svimmel- finne balansen

- finne balansen

Informasjonsserien om svimmelheit er resultatet av prosjektet Kunnskapfor eigentrening, eit prosjektarbeid finansiert med Extra-midlar frå Helseog Rehabilitering.

Styringsleiar for prosjektet er Stein Helge Glad Nordahl, dr.med. ØNH-spesialist, overlege Balanselaboratoriet, Haukeland Universitetssjukehus.I referansegruppa frå Balanselaboratoriet: Lone Bjørnås, audiograf,Frederik Goplen, ØNH-spes., Erling Hvilen, sjefsing., Otto Inge Molvær,dr.med. ØNH-spes., Per Møller, dr.med. ØNH-spes., Anne Gro Trygsland,fysioterapeut, Kjersti Wilhelmsen, fysioterapeut og høgskulelektor.

Du startar i lag med storskridaren.Du veit du ikkje kan fylgja han,men du legg i vegog brukar all di kraftog held lag ei stund.Men han glid ifrå deg -

glid ifrå deg, glid ifrå deg -

Snart er han heile runden fyre.

Det kjennest litt skamfullt med detsame.Til det kjem ei merkeleg ro yver deg,kan ikkje storskridaren fara!Og du fell inn i di eigi taktog kappestrid med deg sjølv.Meir kan ingen gjera.

SKEISERENN

Olav H. Hauge

I brukargruppa:Helga Idsøe Kloster, StavangerKari Stave, NordfjordeidSolbjørg Throndsen, Bergen.

Prosjektleiar og forfattar av hefta:Anne Britt N. Losnegård,audiopedagog.Kommunikasjonsrådgivar og grafiskutforming: Margunn Masdal,Eko-Trykk as, Førde.

3

Dette er hovudheftet i informasjonsserien“svimmel”.Svimmelheit kan vere eit plagsamt symp-tom med negativ innverknad på livskvali-teten. Rådgiving om korleis du kan møteutfordringane, er ein vesentleg del avbehandlinga.

Heftet "finne balansen" inneheld informa-sjon om kor viktig balansen er i kvar-dagen, og om problem som kan oppstå.Vidare, korleis balansesystemet fungerer,og om å leve med svimmelheit. Til sist omutgreiing og behandling, og korleis akti-vitet og eigeninnsats er ein naturleg del avrehabiliteringsarbeidet.

Informasjonsserien er eit tillegg til rådgiv-inga i behandlingstilbodet, og heftet kanlesast som ei oppslagsbok.

Kunnskap og eigeninnsats

- finne balansen side 4Balanse - eit livslangt læringsprosjekt 5Orientering i rommet 6Balansesystemet 7Det vestibulære systemet 9Svimmelheit er desorientering 10Bevegelsesillusjon 11Hovudgrupper av svimmelheit 13Tilpassingsstrategiar 14Når tilpassingsstrategiane ikkje fungerer 15Litt statistikk 16Undersøking og utgreiing 17Sjukdommar i det vestibulære systemet 19Andre tilstandar 21Behandling og rehabilitering 22Vestibulær rehabilitering 24Ta grep 26

Å leve saman med 28Ordliste 29

Kjelder 30

Det er ikkje utan grunn at vi har kalla detteheftet "svimmel - finne balansen".Når alt er normalt og vi kjenner oss trygge ogvelfungerande, tek vi det gjerne som nokosjølvsagt. Det er først når vi erfarer tapet avbalanse og orienteringsevne at vi blir merk-same på korleis dei fysiske og mentale aspektaer innvevde i kvarandre.Språket er fullt av uttrykk som viser dennesamanhengen. Vi er alle innforståtte med at ålære "å stå på eigne bein" er ei mental øvingfor ungdommar i ein viss alder, og i skjønnlit-teraturen handlar å “finne balansen" sjeldanom svimmelheit, men om å finne det fotfesteti livet som vi alle treng.Dette gir oss ei forståing for at mangel påfysisk balanse kan føre til psykiske reaksjonarog plager. Det kan variere frå tap av sjølvtillit iein del situasjonar, til slik frykt for symp-toma at vi heilt unngår situasjonane deioppstår i.

Uttrykket "finne balansen" understrekarogså det viktige dynamiske aspektet.Balanse er ikkje noko stilleståande, men einkontinuerleg prosess for å oppnå og opprett-halde likevekt.

4

- finne balansen

Frå “Pasienten som ressurs”Helga Idsøe Kloster

Tove Kanestrøm Marberger

“Det er ikke slik at med en gang vi har laget enplan og satt oss et mål, og bare vil det sterktnok, så skjer det av seg selv. Men bevissthetener nå rettet mot målet på en annen måte enntidligere, og der underbevisstheten før hvisketoss i øret at “Dette klarer du kanskje ikke”,eller minnet oss om alt som kunne gå galt, vilden nå stadig minne oss på at dette vil vi klare,samme hva vi måtte møte av vanskeligheterpå veien”.

Balanse - eit livslangt læringsprosjekt

Den individuelle utviklinga byggjer på eit med-født potensiale i samspel med indre og ytrepåverknad. Gjennom bevegelse eksperimentererbarnet med seg sjølv og med verda rundt seg.Dette er ein læreprosess som eksploderer i bar-neåra med yr glede over stadig nye ferdigheiter.Teoretisk forstår vi det slik at dei nye ferdighei-tene som barnet lærer, tek det med seg vidare tilstadig meir komplekse utfordringar som detlærer seg å meistre. Slik utviklar barnet tillit tilseg sjølv og til verda omkring. Balanse-kompetansen som barnet tileignar seg, eravhengig av varierte bevegelsar i ulike omgiv-nader, og er heile tida i endring.

LIVSLANG LÆRINGBalansen vil gjennom livet gjennomgå naturlegeendringar. Vedlikehald gjennom naturleg akti-vitet er nødvendig om vi ønskjer å behalde eingod balansekompetanse gjennom vaksen-livet og inn i eldre år. Sjukdom og skadekan i tillegg oppstå. Det vil kreve sterkareinnsats for å byggje oppatt balansekom-petansen. Dette kan vi gjere - uavhengig avalder og funksjonsnivå. Stikkordet er beveg-else. Framleis handlar det om behovet for vari-erte bevegelsar i ulike omgivnader. Utfordringaer også å vere som barnet:Til stades og nærverande i eigen kropp.

5

Frå “Pasienten som ressurs”Helga Idsøe Kloster,Tove Kanestrøm Marberger

“Vi pleier å sammenligne det å bevege seg mot etmål med den vandringen som Espen Askeladdgjorde i eventyret. Han sa høyt hvilke mål hanhadde, i motsetning til brødrene. Han tok seg dentiden han trengte til å utforske alt som måttedukke opp underveis, i motsetning til brødrene,som sprang for å nå målet og dermed ikke fikkmed seg den nødvendige lærdom på veien.

Han gikk som han var, med den lille arven (mat-pakken) han hadde fått. Han ble ikke sittendehjemme og gråte eller klage fordi han ikke fikk likemye med seg som sine brødre. Han delte ogsåsine ressurser (matpakken) underveis. Og til sju-ende og sist var han den som nådde målet”.

Når alt fungerer, gjer vi alle dei daglegdagsetinga utan besvær. Vi snur oss i senga og ståropp, dusjar, tek kaffikoppane ut av oppvask-maskina og set dei på plass i kjøkkenhylla, ogtek bussen til jobben - alt utan å bruke ekstrakrefter. Det vi ikkje tenkjer på, og det vi ikkjetreng tenkje på, er at orienteringsevna vår erbunden til loddrette og vassrette linjer i rom-met rundt oss. Til linjene i rommet i huset vårt,og til dei store og små linjene ute i naturen idet store himmelrommet.Horisont og tyngdekraft er representerte vedbåde naturlege og menneskeskapte linjer ivåre omgivnader, og balansesystemet vårt bru-kar denne informasjonen til å oppretthalde ogjustere balansen.

BALANSESYSTEMETBåde menneske og dyr er avhengige av eitbalansesystem som fungerer for å orientereseg i rommet og oppretthalde balansen. Viss viser på dyr i kamp, så ser vi at det å kunnebevege seg raskt i tilnærma oppreist stilling, ereit konkurransefortrinn. Kamp eller flukt for åoverleve er begge avhengige av kontrollerthandling i raskt tempo.Balansesystemet høyrer til den eldste delen avhjernefunksjonane våre.

6

Orientering i rommet

Balansesystemet er samansett av informasjonfrå tre ulike kroppssystem som både utfyller ogoverlappar kvarandre. Informasjonen vert mot-teken av hjernen som er sjølve sentralen forbehandlinga av informasjonen, og som sendermeldingar tilbake til kroppssystema om korleisdei skal justere og oppretthalde balansen.

Dei tre kroppssystema er:• Det vestibulære systemet som består avbalanseorganet som ligg i det indre øyret,og ein sentral del som ligg i hjernen medsambinding til andre system.Balanseorganet gir informasjon om korleishovudet bevegar seg i forhold til kroppen.

• Synet og det augemotoriske systemet somer del av dei vestibulære refleksane.Ein viktig vestibulær refleks, VOR, bidreg tilå stabilisere synsinntrykket, halde bildet pånetthinna i ro, når vi bevegar på hovudet.

• Sanseinntrykk som kjem frå hud, sener ogledd, spesielt i nakken og beina, utgjer eittredje system. Summen av sanseintrykka erinformasjon om kroppen si stilling i rommet,og blir kalla den proprioseptive sansen.

7

Balansesystemet

Vestibulær - det som har med balanseorganet idet indre øyret å gjere.

VOR (Vestibulo-Okulær Refleks) er ein reflekssom er basert på nervebaner frå balanseorganettil musklane som styrer augebevegelsane.

MYKJE INFORMASJONBalansesystemet har eit mangfald av informa-sjon, nervesignal frå kroppen, som grunnlagfor å vurdere kroppsstillinga vår, først ogfremst hovudet i forhold til kroppen. I hjernenblir nervesignala registrert og identifisert oppmot eit bevegelsesminne før svaret blir gitt til-bake til kroppen i form av nye nervesignal. Ibevegelsesminnet, i ein del av nervesystemetsom vi kallar det limbiske systemet, er allevåre tidlegare bevegelsesmønster lagra, påsame måte som alle andre sanseinntrykk.Dersom bevegelsesmønsteret er kjent,noko vi har gjort før, er den motoriskereaksjonen for å oppretthalde balansenautomatisert og styrt av refleksar. Derimotkan ein ny, uventa eller krevande bevegelsegjere oss bevisst på kva som skjer.

OVERLAPPANDE INFORMASJONPå grunn av overfloda av informasjon innaforbalansesystemet, er dette eit system som er istand til å takle mange utfordringar, også det atdeler av systemet sviktar på grunn av skade. Vissdet førekjem svikt i eit av dei tre systema, kandei to andre tre støttande til og utlikne for funk-sjonstapet. Det har også ei imponerande evne tilsjølvheling.

At det er muleg for systema å erstatte kvarandre,kan vi forstå ved å tenkje oss inn i ein situasjonpå toget. Vi sit i ein kupé inne på stasjonsområ-det og nabotoget tek til å bevege seg. Vi sit i ro,men via synet oppfattar vi bevegelse, og vi kan iløpet av eit kort sekund lure på om det er vårt togsom er i gang… Det er balanseorganet som tilvanleg sender signal om at vi bevegar oss. Idenne situasjonen gir signal frå synet same opp-leving.

SAMANFALLANDE INFORMASJONUnder dei fleste normale forhold sender dei

tre systema samanfallande informasjontil hjernen. Balanseorganet registrererat vi bøyer hovudet, den proprioseptivesansen registrerer det same, og synsfelt-

et vårt endrar seg i takt med bevegelsenog gir hjernen same melding. All denne

informasjonen blir brukt til å justere balanseni aktiviteten vi er gang med.

FEILINFORMASJONUnder spesielle forhold kan dei tre systemasende ulik informasjon, sjølv om vi er friske ogalle organ fungerer godt. Ulik informasjon blirfeilinformasjon for hjernen.

8

Lydar eller bevegelse; kvart enkelt sanseinntrykkblir registrert i det limbiske systemet. Det lim-biske systemet er den delen av nervesystemetsom styrer læring og emosjonar (kjensler).

I det vestibulære systemet fungerer dei to balan-seorgana på kvar side i det indre øyret som einslags “detektor”. Dei registrerer hovudet sistilling i forhold til tyngdekrafta og alleendringar i hastigheit og retning. Balanse-organet ligg inne i labyrinten saman med hør-selsorganet. Labyrinten ligg i eit system avvæskefylte kanalar, inne i tinningbeinet.

HØRSELSORGANETLyd er vibrasjonar som treffer øyret. I hørsels-organet blir mekaniske svingingar omgjorde tilnervesignal og transporterte via hørselsnerventil hjernebarken, der signalmønsteret blir tolkasom meiningsfull lyd. Hørselsorganet har formsom eit sneglehus, cochlea.Samlokaliseringa med balanseorganet gjerundersøking av hørselen til eit viktig bidragved svimmelheit.

BALANSEORGANETBalanseorganet består av tre bogegangar og tosekkeforma rom som blir kalla otolittorgan ogsom ligg ved enden av bogegangane. Dei trebogegangane står tilnærma vinkelrett på kvar-andre, og dei to otolittorgana likeså, omtrentslik som to vegger og golv dannar eit hjørne ieit rom. Slik dekkar dei alle tre dimensjonanei “rommet” (s.6).Dei tre bogegangane og dei to otolittorgana girinformasjon til hjernen om korleis hovudet erplassert i forhold til kroppen, om vi snurrarrundt, stuper kråke, bøyer oss eller anna. Nårvi snur oss og hovudet roterer, vil væska i boge-gangane bevege seg og påverke sansecellersom sender nervesignal via balansenerven tilhjernen.I dei to otolittorgana er sansecellene omgitt avein geléaktig masse med små kalkstein. Når

vi bøyer oss og bevegar hovudet i forholdtil tyngdekrafta, sender sansecellenesignal via balansenerven til hjernen.Slik registrerer hjernen alle endringar i

korleis vi bevegar hovudet vårt.

9

Det vestibulære systemet

Presis informasjon om kva bevegelsar somprovoserer fram svimmelheita, er viktig kunn-skap for den som skal finne ut kvar i balanse-systemet svikten kan vere.

Omgivnadene våre, rommet med sine loddretteog vassrette linjer, gir oss normalt dei halde-punkta vi treng for å orientere oss og vere ibalanse. Desorientering er vår oppleving av eiendring, ei forstyrring i forholdet vårt til rom-met rundt oss. I desorienteringa kan der ogsåvere ei oppleving av at enten vi sjølve ellerrommet er i bevegelse. Vi kallar det beveg-elsesillusjon.

Svimmelheit blir brukt om eit stort spekter avbesvær, frå å kjenne seg alminneleg uvel tilsymptom som er krevande å leve med. Å veresvimmel er ei subjektiv oppleving og kan haulik personleg valør. Ordet kan dekke såmange ulike erfaringar at noko av det viktig-aste for ein svimmel pasient er å vere nøyaktigpå kva som eigentleg skjedde:Svartna det for auga? Snurra det rundt?

10

Svimmelheit er eit symptom som kan vereutløyst av ulike tilstandar. I storparten avtilfella er det eit fåtal diagnosar som ligg tilgrunn.Nokre gonger er svimmelheit utløyst avsamansette tilstandar som det tek tid å forstå.Å fastslå diagnosen treng ikkje vere avgjerande

for val av behandling.

Walter Brainengelsk nevrolog

Svimmelheit:Eikvar kjensle av desorientering i rommet,med eller utan bevegelsesillusjon.

Svimmelheit er desorientering

REISESYKJE ER BEVEGELSESSYKJEMange av oss har erfart bevegelsessykje påtivoli, og i bil, fly eller båt. Vi er meir utsettefor dette når vi er passasjerar i eit overbygdframkomstmiddel, enn når vi sjølve sit vedrattet i bilen eller ved roret i lystbåten.Sit du bak i bilen og les i ei bok, vilsynet ditt sende signal frå stilleståandeboksider, medan balanseorganet og denproprioseptive sansen vil melde om bevegel-sane i bilen. Resultatet av denne konflikten erkvalme og ubehag. Viss du set deg i framsetetog følgjer med på vegen, vil også synet dittmelde til hjernen om bevegelse. Er bevegelsanesvært uvante og kraftige, kan ubehaget likevelhalde fram.

Det same skjer i lufta og på havet, eller i verds-rommet. Dei tre ulike systema samsvarar ikkjealltid når kroppen vår vert utsett for passivtransport. Er vi inne i båten og ikkje kan følgjehorisonten med blikket, vil ikkje synet vårtmelde om bevegelse sjølv om det er høg sjø-gang. Balanseorganet og proprioseptiv sans vilderimot straks oppfatte dei svært uvanlegebevegelsane. Det manglande samsvaret blirregistrert i hjernen, og det er denne konfliktenvi opplever som svimmelheit.Bevegelsessykje blir utløyst ved passiv tran-sport av kroppen og uvante bevegelsar. Sameopplevinga kan bli utløyst ved svikt i det vesti-bulære systemet. Då kallar vi det vertigo.

Bevegelsane som utløyser reisesykje, tek detmeir eller mindre tid å tilpasse seg. Prosessensom vert sett i gang i kroppen kallast habituer-ing, som her betyr tilvenning til bevegelsane.Habituering kan trenge tid. Det er heilt indivi-duelt kor mykje og kor lenge vi er plaga.

11

Bevegelsesillusjon

Bevegelsesillusjon er resultatet avkonflikt i informasjonen til hjernen frå synet,

balanseorganet og proprioseptiv sans.Dette kallar vi vertigo.

Stein Helge Glad Nordahloverlege Balanselaboratoriet

Bevegelsesillusjon:Normal oppleving i unormal situasjon.Unormal oppleving i normal situasjon.

HØGDEVERTIGOHøgdevertigo er også ei allmenn erfaring. Utanfysisk svikt i noko organ er vi meir eller mindre“høgdesterke” på kanten av tusenmeter-toppen. Dei fleste legg seg ned eller set seg,og nyt den overveldande utsikta med skrekk-blanda fryd.At vi kan oppleve dette som overveldande, pågrensa til svimlande, har ei geometrisk side.Det er kjent at når avstanden mellom augasom ser og objektet dei betraktar, blir sværtstor, vil mennesket naturleg innta ei lett krum-ming i hovud og kropp. Dette kan ikkje synetregistrere, men balanseorganet og den propri-oseptive sansen gjer det. Det blir konflikt iinformasjonen til hjernen, og resultatet er eioppleving som gjer det logisk å trekkje seg til-bake, eller leggje seg ned, slik at vi får størrekontaktflate med underlaget.Habituering (s.14) til høgdevertigo er vanlegblant folk som stadig må utsetje seg for storehøgder i arbeidet sitt, til dømes stillasarbeid-arar og taktekkjarar. Mange av dei blir balanse-kunstnarar i ei høgde over havet som viandre berre kan drøyme om.

PARALLELL TIL PLAGSAM SVIMMELHEITGrunnen til at vi fortel om desse almenne erfar-ingane, er at vi kan sjå på dei som ein paral-lell til vertigo, svimmelheit som kjem frå svikti det vestibulære systemet. På same måte somved reisesykje er det store individuelle for-skjellar. Det som er ein grunnleggande likskap,er balansesystemet sitt reaksjonsmønster vedkonflikten: Tilvenning til bevegelse over tid.Balansesystemet har ei innebygd evne til sjølv-heling.

Å vere svimmel kan utvikle seg til ein plagsamtilstand. Menneske som lever med svimmel-heit, kjenner seg ofte slitne. Dei brukar mykjekrefter på å unngå plagene. Opplevinga av åmiste kontrollen over kroppen kan vekkeangst, angst for å skade seg fysisk, og for å blihjelpelaus i sosiale situasjonar. Resultatet kanbli at ein isolerer seg, og det blir vanskeleg åoppretthalde normalt fysisk aktivitetsnivå ogsosialt liv.

Uro over kva som kan liggje bak symptoma,og frykt for ein livstruande sjukdom, erforståeleg og vanleg. Viss ein høyrer tilden store gruppa som er tidkrevande å

diagnostisere, kan “vente og sjå”- taktikk-en gjere ein usikker. Dette kan føre til tap av

sjølvtillit.

Å leve med ein konstant trussel inneber psyko-logisk stress. Ein svimmel pasient kan derfor lettkomme inn i ein vond sirkel der angsten for åutløyse svimmelheit, blir like stor som angstenfor sjølve ubehaget. Passiviseringa som detteskaper, forhindrar og forseinkar betringsproses-sen.

12

VERTIGOKjensla av å snurre peikar mot ei forstyrring idet vestibulære systemet. Vi brukar begrepetvertigo om denne typen svimmelheit. Det karak-teriske ved vertigo er akkurat bevegelses-illusjonen, at du sjølv eller rommet rundt deg eri bevegelse. Opplevinga kan vere som å køyrekarusell. Andre typar illusjonar kan vere at dustår på eit båtdekk som gyngar, at du sjølv elleromverda hallar, eller at du blir dradd i eibestemt retning. Det er viktig å vere presis påkorleis opplevinga kjennest, kor lenge den varerog kor ofte den oppstår.

LETT I HOVUDETKjensla av å vere i ferd med å svime avpeikar mot blodforsyninga til hjernen.Når du reiser deg raskt frå sitjande ellerliggande til ståande stilling, er det normalt atdette kan skje.Svartnar det for augo? Blir du lett i hovudeteller beina, og hjelper det å leggje seg ned?Det er viktig å fortelje legen kva andre situa-sjonar du opplever dette i.

USTØDersom du ikkje har vertigo, kan kjensla av åvære ustø i kroppen peike mot ei forstyrring imuskel- og skjelettsystemet eller i nervesy-stemet. Opplevinga av å vere ustø er tydelegastnår du går, og du må kanskje ta ekstra steg forå halde balansen. Det er viktig å registrere omdette er noko som opptrer åleine eller samanmed andre symptom.

ANDRE ÅRSAKERNår svimmelheita ikkje har nokon av dei karak-teristiske trekka til dei tre gruppene, har vi eisamlegruppe for ulike andre opplevingar. Ei avdei er knytt til angst. Opplevinga kan vere uklar,

som å vere på sida av seg sjølv. Er svimmelheitaknytt til ei kjensle av frykt eller anfall av panikk?Ei anna er knytt til synet og synsforstyrringar.Oppstod det synsproblem samtidig med svim-melheita?Andre tilstandar som kjem inn under dennegruppa, er knytt til biverknader av medisinbruk,og til følgjetilstandar ved ulike sjukdommar, tildømes diabetes.

UTGREIING KAN TA TIDSvimmelheit er svært sjeldan eit symptom pålivstruande sjukdom. Det kan vere eit hovud-symptom, eller del av eit større symptombildeder fleire av hovudgruppene er representerte.Det siste er ikkje uvanleg i eldre aldersgrupper.Nokre gonger er svimmelheit utløyst av saman-sette tilstandar som det tek tid å forstå. Å fast-slå diagnosen treng ikkje vere avgjerande for

val av behandling.

Gjennom utgreiinga kan legen avgrenseog snevre inn årsakssamanhengar og velje

strategiar for behandlinga i tråd med det,og i samråd med pasienten. Den uvissa som

pasienten kom til legen med i utgangspunktet,kan vise seg å vere noko som han til ei viss gradmå tolerere å leve med. Derimot er kunnskap omtilstanden og motivasjon til å bidra med eigen-innsats noko som er avgjerande for betringa.Dette er eit strategisk samarbeid mellom helse-arbeidaren og pasienten, og grunnlaget formeistring av svimmelheit.

13

Hovudgrupper av svimmelheit

Gyratorisk vertigo - oppleving av å rotere,snurre rundt.Nautisk vertigo - ustø, oppleving av atunderlaget gyngar.

Vi kan seie om balansesystemet vårt at detarbeider kontinuerleg for å orientere kroppenvår i rommet og stabilisere synsinntrykket. Nårvi bevegar oss slik vi pleier, og i eit miljø somikkje byr på uvante fysiske utfordringar ellerframande bevegelsar, skjer alle tilpassingar ogjusteringar av balansen utan at vi er oss detbevisst.Denne evna til tilpassing gjeld også når balan-seorganet blir sett ut av funksjon på grunn avsjukdom eller skade. Innebygde mekanismer idet vestibulære systemet blir utløyste, og pro-sessar som korrigerer og kompenserer for ska-den, blir igangsette.For dei fleste som får sjukdommar eller skadei det vestibulære systemet, er ein slik kom-penseringsprosess det som skal til for å blifrisk. Betringa er individuell, men har tohovudfasar: I første fase går betringa rasktog er ikkje avhengig av eigeninnsats. Iandre fase tek betringa meir tid og eravhengig av bevegelsen frå den normaledaglege aktiviteten. Desse fasane kangli over i kvarandre.Når ein slik kompenseringsprosess ergjennomgått, vil dei fleste ha god nok balansetil å leve livet sitt som før.

FEILSIGNALNår vi er friske, sender balanseorgana på kvarside av hovudet symmetriske signal, og hjer-nen mottek nervesignal som samsvarar. Nårsjukdom eller skade oppstår, blir dette sam-svaret skipla. Hjernen får problem med å kjen-ne att signalmønsteret, og det oppstår konflikti informasjonen til hjernen. Det er dette viopplever som svimmelheit.Det manglande samsvaret gir det vi kan kallefeilinformasjon eller “feilsignal” til hjernen.Feilsignala er det som utløyser dei innebygdemekanismene som kan korrigere og kompen-sere for skaden.

Kompenseringsmekanismene:HABITUERINGHabituering betyr tilvenning. Det står her forein prosess der bevegelsar som utløyser svim-

melheit, blir gjentekne, og etter ei tid utløyserdei mindre svimmelheit. I denne prosessendannar hjernen nye nerveforbindelsar og lærerå tilpasse seg det nye signalmønsteret.

ADAPTASJONAdaptasjon betyr tilpassing. Det står her forein prosess der ein brukar synet samtidig medhovudbevegelsar, og dermed aukar samspeletmellom hjernen, auga og det vestibulære sy-stemet. Tilpassinga er knytt til den vestibulærerefleksen VOR, og er avhengig av at svimmel-heit blir framprovosert.

SUBSTITUSJONSubstitusjon betyr erstatning av ein funksjonmed ein annan. Det kan til dømes bety atsynet kan spele ei større rolle når balanseorga-net fungerer dårleg. Det kan også bety at den

vestibulære refleksen VOR kan bli erstat-ta av eit stivare bevegelsesmønster, slikat den svimle bevegar heile kroppen istaden for berre å snu på hovudet.

Vi kan sjå på kompenseringsmekanismenesom tilpassingsstrategiar. Når feilsignala tilhjernen er tydelege, og vi greier å ta opp igjennormal dagleg aktivitet, skjer denne lærings-prosessen utan vår bevisste medverknad.

14

Tilpassingsstrategiar

FOR LITE FEILSIGNALFeilsignalet til hjernen vil variere etter type ogomfang av skaden. Takten i kompenseringa ogresultatet vil derfor også variere. Dersom proses-sen stoppar eller tek lang tid, må vi bruke til-passingsstrategiane bevisst. Bevegelsar somutløyser svimmelheit, gir feilsignala som hjernentreng for å halde i gang kompenseringspro-sessen.

FOR LITE BEVEGELSEMange svimle venner seg til eit mønster medmindre bevegelse, spesielt i nakken. Når ein“stivar av”, kan ein oppleve det som meir kon-troll i krevande situasjonar. Eit slikt mønster erikkje lett å forandre. Stivt bevegelsesmønster ogtillært passivitet kan derfor halde plagene vedlike. Nakkesmerter er ikkje uvanleg.

FOR KORT TIDFolk kan ha gjennomgått ein prosess medkompensering, og laboratorietestar kanvise at alt er i orden. Likevel strevar dei.Dette kan ha med å gjere at balansen er einannleis sans enn til dømes syn og hørsel. Viopplever den ikkje på same måte som synet, ogkan ikkje direkte sanse korleis den fungerer, ellerom den fungerer. Når folk har erfart at balansensviktar, kan det ta tid før dei får tilbake tilliten tileiga meistring av balansen.

FOR KOMPLISERTE OMGIVNADERSpesielle omgivnader kan halde fram med åskape vanskar. Det gjeld særleg omgivnader somer kompliserte og som gir motstridande visuellesignal, til dømes eit travelt kjøpesenter eller eigangbru over ein sterkt trafikkert veg. Er det visom bevegar oss eller er det omgivnadene? Detblir ein parallell til opplevinga på toget (s.8).Det er viktig å vere klar over at desse situasjon-ane er naturleg utfordrande, slik at vi ikkje tolkarsymptoma som teikn på at eit anfall er under-vegs. Dette fenomenet blir omtalt som visuellvertigo.

15

Når tilpassingsstrategiane ikkje fungerer

FORSKINGBåde i Noreg og i andre land blir det forska påproblemstillingar rundt svimmelheit, til dømesomfanget av problemet, og konsekvensar for

dei som er plaga. Ein del forsking har tildømes påvist ein samanheng mellomsvimmelheit og konsentrasjonsvanskar.Andre undersøkingar understrekar be-

hovet for oppfølging og nytteverdien av å giinformasjon og kunnskap til pasientane.

Tamber og Bruusgaard viser i undersøkinga sikor vanleg opplevinga av svimmelheit og matt-heit er. Tala frå SEDA viser kor mange kvinner ogmenn som fekk diagnose knytt til svimmelheithos fastlegen i 2005.

16

HUBRO, Helseundersøkelsen i Oslo,2000-2001

Ett av spørsmålene i HUBRO var:Under finner du en liste over ulike problemer.Har du opplevd noe av dette siste uken (til ogmed i dag)? Matthet eller svimmelhet var ettav problemene.

Av de 17638 deltakerne som besvarte dettespørsmålet, hadde 28,7% selvrapportert matt-het eller svimmelhet.Av de var• 23,3% “litt plaget”.• 5,4% var “ganske mye” og

“veldig mye plaget”.

Anne-Lise Tamber og Dag Bruusgaard,2005 (upublisert)

Litt statistikk

Tal frå SEDA (Sentrale data for allmennlege-tjenesten) viser at i 2005 fekk ca 1% av konsul-tasjonane hos fastlegen diagnose knytt til svim-melheit.

KonsultasjonMenn KvinnerAntall % Antall %

I alt 43760 100 65987 100Svimmelhet 191 0 498 1Andre diagnoser 43569 100 65489 99

FASTLEGENUndersøkinga av den svimle pasienten startarhos fastlegen. Fastlegen si oppgåve er å knytesymptoma til det aktuelle organsystemet og til-passe undersøkinga deretter. Til dette kan detbrukast ulike verktøy:• Pasienten si sjukehistorie inkludertfølgjesymptom og medisinbruk

• Generell undersøking• Hørselprøver• Blodprøver

Ulike tilstandar som kan utløysesvimmelheit:• Biverknad av medisinbruk• Svikt i det vestibulære systemet• Synsforstyrring• Muskel- og leddsjukdommar• Nevrologiske sjukdommar,til dømes epilepsi og migrene

• Hovudskadar• Sirkulatorisk svikt,til dømes lågt blodtrykk og blodmangel

• Psykiske sjukdommar

ØYRE-NASE-HALSSPESIALISTENAvhengig av funn og plagenivå kan pasiententilvisast vidare til øyre-nase-halsspesialist, ieller utanfor sjukehusavdeling. Spesialistenfortset utgreiinga for å kartlegge problemet.Både same og nye verktøy blir tekne i bruk:• Pasienten si sjukehistorie• Øyre-nase-halsundersøking• Nevrologiske prøver (til dømes peike- oggangtestar)

• Undersøking av nystagmus (augebevegelsar)• Hørseltestar• Blodprøver• Røntgenundersøking eller MR (magnettomo-grafi)

17

Undersøking og utgreiing

Nokre grunnleggande spørsmål som kan blistilte ved startsamtalen:• Fortel kva du har opplevd utan å bruke

ordet svimmel?• Kor lenge varer svimmelheita?• I kva situasjonar opptrer den eller

blir forverra?• Kva andre symptom har du?

I følgje amerikanske undersøkingar utgjer til-standane som er lista opp ovanfor, ca. 3/4 avalle tilfelle av svimmelheit. Av desse er svikt idet vestibulære systemet den vanlegaste årsa-ka, og utgjer omlag halvparten.

Den siste fjerdedelen har ukjend eller saman-sett årsak. Der finn vi til dømes svimmelheithos eldre, noko som er svært vanleg, og somkan skje på grunn av svekka funksjon i fleireorgan.

18

BALANSELABORATORIETved Haukeland Universitetssjukehus

Balanselaboratoriet er eit spesiallaborato-rium for utgreiing av og forsking på sjuk-dommar i balanseorganet. Tilvisinga blirsendt frå øyre-nase-halsspesialist og måvere basert på behovet for ei grundigareutgreiing. Den er grunnlaget for undersøkingaog valet av laboratorietestar. Sjølv om kartlegg-inga av problemet på dette nivået blir gjort medendå meir spesifikke verktøy, er det framleispasienten sine erfaringar med plagene som er ifokus:• Pasienten si sjukehistorie• Øyre-nase-halsundersøking• Testar for å undersøke balansen ogfunksjonen i balanseorganet

• Nevrologiske prøver (til dømes kontroll avkoordinasjon og gange)

• Utføring av manøver der ein provoserer framsvimmelheit hos pasienten

• Vurdering av nystagmus, spontant,under test eller manøver

Samtalen med pasienten er nøkkelen tilforståing av symptoma, saman med funna frå

testar og undersøking. I mange tilfelle er detenkelt å diagnostisere, spesielt dersom tilstand-en er i ein akutt fase. Men ikkje all vestibulærsvikt let seg påvise gjennom testing og under-søking. Dei kompenserande mekanismene kanvere i gang, men prosessen er ufullstendig, ogtest- og undersøkingsverktøyet greier ikkje åavsløre alle detaljar ved tilstanden. Det kan der-for ta tid før sjukdomsbildet peikar mot eindiagnose. Ikkje alltid kan det stillast ein klardiagnose. Undersøkinga kan likevel gje aukaforståing for årsakssamanhengar, og pasientenkan få råd og hjelp til å gå i gang med øvingarfor å meistre problema.Funn som viser svikt i andre organsystem ennbalansesystemet, må i enkelte tilfelle utgreiastog behandlast ved andre avdelingar.

Nystagmus er ufrivillige, rytmiske augebeveg-elsar. Dei blir utløyste naturleg eller ved sti-mulering, også hos friske personar. Hos pasi-entar med svikt i det vestibulære systemet erdei viktige spor til diagnosen.

Dix-Hallpikes test kan provosere fram svim-melheit og gi spor til forståing av symptoma.

19

KRYSTALLSYKJEDette er den mest vanlege årsaka til vertigo.Den blir også omtalt som BPPV, ei forkortingfor benign paroksysmal posisjonsvertigo, sombetyr godarta, anfallsprega svimmelheit,utløyst av stillingsendringar.Det er spesielle hovudbevegelsar som provo-serer fram svimmelheita, og anfallet er kort-varig, 10-20 sekund. Pasienten kjenner kvabevegelsar som er utløysande. Ofte skjer detnår folk legg seg ned, snur seg eller reiser segfrå senga. Mellom anfall kan nokre pasientaroppleve å vere ustø.Den mest vanlege forklaringa er at partiklar fråeitt av otolittorgana (s.9) i balanseorganet, harkomme over i væskesystemet i bogegangane.Når dei så snur på hovudet, vil bevegelsenutløyse ein altfor kraftig reaksjon i balanse-organet og svimmelheit oppstår. Desse partik-lane som blir kalla otolittar eller øyre-steinar, er små krystallar av kalkstein.Derav namnet krystallsykje.Spesielt for denne tilstanden er at vedspesifikke manøvrar og øvingar, kan øyre-steinane flyttast frå området der dei gir feil-signal. Dette gjer ein trena behandlar, ogbetringa kan skje raskt. Pasienten kan lære

seg tilsvarande øvingar. Både menn og kvinnerkan få BPPV, med ei lita overvekt av kvinner.Fleire eldre enn yngre får BPPV. Det er ikkjeuvanleg med tilbakefall.

VESTIBULARISNEVRITTEi anna vanleg årsak til vertigo er vestibularis-nevritt, som også blir omtalt som "virus påbalansenerven". Det er oftast ikkje muleg åpåvise nokon klar årsakssamanheng, men detkan komme samtidig med eller følgje etter einvirusinfeksjon, og skader balansenerven på einesida.Tilstanden startar akutt med kraftig roterandesvimmelheit, kvalme og oppkast som kan varei fleire dagar. I den akutte perioden må deifleste halde senga. Enkelte er så dårlege ogsymptoma så generelle at dei blir innlagde påsjukehus. Etter nokre dagar er tilstanden meir

stabil, og det er viktig at pasienten kjemseg på beina og gradvis går i gang meddaglege aktivitetar, sjølv om ein del beve-gelsar framleis kan utløyse svimmelheit.

Aktivitet i form av vanlege daglege gjeremåler viktig for betringa. I tillegg kan det vere

aktuelt med spesielle øvingar.

Sjukdommar i det vestibulære systemet

20

Medisin kan bli brukt i den akutte perioden forå lindre plagene. Med testar kan det påvisastat tilstanden har sett det eine balanseorganetut av funksjon.Tempo i betringsprosessen er avhengig av akti-vitetsnivået. Derfor er pasienten sin eigeninn-sats ein viktig del av behandlinga.

MENIÈRES SJUKDOMDette er ein sjeldan diagnose, men tradisjonelter det ein av dei mest kjende av balansesjuk-dommane. Den har fått namnet sitt frå ProsperMenière som var lege ved ein døveskule i Parisrundt 1860. På grunn av fleire tilgrensandetilstandar, blir det nemnt ulike tal for kor van-leg Menières sjukdom er.Eit typisk anfall av sjukdommen omfattarsvimmelheit og oppkast, einsidig nedsett hør-sel, tinnitus (øyresus), og kan starte med eikjensle av trykk i øyret. Anfalla kan vare fråmellom tjue minutt og opptil fire timar, sjel-dan over eit døger. Mellom anfalla kan pasi-enten vere ustø eller ha normal balanse, oghørselen kan variere mellom nedsett ognormal. Utviklinga av sjukdommen ersvært individuell. Den kan vare over år,men intensiteten i anfalla blir hos deifleste svakare med åra. Hørselen kan blivarig nedsett. Hos ein del menneske kan detstarte på eine sida, men rammar seinare andresida, gjerne i svakare grad.Etter kvart som tilstanden utviklar seg, kanulike behandlingsmåtar innafor medisineringog kirurgi bli tekne i bruk. Behandlinga går utpå å motverke hyppige anfall og redusere styr-ken i dei. Ein behandlingsmåte som kan vereeit alternativ når symptoma forblir svært plag-same, er inngrep for å setje det eine balanse-organet ut av funksjon, med påfølgjande opp-trening av balansen.Det er ein krevande sjukdom å leve med etter-som anfalla kan komme uregelmessig og utanvarsel. Kunnskap om tilstanden og rådgiving iforhold til arbeidsevne og stressmeistring,kosthald og trening, er viktige tiltak for å ut-vikle realistiske forventningar og ein god livs-situasjon.

Frå Informasjonsserien om TinnitusHelse Førde 2004

Tinnitus er namnet på lydopplevingar utan ytrelydkjelde. Det er eit symptom på at hørselsam-arbeidet mellom øyret og sentrale hjernefunk-sjonar ikkje fungerer slik det vanlegvis gjer.Oftast kan ein ikkje påvise bakanforliggandesjukdom.

Når bakgrunnsteppet av lyd er slik vi kjennerdet, legg vi nesten ikkje merke til det. Det ernår lydbildet endrar seg at vi skjerpar hørselenog lyttar bevisst. Korleis vi tolkar avviket, avgjervåre kjenslemessige reaksjonar på det nye lydbil-det.Når vi fokuserer og lyttar konsentrert til ein lyd,kan vi auke opp volumet på lyden, men "berre ivårt eige øyre". Dette skjer sentralt i hjernen, oger ein normal reaksjon frå hørselsystemet vårtpå svak lyd som må observerast nøyare, tildømes tinnituslyden. Når vi gjer dette for å

undersøke tinnituslyden, og lyden aukar istyrke, aukar gjerne frykta for lyden. Einvond sirkel kan vere sett i gang.

Kroppen vår let seg stresse av reell fare,men den let seg også stresse av tenkt fare

og av engstelege tankar for den tenkte fare-situasjonen. Viss du stadig tenkjer negativetankar og let deg irritere og uroe av lyden, helddu fram med å forsterke den vonde sirkelensom innleia tinnitusplagene.

Når det er stille omkring deg, trer tinnitus tyde-legare fram og er ikkje så lett å unngå. Omgjedeg med eit lydmiljø som reduserer den skarpekontrasten mellom eigen indre lyd og stilleomgivnader. Vel deg lydar som du har eit nøy-tralt eller positivt tilhøve til, og ha dei på eitbehageleg styrkenivå. Viss du greier å haldebegge lydane ute av mental fokus, så overlet dutil hjernen din å gjere det arbeidet den pleier ågjere med lyd som du ikkje knyter meining til:den lærer deg å overhøyre lyden.

Du kan ikkje berre bestemme deg for å slutte åhøyre lyden. Det du kan bestemme, er å ta ibruk strategiar slik at du fyller opp tankepro-sessen din med andre ting og sluttar å lytteetter tinnitus.

PSYKOGEN SVIMMELHEITBalansesystemet og det autonome (ikkje vilje-styrte) nervesystemet står i forbindelse medkvarandre. Spørsmålet kan stillast om det ersvimmelheit og balanseproblem som er opp-havet til psykiske plager, eller det omvendte:Psykiske plager er opphavet til svimmelheit.Begge deler kan skje. Sjukdommen som utløys-te svimmelheita kan gå over, men etterlate eisterk frykt for nye anfall.Svimmelheita kan også, saman med hjartebankog hyperventilering, eller redsel for å besvime ogmiste kontrollen, vere ein del av symptoma vedangst og depresjonstilstandar. Til dømes er svim-melheit vanleg ved panikkangst. Panikkanfallkan komme plutseleg, eller ha samanheng medstressbelastningar. Anfallet kan knyte frykt tilplassen der det skjer, og gjere ein vaktsam forubehagelege kroppslege reaksjonar. Slik kandet utvikle seg ei forventningsuro som heldproblemet ved like. Strategiar for å meist-re er betre enn strategiar for å unngå. Eitpanikkanfall kjem raskt og går oftast overi løpet av ti-tjue minutt.Fordi svimmelheit, uansett årsak, kan gjere einusikker, kan psykologiske teknikkar brukt for åredusere angst, vere nyttige også for pasientarmed svimmelheit.Fobisk postural vertigo er ein diagnose innaforpsykogen svimmelheit.

BILATERAL VESTIBULÆR SVIKTDet kan oppstå funksjonssvikt i balanseorganapå begge sider samtidig. Kjenneteikn er ustøheitmeir enn svimmelheit, ustø gange, og synsfor-styrringar når ein bevegar hovudet. Det som kanskje, er at sjukdommar som vanlegvis er einsid-ige, opptrer på begge sider. Meir vanleg er det åfinne som ein biverknad av medisinbruk.Viktigaste tiltak i behandlinga er derfor å under-søke bruken av medikament, og avbryte ellerendre medisinering i samråd med lege. Det vilgje raskt resultat.Gjennom aktivitet og trening kan ein byggje oppbalansen etter ein bilateral svikt.

BASILÆR MIGRENE/MIGRENE MED SVIMMELHEITBasilær migrene er ei form for migrene medkraftig svimmelheit i staden for eller i tilleggtil sterk hovudverk. Ein kan også ha andresymptom i ulike kombinasjonar: kvalme ogoppkast, tinnitus (øyresus), nedsett hørsel,synsforstyrringar eller problem med å gå. Detteer ein diagnose som kan ha felles symptommed vestibularisnevritt og Menières sjukdom.Svimmelheita kan vere ein del av forvarselet(aura), eller den utgjer sjølve anfallet, åleineeller saman med hovudverk. I behandlinga ligghovudvekta på førebygging av anfall som vedandre migreneformer. I tillegg kan ein prøve medmigrenemedisin.

AKUSTIKUSNEVRINOMDette er ein godarta svulst på hørsel- og balan-

senerven. Svulsten fører vanlegvis til ned-sett hørsel på eine sida, saman med øyre-sus. Plutseleg eller gradvis einsidig ned-sett hørsel bør derfor undersøkast.

Dersom svulsten må behandlast, skjer detmed stråling eller kirurgisk inngrep. Etter ope-

rasjonen er det behov for opptrening av balan-sen. Ofte blir hørselen borte på det opererteøyret.

21

Andre tilstandar

Svimmelheit som symptom kan ha ei enkelt-ståande årsak eller vere del av ein kompliserttilstand. I nokre tilfelle kan behandlinga retteseg direkte inn mot årsaka. Kanskje problemettil og med går sin veg gjennom spontanbetring, utan spesiell behandling. Eller detkan bli hovudsymptomet i ein kronisk tilstandsom gjer pasienten utrygg. Når tilstanden ervanskeleg å diagnostisere, kan behandlingavere basert på tiltak som er retta inn mot å iden-tifisere og meistre symptom, uavhengig av diag-nose.Svimmelheit er sjeldan livstruande, men plag-ene kan skape stor ulempe for pasienten.

INFORMASJON OG KUNNSKAPInformasjon som set plagene inn i ein saman-heng, har ein viktig funksjon i behandlinga.Det kan gi oversikt over problemet, og utvik-le forståing for kva svimmelheita kan bypå av utfordringar, vanskar og alternativ.I dette ligg mulegheiter til å utforskegrenser i forhold til å tolerere aktivitet,takle plager og kontrollere framgang.

EIGENINNSATSEigenaktivitet er eit viktig treningsmiddel.Det har ein sentral plass uansett kva behand-lingstiltak som blir valt.

Behandling og rehabiliteringkan delast inn i ulike kategoriar:

• Behandling med manøver• Vestibulær rehabilitering

• Behandling med medikament• Behandling med kirurgi

BEHANDLING MED MANØVERBehandling med manøver heiter også reposi-sjonsbehandling, og gjeld for ein av dei vesti-bulære diagnosane: Krystallsykje (BPPV).Reposisjon betyr tilbakeføring til rett stilling.Ein manøver kan utførast på pasienten for åflytte øyresteinane over i eit anna område avlabyrinten der dei ikkje framkallar svimmel-heit. I dag blir dette oftast utført hos øyre-nase-halsspesialist eller på Balanselaboratoriet.Mange fastlegar og nokre fysioterapeutar ogkiropraktorar har også erfaring med dennebehandlinga. Pasienten kan lære seg å utføretilsvarande øvingar sjølv.

22

Behandling og rehabilitering

Tradisjonelt sett er behandling noko sombehandlaren utfører. Når det gjeld svimmelheiter bevegelse og aktivitet så sentralt, at vi vil seieat eigeninnsatsen din er den viktigaste delen avbehandlinga.

VESTIBULÆR REHABILITREINGFysioterapi for pasientar med svimmelheit ogbalanseproblem blir kalla vestibulær rehabili-tering, også forkorta til VR.Øvingar og aktivitetar kan tilpassast behovet tilden enkelte. Dersom kompenseringsprosessenhar stoppa opp eller tek lang tid, kan øvinganepåverke prosessen slik at ”feilsignala” blirtydelege for hjernen (s.14). Sentrale øvingargår ut på å bruke synet samtidig som du beve-gar på hovudet. Dette er bevegelsar som kanframkalle svimmelheit, og som du kanskje harprøvd å unngå på grunn av ubehag. Men for åfå betre balanse, må du gjerne først bli meirsvimmel, før du blir mindre svimmel.

Målet med vestibulær rehabilitering er å• auke samspelet mellom hjernen, auga ogdet vestibulære systemet

• redusere opplevinga av svimmelheit• betre balansen• betre generell fysisk form• leggje til rette for betre meistring

BEHANDLING MED MEDIKAMENTAvhengig av sjukehistorie, funn og plagenivåkan ulike medikament takast i bruk. Dettegjeld både når symptoma kjem frå svikt ibalanseorganet og når dei har samanheng medsvikt i andre organ. Ver merksam på at medi-sin som roar, kan forseinke kompenserings-prosessen.Av medikamentgrupper kan vi nemne desse:• Kvalmestillande • Migrenemedisin• Vanndrivande • Angstdempande• Antidepressiva• Muskelavslappande

BEHANDLING MED KIRURGIKirurgiske inngrep er ikkje det første tiltaket.Dei fleste plagene let seg behandle med tre-ning og medikament. I nokre tilfelle er likeveldette eit alternativ når pasienten opplever atsymptoma forblir svært plagsame, og til-standen er slik at den kan betrast med kirurgi.For nokon er dette ein viktig utveg. Legeninformerer pasienten om alle sidene ved inn-

grepet, og legen og pasienten samarbeiderom når tidspunktet er inne for eit slikttiltak. Opptrening av balansen høyrermed etter inngrepet.

23

Vestibulær rehabilitering kan organiserast indi-viduelt eller i gruppe. Dette er tilrettelagt tren-ing som du brukar som heimetrening.

Eit rehabiliteringsprogram kan ha eit vidt sikte-mål og innehalde ulike treningstiltak:

VESTIBULÆRSTIMULERANDEØVINGARDesse øvingande gjer aktiv bruk av tilpassings-strategiane og stimulerer kompenseringspro-sessen:

AdaptasjonsøvingarDette er øvingar som kombinerer bruk av synetog bevegelsar med hovudet, etter kvart ogsåkroppen. Dei gjer bevisst bruk av den vestibu-lære refleksen VOR (s.7). Når du festar blikketpå eit spesielt punkt og samtidig bevegar påhovudet, framkallar du svimmelheit sompåskundar kompenseringsprosessen.Øvingane må trenast i varierande tempoog vanskegrad, og i ulike omgivnader,inne og ute.

HabitueringsøvingarNår du utfører ein spesiell bevegelse fleiregonger for dagen, vil denne bevegelsen etterkvart gjere deg mindre svimmel. Du kan utfor-dre deg vidare med å gjere bevegelsen krafti-gare. Etter ei tid vil same bevegelsen utløysemindre svimmelheit også i naturlege situa-sjonar.

24

Vestibulær rehabilitering

Du har alltid kontroll i øvingane. Du kanmoderere eller stoppe viss det blir for krevandeå gjennomføre. Men det er den daglegegjennomføringa av øvingane som flytter grens-ene for kor svimmel du blir. Det er individueltkor lang tid det tek før du merkar betring. Etterkvart blir du mindre svimmel av ein type beveg-elsar, og kan utfordre deg på andre typar beveg-elsar. Toleransen i øvingane blir overført til tole-ranse for utfordrande bevegelsar i kvardagen,og du får betre meistring.

Ei grunnøving:Sit på ein stol. Fest blikket på eit punkt påveggen litt under augehøgde. Beveg hovudetfrå side til side mens du held blikket festa påpunktet. Du skal sjå punktet tydeleg når dubevegar deg. Du kan gradvis gjere bevegelsenraskare. Vi kallar dette “nei-beveglesen”.Illustrasjonen på side 23 viser at hovudet ogkrysspunktet bevegar seg i motsette retningar.Det er ei vidareutvikling av “nei-beveglesen”.

BALANSEØvingar for balansen handlar om å kjenne kor-leis tyngdepunktet i kroppen endrar seg i taktmed bevegelsen, på ulike underlag og i ulikeomgivnader. Du orienterer deg i rommet på einbevisst måte i staden for dei automatisertebevegelsane du gjer bruk av til vanleg, og dukan bli meir bevisst dine eigne reaksjonsmåtar.

KONDISJONSvimmelheit over lengre tid kan skape einsituasjon med dårleg fysisk form. Frykt for åutløyse anfall kan halde aktiviteten nede, ogein vond sirkel kan oppstå. Det er viktig at duikkje avgrensar deg i for stor grad, men vellystprega aktivitetar som styrker generell kon-disjon. Eit turprogram kan vere ein god start.

AVSPENNINGAvspenning og pusteøvingar aukar toleransenfor ubehagelege kroppslege reaksjonar somkan vere ein del av plagene. Det finst mangeulike avspenningsteknikkar som du kan veljemellom. Bruk det som passar for deg og gjerdet regelmessig.

FUNKSJONSNIVÅ OG MÅLSETJINGDet overordna målet må vere å få livskvalitetentilbake. Du må vere innstilt på at symptomasom du prøver å trene bort, kan auke i einstartfase, og at betringa vil vere ujamn. Godedagar kan komme til å veksle med mindregode dagar, men på sikt vil gevinsten vere einreduksjon i plagsame symptom. Like viktig erdet, at med ei offensiv holdning til utfordring-ane, tek du tilbake styring over livet. Du “tekgrep”, og får trening i å tolerere svimmelheit.Det gjer deg mindre sårbar for frykta for å vereustø og få anfall i krevande sosiale saman-hengar.

25

Eksempel på balanseøving:Stå med beina litt frå kvarandre. Viss du stårinn mot eit hjørne i rommet eller set ein stolframfor deg, kjenner du deg tryggare i starten.Flytt tyngda vekselvis framover mot tærne ogbakover på hælane.Varier med å flytte tyngda frå side til side.

Eksempel på avspenning:Sit eller ligg på ryggen med lukka auge.Spenn og slapp av i alle muskelgrupper ikroppen, frå hovud til fot, etter tur. Start i

hovudet. For kvar muskelspenning pustardu inn og held spenninga nokre sekundfør du slappar av og pustar roleg ut.Dette er og ein måte å bli meir bevisstpå forskjellen mellom spente ogavspente musklar.

- I DAGLEGLIVET

Samspel i bevegelsenLite bevegelse i nakkemuskulaturen er eit van-leg funn hos svimle. Mange legg seg til vanenmed å stive av i nakke- og skulderpartiet ogbevegar heile kroppen i staden for å snu påhovudet når dei skal sjå til sides. Målet er åøve oppatt fleksibiliteten i kroppen, finne dengode flyten der hovudet bevegar seg naturlegog ledig i samspel med bevegelsane i kroppen.I dagleglivet er utfordringane mange, til dømesi dusjen når du vaskar håret eller ved kjøkken-benken når du tømmer oppvaskmaskina.Å gå turar ute i terrenget kan vere krevande. Pådet ujamne underlaget gjer du nye og uvantebevegelsar som krev koordinasjon og samspelmellom hovud og kropp. Dagleglivet byr påmange treningssituasjonar. Prøv deg fram.Slik tøyer du strikken for kva du toler.

- I SPESIELLE SITUASJONAR

Å takle panikkanfallPanikkanfall rammar langt frå alle som slitmed svimmelheit, men for dei det gjeld, kandet vere viktig med ein handlingsplan.

Handlingsplan frå kognitiv terapi:Eit panikkanfall kan for mange vere så skrem-mande at dei er på vakt mot alle tidlege teikn.Når uroa for symptom gjer at ein har kroppenog alle fysiske reaksjonar i fokus, kan tankaneom ei kommande “katastrofe” vere med ogframkalle ei svært ubehageleg oppleving.Hjartebank, skjelving, hyperventilering, svim-melheit; alt dette er normale reaksjonar ved einreell fare. Men faren er ikkje reell akkurat no.

Det som skjer i kroppen, kan vere ubehageleg,men du mister ikkje kontrollen. Flytt fokus frådet du er redd for og legg merke til det somskjer, med deg og rundt deg. Greier du å flyttepusten frå brystet og ned i magen? Prøv å tole-rere det ubehagelege utan å kjempe imot, detglir over. Det tek omlag ti miuttar før eit panikk-anfall er over.

Eit sentralt mål i kognitiv terapi er gjennomerfaring å finne ut kva som faktisk skjer i denvanskelege situasjonen. Eit anna er å avdekkekorleis enkelte handlingsmåtar like gjerne kanforsterke symptoma som å løyse dei.

26

Ta grep

Stein Helge Glad Nordahloverlege Balanselaboratoriet

Tre ting er viktigere enn noe annetfor å bli bra av svimmelhet:

Bevegelse, bevegelse, bevegelse..

- I SPESIELLE OMGIVNADER

Fiksere eller tolerereEin del menneske opplever at svimmelheitblir utløyst i spesielle omgivnader (s.15).Det kan skje i opne rom, med og utanmenneskemylder, i rulletrappa, eller påbrua over ei fossande elv. Situasjonanehar karakteristiske trekk: dei gir tvetydiginformasjon til balansesystemet vårt om kvasom er i bevegelse. Er det vi sjølve, eller er detomgivnadene?Mange har spesielle erfaringar som dei kjenneratt og kan handtere. Ofte løyser dei det ved åfiksere, halde blikket fast ved linjer ellerpunkt, til dømes hjørnet i veggen over rulle-trappa. Dette kan vere nyttig dersom du fryk-tar at du blir svimmel. Det er betre at du er uteav huset og fikserer blikket på linjer og punkt,enn at du held deg i ro inne. Det er ute i deiutfordrande situasjonane at du kan trene pådei. Fiksering kan vere ein uheldig strategi pålang sikt. Du må også øve deg i å tolerere.

TOLERANSE MOT SVIMMELHEITBalansesystemet handlar både om kompliserteprosessar og individuelle variasjonar. Ein delpasientar kan føle seg skuffa over eit tilbodmed fysisk trening og kan få vanskar medmotivasjonen til å fullføre det. Men det går anå tileigne seg generell toleranse mot desorien-tering. Vi ser det hos folk som arbeider i yrkeder dei stadig blir utsette for uvanlege beveg-elsar: Sjøfolk, fiskarar og flygarar eller skøyte-løparar og dansarar. Vi treng ikkje alle oppnåsame kontroll over kroppen vår, men det hand-lar om trening og læring. Gjennom verktøyet ivestibulær rehabilitering kan du ta gode grep- ut frå din individuelle ståstad.

27

Prøv å bli merksam på kva situasjonar du ersårbar for. Det er ikkje eit tilfeldig anfall somer på gang, så bruk det til å utfordre deg sjølv.Pust roleg og slepp til det visuelle inntrykket,og sjå om du kan praktisere litt mindre fikse-ring. Då øver du opp meir toleranse for beve-gelsen i synsinntrykket.

Både i folkedans, “skjørtedansen”,og i klassisk ballett er “spotting-teknikk”kjend som ein strategi for å unngå svimmel-

heit ved runddans.

“Spotting-teknikk” er å halde blikketfast på eit punkt i rommet og raskt flyt-te hovudet og blikket tilbake til same

punktet når kroppen går rundt i dansen.

Å leve med svimmelheit kan vere ein trusselmot livskvaliteten. Eigenaktivitet og dagleginnsats gir meiningsfullt innhald i kvardagen,og bidreg til å mobilisere motet som trengs forå meistre utfordringane. Støtte frå andre men-neske kan også styrke det viktige håpet om atdet går an å endre ein vanskeleg situasjon.

Ver obs på at den svimle• kan vere sliten av og til• kan måtte avstå frå sosiale aktivitetar• kan kjenne seg avhengig av familien• kan ha lyst til å skjule problema sinefor andre

• kan velje feil strategiar• kan undervurdere sine eigne krefter• kan trenge støtte og oppmuntring• kan gjennom innsats få livskvalitetentilbake

28

Å leve saman med ein som er svimmel

Frå “Pasienten som ressurs”Helga Idsøe Kloster og

Tove Kanestrøm Marberger

• Skynd deg langsomt• Kjenn dine egne grenser• Vit at resultatene vil komme,

men kanskje ikke over natten• Ha et positivt fokus• Husk: Du har den beste kompetansen til å

ta selvstendige valg

29

Aura - forvarsel t.d. ved migrene

Benign - godarta

Bilateral - på begge sider

Cochlea - sneglehus, inneheld hørselsorganet idet indre øyret

Desorientering - forvirring i forhold til omgiv-nadene

Detektor - apparat som kan påviseaktivitet

Det autonome nervesystemet - del av nervesy-stemet som står utanfor påverknad av viljen

Diagnose - presis klassifisering av sjukdom

Diagnostisere - stille ein diagnose

Dynamisk - som er i bevegelse

Fase - stadium i ei utvikling

Fobi - tvangsmessig frykt

Fobisk - som kjem frå fobi

Fiksere - feste/halde fast

Hyperventilering - kraftigare pusting enn detaktiviteten krev

Impuls - nervesignal, signal som blir overførtav ein nerve

Kompensere - oppvege, erstatte

Koordinere - samordne

Kognitiv - som har med tenking å gjere

Motorisk - som har med bevegelse å gjere

MR - magnettomografi, einanna måte å lage bildediagnostikkenn røntgenstråling

Potensiale - rommar noko som er muleg

Nervus acusticus - hørselnerven

Nevrinom - godarta, avgrensa svulst på einnerve

Nevrologisk - som har med nervesystemet ågjere

Okulær - som har med auget å gjere

Paroksysmal - anfallsprega

Postural - som har med kroppsstilling å gjere

Psykisk - sjeleleg, mental

Psykogen - som kjem frå det psykiske

Refleks - reaksjon på stimulering,uavhengig av viljen

Reposisjon - tilbakeføring til rett stilling

Rotere - svinge, snu rundt ein akse

Spesifikk - tilpassa til noko, virkar på einbestemt måte

Symmetrisk - innbyrdes samsvarande

Symptom - subjektiv oppleving av å vere sjuk

Visuell - som har med synet å gjere

Ordliste

30

J.Bergenius, J.Hannerz, A.Lundin,K.Pehrsson, D.Bagger-Sjöbäck og M.Tistad:Yrsel, Lund 2000.

A.M.Bronstein, T.Brandt og M.Woollacott:Clinical disorders of balance, posture andgait, London 1996.

M.Dam og E.Peitersen: Svimmelhed,København 1998.

S.J.Herdman: Vestibular Rehabilitation,Philadelphia 2000.

L.Yardley: Vertigo and Dizziness, 1994,nettutgåve frå Ménière’s Society.

H.Idsøe Kloster og T.Kanestrøm Marberger:Pasienten som ressurs, Stavanger 2005.

T.Berge og A.Repål: Den indre samtalen,Oslo 2004.

F.Goplen: Vertigo og det indre øret,Haukeland sykehus 2000.

S.H.Glad Nordahl: Diagnostikk og terapi forpasienter med svimmelhet, Prøveforeles. 2003.

K.Wilhelmsen, O.I.Molvær og F.Goplen:Fysioterapi for pasienter med svimmelhet,Fysioterapeuten 2002;7.

K.Wilhelmsen, F.Goplen og O.I.Molvær:Svimmelhet og vestibulæresykdommer, Fysioterapeuten 2002;7.

P.Møller: Kirurgisk behandling av Ménièressykdom, Tidsskrift for den norske lægefore-ning 2003;123:1184-6.

F.Goplen og S.H.Glad Nordahl: Benign parok-sysmal posisjonsvertigo, Tidsskrift for dennorske lægeforening 2002;122:1463-6.

A.L.Tamber og D.Bruusgaard: Self reportedfaintness or dizziness - comorbidity and use ofmedicines. An epidemiological study.2005 (upublisert).

M.S.Redfern, L.Yardley og A.M.Bronstein:Visual influences on balance, AnxietyDisorders 2001;15:81-94.

L.Yardley og M.S.Redfern: Psychological fac-tors influencing recovery from balance disor-ders, Anxiety Disorders 2001;15:107-19.

M.Guerraz, L.Yardley, P.Bertholon, L.Pollak,P.Rudge, M.A.Gresty og A.M.Bronstein: Visualvertigo: Symptom assessment, spatial orienta-tion and postural control, Brain2001;124:1646-56.

L.Yardley, S.Beech og J.Weinman: Influenceof beliefs about the consequences of dizzi-ness on handicap in people with dizziness,and the effect of therapy on beliefs, Journalof Psychosomatic Research 2001;50:1-6.

P.D.Sloane, R.R.Coeytaux, R.S.Beck ogJ.Dallara: Dizziness: State of the Science,Annals of Internal Medicine 2001;134:823-32.

L.Yardley, D.Papo, A.Bronstein, M.Gresty,M.Gardner, N.Lavie og L.Luxon: Attentionaldemands of continuously monitoring orienta-tion using vestibular information,Neuropsychologia 2002;40:373-83.

L.Yardley, B.Dibb og G.Osborne: Factors asso-ciated with the quality of life in Menière´sdisease. Clin. Otolaryngol 2003;28:436-41.

J.P. Staab og M.J.Ruckenstein: ChronicDizziness and Anxiety, Otolaringol Head NeckSurg 2005;131:675-79.

F.Godemann, A.Schabowska, B.Naetebusch,A.Heinz og A.Ströhle: The impact of cogniti-ons on the development of panic and somato-form disorders: a prospective study in pati-ents with vestibular neuritis, PsychologicalMedicine 2006;36:99-108.

E.Ekvall Hansson: Vestibular rehabilitation –for whom and how? A systematic review,Advances in Physiotherapy 2007;9:106-16.

Kjeldelitteratur og internett-adresser

Balanse-laboratoriet

Haukeland UniversitetssjukehusKlinikk for hode-hals

Øyre-nase-hals poliklinikk2.etg. i sentralblokka

Jonas Lies vei 655021 Bergen

Tlf: 55 97 27 00Fax: 55 97 26 43

e-post:ekspedisjon.onh@haukeland.no

TAKK tilreferansegruppa frå Balanselaboratoriet,brukargruppa i prosjektet, og andrereferansepersonar- for samarbeid og gode innspel!Anne Britt N. Losnegård

Selvhjelpspakke for svimleav Frederik Goplen

Denne veiledningener laget for deg somer plaget av svimmel-het. Du er ikke alene.Svimmelhet er etsvært vanlig helse-problem. Målet meddenne veiledningener å gi deg praktiskeråd slik at du kan søke hjelp, få behandlingog motivasjon til egeninnsats for å bli bedre.Gå inn på:

www.balanselaboratoriet.no

www.balanselaboratoriet.nowww.hlf.nowww.yrsel.comwww.menieres.org.ukwww.mtf.dkwww.entnet.orgwww.dizziness-and-balance.com

ek

o•

2008

BALANSE - EIT LIVSLANGT LÆRINGSPROSJEKT

Balansen vil gjennom livet gjennomgå naturlegeendringar. Vedlikehald gjennom naturleg akti-vitet er nødvendig om vi ønskjer å behalde eingod balansekompetanse gjennom vaksenlivetog inn i eldre år. Sjukdom og skade kan i til-legg oppstå. Det vil kreve sterkare innsats forå byggje oppatt balansekompetansen. Dettekan vi gjere - uavhengig av alder og funk-sjonsnivå. Stikkordet er bevegelse.Framleis handlar det om behovet for vari-erte bevegelsar i ulike omgivnader.Utfordringa er også å vere som barnet:Til stades og nærverande i eigen kropp.

Dette er hovudheftet i informa-sjonsserien “svimmel”.Informasjonsserien er eit tilleggtil rådgivinga i behandlingstil-bodet, og heftet kan lesast somei oppslagsbok.