ÅRSBERETNING 2008

TRO

MSØ

MU

SEU

MS

RAPP

ORT

SERI

E TROMURA NR.

34IS

SN03

33-2

802

TROMSØ MUSEUMUNIVERSITE

http://uit.no/tmu

TSMUSEET

Redaktør: Jan HenriksenFormgiving: Elisabeth Jensine NilsenTrykk: Elektronisk publisering i PDF-format, TMU

Gjennomgående fotos: Gjenstander fra samisketnografisk og nyere kulturhistorisk magasin, fotografert og digitalisert for gjenstandsdatabasen i REVITA-prosjektet.Bildene blir å finne på http://www.unimus.no. Foto: Adnan Icagic og Jorunn M. Rødli

Forside: Kjøkkenvekt. Haushalt-Wage D.R.G.M.("Deutsches Reich Gebrauchs Muster"). Fjærvekt laget av støypejern og malt blåliggrønn med bronsert dekor. Produsert iTyskland i starten av 1900 tallet. Innkommet ved Solbjørg Ottesen, Tromsø. Foto: Adnan Icagic

Bakside: Foto: Mari Karlstad

Organisasjonskart Universitetsmuseet

Enheter under styret

Universitetsdirektøren

UniversitetsstyretRektor

6 fakulteter:– Det humanistiske fakultet– Det matematisk-

naturvitenskapelige fakultet– Det samfunnsvitenskapelige

fakultet– Det medisinske fakultet– Det juridiske fakultet– Norges Fiskerihøyskole

Tromsø MuseumUniversitetsmuseet

MuseumsstyretMuseumsdirektøren

Stab:- Administrasjon- Formidlingsenhet

Seksjon for kulturhistorie:

- Arkeologi- Nyere kulturhistorie- Samisk etnografi

Seksjon for naturhistorie:

- Botanikk- Geologi- Zoologi

Studieavd./Forskningsavd.

IT-avd.

Personalavd./Økonomiavd.

Kommunikasjonsavd. Teknisk avdeling

Avdelinger iSentraladministrasjonen

Samisk senter Universitetsbiblioteket

Praktisk-pedagogisk(PLP)

Universitetets videre-og etterutdanning(UVETT)

Amundsensentret

SEMUT

Kvinnforsk

Side

http://uit.n

o/tm

u

2

Illustrasjon: Jan Henriksen

MMuusseeuummsslleeddeerreenn

Regnskap 2008

I 2008 besøkte mer enn 50 600 mennesker Tromsø Museum. Mange kom for å se de levende edderkoppene som besøkte TMU fraAkvariet i Bergen i februar og mars, mange kom i samlet tropp fra skolene i fylket for å gjøre seg nytte av skoletjenestens mange ogkloke tilbud. To av stipendiatene lagde også forskerskole for ungdommer i ei hel uke og bare det tiltrakk om lag 600 nysgjerrige unge.Universitetets 40 års jubileum ble feiret med et eget Ottar nummer samt ei utstilling der alle fakultetenes historie og virksomhet kom tiluttrykk med gjenstander, foto og tekst. Under forskningsdagene åpnet TMU utstillingen ”Se torsken” som er et direkte resultat av en avvåre forskeres prosjekter og som er langt på vei finansiert av Norges Forskningsråds kulturforskningsprogram ”KULFOR”. Det varprogrammets leder Erling Sandmo som foretok åpningen. I oktober åpnet jubileumsutstillingen ”Poetisk lys – politisk klo” med TrygveLund Guttormsens allsidige kunstverk. Guttormsen var også hovedperson under en meget godt besøkt Vin&viten-kveld der JohnGustavsen samtalte med han om hans liv og virke. Vin & Viten-kveldene ble startet opp i 2008. Prosjektet er å skape et uformelt møtemellom kloke mennesker med viktig viten og publikum.

TMU sto som medarrangør for konferansen ”Exploring Domestic spaces” 1.-5.oktober, og til den ble det satt opp urfolksboligerutendørs. På plenen opplevde vårt publikum blant annet et kanadisk indiansk telt av reinskinn, en lavvu av grener og en mongolskyurta.

Hele 10 av årets 12 måneder hadde høyere besøkstall enn året før. Det er godt å fornemme den begeistring som finnes i det lokale,regionale og internasjonale publikum overfor museets allehånden tilbud – fra basisutstillinger til kaffe i gammen, fra foredrag tilbarneaktiviteter, fra soppkontroll til nye vandreutstillinger. I tillegg ble botanisk hage gjenstand for internasjonal berømmelse da denvar siste og oppsummerende stopp i BBCs meget berømte serie ”Botanic Gardens of the World”. Ekstra trygt står formidlingsarbeidetetter at Karen Marie Christensen begynte som formidlingsleder fra 1. januar 2008. Geir Sørensen tiltrådte som økonomisk rådgiver ogHanne Hammer Stien og Ingrid Helldén som stipendiater.

Samlingsarbeidet ble videreført i tråd med museets REVITA-plan. Hele 6 millioner kroner ble disponert til katalogisering, digitalisering,konservering og sikringsarbeid.

Nordnorsk museumsseminar 2008 ble arrangert i Kirkenes i samarbeid med Grenselandsmuseet og Sør-Varanger museum. Temaet varselvsagt grenser – grenser i mange ulike forståelser og fortolkninger. Ni habile foredragsholdere fikk satt debattene i sving, mensGrenselandsmuseets ansatte tok vakkert vare på alle deltakerne.

Høsten 2008 begynte likevel sorgfullt for Tromsø Museum – Universitetsmuseet med Johan Albert Kalstads bråe død under feltarbeid iMurmansk, Russland. Med Johan Alberts bortgang har museet mistet en utradisjonell og kunnskapsrik kollega og venn.

(Alle tall i 1000kr)Inntekt Forbruk Avsetning

Bevilgning -49 934Salg og annet -3 627Sum -53 561 54 889Resultat 1 328Saldo overført fra 07 - 4 559Sum bevilgningsøkonomi* -3 231 - 3 231Eksterne finansiert -23 403 16 367Resultat - 7 036 Saldo overført fra 07 - 3 930Sum eksternt* - 10 966 -10 966

Sum 08 totalt -14 197

*Note: Viser midler som er bundet opp i eksempelvis ubrukt stipendiatlønn og planlagt virksomhet 0

10000

20000

30000

40000

50000

LønnsforbrukBevilgning

200820072006

Forholdet mellom bevilgning og lønnsforbruk de sistre tre årene Side

http://uit.n

o/tm

u

3

Forskning”Tromsø Museum har til oppgave vitenskapeligutforsking av Nord-Norge med tilstøtende arktiskeegner, samt å spre kjennskap til de forskjelligevitenskapsgrener”.

Fundasen (over) ble etablert i 1872, den er uforandretden dag i dag, og danner utgangspunktet forUniversitetsmuseets forskningsaktivitet.

Tromsø Museum-Universitetsmuseet (TMU) driver i dagforskning innenfor fagfeltene arkeologi, botanikk,geologi, kulturvitenskap, samfunnsvitenskap og zoologi.

Museet skal gjennom forskning skape, vedlikeholde ogutvikle vitenskapelige samlinger for forskning,forskningsbasert undervisning og formidling. Tromsø Museum skal gjennom forskning vise sinsamfunnsmessige relevans. Museets forskere skal gibidrag til både den nasjonale og internasjonaleakademiske debatt og utvikling. For å nå disse måleneønsker Tromsø Museum og ivareta breddeforskningen,samt utvikle og satse på klart definerte forskningsfelt ogsikre feltenes muligheter til å bli sterke vitenskapeligemiljøer.

Seksjon for naturvitenskap:Seksjon for naturvitenskaps forskere utfører bådegrunnforskning og anvendt forskning (kartlegging o.l)innen taksonomi og systematikk (inkludert molekylæremetoder), økologi, biogeografi, biologisk mangfold ogetnobotanikk, samt paleontologi og geologiskmangfold. Det anvendte aspektet ved forskningen er åskaffe kunnskap om hvilke arter som finnes eller hareksistert og kartlegge deres utbredelse og forekomst.Taksonomi, som er det teoretiske studiet forklassifisering av organismers mangfold og slektskap ogderes grunnlag, samt tildeling av hierarkiske kategoriertil grupper av organismer, er seksjonens satsingsområde.

Seksjon for kulturvitenskap:Seksjon for kulturvitenskaps forskere fremskaffer nykunnskap om de nordlige områders kultur- ogbosettingshistorie. Særlig gjelder dette innsikt iskiftende etniske relasjoner over tid. Arkeologiskforskning har vist hvordan forhistoriske funn kan kastelys over kontaktflaten mellom samisk og nordiskbosetting, ikke minst i forståelsen av bergkunst, naust-og boligformer, samt gjennom løsfunn. Innensosialantropologi og kulturvitenskap drives flerfagligforskning og formidling blant urfolk i nordområdene,

med særlig vekt på samisk kultur og samiskesamfunnsforhold. Det jobbes også med ulike økologisketilpasninger innen nordnorsk kystkultur samt forskninginnen kulturytringer og – uttrykk som joik,fortelletradisjon og folketro. Seksjonen har dessuten overmange år hatt et omfattende internasjonalt engasjementinnen urfolksrelatert forskning, særlig på Kolahalvøya ogi de russiske nordområdene.

Seksjonens satsingsområde er kulturarvs- ogmusealiseringsprosesser (museologi) med særlig fokuspå å forvalte et samisk og et flerkulturelt perspektiv.

I 2008 huset TMUs fagmiljø til sammen tre postdoktorer:en i zoologi, en i geologi og en i samisk-etnografi, samt10 stipendiater fordelt på følgende fagavdelinger: toinnenfor samisk etnografi, to innenfor nyerekulturhistorie, en arkeolog, to botanikere og tre innenforzoologi. To av stipendiatene som ble rekruttert tilmuseologisk forskning bleansatt i 2008:

Hanne Hammer Stienundersøker TromsøMuseums fotobaserteutstilling «Øyeblikk –Fotografier fra Nord-Norge1960-1998» og PerspektivetMuseums fotobaserteutstilling «Flytende russisk»(2006). Stien er utdannetkunstviter og vil spesieltfokusere påkjønnsvariabelen i sittarbeid. Metodologien vilbestå både avkunstvitenskapelige,analytiske metoder ogsamfunnsvitenskapelige,kvalitative metoder.

Ingrid Helldénsdoktorgradsarbeidundersøker forholdetmellom kulturarv ogkulturell nyskaping hos denyngre samiskegenerasjonen i nordre delav Norge og Sverige. Hunanalyserermotsetningsforhold ispenningsfeltet mellom

Ingrid Helldén.Foto: Tomasz A. Wacko, TMU

Hanne Hammer Stien.Foto: Tomasz A. Wacko, TMU

Side

http://uit.n

o/tm

u

4

I SEAPOP- prosjektet kartlegges artsbestander av sjøfugl. Som endel av datainnsamlingen veier Rob Barrett lomviunger påHornøya ved Vardø. Foto: Adrien Brun

I 2007 var det kraftige angrep av fjellbjørkemåler og liten høstmåler i Finnmark. Her ser vi oppspist og døende bjørkeskog i Seida-området. En gruppe eksperter på skogsinsekter som hadde et symposium i Pasvik betrakter skadene. Det vil gå årtier før skogen atterkommer tilbake til området. Foto: Arne C. Nilssen, 2007

tradisjonelle, kulturelt forankrede rolleverdier ogfremveksten av nye kulturutrykk hos den yngregenerasjonen.

Helldéns arbeid tar spesielt utgangspunkt i «RidduRiddu» festivalen, den sjøsamiske festivalen i Kåfjord,Norge, samt Samernas utbildningscentrum og Àjtte,Fjäll- och Samemuseum i Jokkmokk, Sverige.

Side

http://uit.n

o/tm

u

5

Vitenskapelige publikasjoner 1. Aarekol, Lena: Kven culture and history in museum terms. I: Scandinavian museums and cultural diversity. : Museum of London 2008

ISBN 978-1-84545-577-4. s. 68-87.2. Alm, Torbjørn: Kumkvat - Korfus gyldne spesialitet. Blyttia : Norsk botanisk forenings tidsskrift 2008 ;Volum 66.(3) s. 198-203.3. Alm, Torbjørn; Often, Anders: Finnstjerneblom Stellaria fennica i Pasvik, Sør-Varanger - tredje norske funn.. Blyttia : Norsk botanisk

forenings tidsskrift 2008 ;Volum 66.(3) s. 194-197.4. Alm, Torbjørn; Often, Anders: Fire nye funn av strandsvineblom Senecio pseudoarnica i Tromsø - og en revurdering av opphavet.

Blyttia : Norsk botanisk forenings tidsskrift 2008 ;Volum 66.(4) s. 244-251.5. Alm, Torbjørn; Piirainen, Mikko; Often, Anders: Centaurea phrygia subsp. phrygia as a German polemochore in Sør-Varanger, NE

Norway, with notes on other taxa of similar origin. Botanische Jahrbücher für Systematik, Pflanzengeschichte undPflanzengeographie 2008 ;Volum 127.6. Alsos, Inger Greve: Alm, Torbjørn; Normand, Signe; Brochmann, Christian: Past and future range shifts and loss of diversity in dwarf willow (Salix herbacea L.) inferred from genetics, fossils, and modelling. Global Ecology andBiogeography 2008 Vol 18 s. 223 – 239.7. Baglo, Cathrine: Visualisations of the "Lappish race": On photos and exhibitions of Sámi in Europe in the period 1875-1910. I: Looking

North. Representations of Sámi in Visual Arts and Literature. Umeå: Kungl. skytteanska samfundets handlingar 2008 ISBN 978-91- 7264-689-6. s. 25-49.8. Barrett, Robert T.: Recent establishments and extinctions of Northern gannet Morus bassanus colonies in North Norway, 1995-2008.

Ornis Norvegica 2008 ;Volum 31. s. 172-182.9. Barrett, Robert T; Anker-Nilssen, Tycho; Bakken, Vidar; Strøm, H.; Krasnov, Yuri V.; Aarvak, Tomas: Biometrics as a determinantof the origins of seabirds killed in oil spills and other incidents. Bird conservation international 2008 ;Volum 18. s. 229-241.10. Barrett, Robert T; Lorentsen, Svein-Håkon; Anker-Nilssen, Tycho: The status of breeding seabirds in mainland Norway. Atlantic

Seabirds 2008 ;Volum 8.(3) s. 97-126.11. Duneau, David; Boulinier, T; Goméz-Díaz, Elena; Petersen, Ævar; Tveraa, Torkild; Barrett, Robert T; McCoy, Karen: Prevalence

and diversity of Lyme borreliosis bacteria in marine birds. Infection, Genetics and Evolution 2008 ;Volum 8.(3) s. 352-359.12. Eilertsen, Karin; Barrett, Robert T; Pedersen, Torstein: Diet, growth and early survival of Atlantic Puffin (Fratercula arctica) chicks in North Norway. Waterbirds (De Leon Springs, Fla.) 2008 ;Volum 31. s. 107-114.13. Elvebakk, Arve; Papaefthimiou, Dimitra; Robertsen, Eli Helene; Liaimer, Anton: Phylogenetic patterns among Nostoc

cyanobionts within Bi- and tripartite lichens of the genus Pannaria. Journal of Phycology 2008 ;Volum 44. s. 1049-1059.14. Elverland, Ellen; Vorren, Karl Dag: 7500 yr of mire-pool development and the history of Pinus sylvestris (L.) in Sub-Arctic coastal

Norway. 15. Frafjord, Karl: Can environmental factors explain size variation in the common shrew (Sorex araneus)?. Mammalian Biology 2008

;Volum 73.(6) s. 415-422.16. Graae, Bente Jessen; Alsos, Inger Greve; Ejrnaes, R. : The impact of temperature regimes on development, dormancy breakingand germination of dwarf shrub seeds from arctic, alpine and boreal sites. Plant Ecology 2008 ;Volum 198.(2) s. 275-284.17. Graff, Ola: Påvirkning og inspirasjon - om forholdet mellom samisk og nordisk musikktradisjon. Norsk folkemusikklags skrifter 2008

(21) s. 35-57.18. Graff, Ola: The Relation between Sami Yoik Songs and Nature. European meetings in ethnomusicology 2008 ;Volum 12(2007), s.227-

231.19. Hansen, Jesper: Upper Ordovician brachiopods from the Arnestad and Frognerkilen formations in the Oslo-Asker district, Norway.

Paleontos 2008, Volum 13. s 99. 20. Hansen, Jesper; Harper, David A.T.: The late Sandbian - earliest Katian (Ordovician) brachiopod immigration and its influence on

the brachiopod fauna in the Oslo Region, Norway. Lethaia: an international journal of palaeontology and stratigraphy 2008; Volum 41.s. 25-35.

21. Mangerud, Jan; Kaufman, Darrell; Hansen, Jesper; Svendsen, John Inge.: Ice-free conditions in Novaya Zemlya 35000-30000 cal years B.P., as indicated by radiocarbon ages and amino acid racemization evidence from marine molluscs. Polar Research 2008 ;Volum

27.(2) s. 187-208.22. Maurstad, Anita: "Performing" kysttorsk om å iscenesette natur. Sosiologisk Tidsskrift 2008; Volum 16.(4) s. 363-382 23. Nilssen, Arne Claus; Isomursu, Marja; Oksanen, Antti: The moose throat bot fly Cephenemyia ulrichii larvae (Diptera: Oestridae)

found developing in roe deer (Capreolus capreolus) for the first time. Acta Veterinaria Scandinavica 2008;Volum 50. s. 14-16.24. Vorren, Karl Dag; Elverland, Ellen; Blaauw, Maarten; Ravna, Erling J Krogh; Jensen, Christin AH. Vegetation and climate c.

12300-9000 cal.yr BP at Andøya, NW Norway.. Boreas 2008. 25. Westergaard, Kristine; Alsos, Inger Greve; Ehrich, Dorothee; Eidesen, Pernille; Hollingsworth, Peter M.; Brochmann, 26. Christian: Genetic diversity and distinctiveness in Scottish alpine plants. Plant Ecology & Diversity 2008; Volum 1.(2) s. 329-338.

Side

http://uit.n

o/tm

u

6

Samling

Bygningsmasse Universitetsmuseet disponerer per i dag om lag 8 400kvm bygningsmasse, lokalisert på seks ulike adresser iTromsø. Hovedtyngden av bygningsmassen utgjøres avhovedbygningen - selve "Museet” - med 6 600 kvm.”Museet” har en beliggenhet som grenser opp til iFolkeparken på Sør-Tromsøya.

De mange adressene som utgjør Museet pregerproduksjonsflyten innad nokså markant. Lokalene erdessuten små og burde ha vært langt merhensiktsmessige mht utstillingsarealer,undervisningsarealer, arrangementer ogmagasinfasiliteter. Det er også mangel på plass til åforberede feltarbeid og til å gjøre etterarbeid, samt tilmottak av preparater, objekter og gjenstander.Konserveringsarbeidet av gjenstander og objekterforegår i leide lokaler utenfor museet, samt i små ogdelvis uegnede lokaler i hovedbygningen.

Fra 2003/2004 har TMU, UiT ogKunnskapsdepartementet (KD) bevilget midler som hargått til opprusting av standarden på sikringsutstyr ogmagasinfasiliteter. Noen av magasinfasilitetene har fåttbetydningsfulle løft i forhold til den standarden de holdtfør denne satsingen tok til, selv om avstanden tilforeskreven standard enda er stor. Det statlige fokusetpå sikring og bevilgningen av ”sikringsmidler” har hattstor betydning for å få utbedret og sikret samlingenesom oppbevares i eksisterende bygningsmasse.

5. februar 2008 ba KunnskapsdepartementetUniversitetet i Tromsø om å iverksette en plan- ogutredningsprosess mht å få etablert et nyttmagasinbygg på Campus. Denne planprosessen er nå igang, og ventes å resultere i et lenge etterlengtet byggsom inneholder forsknings- og undervisningsfasiliteter,moderne verksteder og brann- og tyverisikredemagasiner med full klimastyring. Dette vil langt på veivære en positiv og radikal endring av UiTs mulighet til åivareta vår andel av ”nasjonalarven”, gjennom bedregjenstandspleie, bedre magasinering, mergjenstandsrelatert undervisning og utvidetgjenstandsrelatert forskning.

MusIT - http://www.unimus.no/Museenes IT-organisasjon (MusIT) ble etablert i 2006som en permanent etterorganisasjon i kjølvannet avMuseumsprosjektet (MusPro). MusIT skal videreutviklearbeidet med å digitalisere og tilgjengeliggjøreuniversitetsmuseenes samlinger for forskere, studenterog den øvrige allmennheten.

MusPro ble organisert som et samarbeidsprosjektmellom de fire universitetene i Oslo, Bergen, Trondheimog Tromsø. Prosjektet var et krafttak for å få digitalisertsamlingene i universitetsmuseene våre med tanke påsamordnet elektronisk tilgang til universitetsmuseeneskultur- og naturhistoriske samlinger for forskere,studenter og publikum. Prosjektet skulle også sørge forutvikling av felles databaseløsninger og enhetlige,tilgjengelige nasjonale informasjonssystemer.Samarbeidet ble forankret i universitetsledelsene,samarbeidsavtalen ble inngått mellom rektorene veduniversitetene og formelt forankret på dette nivået.

Etter 1. juni 2006 er det altså MusIT som har permanentansvar for å forvalte de delene av samlingene som er ogblir digitalisert ved universitetsmuseene. MusIT skal ogsåvidereutvikle mulighetene for tilgjengeliggjøring,applikasjoner og digital lagring av samlingsdata. Dendaglige driften av MusIT ivaretas av Drifts- ogutviklingsgruppen (DUG) lokalisert til Universitetet iOslo, ved Senter for informasjonsteknologi (USIT).

Universitetet i Tromsø/TMU besørger om lag 1/5-del avMusITs grunnbevilgning på årsbasis.

Fra TMU finner man blant annet ca. 50 000kulturhistoriske fotografier, de fleste fra Nord-Norge, fra Si

dehttp://uit.n

o/tm

u

7

I Hamarøy i Nordland ble det i 2008 på ei bestemt myr funnet storemengder av denne gresshoppen. Den kalles sumpgresshoppe(Mecostethus grossus) og er vanlig bare opp til Trøndelag. Artenmangler i våre insektsamlinger, men nå vil fem eksemplarer bliinnlemmet der. Kanskje dette er verdens nordligste bestand avarten? Foto: Arne C. Nilssen, 2008

Side

http://uit.n

o/tm

u

8

ca. 1850 og fram til i dag. Det finnes også registreringerav ca. 350 000 digitaliserte herbariebelegg ogfeltobservasjoner av karplanter fra TMU. Det meste avdataene for karplantene stammer fra Nord-Norge, menogså fra Sør-Norge, våre naboland og Arktis.Innsamlingen av de botaniske dataene er gjort fra 1820-tallet og frem til i dag.

Universitetsmuseenes digitaliserte samlinger finnes påhttp://www.unimus.no.

Samlinger og tilvekstUniversitetsmuseet samlinger rommer anslagsvis 1,2millioner objekter innbefattet tilveksten for 2008. Ibegrepet objekter inngår alle typer gjenstandersamlingene rommer: bl.a. fotos, bilder, redskaper,smykker, mynter, klær/tekstiler, lydopptak, dyr, planter,fossiler og bergarter.

Det inngår omlag 302 000 fotografier, om lag 3 500filmer, om lag 38 000 arkivalia (papirbaserte samlinger)og 2 700 mynter i samlingsmassen.

Tilveksten i 2008 kan oppgis nøyaktig, og var på 29 081registrerte objekter. Det ble tilført 23 314 enheter som vil

beskrives som ”fysiske gjenstander” – eller materiellevitnemål – i samlingene. De 5 070 gjenstandene sominngår som differanse mellom fysiske gjenstander ogtilveksten utgjøres av fotos.

Tilveksten i gjenstandsmassen var størst på denkulturhistoriske siden med 19 344 fysiske gjenstander,mens det på den naturhistoriske siden kom til 3 970fysiske objekter i 2008.

Når det gjelder digitalisering ble det i 2008 digitalisert 32 160 objekter. Av dette ble det registrert 28 200digitaliserte objekter i samlingsmassen på denkulturhistoriske siden, og 3 960 digitalt registrerteobjekter på den naturhistoriske siden.

Det må som bakgrunnskunnskap nevnes at det i 2007ble gjennomført en gjennomgripende revisjon avsamlingene. Kvalitetssikringen gjorde at det bleregistrert 61 712 enheter som blir beskrevet som ”fysiskegjenstander” – eller materielle vitnemål – i samlingenedette året. Kvalitetssikringen viste også at vi hadde enreduksjon i volumet på fotos på 29 600. Den reelletilveksten i samlingenes samlede volum var dermed på32 112 objekter i 2007, noe man må ha med seg også i2008.

Under de arkeologiske utgravingene på Tønsnes fant man i 2008 fire store hustufter med gjenstander fra eldre steinalder. Bildet viser Guri Grønbech iarbeid. Foto: Marianne Skandfer.

FormidlingPPuubblliikkuummssrreekkoorrdd –– 5500 000000 bbeessøøkkeennddeeBesøkstallet for 2008 viste en formidabel oppgang sideni fjor. Telleverket viste 50794 besøk ved årets slutt, hele43 % økning fra 2007. Bak dette flotte resultatet liggerøkt formidlingsaktivitet, både i museet og i «Botaniskhage», mer markedsføring, en oppgang i turisttrafikken,og - ikke minst - utstillinga ”Edderkopper og andrekravlende kryp”. Som i år 2000 sørga ei utstilling medlevende edderkopper for at vi fikk rundt 10 000 ekstrabesøk i årets tre første måneder.

Det hjalp også godt på besøkstallet at vi hadde mangeaktivitetsdager, foredrag og kveldsarrangement. Denfine trenden vi starta opp under Bayeux-utstillingahøsten 2007 blei ført videre, slik at publikum kunne fåfaglig fordypning i emnene til våre gjesteutstillinger.

Særlig populære var kveldsvandringene i edderkopp-utstillinga, der de besøkende lista seg på sokkelestengjennom den fullstendig mørklagte Storhallen, ogkikket inn i terrariene med lommelykter. Med serveringav ”tarantellsuppe” i Rotunden etterpå var det en flottkveld for både små og store.

Dinosaurmodellen ”Igu” i geologisk utstilling fikk selskapav en 240 millioner år gammel fiskeøgle fra Svalbard.Etter en navnekonkurranse med mer enn 150navneforslag fra hele landet fikk fiskeøglen kjælenavnet”Øgli”. Museets fossil, som satt sammen bit for bit iutstillingen, er ca 6 m langt men mangler dessverrehodet og en del av overkroppen. Det forskes på Øglisom er en ny art og den største noensinne funnet påSvalbard. Utgravning og utstilling er bekostet av NorskPolarinstitutt, TMU og StatoilHydro.

Det 23. nordnorske museumsseminar samlet i dagene23. – 24. oktober 2008 33 deltakere fra hele Nord-Norgepå Grenselandsmuseet i Kirkenes. Arrangører varFinnmark Museumsråd, Sør-Varanger museum,Grenselandsmuseet og Tromsø Museum. Temaet i år forseminaret var «grenser». Stedet Kirkenes, sammen medde siste års økede fokus innenfor både forskning,politikk og kultur på dette temaet, gjorde grenser til etspennende og utfordrende valg.

MMiiddlleerrttiiddiiggee uuttssttiilllliinnggeerrTi midlertidige utstillinger kom innenfor året 2008, avdem var fire gjesteutstillinger utenfra og de øvrige seksvår egen produksjon.

I anledning 40-årsjubileet til Universitetet i Tromsøbrukte vi ulike ting til å pirre nysgjerrigheten og fortelle

om forskningen i utstillingen «TING – om Universitetet».Utstillingen ble produsert i tett samarbeid med 12enheter ved Universitetet.

Den største egenproduserte utstilling var ”Se torsken!”som åpna under Forskningsdagene, og som fra januar2009 skal inngå i vandreutstillingsprogrammet.

I tillegg kom aktualitetsmonteren i hovedtrappa, somhar fått navnet ”Vitenskapet”. Der viste viplansjeutstillinga ”Lauvmakk”, og i samband meddesembernatt fylte vi den med englefigurer. Vitenskapetble også brukt som supplement til Storhallen, medplakater eller bilder som en del av gjesteutstillingene.

Utenfor Museet viste vi bokstavelig talt en ”globallandsby” 1.-5. oktober, med fem ulike urfolksboliger frahele den nordlige halvkule. Disse ble satt opp som endel av konferansen ”Exploring Domestic Spaces”. Detvakte oppsikt blant forbipasserende å se bl.a. enmongolsk yurta og et kanadisk indianertelt stå utenformuseet. Utstillingen stod bare noen få dager, og førte tilat TMU gjennoppdaget at plenene utenfor museetskaper gode utstillingsflater.

Utstillinger vist på Tromsø Museum i 2008

Tittel Periode Antall besøkende i perioden

Bayeux-teppet (26. 09.07)– 06.01.08 6 325GLIMT 30. 11 – (21.01.09) 1 759N’e manzaya – nenetsisk skinnsøm (04.11.07) – 24. 03 18 236Edderkopper og andre kravlende kryp 26. 01 – 30. 03 14 431TING om Universitetet 30. 03 – 18.05 3 210Människor i norr 10. 04 – 14. 09 24 631Smålom i Prestvannet 01. 06 – 19. 10 24 467SE TORSKEN! 26. 09– (04.01.09) 5 913Poetisk lys- politisk klo 26. 10 – (17.02.09) 6 618GLIMT 30. 11 – (21.01.09) 1 273

Vandreutstillingene

Tittel Antall visninger Bergkunst i Europas ytterkant 0Bilder uten redsel 0Form fra fortida 1Kvaster på såret 2N’e manzaya – nenetsisk skinnsøm 2Se Torsken! 1 (TMU)Small is beautiful 0

Den meget populære ”Kvaster på såret” fant sitt endelikti 2008. Ved nedpakking etter siste visning i Sør-Norge

Side

http://uit.n

o/tm

u

9

tok utstillingsbannerene så stor skade at utstillinga ikkelenger var noe å vise fram. Derved tok turneen slutt litttidligere enn vi hadde tenkt, etter i alt 20 visninger iløpet av fem år. Vi har fortsatt forespørsler om denneutstillinga, og vurderer om vi skal lage en ny og litt merkompakt versjon.

”N’e manzaya – nenetsisk skinnsøm” ble produsert påTMU høsten 2007. Etter at visninga her var slutt 24. mars2008 sendte vi den til de samiske museene iVarangerbotn og Karasjok. I november kom utstillinga Januar20. SOLSØNDAGmed konsert v/Sandnessundblandakor og foredraget ”Sola, vår nærmeste stjerne”v/Anne Bruvoll, Nordnorsk vitensenter26. Utstillingsåpning ”Edderkopper og andrekravlende kryp”med omvisning v/ Petter Jordan,Akvariet i Bergen27. Hils på en edderkopp v/ Petter Jordan, Akvariet iBergen29. Kveldsvandring i edderkopp-utstillinga v/ PerHelge Nylund

Februar03. Visning av filmene “Living with Gods” og “Living aReel Life” med introduksjon v/ filmskaperne fra Visuellekulturstudier UiT10. DARWINDAGEN. Darwin for barn, aktiviteter v/museets stipendiater. Foredragene ”Darwin blantIldlandets Yaghan-indianerne og andre besynderligeDarwin-historier” v/ Frode Skarstein, UB, UiT og ”Darwinog småkryp” v/ Arne C. Nilssen13. Kveldsvandringer i edderkopp-utstillinga17. Visning av filmen ”A life with Slate”, Visuellekulturstudier UiT24. Foredrag ”Redsel på åtte bein - omedderkoppfobi” v/ Hildegard Löhr, UNN27. Kveldsvandringer i edderkopp-utstillinga

Mars02. Filmen “The Language of my Heart”medintroduksjon v/ Sirkka K. Seljevold, Visuelle kulturstudier,UiT. Presentasjon av nytt nummer av Ottar om

kvenkultur og samfunn. Kvensk sang v/Reidun Mellem05. Kveldsvandringer i edderkopp-utstillinga09. Foredraget ”Insekter i Hollywood – insektenesrolle i film” v/ Trond Hofsvang, Bioforsk Plantehelse.24. 2. Påskedagsgudstjeneste30. Utstillingsåpning ”TING - om Universitetet iTromsø”30. Hils på en edderkopp

April05. DINOSAURHELG. Åpning av ny fossilmonter medfiskeøgle fra Svalbard. Foredrag v/dinosaur-ekspert JørnHurum, Universitetet i Oslo. Konkurranser, film m.v. 06. To foredrag v/dinosaur-ekspert Jørn Hurum,Universitetet i Oslo. Konkurranser, film m.v.

10. Åpning av utstillingen ”Människor i Norr” v/Jan-ErikLundström, Bildmuseet13. Fotografering til GLIMT. Hund med eier27. Fotografering til GLIMT. Hund med eier

Mai13. Omvisning i Botanisk hage ”Tidlig vår i hagen”v/Arve Elvebakk og Kristian Nyvoll19. Foredraget ”Bilder fra Arktis og Antarktis” v/PålHermansen.20. Omvisning i Botanisk hage ”Sildrer og primula” v/Finn Haugli og Kristian Nyvoll, Botanisk hage27. Omvisning i Botanisk hage ”Full vårblomstring iBotanisk hage” v/Ivar Johnsen og Martin Hajman30. Utstillingsåpning ”Smålom i Prestvannet” v/HinrichBäsemann

Juni08. Fugletur rundt Prestvannet v/Hinrich Bäsemann10. Markedsdag i Hagen. Plantesalg, omvisninger,utstilling, servering17. Omvisning i Botanisk hage ”Rhododendron-samlinga” ved Dagfinn Brønnlund-Nilsen17. – 18. Matplanter i naturen. Arr på Jekta v/BrynhildMørkved. Urtetur på Langnes v/Torbjørn Alm. Slipp avOttar om matplanter20. Åpning av fiskeøglemontren. Foredrag ved

Arrangement

Side

http://uit.n

o/tm

u

tilbake til TMU og ble demontert, og gjenstandenereturnert til «Nenets Local Lore Museum» i Narjan-Mar.Prosjektet med denne utstillinga bar gode frukter, oginspirerte til videre utstillingssamarbeid med museer iRussland.

De øvrige vandreutstillingene til TMU har stort sett ståttlagret i 2008. Bestillingene for 2009 viser imidlertid at de

skal få bein å gå på i framtida. Tromsø Museumgjennopptok foredragsaktiviteten på onsdagskveldene.Høsten 2008 hadde TMU fire Vin&Viten-kvelder der vi lotforedraget ledsages av muligheten for å ta seg et glassvin – eller en kopp kaffe i vår hyggelige Kafé Rotunden.

Side

http://uit.n

o/tm

u

Elsebeth Thomsen24. Omvisning i Botanisk hage ”Primula” ved ArveElvebakk

Juli01. Åpning av den nye Kaukasus-samlinga I Botaniskhage ved Bjørn Magne Thon

August12. Omvisning i Botanisk hage ”Nordnorsketradisjonsplanter” v/Sirkka Seljevold17. Soppkontroll 20. Åpen dag ved de arkeologiske utgravningene påTønsnes v/ Marianne Skandfer23. Åpen dag ved de arkeologiske utgravningene påKveøya v/ Ingrid Sommerseth23. Flaggermusenatt ved Rundhaug gjestegård v/KarlFrafjord24. Soppkontroll26. Høstmarked i Botanisk hage med salg av uvanligeplanter, inkludert importerte sjeldne løker27. Sopptur - start fra Charlottenlund31. Soppkontroll

September03. Vin&Viten-foredrag “Gustav Hallström: arkeolog ogvinteretnograf”. v/Einar Niemi, Institutt for historie 03. Sopptur – start fra Tønsvika05. Det arktiske system – et formidlingsprosjekt.Foredrag: Hvordan har de naturlige klimaendringer iArktis vært, og hvordan har mennesket klart å tilpasseseg? v/SciencePUB-prosjektet. Vil klimaendringeneforsterke opptak og effekter av miljøgifter i polaremarine økosystem? v/COPOL-prosjektet. Fjellplantenevåre - hvordan påvirkes biodiversiteten avklimaendringer og habitatødeleggelser v/KristineWestergaard, TMU07. Soppkontroll13. GEOLOGIENS DAG Bestemming av bergarter v/PerBøe, TMU og Gunnar Aker Johannessen, Tromsfylkeskommune. Digitale kart, litteratur,spørrekonkurranse for barn v/ Liv Plassen, NGU.Steinsliping v/Finn Jacobsen. Foredraget ”En geologiskhistorie om Troms” v/Corine Davids, Institutt for geologi14. KULTURMINNEDAGEN Tema 2008: Mangfoldigfritid. Demonstrasjon av norske og utenlandske danser,lyndansekurs, utstilling av dansekjoler og sko fra 1700-og 1900-tallet. V/Lena Aarekol og Ingrid Helldén25. "I døden som i livet", en kulturhistorisk vandring påTromsø Gravlund v/Sveinulf Hegstad26. Åpning av utstillingen ”Se Torsken – en utstillingom torskens mange ansikter” v/Erling Sandmo,Norges forskningsråd, Anita Maurstad og Marit AnneHauan26. – 27. Forskningstorg på Strandtorget. ”Hva gjør

arkeologene”. ”Veggedyret, igjen en plage i nordnorskehus”28. Åpent hus på Tromsø Museum: Ilden i sentrum -Energi gjennom 11 000 år: slå ild og kjenne på stein somstråler ut varme i utstillinga. Omvisninger. Steinalder-aktiviteter: steinsmed, ildslagning, skjære medsteinredskap, skyte med bue og pil og koke mat ikokegrop. Foredraget ”Skadedyr i hus” og Se ”husdyr” imikroskop, bestemmelse av medbrakte dyr v/Arne C.Nilssen.

Oktober05. Boliger fra nordligere områder. Foredrag.Omvisning i telt ute v/Ivar Bjørklund. 19. Åpning av utstillingen ”Poetisk lys – politisk klo.Om Trygve Lund Guttormsen” v/Terje Brantenberg ogRossella Ragazzi

November08. – 09. Husflidsmesse.11. Fotokveld fra Sydpolen v/ Pål Hermansen12. Vin&Viten-kveld: Spøkelseshistorier v/LulliWestrheim19. Vin&Viten-kveld: Den glemte polarforskeren Adolf

Desembernatt 2008: Arrangementet har også tiltrekningskraftungdom. Dag Sandes har laget seg buttons. Foto: Mari Karlstad

Side

http://uit.n

o/tm

u

Hoel v/Frode Skarstein, UB23. Vin&Viten-kveld: Se Torsken v/Anita Maustad30. Åpning av GLIMT v/leder av hundeforeningenv/Sveinulf Hegstad, Mari Karlstad og Ellen BeckDesember04. DESEMBERNATT. Aktiviteter, omvisning, åpnemagasiner, foredrag, midnattskåseri, midnattskonsert07. ASTRONOMIDAGEN. Foredraget "Romalderen:teknikken-triumfene- tragediene" ved Erik Tandberg26. 2. Juledagsgudstjeneste

OttarOttar kom ut med fem nummer: «Kvenene – i går og idag»; «TING – om Universitetet»; «Spiselige planter»;«Det internasjonale polaråret»; «Ferskvannsfisk».

UndervisningstjenestenUndervisningstjenesten ved Universitetsmuseet har i2008 gitt undervisning til 2 440 elever og studenter. Tilsammen besøkte 5 637 elever museet dette året.

Undervisningstjenesten ved Universitetsmuseet harvært godt bemannet i 2008. Fra 1. oktober har det værtto museumslærere, hvor den ene er tilsatt i engasjementinnen naturfaglig undervisning. I den fastemuseumslærerstillinga har det vært ansatt vikarer i tomåneder. Det har også vært ansatt vikarer på timebasisfor undervisning i kulturfagene.

Til sammen var det 5 637 elever innom museet i 2008, avdisse benyttet 2 440 elever seg av museetsskoletjeneste, til sammen 108 grupper. Av disse var 8grupper fra HiTø og UiT - til sammen 180 studenter; og12 grupper fra videregående skole - til sammen 227elever.

I vårsemesteret var det til sammen 66 grupper, ihøstsemesteret 42 grupper, altså en tydelig nedgang iskolebesøkene fra 2007 (86 og 46 grupper). Det varskolestreik i juni som ga seg tydelig utslag på besøket.

Det ble gitt undervisning i alle basisutstillingene, iArktisk-alpin botanisk hage, geologivandringa og ivandreutstillingene ”Bayeux-teppet”, Edderkopper, ”Se –Torsken”, ”Poetisk lys – politisk klo”.

Under Forskningsdagene 22. - 26.09.08 tilbødstipendiatene ”Naturfaglig feltskole for forskerspirer” for10. klasse og 1. kl VGS. Etter turer i skog, mark og fjæragikk elevene inn i det for anledningen opprettede ”lab”for identifikasjon inne i Museumssalen. Hele 300 eleverbenyttet seg av dette tilbudet.

”Se Torsken!” Anita Maurstad åpnet eiav de få utstillingene som har fått støttefra Forskningsrådet. Utstillinga harhøstet anerkjennelse for sin formidlingav forskning. Foto: Mari Karlstad, TMUFaksimiler fra Fiskaren og Dagbladet.

Kulturminnedagen ble bl.a. feiret med orientalsk dans på Museet.Foto: Mari Karlstad

Side

http://uit.n

o/tm

u

13

Tromsø arktisk-alpine botaniske hage ”Tromsø arktisk-alpine botaniske hage”, eller den lokalekortversjonen ”Botanisk hage”, er ulik de fleste andresammenlignbare botaniske hager. I «Botanisk hage» harUniversitetsmuséet bygd opp en unik samling medarktiske og alpine planter fra hele verden i et landskaphvor stein inngår som en dominerende faktor, og hvorparkpreget er lite fremtredende. Som følge av at det erlagt stor vekt på det estetiske i oppbyggingen ogpresentasjonen av ”Hagens” planter og vekster, harpublikumstilstrømmingen økt jevnt siden åpningen i1994. Per i dag er det nok ingen overdrivelse å si athagen er en severdighet. Nytt for 2007 og 2008 er denstore økningen av busslaster med cruisebåtpassasjerer.Arbeidet som er lagt ned har høstet stor internasjonalanerkjennelse fra botanisk og vitenskapelig ekspertise.

Botanisk hage har som ett av sine hovedmål åpresentere en dokumentert plantesamling til inspirasjonfor allmennheten. Markedsdagen som arrangeres i junihar for eksempel hittil tiltrukket seg opptil flere hundrebesøkende, og temakveldene - 8 i 2008 - har ofte godtpublikumsoppmøte, noe avhengig av vær og tidspunktpå året.

Hagen er også ofte oppsøkt av media, med oppslag i TV,radio og dagspresse som resultat. I 2008 ble Hagen ogTromsø brukt som siste og oppsummerende stopp i detsvært ambisiøste BBC-programmet ”Around the World in80 Gardens”. I «Botanisk hage» er samlingene stilt utgjennom plantematerialet. Denne levende samlingenhar som formål å brukes til undervisning, i forskning og ibevaringsbiologi. I tillegg er den viktig i formidling avbiodiversitet, spesielt når det gjelder karplanteflora iverdens kalde strøk. I 2008 leverte Hagen materiale tilfire utenlandske og ett norsk forskningsprosjekt.

Foruten de fast ansatte gartnerne engasjeres det ca 50ukesverk med sommerhjelp årlig. 20 av disse årsverkenefinansiert direkte av Teknisk avdeling. Foreninga”Botanisk hages venner i Tromsø” gjorde også en storinnsats i 2008, særlig gjennom å drifte kaféen.

Det jobbes nå med å videreutvikle kvaliteten påsamlingene, med spesielt fokus på «Hagens»spesialiteter. For hele «Hagen» er ugressbekjempelsenen stor utfordring. Også i 2008 ble det utført innovativtsteinarbeid i «Hagen», med oppføring av et dramatiskhauglandskap i den nye Arktis-samlinga, i tillegg tilnyoppbygging av søtesamlinga og viktig oppjusteringav landskapet i sildresamlinga. Det ble utført etomfattende vedlikeholdsarbeid i de populære «Nytte-og tradisjonsplantesamlingene». Nyutplantingstilfangethar også vært stort, med ca. 800 aksesjoner.

I 2008 ble det drevet direkte markedsføring for turistergjennom oppslag i cruisebåthavna, gjennom en nybrosjyre og et ukentlig blomstervarsel om aktuellehøydepunkt i Hagen. Hendelsesprogrammet ble ogsåble ajourført på Muséets nettside hele sesongen.

Arktisk blomstring. Blomstringen av Primula Florindae speiles iistapper i Botanisk Hage. Foto: Martin Hajman, TMU

Forvaltning

Tromsø Museum – Universitetsmuseet er gittforvaltningsmyndighet (jfr. Lov om kulturminner av1978) for gjenstander og strukturer som er eldre enn”Reformasjonen” (år 1537), i Nord-Norge nord for Rana.Loven omfatter også samiske gjenstander og strukturereldre enn 100 år: dette inkluderer også gjenstander ogstrukturer som er funnet under vann.

I samarbeid med Riksantikvaren, fylkeskommuner,Sametinget, kommuner samt private- og andreoffentlige tiltakshavere, forbereder og gjennomfører”Seksjon for kulturvitenskap” arkeologiske undersøkelseri forbindelse med søknader om dispensasjon fra Lov omkulturminner, både på land og under vann. Seksjonenhar de siste årene utført en rekke prosjekter; så som”Melkøya” i Hammerfest kommune, ”Tønsnes” i Tromsøkommune og ”Kveøya” i Kvæfjord kommune.

Tromsø Museum fikk inn en rekke dispensasjonssaker2008.

Landarkeologisk forvaltningFlere av prosjektene i 2008 var store og krevde allerede i2007 forholdsvis stor arbeidsinnsats og forberedelse.

Tønsnes- havne og næringsområde (steinalder), Tromsøkommune, Fv53 Kroken-Tønsnes (steinalder), Tromsøkommune, Kveøya (jernalder), Kvæfjord kommune blealle delvis forberedt i 2007, og oppstartet først i 2008. Itillegg ble det gjennomført arkeologiske utgravninger igårdshaugen i Sifjord (jernalder/middelalder) i Torsken

kommune og i gårdshaugen på Utakleiv(jernalder/middelalder) i Vestvågøy kommune. I Altakommune gjennomførte museet en utgravning påKomsaflata (steinalder), og i Torsken kommune foretok vigravning og restaurering av en yngre steinaldertuft.Også i 2008 hadde vi arkeologiskeovervåkningsoppgaver i gårdshauger(jernalder/middelalder); på Sør-Rollnes i Ibestadkommune og på Andenes i Andøy kommune. I tilleggbehandlet Tromsø Museum flere forskningsbasertedispensasjonssøknader i 2008.

Også i 2008 arbeidet vi med Skjærvika/Fjellvika –prosjektet, Hammerfest kommune. Prosjektet bleimidlertid avlyst/utsatt.

Side

http://uit.n

o/tm

u

14

Fra marinarkeologisk befaring ved Bukkedauen i Svolvær havn.Foto: Stephen K. Wickler

Fortøyningsbolter finnes det mange av på kysten. Herdokumenteres en fra marinarkeologisk befaring ved Stokmarknes.Foto: Stephen K. Wickler

Hustuftene arkeologene fant på Tønsnes i 2008 ble nøye undesøkt. På bildet er Paul Figenschau, Gøran Stensrud, Marius Larsen, BenteIsaksen og Guri Grønbech i arbeid. Utsikt mot Grøtsundet og Kvaløya i vest. Foto: Marianne Skandfer. Si

dehttp://uit.n

o/tm

u

15

Tromsø Museum bistod i 2008 fylkeskommunene ogSametinget i Nordland, Troms og Finnmark ved flerebefaringer.

Marinarkeologisk forvaltning I 2008 ble det en begrenset nedgang i antall saker fra269 i 2007 til 229 i 2008. Dette kan ha sammenhengmed finanskrise og lavere økonomisk aktivitet, uten atdette kan sies sikkert.

TMU har gode og veletablerte saksbehandlingsrutiner,et godt samarbeid med fylkeskommunene, kommunerog de fleste større tiltakshavere. I likhet med de med deforegående to-tre år kom det inn mange mindre plan-

og tiltakssaker som gjelder f.eks. hytter, naust,småbåthavn, flyttebrygger, fradeling av tomter, oglignende også i 2008. Antall saker som gjelder tiltak iferskvann og vassdrag gikk litt ned fra 2007, men var i2008 fortsatt på et nivå som var mye høyere en tidligere.Et flertall av ferskvannssaker gjaldt hytteprosjekter ogsmåkraftverk. Antall befaringer gikk ned fra 25 irekordåret i 2007 til 11 i 2008. En grunn til dette er atsaker som hadde samlet seg opp siden 2006 ble tattunna i 2007.

Side

http://uit.n

o/tm

u

16

Minneord

Johan Albert Kalstad (1946-2008) var et usedvanligkunnskapsrikt menneske om samiske forhold i fortid ognåtid. Få personer har hatt en så omfattende kontakt medog kunnskap om mennesker og miljø i Sápmi. Som forskervar han opptatt av å styrke de svakere stilte i utkanten avSápmi og drev en omfattende opplæringsvirksomhet ikraft av sitt arbeid.

Han hadde sin oppvekst på Hamarøy og i Bodø. Medfagene sosiologi, offentlig rett og etnografi fraUniversitetet i Oslo innledet Johan Albert sitt arbeid vedSamisk etnografisk avdeling, Tromsø Museum fra 1971.

Johan Albert kjente det han snakket om svært godt. Hansoppvekst i reindriften på Hamarøy, slektskapsforhold ognettverk over hele Sápmi, bidro til en dyptgående innsiktom samiske forhold på Nordkalotten. Han igangsatte etprosjekt om dokumentasjon av reindrift i kystsamiskeområder i Nordland, og deltok aktivt i etablering av nyesamiske museer og kulturinstitusjoner som Árran –Lulesamisk senter på Drag, Varanger samiske museum ogØstsamisk museum i Neiden.

Fra 1975 arbeidet Samisk-etnografisk avdeling med revisjon av kulturminnelovgivningen som førte tilKulturminneloven av 1978 med et automatisk vern av samiske kulturminner. Johan Albert var en viktig deltaker i detteomfattende arbeidet. Etter Samisk kulturminneverns overflytning til Sametinget, kunne han konsentrere seg omtidligere igangsatte undersøkelser samtidig som han orienterte seg mot øst - til den samiske befolkning på Kola. Haninnledet sitt arbeid på Kola med språkstudier i russisk og østsamisk. I tillegg til å støtte de samiske organisasjoner påKola, arbeidet han aktivt for å få etablert en familiebasert reindrift på Kolahalvøya – prosjektet Obsjina Kildin. Forarbeidet han nedla ble han utnevnt til æresborger av Murmansk i 2006.

Johan Albert var en interessert og svært hjelpsom kollega. I vårt samarbeid fikk vi stadig innsikt i nye forhold som hanavslørte på servietter, i samtaler eller over kaffen.Vi takker for vennskap og samarbeid. Johan Albert vil bli husket med vemod av mange mennesker over hele Sápmi.

Hans familie sitter tilbake med tapet av en omsorgsfull person som gikk bort så altfor tidlig.

På vegne av Tromsø Museum Universitetsmuseet

Ivar Bjørklund, Terje Brantenberg ogDikka Storm

Foto: Jorunn M. Rødli, TMU.

Personaloversikt AdministrasjonenAnne Strøm FørstekonsulentBritt Sandstedt FørstekonsulentEdel M Hauan FørstekonsulentGeir Sørensen RådgiverHeidi Øien SekretærJan Henriksen SeniorkonsulentJan Thomas Schwenke SeksjonssjefMarit Anne Hauan AvdelingsdirektørPål Bjarne Kristiansen* AvdelingsingeniørSebastian Arumainayagam OveringeniørVeronica Olsen Førstekonsulent

FormidlingsenhetenAnn Grethe Bakker KonsulentAnne M Rosted AvdelingsingeniørElisabeth Jensine Nilsen FørstekonsulentErnst Asbjørn Høgtun Senior forskningsteknikerKaren Marie B. Christensen InformasjonssjefKarin Strand Johannessen* ProsjektlederKatarina Gregorova FørstebetjentKirsten Udin SekretærKristiina Johansson FørstekonsulentMargaret Surgenor KonsulentMarianne Giæver Adjunkt med opprykkPer Helge Nylund FørstekonsulentStefan Griehl Forskningstekniker

TMU Seksjon for kulturvitenskapAdnan Icagic FotolederAnita Maurstad FørsteamanuensisAud Ahlquist KonsulentBjørn Helberg ForskerCamilla Celine Nordby OveringeniørCathrine Baglo* Stipendiat*Christian Roll Valen* ProsjektlederCora Oschmann AvdelingsingeniørDidrikke Storm AmanuensisGunnar Eldjarn FørstebetjentHanne Hammer Stien* StipendiatHelge A Wold AmanuensisInger Storli ProfessorIngrid Hellden* StipendiatIngrid Sommerseth* ProsjektlederIngrid M. Finstad* ProsjektlederIvar Bjørklund FørsteamanuensisJan Magne Gjerde* StipendiatJohan A Kalstad AmanuensisJohan Eilertsen Arntzen* Vitenskapelig assistentJohn Hansen OveringeniørJorunn Marie Rødli* FotolederJørn Erik Henriksen* Vitenskapelig assistentKeth Lind FørstekonsulentKnut A Helskog ProfessorLena Aarekol* Stipediat/seniorkonsulentMari Karlstad FotolederMarianne Skandfer* ProsjektlederMarit Pedersen* FørstekonsulentMonica Kristin Hansen* Førstekonsulent

Morten Ramstad* ForskerOdd T Brantenberg FørsteamanuensisOla Graff FørsteamanuensisRoger Jørgensen FørsteamanuensisRossella Ragazzi* Post doktorRoy Anders Nilsen* Vitenskapelig assistentSiv Henriksen* Vitenskapelig assistentStephen Kent Wickler ForskerSveinulf Hegstad FørstekonsulentSven Erik Grydeland* Vitenskapelig assistentTrude Myrvoll Konsulent

TMU Seksjon for naturvitenskapAlfred Granmo* SeniorkonsulentAnna Klara Gundersen TegnelederAnne H Solberg Tandberg* Stipendiat*Arne Klaus Nilssen ProfessorArve Elvebakk ProfessorAstrid Dreyer KonsulentBrynhild Mørkved FørsteamanuensisChristin Jensen* SeniorkonsulentEllen Beck FørstekonsulentEllen Elverland* StipendiatElsebeth Thomsen Hanken FørsteamanuensisGeir Harald Mathiassen FørsteamanuensisGunn Anne Sommersel* FørstekonsulentHåkon Dahlen AvdelingsingeniørInger Kristin Kolstø Tronstad* FørstekonsulentIrene Lind* Ledende forskningsteknikerJesper Hansen* Post doktorKarl Frafjord SeksjonsjefKirsti A Eidsmo AvdelingsingeniørKirstin Janssen* Post doktorKjersti Wannebo Nilsen FørstekonsulentKjetil Sagerup* StipendiatKristian Nyvoll Ledende forskningsteknikerKristine Westergaard* StipendiatMartin Hajman Ledende forskningsteknikerOdile Wallerath AvdelingsingeniørPer Johan E Sjøgren* SeniorkonsulentRobert Bergersen* FørstekonsulentRobert T Barrett FørsteamanuensisTorbjørn Alm FørsteamanuensisTorstein Engelskjøn FørsteamanuensisTrond Elling Barstad* Stipendiat*Vibekke Vange* SeniorkonsulentInga Skjærven Wang* ForskningsteknikerBjørn Østmo* ForskningsteknikerElisabeth Larsen* ForskningsteknikerKurt Rønning* ForskningsteknikerRoy Anders Kristiansen* Forskningstekniker

Side

http://uit.n

o/tm

u

17

103 ansatte hvorav: 62 fast ansatte og41 engasjerte

*= engasjert

(Engasjert skrankebetjening er ikke medregnet)

Side

http://uit.n

o/tm

u

18

Illustrasjon: Jan Henriksen og Ernst Høgtun