Transportøkonomisk instituttStiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning

Årsrapport 2004

Innhold

Årsrapporten er redigert av Ulla Nørgaard og Trude Rømming.Utgivelse: Mars 2005

Design og illustrasjon: Uniform as

2

TØI – Transportøkonomisk institutt . . . . . . . . . . . . . . . .3

Instituttsjefen har ordet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .4

Årsberetning 2004 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .5

Regnskap og økonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .8

TØIs personale pr 31. desember 2004 . . . . . . . . . . . . .10

Strategiske instituttprogrammer . . . . . . . . . . . . . . . . .11

Avdeling for persontransport . . . . . . . . . . . . . . . . . . .12

Avdeling for transportanalyser og regionale studier .14

Avdeling for sikkerhet og miljø . . . . . . . . . . . . . . . . . .16

Avdeling for transportøkonomi . . . . . . . . . . . . . . . . .18

Forskningssamarbeid med EU . . . . . . . . . . . . . . . . . . .20

Internasjonalt utviklingssamarbeid i 2004 . . . . . . . . .21

Kurs og informasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .22

Konstituertinstituttsjef

Sønneve Ølnes

StyretStyreleder

Olav Gunleiksrud

Avd. for Sikkerhet og miljø

Marika Kolbenstvedt

Avd. for Transportanalyserog regionale studier

Jan Vidar Haukeland

Avd. for Transportøkonomi

Kjell Werner Johansen

Administrasjonsavd.

Unni Wettergreen

Avd. for Persontransport

Arild Henrik Steen

Historikk:

• Transportøkonomisk utvalg (TØU) startet sin virk-somhet i 1958. Utvalget var tilknyttet Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd (NTNF).

• TØU ble omdannet til eget NTNF-institutt fra 1. januar 1964. Navnet ble endret til Transportøkonomisk institutt (TØI).

• Den 1. januar 1986 ble instituttet fristilt fra NTNF og ble en privat stiftelse. Instituttet fikk samtidig undertittelen Norsk senter for samferdselsforskning.

TØIs organisasjon 2004

TØI skal:

1. Fungere som et nasjonalt senter for samferdselsforskning med ansvar for å drive og fremme denne forskningen til nytte for norsk samfunns- og næringsliv.

2. Formidle informasjon om forskningsresultater og bidra til at forskningsresultatene blir nyttiggjort i samfunnet gjennom samarbeid med brukerne.

3. Arbeide for en høy samferdselsfaglig kompetanse og en hensiktsmessig utnyttelse av de samlede forsknings-ressurser innen samferdsel gjennom samarbeid med andre forskningsinstitusjoner og undervisningssteder.

4. Gi medarbeiderne muligheter for faglig utvikling og dyktiggjøre dem for innsats innenfor og utenfor stiftelsen.

TØI – Transportøkonomisk institutt

3

I år har TØI teke ei viktig avgjerd, kanskje den viktigaste i TØIs historie: Vi skal samlokaliserast med andre forskingsmiljø og danna CIENS (Forskningssenter for miljø og samfunn) i Forskningsparken i Gaustadbekkdalen. Dette inneber også at vi flytter nærmare Universitetet i Oslo. Etter planen vil dette skje hausten 2006. Flyttinga er eit signal om at TØI framover ynskjer å bli endå meir akademisk orien-tert. Målsettinga er tettare samarbeid med andre forskingsmiljø, og ikkje minst med Universitetet i Oslo. Samtidig som vi set oss høgare akademiske mål, er det også ei utfordring å halda på den tette kontakten og dialogen med samferdselssektoren. Vi må sikra at vi fort-satt blir oppfatta å vera relevant for samferdselssektoren. Taper vi her, er mykje av grunnlaget for TØI sin eksistens borte. Vi er imidlertid overbevist om at eit ster-kare akademisk forskingsinstitutt også vil gjera sektorforskinga betre. For å seia det med den amerikanske psykologen Lewis: «Det er ikkje noko som er så praktisk som ein god teori». I jubileumsåret 2004 har vi høyrt representantar frå sektoren understreka at dei treng eit sterkt TØI. Og vi treng sektoren. Eit par eksempel kan belysa dette nærmare: I 2004 kom «Trafikksikkerhetshåndboka» på engelsk. Dette er ei unik samanstilling av nasjonal og internasjonal trafikksikringsforsking. For TØI sin del er dette arbei-det ei oppsummering av undersøkingar som har vore gjort på TØI så vel som andre norske og internasjonale institusjonar i over 20 år. I 2004 sette vi også i gang Reisevanundersøkinga for 2005. Her har vi også arbeid som går 20 år tilbake. Dette gjer at den nye undersøkinga ikkje berre kan gi kunn-skap om situasjonen i dag, men også bli sett inn i ein samanheng som får fram utviklingstrekk og som gjer grunnlaget for å seia noko om framtida betre. I begge eksempla er det eit fellestrekk: Her har sektoren teke ansvar for ei lang-siktig og systematisk kompetanseoppbygging. Men vi finn også eksempel på område som det etter mi meining nå skjer fragmen-tering av aktiviteten gjennom utstrakt bruk av konkurranseutsetting av små pro-sjekt. Dette gjer at kompetansen på viktige område står i fare for å forvitra og som vidare vil føra til at sektoren får eit svakt metodisk grunnlag for sitt arbeid. TØI og den anvendte samferdselsforskinga vil alltid vera oppdragsmessig avhengig av sektoren. Men dette kan seiast på ein anna måte: TØI må ha relevant kompetanse som gjer at vi kan vinna i konkurranse om dei prosjekta sektoren set ut. Ei anna forutsetning for vellykka samhandling er at vi må ha respekt for at vi har ulike rollar. At TØI er avhengig av sektoren oppdragsmessig må aldri ha konsekvensar for kva forskingsresultat TØI kjem fram til. Eg meiner at å oppretthalda TØI som eit sterkt forskingsfagleg og uavhengig institutt, er i samferdselsektoren si interesse. Heldigvis opplever eg at våre oppdragsgivarar er av same oppfatning.

Instituttsjefen har ordet

TØI 40 år – kva nå?

Konstituert instituttsjef Sønneve Ølnes (Foto: Svein Erik Dahl / Samfoto)

4

Transportøkonomisk institutt er et forsk-ningsinstitutt lokalisert i Oslo. Instituttet har som formål å frambringe og formidle forskningsbasert kunnskap om transport og samfunn til offentlige og private eta-ter, organisasjoner og bedrifter. Regn-skapet er framlagt under forutsetning av fortsatt drift. Instituttet oppnådde i 2004 et over-skudd på kr 402 694 mot kr 876 964 i 2003. Resultatet er svakere enn budsjet-tert, noe som i det vesentlige skyldes at 2004 var et vanskelig år markedsmessig. Resultatet er i første rekke oppnådd tak-ket være engasjerte medarbeidere som har bidratt aktivt til å skaffe prosjekter og gjennomføre dem på en god måte. Instituttet hadde i 2004 57,6 forskerårs-verk mot et budsjettmål på 60. TØI er en sentral aktør for å bringe til veie et forskningsbasert grunnlag for utviklingen av norsk samferdsel. Dette gjelder spesielt de store utfordringene med å se de ulike transportmidlene i sammenheng, transportområdets inter-aksjon med resten av samfunnet, tekno-logiske muligheter og ikke minst de miljø-problemer og ulykker som transportak-tiviteten forårsaker. Dette tilsier en bredt anlagt virksomhet som reflekteres i insti-tuttets profesjonssammensetning.

BasisfinansieringenTØIs muligheter til å ivareta og utvikle rol-len som et vitenskapelig forskningsinsti-tutt er avhengig av basisfinansieringen som gis via Norges forskningsråd. Basisbevilgningen brukes til kom-petanseheving gjennom doktorgrads-arbeid, internasjonal publisering, kvalitets-sikring og utvikling av det teoretiske og metodiske grunnlaget for våre kjerne-områder. Andre viktige aktiviteter er nett-verksbygging og veiledning, foredragsvirk-somhet og andre typer formidling, under-visning og sensor-/opponentoppgaver ved universitet og høyskoler i inn- og utland. Samlet sett legger dette grunnlaget for faglig kvalitet på oppdragsforskningen og gir muligheter for internasjonale oppdrag, spesielt innenfor EUs rammeprogrammer. Med 6,55 mill kr i grunnbevilgning og 4,9 mill kr til Strategiske instituttprogram (SIP-er) i 2004, utgjorde basisfinansie-

ringen 20 prosent av inntektene. Dette er noe lavere enn gjennomsnittet for alle de samfunnsfag-lige instituttene. TØI bidrar med like mye egengenererte mid-ler (ikke utfakturert tid) som basisbevilg-ningen til tilsvarende aktiviteter. Dette er nødvendig for å sikre alle TØIs programom-råder en faglig kjer-neaktivitet, utvikle nye satsingsområder og etablere inter-nasjonale nettverk og prosjektinnspill. I 2004 hadde TØI ni strategiske instituttprogram i arbeid og tre andre satsningsområder med egen-initiert kjernefinansiering. Internasjonalt FoU-arbeidTØI ser arbeid gjennom internasjonale nettverk og prosjekter som et viktig ledd i kvalitetssikring og kompetanseutvik-ling. I tillegg til et formalisert nordisk samarbeid, deltar instituttet som repre-sentant for norsk samferdselsforskning i forskningsorganisasjonen ECTRI (www.ectri.org). ECTRI organiserer de sentrale transportforskningsinstituttene i Europa og har blant annet som formål å påvirke EUs forskningspolitikk på samferdsels-området. TØI deltar i det europeiske FERSI-samarbeidet som har fokus på trafikksikkerhetsforskning. TØI deltar også i ERA-NET-gruppen på samferdsel for å posisjonere seg spe-sielt i forhold til de krav som Europa-kommisjonen stiller til økt samarbeid og kunnskapsutveksling mellom de nasjonale forskningsmiljøene innenfor det som kalles European Research Area (ERA-modellen). TØI har allerede en betydelig forsk-ningsaktivitet i åpen internasjonal kon-kurranse både i EU og utenfor Europa. I 2004 deltok instituttet i hele 12 EU-prosjekter og sendte i alt 12 nye søkna-der. Av søknader til 6. rammeprogram så langt har vi hatt en gjennomslagsprosent

på 38. Det er blant de aller beste i Norge og desidert best blant de samfunnsviten-skaplige instituttene. Inntektene fra den internasjonale aktiviteten beløp seg til 10,7 mill kr i 2004.

Vitenskapelig rapportering, formidling og brukerkontaktInstituttet legger stor vekt på at kunn-skapen som produseres skal være lett til-gjengelig for brukerne, og vi legger aktivt vekt på å formidle forskningsresul-tater til hele sektoren. I 2004 ble det produsert 60 forsknings-rapporter ved TØI. Dette er noen færre enn i 2003 da produksjonen var 70, men er på nivå med tidligere år. Sammen-dragene av alle rapporter er tilgjengelige på TØIs hjemmeside på Internett. Fra 2005 legges alle nye publikasjoner i sin helhet ut på nettet. Trafikksikkerhetshåndboka og Miljø-håndboka er spesielt tilrettelagt for Internett med gode søkemuligheter. De er gratis tilgjengelig på TØIs hjemmeside. I 2004 ble Trafikksikkerhetshåndboka også utgitt på engelsk for første gang.Den blir nå referert til over hele verden. Tidsskriftet Samferdsel er et viktig medium for å formidle forskningsresul-tater til brukerne, fra både TØI og andre forskningsinstitusjoner. Bladet bringer aktuelle reportasjer fra samferdselssek-toren og bidrar til god kommunikasjon mellom brukerne og forskningsmiljøene.

Styret fra 01.01.04. Fra venstre: Olav Søfteland, Olav Gunleiksrud,

Knut H. Alfsen, Kurt Petersen, Kirsten Arge, Harald Minken, Tove Pedersen Berge

og Jon Martin Denstadli. (Foto: Svein Erik Dahl/Samfoto)

Årsberetning 2004

5

Biblioteket ved TØI er også en viktig brukerkontakt, ikke minst overfor stu-denter som er interessert i transport-området. Siden TØI er et anvendt forsknings-institutt, er det viktig at det etableres møtesteder der brukerne har muligheter for å gi tilbakemeldinger til forsknings-miljøet om sitt kunnskapsbehov. TØIs Kollektivtransportforum kan nevnes som et vellykket tiltak i denne sammenheng. Gjennom møter og seminarer gis både næringen, offentlig sektor som tilrette-legger og forskningsmiljøet mulighet til konstruktiv dialog. Forskerne ved instituttet har vært aktive formidlere i 2004 ved å holde ca 150 foredrag for brukermiljøene. Tall fra Observer viser at TØI var referert i over 320 oppslag i nasjonale og regio-nale aviser og landsdekkende etermedier i 2004. Om en tar med lokalaviser, tids-skriftsartikler og nyhetssider på Internett, var Transportøkonomisk institutt nevnt i hele 930 artikler (statistikk fra Magen-ta). TØI er m.a.o. godt synlig i nyhets-bildet. Dette er styret godt tilfreds med. Forbedringspotensialet ligger først og fremst i å bli enda mer profesjonelle til å formidle den forskningskunnskapen som TØI synes er viktig. Instituttets forskere er etterspurt som uavhengige kommentatorer til hva som skjer på transportområdet. I 2004 ble TØIs årlige Forskningsdag, som er et åpent seminar i samarbeid med Forskningsrådets Forskningsdager, utvi-det med «Et stykke forskning til lunsj?» – et knippe gratis foredrag som oppdrags-givere og andre interesserte kunne velge fra. Dette ble etter vårt syn en suksess, med ca 450 tilhørere til 15 foredrag. I til-legg var det også godt frammøte på det årlige ettermiddagsarrangement på TØI, der temaet var «Konkurranse i samferd-sel». I jubileumsåret ble det også arran-gert et stort jubileumsseminar med noen av de fremste forskerne på verdensbasis som foredragsholdere. Arrangementet hadde bortimot 200 deltakere. TØIs medarbeidere publiserte i 2004 15 artikler i internasjonale tidsskrifter med refereeordning. Dette er på nivå med tidligere år. Forskerne har også bidratt med kapitler i 15 fagbøker og lærebøker. Dette er en viktig måte å nå fagfeller og studenter på både nasjonalt og internasjonalt.

Videre har det vært holdt 84 foredrag på vitenskapelige konferanser og seminarer. Redaksjonsarbeid i fagtidsskrifter omfat-ter hele 40 verv for instituttets ansatte. Dette viser at TØI har et bredt interna-sjonalt nettverk, høy faglig kompetanse og blir sett på som en attraktiv sam-arbeidspartner.

InstituttpolitikkenSelv om instituttsektoren står for ca 50 prosent av all forskning utenfor nærings-livet og ca 25 prosent av all norsk forsk-ning, har den i de senere årene vært lite synlig i forskningspolitikken og i Forsk-ningsrådets strategier. TØI ser det derfor som svært positivt at Forsknings- og undervisningsdepartementet i tilknyt-ning til den nye Forskningsmeldingen som skal komme våren 2005, har gjen-nomført grundige analyser av insti-tuttsektoren, og at instituttsektoren vil bli fokusert i Forskningsmeldingen. TØI har deltatt aktivt, blant annet gjennom nettverket av samfunnsviten-skapelige institutter, for å synliggjøre den viktige rollen som instituttene spiller som kunnskapsbase til næringsliv og for-valtning. TØI arrangerte, på vegne av nettverket for samfunnsvitenskapelige institutter, et møte med statsråd Clemet våren 2004 for å gi innspill til Forsk-ningsmeldingen. TØI noterer med tilfredshet at innspil-lene til Forskningsmeldingen fra andre viktige aktører som Forskningsrådet, sektordepartementene og Abelia under-streker betydningen av instituttsektoren, og at den gis fornuftige rammebetingel-ser, ikke minst sett i lys av en økende internasjonal konkurranse. Av de forhold vi forventer blir spesielt omtalt i Forskningsmeldingen, er sam-handlingen mellom institutt og univer-sitets- og høgskolesektoren, ut fra deres respektive styrker.

TØIs forhold til universitet- og høyskolesektoren TØI legger stor vekt på at instituttet har et godt inngrep med universiteter og høyskoler i både Norge og utlandet. Aktiviteten for de ansatte omfatter fore-lesningsvirksomhet, bistillinger, veiled-ning av hovedfagsstudenter, sensorar-beid og referansegrupper. Dette er viktig både for å sikre rekrutteringen av nye medarbeidere og for å sikre en oppda-

tert faglig basis for instituttets aktivi-teter. TØI har i lang tid hatt et faglig sam-arbeid med internasjonale universiteter og legger nå også vekt på å utvikle gode samarbeidsformer med universitets- og høyskolesektoren i Norge. Transport-forskningen har imidlertid stått svakt innenfor universitets- og høgskolesekto-ren i Norge, med unntak av Høgskolen i Molde.

Flytting fra Helsfyr til BlindernEtt viktig grep for å øke samarbeidet med Universitetet i Oslo er beslutningen om å flytte TØI fra Helsfyr til det nye Forskningssenter for miljø og samfunn (Oslo Centre for Interdisciplinary Environmental and Social Research, CIENS) i Forskningsparken på Blindern. Senteret vil bli etablert i et nytt bygg som er under oppføring. TØIs styre vedtok flyttingen sommeren 2004. Innflytting skjer 1. oktober 2006. TØI vil bli samlokalisert med blant annet Norsk institutt for by og region-forskning (NIBR), Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Norsk institutt for luftforskning (NILU), Norsk institutt for naturforskning (NINA), MI (Meteorologisk institutt) samt Universitetet i Oslo (UiO) Institutt for Geofag. De nevnte institut-tene vil flytte hele eller deler av virksom-heten sin til det nye forskningssenteret. Formålet med det nye senteret er å få til økt samarbeid mellom samfunnsforsk-ning og naturvitenskapelig forskning, og mellom grunnforskning og anvendt fors-kning. Lokaliseringen i det nye forsk-ningssenteret vil ikke virke inn på TØIs profil eller stilling som selvstendig forsk-ningsinstitutt. I forbindelse med opprettelsen av CIENS er det utarbeidet et fagprogram der problemstillinger knyttet til miljø og samfunn skal belyses for ulike perspek-tiver og ulik fagbakgrunn. Norges forsk-ningsråd har i første omgang stilt 2,5 mill kr til disposisjon til Fagprogrammet og ca 20 mill kr til andre fellestiltak for de forskningsmiljøene som inngår i sam-arbeidet.

Sterkere sektorforskningTØI har som mål å bli enda sterkere aka-demisk orientert. Dette opplever vi som en av forutsetningene for å kunne hevde oss i konkurransen om forskningsmidler

Årsberetning 2004

6

både nasjonalt og internasjonalt. TØI er et av de mer sektororienterte forskningsinstituttene i Norge, og det vil fortsatt være en viktig utfordring og oppgave for instituttet å svare på sekto-rens kunnskapsbehov. Høy akademisk kvalitet vil være en styrke for den sektor-orienterte forskningen. Med flytting av TØI til Forskningsparken muliggjøres økt samarbeid med universitetet og andre forskningsmiljøer og som samtidig sikrer muligheten for et selvstendig insti-tutt også i fremtiden, hvor dagens forsk-ningsprofil i hovedsak videreføres. Nøkkelen til gode anvendte forsk-ningsresultater ligger i langsiktig kon-takt mellom sektoren, offentlige myndig-heter og instituttet. To gode eksempler på dette vil for TØIs vedkommende være utarbeidelsen av Trafikksikkerhetshånd-boka, som nå også er utgitt på engelsk, og Reisevaneundersøkelsen 2005, som startet opp i 2004. På begge disse feltene ligger det forskning over en 20-års perio-de i bunnen. Det gir mulighet for syste-matisk forskning og dokumentasjon av tiltak og trender som danner mulighet for politikkutforming på områdene. I jubileumsåret 2004 har representan-ter for ulike etater og organisasjoner ved flere anledninger gitt til kjenne hvor vik-tig de mener TØI er for samferdselssek-toren. Som et typisk sektorforsknings-institutt er TØI avhengig av et godt sam-arbeid med sektoren kombinert med en forståelse av behovet for uavhengig kunnskap på feltet. Det er TØIs oppfat-ning at sektoren har vært seg sin rolle bevisst og ønsker et uavhengig forsk-ningsinstitutt.

Arbeidsmiljø, likestilling og ulykkerTØI har ikke hatt yrkesskader eller ulyk-ker i 2004. Instituttet har heller ikke akti-vitet som forurenser det ytre miljøet. Instituttet hadde 90 ansatte ved utgan-gen av 2004. Sykefraværet i 2004 var totalt på 6,9 %, det samme som i 2003. Langtidssykefraværet var på 5,2% Instituttet legger vekt på likestilling, med ønske om god kjønnsfordeling på alle områder. Ledergruppen er likt for-delt på kvinner og menn, mens forsk-ningslederne er dominert av menn med ni menn og fire kvinner. Dette gjenspei-ler antall forskere som er kvinner i forhold til antall menn. Forskergruppen hadde i 2004 27 % kvinner. Cirka 1/3

av forskerne er forsker I og/eller har dok-torgrad. Dette er noe lavere for kvinner (26%) enn menn (34 %). Det er en utfor-dring for instituttet å bringe flere kvin-ner fram til doktorgrad eller opp på forsker I-nivå samt å få flere kvinner inn som forskningsledere. Det er også et mål å sikre en rekruttering som gir økt kvinne-andel blant forskerne. Instituttet legger opp til fleksible arbeidsformer som ivaretar individuelle behov som særlig er til nytte for med-arbeidere med barn.

Økonomi, oppdragsinngang og kapasitetDen samlede omsetningen i 2004 var på kr 63 826 922 og med et økonomisk resultat på kr 402 694. Driftsresultatet ble på - kr 527 913, mens netto finans-poster ble på kr 930 607. Totalresultatet er svakere enn det budsjetterte resulta-tet, som var på 3 mill kr. Svakere opp-dragsinngang er den viktigste grunnen til avviket. Årets overskudd på kr 402 694 disponeres til «Annen egenkapital». Kapasitetsmålet for 2004 var 60 forsker-årsverk, mens det ble 57,5 årsverk. Grunnen til at kapasitetsmålet ikke ble nådd, var dels manglende oppdrags-inngang, som gjør at rekrutteringspro-sessene tar lengre tid, og i noen grad at interne rutiner for rekruttering av forskere må bli bedre. Tre forskere sluttet i 2004, mens en av forskerne opprettholder en tilknytning til instituttet på 25 %. Tre nye forskere ble tilsatt, hvorav to med 25 % arbeids-brøk. Det gir et noe dårligere utgangs-punkt kapasitetsmessig for 2005 enn situasjonen var ved starten av 2004. Instituttet hadde ca 50 % av oppdrags-behovet på 71 mill kr klarert ved inngan-gen til 2004. TØI har hatt bra uttelling fra Forskningsrådet som sto for 30 % av oppdragsinngangen som totalt ble 63,1 mill kr, hvorav 20 % var basisfinan-siering. Ytterligere 30 % av finansierin-gen kom fra den sentrale samferdselsfor-valtningen. 17 % av inntektene kom fra utlandet. Instituttet har fått meget tilfredsstillende gjennomslag på søkna-der til EUs 6. rammeprogram så langt. Det er naturlig at det økonomiske resultatet for instituttet vil kunne variere fra år til år uten at det bør tilsi tilsvaren-de endringer i forskningskapasiteten. Når markedet er godt, bør det derfor

utnyttes gjennom en viss vridning av kapasiteten til eksterne oppdrag, mens mindre tid nyttes til internt finansiert aktivitet. Det budsjetterte resultatmålet på tre millioner kroner var satt opp under forutsetning av en god oppdragsinn-gang. Styret vedtok et realistisk budsjett, men det lå over de seneste års budsjett-mål. Styret var klar på at dette kun ville materialisere seg i den grad konjunktu-rene var gode. Når oppdragsmengden kortsiktig ikke er stor nok eller skjevt fordelt, blir dette utnyttet til å bygge opp kompetanse ved hjelp av interne midler, heller enn å si opp forskere.

Daglig ledelseSønneve Ølnes har vært konstituert insti-tuttsjef i 2004. Instituttsjef Knut Østmoe har vært sykmeldt i 2004. Han sa opp sin stilling 1. november. Styret har tilsatt dr polit Lasse Fridstrøm som ny institutt-sjef. Han tiltrer 1. mars 2005. Instituttet har i 2004 vært inndelt i fire forsknings-avdelinger og en administrasjonsav-deling. Daglig ledelse består av lederne av disse enhetene og instituttsjefen. I 2004 har dette vært, i tillegg til Sønneve Ølnes; Marika Kolbenstvedt (Sikkerhet og miljø), Arild Steen (Persontransport), Kjell W. Johansen (Transportøkonomi), Jan Vidar Haukeland (Transportanalyse og regional utvikling) og Unni Wetter-green (Ass avdelingsleder i Admini-strasjonsavd). Instituttets Årsrapport for 2004, med Årsberetning, er tilgjenglig på TØIs hjemmeside www.toi.no

Styret

TØIs styre har i 2004 hatt følgende sammensetning:

Forskningssjef Knut H. AlfsenForsker Kirsten Arge (styrets nestleder)Seniorkonsulent Tove Pedersen BergeDirektør Olav Gunleiksrud (styrets leder)Visedirektør Kurt PetersenForsker Jon Martin DenstadliForskningsleder Harald MinkenVegdirektør Olav Søfteland

Styret og ledelsen vil takke alle med-

arbeidere ved TØI for innsatsen gjennom

2004.

Årsberetning 2004

7

Årsresultatet for TØI i 2004 ble 0,4 millioner kroner. Budsjettmålet var på nærmere 3,0 millioner kroner. Driftsresultatet var på -0,5 millioner kroner og omsetningen på kr 63,8 mil-lioner kroner.

Totalt nye oppdrag ble 63,1 millioner kroner pluss ca 1,5 millioner kroner i andre inntekter. Dette betyr at vi fikk inn 1 millioner kroner mer enn omset-ningen og som styrker vår oppdragsre-serve noe.

Prosjektinngangen totalt for 2003 var dårligere enn forutsatt og bidro til en vanskeligere start på 2004 enn starten på 2003. Prosjektinngangen utover året 2004 har også vært dårligere enn bud-sjettert. Kontraktinngangen ble ca 8 mill kr lavere enn budsjettert.

Aktiviteten overfor Forskningsrådet er spesielt viktig for TØI, og ikke minst basisfinansieringen, definert som sum-men av grunnbevilgning og Strategiske instituttprogrammer, SIP. For 2004 har grunnbevilgningens andel av den tota-le aktiviteten på TØI vært opprettholdt på 10 prosent. SIPer ble økt til 8 % av omsetningen (fra 7 % i 2003 og med 0,3 mill kr). Aktiviteten på programmer i Forskningsrådet i 2003 var ca. 1 million kroner høyere enn i 2003 og utgjorde 12 % av omsetningen. I sum har TØI 30 % av sin finansiering fra Forsk-ningsrådet.

Viktige oppdragsgivere i sentral-forvaltningen, først og fremst Sam-ferdselsdepartementet og Vegdirek-toratet, står til sammen for omlag 35 % av TØIs omsetning. Sammen med Forskningsrådet står disse tre for omlag 2/3 av TØIs aktivitet.

TØI hadde også stor internasjonal akti-vitet i 2004, med 17 % av omsetningen. Den utenlandske aktiviteten er fordelt på to hovedpilarer: EU og Vägverket i Sverige. TØI har i liten grad fått gjen-nomslag for sine prosjektforslag på u-landsaktivitet i 2004.

TØI ansatte tre FoU-medarbeidere i løpet av 2004, mens tre FoU-medar-beidere sluttet. Rekrutteringen var ikke tilstrekkelig for å nå budsjettmålet om 60 FoU årsverk og medførte et avvik på 2,4 årsverk i forhold til budsjet-tet. Høyere indirekte tid bidro også til lavere inntjening pr FoU-årsverk enn budsjettert samt økt forbruk av såkalt TØI-tid, slik at i sum ble driftsresulta-tet -0,5 mot budsjettert 1,8 millioner kroner.

Kostnader utenom personalkostna-der var omlag som budsjettert i sum, men med en del avvik innenfor de ulike postene. Det er tidligere gjort avsetnin-ger på 1,5 mill kr til potensielt tap på bestemte prosjekter.

TØI hadde ved utgangen av 2004 a konto fakturerte innebetalinger på 13,8 millioner kroner. I tillegg hadde TØI kontrakter inngått for 2005 fra tid-ligere år på ca 13,7 millioner kroner.

Med relativt stor a konto innbetaling, som er kortsiktig gjeld, vil arbeidskapi-talen være desto lavere. Dette til tross, er arbeidskapitalen på 11,2 millioner eller ca. 20 % av budsjettert omsetning eksklusiv direkte utlegg for 2005.

Egenkapitalen på TØI pr 31.12. 2004 var 40,8 millioner kroner som utgjør 56 % av totalkapitalen.

Finansinntektene ble 0,9 millioner kroner som er 0,7 millioner kroner

lavere enn budsjettert. Kronekursen ved utgangen av 2004 var ca 8,2 kr/EURO som er det som ligger til grunn i de kontraktene vi har inngått med EU-kommisjonen. Vi fant derfor ikke grunn til å gjøre ekstra avsetninger i forhold til valutarisiko dette året. Pr 31.12.2004 hadde TØI 9,1 million kroner i plasserte midler, vesentlig i grunnfond, penge-markeds- og obligasjonsfond.

TØI hadde ved utgangen av året kundefordringer på 9,2 millioner kro-ner som var 1,4 millioner kroner lavere enn ved utgangen av 2003. 3,3 mill kr knytter seg til EU-prosjekter som for lengst er avsluttet fra TØIs side, men som fortsatt ikke er klarert i EU-syste-met. Oppgjørene på prosjekter innen 5. rammeprogram kommer proble-matisk seint. Det er ellers lite usikkerhet knytte til disse fordringene. Prosjekter i arbeid, som er påløpte kostnader som ikke var utfakturert, var på 8,4 millioner kroner og 1,4 millioner kr høyere enn året før.

Instituttet har utviklet gode sty-ringsparametre for å følge utviklingen av økonomien gjennom året, slik at korrigerende tiltak kan iverksettes raskt. Instidata nyttes som det viktig-ste økonomistyringssystemet. Det er imidlertid en utfordring for instituttet å forbedre prosjektstyringen gjennom bedre planlegging og oppfølging både i forhold til økonomiske rammer og til framdrift i forhold til arbeidsplanene.

Regnskap og økonomi

8

Utdrag fra regnskapet. 1000 kr

Resultatregnskap 2004 2003

Prosjektinntekter 50 893 52 888

Basisbevilgning 11 450 11 200

Andre inntekter 1 484 1 466

Sum driftsinntekter 63 827 65 554

Direkte utlegg prosjekter 6 259 8 394

Personalkostnader 48 706 48 031

Drift av lokaler 3 171 2 745

Andre driftskostnader 4 703 5 264

Ordinære avskrivninger 1 445 1 817

Tap på fordringer 71 40

Sum driftskostnader 64 355 66 291

Driftsresultat -528 -737

Netto finans 931 1 614

Resultat 403 877

Balanse pr 31.12 2004 2003

Varige driftsmidler 29 351 30 135

Finansielle anleggsmidler 2 051 1 278

Prosjekter i arbeid 8 421 6 712

Omløpsmidler 32 703 35 686

Sum eiendeler 72 526 73 811

Grunnkapital 30 000 30 000

Øvrig egenkapital 10 836 10 433

Langsiktig gjeld 1 792 4 504

Kortsiktig gjeld 29 898 28 874

Sum gjeld og egenkapital 72 526 73 811

Oppdragsgivere, % av total finansiering

Regnskap og økonomi

4

8

NFR, Grunnb.

Måltall: 71 mill krOppdrag: 63,1 mill krOmsetning: 63,8 mill kr

% av finansieringen

NFR, SIP

NFR Program

Samferdseldep.

Vegdirektoratet

MD, JV, Avinor, NHD

Øvrige sentralforv.

Lokale myndigheter

Utenlandske

Andre

0

12

3

19

7

14

7

5 10 15 20

10

17

9

Konstituert instituttsjef

Ølnes Sønneve Siviløkonom

Medarbeider tilknyttet ledelsen

Garnaas Torstein Sivilingeniør

Østmoe Knut Samfunnsøkonom Spesial rådgiver

Aas Harald Statsviter Redaktør for Samferdsel

Administrasjon

Abelvik Astrid Sekretær

Berg Eva Arkiv/post

Engelstad Ellen-Marie Regnskapssekretær

Hansson Lars Driftsansvarlig-IT

Helness Magel Margrethe Sentralbord

Horrisland Astrid Ødegård Bibliotekar

Johansen Svein Trykkeri

Johnsen Steven H. Prosjektkoordinator

Lien Tore Gunnar IT-leder

Nørgaard Ulla Biblioteksleder/Vevansvar

Refstie Espen* Økonomileder

Skogli Arne Systemkonsulent

Strømmen Anne-Lise U M Lønn- og personalsekretær

Wettergreen Unni Sekretærleder Ass.avdelingsleder

Persontransport

Steen Arild Henrik Sosiolog Avdelingsleder

Bekken Jon-Terje Samfunnsøkonom

Brechan Inge Siviløkonom

Fearnley Nils Transportøkonom

Frøysadal Edvin Ingeniør

Grue Berit Ingeniør

Hagen Trine Sosiolog

Hanssen Jan Usterud Sivilingeniør

Kjørstad Katrine Næss Ingeniør

Larsen Odd I Samfunnsøkonom

Longva Frode Sosiolog

Norheim Bård Samfunnsøkonom Forskningsleder

Nossum Åse Samfunnsøkonom

Osland Oddgeir Kjell Sosiolog Forskningsleder

Ruud Alberte Sosiolog

Tangen Kari Avdelingssekretær

Vibe Nils Sosiolog Forskningsleder

Sikkerhet og miljø

Kolbenstvedt Marika Sosiolog Avdelingsleder

Amundsen Astrid Helene Geograf

Assum Terje Sosiolog

Bjørnskau Torkel Statsviter

TØIs personale per 31. desember 2004

Ingeniører 12

Sosiologer 12

Økonomer 27

Statsvitere 5

Geografer 5

Psykologer 6

Andre 3

Elvebakk Beate* Filosof

Elvik Rune Statsviter Forskningsleder

Fyhri Aslak Miljøpsykolog

Hagman Rolf Sivilingeniør

Hoff Thomas* Psykolog

Karlsen, Per G Sivilingeniør

Klæboe Ronny Psykolog Forskningsleder

Nordbakke Susanne Sosiolog

Olsen Svenn Fjeld Statistiker

Ragnøy Arild Sivilingeniør

Rømming Trude Christin Avdelingssekretær

Sagberg Fridulv Psykolog Forskningsleder

Sælensminde Kjartan Samfunnsøkonom

Ulleberg Pål Psykolog

Veisten Knut Samfunnsøkonom

Vaa Truls Psykolog

Transportanalyser

Haukeland Jan Vidar Sosiolog Avdelingsleder

Denstadli Jon Martin Siviløkonom hae

Dybedal Petter Samfunnsøkonom

Ekstrøm Tove Killingmoe Avdelingssekretær

Engebretsen Øystein Samfunnsgeograf

Hagen Karl-Erik Samfunnsøkonom

Hjorthol Randi Sosiolog Forskningsleder

Jacobsen Jens Kristian Steen Sosiolog

Lauridsen Henning Sivilingeniør Forskningsleder

Lerstang Tor Sivilingeniør Forskningsleder

Lian Jon Inge Samfunnsgeograf Forskningsleder

Mannsverk Bjørg Avdelingssekretær

Ravlum Inger-Anne Statsviter

Rideng Arne Samfunnsgeograf

Strand Sverre Samfunnsgeograf Forskningsleder

Sørensen Claus Hedegaard Statsviter

Transportøkonomi

Johansen Kjell Werner Samfunnsøkonom Avdelingsleder

Andersen Jardar Sivilingeniør

Andersen Laila Aastorp Avdelingssekretær

Christensen Peter Samfunnsøkonom

Eidhammer Olav Samfunnsøkonom

Eriksen Knut Sandberg Samfunnsøkonom

Hovi Inger Beate Samfunnsøkonom Forskningsleder

Ivanova Olga Samfunnsøkonom

Jean-Hansen Viggo Samfunnsøkonom

Johansen Steinar* Samfunnsøkonom Forskningsleder

Killi Marit Samfunnsøkonom

Larsen Ingar Kjetil Samfunnsøkonom

Ludvigsen Johanna Siviløkonom hae Forskningsleder

Madslien Anne Sivilingeniør

Minken Harald Samfunnsøkonom Forskningsleder

Ramjerdi Farideh Sivilingeniør

Samstad Hanne Samfunnsøkonom

Thune-Larsen Harald* Samfunnsøkonom

Vold Arild Realist

* Ansatt 2004

Sluttet 2004

Haaland-Johansen Cato Økonomileder

Kvinge Bjørnar Andreas Samfunnsøkonom

Lodden Unni Sosiolog

Stangeby Ingunn Sosiolog

10

SIP-ene er blitt en viktig del av Forsk-ningsrådets politikk i forhold til insti-tuttsektoren og gir mulighet for aktivi-teter som samsvarer med instituttenes faglige ambisjoner. De er også en del av samferdselsdepartementets forsknings-policy med sikte på å øke basiskom-petansene i sektoren. Departementet kanaliserer årlig midler til SIPer ved TØI via Forskningsrådet. På bakgrunn av de gode erfaringene TØI har med SIP-ene som en målrettet kompetanseinnrettet aktivitet, legger instituttet også deler av grunnbevilgningen til SIP-aktiviteten. På denne måten kan TØI ha flere SIPer i arbeid enn det selve SIP-rammen tilsier.Initiativet til SIP-tema tas av insti-tuttet selv, men gjerne i dialog med våre brukere. Den faglige kvalite-ten blir vurdert av Forskningsrådets Basisbevilgningsutvalg.

TØI har som strategi å etablere refe-ransegrupper til SIP-ene med repre-sentanter fra både UogH miljøene og brukerne. Dette har til hensikt å sikre fag- og sektorrelatert kvalitetssikring samt å øke forståelsen og interessen for SIPenes forskningsresultater.

Instituttet har i 2004 hatt følgende SIP-er i arbeid:• Helhetlig styring og organisering av

transportsektoren på regionalt nivå• Bruk av metaanalyser til kunnskaps-

oppsummering i transportforskning• Transport og næringsøkonomisk

utvikling• Regulering av rutegående

persontransport• Konkurranse, regulering

og konkurranse

• Reisevaner – forståelsesrammer for framtidig reiseatferd

• Strategiske analyser av helhetlig virkemiddelbruk

• Strategiske markedsanalyser – transport i by

• Metodiske utfordringer knyttet til verdsetting av ikke-markedsgoder

• Styringsutfordringer i samferdselssektoren

De to førstnevnte ble formelt sett avsluttet ved årets utgang, men slutt-rapporteringen vil først være ferdig i 1. halvår 2005. Det ble ikke startet opp nye SIPer i 2004. Den faglige aktivite-ten innenfor den enkelte SIP beskrives der hvor det tematisk hører hjemme i Årsrapporten.

Strategiske instituttprogrammer

Instituttets basisfinansiering består av to deler, grunnbevilgning og Strategiske instituttprogrammer, SIP-er. Hensikten med SIP-ene at instituttet gis mulighet for faglige fordypningsaktiviteter på bestemte tematiske områder. SIPer kan ha ulikt fokus, fra teoribygging eventuelt relatert til foreliggende data, til utvikling av nye satsingsområder for TØI. SIPene fungerer som kjernefinansiering for de av TØIs programmer som har en SIP.

Foto: Harald Aas

11

Avdelingen skal bidra med kunnskap om etterspørsel, organisering og finan-siering av persontransport i byområder. Viktige arbeidsområder er analyser av tilbud og etterspørsel etter lokal persontransport, evaluering av kollek-tivtiltak, utvikling av kunnskap om organisatoriske og finansielle virkemid-ler for å utvikle en samfunnsøkonomisk

effektiv transport i norske byområder, og metoder for å gjennomføre kostnads-effektive analyser av kollektivtransport og andre former for persontransport. Sentrale forskningsområder er for-ståelsen av befolkningens reisemiddel-valg og utviklingen i byenes transport-problemer. Avdelingen arbeider også med analyser av arbeidskraften i kol-

lektivtransporten – arbeidsmiljøproble-matikk og virkninger av endrede konkurranseforhold for de ansatte. Avdelingen har fra 2004 tre forsknings-programmer: • Organisering av kollektivtransport i by• Strategiske markedsanalyser• Kollektivtransportens finansiering

Avdeling for persontransport

Avdeling for persontransport

12

Kollektivtransporten er under rask orga-nisatorisk endring. Nye konkurranse-former, omregulering og endringer i ansvarsforhold stiller sektoren overfor nye utfordringer. Sentrale områder for programmet er analyser av ulike former for konkurranseutsetting, analyser av ansvarsdeling og reguleringsregimer og problemstillinger knyttet til ansvarsdelin-gen mellom markedet og myndighetene når det gjelder ansvaret for planlegging og produktutviklingen. Programmet er opptatt av relasjonen mellom myndig-heter og kollektivtransportens aktører og hvordan kollektivtransporten orga-niserer seg selv, herunder utvikling av arbeidskraft. Programmet tar dermed også opp problemstillinger knyttet til foretaksorganisering og arbeidsmiljø i transportbransjen.

Viktige resultater i 2004:

«An offer you can’t refuse.» Innføring av bomringer i norske byområder Alternativ finansiering av transport i by – Delrapport 1.

I dag har vi bomringer i de fleste store byområder, samt i noen mindre. I dette prosjektet går vi gjennom pakkene i Oslo, Bergen, Trondheim og Nord-Jæren. Vi sammenligner innholdet i pakkene og diskuterer fellestrekk og variasjoner i lys av rammebetingelser og lokale prosesser. Legitimitetsgrunnlaget for pakkene har blitt utvidet. I dag kan det synes som om en forhandlingsbasert legitimitet basert på positiv nettonytte for alle aktører er førende. De etablerte pakkene har også skapt en dynamikk

der stadig flere aktører og saksområder kobles på. (TØI rapport 733/2004).

Endringer i kontraktsperioden. En dokumentasjon av retningslinjer og praksis ved utvalgte kontraktsformer for lokal bussdrift i Skandinavia.

Prosjektet sammenligner utvalgte norske anbudskontrakter med andre eksempler fra Sverige og Danmark. De norske er mindre detaljerte, særlig når det gjelder prosessrelaterte forhold knyttet til informasjonsflyt, møteare-naer og forhandlinger. Dette gjør de norske kontraktene mer avhengig av til-stedeværelsen av nære relasjon og tillit mellom partene i utgangspunktet. (TØI rapport 741/2004).

Organisering av kollektivtransport i byForskningsleder: Oddgeir Kjell Osland

Foto: Harald Aas

Avdeling for persontransport

13

Strategiske markedsanalyserForskningsleder: Nils Vibe

Programmet omhandler markedsutvik-lingen i lokal persontransport, evalue-ring av tiltak for å påvirke lokal reisead-ferd og utvikle kollektivtrafikken. Et formål med programmet er å videreut-vikle de analytiske verktøy som finnes, slik at man kan gjennomføre mest mulig kostnadseffektive analyser med høyt presisjonsnivå, både når det gjelder kol-lektivtransport og innenfor andre deler av persontransportsektoren.

Viktige resultater 2004:

Kollektivalternativene i Tønsbergpak-ken. Bidrag til konsekvensutredningen.Rapporten utgjør TØIs bidrag til arbei-det med kollektivalternativene i konse-kvensutredningen for Tønsbergpakken. Rapporten består av fire deler: 1) En statusbeskrivelse av reisevaner og

persontransport i Tønsbergområdet med utredning av potensialet for økt kollektivandel, sykling og gange.

2) Dokumentasjon av undersøkelse blant busspassasjerer.

3) Dokumentasjon av preferanseanalyse blant busspassasjerer, syklister og bilister.

4) Forslag til nytt ruteopplegg for bus-sene i Tønsbergområdet med bereg-ning av effekter av det nye tilbudet.

(TØI rapport 698/2004).

Tiltakspakker for kollektivtransport 1996 - 2000. Beskrivelse av tiltaks-pakkene og oppsummering av lokale resultater.Rapporten gir en oversikt over de 18 til-takspakkene som har fått støtte fra Samferdselsdepartementet i perioden 1996-2000 med til sammen 86 millioner kroner. Rapporten gir en beskrivelse av hver enkelt pakke, hvilke tiltak som er gjennomført, hvilke undersøkelser som er gjennomført og lokale konklu-sjoner av effekter. I tillegg gir rapporten oversiktsanalyser fra de områder som har gjennomført undersøkelser etter basisevalueringsmalen og effektene av tiltakspakkene med hensyn til passasjer-utviklingen. Rapporten er en underlags-rapport for videre samlede analyser av datamaterialet fra tiltakspakkene. (TØI rapport 735/2004).

Det er et mål i norsk transportpolitikk å utvikle en mer samfunnsøkonomisk effektiv transport i norske byområder. Programmet skal utvikle kunnskap omkring hvilke finansielle virkemidler som er mest effektive i forhold til dette målet. Programmet fokuserer på ana-lyser av ulike reguleringsformer for persontransportmarkedet, blant annet ulike former for konkurranseutsetting, ansvarsfordeling mellom de ulike aktørene, samt organisatoriske tilpas-ninger til ulike finansielle rammebetin-gelser og styringsmodeller.

Viktige resultater 2004:

Nils Fearnley vant The Martlet Award «for the best paper by a young author on public trans-port planning and/or management showing both innovation and

application» for bidraget på European Transport Conference i 2004. Tittelen på paperet var «Inventive pricing of urban public transport».

Markedsstrategi for offensiv satsing på trikk og T-bane i Oslo? Erfaringer fra sammenliknbare byer i Europa.Kollektivtransporten i Oslo har en rela-tivt stor andel skinnegående transport.

Etter hvert som byen endrer karakter kan det være nødvendig å se på denne rolledelingen, og på om det finnes strategiske grep som kan gjøre disse transportformene mer attraktive og konkurransedyktige. Denne rapporten er et forsøk på å «løfte blikket litt» for å se på hva det er mulig å oppnå med en mer offensiv satsing på disse driftsartene. Et av formålene med dette prosjektet har vært å vurdere poten-sialet for en strategisk visjon for trikken i Oslo som med en arbeidstittel er kalt «rullende fortau» innenfor Ring 3. (TØI rapport 685/2004).

FINMOD - en aggregert kostnads-modell for norsk kollektivtransport.Transportøkonomisk institutt har gjennomført en rekke analyser av opti-male tilskudd for kollektivtransporten under varierende rammebetingelser og beskrankninger. I disse prosjektene er det benyttet en felles analysemodell (FINMOD). Hovedformålet med denne rapporten er å se på kostnadsmodulen innenfor FINMOD. Målsettingen er å få en bedre kvalitet på kostnadssiden ved å sammenligne med andre kostnadsmodeller for kollektiv-transporten, samt å forenkle og å stan-dardisere kalibreringen av kostnads-siden mest mulig. (TØI rapport 734/2004).

Kollektivtransportens finansieringForskningsleder: Bård Norheim

Foto: Harald Aas

Nils FearnleyFoto: Svein Erik Dahl/Samfoto

Avdelingens siktemål er å bidra til forskningsbasert kunnskap om marke-dene for persontransport og om sam-menhengen mellom transportforhold og regional utvikling. Studier av plan-prosesser og institusjonelle forhold

samt areal- og transportplanlegging er viktige arbeidsområder. Reiseliv og samferdselsstatistikk står også sentralt. Avdelingen gjennomfører prosjekter i Norge og utlandet, herunder prosjek-ter i utviklingsland.

Arbeidet er organisert i tre forsknings-programmer:

• Reisevaner og reiseliv• Regionale analyser• Planlegging og beslutningsprosesser

Programmets formål er å studere de samfunnsmessige betingelsene for rei-seaktivitet, utvikle begreper og teorier til forståelse av slik aktivitet, forbedre metoder for å kartlegge persontran-sport og å undersøke befolkningens reisevaner og endringer av disse over tid. Programmet omfatter alle typer av reiser, både private og næringstilknyt-tede, korte og lange, og fokuserer i til-legg på reiselivsanalyser. Innenfor dette programmet arbeides det med et stra-tegisk instituttprogram, SIP, Reisevaner – forståelsesrammer for framtidig reise-atferd, som løper over fem år fra 2002. Det arbeides med to doktorgrader innenfor programmet.

Sentrale arbeider og oppdragsgivere i 2004:

Samfunnsmessige trender – betydning for mobilitet og transport i storbysam-funnet (TØI rapport 718/2004) gir en diskusjon av ulike trender som kan ha betydning for hvordan transportut-viklingen vil foregå i et storbyområde. Diskusjonen av trendene er satt inn i en teoretisk ramme med utgangspunkt i forholdet mellom modernitet og mobi-litet. Trendene er knyttet til endringer i livsstil blant ungdom og eldre grupper, endringer i arbeidsdeling mellom kvin-ner og menn, utvikling av fritidssamfun-net og miljøholdninger og samspillet mellom informasjonsteknologi og trans-port. Rapporten er en del av et prosjekt om bærekraftig byutvikling, finansiert av Norges forskningsråd.

Gjesteundersøkelsen 2004 (TØI rapport 753/2004) gir en oversikt over utenland-ske forretnings- og feriereiser til Norge i 2004. I løpet av 2003 kom det nesten 3,5 millioner overnattingsgjester og 1,15 millioner dagsbesøkende til Norge. De utenlandske gjestene foretok i alt 24 millioner overnattinger, hvorav for-retningsreisende sto for 3,7 millioner. Tyskland er det klart viktigste landet for norsk reiselivsnæring. Andre viktige land er Sverige, Danmark, Storbritannia, Nederland og USA. Ferietrafikken fra Italia, Spania og noen øst-europeiske land økte sterkest i 2004. Innovasjon

Norge har vært oppdragsgiver for undersøkelsen.

Planlegging av den nasjonale reiseva-neundersøkelsen 2005 (RVU 2005) har vært en sentral del av arbeidet innen-for programmet i 2004. I tilknytning til RVU 2005 skal det gjennomføres to til-leggsundersøkelser; om barns miljø og reiser og om bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i hjemmet.

Avdeling for transportanalyser og regionale studier

Reisevaner og reiselivForskningsleder: Randi Hjorthol

Avdeling for transportanalyser og regionale studier

Foto: Harald Aas

14

Utvikling av gode kommunikasjoner har betydning for regional utvikling. Programmets mål er å analysere sam-spillet mellom regional utvikling og kommunikasjoner i bred forstand.

Programmet inneholder følgende tema:• Regionale virkninger av infrastruktur-

investeringer, inklusive innvirkning på romlig konkurranse og lokali-seringseffekter

• Bosettingsmønster, tettstedsstruktur og transportutvikling

• Kraftfelt / omland for kjøpesentre, flyplasser, turistattraksjoner mv.

• Regionale effekter av nasjonal (transport)politikk

• Utvikling av teori og metode, særlig mht geografiske analyser.

Programmet startet opp sommeren 2004. De viktigste oppdragsgivere har vært Vegdirektoratet og Kommunal- og regionaldepartementet.

Viktige aktiviteter i 2004 har vært:

Evaluering av hovedvegutbygging i Oslo og Bergen.Det er publisert en rapport om Oslo (TØI rapport 718/2004) som viser at hovedvegutbyggingen i Osloregionen i liten grad i seg selv har bidratt til økt trafikk. Det er først og fremst veksten i befolkning, arbeidsplasser og inntekt som driver trafikkutviklingen. All tra-fikkvekst har kommet på hovedvegene. Kollektivtrafikken taper markedsande-ler særlig fordi flere av reisene foregår i de ytre delene av regionen. Kollektivtrafikken i Osloregionen har

hatt en bedre utvikling enn andre norske byer, og infrastrukturtiltak i Oslo-pakkene har bidratt til dette (bussfelter og T-banetiltak).

Regionforstørring – en foreløpig kartlegging av potensialerI regionalpolitikken er man opptatt av hvordan samferdselstiltak kan bidra til utvidelse av bo- og arbeidsmarkeds-regioner - såkalt regionforstørring. Det er utgitt en rapport (TØI rapport 742/2004) som presenterer noen bereg-nede effekter av økt tilgjengelighet med bil til regionhovedsentrene.

Feltet har som siktemål å gi kunnskap om hvordan plan- og beslutningspro-sesser fungerer innenfor samferdselssek-toren og hvordan ulike institusjonelle og organisatoriske forhold påvirker pla-ner og utfall av slike prosesser. Viktige objekt for forskningen har vært arbeid med Nasjonal transportplan på nasjonalt og regionalt nivå, bruk av transportpak-ker i byer, og forsøk på helhetlig plan-legging etter plan- og bygningsloven. Programmet omfatter også utvikling av nye planformer og planverktøy som kan ha stor betydning for en mer bære-kraftig transportpolitikk, blant annet bruk av scenariebaserte planformer og strategiske konsekvensutredninger. Innenfor feltet er det i arbeid to stra-tegiske instituttprogrammer, Helhetlig styring og organisering av samferdsels-sektoren på regionalt nivå (2000 – 2004) og Styringsutfordringer i samferdsels-politikken (2003 – 2007).

Viktige resultater 2004:

På oppdrag for forskningsrådet har instituttet videreført arbeidet med et prosjekt om scenarier for en bærekraf-tig byutvikling. Arbeidet har i 2004 omfattet en analyse av samfunnsmes-sige trender og betydningen for mobi-litet og transport i storbysamfunnet (TØI rapport 718/2004).

Innenfor det strategiske institutt-programmet om helhetlig styring og organisering, er det videreført analyser av erfaringer fra forsøk på etablering av samferdselspolitikk i norske fylker og større byer, samt analyser av relevante nyere erfaringer i andre nordiske land. Dette vil inngå i sluttrapporteringen fra programmet.

Innenfor det strategiske institutt-programmet om styringsutfordringer

i samferdselspolitikken er det gjen-nomført kartlegging av hvordan de skandinaviske landene implemente-rer reformer i transportsektoren, med særlig vekt på omdanning av de tidligere statlige jernbaneselskapene til aksjesel-skap. I tilknytning til programmet er det innledet et samarbeid med Universitetet i Oslo under et program om politikkens vilkår i det nyliberale samfunn, samt startet opp et prosjekt om Stortingets behandling av Nasjonal transportplan på oppdrag for Samferdselsdepartementet og Vegdirektoratet.

Viktigste oppdragsgivere:I 2004 har de viktigste oppdrags-giverne vært Norges forskningsråd gjennom strategiske instituttpro-grammer og forskningsprosjekter, Samferdselsdepartementet og Veg-direktoratet.

Regionale analyserForskningsleder: Jon Inge Lian

Planlegging og beslutningsprosesser Forskningsleder: Tor Lerstang

Foto: Harald Aas

Avdeling for transportanalyser og regionale studier

15

Avdelingen bidrar med forskningsbasert kunnskap som grunnlag for utform-ing av miljø- og sikkerhetspolitikk. En SIP behandler meta-analyser som metode for å oppsummere resultater fra ulike studier. Systematisert og kval-itetssikret kunnskap om virkemidler for å løse ulykkes- og miljøproble-

mer gjør det lettere å velge de beste tiltakene. Avdelingen har ansvaret for TØIs Trafikksikkerhetshåndbok og Miljøhåndboken, der kunnskap formidles aktivt gjennom løpende oppdatering av bøkenes nettversjon-er. I 2004 kom den engelske utgaven Handbook of Road Safety Measures på

Elsevier forlag. Arbeidet er organisert i tre forskningsprogrammer:

• Risikoanalyser og kostnads-beregninger

• Trafikksikkerhet og samspill mellom trafikanter, veg og kjøretøy

• Trafikk, bymiljø og helse

Programmet ble opprettet i 1994 og løper til og med 2005.

Problemomfang, eksponering og risikoKunnskap om ulykker og faktorer som påvirker dem, er nødvendig for å målrette tiltak. I 2004 ble det gitt bidrag til Statens vegvesens målstyrings-system gjennom utvikling av indikatorer for måloppnåelse for trafikant- og kjøretøytiltak og kvalitetssikring av tilstandsundersøkelser rettet mot trafi-kantatferd og kjøretøyenes tekniske stand (TØI rapport 750/2004 og 751/2004). Videre kartla TØI på oppdrag av Vegdirektoratet syklisters og mope-disters risiko (TØI rapport 749/2004). Den bekrefter at sykkel, moped og motorsykkel er kjøretøy der personska-derisikoen er høy, spesielt blant ungdom. De fleste transportulykker skjer i vegtrafikken, men de største ulykkene (med flest drepte) skjer i andre transportgrener. I et prosjekt under Forskningsrådets RISIT-program er den langsiktige, forventede hyppigheten av store ulykker beregnet (TØI rapport 748/2004).

Fart, ulykker og skadegrad Et prosjekt for Vägverket, viser at sam-menhengen mellom fart, ulykker og skadegrad kan beskrives ved et sett av potensfunksjoner og at fart er den desi-dert viktigste risikofaktor i vegtrafikken (TØI rapport 740/2004). En analyse av nedsatt fartsgrense fra 80 til 70 km pr time på de deler av stamvegnettet med høyest skadegrad viste at en oppnår en klar forbedring av sikkerheten. Særlig går antallet drepte eller hardt skadde

ned (TØI rapport 729/2004). Virkningene på overholdelse av fartsgrenser og bruk av bilbelter av økte satser for gebyr og forenklet forelegg er evaluert (TØI rapport 725/2004). Slike tiltak øker bruk av bilbelter, men har ingen virkning på overholdelse av fartsgrenser, unntatt der automatisk fartskontroll (fotobok-ser) er tatt i bruk.

Nyttekostnadsanalyser og verdsetting av ikke-markedsgoderTre EU-prosjekter tar for seg bruk av nyttekostnadsanalyser ved planlegging

og prioritering av trafikksikkerhets- og miljøtiltak. ROSEBUD studerer mulige hindringer for slike analyser og drøfter hvordan de kan overvinnes. IMMORTAL utfører nyttekostnads-analyser av helsekrav til bilførere. I EU-prosjektet SILVIA står TØI for nyttekostnadsanalyser som summerer ulike miljøeffekter og kostnader sammen med støyrelaterte kostnader. I et eget strategisk instituttprogram (SIP) arbeider vi med metodiske proble-mer ved verdsetting av ikke-markeds-goder.

Avdeling for sikkerhet og miljø

Risikoanalyser og kostnadsberegningerForskningsleder: Rune Elvik.

Avdeling for sikkerhet og miljø

Foto: Harald Aas

16

Programområdet ble opprettet i 2003 og løper fram til 2006.

Kartlegging sammenhenger mellom vegtrafikk, miljøulemper og helseI 2004 avsluttet vi tyve års undersøkelser av de ulike trinn i hovedvegomleggin-gen i Gamle Oslo (TØI rapport 743/2004). Å legge hovedveger i tunnel og utenom de tetteste bebygde områdene har redusert den bolignære trafikk-, støy- og luftforurensningen og til tross for økt trafikk på hovedvegnettet, også befolkningens plager. Den store gevin-sten kom ved den stengning av lokale gater som hindret fri flyt fra hovedveg-nettet gjennom boområdet til sentrum. Områder med redusert trafikk blir attraktive nye utbyggingsområder. Ytterligere tiltak er derfor nødvendig for å hindre at forbedringene blir spist opp av ny trafikk.

StøyforskningNasjonale virkningskurver for sammen-hengen mellom støy fra vegtrafikk og støyplage er utviklet og publisert (Applied Acoustics 65). Flere i Norge plages enn det tidligere internasjonale sammenfatninger har vist. Om dette

skyldes regionale variasjoner eller metodiske forskjeller er vanskelig å si. Sammen med SSB er det utviklet en metodikk for å lage lydlandskapskart som tar hensyn til at trafikken belaster nærområdene rundt boligen, og som kan supplere vanlige støysonekart. Eksempler finns for Bergen, Trondheim, Drammen og Oslo.

MiljøteknologiDet er usikkert når ny brenselteknologi vil bli et reelt alternativ til dagens for-brenningsmotorer. Myndighetene må ha en politikk for miljøtiltak i mellom-tiden. På oppdrag av VD følger TØI utviklingen i miljøegenskaper for tradi-sjonelle diesel- og bensinbiler og poten-sialet ved å ta i bruk hybridteknologi.

Trafikk, bymiljø og helse Forskningsleder: Ronny Klæboe.

Avdeling for sikkerhet og miljø

Programmet løper fra 2003 til 2007.

Trafikantatferd og utforming vegsystem og kjøretøyProgrammet arbeider med analyser av hvordan ulike kjennetegn ved veg-system og kjøretøy påvirker trafikante-nes atferd, opplevelse og sikkerhet. I 2004 ble en rekke ulike studier om hvordan en kan påvirke trafikantene vha kampanjer gjennomført, blant annet en metaanalyse av ulike kampan-jers effekter (TØI rapport 727/2004) og evaluering av to konkrete kampanjer Barn i bil (TØI rapport 732/2004) og Sei i frå (TØI rapport 722/2004). Forutsetninger for at kampanjer skal virke, er blant annet at de er personlig

rettet og/eller er kombinert med andre tiltak som f eks. politikontroll.

IKT og ITS som virkemidler i trafikk-sikkerhetsarbeid Flere prosjekter ser på hvordan informa-sjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og «Intelligente transportsyste-mer» (ITS) kan bidra til å redusere antall ulykker ved å gi trafikantene et bedre beslutningsgrunnlag for sikker atferd og ved direkte å påvirke kjøretøyene. Eksempler er utprøving av ALKOLÅS under 0-visjonsprosjektet på Lillehammer. TØI har på oppdrag av Vegdirektoratet, Samferdselsdeparte-mentet og Nordisk Ministerråd spesielt fokusert på utfordringer i forhold til

personvern ved ITS-løsninger (TØI rap-port 703/2004 og 745/2004).

Forståelse av risikogruppers atferd i trafikkenI 2004 har vi særlig sett på ulike svekkel-ser hos bilførere. EU-prosjektet IMMORTAL kartlegger omfang og virk-ninger av hva sykdom, trøtthet eller bruk av rusmidler eller medisiner betyr for risiko (TØI rapport 739/2004). Flere prosjekter for Vegdirektoratet i 2004 ser spesielt på søvn som en risikofaktor (TØI rapport 706/2004 og 728/2004). En litteraturstudie om aggressiv kjøring utført på oppdrag av POD bør også nevnes (TØI rapport 709/2004).

Trafikksikkerhet og samspill mellom trafikanter, veg og kjøretøyForskningsleder: Fridulv Sagberg.

Foto: Harald Aas

17

Avdelingen skal, gjennom økonomiske analyser og utvikling av analyseverktøy, bidra til effektiv og ressursvennlig transportavvikling innen person- og godstransport. Avdelingen arbeider med å analysere effekten av økono-miske virkemidler på transportetter-spørsel, transportmiddelvalg, etterspør-selselastisiteter, bruk av infrastruktur

og utslipp av drivhusgasser. Utvikling og forbedring av verktøyet for sam-funnsøkonomiske analyser i samferd-selssektoren er, sammen med gjen-nomføring av konkrete nyttekostnad-sanalyser samt IT- og logistikkanalyser, viktige arbeidsområder for avdelingen. Avdelingen deltar dessuten i flere pros-jekter under EUs rammeprogram.

Arbeidet er organisert i fire forskning-sprogrammer:

• Internasjonal logistikk • Samfunnsøkonomiske analyser • Næringsliv og godstransport • Nettverksmodeller for person-

og godstransport

Programmets hovedformål er å bidra til utvikling av mer effektive leveringskje-der i internasjonale nettverk med inter-modale transportløsninger. Sentralt i programmet i 2004 var PolCorridor-prosjektet som ledes av TØI og som har skapt internasjonal oppmerksomhet siden prosjektet startet i 2002. PolCorridor tar sikte på å etablere en ny transportkorridor mellom Norden og Sydøst-Europa. Bærebjelken i dette kon-septet vil være et nytt togtilbud som vil gå med daglige avganger mellom hhv. Swinoujscie og Gdansk i Polen, og Wien og Budapest. For bedrifter i de nordiske landene kan dette bli et godt alternativ til å sende gods på overbelastede veier

og jernbanelinjer gjennom Tyskland, en transportmåte som har blitt mer kostbar både på grunn av økende køer og der-med redusert forutsigbarhet, og de nye vegavgiftene som er innført i Tyskland. I 2004 ble PolCorridor valgt som den primære transportkorridor som vil bli brukt i en dybdeundersøkelse av status på interoperabilitet innen REORIENT, et nytt FP6-prosjekt som vil gå over to år. Dette prosjektet vil utvikle prosesser som skal føre til at det europeiske jern-banenettverket kan transformeres fra fragmenterte nasjonale enheter til inte-grerte, internasjonale systemer. Disse prosessene vil komme som følge av EU-Kommisjonens lovgivning knyttet til

interoperabilitet innen godstransport. Erfaringen fra PolCorridor og REORIENT viser at det kan være et godt potensiale for samarbeid og utveksling av synergier mellom EUREKA- og FP6-prosjekter. I disse prosjektene ser vi et eksempel på at slikt samarbeid kan bidra til en reell styrking av europeisk industris konkurranseevne. I dette tilfel-let vil videreføringen av PolCorridor til REORIENT støtte en overføring av gods-transport fra vei til jernbane, noe som har bred politisk støtte og som vil tjene både næringslivet og befolkningen i de berørte landene.

Avdeling for transportøkonomi

Internasjonal logistikkForskningsleder: Johanna Ludvigsen

Samfunnsøkonomiske analyserForskningsleder: Harald Minken

Avdeling for transportøkonomi

Programmets hovedformål er å utvikle metoder og verktøy til strategiske sam-ferdselsanalyser. Til programmet er knyttet to strategiske instituttprogram: • «Transport og næringsøkonomisk

utvikling», som går over perioden 2001 til 2005.

• «Strategiske analyser av helhetlig virkemiddelbruk», 2002 til 2006.

Programmet har fire hovedtema: 1. Samfunnsøkonomiske analyser av

infrastrukturinvesteringer 2. Samfunnsøkonomiske analyser av av-

gifts-, tilskotts-, takst- og prissystemer 3. Transportmiddelovergripende ana-

lyser av prosjekter og tiltak

4. Strategiske planleggingsverktøy.

Viktige resultater i 2004:

På oppdrag av Samferdselsdeparte-mentet har vi utredet den samfunns-økonomiske og bedriftsøkonomiske lønnsomheten på alle enkeltstrekninger i det norske jernbanenettet, og ut fra det kommet med forslag om omdisponering av det offentliges kjøp av jernbanetjenester. Persontrafikken er samfunnsøkonomisk lønnsom på en rekke strekninger, men de fleste strekningene vil med stor sannsynlighet fortsatt måtte drives med offentlige kjøp.

På oppdrag av Vegdirektoratet har vi beskrevet i detalj hvordan en nyttekost-nadsanalyse av tiltak i byområder skal gjennomføres. På det grunnlaget lager SINTEF et dataprogram for gjennomfø-ring av beregningene.

På oppdrag av Kommunal- og regional-departementet har vi vurdert de regio-naløkonomiske virkningene av vinter-OL i Tromsø i 2014. Effektene vil være sikrest og sterkest i investeringsfasen. Effektene av arrangementet på lang sikt, og da spesielt for turisme og høy-kompetansebedrifter, er usikre.

18

Programmets målsetting er å gjennom-føre kvantitative og kvalitative gods-transportanalyser tilpasset næringslivet og forvaltningens behov. Både mikro- og makromodeller anvendes som analy-severktøy. I tillegg til modellbaserte analyser er det også FoU knyttet til bruk av IKT i godstransport, e-handel, lokalise-ringsanalyser, næringslivets og bedrif-ters logistikkløsninger, effektivitets-, konkurranse- og markedsanalyser.

Viktige arbeidsoppgaver i 2004:

På oppdrag for Samferdselsdepartemen-tet har vi analysert utvikling mht næringssammensetning og transport-utvikling og problematikk rundt gods-transport i by. Norsk næringsliv preges av omveltninger fordi produksjon og handel i større grad globaliseres, mens tjenesteytende næringer øker innenriks. Framvekst av tjenesteytende næringer og ordrestyrt produksjon bidrar til min-dre kjøretøy og lav utnyttelsesgrad, mens økt transportavstand og nye IKT-løsninger bidrar til konsolidering, større kjøretøy og høyere kapasitetsutnyt-telse. sistnevnte faktor er sterkest, der-for er lastebiltransport blitt mer effek-tiv. Varehandel og forretningsmessig tjenesteyting er viktige drivkrefter for

godstrafikkvekst i byer. Det brukes lite ressurser på kommunal godstransport-planlegging selv om konfliktene mellom godstrafikk og annen trafikk øker. I samlastterminaler konsolideres gods for transport over lengre avstander, noe som gir bedre kapasitetsutnyttelse og reduserte kostnader i forhold til direktetransport. TØI har gjennomført

et prosjekt for transportetatene der målet var å øke kunnskap om terminal-struktur i Norge. Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap har kartlagt transport av farlig gods i Norge. TØI har på dette grunnlaget produsert plott over hvor farlig gods transporteres landverts i Norge, fordelt på ulike fareklasser.

Programmets hovedformål er å utvikle og bruke nettverksbaserte modellverk-tøy tilpasset forvaltningens og nærings-livets behov for analyser og beslutnings-underlag. Nettverksmodeller gir mulig-het for stedfesting av både de tiltak som analyseres, så vel som de effekter som skal kartlegges, og benyttes til å fordele transporter på transportmiddel og ruter basert på detaljert kodede transport-nettverk. TØI har også utviklet lokale nettverkstilknyttede transportmodeller som integrerer arealbruk på ulike måter. I 2004 ble den nasjonale og den inter-nasjonale delen av nettverksmodellen

for godstransport integrert, og den behandler nå både transport mellom norske kommuner og import/eksport (ca 40 utenlandssoner). Via en prognose-modell for interregional godstransport er nettverksmodellen knyttet opp til den økonomiske aktiviteten i ulike deler av landet, med en rekke produksjons- og konsumsektorer. Den nasjonale persontransportmodel-len brukes i dag for analyse av lange reiser (ca 1400 soner), mens et nyutvi-klet modellsystem (samarbeidsprosjekt mellom TØI og Møreforsking) vil bli tatt i bruk for kortere reiser på regionalt nivå (ca 13500 soner).

Modellene kan bl a benyttes til å beregne fremtidig etterspørsel etter person- og godstransport som er konsis-tent med realøkonomiske forutsetnin-ger og framskrivninger på nasjonalt nivå. I tillegg kan en gjøre virkningsana-lyser av infrastrukturendringer, ramme-betingelser, avgiftsstrategier og andre faktorer som er innarbeidet i modelle-ne. I 2004 har TØI gjennomført et prosjekt for å kartlegge tilgjengelighet og behov for data til godstransportmodeller på nasjonalt og regionalt nivå. Viktigste data som mangler i dag er informasjon om leveransemønster.

Avdeling for transportøkonomi

Nettverksmodeller for person- og godstransport

Næringsliv og godstransportForskningsleder: Inger Beate Hovi

Foto: Harald Aas

19

TØI har gjennom flere år hatt et omfat-tende inngrep med EUs rammeprogram-mer. I 2004 har EU-aktiviteten hatt preg av at de siste prosjektene i EUs 5. ram-meprogram har vært i sluttfasen og 6. rammeprogram i startfasen. Til tross for dette har instituttet hatt aktivitet på 11 prosjekter med EU-finansiering. Av disse har 8 prosjekter hatt finansier-ing fra EUs 5. rammeprogram og 4 fra EUs 6. rammeprogram. I løpet av 2004 var instituttet med i 12 konsortier som leverte prosjektsøknader til EUs 6.rammeprogram. Evalueringene av disse søknadene er ennå ikke avslut-tet. TØI satser også i 2005 på å ha høy aktivitet overfor EUs rammeprogram og vil delta aktivt med søknader til de utlys-ninger som kommer i løpet av året. Erfaringene fra samarbeidet med andre europeiske transportforskningsmiljøer i ECTRI (European Conference of Surface Transport Research Institutes) er gode, og samarbeidet vil fortsette i 2005. Ved årsskiftet 2004/05 deltar TØI i 8 prosjekter med finansiering fra EUs 5. rammeprogram og 5 prosjekter med finansiering fra EUs 6. ramme-program.

Prosjekter med finansiering fra EUs 5.rammeprgram: IMMORTAL som skal undersøke virk-ningen av kroniske og akutte tilstander hos førere som kan påvirke kjøreatferd og ulykkesrisiko. Dette inkluderer for-hold som sykdom og medikamentbruk, alkohol og narkotika, synsfunksjoner og trøtthet. ROSEBUD er et tematisk nettverk som skal formidle kunnskap om metoder brukt i nyttekostnadsanalyser av trafikk-sikkerhets- og miljøtiltak. Det er en mål-setting å implementere kunnskapen blant beslutningstakere i samferdsels-sektoren i Europa. SILVIA skal undersøke potensialet for bruk av støysvake vegdekker i Europa. I tillegg skal det utvikles en metode for å gjennomføre nyttekostnadsanalyser av å ta i bruk slike vegdekker.

PLUME er et tematisk nettverk som skal utveksle og drøfte erfaringer og resul-tater fra internasjonale og nasjonale nøkkelprosjekter innen planlegging og mobilitet i byer. ASTRAL skal bistå EU med innhenting, oppsummering, spredning og overfø-ring av forskningsresultater fra studier under temaet ”Bærekraftig transport og arealbruk” under EUs nøkkelområde «City of Tomorrow». SPECTRUM skal utvikle et teoretisk rammeverk for å finne allmenne regler for sammensetning av forskjellige kom-binasjoner av økonomiske virkemidler. Reglene skal brukes for å oppnå EUs ulike målsetninger på transportom-rådet. CROBit skal utvikle løsninger som sik-rer kontinuerlig tilgang til informasjon om gods som transporteres med grense-kryssende godstog og øke verdien av godstransport med jernbane ved å inkludere høykvalitets informasjons-tjenester. REVENUE skal utvikle et teoretisk grunnlag for å kople prising og skatt-legging for bruk av transportinfrastruk-tur med investeringer i transport. Det skal utarbeides en håndbok. EXTRA@Web skal innhente og spre informasjon om gjennomførte forsk-ningsprosjekter innen transport.

Prosjekter med finanisering fra EUs 6. rammeprogram: IN-SAFETY tar for seg forholdet mellom infrastruktur og trafikksikker-het og målet er å komme frem til prin-sipper for utforming av selvforklarende

og «tilgivende» veger. TØIs bidrag er å utføre kostnadseffektivitetsanalyser og nyttekostnadsanalyser av ulike alter-nativer for vegutforming. RIPCORD tar for seg systemer for sikkerhetsstyring av veger. Hovedmål er å beskrive og fremme «best practice» med hensyn til blant annet: Analyse av spesielt ulykkesbelastede steder, trafikk-sikkerhetsrevisjoner, sikkerhetsinspek-sjoner og analyser med sikte på å fore-bygge bestemte ulykkestyper. Safety-Net skal samle europeisk ulyk-kes- og skadestatistikk i en felles, uav-hengig ramme for å støtte utvikling og overvåking av trafikksikkerhet. HUMANIST er et «Network of Excel-lence» med formal å opprette et «European Virtual Centre of Excellence» for informasjonsteknologi tilpasset veg-transport. Det skal utvikles et program hvor en samler forskningsresultater, integrerer prosjekter og sprer resultater om forskningsaktiviteten. REORIENT tar for seg godstransporten i transeuropeiske jernbanekorridorer for å undersøke status mht interopera-bilitet mellom landene. Vi vil identifi-sere barrierer mot å lykkes med inter-modale godstransporter med jernbane. Kunnskapene skal brukes til å få fram virkemidler for å komme over slike barrierer. I tilegg til prosjektene under EUs 5. og 6. rammeprogram deltar også TØI i fire prosjekter (SEAPLANE, ESPON, SUTRANETT og REMARCC) under EUs INTERREG - programmer og to prosjek-ter (ALCOLOCK og DRLEVAL) med direk-te finansiering fra DGTREN.

Foto: Harald Aas

Forskningssamarbeid med EU

20

Instituttet startet i 2003 opp en bred evaluering av den bistand til transport-sektoren som Nordic Development Fund (NDF) har finansiert de siste 12 årene. Evalueringen, som er gjennomført i samarbeid med Finnconsult i Helsing-fors, ble avsluttet i 2004. Formålet har vært å få kartlagt effektivitet og resul-tater av bistanden og samtidig gjen-nomføre en analyse av erfaringene og på dette grunnlaget legge frem rekom-mendasjoner som kan bidra til utfor-mingen av en policy for NDF på trans-portområdet. Bistanden omfatter 24 kredittavtaler om prosjekter i 16 land i Afrika, Asia og Latinamerika til en verdi av vel 1,2 milliarder kr. Prosjekter i veisek-toren sto for 85 % av dette beløpet. Det er en sterk kompetansebase

på området i de nordiske land og 76 % av all input til prosjektene kommer fra de nordiske land. Norges andel er forholdsvis liten med bare 8 % av verdien av de nordiske kon-trakter. Hovedkonklusjonen av evalue-ringen er at intervensjonene i trans-portsektoren har virket tilfredsstillende og at sektoren fortsatt bør være en vik-tig del av NDFs portefølje av bistands-prosjekter. Veisektoren bør fortsatt være hovedområdet i NDFs bistand til transportsektoren. Investerings-prosjekter, som i dag er den største prosjektkategori i NDFs portefølje, vil etter hvert bli erstattet av en etter-spørsel etter mykere prosjektkategori-er. Støtte til institusjonelle reformer og kapasitetsbygging bør gis særlig høy prioritet.

SIDA har støttet Global Road Safety Partnership (GRSP) de siste årene og er nå den største donor. GRSP, som ble startet i 1999, er et glo-balt partnerskap av privat sektor, NGO og myndigheter som arbeider for bærekraftig reduksjon av antallet veitrafikkulykker i utviklingsland. Organisasjonen har et globalt sekre-tariat og nasjonale komiteer i foreløpig 10 land i Afrika, Asia, Latin-Amerika og Øst-Europa. Gjennomgangen av GRSPs aktiviteter viste at disse er

relevante og retter seg mot global og nasjonal trafikksikkerhet på en meningsfull måte. Generelt fremtrer GRSP som en effektiv organisasjon, selv om enkelte svakheter finnes. Evalueringen konkluderer at GRSP har utviklet seg positivt. Med forstsatt støtte fra partnerne og tilpasninger i arbeidsmåten, har organisasjonen et godt potensial til å utvikle seg videre og ta opp de utfordringer som må takles for å kunne løse den globale trafikksikkerhetskrisen.

Evaluering av NDFs bistand til transportsektoren

Evaluering av SIDAs støtte til Global Road Safety Partnership

Internasjonalt utviklingssamarbeid i 2004

Instituttets internasjonale aktivitet har i 2004 vært fokusert på to evaluerings-prosjekter knyttet til utviklingsland. TØI har også gjennomført et forpros-jekt om bymiljø i Accra, Ghana og et forprosjekt om rural transport og har i tillegg bistått NORAD med prinsip-

ielle vurderinger av utkastet til veilov-givning i Tanzania. Parallelt med dette har det vært lagt vekt på strategisk posisjonering av instituttet i forhold til forskningsmiljøer i de nye EU-land med sikte på finansiering av forskning-sprosjekter innenfor rammen av de nye

EØS-finansieringsordningene. Det er satt av ca 2 milliarder kr per år de neste fem år til disse ordningene som er ret-tet mot de 10 nye EU-land og Hellas, Portugal og Spania.

21

TØI på internett

TØI har i år 2004 valgt å legge ut flere av sine rapporter i sin helhet i PDF for-mat. I tillegg er dette noe av informasjo-nen du kan finne på TØIs internettsi-der:• En egen publikasjonsdatabase inne-

holder TØIs publikasjoner fra 1995 og fram til i dag. Her er det mulighet for å lese sammendraget fra hver rapport/notat. Bestilling av publika-sjonene er også gjort enkelt ved hjelp av et «handlekurv» system.

• Miljøhåndboken og Trafikksikkerhets-håndboken ligger nå i sin helhet på nettet. Disse er gratis å bruke og du trenger ikke passord.

• Presentasjon av de forskjellige fagavdelingene

• Presentasjon av de ansatte med bilde, arbeidsområde, e-post adresse, og en liste over de publikasjonene som de enkelte har skrevet.

• Administrativ og faglig representa-sjon samt foredrag som de ansatte har holdt på nasjonale og internasjo-nale konferanser/seminarer.

I tillegg til dette er det mye annen spennende informasjon og nyheter å finne på våre internettsider. Se selv på http://www.toi.no

Kurs og informasjon:

TØI Kurset 2004

TØI-kurset gir oppdatert kunnskap om transportsektoren og transport-brukerne. Kurset passer særlig for dem som arbeider i samferdselsadministrasjonen, ved utrednings- og forskningsinstitu-sjoner samt i konsulent- og transport-bedrifter. Deltakerne får innføring i temaer som lokal persontransport, areal- og transport-planlegging, luftfart, jern-banedrift, IT og samferdsel generelt. Det fokuseres blant annet på aktuelle spørsmål som økonomiske rammebetin-gelser, kunnskap om transportbrukerne, sikkerhet og miljøaspekter ved samferd-sel. Kurset ble holdt 18. – 21. oktober på Sanner Hotell, Hadeland. Det var i alt 19 deltakere.

Forskningsdag ved TØI

I forbindelse med Norges forsknings-råds arrangement Forskningsdagene 2004 tilbød TØI en meny av 10 foredrag under vignetten «Forskning til lunsj». Tilbudet besto i at oppdragsgivere kunne velge foredrag for presentasjon i deres lokaler. Tilbudet ble godt mot-tatt – i alt 15 foredrag ble «servert» med nær 500 tilhørere. TØI arrangerte også et seminar med tittelen Konkurranse i samferdsel hvor utfordringer knyttet til styring og arbeidskraft i forbindelse med konkur-ranseutsetting ble diskutert. Seminaret bød også på kulturelle inn-slag. 50 tilhørere deltok.

Transportdager i Oslo

11-12 mars 2004 arrangerte TØI sin årlige konferanse Transportdager i Oslo. «TØI 40 år og NTP og bilpolitikk» var hovedtema for konferansen denne gang. Det ble holdt 14 foredrag og over 100 personer deltok på konferansen.TØI deltok aktivt med tre møteledere og fire foredragsholdere. Det var videre underholdningsinnslag og ulike taler i anledning jubileet.

22

Kurs og informasjon

TØI 40 år – NTP og bilpolitikk

Transportøkonomisk institutt fyller 40 år og vi vil benytte anledningen til å fokusere på vår egen betydning og framtidige kunnskapsutfordringer i samferdselsektoren. Videre legges Nasjonal Transportplan fram til våren, men hvilken rolle spiller egentlig en «myk» NTP i forhold til «harde» infra-strukturpakker i hovedstadsområdet? Hva er bilens plass i storbyene og hvor mye bør egentlig bilistene betale? Dette er blant de spørsmål som belyses på konferansen.

Samferdsel

Tidsskriftet Samferdsel har som mål-setting å presentere forskningsbasert kunnskap slik at denne er kjent når beslutninger fattes eller den kan danne grunnlag for samferdselspolitisk debatt. En vesentlig del av bladets innhold er popularisert forskningsstoff fra TØI og andre miljøer i Norge som arbeider med samferdselsforskning. Bladet brin-ger også aktuelle reportasjer fra sam-ferdselssektoren. Mange av artiklene plukkes opp av dagspressen og andre media og er dermed utgangspunkt for en vid spredning både til fagmiljøet og allmennheten. Tidsskriftet utgis av TØI og eies av TØI og Vegdirektoratet i fel-lesskap. For TØI er Samferdsel en viktig kommunikasjonskanal med omverde-nen. Samferdsel kom ut med ti nummer i 2004. Trafikksikkerhet, kollektivtran-sport, trafikk og miljø, infrastruktur og planlegging samt europeisk transport-politikk er viktige tema. Opplaget er omkring 2300 eksem-plarer. Ettersom en stor del av abonnen-tene er bedrifter som sirkulerer bladet internt, er leserkretsen omkring 8 000 personer for hvert nummer. Tidsskriftet har et redaksjonsråd med medlemmer fra Vegdirektoratet, Sam-ferdselsdepartementet, Luftfartsverket, Oslo Sporveier, Rederienes Lands-forening, Norsk havneforbund, Jernbaneverket, Kystdirektoratet og Avinor.

Biblioteket

Biblioteket omfatter ca 35 000 bind og 200 tidsskrifter samt spesialsamlin-ger tilknyttet samferdselsforskning. Litteratursøk gjøres i egne og inter-nasjonale databaser. Her av kan nevnes: Transportdatabasen, TRIS, ISI. Biblioteket utfører en utstrakt infor-masjonsvirksomhet. Månedlig mottas ca 50 henvendelser og forespørsler fra journalister, studenter og andre - enten over telefon eller ved besøk. Referanse og bestillinger på TØI-publi-kasjoner går gjennom biblioteket. Biblioteket har i år 2004 lagt inn deler av statististikksamlingen i bibliotekssys-temet Tidemann med strekkodeutlån. I tidsskriftet SAMFERDSEL har biblio-teket en fast spalte, «Ny faglitteratur», der instituttets egne publikasjoner omtales. Andre norske og skandinavis-ke publikasjoner innen fagområdet tas også med i spalten.

23

Postadresse:Postboks 6110 EtterstadN-0602 Oslo

Oversikt over Administrativ og faglig representasjon samt TØIs publikasjoner for 2004 finnes på TØIs internett. Se selv på http://www.toi.no

Kontoradresse:Grensesvingen 7Oslo

Telefon:22 57 38 00Int.: +47 22 57 38 00

Telefaxnr.:22 57 02 90Int.: +47 22 57 02 90

Internett:http://www.toi.noE-post: toi@toi.no

Bankgiro:Gjensidige NOR8200.01.30164

Org nr.959056773 MVA

Transportøkonomisk instituttStiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning