tromsø oktober 2013 - kurs og konferanserkurs.statped.no/landsdelssamlinga/filer/44.pdf ·...
TRANSCRIPT
Tromsø oktober 2013
”Om å peke ut mulige retninger for å gå videre på veien mot mer tilpasset opplæring ”
( fra: Forskjell på folk, Thor Heyerdahl Vidergående skole).
Opplæringsloven § 9a. § 9a 1. Generelle krav.
”Alle elever har rett til godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.”
§ 9a – 3.
”Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte elev kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør.”
Inkluderende læringsmiljø
”Alle elever har rett til et godt og inkluderende læringsmiljø. Med læringsmiljø mener vi de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel”
Udir
2 Perspektiver
Individ – system – samtidighet.
Skole – PPT – gjensidighet.
Dette handler generelt om hvordan skole og PPT kan arbeide med systemendringer for å forbedre elevenes læringsmiljø.
Det handler spesielt om å arbeide systemisk med læringsmiljøet for å forhindre frafall.
Individperspektivet. Hva er vi vant til å gjøre ?
Eleven lærer dårlig eller oppfører seg dårlig.
Eleven henvises til PPT.
Eleven utredes – kan få diagnose.
Det skrives sakkyndig vurdering .
Eleven får spesialundervisning.
Eleven skal få hjelp med sine vansker – og ”bli frisk/bedre?”
Undersøkte vi læringsmiljøet?
§ 5–6 Pedagogisk-psykologisk teneste Tenesta skal hjelpe
skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov.
..sørgje for at det blir utarbeidd sakkunning vurdering der lova krev det.
”Det dobbelte blikk Kartlegging/arbeid med læringsmiljøet
Kartlegging/tilrettelegging for enkeltelevene - læring.
Fokus både på systemtiltak og differensiering/tilpassa opplæring i klasserommet.
Læringsmiljøet -høst 2011
Utviklingssamtalen – vår 2012
Læringstrategier – vår 2013 (kurs)
FOKUS PÅ LÆRINGSMILJØET/KLASSEN
FAMILIER ELEVKOLLEKTIVET
K
R
A B
F
F
F
LATENT MANIFEST
TILSKUERNE
a
b
c
d
P
Klasseledelse
Klassemiljøanalyse Relasjonskartlegging (A –B)
Elevroller – pos./neg. ledere
Atferdstrekk – pro/reaktiv aggresjon
Passive/ensomme elever – mobbing?
Lærevansker/problem
Elever med spesielle behov – utredes!
Elevenes oppfatning av eget læringsmiljø (K)
PROAKTIV OG REAKTIV AGGRESJON
Elever med pro-aktive og reaktive aggresjonsmønstre reagerer forskjellig og trenger ulike tiltak.
Elever som ofte preger klassemiljøet med sin atferd.
Re-aktiv aggresjon Lar seg lett provosere
Lav frustrasjonsterskel
Overtolker – ofte på en fientlig måte
Grensesetting tolkes negativt
Blir ofte avvist fra jevnaldrende
Tiltak re-aktiv aggresjon Rydd vekk
frustrasjonsutløsere
Trygg relasjon elev – lærer
Lære sinnekontroll
Små grupper
Få, stabile lærere
Pro-aktiv aggresjon Er ikke så synlig
Ytrer seg gjennom komplekse realsjons- og gruppeprosesser
Ofte status blant jevnaldrende
Kombinerer ofte aggresjon og prososial atferd
Eks. utesstegning, ryktespredning, maktdominans
Tiltak pro-aktiv aggresjon Samtale – tydeliggjør
grenser, følge opp, tett samarbeid med foreldre.
Gi samtig ros til positiv atferd
Lærere må være konsistent
Relasjonskart - oppgave
Lag et fiktivt klassekart med 15 elever.
Merk av relasjoner, ”tydelige og utydelige”
Merk av signifikante roller; ledere (neg. og pos.), passive elever (skjema)
Pro-aktiv og reaktive atferdstrekk
Ensomme elever/mobbing?
Elever med lærevansker/diagnoser?
Elever med spesielle behov som en kan trenge å vite noe om Asberger syndrom
Autisme
Tourettes syndrom
NVL – Non-verbale lærevansker
AD/HD (se heftet Folk er forskjellige m/ nettadresser.)
I tillegg: elever med mattevansker, lese/skrivevansker
Elever med sosiale og emosjonelle vansker.
KLASSELEDELSE Relasjonsledelse:
Det autoritative perspektiv
Felles rutiner/regler (R)– oppstart og avslutning av time, bruk av digitale medier, organisering i klasserommet.
Teamarbeid - konsistens
Kunnskapsdepartementet 2008 (Elevundersøkelsen 2008)
Lærerens kompetanse i å etablere relasjoner til hver enkelt elev
Lærerens kompetanse i å lede klassen gjennom å være en synlig leder og etablere regler og rutiner
Lærernes didaktiske kompetanse i forhold til både den generelle undervisningen og det enkelte undervisningsfag. (Nordenbo, 2008)
Relasjonskompetanse. ”evne til å bygge opp positive relasjon til hver enkelt elev”.
Det autoritative perspektiv: relasjon - kontroll
Se hver elev
Anerkjennelse, interesse, støtte, krav
Lese samspillet i elevgruppa
Intervenere ved behov
Team-samarbeid
R- Rutiner I klasser med dårlig læringsmiljø kan det være svak
struktur, uryddig start og avslutning av timen, og svake overganger
Konsistens i lærerteamet om ledelse av klassen – rutiner/regler (se Mjølan)!
K-Klassekoden Klassekoden i klasser som har dårlig
læringsmiljø er ofte basert på kollektive illusjoner
Kartlegge trivsel i klassen – elevene vurderer eget læringsmiljø
Kartlegge kollektiv bevissthet – hva mener elevene om sin egen klasse –( fyller ut relasjonskartet.)
(spørreskjema)
Handlingsplan Målsettinger
Detaljert plan for– ENDRINGSDAG
Systemtiltak – faglig/sosialt.
Tiltak reaktive/proaktive elever
Videre arbeid
Videre arbeid Sette begrepet ”Godt Læringsmiljø” på agendaen.
La elevene skrive tekster – uttrykke meninger, forslag til tema/tiltak, hva kan jeg gjøre?
Undervisningsopplegg – gruppe-diskusjoner, skjult/åpen mobbing, digital mobbing, tekster, film.etc.
Arbeide med tema. Godt samarbeid, god kommunikasjon, empati, respekt for hverandre, verdighet, verdivalg, demokrati osv.
REFLEKSJONSOPPGAVE Hva tenker du/dere om denne måten å arbeide på i
videregående skole?
Hva vil være de største utfordringene for deg/dere/ditt kontor/din skole å jobbe systematisk med læringsmiljøet i vg.skole?
Utviklingssamtalen If you can dream it, you can do it! M. Disney
Kartlegging av Læringsstil
Samtale med elevene om mål, faglig og sosialt.
Coachende samtale (GROW-modellen)– elevene setter egne mål og lager en plan for hvordan de skal nå målene (se heftet ).
Oppfølgingssamtaler.
TILTAK MOT FRAFALL • Klasseledelse og samarbeid i klasseteam
• Elevsamtalen - eleven setter seg egne mål
• Vurderingspraksis i tråd med forskriften med fokus på elevenes kompetanse
• Varierte metoder – læringsstrategier
• Foresatte trekkes aktivt inn i arbeidet
• Fleksible opplæringsforløp og alternative opplærings -arenaer
• Kvalitetssikre spesialundervisning. • Pedlex – Et mangfold av tiltak mot frafall
LÆRINGSSTRATEGI Definisjon:
”Læringsstrategier er fremgangsmåter elevene bruker for å organiserer sin egen læring. Dette er strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid for å nå nasjonalt fastsatte kompetansemål. Det innebærer også refleksjon over nyervervet kunnskap og anvendelse av den i nye situasjoner”.
(Opplæringsloven 1 §1-2, og LK 06, generell del).
PedKom 29
Det konstruktiviske klasserommet
..legge avgjørende vekt på at eleven skal ha hovedrollen i de prosessene hvor kunnskap skal konstrueres av den som skal lære.
Den mest sentrale faktor for de pedagogiske aktivitetene er elevens bakgrunnskunnskap og læringsgrunnlag.
Læring er også en sosial og kulturell prosess – vi har ikke forstått før vi muntlig eller skriftlig kan forklare noe for oss selv og andre – vi lærer mest ved å være i prosessen.
Flinke – svake elever Flinke elever: fleksible lesestrategier, bruker
bakgrunnskunnskap, aktive i læreprosessen, metakognitive.
Svake elever: ikke oppmerksom på læringsstrategier, ingen plan for forståelse, passive lesere – avkoder, hjelpeløse – gir opp.
NB! Som oftest inadekvate fremgangsmåter.
PedKom 31
SPRÅKOPPLÆRING Nyborg:
Forståelsen av grunnleggende begreper erbasis for all læring.
Arbeide med begrepsforståelsen via aktiv bruk av talespråket.
Bygge opp begreper og begrepssystemer med bakgrunn i elevenes bakgrunnskunnskap
åpne spørsmål og dialog
PedKom 32
SOSIAL KONSTRUKTIVISME En undervisning med vekt på sosialt samspill vil hjelpe
elevene til ikke bare å tilegne seg brokker av andres strukturer, men tilpasses til ens egen forståelse og slik gjøre kunnskapen meningsfull:
Læresamtalen og IGP.
Betydning av godt læringsmiljø, god samhandling elev-elev, og elev-lærer
PedKom 33
LÆRINGSSTRATEGIER - HOVEDPRINSIPPER Lære å lære
aktiv involvering i egen læring
bakgrunnskunnskap
organisering av lærestoffet
metakognisjon
skriving
diskusjon/dialog
læreren som veileder og modell
PedKom 34
Læringsstrategier:
Tankekart (strukturerte/friform)
Styrkenotater
Rammenotater
Spoletekst
Tokolonnenotater
VØSL-skjema
Grunnleggende ferdigheter
Læringsstiler
DEN RØDE TRÅDEN
OVERVÅKE EGEN LÆRING
PedKom 36
Litteratur ”Tidlig intervensjon og systemrettet arbeid for et godt
læringsmiljø”: Midthassel, Bru, Ertesvåg, Roland (red.)
Universitetforlaget.
”Høyt spill om samspill” – Å snu vanskelige klasser. Vaaland
(red.) , SAMTAK. www.uis.no/laeringsmiljøsenteret
”Coaching i skolen – personlig veiledning”: Klyve, Kristiansen,
Riis, Pedlex
Klasseledelse. Varme og tydelighet. Bergkastet, Andersen. Pedlex
Tiltak mot frafall i videregående opplæring. PedLex