Plantevernplan 2017

Grnnsaker p friland

Dyrkere Pr. 31.03.2017

Utarbeidet av grnnsaksrdgiverne Kari Aarekol (klrot, nepe, stilk- og knollselleri, blad- og kruspersille), Torgeir Tajet (virkningstabell, bladgjdslingsmidler), Anne Lene Malmer (salat, ruccola, spinat, squash, gresskar), Lars-Arne Hgetveit (bnne, vrlk, asparges, dill, sukkerert), Hans Hkon Helmen (blomkl, brokkoli, rosenkl, kinakl), Tonje Aspeslen (pastinakk, rotpersille), Per Hammerstad (lk, gulrot), Eva Cecilie Gihle (purre, reddik, grnnkl), Hilde Olsen (hodekl, info om plantevernmidler), Hilde Marie Saastad (sukkermais), Patrick Sjberg (korrektur), Astrid Gissinger (rdbete, frilandsagurk, plantevernjournal, koordinering) og Gerd Guren (koordinering) i Norsk Landbruksrdgiving

Innhold

Hodekl4Rosenkl7Blomkl10Brokkoli13Kinakl16Klrot18Nepe21Grnnkl22Reddik23Sukkerert24Bnne25Frilandsagurk27Squash og gresskar28Gulrot29Blad- og kruspersille31Persillerot32Dill34Stangselleri36Knollselleri37Pastinakk38Salat39Ruccola41Spinat42Rdbete43Kepalk45Purre48Vrlk50Asparges52Virkningstabell for plantevernmidler mot ugras53Bladgjdsel/mikronring55Plantevernjournal59Liste over aktuelle kjemiske yrkespreparater61

Det er brukt Felleskjpets katalogpriser inkl. avgift uten mva. ved kjp av den strste pakningen for de midlene FK har.

Unng blandinger som ikke er oppgitt i planen. Kontakt din lokale enhet i Norsk Landbruksrdgiving fr dette eventuelt gjres.

Les etiketten og vernereglene nye fr bruk!

Flg nye avstand til vann og bimerke p etikettene!

Tm ikke spryterester ut, men fyll spryta med vann og spryt over kulturen.

Pfylling og rengjring - langt fra sluk og grdsplass, over organisk underlag.

Oppdaterte lister med oversikt over dispensasjoner og off-label godkjennelser finnes p Norsk Landbruksrdgiving sine hjemmesider og p Mattilsynets hjemmeside.

Alle off-label-godkjennelser er skrevet i kursiv.

Giftinformasjonssentralen: 22 59 13 00

Medisinsk ndhjelp: tlf 113

Etiketter: Etikett p nett gjelder: For f med siste bruksendringer, hent oppdatert etikett p:

http://www.mattilsynet.no/plantevernmidler/godk.asp. Dere er selv ansvarlige for oppdatere dere om endringer.

Du kan ogs g inn p Plantevernguiden under NIBIO sine hjemmesider (www.plantevernguiden.no).

Plantevernleksikonet http://leksikon.bioforsk.no/ gir informasjon om de ulike skadegjrere.

Du anbefales g inn p Vips http://www.vips-landbruk.no og se p varsler av ulike skadegjrere.

Det tas forbehold om skrivefeil.

Generelt om ugrasspryting

Velg ugrasmiddel etter ugrasflora!

Minste preparatmengde brukes p lett jord og/eller under gunstige forhold.

Ved bruk av ugrasmidler som virker gjennom jord, m det vre fuktig helt opp i overflata for f god virkning.

Vanning er alltid en fordel. Fuktigheten trekker ofte opp om kvelden eller natta.

Mye nedbr og vanning frer til nedvasking og skade av ugrasmidler p lett jord.

Bladherbicid br helst sprytes nr plantene er saftspente, morgen eller kveld, helst om kvelden og ikke i solskinn. Ugrasmidlene virker generelt best mellom 10 og 20 C og ved hy luftfuktighet. Unng spryting nr temperaturen blir over 20 C.

Vask kerspryta med vaskemiddel til formlet etter bruk/bytte av middel. Fare for rester etter spryting med Glyfosatmiddel.

Generelt om kvekespryting i kulturen

Viktig at kveka er i god vekst. Unng annen ugrasbehandling og jordarbeiding ei uke fr og ei uke etter kvekebehandling.

Kvekemidlene er generelt sknsomme mot kulturen uansett utviklingsstadium.

Kvekemidlene m ikke blandes med andre ugrasmidler eller trrtemidler,

Midlene virker ogs mot andre grasarter (knereverumpe, floghavre), men ikke tunrapp, bortsett fra Agil.

Viktig vaske spryta med vaskemiddel fr kvekespryting da kvekemidlene lser opp gamle rester i tanken.

Nytt regelverk for plantevernmidler fra 01.06.2015

Bruksomrde av mindre betydning minor use tidligere off-label

Fra 1. juni 2015 fikk Norge et nytt plantevernmiddelregelverk. Off-labelordningen ble da avlst ordningen: Bruksomrder av mindre betydning (ogs kalt minor use). Off-labler som er skt fr regelverket ble innfrt, vil gjelde etter gammel ordning ut godkjenningsperioden. Finansiering av sknader og gebyr hos Mattilsynet for minor use godkjennelser er pr. skrivende stund ikke avklart.

Med den nye ordningen Bruksomrder av mindre betydning/minor use vil kravet om egenerklring falle bort samtidig som tilleggsetiketten (skal kunne hentes p Mattilsynets hjemmesider) vil vre tilgjengelig for alle uten kostnad.

Off-labelordningen vil fortsatt gjelde i mange r framover i og med godkjenningen flger preparatets godkjenningsperiode, men vil gradvis bli avlst av ordningen: Bruksomrder av mindre betydning.

Det er ogs mulig ske om dispensasjon etter nytt regelverk (gjelder for 120 dg).

Integrert plantevern IPV

For redusere bruken av plantevernmidler skal alle som benytter yrkespreparater sette seg inn i og benytte generelle prinsipper for integrert plantevern (IPV). Integrert plantevern omfatter alle tilgjengelige metoder som bekjemper og begrenser skadegjrerne.

Prinsipper IPV:

1. Forebygg problemer gjennom vekstskifte, resistente sorter, god dyrkingsteknikk, bevaring av nytteorganismer og godt renhold

2. Kjenn skadegjrerne og sk rd hos rdgivere

3. Bruk varslinger, prognoser og skadeterskler nr disse finnes

4. Velg ikke-kjemiske metoder nr de er tilstrekkelig effektive

5. Velg de beste og mest sknsomme plantevernmidlene mht milj og helse

6. Tilpass dosen etter behovet

7. Motvirk utvikling av resistens, velg kjemiske midler med omhu

8. Sjekk om tiltakene har virket tilfredsstillende

Mer informasjon om IPV kan du finne p NIBIO sine sider.

Veiledninger og sjekkliste

For bidra til gode rutiner i samsvar med forskriftens hensikt er det utarbeidet veiledninger for integrert plantevern i ulike kulturer. Forelpig er det publisert veiledninger i kulturene vrhvete, havre og utplantingsplanter, potet, klrot, bygg, hsthvete og for gras til golfbaner. Les de enkelte veilederne p NIBIO sine sider her. Veilederne er tenkt som en huskeliste for hvilke tiltak som kan vre aktuelle innenfor integrert plantevern i de ulike kulturene. Flere veiledninger er under arbeid.

NLR har utarbeidet ei sjekkliste til bruk for dyrkerne. Sjekklista inneholder kontrollsprsml til hvert enkelt av de 8 prinsippene, og er et nyttig verkty du som produsent kan nytte deg av. Ta kontakt med lokal rdgiver.

Journalplikt

Den norske plantevernmiddelforskriften krever at dyrkere utarbeider journal for flgende innhold:

1. Tiltak for redusere risikoen for forurensing til vann

2. Integrert plantevern - vurderinger som er gjort, hvilke prinsipper som er anvendt og begrunnelse for valg

3. Sprytejournal

Det foreligger ulike forslag til journalfring, bakerst i plantevernplanen.

Andre endringer ved ny forskrift

Nytt plantevernmiddelregelverk innebrer ogs andre endringer rundt autorisasjonsbeviset, funksjonstest, oppbevaring av plantevernmidler mm. Les hele forskriften her.

Generelt om off-label

Som nevnt over vil off-labelordningen fungere en del r til parallelt med ordningen Bruksomrder av mindre betydning. En off-label etikett gir mulighet for bruke et allerede godkjent plantevernmiddel i andre bruksomrder enn det den ordinre godkjenningen omfatter. For bruke et plantevernmiddel p off-label, m brukeren inneha en tilleggsetikett og egenerklring. Tilleggsetiketten gir anbefaling om hvordan midlet skal brukes mens egenerklringen bekrefter at brukeren selv str ansvarlig for bruk og evt. skader og utilsiktet effekt.

Ved henvende deg til Norsk Landbruksrdgiving lokalt, fr du tilleggsetikett og egenerklring for ulike off-labelgodkjennelser i grnnsaker.

Mattilsynet krever et gebyr for behandle off-labelsknader. Norsk Landbruksrdgiving ser seg derfor ndt til ta et gebyr for gi ut tilleggsetiketter p off-label. Dette gebyret er satt til 800 kr for godkjennelser utstedt etter 01.01.2014 for medlemmer av Norsk Landbruksrdgiving og 2500 kr for ikke-medlemmer. Noen off-labelgodkjennelser er uten gebyr. Gebyret blir krevd inn etter vekstsesongens slutt.

Hodekl

Merknad/Sprytetid

Mengde/daa

Avgifts- klasse

Behand-lings-frist

Kr/daa

Ugras

Ugras, plastsolfanger, ingen godkjente midler

Ugras, friland

Frugras

Centium 36 CS

Jordherbicid som sprytes like etter planting. Kan gi forbigende hvitfarging. Best virkning oppns p sbed uten store klumper og med god jordfuktighet. Maks 1 gang i sesongen i samme kultur.

opptil 12,5 ml

2

-

34

Lentagran WP

Hvitkl (hst- og vinterkl). P nyspirt frugras ca 3 uker etter planting. Lentagran har virkning fram til ugraset har 2-4 blad. Best virkning p ugrasplanter i god vekst. Lentagran kan gi sviskade ved drlig vokslag.

100-200 g

1

-

47-93

Boxer

Off-label godkjent til 31.12.2018 til bruk p friland og under duk. Kontakt Norsk Landbuksrdgiving i ditt distrikt for tilleggsetikett og kontrakt.

Fr- og rotugras

Matrigon 72 SG

Mot rot- og frugras i korgplantefamilien, hestehov, svartstvier, vindelslirekne og vikker. Rotugraset br ha rosett, frugraset maks 2-4 blad. Brukes kun >12C og helst hy luftfuktighet. Planterester m plyes ned pga fare for skade i kulturen neste r.

14-16,5 g

2

-

86-101

Tunrapp og andre grasarter

Select + Renol

Off-label godkjent til 31.12.