tema ak tuel sør-sudan tv-aksjonen klimaendringer paride taban€¦ · den gule stjerna står for...

Nr 03 2014

Tema

Sør-SudanPorTreTT

Paride TabanI fokus

Tv-aksjonenakTuelT

Klimaendringer

2 kirkeNs Nødhjelp magasiNet | 03 – 2014

leder

Et rEvnEt flagg

anne-marie Hellandgeneralsekretær i Kirkens nødhjelp

Forsiden: for tre år siden ble det sydd nye flagg til verdens yngste stat, Sør-Sudan. nå er nasjonen preget av konflikt, og flaggene er like slitt som en hardt prøvet sivilbefolkning.Foto: Paul Jeffrey/aCt alliance

Kirkens nødhjelp kjemper sammen med mennesker og organisasjoner over hele verden for å avskaffe fattigdom og urettferdighet.

vi gir nødhjelp i katastrofer og jobber langsiktig for utvikling i lokalsamfunn. for å fjerne årsaker til fattigdom påvirker vi samtidig myndigheter, næringsliv og religi-øse ledere til å ta riktige beslutninger.

Kirkens nødhjelp er en felleskirkelig diakonal organisasjon for global rettferdig-het. vårt arbeid utføres uten intensjon om å endre menneskers religiøse tilhørighet.

for å sikre effektivitet og skape resul-tater er Kirkens nødhjelp medlem av aCt alliance, en av verdens største humanitæ-re allianser. alliansen består av kirkelige organisasjoner over hele verden og samar-beider med organisasjoner uavhengig av religiøs forankring.Kirkens Nødhjelp - Sammen for en rettferdig verden!

Kirkens Nødhjelp-magasinetAnsvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Håkon Haugsbøredaksjonsleder: andreas van der EyndenKontaktinfo: [email protected] redaksjonen: Siv Holthe Krogh, laurie Macgregor, Stefan Storm larsen, Ingrid Westgaard Stolpestad, Martin Berge, Jorunn Strand askeland.Andre bidragsytere: Paul Jeffrey, anne-Marie Helland, arne grieg riisnæs, Håkon Haugsbø, Camilla grøtta, Ingrid aas Borge, gunnar Kartveit, line gausereide Bertelsen, gudveig Kartveit Kana, Helga Byfuglien, Emilia Sæter, Kaja Haldorsen, Cathrine Haugeli Halvorsen

alle landdata er hentet fra siste utgave av fns ”Human Development report".

redaksjon avsluttet: 12.05.2014 Grafisk design: Martin BergeTrykk: fjellbergISSN: 1503-986Ettertrykk er tillatt når kilde oppgis.

Kirkens nødhjelp-magasinet utgis fem ganger i året i et opplag på cirka 60 000. Bladet er gratis og sendes til alle givere og støttespillere. Magasinet har lave produksjons- og trykkekostnader og arbeidet støttes av norad. Ønsker du å motta Kirkens nødhjelp-magasinet? Send din postadresse til [email protected].

Oppgi dine endringer: 1. Skal du flytte eller endre adresse?2. Ønsker du Magasinet på e-post istedenfor i postkassen?3. får du flere Magasinet til samme husstand, men ønsker bare ett? Send en e-post eller ring mellom 8.30 og 15.30

Besøksadresse: Bernhard getz gate 3Postadresse: Pb 7100, St Olavs Plass, 0130 OsloTelefon: 22 09 27 00e-post: [email protected]: www.kirkensnødhjelp.noGavekonto: 1594 22 87248

Kirkens nødhjelp er medlem i Innsamlingskontrollen

Norad støtter Kirkens Nødhjelps arbeid for en rettferdig verden

MILJØMERKET

241 TRYKKSAK 717

1974-2014

no

rweg ian C h urc h aid, E

thio

pia

40 år I eTIOPIAI 2014 er det 40 år siden Kirkens nødhjelp begynte sitt arbeid i Etiopia. En lang, felles historie har skapt endring og forbedring for svært mange mennesker i landet gjennom fire tiår.

arbeidet kom i gang i forbindelse med hungersnød i landet. Siden den gang har arbeidet i Etiopia blitt mangslungent, og dekker i dag en rekke temaer. fra direkte nødhjelp har vi i stadig større grad gått over til å arbeide sammen med lokale organisasjoner, og har i dag programmer som omhandler blant annet vann, sanitær og hygiene, reproduktiv helse, klimatilpasning, kjønnsbasert vold og hiv og aids.

I år er nrK tv-aksjonen tildelt Kirkens nødhjelp, og pengene skal gå til å sikre trygt drikkevann til en million mennesker. Etiopia er ett av åtte land inntektene skal gå til. vi ser frem til et fortsatt fruktbart samarbeid med våre gode partnere i Etiopia!

Flagget på forsiden av denne utgaven av Kirkens nødhjelp-magasinet er Sør-Sudans flagg.

Det er spekket med symboler på landets identitet og historie.

Den svarte stripen symboliserer afrikanerens hudfarge, den røde stripa er blodet som har blitt spilt i frigjøringskampen og grønt forteller om naturressurser og grøderikt land.

Det er nilen som er landets viktigste kilde til liv og grøde, vannets kraft symboliseres i den blå trekanten. De hvite stripene vitner om freden som ble oppnådd etter mange års kamp for løsrivelse fra Sudan.

Den gule stjerna står for alle de mindre statene som gikk sammen for å danne verdens yngste stat; Sør-Sudan.

Derfor er det sønderrevne flagget også et sterkt symbol på splittelsen som nå er i ferd med å rive landet i filler. legg merke til at det nettopp de to stripene med fredens farge som rives bort.

Krigen i Sør-Sudan er ikke folkets krig. Det er president Salva Kiir og hans tidligere visepresident riek Machar som bærer det fulle og hele ansvaret for grusomhetene som har fått utspille seg i landet siden desember i fjor.

Jeg besøkte Sør-Sudan i april, og møtte en gruppe kvinner og barn som akkurat hadde kommet i trygghet i en provisorisk flyktningeleir. Hele natten hadde de gått, og løpt, noen bærende på små barn gjennom ukjent landskap. alle bar på angsten for hva som skulle skje med de som ikke greide

å flykte; de gamle og syke, de gravide og funksjonshemmede.

I dette magasinet har vi viet situasjonen i Sør-Sudan mest plass. Her kan du blant annet lese om byen Bor, som før krigshandlingene brøt ut, var en by på størrelse med Bergen, men som inntil for kort tid siden var en spøkelsesby, brent og forlatt. nå er byens befolkning, og et skjørt håp, på vei tilbake.

folket vil ha fred. Og det er folket som kan skape fred, derfor jobber Kirkens nødhjelp målrettet for å støtte og styrke kirkesamfunnenes fredsarbeid. I mangel på gode samfunnsstrukturer har Sør-Sudans kvinner og menn gått til kirken for å finne hjelp og støtte til å håndtere hverdagen.

I den skjebnetid landet nå står i trengs også akutt og livreddende hjelp. Sør-Sudan trues av en omfattende humanitær katastrofe, som uten vår og verdens respons, kan bli den mest omfattende katastrofen det afrikanske kontinentet har sett på svært lenge. I dette magasinet kan du lese hvordan vi trapper opp nødhjelpsarbeidet, og hva vi gjør for å redde liv.

Kirkens nødhjelp har arbeidet i Sør-Sudan i over 40 år. vi har vært med landet og dets folk gjennom tiår med sorg og glede, fortvilelse og håp. vi vet at det er mulig å skape fred i landet. at folket kan forsones.

Derfor fortsetter vi freds- og forsoningsarbeidet vårt. Derfor intensiverer vi nødhjelpen. vi kan se på at et flagg slites i stykker i vinden. Men vi kan ikke se et land rives i filler.

kirkeNs Nødhjelp magasiNet | 03 – 2014 3

INNhOld | 03 – 2014

2 leder 4 Verden rundT Se glimt fra Kirkens nødhjelps arbeid over hele verden 6 akTuelT: fasTeaksjonen fasteaksjonen gikk i år til nye høyder! 7 akTuelT: den sTore reIsen 12 jenter fra norge besøkte i vinter tanzania og Kirkens nødhjelps prosjekter. En av turdeltakerne har delt noen tanker med magasinet. 8 I fokus: TV-aksjonen I år har Kirkens nødhjelp fått æren av å arrangere tv-aksjonen. Her leser du mer om hva årets aksjon handler om og hva pengene går til! 10 PorTreTT: ParIde Taban Den store, lille biskopen fra Sør-Sudan har viet hele sitt voksne liv til kirken, og til fred i Sør- Sudan. Møt Paride taban. 14 Tema: sør-sudan verdens yngste stat har gått fra glede og jubel til krig og konflikt. På temasidene i denne utgaven av magasinet får du bakgrunn, oversikt og informasjon om konflikten, og et innblikk i hvordan Kirkens nødhjelp arbeider i landet i dag. 24 I fokus: slIk sTøTTer du kIrkens nødHjelP 26 akTuelT: maTgIlde moT Hungersnød gjengen bak dette tiltaket lager de lekreste retter av forkastet mat. Inntekten går til sultrammede. 27 akTuelT Send sms for en mer rettferdig verden! 28 akTuelT: kamPanje Klimaendringene er over oss. les og lær! 30 akTuelT: CHangemaker 31 akTuelT: PresseklIPP 32 TeTT På: emIlIa sæTer Hun er selv filippiner, og da katastrofen rammet hjemlandet i november nølte hun ikke et sekund. Emilia Sæter har vært på filippinene for Kirkens nødhjelp. 34 norge rundT Se glimt fra lokale aktiviteter 35 andakT av Helga Haugland Byfuglien, fast preses i Bispemøtet.

»10BISKOP PArIde TABAN har vært en nær samarbeidspartner for Kirkens nødhjelp i Sør-Sudan i nesten 40 år. nå møter han han sitt livs kanskje største utfordring. Med et smil om munnen.

»14verdens yngste stat er inne i en svært turbulent periode.

les mer om konflikten og vår innsats på temasidene.

TV-aksjonenÅrets tv-aksjon arrangeres av Kirkens nødhjelp.

8»


verdeN ruNdT

afghanistan: flom og jordskredAfghanistan er hardt rammet av både flom og jordskred. Så mange som 67 000 mennesker skal i skrivende stund være rammet. Vi var raskt på stedet gjennom partnere for å yte livreddende nødhjelp, blant annet gjennom den norske Afghanistankomiteen. Vi jobber blant annet med å sikre trygge toalettforhold for å unngå utbrudd av sykdom i de rammede områdene og kommer til å delta i gjenoppbyggingsarbeid når den tid kommer.Vi har allerede delt ut over 300 familietelt og 700 ulltepper til nødlidende i provinsene Faryab og Samangan. 60 toaletter til 60 familier er nå på vei til Badakshan, hvor et enormt jordskred har forårsaket store tap – både av menneskeliv og infrastruktur. Vi jobber også for å få på plass solcelledrevet belysning og andre nødvendigheter for så mange som mulig.foto: reuters/alertnet

sør-afrika: 20 år siden slutten på apartheid – Jeg vil rette en varm takk til det norske folk for all støtten de ga oss i kampen for vår frihet, sa Desmond Tutu til oss i fjor. Den 27. april markerte vi 20-årsdagen for slutten på apartheid i Sør-Afrika.Vi er stolte av at vi og kirkene i Norge støttet kampen mot apartheid sammen med det sørafrikanske kirkerådet. Kirkens Nødhjelp jobber fortsatt i Sør-Afrika, blant annet med arbeidere og lokalsamfunn som rammes negativt av gruveindustrien, som ved den tragiske Marikana-massakren. I tillegg arbeider vi blant annet med kvinners og homofiles rettigheter. Utviklingen i landet går i riktig retning på mange områder, men det er fortsatt enorme utfordringer å ta tak i. Vi gratulerer hele Sør-Afrika med en virkelig merkedag, og håper befolkningen går stadig lysere tider i møte!foto: Kirkens nødhjelp

brasil:Setter fokus på forholdene før fotball-vMNylig hadde vi besøk i Oslo av vår partnerorganisasjon i Brasil, Midia Ninja – Medianinjaene. Temaet for samlingen var "Brasil – i fotballfestens skygge", og det kom representanter fra flere av landets største medier. Mídia Ninja er et alternativt medienettverk av aktivister over hele Brasil som siden etableringen i mars 2013 har klart å snu opp-ned på det brasilianske mediebildet. Gjennom tweetcasting, fotodokumentasjon og sosiale medier har de satt søkelyset på sider ved det brasilianske samfunnet som de tradisjonelle mediene ikke dekker. Stoffet deres har nådd ut til flere hundre tusen mennesker og fremmes som et betydelig alternativ til de monopolstyrte mediene i Brasil. Med flere hundre kollaboratører over hele landet er de der det skjer når det skjer, noe som ikke minst ble bekreftet under de store demonstrasjonene i Brasil i fjor sommer.De fremmøtte journalistene fikk et solid krasjkurs i brasiliansk virkelighet samt gode tips til utenomsportslige temaer og saker å dekke i forbindelse med fotball-VM som starter 13. juni.

somalia: nytt prosjekt mot omskjæring av kvinner Kirkens Nødhjelp Somalia og Redd Barna lanserte i begynnelsen av april et nytt prosjekt for å bekjempe kjønnsbasert vold. Prosjektet baserer seg på gode resultater andre steder og skal bidra til å utvikle nulltoleranse for den brutale praksisen. Ministeren for kvinner, utvikling og familie i Somalia åpnet prosjektets første workshop og lovet et tett samarbeid om prosjektet.WHO og FN anslår at to millioner jenter og kvinner blir omskåret hvert år uten medisinsk grunn. Dette gir dem dårligere helse, det bryter med deres grunnleggende rettigheter, og det oppleves ofte som et brutalt overgrep. Selv om praksisen er erklært ulovlig, anslås det at 98 % av somaliske kvinner i alderen 15 til 49 år er omskåret.Kirkens Nødhjelp vil bidra til å få en slutt på denne praksisen og er positive til at dette prosjektet vil bidra til nulltoleranse! På bildet ser vi åpningen av prosjektet.foto: Kirkens nødhjelp


STØTT KIrKeNS NØdhjelPS ArBeId!

Benytt kontonummer 1594.22.87248

SAmmeN FO

r e

N r

eTTF

erdIG verdeN

filippinene: Et halvt år siden tyfonen Mens vi i Norge markerte frigjøringsdagen, var det tid for bønn og ettertanke på Filippinene. Den 8. mai var det seks måneder siden Filippinene ble rammet av en av de verste stormene i moderne historie, og lys ble tente i alle kirkene for å minnes de døde og rammede. Mer enn 12 millioner mennesker ble rammet av stormen, og mange av de fattigste av de fattige mistet alt de eide i vannmassene.Siden tyfonen har Kirkens Nødhjelp og våre partnere nådd ut til over én million mennesker på Filippinene. Vi har vært vitne til en fantastisk giverglede her hjemme og en utrolig dugnadsånd hos de rammede på Filippinene. Tusen takk for all støtten vi har fått til dette viktige arbeidet!På bildet ser vi Sarah Barredo og Anja Riiser som tenner lys sammen til minne om ofrene for tyfonen i november.foto: Kirkens nødhjelp

Vietnam: Kronprinsparet på besøk Kronprinsparet besøkte i mars Vietnam og tok blant annet turen innom våre prosjekter. De fikk overvære svømmeundervisning for barn som bor i områder som er utsatte for flom. Hver dag drukner ti barn i Vietnam, mange av dem i forbindelse med flom og ekstremvær. Det prøver vi å gjøre noe med. Vietnam kjenner allerede på klimaendringene, og vi arbeider for at svømmeundervisning skal bli obligatorisk i landets skoler.– Landet ligger så lavt at det har blant annet store utfordringer knyttet til flom. Vi jobber derfor med å sette dem bedre i stand til å takle disse utfordringene med tanke på bygninger og jordbruk, men det er også viktig å lære barn å svømme, sa Eivind Archer, Kirkens Nødhjelps landrepresentant i Vietnam, til VG i forbindelse med besøket.foto: lise Åserud/ntB scanpix

syria: treårsmarkering for krigen – I mars markerte vi tre år med krig i Syria, en krig som har krevd 120 000 menneskeliv og tvunget over ni millioner mennesker på flukt. Over hele Syria sulter mennesker i beleirede byer. Sammen med mennesker over hele verden tente vi lys for Syria.Syria opplever den verste humanitære katastrofen i det 21. århundre. Hver dag lever kvinner, barn og menn i Syria i en ubegripelig hverdag. Nesten halve befolkingen har flyktet fra sitt hjem i redsel. Over 120 000 mennesker har mistet livet.Vi håper at dette blir siste gang vi markerer årsdagen for konflikten i Syria. Enn så lenge er vi der med livreddende nødhjelp – både for dem som fortsatt befinner seg i det krigsherjede landet og for dem som har klart å flykte. foto: Kirkens nødhjelp


AKTuelT faStEaKSJOnEn

Sammen med engasjerte mennesker over hele norge har vi i år satt ny innsamlingsrekord i fasteaksjonen! tusen takk, alle sammen!

vi har stor grunn til å tro at vi vil lande på omtrent 35 millioner kroner i år – et helt eventyrlig resultat.

fasteaksjonen er en enorm dugnad. Over hele landet engasjerer menigheter, frivillige, konfirmanter, foreldre og andre seg for en bedre verden gjennom å støtte Kirkens nødhjelps arbeid. I år hadde aksjonen fokus på at Kirkens nødhjelp er der i katastrofene, og søkelyset ble rettet mot alle de sivile som er rammet av krisen i Syria. Det er tydelig at dette har engasjert mange.

Engasjementet for fasteaksjonen tar mange former. folk går med bøsse, skriver under på kampanjer, poster i sosiale medier, holder brødaksjon og hopper i havet – blant annet.

Brødaksjonen i Kristiansand er like årviss som aksjonen og skaper et fantastisk liv

i byens paradegate Markens. Bakere og frivillige baker brød grytidlig om morgenen som så deles ut mens det samles inn penger til aksjonen. I år fant kirkemøtet sted samtidig som aksjonen, og biskoper og kirkefolk var stolte deltakere på torget i Kristiansand.

fasteaksjonen samler også ulike grupper og miljøer rundt omkring i landet. Cirka 1200 menigheter er lokale arrangører og flere steder inviteres andre fra lokalmiljøet til å delta på aksjon. I Sarpsborg gikk lokale imamer med bøsse for å samle inn penger, sammen med bøssebærere fra menigheten. Samarbeid på tvers av religioner. Det synes vi er helt fantastisk!

Bildene på denne siden er noen få av flere hundre som ble postet i sosiale medier i løpet av aksjonen. vi er så glade og stolte av å ha dere med på laget, alle sammen! tusen takk for denne gang, vi gleder oss allerede til neste år!

Ny rekord for fasteaksjonen!


Den 20. februar var vi 14 spente StepOut-jenter på vei til tanzania. vi skulle på tur for å lære om en ny kultur og om hvordan mennesker lever på et helt annet sted.

første dag besøkte vi Dogodogo Street Center, hvor unge gutter og jenter, de fleste gatebarn, får utdanning. De kan velge mellom fire linjer – skredder, snekker, elektro og teater/musikk. teater- og musikkgruppen viste oss en dans de lærer på skolen. De hadde en masse bevegelser, og det så veldig enkelt ut helt til vi skulle prøve selv!

vi besøkte også de andre linjene. Elevene på elektrofag kunne mye mer enn oss, selv om vi også har hatt elektro på skolen. En av jentene, grace, viste oss hvordan man koblet ledninger for å strøm i en lyspære. Skredderklassen sydde blant annet skjørt og bukser, og det meste ble sydd for hånd. Det var utrolig å se! Det samme gjaldt for snekkerklassen. vi er vant til i norge at man bruker maskiner til å lage det meste, men her brukte de bare enkle redskaper og hendene sine. alle klassene tok godt imot oss. Det var flott å se godheten og de varme smilene deres. vi ga dem noen fotballer da vi dro, og de ble kjempeglade for dem.

vi hadde også noen fridager i løpet av turen. Blant annet var vi på et kjøpesenter utenfor Dar es Salaam og på safari i Mikumi nasjonalpark. På vei til nasjonalparken så vi mye fattigdom. Det gjorde ganske stort inntrykk på meg. folk bodde i jordhus, men

de så ut som de var lykkelige med det de hadde.Etter safarien reiste vi videre til Ilula, hvor vi besøkte et

barnehjem. Det var det mange som gledet seg til. vi besøkte fosterfamilier, og det gjorde stort inntrykk. vi hilste også på barna som bodde på barnehjemmet. Barna var utrolig skjønne og ble veldig fascinerte av det lange håret vårt. Om kvelden opptrådte de med dans og musikk. Både store og små var med.

Det var trist å reise fra barnehjemsbarna, men vi så at de hadde det bra der de var nå, og det er tross alt det viktigste. neste dag var vi på Kirkens nødhjelps kontor og fikk høre om mange prosjekter, blant annet vannprosjekter, før turen gikk videre til Kipepeo. På veien besøkte vi en vICOBa-gruppe, som er en bank der folk låner penger for å starte prosjekter. Det var spennende.

Mye bading, mange solbrente jenter og en tur på en gudstjeneste senere, var det siste dag på turen som vi brukte på å komme oss hjemover. På veien besøkte vi en skole som har fått rent drikkevann med hjelp fra Kirkens nødhjelp. alle var glade for å se oss og ble glade for gavene de fikk.

Etter 12 dager kom vi hjem til norge. vi så foreldrene våre gjennom vinduet på flyplassen, og det var godt å se dem igjen, og godt å være hjemme. vi har opplevd masse som vi aldri kommer til å glemme, både triste ting og fine ting.

DEn STOre rEISEnI februar og mars dro en engasjert konfirmantgjeng fra ungdomsgruppa StepOut i alversund og Seim menigheter ut på reise. turen gikk til tanzania for å se, lære og oppleve hvordan mennesker med en helt annen hverdag lever. line gausereide Bertelsen deler her noen av sine inntrykk fra turen, som blant annet gikk til flere av Kirkens nødhjelps prosjekter.TeKST: line Bertelsen FOTO: Privat

AKTuelT DEn StOrE rEISEn


I FOKuS tv-aKSJOnEn

tv-aksjonslederen: Kari Bucher er leder for tv-aksjo-nen for fjerde år på rad. nå spør hun etter din hjelp. FOTO: Jimmy linus

– vi vil i årets aksjon rette fokus på ringvirkningene av tilgang til rent vann. Mennesker overlever og holder seg friske. Kvinner og barn må ikke gå i mange timer hver dag for å hente vann. Det gir dem mulighet til å gå på skole og arbeid, noe som igjen virker utviklende på hele samfunn, sier tv-aksjonsleder Kari Bucher.

Tv-AKSjONeN FeIrer 40 årEtter en knallstart i 1974, har tv-aksjonen blitt en folkekjær tradisjon. Hvert år går 100 000 bøssebærere fra dør til dør for å

besøke 2,3 millioner hjem i hver by og bygd, fjelltopp, fjord og dalføre. Over syv milliarder kroner, til hjelp for mange millioner mennesker, er blitt samlet inn. – Størrelsen på og effekten av tv-aksjonsresultatene er enorme. Dette hadde vært umulig å oppnå uten det engasjementet norges befolkning og norsk samfunnsliv viser i den store dugnaden. I år håper vi alle som støtter Kirkens nødhjelp vil engasjere seg enda mer enn vanlig, sier en entusiastisk Bucher.

vANN FOrANdrer AlTtv-aksjonen nrK 2014 går til Kirkens nødhjelp, og sammen skal vi skaffe varig tilgang til rent vann for over en million mennesker.

Tv-AKSjONeN NrK FOr KIrKeNS NØdhjelP tv-aksjonen nrK 2014 går til Kirkens nødhjelp og deres arbeid med å skaffe varig tilgang til rent vann for over én million mennesker. aksjonen går av stabelen 19. oktober. tilgang til rent vann gjør at mennesker overlever og holder seg friske. tilgang til rent vann gjør at kvinner og barn ikke trenger å gå i flere timer hver dag for å hente vann. Det gir dem muligheten til å gå på skole og arbeide, noe som igjen utvikler hele samfunn. tv-aksjonsmidlene skal gå til vannprosjekter i åtte land: Sør-Sudan, Sudan, Somalia, Etiopia, tanzania, Pakistan, afghanistan og Haiti. Kirkens nødhjelp er i disse landene allerede og kan levere tilgang til rent vann på en god og effektiv måte .

les mer om tv-aksjonen nrK 2014 på blimed.no.


hØSTeNS helTerDen åtte timer lange tv-aksjonssendingen står som en populær bauta sammen med det lokale engasjementet og innsamlingen. vaffelsteking og basarer skjer side om side med engasjement på facebook og bildekonkurranser på Instagram. – tv-aksjonen er blitt en tradisjon hvor kjernen er så sterk at man kan våge å fornye seg. alle skal få engasjere seg i tv-aksjonen på de måtene de vil, sier Bucher.

Tv-AKSjONeN TreNGer deG! tv-aksjonen er helt avhengig av din innsats. rundt 7000 frivillige skal mobilisere og organisere 100 000 bøssebærere til aksjonsdagen. Det er mange forskjellige måter å engasjere seg på. Her er noen forslag: • ta kontakt med tv-aksjonslederen i ditt

fylke og meld deg som frivillig. Kontaktinfo

finner du på www.blimed.no.• Bli bøssebærer. Meld deg som bøssebærer

på www.blimed.no (fra august) eller ring 02025 (fra september).

• få med venner, familie og kollegaer til å gå med bøsse.

• lik tv-aksjonen nrK på facebook, og spre siden til dine venner.

• Bruk sosiale medier til å dele poster om tv-aksjonen, ta bilder av aksjonsaktiviteter og legg ut på Instagram med #tvaksjonen.

• Oppfordre arbeidsplassen din til å rekruttere bøssebærere blant egne ansatte og samarbeidspartnere. Du finner nettbannere og annet digitalt materiell på blimed.no.

• Oppfordre bedriften din til å gi til næringslivsdugnaden og utfordre andre bedrifter til å gi (giverstafett.no).

Tv-AKSjONeN NrK tv-aksjonen er blitt arrangert hvert år siden 1974. nasjonalskatten har 40-årsjubileum og har gjennom årene samlet inn over syv milliarder kroner til gode, viktige saker.En dag i oktober, i løpet av to timer, besøker 100 000 bøssebærere 2, 3 millioner husstander i norge.tv-aksjonen er verdens største innsamlingsaksjon og dugnad. Svenske radiohjelpen, som varer én måned, samler inn halvparten av det tv-aksjonen samler inn.7 000 frivillige i over 500 kommune- og bydelskomiteer organiserer innsamlingen i tv-aksjonen.I 1978 la fylkes-aksjonsleder i Sogn og fjordane, Brynjulf loen, grunnlaget for at innsamlingen for tv-aksjonen skulle være organisert lokalt. Siden det har norges ordførere vært i spissen for innsamlingen.for å gjennomføre den åtte timer lange sendingen jobber mer enn 300 nrK- ansatte på aksjonsdagen.

deT NyTTerKirkens nødhjelp har, sammen med andre organisasjoner, arbeidet for å skaffe vanntilgang i mange år. Det gjør en forskjell: i 2009 døde et barn hvert 15. sekund av vannrelaterte sykdommer, mens i 2013 skjedde det hvert 21. sekund. Disse seks sekundene sparer livet til 1656 barn hver dag.

1. etiopia: nrK har vært i Etiopia for å lage innslag til den åtte timer lange sendingen. Her er programleder Haddy n'jie i gang med opptak. FOTO: Jon frydenborg/Kirkens nødhjelp

2. høy beskytter: Kronprins Haakon er høy beskytter for tv-aksjonen nrK for Kirkens nødhjelp.FOTO: lise Åserud/ntB Scanpix

1

2


POrTreTT ParIDE taBan

»

reiseruten Pibor – Juba – addis – amsterdam – Oslo er nok til å felle selv de mest reisevante blant oss, men Paride taban (78) viser ingen tegn til trøtthet idet han ankommer Kirkens nødhjelps kantine en tirsdag morgen i mars. Han hilser med latter og

glimt i øyet de etter hvert mange ansatte som strømmer mot ham, ivrige etter å få en anerkjennelse fra mannen de møtte en gang på åttitallet, kanskje, mens bombene smalt og konvoiene ble plyndret i Øst-Ekvatoria helt sør i Sudan.

Biskopen setter seg ved et langbord med en kantinesalat foran seg, og deler et måltid med sin menighet.

våre historier – den til den etter hvert verdenskjente Biskop Emeritus Paride taban og den til Kirkens nødhjelp i Sør-Sudan – er blitt så innviklet at det til tider er vanskelig å skille dem. vi møttes for første gang på 70-tallet, da Paride, som han omtales, løste en nordmanns problemer på kreativt vis:– Jeg traff Øystein Stabrun for første gang i 1975 da han var direktør for Kirkens nødhjelp i Sør-Sudan. Dere hadde kontor i Palotaka, men det var nylig blitt ransaket, og Stabrun måtte finne et nytt sted å være. Misjonsbygningene i torit stod tomme, så jeg tilbød Kirkens nødhjelp fri bruk av bygningene mot at de gjorde litt vedlikeholdsarbeid her og der, smiler taban.

Slik begynte et vennskap som har vart i snart førti år.

Han er født og oppvokst i Katire i Imatong-fjellene i Øst-Ekvatoria. Paride skjønte tidlig at han skulle bli prest. På 50- og 60-tallet var det streng kontroll på presteutdanningen, da Khartoum-regjeringen anså kirken i Sør-Sudan som en motstandsaktør. tross store utfordringer fullførte han utdanningen, og i 1964 ble han ordinert i Juba. Han begynte umiddelbart som rektor ved presteseminaret i Okaru.

Hvis Parides motivasjon for presteyrket var å få muligheten til å forbedre livskårene for sitt folk, fikk han viljen sin. Kort tid etter å ha begynt i Okaru, var han allerede i gang med modernisering. Han reparerte utstyr som var gått i stykker, installerte elektrisk lys og mekket flere kjøretøy tilbake fra skraphaugen. Han brukte sine førstehjelpskunnskaper til å behandle syke. Etter hvert vokste interessen for jordbruk, og han innførte nye teknikker med stort hell. Han ble fort kjent som en mann som ser muligheter, og under borgerkrigen sikret han mat til sultne landsbyer – og til krigsfanger – mot alle odds, med sin kombinasjon av mot, ydmykhet, og kreativ tenkning.

likevel er han kanskje aller best kjent for sitt arbeid for å holde utdanningen i gang ved å bygge skoler mange steder i Sør-Sudan gjennom 30 år med krig og konflikt. Også her kom Parides løsningorienterte metode til gode:

– Under konflikten fikk vi penger fra Cafod til å bygge en skole. vi bygget et bomberom i stedet, under bakken, slik at barna kunne være trygge når bombene falt. Skolearbeidet gjorde vi utendørs. Hadde vi bygget en skole, ville de bare ha bombardert den, sier taban.

– vi bygde flere skoler i Øst-Ekvatoria enn jeg kan huske. I dag, i områdene hvor skolene ble bygget, er det lite eller ingen konflikt. Skolene kom først senere til Jonglei, Bar el ghazal, Upper nile. Dette er områder som er rammet av konflikt i dag.

Dette er et vesentlig poeng i dagens Sør-Sudan, som atter en gang rammes av blodig strid. Opprøret, som begynte i desember 2013, har krevd utallige menneskeliv og drevet over en million sivile på flukt, de fleste i eget land. Om Parides skoler har bidratt til at Øst-Ekvatoria i dag fremstår som en fredelig øy i et hav av konflikt, kan man bare spekulere i. Men det stemmer at

BrOBYggErEnEn stor, liten mann har viet hele sitt voksne liv til kirken og til fred i Sør-Sudan. nå møter Biskop Emeritus Paride taban sin kanskje største utfordring – med et smil om munnen.TeKST: laurie Macgregor FOTO: Hege Opseth


«Det sies at hvis du skal hjelpe noen, så bør du gå sammen med dem. Du bør være en hyrde. Etter 40 år i Sør-Sudan har vi fortsatt behov for en ledsager.» – ParIDE taBan


POrTreTT ParIDE taBan

voldshandlingene hittil har vært verst i delstatene med lavest utdanning:

– analfabetisme er blant årsakene. Det sies at den som vil ha kontroll over sitt folk, bør nekte dem skolegang. folk bor langt unna

byene, de lever av sine husdyr og har våpen for å beskytte dem. Hvis noen da kommer og sier;

"din leder er blitt krenket, kom og vis motstand!" – så gjør de vel det. De gjør det de blir bedt om. Men de vet ikke hva de gjør.

Paride drømmer om fred for sitt folk, og dette har drevet ham til å risikere livet opptil flere ganger. Hans utsagn om at intet menneske er hans fiende, har brakt ham i kontakt med krigsherrer og geriljagrupper. nå jobber han atter en gang for å stifte fred i sitt krigsherjede land. Og arbeidet gir resultater: i januar 2014, etter mye kontakt med Paride og kirken for øvrig, bestemte geriljalederen David Yau Yau seg for å legge ned sine våpen i distriktet Pibor i

Jonglei-staten. Og dette mens kampene pågikk mellom andre rebellgrupper og regjeringen i samme delstat. Mange undret seg over at det var kirken som fikk fredsavtalen i havn, men for Paride var dette helt naturlig:

– Kirken, særlig Kirkenes verdensråd og Det afrikanske kirkerådet, spilte en viktig rolle i 1972 da freden ble stiftet og krigen avsluttet mellom nord- og Sør-Sudan. Kirkene spilte en viktig rolle i arbeidet frem mot fredsavtalen CPa i 2005. Også nå har kirkene en rolle å spille.

Paride er bare på et kort besøk i norge. Han må hjem til planlegging og videre forhandlinger.– nå trenger vi å følge opp Yau Yau-fredsavtalen ved å monitorere våpenhvilen. Dette kommer til å involvere flere aktører: regjeringen, Yau Yau-gruppen, fn-styrker, og kirkerådene i Sør-Sudan, i afrika og Kirkenes verdensråd, sier han.

Håpet er at dette blir den første av flere fredsavtaler inngått mellom regjeringen og opprørere i månedene som kommer. at kirkerepresentanter er medvandrere til forhandlingsbordet i addis abeba, er et svært positivt tegn.

Paride taban skaffer mat til sitt folk, han bygger veier, forbedrer levekår, og forhandler fredsavtaler. På mange måter oppfyller han kravene til et statsoverhode. når han blir spurt om han kunne tenkt seg en mer politisk rolle i Sør-Sudan, svarer han kontant:– Pave Paulus vI sa at utvikling er fred. Så jeg bygde en bro i landsbyen. folk spurte meg hvorfor, og jeg svarte: pavens navn

Kirkens nødhjelp har vært i Sør-Sudan i over 40 år. Her møter generalsekretær anne-Marie Helland biskop emeritus Paride taban i torit i forbindelse med jubileet. FOTO: laurie Macgregor/Kirkens nødhjelp


bIskoP emerITus ParIde Taban (78) født: januar 1936 i

Katire, Øst-Equatoria, Sør-

Sudan aktuell:

fredsmekler i eget land, som rammes av krig og konflikt.

på latinsk er pontifax. Det betyr brobygger. vi kan ikke kalle ham for en brobygger og ikke bygge en bro! Dette er arbeidet til Jesus Kristus. Det handler ikke om politikk.

Situasjonen i Sør-Sudan er i dag svært kompleks, og løsningen hører ikke den umiddelbare fremtiden til. Men med små steg, og med utrettelig mot, vil freden en dag stiftes. Om Paride har en hånd med i spillet, gjenstår å se.

Uansett hvor lang tid det tar, vet Biskop Emeritus Paride taban at Kirkens nødhjelp står ved hans side. Han er glad for at vi fortsatt er i landet hans, 40 år senere.

– Det sies at hvis du skal hjelpe noen, så bør du gå sammen med dem. Du bør være en hyrde. Etter 40 år i Sør-Sudan har vi fortsatt behov for en ledsager. Jesus sa: "Jeg vil være med dere så lenge dere trenger meg". Han sa: "Jeg vil være med dere til verdens ende". Og han kom til Sør-Sudan som Kirkens nødhjelp. Kirkens nødhjelp kom først med katastrofehjelp, men de slo seg ned og ble med oss. Og de er der fortsatt, som Kristi budbærere.

kom iform med biskopen

kom I form MED SØr-SUDanS

SPrEKEStE KIrKEMann!

I 1998, 62 år gammel, begynte Paride taban å trene for å holde seg i form.treningsrutinen tar omtrent tre kvarter, og biskopen gjennomfører den daglig uten unntak, uansett hvor han måtte befinne seg i verden.- Siden jeg begynte å trene, kan jeg ikke huske å ha vært plaget av forkjølelse eller hodepine noen gang! Jeg kommer til å fortsette å trene inntil jeg ikke lenger kan gå – kun når jeg faller i koma, vil jeg slutte, ler han.

Bli med Paride på sin daglig treningsrunde du også!Mens du trener, kan du gjenta Parides treningsmantra, som han har utviklet for å holde tankene rene under økten:• Kjærlighet, glede, fred, tålmodighet,

nestekjærlighet• Sympati, vennlighet, sannhet, mildhet,

selvkontroll• vennskap, ydmykhet, fattigdom, tilgivelse,

nåde• tillit, samhold, renhet, tro, håp

SlIK Går du Frem:• gå 1000 skritt• Jogge 1000 skritt• 100 froskehopp• Svømme med armene: 100 sirkler fremover og

100 sirkler bakover• gynge opp og ned på tærne 168 ganger (tallet

er vanskelig å huske, så du må konsentrere)• Svinge med hoftene side til side 100 ganger• lage sirkler med hoftene (frem, høyre, bak,

venstre) 100 ganger• riste på hodet, side til side: 100 ganger• nikke med hodet, opp og ned: 100 ganger• 100 stjernehopp / "jumping jacks"• 20 push-ups

Biskop emeritus Paride taban taler under 40-årsju-bileet for Kirkens nødhjelps arbeid i Sør-Sudan.FOTO: laurie Macgregor/Kirkens nødhjelp


SØr-SUDanS SKjeBNeTIme

anyuak ring Deng med datteren arual (5) sitter under et tre i Manangui-leiren for internflyktninger, Warrap State. I likhet med mange andre, venter de på å få utdelt et telt, og bor i mellomtiden under åpen himmel.

TemA SØr-SUDan


Befolkning: 8,2 millionerhovedstad: JubaSpråk: Engelsk. I tillegg omtrent 65 lokale språk Forventet levealder: 61,5 årFattigdom: 51 % lever under fattigdomsgrensenutdanning: 3,1 år

Sør-Sudan

Siden desember i fjor har over en million mennesker blitt tvunget på flukt i verdens yngste stat.Konflikt, truende hungersnød, og en gryende regnsesong har til sammen skapt en katastrofe som kan bli den største i vår generasjon.Kirkens nødhjelp er der.TeKST: laurie Macgregor FOTO: Paul Jeffrey/aCt alliance


TemA SØr-SUDan

Tema sør sudan

veST-BAhr

NOrd-BAhr

veST-eKvATOrIA

SeNTrAl-eKvATOrIA

ØvreNIleN

uNITy

lAKeS

wArrAP

SudAN

KONGO

204 000

246 600

17 500

119 800

79 500

25 300

700

1 200

98 278

63 400

antall internt fordrevne flyktninger (per stat)

antall flyktninger i naboland

Kirkens nødhjelp-kontor

Kirkens nødhjelps vann- og sanitærinnsats

Kirkens nødhjelps distribusjon av telt og kokekar

Kirkens nødhjelps medisinske innsats

Konfliktnivå


Kirkens nødhjelp skalerer opp innsatsen for å møte voksende behov i kriserammede Sør-Sudan. Det er en kamp mot klokka.TeKST: laurie Macgregor FOTO: Paul Jeffrey/aCt alliance

Konflikt blusset opp i Sør-Sudan i desember 2013, da den tidligere visepresidenten riek Machar fikk med seg store deler av landets hær til å gjøre opprør mot myndighetene og utfordre statsmakten med vold.

I dag, over fem måneder etter de første skuddene falt over hovedstaden Juba, har konflikten krevd et uvisst antall menneskeliv og tvunget over 1,2 millioner mennesker på flukt. I det som regnes som én av de største humanitære krisene på kloden i dag, bor svært store mengder mennesker nå utendørs, uten flere eiendeler enn klærne de står og går i. Internflyktningene har søkt tilflukt i syv av landets ti delstater. Mange er tatt inn av slektninger, men de aller fleste har samlet seg i leire i og rundt fn-baser, kirker og under trær.

De humanitære behovene blant internflyktningene er enorme. rent drikkevann er mangelvare, og faren for sykdommer som diaré og kolera bekymrer eksperter. Matsikkerheten står i akutt fare fordi befolkningen ikke har sådd denne våren og har dermed gått glipp av muligheten til å dyrke sin egen mat. I følge fn kan opptil 6 millioner mennesker rammes av sult innen utgangen av året som følge av dette. Dessuten truer den gryende regnsesongen med å isolere store deler av landet på grunn av de få og dårlige veiene som krysser Sør-Sudan. når man ikke ut til nødlidende med hjelp innen kort tid, kan det gå flere måneder før veinettet er brukelig igjen. Da kan det allerede være for sent.

Kirkens nødhjelp er i gang med en stor nødhjelpsinnsats for å møte noen av de nesten uendelige behovene for internflyktninger og lokalsamfunn som er rammet. vi sørger for rent vann flere steder i landet. vi deler ut startpakker slik at familier som har mistet alt, kan gjenoppbygge livene sine igjen. vi finansierer en klinikk som når pasienter med sårt tiltrengt helsehjelp. våre danske kolleger i folkekirkens nødhjælp er i gang med å rydde vekk ueksploderte objekter etter kamphandlingene, slik at familier kan vende hjem i trygghet.

Behovene vokser i takt med tiden. Katastrofen eskalerer. vil du støtte arbeidet vårt kan du sende en sms med kodeord GAve til 2468 og gi 200 kroner.

En kamp mot klokka i Sør-Sudan

Tema sør sudan

SeNTrAl-eKvATOrIA ØST-eKvATOrIA

jONGleI

ØvreNIleN

eTIOPIA

KeNyA

uGANdA

197 300

34 301

98 278

97 413


TemA SØr-SUDan

HåP I sPøkelsesbyen– rebellene angrep midt på natten, det var grusomt. vi hørte folk bli drept rundt oss. vi løp ut uten å ta noe med oss. De som tok med seg noe, ble drept, sier Monika Yar i Bor.TeKST: laurie Macgregor FOTO: Paul Jeffrey/aCt alliance

hun flyktet fra hovedstaden i delstaten Jonglei, som var åsted for harde kamper mellom regjeringen og opprørerne i mange uker i vinter. Befolkningen på 350 000 har enten flyktet til skogs, som Yar og hennes familie, eller blitt drept. En by på størrelse

med Bergen er blitt borte.når Kirkens nødhjelp-magasinet besøker Bor, tre måneder

etter at de siste kampene tok slutt, er gatene fremdeles tomme. En fjerdedel av alle bygningene er jevnet med jorden. De øvrige har blitt ransaket, og rebellene har malt graffiti på veggene. Søppel flyter fritt mellom bygningene. løse hunder leter etter mat i ruinene. gribber glor.

regjeringsstyrker kontrollerer området, og de er synlige overalt. Dette er muligens fordi det ryktes om pågående kamper lenger nord. Men i Sør-Sudan er rykter billige. Soldatenes oppdrag er sikkerhet; gjenoppbyggingen er en oppgave for innbyggerne selv, og frem til nylig hadde byen ingen innbyggere.

Men dette er i ferd med å endre seg. Sakte men sikkert vender livet tilbake til Bor ettersom folk føler seg tryggere. Etter flere måneder under åpen himmel, har om lag 5000 mennesker allerede kommet hjem, og nye familier ankommer hver dag.

– Jeg rømte fra Bor på grunn av volden og har bodd med mitt spedbarn på en øy i Den hvite nilen siden da. Men vi hadde ikke husly der. vi bodde i all enkelthet under et tre, og det var svært ubehagelig i vinden og regnet. Barnet mitt ble sykt, og det var da jeg skjønte at vi måtte reise hjem, sier amou atem (28), som mistet både sin mann og andre familiemedlemmer i kampene. Hun sier at hun føler seg trygg nå som regjeringen har kontrollen. Men hun vender tilbake til en nedbrent tomt:

– Huset mitt ble ødelagt under kampene – alt jeg eier er borte. Jeg håper bare at vi får hjelp til å komme i gang igjen. Jeg trenger en presenning på grunn av regnet. Med en presenning kan vi klare oss, sier alenemoren gjennom tårene.

1


hjelPeN er I GANGamou atem skal få hjelp.

Mens verdens matvareprogram (WfP) deler ut mat til familier som vender hjem til Bor, er Kirkens nødhjelp og våre søsterorganisasjoner i full gang med å hjelpe de nyankomne med å gjenoppbygge livene sine.

Sammen med folkekirkens nødhjælp fra Danmark og Det lutherske verdensforbund (lWf) har Kirkens nødhjelp allerede delt ut startpakker til 36 000 mennesker i Bor og omegn; pakker som inneholder alt man trenger for å starte på nytt, deriblant utstyr for å lage et enkelt hus, tilberede og spise mat, vaske seg selv, klær og kokekar og sove om natten samt en myggnetting for å beskytte mot malariasmitte.

Dessuten er Kirkens nødhjelps egne ingeniører fra vår lokale partnerorganisasjon SUfEM i gang med å reparere brønner i Bor. Hele 43 vannkilder ble ødelagt da kampene herjet i byen, og vi tar ansvar for å få samtlige i god stand igjen. Dette tilsvarer rent vann til opptil 25 000 mennesker. velfungerende, trygge vannkilder er en forutsetning for god helse, og dette er spesielt viktig når befolkningen som kommer hjem har levd utendørs uten tilgang til toaletter eller andre tjenester den siste tiden. Derfor vil brønnene våre være med å begrense sykdomsspredning i Bors nyetablerte nabolag.

Det er godt å se at håp vokser blant ruinene i denne ødelagte byen.

1. Barn leter etter verdisaker i asken hvor sentralmarkedet én gang stod. Markedet ble brent ned under kampene rundt årsskiftet.

2. amou atem mistet hus og familie under de harde kampene i Bor i desember. nå vender hun hjem med sitt barn etter flere måneder i skjul på en øy.

3. Pakker med nødvendig utstyr for å bygge et hjem og starte på nytt, stables i et lager i Bor. I morgen skal de deles ut til nødlidende som har mistet alt.

4. Brønnen her ble ødelagt under kampene i desember og januar. nå fungerer den igjen, og leverer rent drikkevann, takket være Kirkens nødhjelp.

5. En kvinner tilbereder mat blant ruinene av den utbrente byen Bor. Hun har fått kokekar og annet nødvendig utstyr fra Kirkens nødhjelp.

2

3

4 5


TemA SØr-SUDan

En fOrtEllIng OM TO leIre– Hvilken by i Europa eller USa vil kunne tåle en fordobling i befolkningsmengden, omtrent over natten? Det er det som skjer i Sør-Sudan, ett av verdens fattigste land. Derfor trenger ikke bare internflyktninger, men også samfunnene som må ta dem imot vår umiddelbare støtte, sier Bent Simonsen, nødhjelpskoordinator for Kirkens nødhjelp i Sør-Sudan.

eASTerN equATOrIA: NImule nimule er et søvnig landbrukssamfunn helt sør i landet. Her er den lokale Ma’di-stammen kjent for å være imøtekommende og fredfull, og jorden er fruktbar. Byen fremstår avslappet, men synet kan bedra; siden desember har nimules befolkning vokst med 50 % takket være nyankomne flyktninger fra konflikten lenger nord i landet. for noen borgere ble dette "dråpen". Byen var full:

Ma’di-samfunnet har ikke mer land å tildele internflyktninger. (...) vi vil gjerne at internflyktningene forlater området

umiddelbart før regntiden begynner.Slik lyder et utdrag fra en skriftlig uttalelse som Ma’di-

samfunnet overbraktte delstatsmyndighetene i mars 2014.noen kilometer unna nimule by ligger Milijo, en liten

bosetting for nyankomne flyktninger fra Jonglei. Den lokale høvdingen påstår at 800 familier har slått seg ned her, selv om Milijo ikke har noen trygg drikkevannskilde. Her er det heller ikke mat, bortsett fra frukt og bær som vokser i naturen. En veldig dårlig vei fører hit, og denne vil forsvinne når regntiden kommer. Helsetjenester og skoler er fraværende. Myndighetene i nimule, som sliter med å levere tjenester til byens opprinnelige befolkning, er ikke i stand til å betjene Milijo.

– første prioritet er veien, som må gjøres i stand, og så helse – de trenger en klinikk. Og en skole. Og mat, vann, husly. Det er mye, sier Salfa Ben, utviklingsansvarlig for delstatens nødhjelps- og forsoningskommisjon.

Kirkens nødhjelp er i gang med å hjelpe nimule med å takle

I Sør-Sudan sliter fattige småsamfunn med å ta imot store antall internflyktninger som har rømt fra kampene mellom regjeringsstyrker og opprørere. Kirkens nødhjelp hjelper både flyktninger og samfunnene som må ta dem imot.TeKST: laurie Macgregor FOTO: Paul Jeffrey/aCt alliance

»

1


1. nyankomne internflytninger samler seg i grupper og venter på hjelp i Manangui-leiren i Warrap State, Sør-Sudan.

2. Kvinner samles rundt brønnen for å fylle vannkannene sine i en leir for internflyktninger I turalei, Warrap State, Sør-Sudan.

3. En gutt drikker rent vann fra vannslangen rett etter at en brønn er bygget av Kirkens nødhjelp i aweng-leiren i Warrap State. Slangen skal snart bort til fordel for en skikkelig håndpumpe.

4. Startpakker deles ut til flyktninger som har mistet alt. Med utstyret her kan de bygge et hus og tilberede mat.

5. rachel abuk bærer en vannkanne på hodet i Melijo, utenfor nimule, hvor internflyktninger har etablert en enkel bosetting.

2

3

4

5


TemA SØr-SUDan

denne nye og pressede situasjonen ved å levere viktige tjenester til både lokale innbyggere og nyankomne flyktninger. vi er i gang med å bore fem nye brønner slik at lokalbefolkningen og flyktninger har tilgang til rikelig med trygt drikkevann, og planlegger et sanitær- og hygieneprogram for å fremme god helse. Dessuten støtter vi en mobil klinikk som reiser rundt til ulike nabolag hver dag for å tilby gratis helsetjenester til alle – uansett hvor de kommer fra. Opptil 100 pasienter om dagen nyter godt av tilbudet, og det er en betydelig avlastning for de allerede overbelastede statlige helsetjenestene i byen.

våre internasjonale søsterorganisasjoner er også i området og bidrar på sin måte: nederlandske ICCO støtter utdelingen av startpakker slik at nyankomne flyktningfamilier kan bygge sitt eget hus, tilberede mat og vaske seg selv og sine klær. Danske folkekirkens nødhjælp er i gang med et forsoningsprosjekt for å bygge ned konfliktnivået mellom lokalbefolkningen og de nyankomne flyktninger.

– De nyankomne har store behov som må ivaretas. Men vi må hjelpe lokalsamfunnet også. nimule er tradisjonelt sett en fredelig del av Sør-Sudan, og det er viktig at den forblir slik, sier nødhjelpskoordinator Bent Simonsen.

wArrAP STATe: mANANGuIOrdet Manangui betyr hyenens mor på lokalspråket og gir et beskrivende inntrykk av landskapet i Sør-Sudans delstat Warrap. Her vokser noen få avlinger mot alle odds; i den tørre halvdelen av året er bakken knusktørr og støvete, før regntiden gjør området om til et myr, tilgjengelig kun med småfly. Det er likevel her, mellom spredte bosettinger som lever av geitekjøtt, gudstro og hardt arbeid, at myndighetene har satt av land til flere titalls tusen internflyktninger.

før fn og andre organisasjoner kom i gang med matutdeling

og nødhjelp, bodde de nyankomne familiene under trær. De spiste løv for å overleve. noen har det fremdeles sånn.

I dag, noen måneder etter at krisen oppstod, er flere tusen midlertidige telt opprettet langs veien. Manangui-leiren er en av fire teltleirer i området, og hundrevis av nye flyktninger ankommer hver dag. verdens matvareprogram holder befolkningen i live med byggmel; brønner er bygget av mange organisasjoner, blant annet Kirkens nødhjelp. Startpakker distribueres. Skoler er etablerte. livet er hardt, men levelig.

achil ariik Mayuen rører i gryta si ved soloppgang. Den 28 år gamle moren er opprinnelig fra dette området og bor på en liten gård i midten av et stort, tomt landskap. Hun og familien har nylig fått fem tusen nyankomne flyktninger – lutfattige og traumatiserte – som nærmeste naboer. En ulempe? Å nei. for Mayuen har flyktningene vært en velsignelse fordi hun har fått den samme hjelpen som de nyankomne får, og livet har blitt bedre som følge:

– før flyktningene ankom området matte jeg gå i en time hver dag for å hente vann. Men nå har de boret etter vann fem minutter unna! Jeg sparer så mye tid at jeg kan så okra, noe jeg aldri fikk tid til før. Dessuten er det kommet en skole. tidligere var den nærmeste skolen såpass langt unna at det ikke var mulig for oss å sende barna dit, men nå får de skolegang – dette gjør meg glad, ler Mayuen.

Kirkens nødhjelp jobber for å lindre nød i Sør-Sudan på ulikt vis og på ulike steder i landet. Men hvor enn vi jobber, har vi alltid i mente at lokalbefolkningen også trenger hjelp til å takle denne nye tilværelsen. vi står skulder til skulder med dem som trenger det mest, uansett etnisitet, politisk tilhørighet, eller fødested, og vi snakker alltid med lokalbefolkningen før vi går i gang. Kun slik kan vi sikre at arbeidet virkelig nytter.

nor Madit ammer sine tvillinger i Melijo, utenfor nimule, hvor internflyktninger har bosatt seg til tross for vanskelige forhold, og uten tilgang til rent vann.


Kirkens nødhjelps mobile helseklinikk i nimule er et viktig bidrag for å avlaste det allerede overarbeide helseapparatet i området, som har tatt imot flere titalls tusen nye innbyggere som følge av konflikten i landet.

Utendørsklinikken, som finansieres av Kirkens nødhjelp men som opereres av Caritas, oppsøker ulike nabolag hver dag for å sikre at alle som har behov, får besøk. Både lokalbefolkningen og internt fordrevne har likeverdig tilgang.

når klinikken ankommer et nabolag om morgenen, går først

William Orach rundt i gatene med sin ropert for å informere folk om at gratisklinikken er kommet og at alle er velkomne.

Klinikken diagnostiserer og behandler pasienter med alle typer sykdommer. Hvis ikke en pasient kan behandles på stedet, kan legene henvise en pasient til spesialister ved det lokale sykehuset.

Klinikkens hovedområder er almennmedisin, mor- og barnehelse, vaksinering, ernæringsrådgivning, hiv- og aidstesting og psykisk helse. Klinikken deler selv ut medisiner og avtaler oppfølging.

helse på fire hjul

Sykepleier veier lille farida, 2 måneder gammel, mens mor nadia Misila ser på

William Orach har ansvaret for at hele nabolaget vet om det når klinikken ankommer om morgenen. Barna liker å leke med roperten, og følger ham overalt.

Estelle agnes astolo gir nadia Misilas datter farida sine viktige to-måneders vaksiner. Mor er glad for at tilbudet er gratis, og at alle får behandling.


I FOKuS SlIK StØttEr DU KIrKEnS nØDHJElP

blI fasT gIVer!

les mer på www.kirkensnødhjelp.no. Kontakte oss gjerne på tlf. 22 09 27 00.

SOm FAST GIver redder OG FOrANdrer du lIv – hver måNed.

gå inn på www.kirkensnødhjelp.no, send sms med kodeord KNGIver til 1980, eller ring oss på 22 09 27 00.

SeTT dIN hjerTeSAK På ØNSKelISTeN!Hva ønsker du deg til ditt jubileum eller bryllup? Be gjestene dine om en pengegave til din hjertesak! Du kan for eksempel sende med gavegiro eller oppgi gavekontonummer i invitasjonene.gavekontonummer: 1602 58 89030. ring og bestill gavegiro: tlf. 22 09 27 00

KjØP SymBOlSKe GAver!Ønsk deg eller gi bort symbolske gaver fra vår nettbutikk.gå inn på www.gaversomforandrerverden.no eller ring oss på 22 09 27 00 om du ønsker hjelp.

GI eN GAve I dAG!gi online på www.kirkensnødhjelp.no, bruk gavekonto: 1594 22 87248, eller send sms med kodeord gavE til 2468 (200 kr).

GI eN GAve SOm AldrI vISNer!Det er med stor takknemlighet og ydmykhet at Kirkens nødhjelp tar imot testamentariske gaver fra mennesker som har etterlatt seg hele eller deler av sin arv til vårt arbeid. Mange etterlatte velger også å hedre sine kjære avdøde ved å be om minnegaver i stedet for blomster.Minnegaver konto: 1594 22 85849testamentariske gaver: 1602 58 89030


AKTuelT MatgIlDE MOt HUngErSnØD

På denne tiden av året samler grupper på forskjellige steder i norge inn fullt brukbar mat som butikkene ellers ville kastet. Maten fordeles og tilberedes av et nettverk av frivillige kokker, som stiller sine private kjøkken og restauranter til disposisjon. Matrettene bringes deretter til arrangementsområdene der de tar del i store verdensbuffeter. Pengene som doneres går til nødhjelp i områder som er rammet av hungersnød.

hISTOrIKKDet første Matgilde mot hungersnød fant sted på Sagene i Oslo i 2011. I Somalia var det hungersnød, og millioner var på flukt. I norge var initiativtagerne Svein Elias gautefall og Even nord rydningen godt kjente med matkasting fra butikkleddet gjennom årevis med "dumpster diving" – leting etter brukbar mat som er forkastet. Ideen var å lage et arrangement der dette overskuddsproblemet kom i søkelyset. Matgilde mot hungersnød ble til, og ble en suksess. våren etter arrangerte folk matgilder i Oslo, Bergen, trondheim, tromsø og Stavanger. Ideen hadde spredd seg, og etter hvert ble åtte grupper koordinert og samkjørt fra Oslo som nasjonale Matgilder mot hungersnød. Matgildene har skapt stor oppmerksomhet rundt unødvendig matkasting gjennom bred mediedekning og servering av "utgått" mat.

reSulTATer– Det er vanskelig å måle nøyaktig hva vi har oppnådd med Matgilde mot hungersnød så langt, sier Even nord rydningen. – Men det er klart at vi har bidratt til å sette fokus på det enorme matsvinnet som foregår her til lands. vi harvært i kontakt med

presse, politikere fra de fleste politiske partiene, samt de store matvarekjedene her til lands, og etablert samarbeid med organisasjoner som jobber med fattigdom og miljøspørsmål.Matgilde mot hungersnød initierte en "best før"-undersøkelse av ost. Initiativet ble gjennomført i samarbeid med tine og nofima og slo fast at "best før"-datomerkingen på fastost er feil. Margrethe Hersleth, seniorforsker ved nofima, uttalte i et intervju: – vi kan konkludere med at det vil være både miljøvennlig og økonomisk å smake på osten før den går i søpla.– Den samlede oppmerksomheten Matgilde mot hungersnød har fått, håper vi kan fungere som en drivkraft for politikere og matvarekjeder og andre aktuelle institusjoner som Mattilsynet til å redusere matsvinn, avslutter rydningen.

vINN-vINN- Kirkens nødhjelp er veldig glad for samarbeidet med gjengen i Matgilde mot Hungersnød, forteller leder for innsamling nils Harald Strøm, og fortsetter: - arrangementene setter et viktig fokus på sløsingen med maten i samfunnet vårt, i tillegg til at bidragene fra de som besøker matgildet går til viktige prosjekter for å sikre nok og næringsrik mat til de som virkelig trenger det. Dette er et skikkelig vinn-vinn samarbeid som vi er takknemlige for! avslutter Strøm.

nylig gikk årets første Matgilde av stabelen på Sagene i Oslo. Det resulterte i rekordinnsamling. Hele 28 000 kroner kom inn fra over 1500 besøkende. vi gratulerer! De neste matgildene finner sted den 21. juni både i trondheim og Bergen. vel møtt!

Én milliard mennesker lider i dag av kronisk sult. Samtidig kastes nær femti prosent av maten som produseres i verden. Her til lands kaster vi nærmere tusen tonn god mat hver dag. gjennom prosjektet "Matgilde mot Hungersnød" setter ildsjeler rundt om i landet søkelys på dette triste paradokset og forsøker å bidra til å løse det. TeKST: Camilla grøtta

ArrANGer eT mATGIlde Nær deG!ta kontakt ved å sende en epost til [email protected] for å komme i gang! følg også med på facebooksiden "Matgilde mot Hungersnød"

INNSAmlINGeN: Siden første arrangement har Matgilde mot hungersnød samlet inn 143 302 kroner. Pengene har gått til Kirkens nødhjelps arbeid i sultrammede områder: Somalia, Sahel, og Syria. Også i år går pengene til Syria.


Bli med på våre SMS-opprop, send DELTA til 2468. Din underskrift er avgjørende når vi stiller krav overfor beslutningstakere!

1-2 ganger i måneden vil du motta SMS med tilbud om å signere våre opprop. Tjenesten koster 7,- kr per mottatt melding og overskuddet går til Kirkens Nødhjelps arbeid.

Send SMS for en mer rettferdig verden.f


AKTuelT KaMPanJE

HVA VET VI OM

klImaEnDrIngEnE? De dårlige nyhetene er at de fattige rammes hardest av klimaendringene. De gode nyhetene er at det ikke er for sent å stoppe dem. Dette sier den ferskeste forskningen sier om klimaendringene.

FOr mye OG FOr lITe NedBØr: Der det er vått, blir det våtere, og der det er tørt, blir det tørrere.

Det vil altså bli mer nedbør der det allerede er mye nedbør, f.eks. i våte, tropiske områder, og mindre nedbør i områder som er preget av tørke. Begge deler vil ramme matproduksjon, særlig for fattige mennesker som bor i sårbare områder.

flom, mer nedbør og jorderosjon vil skape mer skade enn før i kystområ-der. flere mennesker vil rammes av store elveflommer. De fattigste har minst mulighet til å beskytte seg mot disse skadene.

I byer vil ekstrem nedbør og ras utgjøre en fare for bygninger, infrastruktur, liv og helse. Her vil også de fattigste være mest utsatt.

meNNeSKeSKAPT:Det er 95-100 % sannsynlighet for at klimagassutslippene fra menneskelig aktivitet er hovedårsaken til klimaendringene fra 1950 til i dag. Det er det man kaller ekstrem sannsynlighet på forskerspråket.

OPPvArmING: Vi vet at verden har blitt varmere. alle de tre siste tiårene har vært varmere enn noe tidligere tiår siden 1850. Perioden 1983 til 2012 er de varmeste 30 årene på den nordlige halvkulen i løpet av de siste 1400 årene.

Togradersmålet: verdens ledere er enige om at oppvarmingen som følge av menneskeskapte CO2-utslipp skal holdes under 2 grader sammenliknet med perioden 1861-1880.

Hvis vi fortsetter å forurense som vi gjør i dag, vil det resultere i mellom 3,7 og 4,8 graders temperaturøkning mot slutten av dette århundret.

KlImAGASSer: Vi som bor i verdens rikeste land, som USA og Norge, slipper ut klart mest klimagasser. Men mellominntektsland, som Kina, tar inn på. I 2010 slapp høyinntektsland ut i snitt 13 tonn CO2 per innbygger. Mennesker i øvre mellominntektsland, som Kina, slapp ut 7,9 tonn, mens mennesker i lavere mellominntektsland, som India, slapp ut i snitt 2,2 tonn. Mennesker i lavinntektsland, som Bangladesh og Somalia, slapp ut en tidel av det vi i den rike del av verden: Her er gjennomsnittlig utslipp 1,4 tonn CO2.

høyinntektsland Øvre mellom-inntekstland

lavere mellom-inntekstland

lavinntekstland

13

tonn Co2 per innbygger

7,9tonn Co2 per i

nnbygger

2,2tonn Co2 per

innbygger

1,4tonn Co2 per

innbygger


hvOrdAN veT vI deTTe? alle fakta på disse sidene er hentet fra fns klimapanels siste rapport, som ble gitt ut i løpet av høsten 2013 og vinteren 2014. Denne rapporten gir den mest omfattende dokumentasjonen om klimaendringer som noen gang har blitt presentert. forrige gang fns klimapanel kom med rapport var i 2007. Sammenliknet med da vet vi nå mye mer om klimaendringene, og konklusjonene er mye sikrere om alt fra havtemperatur, smelting av is og nedbørsmønstre til temperaturendringer og naturlige variasjoner.

de GOde NyheTeNe: hvOrdAN hINdre SKAdeNe?Det er ikke for sent å begrense oppvarmingen til 2°C – eller til og med 1,5°C.

for å begrense klimaproblemet tilstrekkelig må de globale utslippene reduseres med 40–70 prosent fra 2010-nivå innen 2050.

Grønn energi. Dette kan skje gjennom mer effektiv bruk av energi, og ved at vi bruker tre til fire ganger så mye grønn energi som i dag. Eksempler på energi med lave eller ingen utslipp er fornybar energi, som vann- og vindkraft, kjernekraft og elektrisitetsproduksjon med karbonfangst og -lagring.

Grønne investeringer. Hva vi investerer i, er en viktig del av løsningen. for å nå togradersmålet må vi investere 30 milliarder USD mindre i fossil energi hvert år til 2029. På samme måte må årlige investeringer i grønn energi øke med 147 milliarder USD.

Grønne byer. I 2050 bor opp i mot 70 % av verdens befolking i byer. veksten i bybefolkningen er størst i utviklingsland. Bygninger og infrastruktur må lages på måter som gjør at de ikke er avhengig av fossil energi, og slik at det legges til rette for lave utslipp.

Grønn mat. ved å spise mindre kjøtt og mer vegetarisk kost og kaste mindre mat kan de globale klimagassutslippene i jordbrukssektoren reduseres med opptil 8,6 milliarder tonn CO2 hvert år.

Det er billig å kutte utslipp. Den årlige forbruksvekst uten nye tiltak vil være på 1,6 til 3 %. tiltak som begrenser temperaturøkningen til to grader, vil redusere forbruksveksten med 0,06 prosentpoeng per år.

Flere På FluKTflere mennesker vil være på flukt, og faren for konflikter øker. grunnen er at klimaendringene forsterker årsaker til konflikt og borgerkrig, som fattigdom og økonomisk nedgang.

hAveT STIGer:vi vet at klimagassutslippene har varmet opp havet, smeltet snø og is og hevet det globale havnivået fra 1950 til i dag.

Havet kan komme til å stige med mellom 0,5 og én meter.

Havisen i arktis vil fortsette å smelte. Det er 66-100 % sannsynlig at arktis er isfritt i september rundt midten av århundret.

de FATTIGe BlIr FATTIGere: Klimaendringene vil redusere økonomisk vekst. Klimaendringene vil også svekke matproduksjonen og heve matprisene. Dette vil gjøre fattigdommen i mange utviklingsland verre, og forskjellene på fattig og rik vil øke.

Klimaendringene rammer helsa til fattige mennesker spesielt hardt. Sykdommer som smitter via vann, mat eller insekter vil spres lettere i mange områder. redusert matproduksjon kan føre til sult og underernæring.


Ingrid aas Borge,leder i Changemaker

Changemaker er Kirkens nødhjelps ungdomsbevegelse som jobber for å endre årsakene til fattigdom og urettferdighet gjennom å påvirke beslutningene til politikere, bedrifter eller enkeltpersoner. Organisasjonen så dagens lys som et prosjekt for å få unge mennesker til å engasjere seg og bli givere til Kirkens nødhjelp. Det var i 1992, og mottoet var ”global gerilja – for deg som tør”. I dag har Changemaker ca. 2000 medlemmer i alderen tretten til tretti, fordelt over hele norge. Changemaker har også søsterbevegelser i andre land, som finland og Kenya. Ingrid aas Borge er leder i Changemaker. www.changemaker.no

Changemaker har lenge jobba for et mer etisk oljefond, og denne våren ser det ut til å skje endringer i den etiske forvaltninga av oljeformuen vår. finansdepartementet har i den nye stortingsmeldinga om forvaltninga av Oljefondet foreslått at Etikkrådet legges ned og ansvaret for de etiske retningslinjene flyttes til norges Bank. Jeg mener det er naivt av finansminister Siv Jensen å tro at finansfolka i norges Bank vil begynne å bry seg en døyt om etikk over natta. forslaget har fått støtte av Christine Meisingset, bærekraftsjef i Storebrand, og de er i beste fall godtroende når de tror at etisk ansvarlighet, som en usynlig etisk hånd, vil få etikken til å sildre nedover i bankens investeringsstrategier. for norges Bank har gjort alt annet enn å gi meg tro på at Etikkrådets gode arbeid vil bli videreført.

før jul ba banken pent om lov til å slippe å følge OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv, som skal sørge for at investorer som Oljefondet ikke bryter menneskerettigheter. Bakgrunnen var at oljefondsforvalteren norges Bank ble klaget inn for OECDs kontaktpunkt for brudd på disse. nå skal de samme folka få ansvar for å håndheve Oljefondets etiske retningslinjer. Kritikken har haglet fra fn og OECD. En bukk vil alltid forbli en bukk ved havresekken uansett hvor pent vi spør den å slutte å spise av havren.

De etiske retningslinjene har bred støtte på Stortinget og i det norske folk, og de etiske vurderingene skal gjøres uavhengig av

profitthensyn. En rapport laga for Changemaker høsten 2012 viser at etikken har fått dårligere kår de siste åra, og at den beste løsninga er å styrke Etikkrådet med mer ressurser og makt til selv å vedta uttrekk fra selskap. Dette for å unngå at profitt skal trumfe etikk. nå går vi motsatt vei med å avvikle Etikkrådet.

tidligere leder av Etikkrådet, gro nystuen, sier at “forslaget betyr at man legger ned den uavhengige vurderingen av etikken i Oljefondet”. finansdepartementet understreker hvor viktig åpenhet i forvaltninga er, men er ikke tydelig på hva banken konkret skal offentliggjøre. Jeg etterlyser konkrete kjøreregler for hvordan banken skal veie etiske hensyn opp mot avkastningshensyn når de etiske retningslinjene skal håndheves av de samme folkene som skal sikre høyest mulig avkastning.

Stemmer fra akademia, et samlet norsk sivilsamfunn, menneskerettighetseksperter i fn og tidligere og nåværende etikkrådsmedlemmer advarer nå Jensen om å ikke vrake Etikkrådet, som har skapt en gullstandard innenfor etisk forvaltning. Det er nok av hender som løfter avkastningshensyn, jeg vil ha en synlig og tydelig hånd som hever etikken.

JEnSEnS USYnlIgE

EtISKE HÅnD

OFTe STIlTe SPØrSmål TIl ChANGemAKer

Har Changemaker oppnådd noe?-Ja! I 2013 fikk vi sammen med Kirkens nødhjelp gjennomslag i ny regjeringsplattform for å investere mer av Oljefondet i fattige land.I 2012 fikk vi finansminister Sigbjørn "Siggy" Johnsen til å jobbe for land-for-land-rapportering for norske selskaper for å sikre at de ikke snyter på skatten i fattige land. I 2012 fikk vi gjennomslag for en gjeldsrevisjon og gjennomgang av alle norske lån til utviklingsland. Slik kan vi se om noen av lånene er illegitime og aldri skulle blitt gitt.

hvA GjØr jeG SOm medlem I ChANGemAKer?Etter å ha blitt medlem ved å sende SMS "Changemaker navnet ditt + kontaktinfo" til 2242 (50 kr.), så er det egentlig opp til deg selv. Jo flere medlemmer vi har, jo større påvirkningskraft har vi. Så det er nok å bare betale medlemskontingenten, men om du vil engasjere deg mer, er det enda bedre! Start eller bli med i en lokalgruppe, eller still til valg i et politisk utvalg eller sentralstyret.


Kirkens nødhjelp hadde i perioden fra mars til mai 61,2 millioner pressetreff. Det betyr at hver nordmann i snitt ble eksponert for organisasjonen om lag 12 ganger gjennom pressen i denne perioden.

Sør-Sudan:krisen i sør-sudan eskalerer stadig. Vi er på bakken med nødhjelp for de mange sivile som nå rammes av krisen. her et større oppslag fra Vårt land om de svært vanskelige forholdene for en hardt prøvet sivilbefolkning.

Valg i Sør-Afrika:Verdens nest mest ulike land, sør-afrika, gikk til valg den 7. mai. Vår generalsekretær anne-marie helland og seniorrådgiver jostein hole kobbeltvedt skrev i den forbindelse om den utrolige reisen dette landet har vært gjennom og om veien videre. her oppslaget i dagbladet.

Presseklipp Mars til mai 2014

Stavekontroll for en bedre verden:

Vår danske søsterorganisasjon Folkekirkens Nødhjælp fikk støtte fra uventet hold under

en sending av realityprogrammet Big Brother. stavekontrollen på seernes smarttelefoner rettet

kodeordet "Nir" til "mOr", som førte til at seerne ga en morsdagsgave til våre danske venner. det resulterte i 27 000 kroner og en nyhet som gikk

verden rundt. her fra Vg.

Fasteaksjonen:det utrolige engasjementet rundt årets fasteaksjon resulterte også i mengder

av presseklipp. aksjonen gikk til ny rekord, en nyhet som ble svært godt

mottatt av aksjoner landet rundt. her fra Fædrelandsvennen, som melder

om en økning på over 100 000 kroner! Vi takker alle de engasjerte i hele

Norge for en fantastisk aksjon!

– VÅRT LAND – onsdag 9. april 2014side 12 Presentasjon: Sara J. Høgestøl

sør-sudan humanitær krise

Geir Ove [email protected] 22 310 431

FN advarer

mot den verste

hungersnøden

siden 1980-tallet.

I Sør-Sudan må

flyktninger ty til

løvblader for å

klare seg.

Våren 2011 drømte de om et

bedre og tryggere liv i den nye

staten som snart skulle oppstå.

Sør-Sudan hadde mot alle odds

kommet gjennom drøye to tiår

med borgerkrig mot det sudan-

ske regimet med utsikter til å bli

selvstendig stat.

Tre år senere er et stort antall

sørsudanere på desperat flukt fra

en væpnet konflikt drevet av de

politiske lederne som ble valgt

til å styre den unge staten.

Mager kost. Selv utenfor de

verste kampområdene, som i

Manangui-leiren i delstaten

Warrap, er nøden stor. Her

spiser internflyktningene løv

fra laloup-treet mens de ven-

ter på matvarehjelp fra verdens

FN-organisasjonen Verdens

matvare program (WFP).

Generalsekretær Anne-Marie

Helland i Kirkens Nødhjelp

er nettopp tilbake fra feltrei-

se i Sør-Sudan. Hun frykter at

en allerede elendig humanitær

situasjon skal eskalere til en stor

katastrofe:

– Hvis ikke den konfliktram-

mede befolkningen får såkorn

i jorda nå som regntiden er i

gang, går deler av Sør-Sudan en

stor hungerskatastrofe i møte.

Men da må det bevilges penger

og handles raskt fra hjelpesam-

funnet, sier hun.

Hungersnød. Ifølge FN kan

det ende med den verste sult-

katastrofen Afrika har opplevd

siden Etiopia-krisen midt på

1980-tallet, hvis det ikke blir

sendt inn nødhjelp for 1,4 milli-

arder kroner de neste 60 dagene.

– Det er et kappløp mot tiden.

Invester nå, eller betal senere, sa

FN-koordinator Toby Lanzer

for noen dager siden.

Utviklingsveteran og Sør-

Sudan-kjenner Halle Jørn

Hanssen anslår at den volde-

lige konflikten som brøt løs

midt i desember i fjor, og den

påfølgende matvarekrisen, innen

juli vil ha kostet minst 100.000

mennesker livet dersom ikke

hjelpen trappes opp.

– Det er en ekstremt alvor-

lig humanitær situasjon under

oppseiling. Vi kan komme til å

se noe av det aller verste vi har

vært vitne til i Afrika, og det si-

er ikke lite, advarer den tidli-

gere generalsekretæren i Norsk

Folkehjelp.

Pengemangel. Et av proble-

mene er at verdenssamfunnet

så langt har kommet opp med

mindre enn 30 prosent av de

7,6 milliarder kroner som FN

har anmodet om for Sør-Sudan

i 2014. Det er mindre enn pen-

gene som var kommet inn på

samme tidspunkt i fjor, før den

voldelige konflikten brøt løs.

– Mange av FNs medlems-

land disponerer nå begrensede

bevilgninger til humanitær inn-

sats. Sør-Sudan er i samme ek-

streme krise som Syria, kategori

3 på FNs skala, men sørsuda-

nerne er ofre for en bortgjemt

humanitær katastrofe og dør nå

bokstavelig talt i medieskyggen

av Syria og Ukraina, sier Halle

Jørn Hanssen.

Anne-Marie Helland har fort-

satt håp om at det ikke går så ille

som i de verste scenarioene. Det

krever i så fall umiddelbar opp-

trapping av hjelpen, både opp-

bygging av matdepoter og ut-

deling av såkorn og redskap så

folk kan få dyrket jorda:

– Regntiden er startet, men

det er en liten periode framover

der det er billig og effektivt å få

ut hjelpen, før sand- og jord-

veiene blir til uframkommelige

gjørmehull. Venter vi, blir det

enormt mye dyrere og vanske-

ligere å nå fram, fordi hjelpen

Spiser røtter og blader for å overleve

«Vi kan komme til å se noe av det aller verste vi har vært vitne til i Afrika, og det sier ikke lite»

Halle Jørn Hansen, tidligere generalsekretær i

Norsk Folkehjelp

VÅRT LAND – onsdag 9. april 2014 – side 13

/verden

da må flys inn. Nå kan vi utgjøre

en stor forskjell, senere blir det

brannslokking.

Blant bekymringene er at sår-

bare sivile som nå beskyttes av

regjeringsstyrker, i områder

der rebellene herjer og plyn-

drer, vil miste dette vernet når

regn tiden er i gang for fullt og

Nilen flommer utover sump-

områdene. Da vil regjeringsstyr-

kene med sitt tunge artilleri og

sine tanks bli sittende fast, mens

opprørerne kan komme seg let-

tere rundt.

Kirkenettverk. Helland un-

derstreker at Kirkens Nød-

hjelp gjennom mer enn 40 år

i Sør-Sudan har bygget opp et

unikt lokalt nettverk, ikke minst

blant kirkene, som gjør at struk-

turene er på plass for å kunne

yte en stor innsats. Det hand-

ler om vann- og sanitærinnsats

som boring av brønner, og også

forsoningsarbeid sammen med

kirkene.

– Sør-Sudan er et særdeles

kristent land, der nesten alle jeg

møtte uttrykte stor tillit til kir-

kene. Nå er det ytterst viktig at

kirkene og sivilsamfunnet også

blir trukket sterkere inn i for-

handlingsprosessen som pågår i

Etiopias hovedstad Addis Abeba,

påpeker Helland.

Spiser røtter og blader for å overleve

Sudanske flyktninger spiser løv fra Laloup-treet i Manangui-leiren i delstaten Warrap, mens de venter på matvarehjelp. FN frykter at en av Afrikas verste hungerskatastrofer på flere tiår er under oppseiling. Begge foto: Paul Jeffrey, ACT/ Kirkens Nødhjelp

KonfliKten i Sør-Sudan

Sør-Sudan har siden selv-stendigheten 9. juli 2011 vært preget av en svak statsmakt og alvorlige etniske motset-ninger. Over én million av en befolk-ning på rundt 11 millioner er blitt hjemløse siden voldelig konflikt mellom regjeringstro styrker og opprørere brøt løs 15. desember i fjor.Ifølge FN er rundt 860.000 på flukt inne i Sør-Sudan, mens ytterligere 254.000 har flyk-tet til nabolandene Uganda, Kenya, Sudan og Etiopia. Over 10.000 – trolig mange flere – er drept.Konflikten skyldes en indre strid i regjeringspartiet SPLM. I juli i fjor ga president Salva Kiir sin visepresident Riek Machar sparken. De to er og-så ledere for Sør-Sudans stør-ste stammer, dinka og nuer, som utgjør henholdsvis 35 og 15 prosent av befolkningen.Det voldelige opprøret startet da presidentens vaktstyrke skulle avvæpne soldater fra nuerstammen 15. desember i fjor. Soldater fra begge sider gikk løs på hverandre og på sivile. Opprøret spredte seg deretter til byene Bor, Bentiu og Malakal.Presidenten beskylder Machar og flere andre politikere for å ha planlagt et kuppforsøk. En avtale om våpenhvile fra 24. januar er brutt gjentatte ganger. Resultatløse politiske forhandlinger i Addis Abeba i Etiopia siden februar har vært preget av steile fronter, og er utsatt til slutten av april.

Mistet hele

familien

Geir Ove [email protected] 22 310 431

Rachel Abduk Giico sanker

strå og gress for å kle veggene i

en provisorisk hytte ved gren-

sebyen Nimule nær Uganda.

Hun flyktet fra opprørernes

angrep i hjembyen Bor, men

har mistet alle sine kjære.

Da representanter for Kir-

kens Nødhjelp nylig besøkte

Nimule der de driver en mo-

bil helseklinikk, var den eldre

kvinnen Rachel en av mange

som kunne fortelle hjerteskjæ-

rende historier om flukten fra

krig og konflikt.

Hard flukt. – Da kampene

brøt løs i Bor følte vi oss hjel-

peløse og fortvilte. Vi ble

tvunget til å flykte. Jeg kom

meg over til Awerial, den an-

dre siden av den hvite Nilen,

og deretter til fots til Juba

sammen med mange andre.

Marsjen tok fem harde dager,

men Gud hjalp meg fram, si-

er Rachel.

I Juba hadde det imidlertid

gått så ille som det kunne gå

med resten av familien, som

oppholdt seg i hovedstaden da

volden pågikk som verst fra 15.

til 18. desember. Rachel fortel-

ler at ektefellen, deres to døtre

og fire sønner alle ble drept i

kampene, og huset deres i Juba

ble ødelagt.

– Det er ingenting igjen for

meg nå. Jeg er bare her for-

di jeg er i live, sier den gamle

kvinnen resignert.

Hun føler seg syk og har

smerter i siden, men har fore-

løpig ikke fått medisiner. Den

eneste trøsten er at hun fort-

satt befinner seg i hjemlandet

Sør-Sudan, og at hun føler seg

relativt sikker så lenge hun er

langt unna områdene der de

to sidene i konflikten skyter

på hverandre og på sivilbefolk-

ningen.

Spøkelsesby. Hjembyen

Bor, med opprinnelig rundt

350.000 innbyggere, er blitt en

ødelagt og nedbrent by. Bare

noen tusen er blitt værende

gjennom stadige kamper om

kontrollen over byen, selv om

folk nå begynner å vende tilba-

ke for å prøve å starte på nytt.

Over én million av en be-

folkning på rundt 11 milli-

oner er blitt hjemløse siden

konflikten brøt løs. Rachel Ab-

duk Giico er en av dem. Ifølge

FN er rundt 860.000 på flukt

inne i Sør-Sudan, mens ytter-

ligere 254.000 har flyktet til

nabolandene Uganda, Kenya,

Sudan og Etiopia.

– Det er ingenting igjen for meg nå. Jeg er bare her fordi jeg er i live, sier flyktningen Rachel Abduk Giico. Hun mistet både ektefelle og sine seks barn da den voldelige konflikten startet før jul.

«Da kampene brøt løs i Bor følte vi oss hjelpeløse og fortvilte»

Rachel Abduk Giico

SøR-SuDAN

Juba

«Nå kan vi utgjøre en stor forskjell, senere blir det brannslokking»

Anne-Marie Helland, generalsekretær

i Kirkens Nødhjelp


Hvem? Emilia Sæter (60) avdelingssykepleier

lilleborg sykehjem, Oslo Med i Kirkens nødhjelps

beredskapsteam siden 2006

født og oppvokst på øya luzon, filippinene

aktuell? Ekspert på vannbårne

sykdommer i katastrofeområder

reiste til de tyfonrammede områdene på øya Cebu på filippinene i november 2013

nrK Dagsrevyen sendte 24.11.13 en reportasje om hennes innsats for tyfonofrene på filippinene.

TeTT På EMIlIa SætEr

5 tett påhvilke nettsider sjekker du jevnlig?Sjekker e-post og facebook hver dag – og følger kirkensnødhjelp.nohva leste du sist?Inferno av Dan Brown, og to bøker om kvinner i Saudi-arabia. Jeg blir så rasende over hvordan kvinnene blir behandlet der!en film som har gjort inntrykk?Har sett alle Harry Potter-filmene (og lest alle bøkene) – de liker jeg.hva gjør du for å slappe av?trener fire dager i uken: Yoga, danser, løfter vekter på Elixia og spiller i nSfs trommekorps.hvilken sak engasjerer deg mest?Kvinner og barns rettigheter. Utdanning, spesielt for jenter.


emilia har vært med i Kirkens Nødhjelps beredskapsgruppe siden 2006, men hun har alltid hatt et hjerte for

de som trenger det mest. Som nyutdannet sykepleier ble hun sendt til konfliktområder i sørlige Filippinene for å gi akutt helsehjelp til sivilbefolkningen. I 1980 søkte hun jobb ved et amerikansk sykehus i Beirut og ble der i tre år. Her møtte hun en norsk FN-soldat. I 1984 flyttet de sammen til Norge. Hun har siden den gang vært ansatt i helsevesenet i Oslo Kommune og er nå avdelingssykepleier ved Lilleborg sykehjem.

Hun har en rekke nødhjelps-operasjoner bak seg. Først for Røde Kors, og de siste åtte årene for Kirkens Nødhjelp. Med Røde Kors har hun vært i Sri Lanka, Colombia og Banda Aceh i

Indonesia etter tsunamien. For Kirkens Nødhjelp har hun vært i Haiti etter jordskjelvet og i Syria i fjor høst. I november i fjor rammet katastrofen hennes egne landsmenn.

– Minnene fra novemberdagene i fjor kommer til å leve med meg bestandig. Under min oppvekst på øya Luzon opplevde jeg tyfoner årlig. Jeg husker enda de forskjellige signalene på radio som varslet om at bare barnehagene var stengt, eller om at også skolene og alle offentlige kontorer måtte holdes lukket. Fortsatt følger jeg med på tyfonvarslene på filippinske nettsteder, og det gjorde jeg også i fjor. Lørdag 9. november forsto jeg at Haiyan ikke var en vanlig tyfon. Den sprengte signalskalaen jeg kjente til, og jeg forsto at mine landsmenn sto overfor en katastrofe. Noen dager senere

satt jeg på flyet til Filippinene sammen med katastrofeteamet fra Kirkens Nødhjelp.

– Jeg ble så stolt og imponert over innsatsviljen jeg så! Og igjen fikk jeg bekreftet at folk bare trenger litt hjelp for å komme i gang. En sag, en hammer og noen spiker. Rent vann, toaletter og muligheten for å holde seg rene. For mye hjelp kan lett gjøre de rammede til passive mottakere. Kirkens Nødhjelps nødhjelpsoperasjoner blir bærekraftige fordi folk settes i stand til å hjelpe seg selv.

Når vi spør om hun kan tenke seg å ta flere oppdrag, svarer hun: – Jeg er alltid klar for å reise ut på nytt! Og innimellom arbeidet og oppdragene kobler hun av med å slå på trommer i Norsk Sykepleierforbunds trommekorps!

EngaSJErt Og HarDtSlÅEnDE– Det var annerledes for meg å hjelpe mine egne landsmenn, men lidelsene er de samme hos alle som utsettes for en katastrofe eller lever i ekstrem fattigdom. nå blør hjertet mitt for Syria, forteller Emilia Sæter.TeKST: Siv Holthe Krogh FOTO: arne grieg riisnæs/Kirkens nødhjelp /privat

vIl du jOBBe SOm FrIvIllIG FOr KIrKeNS NØdhjelP?ring 22 09 27 00 og spør etter regionskonsulenten i ditt fylke.

SAmmeN FOr eN reTTFer

dIG

ver

deN


NOrGe ruNdT

Bodø:

saltvern skole for filippinene Klasse 6b ved Saltvern skole ga omvendt julekalender til filippinene! De droppet sjokolade og annet godt i julekalenderen, og samlet heller inn 1375 kroner til Kirkens nødhjelps arbeid for katastroferammede. Pengene ble høytidelig overrakt, og elevene fikk samtidig informasjon om viktigheten av arbeidet med vann, sanitær og hygiene.På bildet ser vi nestleder i styret, Brita Bye, motta gaven fra elevene.

hvittingfoss:

konfirmanter klare til innsats Over hele landet engasjerte folk seg for fasteaksjonen før påske. Her et glimt fra Hvittingfoss, hvor konfirmantene vegard Hvål, Celine Bræin, tiril Eik og Per Ivar larsen er klare til innsats. takk til alle som var med!

Kristiansand:

martes basar Marte Eiken lie startet tidlig innsamlingen til fasteaksjonen i

Kristiansand! Marte og foreldrene inviterte på basar hjemme i huset sitt, og bød på pølser, sveler og andre godsaker. I

tillegg ble det vist film fra Etiopia, holdt loddtrekning og litt bytting. Basaren resulterte i 1830 kroner!

tusen takk til Marte, Ingeborg Eiken og Åge Daniel lie for et flott bidrag til fasteaksjonen!På bildet ser vi Marte (i midten) på basaren sammen med vennene (fra venstre) Karina Hodne Hanisch, ragnhild, torstein og Martin roaldsnes.

åndalsnes:

et annerledes regnbuekapell Mange menigheter har tatt i brukt vårt regnbuemateriell i fastetiden. På Åndalsnes sto i fastetiden et litt annerledes kapell. Bildet er av innsiden av kapellet, som er en ombygd togvogn! vi gratulerer med kreativ bruk av materiellet, og håper fastetiden i Åndalsnes gikk på skinner!FOTO: rune Singelstad, distriktskontakt for Kirkens nødhjelp.

Sarpsborg:

samarbeid med moskeene I Sarpsborg foregår det strålende positivt samarbeid mellom Sarpsborg menighet, Kirkens nødhjelp og moskeene i byen. alle moskeene ønsket å bidra, og var med på fasteaksjonen. vi takker for den fantastiske innsatsen!På bildet ser vi menighetspedagog Solveig Julie Mysen sammen med imam ardian Haliti i den albanske menigheten i Sarpsborg og Halden.FOTO: Jan Henrik Ihlebæk/nrK

vIl du jOBBe SOm FrIvIllIG FOr

KIrKeNS NØdhjelP?ring 22 09 27 00 og spør etter

regionskonsulenten i ditt fylke.

SAmmeN FOr eN reTTFerdI

G ve

rd

eN


"han reiser de ringe opp av støvet og løfter de fattige fra asken." - Salme 113

hele landet:

Communication for Change på turné De to siste ukene før fasteaksjonen reiste en gruppe ungdommer på kryss og tvers over hele norge for Kirkens nødhjelps fasteaksjon. I løpet av disse 14 dagene tilbakela de mange tusen kilometer og møtte hundrevis av konfirmanter, foreldre, kirkegjengere og andre tilhørere, fra Kirkenes i nord til lindesnes i sør. Disse ungdommene er deltakere på Kirkens nødhjelps utvekslingsprogram for ungdom, Communication for Change. Programmet er finansiert av fredskorpset, og tilbyr et år for engasjerte ungdommer som ønsker å tilegne seg kunnskap og få mulighet til å gjøre en aktiv innsats for en mer rettferdig verden. Programmet er et samarbeid mellom Kirkens nødhjelp og norges KfUK-KfUM og involverer partnere fra bl.a. nicaragua, Kenya og Brasil. Ungdommene som deltar i programmet får muligheten til å se hvordan Kirkens nødhjelps partnere jobber, og de får brukt erfaringene sine til å spre engasjement blant ungdommer hjemme i norge. les mer om programmet på www.communicationforchange.net

tilliten til at gud ser den som lider nød og vil løfte dem opp, lyser mot oss i en gammel salmestrofe.

Ennå er det sult, krig og fattigdom blant oss. noen mennesker vi ser blant oss, lider. Mange millioner vi ikke ser, lever under nedverdigende forhold som er totalt annerledes enn våre levevilkår. Klimaendringene er en stor trussel mot de fattigste i verden, de som fra før av bærer tunge byrder. flom og tørke rammer de som fra før av har minst.

”gud har ingen hender, hendene har vi. gud har ingen penger, pengene har vi,” er en mye yngre salmestrofe som utfordrer oss til å være medmennesker og handle. vi er guds medarbeidere ved å skape rettferdighet og vise barmhjertighet.

Ikke noen av oss kan fraskrive oss ansvaret for vår neste. Ikke noen av oss kan hevde at vi ikke vet. vi minnes hver dag om en nød vi knapt evner å ta inn over oss. Ofte makter vi ikke å se realitetene i øynene.

Det er vi som kan være med og gjøre guds nærvær merkbar og synlig i verden så menneskers hverdag og fremtid kan bli forandret. Med en liten del av vår rikdom kan vi gi mennesker mat og medisin så de kan løfte blikket mot fremtiden.

nytter det? Ja, vi ikke bare tror, vi vet det nytter – for vi har sett det og hørt menneskers fortellinger. våre bidrag som givere betyr en forskjell.

fellesskapets hjelp fører til god utviklingvi lever i en sårbar verden der vi er overgitt til

hverandre for å være en neste for hverandre. trusselen fra en febervarm jord knytter oss sammen på en måte vi knapt har erkjent tidligere. Håpet om en bedre fremtid for alle er uløselig knyttet til vår vilje om å redusere vårt forbruk. Det krever at vi forsaker. Men det hjelper oss også til å oppdage at gleden er et annet sted enn i ting, status og ytre velstand.

gleden finnes i den doble kjærligheten til gud og vårt medmenneske. når vi søker å leve i den, blir det et løft for vår neste – og for oss.

tilliten til guds kraft og nærvær gjør at vi, til tross for alt vi ser, løfter blikket mot fremtiden. Og gjør det med håp og forventning.

Av helga haugland Byfuglien,fast preses i Bispemøtet

ny leder i Changemaker vår alltid energiske ungdomsorganisasjon Changemaker har fått ny leder! vi gratulerer Hanne Sofie lindahl så mye med utnevnelsen, og takker avtroppende leder Ingrid aas Borge for et supert samarbeid.- Jeg gleder meg veldig til å få lede en herlig gjeng med kreative og kunnskapsrike ungdommer som skal få en slutt på norsk diktatoreksport til autoritære regimer, kommenterte den nyvalgte lederen fra Changemakers årssamling.

Andakt


ANNONSer

Finance & Accounting | IT | Engineering | HR & Admin

DIN BY,DITT VANNJa, Oslo-vannet har så høy kvalitet at vi kunne solgt det på flaske. Vår løsning er enda bedre – det ferskeste vannet rett hjem, 24 timer i døgnet.

Nytes best nytappet

#h2oslo


ANNONSer


Tangen 10, 4070 RandabergTlf.: 51 69 27 00, Fax: 51 69 27 27E-mail: [email protected]

www.nortrain.no

NORTRAIN er Norges største utdanningssenterfor fagarbeidere innenboring, brønnservice ogrelaterte fagområder.


ANNONSer


A U T O R I S E R T R Ø R L E G G E R

5430 Bremnes


ANNONSer


ANNONSer

PÅ KINO 13. JUNITheFaultInOurStarsMovie.com#TFIOSFILMEN PROPERTY OF FOX. PROMOTIONAL USE ONLY. SALE, DUPLICATION OR OTHER TRANSFER OF THIS MATERIAL IS STRICTLY PROHIBITED.

B AS E RT P Å J O H N G R E E N S B E ST S E LG E R ” FA E N TA S K J E B N E N ”

NorwegiaN Hull CluBer eN globalt ledeNde aktør iNNeN

maritim forsikriNg

www.norclub.no

EXPECT mORE

Telefonnummer: 22 09 27 00, e-post: [email protected], internett: www.kirkensnødhjelp.no

Slik bruker vi pengene: Slik jobber vi:

Går til formålet

Administrasjon

Anska�else av midler

Langsiktig utvikling

Nødhjelp

Beslutningspåvirkning

Går til formålet

Administrasjon

Anskaffelse av midler

Langsiktig utvikling

Nødhjelp

Beslutningspåvirkning

Går til formålet 90, 2 %

Administrasjon 6,5 %

Anskaffelse av midler 3,3 %

Langsiktig utviklingsarbeid 64,9 %

Nødhjelp 24,3 %

Beslutningspåvirkning 10,8 %

I sommer reiser Kirkens Nødhjelp rundt i Norge. Vi ønsker å møte mennesker, fortelle om arbeidet vårt og verve nye faste givere!

Du kan også bli fast giver ved å gå inn på www.kirkensnødhjelp.no, sende sms med kodeord KNGIVER til 1980, eller ringe oss på 22 09 27 00.

tema ak tuel sør-sudan tv-aksjonen klimaendringer paride taban€¦ · den gule stjerna står for...

Documents