ARK 5 // By- og tettstedsforming Sophie Kappler, Karina Molander, Ambjørg Gaustad Hanus, Sofie Andelic og Sondre Bødal

skal være styrende for Trondheims vekst og byutvidelseskal stimulere til en mer bærekraftig utvikling av infrastrukturen i Trondheimskal binde byen sammen og danne kjernen i et grønt infrastrukturnettskal gjøre det mulig å komme seg effektivt fra A-Å på en miljøvennlig måte

skal brukes som strategi for en bærekraftig byvekst og boligutbyggingskal skje langs bybanetraséen, med høyest tetthet og utnytelse mot sentrum, knutepunkt og holdeplasserskal stimulere til mangfold og diversitet blant befolkningen i fortettings-områdeneskal skape attraktive bydeler med aktive og energiske by- og gaterom

200 personbiler erstattes av et vognsett

SAMFUNNSTENDENSER I VÅR TID

Befolkningen i dagens byer blir mer og mer sammensatt som følge av globalisering, urbanise-ring og økt innvandring. Flykningskrisen vil være med på å forsterke denne tendensen i årene fremover.

Den digitale hverdagen og sosiale medier fører i dag til mindre direkte sosial kontakt mellom mennesker. Digitale hjelpemidler som f.eks. mobiltelefonen fungerer ofte som et hinder i sosiale sammenhenger.

Den teknologiske utviklingen sørger for at flere mennesker i større grad ikke er avhengig av å bevege seg utenfor «husets fire vegger» for å få utført sine daglige gjøremål. Matbutikkene for-svinner og maten kommer hjem på døra. Roboter overtar arbeidsplassene og flere jobber hjem-mefra. Shoppingsentrene går konkurs når netthandelen tar over for fullt.

Lavere fødselsrate og økt levealder vil føre til at store deler av befolkningen i byene vil bestå av eldre mennesker.

Ensomhet er en økende tendens i dagens samfunn, og det er de unge og de eldre som i størst grad rammes av denne.

VISJON - Fremtidens behov for møteplasser

Byene vil komme til å trenge møteplasser som kan være med på å begrense fremmedfrykt og konflikt når ulike kulturer og religioner blir nødt til å leve sammen. Når den teknologiske hver-dagen i større grad fører menneskene vekk fra hverandre blir det viktig med møteplasser hvor byens innbyggere kan sosialisere og utveksle kunnskap og kultur. Slik kan ensomheten bekjem-pes blant både de yngre og eldre generasjoner.

Kartet viser en oversikt over de 80.000 nye innbyggerne i 2065 og hvordan de blir fordelt rundt om byen. De markerte områdene viser en fortetting langs bybanen og infrastrukturen med en avstand på 600 meter til bybanen.

Daglig pendling til Trondheim i 2015:

Den største innfartsåren til Trondheim når det kommer til pendling er fra syd. Hele 14540 pendler daglig fra nabokummunene Orkdal, Skaun, Melhus, Klæbu og Midtre Gauldal.

Fra øst pendler 8050 daglig til Trondheim, som omfatter kommunene Stjørdal og Malvik.

Fra Rissa og Leksvik i nord pendler 500 personer over fjorden daglig.

Soner og bilsystem:

Sone 1 – Sone 1 omfatter hele Midtbyen som er Trondheims sentrumskjerne, samt Kongens gate til Skansen og Elgeseter gate til Lerkendal. Innenfor denne sonen er det fritt for privatbiler, hvor vi tilrettelegger for et bedre og godt fungerende kollektiv-transportsystem. Målet med dette er at kollektivtransporten skal frakte deg raskt fra A til Å innenfor byens grenser, slik at bilen står igjen hjemme. Innenfor denne sonen er det tilrettelagt for bybane, lokal- og ekspressbusser, taxi, biler med handycap-tillatelse, varelevering og ikke minst utrykningskjøretøy.

Sone 2 – I Sone 2 som ligger rundt sone 1 er bruk av privatbil lovlig, men det er ikke tilrettelagt for private parkeringsplasser ved boliger og redusert parkeringstilgang

Bybane:

Linje A – Fra Lade alle til Sluppen gjennom sentralsjonen på Brattøra.

Linje B – Fra Lade alle til Sluppen gjennom Innherredsveien og Solsiden

Linje C – Fra Hallset, Byåsen, til Kongens gate gjennom Ila.

Linje D – Fra Lade alle til Hallset, Byåsen, gjennom Lerkendal, og knytter på denne måten det østlige og vestlige Trondheim sammen.

Knutepunkt:

1 – Sluppen: Overgangspunkt til bybane og lokalbuss. Siste stopp for busser fra nabokommunene og tilgjengelige bilparkeringsplasser for de som kommer med bil.2 – Lerkendal: Bilfri Elgeseter gate starter. Bybanelinje D og toget krysser bybanelinjer A og B i et hevet nivå i form av en bro som krysser over Elgeseter.3 – Kongens gate / Prinsens gate.4 – Sentralsjonen: Stasjon for all togtrafikk og ekspressbusser. 5 – Lademoen: Bilfri sone starter.6 – Lade alle: Linje A, B og D starter, og toget stopper like ved.7 – Ila: Toget krysser med linje C,og bilfri sone starter.8 – Byåsen, Hallset: Direkte kobling til Trondheim øst og midtbyen.

År Sykkelandel Sykkelturer/dag Parkeriger2015 8 % 40.000 8002025 15 % 100.000 13002065 30% 200.000 10.000

Tiltak:• Nye og bedre anlegg• Bedre drift og vedlikehold • Kommunikasjon og rådgivning• Sykkelvennlig arealbruk

I tillegg til et sterkt forbedret kollektivtransportsystem med bybane, vil det i 2065 også være stor fokus på sykkelbruk. Derfor vil det tilrettelegges for sykkelbrukere med egne sykkelfelt langs gatene og flere sykkelparkeringer i byrommet for å øke sykkelbruken. Sykling er både miljøvennlig og helsefremmende.

SYKKELBYEN TRONDHEIM

Viser eksisterende sykkelløyper i 2015

Viser påbygd sykkelløype i 2065

ELGESETER

I samsvar med strategien om fortetting nær sentrum og i tilknytning til bybanen, er området rundt Elgeseter gate studert som potensielt fortettingsområde.

Elgeseter gate har i lang tid vært selve innfartsåren til Trondheim sentrum fra syd. Gata er relevant å ta for seg i sammenheng med kommunens planer og vår visjon om bilfri Midtby.

Grunnet sin beliggenhet er Elgeseter gate i posisjon til å være et viktig bindeledd mellom de to viktige institusjonene St.Olavs Hospital og NTNU Gløshaugen. I tillegg er både Elgeseter gate, og området rundt, aktuelt i forhold til den planlagte Campus-sammenslåingen av Gløshaugen og Dragvoll.

Ønskelig er det også at fortettingen av området rundt Elgeseter gate tjener som en motvekt til den kraftige byutviklingen mot nord-øst.

ELGESETER 2015 Elgeseter gate domineres i dag av biltrafikk. Høy hastighet, forurensning, støv og mye støy gjør at gata i dag oppfattes som en barriere. Biltrafikken er et hinder for gatelivet og det gode byrom.

ELGESETER 2065Elgeseter gate gjennoppstår som «gate» når privatbilen fjernes og erstattes med den nye bybanen. Barrieren brytes og forbindelsene mellom gata og institusjonene og boligområdene rundt tydeliggjøres med gode tverrforbindelse og grøntdrag.

Ved hjelp av bybanen bevarer Elgeseter gate sin rolle som kollektiv- og innfartsåre til Trondheim sentrum fra syd.

Elgeseter gate fungerer som et bindeledd mellom St.Olavs Hospital og NTNU Gløshuagen. Bybanen har to holdeplasser i Elgeseter gate. Disse er lagt i tilknytning til eksisterende og nye forbindelser mellom gata og de to store institusjonene på hver sin side.

Langs Elgeseter gate legges det opp til et nytt program med blandede funksjoner som skal generere gateliv og være med på å skape aktivitetsrike byrom. Det fortettes både med bolig, næring og andre offentlige program hvor beboerne i området og resten av byens befolkning kan møtes.

I tillegg til fortettingen av funksjoner og bolig langs med gata blir de tidligere tomannsbolig- og firemannsboligområdene i området rundt Elgeseter gate fortettet med boliger i form av typologier med høyere utnyttelsesgrad. Boligfortettingen skal legge til rette for mangfold og diversitet i form av sammensetning i alder, livssituasjon og sosiale klasser.

Elgeseter gate ligger midt mellom to av Trondheim og Norges to største institusjoner.

PROGRAM 2065TO VIKTIGE INSTITUSJONER

I tillegg til de programmerte møteplassene forekommer de tilfeldige møteplassene, som f.eks. gatehjørnet. Det gode byrom er en forutsetning for disse tilfeldige møteplassene som oppstår når flere mennesker oppholder seg på samme sted.I utformingen av gatesnittet har mennesket vært i fokus. Intensjonen er at Elgeseter gate skal være en trivelig gate å oppholde seg i, en gate hvor man opplever å være en del av felleskapet kun ved å beskue folkeli-vet.

PENSJONISTKROAPensjonistene varter opp med hjemmelagde kjøttkaker og brun saus til en rimelig penge. Sosial møteplass for de yngre og eldre generasjoner.

DYRKHUSETEt lokalt senter for urban dyrkning. Det gamle parkeringshuset i Elgeseter gate 21 er gjort om til drivhus og markedsplass for beboerne i området.

FELLESKONTORETFelleskontoret tilbyr et alternativ til hjemmekontoret. Møteplass for folk som jobber hjemmefra.

KULTURHUSETBydelssenter for arrangementer som f.eks. kulturelle temafester. Sosial møteplass som legger til rette for integrering og kulturutveksling.

SPRÅKKAFEENStedet er tenkt som en kafé og møteplass hvor folk kan få hjelp til å lære språk av hverandre.

STUDENTPASSENStudentpassen tilbyr barnepass på kveldstid. Barnekjære studenter stiller opp for en billig penge.

PARK-KAFéENPark-kaféen har som intensjon å aktivisere både parkområdet og Elgeseter gate. Her kan du nyte en varm kopp kaffe mens du varmer opp til et slag bocce i hyggelige omgivelser.

GATESCENENStudenter stiller med underholding for pasienter og pårørende ved St.Olavs Hospital. Gatescenen har som mål å stimulere til sosialt samvær slik at pasienter og pårørende kan få et avbrekk i en ellers tung tid.

MØTEPLASSER

Elgeseter nord

Elgeseter sør

Denne visuelle illustrasjonen viser holdepunktet nord i Elgeseter med gateforløp og stoppested for både buss og bybane. Bygget fremme til venstre er Park-kaféen, mens bygget bak til høyre er kulturhuset og gatescenen. Gatelivet med forkjellige aktiviteter fremstår, samtidig som parken inviteres til gaten.

Elgeseter nord

Planet viser området øst for Elgeseter hvor vi har valgt å bevare et felt i området Marinevold hageby med tomannsboliger. I disse tidligere tomannsboligene har vi valgt å endre program til offentlig bruk som barnehage o.l. for å unngå tydelig klasseskille i boliger.

Byggene ble oppført av Trondheim kommune i 1919 som midlertidige boliger for å avhjelpe bolignøden under 1. verdenskrig. De ble tegnet av Sverre Pedersen, og har 35 identiske tomannsboliger og én firemannsbolig.

Delområdet på Marinevold er et unikt og helhetlig eksempel på boligbygging under 1. verdenskrig. Med sin historiske verdi og fine romkvaliteter har vi valgt å bevare dette feltet med boliger for å iverata kvalitetene.

Rundt dette feltet ligger kvartalstrukturene og byhusene side om side. Inngangspartiene til kvartalstrukturene henvender ser hovedsaklig mot gatene, mens i byhusene ligger inngangspartine mot bakgårdene.

Illustrasjonen viser byhusene og rommet i mellom som skaper en fin bakgård.

GATESNITT

Gatas bredde på 34 m er maksimalt utnyttet for å oppnå sonedeling og skille mellom myke og harde trafikanter.

Buss- og bilsonen i midten av gata er gjort bred nok til at utrykningskjøretøy skal kunne passere.

Bybanen legges bevisst i gateplan og på utsiden av buss- og bilsonen for å enkle tilgjengeligheten til holdeplassene. (også holdeplasser for buss?). Samtidig er aktiviteten på og rundt holdeplassene med på å skape livligere og mer dynamiske byrom.

Grønnstrukturer langs bybanen fungerer som sonedannende element. I tillegg er vegetasjonen effektiv med tanke på overvannshåndtering.

Brede fortau med mulighet for uteservering langs veggsonen tilrettelegger for at restauranter og kafeer skal kunne etablere seg langs gata.

Ved det bevarte «Jugendbygget» i Elgeseter gate 60B, hvor gata er på det smaleste, er sykkelveien lagt i tunnel gjennom bygget. Fasaden i første etasje er åpnet opp ut mot gata og fortauet går gjennom en arkade.

A A

B B

C C

A - A

B - B

C - C

Fortetting nærme infrastruktur og oppbygging mot gaten.Tverrsnittet mot nord viser fortettingsområdet vest for Elgeseter.Byggenes høyde og tettheten økes mot Elgeseter gate.

TVERRSNITT MOT NORD

BYHUS MIXED USE

132 m2

66 m2

132 m2

132 m2

132 m2

66 m2

66 m2

66 m2 66 m2

66 m2

66 m2

66 m2

Bolig

Bolig/ næring Bolig/ næring

Bolig

Bolig

Bolig

Bolig

Bolig

KVARTAL

Bolig / Næring Bolig / Næring

Bolig

Bolig

Bolig

Bolig

Bolig

Bolig

Bolig

Bolig

Vi har valgt å bevare jugendbygget i Elgeseter gate til tross for komunens planer om å rive. Vi ser ikke på jugendbygget som et hinder for en boulevard, men som en kvalitet for gata.

”Med andre ord skal vi altså ikke planlegge våre byer ut i fra en idé om at like barn leker best. Vi skal tørre å sette funksjoner og aktiviteter sammen, som kan føre til sammenstøt mellom forskjellige måter og forstå verden på”.

- (Byens rum; Tanker,2009)

Modellbilder