ta del 1/2016

Magasinet for Delta#1 | mars 2016 | 68. rgang

Advarer mot svekke likestillingsloven

Lrer kartlegge ansattes kunnskaper

4 000 statsansatte til Delta side 4

side 20

side 24

Amanda p direkten

med Jay Leno

side 14:

TaDel_01_2016_omslag_03.indd 3 19.02.16 10.40

InnholdTa del nr. 1, mars 2016

Ta del | Postboks 9202 Grnland, 0134 Oslo | telefon 02125kon tor Lakkegata 23, Oslo | n ett tadel.no u tgi ver Delta en arbeidstakerorganisasjon i YSOpplag 68 122 | Isbn 0800-4382 | Redaksjonen avsluttet 18. februar 2016design Katinka Odner, Itera | tryk k lgrd Offset | forsidefoto Foto: Stillsfoto fra produksjonsselskapet.

r eda ktr

Audun Hopland [email protected] eda ksjonssek r etr

Siv M. Bjelland [email protected] jou r na list i dette n um m er:Hege Hele [email protected]

3

4

13

14

16

20

24

30

28

37

32

34

Leder

Medlemsorganisasjoner til Delta

Deltalederen

P direkten med talkshowlegende

Vil ha lokale forhandlinger

Nyskapende kurs for tillitsvalgte

Ny lov vil svekke likestillingsarbeidet

Meningsfylt jobb med asylskere

Trives p nytt sykehus

Vellykkede fagdager for tillitsvalgte

Frispark: kjenna sin motpart og seg sjl

Ekspertrd: Delta Direkte svarer, likestilling og diskriminering, pensjon

28

14

34

30

TaDel_01_2016_TT.indd 2 19.02.16 13.46

Rett fr jul ble det klart at STAFO ikke gr sammen med Delta, men fortsetter som et selvstendig forbund. STAFO og Delta har i alle r sttt hver-andre nr. De skal fortsatt bidra positivt til sin hoved organisasjonen YS. Begge har opprinnelse fra Bestillingsmennenes Landsforbund fra 1898. STAFO (Statstjenestemannsforbundet) ble stiftet i 1923, Deltas forgjenger Kommunale Funksjonrers Lands-forbund i 1936.

N p nyret har toget i landskapet mellom de to YS-forbundene gtt raskt i et nytt spor. Hele 18 selv-stendige STAFO-foreninger, har tatt valget om g til en ny tilvrelse i Delta-fellesskapet med sine medlem-mer. Foreningene kalles i Delta for MO-er, en forkor-telse for medlemsorganisasjoner.

De nyankomne beholder sine medlemskap i MO-ene og blir i tillegg enkeltmedlemmer i Delta dobbelt medlemskap med de fordeler det gir for dem. MO-

ene ivaretar medlemmenes lnns- og arbeidsforhold. Dette skjer p samme mte som for Deltas lokale ledd og virksomhetsledd.

P tte sider i bladet p side 411 kan du bli litt kjent med de nye MO-ene. Delta vil styrke deres interesser og deres 4.000 medlemmer vil hjelpe Delta ytterligere p veien til bli en sterk breddeorganisasjon i offentlig tjenesteyting. Delta ndde nylig 70.000 medlemmer, og er blant Norges strste fagforeninger.

Lederne for MO-ene ser optimistisk fram til det nye fellesskapet i Delta, der de kan beholde sitt srpreg. Lederne for MO-ene forteller om medlemmenes unike fagkompetanse. Den har de fra virksomheter innen transport, samfunnssikkerhet, telekommunikasjon, primrnringer, kystverket, kriminalomsorg, NRK, Fredskorpset, Blindeforbundet, Vinmonopolet.

Yrkene til de nye medlemmene vil gi Delta mer bredde i spennende mangfold sammen med vre grupper; tannpleiere, audiografer, helsefag arbeidere og kirkeansatte for nevne noen. Alle i et felles-skap under den partipolitiske uavhengigheten. Velkommen! Delta vil styrke

MO-ene og deres 4.000 medlemmer vil hjelpe Delta ytter ligere p veien til bli en sterk breddeorganisasjon.

MO-er gir Delta vekst og framgang

3 | ta del februar 2016 | nye medlemmer

lederAudun Hopland

TaDel_01_2016_TT.indd 3 19.02.16 11.20

nyheter

Medlemsorganisasjoner MO-er gr til Delta

4 | ta del mars 2016 | nye medlemmer

TaDel_01_2016_TT.indd 4 19.02.16 11.20

FISKERIDIREKTORATETS OG HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS TVERRFAGLIGE FORENING, FHTF

Ragnfrid Mangor-Jensen, Nestleder

Deltas politiske ledere, Trond Ellelfsen, Erik Kollerud og Lizzie Ruud Thorkildsen hygger seg, der de bak seg har 13 av 18 nye fagforeningsledere som kommer til Delta. Bildet og de fleste bildene p side 6-11 er tatt av Merete Vonen, vrige er private.

En rekke organisa sjoner fra YS-forbundet Stafo er i 2016 p god vei inn i Delta. Med 4.000 medlemmer bidrar de til enda sterkere mangfold og bredde. Lang tids godt organisasjons-arbeid ligger bak. Ledere i MO-ene forteller om hvorfor de har valgt Delta.

Ta del har stilt MO-lederne flgende sprsml:

1 Hvorfor har dere valgt Delta?

2 Hvem er medlemmene deres?

3 Hva er det viktigste for medlemmene deres?

4 Hva er det beste med din egen organisasjon?

1

2

Audun Hopland

Delta er en svrt synlig organisasjon blant mange. Den er partipolitisk uavhengig, og organiseringen med

regionskontorer passer oss godt, siden vi ogs har medlem-mer fra hele landet.

Vi er en tverrfaglig forening, og medlemmene er fra samtlige yrkeskategorier ved Havforskningsinstituttet

og Fiskeridirektoratet. Vi har kontorer langs hele kysten vr.


TaDel_01_2016_TT.indd 5 19.02.16 11.20

STAFO FREDSKORPSET

Marianne Jorddal, klubbleder

1 Vi har valgt Delta fordi de har et strre og mer solid administrativt apparat til bist medlemmene bde

kollektivt og individuelt. Siden Delta har de samme forsi-kringsordningene som i STAFO vil man som medlem ikke merke noen forskjell. Delta kunne gi oss en god avtale.

2 Medlemmene er hyt utdannet innen ulike fagfelt, som samfunnsvitenskap, konomi, sosiologi og pedagogikk.

De kommer fra alle team og avdelinger. De har ulike funksjo-ner, som for eksempel sentralbord, er regnskapsansvarlige, kursledere, programrdgivere/saksbehandlere og kommuni-kasjonsrdgivere.

3 At de kan f hjelp og rdgivning ved behov. At Delta kan gi oss gode avtaler og arbeidsvilkr.

4 Vi er selvstendige og har god kunnskap om avtaler, lover og regler som gjelder for oss i staten. Vi har

fordelt vervene p flere av medlemmene og har per n et godt samarbeid med ledelsen. Vi organiserer de aller fleste ansatte i Fredskorpset.

NORSK TOGLEDERFORENING (NTF)

Jens Heiberg

1 Vrt behov for vre en del av et sterkt og kompetent fellesskap betyr mye for velge Delta samtidig som

vi kan fortsette vre en selvstendig medlemsorganisasjon.

2 Medlemmene er togledere og ansatte i jernbanesek-toren med toglederutdanning.

3 Vi er kommet med i et profesjonelt fellesskap. I tillegg til gode lnns- og arbeidsvilkr er medlemmene

opptatt av at vi som fagforening bidrar til styrke sikkerhets - arbeidet innen jernbanesektoren.

4 Vi legger vekt p ha et godt samhold og at medlem-mene har en unik og viktig fag kompetanse. Vi har

ogs et nrt samarbeid med de andre medlemsorganisasjo-nene innen jernbane sektoren i Delta.


Vi er kommet med i et profesjonelt fellesskap

nyheter

3 Det viktigste for medlemmene er at de tillits valgte representerer dem i saker som har med deres lnns- og

arbeidsforhold gjre og i saker som srger for trygghet p arbeidsplassen. Delta Direkte er et nytt tilbud som mange er spente p hvordan virker.

4 Det beste med egen organisasjon er kompetansen som er bygget opp over r innen det statlige tariffomrdet.

Kompetansen tar det tid og ressurser opparbeide. At vi rekrutterer tverrfaglig ser vi p som en styrke, mer enn en utfordring, siden vi m se saker fra mange sider, som igjen ofte gir bedre sluttresultat totalt for en arbeidsplass.

TaDel_01_2016_TT.indd 6 19.02.16 11.20

STAFO NORGES BLINDEFORBUND

Cathy Hansen, kurs- og aktivi-tets koordinator Hurdal syn- og mestrings senter.

1 Med usikkerheten i arbeidsmarkedet n med ned-skjringer og outsourcing er det viktig for oss ha en

stor og faglig dyktig organisasjon i ryggen.

2 Vi har medlemmer fra Kristiansand i sr til Alta i nord. Vi organiserer i alle ledd i Norges Blindeforbund.

3 Stabilitet og trygghet.

4 Mangfoldet blant vre medlemmer.

1 Frst vil jeg si at vi har hatt det greit i STAFO. Da store deler av medlemsmassen i STAFO begynte se over

mot en annen og strre aktr fant vi det naturlig henge oss med p dette arbeidet. Etter min oppfatning har vi gjennom en god avtale med Delta kommet med i et strre og profesjonelt fellesskap.

2 Vi er ansatte ved Statens havarikommisjon for t ransport. Bde personell fra transportavdelingene og

administrasjonen.

marginalisert. Vi vil kunne samarbeide og dele erfaringer med vrige MO-er og yrkesorganisasjoner i Delta. Det vik-tigste er at vi gjennom Delta kan f et mye bedre tilbud til vre medlemmer i forhold til juridisk hjelp, avtaleverk og lnnspolitikk. Vi mener ogs at vi har.

2 For vre medlem i vr forening m du vre ansatt ved hovedredningssentralene. Vi organiserer 42 av 45

ansatte i dag.

3 Viktigst er trygghet. i det daglige arbeidet, forutsig-barhet og en forsikring om at vi har en sterk fag

organisasjon i ryggen om vi trenger sttte.

4 Vi er relativt homogene, jobber ved to arbeidssteder og har samme arbeidsgiver gjennom Justis- og bered-

skapsdepartementet. I utgangspunktet deler vi ogs de samme avtaler vedrrende arbeidsplaner og aktivitetsplaner, noe som medfrer stor grad av enighet og et sterkt felles-skap. P denne mten blir vi ogs tatt med i viktige diskusjo-ner med arbeidsgiver og vi blir ogs hrt av politisk ledelse. Vi ser fram til bli bedre kjent med dere i Delta.

STAFO SHT (STATENS HAVARIKOMMISJON FOR TRANSPORT)

Bjrn Bratfoss Leder

1 For det frste var det viktig for oss vre i YS, s vi bytter plass i YS. Vi ser at arbeidslivet endres ogs

innenfor offentlig sektor. Derfor er det ikke nskelig vre


REDNINGSTJENESTENS PERSONALFORENING (RTPF)

Lars Nedrevg, Leder

TaDel_01_2016_TT.indd 7 19.02.16 11.20

KRIMINALOMSORGENS LEDERFORBUND (KLF)

John Kjetil Wang- Hansen

ITFORBUNDET

Frithjof Laupsa, konsern -tillitsvalgt IT-forbundet IBM

Delta vil bli en trygg havn for vre medlemmer.

nyheter

1 Arbeidslivet har blitt tffere de siste rene og vil fort-sette slik i framtiden. Ikke minst opplever vi det i

staten - vr sektor. Det er viktig for sm og sre nisjeor-ganisasjoner ha en stor og sterk aktr i ryggen. Etter at Delta endret sine vedtekter for kunne ta opp selvstendige medlemsorganisasjoner i sin organisasjon, sammen med at to tredjedeler av medlemmene i STAFO valgte ske opptak i Delta, var det helt naturlig for oss vurdere Delta som et godt alternativ.

2 Kriminalomsorgens Lederforbund (KLF) organiserer ledere og ledende personell i kriminalomsorgen. KLF

er landsdekkende og har medlemmer fra Vads i nord til Arendal i sr. Mlgruppen defineres som tjenestemenn/ansatte som har personalansvar og/eller tungt faglig ansvar med selvstendig beslutningsmyndighet.

3 Det viktigste for vre medlemmer er muligheten og retten til forhandle lnn lokalt. Videre s er tilslut-

ningen til YS avgjrende for de fleste. Til slutt s er det trygg-heten knyttet til umiddelbar hjelp i forhold til arbeidsrettslige sprsml og faglige sprsml - da srlig knyttet til ledelse i en kriminalomsorgskontekst.

4 KLF er en tradisjonell tjenestemannsorganisasjon i tjenestetvistlovens forstand. Samtidig s er vi en inte-

resseorganisasjon for ledere i kriminalomsorgen. Vi har en smal mlgruppe i en liten etat (ca 4.000 rsverk p lands-basis) og vi vil dermed aldri bli store. Den smale mlgruppen gjr at vi kan ha fullt fokus p en gruppe. Videre s har vi ukentlig kontakt med hvert enkelt medlem. Vi har srlig fokus p lederutvikling av egne medlemmer, i tillegg til ivareta dem innenfor det tradisjonelle mantraet faglig, sosialt og lnns-messig rettigheter overfor arbeidsgiver.

1 ITF har behov for en strre organisasjon med et bredere tjenestetilbud. Delta vil bli en trygg havn for

vre medlemmer.

2 ITF organiserer ansatte i IT-bransjen og IT-ansatte i alle bransjer og sektorer.

3 Trygghet og dialog, ikke konflikt.

4 ITF kjenner IT-bransjen best. Vi vet hvor skoen trykker og er en konstruktiv bidragsyter overfor virksom-

hetene vi organiserer i.

3 Det er tilhre det vi oppfatter som en profesjonell organisasjon hvor ndvendig hjelp og sttte vil vre

tilgjengelig for vre medlemmer er viktigst.

4 Vi er en liten og oversiktlig organisasjon. Per dags dato er vi 13 medlemmer som arbeider under samme tak.


TaDel_01_2016_TT.indd 8 19.02.16 11.20

STAFO SAMFUNNSSIKKERHET

Jan Arne Karlsen, Leder

STAFO-FORENINGEN I TRYGG TRAFIKK

STAFO-FORENINGEN I VINMONOPOLET, ARCUS, VECTURA

Paal Ove Sodefjeld

Gry Odberg

3 Det viktigste er f hjelp nr man trenger det, dersom vanskeligheter oppstr i arbeidssituasjon. Tryggheten

det gir vre organisert betyr at man aldri str alene.

4 Direkte kontakt med medlemmene, utfordringer i foreningsarbeid og klare retningslinjer.

1 Vi valgte Delta fordi vi nsker en sterk organisasjon som kan ivareta vre medlemmers interesser i framtiden.

2 Strsteparten av medlemmene er ansatte i Sivilforsvaret eller i andre deler av Direktoratet for

samfunnssikkerhet og beredskap. Vi har ogs medlemmer som arbeider ved fylkesmennenes beredskapsorganisasjoner.

3 Viktigst: En sikker og forutsigbar arbeidssituasjon. Sammen med arbeidsgiver utvikle og styrke

samfunnssikkerheten og beredskapen.

4 Medlemmene har et tett og godt forhold til organisasjonen. Vi har engasjerte tillitsvalgte.

1 Vi nsket sammen med resten av MOene vre tilknyttet en strre organisasjon som sikret oss sttte.

2 Medlemmene vre er spredt over hele landet fra Vads i Finnmark i Nord til Kristiansand i VestAgder i Sr.

3 Det viktigste er tilhrighet til en stabil organisasjonen med styrke nok til ivareta oss p en god mte

4 Vi er en sammensveiset organisasjon og er relativt homogen. Vi bestr av distriktsledere for Trygg Trafikk

ute i fylkene og rdgiver ved hovedkontoret vrt i Oslo.

1 Delta er partipolitisk uavhengig, velfungerende med politisk tyngde og det hjelpeapparatet vre

medlemmer trenger ha i ryggen i dagens arbeidssituasjon.

2 Medlemmene er ansatt i Vinmonopolet, der noen jobber heltid men de fleste er deltidsansatte.


TaDel_01_2016_TT.indd 9 19.02.16 13.45

STAFO LANDBRUKSDIREKTORATET

Elin Hoel

STAFO LUFTFART

Bjrn Tore Mikkelsen, Leder

STAFO JERNBANE

Ove Carstensen, Leder

1 Vi nsket oss en sterk organisasjon som vi visste kunne ivareta vre interesser p best mulig mte.

nsket primrt f med oss hele STAFO inn fordi vi mente det ville vre den beste lsningen.

2 Medlemmene vre er ansatt i Landbruksdirektoratet fordelt p to kontorsteder i utgangspunktet

(Oslo og Alta).

3 Viktigst: Et godt sttteapparat, gode lokale og sen-trale tillitsvalgte og tilhrighet.

4 Partipolitisk uavhengig, str p egne ben. Jobber for medlemmenes beste hver dag. Vi har en medlems

masse som er engasjerte og lojale

1 I Luftfartsbransjen er det, som mange andre plasser, tffe og store omstillinger. Nr dette kommer, vet vi

av erfaring at vi trenger ressurser som er strre enn det STAFO kunne/kan stille med. g sammen i strre sammen-slutninger tror vi er den eneste mten mte utfordringene i arbeidslivet p. Bare s synd at ikke hele STAFO s dette.

2 Vre medlemmer er ansatte innen luftfarten, da de som jobber p flyplassene, de aller fleste i Avinor.

Hovedvekten av vre medlemmer er ansatte innen: Plass/Brann og Redningstjenesten, Trn, Kontrollsentraler, Administrativt

3 Viktigst:At medlemskapet gir den forsikringen et medlemskap i en fagforening skal gi.

4 Mange dyktige lsningsorienterte tillitsvalgte bde lokalt og sentralt.

Annet: Gjennom prosess med Delta i vel 1,5 r er jeg imponert over den positiviteten vi har mtt, bde hos poli-tisk og administrativ ledelse i Delta. P vrt representant-skapsmte 1. 3. mars vil vi mest sannsynlig endre navn til Delta Luftfart noe jeg synes klinger utrulig bra!

1 Vi ser p dette som den aller beste lsningen for vre medlemmer i et stadig tffere arbeidsliv.

2 STAFO Jernbane organiserer medlemmer i jernbane-relaterte virksomheter.

3 At de fr en forsikring av arbeidsforholdet, samt at vi er partipolitisk uavhengige.

4 Favner bredt, men allikevel kort vei til toppen. Vi er engasjerte.


nyheter

TaDel_01_2016_TT.indd 10 19.02.16 11.21

SIGNAL OG TELETEKNIKERNES FORENING (STF)

Rune Bloch-Johnsen, Leder

med p reisen videre uansett hvor stor eller liten organisa-sjonen er. Alle blitt tatt vare p.

2 Vi i STF er n en forening som kun har medlemmer fra Jernbaneverket og Baneservice og vi henter dem fra

alle niver innen signal- og telemiljene. Vi har alt fra fag-arbeidere, formenn, arbeidsledere, rdgivere, flere niver p ingenir osv. Vi hper at vi kan utvide slik at vi kan dekke hele jernbanesektoren innenfor fagomrdene signal og tele.

3 Det viktigste er ta vare p medlemmenes behov og rettigheter, vre en viktig aktr rundt fagene signal

og tele.

4 Det beste med vr organisasjon er at den jobber alltid for medlemmene, er en pdriver rundt sikkerhet og

er ikke redd fr stille de vanskelige sprsmlene.

1 Vi fikk en del informasjon rundt Delta som passer for de utfordringene vi ser kommer i vr yrkessektor.

Delta er stor i forhold til STAFO. Det gir mer tyngde internt i YS og i foreningslivet. Vi ser behovet for at sttte trolig vil bli strre nr de fleste av vre medlemmer blir tilhrende Spekter-omrdet. Det skal gis honnr til ledelsen i Delta som har stilt opp bde seint og tidlig for svare p sprsml. De har gjort en stor jobb i legge til rette for at alle kunne bli

NRKS TVERRFAGLIGE FORENING

Tor Egelien

1 Vi trenger en strre og sterkere organisasjon i ryggen som kan hjelpe raskt i de mange utfordringene

som kommer.

2 Alle yrkesgrupper i NRK innenfor produksjon, drift, IT, journalistikk, ledelse, administrasjon osv.

3 Trygghet for at man fr hjelp nr man trenger det og at lnnen er rettferdig.

4 Lang erfaring og stor kontinuitet blant TFs tillitsvalgte.

UTENRIKSDEPARTEMENTETS LOKALTANSATTES FORENING (UDLAF)

Urd Milbury

1 Vi har valgt Delta fordi vi trenger en organisasjon med god juridisk kompetanse og politisk innflytelse. Vi

trenger er sterk og tung organisasjon i ryggen, for vre problemer er unike i forhold til mange andre MO-er. Vi mangler helt grunleggede rettigheter.

2 Vre medlemmer er lokalt ansatte i alle land hvor norsk UD har konsulater eller ambassader. Vi har rundt 100

medlemmer i 18 land og stort vekstpotensiale.

3 Forhandlingsrett og tariffavtale med arbeidsgiver s vi kan oppn ordnede arbeidsforhold! Hele 40 prosent av

ca 1.000 ansatte i UD er ansatt lokalt i nesten 100 land glo-balt. Lokalt ansatte gis ingen forhandlingsrett av arbeidsgiver, og faktisk arbeidsgiver (UD) vedkjenner seg ikke noe ansvar for denne gruppen, men delegerer dette til den enkelte uten


TaDel_01_2016_TT.indd 11 19.02.16 11.21


Ny medlemsfordel!

A13_

0445

/01.20

16

N kan du kjpe YS Hytteinnbo, en spesialpriset innboforsikring for deg som er medlem i Delta.

Besk oss p gjensidige.no/ys eller ring 03100.

Tyveri er den vanligste skaden

p hytter

riksstasjon. Dette resulterer i uoversiktlige og til dels tilfeldige kontraktsforhold. I konflikter str vre medlemmer maktes-lse fordi vi som gruppe er unntatt fra norske tariffavtaler. Vre medlemmer har behov for veiledning om internasjonale og norske rettigheter.

4 En fantastisk diversitet, kompetanse og mangfold. Vi har alle nasjonaliteter, utdanningsniv, og sprklig og

etnisk bakgrunn. Vi er en usynlig gruppe dyktige mennesker som arbeider for Norges omdmme over hele verden. Vi beta-

les av norske skattebetalere, og burde behandles deretter. Til slutt vil jeg si at den viktigste erfaringen jeg tar med meg fra seks r i styret og to r som leder i UDLAF, er at vr kamp er helt grunnleggende. Det dreier seg i mindre grad om lnn. Det viktige er bli respektert, bli sett, bli anerkjent og vre likestilt. Man skulle tro dette er prinsipper som automatisk ivaretas under en norsk arbeidsgiver, men dessverre er det mye som svikter ute. Vi har en lang vei g fr vi kan si at vre medlemmer har ordnede forhold slik UD hevder offentlig.

STIPEND til medlemmer i OsloStiftelsen for den tidligere Oslo-avdelingen av KFO kan yte stipend i forbindelse med yrkesrettet kompetanseheving til medlemmer under Nettverk Delta Oslo. Styret i stiftelsen har fastsatt flgende kriterier:

Stipend ytes i form av refusjon for dokumenterte utgifter. Det ytes inntil 50 prosent av dokumenterte utgifter.

Maksimum stipend er kroner 5 000,- per r. Sknadsfrist er 30. juni og 31. desember i hvert r.

Avgjrelse om stipend foretas innen 30. september og 31. mars hvert r.

Sknadsblankett fs ved henvendelse til HTV-kontoret i Lakkegata 19-23 eller til lokal hovedtillitsvalgt (HTV) i Oslo.

nyheter

TaDel_01_2016_TT.indd 12 19.02.16 11.21

13 | ta del mai 2013 | nyheter

delta-lederenErik Kollerud

De politiske partiene krangler om mye, men alle er enige om av den norske velferdsmodellen er verdt kjempe for. Den hylles sgar som Norges sterkeste konkurransefortrinn. Det er ogs bred enighet om at trepartssamarbeidet i arbeidslivet er en viktig brebjelke i modellen. Og det er bra. Det som er mindre bra, er den manglende forstelse for at denne brebjelken bestr av et organisert arbeids-liv med sterkt samarbeid mellom likeverdige parter bde sentralt og lokalt. Gang p gang ser vi tilsy-nelatende sm, men i praksis store, forsk p hogg i denne brebjelken. Ved skape ubalanse i den norske samarbeidsmodellen i arbeidslivet, setter man ogs hele velferdsmodellen vr i fare.

La meg trekke fram tre eksempler p dette.For ett r siden gjennomfrte vi en politisk streik

som svar p regjeringens forslag om endringer av arbeidsmiljloven. Hovedorganisasjonene mente forslaget flyttet makt fra arbeidstakerne over til

arbeidsgiverne, og svekker fagforeningenes mulig-heter for ivareta arbeidstakernes interesser. Lov-endringene ble gjennomfrt til tross for protestene.

Rett etter nyttr overleverte Arbeidstidsutval-get sin rapport. Hvis forslagene fra utvalget gjen-nomfres, blir arbeidsgivers styringsrett styrket og arbeidstakernes vern svekket.

Det tredje eksempelet er Produktivitetskommi-sjonens rapport, der det hevdes at partssamarbeid i offentlig sektor innsnevrer ledernes handlingsrom og kan vre en trussel mot effektiv ressursbruk.

Delta mener tvert imot at ledelse som bygger p partssamarbeid p virksomhetsniv er det viktigste virkemiddelet for mobilisere arbeidskraft til innsats og endring. I mte med framtidens utfordringer tren-ger vi ikke mer styring, men mer samarbeid og tillit. Det er bred

enighet om at treparts-samarbeidet i arbeids-livet er en viktig brebjelke i velferds-modellen.

Hyller og hogger i den norske modellen

13 | ta del mars 2016 | trepartssamarbeidet

TaDel_01_2016_TT.indd 13 19.02.16 11.21

amanda dalila sahnoun ble intervjuet av talkshowlegenden Jay Leno p Nobelkonserten i Oslo spek-trum i desember 2015. Sahnoun har tunisisk familiebakgrunn, og er aktiv i Delta gjennom tannpleierforeningen og som ungrepresentant.

Jeg tenkte ikke s mye p vre starstruck, men heller at jeg ikke mtte dumme meg ut live p tv, sier Amanda Dalila Sahnoun (26).

Mange la merke til Sahnoun p direkten med den kjente amerikanske tv-personlig-heten under den direktesendte konserten. Situasjonen i Tunisia var tema. Den unge Deltatillitsvalgte med tunisisk bakgrunn er jevnlig p besk hos slektningene, og brenner for sitt annet hjemland.

Jay Leno var vert p Nobelkonserten i Telenor Arena til re for nobelpris-vinnerne, den tunisiske dialogkvartetten.

Var det mange som la merke til at du var p tv? Jeg tenkte ikke over at s mange skulle se konserten, men det har tikket inn veldig mange meldinger fra venner og bekjente som s det. Det er ogs mange p jobben som s meg. Men det kuleste

var at familien min i Tunisia, og venner i Canada og Frankrike, s det p Youtube. Hvilke reaksjoner har du ftt?Mange lurer jo p hvordan i all verden jeg ble plukket ut til svare p sprs-ml fra selveste Jay Leno. Folk syns det var gy, familien i Tunisia ble veldig stolte og ja, bare positivt!

Hva var bakgrunnen for at du ble med? Jeg fikk billetter av en venn fordi jeg hadde hjulpet til med noen f ting i forbindelse med intervjuer og overset-telse. Jeg fikk sprsml om jeg kunne tenke meg bli stilt noen sprsml under konserten, men visste ikke nr og akkurat hva jeg skulle bli spurt om.

Jay LenoP direkten med

Ordets makt er sterkere enn vpen, sier Amanda Dalila Sahnoun.

Siv M. Bjelland

OM SITUASJONEN I TUNISIA: Som medlem i Delta vet jeg hvor bra det er st sammen, men det kan ikke sammenlignes med hvor viktig det er i Tunisia, sier Amanda Dalila Sahnoun. Her sammen med Jay Leno p Nobelkonserten, direktesendt p fjernsyn. Foto: Stillsfoto fra produksjonsselskapet

14 | ta del mars 2016 | demokratisering

aktuelt intervju

TaDel_01_2016_TT.indd 14 19.02.16 11.21

Hvordan var det bli intervjuet? Alle vet vel hvem Jay Leno er! Jeg visste at han er et funny face, men det er jo jeg g, s det skulle ikke vippe meg av pinnen. Men s str man der, live, med en av verdens strste stjer-ner, og s bare slr hjernen seg av. Men jeg tror jeg klarte meg bra likevel.

For dem som ikke kjenner deg fra Delta, kan du si noen ord om deg selv? Nr jeg ikke er tv-stjerne s lever jeg et helt vanlig liv i Oslo. 26 r, tannpleier i privat praksis, representant i Delta Ung og leder av tannpleierforeningen sin lokalavdeling i Oslo og Akershus.

Hva betyr din tunisiske bakgrunn for deg? Hva tenker du om framtiden til Tunisia? Det er kult ha en fot i to land med s forskjellige kulturer og tradisjoner. Det betyr mye for meg at min familie skal vre trygge, at de skal ha et godt liv og at de skal ha et velfungerende samfunn der helsesystem, skoler, veier og regje-ring fungerer. Jeg er priviligert som har vokst opp med mange muligheter og f bekymringer i hverdagen. Det er klart man nsker det til alle.

Tunisia har kommet langt, men har mange utfordringer bde innad i lan-det og p grunn uroligheter i landene omkring seg. Turismen har opplevd en nedgang etter terrorangrepene. Mange har hrt at flere tunisere er rekruttert til IS. At et charterfly ble skutt ned over Egypt, har heller ikke hatt noen posi-tiv innvirkning p turismen i de nord-

afrikanske landene. Disse landenes konomi avhenger av turismen. Mister man den s har man mindre ressurser til utvikle seg som land. Men viljen er der, nsket om en bedre framtid er absolutt til stede i enhver tunisier, s da er det hp. Vi som en del av verdenssamfunnet har ogs et ansvar til bidra.

At en fagforening var en av nobelprisvinnerne, hva tenker du om det? Det viser jo at lsning gjennom ordets makt er mye sterkere enn vpen. Det er et samlet folk som nsker de samme rettighetene uansett hva deres poli-tiske og religise bakgrunn er. De sloss for mye strre ting enn antall ferieda-ger. De har hatt diktatur lenge. N har de muligheten til vre et ordentlig demokrati. Det syns jeg er fett!

S str man der p direktesendt tv med en av verdens strste stjerner, og s bare slr hjernen seg av.

amanda dalila sahnoun

nobelprisen til den tunisiske dialogkvartetten

Kvartetten for nasjonal dialog spilte en viktig rolle i Tunisia etter den arabiske vren, p veien fra kaos og opprr til ny grunnlov og frie valg. rets fredsprisvin-ner er en kvartett som bestr fire organisasjoner som sammen tok p seg en meklerrolle da Tunisia sto p randen av borgerkrig i 2013. Ved tildelingen la Nobelkomiteen vekt p at prisen ogs er ment som et hndslag til det tunisiske folk.

KILDE: NOBELS FREDSSENTER

FREDSPRISUTSTILLINGEN: rets fredspris-vinner og demokratiprosessen i Tunisia er tema for utstillingen p Nobels fredsen-ter i Oslo. Utstillingen varer fram til 27. november 2016. Foto: Siv M. Bjelland

DEMONSTRASJON: Tunisiere demon strerer for frihet 20. april 2011 i hoved staden Tunis I etterkant av Jasmin-revolusjonen. Foto: iStock

15 | ta del mars 2016 | demokratisering

TaDel_01_2016_TT.indd 15 19.02.16 11.21

TRE ERFARNE TILLITSVALGTE om lokale forhandlinger: Fra venstre Marit Solheim, se Mariann Gjerde og Linda Lohne. Alle foto: Siv M. Bjelland

LNNSFORHANDLINGER

Lokale blikk p

Vi tok en prat med tre hovedtillits-valgte i region Vest. Tidligere konserntillitsvalgt i Bergen kommune, Linda Lohne i Fusa, se Mariann Gjerde i Os og Marit Solheim i Frde snakket om hva de er opptatt av foran vrens lnnsforhandlinger.

Siv M. Bjelland Bergen

se mariann gjerde er hoved-tillitsvalgt i Os kommune.

I lokale forhandlinger leter vi etter knagger henge tilleggene p. Ulike typer ansvar, blant annet ansvar for lrlinger som vi har bde i helse og oppvekst. Innen psykisk helsevern har noen ansatte oppgave som primr-kontakt. Ansvaret favner da om alt fra brukerens konomi til helseoppflging. Dette er blant annet noen av knaggene vi prver henge tilleggene p, sier se Mariann Gjerde.

Hos oss i Os fungerer partssamar-beidet godt, sier hun.

Os er en suksesskommune p mange mter. Nr kommunen planlegger nytt

16 | ta del mars 2016 | lokale forhandlinger

TaDel_01_2016_TT.indd 16 19.02.16 11.21

sykehjem, og det vil ke driftskostna-dene med 40 millioner kroner rlig. Ja, da har rdmannen srget for at kom-munen sette av i fond for ha noe bruke til driften. Os er blant kom-munene med minst administrasjon. Til gjengjeld er offentlig-privat samarbeid (OPS) utbredt.

En bro til en gammel kulturvei trengtes. Det fikk vi til ved hjelp av OPS. Vi har gode erfaringer med OPS. Det verste er bygge noe uten ha penger til drift, mener Gjerde.

Hun har et pragmatisk syn p like-lnnsutfordringen:

- Vi mangler ingenirer, men tilgan-gen p sykepleiere er god. Vi m ha en mer konkret fring enn kvinne. Vi m se p utdanningslengde og ansvar. I yrker der det jobber flest kvinner tjener kvinnene mindre, konstaterer Gjerde.

Hun tror det handler mye om den enkelte kommune, om det er vilje til gjre noen likelnnsgrep.

Stram konomi gjr det vanske-lig tenke nyttI Fusa har Linda Lohne til gode f gehr for at ansvar for lrlinger gir rett til lokalt lnnstillegg. Kompetanse er lettere f gehr for.

Kommunen vr har stram ko-nomi, som gjr at det er vanskelig

tenke nytt. Det er dyrt vre fattig, sier Lohne.

I Fusa har politikerne bestemt at det skal bygges ny idrettshall, uten ha satt av penger til drift.

Det skal bli interessant se hvor-dan politikerne skal lse dette i den

allerede stramme konomien. Det er flott at politikerne nsker helse-fremmende og forebyggende tiltak, som denne hallen blir for innbyggerne, men det m vre tanker om hvordan man skal dekke utgiftene. Jeg vet ikke hvordan det er tenkt lst.

Folk er fornyde med tjenestene i

Fusa, men kommunen leverer for gode tjenester i forhold til hva vi har rd til og det spesielt p omrdet for helse-tjenester. Fusa kommune gir bedre tje-nester en loven forlanger. Dette har n politikerne sett og gjr n endringer i tjenestene. Her mener jeg politikerne har en stor oppgave, det er de som m ut til innbyggerne si at brukerne av tjenestene vil f endringer. Ikke la de ansatte f belastningen med formidle at tjenestene ikke blir de samme som tidligere, sier Lohne.

Et konsulentfirma har laget en rap-port om hvor man kan gjre innspa-ringer. Kommunen kan spare fire-fem millioner kroner p lage ny skole-struktur. Det er n bestemt gjennom kommunestyrevedtak at strukturen blir endret og det blir interessant om dette vil hjelpe for kommunekonomien.

Vi tillitsvalgte m sammen med arbeidsgiver lfte blikket og se om

vi kan jobbe p en smartere mte. Enhets lederne i Fusa kommune str i en skvis, de har mange hensyn ta og jeg syntes de er flinke til ta oss til-litsvalgte med p rd. Vi vil gi gode tjenester med kvalitet, men utfra den lommeboken vi har er dette utfor-drende, sier Lohne.

I lokale forhandlinger leter vi etter knagger henge tilleggene p.

se mariann gjerde, hovedtillitsvalgt i os kommune

Redskapene til forhandle for kvinner er for drlige.

linda lohne, hovedtillitsvalgt i fusa kommune

reportasje


TaDel_01_2016_TT.indd 17 19.02.16 11.21

Heltidsstillinger Alle som nsker 100 prosent stilling br f det. lyse ut stillinger i strrel-sen 14 40 prosent stilling er noe du bare ser i kvinnedominerte yrker. I mer mannsdominerte yrker ville man ikke tenke p lyse ut s sm stillinger. En yrkesaktiv kan ikke leve p en s liten stilling. lyse ut strre stillinger er et sted starte likelnnsarbeidet. Vi m jobbe med dette, sier Solheim.

Verdsett kvinnegrupperHistorisk har kvinners arbeid vrt verd-satt lavere. Sykepleiere og ingenirer er det klassiske eksempelet, de har like lang utdanning men lnnes ulikt.

Kvinneyrkene m verdsettes hy-ere, mener Lohne.

Vi ser at nr menn kommer inn i kvinneyrkene blir de fort ledere. Det er forsket p at damer ikke nsker ta p seg ansvar, kanskje m vi gi kvinner muligheter som gjr at de nsker ta ansvar og nsker avansere i arbeids-livet? Vi m se p vektingen av mann - kvinneyrker og sprre om en ingenir er mer verdt en sykepleier og om en rrlegger mer verdt enn barne-og ung-domsarbeider. Jeg registrerer ogs at det i samfunnsdebatten nr det gjelder lnn sies at nr det blir for mange kvin-ner i tidligere mannsdominerte yrker gr lnnen ned, for eksempel blant tannleger. Jeg kan ikke se at det blir motsatt nr menn gr inn i kvinneyrker men, det er vel for f menn som gr inn i kvinneyrkene som er svaret.

Organisasjonene og arbeidsgiverne m sammen se p likelnn, og ikke slippe det av syne. Jeg vet at det koster lfte store grupper innenfor kommune-sektoren. Men er det rett at de skal vre drligere lnnet enn sammenlignbare grupper bare fordi de er en stor gruppe?

Jeg etterlyser et verkty som gjr at kvinne- og mannsyrker med samme utdanningslengde kan lnnes likt.

Vil belnne lang ansiennitetMarit Solheim er hovedtillitsvalgt i

Frde. Sett punktum og fortsett med: Hun vil belnne fagutdanning og jobbe for ansiennitetstillegg som gr lenger enn til ti r. Delta har mange medlemmer; faglrte og hyskoleutdannede, som med ti rs ansiennitet nr toppen.

Mange hos oss har lang ansien-nitet p stigen. Det burde vre 16 rs ansiennitetsstige, i likhet med hva lrere har, ikke 10 r som de har n. En fagarbeider med ti rs ansiennitet lig-ger s vidt over ufaglrt. For motivere til ta fagutdanning m de f mer enn 4.000-5.000 kroner mer, sier Solheim.

Likelnn Vi ser at typiske mannsdominerte utdanninger som ingenir sammenlig-net med kvinnedominerte utdanninger som sykepleier ikke gir lik lnn, selv om de har studert like mange r og begge er innenfor det offentlige. Ettersprselen etter ingenirer er stor, derfor har det vrt lett prioritere dem i forhandlin-gene. Vi m fortsatt forske gjre noe med det, sier Solheim.

Kvinner ligger ni r etter menn i lnnsutvikling

Siden 1985 har forskjellen mel-lom menns og kvinners lnn lig-get stabilt p 15 prosent i favr av mennene. rsaken ble i 2009 utpekt av den norske likelnns-kommisjonen: Det kjnnsdelte arbeidsmarkedet. Norske kvin-ner har samme rettigheter som menn p papiret, men i praksis er det et betydelig lnnsgap. Kvinner tjener i 2015 det samme som menn gjorde i 2006 viser en ny rapport fra World Economic Forum, iflge Nrk Urix. Med den utviklingstakten vil likelnn vre oppndd i r 2133.


reportasje

lyse ut strre stillinger er et sted starte likelnnsarbeidet

marit solheim, hovedtillitsvalgt i frde kommune

Tid for lnnsoppgjrEt sikkert vrtegn er starten p tariffoppgjrene. Delta forhandler for medlemmer innen en rekke tariffavtaler. Her ser du nr noen av de strste tariffomrdene skal forhandle. Spekter Forhandlinger om A-del 5.- 6. april KS omfatter alle kommuner unntatt Oslo

Oppstart: 12. april Oslo kommune er eget tariffomrde

Oppstart: 14. april Staten Oppstart: 12. april Energiavtale I og II 25.-26. mai Konkurranseutsatte bedrifter i KS Bedrift 1.-2. juni

TaDel_01_2016_TT.indd 18 19.02.16 11.21


Arbeidslivsavdelingen i Delta har spurt tillitsvalgte i kommune- og sykehus-sektoren om deres erfaringer i de lokale forhandlingene i 2014. Sprre-underskelsen gikk til hovedtillits-valgte og foretakstillitsvalgte i de to strste tariffomrdene, KS og Spekter.

Tradisjonelt har Delta vrt positive til at deler av rammen settes av til lokale forhandlinger. Resultatet av underskel-sen tyder p at Deltas tillitsvalgte deler dette synet.

Ulikt regelverkLnnssystemet i kom-munesektoren forut-setter at det drives lokal lnnspolitikk. Den enkelte ansatte kan be om tilgang p lnnsdata og relevante fakta, og har krav p en lnnssamtale med sin leder. I forhandlings omrdet for sykehus-ansatte, Spekter, er regelverket rundt lokale forhandlinger mindre omfattende enn i kommunesektoren. I helseforeta-kene er det ikke noe krav om ha en lokal lnnspolitikk. Men rett til tilgang p relevante fakta og drftelser er nevnt.

Deltas tillitsvalgte i den enkelte virk-somhet har de direkte erfaringene med lokale forhandlinger. Svarprosenten var 58 prosent i KS og 68 prosent i Spekter. Delta er fornyd med svarprosenten, som er antatt representativ. Unders-kelsen skjedde hsten 2015.

Mest innflytelse i KSTillitsvalgte i KS mer fornyde med mten forhandlingene har foregtt p, enn de tillitsvalgte i Spekter. 47 prosent i KS, mot 30 prosent i Spekter opplevde ha hatt svrt stor grad av innflytelse p forhandlingsresultatet.

Hele 68 prosent av de tillitsvalgte i KS mente de ble behandlet som en like-verdig part i forhandlingene i stor eller svrt stor grad. I helseforetakene var

det 53 prosent som svarte dette.I KS er 63 prosent av de tillitsvalgte

ganske fornyd eller svrt fornyd med resultatet, 60 prosent av dem vurderer at medlemmene er ganske fornyd eller svrt fornyd. Av de tillitsvalgte i helseforetakene er 37 prosent ganske fornyd eller svrt fornyd, mens 34 prosent av dem vurderer at medlemmene er ganske fornyd eller svrt fornyd.

nsker lokale forhandlingerTillitsvalgte i bde KS og Spekter er positive til lokale forhandlinger. Til tross for mer negative erfaringer stiller de Spektertillitsvalgte seg minst like posi-

tive til lokale forhandlinger, som de i KS. 24 prosent av de tillitsvalgte i Spekter svarer at de vil ha lokale forhandlinger hvert r, mot 14 prosent i KS. Halvpar-ten i begge leire mener det er passelig med lokale forhandlinger annet hvert r. 18 prosent i begge leire nsker ikke at det skal vre lokale forhandlinger. Her spiller det ogs inn at strrelsen p potten det skal forhandles om betyr mye. Det m ikke vre for lite penger

dele ut. Da kan det framst meningslst dra i gang et s stort forhandlingsappa-rat.

Kollektiv lnn viktigstBde i Spekter og KS er

de tillitsvalgte positive til at det lig-ger sentrale fringer p hvem som skal prioriteres lokalt. Halvparten mener det br brukes fringer for lse srskilte utfordringer, i underkant av en fjerde-del mener det alltid br vre sentrale fringer. En knapp fjerdedel mener at de lokale parter br st fritt.

Oppfatningen om hvor stor del av lnna som br forhandles lokalt er noe ulik i Spekter og KS. De tillitsvalgte i helseforetakene er noe mer positive til forhandle mer av lnna lokalt. I begge avtaleomrdene mener en fjerdedel at all lnn br forhandles sentralt.

Kilde: Arbeidslivsavdelingen i Delta

nyhet

En fersk underskelse i Delta viser at tillitsvalgte er positive til forhandle en del av lnna lokalt, i trd med hva Delta tradisjonelt har hatt som lnnspolitikk.

Siv M. Bjellandnsker lokale forhandlinger

Det m ikke vre for lite penger dele ut.

TaDel_01_2016_TT.indd 19 19.02.16 11.21

20 | ta del mars 2016 | ansattes kunnskaper

vre leder i borettslaget, eller aktiv i korpset, kan ke din verdi som arbeidstaker. nylig fikk ta del vre med p et spennende og nyskapende kurs i Bergen for tillitsvalgte i region Vest i Delta, der de sammen med flere av sine arbeidsgivere har lrt utvikle kompe-tansen p sin arbeidsplass.

Mange arbeidstakere undervurderer seg selv, og hva de kan bidra med p arbeidsplassen.

Mange ansatte har masse usynlig kompetanse. Flere deltakerne p dette kurset har ftt en aha-opplevelse, sier Deltas leder i region Vest, se Bjrkaas.

Vellykket kursSammen med leder i Null til atten, Jill Hellem, Stig Roar Olsen fra Folkeuni-versitetet i Hordaland og Trond Lygre ved Senter for yrkesrettledning (SYR)i Hordaland fylkeskommune, sitter Bjr-

kaas i styringsgruppen for kurset.Hsten 2015 ble frste kurs gjennom-

frt med suksess. Deltakerne represen-terer svrt ulike arbeidssteder. Blant deltakerne var Os kommune, Skole-fritidsordningen i Bergen, Gullstlen kjkken og Stiftelsen Helgeseter.

P kurs med sjefenAt tillitsvalgte og arbeidsgivere gr sammen er grunnleggende for kurset. Arrangrer er Delta og Folkeuniversite-tet, i samarbeid med Hordaland fylkes-kommune.

Kurset har vrt utsatt p grunn av for f pmeldte. Vi spisset invitasjonen, og s fikk vi det til, sier Bjrkaas.

Vi har strevd litt med arbeidsgiver-siden. KS var positive til initiativet, men nsket ikke vre med som arrangr, sier hun.

Fylkeskommunen kom med da det ikke var mulig for KS delta aktivt i styrings-gruppen. Kurset har vrt planlagt i ett r. VOX nasjonalt fagorgan for kompe-tansepolitikk - har bidratt med penger.

Bedre sprreteknikker Endringer og omstillinger er en del av

arbeidslivet i dag. Ved kommunesam-menslinger er mange redde for bli overfldige, sier Bjrkaas.

Kursdeltakerne skal bli mer bevisste p finne behovene p arbeidsplas-sen, og f redskaper for kartlegge dem. utvikle sprreteknikker for f gode svar av ansatte er en av flere metoder nr kompetansekartlegging p arbeidsplassen str p timeplanen.

Vi har ftt veldig positive tilbake-meldinger fra kursdeltakerne, sier Bjrkaas.

I fare for falle utMange kan st i fare for falle ut av arbeidslivet p grunn av manglende ferdigheter innen lesing, skriving og regning i et stadig mer digitalisert arbeidsliv. Flere vegrer seg for oppl-ring. Lysten til g p kurs og seminar hoper seg opp i ledelsen og vre del av administrasjonen. Tanken er at en tillits-valgt kan nrme seg dette temaet p en mindre truende mte enn arbeidsgiver.

F fram ferdigheteneP kurset lrer de om den motiverende samtalen, som tilnrming overfor dem

Ansattes kunnskaper under lupen


De som har deltatt p kurset har n kompetanse i gi medlemmer utdanningsrd.

TaDel_01_2016_TT.indd 20 19.02.16 14.01


som har tapsopplevelser i forhold til utdanning.

Jeg tror ofte man leter p feil sted. En 57 r gammel vaktmester trenger kanskje ikke g p et nytt kurs. Start med f fram ferdighetene han allerede har, gjerne gjennom interesser, fritid og erfaring, sier seniorrdgiver i Hordaland fylkeskommune, Trond Lygre.

Gi rd om voksenopplring Mange har sprsml om utdanning og opplring de nsker seg. Hvor skal jeg g for finne det? Hvordan kan det finansieres? M jeg ha permisjon fra job-ben? Vi har hatt om grunnleggende rett til voksenopplring, om voksenrett og praksiskandidatordning og om elever som trenger srlig tilrettelegging, for eksem-pel dem med flerkulturell bakgrunn.

Delta og FolkeuniversitetetKurset har utviklet kompetansekartleg-ging i samarbeid med arbeidsgivere og arbeidstakere. Arbeidsgivers medvirk-ning er avgjrende for f resultater.

Nr begge er her er tonen: Vi kan nesten ikke vente med sette i gang, sier Stig Roar Olsen.

Opplegget er godt gjennomsydd, med entusiastiske deltakere. Resulta-tene er gode.

Vi stopper ikke i dag. Vi skal fort-satt ha kontakt med deltakerne. Det er mye lring i se p hverandres erfarin-ger i mellomperiodene, sier han.

Samarbeidet med Delta har gitt mer-smak. Han nsker fortsette med flere kurs, og ser for seg en videreutvikling i strre skala.

LO har AOF, Delta kan ha Folkeuni-versitetet, sier Olsen.

HJELP TIL KNEKKE KODEN

P bakgrunn av Kompetanse-reformen 2008-2009 kom det som et resultat av tariffoppgjret i 2010 et krav om kartlegge kompetanse i kommunene. Ingen har klart knekke koden for kartlegge realkompetansen. Dette kurset kan bringe saken nrmere en lsning.

reportasje

NYSKAPENDE ARRANGRER: Sammen med leder i Null til atten, Jill Hellem (ikke med p bildet), Folke universitetet i Hordaland, Stig Roar Olsen (til venstre), Hordaland fylkes kommune, Senter for yrkes-rettledning (SYR), Trond Lygre (til hyre) sitter se Bjrkaas (midten) i styringsgruppen for kompetanse kurset i Delta region Vest. Alle foto: Siv M. Bjelland

Hva kan dette brukes til?

Ved nedbemanning: Hva slags kom-petanse trenger vi? Regler i forhold til nedbemanning skal flges.

Ved omplassering: Hva har vi bruk for, hva har vi?

Manglende ferdigheter: Ved nsker om f mer kompetanse; hva nsker man mer av? Hvilke muligheter er det til ske stipend? Hos Delta? I kommunen?

Formalisere kompetanse: Tillits-valgte kan hjelpe folk til formalisere realkompetansen sin. Ta fagbrev. Fullfre halvgtte lp.

Lnn: Kartleggingen kan ogs brukes til forhandle lnn, men det er ikke formlet med kurset.

Lring kan vre gy, kjedelig, over veldende og skremmende. Meste parten av all lring er ikke et resultat av undervisning.

trond lygre, fritt etter ivan illich i det skolelse samfunn

TaDel_01_2016_TT.indd 21 19.02.16 11.21

da ta del var med en gruppe Deltatillitsvalgte p kurs i kompetanseplanlegging nylig, var det et poeng at ogs sjefen var med. De lederne som stilte, angret ikke.

STIFTELSEN HELGESETER:Vil lre snakke bedre sammenHovedtillitsvalgt Frode Hlleland ved Stiftelsen Helgeseter tok initiativet, og hadde ingen problemer med f med sin sjef, Geir Legreid.

Stiftelsen Helgeseter er et bo, arbeids, kultur og omsorgstilbud til personer med utviklingshemming. Det er en privat stiftelse innenfor arbeidsgiverorganisasjonen Virke, og drives etter antroposofiske verdier.

Kommunikasjon utfordrendeDaglig leder Geir Legreid satte pris p bli kurset i konkrete teknikker innenfor kommunikasjon p arbeidsplassen.

Det er den mest utfordrende delen av jobben. Det meste kan lses teknisk, men det menneskelige m lses gjennom snakke sammen, sier han.

Han ser fram til komme raskt i gang med bruke det de har lrt.

Det handler om investere i etterutdanning og hva slags lringskultur vi skal ha hos oss, sier Legreid.

Han etterlyser at flere arbeidsgivere, folk med beslutningsmyndighet, er med p kurset.

Kurset har gtt over tre samlinger, med hjemmeoppgaver i mellomperioden.

S bra at vi er i gang med jobben fr vi er ferdig med kurset. Det kaster allerede av seg. En bra modell! Arbeidsgivere kunne vre med p flere av Deltas kurs, sier Legreid.

BERGEN KOMMUNE: Kartla tillitsvalgtes IT-kunnskaperSom konserntillitsvalgt leder Kjersti Litleskare de vrige tillitsvalgte i kommunen. Hun har kartlagt deres ITkunnskaper, som en del av praksisen.

Hndtering av store mengder epost og beherske regneprogrammet Excel i forbindelse med forhandlinger, er

Jeg er veldig fornyd! Det var bra niv p kurset og vel anvendt tid, sier daglig leder Geir Legreid.


Vil videreutvikle ansatte

SKAPE GOD LRINGSKULTUR: Geir Legreid og Frode Hlleland jobber p en arbeidsplass som drives etter antroposofiske verdier, og er opptatt av de ansattes videreutvikling. Alle foto: Siv M. Bjelland

reportasje


TaDel_01_2016_TT.indd 22 19.02.16 14.05

ferdigheter som behves.Hun sier hun har lrt mye om hvor

mye det har si hvordan man snakker sammen, og vil bruke lrdommen til involvere de andre.

Da kan vi f til mer sammen. Et utrolig kjekt kurs. Kjempemotive-rende. De frste dagene var litt hese-blesende, men veldig informative. Jeg er glad vi skal f oppflging p dette, sier Litleskare.

OS KOMMUNE:Vil se p gruppen ufaglrteHovedtillitsvalgt se Mariann Gjerde og personalsjef Eva Kvernes Rttingen i Os kommune har gtt sammen p kurset.

Utbyttet har vrt stor, er begge enige om.

De har lagt vekt p kartlegge basis-kompetansen.

En stor del av vre arbeidstakere kan ha mangelfulle basiskunnskaper. Det har vi kanskje ikke gjort nok med, sier Eva Kvernes Rttingen.

P kurset ble det opplyst om at over 30 prosent av Norges befolkning ikke har gode nok kunnskaper i lesing og

skriving. At det var s mange, var jeg ikke klar over, sier se Mariann Gjerde.

I Os vil de se p lnnspolitikken som flge av kurset, blant annet for moti-vere flere ufaglrte til ta fagbrev.

KJKKENTJENESTEN I BERGEN KOMMUNE:Kokkene vil lre mer om kok og kjlLiv Festervoll er leder for Gullstlen kjkken, med fire avdelinger. Med seg hadde hun Anne Britt B fra Lyngbtu-net og Janne Krevik fra Fyllingsdalen.

Vi har kartlagt kompetansen p Gull-stlen. Alle kokkene har fagbrev, s det er p plass. Gullstlen lager mat etter sous vides-prinsippet (kok og kjl), og vil gjerne lre mer om det. En ansatt som er p Nav-tiltak er meldt p lese- og skrivekurs. Det hadde jeg ikke visst at det var behov for om jeg ikke hadde gtt p dette kurset, sier Festevoll.

Hun hadde gjerne sett at etatssjefen ogs var med.

KONSERNTILLITSVALGT: Som verste tillitsvalgt er Kjersti Litleskare opptatt av kvalifisere de andre tillitsvalgte til gjre en god jobb sammen med henne.

SAMMEN P KURS: Personalsjef Eva Kvernes Rttingen (til hyre) og hovedtillitsvalgt se Mariann Gjerde i Os kommune.

BERGENSKOKKER: Kokkene ved Gullstlen kjkken, fra venstre Anne Britt B, Liv Festervoll og Janne Krevik.


TaDel_01_2016_TT.indd 23 19.02.16 11.21

KVINNESAK: Demonstrasjon foran Stortinget i Oslo 2. desember 1980, da saken om kjnnskvotering ved stortingsvalg ble behandlet. Bildet viser Grete Botten (t.v.) og Anne Kristine Hognestad med plakater for kjnnskvotering. Forslaget ble nedstemt i Stortinget. NTB arkiv Henrik Laurvik / NTB / SCANPIX

24 | ta del mars 2016 | ny likestillings- og diskrimineringslov

TaDel_01_2016_TT.indd 24 19.02.16 11.21

Forslaget til ny likestillings- og diskrimineringslov mter store protester p arbeidstakersiden.

Ny lov vil svekke likestillingsarbeidet

25 | ta del mars 2016 | ny likestillings- og diskrimineringslov

Siv M. Bjelland

regjeringen er stadig ute i hardt vr nr det gjelder likestilling, n med forslaget om sl sammen likestillings-loven og diskrimineringslovene fra fire lover til n lov. Fra fr har regjeringen blitt kritisert for redusere pappaper-men fra 14 til 10 uker, med resultatet at frre benytter ordningen.

Den nye loven skal omfatte all diskrimi-nering knyttet til kjnn, etnisitet, nedsatt funksjonsevne og seksuell orientering, men vil i praksis svekke kvinners vern.

fjerne kvinner fra formlsparagra-fen antyder at likestilling mellom kjn-nene er oppndd.

Vi er ikke i ml Dagens arbeid for likestilling m ikke svekkes, er den klare meldingen fra Deltas 1. nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen.

Vi har nsket oss en felles lov, men ikke p bekostning av det som ligger i dagens lovverk. Det er positivt at diskrimineringen knyttet til graviditet og barn nevnes spesielt, men likestillings-lovens formls paragrafs formulering om srlig styrke kvinners stilling m viderefres i sin helhet ppeker Deltas 1. nestleder.

Alle m kunne forsrge seg Statsrden hevder at diskriminerings-vernet foresls styrket. Dette er ikke usant, men det er dessverre ikke hele sannheten. Loven blir kraftig svekket nr det gjelder fremme likestilling og hindre diskriminering, sier fagansvarlig for likestilling i YS, Hege Her.

YS har i utgangspunktet vrt positiv til samle lovverket for gjre det let-tere bruke, og for gi bedre vern mot sammensatt diskriminering. Sistnevnte er utbredt. Et tankekors er at kvinner kommer drligst ut p flere felt. For eksempel er det hy andel deltid blant personer med nedsatt funksjonsevne, av disse igjen det klart flest kvinner.

Statsrdene Solveig Horne (Frp) og Robert Eriksson (Frp) sa seg tidligere enige med YS at alle br kunne for-srge seg selv og at samfunnet m f utnytte de menneskelige ressursene best mulig, den skalte arbeidslinja.

Valgfrihetstankegangen til regjerin-gen kolliderer med disse prinsippene. Da er det et stort tankekors at det er kvinner som taper mest p det i det lange lp, sier Her.

Utelukker mesteparten av privat sektorStore deler av arbeidslivet blir fritatt for drive aktivt med likestilling. I for-slaget til ny lov fjernes aktivitetsplik-ten for private bedrifter med under 50 ansatte. Hele 98,5 prosent av bedrif-

tene i privat sektor, cirka 200 000 virksomheter, kommer under grensen.

Uten et lovkrav om aktivitetsplikt blir det opp til den enkelte bedrift om de nsker drive likestillingsarbeid.

Delta gr i imot at aktivitetsplikten skal omfatte frre arbeidsgivere, sier Lizzie Ruud Thorkildsen.

Stor symbolverdi Likestillingsloven er kjent som ver-dens beste diskrimineringslovverk. Stortinget mottar stadig utenlandske delegasjoner som vil lre om likestil-lingsloven. Den norske loven har som uttalt ml bedre kvinnenes stilling, og den gjelder p alle omrder, ikke bare for arbeidslivet. Lovens hensikt er gi kvinner samme muligheter som menn.

Hovedorganisasjonene YS, LO og Unio har alle uttalt seg kritisk til regje-ringens forslag til ny likestillings- og diskrimineringslov. Hringsfristen p lovutkastet var 22. januar.

Stort engasjement mot lovendringYS har hatt en arbeidsgruppe med bred juridisk og politisk kompetanse som har jobbet med hringen p loven.

Det har vrt et stort engasjement med en veldig god blanding av innspill. Nr man frykter miste noe blir det hy temperatur, sier Her.

TaDel_01_2016_TT.indd 25 19.02.16 11.21

Siv M. Bjelland

nyhet

mange har protestert p regje-ringens forslag om sl sammen like-stillingsloven og diskrimineringslovene til n lov (se egen sak).

Hva kan g tapt hvis loven blir vedtatt? Vi tok kontakt med fagdirektr ved

Likestillings- og diskrimineringsombu-det (LDO), Claus Jervell, som har lang erfaring med praktisere like stillings- og diskrimineringsloven innenfor arbeidslivet.

Svekkelse p to omrder LDO er i likhet med Delta kritisk til fjerne ordlyden i loven om at formlet er styrke kvinners stilling. Vi er ogs uenig i svekkingen av aktivitetsplikten for arbeidsgivere. Dette gjelder bde forslaget som vil unnta private bedrifter med frre enn 50 ansatte, anslagsvis 200 000 private virksomheter og at virksomheter ikke lenger m redegjre for arbeidet. Dette fjerner ogs mulighe-tene ombudet har for flge opp disse bestemmelsene i loven, sier fagdirektr Claus Jervell.

Henvender seg til ombudetLikestillings- og diskriminerings ombudet er frste instans nr tillitsvalgte ved arbeidsplasser skal prve om et tilfelle er i strid med loven. Delta har ved flere anledninger erfart at ombudet bidrar sterkt til sette i gang prosessen som gjr det mulig rette opp i saker der det finner sted diskriminering (se undersak).

En enklere lovLDO er ikke imot samle diskrimine-ringsbestemmelsene i n lov.

Jeg ser mange fordeler med ha n lov, men ikke nr det medfrer svek-kelse p viktige omrder, sier Claus Jervell. En svensk forsker snakket nylig om at det kan vre hensiktsmessig ha en lov for hvert samfunnsomrde, og at man kunne ha en egen diskriminerings-lov for bare arbeidslivet.

Dette er etter mitt syn interessant, men har ikke vrt diskutert i den nor-ske debatten.

Kan bli flinkere Diskrimineringslovverket er et sterkt lovverk p omrder som likelnn, gra-

viditet og foreldrepermisjon, individu-ell tilrettelegging, rekruttering. Det er viktig at tillitsvalgte kjenner lovverket for f en god personalpolitikk p arbeidsplassen, sier Claus Jervell.

Alle tillitsvalgte m f opplring i diskrimineringsregelverket. Der kan ombudet samarbeide.

Delta kan flge opp!Delta har vunnet fram i noen viktige diskrimineringssaker (se undersak), men tillitsvalgte kunne vrt flinkere til flge opp diskrimineringsregelverket p arbeidsplassen.

Vi savner at fagforeningene skole-rer sine tillitsvalgte. Mange forbund i YS har innledet et samarbeid med oss om opplring. Der kan Delta flge opp, sier Jervell.

Kritisk til n felles lovRegjeringen har foresltt sl sammen likestillings- og diskrimineringslovene. Delta er kritisk, og fr sttte fra Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Det et stort tankekors at det er kvinner som taper i det lange lp.

26 | ta del mars 2016 | ny likestillingslov

TaDel_01_2016_TT.indd 26 19.02.16 11.21

Delta fikk stoppet diskriminering

34 r og for gammel for jobbenBrannkonstabel Harald Mogen ble ikke kalt inn til intervju i forbindelse med sknad p fast stilling. Ombudet kon-kluderte med at Fredrikstad kommune ved Fredrikstad brann- og rednings-korps diskriminerte Mogen p grunn av alder. Kommunen mtte slutte legge alder til grunn og ha en konkret vurde-ring av alle skere.

SFO-leder vant likelnnsseierI fire r kjempet SFO-leder Else Marie Nygaard fr hun fikk medhold. Frst klaget hun sammen med sin Delta-tillits-valgte saken inn for likestillingsombudet. Hun hadde sammenlignet og funnet ut at arbeidsledere i teknisk etat i Fredrikstad kommune tjente en god del mer enn det hun gjorde som leder for SFO. Likestil-lings- og diskrimineringsnemnda pla Fredrikstad kommune gi samme lnn som mannlige ledere i tekniske etat. Det innebar en lnnskning p 25-30.000 kroner for Delta-medlemmet Nygaard.

450.000 kroner tilkjent brannkonstabel Delta-medlem Marja Aastrm ble til-kjent 450.000 kroner i erstatning og oppreisning etter en avgjrelse i st-Finnmark tingrett. Retten konkluderte med at brannkonstabel Aastrm var like godt, om ikke bedre, kvalifisert enn de vrige skerne og mener at hun skulle ftt stillingen som brannkonsta-bel om hun ikke var utsatt for diskrimi-nering. Aastrm fikk medhold bde av Likestillingsombudet, Likestillings- og diskrimineringsnemnda og i tingretten.

27 | ta del mars 2016 | ny likestillingslov

TaDel_01_2016_TT.indd 27 19.02.16 11.21

Det er meningen at jeg skal lre bort men jeg lrer samtidig mye av ungdommene her, sier hjelpepleier Berit Sveen.

Meningsfylt jobb med asylskere

Leder Toini Christin Granum og hjelpepleier Berit Sveen trives i de koselige fellesarealene ved bofellesskapet p Dokka. Alle foto: Hege Hele

Hege Hele

28 | ta del mars 2016 | integrering

TaDel_01_2016_TT.indd 28 19.02.16 11.21

berit Sveen arbeider ved et bofellesskap for enslige mindre rige flyktninger p Dokka i Nordre Land kommune.

Jeg er glad i mte folk og er glad i unge og i ungdommer spesielt. Det er noen fine ungdommer vi har her, sier hun.

I dag bor det 11 ungdommer i bo fellesskapet i Nordre Land kommune og de er fra tre ulike nasjoner: Somalia, Afghanistan og Eritrea. Tre jenter og tte gutter i alderen 15 til 20 r.

De som bor her har ftt innvilget opphold i Norge og kommer fra ulike ungdomsmottak over hele landet.

Unge asylskere tilpasser segHun synes det er artig se utviklingen til ungdommene og hvordan de tilpasser seg livet i Norge med skole fem dager i uka.

Nr de kommer hit er de ofte veldig selvbevisste og de ppeker at de har kommet seg helt til Norge alene s de kan bestemme selv. Vi m forklare de at her er det regler og at avtaler skal overholdes, sier hun, og forteller om ungdommen som dro ut for sykle rundt midnatt.

Han fikk beskjed om at i Norge m han vre inne klokken 23.00.Sveen forteller at ungdommene tror de kan bestemme mer

enn de kan. Det er nok rart for dem komme hit bli passet p.

Likevel ser vi at de liker f struktur og grenser og at noen bryr seg om dem. De godtar reglene etter at vi har forklart dem hvorfor. Jeg sier at det er en grunn til at det er fred og demokrati Norge. Det er fordi vi har regler og at vi flger dem, det gir dem noe tenke p, forteller Sveen.

Godt med egen hybelDette bofellesskapet er bygget i 2011. Det skiller seg ut fra de fleste andre bofellesskap for enslige mindrerige flyktninger hvor det som oftest er tre til fire ungdommer som i en bolig med ansatte som bor sammen med de i huset. Her har ungdom-mene egne hybelleiligheter med soverom, bad og stue med et lite tekjkken. Samtidig har de et felles kjkken og oppholdsrom hvor de spiser frokost p hverdagene og felles middag tre dager i uka.

Blir de mer selvhjulpne av ha sitt eget holde orden p? Vi synes det fungerer fint og ungdommene trives med

ha det slik. De lrer seg bli selvstendige og holde orden p egen leilighet og de har ogs ansvar for rydde etter seg p fellesrommene. De bytter p ha ansvar for innkjp av mat. Det er mye lring i dette. De innordner seg hverandre og m respektere hverandre, sier hun, og forteller at de ogs m lre seg lage mat.

Spesielt guttene kan oftest ikke annet enn koke vann og kanskje ris, forteller hun.

Arbeidstrening er braEn gang i uka er ungdommene innom en lokal fabrikk. Her

fr de arbeidstrening, sprk-trening og de tjener en slant.

De lrer om norsk arbeidsliv, at det er viktig passe klokken og mte pre-sis og de lrer samarbeide, forteller Sveen.

Hun har flest ettermid-dagsvakter. Da skal ungdom-mene flges opp med leksehjelp. De skal ogs flges til ulike aktiviteter som de gr p.

- Noen gr p dans, andre p fotball, friidrett eller helse-studio. Det er vr jobb flge de opp s vi har p en mte en foreldrerolle. Bofellesskapet er et tiltak hjemlet i Lov om barneverntjenester og skal fungere p samme mte som et fosterhjem, forklarer Sveen.

Jobben krever god motivasjon Jeg ble hjelpepleier fordi jeg er glad i folk og interessert i yrket. Jeg var ikke ferdig utdannet hjelpepleier fr jeg var 25 r, men var nok heller ikke moden til dette yrket da jeg var 18, erkjenner hun.

Hun mener at for arbeide med enslige mindrerige flyktninger, s m man vre motivert.

Jeg mener at man som fagarbeider kan jobbe flere steder enn i pleie eller i sykehus, sier Berit Sveen, som har videre-utdanning i rehabilitering.

Hun er styremedlem i Helsefagarbeidere i Delta.I Bofellesskapet p Dokka arbeider det sosionom, peda-

gog, barnevernspedagog, psykiatrisk sykepleier, helsefag-arbeidere/hjelpepleiere, barne- og ungdomsarbeidere og ufaglrte.

Saken har sttt p trykk i Helsefagarbeideren.

enslige mindrerige til norge

I 2015 kom 5297 mindrerige asylskere til Norge.

Ankomstene var hyest i september og oktober.

UDI har ansvaret for de mellom 15-18 r, mens Bufetat har ansvaret for de under 15.

VERDENS BESTE JOBB: Berit Sveen mener selv hun har verdens beste jobb.

29 | ta del mars 2016 | integrering

TaDel_01_2016_TT.indd 29 19.02.16 11.21

Sykehuset p Kalnes i stfold ble offisielt pnet 30. november i fjor, men allerede i mai flyttet de frste avdelingene inn. Hvordan er det arbeide ved Norges nyeste og kanskje flotteste sykehus?

Hege Hele

foretakstillitsvalgt for Delta, Tone Lie Nilsen, er guide p stfolds strste arbeidsplass.

En gedigen flytteprosess er over. De ansatte har brettet opp ermene og bidratt til at overgangen til nytt syke-hus har gtt s smidig som mulig for bde ansatte og for pasienter.

De aller fleste yrkesgrupper har vrt godt involvert i planleggingsfasen. Noe vil det alltids vre justere i et nytt bygg. Vi m nok regne med bo oss inn en stund til, sier den foretakstillitsvalgte.

Attraktiv ny teknologi Jeg tror det blir bra jobbe her. Det er store avstander. Frste dagen

min gikk jeg 16.000 skritt. Jeg bruker nok litt tid p bli kjent, sier Torbjrn Johnsen, p teknisk avdeling.

Han hadde nylig sin frste arbeids-dag p Kalnes, er fersk tillitsvalgt i Delta. Johnsen er en av de siste som forlater det gamle sykehuset i Fredrik-stad. Han gleder seg til ta i bruk ny teknologi og moderne utstyr. Om et par uker skal verkstedet, et sidebygg som er satt opp i etterkant, vre klart.

Noen utfordringer som m lsesJannicke Degenes er tillitsvalgt for Delta og er helsesekretr, delvis ved Kalnes og p Grlum. Hun synes det er fint jobbe p det nye sykehuset. Hun

Fint jobbe p et helt nytt sykehus

innovasjon kalnes

Kostnadsramme 5,4 milliarder kroner

Bruttoareal p 85.500 m2 Funksjonsrom: 3184 Tekniske rom: 480 Rrpoststasjoner: 42 Heiser: 21 AGV: Varerobot TEK 10: Universell utforming Sikret for jordskjelv S er frste sykehuset i Norge

med lavenergistandard med sttte fra Enova.

reportasje

Helsesekretr Jannicke Degenes finner seg rent arbeidsty i skapene i garderoben.Alle foto: Hege Hele

Det er mange og lange korridorer p det nye sykehuset p Kalnes. Foretakstillitsvalgt Tone Lie Nilsen (til venstre) sammen med tillitsvalgte ved Sykehuset stfold, Jannicke Degenes, Bente Jacobsen, Jeanett Eilertsen og Torbjrn Johnsen.

30 | ta del mars 2016 | nytt sykehus

TaDel_01_2016_TT.indd 30 19.02.16 11.21

Feirer medlem nr 500 ved Sykehuset stfold

Delta-medlem nr 500 er verne-pleier og jobber ved seksjon for psykosebehandling ved sykehuset p Kalnes i Sarpsborg.

At vernepleierne er p vei inn i Delta er blant mye positivt som skjer i Delta, sier foretakstillits-valgt Tone Lie Nilsen.

har likevel ftt fle p kroppen at ter-minalen hvor hun sitter er hyt oppe og at hun selv sitter lavere. Det har gjort at hun har ftt vondt i armen.

Det er ogs litt sty fra faksen, som i helsevesenet fremdeles brukes p grunn av pasientsikkerhet, sier hun, og tenker at det nok blir bedre og bedre jobbe ved det nye sykehuset. Utfor-dringene er noe ledelsen skal ta tak i, sier Degenes.

Lie Nilsen tok opp med arbeidsmilj-utvalget at det manglet stoler til pasi-entene i de lange korridorene. Stoler er n p plass.

Det er et pasientvennlig sykehus. Pasientene er veldig fornyde. De har enerom med bad og toalett. Bygget er delt inn i fargekoder for at de lettere skal finne fram. Det er selvbetjente inn-sjekkingsmaskiner, noe pasientene er positiv til, sier Tone Lie Nilsen.

- Det er populrt med selvbetjente innsjekkingsskranker, sier foretakstillitsvalgt Tone Lie Nilsen.

Sykehuset p Kalnes ble offisielt pnet av kongen 30. november 2015.

Bjrn Harald Iversen og Trine Ellefsen i styringsgruppa for Vernepleierforbundet i Delta her med foretakstillitsvalgt Tone Lie Nilsen (til venstre) ved Sykehuset stfold for overlevere gave til Delta-medlem nummer 500 som er vernepleier. Det skal bli mange flere verne-pleiere i Delta-stfold, mener Tone Lie Nilsen.

31 | ta del mars 2016 | nytt sykehus

TaDel_01_2016_TT.indd 31 19.02.16 11.21

32 | ta del mars 2016 | kommentar

andreas hompland sosiolog, skribent og scenarist

frisparkAndreas Hompland

flykta fr problema

Fr bestillingsmenn via funksjonrar til kommunetilsette.

ks strevar med finna eit dekkande, sjlforklarande og handterlig namn p organisasjonen. Det heng ogs saman med skiftande oppgaver og posisjon gjennom over 100 rs historie.

den eine forlparen til KS var bymtene som frte til Norsk Byforbund (1916) og Kommunalt Centralbyr som eit opplysnings- og interessekontor for bykommunane. Den andre forlparen var Norges Herredsforbund (1923) som det gjekk svrt drlig med etter eit grovt underslag. Det var lite samhandling og samarbeid mellom dei to organisasjonane, men i ra like fr andre verdenskrig var det samtalar om ei samansling der Arbeiderpartiets by- og herredslag ogs skulle vera med.

under krigen gjorde NS-regimet kort prosess og slo saman dei to organisasjonane til Norsk Kommunesamband. Tvangs-fusjonen blei nulla ut 8. mai 1945, og Norges Byforbund og Norges Herredsforbund gjenoppsto som separate organisasjo-nar - rett nok samlokalisert og samordna i eit felles sekretariat med namnet Kommunalt Sentralbyr.

by- og herredsforbundet , som det heitte i dagligtale, blei formelt sltt saman med noen andre organisasjonar til Norske Kommuners Sentralforbund (NKS) i 1972. Forhand-

TaDel_01_2016_TT.indd 32 19.02.16 11.21

flykta fr problema

Illustrasjon: Hallvard Skauge

lingsavdelinga blei utbygd, og dei valde politikarane fekk ei klarare rolle i det direktrstyrte Kommunens Hus.

i 1988 blei namnet endra til Kommunenes Sentralforbund, forkorta KS. I 2004 forsvann Kommunenes Sentralforbund, og det offisielle namnet blei rett og slett KS. med visst side-blikk til LO og NHO, og ikkje minst til det danske forbildet, det mektige KL.

men ks kjendest litt anonymt ut, s ein brukte parente-sen Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisa-sjon. Noen prvd seg ogs med kamporganisasjon. Seinare

kom medlemsorganisasjon med i namnet. Etter siste vedtektsendring i 2012 lyder paragraf 1: KS er en arbeids-giver-, interesse- og rdgivningsorganisasjon, som gjennom ivaretakelse av medlemmenes interesser, skal arbeide for en effektiv og selvstendig kommunesektor som varetar innbyg-gernes behov. Men til daglig opererer dei med noe s rundt og nytralt som Kommunesektorens organisasjon.

ks er ikkje ein forkortelse. Det er eit akronym som skal kjennast att p sine gjerningar, ikkje p sine bokstavar. Akkurat som NAV. Rett nok var det opprinnelig ein merkelapp for utgreiingane om Ny arbeids- og velferdsforvaltning. Sjl om den ikkje lenger er ny, er namnet stadig NAV eller Nav eller nav, men n visstnok som ein assosiasjon til eit nav: midtblokka som festar spilene og fr hjulet til g rundt. Sjl om bde arbeidsministeren og den nye NAV-direktren, som kom fr KS, insisterer p at A-en str for Arbeid og skal rehabiliterast. Det er ikkje uvesentlig kva ein organisasjon kallar seg, for det seier noe om kva den vil framst som.

ein end meir nrliggande parallell til kordan namn og forkortelsar, oppgaver og medlemsgrunnlag endrar seg, er herverande organisasjon Delta. Det begynte i 1898 som Bestillingsmennenes Landsforbund. Etter turbulente r i grensetvistar mellom ulike grupper av kommunalt til-sette, og med Kommuneforbundet i LO, blei Kommunale Funksjonrers Landsforbund (KFL) stifta i 1936. Etter ei kraf-tig avskalling like etter krigen, frte KFL ein hard kamp for tilvrelsen og identiteten. Funkjsonrideologien tapte, noe som blei gjort tydelig med omdanning og namneendring til Kommunal ansattes Fellesorganisasjon (KFO) i 1965. (Lars Thue: Fra bestillingsmannsforening til moderne fagforbund. Kommunalansattes Fellesorganisasjon 1936-1986).

ps: om spaltisten er inhabil eller ekstra habil nr han skriv dette, kan diskuterast. Faktum er at han saman med Jon Helge Lesj har forfatta ei bok om KS og KS sin plass i den norske modellen. Tittelen er passande nok: Konstante Spenninger. Det er gjort som eit oppdrag fr KS, men p to armlengders avstand og med frie hender.

Det er ikkje uvesentlig kva ein organisasjon kallar seg, for det seier noe om kva den vil vera.

33 | ta del mars 2016 | kommentar

TaDel_01_2016_TT.indd 33 19.02.16 11.21

Quiz var et vellykket hjelpemiddel da sprsml om Delta, organisasjonsarbeid, oppsigelser, arbeidstid, arbeidsavtale og feriedager og mye annet snadder skapte engasjement for tillitsvalgte fra Deltas region Innlandet. Tid og sted var 25. januar p Bjrnen Kro i Odnes rett nedenfor unnarennet p Odnesbakken der Magne Rognstad satte bakkerekord med 122,5 m i 2003. Birger Ruud satte i 1931 verdensrekord med 76,5 meter. Bakken er n nedlagt. Vinterkledd snlandskap skapte vakre rammer rundt fagdagen.

Utfordringer Regionleder for region Innlandet, Geir Over Mittet, orienterte om Delta, om at de strste utfordringene er rekruttere og beholde tillitsvalgte, om gjre Delta mer synlig og om styrke vervekulturen i hele organisasjonen. Mittet la ogs vekt p at den ferske medlemsunderskelsen i Delta viser at med-lemmene synes at de fr god service og at de er fornyd med medlemsfordelene. Hvert femte medlem sier de kanskje kunne tenke seg et tillitsverv. Svrt f har planer om utmelding og ni av ti tillitsvalgte kjenner til Delta direkte, der medlemmene kan ringe 02125 og stille sprsml og f faglig hjelp.

VikarbrukRegionlederen trakk fram noe som skjer ofte for tiden. Vikar-bruken er hy i kommunene. Erfarne ansatte sies opp og s hentes inn vikarer. Dette br de tillitsvalgte drfte lokalt og ta opp med kommunen. Iflge arbeidsmiljloven kan man etter ha vrt i et vikariat i tre r kan man legge inn krav om fast stilling. Oppstr det problemer, kontakt Delta, under-streket Geir Ove Mittet.

I mitt hjerteKari Marie Hammerstad, tidligere hovedtillitsvalgt og sjefsverver p Hadeland ble p samlingen i Odnes gitt ekstra oppmerksomhet for 14 rs innsats.

- KFO og Delta har vrt i mitt hjerte. Jeg savner det gamle leddet Valdres og Land, men venner meg til det nye. N nsker jeg lykke til videre. Bruk mulighetene i Delta til f opplring. Jeg hper Delta fortsetter som den gode organi-sasjonen den er, sa Hammerstad. I november i fjor fikk hun Deltas erkjentlighetsmerke i slv.

Den som har skoen p vet best hvor den trykker. Hele 33 lokaltillitsvalgte fra Valdres og Hadeland mttes nylig til fagdag i Sndre Land. Quiz om lov og avtaleverk var populrt. Sosialt er det ogs verdifullt for tillitsvalgte mtes.

DugnadLrerik faglig og lokal

reportasje

Audun Hopland

34 | ta del mars 2016 | fagdag

TaDel_01_2016_TT.indd 34 19.02.16 11.21

Tillitsvalgte fra innlands-Norge mttes til fagdag p Bjrnen Kro. Alle foto: Audun Hopland

Kari Marie Hammerstad (til venstre), fra Hov i Sndre Land blir takket for innsatsen av Vibeke Bjrkeli, hoved-tillitsvalgt i Nordre Land.


TaDel_01_2016_TT.indd 35 19.02.16 11.21

Delta er lsningsorien-tert og inklude-rende. Laila Aaberg (44),

hovedtillitsvalgt i

Nord-Aurdal

Jeg meldte meg inn i Delta i 2007. Fr det var jeg i Hjelpepleierforbundet og i Fagforbundet. I kommunen var jeg frst med i forhandlingsutvalget til Delta, s ble jeg vikar for hovedtillitsvalgt og tok over vervet i 2010. Deltas medlems-garanti om vre det enkelte medlems partner i arbeidslivet og den partipolitiske uavhengigheten er viktig for at medlem-mene skal vre fornyde. Deltas kultur er pen og inklude-rende og du har du lov til tenke egne tanker, forteller Laila Aaberg.

Nr hun ikke er tillitsvalgt jobber hun i tti prosent stil-ling som nattevakt p Aurdal omsorgssenter. Og s er hun langdistanselper med raske tider, halvmaraton p 1time og 26 min. og ti km p 39-40 min.

Partipolitisk uavhenighet er viktig

Jeg blir i Delta, det er spennende og lrerikt. Heger Tronerud (38),

hovedtillitsvalgt i

Sndre Land

Jeg er fra september i fjor frikjpt i 70 prosent stil-ling som hovedtillitsvalgt i Sndre Land kommune og er ikke utlrt etter neon mneder i vervet, forteller Hege Tronerud.

Tidligere var jeg plasstillitsvalgt i Sndre land kommune p dagtilbud for psykisk utviklingshemmede. P grunn av omstillinger har det vrt krevende utfordringer hvor jeg har mtte st p for de ansatte/medlemmene sine rettigheter. f midlertidige ansatte over i faste stillinger har vrt utfor-drende og mye arbeid har gtt med til dette. Partipolitisk uavhengighet er viktig. Jeg blir i Delta, her er det spennende og lrerikt.

Hege Tronerud bor p grd med mann og tre barn, hytta ved Trevatn er ikke langt unna.

Jeg liker bruke mine kreative evner, blant annet med hndarbeid, forteller hun.

Er du medlem i en fagforening har du noen i ryggen om det oppstr problemer. Wenche Kolstadbakken, tillitsvalgt i ystre Slidre og leder av lokalt ledd

-Jeg valgte Delta, for der fr jeg anledning til vre med i en yrkesorganisasjon. Jeg fler behov for vre

medlem i en fagforening for ha noen i ryggen om det skulle oppst problemer p arbeidsplassen. Partipolitisk uavhen-gighet er ogs en god grunn. Valget har jeg aldri angret p. Jeg ble plasstillitsvalgt i 2006 og var det til februar 2015 da jeg tok over som hovedtillitsvalgt. vre tillitsvalgt er lre-rikt. Jeg fr satt meg inn i mye som jeg ikke hadde gjort som

en arbeidstaker. Det er fint ha kontoret for Region innlandet p Lillehammer med ansatte som er lett tilgjengelige og som kan kontaktes om det er noe du str fast i eller om du har sprsml. Jeg fler meg godt ivaretatt i Delta og jeg fr frihet til ivareta medlemmene med ulike aktiviteter.

Delta skal ivareta medlemmenes interesser som arbeids-takere og yrkesutvere. Vi jobber for ivareta de lnns og arbeidsvilkrene vi har i dag.

Yrkesorganisasjoner er ogs viktig for imtekomme med-lemmenes interesser, sier Wenche Kolstadbakken.

reportasje


TaDel_01_2016_TT.indd 36 19.02.16 11.21

37 | ta del mars 2016 | delta direkte

ekspertrdDelta Direkte | Arbeidsliv | Likestilling og diskriminering | Pensjon

Som medlem i Delta kan du ringe eller skrive til rdgiverne i Delta Direkte. Vi kan orientere deg om dine rettigheter, og hos oss kan du f veiledning om hvordan du skal gripe an en vanskelig situasjon p jobben. Ingen sprsml er for store og ingen er for sm. Nr du ringer eller skriver til Delta Direkte er det din tur til f hjelp. Sammen med tillitsvalgte og ansatte i Deltas ressurs-og servicesenter strekker vi oss for ivareta Deltas medlemmer nr det trengs. I Ta Del vil du framover bli kjent med mange av temaene du kan f veiledning om fra Delta Direkte.

unn viken rdgiver i delta direkte

Ferie og feriepengegrunnlaget

feriepenger fr du i stedet for lnn nr du avvikler ferie. Det viktig skille mellom retten til feriefritid og retten til feriepenger. Dette to ulike rettigheter. Du kan ha rett til feriefritid selv om du ikke har opparbeidet deg feriepenger. I slike tilfeller fr du ikke lnn i ferien. Hvis du ikke har opp-arbeidet deg feriepenger og ikke nsker ta ut ferie, kan du motsette deg gjre dette. Unntaket kan imidlertid vre at det avvikles fellesferie og driftssstans.

Grunnlaget for utbetaling av feriepenger kommer fram p lnnslipp og rsoppgave. Opptjeningsret regnes som ret i forveien. Feriepenger i 2016 har grunnlag i hva du tjente i 2015.

I flge ferieloven er det en del ytelser som ikke inngr i ferie-pengegrunnlaget. Dette kan vre feriepenger som er utbetalt i opptjeningsret, andel av nettoutbytte, bonuser, utgifter til bilhold, kost, losji, faste godgjringer som opptjenes og utbetales uavhengig av fravr p ferie.

I noen tilfeller kan det vre tvil om en fast godtgjring kommer inn under unntaksbestemmelsen. Da kan prinsippet om at feriepenger skal dekke bortfall av lnn under feriefravr vre veiledende.

Kort sagt kan man si at hvis det foretas trekk i godtgjringen under ferieavvikling, skal det vre medregnet i feriepenge-grunnlaget. Hvis godgjringen utbetales fullt ut under ferie-avvikling, skal den ikke regnes med i feriepengegrunnlaget. Unntaksvis kan det vre tilfeller hvor godtgjringen ikke omfattes av trekket, selv om det inngr i feriepengegrunnla-get. Det m foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle.

Feriefritid i ferieloven er fire uker og en dag. De aller fleste har imidlertid lengre ferie Dette gjelder offentlig sektor, og de aller flest i privat virksomhet ogs. Har du fem ukers ferie utgjr prosentsatsen 12 prosent. Er du over 60 r og har seks ukers ferie, utgjr prosentsatsen 14,3 prosent.

Grunnlaget for utbetaling av feriepenger kommer fram p lnnslipp og rsoppgave.

TaDel_01_2016_TT.indd 37 19.02.16 11.21

hanne bjurstrm likestillings- og diskrimineringsombud


38 | ta del mars 2016 | likestilling og diskriminering

Trakassert p grunn av etnisitet?

Nr ansatte mel-der fra om trakassering, har ogs arbeidsgiver en plikt til forske hindre trakasseringen.

jeg er i en veldig vanskelig situasjon p arbeidsplassen, og nsker veiledning fra dere.

Noen kolleger lager problemer og er fiendtlige mot meg og andre kolleger med minoritetsbakgrunn p arbeidsplassen. Det har sammenheng med vr etniske bakgrunn. De hindrer oss utfre arbeidsoppgavene. Vi har ogs blitt kalt jvla pakkis, og de snakker nedlatende om kulturen vr. Vi vurderer varsle om dette til ledelsen. Br vi gjre det?

basert p dine opplysninger, har dere blitt utsatt for ulovlig trakassering etter diskriminerings-

loven om etnisitet, paragraf 9. Trakassering er handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker krenkende, skrem-mende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende.

Ombudet vil anbefale dere be om bistand fra tillits-valgte som kan underske hva slags rutiner som finnes p arbeidsplassen for varsle om trakassering, og hvilke rutiner arbeidsgiver har for hndtere en slik varsling. Arbeidsgiver m ta varslingen serist og forske finne lsninger. Nr dere varsler om trakasseringen, anbefaler vi at dere forsker beskrive konkrete situasjoner, hvem som var involvert, og nr det skjedde.

Dersom saken ikke lser seg med arbeidsgiver, kan du kontakte oss igjen. Ombudet vil kunne vurdere om du/dere har blitt trakassert hvis du/dere nsker en klagebehandling av saken.

TaDel_01_2016_TT.indd 38 19.02.16 11.21


Kan vi avtale at alders-grensen skal beholdes?

kari bakken rdgiver i kommunal landspensjonskasse klp

Hvis du er s gammel at du kan g av innen et r, har du likevel rett til alders-pensjon ut fra din gamle aldersgrense.

dette er ikke noe dere kan avtale, da alders-grensen er knyttet til stillingen. Selv om den er en

viktig del av ansettelsesvilkrene gjelder den kun s lenge du har stilling med sraldersgrense.

Hvis du er s gammel at du kan g av innen et r, har du likevel rett til alderspensjon ut fra din gamle aldersgrense. De som allerede er fylt 56 r nr de gr over i ny stilling kan dermed g av ved 57 r, hvis summen av alder og medlemstid er minst 85 r.

For alle andre som har hatt aldersgrense 60 r er det aldersgrensen i den nye stillingen som gjelder.

For mange stillinger med aldersgrense 65 r gjelder andre regler, som gjr at de kan g av ut fra sin tidligere alders-grense, hvis de har hatt den i 15 r og gr av innen 10 r. Dette gjelder uansett ikke for ansatte i brannvesenet, som har lave aldersgrenser p grunn av de kravene som stilles til dem.

vi holder p med omorganisering av brannvesenet, og jeg er skeptisk til g over til en jobb med hyere aldersgrense. Jeg har n alders grense

60 r og har hatt det i mange r. Vi har avtale om beholde lnns og ansettelsesvilkr, men noen sier at vi likevel ikke kan beholde aldersgrensen. Kan det vre riktig?

39 | ta del mars 2016 | pensjon

TaDel_01_2016_TT.indd 39 19.02.16 11.22

Returadresse:Ta del, Delta, Postboks 4534896 Grimstad

Les mer p gjensidigebank.no

Prisene er hentet fra bankenes hjemmesider 1.2.2016.*Rente p Skandiabanken Hyrentekonto gjeldende fra 30.3.2016. Rente under 100 000 kroner er 0,05 %.

Srg for ha godebetingelser p banksparingHos Gjensidige Bank fr du gode betingelser p innskudd. Se under for sammenligning med andre banker.

GjensidigeBank

Sparekonto Krav til fast sparingAntall rlige

uttak 0 100 000 100 500 000Over

500 000

Gjensidige Sparekonto YS Nei ubegrenset 1,00 % 1,00 % 1,00 %

Nordea Sparekonto Nei 12 0,80 % 0,80 % 0,80 %

DNB Sparekonto (maks 8 mill.) Nei ubegrenset 0,55 % 0,55 % 0,55 %

Hyrentekonto Krav til fast sparingAntall rlige

uttak 0 1 mill. 1 2 mill. Over 2 mill.

Gjensidige Hyrentekonto Nei 4 1,30 % 1,40 % 1,50 %

DNB SuperSpar Mnedlig 12 1,20 % 1,20 % 1,20 %

Skandiabanken Hyrentekonto* Nei ingen 0,75 % 0,75 % 0,75 %

Nordea Bufferspar Mnedlig ingen 1,00 % 1,00 % 1,00 %

Danske Bank SparExtra Mnedlig ingen 0,90 % 0,90 % 0,90 %

BSU Alle belp

Gjensidige BSU 3,40 %

Nordea BSU 3,40 %

DNB BSU 3,20 %

Skandiabanken BSU 3,00 %

TaDel_01_2016_omslag_03.indd 2 19.02.16 10.40

ta del 1/2016

Documents