning, fremstilling og

biologisk tilgjengelighet.

Læringsmål


- vise kjennskap til grunnleggende anatomi og fysiologi

- gjøre rede for oppbygging og funksjon av det perifere nervesystem og GI-traktus

- vise innsikt i reaksjonskinetikk

- gjøre rede for grunnleggende prinsipper vedrørende legemidlers fysikalske og kjemiske

egenskaper

- gjøre rede for ulike administrasjonsveier og legemiddelformer og deres betydning for

biotilgjengelighet

- gjøre rede for generelle formuleringsprinsipper og deres betydning for biofarmasøytiske

egenskaper og holdbarhet

- utføre kjemiske og farmasøytisk-tekniske analyser for produktkontroll og holdbarhetskontroll av

legemidler

- forklare og vurdere formuleringsprinsipper benyttet i orale og parenterale spesialpreparater

- gjøre rede for legemidlers struktur/aktivitetsforhold, herunder hvilke strukturelle trekk og

funksjonelle grupper som har betydning for den biologiske aktiviteten

- gjøre rede for farmakokinetiske prosesser samt de parametrene som beskriver dem

- vise kunnskap om hvordan legemidler metaboliseres

- gjøre rede for hvordan legemidler påvirker ulike målmolekyler som reseptorer, enzymer,

spenningsstyrte ionekanaler og transportproteiner

- gjøre rede for farmakodynamiske prinsipper.

Sentrale temaer

- Generell anatomi

- Det perifere nervesystem og GI-traktus

- Lever og nyre som eliminasjonsorganer for legemidler

- Legemidlers fysikalsk-kjemiske egenskaper

- Kjemisk reaksjonskinetikk

- Holdbarhet og oppbevaring

- Kvalitetskontroll og kjemiske analysemetoder

- Oppløsningshastighet

- Biotilgjengelighet

- Administrasjonsveier

- Legemiddelformer

- Formulering av legemidler

- Generelle formuleringsprinsipper

- Oppløsninger

- Orale legemiddelformer


- Parenterale legemiddelformer

- Farmakokinetikk

- Legemiddelmetabolisme

- Farmakodynamikk.

Emne 6 - Legemidler og legemiddelbruk I 20 sp

3. og 4. semester

Emnet bygger direkte på emne 5 og omfatter droger og naturstoffer, farmakologi, fysiologi, galenisk

farmasi, legemiddelkjemi, apotekfarmasi og samfunnsfarmasi.

Studentene skal erverve seg kunnskap, ferdigheter og reflekterte holdninger til legemiddelbruk.

Droger og naturstoffer omfatter planter og dyremateriale brukt i folkemedisin, legemidler med

opprinnelse fra naturen og godkjente naturlegemidler. Apotekfarmasi omfatter bransje- og

varekunnskap og skal legge grunnlag for at studentene utvikler ferdigheter og holdninger til den

fremtidige yrkesrollen. Samfunnsfarmasi betrakter apoteket og den farmasøytiske yrkesutøvelse i lys

av politiske, økonomiske og sosiale føringer. Legemiddelbruk og legemiddelbrukeren vurderes både i

et individuelt og i et sosialt perspektiv.

Læringsmål


- gjøre rede for fysiologiske prosesser og hvordan menneskekroppen fungerer, både på celle- og

organnivå, samt patofysiologi ved sykdommer innen fordøyelses-, sirkulasjons- og

respirasjonssystemet, ved inflammasjonstilstander og infeksjonssykdommer

- gjøre rede for sentrale legemiddelgrupper ut fra kjemisk struktur og kjenne igjen strukturelle

særtrekk som er av betydning for aktivitet

- vise kjennskap til hvordan utvalgte legemidler metaboliseres

- identifisere og vurdere mulige interaksjoner mellom legemidler

- gjøre rede for legemidlers virkningsmekanisme, effekter og bivirkninger

- gjøre rede for prinsippene vedrørende legemiddelterapi for store sykdomsgrupper

- gjøre rede for og foreslå formuleringsprinsipper i aktuelle legemiddelformer og preparater samt

vurdere preparatenes egenskaper

- gjøre rede for valg av legemiddelform og preparat i ulike situasjoner

- gjøre rede for medisinsk og folkemedisinsk bruk av naturstoffer med vekt på opprinnelsesplante

- beskrive kjemiske strukturer av naturstoffer med medisinsk betydning

- ha kjennskap til strategier for veiledning og faglig rådgivning tilpasset den enkelte

legemiddelbruker

- forholde seg til gjeldende lover og forskrifter

- vise en reflektert og kritisk holdning til udokumenterte påstander om virkningsmekanismene til

legemidler

- gjøre rede for betydningen av brukermedvirkning i legemiddelbehandlingen og kunne relatere

dette til farmasøytisk praksis

- gjøre rede for en sosiokulturell sykdomsforståelse, samt sykerollebegrepet

- vise en reflektert holdning til etiske aspekter ved farmasøyters rolle i legemiddelbehandling.

Sentrale temaer

- Fordøyelsesorganer

- Hjerte, kar og blod

- Lunger og respirasjon

- Inflammasjon

- Infeksjon

- Aktuelle legemiddelformer og preparater – formulering


- Naturstoffers kvalitet og stoffer benyttet til behandling av sykdommer i indre organer og ved

inflammasjonstilstander og infeksjonssykdommer

- Kommunikasjon med legemiddelbrukeren

- Legemiddelbrukeren i fokus

- Brukermedvirkning

- Helse, sykdom, etikk.

Emne 7 - Legemidler og legemiddelbruk II 20 sp

4. semester

Emnet omfatter droger og naturstoffer, farmakologi, fysiologi, galenisk farmasi, legemiddelkjemi,

apotekfarmasi og samfunnsfarmasi.

Læringsmål


- gjøre rede for fysiologiske prosesser og hvordan menneskekroppen fungerer, både på celle- og

organnivå, samt patofysiologi ved sykdommer innen sentralnervesystemet, hud, øye, endokrine

organer og ved smertetilstander

- gjøre rede for sentrale legemiddelgrupper ut fra kjemisk struktur og kjenne igjen strukturelle

særtrekk som er av betydning for aktivitet

- vise kjennskap til hvordan utvalgte legemidler metaboliseres

- identifisere og vurdere mulige interaksjoner mellom legemidler

- gjøre rede for legemidlers virkningsmekanisme, effekter og bivirkninger

- gjøre rede for prinsippene vedrørende legemiddelterapi for store sykdomsgrupper

- forklare og drøfte formuleringsprinsipper i aktuelle legemiddelformer og preparater samt drøfte

preparatenes egenskaper

- drøfte valg av legemiddelform og preparat i ulike situasjoner

- gjøre rede for medisinsk og folkemedisinsk bruk av naturstoffer med vekt på opprinnelsesplante

- beskrive kjemiske strukturer av naturstoffer med medisinsk betydning

- planlegge veiledning og faglig rådgivning tilpasset den enkelte legemiddelbruker

- drøfte farmasifaglige emner som angår legemiddelbransjen og farmasøyters interesseområder

- vise en reflektert og kritisk holdning til udokumenterte påstander om virkningsmekanismene til

legemidler

- gjøre rede for kjønnsforskjeller relatert til legemiddelbruk

- vurdere legemiddelrelaterte problemer blant eldre og kunne gi eksempler på farmasøyters rolle i

forhold til denne pasientgruppen

- gjøre rede for hovedtrekkene i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og kunne gi eksempler på

farmasøyters rolle i forhold til denne pasientgruppen

- kunne bruke legemiddelstatistikk for å forstå og vurdere legemiddelforbruk i utvalgte

pasientgrupper.

Sentrale temaer

- Sentralnervesystemet

- Det sensoriske nervesystemet (hud, øye og smerte)

- Endokrine organer

- Naturstoffer benyttet til behandling av sykdommer i nevnte organer/systemer

- Aktuelle legemiddelformer og formulering av spesialpreparater

- Kommunikasjon med legemiddelbrukeren i fokus

- Legemiddelbrukeren med fokus på kjønn og alder

- Legemiddelstatistikk og legemiddelforbruk

- Legemiddelassistert rehabilitering.


3. studieår

Emne 8 - Valgbart emne 10 sp

5. semester

Studentene skal velge ett av følgende emner

1. International Public Health

2. Therapeutic Drug Monitoring and Analysis

3. Legemiddelkjemi og legemiddeldesign

4. Klinisk fysiologi

To av emnene, International Public Health og Therapeutic Drug Monitoring and Analysis,

gjennomføres på engelsk. Jf kapitlet om Internasjonalisering som står senere i studieplanen.

Emne 1 tilbys hvert år fordi det er obligatorisk emne for flere av de andre bachelorstudiene ved

avdelingen. Emnene 2, 3 og 4 gjennomføres hvis de velges av minimum 10 studenter.

Emnene gjennomføres hvis de velges av minimum 10 studenter. Dette vil alltid være tilfelle for

International Public Health fordi det er obligatorisk emne i flere av de andre bachelorstudiene ved

avdelingen. Tilgangen på laboratorieplasser medfører at det for emne 2, 3 og 4 også kan være en øvre

grense for hvor mange studenter som kan tas opp til hvert emne. Dette antallet varierer fra år til år.

Hvis det melder seg flere studenter enn vi har plasser til, fordeles plassene ved loddtrekning.

Studenten må velge et annet emne hvis de har valgt ett som ikke blir gjennomført eller hvis emnet

har for mange søkere.

Emne 8 - alternativ 1 - International Public Health 10 ECTS

5. semester

Learning outcomes

Part 1 - The Scope of International Public Health 5 ECTS

Learning outcomes On successful completion of this part the student will achieve the following learning outcomes:

Knowledge

The student is able to

describe the challenges in health and social services, welfare systems, relevant legislation,

regulations and agreements, and the role of national and international organizations and

institutions

describe the development and achievements of public health and discuss future challenges

within the field

describe social inequalities in health and their consequences nationally and globally

discuss inter-professional, evidence-based interventions with clients, focusing on

epidemiology and different cost analyses

Skills


address challenges in public health and demonstrate how to intervene professionally in

collaboration with others


reflect upon democratic development and discuss the principles of universal design from a

human rights perspective

search for relevant research, and analyze and apply to the findings in their assignment

General competences


apply the tools of innovation and entrepreneurship in public health issues and communicate

the results to an audience

reflect upon ethical issues and discuss intercultural perspectives in public health

Part II - Environmental Conditions and Population Health 5 ECTS

Learning outcomes On successful completion of this part the student will achieve the following learning outcomes:

Knowledge


discuss the interactions between environmental conditions and sustainable development

related to health

describe the impact of climate changes and health care interventions following disasters

describe non-communicable and communicable diseases and interprofessional intervention

describe issues within mental health and the need for interprofessional priorities

discuss injury prevention and issues related to occupational health

Skills


reflect upon the priorities within health and social services, and analyze the consequences for

population health

demonstrate communication skills to improve health literacy through social marketing in

relation to smoking, drugs, physical inactivity and nutrition and reflect on intervention

strategies and their efficacy

reflect upon a comprehensive view of humanity and human rights

General competences


reflect upon diversity and how different ethnic, religious and cultural background may

influence communication between people

disseminate public health knowledge in collaborative dialogues with stakeholders

Emne 8 - alternativ 2 - Therapeutic Drug Monitoring and Analysis 10 sp

5. semester

The overall aim of the module is that students should gain background knowledge of clinical

applications in pharmacokinetics, analytic procedures, and monitoring of therapeutic and non-

therapeutic drugs (drugs of abuse). Clinical pharmacokinetic assessments and decisions will have to

be based on certain general principles that constitute the framework of the discipline


Learning objectives

After completion of this course the student should

- apply knowledge of clinical pharmacokinetics and pharmacodynamics to the individualization of

drug dosage regimens

- demonstrate specific problem-solving skills and be able to integrate and apply pharmacokinetic

and pharmacodynamics knowledge to optimization of drug dosage regimens in selected

therapeutic areas

- demonstrate knowledge and awareness of drugs of abuse, the analysis of such, and specimen

selection and collection

- show acquaintance with innovation and entrepreneurship as rethinking methods in the health

field.

The module covers basic pharmacokinetics and pharmacodynamics, basic clinical biomedical

procedures, and a short introduction to drugs of abuse. Furthermore, the bases for the

understanding of applied pharmacokinetics, pharmacotherapy, toxicology, pathology, and the

monitoring and analysis of drugs, as well as schemes for quality assurance procedures and specimen

collection is included. Other central topics are presentation and discussion of scientific results,

source evaluation and ethical issues within research. Business plan in entrepreneurship is also

included.

Emne 8 - alternativ 3 - Legemiddelkjemi og legemiddeldesign 10 sp

5. semester

I dette emnet skal studentene tilegne seg kunnskaper om sammenhengen mellom legemidlets

kjemiske struktur og dets farmakodynamiske egenskaper. De skal tilegne seg kunnskap om

legemidlenes interaksjonsevne med proteiner og om design og utvikling av legemidler. Det legges

vekt på stereokjemi, konformasjonsevne, struktur-aktvitetsstudier og kombinatoriske teknikker.

Læringsmål


- redegjøre for kjemiske og fysikalske prinsipper om legemidler, deres reaksjonsmåte og

reaksjonsmekanismer i levende organisme

- redegjøre for termodynamiske prinsipper, stereokjemi, konformasjonsanalyse og molekyl-

modulering, hydrogen binding og dipolare interaksjoner i protein-ligand komplekser

- redegjøre for forskningshistorikk omkring utvikling av legemidler

- vise kunnskap om problemer med modulering av legemidler som er basert på molekylets struktur

- vise innsikt i problemstillinger knyttet til ”orfanmedisiner”

- vise kjennskap til innovasjon og entreprenørskap som metode for helsefaglig nytenkning

Sentrale temaer

- Stereokjemi, konformasjon analyse og modulering av legemidler

- Oppfinnelse av legemidler med eller uten lead compounds, utvikling av legemidler (drug

development) prosesser, utvikling av lead forbindelser (lead development) og SAR / QSAR.

- Protein - legemiddel interaksjoner

- Bruk av sulfon og fluor i legemidler

- Legemidler som påvirker sentral nervesystemet

- Design og patentering av legemidler

- Presentasjon og diskusjon av vitenskapelige resultater

- Kildekritikk

- Forskningsetiske problemstillinger

- Forretningsplan i entreprenørskap.


Emne 8 - alternativ 4 - Klinisk fysiologi 10 sp

5. semester

Studentene skal tilegne seg teoretiske og praktiske kunnskaper slik at de er i stand til å gjennomføre

og vurdere ulike fysiologiske undersøkelser av pasienter.

Læringsmål

Studenten skal

- kunne beskrive klinisk fysiologiske prosesser ved de vanligste sykdommer i respirasjonssystemet,

sirkulasjonssystemet, nervesystemet og i skjelettmuskulatur

- vise kjennskap til de vanligste indikasjonene for kardioplumonale og respiratoriske

belastningsundersøkelser

- beskrive de viktigste variablene som benyttes ved kardiopulmonale og respiratoriske

belastningsundersøkelser

- velge kardiopulmonal undersøkelsesprotokoll ut fra pasientens problemstilling og forutsetning

- gjennomføre en arbeidsbelastningsundersøkelse

- gjennomføre måling av spirometri og ventilatorisk kapasitet og vurdere måleresultatene

- beskrive hvordan hjerte- og/eller lungesykdom påvirker gassutveksling og maksimalt

oksygenopptak

- kjenne til årsaksforhold og behandlingsprinsipper ved KOLS, astma, hjerteinfarkt

- kjenne til aktuelle analysemetoder i forbindelse med utredning av muskelfysiologiske og

nevrofysiologiske problemstillinger

- vise kjennskap til innovasjon og entreprenørskap som metode for helsefaglig nytenkning

Sentrale temaer

- Respirasjonsfysiologi

- Kardiovaskulær fysiologi

- Muskelfysiologi

- Neurofysiologi

- Arbeidsfysiologi

- Aktuelle diagnostiske metoder (bl.a. EKG, EEG, pulsoksimetri, spirometri, blodtrykk, maksimalt

oksygenopptak)

- Presentasjon og diskusjon av vitenskapelige resultater

- Kildekritikk

- Forskningsetiske problemstillinger

- Forretningsplan i entreprenørskap.

Emne 9 - Apotekfarmasi 35 sp

5. og 6. semester

Emnet omfatter farmasøytisk kunnskap som er spesifikk for yrkesrollen i apotek. Studentene skal

anvende teoretisk kunnskap, innarbeide ferdigheter og utvikle yrkesetiske holdninger. I emnet er det

både teoretisk og praktisk undervisning på høgskolen, samt praksis i apotek.

Læringsmål


- mestre yrkesrollen innenfor apotekets kjernevirksomhet

- selvstendig vurdere og ekspedere legemidler etter resept og rekvisisjon

- beherske veiledning og faglig rådgivning som bidrar til forsvarlig og medisinsk riktig

legemiddelbruk

- vise respekt for alle legemiddelbrukere av apotektjenesten og veilede dem på en måte som

ivaretar deres selvstendighet og integritet


- gi råd om selvmedisinering og livsstilfaktorers påvirkning på helsen, samt beherske

grenseovergangen mellom egenomsorg og henvisning til lege/sykehus.

Sentrale temaer

- Bransjestandarder for apotek

- Resept og rekvisisjon

- Egenomsorg med helsefremmende og forebyggende fokus

- Veiledning og kommunikasjon i et brukerperspektiv

- Lover og forskrifter

- Refusjonsordninger

- Apotek, drift og tilsyn

- Legemiddelrelaterte problemer (LRP)

- Multidose

- Bivirkningsovervåkning og rapportering

- Interaksjonshåndtering i praksis

- Legemiddelsamtalen

- Etiske dilemmaer i apotekhverdagen

- Refleksjon over forholdet mellom teori og praksis.

Emne 10 - Bacheloroppgave 15 sp

6. semester

Beskrivelsen har et annet oppsett og er mer spesifisert enn de andre emnene i studieplanen.

Emnet er en introduksjon til farmasifaglig FoU-virksomhet. Studentene får forslag til problemstillinger

fra faglærere. De kan også selv foreslå problemstillinger. Prosjektet kan være basert på ulike metoder

som laboratorieforsøk, spørreundersøkelser og registerdata.

Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell

kompetanse:

Kunnskap

Studenten

- har inngående kjennskap til forsknings- og utviklingsarbeid innen et farmasifaglig område

- kjenner til styrker og svakheter ved anvendte forskningsmetoder

- kjenner til forskningsetiske aspekter relatert til eget prosjekt

Ferdigheter

Studenten

- kan fremskaffe relevant fagstoff og integrere dette med egen faglig kunnskap i eget prosjektarbeid

- kan formidle og reflektere over eget prosjekt muntlig og skriftlig

Generell kompetanse

Studenten

- kan planlegge og gjennomføre et faglig prosjekt i forpliktende samarbeid med andre

- viser selvstendig faglig refleksjon innenfor farmasifaglige områder

Organisering og arbeidsmåter Emnet ligger i siste halvdel av 6. semester og strekker seg over ca. 10 uker. Oppgaven gjennomføres

som veiledet prosjektarbeid i grupper på 3-5 studenter. Mesteparten av tiden skal gruppene arbeide

selvstendig med prosjektoppgaven. Det gis undervisning i form av forelesninger og seminarer. Hver

gruppe får ca 10 timer med veiledning. Prosjektplan skal godkjennes av veileder, og prosjektet skal

presenteres for medstudenter og veileder.


Internasjonalisering Studenter kan søke om å ta emnet i utlandet. Minst 2 studenter må være på samme sted, men begge

behøver ikke være farmasistudenter.

Vurdering og sensur Vurderingsinnhold: Læringsutbyttene for emnet

Vurderingsformer: Skriftlig oppgave 5000 – 10000 ord i gruppe på 3-5 studenter og individuell

muntlig høring

Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F

Tidspunkt: 6. semester

Den skriftlige oppgaven må være vurdert til A-E for at studenten kan fremstille seg til muntlig høring.

Den skriftlige oppgaven gis en midlertidig karakter. Hele karakterskalaen kan benyttes når endelig

karakter settes.

Ekstern og intern sensor vurderer begge deler av eksamen.

Organisering og arbeidsmåter

Organiseringen av studiet

Høstsemester Vårsemester

1.

studieår

Emne 1

Helseprofesjonenes

grunnlag

10 sp

Emne 2

Grunnleggende farmasi

20 sp

Emne 3

Biokjemi

og

cellebiologi

10 sp

Emne 4

Legemiddelfremstilling og farmasøytisk

mikrobiologi

20 sp

2.

studieår

Emne 5

Biofarmasi,

20 sp

Emne 6

Legemidler og

legemiddelbruk I

20 sp

Emne 7

Legemidler og legemiddelbruk II

20 sp

3.

studieår

Emne 8

Selvvalgt Emne -

4 alternativer

10 sp

Emne 9

Apotekfarmasi,

35 sp

Emne 10

Bacheloroppgave

15 sp

Emnene bygger på hverandre med gradvis progresjon både når det gjelder teoretisk og praktisk

kunnskap. For at studentene skal forstå sammenhenger og se helheten i studiet og yrkeskunnskapen,

er det lagt stor vekt på en problemorientert undervisning med integrering av de tradisjonelle

fagdisiplinene. Studiet omfatter både praktisk og teoretisk undervisning på høgskolen og ekstern

praksis i apotek.

Hvert studieår omfatter 60 studiepoeng. Emnene avsluttes innen hvert studieår.

Arbeidsmåter Arbeidsmåtene skal legge til rette for at kunnskap, ferdigheter og holdninger integreres og har størst

mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Det legges derfor vekt på varierte arbeidsmåter

med veksling mellom teoretiske og praktiske studier.


Studentene skal utvikle et kritisk og gjennomtenkt forhold til kunnskapen de møter i studiet og legge

grunnlag for livslang læring i et yrke som er i kontinuerlig utvikling, samtidig som de skal utvikle evne

både til å samarbeide og til å jobbe selvstendig, samt til å ta ansvar.

Den enkelte student får oppfølging i form av veiledning og tilbakemelding på innleverte rapporter og

oppgaver underveis i studiet. Studentene får også tilbakemeldinger fra medstudenter

(likemannsvurdering) på enkelte av arbeidene.

Nettbasert læringsstøttesystem (LSS) benyttes under hele studiet for kontakt mellom studentene og

faglærere, studenter imellom, samt for innleveringer og publiseringer.

Studiet stiller store krav til studentenes egenaktivitet og til selvstudier. Egenaktivitet innebærer blant

annet at trening i samarbeid og samspill i form av studentorganiserte kollokvier med oppgaver,

problemløsning og ferdighetstrening. Det er også sentralt at studentene oppøver ferdigheter i å

formulere seg, gi uttrykk for egne meninger og reflektere over egne vurderinger, holdninger og

handlinger. Studentene kan få i oppdrag å planlegge og gjennomføre et undervisningsopplegg innenfor

et faglig, relevant tema for medstudenter og lærer(e).

Det forutsettes at studentene arbeider med studiene i full arbeidsuke.

Mange av læringsaktivitetene ved studiet er knyttet til å løse problemer. Det betyr at studentene

arbeider med relevante problemstillinger og eksempler som krever aktiv deltakelse, selvstyring og

samarbeid om læringen. I enkelte deler av studiet vil PBL-metoden (problembasert læring) benyttes.

Studentene skal ha innflytelse på og føle ansvar for studiets faglig-pedagogiske utvikling. Dette

forutsetter aktiv deltagelse gjennom studieforløpet, med evaluering både av studiets faglige innhold og

pedagogiske opplegg.

Utdanningen vil legge til rette for og understøtte læring ved følgende undervisnings- og

arbeidsformer:

Forelesninger

Forelesninger benyttes for å introdusere og gi oversikt innenfor et tema, for å reise problemstillinger

og for å gjennomgå vanskelig tilgjengelig fagstoff.

Laboratoriekurs

De fleste emnene har laboratoriekurs. Disse skal belyse teorien og gi studenten mulighet til å tilegne

seg laboratorietekniske ferdigheter. Til kursene hører obligatoriske skriftlige rapporter og tester.

Gruppearbeid

Gruppearbeid er en arbeidsmåte som brukes innenfor de fleste fagene. Arbeid med problemstillinger

og oppgaver i fellesskap med andre studenter skal understøtte læringen av fagstoff og gi trening i

samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen. I emner som benytter

problembasert læring, arbeider studentene sammen i faste grupper.

Seminarer og kollokvier

Hensikten er å bearbeide emner og tilrettelegge for faglig diskusjon både i hele og deler av

studentgruppen og mellom student og lærer. Studentene skal få mulighet til å oppøve ferdigheter i

faglig formulering. De oppfordres til å gi uttrykk for egne meninger og reflektere over egne

handlinger og holdninger. Dette kan være med på å gi grunnlag for å kunne samarbeide, kommunisere

og påvirke muligheter i arbeidslivet. Seminarer ledes av faglærer, mens kollokvier er studentstyrt.

Skriftlig formidling og muntlig presentasjon

Gjennom hele studiet arbeider studentene med skriftlige oppgaver individuelt og /eller i gruppe.

Loggskriving brukes som redskap til å gi studenten trening i å skille mellom beskrivelsen av et


hendelsesforløp, opplevelsen av denne og tolkning av situasjonen. Loggskriving er spesielt viktig i

praksistiden på apotek.

Det legges også vekt på muntlig formidling. Rollespill brukes til å skape virkelighetsnære situasjoner

som kan gi mulighet for faglig og personlig utvikling ved innlevelse i aktuelle situasjoner.

Mappe

Mappe er en systematisk samling studentarbeider som viser innsats, fremskritt og prestasjoner innen

ett eller flere områder. Samlingen omfatter studentmedvirkning når det gjelder innhold og

utvalgskriterier, og skal vise studentens refleksjon og selvvurdering.

Prosjektoppgaver og bacheloroppgave

Gjennom prosjektoppgaver og bacheloroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for

oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Gjennom

arbeidet skal studentene lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, skriftlig

formulering, diskusjon og muntlig formidling. Prosjekter gir erfaring med noen av de utfordringer som

ligger i vitenskapelig arbeidsmåte. Hovedhensikten er å utvikle evnen til kritisk refleksjon, til å se

fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne.

Ekskursjoner

Utdanningen arrangerer ekskursjoner til aktuelle arbeidssteder og institusjoner. Dersom studentene

kan skaffe økonomiske midler, arrangeres det studietur til utlandet med faglige ekskursjoner til

apotek og farmasøytiske bedrifter.

Emnet International Public Health er felles for flere av studiene på avdelingen, og arbeidsmåtene

beskrives samlet her: Learning and teaching approach The learning and teaching approach consists of

group work supported by lectures, workshops, self-studies and field trips. Groups, consisting of

approximately 5 students, focus on assignments facilitated by tutors. Part I and part II include two

assignments each. See the course description for further details.

All parts of the module have a focus on interactivity in promoting knowledge exchange and on inter-

professional collaborative dialogue, enhancing self-awareness in the professional role. The students

will gain practice in decision-making and problem-solving, relating to client-centered and evidence-

based practice.

Eksterne praksisstudier Veiledet praksis innebærer veiledning, vurdering og utveksling av refleksjon mellom student og

veileder. Veileder skal være autorisert farmasøyt. I praksis skal studentene under veiledning

praktisere, reflektere og videreutvikle kunnskap, ferdigheter og yrkesetiske holdninger. Studentene vil

på denne måten gradvis opparbeide et grunnlag for farmasøytisk vurdering og en yrkesrolle som

farmasøyt.

Studentene har praksis i apotek enten i primærapotek og eller i sykehusapotek. Apotekene blir

godkjente som praksisapotek ut fra gitte kriterier. Fordeling av praksisplassene skjer gjennom

samarbeid mellom farmasiutdanningene og Norges Apotekerforenings praksispool.

Praksisstudiene er lagt til emne 9, Apotekfarmasi. Det er utarbeidet retningslinjer for eksterne

praksisstudier, der innhold, mål og vurderingskriterier er beskrevet. Til praksisperioden hører

undervisning på høgskolen i for- og etterkant, foruten en samling underveis.

Internasjonalisering Utdanningen legger til rette for at studentene kan ta deler av bachelorstudiet ved en institusjon i

utlandet. Bilaterale avtaler er inngått for studentutveksling. Studentene kan gjennomføre inntil 3


måneder av sitt studium i utlandet i 5. eller 6. semester. Mulighetene er knyttet opp mot valgbare

emner og bacheloroppgave.

Oppgaver tilknyttet utvekslingen må skrives på engelsk. Høyskolen har utarbeidet kriterier for

studentutveksling og utenlandsopphold.

Utdanningen benytter gjesteforelesere fra utenlandske samarbeidsinstitusjoner, og utdanningens egne

lærere henter kunnskap og erfaring fra utveksling ved de samme institusjonene.

I emnet ”Therapeutic Drug Monitoring and Analysis” vil pensum i sin helhet være på engelsk, og

dersom engelskspråklige studenter deltar, vil all undervisning foregå på engelsk. Studentene kan velge

om de vil ta eksamen på norsk eller engelsk.

I emnet ”International Public Health” er både undervisning, eksamen og pensum på engelsk.

Skikkethet Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en

mulig fare for pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet,

er ikke skikket for yrket.

Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av

studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser

liten evne til å kunne mestre yrket skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få

veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt

skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere

utdanning av 30.06.06

Obligatorisk studiedeltakelse og obligatorisk

arbeid Vi viser til fellesbestemmelser om obligatorisk studiedeltakelse ved Avdeling for helsefag av

6.12.2005. Deltakelse kreves for å sikre at studentene har det nødvendige grunnlaget for å nå

læringsutbyttene.

Ferdighetstrening, laboratoriekurs, timeplanlagt gruppearbeid, gruppemøter med veileder, arbeid med

obligatoriske gruppeoppgaver og muntlige fremlegg følger Avdeling for helsefags fellesbestemmelser

om 80 % obligatorisk studiedeltakelse.

Ekstern praksis er unntatt fellesbestemmelsene og krever obligatorisk studiedeltakelse på 90 %.

Studenten må ha tilfredsstilt kravene for å fremstille seg til eksamen i emnet. Dersom studenten

overskrider fraværsgrensen, vil det i den grad det er mulig, bli stilt krav til arbeid som kan

kompensere for fraværet. Detaljerte bestemmelser om obligatorisk studiedeltakelse er angitt under

det enkelte emnet i fagplanen og i undervisningsplanen for emnet.

For emne 8 - International Public Health - gjelder følgende:

The following activities are compulsory: group meetings with the tutor, group assignments and oral

presentation of the assignments. In order to fulfill the learning outcomes, interaction between

students and tutors as well as interaction among students is deemed necessary. All group assignments

must be published on the module's web page on Fronter. The assignments must be signed

electronically by all members of the group.


Vurdering Vurderingsformene har en nær sammenheng med mål, innhold og arbeidsformer. De skal fremme

læringen og læringsprosessen og samtidig gi høgskolen og studentene informasjon om

studieprogresjon og studieresultat.

Det skilles mellom to hovedtyper av vurdering: vurdering i løpet av emnet og avsluttende vurdering.

Studentene blir vurdert underveis gjennom praktisk arbeid, tester og skriftlige arbeider/rapporter i

laboratoriekurs, samt gjennom fremmøteplikt. Muntlig fremlegg kan i enkelte deler erstatte skriftlig

arbeid.

Avsluttende vurdering skjer ved eksamen og ekstern praksis. Det benyttes alltid to sensorer for alle

studentene ved muntlige og praktiske eksamener.

For progresjonen i studiet gjelder følgende:

For å kunne framstille seg til eksamen i et emne må alle krav til frammøtepliktig deltakelse og

eventuelle laboratoriekurs være godkjent. Øvrige regler for progresjon er beskrevet under ”Eksamen

og praksis”.

Studiekrav, praksis og eksamen Studiekrav er obligatorisk arbeid som må være utført innen gitt tidsfrist. Disse må være bestått for at

studenten skal kunne framstille seg til eksamen i emnet og/eller for å oppfylle kravene til progresjon,

jfr. Fellesbestemmelser om studiekrav ved Avdeling for helsefag.

Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt kravene til obligatorisk studiedeltakelse og oppfylt

kriteriene for praksisperioden.

For å fremstille seg til eksamen må praksisperioder være bestått samt obligatoriske krav til

studiedeltakelse være godkjent.

Alle karakterer vil fremkomme på vitnemålet, og det blir ikke gitt samlekarakter.

1.studieår

Emne 1- Helseprofesjonenes grunnlag The Foundation and Basis of the Health Professions

Eksamen i Helseprofesjonenes grunnlag – 10 sp

Eksamensinnhold: Læringsmålene for emnet

Eksamensform: Individuell muntlig eksamen, inntil 20 min

Vurderingsuttrykk: Bestått /ikke bestått


Alle studentene vurderes av to sensorer. Én av sensorene er ekstern for 10 % av studentene.


Emne 2 - Grunnleggende farmasi Basic Pharmacy

Eksamen i Grunnleggende farmasi – 20 sp


Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen, 6 timer



Ekstern og intern sensor vurderer alle studentene.

Emne 3 - Biokjemi og cellebiologi Biochemistry and Cell Biology

Eksamen i biokjemi og cellebiologi – 10 sp






Emne 4 - Legemiddelfremstilling og farmasøytisk mikrobiologi Drugs Production and Pharmaceutical Microbiology

Eksamen i legemiddelfremstilling og farmasøytisk mikrobiologi - 20 sp


Eksamensform: Individuell praktisk eksamen, 4 timer




For å påbegynne 2. studieår må 1. studieår være bestått

2. studieår

Emne 5 - Biofarmasi Biopharmacy

Eksamen i biofarmasi - 20 sp






Emne 6 - Legemidler og legemiddelbruk I Drugs and Drug Use 1

Eksamen i legemidler og legemiddelbruk I - 20 sp







Emne 7 - Legemidler og legemiddelbruk II Drugs and Drug Use II

Eksamen i legemidler og legemiddelbruk II - 20 sp






For å påbegynne 3. studieår må 2. studieår være bestått.

3. studieår

Emne 8 - alternativ I - International Public Health

The requirements concerning compulsory participation have to be fulfilled before the student can

take the exam. All papers must be published on the module's web site. The papers must be signed

electronically by all members of the group. For further details see the course description.

Examination International Public Health - 10 ECTS

Examination content: The learning objectives from part I and II

Examination form: Individual oral exam, max 20 min.

Grading: ECTS grading A – F

An external and an internal examiner evaluate all students.

Emne 8 - alternativ 2 - Therapeutic Drug Monitoring and Analysis

Study requirement in Therapeutic Drug Monitoring and Analysis

Before taking the examination the student has to make is a presentation of the

project (individual or in groups) and to act as opponent in other students’ projects.

Examination Therapeutic Drug Monitoring and Analysis – 10 ECTS

The student may choose between English and Norwegian as examination language.

Examination content: The learning objectives of the module

Examination form: Individual oral examination, max. 30 min.

Assessment scale: Grading scale A-F

Time: 5th semester

The examination committee consists of a teacher of the module and an external examiner.

Emne 8 - alternativ 3 - Legemiddelkjemi og legemiddeldesign Drug Chemistry and Drug Design

Eksamen i legemiddelkjemi og legemiddeldesign - 10 sp


Eksamensform: Skriftlig eksamen, 4 timer





Emne 8 - alternativ 4 - Klinisk fysiologi Clinical Physiology

Eksamen i klinisk fysiologi - 10 sp


Eksamensform: Individuell muntlig eksamen, inntil 30 min.




Emne 9 - Apotekfarmasi Pharmacy Practise

Praksis i apotek

Praksisperioden i 5. og 6. semester som er på 18 uker, må være bestått for å

fremstille seg til eksamen i emne 9.

Eksamen i apotekfarmasi - 35 sp


Eksamensform: Individuell muntlig eksamen, inntil 75 min.




Emne I0 - Bacheloroppgave Bachelor Assignment

Eksamen – 15 sp

Vurderingsinnhold: Læringsutbyttene for emnet

Vurderingsformer: Skriftlig oppgave 5000 – 10000 ord i gruppe på 3-5 studenter

og individuell muntlig høring



Den skriftlige oppgaven må være vurdert til A-E for at studenten kan fremstille seg til muntlig

høring. Dette er en midlertidig karakter. Hele karakterskalaen kan benyttes når endelig

karakter settes.

Ekstern og intern sensor vurderer begge deler av eksamen.


Pensum Det tas forbehold om endringer! Se Fronter.

Omfanget av pensum varierer etter emnets art fra 35 til 70 sider pr. studiepoeng, totalt ca. 8000

sider. I tillegg kommer selvvalgt litteratur i forbindelse med prosjektoppgaver og andre oppgaver.

Alle endringer og suppleringer vil bli oppgitt ved semesterstart. Nærmere opplysninger og spesifisert

pensumliste fremgår av undervisningsplaner.

1. studieår

EMNE 1 Etikk

Ruyter, K.W. et. al. (red.) (2007). Medisinsk og helsefaglig etikk (2. utgave). Oslo, Gyldendal

akademisk. Kap 1-2 og side 141-157. Ca 150 sider.

Yrkesetiske retningslinjer for den spesifikke profesjon.

Profesjon, samhandling og kommunikasjon

Eide, H. & Eide, T. (2007) Kommunikasjon i relasjoner: Samhandling, konfliktløsning, etikk

(2. utgave). Oslo, Gyldendal akademisk. Kap 1-4, 7, 10 og 16. Ca 145 sider.

Lærum, E. (2005) Frisk, syk eller bare plaget. Innføring i medisinsk nøkkelkunnskap. Del 1-2 og kap 17.

Bergen, Fagbokforlaget. Antall sider, se Fronter.

Profesjonsspesifikke lover og kompendium med artikler om profesjonsutvikling og kommunikasjon i

yrkesfeltet. Ca 100 sider. Se Fronter for detaljer.

Kultur, helse, sykdom

Brodtkorp, E. & Rugkåsa, M. (2009) Mellom mennesker og samfunn. Sosiologi og sosialantropologi for

helse- og sosialprofesjonene (2.utgave) Oslo, Gyldendal akademisk. Kap 7 og 8. Ca 70 sider.

Vitenskapsteori og forskningsmetode

Thomassen, M. (2006) Vitenskap, kunnskap og praksis. Innføring i vitenskapsfilosofi for helse- og sosialfag.

Oslo, Gyldendal akademisk. Kap 1-2. Ca 50 sider.

Halvorsen, K.(2008) Å forske på samfunnet. En innføring i samfunnsvitenskapelig metode (5.utgave). Oslo,

Cappelen forlag, ss. 20-28 + kap 7. Ca 33 sider.

LOVVERK

Lov av 2. juli 1999 nr. 63 Om pasientrettigheter, Lov av 2. juli 1999 nr. 64 Om helsepersonell m.v.

EMNE 2 Chang, R. (2008) General Chemistry, The essential concepts. 5th ed. Boston, McGraw-Hill. 375 sider.

Kristensen, H.G. (2000) Almen Farmaci, 3. udg. København, Danmarks Farmaceutiske Højskole.

55 sider.

Laboratoriekompendium (2009) Høgskolen i Oslo, Reseptarutdanningen. 40 sider.

McMurray, J. (2007) Organic Chemistry. A biological Approach. Belmont CA, Thomson Brooks/Cole. 385

sider.


Temaskriv fra Norges Apotekerforbund, desember 1997; vedlegg til rundskriv nr 31/97: VEKTER OG

VEIING i apotek. 25 sider.

EMNE 3 Alberts, B. et al. eds. (2003) Essential Cell Biology, 2nd ed. New York, Garland 150 sider.

Champe, P. C., Harvey, R. A. & Ferrier, D. R. (2008) Biochemistry. 4th ed. Philadelphia, Lippincott,

Williams & Wilkins. 100 sider.

Kompendier og aktuelle artikler utleveres i forbindelse med undervisningen, ca 50 sider.

EMNE 4 Aulton, M. E. (2007) Pharmaceutics: The Design and Manufacture of Medicines. 3rd ed. Edinburgh,

Churchill Livingstone. 45 sider.

Denyer, S. P., Hogdes, N.A. & Gorman, S.P. (eds.) (2004) Hugo & Russel’s Pharmaceutical Microbiology,

7th ed. Malden, Blackwell Science. 100 sider.

Kristensen, H.G. (2000) Almen Farmaci. 3. udg. København, Danmarks Farmaceutiske Højskole.

70 sider.

Kompendier, temaskriv fra NAF og aktuelle artikler, maks 400 sider - se Fronter.

2. studieår

EMNE 5 Alberts, B. et al. (Eds) (2009) Essential Cell Biology. 3rd ed. New York, Garland Science.12 sider.

Aulton, M. E. (2007) Pharmaceutics: The Design and Manufacture of Medicines. 3rd ed. Edinburgh,


Kristensen, H.G. (2008) Almen Farmaci. 4. udg. København, Odontologisk Boghandel & Forlag. 60

sider.

Mc Murry, J. (2007) Organic Chemistry. A biological approach. Belmont, Thomson Brooks/Cole. 17 sider.

Patrick, G. L. (ed.) (2009) An Introduction to Medicinal Chemistry. 4rd ed. Oxford, Oxford University

Press. 190 sider.

Pedersen-Bjergaard, S. & Rasmussen, K. E. (2004) Legemiddelanalyse. Bergen, Fagbokforlaget. 75 sider.

Rang, H. P. et al. (2007) Rang and Dales's Pharmacology. 6th ed. Edinburgh, Churchill Livingstone. 152

sider.

Sand, O., Sjaastad, Ø.V. & Haug, E. (2001) Menneskets fysiologi. Oslo, Gyldendal. 110 sider.

Noe skriftlig materiale blir delt ut av faglærer og er pensum. 100 sider. Jf Fronter.

EMNENE 6 og 7 Aulton, M. E. (2007) Pharmaceutics: The Design and Manufacture of Medicines. 3rd ed. Edinburgh,



Beale, J. M. et al. (2004) Wilson and Gisvold’s Organic Medicinal and Pharmaceutical Chemistry. 11th ed.

Baltimore, Lippincott Williams & Wilkins. 200 sider.

Granås, A. G. & Bakken, K. (2010) Samfunnsfarmasi - legemiddelbruk og farmasøytisk profesjonsutøvelse.

Bergen, Fagbokforlaget. Kapitler bestemmes senere.

Heinrich, M. et al. (2004) Fundamentals of Pharmacognosy and Phytotherapy. Edinburgh, Churchill

Livingstone. 150 sider.

Kristensen, H.G. (2008) Almen Farmaci. 4. udg. København, Odontologisk Boghandel & Forlag. 50

sider.

Patrick, G. L. (ed.) (2009) An Introduction to Medicinal Chemistry. 4rd ed. Oxford,Oxford University

Press. 100 sider.

Rang, H. P. et al. (2007) Rang and Dales's pharmacology, 6th ed. Edinburgh, Churchill Livingstone. 450

sider.

Samfunnsfarmasøytisk litteratur Emne 6 Legemidler og legemiddelbruk (siste utg) [Kompendium]

Høgskolen i Oslo, Reseptarutdanningen. 100 sider.

Samfunnsfarmasi og apotekfarmasi. Emne 7 Legemidler og legemiddelbruk II (siste utgave). [Kompendium]

Høgskolen i Oslo, Reseptarutdanningen. 100 sider.

Sand, O., Sjaastad, Ø.V. & Haug, E. (2006) Menneskets fysiologi. 2. utg. Oslo, Gyldendal. 260 sider.

Artikler utdeles i forbindelse med undervisningen, ca 50 sider.

3. studieår

EMNE 8 Alternative 1, Interprofessional Public Health * Published in Fronter.

Part I - The Scope of International Public Health

*Andersen, G. E. (1990) The Tree Worlds of Welfare Capitalism UK: Polity Press.

Introduction and Conclusion. 16 pp

*Bager, T. (2008) The Camp Model – An Innovative Way of Teaching Entrepreneurship

Paper to IntEnt Conference in Ohio, USA. 1-5 and 12- 14. 7 pp

*Beaglehole, R. (2009) (Ed). Global Public Health: a new era Oxford: Oxford University Press Chap 1

(20p), 2 (24p), 12, (13p) 13 (13p) & 14. 7 pp

Merson, M. H. Black, R. E. & Mills A. J. (2006) International Public Health Diseases, Programs, Systems,

and Policies Gaithersburg, Maryland, Aspen Publishers, Inc. Chap 2, 11, 13, 14 & 15. 138 pp (Book)

Moore, N. (2006) How to do research A Practical Guide to Designing and Managing Research Projects.

London: Facet. Chap. 10 and 11. 14 pp (Book)

*Miric, B. N. (2008) Re-imaging Understanding of Intercultural Communication, Culture and

Culturing. Journal of Intercultural Communication, ISSN 1404-1634, issue 17, June. 4 pp


Nutbeam, D. & Harris, E. (2010) Theory in a Nutshell A practical guide to health promotion theories

Australia: McGraw-Hill Australia Pty. Chap. 5 & 6. 20 pp. (Book)

*Ringen, S. (2007) What Democracy Is For, On freedom and Moral Government UK: Princeton

University Press. Introduction p 1-9 and Conclusion. 28 pp

*Tulchinsky, T. H., Varavikova, E. A. (2009) The New Public Health San Diego, California Elsevier

Academic Press Chap. 3. 43 pp

UN (2006) Convention on the Rights of Persons with Disabilities

Web-site: http://www.un.org/disabilities/default.asp?id=259

Total: 338 pages.

In addition: framework, guidelines and elected syllabus

Part II - Environmental Issues and Population Health

*D’Amour, D, Ferrada-Videla, M., Rodriguez San Martin, L. & Beaulieu, M. D. (2005) The conceptual

basis for interprofessional collaboration: Core concepts and theoretical frameworks. Journal of

Interprofessional Care, Supplement 1: 116 – 131. 16 pp.

*Lie. A., Baranski, B., Husman, K. & Westerholm, P. (Ed.) (2002)Good Practice in Occupational Health

Services. A Contribution to Workplace Health. Copenhagen: Health Documentation Service, WHO. Chap.

3. 24 pp

*Lindström, B. & Eriksson, M. (2005) Salutogenesis. J. Epidemiol. Community Health 59: 440 – 442. 3 pp

Merson, M. H. Black, R. E. Mills A. J. (2006) International Public Health Diseases, Programs, Systems, and

Policies Gaithersburg, Maryland, Aspen. Chap. 4, 5, 6, 7, 8 & 10. 227pp (Book)

Nutbeam, D. & Harris, E. (2010) Theory in a Nutshell A practical guide to health promotion theories

Australia: McGraw-Hill Australia Pty. Chap. 4. 11 pp (Book)

*Rose, G. (1985) Sick Individuals and Sick Populations. International Journal of Epidemiology Vol 14, No.

1:32 – 38. 7 pp

*Tulchinsky, T. H & Varavikova, E. A. (2009) The New Public Health San Diego, California Elsevier

Academic Press Chap. 9. 36 pp

The Universal Declaration of Human Rights http://www.un.org/en/documents/udhr/

Total: 313 pages.

In addition: framework, guidelines and elected syllabus

Alternative 2 - Therapeutic Drug Monitoring and Analysis Gaw, A. et al. (2008) Clinical Biochemistry. 4th ed. Edinburgh, Churchill Livingstone. 100 sider.

Pedersen-Bjergaard, S. & Rasmussen, K. E. (2004) Legemiddelanalyse. Bergen, Fagbokforlaget. 35 sider.

Rang, H. P. et al. (2011) Rang and Dale's pharmacology. 7th ed. Edinburgh, Churchill Livingstone. Kap

11, 13, 15 and 20. 58 sider.

http://www.un.org/disabilities/default.asp?id=259

http://www.un.org/en/documents/udhr/


Tozer, T. N. & M. Rowland (2006). Introduction to pharmacokinetics and pharmacodynamics. The

quantitative basis of drug therapy. Philadelphia, Lippincott, Williams & Wilkins. Chapters 1, 8 and 10-12.

88 sider.

In addition selected articles (approx 50 pp) will be handed out in connection with the teaching.

Alternativ 3 - Legemiddelkjemi og legemiddeldesign Silverman, R. B. (2004) The Organic Chemistry of Drug Design and Drug Action. 2nd ed. Amsterdam,

Elsevier. 350 sider.

Artikler utdeles i forbindelse med undervisningen, ca 20 sider.

Alternativ 4 - Klinisk fysiologi Janson, B. & Wollmer, P. (red.) Klinisk fysiologi med nuclearmedicin och klinisk neurofysiologi. Stockholm,

Liber. 411 sider.

Ingjær, F. Kompendium i arbeidsfysiologi. Oslo, NIH. Ca 40 sider.

EMNE 9 Aktuelt lovverk i Apotekboka 2009/2010. Apotekforeningen.

Granås, A. G. & Bakken, K. (2010) Samfunnsfarmasi - legemiddelbruk og farmasøytisk profesjonsutøvelse.

Bergen, Fagbokforlaget. Kap 2-3, 5 og 9-12. 190 sider.

EMNE 10 Selvvalgt litteratur til bacheloroppgaven.

Ressurslitteratur

Dalland, O. (2007) Metode og oppgaveskriving for studenter. 4. utg. Oslo, Universitetsforlaget.

Dysthe, O. et.al. (2000) Å skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Abstrakt, Oslo.

Halvorsen, K. (2008) Å forske på samfunnet. 5. utg. Oslo, Cappelen Akademisk.

Johannessen, A. et. al. (2005) Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. 3. utg. Oslo, Abstrakt.

Jacobsen, D. I. (2005) Hvordan gjennomføre undersøkelser? Innføring i samfunnsvitenskapelig metode (2.

utg.) Kristiansand, Høyskoleforlaget.

Naturvitenskapelig metode (2006) Høgskolen i Oslo, Reseptarutdanningen.

studieplan for bachelorstudiet i farmasi - hioa farmasi 2009-12... · - gjøre rede for ulike...

Documents