transportplanlÆgning fremsyn 2050 –...

TRANSPORTPLANLÆGNING

14 TRAFIK & VEJE • 2018 AUGUST

Fremsyn 2050 – Trender innen samferdsel frem mot 2050

Den økende endringstakten og kompleksiteten i samfunnet gir transportetatene utfordringer med å se langt frem i tid. Transportetatene (Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet og Kystverket) og Avinor er viktige samfunnsbyggende institusjoner i Norge og skal foreta betydelige investeringer i løsninger, som antas å skulle gi effekt i flere tiår. Utfordringen er, at det er knyttet stor usikkerhet til hvilke investeringer, som vil lønne seg i et samfunn, som endres stadig raskere.

Anita Vingan, Seniorrådgiver,

Jernbanedirektoratet, Norge

anita.vingan@jernbanedirekto-

ratet.no

InnledningTransportetatene og Avinor engasjerte

KPMG og HR Prosjekt til å se på, hvilke

trender, observasjoner og utviklingstrekk,

som vil kunne påvirke samferdsel i Norge

fram mot 2050. Rapporten «Fremsyn 2050

– Tender innen samferdsel frem mot 2050»

oppsummerer trender, drivkrefter og ob-

servasjoner i fem utviklingstrekk, som del-

vis spiller sammen og overlapper hveran-

dre. Rapporten ble ferdigstilt 28 mars 2018.

Fem utviklingstrekkDet ble identifisert 5 utviklingstrekk, som

vil kunne påvirke samferdsel fram mot

2050. Disse er ”Fortsatt globalisering,

men utflating i den økonomiske veksten i

Norge”, ”Økt urbanisering og mobilitet en-

drer transportbehovet”, ”Ny teknologi fører

til effektive, helhetlige transportsystemer”,

”Endring i arbeidslivet fører til økt arbeids-

mobilitet” og ”Delingsøkonomi vrir fokus

fra eierskap til tjenester”. I rapporten er det

gitt en beskrivelse av hvert utviklingstrekk,

hvilke trender og drivere som ligger bak

utviklingstrekket, hvilke motkrefter som

virker mot utviklingstrekket som helhet,

sannsynlighet for inntreffelse og en kort

presentasjon av mulige konsekvenser ved

inntreffelse.

Fortsatt globalisering, men utflating i den økonomiske veksten i Norge Utviklingstrekket tar utgangspunkt i, at

Norge er en liten, åpen økonomi, og at den

økonomiske utviklingen i Norge er helt av-

hengig av utviklingen i den globale økono-

mien. Nye krav, ny teknologi, internasjonal

konkurranse og innenlands tilpasning til

være avgjørende. Utfordringer for den øko-

nomiske veksten i Norge kan være økte of-

fentlige utgifter grunnet kraftig vekst i antall

eldre og fallende inntekter fra petroleums-

næringen.

Økt urbanisering og mobilitet endrer transportbehovetUrbanisering har pågått i lang tid, og det

er mye, som tyder på, at dette vil fortsette

frem mot 2050. Blant annet vil de, som øn-

sker seg høyere utdanning, tiltrekkes av by-

Økt urbanisering og mobilitet endrer

transport-behovet

Ny teknologi fører

til effektive, helhetlige transport-systemer

Delings-økonomi vrir

fokus fra eierskap til tjenester

Fortsatt globalisering, men utflating i

den økonomiske veksten i Norge

Endring i arbeidslivet fører til økt

arbeidsmobilitet og frihet

Figur 1. Trender, observasjoner og drivkrefter oppsummert i fem utviklingstrekk, som delvis

spiller sammen og overlapper hverandre. Figuren viser på en enkel måte, hvor de kartlagte

utviklingstrekkene påvirker hverandre eller går inn i hverandre.

TRAFIK & VEJE • 2018 AUGUST 15

ene eller større tettsteder, fordi utdannings-

og jobbtilbudet er størst her. Vi kommer til å

fortsette å bo tettere enten i byer eller nær

knutepunkter rundt de store byene. Mange

av behovene kan da dekkes uten bruk av

bil, enten fordi vi går, sykler eller reiser kol-

lektivt. Økt netthandel kan gi mindre behov

for persontransport, men krever gode og

raske leveringstjenester. Dette kan gjøre

det vanskelig for tradisjonelle butikker å

overleve, samtidig som det også kan være

en mulighet for butikker, som ikke har den

beste lokaliseringen.

Ny teknologi fører til effektive, helhetlige transportsystemer Dette utviklingstrekket tar utgangspunkt i

tre viktige teknologitrender, som forventes

å radikalt endre transportsektoren. Elektri-

fisering, som har gjort seg gjeldene for bil-

parken (og ferjene) i Norge, vil spre seg vi-

dere til busser, varebiler, lastebiler, skip og

fly, som et svar på våre klimaforpliktelser.

Digitalisering og automatisering vil gi oss

smart infrastruktur med intelligente trans-

portsystemer (ITS), og en tettere elektro-

nisk sammenkobling (konnektivitet) mellom

brukere, transportmidler og infrastruktur vil

Økturbanisering ogmobilitet endrer

transport-behovet

Nyteknologi fører

til effektive, helhetligetransport-systemer

Delings-økonomi vrir

fokus fraeierskap tiltjenester

Fortsattglobalisering, men utflating i

den økonomiskeveksteni Norge

Endring iarbeidslivetfører til økt

arbeidsmobilitetog frihet

5. Selvkjørende taxi4. Billigere å dele

6. Byfolk mervillig til å dele

2. Norge må tilpasseseg teknologisk

1. Øktinternasjonal mobilitet

9. Kunstig intelligens ogroboter overtar

7. Godtkollektivtilbud

8. Mobility asa service

3. Globale delingstjenester

10. Nyeforretnings-modeller

Figur 2. Grafisk fremstilling av noen sammenhenger mellom utviklingstrekk.

Figur 3. Sammenhengen mellom observasjon, trend, utviklingstrekk, motkrefter og drivkr-

efter.


bidra til et effektivt, miljøvennlig og sikkert

transportsystem.

En viktig dimensjon av konnektivite-

ten er autonomi. Autonomi handler om at

transportmidlene blir selvkjørende, både

til lands, til vanns og i luften. Effekten av

dette er lavere kostnader, bedre tilgjenge-

lighet og økt sikkerhet. Disse tre teknolo-

gitrendene vil kunne gi utfordringer knyttet

til bedre tilgjengelighet. Dette kan føre til

økt etterspørsel etter mer individuell per-

sontransport. Med autonome kjøretøy vil

kunne føre til en økt trafikkbelastning på

veinettet dersom det ikke reguleres.

Endring i arbeidslivet fører til økt arbeidsmobilitetForholdet mellom arbeidstid og fritid har

endret seg mye gjennom århundrene. Frem

mot 2050 vil flere rutinepregede arbeids-

oppgaver forsvinne, når bruken av kunstig

intelligens og roboter for fullt slår inn i ar-

beidslivet. En mulig fare ved en slik utvik-

ling er, at gjennomsnittslønnen kan reduse-

res i enkelte yrker, og at noen vil alltid falle

fra. Studier antyder, at 1/3 av yrker slik vi

kjenner de i dag kan forsvinne allerede før

2035. Teknologiutviklingen vil være med på

å gjøre koblingen mellom arbeid og fysisk

tilstedeværelse svakere. Produktivitets-

vekst tas ut i økt fritid, og vi møter kanskje

ikke opp til samme sted hver dag og arbei-

der ikke 37,5 timer hver uke. Ny teknologi

og holdningsendringer gjør, at stadig flere

oppgaver kan løses når og hvor som helst.

Delingsøkonomi vrir fokus fra eierskap til tjenesterDette utviklingstrekket er på mange måter

en konsekvens av de øvrige utviklingstrek-

kene. Tjenesteproduksjon er en økende del

av økonomien. Digitale tjenester har på kort

tid endret spilleregler og forretningsmodel-

ler i ulike bransjer. Forretningsmodellene vil

endres, fra at vi eier ting selv, til at vi heller

kjøper tjenester etter behov. Utviklingen av

nye forretningsmodeller/mobilitetstjene-

ster kan koble ulike transportformer sam-

men slik, at tilbudet vil være fleksible og

kombinerte dør-til-dør tjenester med lavest

mulige transaksjonstjenester for brukerne,

med både private og offentlige aktører.

Sammenhenger mellom utviklingstrekkeneFlere av trendene, driverne og utvik-

lingstrekkene påvirker hverandre, og spiller

sammen. Noen av de viktigste sammen-

hengene er vist i figur 2.

For eksempel så vil endringer i arbeids-

livet og økt arbeidsmobilitet henge sammen

med den globale økonomiske utviklingen

på flere måter (1). Det forventes, at vi reiser

mer, og flere vil ha deler av sitt yrkesaktive

liv i andre land enn sitt hjemland. Vi vil til-

passe oss denne økonomiske utviklingen

og bli mer mobile. På det personlige plan

fortsetter trenden med å finne partnere på

tvers av landegrenser.

En annen sammenheng er nr. (8). De tre

utviklingstrekkene delingsøkonomi, urba-

nisering og ny teknologi bidrar til, at løs-

ninger som ”kombinert mobilitet” kan vinne

fram. Dette er videreføring av delingstjene-

ster slik vi kjenner dem i dag, kombinert

med kollektivtrafikk, sykkel/gange og mo-

derne teknologi for planlegging, bestilling

og betaling.

Et siste eksempel er samspillet mellom

en usikker økonomisk utvikling, endringer i

arbeidslivet og ny teknologi (10). Trangere

økonomi, bedre teknologi og god tid kan

være gode drivere for nye, kreative løsnin-

ger. Mennesker vil fortsatt ønske å dekke

behov eler finne på nye løsninger som

ikke ser i dag, og nye forretningsmodeller

vil oppstå. Samtidig vil fortsatt globalise-

ring forsterke fremveksten av ny teknologi

gjennom internasjonal konkurranse. Det

vil fortsatt være nødvendig å tilpasse seg

internasjonale standarder og jobbe for å

henge tritt med, eller være i forkant av den

teknologiske utviklingen internasjonalt.

Konsekvenser for offentlig sektorKonsekvensen av disse utviklingstrekkene

er, at offentlig sektor må velge nye løsnin-

ger, både om infrastruktureier, men også

som regulator og for å finansiere infrastruk-

tur og tjenester. Offentlige beslutningspro-

sesser vil bli utfordret. Et viktig spørsmål er,

hva skal være det offentliges rolle i denne

raske utviklingen vi ser, og hva skal over-

lates til å bli styrt av markedet uten det of-

fentliges innblanding?

Gjennomføring, PESTEL-rammeverket og metodeArbeidet med rapporten ”Fremsyn 2050 –

Trender innen samferdsel frem mot 2050”

har vært organisert som et prosjekt, hvor

det ble lagt like mye vekt på prosess, som

Eksempel - Trender og drivere bak utviklingstrekket: ”Ny teknologi fører til effektive, helhetlige transportsystemer”

█ Politiske faktorer █ Norge påvirkes av overnasjo-nale beslutninger

█ Behov for internasjonale tekno-logi-/sikkerhetsstandarder

█ Grønne insentiver for å fremme miljørettede transportløsninger

█ Reguleringer øker kollektiv-transportandelen av persontra-fikken

█ Politisk aksept av autonome kjøretøy vil revolusjonere per-son- og gods-/varetransporten

█ Utvikling av autonome nullut-slipps lastebiler og automati-serte forsyningskjeder vil endre forutsetningene for banebasert godstransport.

█ Økonomiske faktorer █ Miljøprising øker transportkost-nadene for fossile transportmid-ler

█ Marginalisering av olje-/gas-snæringen i 2050 krever lønn-som, bærekraftig innovasjon

█ Autonomi og automatisering reduserer høye faste kostnader knyttet til transport.

█ Sosiokulturelle faktorer █ Villighet til å ta i bruk ny tekno-logi

█ Redusert interesse for å eie og kjøre bil, og ta førerkort.

█ Teknologiske faktorer █ Transportsektoren blir helt elek-trifisert

█ Selvkjørende transport blir do-minerende

█ Innovasjoner effektiviserer vare-produksjon og -transport

█ Ny standarder for IKT, konnekti-vitet og smart infrastruktur mu-liggjør autonomi.

█ Motkrefter (på utviklingstrekket som helhet)

█ Krav til individuelle løsninger █ Utfordringer knyttet til infra-struktur og naturgitte forhold hindrer autonomi

█ Klimaendringer kan påvirke sår-barheten for elektrisk kraft

█ Økonomisk svak utvikling gir saktere overgang til nullutslip-psteknologi

█ Kraftig fall i velferden tvinger frem fortsatt utvinning av olje og gass lengst mulig.

TRAFIK & VEJE • 2018 AUGUST 17

være mindre utsatt for rask endring i frem-

tiden.

For det andre gir kategoriseringen en

god og strukturert tilnærming, når man

skal vurdere makroomgivelsene. Ved bruk

av PESTEL-rammeverket får man oversikt

Figur 5. Viser når vi forventer at de ulike trendene blir viktig for utviklingstrekket «Ny tekno-

logi fører til effektive, helhetlige transportsystemer» og hvordan betydningen av trenden vil

utvikle seg over tid.

Norsk samferdsel 2050

Politiske forhold

Tekno-logiske forhold

Juridiske forhold

Miljø--messigeforhold

Økonomiske forhold

Sosio-kulturelle

forhold

Figur 4. Illustrasjon av PESTEL-rammeverket (Professional Academy., u.d.)

det ble lagt vekt på analyse og rapport. Ar-

beidet var delt opp i fem faser, oppstart,

datafangst, analyse, operasjonalisering og

en sluttføring av leveransen, som er rap-

porten. Det ble tidlig klart, at det var viktig å

definere, hva som lå i ordene observasjon,

trend, utviklingstrekk og drivkrefter. Derfor

ble det utarbeidet følgende definisjoner: █ Observasjon: En artikkel, en måling el-

ler lignende som kan settes i relasjon til

tidligere observasjoner. Eksempel: Det

er lansert en tjeneste for samkjøring i

kollektivfelt. █ Trend: En rekke observasjoner som

dokumenterer utvikling over tid. Det le-

gges ikke et bestemt antall observasjo-

ner til grunn. █ Utviklingstrekk: En generalisering

over utviklingen der flere trender ses i

sammenheng. Eksempel: Millenium-

generasjonen er mer åpen for å dele

fremfor å eie enn tidligere generasjoner. █ Drivkrefter: Grunnleggende samfunns-

messige forhold som påvirker en trend

eller et utviklingstrekk. Drivkreftene lig-

ger utenfor fenomenet/systemet, som

observeres. Eksempel: Politisk enighet

om målet om lavutslippssamfunnet i

2050.

PESTEL-rammeverketPESTEL-analyse er en systematisk vur-

dering av en bransje eller virksomhets

makroomgivelser (Professional Academy.,

u.d.). Rammeverkets navn er et akronym,

som står for politiske (Political), økonomi-

ske (Economic), sosiokulturelle (Social),

teknologiske (Technological), miljømessige

(Environmental) og juridiske (Legal) forhold.

Rammeverket benyttes for å struktu-

rere og kategorisere observasjoner ut ifra,

om de er forårsaket av politisk styring,

teknologisk utvikling, sosiokulturell atferd,

økonomiske begrunnelser, miljømessige

forhold eller juridiske lover eller regulerin-

ger. Hensikten med denne kategoriserin-

gen er todelt.

For det første er det viktig å forstå ba-

kenforliggende årsaker til en trend eller et

utviklingstrekk, da dette kan gi indikasjoner

på, hvordan forholdet vil utvikle seg frem-

over. Eksempelvis vil et forhold som klas-

sifiseres som ”politisk” raskt kunne endre

seg, dersom man får en endret politisk

situasjon i Stortinget, fylkesting eller kom-

muner. Motsetningsvis kan det tenkes, at

enkelte forhold som klassifiseres som mil-

jømessig, slik som global oppvarming, vil


over påvirkende forhold, slik at man i det

videre kan bruke denne innsikten til å ta

bedre beslutninger.

Metode for utvelgelse av utviklingstrekkDet ble arbeidet systematisk gjennom en

rekke steg for, at det hele skulle munne ut

i et antall utviklingstrekk. Flere av stegene

krevde en modningsprosess hos alle par-

ter.

Steg 1 – Søk i databaser og litteratur for

å utarbeide en bruttoliste

Steg 2 – Etablering av utviklingstrekk

Steg 3 – Beskrivelse og analyse av

utviklingstrekk

Steg 4 – Vurdering av sannsynlighet og

konsekvenser

- Trendens betydning på

utviklingstrekket

- Sannsynlighet og tid for når

utviklingstrekket gjør seg gjel-

dende

- Utvikling over tid

Steg 5 – Operasjonalisering i transport-

modeller

Steg 6 – Sammenhenger mellom utvik-

lingstrekkene

Steg 7 – Uforutsette scenarier som ikke

er drøftet i analysen

Steg 8 – Konsekvenser for offentlig

sektor

Steg 9 – Utfordringer for transportsek-

toren.

Innvirkning på transportmodelleneMålet med å koble trender innen samferd-

sel med transportmodellene var å se, om

det var mulig å si noe mer håndfast om,

hvordan trender kan påvirke framtiden.

Hensikten var å gi innspill en vurdering av,

hva fremtidens transportmodeller vil ha be-

hov for å forberedes på slik, at de kan gi

nødvendig beslutningsstøtte.

Transportmodeller er et verktøy som

etableres, fordi man ønsker å besvare kom-

plekse spørsmål. Som for alle modeller er

det en forutsetning, at vi har tilstrekkelig

kunnskap om sammenhenger, som kan

benyttes til å bygge modellen for en gitt

problemstilling. I etableringen av modeller

må vi gjøre valg på, hva modellen skal være

dynamisk på, og gi resultater på, og hva

som skal forenkles ved at dette holdes fast

eller tas ut av analysen. Slike valg er blitt

gjort for det modellsystemet vi har i Norge

i dag og benytter til analyser til Nasjonal

Transportplan.

I prinsippet kan alle modeller tilpas-

ses alle analyser. Det forutsetter, at vi har

kunnskap om effekter og/eller har relevant

datagrunnlag, som beskriver sammenhen-

gene i problemstillingen vi skal se på. Det

er svært ressurskrevende å starte modell-

bygging fra grunnen av, og derfor er det na-

turlig å se på, hva som allerede er bygget,

og hvordan dette kan tilpasses til den ana-

lysen, som er ønsket gjennomført. Det er

ikke gjort noen vurderinger om behovene

som er presentert er mulig å gjennomføre.

Det ligger en rekke utfordringer i dette si-

den flere av utviklingstrekkene vil utfordre

«vedtatte sannheter» og sannsynligvis

skape behov for å sette sammen kunns-

kapsbaserte verktøy på nye måter.

Det vi vet, er at fremtiden er usikker!Det må poengteres, at det er stor usikker-

het knyttet til de beskrevne utviklingstrek-

kene som trolig vil kunne påvirke transpor-

ten i Norge fra i dag og frem til 2050. Utvik-

lingstrekkene er basert på forhold vi kan

observere i dag. Dette omfatter framskri-

ving av økonomiske forhold, teknologi som

er under utvikling, spørreundersøkelser i

ulike markeder, eksperters spådommer og

betraktninger knyttet til menneskers prefe-

ranser. Det vi kan si med størst sikkerhet er,

at alt er usikkert, særlig fremtiden!

For vegtransporten vil overgang til ut-

slippsfrie, selvkjørende og delte kjøretøy

endre trafikkbildet på veien. En tilretteleg-

ging for slike kjøretøy vil kreve investerin-

ger. For eksempel kan selvkjørende drosjer

gi økt mobilitet for mange grupper og være

et viktig supplement til kapasitetssterk kol-

lektivtrafikk i og rundt de store byene. Det

vil gi økt trafikksikkerhet, og løse mange

av problemene i byene særlig knyttet til ut-

slipp. En utfordring med dette er, at dersom

trafikken ikke reguleres, er det forventet, at

den vil vokse og skape fremkommelighets-

problemer. For næringstransport på veg vil

en slik utvikling kunne bety lavere kostna-

der og høyere utnyttelsesgrad av kjøretøy-

parken.

Flere av utviklingstrekkene vil kunne

påvirke banetransporten. Godsmarke-

det på bane i dag er svært prisfølsomt.

Utviklingen skissert over vil kunne bety

utfordringer for kombinerte transporter på

bane. Kollektivtrafikken på bane er kapa-

sitetssterk og spiller og vil kunne spille en

viktig rolle i framtiden.

Rammebetingelsene for lufttransporten

settes i stor grad internasjonalt. I lufttrafik-

ken vil autonome droner for persontrafikk

og godstrafikk gi reguleringsutfordringer.

Stadig økende avgifter på fossilbrensel vil

gjøre det dyrere å fly uten nullutslippstek-

nologi. Derfor er det en forventning om,

at elektriske fly eller hybridløsninger vil

komme.

For sjøtransport vil krav om lav- og nul-

lutslipp føre til innføring av nye teknologier.

Autonomi og elektrifisering vil kreve inve-

steringer i flytende materiell og infrastruk-

tur, både underveis og i havnene. Bedre

knutepunktforbindelser og automatisering

i tilknytning til havner vil muliggjøre mer og

raskere godstransport til sjøs.

Transportetatene og Avinor vil i tiden

fremover arbeide med denne rapporten

og se på, hva dette vil ha av betydning

for hver av etatene og det samlede trafik-

kbildet. Rapporten vil sammen med andre

spesifikke temautredninger og etatsspe-

sifikke analyser utgjøre grunnlaget for ne-

ste grunnlagsdokument til innspill til neste

Nasjonale transportplan for 2022-2033.

Litteraturliste[1] ”Fremsyn 2050 – Trender innen sam-

ferdsel frem mot 2050”, Rapport,

KPMG, HR Prosjekt A/S, Progno-

sesentret, SINTEF, Norge, april 2018,

link: https://www.ntp.dep.no/Forside/

trender-for-samferdselssektoren-fram-

mot-2050

[2] Professional Academy., u.d.), link:

https://www.professionalacademy.

com. Hentet fra Marketing Theories

– PESTEL Analysis: https://www.pro-

fessionalacademy.com/blogs-and-

advice/marketing-theories---pestel-

analysis█

transportplanlÆgning fremsyn 2050 –...

Documents