teksten i bruk 28.3

Marthe Moe - Pedagogisk senter 2011

Teksten i bruk 28.3.11

Læringsstrategier i alle fag og for alle eleverFoto: Jørgen Skaug


I dag

• Erfaringsutveksling– Hvilke strategier har du jobbet med siden sist?– Hvor langt er du kommet i arbeidet med læringsstrategier

sammen med elevene dine?

• Strategier i alle fag– Eksempler fra ulike fag

• Strategier og tilrettelegging for de svakest presterende– ”enkle” strategier– Muligheten til å velge– Tilpassing og plassering i klasserommet– Valg av tekster– Vurdering for læring


I dag• Arbeidsøkt

– Hvordan skal du jobbe med lese- og læringsstrategier neste skoleår med dine elever?

– Oppstart, halvårsplaner, undervisningsopplegg

• Veien videre?– Hvordan jobber du videre?– Kompetansespredning på egen skole

• Evaluering– Undersøkelse legges ut på ”Teksten i bruk

2010/2011” i It’s learning


Mål for dagen

• Du har klart for deg hvor langt du er kommet i arbeidet med lese- og læringsstrategier– Du skriver ned de strategiene du føler deg trygg på– Du skriver ned de strategiene du må prøve ut mer

• Du vet hvordan strategiene kan brukes i ulike fag– Du kan forklare til andre lærere hvordan de kan bruke lese- og

læringsstrategiene i sine fag

• Du vet hvordan man kan tilrettelegge for de svakest presterende elevene– Valg av tekster– Valg av strategier– Vurdering for læring

Hovedprinsippene


• Grunnmodellen• Lese/læringsfasene

• Dette er de viktigste prinsippene som bør styre undervisningen. – De ulike strategiene velges av lærer eller elev ut fra

hva som skal læres og hvor man er i prosessen.

– Det er lov å endre og tilpasse strategiene slik at de passer til det du vil oppnå i timene, så lenge du følger hovedprinsippene.

Læringsstrategiene skal støtte elevenes læring

• De må ikke føre til et instrumentelt forhold til læring fra tekstene ifagene.

• De fungerer dårlig som læringsstøtte, hvis de bare blir skjemaerelevene fyller ut mekanisk.

• Den reflekterte samtalen du leder med dine elever om hvorfor oghvordan de ulike verktøyene/strategiene kan være hjelp til bedrelæring, må alltid holdes levende.

• Strategier/verktøy fungerer bare godt når elevene er grundigtrent i å anvende dem.

Anne Merete Hestad Svenningsen, Havlimyra skole

amhs23.01.11

Mål for arbeidet med lese- og læringsstrategier i 10D:

Lesing:

Vi sier gjerne at lesingen har 3 faser:

1. Førlesing 2. Hovedlesing 3. Etterlesing

Mål: Jeg kan fortelle om de tre lesefasene og hva som er hensikten med dem.

Læringsstrategier:

Mål: Jeg kan forklare og bruke disse læringsstrategiene for å lære i de tre fasene:

- tankekart - hurtigskriving Anne Merete Hestad

Svenningsen, Havlimyra skole

Husk!


• De tre lesefasene– Førlesefasen: Hva forbinder dere med dette emnet?

Felles tankekart eller kommode

– Hovedlesefasen: lese/lytte/se• Bryt opp teksten

• Hva la dere merke til? Snakk i par

• Har dere spørsmål til det vi har lest? Snakk i par

– Etterlesefasen: Hva har vi lært?• Snakk i par. Har dere nye punkter til tankekartet? Noe å putte i

kommoden?

Arbeidsøkt

• Skriv ned de strategiene du føler deg trygg på og bruker sammen med elevene

• Skriv ned de strategiene du må prøve ut mer

• Hvordan skal du jobbe med lese- og læringsstrategier neste skoleår med dine elever?

• Oppstart, halvårsplaner, undervisningsopplegg

Eksempler fra undervisningsopplegg

• Fag: Norsk på VG1

• Emne: Kapittelet ”Sammensatte tekster” i læreboka

• Førlesefase: Tankekart – hva forbinder dere med begrepet ”sammensatte tekster”?

• Hovedlesefase:– PP med hovedbegrep og eksempler (bilder, film)– Stopper opp etter 3-4 slides – snakk sammen i par om hva dere la merke til i det

jeg fortalte.– Lese kapittelet i boka avsnitt for avsnitt – velg strategi selv

• Etterlesefase:– Arbeidsoppgaver – praktiske oppgaver og analyse av sammensatt tekst– Heldagsprøve med reklameanalyse

Personlig tilnærming til fagtekster

• Da jeg leste, la jeg merke til………

• Jeg visste fra før at…….

• Jeg ble klar over at…….

• Dette var helt nytt for meg……

• Jeg synes det var rart at……

• Jeg lurer på……….

Kan gjerne brukes i alle tre lesefaser

Personlig tilnærming til fagtekst. Et eksempel fra VG1


ILLUSTRASJONDa jeg leste om illustrasjon, la jeg merke til at det er mye jeg ikke vet om dette temaet. Jeg visste fra før at en illustrasjon er et bilde som er laget for å illustrere noe annet enn seg selv, og at illustrasjoner er ofte knyttet til en tekst, men den kan også stå til musikk, film og tv programmer. Illustrasjoner kan forholde seg til tekst på mange ulike måter. Bilder kan dramatisere eller forsterke elementer i teksten.

Det var nytt for meg at illustrasjon kommer av ordet illustrare som betyr opplyse, belyse. At bildene kan fortelle noe annet i tillegg til det som står i teksten og at bilde og tekst avløser hverandre. Jeg er overrasket over at det finnes også bilder som først og fremst har til oppgave å gjenta og underbygge det teksten sier. Jeg syntes at kapitlet ga mye informasjon, og at det var interessant å lese.

Begrepskart

Nytt ord eller begrep

Som betyr.. Og kan brukes slik..

Metafor استعاره

Ord som brukes med overført betydning

Han er en uslepen diamant

Forankrer Beskrivelse av det som vi ser på et bildet.

في يوجد ما وصفالصوره

Avløser Detaljert beskrivelse av det som står i bildet ( tid, personer og sted) historia.

في لما دقيق وصفيستطيع " ال الصورهمن ادراكه المرءالصوره

Erfaring

• Det er viktig å holde øye med hvordan de jobber med strategiene– Sjekke i timen og samle inn med jevne mellomrom– Snakke med elevene om de har valgt riktig strategi

• Man kan nesten ikke modellere for ofte– Det er fort at noen skriver av boka, også ved

personlig tilnærming– Be elevene om å lukke boka når de skal skrive det de

har lagt merke til, osv.

Personlig tilnærming til Folkeslag i verden, fagbok fra Damm 2006

• Da jeg leste avsnittet om kineserne, la jeg merke til:– At hvert femte menneske i verden er kinesisk– At Kina har verdens eldste sammenhengende sivilisasjon– At bare 10% av jorda i dette svære landet er fruktbar og der dyrkes det for det

meste ris, men også hvete og hirse.

• Jeg lurer på om landet er selvforsynt med ris, siden det bor ca. 1.28 milliarder mennesker der?

• Jeg ble overrasket over at ¾ av befolkningen bor på landet og er bønder. For det finnes jo mange store byer i Kina.

• Jeg ble kjempeoverrasket over at 53 minoritetsgrupper i Kina bruker egne talespråk og 23 har egne skriftspråk. Og vi som klager over at vi har to!

• Jeg la også merke til at kinesiske urter og urtemedisin og akupunkturbehandling blir brukt over hele verden i dag.

Elev 9.trinn i arbeid med fagbok, 2007

Personlig tilnærming til kapittel i læreboka Eureka• Jeg leste alt. Jeg leste to ganger.• Jeg likte det ikke.• Jeg la merke til at menneskene alltid stiller

spørsmål om åssen verden er blitt til. Det gjør ikke jeg!

• Hva betyr vakre og dramatiske skildringer? Teit!• Jeg la merke til at det var noe om tro og noe om

vitenskap.• Slutt!• Fornøyd?

Tib 2007, Gutt 8.trinn

A personal approach to texts• When I was reading the text, I noticed……that Garfield loves

lasagna, that he is fat and lazy. I also noticed that a boy called Jon owns him.

• I thought….he was funny and quite like a human being.

• I enjoyed …reading about him, especially the drawings are good.

• I was surprised that more than 2500 newspapers all over the world have a Garfield strip every day.

• I was disappointed that I didn`t understand the meaning of the first strip. I have to ask Sigurd, but it is a bit embarrassing…..

Garfield/Crossroads 2006. TIB Bergen 2008

Personskjema – historisk eller fiktiv person• Navn og nasjonalitet• Posisjon• Arbeider med/arbeidet med• Mener/mente• Er kjent for/var kjent for• Tre karaktertrekk• Liker/likte• Samarbeidspartnere:• Oppnådde/prøver å oppnå• Mislykkes med/mislyktes med• Opplever/opplevde• Vil bli husket for

Enkelt personskjema

• Navn og nasjonalitet…

• Likte godt….

• Arbeidet sammen med..

• Er/var kjent for….

• Bestemte seg for….

• Mislyktes med…..

• Oppnådde/klarte…..

Erfaring med læringsstrategier i matematikk

”Elevene er lite vant med å skulle bruke tid på en tenkefase og å dele med andre hva de har funnet ut. De fleste vil gå rett i løsningsfasen før de har lest hele oppgaven, for så å rekke opp hånda når de står fast og sier ” æ skjønner ikke oppgaven”. Det er tydelig at de trenger mer trening i personlig tilnærming og i å bruke hverandre.

Det kan derfor være viktig å bruke mer tid på lese-tenkefasen, for dermed å oppnå mer forståelse og forhåpentligvis bedre læringsutbytte, enn å gå rett på løsningsfasen slik de fleste elevene kanskje er vant til. ”.

Gaute Gabrielsen ved Karuss skole(Jfr. Språk i matematikken – veier til bedre læringsutbytte, s.4) Pedagogisk senter, Kristiansand. Elin Rekve

Gaute Gabrielsen, lærer Karuss skole 2006

Matematikk:

• Etter å ha jobbet en del med arealoppgaver med sammensatte figurer, fant jeg ut at jeg ville gi elevene en ”Strategi for løsning av arealoppgaver”.

• Den bygger på grunnmodellen med pargruppene og personlig tilnærming.

Strategi for løsning av arealoppgaver• Studér oppgaven nøye. Let etter kjente figurer.• Tenk gjennom og snakk slik med deg selv:

– Jeg legger merke til at figuren består av…..– Jeg vil begynne med….– Jeg trenger da formelen for areal av…. – Jeg må da vite…..– Jeg fortsetter med …..og trenger formelen for…– Deretter regner jeg ut arealet av….– Til slutt må jeg summere de arealene jeg har funnet….

• Diskuter med sidemannen det du har kommet fram til. Hjelp hverandre.• Utfør selve utregningene. Ta hver del for seg og skriv opp formelen du

bruker først. HUSK benevning i svaret. • Kontrollèr om svaret ser rimelig ut i forhold til målene i oppgaven.

Personlig tilnærming En veiviser til hvordan elevene kan nærme seg en oppgave/en matte -tekst

under tenkefasen i grunnmodellen. Spørsmålene kan være:

• Da jeg leste oppgaven, la jeg merke til…• Jeg tror det spørres etter…• Jeg vil begynne med…• Jeg ble irritert over…• Jeg lurer på om…• Jeg vet ikke…• Jeg er ganske sikker på…• Dette minner meg om…• Jeg må sjekke dette i regel…• Jeg forstår ikke dette fordi…

(Jfr. Språk i matematikken – veier til bedre læringsutbytte).

Pedagogisk senter, Kristiansand. Elin Rekve

PROSESS-SKJEMA I MATEMATIKK Navn:__________________________ SPØRSMÅL

JEG VET

JEG VET OGSÅ

TEGNING

OVERSLAG

REGN UT

TEKSTSVAR

(Jfr. Læringsstrategier, hefte nr 3 av 15, Pedagogisk senter, Britt Jensen)

PROSESS-SKJEMA I MATEMATIKK

SPØRSMÅL

Hvor mange % er 3 4

JEG VET

At jeg først må finne ut hvor mye en del er.

JEG VET OGSÅ

At jeg må dele 100 på fire og får 25. Da er hver del 25% - må så multiplisere med tre

TEGNING

OVERSLAG

REGN UT

3 100% = 25 25 multiplisert med tre = 75. 4 4

TEKSTSVAR

3 4 er det samme som 75%.

(Jfr. Læringsstrategier, hefte nr 3 av 15, Pedagogisk senter, Britt Jensen)

Personlig tilnærming som læringsstrategi i førlesefasen:Bakterier, kap 3 i Eureka, Gyldendal 2006, eksempel på del av elevarbeid TIB/ 2007

– Jeg så på bildene, tegningene, leste overskrifter og mellomoverskrifter.

– Jeg visste fra før at vi kan bli syke av bakterier, få infeksjoner

– Jeg la merke til at det store bildet først hadde så flotte farger, at bakterier er veldig små og at de finnes overalt på jorda, at noen er til nytte for oss, at noen gjør oss syke

– Jeg la spesielt merke til borrelia – bildet fordi vi hører så mye om borrelia på tv og i avisene. At folk blir veldig syke av flåttbitt noen ganger.

– At noen bakterier har lange tråder som gjør at de kan bevege seg. Er det derfor de kan krype inn i oss på en måte? I halsen og sånn?

– Jeg lurer på det bildet fra bakterier på tunga vår, er alle de bakteriene nyttige? For hva da?

– Det der med penicillin som dreper bakterier. Jeg lurer på hvorfor det kan slutte å virke, sånn at det ikke hjelper mer? Jeg har hørt om det.

Gutt, 8.trinn

Personlig tilnærming til det vi ser og opplever• Ved øvelser og demonstrasjoner i naturfag og

kjemi• I kroppsøving• På kunstutstilling• På teater og kino• Ved forfatterbesøk

• For å få fram hva elevene leger merke til, hva som er nytt for dem og hva de ikke forstår


Tilpasning


• Gi elevene flere strategier å velge mellom.– De ”enkleste” strategiene er enkle tankekart, kommoden og

personlig tilnærming

• Ved gruppearbeid, gi oppgaver med ulik vanskelighetsgrad.

• Legg til rette for ulike måter å gruppere elevene på.

• Gruppeveiledning i klasserommet

Flere veier til målet

• Ha fokus på hva elevene skal lære, ikke hvilke sider de skal lese.– Finn alternative tekster innenfor samme emne.

• På internett• Avisartikler• Faktabøker• Andre lærebøker

– Tenk alternative læringsarenaer– Vis mer


Tilrettelegging i klasserommet


4 4 4 4 4 3

3 2 3 3 2 3

4 4 4 5 4 4

3 4 3 3 3 3

5 5 5 4 5 5

Rader med ganske likt nivå

Kolonner med blandet nivå

Viktig! Elevene skal ikke kjenne til systemet

Veiledning i grupper


• Del inn etter hva du ønsker å oppnå– Veilede på nivå – ensartede grupper– Elevene lærer av hverandre – blandet nivå– Gruppearbeid med oppgaver av ulik

vanskelighetsnivå – blandet nivå

• Gruppene vil trenge ulik type veiledning

• Tips! Muntlig høring i nivågrupper

Veiledet lesing


• Modeller strategiene sammen med elevene– i små grupper for de som trenger det– i forkant av nye emner for svakt presterende

elever.– Tips: bruk foiler til å markere vanskelige ord

på• Legg over sidene slik at elevene kan streke under

De enkleste strategiene

• Personlig tilnærming

• Enkle tankekart

• Kommodeprinsippet

Disse strategiene kan etter hvert bygges ut til sammensatte tankekart, flere startere og begrunnelser i personlig tilnærming, og med flere skuffer i kommoden

Marthe Moe - Pedagogisk senter

Jeg visste fra før:

Dette er nytt for meg:

Dette forsto jeg ikke:

Kommodeprinsippet

Kilde: Vigvoll skole

VØL-skjemaVet Ønsker å finne ut Lært, har funnet ut

om Barack Obama om Barack Obama om Barack Obama ved å bruke flere kilder:bok i biblioteket, Internett, film,aviser

1. Usa`s første svarte president

2. God til å holde taler

3. Har familie i Afrika

…..

1. Hvordan han vil løse krisa i Midt Østen……

2. Hva han vil gjøre med

Afghanistan……

3. Hvorfor han snakker om en stor helsereform

1. At han tror på

dialog, men at krig noen ganger er nødvendig

2. At han er ikke bare er mild

3. At han vil at alle

amerikanere skal

ha råd til medisiner og lege

Utsnitt fra elevlogg 10.trinn 2009

Å mate i passende mengder


Vurdering for læring


• Ros og råd (ikke ris)– Tilbakemeldingene skal være konkrete

• Utvalgte og konkrete mål– Å mate i passende porsjoner– Ett steg av gangen

• Vygotskji– Elevens nærmeste utviklingsområde

Vurdering for læring

• Målformulering

• Hensikt/intensjon

• Hvordan lære

• Hvordan vite når målet er nådd

• Framovermelding


Ulike læringsfaser

• Hva skal jeg lære?– Tydelige kompetansemål (og

vurderingskriterier når det er aktuelt)

• For hver time?• For hvert tema?

• Hva kan jeg fra før?– Før-prøve– Hurtigskriving– Tankekart

• Hjelper eleven til å bli klar over sine forkunnskaper

• Hjelper eleven til å se hva som må læres

• Hvordan kan jeg lære meg dette?– Læreren modellerer

hensiktsmessige læringsstrategier– Eleven velger læringsstrategier

• Hva har jeg lært? – Hurtigskriving– Utvide tankekartet/lage styrkenotat– prøve

• Hva må jeg se mer på?– Vurdere resultatet av

læringsarbeidet• Er det noe jeg må jobbe mer med?• Eleven skal vurdere seg selv etter

klare vurderingskriterier• Eleven setter seg nye mål• Ny prøve?

Læringslogg

Jfr. Trude Slemmen 2010.

Læringslogg

Mål for timen/perioden Dette kan jeg Dette lurer jeg på


Kommentarer gitt over 6 måneder i ett fag for en 12 år gammel elev:

(Jfr. Gordon Stobart -09.02.11)• Les nøye• Fargelegg ferdig• Bra • Les på baksiden av boka• Ganske bra• Hvorfor? • Forklar• Studer diagrammet • Svært dårlig • Prøv hardere • Hvis du trenger hjelp, spør• Konsentrer deg 100% - sjekk ord• Kan du kikke på instruksjonene. • Kan du prøve hardere å forbedre rettskriving og setningsoppbygging • Blandet. Noe forståelse, grei rettskriving, men oppgaven var å forklare

• Hvilket fag er dette?• Hvor informative er tilbakemeldingene om vi ikke engang kan fortelle

hvilket fag er?• Hva lærer eleven av dette?

Tilbakemelding - skriftlige kommentarer

Framovermeldinger…skal bidra til å minske avstanden mellom elevens ståsted og

målet/intensjonen – skal skape læring!

• Framovermeldinger vil ikke virke om eleven ikke vet hvor de skal – hva de skal lære!

• Vi tror vi gir tilbakemeldinger/framovermeldinger – i mange av tilfellene gjør vi ikke det – det har ingen effekt (mottaker beveger seg i motsatt retning)

• Alle vil si at de gir tilbakemelding – virker det? Hva kommer ut av det – hva er hensikten? Hvilken type tilbakemeldinger virker for å føre elevene i riktig retning?

Et eksempel

Vi lærer å:Lage ”stemning" i skriftlige arbeider gjennom beskrivelser.

OPPGAVE: skriv et innledningsavsnitt som ”setter” stemningen i en fortelling.

• Hvordan skal jeg vite at jeg har gjort/fått det til/kan det det?

• Når vi vil være i stand til å gjenkjenne stemningen du skapte.

Klar læringsintensjon og suksesskriterier

The wind howled thrugh the stretes and the rain bownced of the pavements.The few people who were out huried head down from doorway to doorway. All escept one man who, coatless and upright carried a big wet bag.

Forholdet mellom oppgaven og tilbakemeldingen

• Elevene må få tilbakemelding når ”noe” er oppnådd (det som var intensjonen - vurderingskriteriet/ kriteriene)

• Hva bad jeg eleven gjøre – hva er suksesskriteriene her?

• En effektiv tilbakemelding/framovermelding må være: • klar - hva var oppgaven • målrettet - hjelp til å komme videre• meningsfull - knyttet til lærings intensjon - til å jobbe

videre med• og kompatibel med elevens tidligere kunnskap.

En øvelse – jobb i pargruppe

• Hvordan kunne du gitt en hensiktsmessig tilbakemelding/framovermelding på dette arbeidet?

• Finn/drøft to områder der eleven synliggjør læringen sin/at han/hun har innfridd i forhold til intensjonen/oppgaven!

• Finn/drøft et område som eleven kan ta for seg for å forbedre produktet!

• Oppgaven var: skriv et innledningsavsnitt som ”setter” stemningen i en fortelling.

• The wind howled thrugh the stretes and the rain bownced of the pavements.The few people who were out huried head down from doorway to doorway. All escept one man who, coatless and upright carried a big wet bag.


Hvordan brukes tilbakemeldingene i undervisningen?

• Hvordan gir vi elevene muligheten til å gjøre noe med tilbakemeldingene?

• Hva med tid til å forbedre produktet/læringen?

• Ny prøve? – Prosessorientert skriving i norskfaget, men

hva med de andre fagene?


teksten i bruk 28.3

Education