trening i svangerskapet
DESCRIPTION
Trening i svangerskapet. Signe Nilssen Stafne. I samarbeid med:. Veiledere Siv Mørkved Kjell Åsmund Salvesen Medforfattere Pål Romundstad, NTNU Sven Magnus Carlsen, NTNU Torbjørn Moe Eggebø, Stavanger Universitetssykehus Irene Hiim Torjusen, Stavanger Universitetssykehus - PowerPoint PPT PresentationTRANSCRIPT
1
Trening i svangerskapet
Signe Nilssen Stafne
2
I samarbeid med:
• Veiledere– Siv Mørkved– Kjell Åsmund Salvesen
• Medforfattere– Pål Romundstad, NTNU– Sven Magnus Carlsen, NTNU– Torbjørn Moe Eggebø, Stavanger Universitetssykehus– Irene Hiim Torjusen, Stavanger Universitetssykehus– Britt Stuge, UiO– Sveinung Berntsen, NIH
3
BAKGRUNN
METODER
INTERVENSJON
RESULTATER
KONKLUSJON
4
Trening i svangerskap– retningslinjer fra ACOG• 1985: Gravide ble anbefalt å redusere sitt fysiske aktivitetsnivå og
inaktive ble frarådet å begynne med trening i svangerskapet
• 1994: Friske gravide ble oppfordret til å delta i moderat fysisk aktivitet for å opprettholde fysisk form gjennom svangerskapet og i barseltiden
• 2002: Friske gravide skal følge de samme anbefalingene for fysisk aktivitet som voksne forøvrig– Fysisk aktivitet 30 minutter eller mere på moderat intensitet de fleste
dager i uken, helst alle
5
Dagens anbefalinger for voksne• Kondisjonstrening:
– minimum 30 min – moderat intensitet– 5 dager per uke
eller
– minimum 20 min – høy intensitet– 3 dager per uke
• Styrketrening:– Aktiviteter som vedlikeholder
eller øker muskelstyrke– minimum 2 dager per uke
(Physical activity and public health: updated recommendation for adults from the American College of Sports Medicine and the American Heart Association, 2007)
6
Svangerskapet
• Risikoperiode for å utvikle:– Svangerskapsdiabetes– Rygg- bekkensmerter– Inkontinens
7
Svangerskapsdiabetes• Definert som «diabetes som utvikles
i løpet av svangerskapet»
• Risikofaktorer: høy alder, høy BMI, diabetes i familien
• Forekomst økende parallelt med forekomsten av overvekt og T2DM
• Risikofaktor (på kort og lang sikt) for mor og barn
8
Rygg- og bekkensmerter
• Stor andel gravide opplever smerter i svangerskapet
• Stor variasjon
• Hyppigste årsak til sykmeldinger blant gravide i Skandinavia
• Stort samfunnsproblem
9
Urininkontinens (UI)
• Definert som “ufrivillig lekkasje av urin”
• Svangerskap og fødsel er risikoperioder for å utvikle UI
• Bekkenbunnen er viktig for å opprettholde kontinens
• Intensiv bekkenbunnstrening kan forebygge og behandle UI
10
Analinkontinens (AI)
• Definert som «ukontrollert lekkasje av avføring og/eller luft»
• Svangerskap og fødsel risikoperioder for å utvikle AI
• Bekkenbunnen er viktig for å opprettholde kontinens
• Forebygging?
11
Forskningsspørsmål, I-III
I. Kan regelmessig trening i andre halvdel av svangerskapet forebygge svangerskapsdiabetes?
II. Påvirker deltagelsen i et regelmessig treningsprogram i andre halvdel av svangerskapet forekomsten av rygg- bekkensmerter?
III. Kan et generelt treningsprogram, inkludert bekkenbunnstrening, i andre halvdel av svangerskapet forebygge og behandle urin- og analinkontinens?
12
Registrering av fysisk aktivitet
• Fysisk aktivitet karakteriseres av intensitet, varighet, frekvens og type aktivitet
• Ideelle er å måle alle aspekt
• Hvilemetabolismen og totalt energiforbruk er høyere hos gravide
• Aktivitetsmonitorer må valideres i den aktuelle populasjonen
13
Forskningsspørsmål, IV
I. Kan regelmessig trening i andre halvdel av svangerskapet forebygge svangerskapsdiabetes?
II. Påvirker deltagelsen i et regelmessig treningsprogram i andre halvdel av svangerskapet forekomsten av rygg- bekkensmerter?
III. Kan et generelt treningsprogram, inkludert bekkenbunnstrening, i andre halvdel av svangerskapet forebygge og behandle urin- og analinkontinens?
IV. Er energiforbruket målt med en fysisk aktivitetsmonitor, SenseWearTM Pro2 Armband, forskjellig fra energiforbruket målt med indirekte kalorimetri?
14
BAKGRUNN
METODE
INTERVENSJON
RESULTATER
KONKLUSJON
15
Hovedstudien• To-senter RCT
– St.Olavs Hospital– Stavanger Universitetssykehus
• Rekruttert fra april 2007 til juni 2009
• Inklusjonskriterier:– ≥ 18 år– Et levende foster
• Eksklusjonskriterier:– Svangerskapskomplikasjoner– Høy risiko for tidlig fødsel– Sykdom som kan påvirke deltagelsen
16
INKLUSJON
N=855
Treningsgruppen
N=429
Kontrollgruppen
N=426
Follow-up
N=397
12 uker trening1x/uke i gruppe
2x/uke egentrening
Follow-up
N=365
Follow-up Follow-up
Svangerskapsuke
18-22
3 mnd postpartum
Svangerskapsuke
32-36
17
Delstudien
• Valideringsstudie
• SenseWearTM Pro2 Armband vs. indirekte kalorimetri
• N=29
• Rekruttert fra hovedstudien
• Ulike type aktiviteter
18
Hovedstudien – Utfallsvariabler• Artikkel I: Svangerskapsdiabetes
– Svangerskapsdiabetes (OGTT)– Insulinresistens (HOMA-IR)– Fastende glukose/insulin
19
Hovedstudien – Utfallsvariabler• Artikkel I: Svangerskapsdiabetes
– Svangerskapsdiabetes (OGTT)– Insulinresistens (HOMA-IR)– Fastende glukose/insulin
• Artikkel II: Rygg- bekkensmerter– Svangerskapsrelatert rygg- bekkensmerte– Disability Rating Index– Smerteintensitet– Sykmelding på grunn av rygg- bekkensmerte
20
Hovedstudien – Utfallsvariabler• Artikkel I: Svangerskapsdiabetes
– Svangerskapsdiabetes (OGTT)– Insulinresistens (HOMA-IR)– Fastende glukose/insulin
• Artikkel II: Rygg- bekkensmerter– Svangerskapsrelatert rygg- bekkensmerte– Disability Rating Index– Smerteintensitet– Sykmelding på grunn av rygg- bekkensmerte
• Artikkel III: Inkontinens– Ufrivillig lekkasje av urin
• Urininkontinens• Stressinkontinens• Urgeinkontinens
– Ufrivillig lekkasje av avføring og luft
21
Delstudien – Utfallsvariabler• Artikkel IV: Energiforbruk
– SenseWearTM Pro2 Armbandvs. indirekte kalorimetri
22
BAKGRUNN
METODE
INTERVENSJON
RESULTATER
KONKLUSJON
23
Treningsgruppen30-35 min utholdenhet
20-25 min spesifikk styrketrening
Armer / ben (sete, lår) Ryggmuskulatur Skrå og tverre
magemuskler Bekkenbunnsmuskler
10 min tøyning, kroppsbevissthet og avspenning
24
Bekkenbunnstrening (Bø, 1999)
• 3 set x 8-12 repetisjoner• Nær max sammentrekning• 3 dager / uke• Hold kontraksjonen i 6-8 sekunder• På slutten av holdetiden; 3 raske sammentrekninger• Ulike utgangsstillinger
25
Kontrollgruppen
• Fulgte vanlig svangerskapsomsorg hos sin jordmor og/eller fastlege
• Begge gruppene fikk skriftlig informasjon om:– Svangerskapsrelatert rygg-
bekkensmerte– Trening av bekkenbunnens
muskler– Ernæring i svangerskapet
26
BAKGRUNN
METODER
INTERVENSJON
RESULTATER
KONKLUSJON
27
Bakgrunnsvariabler ved inklusjonTreningsgruppen
N=429Kontrollgruppen
N=426
Alder30.5 (4.4) 30.4 (4.3)
Paritet
0 247 (58%) 239 (56%)
1 125 (29%) 129 (30%)
2+ 57 (13%) 58 (14%)
BMI (kg/m2) 24.7 (3.0) 25.0 (3.4)
Vekt (kg) 70.4 (9.8) 70.8 (10.3)
28
TreningsvariablerTrenings-gruppen
Kontroll-gruppen
P-verdi
Inklusjon (svangerskapsuke 18-22)
Trener regelmessig 53% 51%Ns.
Trener regelmessig ≥3x/uke på mod./høy intensitet 14% 12%Ns.
29
TreningsvariablerTrenings-gruppen
Kontroll-gruppen
P-verdi
Inklusjon (svangerskapsuke 18-22)
Trener regelmessig 53% 51%Ns.
Trener regelmessig ≥3x/uke på mod./høy intensitet 14% 12%Ns.
Follow-up (svangerskapsuke 32-36)
Trener regelmessig72% 30% <0.001
Trener regelmessig ≥3x/uke på mod./høy intensitet55% 10% <0.001
30
Artikkel I – Svangerskapsdiabetes
Obstet Gynecol 2012;119:29-36
31
Svangerskapsdiabetes
Trenings-GruppeN=375
Kontroll-GruppeN=327
Forskjell mellom gruppene
Mean 95% CI P-verdiSvangerskapsdiabetes 25 (7%) 18 (6%) - - 0.52
32
Svangerskapsdiabetes
Trenings-GruppeN=375
Kontroll-GruppeN=327
Forskjell mellom gruppene
Mean 95% CI P-verdiSvangerskapsdiabetes 25 (7 %) 18 (6 %) - - 0.52
HOMA-IR 2.63 2.78 -0.15 (-0.33, 0.03) 0.10
Fastende insulin (Uiu/ml) 13.6 14.6 -1.0 (-1.9, -0.1) 0.03
OGTT glukose (mmol/L)
0 min 4.30 4.31 -0.01 (-0.06, 0.04) 0.65
120 min 5.66 5.79 -0.13 (-0.28, 0.03) 0.12
33
Artikkel II – Rygg- bekkensmerte
Acta Obstet Gynecol Scand 2012;91:552-559
34
Rygg- bekkensmerter
Trenings-GruppeN=397
Kontroll-GruppeN=365
Forskjell mellom gruppene
OR 95% CI P-verdiRygg- bekkensmerte 292 (74 %) 272 (75 %) 1.0 (0.7, 1.5) 0.86
Sykmeldt for rygg- bekkensmerte
89 (22 %) 111 (31 %) 0.7 (0.5, 1.0) 0.04
35
Rygg- bekkensmerter
Trenings-GruppeN=397
Kontroll-GruppeN=365
Forskjell mellom gruppene
Mean 95% CI P-verdiDRI (mm) 28 (±20) 29 (±20) -0.4 (-3.1, 2.3) 0.79
Morgensmerte (mm) 22 (±22) 21 (±21) 1.5 (-2.1, 5.2) 0.41
Kveldssmerte (mm) 36 (±27) 36 (±27) 1.0 (-3.0, 5.0) 0.62
36
Artikkel III – Inkontinens
BJOG 2012 Sep;119(10):1270-1280
37
Urininkontinens
Trenings-GruppeN=397
Kontroll-GruppeN=365
Forskjell mellom gruppene
OR 95% CI P-verdi
UI 166 (42 %) 192 (53 %) 0.6 (0.4, 0.9) 0.004
UI ≥1x/uke 44 (11 %) 68 (19 %) 0.5 (0.3, 0.8) 0.006
SUI 102 (28 %) 128 (37 %) 0.7 (0.5, 0.9) 0.02
SUI ≥1x/uke 25 (7 %) 45 (13 %) 0.5 (0.3, 0.9) 0.03
UUI 11 (3 %) 20 (6 %) 0.4 (0.2, 0.9) 0.04
UUI ≥1x/uke 0 (0 %) 3 (1 %) - - -
38
Analinkontinens
Trenings-GruppeN=397
Kontroll-GruppeN=365
Forskjell mellom gruppene
OR 95% CI P-verdiFekalinkontinens 12 (3 %) 18 (5 %) 0.6 (0.3, 1.4) 0.24
Flatus 136 (35 %) 124 (35 %) 0.9 (0.7, 1.3) 0.73
39
Informasjon fra fødselTreningsgruppe
N=429Kontrollgrupp
eN=426
Odds Ratio(95% CI)
P-verdi
Gestasjonsalder ved fødsel
(dager)
280 (±13) 281 (±22) - 0.22
Fødselsvekt (gram) 3515 (±534) 3523 (±546) - 0.82
Fødselsvekt ≥ 4000 gram 16.7% 18.4% 0.9 (0.7, 1.2) 0.52
Svangerskaps hypertensjon 2.9% 3.2% 0.9 (0.4, 2.0) 0.77
Preeclampsia 3.8% 3.8% 1.0 (0.5, 2.0) >0.99
Vaginal operativ forløsning 14.6% 11.8% 1.2 (0.9, 1.8) 0.23
Keisersnitt 10.6% 11.8% 0.9 (0.6, 1.3) 0.58
Apgar <7 etter 5 minutter 0.7% 1.0% 0.7 (0.2, 3.3) 0.69
Overflyttet nyfødt intensiv 3.3% 4.3% 0.8 (0.4, 1.5) 0.45
40
Artikkel IV – Aktivitetsmonitor
Acta Obstet Gynecol Scand 2011;90:903-7
41
Valideringsstudien
• Gjennomsnittlig forskjell mellom SenseWearTM Pro2 Armband og indirekte kalorimetri:
-136 ± 343 kJ
• Armband underestimerer energiforbruket med 9 %
42
BAKGRUNN
METODER
INTERVENSJON
RESULTATER
KONKLUSJON
43
Konklusjon
I. Regelmessig trening i andre halvdel av svangerskapet hos friske gravide med normal BMI reduserer ikke forekomsten av svangerskapsdiabetes
II. Kvinner som trener regelmessig i andre halvdel av svangerskapet rapporterer ikke mer smerter fra rygg og/eller bekken, men er mindre sykmeldt pga tilstanden
III. Intensiv bekkenbunnstrening implementert i et generelt treningsprogram for gravide forebygger og behandler urininkontinens
IV. SenseWearTM Pro2 Armband viste seg å være en god fysisk aktivitetsmonitor for å registrere totalt energiforbruk hos gravide
44
Denne studien understøtter de generelle anbefalingene om at kvinner bør trene i svangerskapet, og at
intensiv bekkenbunnstrening og korrekt instruksjon i bekkenbunnsøvelser bør inkluderes i generelle
treningsprogram for gravide.
45
Takk til• Finansieringskildene
– Fond til etter og videreutdanning av fysioterapeuter– Samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Norge og NTNU
• Medarbeidere– Elin Ørndahl Holthe– Marit Lindland Ree– Wilma van der Veen– Karen Schei– Marte Sundby– Heidi Larsen– Irene Hiim Torjusen– Henriette Tokvam Larsen
• De 855 kvinnene som deltok i studien