tannhelseplan 2010-2014

Tannhelseplan 2010-2014

Side 1 av 31



Side 2 av 31

Innhold

1. Innledning .................................................................................. 4

2. Sammendrag ............................................................................... 5

2.1 Lovgrunnlag ........................................................................... 5

2.2 konomiske rammebetingelser .................................................... 6

2.3 Befolkningsutvikling ................................................................. 6

2.4 Tannhelseutvikling ................................................................... 6

2.5 Beskrivelse av tannhelsetjenesten i Aust-Agder ................................. 6

2.6 Evaluering av forrige plan........................................................... 7

2.7 Mlsettinger ........................................................................... 7

2.8 Handlingsplan ......................................................................... 7

2.9 Organisering ........................................................................... 7

2.10 konomiske konsekvenser ........................................................ 8

3. Plangrunnlag ............................................................................... 8

3.1 Lovgrunnlag og andre rammebetingelser ......................................... 8

3.1.1 Lov om tannhelsetjenesten .................................................... 8

3.1.2 Andre grunnlagsdokumenter ................................................... 9

3.1.3 konomiske rammebetingelser .............................................. 10

3.2 Befolkningsutvikling ................................................................ 10

3.3 Tannhelseutvikling .................................................................. 10

3.4 Beskrivelse av tannhelsetjenesten i AustAgder ................................. 13

3.4.1 Den offentlige tannhelsetjenesten .......................................... 13

3.4.2 Privat tannhelsetjeneste ...................................................... 14

3.4.3 Spesialisttjeneste .............................................................. 14

3.4.4 Vaktordning ..................................................................... 14

3.4.5 Samarbeid med annen virksomhet ........................................... 14

4. Evaluering av forrige plan .............................................................. 15

4.1 Mloppnelse ........................................................................ 15

4.2 Gjennomfrte tiltak i forrige planperiode....................................... 16

5. Hovedutfordringer i planperioden ..................................................... 18

6. Mlsettinger .............................................................................. 20

7. Handlingsplan ............................................................................ 21

7.1 Pasientrettede tilbud ............................................................... 21

7.1.1 Helsefremmende og forebyggende arbeid .................................. 21

7.1.2 Normer for tjenesteleveranse ................................................ 22

7.1.3 Ndvendig tannbehandling .................................................... 22


Side 3 av 31

7.1.4 Reisegodtgjrelse .............................................................. 22

7.1.5 Kjp av tjenester ............................................................... 23

7.1.6 Vaktordninger ................................................................... 23

7.2 Organisering .......................................................................... 23

7.2.1 Ledelsesstruktur ................................................................ 23

7.2.2 Fylkestannlegens kontor ...................................................... 23

7.2.3 Klinikkstruktur .................................................................. 24

7.2.4 Ledergruppe .................................................................... 24

7.2.5 Stillingsstruktur ................................................................. 25

7.2.6 Klinikklokaler og utstyrsbehov ............................................... 25

7.3 Rekruttering og bemanning ........................................................ 26

7.3.1 Tannleger ........................................................................ 26

7.3.2 Tannpleiere ..................................................................... 26

7.3.3 Tannhelsesekretrer .......................................................... 26

7.3.4 vrige stillinger ................................................................ 27

7.3.5 Rekruttering og stimuleringstiltak ........................................... 27

7.4 Kompetanse og kvalitetssikring ................................................... 27

7.4.1 Kompetanseutvikling ........................................................... 27

7.4.2 Kvalitetsutvikling ............................................................... 28

7.4.3 Kvalitetsindikatorer for tjenestetilbudet ................................... 28

7.5 Samarbeid med andre .............................................................. 28

7.5.1 Samarbeid med kommuner ................................................... 28

7.5.2 vrig samarbeid ................................................................ 29

7.6 Bruk av IKT ........................................................................... 29

8. Vedlegg .................................................................................... 30


Side 4 av 31

1. Innledning Dagens tannhelseplan gjelder for perioden 2005-2009. Det br derfor settes i gang et arbeid med ny tannhelseplan for perioden fra 2010 til 2014. Til utarbeide nytt forslag til slik plan forsls oppnevnt flgende arbeidsgruppe:

Bent Srensen, fylkesrdmannen, leder Bjrn Kristiansen, fylkesrdmannen Jan Ask, fylkestannlege Rune Bjrklund, klinikkleder/overtannlege Kristian Treldal, klinikkleder/overtannlege Tillitsvalgt for tannlegene Tillitsvalgt for tannpleierne Tillitsvalgt for tannhelsesekretrene. Agnese Bjerkholt, fylkesrdmannens kontor, vil fungere som sekretr for utvalget. Det foresls flgene mandat.

Det utarbeides en ny tannhelseplan for Aust-Agder for perioden 2010 2014. De konomiske rammene fra gjeldende konomiplan legges til grunn for arbeidet. Planarbeidet skal bygge p lover og forskrifter, nasjonale og fylkeskommunale styringsdokumenter. Det skal gis en kort beskrivelse av dagens tjenestetilbud. Mlgruppene skal beskrives og det skal foretas en vurdering av nvrende og fremtidig behov for tjenester Det skal forestas vurderinger av hvilke hovedutfordringer tannhelsetjenesten str over for. P bakgrunn av de siste rs merforbruk m tannhelseplanen beskrive hvordan aktiviteten kan tilpasses de konomiske rammene slik de flger av vedtatt konomiplan. Arbeidsgruppen m foreta en selvstendig vurdering av hvilke omrder som er spesielt viktig belyse. Det forutsettes at flgende omrder omtales:

Pasientrettede tilbud, herunder behandling av voksne betalende pasienter

Klinikkstruktur og utstyrsbehov

Organisering, herunder ledelsesstruktur

Rekruttering og bemanning

Kompetanseutvikling, herunder forholdet til Tannhelsetjenestens kompetansesenter

Samarbeid med andre fylkeskommuner

Tannhelsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet

Bruk av IKT i tannhelsetjenesten.i informasjonssamfunn

Det skal legges vekt p beskrive og vurdere tiltak som kan sikre viderefring av tannhelsetjenesten som en effektiv tjeneste med riktig kvalitet p tilbudet til de prioriterte mlgruppene. Faglige og konomiske konsekvenser av de forslag som fremmes skal utredes. Forslag med konomiske konsekvenser skal fremmes i prioritert rekkeflge. Det


Side 5 av 31

skal ogs fremg hvilke forslag som er prioritert innenfor den konomiske rammen som fremgr av vedtatt konomiplan.

Gruppen velger se bredt p IKT bruk i tannhelsetjenesten og beskriver tannhelsetjenesten i informasjonssamfunnet. Videre velger gruppen rette fokus mot beskrive kvalitetsindikatorer, som ikke er inkludert i mandatet. Det tas sikte p at fylkestinget i sitt mte i april 2010 skal behandle tannhelseplanen. Arbeidsgruppens for til plan m derfor foreligge innen 31.1.2010. Arbeidsgruppen har hatt tte mter, og avgir flgende rapport. Arendal, 19.mars 2010.

Bent Srensen, fylkesrdmannen, leder

Bjrn Kristiansen, fylkesrdmannen Jan Ask, fylkestannlege Rune Bjrklund, klinikkleder/overtannlege Kristian Treldal, klinikkleder/overtannlege Andreas Frster, tillitsvalgt for tannlegene Trine Bjerkholt, tillitsvalgt for tannpleierne Grethe Berntsen, tillitsvalgt for tannhelsesekretrene.

2. Sammendrag

2.1 Lovgrunnlag

Lov om tannhelsetjenester plegger fylkeskommunen srge for tannhelsetjenester i rimelig grad er tilgjengelig for alle som bor eller oppholder seg i fylket

1.3 i Lov om tannhelsetjenester gir flgende prioriteringer

Den offentlige tannhelsetjenesten skal organisere forebyggende tiltak for hele befolkningen. Den skal gi et regelmessig og oppskende tilbud til:

a) Barn og ungdom fra fdsel til og med det ret de fyller 18 r. b) Psykisk utviklingshemmede i og utenfor institusjon. c) Grupper av eldre, langtidssyke og ufre i institusjon og hjemmesykepleie. d) Ungdom som fyller 19 eller 20 r i behandlingsret. e) Andre grupper som fylkeskommunen har vedtatt prioritere.


Side 6 av 31

I tillegg til de prioriterte oppgaver kan Den offentlige tannhelsetjenesten yte tjenester til voksent betalende klientell etter fylkeskommunens bestemmelser.

Gruppene (a-e) er listet opp i prioritert rekkeflge. Hvis ressursene ikke er tilstrekkelige for tilbud til alle gruppene, skal denne prioritering flges. Forebyggende tiltak prioriteres foran behandling

2.2 konomiske rammebetingelser

konomiplan 2010 -2013 legger opp til en konomisk ramme p dagens niv for tannhelsetjenesten. Den konomiske situasjonen for Aust-Agder fylkeskommune tilsier at det ikke kan forventes vesentlig kning av rammen i planperioden.

2.3 Befolkningsutvikling

Det forventes en gjennomsnittlig kning av folketallet i Aust-Agder i perioden p 3,9 %. For barn og unge 0 til 18 r er prognosen 1,7 % kning.

2.4 Tannhelseutvikling

Tannhelsen hos barn og unge i Aust-Agder har i en rrekke hatt positiv utvikling, srlig blant de yngste rskullene. 79 prosent av femringene hadde i 2009 feilfrie tenner. Samtidig ser utviklingen til g i retning av en sterkere polarisering mellom en stadig voksende gruppe med f eller ingen tannhelseproblemer, og en mindre gruppe med drlig tannhelse. Tannhelsetjenesten har en srskilt utfordring i forbedre tannhelsen hos de mest vanskeligstilte i barne- og ungdomsgruppen.

2.5 Beskrivelse av tannhelsetjenesten i Aust-Agder

Tannhelsetjenesten er organisert som en fylkeskommunal virksomhet med fylkestannlegen som faglig og administrativ leder. Fylkestannlegen rapporterer direkte til fylkesrdmannen. Klinikkene er basisenheter og ledes av fagpersoner som har klinikklederansvar i tillegg til kliniske funksjoner. Tannhelsetjenesten har i dag 13 klinikkledere. Per 1.1.2010 hadde tannhelsetjenesten flgende personalsammensetning:

28 tannlege rsverk

8,6 tannpleier rsverk

31 tannhelsesekretr rsverk

2,6 administrative rsverk

1,3 vrige rsverk

Tannhelsetjenesten har klinikker i alle kommuner. I Arendal kommune er det to tannklinikker. Virksomheten drives i dag ved 16 tannklinikker. I 2009 var 35 630 personer under tilsyn. Av disse var 30 361 prioritert klientell og 5 269 betalende klientell. Maxis tannklinikk i Arendal og Evje tannklinikk gir tilbud til innsatte ved fengslene. Foruten ndvendig akutthjelp blir det ogs gitt noe systematisk behandling. Per 1. januar 2010 er det 48 privatpraktiserende tannleger i fylket, pluss 6 spesialister.


Side 7 av 31

Det er for tiden 4 privatpraktiserende spesialister i kjeveortopedi (tannregulering) i Arendal, I tillegg er 2 spesialister engasjert ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter p Srlandet sykehus Arendal. Det er videre n privatpraktiserende spesialist i periodonti (tannkjttsykdommer) og n spesialist i protetikk (tannerstatninger). Det er organisert vaktordning for jule- og pskehytiden og 5 helger/ 4 uker om sommeren. I pskehelgen er det ogs etablert en tannlegevakt i Bykle.

2.6 Evaluering av forrige plan

Mlsettingene er ndd for de fleste grupper. Klinikkstrukturen som ble skissert er gjennomfrt. Kurs- og etterutdannings tilbud er viderefrt i trd med intensjonene i tannhelseplanen.

2.7 Mlsettinger

Det foresls flgende mlsettinger for planperioden:

Tannhelsetjenesten skal utvikle og yte et tilbud til prioriterte grupper med hy faglig kvalitet gjennom effektiv ressursbruk der en vektlegger helsefremmende og forebyggende arbeid.

Det skal legges vekt p fremme de ansattes engasjement og sikre kompetanseutviklingen, for f et best mulig tjenestetilbud.

Tannhelsetjenesten skal ha som sikteml utjevne forskjeller i tannhelse gjennom prioritere innsatsen overfor de mest utsatte gruppene i befolkningen.

Tannhelsetjenesten skal integreres i folkehelsearbeidet og ha et tett samarbeid med relevante samarbeidspartnere.

Det gis tilbud til voksne betalende pasienter der det er kapasitetsmessig mulig.

2.8 Handlingsplan

Flgende punkter er omtalt i handlingsplanen

Tannhelsetjenesten skal engasjere seg i det generelle folkehelsearbeidet.

Normer for tjenesteleveranse

Omfang av ndvendig tannbehandling

Reisegodtgjrelse

Kjp av tjenester

Vaktordninger

2.9 Organisering

Bemanningen ved fylkestannlegens kontor kes fra 2,6 rsverk til 3 rsverk

Klinikkene inndeles i 8 administrative enheter

Havblikk tannklinikk utvides med to rom

Det legges opp til utskifting av 3 enheter rlig i stedet for 2 enheter.

Det legges vekt p tiltak for rekruttering og stabilisering

Kvalitetssystemet videreutvikles

Det legges vekt p samarbeid med andre

IKT systemene videreutvikles


Side 8 av 31

2.10 konomiske konsekvenser

Tiltak (belp NOK) 2010 2011 2012 20 13

0,4 rdgiver + omgjring 0,6 merkantil 140 000 410 000 410 000 410 000

kning p en utstyrsenhet ret 350 000 350 000 350 000

kt husleie Havblik tannklinikk 30 000 60 000 60 000 60 000

Investering Havblik tannklinikk 800 000

Sum 970 000 820 000 820 000 820 000

3. Plangrunnlag

3.1 Lovgrunnlag og andre rammebetingelser

3.1.1 Lov om tannhelsetjenesten

I lov av 3. juni 1983 nr. 54, revidert heter det bl.a.:

1-1 (Fylkeskommunens ansvar for tannhelsetjeneste). Fylkeskommunen skal srge for at tannhelsetjenester, herunder spesialisttjenester, i rimelig grad er tilgjengelige for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i fylket.

1-2 (Tannhelsetjenestens forml) Fylkeskommunen skal fremme tannhelsen i befolkningen og ved sin tannhelsetjeneste srge for ndvendig forebyggelse og behandling. Den skal spre opplysning om og ke interessen for hva den enkelte selv og allmennheten kan gjre for fremme tannhelsen. 1-3 (Omfanget av den offentlige tannhelsetjenesten) Den offentlige tannhelsetjenesten skal organisere forebyggende tiltak for hele befolkningen. Den skal gi et regelmessig og oppskende tilbud til: a) Barn og ungdom fra fdsel til og med det ret de fyller 18 r. b) Psykisk utviklingshemmede i og utenfor institusjon. c) Grupper av eldre, langtidssyke og ufre i institusjon og hjemmesykepleie. d) Ungdom som fyller 19 eller 20 r i behandlingsret. e) Andre grupper som fylkeskommunen har vedtatt prioritere. I tillegg til de prioriterte oppgaver kan Den offentlige tannhelsetjenesten yte tjenester til voksent betalende klientell etter fylkeskommunens bestemmelser. Gruppene (a-e) er listet opp i prioritert rekkeflge. Hvis ressursene ikke er tilstrekkelige for tilbud til alle gruppene, skal denne prioritering flges. Forebyggende tiltak prioriteres foran behandling. 1-4 (Samordning av den offentlige tannhelsetjenesten og privat sektor).


Side 9 av 31

Fylkeskommunen har ansvaret for samordning av Den offentlige tannhelsetjenesten og privat sektor. 2-1 (Rett til tannhelsehjelp) Alle som nevnt i 1-3 har rett til ndvendig tannhelsehjelp i den fylkeskommune de bor eller midlertidig oppholder seg. 4-1. (Privat tannhelsevirksomhet.) Dersom pasientenes utgifter til tannpleie helt eller delvis skal kunne godtgjres av fylkeskommunen, jfr. 5-1 annet ledd, m privatpraktiserende tannlege ha skriftlig avtale med fylkeskommunen der vedkommende vil ha sitt kontor eller hovedvirke. Avtale som nevnt i denne paragraf kan ikke overdras.

Fylkestannlegen frer tilsyn med slik virksomhet.

5-1. (Fylkeskommunens ansvar for utgifter)

Fylkeskommunen skal dekke utgifter ved Den offentlige tannhelsetjenesten. Pasientenes utgifter til behandling som er utfrt i privat praksis etter avtale med fylkeskommunen skal helt eller delvis dekkes av fylkeskommunen p samme mte som om tilbudet hadde vrt gitt av fylkeskommunens ansatte tannleger. Fylkeskommunen skal dekke skyssutgifter i samsvar med forskrift fastsatt av fylkeskommunen for pasienter under 1-3 som sker tannhelsehjelp i Den offentlige tannhelsetjenesten.

3.1.2 Andre grunnlagsdokumenter

I Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten heter det i 1: "Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsyn med helsetjenesten". Dette gjelder ogs for tannhelsetjenesten. Lov om helsepersonell har erstattet de gamle profesjonslovene, bl.a. lov om tannleger. Loven inneholder bestemmelser om forsvarlighet, krav til organisering av virksomheten, regler om taushetsplikt, opplysningsplikt og krav til dokumentasjon. Videre stilles det vilkr for autorisasjon og lisens, samt bortfall av disse. Tannleger, tannpleiere, tannhelsesekretrer og tannteknikere omfattes av autorisasjonsordningen. Lov om pasientrettigheter styrker pasientens rett til medvirkning og informasjon. Det stilles entydige krav om at pasienten samtykker i behandlingen. Pasienten har rett til innsyn i journal og kan kreve at opplysninger etter nrmere regler rettes eller slettes. Etter Lov om sosiale tjenester har kommunene plikt til gi sttte til ndvendig tannbehandling til konomisk vanskeligstilte. St. meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge. Folkehelsepolitikken. St. meld. nr. 20 (2006-2007) Nasjonal strategi for utjevne sosiale helseforskjeller.


Side 10 av 31

St. meld. nr. 35 (2006-2009) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning. Framtidas tannhelsetjenester.

3.1.3 konomiske rammebetingelser

I budsjettet for 2010 er det beregnet driftsutgifter p 58,446 mill. kroner, driftsinntekter p 17,105 mill. kroner og netto utgifter p 41,341 mill. kroner. Inntektene er kt med 340 000 kroner pga. en harmonisering av takstene med nabofylkene. kningen utgjr 4,4 % utover statsbudsjettets lnns- og prisforutsetninger. I konomiplan for 2009-2012 vedtok fylkestinget at takstene skulle kes i takt med lnns- og prisforutsetningene i statsbudsjettet. Dette er lagt til grunn i konomiplan for 2010-2013. konomiplan 2010 -2013 legger opp til en konomisk ramme p dagens niv for tannehelsetjenesten. Den konomiske situasjonen for Aust-Agder fylkeskommune tilsier heller ikke at det er ikke kan forventes vesentlig kning av rammen i planperioden.

3.2 Befolkningsutvikling

Befolkningsutviklingen i Aust-Agder vil ha stor betydning for ettersprselen etter de tjenester som fylkeskommunen produserer. Folketallet i Aust-Agder pr. 1. januar 2009 var 107 359. Aust-Agder har hatt noks lik befolkningsvekst med landsgjennomsnittet. Tabellen nedenfor viser prognose fra Statistisk sentralbyr for befolkningssammensetting 1.1.2010 og 1.1.2014.

Gruppe Antall 1.1.2010 Antall 1.1.2014 Endring %

0-18 r 26 896 27 343 447 1,7

19-20 r 2 958 3 001 43 1,5

21-66 r 64 605 66 625 2 020 3,1

67 r og eldre 14 096 15 836 1 740 12,3

Alle grupper 108 555 112 805 4 250 4

Det forventes en gjennomsnittlig kning av folketallet i Aust-Agder i perioden p 3,9 %. For barn og unge 0 til 18 r er prognosen 1,7 % kning. Dette utgjr 447 personer for hele fylket. Gruppen 19 til 20 r har en kning p 1,5 %. Den strste gruppen med voksne ker med 3,1 %. Gruppen 67 r og eldre ker mest, med 1 740 personer, eller hele 12,3 %. Hovedtyngden av klientellet i gruppe C hrer til aldersgruppene over 67 r. Vedlagt til planen flger utvidet oversikt over prognose for befolkningsutvikling i alle kommunene i fylket.

3.3 Tannhelseutvikling

Tannhelsen hos barn og unge i Aust-Agder har i en rrekke hatt positiv utvikling, srlig blant de yngste rskullene. 79 prosent av femringene hadde i 2009 feilfrie tenner. Samtidig ser utviklingen til g i retning av en sterkere polarisering mellom en stadig voksende gruppe med f eller ingen tannhelseproblemer, og en mindre gruppe med drlig tannhelse. Tannhelsetjenesten har en srskilt utfordring i forbedre tannhelsen hos de mest vanskeligstilte i barne- og ungdomsgruppen. Tannhelsen hos 5-, 12- og 18-ringer blir rlig rapportert til sentrale helsemyndigheter. Hos 5-ringene registreres andel av barn med friske tenner (helt uten karieserfaring), og hos 12- og 18-ringene registreres gjennomsnittlig antall tenner med karieserfaring.


Side 11 av 31

Tannhelsen i Aust-Agder ligger p et relativt stabilt niv og avviker lite fra landsgjennomsnittet. Nkkeltall for 2009:

79 % av 5-ringene hadde helt feilfrie tenner.

12-ringene hadde i gjennomsnitt 1,5 tenner med karieserfaring.

18-ringene hadde i gjennomsnitt 5,0 tenner med karieserfaring.


Side 12 av 31

Tallene viser at den gjennomsnittlige tannhelsen er bedre enn noen gang tidligere. Flgende tabell viser imidlertid at 8 13 % av utvalgte rskull fortsatt har alvorlige tannhelseproblemer: Andel 5-ringer med karieserfaring i minst 5 tenner

Andel 12-ringer med karieserfaring i minst 5 tenner

Andel 18-ringer med karieserfaring i minst 10 tenner

8 % 8 % 13 %

Strrelsen p gruppene med et hyt antall tenner med karieserfaring ser ikke ut til bli redusert over tid, og tannhelsen blant de mest vanskeligstilte viser heller ikke tegn til vesentlig forbedring. Dette bekrefter at karies (tannrte) ikke lenger er en typisk folkesykdom, men samtidig rammes srskilt utsatte grupper minst like mye som fr. Flere underskelser har vist en klar sammenheng mellom levevilkr, sosiale forhold og tannhelse. I Stortingsmelding 35 om tannhelsetjenesten legges det stor vekt p prioritere innsats overfor de mest utsatte gruppene; de som trenger det mest. Dette gjelder ikke bare barn og ungdom. Rusmiddelavhengige og personer med langvarige psykiske lidelser har ofte behandlingsbehov langt utover det som er vanlig i den vrige befolkningen. Klinikkenes rapporteringer viser at en stadig strre del av tannhelsetjenestens ressurser settes inn for gi et forsvarlig tilbud til disse gruppene.


Side 13 av 31

3.4 Beskrivelse av tannhelsetjenesten i AustAgder

3.4.1 Den offentlige tannhelsetjenesten

Politisk og administrativ styring Tannhelsetjenesten er organisert som en fylkeskommunal virksomhet med fylkestannlegen som faglig og administrativ leder. Fylkestannlegen rapporterer direkte til fylkesrdmannen. Nrmeste politiske organ er fylkestinget. Klinikkene er basisenheter og ledes av fagpersoner som har klinikklederansvar i tillegg til kliniske funksjoner. Tannhelsetjenesten har i dag 13 klinikkledere. Tannhelsetjenesten har eget felles samarbeidsutvalg som ogs fungerer som arbeidsmiljutvalg, samt eget ansettelsesutvalg. Personalsammensetning Per 1.1.2010 hadde tannhelsetjenesten flgende personalsammensetning:

Tannleger

Tannpleiere

Tannhelsesekretrer

Administrative stillinger

vrige stillinger

28 8,6 31 2,6 1,3

Sum: 71,5

Tannhelsetjenesten har klinikker i alle kommuner. I Arendal kommune er det to tannklinikker. Klinikker - utstyr Virksomheten drives i dag ved 16 tannklinikker. De fleste klinikkene er av god standard, bde bygnings- og utstyrsmessig. Om lag 40 utstyrsenheter er i daglig bruk. Alle klinikker har elektronisk journalfringssystem med Opus programvare. Med unntak av Bygland og Iveland, har alle klinikkene utstyr for digitalt rntgen. Omfang Tabell 5 viser omfanget (antall personer under tilsyn*) for Den offentlige tannhelsetjenesten i Aust-Agder 2009:

Gruppe A:

0 - 18 r B:

Psyk. utv. h. C:

Eldre/ufre D:

19 -20 r E:

Rusavh. F:

Betalende

Sum

Antall 25 902 343 1 821 2 085 210 5 269 35 630

% 97 96 67 74 68 7 33

* "En person som er underskt og gitt ndvendig behandling og etter avtale frt opp p liste for ny innkalling etter et visst tidsrom, sies vre under tilsyn." (Helsedirektoratets definisjon) Maxis tannklinikk i Arendal og Evje tannklinikk gir tilbud til innsatte ved fengslene. Foruten ndvendig akutthjelp blir det ogs gitt noe systematisk behandling. Personell fra tannhelsetjenesten utfrer behandling i narkose ved Srlandet sykehus Arendal. Tjenestene gis til pasienter fra hele fylket.


Side 14 av 31

3.4.2 Privat tannhelsetjeneste

Per 1. januar 2010 er det 48 privatpraktiserende tannleger i fylket, pluss 6 spesialister. Tannlegene fordeler seg slik:

Arendal: 26 + 6 spesialister Grimstad: 8 Lillesand: 5 Tvedestrand: 4 Risr: 4 Evje: 1

Oppstillingen viser at alle unntatt n tannlege er lokalisert i tettsteder i kystsonen. Behovet der m sies vre godt dekket.

3.4.3 Spesialisttjeneste

Det er for tiden 4 privatpraktiserende spesialister i kjeveortopedi (tannregulering) i Arendal, I tillegg er 2 spesialister engasjert ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter p Srlandet sykehus Arendal. Det er videre n privatpraktiserende spesialist i periodonti (tannkjttsykdommer) og n spesialist i protetikk (tannerstatninger), begge lokalisert i Arendal. Tre spesialister i oral kirurgi ved kjevekirurgisk seksjon, Srlandet sykehus Arendal. Tjenesten dekker begge Agderfylkene og mottar et betydelig antall henvisninger fra andre fylker, i frste rekke Telemark.

3.4.4 Vaktordning

Det er organisert vaktordning i fylkeskommunal regi. Vaktordningen gjelder for jule- og pskehytiden og 5 helger/ 4 uker om sommeren. I pskehelgen er det ogs etablert en tannlegevakt i Bykle.

3.4.5 Samarbeid med annen virksomhet

Tannhelsetjenestens kompetansesenter Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sr (TKS) ble etablert som et interkommunalt selskap i 2009 og skal tilby desentralisert spesialistutdanning, etterutdanning, rdgivning og et bredt behandlingstilbud. Folkehelsearbeid inngr ogs i senterets strategiplan. Tannhelsetjenesten har egne ansatte p kompetansesenteret for dekke det lokale behovet for tannbehandling i narkose, oppflging av personer med odontofobi og behandling av kompliserte kasus og pasienter med sjeldne diagnoser. Dette gjelder bde prioritert og betalende klientell. Tannhelsetjenesten har ogs ansvar for et kjeveortopedisk tilbud (tannregulering) p kompetansesenteret. Samarbeidet med kjevekirurgisk seksjon og vrige avdelinger p sykehuset fungerer godt. Tannhelsetjenestens personale utfrer ogs behandling av inneliggende pasienter p sykehuset. Kommuner Tannlege eller tannpleier foretar jevnlige tilsynsbesk ved alle pleie- og omsorgsinstitusjoner i kommunene. Ndvendig behandling blir gitt, og det samarbeides med personalet om hjelp til daglig renhold av tenner og proteser.


Side 15 av 31

For pasienter i hjemmesykepleien kan det noen steder vre vanskelig n fram til pasientene med tilbud om tannbehandling, og det samarbeides med de kommunale pleie- og omsorgskontorene for gjre tilbudet bedre kjent for brukerne. Tilsvarende samarbeid er inngtt med den kommunale rusomsorgen for registrere og gi tannhelsetilbud til rusmiddelavhengige. Det samarbeides med helsestasjonene om forebyggende arbeid i aldersgruppen 0 -2 r. Statlige institusjoner Fylkesmannsembetet har ansvar for det lokale helsetilsynet som er tilsynsmyndighet og klageinstans i helsesprsml. Tannhelsetjenesten samarbeider med Fylkesmannens sosial- og helseavdeling om prosjekter p lokalt og nasjonalt niv, bl.a. om helsefremmende og forebyggende arbeid. Et sammendrag av tannhelsetjenestens rsmelding inngr i fylkeslegens medisinalmelding. Maxis tannklinikk i Arendal og Evje tannklinikk gir tilbud til innsatte ved fengslene. Behandlingen foretas etter avtale med Sosial- og helsedirektoratet og betales av staten. Privat tannhelsetjeneste Tannhelsetjenesten kjper tjenester av privat tannlege p Fevik for behandling av barn opptil 14 r. De offentlige og private tannlegene har ellers et godt faglig samarbeid og str sammen om lokale kursarrangementer, bl.a. Tannlegeforeningens systematiske etterutdanning (TSE).

4. Evaluering av forrige plan

4.1 Mloppnelse

Forrige plan hadde som overordnet mlsetting:

Tannhelsetjenesten skal utvikle og yte et tilbud til prioriterte grupper i trd med de nasjonale fringer og lovgrunnlaget, til rett tid med hy faglig kvalitet gjennom effektiv ressursbruk og ndvendig tilgjengelighet der en vektlegger forebygging.

Tannhelsetjenesten skal gi tilbud til voksne, betalende pasienter der hvor behovet ikke dekkes av privatpraktiserende tannleger.

I arbeidet med utviklingen av tannhelsetjenesten legges det vekt p kunne tilpasse behandlingstilbudet til framtidige krav til tjenesten.

I utvikling av tannhelsetjenesten legges det vekt p fremme de ansattes engasjement og utvikle den kompetanse de ansatte representerer, for f et kvalitetsmessig riktig tjenestetilbud.

En slik mlsetting er vanskelig tallfeste, men status for 2009 viser at intensjonene i forrige tannhelseplan er oppfylt p flere omrder i lpet av 5-rsperioden. Et fullstendig tilbud til voksne betalende i omrder der behovet ikke er dekket av privatpraktiserende tannleger er imidlertid ikke etablert p grunn av rekrutterings- og stabiliseringsvansker. Per 1. januar 2010 er srlig vre Setesdal og mli rammet av redusert behandlingskapasitet.


Side 16 av 31

Mloppnelse for dekningsgrad i prioriterte grupper gr fram av flgende tabell:

Gruppe Mlsetting, andel ferdigbehandlede

Andel ferdigbehandlede i 2009

A: 0 - 18 r 75 % 84 %

B: Psyk. utv. Hemmede 100 % 90 %

C 1: Eldre, ufre i institusjon 100 % under tilsyn 86 % under tilsyn

C 2: Brukere av hjemmesykepleien 30 % 51 %

D: 19 20 r 50 % 56 %

Tabellen viser at mlet er ndd for gruppe A, C 2 og D, mens det er en liten svikt i gruppe B. Denne gruppen er liten, og marginale avvik gir forholdsvis store utslag i prosent. Den generelle tannhelseforbedringen har frt til at enkeltpersoner ogs i gruppe B kan innkalles sjeldnere enn hver 12. mned uten at den faglige kvaliteten p tilbudet svekkes. Mlet om 100 prosent tilsyn i gruppe C 1 er lite realistisk. I flge rapporter fra klinikkene bestr gruppen i hovedsak av sykehjemsinnlagte med svrt redusert almenntilstand. Enkelte er i terminalfasen og nsker ikke besk av tannhelsepersonell. Tabellen nedenfor viser mloppnelse for tannhelse i utvalgte rskull, gruppe A:

5-ringer* 12-ringer 18-ringer

Ml for planperioden

2009 Ml for planperioden


2009

Gjennomsnittlig DMFT

2,0 1,5 6,0 5,0

Andel i %

0 DMFT 70 % 79 % 44 % 18 %

1-4 DMFT 13 % 48 % 38 %

5-9 DMFT 6 % 6 % 8 % 31 %

>10 DMFT 2 % 0 % 8 % 13 %

*For 5-ringer fres det ikke statistikk over gjennomsnittlig DMFT. DMFT (Decayed, Missed, Filled Teeth) er summen av antall tenner med hull, fylling eller som er trukket p.g.a. tannrte. Tabellen viser at mlene for gjennomsnittlig DMFT er ndd, mens intensjonen om redusere andelen med de strste tannhelseproblemene blant 12- og 18-ringene bare delvis har lykkes. I 2009 hadde 8 % av 12-ringene minst 5 tenner med karieserfaring (mlsetting 6 %) og 13 % av 18-ringene hadde minst 10 tenner med karieserfaring (mlsetting 8 %). Dette bekrefter at mlet om redusere gruppene av barn og ungdom med betydelige tannhelseproblemer fortsatt er en stor utfordring.

4.2 Gjennomfrte tiltak i forrige planperiode

Bemanning: Tannlegedekningen er i stor grad opprettholdt, med unntak av mindre klinikker i innlandskommunene med rekrutteringsvansker. Mlsettingen om ha 26 tannlegestillinger til ordinr klinisk virksomhet er i hovedsak oppfylt, men utskiftninger og vakanser har frt til ustabil bemanning p flere klinikker.


Side 17 av 31

Det er lagt vekt p gi et tannhelsetilbud ogs til den ikke-prioriterte del av befolkningen (voksne betalende), men kapasiteten har ikke vrt god nok til dekke ettersprselen alle steder. Mlsettingen om et forholdstall mellom tannpleiere og tannleger p 1:3 er oppndd. Tannpleierne har hatt hovedansvar for klinisk og rntgenologisk underskelse av prioritert klientell. Tannpleiernes utadrettede virksomhet med vekt p helsefremmende og forebyggende arbeid har vrt prioritert. Tannhelsesekretrene er den tallmessige strste yrkesgruppen, og i samsvar med planen er stillingshjemlene tilpasset tannlegebemanningen i forholdet 1:1, pluss noe ekstra ressurser p de strste klinikkene til merkantile oppgaver og resepsjonstjeneste. Antall stillingshjemler er kt fra 70,0 til 71,2. Voksenbehandling og konomi Beregninger i forrige tannhelseplan viste en ubalanse mellom inntekter og utgifter ved behandling av ikke-prioritert klientell. Takstkning har vrt et ndvendig virkemiddel for unng tap. I planperioden har gjennomsnittlig timepris for tannbehandling kt fra 930 kroner til 1 168 kroner. Dette gir en kning p 25,6 prosent. Klinikkstruktur Modellen som ble skissert i forrige plan er gjennomfrt. Det er n n tannklinikk i hver kommune, med unntak av Arendal som har to klinikker. I planperioden er Lunderd tannklinikk lagt ned, og det er etablert en felles klinikk for Arendal sentrum/ Arendal vest p Ormetjern (Maxis kjpesenter). Kompetanse og fagutvikling Kurs- og etterutdanningstilbudet er viderefrt i trd med intensjonene i tannhelseplanen. Det er lagt til rette for at tannhelsetjenestens medarbeidere kan delta p relevante kurs, i frste rekke utdanningsprogrammer arrangert av Den norske tannlegeforening sentralt og lokalt. Tannlegeforeningens systematiske etterutdanning (TSE) vurderes som det kvalitetsmessig beste alternativet for faglig oppdatering av tannleger i klinisk virksomhet. Tannhelsetjenestens kompetansesenter vil f et betydelig ansvar for etterutdanning og fagutvikling. I planperioden har kompetansesenteret hatt ansvar for et etterutdanningsprogram for tannleger og psykologer innen fagomrdet odontofobi (angst for tannbehandling). For vrig er det lagt til rette for felles og lokale kurssamlinger i egen regi, kvalitetssirkler, regelmessige frstehjelpskurs og klinikkmter med faglig innhold. Helsefremmende og forebyggende arbeid Det har i planperioden vrt en mlbevisst satsing p helsefremmende og forebyggende arbeid. Tannhelsetjenestens virksomhet sees i strre grad enn tidligere i et folkehelseperspektiv, og det er inngtt skriftlige avtaler med en rekke samarbeidspartnere om gjensidige forpliktelser. Forebyggende tiltak er iverksatt p skoler og institusjoner; og klinikkene har et srskilt ansvar for individuell oppflging av de som trenger det mest.


Side 18 av 31

Tannlegevakt Vaktordningen er viderefrt innenfor de samme rammer som fr. Tannlegevakten er tilgjengelig i fire uker og fem helger om sommeren, samt i jule-, nyttrs- og pskehelgen. I tillegg har tannklinikken i Bykle egen beredskap i psken. Organisering av tannhelsetjenesten De fire tidligere distriktene er opphrt som administrative enheter. Klinikkenes rolle er styrket, og det er opprettet lederfunksjon ved alle klinikker. I 2008 ble det etablert eget klinikklederforum, hvor alle klinikkledere mter regelmessig. Tannhelsetjenestene i Aust- og Vest-Agder har sammen gjennomfrt et opplegg for systematisk lederutdanning. Det er utarbeidet egne retningslinjer for klinikklederne. Ledergruppen har besttt av fire overtannleger og fylkestannlegen. Mtefrekvensen har vrt fire ganger i ret, men ble i 2009 redusert til n samling hvert tertial. Utstyr og lokaler Det har vrt to nyetableringer i planperioden:

1. Maxis tannklinikk i Arendal. Dette er fylkets strste klinikk, med tte behandlingsenheter.

2. Tvedestrand tannklinikk. Denne er sentralt plassert i bykjernen og lett tilgjengelig. Klinikken har tre behandlingsenheter, og kan utvides med en ekstra enhet.

Den planlagte utskiftingstakten av 3 behandlingsenheter pr r er gjennomfrt. Alle klinikker med unntak av Bygland og Iveland har ftt installert digitalrntgen. IT og data Samtlige klinikker har internettforbindelse og er knyttet til fylkeskommunens intranett. Fagprogrammet ligger p lokal server uten eksternt nettverk. Verken journalmateriale eller statistiske opplysninger kan overfres elektronisk til mottakere utenfor klinikken.

5. Hovedutfordringer i planperioden

Ny tannhelselov I St.meld. nr. 35 (2007-2008) foresls en styrket offentlig tannhelsetjeneste p regionalt niv. Regjeringen vil innfre et flge med ansvar for fylkeskommunene, samtidig som srge for ansvaret videreutvikles. Helsefremmende og forebyggende arbeid vil st sentralt i planperioden. legge til rette for god tannhelse i befolkningen forutsetter samhandling med andre samfunnssektorer og det er viktig at tannhelsetjenesten tar aktivt del i folkehelsearbeidet. konomi For tannhelsetjenesten i Aust-Agder er det en sentral utfordring tilpasse aktiviteten til de konomiske rammer som er satt i budsjettet. Som i samfunnet for vrig str ogs tannhelsetjenesten overfor stadig kende krav om effektivisering. Videre er det forventet kning i gruppen 67 r og eldre, som kan gi store ekstrakostnader i planperioden. Fylkeskommunen vil i kommende konomiplanperiode ha meget stramme rammebetingelser. Det forutsettes at arbeidet med effektivisering intensiveres. Dette vil ogs ha konsekvenser for tannhelsetjenesten.


Side 19 av 31

konomi kan ogs knyttes til individuelle forutsetninger. Tannleger har ulikt erfaringsgrunnlag, dvs. at nyutdannede tannleger har normalt lavere produktivitet enn tannleger med flere rs erfaring. Struktur I andre deler av landet har det foregtt en betydelig sentralisering av klinikkstrukturen. Det er en utfordring opprettholder de minste klinikkene som egne administrative enheter. Sm enheter gir omfattende utfordringer med rekruttering. opprettholde dagens klinikkstruktur forutsetter et tilbud til voksne betalende i utkantsomrder. I sentrale deler av fylket er tilbudet til voksne betalende i hovedsak dekket av privatpraktiserende tannleger. Rekrutteringshensyn gjr at en br opprettholde en viss andel voksenbehandling i sentrale omrder. All voksenbehandling br vre konomisk forsvarlig. Rekruttering Det er fortsatt vanskelig skaffe kvalifiserte skere til ledige stillinger i innlandskommunene. P sm klinikker med en tannlege stilles det srskilte krav til ta selvstendig ansvar for det totale tannhelsetilbudet i omrdet. Stillinger p disse klinikkene egner seg best for tannleger med en del erfaring. Rekrutteringssituasjonen preges av konkurranse bde i forhold til andre fylker og mellom offentlig og privat sektor. De fleste kandidatene uttrykker nske om arbeide i strre faglige og sosiale fellesskap. Utfordringen er beholde tannleger med erfaring over tid med fokus p aldersgruppen 35 til 50 r. Organisering Det er behov for styrke tannhelsetjenestens sentralledelse med ekstra ressurser, hovedsakelig med vekt p konomi og personal. Klinikklederrollen skal styrkes. Hver administrativ enhet br ha et visst antall ansatte. De minste klinikkene er for sm til ha egen ledelse. Kompetanse Nr det gjelder kompetanseutvikling, er det srskilt behov for et systematisk etterutdanningstilbud for tannlegene. Dette br fortrinnsvis knyttes til kompetansesenteret ved Srlandet sykehus, Arendal. Det er ogs behov for lederopplring av klinikkledere. Bruk av IKT Det stilles store krav bde til omfanget av bruksomrder og personvern ved bruk av IKT i tannhelsetjenesten. Videre er det behov for datautveksling mellom klinikkene ved knytte dem til en felles server for tannhelsetjenesten. I tillegg vil fylkeskommunen innen kort tid bli plagt til knytte tannhelsetjenesten til et nasjonalt nettverk (Norsk Helsenett). HMS-arbeid og internkontroll Internkontrollsystemet br forbedres. Det er behov for gjennomgang og oppgradering av dokumentasjonen nr det gjelder HMS, IKT, prosedyrebeskrivelser og avvikshndtering. Medarbeidersamtaler og medarbeiderunderskelser br i strre grad systematiseres og resultatene analyseres og flges opp. Systematiske og profesjonelt utfrte brukerunderskelser br gjennomfres.


Side 20 av 31

Milj I mte 16. juni sak 25/2009 vedtok fylkestinget at alle virksomheter i Aust-Agder fylkeskommune skal sertifiseres som miljfyrtrn. Det planlegges starte opp arbeidet med dette i andre halvr 2010.

6. Mlsettinger Gruppen foreslr som overordnet ml fremme tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning i samsvar med St. meld. nr. 35.

For oppn mlsettingen foreslr gruppen flgende delml:

Tannhelsetjenesten skal utvikle og yte et tilbud til prioriterte grupper med hy faglig kvalitet gjennom effektiv ressursbruk der en vektlegger helsefremmende og forebyggende arbeid.

Det skal legges vekt p fremme de ansattes engasjement og sikre kompetanseutviklingen, for f et best mulig tjenestetilbud.

Tannhelsetjenesten skal ha som sikteml utjevne forskjeller i tannhelse gjennom prioritere innsatsen overfor de mest utsatte gruppene i befolkningen.

Tannhelsetjenesten skal integreres i folkehelsearbeidet og ha et tett samarbeid med relevante samarbeidspartnere.

Det gis tilbud til voksne betalende pasienter der det er kapasitetsmessig mulig. Det er et klart ml bedre tannhelsen hos de gruppene som i dag har drligst tannhelse. Etter nasjonale standarder kan tannhelsestatus inndeles p flgende mte: 0 DMFT 1-4 DMFT 5-9 DMFT 10 + DMFT Tannhelsetjenesten utarbeider hvert r DMFT oversikter for 5-ringene, 12-ringene og 18-ringene. Tabellen nedenfor viser tallfestede mlsettinger i forhold til resultatene for 2009 for gruppe A(barn og unge 0-18 r).

5-ringer 12-ringer 18-ringer



2009 Ml for planperiode

n

Gjennomsnittlig DMFT*

1,5 1.5 5,0 4,5

Andel i %

0 DMFT 79 80 44 50 18 20

1-4 DMFT 13 15 48 44 35 40

5-9 DMFT 6 5 8 6 31 30

>10 DMFT 0 0 0 0 13 10


Side 21 av 31

*For 5-ringer fres det ikke statistikk over gjennomsnittlig DMFT. Tannhelsetjenesten rapporterer rlig antall ferdigbehandlede og antall personer under tilsyn. Betegnelsen under tilsyn er endret og omfatter personer som har vrt underskt og behandlet innenfor et bestemt tidsrom.

Tabellen nedenfor viser mlsettinger i forhold til resultater for 2009 for de prioriterte gruppene.

Ferdigbehandlede i % Under tilsyn i %

2009 Ml for planperioden 2009 Ml for

planperioden

Gruppe A (barn og unge 3-18 r)*

83,6 65

For 18-ringer: 85 96,4 97

Gruppe B (psykisk utviklingshemmede)

90,4 95 96,3 97

Gruppe C1 (beboere i institusjoner)**

86 96

Gruppe C2 (brukere av hjemmesykepleien)

50,5 50 57,1 60

Gruppe D (19- og 20- ringer)

55,8 55 74,2 75

Gruppe E (rusmiddelavhengige)***

68 70

*Om lag 65 % av gruppen innkalles hvert r med gjennomsnittlig innkallingsintervall p ca. 18 mneder. Det frie tannhelsetilbudet bortfaller etter fylte 18 r og flest mulig 18- ringer innkalles. ** For denne gruppen fres det ikke statistikk over ferdigbehandlede. Alle i gruppen fr tilbud om tannhelsehjelp. ***Tannhelsesituasjon for denne gruppen er vanligvis av en slik karakter at betegnelsen ferdigbehandlet er lite relevant.

7. Handlingsplan

7.1 Pasientrettede tilbud

7.1.1 Helsefremmende og forebyggende arbeid

Tannhelsetjenesten skal engasjere seg i det generelle folkehelsearbeidet. Nr det gjelder helsefremmende og forebyggende tiltak, er det av stor verdi etablere allianser med en rekke samfunnssektorer og -instanser. Det er viktig flge opp allerede kontraktfestede samarbeidspartnere og etablere nye. De kontraktfestede samarbeidspartnerne i alle kommunene i fylket er: Pleie- og omsorgtjenesten, helsestasjons- og skolehelsetjenesten og rusomsorgen. Det skal i planperioden utarbeides kontakt med barnevernstjenesten. Det skal i planperioden ogs gjennomfres et prosjekt Tenner i sikte p fjerde og tiende trinnet ved alle skoler i fylket. Tannhelsetjenesten skal ogs samarbeide med barnehagene.


Side 22 av 31

Undervisningen p sykehjemmene skal viderefres. Det skal gis tilbud om undervisning til hjemmesykepleien og til bofellesskap for psykisk utviklingshemmede. Det skal etableres tettere samarbeide mellom kommunenes folkehelsekoordinatorer og tannhelsetjenesten. Tannhelsetjenesten skal bli godt synlig i folkehelsearbeidet; og den nre, regelmessige kontakten tannhelsepersonellet har med prioriterte grupper i befolkningen kan ha stor nytteverdi ogs i et strre perspektiv.

7.1.2 Normer for tjenesteleveranse

Det oppskende tilbudet til de ulike prioriteringsgruppene gjennomfres p flgende mte: Gruppe A (barn og unge 0 til 18 r) og gruppe B (psykisk utviklingshemmede) innkalles systematisk ved utsendelse av timekort. Unge i alderen 12 til 18 r m flges opp srskilt. Indikatorrskullene (5-, 12- og 18-ringene) underskes i sin helhet det aktuelle kalenderret. Gruppe C1 (beboere i institusjoner) blir i frste omgang underskt utenfor klinikken for kartlegge behandlingsbehovet. Videre oppflging skjer p nrmeste tannklinikk. Gruppe C2 (brukere av hjemmesykepleien) fr skriftlig tilbud om tannhelsetjenester p nrmeste tannklinikk. Registrering og nrmere informasjon om tjenesten skjer i samarbeid med hjemmesykepleien. Gruppe D (19- og 20-ringer) fr skriftlig tilbud om videre oppflging. Gruppe E (personer under kommunal rusomsorg og under legemiddeladministrert rehabilitering) registreres og flges opp i samarbeid med rusomsorgen. Gruppe F (voksne betalende) skal i strst mulig grad flges opp gjennom regelmessig innkalling. Innkallingsintervallene kan forlenges til 24 mneder etter individuell vurdering, nr det er faglig forsvarlig.

7.1.3 Ndvendig tannbehandling

Ndvendig tannbehandling brukes som betegnelse for en del av de lovplagte, vederlagsfrie tannhelsetjenestene. I dette uttrykket ligger et tilbud som skal sikre brukere en forsvarlig behandling av god kvalitet. Undvendig luksusbehandling og ren kosmetisk behandling inngr ikke i tannhelsetjenestens ansvar. Fylkeskommunen skal flge Helsedirektoratets retningslinjer for akseptabel oral helse, og disse er:

1. Ikke har smerter, ubehag eller alvorlige lidelser i munnhulen. 2. Har tilfredsstillende tyggefunksjon. 3. Kan kommunisere og ha sosial omgang uten problemer som skyldes tennene.

Tannhelsepersonalets faglige vurdering m legges til grunn om hva som er ndvendig tannbehandling for den enkelte pasient.

7.1.4 Reisegodtgjrelse

Aust-Agder har en s desentralisert klinikkstruktur at det ikke anses aktuelt innfre dekning av reiseutgifter i forbindelse med tannbehandling. Reiseavstandene er relativt korte, og en eventuell ordning ville vre ressurskrevende i forhold til relativt sm utbetalinger og ha liten konomisk betydning for den enkelte.


Side 23 av 31

For spesialistbehandling er det Helseforetaket som dekker reiseutgiftene.

7.1.5 Kjp av tjenester

Det er i to tilfeller aktuelt kjpe tjenester hos privatpraktiserende tannleger:

Egne avtaler nr fylkeskommunen ikke har tilgjengelig tannlege / klinikk.

Akuttbehandling nr offentlige tannleger ikke selv kan stille.

7.1.6 Vaktordninger

Dagens vaktordning for tannhelsetjenesten viderefres. Vakten kontaktes gjennom et fast telefonnummer og kan betjenes fra ulike klinikker i fylket hvor en fr direkte kontakt med vakthavende tannlege. Det er etablert fast sommervakt i fire uker og fem helger i juli / august. Videre er det tannlegevakt i jule-, nyttrs- og pskehelgen. Ordningen har gjennom en rrekke vist seg i hovedsak dekke behovet for akutt tannhelsehjelp. Tannlegevakten i Vest-Agder fylkeskommune (Srlandet sykehus, Kristiansand) er pen hver helg hele ret og str til disposisjon ogs for Aust-Agders befolkning. Utover dette har alle tannleger etter Lov om helsepersonell plikt til yte akutt hjelp ved behov.

7.2 Organisering

7.2.1 Ledelsesstruktur

Ledelsesstrukturen innen tannhelsetjenesten foresls med to niv som i dag. De to nivene er fylkestannlegen og klinikklederne. Fylkestannlegen har det overordnede ansvaret for hele tannhelsetjenesten i fylkeskommunen og fylkestannlegens kontor skal yte administrativ sttte til klinikkledere innen personal, konomi og IKT. Klinikklederne har lederansvar ved klinikkene.

7.2.2 Fylkestannlegens kontor

Fylkestannlegens kontor har i dag 2,6 rsverk. I tillegg til et rsverk som fylkestannlege har kontoret 1,6 merkantile rsverk. Fylkestannlegens kontor har det administrative hovedansvaret for tannhelsetjenesten. For kunne gi administrativ sttte innen personal, konomi og IKT foresls en utvidelse av stillingsrammen ved fylkestannlegens kontor til tre rsverk. Det foresls flgende fordeling p stillingene:

ett rsverk som fylkestannlege,

ett rsverk med kompetanse innen konomi, personal og IKT p rdgiverniv. Skal ogs vre stedfortreder for fylkestannlegen,

ett rsverk med merkantil kompetanse. Det forutsettes at fylkestannlegen har tannlegekompetanse. Utvidelsen av stillingsrammen og endringene i stillingssammensetning m ses i lys av de siste rs utfordringer innen rekruttering og konomi. Utvidelse med 40 % stillingshjemmel hos fylkestannlegens kontor inkl. kning av kompetansekravene i 60 % stilling vil bety ca. 410 000 kroner i kte utgifter inkl. sosiale utgifter. I 2010 vurderes det at en ansettelse fra 1. september er realistisk.


Side 24 av 31

7.2.3 Klinikkstruktur

Det foresls opprettholdt tannklinikker i alle kommuner i Aust-Agder.P landsbasis er mange sm klinikker nedlagt de siste rene, vesentlig p grunn av vanskeligheter med rekruttere tannleger. I Aust-Agder er det opprettholdt en desentralisert klinikkstruktur for sikre et godt tannhelsetilbud i distriktene og en foreslr opprettholde tannklinikker i alle kommuner. Dette anses som viktig for gi en best mulig service spesielt i innlandskommunene, hvor det med unntak av Evje- og Hornnes ikke er privatpraktiserende tannleger. De sm klinikkene har i dag frre enn fem medarbeidere og egner seg mindre som egne administrative enheter, srlig nr det gjelder personaloppflging. Det foresls at klinikkene organiseres i tte administrative enheter hvor de to strste klinikker har egen klinikkleder, mens seks klinikklederne har ansvar for mer enn en av dagens klinikker for sikre faglig robusthet og fleksibilitet. De administrative enheter blir ved denne organiseringen av en slik strrelse at en kan takle rekrutteringsvansker i sitt omrde i perioder. De sm klinikker vil da vre sikret service gjennom den fleksibiliteten dette gir, ogs i perioder med rekrutteringsvansker ved at tannhelsepersonell fra andre klinikker kan dra til klinikker som har rekrutteringsvansker for yte tannhelsetjenester. Dette vil kunne bety tapte inntekter da reisetiden vil g p bekostning av pasientrettede aktiviteter. Dette er imidlertid ndvendig i dagens rekrutteringssituasjon nr en skal opprettholde klinikker i alle kommuner. Det er vanskelig ansl hvor stort produktivitetstapet/inntektstapet ved dette vil kunne bli, da en ikke vet hvor stor omfang dette vil ha. Ut fra ovenstende foresls flgende administrative enheter hvor en ogs har tatt geografiske hensyn:

Maxis tannklinikk.

Grimstad tannklinikk

Havblik- og Froland tannklinikk

Lillesand- og Birkeland tannklinikk

Tvedestrand-, Vegrshei - og mli tannklinikk

Risr- og Gjerstad tannklinikk

Valle- og Bykle tannklinikk

Evje-, Bygland- og Iveland tannklinikk Klinikkene i Bygland og Iveland er betjent kun en dag per uke.

7.2.4 Ledergruppe

En ledergruppe med alle klinikklederne, rdgiver/stedfortreder samt fylkestannlegen vil vre for stor og redusere den tiden som gr til pasientbehandling betydelig. Det foresls derfor at fylkestannlegens ledergruppe skal ha fem medlemmer. Foruten fylkestannlegen bestr ledergruppen av rdgiver/stedfortreder og 3 klinikkledere. Fylkestannlegen utpeker hvilke klinikkledere som skal vre i ledergruppen. Klinikklederne i ledergruppen br vre fra klinikker av forskjellig strrelse. Det opprettholdes et klinikklederforum bestende av de 8 klinikkledere, folkehelsekoordinator, fagkoordinatorene og fylkestannlegen.


Side 25 av 31

7.2.5 Stillingsstruktur

Innenfor dagens stillingsramme formaliseres 8 stillinger som klinikkleder, som skal ivareta lederfunksjon for de 8 administrative enheter. Stillingsbeskrivelsen skal ogs omfatte delegert konomi- og personalansvar, blant annet medarbeidersamtaler og oppflging av sykemeldte. Lederansvar for inntil 10 medarbeidere utgjr 10 % stillingsandel og for over 10 ansatte utgjr 20 % stillingsandel. Detter forutsetter administrativ sttte fra fylkestannlegens kontor. To overtannlegestillinger endres til overordnede faglige stillinger (fagkoordinatorer)for sikre hy kompetanse samt veiledningsbehov. Rekruttering skjer blant erfarne tannleger med vekt p hy faglig kompetanse og evne til utfre veilederoppgaver.

7.2.6 Klinikklokaler og utstyrsbehov

Kapasiteten ved Havblik tannklinikk er for liten i forhold til aktiviteten. En trenger et nytt behandlingsrom. Et tidligere behandlingsrom gjres om til samtale / hvilerom for pasienter som premedisineres. Dette for kunne jobbe effektivt og gi et kvalitetsmessig tilfredsstillende tilbud ved klinikken. Kapasitetskningen er ogs en forutsetning for fortsatt kunne gi et tilbud til betalende pasienter ved klinikken.

Med planlagt arealutvidelse og ombyggingskostnader innbakt i husleien, vil leieutgiftene ke med ca. 60 000 kroner i ret.

Investeringskostnadene skal dekke n behandlingsenhet og innredning av to rom, pluss diverse utgifter til datautstyr, telefoni, belysning, gardiner, oppgradering av nvrende toalett til akseptabel standard og lst dr mellom klinikk og ventevrelse. Dette ansls til ca. 800 000 kroner.

Det er ogs behov for strre areal ved tannklinikken i Lillesand og et ekstra behandlingsrom ved mli tannklinikk. Dette kommer en tilbake til i forbindelse med budsjettprosess i planperioden. Normal levetid for behandlingsenhetene i tannhelsetjenesten inkludert rntgenutstyr er ca. 15 r. Det forventes et betydelig behov for nyanskaffelser i planperioden. For opprettholde en funksjonell utstyrspark i lpet av de neste fem rene vil det vre ndvendig skifte ut tre enheter per r. Etter dagens prisniv koster en behandlingsenhet med rntgenutstyr ca. 350 000 kroner. I nvrende tannhelsebudsjett er det budsjettert utskiftning av to enheter per r. Dette vil bety en merutgift p 350 000 kroner i ret i perioden. Utvidelsen p havblikk forutsetter innkjp av en utstyrsenhet ekstra og denne enheten vil da vre enhet nummer tre i 2010.


Side 26 av 31

Tabellen viser alderen p utstyrsenhetene per 1. januar 2010:

Klinikk

1 2 3 4 5

< 5 r 5-10 r 10-15 r 15-20 r >20 r

Maxis 5 1 2

Havblik 2 2

Froland 1 1

Evje/ Bygland 1 1 2

Iveland 1

Valle 1 1

Bykle 1

Grimstad 3 1 1 1

Lillesand 2 1 1

Birkenes 1 1

Tvedestrand 3

Vegrshei 1 1

mli 1

Risr 1 2 1

Gjerstad 1 1

SUM 19 7 7 7 6

7.3 Rekruttering og bemanning

Inntil ny tannhelselov foreligger, knytter det seg usikkerhet til framtidig behov for tannhelsepersonell til utfre tjenester p prioritert klientell (lovplagte oppgaver). Sannsynligvis kommer nye grupper inn (de som trenger det mest), men samtidig er behandling av barn og unge mindre ressurskrevende enn tidligere p grunn av bedre tannhelse. Det kan ogs spares ressurser ved forlenge innkallingsintervaller og dermed mindre bruk av tid til underskelse av friske pasienter.

7.3.1 Tannleger

Det ansls et behov p 23 tannlegestillinger for behandling av prioritert klientell. Skal man i tillegg yte tjenester til betalende klienter srlig i kommuner uten private tannleger, ansls et behov p dagens niv.

7.3.2 Tannpleiere

Tannpleierne har i stor grad vrt benyttet til underskelser og rntgenopptak p prioritert klientell. Nr en strre andel av disse er uten tannhelseproblemer, kan innkallingsintervallene forlenges, noe som gir en betydelig tidsbesparelse. Frigjort tid skal brukes til utadrettet virksomhet, helsefremmende og forebyggende arbeid, og kan ogs anvendes til innkalling og underskelse av voksent betalende klientell. Antall tannpleierrsverk foresls uendret i forhold til foregende planperiode.

7.3.3 Tannhelsesekretrer

Det stipuleres en tannhelsesekretr per tannlege. P store klinikker er det i tillegg behov for sekretrressurser til resepsjonstjeneste og administrative oppgaver. Det ansls et stillingsbehov p dagens niv.


Side 27 av 31

7.3.4 vrige stillinger

vrige stillinger er deltidsstillinger for renholdere samt ubrukt stillingshjemmel som i dag benyttes til kjp av tjenester. Tabellen nedenfor viser stillingshjemler fordelt i trd med plangruppens forslag:

Tannleger Tannpleiere Tannhelsesekretrer Administrative stillinger

vrige stillinger

28,9 8,2 31,2 3,0 1,5

Sum: 71,9

7.3.5 Rekruttering og stimuleringstiltak

Det er fortsatt en stor utfordring skaffe og beholde kvalifiserte tannleger. For rekruttering og stabilisering nsker en kunne bruke flgende virkemidler:

Konkurransedyktig lnn. Betydelig rekrutteringstillegg i distriktene.

Bonusordningen har vrt et positivt konomisk incitament og br utvikles og tilpasses videre.

Varierte arbeidsoppgaver.

Klinikkene m stille plass til disposisjon for tannlegestudenter i praksisstudiet og i forbindelse med sommerjobb. Erfaringer viser at flere av disse sker stillinger i fylkeskommunen etter avsluttet eksamen.

Et godt og bredt faglig milj.

Tilbud om oppflging av erfarne tannleger (mentorfunksjon).

Fleksibel arbeidsavtale hvor deler av arbeidstiden etter nrmere avtale kan disponeres til privat praksis i tannhelsetjenestens lokaler.

Stillinger p store og mellomstore klinikker formaliseres til omfatte ambulering.

Tannleger br f konkret tilbud om kompetanseutvikling og etterutdanning.

Lokaler og utstyr m holdes i oppdatert stand og tilfredsstille dagens krav.

Alle klinikker med daglig betjening br ha minst to fullverdige behandlingsenheter for mer effektiv drift og bedre faglig milj.

7.4 Kompetanse og kvalitetssikring

Kompetanseutvikling og kvalitetssikring skal inng som en sentral del av tannhelsetjenestens virksomhet. For kunne n sine tannhelsemlsettinger og tilby sine brukere et forsvarlig tilbud, er kompetanse hos personellet og hensiktsmessige kvalitetssystemer viktige elementer. Flgende punkter m st sentralt i planperioden:

Tett samarbeid med Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sr. Det er viktig at tannhelsetjenestens eget personale kan benytte senteret til fagutvikling og aktiviteter med srskilte kompetansekrav (for eksempel tannbehandling i narkose).

Systematisk etterutdanning vektlegges. Samarbeidet med Tannlegeforeningen sentralt og lokalt samt andre yrkesorganisasjoner viderefres. Etterutdanningstilbud fra universitet, hgskoler og helsemyndigheter br ogs prioriteres.

7.4.1 Kompetanseutvikling

All kompetanseutvikling skal vre planlagt, systematisk og imtekomme brukernes behov. For sikre kompetanseutviklingen br tannhelsetjenesten viderefre flgende tiltak:


Side 28 av 31

Det gis tilskudd til eksterne kurs etter fastsatte regler og satser.

rlig kurssamling for hele tannhelsetjenesten.

Distrikts- og klinikkmter med faglig innhold.

Frstehjelpskurs arrangeres distriktsvis hvert annet r.

Tilbud om hospitering ved kompetansesenter.

7.4.2 Kvalitetsutvikling

Kvalitetssystemet videreutvikles og skal omfatte en faglig, en HMS og en konomisk del.

Det foretas rlige interne revisjoner p utvalgte steder.

Det videreutvikles rutiner for reell brukermedvirkning.

7.4.3 Kvalitetsindikatorer for tjenestetilbudet

Helsedirektoratet samarbeider med fylkestannlegene og SSB (KOSTRA-rapportering) for finne egnede kvalitetsindikatorer. Det foresls flgende kvalitetsindikatorer for tannhelsetjenesten i Aust-Agder:

Andel underskt og behandlet av tannlege eller tannpleier siste tre r

Skriftlig samarbeidsavtale mellom den offentlige tannhelsetjenesten og kommunene

System for brukerunderskelser

Signifikant kariesindeks 12-ringer (Sic-indeks)

18-ringer underskt/behandlet med feilfrie tenner (DMFT=0)

18-ringer underskt/behandlet med mange hull (DMFT>9)

Antall tannlegespesialister

Det m tas lpende hensyn til utviklingen i KOSTRA-rapporteringen.

7.5 Samarbeid med andre

7.5.1 Samarbeid med kommuner

Det opprettholdes flgende forpliktende samarbeidsavtaler med kommuneledelse og tjenesteenheter i kommunene:

Tannhelse hos barn og unge. Samarbeidsavtale mellom helsestasjons- og skolehelsetjenesten i kommunene og tannhelsetjenesten i Aust-Agder.

Tannhelse hos eldre og pleietrengende. Samarbeid mellom pleie- og omsorgstjenesten og tannhelsetjenesten i Aust-Agder

Tannhelsetjenester for personer under rusomsorg. Samarbeid mellom rusomsorgen og tannhelsetjenesten.

Barneombudet og barnevernstjenesten har tatt initiativ til et tett samarbeid med tannhelsetjenesten for avdekke omsorgssvikt og mishandling av barn og unge. Tannhelsepersonell har en viktigere rolle enn tidligere antatt, og bekymringsmeldinger til barnevernet er obligatorisk nr det foreligger mistanke om fysiske eller psykiske skader pfrt av voksne personer. Ogs i de tilfellene hvor barn og unge sjelden eller aldri mter til konsultasjon, kan det vre grunn til se nrmere p rsaken.


Side 29 av 31

7.5.2 vrig samarbeid

Tannhelsetjenestens brede kontaktflate kan ogs utnyttes p andre omrder, for eksempel i ernringskampanjer og i forbindelse med tobakksforebyggende tiltak. Flgende samarbeidsomrder viderefres:

Avtale med Tannhelsetjenestens kompetansesenteret Sr om disponering av lokaler

og utstyr.

Samarbeidet med de andre fylkeskommunene i region Sr.

Felles strategiplan med tannhelsetjenesten i Vest-Agder.

Fengselstjenesten i Arendal og Evje.

Samarbeid med Partnerskap for folkehelse i Agder.

Kontakt med Fylkesmannens helse- og sosialavdeling og helsetilsynet i Aust-Agder.

7.6 Bruk av IKT

I lpet av planperioden m IKT- infrastrukturen gjennomgs. I en slik gjennomgang er IKT-sikkerhet et viktig element. Dette vil fre til at det m iverksettes tiltak av teknisk og organisatorisk art. Blant annet er det behov for datautveksling mellom klinikkene. Det forutsetter etablering av felles server for tannhelsetjenesten (journalsystemet Opus) og det vil kreve en kning i linjekapasiteten. Videre br andre administrative systemer som brukes av fylkeskommunen tilrettelegges til bruk p tannklinikkene som for resten av fylkeskommunens virksomheter. Tannhelsetjenesten vil bli knyttet til Norsk Helsenett i lpet av planperioden.


Side 30 av 31

8. Vedlegg Tabellen nedenfor viser prognose fra Statistisk sentralbyr for befolkningssammensetting 1.1.2010 og 1.1.2014 per kommune.

2010 2014 Endring 2010 2014 Endring 2010 2014 Endring 2010 2014 Endring

Risr 1 547 1 484 -63 183 165 -18 4 045 4 064 19 1 107 1 191 84 6 882 6 904 22

Grimstad 5 483 5 672 189 582 625 43 12 080 12 697 617 2 321 2 691 370 20 466 21 685 1 219

Arendal 9 932 10 104 172 1 141 1 127 -14 25 196 26 021 825 5 463 6 154 691 41 732 43 406 1 674

Gjerstad 594 589 -5 64 60 -4 1 472 1 484 12 369 388 19 2 499 2 521 22

Vegrshei 490 500 10 47 55 8 1 060 1 090 30 290 292 2 1 887 1 937 50

Tvedestrand 1 367 1 325 -42 164 160 -4 3 543 3 573 30 891 979 88 5 965 6 037 72

Froland 1 356 1 343 -13 142 152 10 2 928 3 051 123 528 586 58 4 954 5 132 178

Lillesand 2 370 2 450 80 244 249 5 5 648 5 714 66 1 160 1 375 215 9 422 9 788 366

Birkenes 1 316 1 374 58 139 146 7 2 695 2 857 162 537 611 74 4 687 4 988 301

mli 437 463 26 50 52 2 1 082 1 108 26 298 320 22 1 867 1 943 76

Iveland 329 354 25 36 38 2 750 822 72 131 148 17 1 246 1 362 116

Evje og Hornnes 872 897 25 87 91 4 1 998 2 003 5 492 566 74 3 449 3 557 108

Bygland 274 257 -17 25 24 -1 736 712 -24 192 209 17 1 227 1 202 -25

Sum 26 896 27 343 447 2 958 3 001 43 64 605 66 625 2 020 14 096 15 836 1 740 108 555 112 805 4 250

Sum

2010

Sum

2014EndringKommune

0 til 18 r 19 og 20 r 21 til 66 r 67 r og eldre


Side 31 av 31

Postadresse: Postboks 788 Stoa 4809 Arendal

Besksadresse: Ragnvald Blakstadsvei 1 4838 Arendal

Telefon: 37 01 73 00 Telefaks: 37 01 73 03 Bank: 6318.05.49015

Org.nr.: 943 039 046 E-post: [email protected] www.austagderfk.no

tannhelseplan 2010-2014

Documents