TILGANG TIL FAGLITTERATUR

OPPSUMMERING AV STATUS OG VEGEN VIDERE

Birgit Larsen og Karianne Aam

Tilgangskriterium◦ Alle avtaler tillèt utskrifter, fjerntilgang og walk-in-use.◦ Lista nedanfor viser kven som tillèt fjernlån med utskrift sendt frå post og

elektronisk (e-post), og bruk i kurskompendium.◦ Elektronisk fjernlån betyr at de kan sende artikkelen som vedlegg i e-post.

Biblioteket som låner artikkelen må skrive han ut og levere ein papirkopi til han eller ho som låner. Samstundes må e-posten med artikkelen slettast.

http://www.cristin.no/konsortieavtaler/avtaler/tilgangskriterier.html

Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til forskningsresultater◦ Regjeringen har som mål at resultater av norsk forskning skal være åpent tilgjengelige

og vil at Norge skal være et forsiktig foregangsland i dette arbeidet. Ved inngangen til 2016 etablerte derfor Kunnskapsdepartementet en arbeidsgruppe som fikk i oppgave å lage retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler (Open Access på engelsk)

◦ I 2015 ble kun ca. 16 % av norske vitenskapelige artikler publisert åpent

http://www.cristin.no/om/aktuelt/aktuelle-saker/2016/rapport-nasjonale-retningslinjer.pdf

Forslag om nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til forskningspublikasjoner◦ Nasjonale retningslinjer 1. Forskere finansiert av norske offentlige midler skal som førstevalg publisere sine vitenskapelige artikler i tidsskrift med åpen tilgang

(såkalt gull Open Access). 2. Forskere som velger tidsskrift uten åpen tilgang, skal gjøre artikkelen åpent tilgjengelig i et vitenarkiv (såkalt grønn Open Access). Tilgang

bør gis maksimalt seks måneder etter publisering for STM-fagene (Science, Technology and Medicine) og tolv måneder for humaniora og samfunnsvitenskap i tråd med EU-kommisjonens anbefalinger.

3. Alle forskningsutførende institusjoner skal sørge for at deres forskningsartikler deponeres i et egnet vitenarkiv senest ved publiseringstidspunktet, uavhengig av publiseringskanal og uavhengig av om det er mulig å gjøre dem åpent tilgjengelig. Deponering er en forutsetning for at artiklene skal telle i den resultatbaserte omfordelingen.

4. Institusjoner og konsortier som forhandler avtaler med forlag om kjøp av tilgang til elektroniske ressurser skal sørge for at avtalene inneholder tiltak som a. muliggjør åpen tilgang, b. er transparente med hensyn til betingelser og c. er budsjettnøytrale.

5. Offentlige forskningsfinansierende institusjoner skal bidra til å dekke kostnader til åpen publisering. Private og ideelle organisasjoner som finansierer forskning oppfordres til det samme.

6. Alle forskningsutførende og forskningsfinansierende institusjoner skal etablere eller revidere egne retningslinjer for åpen tilgang i tråd med de nasjonale retningslinjene.

7. Alle forskningsutførende institusjoner skal legge til rette for infrastruktur og administrative rutiner som gjør det enkelt for forskerne å følge retningslinjene.

Høring: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-nasjonale-retningslinjer-for-apen-tilgang-til-forskningsresultater/id2506787/

Forslag til endringer i forskrift om avleveringsplikt for allment tilgjengelige dokument og forskrift om opphavs-rett til åndsverk◦ Tilgjengeliggjøring av pliktavlevert materialet for forskere og andre interesserte i alle offentlige

bibliotek er et stort gode ved det nye forslaget til forskrift. Det er en milepæl i Nasjonalbibliotekets arbeid med å tilby folkebibliotekene flere digitale ressurser og et tidsmessig og nødvendig tiltak i et digitalt Norge. Brukstillatelse til forskning og dokumentasjonsformål i bibliotekenes lokaler over hele landet er demokratisering av forskning og viktig for bibliotekene som kunnskapsinstitusjoner.

◦ Ivaretakelse av opphavsretten er en utfordring, men to samtidige brukstillatelser er lite, f.eks. ved samarbeid om forskning og dokumentasjon og ved emner som flere har behov for å få innsikt i samtidig. Dette bør i gitte tilfeller kunne utvides, for eksempel ved at man kan benytte ubrukte brukstillatelser i UH-sektoren i folkebibliotekene. En ressurs som i utgangspunktet er så sterkt begrenset kan fort bli oppfattet som utilgjengelig, og dermed ikke brukt. Etter vår oppfatning vil dette ikke være i strid med rettighetshavernes legitime interesser eller pliktavleveringslovens formål.

Hele høringssvaret: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/hoering-ny-forskrift-om-avleveringsplikt-for-allment-tilgjengelege-dokument-og-endringer-i-forskrift-til-andsverkloven/id2505296/?uid=3b45f84d-bb04-456c-92b5-e6427aae73bb

Kunnskapsbasert praksis ut i kommunene - bibliotekenes rolleDigital tilgang

KS kan jobbe for å løfte kunnskapsbehovet for kommunal helsetjeneste til departement og staten. En felles tilgang til Helsebiblioteket også for kommunalt ansatte, er viktig, men det fordrer et veiledningsapparat rundt tjenesten. Panelet understreket behovet for bedre og mer likeverdig tilgang til digitale ressurser. Avtalene stenger for å gi folkebibliotekene tilgang. Helsebiblioteket er en flott ressurs, men alt for dårlig kjent i folkebibliotekene.

Økt kompetanse i folkebibliotekene

Helsebiblioteket kan ikke i dag tilby veiledning for kommuner. Fylkesbibliotekene må på banen. De må tilby folkebibliotekene kurs og kompetanse, samtidig som folkebibliotekene må ta en vurdering på om dette er noe det er et behov for. Helsebiblioteket har samarbeidet med folkebibliotek og understreket at folkebiblioteket er en arena for kunnskapsinformasjon.

Økt samarbeid

Kan man se for seg et slikt samarbeid mellom folkebibliotekar og kommunehelsetjenesten? Fylkesbibliotekene og Helsebiblioteket bør samarbeide. Helsebiblioteket ønsker å gi KS et kunnskapsgrunnlag slik at KS kan løfte dette videre. Undervisningsbibliotek må sørge for at studentene har et grunnlag for å hente inn kunnskap og informasjon selv etter endt utdanning. Kommunal helsepersonell bør ha samme tilgang på digitale ressurser som forskere. Bibliotekene rundt må være et støtteapparat, men rask tilgang er det aller viktigste.

http://bibliotekhedmark.blogspot.no/2016/09/kunnskapsbasert-praksis-ut-i-kommunene.html

Fylkesbibliotek og kompetanseDen usynlige kunnskapen på nett - kurstilbud

◦Det finnes enorme mengder pålitelige og gode kilder på Internett, men de kan være vanskelig å finne. I et Google-søk finner man bare det synlige nettet som er indeksert av Google, og man kan få mange useriøse treff og ikke finne de riktige kildene. Og hvor åpen er Open Access egentlig? Du må kjenne til hva som finnes, for å kunne vise til det. Dette vet de fleste bibliotekarer, men hvordan finner man alt det andre ordentlige og vitenskapelige igjen…?

◦Målet er å bli kjent med og kunne veilede i søk i de ulike basene. Dette er en fin mulighet til å bli bedre på å veilede brukere inn til gode læringsressurser og å gi aktiv tilgang til kvalitetssikra digitale ressurser.

Holdt i november 2015 i Hedmark/Oppland og oktober 2016 i Østfold