Undersøkelser av moseflora og vurdering av mulighet for habitatforbedring i utvalgte

områder i forbindelse med ny E16 Skaret-Hønefoss

Torbjørn Høitomt

BioFokus-notat 2016-34

Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for

Asplan Viak (Statens

vegvesen) gjennomført en

spesialkartlegging av ulike

artsgrupper i aktuelle

kompensasjonsområder

langs E16 i et konsentrert

område der den nye veien

skal krysse Storelva. Dette

notatet omfatter resultatene

fra moseundersøkelsene fra

dette prosjektet.

Nøkkelord E16

Kompensasjon

Habitatforbedring

Moser

Våtmark

Ringerike

Hole

Rødlistearter

Omslag Svampgaffelmose Riccia huebeneriana (EN) Foto: Torbjørn Høitomt/BioFokus

ISSN: 1893-2851

ISBN: 978-82-8209-521-1

BioFokus-notat 2016-34

Tittel Undersøkelser av moseflora og vurdering av mulighet for habitatforbedring i utvalgte områder i forbindelse

med ny E16 Skaret-Hønefoss

Forfatter Torbjørn Høitomt

Dato 11. november 2016

Antall sider 13 sider

Refereres som Høitomt, T. 2016. Undersøkelser av moseflora og

vurdering av mulighet for habitatforbedring i utvalgte områder i forbindelse med ny E16 Skaret-Hønefoss.

BioFokus-notat 2016-34.

Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder

dette notatet ”levende” linker.

Oppdragsgivere Asplan Viak/Statens vegvesen

Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig.

Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra:

http://lager.biofokus.no/web/Litteratur.htm

BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO

E-post: post@biofokus.no Web: www.biofokus.no

Feltarbeid Det ble gjennomført kartlegging av moser i løpet av tre dager i starten på juni og

én dag i midten av oktober. Det var høy vannstand under kartleggingen i juni,

noe som gav utfordringer med hensyn til registrering av sumpvegetasjon. Før

øvrig var forholdende gode. I oktober var forholdene gode for registrering av alle

mosegrupper, inkludert åkerjordsmoser. Det ble ikke tid til å kartlegge alle

områdene, og det ble underveis foretatt en løpende vurdering av hvilke områder

som ikke kunne prioriteres.

Resultater Under følger en områdevis oversikt over resultatet av kartleggingen, samt en

vurdering av aktuelle tiltak knyttet til habitatforbedring som kan skape/forbedre

miljø for sjeldne og truete moser. Det ble ikke tid til å undersøke alle de aktuelle

kompensasjonsområdene. Grad av kartlegging fremgår under hvert enkelt

område. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2015.

Område 2 – Sandbakken

Verdier

Det er ikke påvist noen særlig interessante moser i dette området. Substratet er

tørt, selv om en svært stor bestand med skavgras indikerer kildepreg. En stor

bestand med nikkesmelle (NT) ble observert.

Vurdering

Det er ikke aktuelt med habitatforbedrende tiltak for moser i dette området.

Blottlegging av sand er trolig ikke er tiltak som gagner moser i særlig stor grad,

da veldig få arter er knyttet til tørre, åpne sandpartier. Små nakne, delvis

stabiliserte flekker med sand kan være bra, men dette finnes allerede i området

med dagens naturlige dynamikk. Noe areal med våtmark finnes ned mot

Synneren og område 25. Se vurdering for område 25 for disse arealene.

Område 3 – Odden 1

Verdier

Dette delområdet er ikke særlig godt kartlagt, men det antas at potensialet for

sjeldne og trua moser er lavt her. Unntaket er åpne sumppartier ut mot

Synneren som kan huse mange av de samme artene som finnes i område 25.

Vurdering

Dette området er lite aktuelt med tanke på habitatforbedring knyttet til

forekomst av sjeldne og trua moser. Kantsona mot Synneren bør ideelt sett være

variert. Den bør bestå av både urørte arealer med gammel krattvegetasjon og

åpne, beitede arealer i veksling for å optimalisere forholdene for et rikt mangfold

av forvaltningsrelevante moser. Slik variasjon bør også være gunstig for flere

andre artsgrupper om man legger opp til grundig prosess rund hvilke tiltak som

skal gjøres hvor. Denne vurderingen gjelder også kantsonearealene mot våtmark

i områdene 3, 4, 6, 9, 12, 15 og 25.

Område 4 – Odden 2

Verdier

Dette området ble ikke prioritert for kartlegging. Det er imidlertid et nokså godt

potensiale for interessante åkermoser i dette området, og økologisk sett ligner

det mye på områdene 9 og 10 som begge er grundig undersøkt. I tillegg kan de

åpne sumppartiene ut mot Synneren huse de samme sjeldne artene som finnes i

område 25.

Vurdering

Deler av område 4 er høyaktuelt for flere tiltak som kan bedre forholdene for

sjeldne og truete åkerjordsmoser. Periodevis brakklegging og oversvømmelse av

åkermark vil kunne være svært positivt. Små forsenkninger der grunnvannet står

høyt deler av vekstsesongen har vist seg å kunne huse flere sjeldne moser, blant

annet i slekta Riccia – gaffelmoser. Disse artene er imidlertid betinget av

forstyrrelse, noe som betyr at arealene må pløyes hvert andre eller tredje år for

å kunne opprettholde det gunstige habitatet.

Område 5 – Hengslet

Verdier

Dette området er ikke undersøkt. Det er imidlertid et nokså godt potensiale for

interessante åkermoser i dette området, og økologisk sett ligner det mye på

områdene 9 og 10 som begge er grundig undersøkt.

Vurdering

Deler av område 5 er høyaktuelt for flere tiltak som kan bedre forholdene for

sjeldne og truete åkerjordsmoser. Periodevis brakklegging og oversvømmelse av

åkermark som grenser mot Synneren vil kunne være svært positivt. Små

forsenkninger der grunnvannet står høyt deler av vekstsesongen har vist seg å

kunne huse flere sjeldne moser, blant annet i slekta Riccia – gaffelmoser. Disse

artene er imidlertid betinget av forstyrrelse, noe som betyr at arealene må

pløyes hvert andre eller tredje år for å kunne opprettholde det gunstige

habitatet.

Område 6 – Indre Synneren

Verdier

Dette området består for en stor del av gjengroende brakklagt mark, samt noe

fulldyrket mark i bruk i vest og sør. Det ble brukt litt tid på undersøkelser av

åkermoser i området uten at noe veldig spesielt ble påvist. Det braktlagte

området har ligget brakk litt for lenge til at potensialet er helt topp, og det som

finnes igjen av åpen jord er dekket av taggmose Atrichum sp. og andre arter

som konkurrerer ut små og sjeldne, konkurransesvake arter.

Vurdering

Dette området egner seg svært godt til habitatforbedrende tiltak for sjeldne og

trua åkermoser. Området ligger ganske lavt i terrenget og ligger allerede delvis

brakk. Dette betyr at det relativt enkelt kan skapes små temporære dammer og

fuktpartier som kan huse fuktighetskrevende og forstyrrelsesbetingete

åkermoser.

Område 7 – Travbanen Ikke kartlagt

Område 8 – Mælingen sør

Verdier

Det er ikke påvist verdifulle miljøer for moser i dette området.

Vurdering

Tiltak som øker flompåvirkningen av skogmiljøene vil kunne være positivt for

mosefloraen i dette området. Dette bør kombineres med å la skogen stå i fred

slik at kvaliteter knyttet til epifytter og arter på dødved kan utvikles.

Område 9 – Synneren øst

Verdier

Dette området består av en smal sone som i dag er en del av en større kornåker.

I en særlig fuktig del av denne åkeren eller kanskje så vidt inne i den planlagte

traséen for ny E16 ble den sjeldne mosen svampgaffelmose Riccia huebeneriana

(EN) påvist. Et hundretalls individer vokste på et areal på om lag 50 m2. Ellers

ble et utvalg mer vanlige åkermoser som blågaffelmose Riccia glauca,

rosettgaffelmose R. sorocarpa og pillevrangmose Bryum violaceum påvist.

Vurdering

Det vil nok bli vanskelig å bevare forekomsten av svampgaffelmose gjennom

utbyggingen, men det er uansett like viktig å skape egnete voksesteder andre

steder i nærheten for denne og andre arter med lignende økologi. Periodevis

brakklegging og senkning av terrenget i partier som medfører periodevis

oversvømmelse er gode tiltak for disse artene.

Figur 1: Svampgaffelmose (EN) og blågaffelmose i kornåker ved Synneren.

Område 10 – Mælingen øst

Verdier

Selv etter nokså grundig leting ble det ikke påvist interessante moser i dette

området, verken er i åkeren eller i kantsona mot elva. Åkermarka i dette

området virker gjennomgående noe tørrere og dominert av noe grove

sandsubstrat enn tilfellet er for mange nærliggende åkerarealer.

Vurdering

Siden området ligger nokså høyt over elvenivå og framstår som nokså tørt er

ikke dette av de mest egnete arealene for nyskaping av gode mosehabitater.

Område 11 – Prestmo-skrenten

Verdier

Denne lokaliteten domineres av gammel furuskog i en bratt sandskråning.

Skråningen er stedvis så bratt at små blottlagte sandfelter finnes naturlig. Elva

graver i yttersving i dette partiet, noe som også bidrar til ustabilitet. Det er spor

etter et større ras som gikk for noen tiår siden. Det pipler fram kildevann flere

steder i skråningen. Denne fuktigheten bidrar sammen med flomvann til at

mosefloraen er nokså spennende. Ingen særlig sjeldne arter ble påvist, men

artssammensetningen var uvanlig og interessant, og bekrefter at dette er et

sjeldent habitat i Norge. Flere kalkkrevende arter ble påvist og det viser seg at

habitatet har en del fellestrekk med åpen kalkrik mark med forekomst av arter

som irrmose Saelania glaucescens, gullklokkemose Encalypta ciliata,

skruetustmose Tortula subulata, rødfotmose Bryperythrophyllum recurvirostrum,

hårmose Platydictya jungermannioides og kalknever Peltigera venosa.

Vurdering

Det er ikke aktuelt å gjøre tiltak i dette området for å forbedre forholdene for

moser. Området bør bevares under fri utvikling.

Område 12 - Busundevja

Verdier

Det ble fortatt nokså grundige undersøkelser av mosefloraen i de fuktigste

delene av dette området. Det ble for det meste påvist trivielle og vidt utbredte

arter. Unntaket er en mulig forekomst av stjernekrypmose Pseudocampylium

radicale (EN), men materialet var noe avvikende fra det undertegnede har sett

før. Andre dominerende mosearter er pjusktjernmose Calliergon cordifolium,

engbroddmose Calliergonella lindbergii og seljemose Leskea polycarpa. Høy

vannstand på kartleggingstidspunktet gjør at det er noe usikkerhet rundt

forekomst av en del sumpmoser som vokser veldig fuktig (jfr. Arter funnet i

område 25)

Vurdering

Området er preget av gjengroing i den forstand at det finnes lite blottlagt jord.

Mangel på beite og annen bruk gjennom har gjennom flere tiår ført til at

vegetasjonen i dag er ganske så ensartet. Hevd i form av storfebeite på deler av

områdets nordre og vestre del vil vært svært positivt for mosefloraen.

Område 13 – Busund sandtak

Verdier

Det er ikke påvist særlig store verdier knyttet til mosefloraen i dette området.

Vurdering

Det er ikke aktuelt å gjøre tiltak som gagner mosefloraen spesielt i dette

området. Tiltak kan imidlertid være svært aktuelt med hensyn til andre

artsgrupper, særlig insekter.

Område 14 – Sandsætra

Verdier

Deler av dette området har økologiske forhold som forekommer svært sjelden, i

form av blottlagt sandblandet torvjord i kanten av en dam. Det samme

substratet fortsetter utover i en åker sørover fra arealet som er merket som

område 14 på kart. Dette habitatet kjennetegnes av flere nokså vanlige arter i en

litt uvant blanding. I tillegg kommer mer uvanlige arter som torvlurv

Fossombronia foveolata og broddtranemose Trematodon ambiguus. I tillegg ble

vrangmosen Bryum demaretianum (foreslått norsk navn: klasevrangmose) påvist

som ny for Norge i kanten av åkeren sør for dammen.

Figur 2: Torvlurv på blottlagt torvjord ved Sandsætra.

Vurdering

Dette området er litt spesielt i og med det er rester av større et våtmarksområde

som delvis er sterkt endret som følge av nydyrking. Paradoksalt er nydyrkingen

årsaken til at de uvanlige moseartene finnes her i dag. Disse artene har sine

naturlige (og seminaturlige) voksesteder på blottlagt torvjord med varierende

innhold av mineraljord i fuktige beitede områder. De nevnte artene vil kunne

overleve på lokaliteten her ved Sandsætra i noen år, men vil etter hvert

forsvinne ettersom gjengroingen rundt dammen skrider frem og torvinnholdet i

åkerjorda avtar. Regelmessige forstyrrelser av arealene mellom dammen og

åkeren, samt tilføring av torvjord i kantsona av åkeren vil effektivt kunne bidra

til å bevare denne nokså særegne moselokaliteten i mange år framover.

Område 15 – Juveren vest

Verdier

Det er ikke påvist særlig store verdier knyttet til mosefloraen i dette området.

Vurdering

Det er mulig å tenke seg en utflating av de nokså bratte kantene ned mot vannet

i dette området. Kombinert med at man lar flomvann strømme innover den nå

dyrkete marka vil dette kunne skape artsrike miljøer for moser.

Område 16 – Frokøya Ikke prioritert for mosekartlegging

Område 17 – Lamoen Ø Ikke prioritert for mosekartlegging

Område 18 – Berger

Verdier

Området består for en stor del av verdifull kalkskog. Det finnes imidlertid svært

lite berg i dagen, noe som er en betingelse for å få inn sjeldne og trua mosearter

i denne naturtypen. Det finnes noen mindre bergvegger i forbindelse med et lite,

åpent område der det tidligere er tatt ut litt kalkstein. Her finnes et lite knippe

nokså krevende arter som engtustmose og ranktøffelmose på forstyrret

finsubstrat i forbindelse med bergskrentene. Helt sør i området går en turvei

igjennom et åpent beiteområde. I denne turveien finnes egnet substrat for flere

kortlivete, sjeldne moser. Undersøkelser av dette elementet i oktober gav

imidlertid ingen interessante resultater.

Vurdering

Det er ikke veldig mange aktuelle tiltak som er aktuelle tiltak som er

hensiktsmessig å sette i gang for å bedre forholdene for moser i området. Det

eneste måtte være å øke beitetrykket i de åpne arealene. Dette vil trolig også

være til gagn for andre artsgrupper enn moser. Å holde det gamle kalkbruddet

åpent kan være et annet tiltak, men det finnes rikelig meg lignende habitater i

regionen som langt bedre utviklet. Man bør derfor ikke prioritere å starte rydding

i kalkbruddet så sant det ikke er positivt for flere andre artsgrupper.

Område 19 – Mosmyra Ikke prioritert for mosekartlegging

Område 20 – Helgelandsmoen

Verdier

Store deler av området er dominert av nokså tørr skog på intermediær til svakt

kalkrik grunn. Dette er miljøer med nokså dårlig potensiale for sjeldne og truete

mosearter. De flompåvirkete partiene langs elva, evjer og langs tjernet er noe

mer interessante, men det ble ikke påvist noen sjeldne eller truete arter her

heller. Seljemose og stubbehakemose vokser på dødved og nederst på stammer

av vierarter i flomsona. Dette er miljøer som potensielt kan huse mer

interessante arter, men slike ble ikke påvist i denne omgang.

Vurdering

Det viktigste tiltaket her er at flommarksskogmiljøene få stå i fred slik at trærne

blir eldre og mengden dødved øker. I de mer åpne flomsonemiljøene ut mot elva

kan det være aktuelt å sette inn beitedyr for å skape mer variasjon, noe som vil

være positivt for mosefloraen.

Figur 3: Åpen flompreget sumpmark ved Helgelandsmoen.

Område 21 – Domholtevja N Ikke prioritert for mosekartlegging.

Område 22 – Helvetesmyra

Verdier

I deler av dette området finnes svært velutviklet sumpskog med nokså gamle

trær og mye dødved. Mosefloraen er undersøkt i deler av området og artsrike

mosesamfunn ble påvist. Arter som kjempemose, krypmoldmose,

storkransmose, sumpbroddmose, pjusktjernmose, palmemose og

bekkerundmose dominerer. Sjeldne og truete mosearter ble ikke påvist, men det

et nokså stort potensial for å finne slike i lokaliteten. Det er potensiale for sjeldne

og truete arter både på dødved, nederst på trestammer og på marken i

fuktige/våre partier.

Vurdering

Det er ikke aktuelt å foreslå tiltak for å bedre forholdene for moser i dette

området. Det beste for verdiene er at hydrologien forblir intakt og at skogen får

utvikle seg fritt.

Område 23 – Domholtevja S

Verdier

Det er ikke påvist særlig store verdier knyttet til mosefloraen i dette området.

Vurdering

Med dagens tilstand er dette området uinteressant for moser. Om man setter inn

beitedyr i området, og ser det i sammenheng med område 21 – Domholtevja N,

vil det kunne skapes fine miljøer for flere krevende mosearter som for eksempel

gaffelmoser og muddermose.

Område 24 – Averøya NR utvidelse Ikke prioritert for mosekartlegging.

Område 25 - Synneren

Verdier

Sentrale deler av området ble undersøkt ved høy vannstand tidlig i juni 2016

uten at noen interessante moser ble påvist. Samme område ble undersøkt på

nytt i oktober ved mye lavere vannstand og da ble det påvist store bestander av

både Drepanocladus sordidus (EN) og Calliergon megalophyllum (VU).

Førstnevnte er tidligere bare kjent fra fire lokaliteter i Norge. Begge artene

vokser svært flomutsatt og var bare så vidt på tørt land selv med veldig lav

vannstand. Voksestedet oversvømmes trolig over lengre tid flere ganger årlig.

Det er bare bredden på østsiden av Synneren som ble undersøkt, men det er

sannsynlig at disse to artene forekommer flere steder i denne kroksjøen, både

innenfor og utenfor område 25. Det er et visst potensiale for sjeldne moser

knyttet til krattskogen i kantsonene rundt Synneren selv om det ikke ble påvist

noen særlig sjeldne arter i det området som ble undersøkt.

Vurdering

Det er ikke aktuelt å gjøre tiltak for å forbedre forholdene for moser på arealene

der de to truete artene forekommer. Det vil kunne være bra for mange andre

sjeldne og rødlistede moser å sette inn beitedyr i deler av området, men det er

usikkert hvordan dette påvirker forekomstene av Drepanocladus sordidus og

Calliergon megalophyllum. Kantsonene bør bevares intakt med tanke på mulige

rødlistearter på stammen av eldre Salix sp. og på dødved. Alternativt kan det

foretas noe rydding i forbindelse med eventuell oppstart av beite i deler av

området der dette ikke kommer i konflikt med de to rødlistede mosene.

Forvaltningsrelevante arter Norsk navn Vitenskapelig

navn Rødlistekategori Område

«Klasevrangmose»* Bryum demaretianum

Ny for Norge 14

Kjempetjernmose Calliergon megalophyllum

VU - sårbar 25

«Sumpklo»* Drepanocladus sordidus

EN – sterkt truet 25

Svampgaffelmose Riccia huebeneriana

EN – sterkt truet 9

Torvlurv Fossombronia foveolata

LC - Livskraftig 14

*Arter markert med stjerne har foreløpig ikke noe norsk navn, men foreliggende

forslag til norsk navn er angitt.

Oppsummering I grove trekk kan aktuelle råd knyttet til bevaring eller forbedring/nyskaping av

mosehabitater i de undersøkte områdene deles i følgende kategorier:

1. Åkermark eller brakkmark kan i flere tilfeller være egnet for

midlertidig/alternerende brakklegging. For moser særlig aktuelt for områdene 4,

5, 6, 9 og 14. Brakklegging kan bety at man unngår å så små partier av en

kornåker eller at man lar det gå et ekstra år mellom hver gang jorda bearbeides.

2. Tilrettelegging av muligheter for oversvømmelse, både i form av større

vanndekte områder under flomperioder, men også i form av mer eller mindre

permanente dammer eller pytter med vannspeil eller høy grunnvannstand.

Variasjon i grad av fuktighet er positivt. For moser særlig aktuelt for områdene

4, 5, 6 og 9.

3. Innføring av beite i hele eller deler av områder med gjengroende sump. Dette

er et tiltak som enkelte steder kan skape konflikter med hensyn til optimale

forvaltning av andre artsgrupper, men er uansett et viktig tiltak for å skape

variasjon i landskapet. Beite i og ved våtmark vil kunne skape viktige

mikrohabitater for kortlivde moser som i dag er svært sjeldne. For moser er

dette særlig aktuelt for områdene 12, 23 (inkl. 21) og deler av 25.

4. Bevaring/fri utvikling av sump- og eller skogverdier der kontinuitetsavhengige

arter tilsier dette. For moser er dette særlig aktuelt for områdene 11, 18,

elvenære deler av 20, 22 og deler av 25.

ISSN 1893-2851

ISBN 978-82-8209-521-1

BioFokus-notat 2016-34