Tips og idéerForfatterne Siri Ødegård og Inger Hobæk og illustratøren Lisbeth Bergan underviser alle i mediefag på Porsgrunn videregående skole.

De har laget denne presentasjonen til seminaret GAN Aschehoug arrangerte i Aschehoug-huset torsdag 30. oktober.

Rettighetsbelagte bilder er tatt ut.Boka omtales videre som MK-boka.

Innhold1 PENSUM – hva er egentlig det? 2 MK-BOKA – grunntanker og struktur3 OPPLEVELSE – som pedagogisk metode4 MK VG2: mål + «pensum» + MK-boka i praksis 5 MK VG3: mål + «pensum» + MK-boka i praksis

6 Mik-faget: MK-boka, læreplanene og «pensum»

PENSUM1

PENSUMpensum -et, pensa det lærestoff som skal gjennomgås i en viss periode el. som man skal beherske ved eksamen ordnett.no

pensum av latin pendere (veie, avveie) er i norsk språkbruk benevnelse på de tilmålte stykker lærestoff i form av kapitler eller bøker som skal være lest eller gjennomgått som bakgrunn for å gå opp til en prøve, tentamen eller eksamen, alternativt gått gjennom i løpet av en gitt periode.

Wikipedia.no

LÆREPLANENES …formål og kompetansemål er styrende for elevenes læring

PENSUM …

er det stoffet fra MK-boka som den enkelte lærer finner relevant for hvert av målene

GRUNNTANKER OG STRUKTUR2

Helhetsforståelse i en sammensatt medievirkelighet

Mennesker, medier/uttrykk og samfunn Utvida tekst- og mediebegrep Fagtermer og teori knyttes til en humanistisk og samfunnsvitenskapelig tradisjonHistorisk perspektiv

Utvikling, sammenhenger og dannelse

AnalyserendeEtablere kritisk og reflektert bevissthet

Grunntanker …

BOKstruktur1. Menneskene:

enkeltindivider og fellesskapet

2. Medier og uttrykksformer

3. Samfunnet

1. Teori og nye begreper

2. Medieopplevelse(r)

3. Analyse knytta til begreper/teori

4. Historisk opplevelse + analyse

5. Trender – vesentlige trekk i dagens mediesamfunn

6. Oppsummering – hovedpoengene som utdypes i teksten

7. Oppgaver

KAPITTELstruktur

OPPLEVELSER3

Utvide elevenes kunnskap med forankring i seg selv og det kjente

Observere og reflektere med begreper som verktøy

Praksisnær teori og øvelser

Tverrfaglighet mediekommunikasjon+design+uttrykk+produksjon

OPPLEVELSE SOM PEDAGOGISK METODE

Legg merke til hvordan lyden bygger spenningen i filmen

Spesielt i dusjscenen

(filmklipp kan hentes fra YouTube.com)

LYD/MUSIKKPS

YCHO

Legendarisk dusjscene som er kopiert mange ganger

Hitchcock brukte over 70 forskjellige kameravinkler klippet hurtig sammen for å få fram brutaliteten i denne scenen

Legg merke til at vi aldri egentlig ser knivstikkingen. Forventningene om hva som skal skje, sammen med lydbildet, skaper bildet inni hodet vårt PS

YCHO

QuickTime™ og en-dekomprimerer

kreves for å se dette bildet. QuickTime™ og en-dekomprimerer

kreves for å se dette bildet.

«My wife is a Psychopat» (musikkvideo, elevarbeid)

QuickTime™ og en-dekomprimerer

kreves for å se dette bildet.

Intertekstualitet - sitater (kap. 7 s. 213-219)

Postmodernitet

Thomas Ziehe sosiolog og pedagog OM LÆRING

Forbruk av underholdning:

Må forstås på en annen måte enn før, det er viktig for læring og utvikling.

Medieopplevelser av ulike slag utvikler både sympati, empati og fører til større fantasifullhet hos mottakeren.

Begrunner opplevelser som metodeThomas Ziehe

Svensk studie støtter dette:

Filmopplevelse bidrar til at ungdom også diskuterer spørsmål som angår samfunn og politikk.

Populærkultur er med på å vekke unge mennesker nysgjerrighet på annen type kunnskap

1. Innledning: Tema og teoretiske mål

2. Opplevelsen

3. Teori – knytta til opplevelsen og valgte tema/læreplanmål

4. Øvelser/analyse/diskusjonsoppgaver

5. Teori

6. Medieproduksjon (eventuelt)

7. Etterlesning

8. Refleksjon/presentasjon

OPPLEVELSE - undervisningsopplegg:

MK VG24

Våre HOVEDMÅL VG2:Sammenheng mellom produkt og teori

Repetere og utvide begrepsapparatet

Jobbe med forståelsen av sammenhenger

Lesetrening! Skrivetrening!

Teoriforelesninger knytta til et utvalg stoff i boka

Diskusjon og enkle oppgaver

Korte øvelser/større produksjoner (tverrfaglig)

Stikkord: KUNNSKAP OG ANALYSE

PENSUMSTOFF I BOKA VG2I vårt opplegg har vi plukket ut:

Første del av de fleste kapitler i boka

Kapittel 3, 8, 12 i sin helhet på VG3

Bare enkeltdeler av kapittel 7, 10 og 13

+ OPPSUMMERINGER og

+ OPPGAVER tilsvarende pensumstoffet

Plukk etter behov og bruk boka som en mulighet - ikke en tvangstrøye!

KAP. 4 IDENTITET OG GRUPPETILHØRIGHETEksempel på

medieopplevelser

og punktvise

Powerpointer

til kapittel 4

Musikalen HAIR ble et SPEIL for unge mennesker på slutten av 1960-tallet

Mange fikk en identitet som HIPPIE«Make love - not war»Tegn i Tid, side 319 - 337

… ble skrevet og framført i 1968 som en protest mot USAs krigføring i Vietnam …Filmatiseringen av Milos Forman i 1979

… mot kapitalismen som ikke tok vare på de myke verdiene… på solidariteten og fellesskapet

OPPGAVE; I filmen møter vi 3 svært ulike mennesketyper - HVILKE ER DET? - BESKRIV DE VERDIENE OG TANKENE DE REPRESENTERER- HVA SLAGS SYMBOLER BRUKER DE FOR Å VISE SIN IDENTITET?- HVA ER FORSKJELLEN MELLOM EN GRUNNLEGGENDE IDENTITET OG DE DET ER MULIG Å FORANDRE?

IDENTITET … skapes i forhold til andre mennesker. Det er når vi SPEILER oss i andre at vi bygger et utfyllende bilde av oss selv. Mediene er viktige kilder for speilingMK-boka kapittel 4, side 105

SYMBOLSKE MARKØRER

konkrete ting som vi viser fram

eller forteller om sider av

vår identitet

Hvem er Matti?

Matti

Du finner Matti

på side 110

I MK-boka

MEDIENES ROLLER:SPEILING i mediene bidrar til å bygge identitet- Se likheter og forskjeller mellom oss selv og andre som vi møter i mediene

- Gjenkjennelse - bekrefter at vi er «normale» - at det finnes andre «som oss»

- oppleve at egne tanker/handlinger er ganske «smarte» - eller «dumme”!

- oppdage noe vi ikke har tenkt på før

- se nye muligheter og få forbilder å strekke oss mot

- se ting som vi ikke synes om hos dem som gjør eller sier det samme som oss

… medienes roller forts. SPEILING eller IDENTIFIKASJON;Via medieopplevelser kan vi bekrefte vår identitet, forme eller endre den

Mediene gir oss mulighet til å se vårt eget liv i forhold til andre/ukjente «liv» - se oss selv i et større perspektiv

IDENTITETSSYMBOLERMediebruken vår kan fortelle andre «hvem vi er»

Medietyper, kanaler/sjangere, konkrete medieprodukter blir markører som peker på sider av vår identitet

Gruppetilhørighet ulike typer fellesskap;1. «født inn i» - alder, kjønn, fødested …2. Storsamfunnet - (hovedkultur) - som

borger- nasjonalt fellesskap hvor alle har plikter og rettigheter

3. Subkultur - (delkultur) - interessefellesskap med egne særtrekk og likheter

Big Brother

som eksempel

Sjekk YouTube.com

Medienes rolle, mellom oss og storsamfunnet:- formidler kunnskap, holdninger og verdier (fellesskapets)

- Informerer og forklarer nyheter

- gir oss mulighet til å delta i debatt om viktige avgjørelser

Politikk /viktige beslutninger/ valg osv. foregår i en mediert virkelighet; - flyttet fra torg, møtelokaler og Stortingets talestol til mediene

Medienes rolle forts.

«… Jo mere vi er sammen, jo gladere blir vi …»- mediene binder oss sammen og gir felles opplevelsergir oss følelsen av å være en del av et stort fellesskap

Ungdom- én type fellesskap - en delkultur- ungdommers mediebruk binder sammen- nye medier på 1950/60-tallet «skapte» ungdomsbegrepet- frigjøring fra fastlagt mønster- musikk, filmer, ukeblader - ga nye forbilder

Minoriteter - språk, mat, normer, politikk, tradisjoner er forskjellig- erfaringer og egen kultur er grunnlaget

medienes rolle: - vise hvordan det nye samfunnet fungerer- formidle koder og normer - speiling og identifikasjon knytta til gjenkjennelse for den som tilhører minoritetsgrupper

- Hva da når mediene ikke formidler minoriteters liv, hverdag og erfaringer???Les om Rami på side 115

Mobilitet… vi flytter og bytter «tilhørighet»fra Porsgrunn til Oslo … fra Kosovo til Norge …

fra storfamlie til nye vennegrupper

Minoriteter Befolkningen i storsamfunnet forandrer segSpråk, mat, normer, politikk, tradisjoner er forskjellig… TILPASSING?

medienes rolle:- vise hvordan det nye samfunnet fungerer- formidle koder og normer - speiling og gjenkjennelse for minoriteter- Formidle kunnskap om hele verden til

hele befolkningen i storsamfunnet- Hva da når mediene ikke formidler minoriteters liv, hverdag og erfaringer???

GLOBALISERING … hva er det?

… hele verden en helhet

MEDIENES ROLLE;Uansett hvor vi bor og lever kan vi få kunnskap om andres hverdagVi kan ”delta” i store hendelser samtidig - gode opplevelser og katastrofer

INTIMTpå private kjendisdetaljer

...OG GLOBALTpå folk og sjebner fra hele kloden

QuickTime™ og en-dekomprimerer

kreves for å se dette bildet.

Mediene tilbyr oss en større «bekjentskapskrets»

Eksempel

Big Brother

Side 19 i MK-boka

IDENTITET OG KJØNNHvordan opplever dere denne typen kvinnebilder?

H&M-reklame

side 120 i MK-boka

QuickTime™ og enTIFF (LZW)-dekomprimerer

kreves for å se dette bildet.

… OG HVA MED DISSE? Kunsten stiller spørsmål ved kjønnsidentitet(side 124, til venstre: Transit III av Mari Røysamb, til høyre Male mannequin, 1990, av Charles Ray, www.postmedia.net/999/ray.htm)

QuickTime™ og enTIFF (LZW)-dekomprimerer

kreves for å se dette bildet.

Mediene bidrar til å skape kjønnsidentitet:Reklame, ukepresse, TV-serie/film spiller ofte på tradisjonelle kjønnsroller … Programledere på TV; «The Beauty and the Beast» … fortsatt???

Moderne TV-serier/filmer; gir et mer sammensatt bilde. Moderne kunst/litteratur/film/teater osv: bryter med tradisjonelle kjønnsroller.Postmoderne medieuttrykk leker med kjønnsidentiteter.

MÅLGRUPPER … hva skal vi tenke om det nå?

(bildeeksmpler side 120, 123 og 124)

MÅLGRUPPER;Fra reklamens tenkning om «kundegrupper»

Andre medieprodukter har overtatt reklamens metode;

søker gjenkjennelse hos et kjøpesterkt publikum …

… for å tilfredsstille annonsører

… øke seertall i beinhard konkurranse

HVA MED DET SOM ER VIKTIG FOR ALLE BORGERNE?

HUSK Å TENKE HVA SLAGS HENSIKT DU HAR MED BUDSKAPET! (fra kapittel 1)

1. MEDIEPRODUKT SOM SKAL OPPLYSE/ UTDANNE "SAMFUNNSBORGEREN" (journalistikk, kunnskap, dannelse bl.a.)

2. MEDIEPRODUKTER SOM SKAL TJENE PENGER/«SELGE NOE»;reklame, underholdning, nisjemedier bl.a.

TV-SERIER OG KJØNNSROLLER:Kjenner du deg igjen i den presentasjonen som blir gitt av det kjønnet du tilhører? OPPGAVE 4 SIDE 129

FRIENDS, Big Brother osv … (som medieopplevelse)MK-BOKA KAPITTEL 4 S.122 - 126

MK VG35

HOVEDMÅL VG3:Refleksjon knytta til medietekster (egne og andres) basert på teori og trender fra boka

Profesjonell produksjon og bevissthet rundt egne valg

Utvide egen kunnskap og forståelse av sammenhenger

Stikkord: REFLEKSJON OG DRØFTING!

VG3 Digital historiefortelling

Praktisk oppgave– stoff fra kapitlene 3, 7, 8 og 9

Kapittel 9 Journalistikk• produktet • prosessen• etikken• samfunnet

Pressens samfunnsoppdrag;

- være kritisk til alt som skjer i samfunnet- ha kontroll med både privat og offentlig maktutøvelse- forsvare de svakeste i samfunnet- være tilstede der vi andre ikke kommer til- sette dagsorden

(St.t.meld 57, Vær varsom-plakaten)

Mediene - slik de fungerer;

- krav til inntjening - ikke kvalitet- flermedialitet mer enn mangfold- personorientering fremfor samfunn- enkle løsninger- refererende biligere enn graving- profesjonelle kilder- mer underholdning enn seriøs informasjon

Oppsummering av kap 9.1. pressens rolle i samfunnet - kritisk2. krav til lønnsomhet - bedrifter3. hva skiller journalistikk og annen

informasjon - en definisjon + journalistisk metode - forholdet til kildene

4. pressens rolle som formidler av kunnskap;samfunnsforhold og personfokus

5. nyhetskriterier - jakter i flokk6. kildebruk og kildekritikk7. journalistikk;

oppdragsfinansiert/gravende8. troverdighet - etter etiske standarder9. PFU - selvjustis klageinstans10.Hovedpunktene i Vær Varsom-plakaten

FRI PRESSE, ytringsfrihet, FRIE VALG, meningsfrihet, Å delta, å ytre seg i det offentlige rom - knyttet til fellesskap og samfunn= demokratiets kjennetegn

QuickTime™ og en-dekomprimerer

kreves for å se dette bildet.

Denne vinen er fri for bakrus

Argentina på vei mot ny krise

QuickTime™ og en-dekomprimerer

kreves for å se dette bildet.

21.10.08

Journalistikk?

EN DEFINISJON;- forsøke å gi et sant bilde av virkeligheten- være kritisk i valg av kilder (frie)- kryssjekke og bruke flere kilder- nøytral og saklig (objektiv)- være i tråd med god presseskikk

(Sigurd Allern, prof.i journalistikk UiO)

Journalistisk metode; fra idé til ferdig produktsøke – vurdere – velge – formidle

Journalistikk = bearbeiding Journalister gjør valg:vinkling – sjanger – presentasjon

- må ha kunnskap om innhold!- Reinton: den journalistiske formel

Refererende eller undersøkende?Hvordan finne stoff?Hvem fôrer pressen?

- gir ulike vinkler- gir makt til noen- kan hindre innsyn

Å grave frem eget stoff derimot …

Journalistens rolle;

nøytralitet og saklighettroverdighethabilitet

Krav til journalistisk arbeid

Ifølge internasjonale presseregler:

1. sannferdig beretning om dagens hendelser2. være forum for utveksling av kommentarer og kritikk3. formidle representativt bilde av alle grupperinger i samfunnet4. presentere og forklare samfunnets mål1. skaffe full tilgang til aktuell informasjon

Oppsummert skal journalistikken:

Kritisk overvåke makten, talerør for de svake,skaffe informasjon gi bred kunnskap, være debattforum, underholdning

- bygget på fri bruk av kilder

Virkeligheten - er den virkelig?

Sant bilde av virkeligheten, eller en medieskapt virkelighet?

«Wag the dog» (medieopplevelse)

Forholdet til kildene?- et bytteforhold- en dans

«… det må to til for å danse tango, enten må kilden eller journalisten føre. Oftest er det kildene som tar føringen.» (Medieforsker Herbert Gans 1980)

Forholdet til kildene?frie kilder = journalistikk

betalte kilder = reklame, PR, markedskommunikasjon

etikk,presseskikk,selvjustis, PFU,Vær Varsom-plakaten

Vær Varsom-plakaten:1. Pressens samfunnsrolle2. Integritet og ansvar3. Ansvar og forhold til kildene4. Publiseringsreglene

PFU Pressens Faglige utvalg

Saker meldes inn etter brudd på • Vær Varsom-plakaten• Redaktørplakaten • Tekstreklameplakaten

Og når journalistikken ikke lenger bygger på bruk av frie kilder,snakker vi ikke lenger om journalistikk, men reklame, PR,markedskommunikasjon eller andre former for påvirkning, med den hensikt å selge; - en vare, en holdning eller mening. Vi kan snakke om åpne eller skjulte hensikter, lobbyvirksomhet eller kommunikasjons-strategier og da er vi langt over i neste kapittel …

Bilde: Twin Wheels, 3D-illustrasjon: Kommunikasjonshuset Renommé

REFLEKSJONSNOTAT;1. «Form» (estetiske valg) innhold eller mening«… svart og kantete FORDI det skal formidle noe ubehagelig»

«… har valgt denne sjangeren FORDI den gir en personlig nærhet til akkurat dette budskapet”

«… teksten i anslaget bruker ordet bestemor FORDI jeg vil skape en stemning av gamledager …»

2. Etiske valg budskapets hensikt«… jeg har latt bestemor fortelle en hemmelighet FORDI jeg mener at det kan være en trøst … en gjenkjennelse for andre … til tross for … at personvernet …»

3. Denne medieteksten samfunnskonteksten«… denne medieformen tillater at en enkel liten hverdagshistorie blir fortalt og kan formidles til mange. Den kan likne en moderne ”ukebladhistorie” eller en muntlig historie slik disse ble fortalt før TVen kom. På denne enkle måten kan flere stemmer slippe til … Det kan ha betydning for demokratiet FORDI …»

«… denne formen er også typisk for vår tid FORDI vi ser tendenser til et økende behov for det ”ekte” og personlige …»

(KAPITTEL 6)

«Randi og Ronny er tyver!»… sier Wenche 6 år

HUN TOLKER KODENE:

… farger; «de har svarte klær»

… språket; «de sier stygge ord»

… og bevegelsene; «de lister seg»

Men hun forklarer også at det er derfor hun vet at dette til sammen betyr TYVDet er dette som er REFLEKSJON (EKSEMPEL PÅ REFLEKSJON I KAPITTEL 3)

FORM/VIRKEMIDLER«Estetisk refleksjon»Vi må stille spørsmål om hva som gjorde at jeg begynte å tenke på det ene eller det andre eller reflektere over MENINGEN ELLER OPPLEVELSEN I EGNE ELLER ANDRES MEDIEPRODUKTER

Hva har du eller en annen avsender gjort for å få meg til å føle eller tenke akkurat sånn som jeg gjorde? Vi tar et skritt tilbake for å se oss selv og medieopplevelsen litt utenfra, så å si.

Helt ubevisst vet de aller fleste av oss en del om det som skjer når vi opplever spenning i en actionfilm; rekker helten fram før skurken? Kan vi helt sikkert stole på ham vi tror er helt? Men dette er ikke nok for å få tak på alle de mindre enkeltdelene i en medietekst som berører oss.

KAPITTEL 7; SIDE 189

Fra filmen Veiviseren;De onde mot de gode

«De onde»; tsjudene har mørke farger, kantete, spisst og hardt formuttrykk

«De gode»; Aigin har lyse, vennlige farger i myke og avrundede former (organisk)

Bilde

side 193 i MK-boka

Etisk refleksjon:- Lover og regler?

- Skikk og bruk (normer)?

- Avsenders (og eiers) etiske vurderinger?

- Mulige konsekvenser for mottakere eller deltakere?

- konsekvenser for samfunnet …(KAPITTEL 12)

Refleksjon knytta til det konkrete medieproduktet og samfunnskonteksten;- Hvem er avsenderer og mottakere, hvilke medier/eiere?

- Hva er hensikten?

- Hvilke rolle spiller denne typen medietekster i det samfunnet den er en del av? Ytringsfrihet og demokrati osv.

- Finnes det en sammenheng mellom denne mediesjangeren og særtrekk ved samfunnet?

- Hva med uttrykkshistorien?(KAPITTEL 11)

MIK6

MIKMedie- og informasjonskunnskap 1 og 2

MK VG2, MK VG3 og MIK- lignende punkter i læreplanene

journalistikk, informasjonmarkedskommunikasjonetikk og selvjustiskildekritikk medienes rolleytringsfrihet, demokrati

Medie- og informasjonskunnskap 1 og 2 - MIK- Kompetansemål 5 (MIK 1)- Forklare kva som ligg i omgrepet pressa sin sjølvjustis, og diskutere konsekvensar av brot på presseetiske normer.

- Kompetansemål 8 ( MIK 2)- Gjere greie for sentrale lover og føresegner som gjeld opphavsrett, personvern og ytringsfridom

pressa sin sjølvjustis … MK-boka kap 9, side 312-320- presseskikk og presseetikk - vær varsom-plakaten- pressens selvdømming

opphavsrett, personvern og ytringsfridom …MK-boka hele kap 11, kap 12

Nord-sør problematikken i det internasjonale mediebildet;

Hvor finnes det i MK-boka? Hele kap 11

- tabell side 391- medieideologiene

Kap 4 - medienes rolle side 113-121Kap 13 - internasjonalisering - globalisering side 116, 396, 446