1Helse

Sykefravær − Kunnskapsstatus og problemstillinger

SINTEF HelseGruppe for arbeid og helse

www.sintef.no/arbeidoghelse

Utdanningsforbundet

Solveig Osborg Ose, Heidi Jensberg, Randi Eidsmo Reinertsen,Mariann Sandsund og Jan Morten Dyrstad

2Helse

Disposisjon

Bakgrunn Er fraværet høyt? Utviklingstrekk og variasjoner Sykelighet og sykefravær Konjunkturer og sykefravær Sykelønnsordningen og sykefravær Kjønnsforskjeller i sykefraværet Arbeidsmiljø og sykefravær Livsstil og sykefravær Oppsummering og avsluttende kommentarer

3Helse

Bakgrunn

Sterkt fokus pga høye utgifter til folketrygden

Sykefravær som mål på helsetilstand til arbeidsstyrken (lavt=sunn) produktivitetsmål i offentlig og privat virksomhet (lavt=høy prod/effektivitet) hvor godt arbeidsgiverne og arbeidstakerne tilpasser seg arbeidsmarkedet

(seleksjon, arbeidstid, arbeidsmiljø, lønnskompensasjon m.m)

Sykefravær er svært komplekst og det er ingen enkle forklaringer på variasjoner i nivå og utvikling fraværsterskel avhengig av helse, arbeidsplass, familieforhold osv. sammenheng med andre velferdsordninger

Hva sier nyere forskning?

4Helse

Legemeldt fravær (1971-2006)

0

2

4

6

8

10

12

1971

_1

1972

_2

1973

_3

1974

_4

1976

_1

1977

_2

1978

_3

1979

_4

1981

_1

1982

_2

1983

_3

1984

_4

1986

_1

1987

_2

1988

_3

1989

_4

1991

_1

1992

_2

1993

_3

1994

_4

1996

_1

1997

_2

1998

_3

1999

_4

2001

_1

2002

_2

2003

_3

2004

_4

2006

_1

Kvinner

Menn

Prosent

5Helse

Legemeldt fravær (2000-2006)

0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

2000

K2

2000

K3

2000

K4

2001

K1

2001

K2

2001

K3

2001

K4

2002

K1

2002

K2

2002

K3

2002

K4

2003

K1

2003

K2

2003

K3

2003

K4

2004

K1

2004

K2

2004

K3

2004

K4

2005

K1

2005

K2

2005

K3

2005

K4

2006

K1

2006

K2

Menn

Kvinner

6Helse

Legemeldt fravær etter næring

0

2

4

6

8

10

12

2. k

vart

al 2

000

3. k

vart

al 2

000

4. k

vart

al 2

000

1. k

vart

al 2

001

2. k

vart

al 2

001

3. k

vart

al 2

001

4. k

vart

al 2

001

1. k

vart

al 2

002

2. k

vart

al 2

002

3. k

vart

al 2

002

4. k

vart

al 2

002

1. k

vart

al 2

003

2. k

vart

al 2

003

3. k

vart

al 2

003

4. k

vart

al 2

003

1. k

vart

al 2

004

2. k

vart

al 2

004

3. k

vart

al 2

004

4. k

vart

al 2

004

1. k

vart

al 2

005

2. k

vart

al 2

005

3. k

vart

al 2

005

4. k

vart

al 2

005

1. k

vart

al 2

006

2. k

vart

al 2

006

3. k

vart

al 2

006

4. k

vart

al 2

006

Alle næringer

01-05 Jordbruk, skogbruk og fiske1

11 Olje- og gassutvinning, inkl. tj.1

10,12-37 Industri og bergverksdrift

40-41 Kraft- og vannforsyning

45 Bygge- og anleggsvirksomhet

50-55 Vareh., hotell-A28 ogrestaurantv.60-64 Transport og kommunikasjon1

65-67 Finansielltjenesteyting,forsikring70-74 Forr.tjenesteyting,eiendomsdrift75 Off.adm og forsvar, A44sosialforsikr.80 Undervisning

85 Helse-, sosialtjenester

90-99 Andre sosiale og personligetjen.1Førskole- oggrunnskoleundervisning, totalt

7Helse

Undervisningssektoren

0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

2000

_220

00_3

2000

_420

01_1

2001

_220

01_3

2001

_420

02_1

2002

_220

02_3

2002

_420

03_1

2003

_2

2003

_320

03_4

2004

_120

04_2

2004

_320

04_4

2005

_120

05_2

2005

_320

05_4

2006

_120

06_2

2006

_320

06_4

Førskole- og grunnskoleundervisning

Undervisning på videregående skolesnivå

Undervisning på universitets- oghøgskolenivå

Voksenopplæring og annen undervisning

8Helse

Førskole og grunnskoleundervisning, kjønnsforskjeller

0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

2000

_2

2000

_4

2001

_2

2001

_4

2002

_2

2002

_4

2003

_2

2003

_4

2004

_2

2004

_4

2005

_2

2005

_4

2006

_2

2006

_4

Førskole- og grunnskoleundervisning,totalt

Førskole- og grunnskoleundervisning,menn

Førskole- og grunnskoleundervisning,kvinner

9Helse

Egenmeldt fravær (1971-2006)

0

0,2

0,4

0,6

0,8

1

1,2

1,4

1,6

1,8

2

1971

_1

1972

_2

1973

_3

1974

_4

1976

_1

1977

_2

1978

_3

1979

_4

1981

_1

1982

_2

1983

_3

1984

_4

1986

_1

1987

_2

1988

_3

1989

_4

1991

_1

1992

_2

1993

_3

1994

_4

1996

_1

1997

_2

1998

_3

1999

_4

2001

_1

2002

_2

2003

_3

2004

_4

2006

_1

Kvinner

Menn

Prosent

10Helse

Utvikling og nivå

Store variasjoner over tid Hva skyldes det sterke fallet fra 2003/2004?

IA, nye sykmeldingsregler, fra aktiv til gradert sykmelding?

Sykefraværet i Norge er sannsynligvis høyt sammenliknet med andre land, men problematisk å sammenlikne nivå (pga ulik registrering, ulike sykelønnsordninger, næringssammensetning, systemforskjeller (andre trygdeordninger))

Fraværet er ikke spesielt høyt nå, men var det i 2003 / 2004.

Tendenser til økende kjønnsforskjeller?

11Helse

Sykelighet og sykefravær

I alt Kvinner Menn

Diagnosegruppe 2001 2005 2001 2005 2001 2005

I ALT 100 100 100 100 100 100

ALLMENT OG USPESIFISERT 4,7 4,9 4,8 5 4,6 4,8

FORDØYELSESORGANENE 4,2 4,8 3,7 3,8 5,1 5,3

HJ ERTE- OG KARSYSTEMET 4,3 4,1 3,0 3 6,2 6

MUSKEL-SKJ ELETTSYSTEMET 46,8 41,8 43,9 39,5 51,3 49,4

NERVESYSTEMET 4,0 4,6 4,0 4,8 3,9 4,2

PSYKISK 16,2 17,1 17,3 18 14,5 15,7

LUFTVEIER 6,3 6,6 6,4 6,4 6,2 6,2

SVANGERSKAP/ FØDSEL M.M. 4,9 7 8,0 10,4 0 0

SOSIALT 0 0,1 0 0 0 0

UOPPGITT 0 0 0 0 0 0

ANDRE DIAGNOSER 8,6 9,1 8,9 9,1 8,2 8,5

12Helse

Sykelighet og sykefravær

Prevalens av visse sykdommer og plager har sammenheng med sykefravær, men ikke alltid.

Relativt stabile andeler sykepengetilfeller etter diagnose, men økt andel sykepengetilfeller blant gravide. Registreringsendring eller reelt?

Ikke sterk negativ utvikling i helse som kan forklare utvikling i sykefraværet

13Helse

Konjunkturer og sykefravær

-3

-2

-1

0

1

2

3

4

1971

_119

72_1

1973

_119

74_1

1975

_119

76_1

1977

_119

78_1

1979

_119

80_1

1981

_119

82_1

1983

_119

84_1

1985

_119

86_1

1987

_119

88_1

1989

_119

90_1

1991

_119

92_1

1993

_119

94_1

1995

_119

96_1

1997

_119

98_1

1999

_120

00_1

2001

_120

02_1

2003

_120

04_1

2005

_120

06_1

Legemeldt fravær

Arbeidsledighet

Avvik fra gjennomsnitt

14Helse

Press, disiplinering eller sammensetning

Hvorfor observeres en negativ sammenheng mellom konjunkturer og sykefravær?

Presshypotesen Lav ledighet og høykonjunktur betyr høyt tempo og mer utslitte og syke arbeidstakere.

Disiplineringshypotesen Når ledigheten øker, øker sannsynligheten for å miste jobben og arbeidstakerne disiplineres.

Når ledigheten går ned, fører dette til at det er lettere å finne ny jobb om en skulle miste jobben pga av fravær, slik at fraværet derfor øker.

Sammensetningshypotesen Lav ledighet gjør at arbeidsgiverne har færre jobbsøkere å velge blant og må ansette flere

marginale arbeidstakere. Dette betyr at i høykonjunktur er ”alle” sysselsatt og det er dermed flere som naturlig har et høyere fravær.

Positiv samvariasjon kan komme av at økt ledighet betyr nedbemanning og det blir for stor belastning på de som er igjen og fraværet øker. Ledigheten går ned, oppbemanning og mindre belastning og fraværet går ned.

15Helse

Sykelønnsordningen og sykefravær Norge: sjenerøs sykelønnsording

Utformet gjennom 100 år og det er sterke interesser som ligger bak Høyt fravær

Er det slik at land med sjenerøse sykelønnsordninger har høyest sykefravær? Stort sett er det et slikt mønster, men det finnes viktige unntak og det er avhengig av hvilken

kilde som brukes

Spesielt aktuelt Generelt press på velferdsordninger Endring i arbeidsgiverperioden Innføring av karensdager

Er det slik at fraværet går ned om arbeidsgiverne for større ansvar for kostnadene? Vet ikke dette

Nederland, har fraværet gått ned? Sverige, januar 2005. For kort tid til at vi vet. Trenden med nedgang hadde begynt Arbeidsgiverperioden i Norge økte fra 14 til 16 dager i 1998, men ingen synlig effekt

Uheldige insentivkonsekvenser? Får arbeidsgiverne sterkere interesse i å kjenne til detaljer om vår helse? Lavere inkluderingsgrad?

16Helse

Effekt av karensdager eller ventedager på sykefraværet Norge: 1974 (redusert fra 3 til 1 karensdag, siste fjernet i 1978)

AKU data- ingen effekt NHO data – liberaliseringen i 1978 gav signifikant høyere fravær og

innstrammingen i 1984 (EM redusert fra 6 til 4) gav lavere sykefravær. Ikke sikkert disse sammenhengene gjelder i dagens arbeidsmarked

Sverige Innføring av en karensdag i 1993 gav redusert forekomst av fravær,

men økt gjennomsnittslengde. Effekten avhengig av mange faktorer både knyttet til jobben og til forhold utenfor jobben.

Påvirker ikke fraværet til personer med langvarige og alvorlige sykdomsproblemer.

Kvinner med tungt arbeid ble ”rammet” Kortsiktig effekt dominert av lengre og alvorligere fravær

NB: Sykenærvær

17Helse

Kjønnsforskjeller i sykefraværet

0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

2000

K2

2000

K3

2000

K4

2001

K1

2001

K2

2001

K3

2001

K4

2002

K1

2002

K2

2002

K3

2002

K4

2003

K1

2003

K2

2003

K3

2003

K4

2004

K1

2004

K2

2004

K3

2004

K4

2005

K1

2005

K2

2005

K3

2005

K4

2006

K1

2006

K2

Menn

Kvinner

18Helse

Forskning på kjønnsforskjeller i sykefraværet

Nesten alle studier har med noe om kjønnsforskjeller Alle viser at kvinner har høyere fravær Forklaringene er mange:

Svangerskap Økt andel av sykepengetilfellene. Reelt eller pga endret registreringspraksis. Flere studier viser at fraværet blant gravide er høyt (kvalme, bekkenplager eller

ryggsmerter). Sykmeldes gravide for ofte?

Familiesituasjon, antall barn, dobbel byrde, kanskje heller dobbel samvittighet (jobb og hjemme). Total arbeids og fritidsbyrde er høyere for kvinner enn menn i Finland. Komplekst: Er plikter byrde eller givende aktivitet? Varierer mye. Nederlands studie viser sterk sammenheng mellom grad av konflikter arbeidsliv/familieliv og sykefravær.

Kvinner mer sårbare enn menn? Finsk studie viser at kvinner er mer sårbare enn menn etter dødsfall eller sykdom i familien, noe som resulterer i høyere sykefravær, mens en annen studie finner det motsatte.

19Helse

Vi vet mindre om årsakene kan være: Ulikeheter i inntekt? Grad av fleksibilitet i arbeidstiden? Karrieremuligheter? Yrker med negativ helseeffekt? (kvinner er overrepresentert i yrker

med høyt sykefravær grunnet problemer med psykisk helse) Annet behandlingsforløp? Grad av likestilling i parforholdet? Drevet av uobserverbare forskjeller?

20Helse

Arbeidsmiljø og sykefravær

Arbeidsmiljø og sykefravær er et stort forskningsfelt og er klart det området det er publisert mest på i sykefraværsforskningen

Fysisk arbeidsmiljø Mange studier på rygg og skulderplager og sykefravær. Forventet sammenheng

finnes. Plager gir fravær Arbeidsstillinger og fysiske plager. Forventet sammenheng finnes. Dårlige

arbeidsstillinger gir fysiske plager. Støy og støv er viktig i de tradisjonelle industriyrkene, stor innsats for å redusere

denne typen negativt arbeidsmiljø, men fortsatt problemer med disse. Støy også en viktig negativ arbeidsmiljøfaktor i skoler og barnehager. Er det de samme faktorene som påvirker helseplager som påvirker sykefravær?

Eks ryggsmerter: Arbeidsmiljø påvirker forekomsten av ryggsmerter, mens det i hovedsak er individuelle egenskaper som bestemmer hvorvidt en person med slike plager blir sykmeldt.

Egen innflytelse er svært viktig

21Helse

Psykososialt arbeidsmiljø (virkning av mellommenneskelige forhold)

Krav-kontroll-støtte (Karasek)

Høye mentale krav og lite påvirkningsmuligheter utgjør den største risikoen for negativt stress og sykefravær. Støtte er positivt og kan redusere negativt stress.

Mange studier som bekrefter denne teorien, men stor variasjon i risikofaktorer mellom ulike yrker og organsiasjoner.

For eksempel en svensk studie viser at langtidssykemeldte i høyere grad enn andre opplever å ha psykisk anstrengende jobber. Økt andel av denne typen jobber i løpet av og etter 1990 tallet.

Mobbing kan være et økende fenomen (eller bare økt fokus?). Hvordan måle mobbing? Noen sammenhenger er funnet, for eksempel depresjon, kroniske sykdommer, høyere kroppsvekt.

Psykososiale faktorer kan synes å være viktigere for kvinner. Opplever ting ulikt?

Bedriftskultur: Peer-gruppe effekt. Trendsettende grupper. Holdninger.

22Helse

Organisatoriske endringer/omstillinger kan påvirke arbeidsmiljøet

Generelt finnes det at endringer som oppleves som positive gir reduksjon i fraværet og vice versa.

De fleste undersøkelser om organisatoriske endringer ser på følgene av nedbemanning. Dette kan gi endringer i arbeidsforhold, sosiale relasjoner og helserelatert atferd som kan påvirke opplevelsen av jobbsikkerhet og trivsel.

Fusjoner og fisjoner gir stort sett de samme effektene og de samme risikofaktorene er involvert

Lite forskning på sykefraværseffekter av omstillinger/reformer i skolen

23Helse

Oppsummering arbeidsmiljø

Investering i arbeidsmiljø: Hvem, hva, hvordan og når? Forskningsresultatene er i samsvar med ”sunn fornuft”.

Det vi tror har betydning for sykefraværet har betydning. Spørsmålet er mer hvor stor betydning arbeidsmiljø har for

sykefraværet. Finnes universelle sammenhenger? Har for eksempel arbeidsmiljø større betydning i skoler og

i barnehager enn på andre arbeidsplasser? Effekt av ”Den gode leder”?

Kan for eksempel skoleledelse forklare forskjeller i fravær / utstøting mellom skoler?

24Helse

Livsstil og sykefravær

”Samlebegrep som omfatter summen av enkeltpersoners levevaner: feks døgnrytme, kosthold, seksualliv, alkoholforbruk tobakksrøyking, fysisk aktivitet, arbeidsforhold og sosialt liv” med.ordbok.

Forskningen tar opp problemstillinger rundt: fysisk aktivitet røyking alkohol overvekt/fedme

25Helse

Fysisk aktivitet

Økt trening, men Redusert daglig aktivitetsnivå

Over halvparten av den voksne befolkningen har et for lavt aktivitetsnivå

Aktivitetsnivå er avhengig av sosial status Flere med høy utdanning enn med lav utdanning mosjonerer Foreldres aktivitetsnivå er viktig for barns aktivitetsnivå De som er fysisk aktive i barne- og ungdomsårene vil også med stor

sannsynlighet være fysisk aktive i voksen alder

26Helse

Fysisk aktivitet og sykefravær

Godt dokumentert at fysisk aktivitet gir gunstige effekter på en rekke helseparametre, men begrenset litteratur på effekten av fysisk aktivitet i forhold til sykefravær

Fysisk aktivitet i fritiden gir lavere sykefravær (muskel- skjelettlidelser) større gevinst for de med stillesittende arbeid

Fysisk aktivitet på arbeidsplassen: mindre entydige resultat Hvor store mengder fysisk aktivitet som er nødvendig for å oppnå

reduksjon i sykefraværet? Uklart, men sannsynligvis mellom 1 og 3 ganger i uken

Gravide: Moderat fysisk aktivitet, for eksempel vannaerobic kan være bra.

Hva betyr dette? Er det for eksempel arbeidsgivers, politikere eller vår egen oppgave å

legge til rette for fysisk aktivitet?

27Helse

Røyking

England: 34 millioner arbeidsdager er tapt hvert år pga røykerelaterte sykdommer.

Tyskland: Røyking er ansvarlig for 47 % av de totale kostnadene ved KOLS, slag, hjertesykdom, aterosklerose og lunge-, strupehode – og munnkreft.

Selv om færre røyker, vil kostnadene forbli høye og vi vil ikke ha like lave kreftrater som på 1950 tallet før i 2015.

Røykere har økt hyppighet av sykefravær For eksempel i helsevesenet er det funnet at røykere har større risiko for

sykefravær, spesielt når sykefraværet skyldes ryggsmerter (?). En studie viser at eksponering av tobakksrøyk i hjemmet i barndommen

gir økt risiko for langtidssykefravær

28Helse

Alkohol

Sykefravær relatert til høyt alkoholforbruk Akutte effekter (ulykker og bakrus som svekker arbeidskapasitet og

dermed økt risiko for sykefravær) Kronisk høyt alkoholforbruk gir økt risiko for en rekke somatiske og

psykiatriske sykdommer som kan være årsak til sykefravær Mange studier viser at personer med høyt alkoholforbruk har økt

hyppighet av sykefravær. Mer uklart hvor sterk effekten er, men Studie fra Sverige: 1 liter årlig økning i totalt forbruk var forbundet med 13

% økning i sykefraværet blant menn. U-formet sammenheng er funnet i flere studier Høyere forbruk av alkohol blant arbeidsløse unge menn skyldes i

hovedsak seleksjon, de med høyere alkoholforbruk har større sannsynlighet for å bli arbeidsløse.

Kort eller langtidsfravær – avhengig av type drikkemønster?

29Helse

Overvekt / fedme

Kroppsvekten i den norske befolkningen har økt i løpet av de 10 siste årene

Barn og unge, arbeidsstyrken i nær fremtid Redusert daglig fysisk aktivitet Lite forskning, men funn kan tyde på at overvektige

personer har høyere sykefravær sammenliknet med personer som ikke er overvektige. De opplever også flere skader på arbeidsplassen.

30Helse

Oppsummering og kommentarer

En del nye forskningsresultater og nye tema Fraværet økte jevnt fra 1994 til 2003/2004, så sterk reduksjon, men

øker igjen de siste kvartalene Variasjon i sykelighet forklarer ikke utviklingen i sykefraværet

Astma, KOLS og psykisk lidelser økende årsak til sykefravær Sammensetningseffekten er ikke utforsket godt nok – forklarer

variasjon? Kjønnsforskjeller har mange årsaker og viktige spørsmål er ubesvart Hvor mye av fraværet skyldes forhold på arbeidsplassen – ledelse og

miljø? Livsstil kan ha stor betydning, særlig for de med lav utdannelse Lite forskning fra Norge Bør utarbeides en egen kunnskapsstatus på

sykefravær/tidligpensjonering i skolen?