studieplan - politihogskolen.no€¦ · politiledere har lojalitet til et komplekst...

STUDIEPLAN

VIDEREUTDANNING I

POLITILEDELSE

60 studiepoeng

Godkjent i høgskolestyret

22. februar 2017

Revisjon godkjent av rektor

26. november 2018

Studieplan for videreutdanning i politiledelse 2017 Side 1

1. Videreutdanning i politiledelse

1.1. Innledning

Politiet står overfor store utfordringer i årene som kommer. Dette har sammenheng

med samfunns- og kriminalitetsutviklingen, og med uttalte krav til utførelsen av

polititjenester. Politiet må kontinuerlig videreutvikle måten å arbeide på, og være

rustet til å møte det utforutsette. Gjennom reformer og utviklingsarbeid skal

etaten stadig forbedre sin virksomhet, og ta lærdom av erfaringer og forskning.

Ledere er sentrale aktører både i det daglige virke og i det langsiktig

utviklingsarbeidet, og den ledelseskompetansen som finnes på ulike nivåer i etaten,

vil ha betydning for kvaliteten på politiarbeidet. Dette uttrykkes i sentrale

styringsdokumenter som omhandler politiets rolle, oppgaver og utfordringer.

Politihøgskolen vil gjennom studier i politiledelse bidra til at ledelseskompetansen

videreutvikles.

Ledelse i politi- og lensmannsetaten har mange likheter med ledelse i andre typer

organisasjoner, og kan begrunnes og forstås i lys av grunnleggende organisasjons-

og ledelsesteori. Samtidig er det noe som er spesifikt for ledelse i offentlige

virksomheter og for politiet spesielt. Ledere i det offentlige er forpliktet på

demokratiske og rettsstatlige verdier med forventninger om å tjene fellesskapet og

forvalte fellesverdier ut fra politiske føringer og utfordringer. Politiledere skal påse

at politiet gjennom forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet er et

ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes

rettssikkerhet, trygghet og alminnelige velferd for øvrig.

Utdanningens profil er ledelse i og av politiet, med vekt på kontekst og

forutsetninger for utøvelse og utvikling av politiledelse. Generell kunnskap om

organisasjon og ledelse settes inn i denne rammen. Utdanningen legger til rette for

at studentene tilegner seg økt faglig kompetanse i form av både forskningsbasert

og erfaringsbasert kunnskap. Videreutdanning i politiledelse skal bidra til å

virkeliggjøre politiets medarbeiderplattform.


1.2. Formål

Videreutdanningen i politiledelse skal bidra til at ledere i politi- og

lensmannsetaten blir bedre i stand til å lede, styre og organisere polititjenestene,

og dermed sikre kvalitet og utvikling av etaten innenfor rammen av

samfunnsoppdraget og politiske mål.

1.3. Organisering og moduler

Videreutdanning i politiledelse er organisert i fire moduler som bygger på og

utfyller hverandre, og til sammen utgjør 60 studiepoeng:

Innhold og organisering av de fire modulene beskrives nærmere i studieplanene for

hver modul:

Modul 1: Innføring i politiledelse (se side 8-13)

Modul 2: Organisasjons- og ledelsesutvikling i politiet (se side 14-17)

Modul 3A: Strategisk ledelse og reformer i politiet (se side 18-24)

Modul 3B: Ledelse og utvikling av politiet som lærende organisasjon (se side

25-28)


1.4. Hvem kan søke opptak på de ulike modulene?

1.4.1. Målgruppene for de fire modulene

Modul 1 – Innføring i politiledelse

Målgruppene er ansatte som er i lederstillinger eller lederfunksjoner i politi- og

lensmannsetaten, eller ansatte som ønsker å bli nye ledere i etaten.

Modul 2 – Organisasjons- og ledelsesutvikling i politiet

Målgruppene er ansatte som er i lederstillinger eller lederfunksjoner på ulike nivåer

i politi- og lensmannsetaten.

Modul 3A – Strategisk ledelse og reformer i politiet


lensmannsetaten. Ledere i politiet i de øvrige nordiske landene og i samarbeidende

etater i Norge kan også søke studiet.

Studieplassene fordeles med inntil 20 prosent av plassene til relevante søkere som

ikke er ansatt i norsk politi.

Modul 3B – Ledelse og utvikling av politiet som lærende organisasjon:


lensmannsetaten. Ledere i politiet i de øvrige nordiske landene og i samarbeidende

etater i Norge kan også søke studiet.

Studieplassene fordeles med inntil 20 prosent av plassene til relevante søkere som

ikke er ansatt i norsk politi.


1.4.2. Opptakskrav for de fire modulene

Modul 1 – Innføring i politiledelse

Søkere må dokumentere følgende formelle krav

Utdanning:

bestått bachelor/ 3-årig politiutdanning eller annen relevant utdanning

minimum på bachelornivå

Ansettelse, praksis og andre krav:

ansettelse i Politi- og lensmannsetaten

minimum ett års praksis i etaten

Søkere som ikke tilfredsstiller de formelle kravene må dokumentere følgende:

bestått 2-årig utdanning fra Politiskolen og minimum 60 studiepoeng/ 1680

timer etterutdanningskurs erstatter kravet til bachelor i politiutdanning/ 3-

årig politiutdanning

Modul 2 – Organisasjons- og ledelsesutvikling i politiet


Utdanning:



bestått Politihøgskolens utdanning i Politiledelse, modul 1: Innføring i

politiledelse (2017) eller Lederkandidat (2011-20161) eller Funksjonsrettet

ledelse (2012-20162) eller tilsvarende utdanning fra andre

høgskoler/universitet


ansettelse i lederstilling eller lederfunksjon i Politi- og lensmannsetaten

minimum 2 års praksis i etaten

1 Gjennomført etter studieplan godkjent i 2011 2 Gjennomført etter studieplaner godkjent i 2012



bestått 2-årig utdanning fra Politiskolen/ andre 2-årige etatsutdanninger, og

minimum 60 studiepoeng/ 1680 timer etterutdanningskurs erstatter kravet

til bachelorgrad

minimum 3 års praksis3 i lederstilling eller lederfunksjon i politiet og bestått

opptaksprøve tilsvarende eksamensoppgaven i Modul 1 erstatter kravet om

formell videreutdanning.

Informasjon om opptaksprøve:

Søkerne tas opp med forutsetning om at de består opptaksprøven før utdanningen

starter. Kontroll av kravet foretas etter at søkerne har fått studieplass.

Studieplassene fordeles med inntil 20 prosent av plassene til denne kategorien

søkere.

Modul 3A – Strategisk ledelse og reformer i politiet


Utdanning:



bestått Politihøgskolens videreutdanning i Ledelse og organisasjonsutvikling,

del 1 (fra 2005) eller Politiledelse, modul 2: Organisasjons- og

ledelsesutvikling i politiet (2016) eller tilsvarende utdanning fra andre

høgskoler/universitet med et omfang på minst 30 studiepoeng



eller i samarbeidende etater i Norge eller i politiet i andre nordiske land

minimum 3 års lederpraksis

3 I tillegg til de 2 årene praksis i etaten som er et generelt krav



bestått 2-årig utdanning fra en nordisk politiskole/ andre 2-årige

etatsutdanninger, og minimum 60 studiepoeng/ 1680 timer

etterutdanningskurs erstatter kravet til bachelorgrad

Modul 3B – Ledelse og utvikling av politiet som lærende organisasjon


Utdanning:



bestått Politihøgskolens videreutdanning i Ledelse og organisasjonsutvikling,

del 1 (fra 2005) eller Politiledelse, modul 2: Organisasjons- og

ledelsesutvikling i politiet (2016) eller tilsvarende utdanning fra andre

høgskoler/universitet med et omfang på minst 30 studiepoeng



eller i samarbeidende etater i Norge eller i politiet eller andre nordiske

land

minimum 3 års lederpraksis


bestått 2-årig utdanning fra en nordisk politiskole/ andre 2-årige

etatsutdanninger, og minimum 60 studiepoeng/ 1680 timer

etterutdanningskurs erstatter kravet til bachelorgrad

1.5. Generell kompetanse

Studentene kan etter gjennomført utdanning

vise innsikt i politiet som organisasjon og institusjon

utvise etisk skjønn i politiledelse

vise kritisk refleksjon og handlekraft

fremstå med økt innsikt og trygghet som leder

bidra til utvikling og nytenking i organisering, styring og ledelse i egen

organisasjon og politiet generelt


Samlet skal modulene i politiledelse bidra til at studentene oppnår den generelle

kompetansen som beskrives.

Studieplan for videreutdanning i politiledelse 2017, modul 1 Side 8

2. Modul 1: Innføring i politiledelse – 10 studiepoeng

Å være leder i politi- og lensmannsetaten innebærer et betydelig samfunnsansvar.

Ledelse i en offentlig organisasjon som politiet krever derfor god forståelse for

samfunnsoppdraget og politilederrollen, samt innsikt i hvordan etaten styres og

ledes fra politisk nivå, via fagdirektorat og overfor den enkelte medarbeider.

Ledere i politi- og lensmannsetaten møter ulike krav og forventninger fra

forskjellige samfunnsaktører, grupperinger og egne medarbeidere. Politiledere har

lojalitet til et komplekst samfunnsoppdrag, til beslutninger i egen organisasjonen

og til egne ansatte. Å forholde seg til politiske føringer, samfunnets forventninger,

og egen og ansattes profesjonelle fagkunnskap kan skape dilemmaer og

utfordringer som krever skjønn. Politiorganisasjonen setter rammer for ledere, men

det eksisterer også et handlingsrom som gir mange muligheter for utøvelse av

profesjonell politiledelse. Politiledere må både kjenne rammene og

handlingsrommet.

Rekruttering til ledelse i politiet skjer ofte internt og overgangen fra å være

fagperson eller tillitsvalgt til å bli leder innebærer et identitetsskifte fra fagperson

til formell leder. Denne overgangen kan være både utfordrende og krevende.

2.1. Læringsutbytte

Studiet er organisert i tre hovedtemaer som samlet skal fremme arbeidet mot

studentenes helhetlige læringsutbytte.

Tema 1: Kontekst og forutsetninger for politiledelse

Kunnskap

Studentene har etter gjennomført modul kunnskap om

ledelse i staten

politiets mandat og rolle som samfunnsinstitusjon

politiets organisering, styring og ledelse


Ferdigheter

Studentene kan etter gjennomført modul

gjøre rede for sentrale trekk i ledelse og styring av og i politiet

reflektere over, problematisere og diskutere overordnete utfordringer,

dilemmaer og muligheter i ledelse og styring av og i politiet

Tema 2: Politiledelse: organisasjon og rolle

Kunnskap


kjennetegn ved politiorganisasjonen

ansvar, forventninger, dilemmaer, muligheter og utfordringer i

politilederrollen

medarbeiderskap i politiet

Ferdigheter


gjøre rede for kjennetegn ved politiorganisasjonen og politilederrollen

belyse muligheter og utfordringer i politilederrollen

gjøre rede for begrepet medarbeiderskap og hvilke implikasjoner dette kan

ha for utøvelse av ledelse i politiet

Tema 3: Lederidentitet

Kunnskap


lederidentitet

overgangen fra kollega, fagperson eller tillitsvalgt til formell leder

Ferdigheter


reflektere over utfordringer, dilemmaer og muligheter i utviklingen av

politilederidentitet


2.2. Organisering og arbeidskrav

Studiet er organisert som et nettbasert deltidsstudium og skal som hovedregel

gjennomføres i løpet av 3-4 måneder.

Samlet er omfanget av utdanningen anslått til ca. 280 timer. Studiet har

obligatorisk samlingstid på inntil 15 timer. Det nettbaserte studiearbeidet omfatter

individuelt arbeid, gruppearbeid og litteraturstudier. Det blir organisert veiledning

og oppfølging av læringsarbeidet.

Arbeidsmåtene i studiet skal bidra til å gi studentene godt læringsutbytte, og det

legges vekt på fleksible og varierte arbeidsformer med stor grad av

studentaktivitet. Utdanningen organiseres rundt sentrale problemstillinger og

utfordringer i det praktiske lederarbeidet, som belyses med relevant teori.

En nettbasert læringsplattform benyttes i administrering og pedagogisk

gjennomføring av studiet.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før studentene får avlegge eksamen:

Delta i tre nettmøter organisert i basisgrupper. Hver deltaker leverer i

forkant av nettmøtet et refleksjonsnotat på 400 (+/- 10%) ord og svarer på

evalueringsspørsmål etter nettmøtet.

2.3. Vurdering

Studiet avsluttes med en individuell skriftlig hjemmeeksamen over 8 timer. Det

benyttes karakterene bestått/ikke bestått.

2.4. Litteratur

2.4.1. Obligatorisk pensum (593 sider)

Berg, M. E. (2008). Ledelse: Verktøy og virkemidler (3. utg.). Oslo:


Universitetsforlaget. Pensum: Kap. 1-3 og 6 (117 sider)

Christensen, T., Egeberg, M., Lægreid, P., Roness, P. G. og Røvik, K. A. (2015):

Organisasjonsteori for offentlig sektor, 3. utg. Oslo: Universitetsforlaget.

Pensum: Kap 1 (23 sider)

Ekman, G. (2004). Fra prat til resultat: Om lederskap i hverdagen. Oslo: Abstrakt.

(120 sider)

Haaland, F. & Dale, F. (2005). På randen av ledelse: En veiviser i

førstegangsledelse. Oslo: Gyldendal. Pensum: Kap. 1-7. (127 sider)

Hildebrandt, S., Brandi, S. Nordhaug, I.W. og Nordhaug, O. (2004).

Inkluderingsledelse: Utnyttelse av mangfold i arbeidslivet. Oslo:

Universitetsforlaget. Pensum: Kap. 2 (18 sider)

Johannesen, A. (2015). Fagforeningas rolle i politiet. I: Johannessen, S. O. &

Glomseth, R. (red), Politiledelse. Oslo: Gyldendal Akademisk. Pensum: Kap.

19. (32 sider)

Glomseth, R. (2015). Politiet som organisasjon. I: Johannessen, S. O. & Glomseth,

R. (red), Politiledelse. Oslo: Gyldendal Akademisk. Pensum: Kap. 2 (28 sider)

Glomseth, R. (2015). På sporet av politiledelse. I: Johannessen, S. O. & Glomseth,

R. (red), Politiledelse. Oslo: Gyldendal Akademisk. Pensum: Kap. 7 (26 sider)

Pedersen, H., Braut Svendsen, T. & Einarsen, S. (2015). Arbeidsgivers styringsrett:

det juridiske grunnlaget for ledelse og styring i arbeidslivet. I: Einarsen, S. &

Skogstad, A. (red.), Ledelse på godt og vondt. Bergen: Fagbokforlaget (20

sider)

Spurkeland, J. (2017). Relasjonsledelse (5. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.

Pensum: Kap.1-2 (47 sider)

Syse, H. (2015). Etikk og ledelse: Lederens ansvar for virksomheten, dens ansatte

og miljø og samfunn I: Einarsen, S. & Skogstad, A. (red.), Ledelse på godt og

vondt. Bergen: Fagbokforlaget. (17 sider)

Velten, J., Tengblad, S. & Heggen, R. (2016). Medarbeiderskap: Hva som får folk

til å ta ansvar og vise initiativ. Oslo: Universitetsforlaget. Sammendrag og

kap. 1 (30 sider)


2.4.2. Forutsettes kjent

Aktuell informasjon på politiets intranett, Kilden, som under fanene

Arbeidsforhold, Virksomhetsstyring og Økonomistyring.

Arbeidsmiljøloven (Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv): LOV-2005

06-17-62: Sist endret LOV-2015-12-18-104 fra 1.1.2016. Hentet 12. desember

2016: https://lovdata.no/lov/2005-06-17-62

Hovedavtalen i staten. (2016). Hentet 12. desember 2016:

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/hovedavtalen-i-

staten/id449042/

Hovedtariffavtalene i staten 1. mai 2016 – 30. april 2018. (2016). Hentet 12.

desember 2016: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/hta-2016-

2018/id696502/

Lederplakaten. (2014). Hentet 12. desember 2016:

https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kmd/apa/plakat_bm_tryk

k.pdf

Plattform for ledelse i staten. (2008). Oslo: Fornyings- og

administrasjonsdepartementet. (17 sider). Hentet 12. desember 2016:

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/plattform-for-ledelse-i

staten/id526203/

Politiets medarbeiderplattform. [2014]. Hentet 12. desember 2016:

https://www.politi.no/vedlegg/lokale_vedlegg/politidirektoratet/Vedlegg_3

005.pdf

Politiloven (Lov om politiet): LOV-1995-08-04-53: sist endret LOV-2016-06-17-52,

LOV-2016-06-17-54. Hentet 12. desember 2016:

https://lovdata.no/lov/1995-08-04-53

Tjenestemannsloven, (Lov om statens tjenestemenn mm): LOV-1983-03-04-3.

Hentet 12. desember 2016. https://lovdata.no/lov/1983-03-04-3


https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/hovedavtalen-i-staten/id449042/

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/hovedavtalen-i-staten/id449042/

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/hta-2016-2018/id696502/

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/hta-2016-2018/id696502/

https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kmd/apa/plakat_bm_trykk.pdf

https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kmd/apa/plakat_bm_trykk.pdf

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/plattform-for-ledelse-i%20staten/id526203/

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/plattform-for-ledelse-i%20staten/id526203/

https://www.politi.no/vedlegg/lokale_vedlegg/politidirektoratet/Vedlegg_3005.pdf

https://www.politi.no/vedlegg/lokale_vedlegg/politidirektoratet/Vedlegg_3005.pdf




2.4.3. Anbefalt litteratur

Bjørkelo, B. (2014). Sammenhenger mellom organisasjonskultur og risiko for ulovlig

gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler korrupsjon. I Eriksen, B. og

Slettemark, G. (Red.). Å bekjempe et samfunnsonde: Om korrupsjon,

forebygging og avdekking. Oslo: Gyldendal akademisk. S.132-155. (23 sider)

Filstad, C. (2017). Organisasjonssosialisering. Nyansattes

organisasjonssosialisering. Perspektiver og læringsstrategier

Bergen: Fagbokforlaget. S. 19-42. (23 sider)

Johannesen, S. O. (2015). Å forstå politiet som organisasjons- og lederpraksiser. I:

Johannessen, S. O. & Glomseth, R. (red), Politiledelse. Oslo: Gyldendal

Akademisk. Kap 1. (18 sider)

Nilsen, J. R. (2015). Politiets samfunnsoppdrag utledet av EMK. I: Johannessen, S.

O. & Glomseth, R. (red.), Politiledelse. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap 4.

(15 sider)


3. Modul 2: Organisasjons- og ledelsesutvikling i politiet – 20

studiepoeng

Kontinuerlig utvikling er sentralt for at politiet skal kunne møte samfunnets behov

og krav. Dette gjelder særlig når reformer skal konkretiseres og implementeres.

Politiledere må forstå politiorganisasjonen generelt og egen enhet spesielt, og hva

som påvirker muligheter og utfordringer i utviklingsarbeid. Sentrale begreper og

teorier innen organisasjons- og ledelsesfaget skal gi studentene analyseverktøy for

å bedre forstå egen organisasjon og kunne lede utviklingsarbeid.

Politiledere har ansvar for å stimulere til utviklingen av egne medarbeidere og den

enheten de er satt til å lede. Modulen vil vektlegge både bevisstgjøring av den

enkelte politileders lederutøvelse og selvforståelse, samt gi studentene innsikt i

hvordan de kan jobbe med å utvikle enkeltpersoner, grupper og team. Videre er

kompetanse i å utøve og fremme etisk refleksjon og bevissthet i egen organisasjon

en sentral del av lederskapet.


Studiet er organisert i to hovedtemaer som samlet skal fremme arbeidet mot


Tema 1: Organisasjon og ledelse generelt, og i politiet spesielt

Kunnskaper


organisasjon og omgivelser

formelle og uformelle trekk i organisasjoner

organisasjons- og ledelsesprosesser

ulike perspektiver for å forstå organisasjoner

ulike styrings- og ledelsesformer i politiet


Ferdigheter


analysere og vurdere egen organisasjon ved hjelp av sentrale begreper,

modeller og teorier

belyse utfordringer og problemstillinger i egen praksis ved bruk av teori

Tema 2: Lederens egenutvikling, utvikling av egne medarbeidere og

egen enhet

Kunnskaper


selvledelse

utvikling av medarbeidere og medarbeiderskap i politiet

utvikling av grupper og team

ledelse og etikk

Ferdigheter


begrunne og vise hva de ønsker å stå for i sitt lederskap

reflektere over egen lederutøvelse og justere denne ut fra veiledning og

tilbakemelding

bidra til videreutvikling av egen enhet og egne medarbeidere

anvende kommunikative metoder og teknikker i samhandling med andre

påvirke etisk bevisstgjøring i egen organisasjon


Studiet er organisert som et deltidsstudium med samlinger og studiearbeid utenom

samlingene, og skal som hovedregel gjennomføres i løpet av ca. 10 måneder.

Utdanningen er anslått til ca. 560 timer. Studiearbeidet omfatter individuelt

arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid, utviklingsarbeid i egen enhet,

litteraturstudier og deltakelse i undervisning. Det blir organisert veiledning knyttet

til arbeidskravene.


Samlingene utgjør inntil 140 timer som kan fordeles over kortere og lengre tid. Det

er obligatorisk deltakelse på samlingene.




utfordringer i den praktiske politiledelsen, som belyses med relevant teori. Det

forventes derfor at studenten har relevante utviklingsoppgaver under

utdanningsperioden.



Arbeidskrav


utarbeide individuell utviklingsplan (1200 ord), gjennomføre planen gjennom

studieåret og skrive avsluttende refleksjonsnotat (1200 ord)

en individuell fagoppgave med analyse og vurdering av sider ved egen

organisasjon (2200 ord)

utarbeide en planskisse og igangsette et utviklingsarbeid i egen enhet. Skrive

en avsluttende rapport (1000 ord)

3.3. Vurdering

Studiet avsluttes med en individuell skriftlig hjemmeeksamen 3 dager. Det benyttes

bokstavkarakterer etter en skala fra A til F, hvor A er høyeste karakter, E er laveste

ståkarakter og F er ikke bestått.


3.4. Litteratur

3.4.1. Obligatorisk pensum (1409 sider)4

Bang, H. (2011). Organisasjonskultur. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kap.1, 2,

3, 4 og 9. (I alt 103 sider)

Bang, H. & Midelfart, T. N. (2019). Effektive ledergrupper (2. utg.). Oslo:

Gyldendal Akademisk. Pensum: Kap. 1-15. (I alt 148 sider)

Bolman, L. G. & Deal, T. E. (2018). Nytt perspektiv på organisasjon og ledelse (6.

utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Pensum: Kap. 1, 3, 6, 9, 12,15. (I alt 129

sider)

Glasø, L. & Martinsen, Ø. L. (2018). Forsking på selvledelse. I L. Glasø & G.

Thompson (Red.), Selvledelse: Teori, forsking og praksis (2. utg.). Oslo:

Gyldendal Akademisk. Pensum: Kap. 5. (14 sider)

Hatlevoll, K. & Glasø, L. (2018). Selvledelse i lederutvikling. I L. Glasø & G.



Hauger, B., Højland, T. G. & Kongsbak, H. (2008). Organisasjoner som begeistrer:

Appreciative inquiry. Oslo: Kommuneforlaget. Pensum: Del I-II. (I alt 92

sider)

Kvalnes, Ø. (2017). Se gorillaen: Etikk i arbeid (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.

Pensum: Kap 2: Etikkens verktøy. (20 sider)

Jacobsen, D. I. & Thorsvik, J. (2019). Hvordan organisasjoner fungerer (5. utg.).

Bergen: Fagbokforlaget. (435 sider)

Rød, A. (2015). Endring: Systeminspirert ledelse i praksis. Oslo: Flux. (245 sider)

Spurkeland, J. (2020). Relasjonskompetanse: Resultater gjennom samhandling (3.

utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kap. 1-3, 4-6, 8, og 10. (I alt 182

sider)

Thompson, P-M. M. & Glasø, L. (2018). Selvledelse i praksis. I L. Glasø & G.



4 Litteratur oppdatert desember 2020



Aktuelle dokumenter, rapporter og veileder på politiets intranett, Kilden.

Pensum på videreutdanning i politiledelse, modul 1: Innføring i politiledelse


Busch, T. (2013): Akademisk skriving for bachelor- og masterstudenter.

Fagbokforlaget, Bergen, 2013.

Studieplan for videreutdanning i politiledelse 2017, modul 3A Side 18

4. Modul 3A: Strategisk ledelse og reformer i politiet – 15

studiepoeng

Politiets oppgaveløsning er blant annet avhengig av kvaliteten på strategiske

beslutninger og hvordan de gjennomføres. God strategisk ledelse i politiet krever

en inngående forståelse av politiets samfunnsoppdrag, av risikosamfunnet, og indre

og ytre krefter som påvirker utviklingen av strategiske alternativ. Avgjørende er

også en vellykket gjennomføring av den valgte strategien. Ofte kreves det

endringer i både organisering og arbeidsmåter. Strategisk tenkning kan hjelpe

ledere til å se virksomheten i et lengre og utvidet perspektiv, enn bare daglig drift,

nåværende problemer og neste års budsjett.

Mange utfordringer i offentlig sektor, også i politiet, er såkalte «wicked problems»:

de er komplekse, omstridte og preget av usikkerhet. Dette søkes håndtert politisk

og administrativt gjennom ulike reformer. Derfor er det viktig for politiledere å

forstå bakgrunnen for aktuelle reformer og erfaringer fra tidligere reformer, som

ledd i strategisk ledelse.


Studiet er organisert i tre hovedtemaer som samlet skal fremme arbeidet mot


Tema 1: Kontekst og forutsetninger for strategisk ledelse

Kunnskaper

Studentene har etter gjennomført modul inngående kunnskap om

sentrale trekk ved samfunnsutviklingen

kriminalitetstrender

samfunnssikkerhet

etterretning og etterretningsanalyse

samhandling med andre samfunnsaktører


Ferdigheter


fortolke analyser av samfunns- og kriminalitetsutviklingen som bakgrunn for

å begrunne, prioritere og utarbeide lokale strategier

vurdere muligheter og utfordringer i samhandlingen med andre

samfunnsaktører i forebygging og håndtering av kriminalitet og

samfunnssikkerhet

Tema 2: Reformer i det offentlige og politireformer

Kunnskaper


politiske føringer og sentrale strategiske planer for politiet

bakgrunn, begrunnelser og innhold i reformer

erfaringer og evalueringer fra reformer generelt og politireformer spesielt

Ferdigheter


fortolke og omsette sentrale strategiske planer og føringer i lokale strategier

reflektere over reformer og reformprosesser

analysere erfaringer og evalueringer av reformer for bruk i eget

reformarbeid

Tema 3: Ledelse av strategiske prosesser i politiet

Kunnskaper


strategi og strategiske modeller

ulike perspektiver på strategisk endring

beslutninger og beslutningsprosesser

ledelse av det «uforutsette», kriseledelse og risikovurdering

politiets omdømme og tillit


Ferdigheter


anvende ulike perspektiver og modeller for strategisk ledelse i politiet

vurdere trusler, utfordringer og muligheter som har konsekvenser for

utøvelse av strategisk politiledelse

reflektere over og bidra til å videreutvikle strategiske ledelsesprosesser i

politiet





arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid, casediskusjoner, litteraturstudier og

deltakelse i undervisning. Det blir organisert veiledning knyttet til arbeidskravene.






utfordringer i utøvelse av strategisk politiledelse, som belyses med relevant teori.

Det forventes derfor at studentene har relevante ledelsesoppgaver under

utdanningsperioden.




Arbeidskrav


en populærvitenskapelig artikkel (eksempelvis en kronikk eller et

debattinnlegg) der studentene behandler et sentralt tema i studiet. Tema og

problemstilling skal godkjennes av fagsvarlig

4.3. Vurdering

Studiet avsluttes med en to-delt eksamen:

en skriftlig oppgave om strategisk ledelse i politiet (4000 ord), som

studentene skal arbeide med gjennom studiet

muntlig eksamen

Det benyttes bokstavkarakterer etter en skala fra A til F, hvor A er høyeste

karakter, E er laveste ståkarakter og F er ikke bestått. Studentene må ha bestått

den skriftlige oppgaven for å kunne framstille seg til muntlig eksamen. Etter

muntlig eksamen gis det en samlet karakter, der resultatet fra muntlig eksamen

kan justere karakteren fra skriftlig eksamen inntil ett trinn.

4.4. Litteratur


Busch, T., Johnsen, E., Klausen, K. K. & Vanebo, J. O. (Red.) (2011). Modernisering

av offentlig sektor: Trender, idéer og praksiser (3. utg.). Oslo:

Universitetsforlaget. Pensum: Innledning og kap.1 - 8, 12-16 og 21. (219

sider)

Busch, T., Johnsen, E., Valstad, S. J. & Vanebo, J. O. (2007). Endringsledelse i et

strategisk perspektiv. Oslo: Universitetsforlaget. (246 sider)

Christensen, T., Lægreid, P. & Rykkja, L. H. (2017). Reforming the Norwegian

police between structure and culture: Community police or emergency

police. Public Policy and Administration. Advance online publication.

5 Litteraturliste oppdatert mars 2018.

http://www.bokkilden.no/SamboWeb/sok.do?enkeltsok=Tor+Busch

http://www.bokkilden.no/SamboWeb/sok.do?enkeltsok=Erik+Johnsen

http://www.bokkilden.no/SamboWeb/sok.do?enkeltsok=Stein+Jonny+Valstad


http://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/0952076717709523?journalCo

de=ppaa (19 sider)

Christensen, T. (2015). Direktoratsledelse. I: S. O. Johannessen & R. Glomseth

(Red.), Politiledelse (s. 173-190). Oslo: Gyldendal Akademisk. (15 sider)

Dijk, A. van, Hoogewoning, F. & Punch, M. (2015). What matters in policing?:

Change, values and leadership in turbulent times. Bristol: Policy Press.

Pensum: Kap. 1. (26 sider)

Holmberg, L. (2014). Scandinavian police reforms: Can you have your cake and eat

it, too? Police Practice and Research, 15(6), 447-460. (14 sider)

Johannessen, S. (2015). Beslutningstaking og organisasjonsdynamikk i operative

nettverk. I: S. O. Johannessen & R. Glomseth (Red.), Politiledelse (s. 250-

270). Oslo: Gyldendal Akademisk. (17 sider)

Johannessen, S. (2015). Reforming the Norwegian Police: Cultural Change as a

Restoration of Organizational Ideologies, Myths and Practices. Nordisk

Politiforskning, 2(2), 167-182.

https://www.idunn.no/nordisk_politiforskning/2015/02/reforming_the_norw

egian_police_-_cultural_change_as_a_resto (14 sider)

Klausen, K. K. (2014). Strategisk ledelse i det offentlige: Fremskrive, forudse,

forestille. København: Gyldendal Public. Pensum: Kap. 1-5. (106 sider)

Mendel, J., Fyfe, N. R. & den Heyer, G. (2016). Does police size matter?: A review

of the evidence regarding restructuring police organisations. Police Practice

and Research, 18(1), 1-12. (12 sider)

Moggré, M., Boer, M. d. & Fyfe, N. R. (2017). Police leadership in times of

transition. Policing: A journal of Policy and Practice. Advance online

publishing. https://doi.org/10.1093/police/pax041 (10 sider)

Politidirektoratet. (2014). Etterretningsdoktrine for politiet. Oslo: POD (68 sider).

Hentet 13. desember 2016:

https://www.politi.no/strategier_og_analyser/strategier_og_tiltak/Tema_11

.xhtml

http://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/0952076717709523?journalCode=ppaa

http://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/0952076717709523?journalCode=ppaa

https://www.idunn.no/nordisk_politiforskning/2015/02/reforming_the_norwegian_police_-_cultural_change_as_a_resto

https://www.idunn.no/nordisk_politiforskning/2015/02/reforming_the_norwegian_police_-_cultural_change_as_a_resto

https://doi.org/10.1093/police/pax041

https://www.politi.no/strategier_og_analyser/strategier_og_tiltak/Tema_11.xhtml

https://www.politi.no/strategier_og_analyser/strategier_og_tiltak/Tema_11.xhtml


Politidirektoratet. (2015). Politiets omverdensanalyse. Oslo: POD (55 sider). Hentet

13. desember 2016:

https://www.politi.no/sor_trondelag/strategier_og_analyser/statistikker_og

_analyser/politiets_omverdensanalyse/

Rittel, H. W. & Webber, M. M. (1973). Dilemmas in a general theory of planning.

Policy sciences, 4(2), 155-169. (14 sider)

Valstad, S. J. & Glomseth, R. (2013). The Lausanne Police: A Change in the Code of

Ethics in the Police Force. I: T. Busch, A. Heichlinger, E. Johnsen, K. K.

Klausen, A. Murdock, & J. O. Vanebo (Red.) (2013), Public management in

the twenty-first century: Trends, ideas and practices (s. 221-228). Oslo:

Universitetsforlaget. (8 sider)

Vanebo, J. O. (2016). Ledelse og ledelsespraksis i det offentlig: Veikart til

ledelseslisens. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kap. 1-13. (110 sider).


NOU 2012:14. (2014). Rapport fra 22. juli kommisjonen: oppnevnt ved kongelig

resolusjon 12. august 2011 for å gjennomgå og trekke lærdom fra angrepene

på regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011: avgitt til statsministeren 13.

august 2012. Hentet 12. desember 2016:

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2012-14/id697260/

Pensum på videreutdanning i politiledelse, modul 2: Organisasjons- og

ledelsesutvikling (2016).


Aven, T., Boyesen, M., Njå, O., Olsen, K. H. & Sandve, K. (2004).

Samfunnssikkerhet. Oslo: Universitetsforlaget. (300 sider)

Christensen, T., Danielsen, O. A., Lægreid, P. & Rykkja, L. H. (2015). Comparing

coordination structures for crisis management in six countries. Public

Administration, 94(2), 316-332.

https://www.politi.no/sor_trondelag/strategier_og_analyser/statistikker_og_analyser/politiets_omverdensanalyse/

https://www.politi.no/sor_trondelag/strategier_og_analyser/statistikker_og_analyser/politiets_omverdensanalyse/



Dijk, A. v., Hoogewoning, F. & Punch, M. (2015). What matters in policing?:

Change, values and leadership in turbulent times. Bristol: Policy Press. Kap.

4. (38 sider)

Mendel, J., & Fyfe, N. R. (2011). Reforming Police Structures: A Review of UK and

International Evidence. Dundee: University of Dundee & Scottish Institute for

Policing Research. (20 sider)

Politidirektoratet. (2006). Sluttevaluering. Politireform 2000. Sandvika: Agenda

(82 sider). Hentet 13. desember:

https://evalueringsportalen.no/evaluering/sluttevaluering-politireform-

2000/Politireform%202000%20-

%20hovedrapport2006endeligversjon.pdf/@@inline

St. meld 17 (2001-2002). (2002). Samfunnssikkerhet: Veien til et mindre sårbart

samfunn. Oslo: Departementenes servicesenter. Hentet 12. desember 2016:

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-29-

20112012/id685578/

Vanebo, J. O. (2016). Ledelse og ledelsespraksis i det offentlige: Veikart til

ledelseslisens. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 21-25.

https://evalueringsportalen.no/evaluering/sluttevaluering-politireform-2000/Politireform%202000%20-%20hovedrapport2006endeligversjon.pdf/@@inline



https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-29-20112012/id685578/

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-29-20112012/id685578/

Studieplan for videreutdanning i politiledelse 2017, modul 3B Side 24

5. Modul 3B: Ledelse og utvikling av politiet som lærende

organisasjon – 15 studiepoeng

Det er et krav at politiet skal arbeide kunnskaps- og erfaringsbasert. Det betyr at

politiet kontinuerlig skal tilegne seg ny kunnskap og evne å lære av de erfaringer

som gjøres gjennom praksis og evalueringer. Dette setter store krav til ledere om å

bidra til systematisk organisasjonslæring og utviklingen av politiet som lærende

organisasjon.

Ledere er hovedansvarlig for at polititjenestepersoner og andre ansatte utvikler

nødvendig kunnskap gjennom faglig påfyll, samt at det legges til rette for at de

anvender kunnskapen og kompetanse i praktisk arbeid. Kompetanseledelse er

derfor sentralt i utviklingen av en lærende organisasjon.


Studiet er organisert i to hovedtemaer som samlet skal fremme arbeidet mot


Tema 1: Kontekst og forutsetninger for å lede organisasjonslæring

i politiet

Kunnskaper


læring som individuell, gruppe- og organisatorisk aktivitet

identifisering av læringsprosesser og læringsarenaer

læring gjennom arbeid og refleksjon

organisasjonslæring gjennom deltakelse og praksis

fra individuell kunnskap til organisatorisk kompetanse

utvikling av en sterk læringskultur i politiet


Ferdigheter


reflektere over, problematisere og diskutere utfordringer, dilemmaer og

muligheter knyttet til ledelse av kunnskap og kompetanse for

organisasjonslæring i politiet

legge til rette for kunnskapsutvikling gjennom kunnskapsdeling, med

spesiell vekt på kunnskapsdeling i praktisk arbeid

Tema 2: Ledelse og utvikling av kompetanse i politiet

Kunnskaper


ulike kilder til kunnskap om og i politiet

o erfarings- og forskningsbasert kunnskap

o systematiske evalueringer og dokumenterte erfaringer i politiet

o taus og eksplisitt kunnskap

strategisk kompetanseledelse

Ferdigheter


initiere og følge opp utvikling av erfaringsbaser kunnskap

legge til rette for læring av systematisk dokumenterte erfaringer,

evalueringer og politiforskning

utnytte eksisterende kompetanse i organisasjonen

utforske hva organisasjonen trenger av ny kunnskap og kompetanse for å

møte fremtidige behov






arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid, casediskusjoner, litteraturstudier og

deltakelse i undervisning. Det blir organisert veiledning knyttet til arbeidskravene.






utfordringer i utøvelse av politiledelse, som belyses med relevant teori. Det

forventes derfor at studentene har relevante ledelsesoppgaver under

utdanningsperioden.



Arbeidskrav


en videopresentasjon der studentene anvender politiforsking til refleksjon

over læring og utvikling i egen organisasjon

en skriftlig oppgave om ledelse av kunnskapsbasert erfaringslæring i egen

organisasjon (4000 ord)

5.3. Vurdering

Studiet avsluttes med en skriftlig individuell hjemmeeksamen over 4 dager.

Det benyttes bokstavkarakterer etter en skala fra A til F, hvor A er høyeste

karakter, E er laveste ståkarakter og F er ikke bestått.


5.3. Litteratur


Bjørkelo, B. & Gundhus, H. O. (2015). Å forbedre en etat: Om læring gjennom

eksisterende systemer i politiorganisasjonen. Magma, (2), 34-46.(10 sider)

Filstad, C. (2016). Organisasjonslæring: Fra kunnskap til kompetanse. Bergen.

Fagbokforlaget. Kapitlene 1–8 og 11-14. (230 sider)

Filstad, C. (2020). Politiledelse som profesjonell praksis. Oslo: Fagbokforlaget

(Hele boken: 175 sider). I salg fra 1.8.2020.

Filstad, C. & Gottschalk, P. (2013). The police force: To be or not to be a learning

organization? I: A. Örtenblad (Red), Handbook of the Learning Organization

(s. 179-195). Cheltenham: Edward Elgar. (16 sider)

Gotvassli, K.-Å. (2012). Veiledning og den lærende organisasjon. I: A. K. Ulvestad &

F. U. Kärki (Red.), Flerstemt veiledning (s. 301-318). Oslo: Gyldendal

Akademisk. (18 sider)

Gotvassli, K.-Å. (2015). Kunnskap, kunnskapsutvikling og kunnskapsledelse i

organisasjoner. Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 1-9 og 17 (155 sider)

Heier, T. (2015). Hva hemmer og hva fremmer Forsvarets læringsevne? I G. E.

Torgersen (Red.), Pedagogikk for det uforutsette (s. 163-175). Bergen:

Fagbokforlaget. (13 sider)

Haake, U., Rantatalo, O. & Lindberg, O. (2015). Police leaders make poor change

agents: Leadership practice in the face of a major organisational reform.

Policing and Society: An International Journal of Research and Policy, 27(7),

764-778. DOI: 10.1080/10439463.2015.1099653 (15 sider)

Kvernbekk, T., Torgersen, G.-E. & Moe. I. B. (2015). Om begrepet det uforutsette.

I: G.-E. Torgersen (Red.), Pedagogikk for det uforutsette (s. 26-53). Bergen:

Fagbokforlaget. (26 sider)

Lai, L. (2013). Strategisk kompetanseledelse (3. utg.). Bergen: Fagbokforlaget.

6 Litteraturliste oppdatert mars 2020


Kapittel 1, 2, 3, 4, 7, 8 og 9. (96 sider)

Pokharel, M. P. & Choi, S. O. (2015). Exploring the relationships between the

learning organization and organizational performance. Management Research

Review, 38(2), 126-148. (23 sider)

Schein, E. H. (2008). Creating and managing a learning culture. I: J. V. Gallos

(Red.), Business Leadership: A Jossey-Bass Reader (s. 362-369). San

Francisco, CA: Wiley. (7 sider)

Stensaker, I. & Haueng, A. C. (2016). Omstilling. Bergen: Fagbokforlaget (Hele

boken, som tilsvarer 70 ”normal” størrelse sider)

Yukl, G. (2015). Å lede organisasjonsendringer. I: Ø. Martinsen (Red.), Perspektiver

på ledelse (s. 221-262). Oslo: Gyldendal Akademisk. (37 sider)

Valland, T. D. (2016). Frykten for feil i politiet. Sosiologi i dag, 26(1), 32-53.

Hentet fra: http://ojs.novus.no/index.php/SID/article/view/1249/1237 (21

sider)

Wathne, C. T. (2012). The Norwegian police force: A learning

organization. Policing: An international journal of police strategies &

management, 35(4), 704–722. doi: 10.1108/13639511211275535 (18 sider)

5.3.2. Selvvalgt pensum (inntil 25 sider)

Forskningsrapport, forskningsartikkel, evalueringsrapport – referanse(r) for

arbeidskrav 1. Selvvalgt pensum skal godkjennes av fagansvarlig.


Politidirektoratet. (2008). Politiet mot 2020: bemannings- og kompetansebehovet i

politiet (POD publikasjon, 7). Oslo: Politidirektoratet. Hentet 12. desember

2016: https://www.politi.no/vedlegg/rapport/Vedlegg_561.pdf

NOU 2009:12. (2009). Et ansvarlig politi: åpenhet, kontroll og læring. Oslo:

Departementenes servicesenter. Hentet 12. desember 2016:

http://ojs.novus.no/index.php/SID/article/view/1249/1237

https://www.politi.no/vedlegg/rapport/Vedlegg_561.pdf



NOU 2013:9. (2013). Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer -

Politianalysen. Oslo: Departementenes servicesenter. Hentet 12. desember

2016: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2013-9/id730815/

Pensum på videreutdanning i politiledelse, modul 2: Organisasjons- og

ledelsesutvikling (2016)

5.3.4. Anbefalt litteratur:

Hoel, L. (2013). Politiarbeid i praksis. Politibetjenters erfaringer. Oslo:

Universitetsforlaget.

Hoel, L. & Bjørkelo, B. (2017). «Kan det være godt politiarbeid?»: En undersøkelse

av erfaringslæring av gråsonesaker. Nordisk politiforskning, 4(2), 187-210.

DOI: 10.18261/issn.1894-8693-2017-02-06

Karp, T. (2019). God nok ledelse. Hva ledere gjør praksis. Oslo: Cappelen Damm

akademisk.

Kvålshaugen, R. & Wennes, G. (2012). Organisere og lede: Dilemmaer i praksis.

Bergen: Fagbokforlaget.

Torgersen, G.-E. (Red.) (2015). Pedagogikk for det uforutsette. Bergen:

Fagbokforlaget.

Örtenblad, A. (Red.) (2013). Handbook of research on the learning organization.

Cheltenham: Edgar Elgar.



https://doi.org/10.18261/issn.1894-8693-2017-02-06

studieplan - politihogskolen.no€¦ · politiledere har lojalitet til et komplekst...

Documents