side �

TEGNESERIEKURSVisste du at Norge er ett av de landene i verden der det leses mest tegneserier? I tegneseriekurset får du vite hvordan en serietegner jobber, hvordan du skal tegne og du blir kjent med flere tegneseriefigurer slik at du kan lage din egen tegneserie.

ArbeidredskaperEn tegneserieskaper bruker mange forskjellige redskaper, men du trenger ikke alle for å begynne. Blyanten er fin å lage skisser med, også kan du tegne videre med penn. Det går bra å bruke vanlig kopipapir å tegne på. Du vil oppdage at de forskjellige verktøyene har forskjerllige egenskaper og gir forskjellig strek som vist under.

I tillegg til redskapene over et er fint å ha et godt arbeidsbord og god belysning når du tegner. Ellers er en kopimaskin fin for å kopiere opp ruter og tegninger. Med en stiftemaskin kan du også hefte arkene og en linjal vil hjelpe for å kunne lage rette streker og serieruter.

Filtpenn

Kullstift

Pennesplitt og blekk

Blyant HB

Pensel

Stor pensel til å koste vekk smuler

fra viskelæret

Et godt viskelær

Hvitlakk (blanco) til å dekke pennestreker

Vanlig pensel kan også brukes

side �

Espen: Copyright Tore Strand Olsen 2003

Kaptein Vom: ©

KFS/Bulls Pressetjeneste AS

OPPGAVEFørste oppgave er å øve seg med pennene og blyantene. Ikke start med å tegne figurer, men lek deg med verktøyet. Dette er en oppvarming som er bra å gjøre hver dag før du begynner å tegne seriebilder.

1. Prøv ut forskjellige verktøy til du finner de du liker best.

2. Du lærer å bruke dem ved å teste ut hvor sterkt trykk som må til for å sette streker på papiret.

3. Tegn forskjellige former, rundinger, kurver, rette streker, vinkler, firkanter osv.

Dette er viktige øvelser for å kunne lage myke og fine sirkler og fine firkanter. Streken skal være lett og uanstrengt. Etterhvert trenger du ikke anstrenge deg for å tegne pent.

Kanskje du lager du helt tilfeldig noen spennende figurer som du kan bruke senere ?

BoblerNår en tegneseriefigur snakker, roper eller tenker, hører vi ingen ting. Vi må derfor skrive ordene som noen sier eller tenker, og vise dem i serieruten.I gamle dager skrev man ordene under ruten. I dag gjør en ikke det. Nå bruker nesten alle serieskapere bobler som viser teksten.

Se nærmere på denne ruten. Den inneholder to pratebobler.

1. Gutten (Espen) snakker til hunden sin fordi boblespissen peker på Espens hode.

2. Espen snakker først, fordi boblen hans er øverst. Vi leser derfor denne boblen først.

3. Legg merke til at det brukes STORE BOKSTAVER.Bokstavene er tydelige og lette å lese fordi de er skrevet med tynn penn.

4. I Espens prateboble er ord skrevet større og kraft-igere enn de andre. Det betyr at Espen sier det ordet kraftigst, og hunden skal forstå at han skal være stille.

5. Hunden svarer ikke med et bjeff, men med et ord. Det typiske for tegneserier er at dyrene ofte kan snakke

Bobletyper – �. pratebobler Pratebobler er den viktigste typen. Den viser hva en person sier.

Her ser vi Kaptein Vom som gleder seg til å slappe av ved fossen. Men Fredrik har andre planer...

side �

Kark (Hårek): Copyright KFS/Bulls Pressetjeneste AS

Foxtrot: Copyright Bill Amend/dist. by U

niversal Press Syndicate H

årek: Copyright KFS/Bulls Pressetjeneste AS

Spissen på boblen kan være kort eller lang, rett eller bøyd. Den må alltid peke tydelig på den som snakker. Boblen bør ikke være så stor at den skyg-ger for tegningen. Mye tekst kan deles opp i flere mindre bobler.

Boblen har som regel en rund form. Den er ofte av-lang for å gi plass til teksten. Streken kan være helt jevn eller ha noen “kuler”, slik som boblen til Vom.

De fleste serieskapere utvikler sin egen stil på prate-boblen.

�. TankeboblerHer er det tankene som skal vises i boblen.

De tegnes ofte myke og luftige, slik at de minner om tanker (som jo er usynlige!). Streken rundt boblen er bølget for å gjøre dem ekstra myke. De ligner på en sky.

Mellom den som tenker og tenkeboblen er det laget mindre bobler. Det er nok med tre-fire slike småbobler.

Se på Kark som tenker noe om Gyda! Han tenker to setninger. Derfor har tegneren laget to bobler som har “smeltet sammen”.

Husk at andre figurer i serien ikke vet hva “tenkeren” tenker. Tankene er usynlige for alle andre enn oss.

Andre måter å tegne bobler på

1. Prateboble uten boblerNoen tegnere bruker ikke bobler. De skriver teksten direkte i ruten. Se eksempelet til høyre. Da er det viktig med en “rolig” bakgrunn. Det må lages en strek fra teksten til den som snakker. Teksten må ikke berøre tekst eller figur, da blir den en “hyssing”.

Legg merke til at tegneren lar noen snakke utenfor ruten! Det er lurt, for da slipper han å tegne denne personen. Vi skjønner at teksten viser hva som sies av noen som står like bak jenta.

2. Ropebobler uten bobleNoen ganger kan en tegner la være å tegne streken i boblen, slik som her i Hårek.

Hvorfor? Vi skjønner at stemmene til Kark og Hårek er så høye at de “sprenger” boblen. Det vil si at når noen roper, brøler eller snakker med uvanlig høy stemme, kan vi tegne boblene slik.

I tillegg bør vi skrive teksten med litt større og kraft-igere bokstaver. Da skjønner alle at her går det hardt for seg.

side �

Pondus: Copyright Frode Øverli og Bladkom

paniet3. Firkantede boblerFrode Øverli er en av dem som eksperimenterer mye med bobler. Før tegnet han avrundede bobler, men nå tegner han alltid firkantede bobler.

Hvorfor? Det vet vi ikke. Kanskje fordi andre ikke gjør det så ofte?

Boblene og rutene hans skiller seg ut fra andre sine ruter. Men som oftest gjør tegnere slike valg fordi det passer for deres strek og historier.

I tillegg har Frode Øverli en veldig spesiell måte å skrive tekst på. Han har laget sin egen skrift som er helt ulik andres. Den er rett opp og ned og veldig intens. Teksten og boblene hans gjør at vi med en gang kjenner dette igjen som “Frode Øverli”.

Viktig når man tegner boblerHer er de seks viktigste tingene når vi tegner bobler og skriver tekst inni dem.

1. Lag fine boblerBoblene bør ha en jevn strek og ha god form. Da blir serien penere.

2. Vis hvem som snakker eller tenkerLa spissen på boblen peke tydelig på personen.

3. Pass på leseretningen!Vi leser fra venstre mot høyre. Derfor må første boble som skal leses være lengst til venstre, neste til høyre for den osv. Du kan også tegne boblene over hverandre, med første øverst, neste under den osv.

4. Tydelig tekstDet skal være lett å lese teksten din. Skriv pent, med store bokstaver. Øv deg på å skrive store bokstaver som står på rette linjer! Bruk aldri skjønnskrift.

5. Ikke for mye tekst i boblenIkke fyll opp boblen! Da blir den vanskelig å lese, og “tung”. Kort ned teksten !Du trenger ikke skrive ALT som figuren sier eller tenker.

6. Ikke la boblen bli for storEn stor boble skjuler den andre ting i serieruten. Velg en plass i ruten der ingenting skjer, og plassér boblen der.

OPPGAVE Øv deg på å tegne bobler. Bruk myke bevegelser og lag ovaler. Lag så spisser til boblene som en V, gjerne med litt bøyde streker. Du kan tegne med blyant først også tegne over med pen. Hvis du vil kan du også øve deg på andre typer bobler etterhvert.

side �

Knøttene: Copyright United Features Syndicate

En tegneserie består av ruter som er satt sammen til:

• en stripe (3-4 ruter)• en side (8 -12 ruter)• flere sider, et hefte eller et album

Det viktigste er at rutene har rette linjer og rette hjørner (vinkelrette). Da blir de pene, og serien føles riktig.Rute

Avlang ruteRutene bør være avlange – de bør være lenger enn de er høye, omtrent som et fotografi eller postkort. Men de kan også være kvadratiske (alle sider like lange) som Knøttene til høyre.Spørsmål: Hvor store skal rutene være?Svar: Akkurat passe!

Det hjelper litt å vite hvor lang serien skal være.Da vet du noenlunde hvor mange ruter du trenger, og hvor store de skal være.

StripeEn stripe, en side eller flere sider.

En tegneserie som skal kopieres, kan ha to - tre ruter etter hverandre på et A4 ark.

Hvis rutene er like store blir det plass til fire slike rader på arket. Det bør være ca. fem milimeter mellom hver rute.

HalvsideHer settes tre og tre ruter sammen til seks. Hvis du dobler dette, får du en side.Legg merke til hvor viktig det er med en jevn, hvit ramme rundt rutene!

Et A4 ark med 4 rader av tre ruter. En rad er en stripe, en halvsides stripe består av to rader.

Ruter og striperHvor mange ruter skal en serie ha? Svaret er akkurat mange nok!Det finnes ingen lover og regler om hvor mange ruter du skal bruke i en serie. Du finner et passende antall når du begynner å skrive og tegne.

side �

Barsketøffingene: Copyright Johan W

anloo

OPPGAVEØv deg på å tegne runde former som kan bli til en figur. Prøv å bruke ovaler og sirkler i forskjellige størrelser til å sette sammen en figur. Du kan tegne med blyant først og la streker overlappe hverandre. Når du er ferdig med hovedformene tegner du ansikt og til slutt kan du tegne over med pen og viske ut streker. Hva heter den morsomme figuren din? Hvordan er han og hva skal han gjøre i serien?

Den viktigste grunnformen er sirkelen. Sirkelen er viktig når du tegner morsomme serier.

Se på dette fjeset! Fyren er egentlig bare en rund-ing med en mindre runding oppå (hodet). Slik er de aller fleste morsomme tegneseriefigurer skapt.

Det er ikke meningen at du skal tegne slike perfekte sirkler og ovaler. Dette er bare for å vise deg grun-nformene i en enkel seriefigur. Alle figurer du kan tenke deg, fra Pondus til Hårek, er sammensatt av slike former.

Det neste du skal gjøre, er å øve deg til å lage slike former på papir. Bruk penn og blyant.

Tegn mange ganger. Bruk både blyant og penn til du føler at formene “sitter”. Ikke jobb med streken slik at den blir flisete og hakkete (nede til høyre). Dra blyanten lett og lekent rundt på papiret, slik at du får en jevn linje.

Dette er kjempeviktig tegnetrening! Til og med Frode Øverli satt i mange timer og tegnet hundre-vis av rundinger før han var fornøyd med Jokke og Pondus!

Figurene er bygd opp av sirkler og ovaler som grunnformer. Dette er en fin måte å starte på.

Morsomme figurerDe aller fleste som begynner med tegneserier synes det er lettest å tegne morsomme og litt rare folk og skapninger. Nå kan du få lære noen knep om hvordan du lager slike figurer.

side �

Garfield: Copyright 2003 PAW

S INCO

RPORTATED

Det stemmer! Men en flott tegnet serie med en dårlig historie ikke en bra tegneserie.

Så du må prøve å lage en bra historie først. Det fungerer på samme måte som når du skriver en fortelling. Historien skal være både spennende og interessant for den som leser. Ofte er dette viktigere enn fine tegninger.

Hva kan en serie handle om ?

Den kan handle om hva som helst og det er kun din egen fantasi som setter grenser. Men det er også fint om du lager tegneserien om noe du kan mye om - så blir den mer realistisk.

Bruk deg selv, din familie, skolekamerater og venner eller andre som utgangspunkt når du skriver en historie om mennesker. Du vet hvordan de står, snakker, går og løper og hvordan de oppfører seg.

Du kan også bruke dem som modeller for folk fra andre galakser.

...kanskje læreren din er en hemmelig agent fra det ytre rom?

Å arbeide med tegneserienDet aller viktigste i tegneserien er historien. Det er lett å tro at tegningen er viktigst, for uten en tegning er det jo ikke en tegneserie, eller..?

Å tegne ansikter Ansikter er det aller første vi lærer å tegne når vi er små.Se på figuren under. Fjeset hans kan deles inn i linjer og områder.

1. Ansiktene våre kan tegnes som en oval, et stående egg. Noen er store, andre er små. Barn har runde hodeformer. Gamle mennesker har spissere eller smalere ovaler.

2. En vannrett linje deler ansiktet i omtrent to like deler. Denne linjen går gjennom øynene. Altså er øynene så og si midt i hodet.Øyelinjen deler hodet i to like deler: Øverst er pan-nen og topplokket. Nederst er nese, munn og hake. I tillegg viser denne linjen toppen av ørene.

3. En midtlinje (fra topp til bunn) deler hodet i to like deler, høyre og venstre side.Ansiktet er omtrent likt på begge sider av denne linjen, og nesen følger denne streken.

Øv deg på å bruke hjelpelinjer når du tegner ansik-ter.

side �

Før du begynner å tegne morsomme figurer med store hoder, rar munn og sort nese er det viktig å vite hvordan et riktig menneske er satt sammen (skjelettet) i det vi kaller en pinnefigur. Så kan du lage karikaturer etterpå.

Det første vi må se på er forholdet mellom de for-skjellige delene i kroppen, og hvordan de henger sammen:

Et ark inndeles 4 like høye felter, og nummeres 1-4.

• Felt 1 deles inn i to like høye deler, A og B.

• Felt A er 1/8 av totalhøyden. Her plasserer du ho-det på kroppen. Dermed kan vi si at en menneskek-ropp er ca. 8 hoder høy.

• Brystkassen plasserer du litt romslig inn i felt B-C, som en litt flatklemt ball.

• Rompa eller hoften tegner du som et liggende egg i bunnen av felt D, oppå streken.

• Knærne ligger som tennisballer mellom felt 3 og 4, og føttene/skoene plasseres ved bunnen av felt 4.

*

Midtlinjen, fra hals til skritt, binder det hele sam-men.

Som avslutning tegnes kragebein, skuldre, armer og hender inn. Hendene hviler under streken som deler felt 2 og 3, skuldrene ligger som to store tennis-baller midt i felt B.

Jenter har smalere skuldre og større hofter enn denne figuren som er en mann.

Kroppen og hvordan den er bygd opp Nå er det kroppen sin tur! Ingen tegneserier er komplette uten folk, og disse bør tegnes noenlunde korrekt for at det skal se skikkelig ut.

OPPGAVE Nå skal du å tegne en slik figur, sett forfra, slik at forholdene blir riktige.

Øv deg på å tegne denne pinnefiguren/skjelettet flere ganger. Til slutt kan det hende du slipper å tegne linjene som deler inn feltene 1-4.

side �

Å tegne henderEn god tegneseriefigur må ha skikkelige hender. Disse skal gjøre alt det som figuren driver med! De skal gripe, slå, peke, vinke, holde, bære osv.

Når vi tegner hender er det viktig å ha noe å se etter for å få fingre og ledd på riktig plass. Her kan du bruke dine egne hender som modell og tegne disse. Tegneseriehender er oftest ganske tykke og enklere enn dine egne og du kan øve deg på å forenkle fingre og hånflaten etter du har tegnet dine egne hender.

Ovenfor ser du at tegneseriehender kan bygges opp av rundinger og ovaler på samme måte som en kropp.

Til slutt kan vi putte ordentlig kropp og klær på pinnemennesker, slik at det blir en egen figur. Dette er ikke så lett fordi man trenger kunne noe om menneskets anatomi - hvordan vi er bygd opp. Men tegneseriefigurer kan også være enkle. Figuren under begynner som en pinnemann.

side �0

Noen er flinke til å tegne, men har ikke en eneste idé i hodet. Andre er flinke til å skrive spennende historier, men kan ikke tegne en strek!

Og noen har lyst til å være med i en seriegruppe, men er ikke særlig flinke til verken å skrive eller tegne.

Hvordan skal dette gjøres? Jo, sett sammen en arbeidsgruppe! Da kan hele gruppa være med, og til slutt har alle vært med til å produsere en tegneserie.

Slike arbeidsgrupper er velkjente fra serienes verden. Det kan være så mange som sju personer eller mer som deltar i en arbeidsgruppe.

En stor gruppe:

1. ForfatterDen som har hovedidéen til handlingen, og som skriver ferdig manus.

2. HovedtegnerDen som tegner selve historien, i alle fall figurene, med blyant.

3. TusjerDen som rentegner blyanttegningene.

4. HjelpetegnerEn som tegner det som hovedtegneren eller tus-jeren ikke tegner, f.eks. biler, hus, bakgrunnen, skog og fjell. 5. BobletegnerTegner alle boblene inn i serien, etter at tegnerene er ferdig. Må kunne tegne myke og fine bobler, som er akkurat passe store til teksten.

6. TeksterenEn som er flink til å skrive tydelige bokstaver, og plassere disse inni boblene.

7. RutetegnerMed linjal og tynn penn tegnes rutene pent opp slik at handlingen blir lett å lese.

Det er også mulig og jobbe i en mindre gruppe om man er færre eller om det fungerer bedre.

En liten gruppe:

1. Forfatter2. Tegner3. Assistent bobler/teksting/ruter

Dette er en effektiv måte å jobbe på, og gjør at dere får det beste ut av hele gruppa.

Selvstendig serieskaper:

En som jobber helt alene, og tegner både ruter og tekst i tillegg til alle tegninger. Serieskapere som Lars Lauvik og Frode Øverli overlater i noen tilfeller fargeleggingen til andre, men det er bare for å spare tid.

Å jobbe sammen for å lage tegneserierVi kan sette sammen en gruppe i klassen og jobbe sammen.Det er moro å lage tegneserier, men ikke alle lager sin egen serie alene fra start til mål.

side ��

Superman: Copyright D

C Comics Inc.

The Yellow Kid

Mange mener at gutten til over (”The Yellow Kid” fra USA) er verdens første seriefigur. Kjennetegnet hans var en stor, gul nattskjorte med forskjellige tekster på.

Andre mener at tegneseriene startet med de gamle egypterne. Det finnes bilder av kongelige med ”pra-tebobler” rundt seg!

Det er mange eksempler på hvordan bilder og tekst er satt sammen. Men det viktigste kjennetegnet på en tegneserie er prateboblen.

Nattskjorten til The Yellow Kid ble brukt som en slik boble. Derfor regnes han som verdens første tegne-seriefigur.

Tegneserier i avisene

Tegneseriene oppsto i USA for ca. 100 år siden. Først ute var avisene, som hver dag brakte ruter med tekst eller pratebobler.

I USA fantes mange innvandrere som ikke kunne engelsk. Derfor ble tegneseriene svært poulære. Det er lettere å skjønne en historie når man blander tekst og bilder.

Mange lærte også å lese og skrive engelsk på denne måten! Noen av disse gamle seriene kan du fremde-les lese i Norge, der vi pleier å samle dem i julehef-ter.

Knoll & Tott og Fiinbeck & Fia er gode eksempler på de eldste avisseriene. Nyere serier er for eksempel Blondie, Billy og Hårek.

Avisene trykket disse seriene hver søndag i store avdelinger som de kalte søndagsbilag. Det ble populært å klippe dem ut og samle på alle de flotte seriene.

Senere fant man ut at disse seriene kunne samles i blad, ved å gi avispapiret et stivere omslag. Slik ble serieheftene til. De ble raskt populære over hele USA. Kanskje fordi de var billige og ga mye under-holdning for pengene.

TegneseriehistorikkTegneseriene er gamle! Mer enn hundre år! I tillegg mener noen at de første tegneseriene ble laget i steinalderen. Men vanlige tegneserier er egentlig et nytt påfunn. De ble oppfunnet og utviklet i USA. I dag leses tegneserier av millioner av mennesker.

side ��

Donald D

uck & Co.: Copyright Disney

Pondus: Copyright Frode Øverli/Bladkom

paniet AS

Først brukte man gamle avis-striper, men fant snart ut at man kunne lage nye serier spesielt for disse heftene. Slik oppsto helten over alle helter, Super-mann.

Millioner av hefter med all slags superhelter og snakkende dyr ble laget, og noen av disse heftene er svært verdifulle for samlere i dag.

Norske seriehefterTil Norge kom heftene like etter krigen. Ett av de første var det som fremdeles er Norges mest pop-ulære tegneseriehefte: Donald Duck & Co.

Hele Norge kjenner endene i Andeby! Spesielt his-toriene til tegneren Carl Barks regnes som noen av verdens beste tegneserier.

Så kom stadig flere blader, med snakkende dyr, krim og spenning, superhelter og cowboyer.

Norge er ett av de landene i verden der det leses flest tegneserier. Ikke mange land har et så godt utvalg av tegneserier som oss.

Norsk suksess fra ���0-talletTil å begynne med inneholdt de norske bladene bare oversatt amerikansk stoff (Donald, Billy, Su-permann, Fantomet osv.). Norske serier var svært sjeldne. Dette har forandret seg mye de siste årene.

Frode Øverlis Pondus er blitt nesten like populær som Donald. Han selger svært mange blad. Frode har vist at det går an å leve godt av å lage tegne-serier i Norge!

Som du kan se til venstre, selges Pondus også i utlandet. Men man må arbeide hardt og ha nødven-dig talent og fantasi for å få suksess.

Etter Pondus blomstret det! En nesten like stor suk-sess er Lise Myhres Nemi, som spesielt appellerer til jenter og ungdom.

Andre populære norske serier er EON av Lars Lauvik, Kollektivet av Torbjørn Lien og Downs Duck av Ronny Haugeland.