“Kvalitet i eldreomsorgen”

Thorstein Ouren, Helsedirektoratet, avdeling omsorgstjenester, 10. februar 2016

03.05.2023 2

Hvem er de «eldre»?

Kilde: WHO – global strategi og handlingsplan om aldring og helse (GSAP)

03.05.2023 3

Utvikling i bistandsbehov i den eldre befolkningen

Kilde: SSB/Statistikkbanken

03.05.2023 4

Viktige føringer gitt i lovgrunnlaget

• Jobbe systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet– prosesskrav («nødvendige» og «forsvarlige») og ikke et krav til et bestemt nivå av kvalitet

(«minstestandard»)

• Lovgivningen understøtter et tydelig brukerperspektiv– tjenesteytingen skal bidra til at bruker opplever å ha god livskvalitet og et meningsfylt liv– flytte fokus fra å se sykdommen til å se hele mennesket, fra «hva er i veien med deg?» til «hva

er viktig for deg?»

• Krav til internkontrollsystem i virksomhetene– hjelpemiddel for styring, utvikling og kvalitetsforbedring– utgjør kjernen i et kvalitetssystem

03.05.2023 5

Kvalitetsbegrepet

• «Kvalitet er i hvilken grad en samling av iboende egenskaper oppfyller krav» (NS-EN ISO 9000:2000).

– Samfunn, kunnskap, kompetanse og teknologi er i stadig endring og utvikling.– Brukernes forventninger og krav til medvirkning endrer seg.

– Tjenestene virker ikke alltid etter hensikten.– Tjenestene er ikke så trygge og sikre som de bør og kan være.– Tjenester kan være dårlig samordnet.– Det er rom for forbedring når det gjelder ressursutnyttelse og fordeling.

03.05.2023 6

Operasjonalisering av kvalitetsbegrepet

Den nasjonale kvalitetsstrategien* identifiserer seks kjennetegn på god kvalitet - at tjenestene:

• Er virkningsfulle. Beslutninger om behandling, forebygging, pleie, omsorg og sosiale tjenester baseres på pålitelig kunnskap om effekt av tiltak.

• Er trygge og sikre. Sannsynligheten for feil og uheldige hendelser er redusert til et minimum.

• Involverer brukere og gir dem innflytelse. Brukerens og pasientens erfaringer og synspunkter påvirker tjenestene.

• Er samordnet og preget av god kontinuitet. Tiltakene er samordnet og preget av kontinuitet.

• Utnytter ressursene på en god måte. Ressursene er utnyttet på en slik måte at brukeren og samfunnet får mest mulig gevinst.

• Er tilgjengelige og rettferdig fordelt. Ressursene i det samlede tjenestetilbudet er tilgjengelige og fordelt slik at alle har samme mulighet for å oppnå et godt resultat.

*Veileder IS-1162, Sosial- og helsedirektoratet

03.05.2023 7

Ulike typer kvalitet

Strukturkvalitet Prosesskvalitet Resultatkvalitet

• Rammer, ressurser, kompetanse mv.

• Overlevelse, helse- gevinst, tilfredshet mv.

• Aktiviteter i tjeneste- yting, pasientforløp

03.05.2023 8

«Jobbe systematisk» – kvalitetssystem

• Kvalitetssystem er et rammeverk for ledelse og styring av all tjenesteproduksjon og forvaltning, med vekt på kontinuerlig forbedring.

• Kvalitetssystemet beskriver en systematisk måte å jobbe på, for å lede og styre arbeid og tjenester mot de oppsatte målene.

• Et kvalitetssystem skal sikre ivaretakelse og oppfølging av brukerne og sikre at kommunen styrer arbeidet og tjenesteytingen etter:– lover og forskrifter og andre statlige føringer– politiske og administrative vedtak, mål og planer– vedtatte faglige standarder– brukernes og innbyggernes behov, ønsker og forventninger– tilgjengelige ressurser - både økonomi og kompetanse

03.05.2023 9

Suksesskriterier for kvalitetssystem

• Ledelsesforankring på alle nivå

• Skape forbedringskultur og kultur for å melde avvik i organisasjonen

• Integrering i daglig drift og i ordinære arbeidsverktøy

• Kompetanse, opplæring

• Se konkrete resultater av arbeidet

03.05.2023 10

Viktige effekter av å ha et godt kvalitetssystem

• Gir grunnlag for forbedring av tjenestene

• Lovpålagte krav blir bedre ivaretatt

• Bedre styring av kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten

• Gir mer kunnskap om kvaliteten

• Forbedrer informasjonen til og kommunikasjonen med brukere og pårørende

• Bedre dialog med politisk nivå

Kilde: Agenda Kaupang 2016 - «Kartlegging av kvalitetssystemer i kommunenes helse- og omsorgstjeneste»

03.05.2023 11

Det nordiske perspektivet

• «Den nordiske velferdsmodell» kjennetegnes bl.a. av en stor offentlig sektor og universelle og skattefinansierte tjenester/ytelser• I et globalt perspektiv har tjenestene høy kvalitet og tilgjengelighet• Borgernære serviceytelser er et kommunalt ansvar• Statlig rammelovgivning – service- og kvalitetsnivå fastsettes i stor grad i

kommunen• Fra kompenserende tjenester til tjenester som tar utgangspunkt i brukers

ressurser – «egenmestring»– helsefremmende og forebyggende perspektiv

• Felles tenkning om at bruker skal kunne bo hjemme lengst mulig• Større vekt på brukermedvirkning på alle nivå• Stor oppmerksomhet rundt kvalitetsutvikling og monitorering av kvalitet

03.05.2023 12

Går vi fortsatt i takt?

• Felles demografiske utfordringer– andel innbyggere over 65 år forventes å øke fra 13% i 2012 til 45% i 2040*– andel yrkesaktive per pensjonist vil gå ned– flere av de yngste eldre vil ikke ha behov for tjenester, men det er usikkert om

økt levetid vil medføre flere leveår med sykdom i siste fase av livet

• Landene går i litt ulik retning, bl.a. når det gjelder:– konkurranseutsetting av tjenester– prioritering av institusjonsbasert vs. hjemmebasert tilbud– pårørendes rolle

Kilde: NOSOSKO 2014