tema landskapsbilde e6 moelv – biri, …...tema landskapsbilde e6 moelv – biri, kommunedelplan...

TYPE PLAN

TEMARAPPORT LANDSKAPSBILDE

E6 Moelv-Biri

Ringsaker og Gjøvik kommune

Region øst

Hamar kontorsted

23. august 2013

DOKUMENTINFORMASJON

Oppdragsgiver: Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS Rapporttittel: Tema landskapsbilde E6 Moelv – Biri, kommunedelplan med KU Utgave/dato: 1 / 2013-08-23 Arkivreferanse: LA-001 Lagringsnavn mal tema.docx Oppdrag: 528888 – Kommunedelplan med KU og design for ny Mjøsbru Oppdragsbeskrivelse: (Basert på tilbud 011319): Kommundelplan med KU Oppdragsleder: Ola S. Brandvold Fag: Analyse og utredning Tema Konsekvensutredninger Leveranse: Konsekvensutredning Skrevet av: Nina A. Rieck Kvalitetskontroll: Nils-Ener Lundsbakken Asplan Viak AS www.asplanviak.no

Tema landskapsbilde E6 Moelv – Biri, kommunedelplan med KU

2

FORORD

En utbygging av E6 er høyt prioritert, og det er et sterkt ønske om å få fremmet formelle planer for strekningen så raskt som mulig.

Som bakgrunn for arbeidet med kommunedelplan for strekningen Moelv–Biri, foreligger det en godkjent KVU, (konseptvalgutredning), for strekningen Kolomoen – Lillehammer fra november 2007, som ble fastsatt av Samferdselsdepartementet i mai 2009. Statens vegvesen har i samarbeid med Ringsaker og Gjøvik kommuner startet arbeidet med ny kommunedelplan med konsekvensutredning for E6 Moelv - Biri. Planarbeidet er basert på planprogram, godkjent av Gjøvik og Ringsaker kommuner, våren 2011.

Hensikten med den foreliggende rapporten er å belyse konsekvenser for de to aktuelle traséene og eventuelle forskjeller mellom dem.

Arbeidet ledes av Statens vegvesen Region øst med Taale Stensbye som prosjektleder og Jan Terje Løitegård som planleggingsleder. Kontaktpersoner i kommunene er Ingrid Finne Klynderud i Gjøvik og Ole Roger Strandbakke i Ringsaker.

En konsulentgruppe med Dr.ing. A. Aas-Jakobsen AS som hovedkonsulenter er engasjert for å utarbeide planer og utredninger, der Per Meaas er prosjekteringsleder. Asplan Viak AS ved Ola Brandvold er disiplinansvarlig for konsekvensutredningene. For øvrig deltar Vianova, Lillehammer AS og NGI i konsulentgruppen.

Trondheim, 23. august 2013

Nina Astride Rieck Temaansvarlig

Ola Brandvold disiplinansvarlig


Dr.Ing. A.Aas Jakobsen AS

3

INNHOLDSFORTEGNELSE

0 Sammenstilling og sammendrag .....................................................................................4

1 Tiltaksbeskrivelse ............................................................................................................8

1.1 Generelt ...................................................................................................................8

1.2 Tiltakets avgrensing og utforming .............................................................................9

1.3 Dagens situasjon ....................................................................................................10

1.4 Beskrivelse av tiltaket .............................................................................................10

2 Om temautredningen .....................................................................................................14

2.1 Avgrensing av tema ................................................................................................14

2.2 Nasjonale, regional og lokale mål og retningslinjer .................................................14

2.3 Planprogrammet .....................................................................................................14

2.4 Vurderinger i silingsdokumentet .............................................................................14

2.5 Metode og datagrunnlag.........................................................................................15

3 Beskrivelse og vurdering av verdi og konsekvens .........................................................19

3.1 Overordnet beskrivelse...........................................................................................19

3.2 Reiseopplevelse .....................................................................................................20

3.3 Verdi, omfang og konsekvens for delområder i Ringsaker ......................................20

3.4 Verdi, omfang og konsekvens for delområder i Gjøvik ............................................29

3.5 Verdi, omfang og konsekvens for delområder i Mjøsa ............................................36

4 Konsekvensvurdering ....................................................................................................40

4.1 Sammenstilling og rangering av alternativene i Ringsaker kommune .....................40

4.2 Sammenstilling og rangering av alternativene i Gjøvik kommune ...........................41

4.3 Overordnet vurdering, kryssing av Mjøsa ...............................................................41

5 Konsekvenser i anleggsperioden ...................................................................................42

6 Avbøtende tiltak ............................................................................................................43

7 Kilder .............................................................................................................................44


4

0 SAMMENSTILLING OG SAMMENDRAG

Beskrivelse av tiltaket

Utredningen er basert på to alternative løsninger for etablering av ny brukryssing over Mjøsa mellom Moelv og Biri. Alternativ nord ligger tett inntil og nord for dagens bru. Alternativ sør ligger ca 750 meter sør for dagens kryssing. Planen omfatter også nødvendige tiltak på land for å etablere E6 og lokalvegnett mellom kryss med fv213 i Moelv og fram til Fremstadodden sør for Biri travbane på Gjøviksida.

Metode

Konsekvensutredningen er gennomført i henhold til planprogrammet av 25.05.2011 og Asplan Viaks tilbud av 18.11.2011. Metodisk bygger konsekvensutredningen på Statens vegvesens håndbok 140, 2006. I sin helhet baseres vurderingene på en systematisk tretrinns prosedyre:

Trinn 1 er en inndeling av planområdet i delområder med beskrivelse og verdivurdering. Influensområdet fastsettes.

Trinn 2 omfatter en vurdering av hvilken type og grad av omfang (positivt eller negativt) det planlagte tiltaket medfører for landskapsbildet.

Trinn 3 omfatter en vurdering av konsekvenser basert på en syntese av verdi og omfang.

Planområdet er delt inn i 14 enhetlige delområder (12 på land og 2 i Mjøsa) som defineres som mindre enheter innenfor et større sammenhengende landskap (utredningsområde). Delområdene kan avgrenses og karakteriseres som en helhet, og har fremtredende karaktertrekk/kjennetegn som virker samlende på oppfatningen av arealet.

Det er gjort registreringer på bakgrunn av befaring av strekningene, kartmateriale, flyfoto og bilder samt annet tilgjengelig bakgrunnsmateriale, høringsuttalelser og samtaler med Gjøvik og Ringsaker kommuner.

Overordnet beskrivelse

Landskapet rundt Mjøsa er i seg selv et stort og tydelig definert landskapsrom. Nord for eksisterende Mjøsbru har dette landskapsrommet karakter av å være et dalføre med likeverdig skrånende og i hovedsak skogkledde åser på begge sider. På østsida av Mjøsa ved Moelv og sørover endrer landskapet seg til å bli mer et jordbrukslandskap og flatere topografisk. Disse endringene i landskapet gjør at det store landskapsrommet kan underdeles i to underordnede landskapsrom med ulik karakter. Det nordligste fremstår visuelt som et dalføre og det sørligste som et åpnere landskap.

Konsekvensvurdering

Brokryssing av Mjøsa

Selve kryssingen av landskaprommet som Mjøsa danner vurderes isolert, og er ikke med i vurderingen for de to kommunene. Strandsonen på begge sider av sjøen vil bli preget av veganlegget med inngrep i terreng og urbane strukturer, mens kryssingen av Mjøsa vil tilføre landskaprommet en ny dimensjon. Mjøsbrua vil for begge alternativene få en noe mer



5

eksponert posisjon i landskapet da broutformingen er mer spektakulær enn ved eksisterende bro. Broen kan bli et nytt landemerke og identitetsskapende element i denne delen av Mjøsa. I dag underordner Mjøsbrua seg landskapet og spenner lavt over vannet. Den nye broen vil få et noe høyere spenn, og sammen med doble rekker med peler og fem brotårn vil dette bli en mer dominerende konstruksjon. Den nye brua vil påvirke landskapsrommet i overgangen mellom to landskapsrom i Mjøsa og bli et nytt og dominerende element. Konsekvenser av det nordlige alternativet er vurdert som ubetydelig til liten negativ, og for det søndre alternativet som liten negativ.

Ringsaker kommune, Moelv siden

I forhold til dagens situasjon vil nordre alternativ representere en økt barrierevirkning mellom tettbebyggelsen i Moelv og Mjøsa i form av utvidelse fra 2 til 4 felt samt en ny utforming av Mjøsbrua med tilnærmet samme posisjon i landskapet som dagens bru. Søndre alternativ vil påvirke et nytt landskapsrom som i dag er uberørt sør for Moelv småbåthavn. Alternativet vurderes med bakgrunn i landskapsrommets karakter til å få størst påvirkning på landskapsbildet. Hovedalternativ sør og nord vurderes som overordnet likeverdige alternativer for reiseopplevelsen. I det sørligste alternativet oppleves kontakten med strandsonen i Moelv som mindre enn ved det nordligste alternativet. Når det gjelder orienterbarhet og forståelse av sammenhenger i vegnettet vil planskilt kryss med gjennomgående E6 gi et tydeligere bilde av veghierarkiet for den reisende.

Sammenstilling og rangering av alternativene i Ringsaker kommune:

Nr Landskap Verdivurdering Konsekvenser

Alternativ nord Alternativ sør

A Sanda Liten 0 -

B Mjøssenteret nord Liten/middels 0/-

C Jordet sør for E6 Middels - --

D Møkkvika Stor/middels 0/- --/---

E Jordet nord for E6 Middels -

F Småbåthavn og Puttentunnelen

Stor/middels --

G Moskogen Middels/stor -/--

Mjøsa nord Stor/middels 0/-

Mjøsa sør Stor -

Samlet konsekvensvurdering

-/-- --

Rangering 1 2 Tabell 1, sammenstilling i Ringsaker kommune. Det nordre alternativet vurderes som det minst konfliktfulle.

Tabellen viser konsekvenser for de forskjellige delområdene på Moelv-siden. Det nordre alternativet vil berøre flest delområder. Konsekvensgraden er knyttet til mange små inngrep i arealene langs E6. Eksisterende Mjøsbru vil bli revet og den nye gå like nord for denne. Endringene vil derfor ikke bli store.

Søndre alternativ vil frem mot broen medføre terrenginngrep over dyrka mark og gjennom skog. Selve broen vil bygges et stykke sør for eksisterende som skal rives. Alternativet vil medføre inngrep i færre delområder på Moelv-siden.


6

Reiseopplevelsen vil for alternativ nord stort sett blir den samme som i dag, men kan bli noe påvirket av høyere vegstandard. For alternativ sør forventes det at traséens dreining mot og kontakten med Mjøsa vil påvirke reiseopplevelsen positivt. Det er viktig at det fra den nye broen er god utsikt over Mjøsa

Gjøvik kommune, Biri-siden

Både det nordre og søndre alternativet vil gi store inngrep i strandsonen på Biri-siden. I praktiskt talt hele planområdet vil tiltaket medføre fyllinger i strandsonen og oppfylling/ mudring av bukten sør for eksisterende landkar. Påkopling med lokalveger og nye plasseringer av rasteplasser og kollektivterminal er arealkrevende og vil også medføre terrenginngrep i den smale strandsonen.

Sammenstilling og rangering av alternativene i Gjøvik kommune:

Nr

Landskap

Verdivurdering

Konsekvenser


H Skulhusodden Middels/stor --

I Strandsonen ved Fjordheim

Middels ---

J Jordbrukslandskap ved Skulhus

Stor/middels -

K Sandvoll-Fremstad Middels/stor ---/---- --/---


Mjøsa sør Stor -


--- ---

Rangering 1 2 Tabell 2, sammenstilling i Gjøvik kommune. Det nordre alternativet er vurdert som det minst konfliktfulle.

Terrenginngrepene i strandsonen på Biri-siden vil bli store med omfattende fyllinger. Her skal eksisterende og nye veger knyttes sammen i planfrie kryss. For det nordre alternativet vil inngrepene komme nord ved eksisterende Mjøsbro og endre strandsonen innenfor planområdets grense. Det søndre alternativet vil gi de største inngrepene ved Fjordheim, men også føre til endringer i hele strandsonen nord til plangrensen.

Reiseopplevelsen vil for begge alternativene bli endret ved at veganlegget blir mer dominerende i strandsonen. Nye rasteplasser med utsikt over Mjøsa kan bli positive opplevelser.



7

Avbøtende tiltak

Avbøtende tiltak bør gjennomføres både i anleggsfasen og i den permanente fasen. Foreliggende premissdokumentet skal legges til grunn og følges.

Formingsveileder for E6 Gardermoen – Biri, 2009, skal legges til grunn.

Veileder for støytiltak E6 Gardermoen – Biri, 2007 skal legges til grunn for utforminga av støytiltakene.

Det skal utarbeides rigg- og marksikringsplan slik at de midlertidige inngrepene blir minst mulige.

Treaséene skal på best mulig måte tilpasses terrenget.

Sideterrenget skal arrondere slik det blir en mest mulig naturlig overgang til omkring-liggende terreng.

Mjøsbroen bør få en utforming med høy arkitektonisk kvalitet. Det bør være mulig å nyte utsikten over Mjøsa fra kjøreturen over broen.

Bevare eksisterende vegetasjon der denne har en visuell verdi i landskapsbildet.

Etablere skjermvegetasjon langs linjen for å skjerme for innsyn der dette glir naturlig inn i landskapet.

Veganlegget bør tilpasses både en «urban» situasjon på Moelv-siden med bebyggelse og friluftområder langs vegtraséen og en mer «rural» situasjon på Biri-siden med jordbrukslandskap og stedvis intakt strandsone.


8

1 TILTAKSBESKRIVELSE

1.1 Generelt

E6 parsellen Moelv – Biri strekker seg over Mjøsa og fylkesgrensen mellom Hedmark og

Oppland. Gjøvik og Ringsaker kommune berøres av tiltaket. Statens vegvesen har utarbeidet

ny kommunedelplan med konsekvensutredning for strekningen.

Som bakgrunn for arbeidet med kommunedelplan for strekningen Moelv – Biri, foreligger det

en godkjent KVU (konseptvalgutredning), for strekningen Kolomoen – Lillehammer fra

november 2007, som ble fastsatt av Samferdselsdepartementet i mai 2009. KVUen er

kvalitetssikret eksternt gjennom KS1 der følgende føringer ble lagt til grunn for

planstrekningene i Mjøsregionen:

Firefelts motorveg i eksisterende trasé fra Kolomoen til Moelv/Biri, og midtdeler videre

til Lillehammer.

Dobbeltsporet jernbane til Hamar, og dobbeltsporsparsell derifra til Lillehammer

Kryssingsspor nord for Lillehammer (gods)

Halvtimes frekvens jernbane til Hamar, og 1 times frekvens med økt punktlighet og

raskere reisetider til Lillehammer

Alnabruterminalen

Gode knutepunkter for spesielt godstrafikken, men også persontrafikken

Styrket regionalt og lokalt kollektivtilbud i Mjøsregionen

Lokalvegutbedringer/ gang- og sykkelveger/ flaskehalsutbedringer m.v.

Planarbeidet er videre basert på vedtatt planprogram der følgende tema er fremhevet som sentrale for konsekvensutredningen:

Landskapsbilde

Lokalt utbyggingsmønster / arealbruk

Nærmiljø og støy

Transportsystem, kollektiv og næringsliv

Kulturminner og kulturmiljø

Konsekvenser i anleggsperioden

Prissatte konsekvenser

o Anleggskostnader

o Drift- og vedlikeholdskostnader

o Kjøre- og tidskostnader

Planprogram for kommunedelplan med konsekvensutredning for firefelts E6 over Mjøsa

mellom Moelv og Biri ble fastsatt av Gjøvik kommune 27. april 2011 og av Ringsaker

kommune 25. mai 2011.

31.mai 2012 oversendte Statens vegvesen et silingsdokument for Mjøsbruetableringen til de

berørte kommuner, regionale myndigheter og NVE. Vegvesenet besluttet ut fra innkomne

merknader og orientering i de respektive planfora å arbeide videre med alternativ nord (1.3)



9

og alternativ sør (2.3), og fremme disse to hovedalternativene i kommunedelplanen med

konsekvensutredning for E6 Moelv – Biri.

1.2 Tiltakets avgrensing og utforming

Det varslede planområdet er vist i figuren under. Dette er basert på en bestilling om planer

for utvidelse av E6 til fire felt, der eksisterende E6 skal inngå i en framtidig firefelts løsning

mellom Gardermoen og Moelv (Biri). Over Mjøsa skal det vurderes to alternative korridorer,

en i sør og en i nord ved eksisterende bru. I Ringsaker er plangrensa avgrenset i øst av

tilgrensende reguleringsplan for E6 på strekningen Botsenden-Moelv, dvs. noe vest for

Moelvkrysset. På vestsiden av Mjøsa, i Gjøvik kommune, strekker planområdet seg fra

Skulhusodden i sør til nord for Fremstadodden i nord og omfatter en relativ smal korridor

langs Mjøsa.

Figur 1-1: Det varslede planområdet

E6 mellom Moelv og Biri er i dag ca. 5 km, og er en tofelts veg med blandet trafikk.

Vegstrekningen ligger i kommunene Ringsaker i Hedmark fylke og Gjøvik i Oppland fylke og

hovedproblemet knyttet til trekningen er bl.a. alvorlige ulykker og stor trafikk. I tillegg til å løse

disse problemene vil en bedre standard på E6 sikre forutsigbare reisetider og bedret

framkommelighet. Dette vil stimulere til vekst og utvikling i det indre Østlandet.

Statens vegvesen Region øst satte i 2000 i gang et plan- og utredningsarbeid for utvikling av

eksisterende E6 til firefeltsveg på strekningen Gardermoen – Moelv. Utbyggingen er forutsatt

delfinansiert med bompenger, noe som også legges til grunn for en videre utbygging av E6

opp til Otta i Gudbrandsdalen.

Konsekvensutredningen for utvidelse av E6 for hele strekningen Gardermoen – Moelv ble

godkjent av Vegdirektoratet 14. april 2004. Den godkjente konsekvensutredningen for E6 tar

stilling til valg av hovedkorridor, men overlater en rekke problemstillinger til senere

planfaser.


10

1.3 Dagens situasjon

Veg

Dagens geometri på E6 har i store trekk tilfredsstillende kurvatur med hensyn til utvidelse til

fire felt. Minste radius er kurve mellom Moelvtunnelen og Mjøsbrua som anslagsvis er ca.

800 m. Del av eksisterende E6 går gjennom Moelvtunnelen som er en løsmassetunnel fra

1980-tallet. Tunnelen har en lengde på ca. 200 meter og er bygd i en åpen byggegrop uten

bruk av spunt. Den er ikke prosjektert for ensidig jordtrykk. Eksisterende Mjøsbru har et

separat fortau over brua for gående og syklende. På Moelvsiden knyttes fotgjengere og

syklister til lokalvegnettet langs Mjøsa sør for brua. På Biri-siden kobles trafikken til

lokalvegen vest for E6 etter Sandvold gangbru. Mjøsbrua fungerer også som lokalveg for

lokaltrafikken mellom Moelv og Biri.

Skissene under viser årsdøgntrafikk (ÅDT) i 2013 i krysset mellom E6 og rv. 4 på Biri, og

svingebevegelser i samme kryss i 2004.

Figur 1-2: ÅDT per mars 2013 i rundkjøringen på Biri til venstre og svingebevegelser samme sted i 2004 til høyre.

Mjøsbrua

Eksisterende bru fra 1985 er en betongkassebru med totallengde 1420 m og bruspenn på 69

m. Brua har store deformasjoner ved fugene. Dette medfører behov for ekstraordinært

vedlikehold. Brua har ikke tilstrekkelig bæreevne til å kunne utvides.

1.4 Beskrivelse av tiltaket

Tverrprofilet

Avhengig av om det er fri vegstrekning, bru eller tunnel vil tverrsnittene på strekningen

variere noe. Vegen skal bygges som firefeltsveg med 3,5 meter kjørefelt og 1,5 meter

skulder og med midtrekkverk. E6 forutsettes bygd med samme tverrprofil som E6-prosjektet

sør for Moelv. Ved bygging av ny rv. 4 vil tilsvarende tverrprofil bli benyttet.



11

Figur 1-3: Tverrsnitt for ny firefelts E6

Normaltverrsnitt for brua er vist under. Tverrsnittet lages symmetrisk ved at det etableres en

3 m bred gang- og sykkelveg på sørsiden og et 3 m bredt servicefelt på nordsiden.

Figur 1-4: Tverrsnitt for ny bru

Selv om det er ikke foretatt endelig valg av brutype i kommuneplanfasen, er betongbru lagt til

grunn for utarbeidelse planforslaget. (se figur under). Hele E6 planlegges å ligge minimum

0,5 meter over 200 års flom - nivå. Hele E6 inkludert tilhørende ramper legges da på kote

126.93 eller høyere. Dette gjelder også det som blir bygd av ny veg på rv. 4.


12

Figur 1-5: Illustrasjoner som viser betongbruløsning (extradozed) i alternativ sør, sett fra Biri.

Alternativ nord

Traséfremføring for alternativ nord er vist i figuren under. Løsningen bygges så tett inntil

eksisterende bru på nordsiden som mulig. Eksisterende bru består i anleggsperioden for

trafikkavvikling og rives etter at ny bru er på plass.

Figur 1-6: Ny bru bygges tett inntil eksisterende bru.

På Birisiden kobles moped og saktegående kjøretøy til den eksisterende rundkjøringen og

gang- og sykkelvegen til eksisterende gang- og sykkelveg. På Moelvsiden kobles moped og

saktegående kjøretøy til vegsystemet på østsiden av E6, mens gang- og sykkelvegen får

tilsvarende tilkoblinger som i dag.

På Birisiden blir det planskilt kryss med rv. 4 slik at hastigheten på E6 kan være 100 km/t. I

krysset plasseres E6 så høyt at rampene kan ligge under E6 og likevel gå klar av 200-års

flomnivå i Mjøsa. Rv. 4 knyttes til dagens rundkjøring på Biri. Den planlagte

kollektivterminalen som etableres i 2013 kan, inntil 4-felt rv.4 etableres, beholdes slik den nå

er planlagt med tilknytning til denne rundkjøringen.



13

I Moelvtunnelen kan den eksisterende tunnelen benyttes for sørgående trafikk på E6. Det må

bygges et nytt løp ved siden av for nordgående trafikk.

Den eksisterende brua har en spennvidde på 69 m. Når ny bru skal bygges nær inntil den

eksisterende, må de nye pelefundamentene plasseres helst midt mellom de eksisterende

fundamentene eller i alle fall forskjøvet en ¼ spennvidde for å unngå at nye peler kolliderer

med eksisterende peler nede i grunnen. Vertikalkurvaturen på ny bru vil inn mot Moelv lande

noe høyere enn dagens bru, og på Birisiden vil brua ligge høyere enn dagens bru. Det vil gi

en finere linjeføring enn dagens bru som lander ganske lavt på Birisiden.

Alternativ sør

Traséfremføring for alternativ nord er vist i figuren under. Alternativet innebærer etablering av

ny bru ca. 750 m sør for eksisterende bru. Den nye traseen vil gå fra Moelvkrysset i Moelv og

ilandføres ved Fjordheim på Biri og herfra følge strandsonen, vest for dagens rv. 4, til den

kobles inn på eksisterende E6-trasé lenger nord.

Figur 1-7: Ny bru bygges i ny trasé ca. 750 meter sør for eksisterende bru.

På samme måte som i alternativ nord, blir det på Birisiden et planskilt kryss med rv. 4 slik at

hastigheten på E6 kan være 100 km/t. I krysset plasseres E6 så høyt at rampene som

tilknyttes nordgående trafikk kan passere under E6 og likevel ligge høyere enn 200-års

flomnivå i Mjøsa. Rv. 4 knyttes til en rundkjøring på Biri sør for det nye krysset. Den

planlagte kollektivterminalen kan eventuelt beholdes som stopp for sørgående busser og i en

kombinasjon med nytt busstopp og eventuelle rasteplass ved eksisterende brukar. Alternativt

foreslås at løsninger for buss på sikt kanaliseres til krysset i Moelv, på Biri og et eventuelt

framtidig kryss i Redalen. Etter bygging av ny bru rives eksisterende bru. Løsningen er

tilpasset en framtidig utbygging av rv. 4 til firefelts veg.


14

2 OM TEMAUTREDNINGEN

2.1 Avgrensing av tema

Temaet landskapsbilde avgrenses til de visuelle kvalitetene i omgivelsene. Virkninger av støyskjerming og vegetasjon som et visuelt element omtales under landskapstema. Visuelle sider ved kulturlandskapet og kulturmiljøet omtales også under landskap.

2.2 Nasjonale, regional og lokale mål og retningslinjer

Den europeiske landskapskonvensjonen (2004) gir føringer for planlegging og forvaltning av landskap. Hovedmålet er å sikre representative og sjeldne nasjonallandskap, verne og pleie stedskarakter og identitet, samt å sikre rikdommen og mangfoldet av landskapstyper i Europa. Konvensjonen fokuserer også på hverdagslandskapet og dets betydning for menneskers livskvalitet. Stortingsproposisjon nr.1S (2009-2010) trekker frem at helhetlig planlegging og

arealforvaltning skal bidra til bærekraftig lokal og regional utvikling og sikre landskaps-, natur- og kulturverdier.

Prosjekt strandsone Mjøsa (2008) er et interkommunalt dokument med målsetninger for

forvaltning av strandsonen. Hovedmålet er at verdier knyttet til natur, kultur og rekreasjon skal forvaltes som en ressurs av nasjonal og regional betydning. Mjøsa skal også være en ressurs for utvikling av byer og tettsteder i regionen.

2.3 Planprogrammet

Følgende føringer er gitt i planprogrammet som er vedtatt i Ringsaker og Gjøvik kommuner:

«Det må gjennomføres en mer omfattende landskapsanalyse som grunnlag for å vurdere

konsekvensene av en ny Mjøsbru og eventuelt nye tunnelpåhugg. Det må utarbeides

visualiseringer som illustrerer inngrepene før det kan tas endelig stilling til hva dette konkret

medfører i forhold til landskapsbildet. Det skal være et mål for planarbeidet å gjøre reisen

positiv ved at opplevelsesaspektet ivaretas. Visuell stimulans bryter opp det monotone og

bidrar til økt trafikksikkerhet. Reiseopplevelse skal utredes og inngå som et element i

landskapsbildet».

2.4 Vurderinger i silingsdokumentet

I forhold til dagens situasjon vil hovedalternativ nord representere en økt barrierevirkning mellom tettbebyggelsen i Moelv og Mjøsa i form av utvidelse fra 2 til 4 felt samt en ny utforming av Mjøsbrua med tilnærmet samme posisjon i landskapet som dagens bru. Hovedalternativ sør vil påvirke et nytt landskapsrom som i dag er uberørt sett fra Ringsakersiden sør for Moelv. Det sørligste hovedalternativet for Mjøsbrua vurderes med bakgrunn i landskapsrommets karakter til å få størst påvirkning på landskapsbildet. Det knyttes imidlertid stor usikkerhet til



15

omfanget av påvirkning den nye brua vil få på landskapsrommet siden utformingen av selve brua ikke er kjent pt. (31.05.12).

Den nye Mjøsbrua vil uansett valg av brutype få en noe mer eksponert posisjon i landskapet i det sørlige hovedalternativet enn i det nordlige. Hovedalternativ nord og sør vurderes som overordnet likeverdige for reiseopplevelsen. Når det gjelder orienterbarhet og forståelse av sammenhenger i vegnettet vil planskilt kryss med gjennomgående E6 gi et tydeligere bilde av veghierarkiet for den reisende.

2.5 Metode og datagrunnlag

2.5.1 Generelt

Konsekvensutredningen er gjennomført i henhold til planprogrammet, og med korrigeringer og suppleringer utført i tilknytning til silingsdokumentet datert 31.05.2012. Det er avholdt møte med Ringsaker og Gjøvik kommuner samt befaring 09.10.2012.

Metodisk bygger konsekvensutredningen på håndbok 140, Konsekvensutredninger. Trinn 1 i konsekvensutredning er kartlegging og karakteristikk av verdier, trinn 2 er omfangsvurdering og trinn 3 er fastsetting av konsekvens.

På grunnlag av befaring og kartstudier er det gjennomført en overordnet landskapsanalyse med det mål å avgrense landskapsrom, vise markerte terrengformer, vann, bebyggelse og fremtredende elementer/installasjoner i landskapet (landemerker).

2.5.2 Delområder/-strekninger

Planområdet omfatter en relativ smal korridor langs Mjøsa. Planområdet starter ved krysset med fv 213 i Ringsaker kommune og ender ved Fremstadodden i Gjøvik kommune.

Planområdet er delt inn i tolv enhetlige delområder på land og to i Mjøsa som defineres som mindre enheter innenfor et større sammenhengende landskap (utredningsområde). Delområdene kan avgrenses og karakteriseres som en helhet, og har fremtredende karaktertrekk/kjennetegn som virker samlende på oppfatningen av arealet.

Analysen og beskrivelsen skal få frem hvordan strukturene, formene og elementene i landskapet spiller sammen og gir området karakter.

Delområde A: Mjøssenteret, kryssområde Delområde B: Sanda Delområde C: Mjøssenteret nord Delområde D: Jordet sør for E6 Delområde E: Møkkvika Delområde F: Jorde nord for E6 Delområde G: Småbåthavn og Puttentunnelen Delområde H: Moskogen Delområde I: Skulhusodden Delområde J: Strandsone ved Fjordheim Delområde K: Jordbrukslandskap ved Skulhus Delområde L: Sandvoll-Fremstad


16

I tillegg kommer to delområder i selve Mjøsa; Mjøsa nord og Mjøsa sør.

Delområdene er vist på temakart, side 45.

2.5.3 Kriterier for verdi

Verdien fastsettes normalt med utgangspunkt i en regional målestokk. Utgangspunktet er at områder som er typiske eller vanlige for stedet har middels verdi. For denne vegstrekningen gjelder kategorien «områder i spredtbygde strøk» i håndbok 140. Verdivurderingsskalaen er inndelt i en tredelt skala som vist under.

Liten Middels Stor

|-------------------|----------------|----------------|

▲

Verdien av delområdene blir fastsatt langs en trinnløs skala

Kriterier for vurdering av et enkeltområdes verdi er basert på Statens vegvesen håndbok 140 og gjengitt i tabell 1.

Type område Liten verdi Middels verdi Stor verdi

Områder i spredtbygde strøk

Områder med reduserte visuelle kvaliteter Områder hvor landskapet og bebyggelse/anlegg til sammen gir et godt totalinntrykk

Områder med visuelle kvaliteter som er typiske/ representative for landskapet i et større område/region Landskap og bebyggelse/ anlegg med vanlig godt totalinntrykk

Områder med spesielt gode visuelle kvaliteter som er uvanlig i et større område/region Områder hvor bebyggelse/ anlegg til sammen gir et spesielt godt eller unikt totalinntrykk

Tabell 3. Kriterier for verdi gitt i Håndbok 140.

2.5.4 Kriterier for omfang (påvirkning)

Omfang er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket vil medføre for det enkelte delområdet og vurderes i forhold til 0-alternativet. Omfanget er avhengig av blant annet vegens linjeføring, dimensjon/skala og utforming. Omfanget rangeres på en skala fra stort negativt til stort positivt.

Stort negativt Middels negativt negativt positivt Middels positivt Stor positivt

|---------------|---------------|-----------I------------|---------------|----------------|

▲

Omfang av tiltaket angis på en trinnløs skala.



17

Stort positivt omfang

Middels positivt omfang

Lite/ intet omfang

Middels negativt omfang

Stort negativt omfang

Tiltakets lokalisering og linjeføring

Neppe aktuell kategori

Tiltaket vil stedvis framheve landskapets/ stedets form og elementer, og tilføre landskapet nye kvaliteter

Tiltaket vil stort sett være tilpasset/ forankret til landskapets/ stedets form og elementer

Tiltaket vil stedvis være dårlig tilpasset eller forankret til landskapets/ stedets form og elementer

Tiltaket vil være dårlig tilpasset eller forankret til landskapets/ stedets form og elementer

Tiltakets dimensjon /skala

Tiltaket vil erstatte eller endre eksisterende veger eller anlegg slik at tiltaket vil stå i et harmonisk forhold til landskapets/ omgivelsenes skala

Tiltaket vil erstatte/endre eksisterende veger eller anlegg slik at tiltaket vil stå i et noe mer harmonisk forhold til landskapets/ omgivelsenes skala

Tiltakets dimensjon vil stort sett stå i et harmonisk forhold til landskapets/ omgivelsenes skala

Tiltakets dimensjon vil stå i et lite harmonisk forhold til landskapets/ omgivelsenes skala

Tiltakets dimensjon vil sprenge landskapets/ omgivelsenes skala

Tiltakets utforming

Tiltakets utforming vil framheve omgivelsenes kvaliteter/særpreg

Tiltakets utforming vil styrke omgivelsenes kvaliteter/særpreg

Tiltakets utforming vil stort sett være tilpasset omgivelsene

Tiltakets utforming vil stedvis være dårlig tilpasset omgivelsene

Tiltakets utforming vil være dårlig tilpasset omgivelsene

Tabell 4. Kriterier for omfang gitt i Håndbok 140

2.5.5 Kriterier for konsekvens

Del 3 av konsekvensutredningen består av å kombinere verdien av området og omfanget av konsekvensene for å få den samlede konsekvensutredningen. Konsekvenser er de fordeler og ulemper et tiltak medfører i forhold til 0-alternativet. De samlede konsekvensene vurderes langs en glidende skala fra svært negativ konsekvens til svært positiv konsekvens. Grunn-laget for å vurdere verdi og konsekvens framgår av figur 1 (konsekvensviften), mens figur 2 viser karakteristikker og fargekoder for samlet konsekvensvurdering.

Endring av reiseopplevelsen vil kunne påvirke konsekvensvurderingen både i positiv og negativ retning men vil ikke være utslagsgivende for konsekvensgraden.


18

Figur 1, konsekvensviften (Håndbok 140)

Meget stor positiv konsekvens + + + + Ingen / liten negativ konsekvens 0 / -

Stor / meget stor positiv konsekvens + + +/ + + + + Liten negativ konsekvens -

Stor positiv konsekvens + + + Liten / middels negativ konsekvens - / --

Middels / stor positiv konsekvens + + /+ + + Middels negativ konsekvens - -

Middels positiv konsekvens ++ Middels / stor negativ konsekvens - - / - - -

Liten / middels positiv konsekvens + / ++ Stor negativ konsekvens - - -

Liten positiv konsekvens + Stor / meget stor negativ

konsekvens

- - -/ - - - -

Ingen / liten positiv konsekvens 0 / + Meget stor negativ konsekvens - - - -

Ubetydelig konsekvens 0 Ikke relevant / det kartlagte

området blir ikke berørt

Figur 2, karakteristikker og fargekoder for konsekvens.

2.5.6 Plan- og influensområde

Tiltaksområdet/planområdet består av alle områder som blir direkte påvirket av arealbeslag av den planlagte utbyggingen, dvs. veg inklusive fyllinger/skuldre/sideareal/kryss, bro og tunnel, lokalveger, rasterplasser, kollektivterminal samt anleggsveger og deponier som er kjent på dette tidspunktet.

Med influensområde menes alle areal hvor landskapsbildet vil kunne bli påvirket av tiltaket. Områder tiltaket vil eksponere seg mot og er synlig fra, inngår i influensområdet.



19

3 BESKRIVELSE OG VURDERING AV VERDI OG KONSEKVENS

3.1 Overordnet beskrivelse

Mjøsa faller innenfor landskapsregion 8 «Innsjø- og silurbygdene på Østlandet» (NIJOS rapport 10/2005). Regionen karakteriseres av store innsjøer som danner store landskapsrom og vannspeil som sterkt bidrar til å prege landskapskarakteren. Regionen er også sterkt preget av jordbruk og gårdsbebyggelse, og 8prosent av landets samlede jordbruksareal ligger innenfor regionen. Landskapet rundt Mjøsa er i seg selv et stort og tydelig definert landskapsrom. Nord for eksisterende Mjøsbru har dette landskapsrommet karakter av å være et dalføre med likeverdig skrånende og i hovedsak skogkledde åser på begge sider. På østsida av Mjøsa ved Moelv og sørover endrer landskapet seg til å bli mer et jordbrukslandskap og flatere topografisk. Disse endringene i landskapet gjør at det store landskapsrommet kan deles i to underordnede landskapsrom med ulik karakter. Det nordligste fremstår visuelt som et dalføre og det sørligste som et åpnere landskap. E6 krysser i dag Mjøsa innenfor planområdet. Dagens Mjøsbru ligger lite eksponert sett fra Ringsakersida, men er mer tilstedeværende i opplevelsen av landskapet fra vestsiden. Fra dagens E6 sett fra sør, er ikke broen synlig for den reisende før man er ute på den. Broen oppleves på lang avstand når man kommer nordfra på rv 4. Hedmarkingen Sigbjørn Johnsen har sagt: «Mjøsa er et levende vesen som trenger omsorg og pleie.» Utsagnet forteller noe om den store sjøens plass i hedmarkingens bevisthet.

Bildet viser Mjøsbrua sett fra Biri-siden. Brua går lavt over vannet og underordner seg landskapet.


20

3.2 Reiseopplevelse

Reiseopplevesle er knyttet til hva den som ferdes i bil på vegen opplever og ser på kjøreturen. Det vil i prinsippet være forskjellige opplevelser avhengig av hvilken retning man kjører. Årstidene, vær og vind påvirker reiseopplevelsen. I vinterhalvåret kan glatt veg og vanskelige kjøreforhold føre til at konsentrasjonen om det nære veglandskapet må skjerpes slik at man ikke alltid får med seg de vide utsiktene.

Det kan skilles mellom «det nære vegrommet» og «det store vegrommet». I «det nære vegrommet» domineres opplevelsen av detaljrikdom og selve vegen. I «det store veg-rommet» domineres opplevelsen av det vide jordbrukslandskapet eller Mjøsa, og vegen og det nære sideterrenget er mer underordnet. Opplevelsen veksler på strekningen.

Reiseopplevelsen knytter seg også til vegstandarden. Reiseopplevelsen skifter når linje-føringen blir stivere, vegen bredere og hastigheten øker. Tiltak på selve vegen kan også medføre inngrep som endrer reiseopplevelse ved at den for eksempel rettes ut, nye kryss etableres osv. På en strekning med høy vegstandard vil kontakten med det nære vegrommet bli mindre og detaljrikdommen borte. Hvordan vegen ligger i landskapet påpvirker utsiktsforholdene.

E6 vil få en høy standard med stiv linjeføring og høy hastighet. Likevel vil det være gode muligheter for å oppleve det store landskapsrommet med Mjøsa når man krysser over brua. Utsikt mot sjøen fra strandsonen på begge sider er også en kvalitet som bør etterstrebes.

3.3 Verdi, omfang og konsekvens for delområder i Ringsaker

Plan- og influensområdet er delt inn i 11 delområder med enhetlig karakter. 7 av delområdene ligger på Moelv-siden. I tillegg er selve landskapsrommet Mjøsa vurdert og omtales til slutt etter delområdene i hver kommune.

3.3.1 Delområde A, Sanda

Delområde er preget av avfallsfyllingen til Strand Brænderi som delvis er synlig fra E6. Deler av fyllingen er skjermet av skog, særlig den nedre delen mot Mjøsa. Terrenget faller mot Mjøsa, men sjøen er likevel lite synlig fra E6. Ned mot Mjøsa ligger Sanda badeplass skjermet fra fyllingen av et vegetasjonsbelte.

Den store avfallsfyllingen preger området og trekker ned verdien. Verdivurdering: Liten verdi

Liten Middels Stor

|-------------------|----------------|----------------|

▲

Nordre alternativ

Omfang: Traséen vil få en breddeutvidelse med to felt lang eksisterende trasé. Utvidelsen vil medføre etablering av en mindre lokal skjæring som ikke påvirker landskapet nevneverdig.

Reiseopplevelse: Reiseopplevelsen vil forbli uendret.



21


|---------------|---------------|-----------I------------|---------------|----------------|

▲

Konsekvens: Ubetydelig (0)

Fra strandsonen langs Mjøsa.Campingplassen skimtes såvidt i bakgrunnen.

Søndre alternativ

Omfang: Traséen vil ta av fra eksisterende E6 og dreie mot vest. Alternativet vil medføre en skjæring på sørsiden av vegen i starten, men vil videre gå nærmest på terreng gjennom delområdet. Det er avsatt et stort areal til riggområde langs den søndre siden av vegen. Da dette er av en midlertidig karakter vil det ikke trekkes inn i konsekvensvurderingen. Det forutsettes at området settes i stand med god terrengbehandling og vetetasjonsetablering og at det i anleggstiden er ryddig organisert. Området er i dag et deponiområde for avfall og har forbedringspotensial.

Reiseopplevelse: Opplevelsen vil endres noe ved at traséen dreier vestover mot Mjøsa og inn i et område fri for bebyggelse. Mjøsa vil kunne skimtes i det fjerne.


|---------------|---------------|-----------I------------|---------------|----------------|

▲

Konsekvens: Liten negativ (-)

3.3.2 Delområde B, Mjøssenteret nord

Delområdet har et sammensatt uttrykk og består av næringsbedrifter med bebyggelse og parkeringsareal, veger og vegetasjon inn mot E6 i nordre del av området. Mjøssenteret er delvis synlig fra hovedvegen, men vegetasjon skjermer også større deler. Moelva flyter stille gjennom skogen og avgrenser med sitt løp området mot nord. Det er i dag et stoppfelt på E6 inn mot skogen og vegkorridoren oppleves på denne strekningen som bred.


22

Store deler av områder er vegetasjonskledd noe som skjermer for et noe «rotete» område i bakkant. Verdivurdering: Liten til middels verdi Liten Middels Stor

|-------------------|----------------|----------------|

▲

Nordre alternativ

Omfang: Utvidelse av E6-traséen vil medføre en bredere vegtrasé med en lav fylling forbi Mjøssenteret nord.

Reiseopplevelse: Reiseopplevelsen vil kunne preges noe av at vegkorridoren er blitt bredere.


|---------------|---------------|-----------I------------|---------------|----------------|

▲

Konsekvens: Ingen til liten negativ (0/-)

Søndre alternativ

Reiseopplevelse: Ingen endring

Alternativet vil ikke berøre delområdet.

3.3.3 Delområde C, Jordet sør for E6

Delområdet utgjør et åpent jorde for grasproduksjon som går ned mot Mjøsa. Jordet er klart avgrenset med skog på begge sider. Opp mot E6 og ned mot Mjøsa er det kun spredte tregrupper, men det er likevel lite visuell kontakt med Mjøsa sett fra vegen. Strandsonen er intakt, og det går sti i den smale strandsonen mellom jordet og sjøen.

Over det åpne jordet skimtes Mjøsa. Skogen står tett og rammer inn jordet mot nord.



23

Åpenheten i landskapet og et glimt av Mjøsa trekker opp landskapsverdien. Verdivurdering: Middels verdi Liten Middels Stor

|-------------------|----------------|----------------|

▲

Nordre alternativ

Omfang: Den øvre del av jordet langs E6 vil bli berørt av en større fylling som understøtter utvidelsen av E6. Kulvert for atkomst til arealet vil gå under E6.



|---------------|---------------|-----------I------------|---------------|----------------|

▲


Søndre alternativ

Omfang: Traséen vil krysse over sentrale deler av jordet på en kort bro med noe fylling på hver side. Sammenhengen i arealet vil bli brutt.

Reiseopplevelse: Den nye traséen åpner for bedre utsikt og kontakt med Mjøsa. Broen vil bli synlig herfra.


|---------------|---------------|-----------I------------|---------------|----------------|

▲

Konsekvens: Middels negativ (--)

Ny bro over Mjøsa sett fra det åpne jordet. Den doble rekken med peler og brotårnene er godt synlige og gir broen en fin rytme.


24

3.3.4 Delområde D, Møkkvika

Delområdet er en skogkledd odde ut mot Mjøsa med en flikete strandlinje. To nes stikker ut i sjøen fra odden, og her ligger badeplassen Møkkvika og en liten brygge. Det går sti ned til badeplassen. Terrenget på både odden og neset danner koller som faller mot Mjøsa. Renseanlegget ligger opp mot E6 og inn mot småbåthavnen, godt skjermet av skogen. Strandsonen er forholdsvis utilgjengelig på grunn av bratt terreng, og turveien går gjennom skogen.

Et forholdsvis uberørt skogsterreng i strandsonen ved Mjøsa gir landskapskvaliteter. Verdivurdering: Stor til middels verdi Liten Middels Stor

|-------------------|----------------|----------------|

▲

Nordre alternativ

Omfang: Alternativet vil medføre en lav fylling ned mot renseanlegget som understøtter utvidelsen av E6.



|---------------|---------------|-----------I------------|---------------|----------------|

▲

Konsekvens: Ingen til liten negativ (0/-)

Møkkvika før vannstanden fylles opp igjen i Mjøsa. Mellom trærne kan Mjøsbroen skimtes. Det vokser vakker furuvegetasjon på bergene.



25

Søndre alternativ

Omfang: Alternativet vil gå gjennom skogen på fylling og medføre hogst av skogen innenfor delområdet. Broen starter et stykke inne på land slik at selve strandsonen ikke vil bli direkte berørt av arealinngrep.

Reiseopplevelse: Opplevelsen vil være preget av kontrasten mellom å kjøre gjennom tett skog for så å møte den åpne Mjøsa på bro.


|---------------|---------------|-----------I------------|---------------|----------------|

▲

Konsekvens: Middels til stor negativ (--/---)

3.3.5 Delområde E, Jordet nord for E6

Delområdet utgjør et åpent jorde for grasproduksjon klemt inne mellom E6, Strand Bryggeri og boligområder. Det åpne arealet bidrar til luftighet i et område som ellers er forholdsvis tett utbygget. Jordet avgrenses av Moelva med vegetasjonsbelte ned mot E6. Mjøsa er synlig når man kommer til denne strekningen.

Det åpne jordet som grenser inntil Moelva gir en åpenhet i områdene mellom bebyggelsen og Mjøsa med småbåthavnen.

Verdivurdering: Middels verdi

Liten Middels Stor

|-------------------|----------------|----------------|

▲

Nordre alternativ

Omfang: Traséen vil medføre at en fylling legges ut mot Moelva og en del av kantvegetasjon må fjernes. Det vil bli bygget en bro over elveløpet slik at det ikke fylles igjen. Hele jordet er avsatt til riggområde. Da dette er av en midlertidig karakter vil det ikke påvirke vurdering av konsekvensene. Det forutsettes at området settes i stand med god terrengbehandling og tilbakeføring til jordbruk, og at det i anleggstiden er ryddig organisert.

Reiseopplevelse: Når man passerer broen over Moelva vil man se og oppleve kontakten med Mjøsa.


|---------------|---------------|-----------I------------|---------------|----------------|

▲



26

Bildet viser utløpet av Moelva med E6 i bro over. Det åpne jordet kan så vidt skimtes under broen.

Søndre alternativ

Reiseopplevelse: Ingen endringer.

Omfang: Alternativet vil ikke berøre området.

3.3.6 Delområde F, Småbåthavnen og Puttentunnelen

Delområdet omfatter småbåthavnen i Moelv og boligområdet over Puttentunnelen. Småbåthavnen danner en halvsirkel i Mjøsa, og ved de mange flytebryggene ligger det i sommehalvåret tett i tett med fritidsbåter. Skipladnerbryggen ligger også innenfor del-området. Et skogkledd nes rammer inn båthavnen mot sør, mens det i nord ligger et villaområde.

E6 går her i kulvert under boligområdet slik at dette strekker seg sammenhengende på begge sider av hovedvegen. Boligområdet er veletablert med store villaer i romslige hager. Beliggenheten ved Mjøsa og den vide utsikten gir kvaliteter til området.



27

Bildet viser småbåthavnen og boligområdet ved Puttentunnelen en tidlig vårdag.

Den nære tilknytningen til Mjøsa, den definerte formen på småbåthavnen og et veletablert villaområde gir kvaliteter til området.

Verdivurdering: Middels til stor verdi.

Liten Middels Stor

|-------------------|----------------|----------------|

▲

Nordre alternativ

Omfang: Alternativet vil medføre en lav fylling på begge sider av Moelva som understøtter utvidelsen av E6. Over selve Moeva vil det bli bygget ny bro slik at ikke elveløpet fylles igjen. En del kantvegetasjon kan bli fjernet.

Puttentunnelen vil bli utvidet med to felt. I den permanente situasjonen vil terrenget og boligområdet være tilbakeført til dagens tilstand, da det er forutsatt at ingen bolighus skal rives. Tunnelportalene vil måtte utvides til dobbel bredde.

Reiseopplevelse: Landskapet åpner seg når man passerer båthavnen og får kontakt med Mjøsa. Opplevelsen av den store sjøen og av småbåthavnen er positive elementer for reiseopplevelsen. Den nye broen vil bli godt synlig fra båthavnen og strandsonen.


|---------------|---------------|-----------I------------|---------------|----------------|

▲



28

Broen sett fra Skipladnerbryggen. Den doble pelerekken og brofundamentet på land blir fremtredende når man kommer ned mot strandsonen.

Søndre alternativ



3.3.7 Delområde G, Moskogen

Delområdet er starten på et større skogsområde som strekker seg videre nordover langs Mjøsa. Trevegetasjonen er i hovedsak en blanding av gran, furu og bjørk. E6 skjærer gjennom skogen før den går i bro over Mjøsa. Det går gangvei gjennom skogen frem til brokaret og derfra sti videre nordover gjennom skogen.

Pilegrimsleden går gjennom Moskogen. Skogen er tett og preges av bartrær.



29

Størrelse og sammenheng i skogsområdet og nærheten til Mjøsa trekker opp landskaps-verdien. Verdivurdering: Middels til stor verdi. Liten Middels Stor

|-------------------|----------------|----------------|

▲

Nordre alternativ

Omfang: E6 vil gå gjennom Moskogen før den går over i brokonstruksjonen og oppleves noe mer dominerende enn i dagens situasjon. Bredere/doble landkar og bredere vegbaner vil dominere i strandsonen. Broen er løftet høyerer opp enn i eksisterende situasjon for å gi en bedre linjeføring over Mjøsa. Alternativet vil medføre noe fylling for landkarene. Gang- og sykkelvegen legges om under broen.

Reiseopplevelse: Reiseopplevelsen preges av møte med Mjøsa og starten på broen.


|---------------|---------------|-----------I------------|---------------|----------------|

▲

Konsekvens: Liten til middels negativ (-/--)

Søndre alternativ



3.4 Verdi, omfang og konsekvens for delområder i Gjøvik

Plan- og influensområdet er delt inn i 12 delområder med enhetlig karakter. 4 av delområdene ligger på Biri-siden. I tillegg er selve landskapsrommet Mjøsa vurdert og omtales til slutt etter delområdene i hver kommune.

3.4.1 Delområde H, Skulhusodden

Odden ligger ut mot Mjøsa og avgrenses inn mot land av rv 4 og Eriksrudvegen som her går parallelt. Odden kan derfor oppleves som noe isolert fra resten av strandområdene på denne siden av Mjøsa. Sørover er det imidlertid sammenheng i strandsonen med flere odder og viker, skog og dyrka mark. Det er også en del bebyggelse med hus, hytter og naust langs sjøen. Innenfor delområdet ligger flere hytter på den nordre del av odden, mens det mot sør er skogteiger og åpne gressletter. Terrenget skrår ned mot Mjøsa og det er lett å komme ned til sjøen.


30

Strandsonen ved Skulhus. Hyttene ligger bak vegetasjonen. Mjøsbroen sees i det fjerne.

Nærhet og tilgjengelighet til Mjøsa og et sammensatt landskap med vegetasjon, åpne gressletter og bebyggelse trekker opp landskapsverdien. Verdivurdering: Middels til stor verdi Liten Middels Stor

|-------------------|----------------|----------------|

▲

Nordre alternativ



Søndre alternativ

Omfang: Etablering av den nye broen vil ikke innebære direkte inngrep i delområdet, men vil komme nært på og gi endrede utsiktsforhold over Mjøsa. De høye brotårnene vil virke dominerende sett fra Skulhusodden og forstyrre utsikten over mot Moelv. Skifte i pele-type (enkel under brotårnene og dobbel ellers) vil også være godt synlig herfra.

Reiseopplevelse: Den nye Mjøsbroen vil bli synlig fra den nordre del av rv 4 gjennom delområdet når man kommer sørfra, og på denne måten endres reiseopplevelsen.


|---------------|---------------|-----------I------------|---------------|----------------|

▲




31

Sett fra Skulhusodden er brotårnene fremtrende men kun et bryter horisonten. Tårnene gir broen en spennende rytme over Mjøsa.

3.4.2 Delområde I, strandsone ved Fjordheim

Strandsonen er preget av rv 4 og Eriksrudvegen som går parallelt i strandsonen. Terrenget stiger bratt opp til jordbruksområdene, og arealet mellom riksvegen og fjorden er smalt. Det er også et stort kryssområde med av- og påkjøringsramper mellom de to vegene.

Ved Fjordheim er en lite odde med en større bygning som rommer kunstgalleri. Odden er avskåret fra det øvrige terrenget av riksvegen. Fra vegen er det liten visuell kontakt med jordbrukslandskapet og strandlinjen på grunn av det bratte terrenget og tett vegetasjon.


32

De restaurerte bygningene på Fjordheim huser kunstgalleri.

Strandsonen langs Mjøsa er en del av det store landskapsrommet omkring sjøen. Verdien trekkes ned av dominerende veganlegg som preger strandsonen.

Verdivurdering: Middels verdi

Liten Middels Stor

|-------------------|----------------|----------------|

▲

Nordre alternativ



Søndre alternativ

Omfang: Den nye broen vil treffe land like sør for odden ved Fjordheim og medføre en omfattende fylling i strandsonen. Fyllingen vil strekke seg fra landkaret og gjennom hele delområdet, og det vil gjennstå lite uberørt terreng innenfor området.

E6 vil gå på en kort bro over odden. Avkjøringsrampen som kopler rv 4 til Mjøsbroen vil gå under E6 og gjøre en 360 graders sving i den lille bukten nord for odden. Bygningen som huser galleriet må flyttes. Det er vist en alternativ plassering ved landkaret for den gamle broen.

Selve landkaret vil også virke dominerende ved Fjordheim.

Reiseopplevelse: Reiseopplevelsen vil bli preget av det store kryssområdet og Mjøsbroen som treffer land her.



33


|---------------|---------------|-----------I------------|---------------|----------------|

▲

Konsekvens: Stor negativ (---)

3.4.3 Delområde J, jordbrukslandskapet ved Skulhus

Delområdet utgjør den bratte dalsiden opp fra Mjøsa og riksvegen. Det ligger et gårdsbruk og flere bolighus langs Skulhusvegen og Skulhusroa. Gården Skulhus troner i overkant av jordet og er godt synlig fra den motsatte siden av Mjøsa. I bakkant av de åpne jordene står skogen tett og avgrenser landskapsrommet. Det er utsikt over Mjøsa fra eiendommene.

Det åpne jordbrukslandskapet utgjør et definert landskapsrom i skråningen ned mot Mjøsa. Verdivurdering: Stor til middels verdi Liten Middels Stor

|-------------------|----------------|----------------|

▲

Bildet viser Skulhus gård med jordene ned mot Mjøsa. I strandsonen ser vi rv 4 helt nede i vannkanten.

Nordre alternativ



Søndre alternativ

Omfang: Delområdet vil ikke bli direkte påvirket av det nye veganlegget. Utsikten over Mjøsa vil imidlertid bli endret ved at ny Mjøsbro blir godt synlig herfra. Broen med sine tårn og stag vil rage opp over den ellers forholdsvis lave brokonstruksjonen.


34

Reiseopplevelse: Utsikten over Mjøsa vil bli endret og preget av den nye broen.


|---------------|---------------|-----------I------------|---------------|----------------|

▲


3.4.4 Delområde K, Sandvoll - Fremstad

Delområdet er i dag preget av veganlegg i den smale strandsonen og landkaret til eksisterende Mjøsbro med rundkjøring for kopling mot rv 4. Rv 4 går et stykke ute i Mjøsa sør for broen slik at det er dannet en liten bakevje. Nord for broen følger E6 strandsonen, og her ligger også to rasteplasser en på hver side av vegen. Terrenget stiger opp fra strand-sonen og det står vegetasjon i skråningen som en skjerm mellom vegene og bebyggelsen og dyrka marken over.

Tett på rundkjøringen ligger en rekke med bolighus i Eriksrudvegen. Langs Eriksrudvegen ligger også enkelte mindre gårdsbruk og flere bolighus nord ved Fremstad. Mellom bolig-bebyggelsen og vegetasjonsområder ligger felt med dyrka mark og medvirker til at området får et variert og åpent preg. Kontakten og utsikt mot Mjøsa og Mjøsbroen er god i hele delområdet.

Strandsonen på Biri-siden ved landkaret. Gårdsbebyggelse og bolighus ligger omkring dyrka marken opp mot skogen.

Strandsonen langs Mjøsa er en del av det store landskapsrommet omkring sjøen. Verdien trekkes ned av dominerende veganlegg i strandsonen. Verdivurdering: Middels til stor Liten Middels Stor

|-------------------|----------------|----------------|

▲



35

Nordre alternativ

Omfang: Den nye Mjøsbroen vil treffe land sør for Fremstadodden og medføre omfattende fyllinger i strandsonen. Selve odden vil bli omsluttet av en runkjøring som kopler rv 4 og Eriksrudvegene til Mjøsbroen og E6. Utvidelse av E6 med to felt vil også medføre høye og bratte skjæringsutslag inn mot boligtomtene langs Eriksrudvegen, men ingen tomter vil bli direkte berørte. I strandsonen nedenfor boligene vil det komme en sammenhengende fylling ut i Mjøsa. De to rasteplassene vil måtte flyttes, og det er vist en ny plassering på vestsiden av den eksisterende rundkjøringen som det også er knyttet en kollektivtermin til. I det stigene terrenget vil det bli terrenginngrep for å få plassert tiltakene.

Bakevjen sør for og delvis nord for eksisterende rundkjøring vil bli fyllt ut (mudret) og omrammet av en voll hvor det også vil gå en tursti. Gjennom hele delområdet vil strand-sonen bli fysisk berørt av fyllinger. Broen treffer land på fylling.

Reiseopplevelse: Reiseopplevelsen vil bli preget av broens møte med land og store kryssområder for å fordele trafikk i riktige retninger. To rasteplasser og kollektivterminal vil også gi informasjon og krever oppmerksomhet fra den reisende.


|---------------|---------------|-----------I------------|---------------|----------------|

▲

Konsekvens: Stor til meget stor negativ (---/----)

Søndre alternativ

Omfang: Alternativet vil medføre en lav fylling over bakevjen for å understøtte utvidelsen av vegtraséen. Det vil også etableres en skjæring inn mot boligtomtene ved eksisterende rundkjøring. Bakevjen sør for og delvis nord for eksisterende rundkjøring vil bli fyllt ut (mudret) og omrammet av en voll hvor det også er planlagt å etablere en tursti.

De to rasteplassene vil måtte flyttes, og er vist plassert henholdsvis vest for den eksisterende rundkjøringen og i det oppfylte arealet på østsiden. Det er knyttet en kollektivterminalen til plasseringen på vestsiden. I det stigene terrenget vil det bli terrenginngrep for å få plassert tiltakene. Ved rasteplassen på østsiden av E6 er det vist en mulig lokalisering av Fjordheim. Det er vist en lokalveg som krysser over E6 mellom de to rasteplassene.

I hele delområdet vil det gå en kombinasjon av lav fylling og voll i strandsonen.

Reiseopplevelse: Reiseopplevelsen vil fortsatt være dominert av nærheten til Mjøsa selv om vegen er trukket lenger inn på land pga. mudringen. Eksisterende bro er fjernet og vil i en første tiden gi en ny opplevelse.


|---------------|---------------|-----------I------------|---------------|----------------|

▲



36

Mjøsbroen sett sør for Fremstadodden. Brotårnene bryter horisonten og danner sammen med pelerekken en fin rytme. Fylling i forbindelse med av- og påkjøringsrampe på Fremstadodden stikker ut i sjøen foran broen.

3.5 Verdi, omfang og konsekvens for delområder i Mjøsa

To delområden ligger i Mjøsa og derfor i både Ringsaker og Gjøvik kommuner. I oppsummeringstabellene i kapitell 0 og 4 er områdene satt inn i begge kommuner.

3.5.1 Mjøsa nord

Delområdet er preget av E6 som spenner over Mjøsa. Broen går over i et område der Mjøsa begynner å smalne inn og er preget av kommunesenteret Moelv på østsiden. Verdien vurderes som stor/middels. Liten Middels Stor

|-------------------|----------------|----------------|

▲

Omfang: Ny og bredere bro med en annen design (fem høye brotårn med skråstag) like nord for og parallelt med eksisterende bro som rives, vil i mindre grad påvirke landskapsrommet i Mjøsa. De høye brotårnene vil fremheve og gjøre broen mer synlig i landskapet enn tilfellet er i dag, noe også dobbelt sett med peler under broen medvirket til. Brotraséen vil få nærføring til en større del av strandsone på Biri-siden, og dette trekker opp konsekvens-graden. Dette omtaler under de respektive delområder i strandsonen.

Reiseopplevelse: Reiseopplevelsen vil kunne preges noe av at broen er blitt bredere. Forutsatt at det er utsikt over Mjøsa og ikke rekkverk som skjuler denne, vil det bli en opplevelse å kjøre over broen.



37


|---------------|---------------|-----------I------------|---------------|----------------|

▲

Konsekvens: Ubetydelig til liten negativ (0/-)

Bildet viser dagens Mjøsbro sett mot Biri-siden.

Illustrasjonen viser den nye broen sett fra Moskogen. Breddeutvidelsen er tydelig og brotårnene deler broen i to deler.


38

3.5.2 Mjøsa sør

Området er i dag uberørt av tekniske inngrep. Strandsonen vurderes som mer variert enn lenger nord med fremtredende viker og odder. Det jordbrukspregede flatbygdlandskapet vurderes også som mer karakteristisk for Mjøslandskapet. Verdien vurderes som stor. Liten Middels Stor

|-------------------|----------------|----------------|

▲

Omfang: Ny Mjøsbro sør for eksisternde bro, vil bli et nytt element som krysser det store landskapsrommet. Mjøsa er sør for dette krysningsstedet noe bredere enn nord ved eksisterende bro og vil åpne utsikt over større deler av sjøen. Landskapsrommet sør for eksisterenede bro er vurdert som mer sårbart enn landskapsrommet nord for broen. Eksisterende bro rives slik at det i fremtiden blir kun en bro som krysser Mjøsa. Brotraséen vil få nærføring til en større del av strandsone på Biri-siden. Inngrep i strandsonen særlig på Biri-siden trekker opp konsekvensgraden. Dette omtaler under de respektive delområder.

Reiseopplevelse: Reiseopplevelsen vil preges av at broen er flyttet lenger sør og vil gi en ny utsikt over større deler av Mjøsa. Dette er imidlertid noe som vil endre seg når «nyhetens interesse» avtar med tiden. Forutsatt at det er utsikt over Mjøsa og ikke rekkverk som skjuler denne, er det en opplevelse å kjøre over broen.


|---------------|---------------|-----------I------------|---------------|----------------|

▲


Brospennet sett fra Biri-siden et stykke sør for Skulhusodden. Broen danner en lav og fin linje over Mjøsa.



39

Broen spenner over Mjøsa i en flott bue. Den doble rekken med peler og de fem brotårnene midtveis er godt synlige men skaper en rytme i brospennet.


40

4 KONSEKVENSVURDERING

4.1 Sammenstilling og rangering av alternativene i Ringsaker kommune

Tabellene oppsummerer konsekvenser i de ulike delområdene og samlet konsekvens.

Nr Landskap Verdivurdering Konsekvenser


A Sanda Liten 0 -

B Mjøssenteret nord Liten/middels 0/-

C Jordet sør for E6 Middels - --

D Møkkvika Stor/middels 0/- --/---

E Jordet nord for E6 Middels -

F Småbåthavn og Puttentunnelen

Stor/middels --

G Moskogen Middels/stor -/--


Mjøsa sør Stor -


-/-- --

Rangering 1 2

Tabellen viser konsekvenser for de forskjellige delområdene på Moelv-siden. Det nordre alternativet som vil gå parallelt med eksisterende E6 og Mjøsbro, berører flest delområder. Alternativet vil bli en breddeutvidelse av eksisterende veg og ikke medføre inngrep i nye områder. Konsekvensgraden er knyttet til mange små inngrep i arealene langs E6. Eksisterende Mjøsbro vil bli revet og den nye gå like nord for denne. Endringene vil derfor ikke bli store.

Det søndre alternativet vil gi inngrep og endringer i nye områder sør for småbåthavnen. Alternativet vil ta av fra eksisterende E6 ved Mjøssenteret og dreier vestover mot Mjøsa. Frem mot broen vil traséen medføre terrenginngrep over dyrka mark og gjennom skog. Selve broen vil bygges et stykke sør for eksisterende som skal rives. Alternativet vil medføre inngrep i færre delområder på Moelv-siden.

Reiseopplevelsen vil for alternativ nord stort sett blir den samme som i dag, men kan bli noe påvirket av høyere vegstandard. For alternativ sør forventes det at traséens dreining mot og kontakten med Mjøsa vil påvirke reiseopplevelsen positivt. Det er viktig at det fra den nye broen er god utsikt over Mjøsa



41

4.2 Sammenstilling og rangering av alternativene i Gjøvik kommune

Tabellene oppsummerer konsekvenser i de ulike delområdene og samlet konsekvens.

Nr

Landskap

Verdivurdering

Konsekvenser


H Skulhusodden Middels/stor --

I Strandsonen ved Fjordheim

Middels ---

J Jordbrukslandskap ved Skulhus

Stor/middels -

K Sandvoll-Fremstad Middels/stor ---/---- --/---


Mjøsa sør Stor -


--- ---

Rangering 1 2

Terrenginngrepene i strandsonen på Biri-siden vil bli store med omfattende fyllinger. Her skal eksisterende og nye veger knyttes sammen i planfrie kryss. For det nordre alternativet vil inngrepene komme nord ved eksisterende Mjøsbro og endre strandsonen innenfor planområdets grense i nord. Det søndre alternativet vil gi de største inngrepene ved Fjordheim men også føre til endringer i hele strandsonen nord til plangrensen. For begge alternativene vil et større strandområde fylles igjen/mudres og avsluttes av en lav voll mot Mjøsa. Nye rasteplasser og kollektivholdeplass vil bli arealkrevende.

Reiseopplevelsen vil for begge alternativene bli endret ved at veganlegget blir mer dominerende i strandsonen. Nye rasteplasser med utsikt over Mjøsa kan bli positive opplevelser.

4.3 Overordnet vurdering, kryssing av Mjøsa

Mjøsbrua vil for begge alternativene få en noe mer eksponert posisjon i landskapet da broutformingen er mer spektakulær enn ved eksisterende bro. Broen kan bli et nytt landemerke og identitetsskapende element i denne delen av Mjøsa. I dag underordner Mjøsbroen seg landskapet og spenner lavt over vannet. Den nye broen vil få et noe høyere spenn, og sammen med doble rekker med peler og fem brotårn vil dette bli en mer dominerende konstruksjon. Den nye broen vil påvirke landskapsrommet i overgangen mellom to landskapsrom i Mjøsa og bli et nytt og dominerende element. Konsekvenser av det nordlige alternativet er vurdert som ubetydelig til liten negativ, og for det søndre alternativet som liten negativ.


42

5 KONSEKVENSER I ANLEGGSPERIODEN

Konsekvenser i anleggsperioden vil knytte seg til:

Riggområder skal plasseres på ulike steder i planområdet. Det må utarbeides riggplaner slik at riggene plasseres skånsomt i terrenget og ikke beslaglegger større araler enn nødvendig. Det forutsettes at området settes i stand med god terrengbearbeiding, tilbakeføres til tidligere arealbruk og at det i anleggstiden er ryddig organisert.

Anleggsdrift. Det bør utarbeides premisser for anleggsdrift, korridorer for anleggstrafikk og massedeponier. Det må også utarbeides en plan for hvor massedeponiene skal plasseres og hvor mye masse de enkelte deponiene kan motta. I planen må det inngå når deponiene skal være fjernet eller hvordan disse skal formes som en del av omgivelsene, f.eks. en støyvoll.

Overskuddsmasser og vekstjord bør tas vare på og benyttes i senere istandsettingsfaser. Lokalisering av depoer for massene bør utarbeides og eventuelt plan for videre behandling av massene.

Hogst. Uønsket hogst i anleggsperioden bør unngås. Verdifull vegetasjon bør sikres slik at den ikke fjernes eller skades.



43

6 AVBØTENDE TILTAK

Eksisterende ”Visuelle vegleder for ny E6 Gardermoen - Biri, utforming av veg- og side-arealer”, (Statens vegvesen, 2009) skal danne et viktig grunnlag. For at vegen så tidlig som mulig skal oppfattes som godt plassert i landskapet, er det viktig å minimalisere terreng-inngrep og skader på høyere vegetasjon i anleggsfasen.

Midlertidige inngrep forsøkes begrenset, og sidearealer med ny vegetasjon etableres suksessivt etter hvert som anlegget er ferdigstilt. For å redusere risikoen for vindfall eller skade på eksisterende vegetasjon som skal bevares, utføres tilpasset hogst. Det skal i reguleringsplanen utarbeides en rigg og marksikringsplan som videreføres i byggeplanfasen. Den skal vise blant annet hvilke områder som skal bevares, hvilke som skal revegeteres naturlig, samt hvor det skal plantes.

I den kommende mer detaljerte planleggingen av tiltakene vil en rekke grep kunne nyttes for å redusere de negative effektene i forhold til landskapet:

Utforming av sideterreng så dette glir naturlig inn i omgivelsene.

Der vegen går i løsmasseskjæring legges det opp skråninger med maksimum helling 1:2. Der det er ustabile grunnforhold må hellingen være slakere.

Der det er god kvalitet på fjellet bør fjellskjæringer ha en helning på 10:1, i tillegg skal det vurderes avrunding på toppen mot bakenforliggende terreng.

Tilrettelegging for revegetering av sidearealene etter hvert som anlegget er ferdig bygd. Det tilrettelegges for revegetering i naturområder, der det ønskes å dempe fjernvirkningen etc.

Fyllinger utformes som en del av omkringliggende område og avrundes i bunn og topp. De kan inngår som en del av jordbrukslandskapet der dette er naturlig.

God utforming og terrengforming ved landkarene på begge sider av Mjøsa.

Sikre god reiseopplevelse med utsyn mot blant annet kulturlandskapet og Mjøsa. Konkrete vurderinger av hvilke områder der dette er aktuelt, gjøres i neste planfase.


44

7 KILDER

Statens vegvesen, 2011. E6 Gardermoen – Biri i Gjøvik og Ringerike kommuner.

Planprogram for kommunedelplan og konsekvensutredning

Statens vegvesen, 2012. E6 Gardermoen – Biri. Silingsdokument

Statens vegvesen, 2007. Formingsveileder for E6 Gardermoen – Biri

Statens vegvesen, 2007. Formingsveileder for E6 Gardermoen – Biri. Veileder for støytiltak

Hedmark fylkeskommune, Fylkesmannen og 7 Hedmarkskommuner, 2008. Prosjekt

strandsone Mjøsa



45

TEMAKART LANDSKAP

tema landskapsbilde e6 moelv – biri, …...tema landskapsbilde e6 moelv – biri, kommunedelplan...

Documents