tekst: irene hegge guttormsen foto: stein harald …...tekst: irene hegge guttormsen foto: stein...

2
28 Lørdag 13. august 2016 29 Lørdag 13. august 2016 Hun lærte å smi etter at hun falt for en smed. Heldigvis er begge venstrehendt. To av deres verk er sentrale ved hundreårsmarkeringen for første verdenskrig. Lykkens smeder Monica (49) og Benjamin (42) Kjell- man-Chapin har i flere år hatt som- merjobb i smia ute under tak på Næs Jernverksmuseum. Der slår de gjerne av en prat med folk som stopper for å se på det de holder på med. Jobbmessig er det gjerne Monica som slår og Benjamin som sier hvor hun skal slå, mens han holder verktøy- er. Europeisk vandreutstilling. Som Agder- posten skrev tidligere denne uken, skal et verk han står bak, være med på en toårig vandreutstilling som åpner i Bel- gia tidlig i september og som høsten 2018 ender i London. Der er det en markering i forbindelse med hundreårsjubileet for slutten av første verdenskrig. Han har sendt av gårde et nesten to meter høyt smedverk som er en slags miks av en stridsvogn og en fugl. Også arendalssmeden Erik Gjen- dems verk Kubbestål skal være med i utstillingen. Gjestesmed fra USA. Benjamin smed kommer fra Boston i USA. Sommeren 2011 var hans første som gjestesmed på Næs Jernverksmuseum. Den gang fortalte han til Agderpos- ten at hans kone som opprinnelig kom- mer fra Oslo, men som har bodd mye av livet i USA, hadde fortalt han om mu- seet flere år tidligere. Han hadde drømt om å komme til Tvedestrand, og for fem år siden var han altså sommersmed der for første gang. Sjette sommeren. I sommer var sjette året med sommerjobb på museet i Tve- destrand som i 2000 var fylkets tusen- årssted. For etter en sommer, ble han nemlig invitert tilbake. Og tilbake. De får bo i en leilighet på Nes Verk og storkoser seg med naturen og hver- andre – samt 800 til 1.100 grader varm esse og alt som hører med under taket ved plenen på museumsområdet. Smedlinje på Dovre. Men snart flyttet de to til Norge for godt. Det ble nemlig opprettet smedlinje på Dovre. Der fikk han jobb, dermed var det gjort. På Hjerleid skole og håndverkssenter er begge nå lærere. Han har sin hverdag på smedlinjen der han gir inntil 15 elever årlig opplæ- ring i smiteknikk, tegning, sveising, materiallære, sliping og verktøystell. Hun er engelsklærer, men egentlig er hun utdannet kunsthistoriker. Hans ekstra hender. Når hun ikke un- derviser i engelsk, er hun altså hans oppslager. – Det er jo ikke alltid jeg har nok hender, så da er hun mine ekstra hen- der. Det passer perfekt at vi begge er venstrehendt for da kan vi vri arbeidet samme vei, forklarer han. – Jeg lærte smiing på grunn av kjær- ligheten, forteller hun og gjør seg klar til å slå på et glødende ansikt. Mer om det senere. Smidde for rikfolk. I USA jobbet Benja- min Kjellman-Chapin i en svær bedrift der han for eksempel var hjemme hos rikfolk et sted i landet, tok mål og be- stilling, reiste tilbake til arbeidsplassen som han da hadde i Oklahoma og laget trapper, gelendere, gjerder, eller andre fine ting. Dette ble sendt så med digre trailere gjennom landet og frem til målet. Monica (49) og Benjamin (42) Kjellman-Chapin får mye oppmerksomhet både når de smir her i smia ute på Næs Jernverksmuseum – og i gatebildet på Trebåtfestivalen og i Arendalsuka. Tekst: Irene Hegge Guttormsen Foto: Stein Harald Øigård F AGDERPOSTEN AGDERPOSTEN

Upload: others

Post on 09-Feb-2020

13 views

Category:

Documents


0 download

TRANSCRIPT

Page 1: Tekst: Irene Hegge Guttormsen Foto: Stein Harald …...Tekst: Irene Hegge Guttormsen Foto: Stein Harald Øigård F AGDERPOSTEN AGDERPOSTEN 30 Lørdag 13. august 2016 Lørdag 13. august

28 Lørdag 13. august 2016 29Lørdag 13. august 2016

Hun lærte å smi etter at hun falt for en smed. Heldigvis er begge venstrehendt. To av deres verk er sentrale ved hundreårsmarkeringen for første verdenskrig.

Lykkens smeder

Monica (49) og Benjamin (42) Kjell-man-Chapin har i flere år hatt som-merjobb i smia ute under tak på Næs Jernverksmuseum.

Der slår de gjerne av en prat med folk som stopper for å se på det de holder på med.

Jobbmessig er det gjerne Monica som slår og Benjamin som sier hvor hun skal slå, mens han holder verktøy-er.

Europeisk vandreutstilling. Som Agder-posten skrev tidligere denne uken, skal et verk han står bak, være med på en toårig vandreutstilling som åpner i Bel-gia tidlig i september og som høsten 2018 ender i London.

Der er det en markering i forbindelse med hundreårsjubileet for slutten av første verdenskrig.

Han har sendt av gårde et nesten to meter høyt smedverk som er en slags miks av en stridsvogn og en fugl.

Også arendalssmeden Erik Gjen-dems verk Kubbestål skal være med i utstillingen.

Gjestesmed fra USA. Benjamin smed kommer fra Boston i USA. Sommeren 2011 var hans første som gjestesmed på Næs Jernverksmuseum.

Den gang fortalte han til Agderpos-ten at hans kone som opprinnelig kom-mer fra Oslo, men som har bodd mye av livet i USA, hadde fortalt han om mu-seet flere år tidligere.

Han hadde drømt om å komme til Tvedestrand, og for fem år siden var han altså sommersmed der for første gang.

Sjette sommeren. I sommer var sjette året med sommerjobb på museet i Tve-destrand som i 2000 var fylkets tusen-årssted. For etter en sommer, ble han

nemlig invitert tilbake. Og tilbake. De får bo i en leilighet på Nes Verk

og storkoser seg med naturen og hver-andre – samt 800 til 1.100 grader varm esse og alt som hører med under taket ved plenen på museumsområdet.

Smedlinje på Dovre. Men snart flyttet de to til Norge for godt.

Det ble nemlig opprettet smedlinje på Dovre.

Der fikk han jobb, dermed var det gjort.

På Hjerleid skole og håndverkssenter er begge nå lærere.

Han har sin hverdag på smedlinjen der han gir inntil 15 elever årlig opplæ-ring i smiteknikk, tegning, sveising, materiallære, sliping og verktøystell.

Hun er engelsklærer, men egentlig er hun utdannet kunsthistoriker.

Hans ekstra hender. Når hun ikke un-derviser i engelsk, er hun altså hans oppslager.

– Det er jo ikke alltid jeg har nok hender, så da er hun mine ekstra hen-der. Det passer perfekt at vi begge er venstrehendt for da kan vi vri arbeidet samme vei, forklarer han.

– Jeg lærte smiing på grunn av kjær-ligheten, forteller hun og gjør seg klar til å slå på et glødende ansikt. Mer om det senere.

Smidde for rikfolk. I USA jobbet Benja-min Kjellman-Chapin i en svær bedrift der han for eksempel var hjemme hos rikfolk et sted i landet, tok mål og be-stilling, reiste tilbake til arbeidsplassen som han da hadde i Oklahoma og laget trapper, gelendere, gjerder, eller andre fine ting.

Dette ble sendt så med digre trailere gjennom landet og frem til målet.

Monica (49) og Benjamin (42) Kjellman-Chapin får mye oppmerksomhet både når de smir her i smia ute på Næs Jernverksmuseum – og i gatebildet på Trebåtfestivalen og i Arendalsuka.

Tekst: Irene Hegge Guttormsen Foto: Stein Harald Øigård

F

AGDERPOSTEN AGDERPOSTEN

Page 2: Tekst: Irene Hegge Guttormsen Foto: Stein Harald …...Tekst: Irene Hegge Guttormsen Foto: Stein Harald Øigård F AGDERPOSTEN AGDERPOSTEN 30 Lørdag 13. august 2016 Lørdag 13. august

30 Lørdag 13. august 2016 31Lørdag 13. august 2016

l Det første slaget ved Ypres var det siste store slaget i det første krigsåret i første verdenskrig. Slaget markerte slutten på kappløpet mot havet, hvor de tyske styr-kene prøvde å nå de franske kanalbyene Calais og Dunkerque, som var hovedforsy-ningshavner for den britiske ekspedisjons-styrken. Bortsett fra en tysk offensiv ved Verdun i 1916 ble det ingen tyske offensi-ver før våren 1918.l Slaget varte fra 19. oktober til 22. no-vember 1914. Tyskerne tapte 130.000 mann, britene 58.000 og franskmennene 50.000.l Deretter var det fire slag til frem til høsten 1918.l Ypres, eler Ieper, er en by sørvest i Bel-

gia. Byen er også kalt the City of Peace. l Første uken i september er det et stort smedtreff der og da åpner også en van-dreutstilling med smedverk som skal av-sluttes i London høsten 2018 der man markerer at det er hundre år siden første verdenskrig var ferdig. l Erik Gjendem fra Arendal og Benjamin Kjellman-Chapin fra Tvedestrand/Dovre har med verk i utstillingen.l Det skal settes opp et diger monument til minne om de falne under første ver-denskrig. Kjellman-Chapin skal bidra med et av 25 ulike paneler rundt det minnes-merket.

Kilder: Wikipedia.org og Ypres2016.com

Slagene ved Ypres og smedtreff

FAKTA

Fire slike glødende ansikter skal etter hvert pryde et firkantet panel som skal bli en del av et stort minnemonument på valmueåkrene i Belgia der det sto store slag for hundre år siden.

Mange teknikker må brukes for å få fram verket smeden har i hodet.

Mange ansikter ble ødelagt i krigen.

Monica og Benjamin Kjellman-Chapin.

Smia må selvsagt ha smidd skilt.

«A bird in the hand is worth two in the trenches» er verkets navn.

Norgesmester og styreleder. Før den tid tok han kunstutdan-nelse i Atlanta, Georgia.

Han fattet der interesse for skulpturer og fikk være hos en kunstner som jobbet med slikt.

– Han hadde noen smired-skaper liggende, og de fikk jeg bruke til å lage arkitektuelle gjenstander med, forteller Ben-jamin Kjellman-Chapin.

Snart var han hekta.Paret driver nå selskapet

BKC Smie som reklamerer med at de tilbyr det meste innen smijernsarbeid – både kunst-smiing, arkitekturelle gjen-stander og restaureringsarbeid.

I 2015 ble de kåret til norges-mester i smiing. Han er dessu-ten styreleder i Norsk smed-forening.

Del til minnesmerke. Mens hun-den Tallulah kikker dovent på noen turister som kommer forbi, gjør matmor seg klar til å slå hardt på en glødende stålbit som etter hvert skal bli en del av et stort minnesmerke.

Vi ser et ødelagt ansikt i flammene.

Det skal snart settes opp et sju meter høyt og 12 tonn tungt monument ute på valmueåke-ren Flanders field poppy i nær-heten av belgiske Ypres der nevnte smedtreff arrangeres i begynnelsen av september.

Dette til minne om de man-ge falne under første verdens-krig.

Mange krigsslag. Mange av kri-gens store slag sto nettopp i dette området vest i Belgia.

Rundt en kjempevalmue med massevis av småblomster som pynt, skal det stå 25 pane-ler som er 60 x 80 centimeter store.

Benjamin Kjellman-Chapin er en av 25 smeder som har vunnet en designkonkurranse for å lage et av disse firkantede såkalte panelene.

– Under denne krigen ble det brukt skyttergraver, og mange som var med fikk veldig stygge ansiktsskader. Vi lager fire fi-gurer som mangler deler av an-siktet. Alle holder en maske på pinne som dekker den delen som er ødelagt, forklarer sme-den.

Lager nye redskaper. Til denne oppgaven har paret hatt bruk for redskaper de ikke hadde fra før.

– Hvis jeg ikke har riktig verktøy, lager jeg det selv. Til dette panelet har jeg laget 10–12 verktøy, forteller han.

Det er ofte små detaljer på verktøyet som gjør at arbeidet går lettere.

Å få riktig form på et øye, krever for eksempel en helt

spesiell form på «hammeren».

Bare en test. Jobben de har gjort i sommer er egentlig bare en test.

– Vi skal smi selve panelet i Belgia 1. og 2. september – da skal jeg jobbe på et lag med seks andre smeder. Vi har jobbet med dette nå i sommer for å be-stemme fremgangsmåte og for å komme fram til riktig verktøy.

– Det kan hende noen av de-lene jeg har smidd på forhånd også blir brukt, men det ser vi når vi kommer dit, forklarer Benjamin Kjellman-Chapin som gleder seg veldig til Belgia-turen.

Smeder i krig. Grunnen til at nettopp smeder står så sentral i markeringen, er at denne yrkes-

gruppen hadde en sentral rolle under første verdenskrig.

De sørget for sko til mange dyr som ble brukt.

I tillegg reparerte de våpen og annet utstyr.

Millionvis av hester. Ifølge utstil-lingen Ypres2016 sin nettside, omkom åtte millioner hester, samt utallige muldyr og esel un-der krigen.

Til sammenligning eide den britiske armé kun 80 motori-serte kjøretøyer.

Det ble fløyet inn hester fra Nord-Amerika, New Zealand, Sør-Afrika, India og Spania.

Hestene fraktet mat og vå-pen, og de ble også brukt i kam-pene.

Smedene arbeidet dermed midt i de mest utsatte krigsom-

rådene.

Stridsvogn og due. Hovedverket som allerede er sendt retning Belgia for å være med på van-dreutstillingen i to år, laget han tidligere i år.

Hans skulptur er en slags boks som står på smidde fugle-bein og som har vinger og to ge-værer, mens en hånd stikker ut på ene siden.

– Jeg tok utgangspunkt i et bilde av en gammel stridsvogn fra første verdenskrig.

– I det bildet er det en hånd som kommer ut av en luke. Hånden holder en due. Under krigen ble brevduer mye brukt til å sende beskjeder.En fugl i hånden... Han sier at verket egentlig handler om alle dyr som ble brukt under krigen,

og han håper verket vil sette tankene i sving hos folk som ser det.

– Hva slags beskjed skal fu-glen gi? En god? En dårlig?

Verkets navn er «A bird in the hand is worth two in the tren-ches» – eller «En fugl i hånden er bedre to i skyttergraven».

Sprer kunnskap. Når paret ikke er på jobb på Nes Verk, eller Dovre, farter de også litt rundt med en flyttbar smie.

De var i Risør under Trebåt-festivalen.

Under Arendalsuka blir de å se i gatebildet i fylkeshovedsta-den.

Når Monica Kjellman-Cha-pin har tid, pusler hun med smi-ing på egen hånd.

– Jeg lager for eksempel mun-

kepinner og knagger. Og jeg la-ger knagger som ikke er ferdig bøyd, dermed kan barn vi møter når vi er rundt omkring få lage sine egne knagger. Det er alltid veldig gøy for barna som stop-per hos oss, forteller hun.

Det aktive smedparet fryder seg over å spre kunnskap om smedarbeidet til yngre krefter.

AGDERPOSTEN AGDERPOSTEN