tisekkiwin n yiḍrisen - zahir meksem
TRANSCRIPT
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
1/192
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
2/192
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
3/192
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
4/192
Zahir MEKSEM
Tisekkiwin n yirisen
Tagmert d teslet
Asqamu Unnig n Timmuza2010
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
5/192
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
6/192
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
7/192
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
8/192
AAWAS
1. Asissen n umahil 11
2. Tarrayt n usismel 13
Ief amezwaruAsismel n yirisen
Tazwart 17
1. Tawuri n tsensekka n yirisen deg uselmed 182. Tabadut n tmirant tasekka 242.1. Tasensekka ta
risant 25
2.2. Tasensekka talemmast 26
2.2.1. Tasensekka ilmend n twuri 27
2.2.2. Tasensekka n waddad n yinan 28
2.2.3. Tasensekka ilmend n wadeg (typologie situationnelle) 29
2.2.4. Tasensekka timgerredt (htrogne) 29
3. Tamirant n tewsit deg tesnalmudt 31
3.1. D acu-tt tewsit ? 333.2. Tawsit deg uselmed 34
Ief wis sinTaslet n yirisen ilmend n tsekka
Tazwart 41
1. Tasekka n wullis 42
1.1. Taessa n wullis 43
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
9/192
1.1.1. Addad amezwaru 43
1.1.2. Addad n tigawin 43
1.1.3. Addad n taggara 44
1.2. Azenzin wudmawen 441.3. Allalen n tutlayt 46
1.4. Amedya ef wullis 471.4.1. Taslet n tuddsa 491.4.2. Azenzin wudmawen 511.4.3. Allalen n tutlayt 51
1.4.3.1. Taliwin n umyag 511.4.3.2. Udmawen n tjerrumt 52
1.4.3.3. Isuraz 54
2. Tasekka n yimsegzi 55
2.1. Tuddsa n yimsegzi 56
2.2. Allalen n tutlayt 58
2.2.1. Isuraz 58
2.2.2. Udmawen n tjerrumt 59
2.2.3. Taliwin n umyag 602.3. Amedya ef uris imsegzi 622.3.1. Asnekwu n temsukt-is 64
2.3.2. Allalen n tutlayt 65
2.3.2.1. Isuraz 65
2.3.2.2. Udmawen n tjerrumt 66
2.3.2.3. Taliwin n umyag 673. Tasekka n uris afuklan 683.1. Tuddsa n uris afuklan 693.1.1. Taessa taerfit 693.1.2. Taessa tuddist 693.2. Allalen n tutlayt 71
3.2.1. Udmawen n tjerrumt 71
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
10/192
3.2.2. Taliwin n umyag 713.2.3. Isuraz 72
3.3. Amedya ef uris afuklan 723.3.1. Tuddsa 743.3.2. Iferdisen n tutlayt 76
3.3.2.1. Isuraz 76
3.3.2.2. Udmawen 79
3.3.3. Taliwin n umyag 813.4. Amedya wis sin ef usfukel : aris n usussen 823.4.1. Tuddsa 83
3.4.2. Allalen n tutlayt 85
4. Tasekka n uris n tgelma 874.1. Tuddsa 87
4.1.1. Tiin (ancrage) 884.1.2. Asettwel (aspectualisation) 88
4.1.3. Aleddem n usentel 89
4.1.4. Agassa(mise en relation) 89
4.2. Tarrayin n uglam 90
4.3. Iferdisen n tutlayt 91
4.4. Amedya ef tgelma 914.4.1. Tuddsa-s 92
4.4.2. Iferdisen n tutlayt 93
4.4.2.1. Arbib 93
4.4.2.2. Asemmad n yisem 934.4.2.3. Imataren n wadeg 94
5. Tasekka n uris imsendeh/imwelleh 955.1. Tuddsa n udis imwelleh 955.2. Iferdisen n tutlayt 96
5.3. Amedya ef uris imwelleh 965.4. Tuddsa-s 99
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
11/192
5.5. Iferdisen n tutlayt 99
5.5.1. Taliwin n umyag 995.5.2. Udmawen n tjerrumt 100
5.5.3. Isuraz 1006. Tasekka n udiwenni 102
6.1. Tuddsa 102
6.2. Iferdisen n tutlayt 103
6.3. Amedya n udiwenni 104
7. Taggrayt 106
8. Ibula 1089. Amawal 112
10. Ammud n yirisen 116Ullis 116
Ullis + imsegzi 132
Ullis + aglam 136
Imsendeh / imwelleh 138
Imsegzi 142
Aglam 162
Afuklan 170
Asussen (adellel) 180
Tawsit tamezwarut : asusen n radyu 180
Tawsit tis snat : isusnen n ssuq 182
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
12/192
Tisekkiwin n yirisen Tagmert d teslet
1. ASISSEN N UMAHILIswi n umahil-a d agmar d teslet n yirisen ara yilin
ilmend n tsekkiwin yemgaraden. Deg tama, irisen-a ad ilin d
allalen isensegmiyen i kra n win yesran i tsekkiwin n yirisen:wid ara d-yessufen idlisfusen, iselmaden, inelmaden. Degtault-a ammud ad yili daen d abalu i yiselmaden akken adsuddsen tugzimin n uselmed ara yessifsen aselmed n tsekiwin
n yirisen akken inelmaden ad siwen ad d-snekwun yerna adsemgirden gar yirisen n tmazit. Deg tama-nnien, zemren
ad ilin d ammud i yimnuda deg tesdawiyin akken ad gentiselin deg taulin yemgaraden : tasnilest, tasnilest tarisant dtsensekka tarisant akked tesnalmudt, atg.
Ma nmuqel anagar er tixutert-is tasensegmit, ammud-a ad yili d abalu ideg ara yaf yiwen irisen ara yessemres degtaulin yemgaraden. Tamezwarut, ad yili d tala i yiselmadenideg zemren ad d-kksen irisen ara sqedcen deg tneriyinacku deg umahil-a llant aas n tsekkiwin. Tin ur-s, tisekkiwin-a ad ilint d amedya ideg ara ren, lada yinelmaden, llant aasn tsekkiwin n yirisen deg tmazit ; irisen-a ur mgaraden arakan deg yisental, maca mgaraden daen deg tala-nsen. Nnig
wannect-a, inelmaden ad gzun amek ttwrun yirisen ayen ara
11
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
13/192
Tisekkiwin n yirisen Tagmert d teslet
ten-yeen ad awen er tzemmar tutlayanin n tegzi d ufares.D annect-a ara d-yessegmun tigensas yelhan yelhan eftutlayt-a deg walla, amedya, n yinelmaden.
Irisen-a i d-negmer ad nessassen-iten-id ilmend ntulmisin yerzan yal tasekka : taessa (tuddsa) d wallalenutlayanen. D tineggura-ya ara yilin d allal s yezmer yimeri adyaru, ad ifares war uguren deg tmazit.
Ammud-a d win i d-nekkes seg yibula : ungalen,
tulizin, tisunin, imisen i d-yeffen s tmazit aas-aya -segmi tebda tettwaru seg tazwara n tasut tis 19- D ibula-ya, sumata, iseg nessawe negmer-d irisen ieqqaniyen(authentiques) ilmend n tsekkiwin yemxalafen, yerna d wid
yettwasmettin. Tin ur-s irisen d wid yettmeslayen efyisental yemgaraden i d-icudden er waas n taulin : tudert
tatrat, ilmeyen, timetti
Amgired n yirisen yeskan-d tutlayt n tmazit tudegwaas n taulin, yes-s nezmer ad naru ef waas n yisental iyesan assa d waas n taulin, ur teni ara kan deg yiwettewsit yecban timucuha d tmedyazt. ef waya ad negzutamazit tennerna tihawt-is deg tmetti.
12
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
14/192
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
15/192
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
16/192
Ixef amezwaru
Asismel n yirisen
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
17/192
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
18/192
Tisekkiwin n yirisen Tagmert d teslet
TAZWARTDeg yixef ad d-nessegzi tamrant n usismel n yirisen
d wayen akk i d-icudden ur-s. deg tazwara ad d-nual er
tault n tsensekka, ssyin akin ad d-nessegzi tisensekkiwinyemgaraden, s eren yimusnilsen ad d-ad d-sbedden isismlenn yirisen. Maca, send ameslay ef wannect-a ad d-nebdu segtxutert n tsensekka deg tault n uselmed.
17
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
19/192
Tisekkiwin n yirisen Tagmert d teslet
1. TAWURI N TSENSEKKA N YIRISEN DEGUSELMED
Iswi agejdan n uselmed n tutlayt, am wakken yera yal
yiwen, d asiwe n yinelmaden akken ad smeren tamussni-nsen n umawal n tutlayt akked usiwe-nsen akken ad suntizemmar iwatan deg turi d tira1n yifuras n tutlayt akken mallan. D annect-a i d iswi amezwaru n uerbaz.
Deg tilawt, mi ara nmuqel ad naf d tirmad i d-icudden
er uselmed n yilugan n tira akked tseddast i yefen amurameqqran deg tnerit. D acu, ma nerra tamawt deg uerbazanagar er uselmed n tirawalt d tjerrumt ad nerr deg rrif ayenyellan d agejdan yerna yesa azal deg tmusni n tutlayt. Annect-a yerza tira d turi n yirisen yemgaraden. D tamawt am ta iyean tasnalmudt ad tger ti-is er yiswiren-nnien deguselmed n tutlayt. Yerna terra deg rrif tarrayt n zik i yefkan
azal anagar i yirisen n tsekla d uselmed n tjerrumt d tirawalt.Tura tettwali tixutert deg yiferdisen-nnien, wid izemren adilin d tallalt i unelmad akken ad yezmer ad yaru, ad yegzu
1Tira : anamek-is deg tseddart-a d amatu, yerza akk ayen yettwarun deg tutlaytakken tebu tili.
18
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
20/192
Tisekkiwin n yirisen Tagmert d teslet
irisen akken tebu tili tsekka-nsen. Acku tutlayt urtettwaseqdac ara kan neur d-ttbin ara kan anagar deg taultn tsekla.
Tutlayt d ayen i d-yettmagar umdan yal ass deg tmetti.
D ta i d-yewwi ad yelmed unelmad ma nra ad yual d anesimn tmetti ideg yettidir. D annect-a daen ara t-yesmettin. Deg
waya ad negzu tutlayt d aferdis agejdan i ila umdan akken ad
yekcem deg tmetti acku s tutlayt ara yelmed akk ayen yerzan
timetti : ansayen-nsen, tasekla-nsen, axemmem-nsen. A.S.
Boulifa yuki-d i tmuli-ya aas aya, asmi i d-yura adlis-is wissin ideg d-yessegza tarrayt i yssemres deg-s i uselmed n
tmazit. Hata wayen i d-yenna deg useggas 1913 :
Win yeban ad yissin tutlayt, yessefk ad yissin leqliya,tidmi akked terci n wid i tt-yettmeslayen : d acu leqliya n
ugraw imetti ur yezmir yiwen ad tt-yekcem, ad tt-yegzu stelqey anagar ma yezrew s wudem usdis axxemmem-nsen d
wansayen-nsen. D annect-a i nettwali d abrid s nezmer ad
nesseqdec tarrayt tusridt 12.
D wasmi tura tutlayt tettwaselmad ilmend n wamek i
tettwaseqdac deg tmetti. Da ttarran tamawt er tutlayt akken
1A.S. Boulifa, 1913, Mthode de langue kabyle-Cours de deuxime anne, Ed.Jourdan, Alger.2 D tasuqqilt n yinnan-a : Connatre la langue, cest connatre la mentalit,lesprit, le gnie, de ceux qui parlent cette langue : or, la mentalit dun groupequelconque dindividus, ne peut tre pptres, saisie et comprise que par unetude exacte de leur caractre et de leurs moeurs. Cest l, pensons-nous, lespritde la mthode directe.
19
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
21/192
Tisekkiwin n yirisen Tagmert d teslet
tella deg tmetti acku ur nezmir ara ad netutlayt n uerbaztegguga (tebed) aas ef tin n yal ass. Timentelt-a tewwi-d eftesnalmudt ad tewwet amek ara d-tesbedd tarrayin s ara
yelmed unelmad tutlayt akken ad tessemres deg tudert-is
taurbizt akked tin n yal ass. D annect-a i yean aas nyimsensegmiyen ad d-gren kra n yiseqsiyen er tault ntesnalmudt. Anezgum i d-ilulen d wa : ma ur d-yewwi ara deg
uselmed n tutlayt ad nbeddel tarrayt-a taqburt i yerran tamawt
er uselmed n yilugan n tjerrumt yerzan anagar aswir n tefyirt.
S wawal-nnien, ma, deg uselmed n tutlayt, ur ilaq ara ad neramek ara nessiwe inelmaden ad gzun amek i ttwasuddsenyiricen yugaren tafyirt akken ur nettiimi ara kan deguselmed n tjerrumt n tefyirt. Amek ara d-naf abrid ara yawin
inelmaden ad gzun irisen, ad d-farsen s timad-nsen, danutni, irisen ? ef wannect-a i d-tenna C. Barr-De Miniac :
D tidet, tamussni n tutlayt d wamek i tettwasuddes d
ayen yellan d agejdan. Acku amek ara naru ma ur negzi ara
ayen i d-icudden er tseddast, er umawal akked yirisen ?Maca tizemmar-a, iman-nsent, ur caent ara akken ad seknentamek ara d-nfares irisen yelhan, igerzen yerna lan tawuri,atg.1.
1Barr-De Miniac C., 2000, Barr-De Miniac C., 2000, Le rapport lcriture.Aspects thoriques et didactiques,Paris, Presses universitaires du Septentrion,p. 13.
20
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
22/192
Tisekkiwin n yirisen Tagmert d teslet
S umata d ieblan am wi i d-yewwin tamuli-nniener uselmed n tutlayt. Deg tama, deg wayen yerzan irisen,tura tezzi ti er yisemras utlayanen n tmetti (productionslangagires de la socit). Deg tama-nnien isemras-a ilaq adttwaslemden deg tala-nsen tummidt i yettakken anamek itutlayt. D ti i wimi yessemma M. Bakhtine1iricen imeqranenn tutlayt (grandes masses verbales) acku wi (iricen-a)ttbinen-d amzun d leqwaleb ne d timudmawin idegyessuddus umdan tiktiwin-is mi ara nebu ad tent-id-
yessenfali, ad tent-id-yessufe. Ihi, ticki ira ad d-yini kra, yesayakan deg uqerruy-is tarrayin i yas-d-yeskanen amek ara d-
yalles, ara d-yeglem, ara d-yessegzi
D aswir-a (aselmed n yisemras imettiyen deg tala-nsentummidt) ier terra tamawt tesnalmudt deg uselmed tura acku
d nutni i yeskanen tala d unamek n yiznawen-nne. D iswiam wa i yean taggara-ya ad yettunefk wazal ameqqran iusmudem n yirisen. Anamek-is d asbedded n yirisen dtisekkiwin ; yal aris ila tasekka ier yettekki.
1 Bakhtine Mikhal Mikhalovitch (1895-1975) est considr avant tout commeun historien de la littrature. Il a crit aussi sous le pseudonyme de V.N
Volochinov. Mais ce nest quen 1963 que son uvre sest affirme commeessentielle. Il a crit notamment : Le marxisme et philosophie du langage, paruen 1929, traduit en franais en 1977 et Esthtique et thorie du romanen 1978et Esthtique de la cration verbale, traduit en franais en 1984. Informationscites dans le Dictionnaire de genres et notions littraires, 2 dition, Paris,Encyclopaedia Universalis et M Albin, p. 60.
21
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
23/192
Tisekkiwin n yirisen Tagmert d teslet
Tikti-ya n usmudem tu-d aar seg yimahilen nYirussiyen (les formalists russes) i gan ef uris. S yimahilen-asawen ad d-snekwun taessa (netamsukt) n wullis, azenzin wudmawen akked wassa yellan gar tikli tamatut n uris(son fonctionnement global) d tikli-is tagensant (son
fonctionnement local). Imahilen-a, mi d-kecmen annar n
uselmed, wwin-d yid-sen amaynut. Seg tama, ldin tawurt i
tezrawt n tewsatin-nnien n wullis i yecban : tamacahut,tadyant yeran, atg.. Nnig n waya lulent-d waas n tirmad n
tira i yessifsusen almad n wullis. Gar-asent ad naf : ilumayerzan aseggem n uris, tacart n yilmawen, tifin n tazwara n
wullis, asemmed n taggara n uris Seg tama-nnienimahilen-a neren-d abrid akken ad ilint tezrawin dtimaynutin i yerran tamawt er tsekkiwin-nnien n yirisen sara yishil uselmed n tutlayt.
D annect-a, ihi, i yefkan tagnit akken ad d-ffen aas ntezrawin d yimahilen. Imnuda, deg tallit-nni, ran ad gen
taslet i tsekkiwin n yirisen-nnien yerna ad d-sbeddenaswir-nnien i teslet n tutlayt ara yeflen akin i uswir ntjerrumt imi, taneggarut-a, terza lada ayen i d-yeqqnen ertefyirt D tiktiwin am ti, d imahilen am wi i d-yeslulen tasnilest
tarisant. Taslet deg tault n tesnilest-a tezzi er tuddsa nyirisen akked unadi n yiferdisen n tutlayt (ne n tjerrumt)imezgiyen. S wawal-nnien deg teslet n uris ttmuqulentuddsa neaawas i yellan d llsas i tira n yal aris. S yin akinttmuqulen allalen n tesnilest i yettusemrasen deg yal aris.
Taslet am ta tettili ilmend n wakken mgaraden yirisen. Swakka yal tasekka n uris ad d-nesnekwu aniwi allalen iwatan
22
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
24/192
Tisekkiwin n yirisen Tagmert d teslet
akken ad tt-id-naru. Iswi n usnekwu n tuddsa n uris akkedyiferdisen utlayanen d tikci i unelmad tissura ara s-yilin d
tasalelt akken ad yezmer ad yegzu yerna ad d-yaru, danetta,aris ilmend n tsekkiwin yemgaraden. Ihi, d tamusni-ya arayeen anelmad ad yezmer ad yesseqdec tutlayt deg yal tault,ama deg uebaz ama deg tegnatin yeffen i uerbaz.
Deg wayen yerzan tikti-ya, E. Roulet, yenna-d :
Seg yiseggasen n 70 d asawan, medden akk san d
akken iswi n uselmed d ulmad n tutlayin : tanyemmat netissnat mai d awwaer tezmert tasnilsant yeni tazmert degusuddes d tegzi n tefyar, maca anelmad yessefk ad yaweertezmert n teywalt ne ad d-ini tazmert n yinaw, s unamek-nnien tazmert deg ufares d tigzi n yinawen yemgaraden12.
Deg tikti-ya ad negzu aselmed n tutlayt ibeddel tanila ;
yual yerra tamawt er wayen yellan d amatu ideg yezmerunelmad ad ier, deg tazwara, amek tettwaseqdec tutlayt degyal tagnit. Tin ur-s, ad yesu allalen s ara tt-yelmed akken add-yessenfali ef yal tikti-s, ef yal tamuli-s, deg yal tagnit. S
wakka anelmad ad yual ma i d tamusni ara yesu ef tutlaytmaca d tamusni ara tt-yissin s ufares d tigzi.1 E. Roulet, 1999, La description de lorganisation du discours, LAL, Didier,Paris, p. 9.2Innan-a s tefransist : On admet gnralement depuis les annes soixante-dixque lobjectif de lenseignement-apprentissage des langues maternelles etsecondes nest pas seulement dacqurir une comptence linguistique, cest--dire la capacit de construire et dinterprter des phrases, mais dacqurir unecomptence de communication, ou je dirais plutt une comptence discursive,cest--dire la capacit de produire et dinterprter des discours varis .
23
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
25/192
Tisekkiwin n yirisen Tagmert d teslet
Segmi nera s umata tixutert s d-glan yimahilen ntesnilest n uris i tault n uselmed, ad neretura ad d-nualer usenfar-nne yerzan tisekkiwin n yirisen. Awal ad a-yawi er umeslay ef tesnsekka s umata, ef tmirant n tsekka.
2. TABADUT N TMIRANT TASEKKAAas n yimahilen i yellan ef tsensekka n uris. Yal
amnadi yewwet amek ara d-yesbedd tarrayt s ara yezmer ad d-yessemgired gar yirisen. Amgired deg tsensekkiwin-a yettualer tiri n taslet n yal amnadi. Maca, aseqsi iwatan d wa : dacu i d imataren s nezmer ad d-nesbedd tasensekka ? Tiririt
ef useqsi-ya ad a-tawi ad d-nebder H. Isenberg i d-yesseknen amek i d-yettili usbedded n tsensekka. ur-s :
Tasensekka tbedd ef :
- Llsas n tsensekka, deg-s ad naf : isfernen ibanen (ama
mtawan, ama mgaraden, ama msezwaren ama ala) n usismel n
yirisen ;- Tault n validit, ta terza ammud n yirisen i ilan
ittewlen i d-yettwasbadun deg llsas n tsensekka ;
- Tigin n wassagar llsas d tault, annect-a yeba ad d-yini yessefk ad yili wassa gar yisfernen-nni akked dyirisen11.
1D tasuqilt n : La typologie met en uvre :
24
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
26/192
Tisekkiwin n yirisen Tagmert d teslet
S umata d wa i d adasil n tsensekkiwin yettwasnen.
Hatenta s umata tsensekkiwin ief d-yettili wawal.
2.1. Tasensekka tarisantTasensekka-ya tettwassen daen s yisem n tsensekka
tamtawit (homogne) acku adasil n usismel-ines ibedd efyiwet kan n tault n usismel. Asismel-a yettual er umahil nE. Werlich akked d umahil n J. M. Adam. Tasensekka-ya
tettarra tamawt er uawas ne er tuddsa ief tbedd tira nuris akked d wayen i wimi semman imataren n tesnilest iyellan d ittewlen n yal tasekka.
Amedya i nezmer ad d-nefk ef wannect-a d aseqdec ntaliwin n umyag, asemres n yimqimen udmawanen, asemresn yisuras, atg. Tisekkiwin yettwasnen, yeqqnen er usismel-a d
ti : ullis, aglam, imsegzi, afuklan, adiwenni, tamedyazt, aris nusfilet neukacef (irisen n ukacef ideg amaru yeqqar-d dacu ara yerun deg yimal :prdictifs.
Maca deg tezi n umahil n J. M. Adam2yerzan tault-an tesnilest n uris, yual yassader aswir n teslet er yiwen n
- Une base de typologisation : ensemble de critres explicites (homognes ouhtrognes, hirarchiss ou non) de classement des textes ;- Un domaine de validit : cest--dire un corpus de textes qui possdent lescaractristiques dfinies dans la base de typologisation ;- Une mise en rapport de la base et du domaine, cest--dire un certain nombrede principes dapplication mettant les critres en relation avec les textes1K. Canvat, 1996, idem.2 J.M. Adam, 1990, Elmnts de linguistique textuelle. Thorie et pratique delanalyse textuelle, Lige, Mardaga.
25
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
27/192
Tisekkiwin n yirisen Tagmert d teslet
uric yellan ddaw n uris i wimi yefka isemtugzimt.Tugzimt d aric ne d amur deg uris. ef
wannect-a yenna-d, s umata, yuqa akken ad naf aris ibeddanagar ef yiwet n tsekka acku deg uris nezmer ad nafdduklent-d tikwal aas n tsekkiwin. er J. M. Adam, yal arisdeg-s aas n tugzimin, yal tugzimt d tasekka deg uris-nni.Ilmend n waya i d-teffetmirant agetsekka : polytypologiei d-yeskanan deg uris ttilint aas n teskkiwin taddayin(prototype). Ma d ayen yerzan tugzimt, hatan tabadut i yas-d-
yefka Adam :
D tayunt i ikecmen deg uris. Tayunt-a, nettat daen,tettwasuddes s tayunin1timeqqranin i yettwasuddsen s waasyisumar2.
S wakka tugzimt d allal s nezmer ad d-nesnekwu
tayunin yemgaraden yettwasmersen deg yiwen n uris.
2.2. Tasensekka talemmastFkan-as isem-a acku adasil (llsas) n tsensekka-ines
ibedd ef waas n yisfernen n usismel. Asismel deg tsensekka-ya ibedd ef : addad n yinan (mode nonciatif), iswi n teywaltakked waddad n ufares (conditions de production). Da ef
1 Sqedce awal tayunin s unamek macro-proposition, ma d awal isumaryaba ad d-yini micro-propositions.2J.M. Adam, 1990, op. cit., p. 85.
26
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
28/192
Tisekkiwin n yirisen Tagmert d teslet
wannect-a ad naf ffent-d deg tasensekka-ya kra (03) nyisismlen yemgaraden.
2.2.1. Tasensekka ilmend n twuriTa tbedd ef yimahilen n R. Jakobson, lada azenzin
teywalt i d-yesnekwa ideg llan sdis n yiferdisen : amazan, izen,anermas, tamselut (asatal) targa, tangalt. D azenzi-a i yellan dllsas i tsensekka-ya acku, ilmend n yal aferdis yellan deg-s,
nezmer ad nessemgired gar yirisen yerna ad d-nessufe
tawuri n yal yiwen. Yal tikelt ideg nra ad d-nesnekwu tawuri nuris ad nennadi deg-s anwa aferdis i wimi yefka azal ameqranumaru deg uris-is. Amedya ma yella aris yefka azal i tangalt(code), akka am deg yisegzawalen, deg tjerrumt, deg tbadut ;
ad d-nini aris-a ila tawuri taeftutlayant acku yesseqdectutlayt akken ad d-yemmeslay ef tutlayt. Ma yella deg uris
awal iress ef umazan, ad d-nini tawuri n uris-a d tanfalantacku ad naf win i d-yettmeslayen yu-d awal ef tektiwin-is,ef yiulfan-is d wayen i t-iceben. Ihi, tasensekka-ya terratamawt er sdis n twuriwin i nezmer ad naf deg uris. Sumata, yal aferdis yellan deg uzenzin teywalt, yesa tawuri :
*er ismawen-nnien i twuriwin-a : tanermisant ilaq assa
Amazan : tawuri tanfalant : (Fonction expressive, motive) ;Izen :tawuri tudyizt : (Fonction potique) ;Anermas ; tawuri tanaant : (Fonction impressive, conative) ;Tameselut: tawuri tamselant : (Fonction rfrentielle) ;
27
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
29/192
Tisekkiwin n yirisen Tagmert d teslet
Targa: tawuri tanermisant : (Fonction phatique) ;Tangalt: tawuri taeftutlayant : (Fonction mtalinguistique).
2.2.2. Tasensekka n waddad n yinanTaggayt-a tis snat tu-d aar seg yimahilen n E.
Benvesniste, lada Problmes de linguistique gnrale de1966, i d-yewwin ef waddad n yinan (nonciation). E.Benveniste, yessemgared gar sin n wudmawen n usemres n
tutlayt. Annect-a yessawe-it ad yebu gar wayen yellan d ullis
akked wayen yellan d inaw.Deg tama, ma inan icudd er win i t-id ifarsen, yewwi-t-id efddemma-s, ne tban titlin-is deg-s, ad d-nini d inaw. Degtama-nnien, ma yella beu gar yinan d win i t-id-ifarsen, s
wawal-nnien ma yella amaru ur yekki ara deg wawal i d-yuad d-nini d ullis. Deg waya ad negzu win i d-yettmeslayen, deg
yinaw ad tili tihawt-is deg yinan ; ma deg wullis, ad yili d uffii yinan-is.
Deg snat n tegnatin-a llan yiferdisen i seqdacen
yimdanen akken ad d- semgirden gar-asent. Iferdisen-a d :
imqimen, imataren, taliwin n umyag, imataren n wakud dwadegTawuri n yineggura-ya d askan n wassan umsiweldeg yinan-is d wamek tella tihawt-is daxel. Tasenkka-ya terra
tamawt lada er yiferdisen i d-yeskanen asatal ne addad nyinan ideg yella : umsiwel, win ne wid i wimi yettmeslay,adeg akked wakud d wi i d iferdisen igejdanen ef trestsensekka-ya.
28
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
30/192
Tisekkiwin n yirisen Tagmert d teslet
2.2.3. Tasensekka ilmend n wadeg (typologiesituationnelle)
Asismel-a yerza amahil n J-P. Bonckart d ugraw d wi
yettmahal. Deg tazwara, deg tezrawin-nsen rran azal i waddad
n yinan : adeg, akud, amsiwel, anermas(win d wi yettmeslay).Maca, segmi ddan deg umahil-nsen, rnan gren-d aferdis
agejdan er tezrawin-nsen, wa d adeg imetti (lieu social) idegterru termidt tutlayant.
2.2.4. Tasensekka timgerredt (htrogne)Tasensekka-ya tis kraterza asismel n yirisen ilmend
n tewsit. Fkan-as isem n tsensekka timgerredt (htrogne)
acku llsas n usismel-is ibedd ef waas n yisfernen. M.Bakhtine deg udlis-is Esthtique et thorie du romanyenna-d
yettwali d akken yewwi-d ad kecmen iferdisen-nnien deg
usismel n yirisen yeffen i tesnilest. S umata ibder-d :
Adeg imetti d tsuddwin*, addad n ufares, iswi n
teywalt, udem n waddad n yinan, tuddsa n uris, asentel-is12.Maca, send ad d-nemmeslay ef wawal amaynut i d-
yellan ef tewsit, ilaq ad ner tamirant-a n tewsit d tin i d-yuen aar deg tsekla. Ssyin, taggara-ya kan i tettusemres degtaulin n tesnilest n uris iwakken ad d-temmel ifurasutlayanen (productions langagires) akken ma llan. Deg tsekla
1 Lancrage socio-institutionnel, la situation de production, lintentioncommunicationnelle, le mode nonciatif, lorganisation formelle, le contenuthmatique.2K. Canvat, 1996, op. cit.
29
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
31/192
Tisekkiwin n yirisen Tagmert d teslet
tawsit tettbin-d amzun d tamudemt (d lqaleb) terza tault ntira n yidlisen n tsekla: tamedyazt, ungalen, amezgun Tawsit
d tasekka timezgit i yeafaren wid yettaraun. Yal tira n tseklateafar yiwet seg tewsatin yettwasnen. S umata, d Hegel i d-ibanen d amaru i d-yewwin awal ef unagraw n tewsit(systme gnrique). Hegel yemmeslay-d ef tilin n kra ntewsatin tigejdanin ief tbedd tsekla tansayt : lpope, posielyrique et la posie dramatique.
Maca, ma neffei tault n tsekla, ad naf d ayen-nnien,ef wannect-a i d-yenna D. Maingueneau :
Ticki annect-a ur yerzi ara ayen i d-yesnulfa umaru s
timad-is akka am ungal, akka am uneqqis n tannant, neakkaam uneqqis anaddal deg tiliri ne tamsirt deg tesdawit, atg.,
wi ur sin ara assad wayen yellan yakan yettwassen (s wawal-nnien ur telli ara tmudemt tban ara efren) ; ttbinen-d dtannumi, d tiwsatin timezgiyin er medden akk. Maca, dtiwsatin yezgan ttbeddilent, ttneflint1.2
Tiwsatin am ti, i yellan d ifuras imettiyen ier d-yewwiad tezzi ti tura acku simmal ntteddu keccmen-d annar nuselmed.
1D. Maingueneau, 1998, Analyser les textes de communication, Nathan, Paris,p. 50.2 Quand il sagit non duvres singulires mais de rapports de stage, dereportages sportifs tlviss, de cours duniversit, etc., il ny a pas de relation defiliation lgard duvres consacrs : ce sont des routines, (soulign parlauteur) des comportements strotyps et anonymes qui se sont stabiliss peu peu mais sont sujets variation continuelle.
30
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
32/192
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
33/192
Tisekkiwin n yirisen Tagmert d teslet
u 12.
yellan s tira, ama d ayen yellan d timawt. Ilmend n waya B.
Schneuwly yura :
Yal aris yettlal-d seg usatal imetti. Yal win ara d-yarun aris ila iswi (asenfali ef yiulfan, asedhu nyimsefliden, tazrirt n umserti neasegzi n kra n tawsa), yesawin i wimi yettmeslay iban, deg kra wadeg imetti (d anelmad
ad yaru i uselway n tiwant, d amezda ad yaru i yimezda-nnien deg umis, d amaru amanun i yinelmaden n tnerit,
atg.). Yal asatal yessawal (neyesra) i tala n uris i t-yenan.Tala-ya n uris tettili d allal n taywalt ara yessiwen er yiswid wayen ttrajun yims la. D tal a-ya i wimi semma tawsit
S yifuras-a utlayanen yettilin deg tmetti deg tudert n yal
ass, s nezmer ad d-nefk anamek i uris am wakken d tawsittimettit. Akeccum n tmirant n tewsit er unnar n tesnalmedt,ef wakken yettwali K. Canvat3, yeqqen er umusnaw M.
1Tout texte rsulte dun contexte social. Cest--dire qu travers son texte, lescripteur vise un certain but (exprimer ses sentiments, divertir un public,convaincre un politicien ou encore expliquer un processus complexe), sadresse
en tant qunonciateur dun certain type un certain destinataire dans un lieusocial donn (en tant qulve au maire, en tant que citoyen travers le quotidienlocal aux concitoyens, en tant quapprenti-crivain aux lves dune classe, etc.).
A chaque contexte correspond typiquement une forme textuelle - qui est loutilcommunicatif le plus performant pour atteindre le but tant donn les usages etles attentes des destinataires. Jappellerai cette forme un genre .2B. Scheuwly, 1993, Enseigner crire des textes, dans A. Bentolila (dir.) Lesentretiens Nathan. Parole, crit, image. Nathan, Paris, pp. 14 -152.3 K. Canvat, 2003, Lcriture et son apprentissage : une question de genres ?Etat des lieux et perspectives,dans Pratiques, n 117/118, pp. 171 - 179.
32
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
34/192
Tisekkiwin n yirisen Tagmert d teslet
ellan d llsas akken ad nissin ittewlen n tewsatin n
irisen.
tewsit i d-yesbedd K.
Canvat
qdec
ilmend
a d
taessa-s ama d tuddsa-s tagensant. (Strucure et texture).
-nessegzi tamirant-a.Ihi, ne
twagzant anagar ilmend n wadeg akked wakud ideg
d-ffen
ssis n walla, acku kecment deg tnummi numeslay n yal ass.
Bakhtine, i yewten akken ad tili tezrawt n wayen i wimi
yessemma (iricen imeqranen n tmenna : les grandes messesverbales). Yenna-d daen K. Canvat seg yimahilen n M.Bakhtine i y
y
3.1. D acu-tt tewsit ?S umata hatnan yittewlen n
seg yimahilen n M. Bakhtine.
- Tiwsatin bant d lesnaf war tilas.- Tiwsatin d taliwin timezgiyin n yinaw yettwasnen.
Tineggura-ya d timudmawin i neafar deg tmeslayt n yal ass,maca ttaant tagnit akken yal amsiwel ad tent-yesse
-is. (Rendent possibles les variations singulires).
- Tiwsatin sant tazrirt ef yal aswir deg uris, am
Imenzayen-a d iferdisen igejdanen ef tres tmirant ntewsit. D nutni ara yilin d allal s ara d
zmer ad d-nini tiwsatin s umata :
- Mgaradent seg yidles er waye, seg tmetti er taye;- T
t ;
- D tismilin i yettwaseqdacen s wudem usrid
(spontane), war u
33
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
35/192
Tisekkiwin n yirisen Tagmert d teslet
ge), ad d-inin d akken anamek n
tmirant n tewsit yugar anamek i tla deg tsekla imi tawsit,terza a
graw n Genve lada ayen gan B. Schneuwly etJ. Dolz
Tazmert n usastel1, amsiwel yessefk ad yezmer adyessem
es ne n usile (structuration) nyinaw,
erza tamusni n tutlayt, amsiwel yewwi-d ad yezmer
d d-yefren tayunin tisnilsanin akken ad d-yaru aris damayn
S wakka sawen yimusnawen deg tault n tussniwin ntmeslayt (sciences du langa
kk tiwsatin n yinaw.
K. Canvat, deg umagrad i d-nebder yakan, yual eryimahilen n u
yesken-d d akken tawsit tbedd ef kra n tzemmar(capacits) :
-tawi (adapter) gar yinan-is akked usatal imetti ideg t-id-
yenna ;
- Tazmert n usudd
amsiwel yessefk ad yezmer ad yesseqdec timudmawin
iwatan yal tagnit n yinan ;
- Tazmert n tira n uris (textuallisation : aseres ?*),annect-a y
a
ut.
3.2. Tawsit deg uselmedGar yiseqsiyen igejdanen er tezzi tideg tesnalmudt,
ad naf aseqsi-ya : amek ara nesselmed ? D acu ara nesselmed ?Ma amezwaru, akken nera, d win yeqqnen er tarrayin nuselmed, wis sin yerza agbur ara yesselmed uselmad deg
1- Asastel : awal-a yekka-d seg wawal asatal : contexte i wim rniamatar S nuswa+ tala n yisem s uzwir A. Sqedece-t s unamek contextualisation.
34
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
36/192
Tisekkiwin n yirisen Tagmert d teslet
selmad yezmer ad tent-yessemres, ad tent-yesselmed
akken ad d-isuddes yes-sent tugzimin ne isenfaren degtnerit
i-ya deg uerbaz i yean simmal tettnefli tudertttilint-d tmuliwin d teriyin timaynutin i yessemhazentasnalm
fli ef d-nemmeslay, degtault
ef uselmad ad ier d acui wimi
tnerit. Deg wayen yerzan aselmed n tutlayt, iseggasen-aineggura imnuda ttwalin tualin ne asekcem n tewsit eruerbaz, i wakken ad tili d allal n ulmad n tutlayt tla tixutert dtameqqrant acku tiwsatin tinmettiyin (genres sociaux) d tid ara
yeen anelmad ad yessiwe ad yesu tizemmar tutlayaniniwatan. A
.
Tin ur-s, akken ran akk medden, yella wassa garwayen i wimi tesra tmetti akked d wayen yettwaselmaden deg
uerbaz. Deg wassa-a ad negzu taneflit n tmetti deg tallit ertaye yeslalay-d lew amaynut d yiswan imaynuten deg
wayen yerzan asegmi s umata, d wayen yerzan tasnalmedt s
wudem usdis. Ihi, d assa-a gar unefli n tmetti d wayen
tettraju tmett
udt.
Da taggara-ya, ilmend n unen uselmed n tutlayin lulen-d inezgumen-nnien ne
iberdan-nnien deg unadi, amedya :- Tura tual tigawt n uselmed tettarra tamawt
tameqqrant er unelmad imi yessefk yesra unelmad ad t-yelmed, akken ad d-yesbedd ahil
nead yessewjed agbur ara yeser ;
35
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
37/192
Tisekkiwin n yirisen Tagmert d teslet
azal deg uselmed er tirmad n tiraakked
iyen, (sociaux) n timawit d
wid yu
yirisedt
akked yisental imaynuten, deg tama-nsen, slulen iseqsiyen-a :
t ? Ma
esselmed tiwsatin tinmettiyin akken ma llant ?
D acu ara nesseer deg tewsatin ?
- Aselmed n tutlayt akken i tettwasemres deg tmetti.
ef wannect-a i yual wtirmad n tmenna ;
- Asekcem n yirisen inmettran, er uerbaz ;- Lebi akken ad yili umtawi neumqarab gar yirisen
iurbizen d wid yettilin deg tmetti.- Asekcem er uerbaz n tewsatin n yirisen
yettwaseqdacen deg tmetti, smenyifen-tent ef tsekkiwin n
n i d-yettbanen d tirayanin1.Tanila-ya tamaynut n unadi i d-yetilin deg tsenalmu
- Aniti tiwsatin i d-yewwi ad ttwaslemden
nezmer ad n
-
- Amek ara d-nesbedd tarrayin s ara nesselmedtiwsatin-a ?
Deg tmazit, tiririt ef yiseqsiyen-a ad a-tessiwe adner amek ara tt-nesselmed, d acu ara nesselmed deg-s. Ackuiwakken tutlayt ad tual d tin ara yettwalmaden ilaq ad tbeddef kun tzemmar tutlayanin tigejdanin : snat rzant tault ntimawt : tigzi n wayen yella d imaw akked ufares s timawt ;
snat rzant tault n tira : tigzi n wayen yellan yura akked ufares
1ef tektiwin-a, er : Z. Meksem, 2007, Pour une sociodidactique de la langueamazighe : approche textuelle,thse de doctorat, Universit Grenoble 3,p. 128/129.
36
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
38/192
Tisekkiwin n yirisen Tagmert d teslet
37
a-nnien, ad d-ifares s wawal akkedtira. Ihi, ku n tzemmar-a yessefk ad d-awint anelmad adyezmer
ttilint d
timudmawin (leqwaleb) s nezmer ad nemsel s tefses tutlayt,
yernaw
ara
yakan anta tawsit ideg yella, nettaki-d i tezi n wawal-is akked
tuddsaaw deg udem-is amatu23.
Hatan, deg tneggarut, acuer aselmed n tutlayin i yerratamawt er uselmed n tewsatin.
s tira. S wudem-nnien tizemmar-a sawaent anelmad akkenad yegzu ayen yellan d timenna d wayen yuran, deg tama ;
sawaent-t daen, deg tam
ad yessemres tutlayt deg yal tagnit ama deg uerbaz,ama deg tudert n yal ass.
S wakka ad negzu tiwsatin n yirisen
ad nessiwe ad tt- negzu, ad d-nfares yes-s. efannect-a i d-yenna Y. Reuter ef yimi n Bakhtine :
Almad n umsal1 n tmeslayt yettili-d s tewsatin. Yal
tikelt ara nsel i umdan yettmeslay, nettulfu deg tazw
-s. Nezmer ula ad nulfu i taggara n tmesalyt-is, ackudeg tazwara i nettaki i tala n yin
1Amsal : sqedce-t s unamek n tikci n tala i tawsa.2Tasuqqilt n Nous apprenons mouler notre parole dans les formes du genreet, entendant la parole dautrui, nous savons demble, aux tout premiers mots,en pressentir le genre, en deviner le volume, la structure compositionnelledonne, en prvoir la fin, autrement dit, ds le dbut nous sommes sensibles autout discursif.3Bakhtine M., cit par Y. Reuter, ????????
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
39/192
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
40/192
Ixef wis 2
Taslet n yirisenilmend n tsekka
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
41/192
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
42/192
Tisekkiwin n yirisen Tagmert d teslet
TAZWARTAselmed n tutlayt yefka daen azal i tsekkiwin n
yirisen. Tamirant-a akken i tt-nesbada iwsawen (er 2.1.
tasensekka tarisant) ula d nettat tla azal deg uselmed ackutettili d tamudemt s yezmer unelmad ad yegzu aris, am
wakken ara yissin amek ara t-d-ifares. Deg teslet n tsekka nuris nettakk azal lada i tessa-ines akked yiferdisenutlayanen i yettwasqedecen deg-s. Sin n yiferdisen-a i s
nezmer ad d-nesnekwu yal tasekka iman-is.
Deg umahil-a ad nere ad nessukk ti ef 6 ntsekkiwin n tmazit akken ad ner aniwi i d ittewlen n yalyiwet. S yin akin, ad yili d talalt i uselmad d unelmad akken ad
walin d acu i ilaqen deg tira n yal aris.
41
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
43/192
Tisekkiwin n yirisen Tagmert d teslet
1. TASEKKA N WULLISD aris ideg amaru yettales-d (iekku, yettawi-d) ayen
yeran neayen yellan d asugnan. Yessemlili-d aas n tigawin
yerzan kra n tedyant tera ne d tasugnant, ierrun degwakud. Ullis yerza akk ayen i d-ttalsen yimdanen. as ulamayella wayen yellan d asugnan akka am ungal, tamacahut,
tullizt ; yettili daen wayen yellan d tilawt akka am tadyantyeran, tudert n umaru.
1.1. Taessa n wullisS umata, akken t-id-snekwan yimnuda n tsekla, ullis
ibedd ef semmus n waddaden. D nutni i d-yemmalen tuddsane taessa ief ibedd wullis. S wawal-nnien, mi ara d-yawiumdan tamacahut nead yales i kra n tedyant d addaden-a arayefer akken ad d-yebdu seg tazwara alma d taggara n wullis.
Asnekwu n tessa n wullis yettili d tagnit akken ad tifsus tegzi-s akked tira-s. Hatenta semmus n tegnatin ief yebna wullis
1. Addad n talwit, d tagnit tamezwarut;
2. Aferdis n urway ;
3. Tigawin ;
42
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
44/192
Tisekkiwin n yirisen Tagmert d teslet
4. Tifrat n ugur ;
5. Addad n taggra.n tegnatin.
Nezmer daen ad nwali tuddsa-ya ilmend n kra nwaddaden igejdanen :
Addad amezwaru ;
Addad n tigawin ;
Addad n taggara.
Deg wayen i d-iteddun ad nere ad d-nesnenkwu
azenzi-a :
1.1.1. Addad amezwaruD tazwara n wullis, qqren-as addad n talwitacku kra ur
yeri. Deg waddad-a yettil uglam neusissen n wudmawen, nwadeg akked wakud. S umata d tagnit n talwit yersen, kra ur
yeri deg-s. Akken ad bdunt tigawin, yessefk ad ad yennulfuuferdis d amaynut, ara d-yeslalen uguren.
1.1.2. Addad n tigawinDeg waddad-a ad naf :
- Aferdis n urway
D ayen ara d-ikecmen er tegnit, ad d-yennulfu ; ad d-yas ad ibeddel udem i tegnit-nni n talwit n tazwara, s wawal-
nnien ad yeslutagnit.
- Tigawin
Segmi ara yerwi wudem n talwit-ni n tazwara nesegmi ara d d-yennulfu umaynut, ad yebdu erru n tigawin.
43
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
45/192
Tisekkiwin n yirisen Tagmert d teslet
Iswi-nsent d asisi n talwit-nni jennejlan ned tulin er tegnit-nni tamezwarut yersen.
- Tifrat n ugur
Deg-s ad kfunt tigawin. Deg-s ad yili uferdis-nnien damaynut ara d-yefken tagnit-nnien n talwit, da ad yefru
wugur.
1.1.3. Addad n taggaraTaggara n wullis ne taggara n tesri tezmer ad tili s
wudem yelhan ne s wudem n dir. Deg-s, tagnit ad d-tualtres, ad tfak tesri, ad fakent tigawin.
1.2. Azenzin wudmawenAzenzi-a yeskan-d udmawen yettilin deg tedyant
Imnuda i wimi semman les fromalistes ruses i d imezwura iieren ad d-sbedden udmawen ilan tawuri deg wullis, fkan-asen isem les forces agissantes, les actants, ialen iisedduyen ullis. Azenzi-a ires ef kra n tyugwin : asa/(iswi) objet, amazan/anermas, amalal/amnamer. Ad naf ihi :
Seddis n wudmawen i yettikkin deg wullis. Seddis-a n
wudmawen ttemlilin sin sin ilmend n twuri-nsen. Sin
yesdukel-iten wassa n lebi ban ad awen er kra, asayettnadi taawsa ne yeba ad yawe er yiswi. Sin-nnien,yesdukel-iten wassa n tezmert, amalal yeggar afus n talalt,amnamerireggel-d abrid i wasa. Ma d sin ineggura, amazandunermas yesdukel-iten wassa tmusni/taywalt acku d nutni i
44
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
46/192
Tisekkiwin n yirisen Tagmert d teslet
d-yemmalen d acu ara yexdem wasa, d nutni daen ara d-yefken tamuli ef tigawt n wasatelha nexai1.2
- Asa:d win ief beddent tigawin n wullis. S wawal-nnien d udem agejdan.
- Iswi : d ayen i isedduyen asa, d ayen ier ira adyawe. Yezmer ad yili d yal taawsa ef yettnadi wasa: damdan ad t-id-yefdu, d ttar ad t-yerr, d tayri n tmeut, dagerruj, d nnif, d tilelli, atg.
Amazan : d udem i yettnadin ad yawe er yiswi. Dwin ara yaznen asaad yeg tigawin ilaqen iwakken ad d-yaweer yiswi. Tikwal ur nezmir ara ad nebu nead nessemgiredgar-asen acku asayezmer ad yesu snat n twuriwin, yettili dudem agejdan d amazan deg yiwet n tegnit.
- Anermas :d udem ier ara tual tigawt ned win arayesfaydin seg tigawt n wasa.
- Amalal : d udem ara yefken afus n talalt i wasa.
1REUTER, Y., 2005, Lanalyse du rcit, Paris, Armand Colin, p.31.2Ces six catgories se reproupaient deux par deux selon des axes fondamentauxpour dfinir les conduites humaines. Sur le premier axe -celui du dsir, du
vouloir- le sujet chercherait sopproprier lobjet. Sur le second axe -celui dupouvoir- ladjuvant et lopposant aident ou sopposent la ralisation de laqute. Sur le troisime axe -celui du savoir et de la communication- ledestinateur et le destinataire, dterminent laction du sujet en le chargeant de laqute et en dsignant les objets de valeur. Ils sanctionnent cette action enreconnaissant son rsultat et le sujet qui la accompli.
45
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
47/192
Tisekkiwin n yirisen Tagmert d teslet
- Amnamer :d win ara d-yeffen mgal asa, da ad as-yili d ugur.
Tamawt :Tikwal kra n wudmawen zemren ad ilin d tiawsiwin
tikmamin : adrar, ier, times, adfel ne d tiawsiwintudmawanin : tismin, tayri, ttar, ddel
1.3. Allalen n tutlaytAllalen n tutlayt rzan iferdisen n tjerrumt i yettilin d
imezgiyen deg yal tasekka n uris. Ad negzu deg waya dakken deg tira n uris, ttilin kra n yiferdisen n tjerrumt zganttwseqdacen ilmend n tsekka n uris-nni. Ilmend n wannect-ai yasen-semman iferdisen imezgiyen. Wi rzan s umata :
taliwin n umyag, imqimen, isuraz.1Akken nezmer daen adnaf asemres n yiferdisen n tesnukyist. Amedya deg wullis, deg
wayen i d-icudden er taliwin n umyag, ad naf, s tuget,ttwasemrasent taliwin-a : izri, urmir ussid. Deg wayen yerzanimqimen akked yimataren, ad naf : udem wis kra. Ma disuraz ttilin wid i d-yesnekwayen akud n erru n tigawin. Sumata, d nutni i d-yemmalen amek i yettili umyezwer gar
tigawin, seg tmezwarut ar tneggarut. Yewwi-d ad nerr tamawt
1er amahil : Z. Meksem, 1999, taywalt ef wullis, ??????.Deg wayen yerzan isuraz, er amahil : Z. Meksem, 2008, Isuraz n usdakel dtnemla n tmazit : agmar d teslet, HCA, Alger.
46
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
48/192
Tisekkiwin n yirisen Tagmert d teslet
deg wullis ugten s waas, yal aris aniwi i yellan deg-s. Maca,ad ten-naf ban ef sin n wudmawen :
- Wid i d-yeskanen ayen ierrun ilmend n wayen yellandeg yimir n yinan ; qqnen er umatar n wakud : ass-a, imir-a,tura Mmalen kra n tegnatin : wid i d-yemmalen tigawinyeran deg yizri, wid i d-yemmalen tigawin ierrun imir-nniakked wid i d-yemmalen ayen ara yerun deg yimal ;
- Wid i d-yemmalen ayen yeran, yekfan. Wi cuddener umatar n wakud i nezmer ad naf deg wullis-nni. Bandaen ef kran tegnatin : wid i d-yeskanen tigawin yezrin,tid ierrun, tid ara yerun er zdat ilmend n umatar n wakudd tid ierrun deg yimir n umatar. Amedya, ma yebda-dumdan ullis akka : yiwen n wass : akud-a (yiwen n wass) ad yili
d amatar ier qqnent akk tigawin n wullis acku ayen-nniennettmuqul-it ilmend-is. Tigawin yezrin nesseqdac isuraz-a :
zgelli, ielli-nni, ilindi-nni, aseggas uqbel Ma d tigawin iyeran seld amatar yiwen n wass nesseqdac isuraz-a :azekka-nni, qabel-nni, kra n yiseggasen akken S umata yal
ullis aniwi isuraz ef yebna.
1.4. Amedya ef wullisAris :Tukksa n sserQbel nfaq1aneggaru, yella yiwen n uxxam d ameqqran
1Nfaq : d tanekra n ugdud mgal amnekcem am tnekkra n Ccix Aeddad deguseggas 1871.
47
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
49/192
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
50/192
Tisekkiwin n yirisen Tagmert d teslet
1.4.1. Taslet n tuddsaDeg wayen i d-iteddun ad neg taslet i uris-a akken
ad ner amek i yeba wullis. Beu-ya yeskan-d ayen iwimiqqaren azenzin wullis netuddsa n wullis yeban ef kran
waddaden.
- Addad amezwaruS umata yettili d aglam n wayen i d-yezzin i tigawin.
Deg-s yettili usissen n wudmawen, n wadeg akked wakud. D
addad-a ara d-yefken i yimeri iferdisen s ara yegzu ullis. Deguris-a yellan d amedya, ad naf addad amezwaru yebda seg :Qbel nfaq1 aneggaru alma d : yella yesa sin n warraw dteqcict.
Am wakken nera, amaru deg uric-a n uris
yessassen-d :- Udmawen : Sidi Crif Ajennad, sin n warraw d teqcict, akli ;
- Adeg : mrawa (deg tmurt n Leqbayel).- Akud : Qbel nfaq aneggaru.
- Addad wis sinD aric agejdan deg yal ullis ; deg-s i errunt tigawin.
ef waya i yas-semman aric n tigawin. Ad t-naf yeba efkran tegnatin nellan deg-s kran yiferdisen :
1Nfaq : d tanekra n ugdud mgal amnekcem am tnekkra n Ccix Aeddad deguseggas 1871.
49
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
51/192
Tisekkiwin n yirisen Tagmert d teslet
- Aferdis n urway : nezmer ad t-naf daen s yisemaferdis n ubeddel. Yettban-d mi ara ibeddel wudem n tegnit
tamezwarut, ad tual ad tenwawel cwitalwit-nni. Deg wullis-a, yebda mi meqqrit warraw n Sidi Crif, yelli-s :
Tekker teceq deg wakli n baba-s armi teli yid-s. Kraakka, iban-d fell-as uebbu. Ma yella d akli-nni yefhem tinyexdem, yerwel.
D ta i d tadyant i yerwin tagnit yersen n wullis. Ayen
ara yerun er zdat icudd ur-s.
- Tigawin : segmi tenwawel tegnit n tazwara d ayen
tlu, udem agejdan yewwi-d ad yeg kra akken ad tifrir tegnityerna ad d-tual talwit-nni yennejlan. Da lulent-d aas ntigawin ara yessiwen er yiswi-ya. Hatenta tigawintigejdanin :
- Akli yefhem tin yexdem, yerwel Akken yesla SidiCrif iceyye er lerc Iru netta d mmi-s er tmeqbert,yeza aekka yewwi-d yelli-s Iedda yezla-tt Yekkernetta d mmi-s melen-tt. Imdanen ttmuqqulen wehmen
- Tifrat n ugur : s tifrat-a ara kfunt tigawin, ad tefru
tmukrist n wullis. Deg wullis-a, taggara n tigawin tettbin-d mi
ara yessired Crif Ajennad nnif-is ad gzun yimdanen d acu i
yexdem.
50
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
52/192
Tisekkiwin n yirisen Tagmert d teslet
- Addad n taggaraTaggara n wullis-a tettbin-d deg ferru n tedyant, mi
medden ran d acu yexdem Crif Ajennad yerna sbedden-t dazamul n lerma yalmi d-yea awal deg tmetti.
1.4.2. Azenzin wudmawenTazrawt n uzenzi n wudmawen teskan-d ialen
(forces) ilan tawuri deg wullis. Deg uris-a udmawen yekkindeg tigawin d wi :
- Asa: Sid Crif Ajennad ;- Iswi : tarda n nnif-is ;
- Amazan : d netta yakan Crif Ajennad ;
- Anermas : netta akked uxxam-is i wimi yessefk ad as-d-yerr
isse;- Amallal : mmi-s
- Amnamar : deg erru n tigawin Sidi Crif Ajennad ur d-yemlal ara imnamren, maca ayen i yas-d-yeslulen uguren d
yelli-s akked wakli-is.
1.4.3. Allalen n tutlaytYerza asnekwu n yiferdisen n tjerrumt imezgiyen deg
wulli-s.
1.4.3.1. Taliwin n umyagAkken nera deg wullis yettili usuget n taliwin-a : izri,
urmir ussid.
Hatenta tigawin tigejdanin yeftin er yizri :
51
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
53/192
Tisekkiwin n yirisen Tagmert d teslet
Yella qqaren Yella i d-irebba yella yesatewwe tekker teceq teli yid-s... iban-d yefhem tinyexdem, yerwel yesla iceyye... Iru yeza aekkayewwi-d... Iedda yezla-tt... Yekker melen-tt.
Tuget deg tigawin-a mmalent-d ayen yezrin ; tuget deg-
sent ad tent-naf deg waddad wis sin n wullis. Tigawin-a ttbint-
d myezwarent ta deffir ta, yerna wezzil erru-nsent degwakud.
- Tid yeftin er wurmir ussid :Ur ieeb ara Ttkabaren ttmuqqulen...ttcekkiren Ttawin
Tigawin-a ftint er wurmir ussid, tala-ya tettwasemresakken ad d-temmel tigawin ezzifen, yefen aas n wakud deg
erru-nsent. Ma nmuqel-itent ad naf kuseg-sent kkant aasdeg walud, yeni d iseggasen, akka am : ur ieeb ara,
Ttkabaren, ttcekkiren, Ttawin. Anagar yiwet seg-sent i d
tameyant deg erru-ines, tekka kra n teswit kan, manesserwes-itt d tid-nnien : ttmuqqulen.
1.4.3.2. Udmawen n tjerrumtDeg uric-a ad ner aniwi udmawen n tjerrumt i
yugten deg wullis. Ad d-nesmekti taslet i nga yakan efusentel-a, nufa-d tuget n wudmawen i d-yettualen deg wullisn tmazit d wid n wudem wis kra, maca tikwal ttwasemrasen
52
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
54/192
Tisekkiwin n yirisen Tagmert d teslet
wudmawen-a : XXXX1. Yewwi-d ad negzu udmawen-a
zemren ad ilin d imqimen, d imataren ne d iwsilen i d-yemmalen win terza tigawt. Deg wayen yerzan aris-a hatenudmawen yettwasqedcen :
- Udem wis kraasufwid yerzan Crif Ajennad : la tjadit-is, la s leqraya-s,...
Yella d netta... ur-s am mmi-s, ef ur iejjeb ara yellayesa
Akken yesla Sidi Crif fell-as, iceyye Irunettadmmi-s, yeza yewwi-d yelli-s. Iedda yezla-tt nettas ufus-is.Yekker netta d mmi-s melen-tt ttcekkiren deg-s ; yalmiyual yexdem ttawin-t-id
Wid yerzan akli-s : ef ur iejjeb ara teli yid-sakli-nni yefhem tin yexdem, yerwel ur yeri edd antatamurt i t-yean.
Wid yerzan yelli-s : taqcict tewwe tekker teceq nbaba-s armi teli yid-s / iban-d fell-as uebbu Ieddayezla-tt melen-tt- Udem wis kraasget
- Wid yerzan imdanen i d-yusan er tmeqbert :d-leqen akk medden, imdanen ttmuqqulen wehmenfehmen
- Wid yerzan imdanen s umata : i wimi qqarenaxxam nSidi Crif Ajennad ualenttcekkirendeg-s ; ttawin-t-id
1Tazrawt n lmajister akked d umagrad n temlilit.
53
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
55/192
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
56/192
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
57/192
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
58/192
Tisekkiwin n yirisen Tagmert d teslet
Kra n yiricen ur d-ttbinen ara yal tikelt sumyezwer-a, yerna mai yal tikelt yewwi-d ad yili useqsi deguric amezwaru.
Tin ur-s, ma ulac, llan sin n wudmawen s zemren admyezwaren yiricen n usegzi.
Seg tama, nezmer ad d-nebdu s useqsi imir ad d-tefertririt nead d-nefk srid tiririt ssyin akin ad d-nessegzi1 2.
- Tikwal aric-a aneggaru ur yettili ara. Kra n yimnuda
ttwalin yezmer ad yili akken yezmer ur yettili ara. Ma yella,yettbin-d s sin n wudmawen :
- D awal aneggaru ef usentel-nni ; amedya, mayessegza-d amek i d-yekkat ugeffur, amaru yezmer ad d-yini :
hata ihi amek i d-ielli ugeffur
- D ameslay ef tawsa-nnien yerzan asentel-nni,amedya, yezmer ad d-yini: ageffur d ayen ilan azal deg tudert
n umdan.
1Coltier D, 1986, Approches du texte explicatif, dans la revue Pratiques, n51, pp. 3 22.2 Bien entendu, ces trois moments du texte explicatif napparaissent pasncessairement, ni dans cet ordre, et la phase de questionnement ne contient pasobligatoirement une interrogative indirecte. Pour ce qui est de lordre, il existedeux faons au moins denchaner les diffrents lments qui composent le texteexplicatif: on peut, soit aller de la question la solution, soit donner la solutionds le dbut et enchaner par un nonc qui justifie la solution.
57
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
59/192
Tisekkiwin n yirisen Tagmert d teslet
2.2. Allalen n tutlaytAnadi ef wallalen n tutlayt yerza anadi ef yiferdisen n
tjerrumt imzegiyen deg yal tasekka. Deg yimsegzi wid i d-
yettwaseqdacen s waas d wid i izemren ad fken i uris udemamesaran. ef wannect-a, deg tira-nsen, yewwi-d ef win arayarun, ad yere amek ara t-yebrez seg wayen akk yesanassa d yiulfan-is d tmuliwin-is. Swakka ara d-ibin damesaran. D acu ihi i d allalen-a ?
2.2.1. IsurazDeg wayen yerzan isuraz, deg uris imsegzi
ttuwaseqdacen s tuget isuraz n tmela, d wi i d-yesskanenassagar tektiwin akked d ubrid i yewwi umaru deg usegzi-s.Haten yisuraz yettilin deg yimsegzi.
- Wid n usmiwer ne n ubdar, d isuraz i d-yeskanenamyezwer yellan gar tektiwin n umaru, amedya : amezwaru,
wis sin..., deg tazwara, tin ur-s..., deg tama, deg tama-nnien...
- Wid n tguri (n usekcem) n yimedyaten : d awalen i
yettwaseqdacen akken amaru ad d-yessekcem amedya deg
uris-is, amedya : nezmer ad d-nefk amedya amedya, efumedya, akka am...
- Wid n ulsegzi : d awalen ned tinfaliyin s nezmer add-nger asegzi s wudem-nnien i kra n tikti nen wawal i d-
58
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
60/192
Tisekkiwin n yirisen Tagmert d teslet
yettbanen yuar i yimeri, amedya : s wudem-nniven, s wawal-nnien, s unamek-nnien
- Wid n userwes : am, amzun, yettanzi, yettak anzi, ad
as-tinni
- Wid n tmela ne n usezen : acku, akken, imi,axaer
2.2.2. Udmawen n tjerrumtDeg yirisen n usegzi, akken nera deg yimahilen-
nnien, imqimen yugten s waas d wid s yezmer umaru ad d-yefk udem amesaran i uris-is. S umata ttilin wudmawen-a :
- Udem amezwaru asget : Nekni, yetwaseqdac
wudem-a mi ara yebu umaru ad d-yemmeslay ef kra n
tawsa i ixeddem netta, i xeddmen medden-nnien yellan amnetta, wid yezdi kra n umahil nekra n lirfa. S umata, yerzanek + nutni.
Amedya :aselmad mi ara d-yemmeslay ef uskazal, add-yini : Deg uselmed nessemras askazal deg tazwara, deg
tlemmast akked taggara n tugzimt n uselmed.
Afran n wudem-a yettili akken win i d-yettmeslayen ad
d-yesken mai anagar netta i terza taluft maca medden akkxeddmen akka nettwalin akka.
59
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
61/192
Tisekkiwin n yirisen Tagmert d teslet
- Udem wis kraasget : Nutni, udem-a yettwasemrasmi ara yili ayen ef d-yella usegzi yerza imdanen akken llan.Mi ara t-yesseqdec umaru yettak-as azal ardabu.
Amedya : mi ara d-yettmeslay yiwen ef usuter nuselmed n tamzit ad d-yini : Suturen medden aselmed ntmazit acku d tutlayt-nsen yerna ran ma ur tt-slemden araad tenger.
- Udem wis kra asuf : netta, nettat, s umataudmawwen-a ttwaseqdacen mi ara d-nettmeslay ef yimdaneni yezdi kra n umahil nekra n tawsa. Deg tegnit udem wiskraasuf ur yerzi ara kan yiwen n umdan. Ihi, nessemras-it miara yezmer ad yili d agensas n ugraw nen medden
Amedya : Aselmad ara yesseren s usenfar, ad d-yessewjed isental, s yin akin ad ten-yessumer ef yinelmadenakken ad fernen win i yasen-yehwan
2.2.3. Taliwin n umyagTimera i yettwaseqdacen s tuget deg uris imsegzi d
urmir ussid d ad + urmir.
Tamawt :as deg waas n tegnatin urmir ussid akked ad+urmir i
d-yessenfalyen azal awarkudan ne amatu (atemporel ougnral), maca tikwal yettili umgired, amedya gar umyag
amagnu d umyag n tara. Yella wadeg anida azal-a amatu
60
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
62/192
Tisekkiwin n yirisen Tagmert d teslet
yessenfaly-it-id yizri, amedya mi ara d-nini Iij zegga, as dtidet tamatut (vrit gnrale) maca anagr izri i izemren ad d-
yessenfali tikti-ya tawerkudant acku ur nezmir ad nessexdem
la Ad + urmir Iij ad-yettizwi, la urmir ussid : Iijyettizwi. Deg waya ad negzu tikwal d tasekka n yinaw akkedtara n umyag i d-yeqqaren tala iwatan ad tettwaseqdec,akken d-yenna S. Chaker1.
- Urmir ussid: acku d timeri i d-yessenfalayen tigawt
ezzifen urad temmid d ayen ierrun deg yimir n tmeslaytyeni deg umha. Deg yimsegzi yettwasemras akken ad d-tessenfali tigawt ezzifen i d-yettalsen ne i d-yettualen, yaltikelt kif kif-is. S wawal-nnien temmal-d tigawt ierrun yaltikelt s yiwen n wudem.
Amedya : Imdanen ttidiren d igrawen acku yiwen,iman-is, ur izemmer ara ad iqabel uguren n tudert.
1 S. Chaker, 1989, Aspect (verbe), Encyclopdie berbre VII, p. 971-977. C'est en fait toute une typologie des discours qu'il convient d'laborer : discoursdidactique, descriptif, potique... Chacun de ces conditionnements discursifspeut dterminer un fonctionnement particulier du systme verbal : dans chacun
d'eux, l'inventaire des formes n'est pas ncessairement le mme et les signifispeuvent tre profondment diffrents. Ainsi, une squence ad + aoriste sera unindicatif futur dans un change d'information courant (ad yawe azekka = ilarrivera demain) et un atemporel gnral abs-trait dans l'nonc d'un mode defabrication (ad kksen anadn-nni... = on enlve les poils). Variabilit laquelleil faut, bien sr, rajouter celle lie au smantisme particulier des verbes quisuppose de son ct l'laboration d'une typologie lexico-smantique des verbes.Un thme dtermin n'aura videmment pas la mme valeur pour un verbed'action ponctuelle, un verbe d'action dure intrinsque, un verbe d'tat ou dequalit....
61
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
63/192
Tisekkiwin n yirisen Tagmert d teslet
- Ad + urmir : ugtent tegnatin ideg tettwasemras
tmeri-ya acku tla aas n wazalen. Tezmer ad d-tessenfali :imal, warilaw, asirem ne tigawin tiwarkudin. ef wurmir +ad, S. Chaker yenna-d :
Deg tugzimt1n tmeslayt n yal ass Ad+urmir yezmer ad
yili d imal, amedya ad yaweazekka. Yezmer, deg tugzimt-nnien, ad yili d warakud amadwan amedya ad kksenanzaden-nni23.
Ihi, deg yimsegzi ttwaseqdacent taliwin-a ackummalent-d tigawin ierrun yal tikelt s yiwen n wudem yernaur cuddent ara er kra n tiremt deg wakud. Yal tikelt kif kif ierrunt.
2.3. Amedya ef uris imsegziAris : Taerma d uwanek er Ibn Xeldun
Taerma d uwanek akken i ddukulen er Ibn Xeldun.Di tlalit ad tt-id-yezwir cwiuwanek, acku war awanek ur
1Awal tugzimtila anamek n uric n uris nen yinan ilan anamek yemmed.2Une squence ad+aoriste sera un indicatif futur dans un change d'informationcourante (ad yaweazekka = il arrivera demain) et atemporel gnral abstraitdans lnonc d'un mode de fabrication ad kksen anzaden-nni = on enlve les
poils.3 Chaker S., 1991, Manuel de linguistique berbre II. Syntaxe et diachronie,
Alger, ENAG. p. 58.
62
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
64/192
Tisekkiwin n yirisen Tagmert d teslet
tettili terma, ma d tamettant ad tili deg yiwen n wakud.Tudert n terma icuba-tt er tin n wales, acku yeba-tt efkra n yiricen : tallit n unegmu, temer d ufrak, di taggaratewser d ugrireb ! Hatan wamek yettwali iricen-a degyidlisen-is :
Di tazwara, ad d-yekker uella, ad yessali awanek syiserdasen n udrum-is. Ssyin ad yebnu tamdint tamaynut ara
yilin d taremt i udabu-s. anaba n tallit-a ad yili gar
yieggalen n yiwen udrum. Taluft-a isemma-yas Ibn Xeldunlasabiyya, yerra-tt d ajgu alemmas di tezmert n udabu.
Aric wis sin yerza abeddel netamhezt n terma i d-yettilin di tegti di tallit n ugellid wis sin newis kra.
Di tsertit, adabu ad ibedd ef yifadden-is akkeniwulem, asrad (lehna) d tneflit ad d-ualen er yal tamnat ntmurt. Assa n lasabiyya ad yeqqers, acku ad bdunijentaen ad kecmen er udabu. Da yenna ef waya : deguric wis sin, ageldun ad yekkes ayetma-s seg udabu.
Di tdamsa, afares n yisufar n tudert ad yali, asnuzu ad
yefti, acku tagnit n tsertit ters. Idles d turi ad ugen ditemdinin. Di tallit-a, awanek d terma ad awen er tqacuct-nsen.
63
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
65/192
Tisekkiwin n yirisen Tagmert d teslet
Deg uric wis kra, adabu ad teli tezmert-is. Agellidad yual d asnaraf (d amesbali) ef ugdud, ad yessenker radd yiwunak icerken yid-s tilisa.
D wi i d udmawen n tewser n terma er Ibn Xeldun.Da tamettant-is ur tetteil ara ad d-tawe, s tnekra n kra nuella nes ufus n yiwunak i das-d-yezzin.
H. Belaid,
1996, Tira n Ibn Xeldun,deg Izen Amazi, uun 6, isebtar 35, 36.
2.3.1. Asnekwu n temsukt-isDeg tazwara ad d-nesmekti aris imsegzi ibedd ef
kran tegnatin ; maca tikwal ur ttilin ara akk. Deg umedya-ya,
amaru yeba aris-is akka :
- Tazwert n urisd aric ideg yettili useqsi ef ara d-yerr umaru. Aric-a yebda seg : Taerma alma yidlisen ;deg uris-a mai d aseqsi i d-yefka umaru maca yessassen-ddeg-s ayen ef ara d-yemmeslay. Deg-s, yesnekwa-d asentel
yerzan assa gar terma d uwanek er Ibn Xeldun. Da stezwert-a ad negzu ef wacu ara d-yawi uris. Ladayessexdem tafyirt taneggarut : hatan wamek yettwali iricen-adeg yidlisen-is i d-yeskanen s wudem usdis d acu i ira ad d-
yessegzi.
64
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
66/192
Tisekkiwin n yirisen Tagmert d teslet
- Taneflit n uris d aric ideg tettili tririt ef ugnu,tebda seg Di tazwara alma d tilisa, deg uric-a yessegza-dtudert n terma i yettakken anzi er tudert n umdan ackunettat daen tettekk-d ef kra n waddaen. Da amaruyessegza-d amek i ttilin waddaden-a d wamek i yella wassagar terma d uwanek.
- Taggara n uris aric-a, deg tama, yezmer ad yiliyezmer ur yettili ara. Deg tama-nnien, ma yella yezmer ad yili
d tasemlilt n usentel neamaru yezmer ad d-yaawal-nnienyerzan asentel-nni. Deg uris-a ad naf taggrayt tella-d dtasemlilt ef wayen yezrin. Amaru yessegra-d s tikti tamaut :D wi i d udmawen n tewser n terma er Ibn Xeldun
2.3.2. Allalen n tutlayt2.3.2.1. Isuraz
Tura ad d-nesken iferdisen i yesseqdec umaru akken
ad yeg assagar tefyar d tektiwin n uris iwakken ad yessiwead d-yesken asezen ef ibedd uris-is.
- Isuraz n usmiwer : yes-sen i d-yesken umaru addaden
ef d-tettekk yal taerma, ef waya i yefren isuraz-a : Dtazwara, ssyin, aric wis sin, aric wis kra
- Isuraz n usezen : d iferdisen n tjerrumt : tisunin ntuqqna ned tisunin n usentel i d-yeskanen assagar tefyar dtseddarin n uris. Deg uris-a amaru yessemres isuraz-a :
65
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
67/192
Tisekkiwin n yirisen Tagmert d teslet
- Di tlalit ad tt-id-yezwir cwiuwanek ackuwar awanekur tettili terma.
- Tudert n terma icuba-tt er tin n wales ackuyeba-ttef kran yiricen.
- Hatanwamek yettwali iricen-a deg yidlisen-is.- Aric wis sin yerza abeddel netamhezt n terma
wis sinnewis kra.- Dayenna ef waya : deg uric wis sin, ageldun ad
yekkes ayetma-s seg udabu.
- D wii d udmawen n tewser n terma.- Datamettant-is ur tetteil ara ad d-tawe.
Yal yiwen deg yisuraz-a ila tawuri : acku yessenfalay-d
tamentilt, hatan, D wi : d isuraz n usissen ned imeskanen,ne: yessenfalay-d afran gar tawsiwin, da : yessenfalay-d
tagrayt neagmu.
2.3.2.2. Udmawen n tjerrumtDeg yimsegzi seqdacen udmawen n tjerrumt i izemren
ad d-senfalin tikti n tmesara s yezmer umaru ur d-yeskan araiulfan-is. Hatnan yimataren i d-yemmalen udmawen-a deguris :
- Udem wis kraasuf :a)- Nettat (taerma) : ad tt-id-yezwir, icuba-tt, ur tettili
ara terma, tamettant-is.b)- Netta : (awanek) : ad tt-id-yezwir.
66
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
68/192
Tisekkiwin n yirisen Tagmert d teslet
- Netta (aella) ad d-yekker, ad d-yessali, udrum-is, adyebnu, udabu-s. Ageldun ad yekkes ayetma-s, Agellid1 adyual ad yessenker rad d yiwunak icerken yid-s tilisa.
- Netta (adabu) : ad ibedd, ifadden-is, tezmert-is,Taerma d uwanek : ad awener tqacuct-nsen.Udmawen-a akken ma llan ttwasqedcen s unamek
amatu acku Ibn Xeldun, deg tault-a n tussna, yettmeslay-def yal taerma, ef yal awnek d wamek i ttnernin ssyin akin
amek i ellin.
2.3.2.3. Taliwin n umyagMa nual er yimahilen yemmugen yakan ef usentel-a,
ad naf deg yimsegzi tuget n taliwin i d-yettualen d urmirussid akked urmir + ad. Ttwasemrasent taliwin-a acku, yes-
sent, nezmer ad nefk taara tamesarant i uris. Ad ner daguris-a anta timera i yettwasqedcen d waniti tiwuriwin i ilant.
Amaru deg uris-a ideg d-yessegzay tiri tussnant nIbn Xeldun yesseqdec Ad + urmir. Yes-s ira ad d-yeskenudem amesaran n wayen i d-yura. Timeri-ya tettwaseqdecakken ad d-yemmel yes-s ayen i wimi yessemma S. Chaker
tigawin tiwarkudin. Tigawin-a d tid ur nli ara asa d kra nwakud ibanen imi d tigawin izemren ad runt yal akud. D ta id tawuri-s deg uris-a. Hatnan yimedyaten ideg yettwaseqdec
wurmir + ad.
- Add-yekker uella, ad yessali awanek.1Agellid neaella d imegdawalen, senfalyen-d yiwet n tikti.
67
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
69/192
Tisekkiwin n yirisen Tagmert d teslet
- Anaban tallit-a ad yiligar yieggalen n yiwen udrum.- Adabu ad ibeddef yifadden-is.- Add-ualener yal tamnat n tmurt.- Assan lasabiyya ad yeqqers, acku ad bdun ijentaen adkecmen...
- Ageldun ad yekkesayetma-s seg udabu.Afares n yisufar n tudert ad yali.- Asnuzu ad yefti.-. Idles d turi ad ugendi temdinin.- Awanek d terma ad awen er tqacuct-nsen.- Adabu ad telitezmert-is.- Agellid ad yual d asnaraf (d amesbali) ef ugdud, adyessenker rad
3. TASEKKA N URIS AFUKLANAris afuklan d aris ideg amaru yekkat amek ara yefk
afud i rray-is ne i tmuli-s akken ad tettwaqbel sur win iwimi yettmeslay nesur yimeri. Iswi n usfukel d abeddel ntmuli ne n uxemmem n yimeri. Da yal tikelt asfukelyettbin-d tagnit ideg amaru yettara ad d-yesken tidet ntmuli-s zdat n tmuliwin-nnien akken ad tesu azal ugartidyi. D wasmi i semrasen deg usfukel tarrayin n usezen. Susezen-a ara yezmer umaru ad ig tazrirt ef yimeri ; ssyinakin ad as-ibeddel tamuli, ad t-iwelleh ar tnila i yas-yehwan.D wa, deg taggara, i d iswi n yal aris afuklan, s wawal-nniendeg uris-a amaru yekkat ad izerrer amselu (imeri ne d
68
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
70/192
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
71/192
Tisekkiwin n yirisen Tagmert d teslet
Yettili deg-s ugemmir amezwaru d ugemmir i yellan mgal-is
(amgelgemmir) akked tsemlilt ara yessemtawin gar-asen.Tuddsa-ya tettwassen s tuget deg taulin n tfelseft akkedtsertit
Akken ad d-naf tuddsa-ines tamelant nettmuqul degtazwara anwa i d agemmir ief yessebibir umaru neanwa i dagemmir i yekkat ad yesseli. Tin ur-s, nettnadi ef tmuli-s numaru, ifukal-is, akked yimedyaten i yettilin d anzaten efusentel.
Agemmir :yezmer ad yili d ayen ibanen ned uffir deguris. Ma yella d uffir d imeri ara t-id-yesnekwun ar taggara nturi n uris-nni.
Ifukal :d nutni i d-yeskanen tazmert n ugemmir, ttilinakken amaru ad d-yesken d akken tamuli tebna ef wayenyellan yerna ad d-yesken timental ef ibedd ugemmir-s.
Imedyaten :ttilin akken ad d-rnun tixutert i yifukal, adasen-fken afud ugar yerna ttakken i usfukel udem akmam.
Tikwal, mi ara yili ufakul d uffir d amedya ideg nezmer ad t-
id-nesnekwu.
Isuraz : ttilin akken ad d-seknen tanmela d wassayellan gar yifukal.
Tarrayt n usfukelLlan yirisen ideg amaru yessissen-d agemmir-is deg
tazwara, llan wiyi ttaan-tt d taneggarut alamma ibder-dasezen-ines s yifukal d yimedyaten.
70
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
72/192
Tisekkiwin n yirisen Tagmert d teslet
3.2. Allalen n tutlaytDeg uric-a ad ner iferdisen n tjerrumt i d-yettualen
s tuget deg uris afuklan.
3.2.1. Udmawen n tjerrumtAyen i d-yufraren deg uris n usfukel deg wayen
yerzan udmawen yugten deg-s d akken deg yal asfukel imsula(win i d-yettmeslayen d win ne wid i wimi yettmeslay)
ttbinen, acuer ? Acku nera iswi n usfukel d azerrer ; azerrer-a yettili s tiktiwin n umaru da, ama s wudem usrid, ama s
wudem arusrid, d udem amezwaru d wudem wis sin i yerza
usfukel.
Amedya deg uris n usussen (adellel), s umata d udemwis sin i yugten acku amaru yettmeslay srid i win ara yaen ; d
acu yezmer, deg kra n tegnatin, ad yessemres udem wis kra.Dwasmi ur yettwagdel ara tilin n wudmawen-nnien. Yalaris amek ila tarrayt n usezen. Da asemres n wudmawen uriris ara ef kra n udmawen ulmisen. Ad nwali annect-a degteslet ara neg i yiwen dg yirisen.
3.2.2. Taliwin n umyagDeg ufran n tmera aris afuklan yesseqdac timera
ilmend n waddad n yinan ; nezmer ad naf aseqdec n yal
timeri tid i d-yessenfalayen ayen yeran, ayen ierrun dwayen izemren ad yeru. Am wudmawen n tjerrumt asemres-nsent icudd er tala n usezen akked waddad n yinan.
71
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
73/192
Tisekkiwin n yirisen Tagmert d teslet
3.2.3. IsurazAkken ad yessiwe umaru ad d-yesbedd aris n
usfukel s ara yezmer ad izerrer imeri, yewwi-d fell-as adisuddes akken iwata asfukel-ines. ef waya i yesra adyesseqdec isuraz s ara d-yesbedd asezen-ines s wudemanmelan. Da deg uris n usfukel ttagten yisuraz i d-yeskanen assaer yifukal d ugemmir assagar yimedyaten dugemmir d yigman usezen. D annect-a ara yefken tagnit iyimeri ad yegzu abrid i yefer uris. Ihi, deg usfukel amaru
yesra i yakk isuraz.
Isuraz i d-yettualen s waas d wi :
- Timentelt :acku, imi, laxaer- Agmu(analkam) : da, d wasmi, ihi,- Amgired :d acu, mena, maca- Timerna :amezwaru, wis sin, deg tazwara, tin ur-
s, rnu, deg taggara
3.3. Amedya ef uris afuklanef usfukel ad d-nessisen sin n yirisen yemgaraden,
yiwen ad yili d aris amagnu ef wazal n tmeut deg tmurt nLeqbayen, wayed aris n usussen.
Aris :Tameut n LeqbayelAas n wid iheddren, inesxen lektub ef tmeut d lala
n Leqbayel, nutni ur ssinen acu ef llan, wala fehmen bia n
72
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
74/192
Tisekkiwin n yirisen Tagmert d teslet
lejdud-nsen, yettwassnen seg wasmi d-texleq yemma-s n
ddunit.
ret, steqsit, sani terram, anda tewem ad tafem awalyiwen : d ayen yenna umezwaru i yenna uneggaru. ef wawal-nsen, ef wakken i yasen-tefka tmussni-nsen tameut erLeqbayel ur teswi, ur terri ; argaz yeseb-itt am nettat amzzayla, ur aken-ni; ad tt-ya, ad tt-yezzenz am wakken araya, yezzenz taanetafunast deg ssuq. Deg uxxam ur tesi
rray ula deg ucemma ; kra ara yili mazal-itt meiyet, deg-scwi n lmenfia, hatan iban; asmi meqret, tekcem-itt tewser,ad tt-ezlen er rrif, ad tt-deqren am nettat, am uqecwaliqersen .
Aya yakk d lekteb. Nekni yessnen akken tella lala n
Leqbayel, ifehmen, yeran acu yellan deg wul n Uzwawi,nezmer ad neggal ur nennet belli ulac i yezizen er Uqbayliam tmeut-is, laxaer yera bla nettat ddunit-is tefre, axxamdin ur yelli. Kra n lbana d rray yellan, telem yes-s tmeut.
Yak d Igawawen i yas-yeqqaren : Ulac i yuren, i nettagd amlehur n tsumta. Mei meqqer, ur-sen, yiwen ur yettuqamlaa melba ccwer n uxxam-is. Lemmer d lecal n rray dttedbir i yettarran bunadem d argaz, yili amur ameqqran deg
Leqbayel yessefk d nutni ara yelsen icwawen, ad eniberniyas i tulawin-nsen laxater, ef wakken nessen nerateddun lecal, d rray-nsent i ixeddmen.
Kullec ef ufus-nsent, ula ma ur heddrent ara degtejmuyaakked leswaq, d lehur-nsent i ierrun, d rray-nsent i
73
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
75/192
Tisekkiwin n yirisen Tagmert d teslet
ixeddmen s ddaw ufus; aqerru n uxxam d tameut, amwakken i yas-qqaren : Axxam bla tameut am leber melbalut. Mesub d laa ur nekmil ara.
Abalu : S. A. Boulifa,1913, Mthode de langue kabyle-Cours de deuxime anne, Alger,
Adolphe Joudan (Editeur), Isebtar, 276/277.
Deg teslet n uris-a, ad d-nessukk ti ef yiferdisenimezgiyen i d-yettualen deg usfukel. S umata d nutni iyettakken i uris udem n usfukel. Da ad nwali tuddsa-s ssyinakin ad nezrew iferdisen n tutlayt ef yezmer uselmad adyesbedd tugzimin-is deg tnerit.
3.3.1. TuddsaS.A. Boulifa deg uris-a ira ad yesseli nead d-yesken
tikerkest n tmuli n yiberraniyen yettwalin tameut erLeqbayel ur tli tixutert, d tin rran deg rrif am tawsa kan.
Akken ad yaweer yiswi-s yefren aris afklan s tessa tuddistibedden ef sin n yigemmiren. Yessasen-d deg tazwara d acu ittxemmimen wiyi, ssyin yefka-d tamuli-s netta i yellan mgal
tamezwarut. Hattan tuddsa n uris amek tella.
- Tazwert : d taseddart tamezwarut, deg-s amaruyessasen-d s umata asentel n uris. Asentel-a yerza widyettmeslayen ef Leqbayel nutni urin ran amek ttidiren neamek tella tmetti-nsen.
74
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
76/192
Tisekkiwin n yirisen Tagmert d teslet
- Agemmir : (netamuli tamezwarut) d taseddart tis
snat, deg-s i tella tmuli n medden, wid yettwalin tameut erLeqbayel ur tli azal, tettwasab d taawsa ned aersiw. ef
waya yessassen-d umaru ifukal ef ibedd ugemmir-a.
Ifukal n ugemmir-a :- Tameut er Leqbayel ur teswi, ur terri.- Tettwasab am zzayla.
Amedya :ttaen-tt, znuzun-tt am yal aersiw yettnuzun degssuq.
- Ur tesi rray deg kra, yerna mi wesret ur tezmir i kra,ttarran-tt deg rrif am tawsa.
Amgelgemmir : tiseddarin tis kraakked tis uku, deguric-a n uris ad naf tamuli tis snat yemgaraden eftmezwarut. S tmuli-ya amaru yewwet amek ara d-yeskentikerkest n tmuli n wiyi iwakken ad tt-yesseli yerna ad d-yesken amek tella tidet ef waddad n tmeut er Leqbayel.Da yessassen-d ifukal i yefkan afud i tmuli-s.
Ifukal :Ad naf deg uris yal afakul amaru yefka-d tamuli-
nnien magal tin n yiberraniyen yerna yessegza-d annect-a s syifukal d yinzaten ne imedyaten. Hattan tmuli numaru :
Tameut tla azal tla rray yerna tettucawar deg kra yellan.Acku :
75
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
77/192
Tisekkiwin n yirisen Tagmert d teslet
- Ulac i yezizen er Uqbayli am tmeut-is.- Telem s kra n lbana d rray yellan.- D rray-nsent i ixeddmen.
- Kullec ef ufus-nsent.- Aqerru n uxxam d tameut.
Anzaten :- laxaer yera bla nettat ddunit-is tefre, axxam din
ur yelli.
- Yak d Igawawen i yas-yeqqaren : Ulac i yuren, inettagad am lehur n tsumta.
- Mei meqqer, ur-sen, yiwen ur yettuqam laamelba ccwer n uxxam-is.
- Ula ma ur heddrent ara deg tejmuyaakked leswaq, dlehur-nsent i ierrun, d rray-nsent i ixeddmen s ddaw ufus ;
- Am wakken i yas-qqaren : Axxam bla tameut amleber melba lut. Mesub d laa ur nekmil ara.
Deg usfukel-is amaru yewwet amek ara iqenneimeris tektiwin-is, da yal afakul yerna-yas-d amedya, tin ur-s yualer yidles d wansayen n tmetti yewwi-d kra n yinzan s d-yesken d akken ayen i d-yenna d ayen ttxemmimen akk
medden, ur yelli d tamuli-s iman-is.
3.3.2. Iferdisen n tutlayt3.3.2.1. IsurazIsuraz mmalen-d assa yellan gar tefyar, yes-sen i
nezmer ad negzu tidmi n umaru d usezen-is deg uris ; yes-sen i tettifsus turi-ines. Deg uris-a n Boulifa llan yisuraz-a :
76
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
78/192
Tisekkiwin n yirisen Tagmert d teslet
- Ulac i yezizen er Uqbayli am tmeut-is, laxaeryera bla nettat ddunit-is tefre.
- Lemmerd lecal n rray d ttedbir- laxater, ef wakken nessen nera teddun lecal, d
rray-nsent i ixeddmen.
Ulama ur heddrent ara deg tejmuya akked leswaq, dlehur-nsent i ierrun, d rray-nsent i ixeddmen.
Yak d Igawawen i yas-yeqqaren Axxam bla tameutam leber melba lut. Mesubd laa ur nekmil ara.
Amaru yessemres laxaer (snat n tikal) akken ad d-yefk timental n tikti-s. Yesseqdec daen lemmer akken adyessenfali assan tewtilt. Assan umgired yessemres ulama.
Ar taggara n uris yessemres mesub d asaraz n usegziyessexdem-it iwakken ad d-yefk anamek n yinzi i d-iger deg
uris.
Ma nerra tamawt ad naf deg uris-a amaru ur yessugetara deg yisuraz, yesmenyif ad ilin d uffiren(implicites). Hatnayimedyaten ideg imeri ad iulfu s wassa gar tefyar macaamaru ur ten-yessemres ara :
- Aas n wid iheddren, inesxen lektub ef tmeut dlala n Leqbayel, nutni ur ssinen
Assa i nezmer ad d-nesnekwu deg tefyirt-a d assanumgired (n tmegla), amaru yesmenyif asemres n ticcert deg
wadeg n usaraz i izemren ad yili d : mena, d acu, maca, as,ulama
77
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
79/192
Tisekkiwin n yirisen Tagmert d teslet
- Gar tseddart tis snat d tis kra, amaru ur d-yessenfaliara assa yellan gar-asent s usaraz n tenmegla, amedya :mena, d acu, maca; as akken imeri yezmer ad t-id-yesnekwu seg turi n uris. Lada imi amaru yebda taseddart-a s tefyirt : Aya yakk d lekteb i d-yeskanen tamuli-stemgarad mai ef tmezwarut. Yes-s yesken-d ayen qqaren
wiyiseg rrif er rrif d tikerkest.
- Yella wadeg-nnien anda amaru yefren ad yesseqdec
asmiwer1 deg wadeg n usemres n yisuraz n tmerna ne nubdar asemres am wa ttarran ur-s yimura mi ara xsen ad fkenudem afessas i uris deg turi, da beddren-d iferdisen wadeffir wa, war isuraz. Amedya aric-a n uris :
Tameut er Leqbayel ur teswi, ur terri ; argaz
yeseb-itt am nettat am zzayla, ur aken-ni; ad tt-ya, ad tt-yezzenz am wakken ara ya, yezzenz taa ne tafunast degssuq. Deg uxxam ur tesi rray ula deg ucemma ; kra ara yilimazal-itt meiyet, deg-s cwi n lmenfia, atan iban ; asmimeqret, tekcem-itt tewser, ad tt-ezlen er rrif, ad tt-deqrenam nettat, am uqecwal iqersen.
Am wakka d-yettbin deg tseddart-a yezmer umaru ad
iger aas n yisuraz n tmerna (addition) : rnu, tin ur-s, nnig n
1 Asmiwer : ila anmek n abdar, deg tefyirt-a sqedce-t s unamek njuxtaposition.
78
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
80/192
Tisekkiwin n yirisen Tagmert d teslet
waya, rnu ur-s s ara yeqqen ifukal i d-yessassen. Degumedya :
Tameut er Leqbayel ur teswi, ur terri yerna argazyeseb-itt am nettat am zzayla, ur aken-ni Tin ur-s, deguxxam ur tesi rray
Ad negzu s wakka deg uselmed n tsekka n uris-ayewwi-d ad nerr tamawt tameqqrant er yisuraz acku lan
tawuri tameqqrant deg usfukel.
3.3.2.2. UdmawenAmdiq i san wudmawen deg tsekka-ya ur yelli d
ameyan acku asfukel s umata ires ef uzerrer n umselu. Dwasmi, deg tama, yewwi-d ad d-nesnekwu tihawt n umaru deg
udis. Acku yezmer ad yessemres udem amezwaru asuf neamalay nek, nekni, nkenti ; yezmer daen ad yefren adyesseqdec udem wis kraasget nutni s unamek n meddenakken ma llan, ideg ila azal n wardabu. D annect-a ara d-
yesseknen, i win ara igen taslet, ma amaru yebna assumeref tektiwin-is, ma yekcem s yilfan-is deg wayen i d-yeqqar ;ne ira ad as-yefk udem amatu ideg ara negzu mai anagarnetta i yettxemmimen akka.
Deg tama-nnien, yewwi-d ad nezzi tier wudmawenyerzan amselu iwakken ad ner anwa i wimi yettmeslayumaru, ma i yiwen ibanen nei medden s umata. Annect-a add-yemmel amek i yasen-yettmeslay, anwa udem i yesseqdec.
79
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
81/192
Tisekkiwin n yirisen Tagmert d teslet
Deg uris-a, deg wayen yerzan win i wimi yettmeslay,win i d-yeqsed s wawal, amaru yessemres udem wis sin asget,
yettmeslay-asen srid akken ad yessiwead yekkes yir tamuli izemren ad sun ef tmeut n Leqbayel. D wasmi i yasen-yettmeslay srid, annect-a yettban deg yimedyaten-a :
ret, steqsit, sani terram, anda tewemad tafem awal yiwen.Deg uris-a amaru yessemres udem amezwaru asget
akken ad d-yemmeslay s yisem n yimezda n tmurt nLeqbayel, yerna akken ad yefk afud ameqqran i yifukal-is.
Yes-s ira ad d-yini mai d rray-is kan i d-yefka maca dtamuli n wid akk yesnen tilawt n tmurt n Leqbayel. Dayefren udem amezwaru asget nekni, akka am :
- Nekni yessnen akken tella lala n Leqbayel, nezmer ad neggal ur nennet
S umata ur dilen ara yirisen n usfukel, yal yiwenanwa udem i yezmer ad yesseqdec. Maca s umata imi iswi-
nsen d azerrer, ttarran tamawt tameqqrant i wudem wis sin,
ama d asuf ama d asget. S wannect-a amaru iqessed srid
amselu.
A. S. Boulifa, deg tesddart tamezwarut d tis snat ira ad
yesseli tiktiwin n wid i d-yuran d wid iheddren akked d wid-nnien ur nban. Da yesmenyif ad yesseqdec udem wis kraasget nutni , yeqsed-d yes-s wid d-yessufen tikerkas ef
waddad n tmeut er Leqbayel. Maca ur asen-yettmeslay ara
80
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
82/192
Tisekkiwin n yirisen Tagmert d teslet
srid i nutni, yea tagnit d tamatut ideg yal yiwen ad yeqeliman-is. Imedyaten :
- Aas n wid iheddren inesxen lektub ef tmeut dlala n Leqbayel nutni ur ssinen acu ef llan
- ef wawal-nsen ef wakken i yasen-tefka tmussni-nsen
3.3.3. Taliwin n umyagAkken i ya-d-iban deg yirisen i wimi nga taslet, yal
amaru iferren taliwin iwatan aris ilmend n waddad n yinanakked d yiswi n usfukel-ines.
S wannect-a ad negzu yal tala n umyag tezmer adtettwasemres deg usfukel.
Deg uris-a, d amedya, amaru yessemres :
- Amaun : iheddren, inesxen, yesnen, ifehmen,yeran, amaun yettusemres ilmend n tsekka n tefyar iyessemres umaru aris-is ; ad tent-naf srant i useqdec numasa i i d-igellun s umaun s wazalen yemgaraden : amaakken ad d-yessenfali tigawt ezzifen deg wakud, amedya :iheddren, inesxen, ama akken ad d-yessenfali ayen yeranyekfa, amedya : yesnen, yeran
- Izri + izri ibaw : ur ssinen, llan, yettwasnen, tefka,yera, tefre, telem
- Ana:ret, steqsit.- Ad + urmir :ad neggal, ad en
81
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
83/192
Tisekkiwin n yirisen Tagmert d teslet
Ma d timera-nnien, azal-nsent icudd er waddad nyinan yal yiwet yettusemres akken ad d-yessenfali tigawt
ilmend n erru-ines.Izri i wayen yekfan, ana i usendeh, ad+urmir
yesqedce-it umaru s uzal amatu ne s wazal arakudan akkenad d-yessenfali tigawt timezgit, i d-yettualen s yiwen n
wudem.
3.4. Amedya wis sin ef usfukel : aris n usussenAris n usussen ila ismawen-nnien s yettwassen ; yella
wanda s qqaren adellel, yella wanda s qqaren aberre. Yettili swaas n wudmawen. Nezmer ad t-naf d aris yuran degumis, deg tesunt,nezmer adt-naf daen d aris imaw degradyu, nezmer ad t-naf d aris aselri(audio-visuel) deg tiliri,deg Internet.
Deg usussen amaru yekkat amek ara izerrer amdan
akken ad yataawsa d wasmi i yettwasab d tawsit i ikemendeg tault n asfukel. Deg tmazit as adellel s timawt yella segzik deg leswaq, udmawen-nnien n usussen d imaynuten ;nnulfan-d taggrara-ya, segmi tual tmazit tesa amiq deg
wallalen n teywalt yerna tual d tutlayt taelnawt.Ayen yerzan tuddsa-s akked wallalen n tutlayt
imezgiyen ad ten-id-nesukkes deg teslet ara neg i uris-a i d-nessekles seg radyu Summam d wiyi iseg ara d-nefkimedyaten.
82
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
84/192
Tisekkiwin n yirisen Tagmert d teslet
Aris n usussen :Ssif ileq-d. Asewjed n tmeriwin yebda.La grande surface du lac, di ssuq n lfella n zik n
Yieddaden, tessewjed-d le salon wis sin n lehaz n teslit, seg26 mai alma d 10 juin i d-iteddun.
Ili-ken di ttiadd, mreba yes-wen yal ass, seg 10 nsbealma d 10 n yi.
Abalu: Radyu Summam.
3.4.1. TuddsaTaessa n usussen tbedd ef kran yiricen.
Aric amezwaru yettili d awezlan, tafyirt ne snat ; deg-samaru yettak-d isalli ef tawsa ief d-yella usussen. Tawuri-sd ajbad n lwelha n win ara yaen. S umata yettili-d s kran
wudmawen.
- Yezmer ad yili d aselem kan n medden ef tawsa-nni ; amedya : Ilmend n useggas ajdid Bougie-viande
tettxebbir belli asenqes deg ssuma n uksum d lut seg wass nsebt 20 disembr . (Aris uun 21).
- Yezmer ad yili d asmekti ef wayen snen, ran akkmedden; amedya: Ssif ileq-d, asewjed n tmeriwin yebda(er er zdat aris i d-nefren d amedya, uun 1).
1D uun n uris deg tjenet.
83
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
85/192
Tisekkiwin n yirisen Tagmert d teslet
- Yezmer ad yili d asmekti ef wayen ttnadin akkmadden, amedya : Tettnadim ef tkerrust i ken-ilaqen.
Aric wis sind agejdan deg usussen acku deg-s i yettili usissenn yifukal s ara izerrer umaru imeri neamseflid. Deg uric-ai yekkat umaru amek ara d-yeslal lebi i tiin n tawsa-nni d
wasmi i yesseqdec akk allalen n tutlayt: irbiben, aserwes,
akken ad d-yesken ayen yufraren deg-s.
Da, tikwal yettili usmiwer ne ubdar n yiferdisen
yelhan deg tawsa-nni, akka am uris (uun 2) :Ayen tebam ad tafem-t dina s rxa : lmakla-nwen,
lebsa-nwen, les cosmtiquesakked les articles de mnage .
Tikwal-nnien, aric wis sin yettili d askan n ubrid arayawi win yettnadin kra ne d tiririt ef useqsi-ines, akka amuris (uun1) :
La grande surface du lac, di ssuq n lfella n zik nYieddaden, tessewjed-d le salonwis sin n lehaz n teslit, seg26 maialma d 10 juini d-iteddun.
Ahric wis kra, d asiwel ned tiri srid i umsaakken ad ya.Yettili s umata d tafyirt tawezzlant ideg semrasen akk
iferidisen n tesnukyist, akka am: anya, tamerut, imesliyen1.Yes-sen i tettcebbi tiri taneggarut n usussen, yes-s daen izuzunen tamezut n yimeri. S umata wid i d-yessewajeden
1Sqedceawal s unamek n sonorits.
84
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
86/192
Tisekkiwin n yirisen Tagmert d teslet
asussen semrasen tafakust i yettwaseqdacen deg udellel imawi
n leswaq1.
Ama deg udellel2ama deg yirisen yuran nen radyu,amsussen yekkat amek ara tili tefyirt n tiri ne tafyirttaneggarut d tawezlant, d tagrurzant, d tafessast i cfawat d
umekti. Maca llan yirisen ideg aric aneggaru yettili dawelleh n umsa er umiq ideg ara yaf ayen yettnadi neyettili d awal udiq n ukyis n usnebgi. Amedya :
Les galeries marchandes de lAtlas, cest la classe 3
/er wiyid r turagt/Ili-ken di ttiadd, mreba yes-wen yal ass, seg 10 n
sbealma d 10 n yi.Aigle Azurtessaram-awen tirza yelhan.
3.4.2. Allalen n tutlaytIswi n uris-a d azerrer n umseflid akken ad d-yas ad
yaayen ef d-yella usussen. Da, amaru yekkat amek ara d-yesken cbaa n tawsa-nni, ayen yellan d iferdisen, anititulmisin i tesa iman-is kan. Tin ur-s, iwakken ad d-yejbedamsa yessaqdac allalen s ara iulfu umseflid i netta srid i
wimi d-yettmeslay ned netta i terza taluft. Da ef wannect-a i ttwasemrasen s tuget yiferdisen-a :
1er imedyaten deg tjentat ef usussen imawi n ssuq.2Hatnan kra n yimedyaten i germredeg leswaq ef usussen imawi :- Lubya n lefuru, lhem ad iru.- Tiurin, d ddwa i umuin.- D amerre, d aserre, mai d aderre.- ina n yilmaten, em, erem ay atmaten.3Amedya-ya n radyu Summam yettwaxdem akka s tefransist.
85
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
87/192
Tisekkiwin n yirisen Tagmert d teslet
- Irbiben : mmalen amek temmug, amek tga, amektettwaxdem tawsa ; amedya : aidan, ameqqran, ahrawan,awra, udiq
- Asmiwer :d abdar n wayen tla tawasa akka am uris(u.2) : Ayen tebam ad tafem-t dina s rxa : lmakla-nwen,lebsa-nwen, les cosmtiques akked les articles de mnage .
- Ana:yettwaseqdac akken ad nini i umseflid d acuara yexdem nead t-nwelleh, deg usussen nesseqdac-it akkenad nessegzi srid i win ara yaen d acu n tigawt ara yeg.
Amedya :
- Aris (u.1) : Ili-ken di ttiadd....- Aris (u. 5) : Azelt er.- Udem wis sin : acku d allal s ara d-nejbed win i d-
isellen akken yebu yili. Ad iulfu i netta srid i wiminettmeslay Amedya :
- Aris (u.1) : Ili-ken di ttiadd, mreba yes-wen.- Aris (u. 3) : Aigle Azur tessaram-awen tirza
yelhan.
- Uudem wis kra : tikwal yettili maca iseu azalardabu. Udem yettussemras lad deg yirisen n usussen nleswaq, wid i yettilin d iamawiyen. Amedya :
- Win yesan afrux, ad as-yawi lxux.- Win yeban ad yili labas, yawi abesbas.
Tamawt :Mai anagar iferdisen-a i yettilin deg usussen, mazal
86
-
8/12/2019 Tisekkiwin n yirisen - Zahir Meksem
88/192
Tisekkiwin n yirisen Tagmert d teslet
allalen-nnien ef ur d-nemmeslay ara akka am : urmir, ad +urmir. Imeri yezmer, ma yesra i waas n yisallen, ad imuqelamahil n doctoratideg gitaslet ef tewsit-a n uris.
4. TASEKKA N URIS N TGELMAAris n uglam yeskan-d amek iga neyemmug umdan,
taawsa ne adeg. S umata aglam d asnekwu n tulmissin n
wayen i d-yettwagelmen ne d abdar n yiferdisen ief ibeddwayen i d-yettwagelmen. Ih, aglam d asissen n tawsa swawalen.
Nezmer ad t-naf d aric deg ungal ideg amaruyessissen-d udmawen, imeqan nen tiawsiwin ara yefken i
yimeri tikti ef wayen ierrun deg wullis-nni. Aglam, ihi, dtugna tusdi