Trollmannen fra Oz

L. Frank Baum

Trollmannen fra Oz

Oversatt fra engelsk av Øivin Køber Opstad

ORIGAMIMEDIA HOUSE

ORIGAMIFORLAG

ORIGAMIMEDIA HOUSE

ORIGAMIFORLAG

© Origami Media House AS

1. utgave, 1. opplag 2014

Omslag ved forlagetForsidellustrasjon Rubén Carral

Sats og layout Origami forlagTypografi Sabon LT Std 15 /21

Første gang utgitt i USA av George M. Hill Company 1900.

OriginaltittelThe Wonderful Wizard of Oz

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestem-melser. Uten særskilt avtale med Origami Media House AS er enhver

kopiering bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller gjennom avtale med Kopinor. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre

erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

ISBN (trykt) 978-82-999160-5-9ISBN (iBooks) 978-82-999160-6-6

Trykt og innbundet i Polen

Kontaktpost@origamiforlag.no

Origami forlag er et imprint av Origami Media House AS

www.origamiforlag.no

forord

Fortellinger, legender, myter og eventyr har alltid hatt en sentral plass i barns oppvekst, for alle barn elsker fantastiske og uvirkelige historier. Feene til Brødrene Grimm og H.C. Andersen har brakt mer glede til barnslige hjerter enn alle andre av menneskers oppfinnelser.

Men nå har det klassiske eventyret, som har tjent oss i generasjoner, begynt å vike for en ny type eventyr: eventyr uten ånder, dverger og feer og som ikke bruker frykt som et verktøy for å lære barnet å oppføre seg på ønsket måte. Dette lærer barnet nok om på skolen, som en del av en moderne utdannelse, og barnet søker

6

trollmannen fra oz

bare underholdning i historier og for-tellinger.

Derfor er historien om Trollmannen fra Oz skrevet utelukkende for å glede barn. Den er et moderne eventyr hvor undringen og gleden er beholdt, og hjerte-sorgen og marerittene er utelatt.

L. Frank BaumChicago, april 1900

Innhold

Forord 5

Kapittel 1 Syklonen 11

Kapittel 2 Møtet med gomlerne 19

Kapittel 3Fugleskremselet 33

kapittel 4Veien gjennom skogen 47

kapittel 5Blikktømmer hoggeren 57

kapittel 6 Den feige løven 71

kapittel 7 Reisen til den store Oz 82

8

trollmannen fra oz

kapittel 8 Valmueengen 94

kapittel 9 Markmusenes dronning 108

kapittel 10 Portvokteren 118

kapittel 11 Smaragdbyen Oz 132

kapittel 12 På leting etter den onde heksa 156

kapittel 13 Redningen 180

kapittel 14Vingeapene 189

kapittel 15 Oppdagelsen av den grusomme Oz 202

kapittel 16 Den store humbugs trolldomskunster 221

kapittel 17 Ballongen 228

9

Innhold

kapittel 18Av gårde sørover 236

kapittel 19 Slåsstrærne 245

kapittel 20 Porselenslandet 252

kapittel 21 Dyrenes konge 263

kapittel 22 Kvadrantenes land 270

kapittel 23 Glinda den gode heksa 277

kapittel 24 Hjemme igjen 286

Kapittel 1

Syklonen

Dorothy levde på den store gressletten i delstaten Kansas i USA. Der bodde hun med onkel Henry og tante Em. Onkel Henry og tante Em var bønder. Huset deres var lite, for de hadde måttet frakte trevirket langveisfra med vogn. Huset hadde fire vegger, et gulv og et tak, og det var bare ett eneste rom. Dette rommet hadde en rusten komfyr, et skap til kop-pene og tallerkenene, et bord, tre eller fire stoler og sengene. Onkel Henry og tante Em hadde en stor seng i det ene hjørnet,

12

trollmannen fra oz

og Dorothy en liten seng i et annet. Det var ikke noe loft og ingen kjeller, utenom et lite hull gravd i bakken, en storm-kjeller, hvor familien kunne søke tilflukt i tilfelle en av de store virvel vindene skulle oppstå. Virvel vindene kunne bli sterke nok til å knuse alle bygninger i deres vei. Det var en kjellerluke midt på gulvet som ledet til en stige ned i det lille, mørke hullet.

Når Dorothy sto i døråpningen til huset og så ut, kunne hun ikke se annet enn den store, grå gressletten på alle kanter. Ikke et tre eller et hus brøt med linjen av det flate landet, som nådde kanten av himmelen i alle retninger. Sola hadde bakt de pløyde markene til en grå masse, med små sprekker løpende gjen-nom. Selv gresset var ikke grønt, for sola hadde brent toppene på de lange bladene til de fikk den samme grå fargen som omgivelsene. En gang hadde huset vært

13

Syklonen

malt, men sola hadde laget blemmer i malingen, og regnet vasket den bort. Nå var huset like kjedelig og grått som alt annet.

Da tante Em flyttet dit, var hun en ung, vakker dame. Men sola og vinden hadde forandret henne også. De hadde tatt gnisten fra øynene hennes og etter-latt dem nøkternt grå, og de hadde tatt det røde fra hennes kinn og lepper, som nå også var grå. Hun var spinkel og kro-kete og smilte aldri lenger. Da Dorothy, som var foreldreløs, først kom til henne, hadde tante Em blitt så forskrekket av Dorothys muntre latter at hun skrek og holdt seg for hjertet. Og tante Em syntes fortsatt det var utrolig at Dorothy kunne synes at noe var morsomt i denne verden.

Onkel Henry lo aldri. Han arbeidet hardt fra morgen til natt og visste ikke hva glede var. Også han var grå, fra det lange skjegget til de grove støvlene. Han

14

trollmannen fra oz

så streng og alvorlig ut og snakket sjelden.Det var Toto som fikk Dorothy til

å le, og han reddet henne fra å bli like grå som omgivelsene hennes. Toto var ikke grå. Han var en svart, liten hund, med lang, myk pels og små, svarte øyne som glimtet muntert på hver side av hans morsomme, lille snute. Toto lekte alltid, og Dorothy pleide å leke sammen med ham og elsket ham svært høyt.

Men i dag lekte de ikke. Onkel Henry satt på dørstokken og kikket engstelig opp på himmelen, som var gråere enn vanlig. Dorothy sto i døra med Toto i armene og kikket også opp på him melen. Tante Em tok oppvasken.

Fra det fjerne nord kunne de høre en lav jammer fra vinden, og onkel Henry og Dorothy kunne se hvordan det lange gresset bukket i bølger foran den kom-mende stormen. Nå kom det en skarp plystring i luften fra sør også, og de

15

Syklonen

samme bølgene i gresset fra den retnin-gen.

Plutselig reiste onkel Henry seg.«Det er en syklon på vei, Em», ropte

han til kona. «Jeg går og ser til dyrene.» Så løp han bort til skurene der kuene og hestene ble holdt.

Tante Em slapp det hun hadde i hen-dene, og kom til døra. Med det samme innså hun den overhengende faren.

«Fort, Dorothy!» ropte hun. «Løp til kjelleren!»

Toto hoppet ut av Dorothys armer og gjemte seg under sengen, og jenta sprang etter hunden. En vettskremt tante Em hev opp kjellerluken og klat ret ned stigen, ned i det mørke hullet. Dorothy fikk fanget Toto og løp mot luken. Da hun var halv-veis gjennom rommet, kom det et stort vindkast som rystet huset så hardt at hun mistet fotfestet og falt.

Så skjedde det noe rart.

16

trollmannen fra oz

Huset snurret rundt to eller tre ganger før det sakte steg opp i luften. Dorothy syntes at det føltes som å dra opp i en ballong.

Vindene fra nord og sør møttes akku-rat der huset sto, og fanget huset i midten av syklonen. I midten av en syklon er luften vanligvis stille, men det store tryk-ket fra vinden på alle kanter løftet huset høyere og høyere, til det til slutt var helt på toppen av syklonen. Og derfra ble huset båret med syklonen i mil etter mil så lett som du kan bære en fjær.

Det var veldig mørkt, og vinden ulte forferdelig på alle kanter, men inne i huset var Dorothy nokså uberørt. Etter at huset hadde snurret noen ganger, og ved et til-felle tippet stygt til den ene siden, føltes det som at hun ble gynget forsiktig, som en baby i en vugge.

Toto likte det ikke. Han løp rundt i rommet, først hit, så dit, mens han

17

Syklonen

bjeffet høyt. Dorothy, derimot, satt temmelig stille på gulvet og ventet på å se hva som ville skje videre.

En gang kom Toto for nære den åpne kjellerluken og falt gjennom. Den lille jenta trodde at hun hadde mistet ham, men snart så hun et øre stikke opp gjen-nom hullet, for det sterke trykket fra vinden holdt ham oppe, under huset. Hun krøp bort til hullet, tok tak i Totos øre og fikk halt ham inn i rommet igjen. Etterpå sørget hun for å stenge luken så det ikke kunne skje flere uhell.

Timene passerte, og sakte kom Doro-thy over frykten, men hun følte seg ganske ensom, og vinden ulte så høyt på alle sider at hun var nær ved å bli døv. Til å begyn ne med hadde hun lurt på om hun kom til å bli knust i biter når huset falt ned igjen, men etter hvert som timene gikk og det ikke skjedde noe fryktelig med henne, sluttet hun å uroe seg og besluttet å vente

18

trollmannen fra oz

rolig og se hva fremtiden brakte med seg. Endelig krøp hun over det urolige gulvet, bort over til sengen, og la seg ned på den. Toto fulgte etter og la seg ved siden av henne.

Selv om huset svaiet og vinden ulte, lukket Dorothy øynene og sovnet.