side 1

Jens Haugan – Høgskolen i Innlandet, Campus Hamar – jens.haugan@inn.no

Timenotat 25.-26. mai 2017, Universitetet i Szczecin

Forelesninger i emnet Beskrivende norsk grammatikk 1

God morgen!

Er alle her?

Har dere hatt undervisning med Tormod i går?

Did you have lectures with Tormod yesterday?

Habt ihr gehabt

Hadde dere undervisning med Tormod i går?

Husker dere noe fra sist jeg var her?

Kanskje?

Dere skal ha eksamen i grammatikk snart.

Prøve

Dere skal kunne om

ordklasser.

Hvor mange ordklasser har vi i norsk? Er det noen som husker hvor mange ordklasser vi har i norsk?

10

Nevn en ordklasse.

Substantiv, pronomen, adjektiv, verb, determinativ, adverb, preposisjoner, konjunksjoner, subjunksjoner, interjeksjoner

Hvordan kan vi beskrive ordklassene? Siden vi holder på med beskrivende grammatikk, må vi finne ut hvordan vi kan beskrive ordklassene.

Kriterier: (hva er det jeg skal/kan beskrive?)

Hvordan kan jeg se forskjell mellom ordklassene?

1. bøying (morfologi) 2. plassering (syntaks) 3. betydning (semantikk)

mailto:jens.haugan@inn.no

side 2

Bøying: Når jeg ser hvordan et ord blir bøyd, vet jeg som regel hva slags ordklasse det er.

Plassering: Når jeg ser hvor et ord kan bli plassert i setninga eller i en frase, vet jeg som regel hva slags ordklasse det er.

Betydning: Når jeg vet hva er ord betyr, vet jeg som regel hva slags ordklasse det er.

Eksempel: flaske - flasker

Hva slags ordklasse kan det være? Substantiv? Hvordan vet jeg det?

1. bøying: flertall av substantiv er som regel -er 2. plassering: (det vet jeg ikke siden ordet står alene) 3. betydning: substantiv beskriver/kan være «ting»

Jeg kan lage setninger:

Jeg har ei flaske i kjøleskapet. OBJEKT Det er mange flasker i kjøleskapet. OBJEKT Ei flaske kan være av glass eller av plast. SUBJEKT Det kan være vann eller brus i ei flaske. Del av ADVBL

Det flasker seg i trafikken når det er mange biler. Det kan flaske seg i trafikken…

1. bøying: verb ender som regel på –er/-r i presens. verb ender som regel på –e i infinitiv.

2. plassering: i disse to eksemplene står flasker og flaske på plassene til det finitte og det infinitte verbalet i ei norsk setning.

3. betydning: i disse to eksemplene uttrykker ordene ei handling.

Verbet «flaske» er overført fra substantivet «flaske».

Verbet betyr at noe blir trangere/trangt.

Metafor

Ordstilling i norsk

Beskrivelse

Vi har undervisning i dag.

Hva slags setningsledd har vi i denne setninga?

Setningsledd = funksjoner

side 3

Subjekt, verbal, objekt, adverbial, predikativ

SUBJEKT VBL OBJEKT ADVBL Vi har undervisning i dag. S V O

Norsk er et SVO-språk.

Dette betyr at som regel kommer subjektet først i setninga, så kommer verbalet og så kommer objektet og andre setningsledd.

Vi har undervisning i dag. Undervisning har vi i dag. I dag har vi undervisning. Har vi undervisning i dag?

Variant 2 er veldig «markert», og kan bare brukes i spesielle sammenhenger.

Kanskje: Undervisning har vi i dag, og fri har vi i morgen. (kontrast)

Men bedre: I dag har vi undervisning, og i morgen har vi fri.

Som regel fungerer setningene best med subjektet eller adverbialet først, og ikke med objekt eller predikativ på første plass.

Den naturlige setningsaksenten er på det siste leddet i setninga.

SVO – subjekt, verbal, objekt = rekkefølge

Vi har undervisning i dag. Undervisning har vi i dag. I dag har vi undervisning. Har vi undervisning i dag? 1 2 3 4 5

Norsk er et V2-språk.

Verb-2

Det finitte verbet/verbalet står alltid på andre plass i norske helsetninger.

*I går vi spiste is. Yesterday we ate icecream.

Feil på norsk riktig på engelsk

Norsk er et V2-språk. Engelsk er IKKE et V2-språk.

Norsk MÅ ha verbet på andreplass. Engelsk kan ha verbet på andre- eller tredjeplass.

På norsk kan man aldri ha ADVERBIAL, SUBJEKT og så VERBAL.

side 4

Det flasker seg i trafikken. 1 2 (-) 3 V2=verbplass

Det = kan høre til ulike ordklasser.

[Det huset] står på den andre sida av gata.

Her er «det» - (hvilken ordklasse?) Hvilken funksjon har ordet «det» i forhold til «huset»?

Bestemt artikkel = determinativ

[Det flasker] seg i trafikken.

=> flere problem

1. bøying: flaske er et hunkjønnsord (også hankjønn) og må ha «den» som determinativ: den flaska/flasken. flertall: de – de flasker/flaskene

2. plassering/setningledd: hva er i så fall verbet/verbalet?

[Det flasker] seg i trafikken.

Ingen verb/verbal!

Norske helsetninger må alltid ha et subjekt og et finitt verbal. (Unntak: imperativsetninger: Spis! Les!)

Hvis jeg mangler subjekt eller verbal, har jeg ikke ei fullstendig setning.

Tre regler:

SVO polsk er ikke nødvendigvis SVO V2 polsk er ikke V2 subjektskrav polsk har ikke subjektskrav

Valens > valør = verdi

«Verdien»/tallet på hvor mange ledd man kan knytte til et ord.

Stå = verb Jeg står. Du står. Kua står.

=> noen eller noe som står

side 5

Jeg må ha minst ett ledd for å kunne lage ei setning.

Da sier vi at verbet er enverdig, valens 1.

Se, verb Jeg ser en fugl. Du ser meg.

>Noen som ser. >Noe som blir sett.

Jeg trenger to ekstra ledd i setninga.

Verbet er toverdig, valens 2.

Gi, verb Jeg gir deg en gave.

>Noen som gir. >Noen som får. >Noe som blir gitt.

Verbet er treverdig, valens 3.

Valens 1, 2, 3

Det finnes også verb som har valens 0, som er nullverdig.

Snø, regne… («værverb»)

Det er ingen oppi himmelen som kaster ned snø eller regn…

Det er noe som skjer (av seg selv).

I gammelnorsk kunne man si: Rignir.

Gammelnorsk hadde IKKE subjektskrav.

Moderne norsk HAR subjektskrav. Så hva gjør man da?

Valens 0 = verbet trenger ingen andre ledd.

Subjektskrav = setninga MÅ ha verbal OG subjekt

Regne > Det regner.

Det = formelt subjekt

Det «er» ingenting. Det er bare en plassholder.

Eksamen er ca. 27. juni, tror jeg. Harald vil (forhåpentligvis) fortelle dere nøyaktig.

1,5 timer (prøve)

Det er en prøve dere må bestå. Studentene på 4. semester hadde denne prøven i januar.

side 6

Ordklasser Beskrive substantiv, verb, adjektiv…

Hvordan finner vi ut om et ord er et substantiv?

1. Bøying (morfologi) 2. plassering (syntaks) 3. betydning (semantikk) 1. Bøying: substantiv får som regel –er i ubestemt flertall og –ene i bestemt form

flertall. (Unntak: noen substantiv har ikke flertallsending, og noen kan ende på –a i bestemt form flertall.)

2. plassering: substantiv kan være subjekt, objekt, adverbial, predikativ i ei setning. (SVO) Man kan sette en, ei eller et foran et substantiv. En mann, ei kvinne, et barn

3. betydning: substantiv kan være personer, ting, egenskaper, abstrakte begreper…

substantiv – bestemthet (bøyingskategori)

ubestemt form

bestemt form

en ball = ubestemt > en eller annen ball

En ball ruller over gata. (en eller annen tilfeldig ball) Fotballspillere bruker en ball til å skåre mål. (generelt)

Den ballen er veldig fin. (en bestemt ball som jeg kan identifisere)

En ball er veldig fin. (merkelig setning) Betyr: alle baller er generelt fine.

Ballen er veldig fin. Ballen som er kjent fra konteksten. (enkel bestemt form)

Jeg har kjøpt meg en ny fotball. Ballen/fotballen er veldig fin.

Ser du ballen? Den ballen er veldig fin. (den der)

Akkurat den ballen vi ser på / kan peke på.

Denne ballen er ekstra fin. (denne her)

side 7

Det er kaldt. Vi må lukke døra. Kontekst/bakgrunnskunnskap: De fleste rom har bare éi dør.

Det er kaldt. Vi må lukke ei dør. Betyr at rommet har flere dører som står åpne. Det spiller ingen rolle hvilken av dørene som blir lukket.

Det er kaldt. Vi må lukke den døra. Det kan være éi dør eller flere dører i rommet. Jeg kan peke på (identifisere) den døra det gjelder.

Kom inn! Døra er åpen. Kontekst: noen står framfor døra (inngangsdøra). Noen har banket på eller ringt på. Det er bare éi dør det gjelder.

Kom inn! Den døra er åpen. Kontekst: Det finnes ei anna dør / andre dører som er lukket.

Kom inn! Ei dør er åpen. = merkelig setning (det er vanskelig å finne en naturlig kontekst til denne setninga)

Gå og leit til du finner den ene døra som er åpen… = Éi av dørene som finnes, er sikkert åpen.

Ubestemt og bestemt – ukjent og kjent i konteksten

Norsk bruker som regel dobbel bestemt form.

Den døra the door die Tür Den mannen the man der Mann Det huset the house das Haus

Dansk har som oftest ikke dobbel bestemt form. Den dør

MEN norsk kan likevel ha enkel bestemt form i faste, abstrakte uttrykk.

Det hvite hus = The White House Det hvite huset = ett bestemt hvitt hus

Bestemthet + tall

Entall, flertall

en ball (den) ballen to baller (de) ballene ei flaske (den) flaska to flasker (de) flaskene et hus (det) huset to hus (de) husene/husa

side 8

Unntak: intetkjønnsord / enstavingsord i intetkjønn

ett ord – flere ord ett bord – flere bord ett hull – flere hull ett glass – flere glass ett bein – flere bein

Kjønn (genus) – substantiv har kjønn

Norsk har tre kjønn: maskulinum (hankjønn), feminimum (hunkjønn) – nøytrum (intetkjønn)

Kjønn kan man som regel ikke resonnere seg fram til. Det må læres for hvert enkelt ord.

mann biologisk kjønn maskulinum kvinne femininum barn ? verken-eller (ne-utrum) nøytrum

måne biologisk/geologisk kjønn? m sol f/m f

Fransk: lune (f), soleil (m)

Kjønn er altså som regel vilkårlig/tilfeldig.

Norsk er veldig påvirket av dansk.

Dansk har to kjønn. Felleskjønn (m/f) og intetkjønn (n).

Norsk bokmål har enten tre kjønn eller to kjønn. Alle hunkjønnsord KAN bøyes som hankjønnsord på bokmål.

Man KAN si: en flaske / flasken, en jente /jenten, en kvinne / kvinnen.

På nynorsk MÅ det være: ei flaske / flaska, ei jente / jenta, ei kvinne / kvinna.

Konsekvent bruk av felleskjønn kan bli oppfattet som konservativt.

Stil

Uregelmessig / uregelrett bøying av substantiv

Ubestemt flertall med –er eller uten –er bestemt flertall med –ene eller med –a

side 9

En mann – flere menn

Ingen ending + endring av vokalen (i-omlyd a > e)

I omlyd: a > e, u > y, o > ø, å > æ ei natt – fleire netter bok – bøker tå – tær

Ett øye – to øyne

De aller fleste substantiv er regelmessige.

Man må bare lære noen få unntak.

Ubestemt flertall: -er

Unntak: Lærer – lærere

Når ordet allerede ender på –er, legger man bare til –e.

Substantiv som ikke kan telles, har som regel ikke flertallsformer.

Smør = masse

(et) smør – mye smør (ikke: mange smør)

En type smør/margarin – mange typer smør/margarin

Snø > mye snø

Et snøflak, snøfnugg – flere/mange snøflak/-fnugg

Korn, ris, mel, melk, sand, luft

Masse/stoff kan ikke telles

Korn = to betydninger

Korn = generelt > korn, mye korn

Ett korn (havre, hvete, rug…) – flere/mange korn = ett korn av et bestemt kornslag

Sand – mye sand Ett sandkorn, mange sandkorn

Substantiv + bøying

Kjønn (m., f., n.), bestemthet (bestemt og ubestemt), tall (entall og flertall)

side 10

Plassering:

Substantiv kan være subjekt, objekt, adverbial, predikativ eller del av disse leddene.

S V O

Studentene lærer grammatikk.

De som lærer = subjekt Det som blir lært = objekt

De to orda som viser til subjekt og objekt, er begge substantiv.

>bøying: en student, studenten, studenter, studentene

En grammatikk, grammatikken, grammatikker, grammatikkene

Svar:

Et substantiv er:

Et ord som jeg kan sette en, ei eller et foran. Et ord som har kjønn (m/f/n) Et ord som kan bøyes i tall. (entall/flertall) Et ord som kan bøyes i bestemthet. (bestemt/ubestemt)

Plassering (syntaks): Studentene lærer grammatikk.

Jens er lærer. Jens = lærer

Identitet eller egenskap

S V PREDIKATIV, subjektspredikativ

Å predikere = å si noe om noe

Subjektspredikativet sier noe om subjektet.

Subjektspredikativ kan også være adjektiv.

Jens er sulten. = adjektiv > egenskap Jens er norsk. = adjektiv > egenskap

Når jeg bruker bøying som kriterium, ser jeg ad sulten og norsk ikke er substantiv.

Man kan IKKE si: en/ei/et sulten, en/ei/et norsk Man kan IKKE bruke –er/-en/-a/-ene bak sulten eller norsk.

Jeg kommer fredag. fredag = ADVBL Jeg kommer på fredag. på fredag = ADVBL

side 11

[Du som er lærer,] kan vel grammatikk.

Lærer = substantiv, men ikke subjekt

Subjektet = [Du som er lærer]

Kjernen i denne frasen er «du».

Du kan vel grammatikk. *Lærer kan vel grammatikk.

Betydning:

Et substantiv kan vise til personer, ting, begreper (abstrakte), konkrete og fiktive «ting»

Ei flaske

Kjærlighet, demokrati… (abstrakte begreper)

Substantiv er innholdsord.

Substantiv har et innhold som vi kan beskrive.

Flaske = av glass eller plast, er gjerne avlang og tynn øverst, den har et lokk av en eller annen type (skrukork, vinkork, ølkork…) man kan lage ei liste med kriterium

Funksjonsord har IKKE et konkret innhold. Funksjonsord har ei grammatisk oppgave i setninga.

På Hva er «på»? Det er vanskelig å lage ei liste. «på» betyr som regel ikkje noe konkret.

Grammatisk funksjon: styre over et substantiv eller pronomen eller ei setning.

Jeg venter på … (du) > Jeg venter på deg.

Subjektskasus – objektskasus

Jeg – meg, du-deg, han-ham/han, hun-henne, de-dem, dere-dere, de-dem

Hver gang jeg har en preposisjon, må jeg endre fra subjektsforma til objektsforma av pronomenet.

Jeg venter på kvinna. (=kvinna) Jeg venter på henne. (

side 12

Flaska står på bordet.

Jeg venter på deg. = betyr IKKE: Jeg sitter på deg.

I utgangspunktet er preposisjoner funksjonsord.

Spørsmål?

www.jenshaugan.com/szczecin

_ _ _ _ _

Skal vi begynne?

Repetisjon

Substantiv

Hvordan kan vi beskrive et substantiv?

Hvilke tre kriterier bruker vi?

Bøying, plassering, betydning morfologi, syntaks, semantikk

Et substantiv er et ord som: 1. har kjønn, som kan bøyes i tall og i bestemthet 2. kan være subjekt, objekt, adverbial, predikativ 3. en ting, et begrep, personer / navn på personer, dyr…

Hvordan kan vi beskrive verb med de samme tre kriteriene?

1. Bøying, 2. plassering, 3. betydning

Hva kan vi si om et verb?

Hvordan bøyer man et verb?

Er det enkelt? Er det uproblematisk?

Ending: -er/-r i presens (nåtid)

Spise Jeg spiser Nå Jeg når bussen / undervisninga nå = rekke, komme tidsnok/i tide

http://www.jenshaugan.com/szczecin

side 13

Verb blir bøyd i tid. Hvilke verbtider har vi i norsk?

Presens, preteritum

I praksis har vi bare to verbtider.

Vi snakker bare om bøying.

Det er det finitte verbalet (verbet) som blir bøyd i tid.

Det finitte verbalet står ALLTID på andre plass i ei helsetning.

Det er bare dette ene verbet som skal bøyes i tid.

Norsk har ikke personbøying (lenger).

Ich bin war jeg er / var du bist warst du er / var Er ist war han er / var Wir sind waren vi er / var Ihr seid wart dere er / var Wir sind waren de er / var

Norsk har éi verbform i presens og ei verbform i preteritum.

Jeg er lærer. Jeg har vært lærer. Jeg var lærer. Jeg hadde vært lærer.

1 2 3 1 2 3 4

Vært er også ei verbform. = partisipp

Dette er ei infinitt form. Presens og preteritum er finitte former.

Presens, preteritum, (preteritum) partisipp å være = infinitiv (infinitt verbform)

Spis maten din! > spis = imperativ (bydeform)

Noen «stivna» verbformer: Leve kongen! Signe maten! = konjunktiv Konjunktiv finnes ikke lenger som «levende» verbform. Den forekommer bare i visse faste uttrykk.

Bøyingsparadigme / bøyingsskjema

Infinitiv Presens preteritum partisipp imperativ spise spiser spiste spist spis

side 14

I stedet for å lære bøyinga til hvert enkelt verb, er det lettere å lære regler.

Det finnes visse regelmessigheter – og uregelmessigheter.

Infinitiv Presens Preteritum partisipp imperativ kaste -r -et /-a -et / -a - spise -r -te -t - sy -r -dde -dd -

Dette er de tre hovedkategoriene for verbbøying i norsk. Klasse 1 er mest frekvent, så klasse 2, så klasse 3.

Hva heter denne gruppa verb?

Dette er svake verb, også kalt regelmessige verb. Hva kjennetegner svake verb?

Svake verb (i germansk) blir bøyd ved at man legger til d eller t i preteritum og partisipp.

Hva er da sterke verb? Kan dere nevne et sterkt verb?

Være, finne

Infinitiv Presens Preteritum partisipp imperativ være er var vært vær finne finner fant funnet finn

Sterke verb er såkalte uregelrette / uregelmessige verb. Sterke verb blir bøyde ved vokalveksling (avlyd).

I nynorsk kommer det også til ett kriterium til:

Presensforma er ei enstavingsform.

Finne – finn – fann – funne (nynorsk)

Sterke verb har ikke –r i presens i nynorsk (og i de fleste dialektene).

Skrive – skriv – skreiv – skrive (nynorsk) skrive – skriver – skreiv/skrev – skrevet (bokmål)

De sterke verbene er også relativt «regelmessige» når det gjelder gruppering i klasser.

1. skrive – skreiv/skrev - skrevet 2. bryte – brøt - brutt 3. knekke – knakk - knekket/knekt 4. være – var - vært 5. bære – bar - båret 6. fare – fór - fart

I moderne norsk må man lære de sterke verbene hvert for seg.

side 15

De sterke (uregelmessige) verbene står gjerne liste opp i ei ordliste.

Som utlending må man gjerne «pugge» verbene.

Verbbøying:

Verb blir bøyd i tid (tempus).

Norske verb blir ikke (lenger) bøyd i person. Det betyr at man bare har éi verbform i presens og éi verbform i preteritum.

Verbformene er: infinitiv, presens, preteritum, partisipp, imperativ, (konjunktiv)

Hvordan lager jeg framtid (futurum) på norsk?

Man bruker modale hjelpeverb.

skulle, ville

skulle – skal – skulle – skullet ville – vil – ville – villet

Jeg er lærer. Jeg skal bli lærer. / Jeg vil bli lærer.

Framtid/påstand ønske

Man kan også lage framtid med bare ei presensverbform. Man kan legge til et tidsadverbial.

Jeg blir lærer om ei uke. Jeg kommer i kveld.

Plassering (syntaks) Hvor kan verb stå i ei setning?

V2-regelen = det finitte verbet (verbalet) står alltid på andreplass (som det andre setningsleddet) i setninga.

Det er viktig å skille mellom ord og setningsledd.

Ett setningsledd kan bestå av flere ord. Et setningsledd er de ordene som hører sammen, og som har samme funksjon i setninga.

side 16

Setningsskjema for norske helsetninger:

1 2 3 4 5 6 7 FORFELT

= det første feltet

VERBAL (finitt)

subjekt adverbial VERBAL (infinitt)

Objekt og/eller

predikativ

adverbial

Alle ledd (bortsett fra det finitte

verbalet)

Presens preteritum

Alle andre verb enn det ene finitte verbet

Dette skjemaet forteller oss at det finitte verbalet (verbet som er bøyd i presens eller preteritum) alltid står som det andre setningsleddet i setninga.

FORFELT MIDTFELT SLUTTFELT v n a V N A

v = finitt verbal n = nomiale ledd (subjekt) a = setningsadverbial (og predikatsadverbial som har flyttet dit) V = infinitte verbal (partisipp og/eller infinitiv) N = objekt (direkte og indirekte), predikativ A = predikatsadverbial (tid, sted, måte, årsak…)

FORFELT MIDTFELT SLUTTFELT v n a V N A

Jeg heter Jens Jeg har hett Jens siden jeg

ble født. Siden jeg ble

født har jeg hett Jens

Jens har jeg hett siden jeg ble født

? Har jeg hett Jens siden jeg ble født

Alle ledd Fin.verbal subjekt Setn.adv. Inf.verbal Predikativ og objekt

adverbial

Hvordan plasserer vi setningsledd i dette skjemaet?

Jeg heter Jens. = 3 ord / 3 setningsledd Jeg har hett Jens siden jeg ble født. = 8 ord / 5 setningsledd

Norsk ordstilling/leddstilling er relativt fast.

side 17

Spørsmålet var: hvor kan verb stå i norske setninger?

FORFELT MIDTFELT SLUTTFELT v n a V N A

Finitt infinitt Bare ett ett eller flere

Jeg skal kunne lære meg norsk. Jeg skal kunne ha lært meg norsk til da.

FORFELT MIDTFELT SLUTTFELT v n a V N A

Jeg skal kunne ha lært

meg norsk til neste gang

V2-regelen = det finitte verbalet står alltid på andre plass. Det finitte verbalet (v) står til venstre i midtfeltet. Infinitte verbal (V) står til venstre i sluttfeltet.

Hovedverb vs. hjelpeverb

FORFELT MIDTFELT SLUTTFELT v n a V N A

Jens spiser sjokolade. Jens vil spise sjokolade Jens har spist sjokolade

Når vi har ett verb, er det hovedverbet. Når vi har flere verb, er det første verbet et hjelpeverb, og det siste verbet er hovedverbet. Det er alltid det første verbet som blir bøyd i presens eller preteritum.

Betydning: Betydning gjelder hovedverbet. Hjelpeverb har en funksjon (og ingen betydning (eller i mindre grad betydning) Hovedverbet er et innholdsord. Hjelpeverbet er et funksjonsord.

Hvordan kan jeg beskrive innholdet eller betydninga til et verb?

Jens spiser sjokolade. = Jens gjør noe. > handling Jens er sulten. = Jens er i en tilstand. Det snør. = Det er noe som skjer. > hendelse

Verb kan uttrykke tre ulike semantiske betydninger:

Handling, tilstand, hendelse

Verbvalens

side 18

Hva er valens?

Spise: 1. noen som spiser (Jens) 2. noe som blir spist (sjokolade)

Verb deler ut semantiske roller. Den som spiser = agens Det som blir spist = patiens

agens = den som utfører handlinga patiens = den eller det som blir berørt av handlinga

agens verb/handling patiens Jens spiser sjokolade

subjekt verbal objekt Det øverste nivået er semantikk (betydning). Det nederste nivået er syntaks (setningsfunksjoner)

Sjokoladen blir spist av Jens.

Hva har skjedd i denne setninga? Denne setninga er passiv.

Hva betyr passiv?

v n a V N A Sjokoladen blir spist av Jens Jens spiser sjokolade

Blir sjokoladen spist av Jens

Agens, patiens = semantikk subjekt, objekt = syntaks

Aktivsetning: subjekt verbal objekt

Passivsetning: subjekt verbal(fin) verbal(inf) adverbial

Objekt blir til subjekt, men semantikken endrer seg ikke. «Sjokolade(n)» er fremdeles patiens, det vil si det som blir spist. Jens er agens og subjekt i aktivsetninga og syntaktisk en del av et adverbial i passivsetninga (agensfrase)

Jens er obligatorisk i aktivsetninga. Jens spiser sjokolade. - *Spiser sjokolade «Av Jens» er IKKE obliatorisk i passivsetninga.

Sjokoladen blir spist (av Jens).

side 19

Syntaksen krever alltid subjekt og verbal.

v n a V N A spiser Jens sjokolade blir sjokoladen spist av Jens

Aktiv – passiv

Spiser > blir spist (passiv bøying) objektet i aktivsetninga > subjekt i passivsetninga subjektet i aktivsetninga kan sløyfes eller blir uttrykt som en del av et adverbial

Den semantiske rollefordelinga er den samme (agens, patiens)

Verb

1. bøying: ulike verbformer (infinitiv,presens, preteritum, partisipp, imperativ, (konjunktiv); svake og sterke verb; svake verb blir bøyde ved at man legger til d/t i preteritum og partisipp; sterke verb blir bøyde ved at man endrer vokal i preteritum og partisipp (og eventuelt i presens). bøying skjer i tempus (tid) og ikke i person Det finnes to verbtider: presens (nåtid) og preteritum (fortid) Vi skiller mellom hovedverb og hjelpeverb Det er alltid det første verbet som blir bøyd i tid (tempus).

2. plassering (syntaks) V2 – det finitte verbet (verbalet) står alltid på andre plass (til venstre i midtfeltet) Infinitte verbal (ett eller flere) står alltid til venstre i sluttfeltet, dvs. ETTER subjektet og FØR eventuelle objekt, predikativ eller adverbial.

3. betydning (semantikk) Verb kan uttrykke tre ulike semantiske forhold: 1 handling 2 tilstand 3 hendelse eksempler: Jens spiser sjokolade. Jens underviser i grammatikk. Jens er sulten. Sjokoladen er søt. Det snør. Sjokoladen detter på golvet.

side 20

Adjektiv:

1 bøying (morfologi) 2 plassering (syntaks) 3 betydning (semantikk)

Hvordan kan man beskrive adjektiv?

1 bøying – Hvordan bøyer man adjektiv?

Eksempel på et adjektiv? fin

Hva må jeg vite om bøying av adjektiv? Denne dagen er fin. Dette ordet er fint. Disse orda/ordene er fine. Disse fine ordene kom jeg på helt av meg selv. Dette fine ordet kom jeg også på helt av meg selv.

Hva har vi gjort her?

Hva må man ta hensyn til? (grammatiske kategorier)

Maskulinum, femininum, nøytrum = kjønn (genus) entall, flertall = tall (numerus) bestemt, ubestemt = bestemthet

Vi har altså tre ulike kategorier vi må ta hensyn til. Hvor kommer disse kategoriene fra? Er det adjektivet som bestemmer bøyinga eller et annet ord/ledd?

Mann kvinne barn flertall bestemt

Fin X fin X fint X fine X fine X

Adjektivet blir bøyd I SAMSVAR MED (kongruens) substantiv eller pronomen (eller substantiviske ledd). Substantiv HAR kjønn. Adjektiv FÅR kjønn fra substantivet.

Adjektiv får alle egenskaper fra substantivet/pronomenet.

Kjønn, tall, bestemthet

Det én bøyingskategori som IKKE er bestemt av substantivet.

Fin/fin, fint, fine, fine

side 21

Det finnes ei ekstra bøyingsform:

Melkesjoloade (lys) kokesjokolade (70 %) (mørk)

God god

Bedre

Best

Hvilken bøyingskategori er dette?

Grad, gradbøying («normal» grad, større grad, størst grad)

Positiv – komparativ – superlativ

Penger (flertall)

100 kroner 1000 kroner penger flere/mer penger flest/mest penger

sjokolade (litt) mer sjokolade – mest sjokolade

Hvilke bøyingsendinger har vi i adjektivparadigme?

m f n flertall Best. komp sup - - (-a) -t (-e) -e -e -(e)re -(e)st +ev. i-

omlyd +ev. i-omlyd

fin fin fint fine fine finere finest ung ung ungt unge unge yngre yngst stor stor stort store store større størst

Liten, lita, lite (små)

u > y (i-omlyd), o > ø

2. plassering Hvor kan adjektiv stå i setninga?

FF MIDTFELT SLUTTFELT v n a V N A er Jens sulten nå har Jens vært sulten nå har Jens kanskje vært sulten nå er Jens lærer nå

bananer har alltid vært gode/gule/brune i eventyr

side 22

Jens er sulten. / Er Jens sulten?

Adjektiv kan stå som selvstendige ledd under N i sluttfeltet, og er da predikativ.

Adjektiv kan også stå i ei anna stilling, og er da IKKE selvstendige ord/ledd.

[Den sultne læreren] vil snart gå og spise. [Den gode sjokoladen] er spist opp.

1 (forfeltet) V2 ….

Adjektivene står her i attributiv stilling. (står TIL et substantiv eller pronomen). Adjektivet er en del av en frase eller et ledd.

v n a V N A

Den gode sjokoladen er spist opp Denne sjokoladen er god.

Det første adjektivet står attributivt og er en del av subjektet i setninga. Det andre adjektivet står predikativt og er et selvstendig setningsledd. Det er et subjektspredikativ.

3 betydning (semantikk) Adjektiv uttrykker som regel en egenskap eller en tilstand. Jens er sulten. Sjokoladen er god. Trærne er grønne.

Samsvarsbøying (kongruens)

Adjektiv blir bøyd i samsvar med et substantiv eller pronomen (eller et substantivisk ledd).

Sjokoladen er god. / Denne sjokoladen er god. Sjokolade er godt. IKKE: *Sjokolade er god.

Hvorfor skjer dette? Hva er betydningsforkjellen?

Semantikk > egenskap

Setning 1: sjokolade = god, egenskap til sjokoladen Setning 2: Det er godt med sjokolade.

Setning 1: sjokoladen = bestemt form (= en bestemt sjokolade som vi kan identifisere) Setning 2: sjokolade = ubestemt form (= generelt, alle sjokolader / alle typer sjokolader er gode) Generelt, når jeg spiser sjokolade, synes jeg det er godt.

side 23

Substantiv, verb, adjektiv

1 morfologi (bøying) 2 syntaks (plassering) 3 semantikk (betydning)

Lykke til på prøven!

Takk for meg!

www.jenshaugan.com/szczecin

jens.haugan@inn.no

http://www.jenshaugan.com/szczecinmailto:jens.haugan@inn.no