turistundersøkelsen: oppsummering av sommersesongen 2014

1

TURISTUNDERSØKELSEN OPPSUMMERING AV SOMMERSESONGEN 2014

INNOVASJON NORGE

RAPPORT

© Øyvind Heen - Visitnorway.com

2

Innhold

1 Sammendrag Side 5

3 Turistenes forbruk Side 40

4 Opplevelsen av ferien i Norge Side 45

5 Aktiviteter i ferien Side 57

© C.H. - Visitnorway.com

2 Turistene i Norge sommeren 2014 Side 27

6 Forretningsreise Side 61

7 Metode Side 68

2 Sammenligning sommeren 2013-2014 Side 10

3

Innledning

I 2014 har Innovasjon Norge for tredje år på rad gjennomført en landsdekkende

turistundersøkelse. Datainnsamling gjennomføres ved kommersielle

overnattingssteder i tråd med internasjonale anbefalinger. De innsamlede data

gir mulighet for å belyse forbruk og turiststrømmer i Norge.

Denne rapporten inneholder analyser av turister som var på forretnings- eller

feriereise i Norge i sommersesongen 2014 fra mai til og med august.

Rapporten estimerer disse turistenes totale forbruk og ser på hvordan forbruket

fordeler seg. Dessuten sammenligner rapporten turister fra forskjellige land og

turister i forskjellige deler av Norge.

I tillegg til analysene av forbruk gir de innsamlede data mulighet til å få vite mer

om turistenes adferd og deres bedømmelse av ferien samt hva de foretar seg

mens de er her. Dette er bare noen av de spørsmålene som analysene i denne

rapporten ønsker å besvare.

Rapporten er utarbeidet av Epinion på vegne av Innovasjon Norge.

God leselyst!

© C.H. - Visitnorway.com

4

Forklaring til innholdet

Denne oppsummeringen av sommeren 2014 baserer seg på intervjuer med

norske og utenlandske turister (både ferie- og forretningsreisende), gjennomført

i perioden mai 2014 til og med august 2014. Det ble i alt gjennomført 5 362

intervjuer, hvorav 4 770 med feriereisende og 592 med forretningsreisende.

Datagrunnlaget er samlet inn av Statistisk Sentralbyrå (SSB) og er vektet opp

mot det faktiske antallet overnattinger (ca. 1,4 mill.) i hele perioden (mai til

august). Denne vektingen er benyttet i alle analyser, og turistenes svar er

derfor vektet etter hvor mange overnattinger de representerer.

Det skal innledningsvis nevnes at det er gjort endringer i estimeringsmetodene

fra 2013. Det ble gjennomført relativt få intervjuer med forretningsreisende i

2014. Det er derfor tatt høyde for fordelingen av feriereisende og

forretningsreisende under vektingen. Resultatene for forbruket i 2013 er

korrigert slik at de er sammenlignbare med resultatene fra 2014.

Der hvor det er tilstrekkelig med intervjuer, deles analysene inn de

hovedmarkeder som er meste interessante for Norge. Da det er totalt 592

forretningsreisende, hvorav størsteparten er nordmenn, deles resultatene for

forretningsreisende kun inn i norske og utenlandske turister.

Vi henviser til rapportens metodeavsnitt for en grundigere redegjørelse omkring

datagrunnlaget og de anvendte metodene.

© Håvard Myklebust - Visitnorway.com

5

Sammendrag I dette avsnittet gis en kort sammenfatning av de viktigste resultatene fra

analysen av sommersesongen 2014.

6

Turistene i Norge sommeren 2014

Det var sommeren 2014 en vekst i antall kommersielle overnattinger på ca.

250 000 sammenlignet med sommeren 2013. Veksten kommer først og

fremst av økningen i antall tyske overnattinger. Samtlige markeder er i vekst,

unntatt Danmark som med 541 overnattinger går marginalt tilbake.

Når man ser på ferieturister som kommer fra land som ligger langt unna

Norge, har en relativt stor andel kjøpt pakkereiser. Dette er f.eks. tilfellet for om

lag 1 av 2 kinesere. Deres gjennomsnittlige oppholdstid er relativt kort, hvilket

indikerer at Norge besøkes som ett av flere land. Dette betyr at selv om de

har kjøpt en dyr pakkereise, legges kun en del av dette forbruket igjen i Norge.

Gjennomsnittsalderen for turistene er relativt høy. De franske turistene er de

yngste ferieturistene med en gjennomsnittsalder på 44,4 år. Blant tyskere og

skandinaver er gjennomsnittsalderen over 50 år.

De tyske ferieturistene kjennetegnes av et relativt lite reisefølge (2,8

personer), men til gjengjeld har de i gjennomsnitt flest overnattinger. Sveits

ligner Tyskland i denne sammenhengen, men har litt mindre reisefølge og litt

færre overnattinger.

Utenlandske feriegjester overnatter først og fremst på hotell, mens norske

ferieturister i høyere grad overnatter på camping.

7

Turistenes forbruk

De reisendes totale forbruk i sommersesongen 2014 anslås til omtrent 27 milliarder

kroner. Dette inkluderer både ferie- og forretningsreisendes forbruk. Dette er en

økning på ca. 1,5 milliarder kroner sammenlignet med 2013, og skyldes først og fremst

en økning i antall overnattinger.

Det gjennomsnittlige døgnforbruket for ferieturister er 1 365 kr. For

forretningsreisende er det gjennomsnittlige døgnforbruket 3 105 kr.

Det er først og fremst et markant resultat at den norske turismen er mest

betydningsfull for turistbransjen i Norge. Ser man på ferie- og forretningsreisende

internt i Norge, står disse for mer enn halvparten av det totale forbruket.

Selv om juli måned har relativt få forretningsreisende, er det verd å merke seg at

disse også i sommerperioden fra mai til august utgjør en vesentlig andel av det totale

forbruket pga. høyt døgnforbruk.

De tyske ferieturistene er fortsatt det viktigste utenlandske enkeltmarkedet målt i

kroner. Disse bidrar med til sammen 750 mill. kr.

Det er også ganske interessant at høytforbrukende ferieturister fra f.eks Kina og USA

står for et betydelig forbruk. Selv om en del av forbruket som er registrert på

pakkereise og transport ikke nødvendigvis tilfaller Norge, er også det øvrige forbruket

for disse turistene ganske betydelig. Ser man på den geografiske spredningen i

forbruket, fremgår det at det er et betydelig forbruk i alle regioner i Norge, men at

ferieturismen målt i kroner er klart størst på Østlandet, etterfulgt av Vestlandet.

8

Turistenes opplevelse av ferien i

Norge Ferieturistene er totalt sett veldig fornøyd med feriereisen i Norge. Her er det kun

små nasjonale forskjeller. Ferieturistene fra Kina og Tyskland er mest fornøyd, mens

turistene fra Storbritannia og Nederland er minst fornøyd med reisen totalt sett.

Hvis tilfredsheten deles opp i underliggende faktorer, er de utenlandske gjestene

generelt mest fornøyd med attraksjoner og severdigheter, aktivitetsmuligheter og

servicenivået. De norske ferieturistene er på de fleste områder litt mindre fornøyd.

Unntaket er tilfredshet med overnattingsted, restauranter og spisesteder, samt pris i

forhold til kvalitet. For de to førstnevnte områdene er de norske turistene kun

marginalt mer fornøyd enn de utenlandske.

De faktorene som rangeres lavest, er «Pris i forhold til kvalitet» og «Tilgang på WIFI».

De utenlandske ferieturistene er kun mindre fornøyd med «Pris i forhold til kvalitet»,

mens de norske er mindre fornøyd med både «Pris i forhold til kvalitet» og «Tilgang på

WIFI».

Ser man på sammenhengen mellom de underliggende faktorene og om man totalt sett

er fornøyd med feriereisen, viser det seg likevel at «Pris i forhold til kvalitet» generelt

ikke har stor betydning for den totale opplevelsen. Dette kan bety at potensielle

ferieturister som tillegger dette stor betydning, velger bort Norge som

feriedestinasjon. Det samme kan sies om «Tilgang på WIFI».

Den dimensjonen som på tvers av markeder har størst betydning for den totale

tilfredsheten, er «Attraksjoner og severdigheter». For at ferieturistene skal oppleve

ferien totalt sett som god, er det derfor her det er viktig å sikre en høy tilfredshet.

9

Forretningsreisende

Forretningsreisende i Norge er også i hovedsak fornøyd med reisen, men

sammenlignet med feriegjestene er de noe mindre fornøyd. Mht. oppholdet totalt sett

er de utenlandske forretningsreisende kun marginalt mindre fornøyd enn de norske.

Ser man på de underliggende faktorene, er de utenlandske forretningsreisende mest

fornøyd med servicenivået mens de norske forretningsreisende er mest fornøyd med

aktivitetsmulighetene.

«Pris i forhold til kvalitet» er den dimensjonen hvor både norske og utenlandske

forretningsreisende er mest misfornøyd. For de utenlandske ligger gjennomsnittet

helt nede på ca. 5,5 – altså midt på skalaen fra 1 til 10.

Blant de utenlandske forretningsreisende viser det seg at «Pris i forhold til kvalitet»

har liten betydning for den totale opplevelsen. Betydningen er imidlertid en del større

for de norske turistene.

Det som har størst betydning for de norske forretningsreisende, er

overnattingsstedet. For de utenlandske forretningsreisende er tilfredshet med

servicenivå, attraksjoner og severdigheter og overnattingssted tilnærmet like viktig.

10

Sammenligning Turistene i Norge

sommeren 2014 og

2013

I dette avsnittet beskrives og sammenlignes ferieturistene for sommeren

2014, med de som har vært på feriereise i Norge i sommeren 2013.

I tallene fra overnattingsstatistikken på de første sidene inngår også

forretningsreisende.

-

200 000

400 000

600 000

800 000

1000 000

1200 000

2013

2014

Totalt har antall overnattinger økt fra

ca. 14,7 mill. sommeren 2013 til ca.

15,7 mill. sommeren 2014 – altså en

økning på rundt 1 mill. (totalt for ferie-

og forretningsreisende).

Antall overnattinger av nordmenn

har fra 2013 til 2014 økt fra 10,2 til

10,8 mill. i sommersesongen.

I figuren til høyre fremgår de

viktigste utenlandske markeder målt

i antall overnattinger sommeren

2014. Tallene er sammenlignet med

det tilsvarende overnattingstallet for

2013.

Det fremgår at det er en fremgang

på alle disse markedene utenom

Danmark (-541). Tyskland og USA

går mest frem med henholdsvis 75

000 og 65 000 overnattinger.

Det er også verdt å merke seg at

USA nå står for flere overnattinger

enn Danmark.

Kilde: SSBs overnattingsstatistikk.

11

Totalt antall overnattinger sommeren 2014: Økning i antall overnattinger i

alle markeder utenom Danmark (ferie- og forretningsreisende)

Utenlandske overnattinger. Topp 10 2014

-

1000 000

2000 000

3000 000

4000 000

5000 000

6000 000

Hotell og andre

overnattingsbedrifter

Campingplasser Hyttegrender Norske vandrerhjem

Norsk 2014

Norsk 2013

12

Sammensettingen av overnattingstype på de kommersielle overnattingstypene. Kilde:

SSBs overnattingsstatistikk

SSBs overnattingsstatistikk viser en økning i antall norske overnattinger

(ferie- og forretningsreisende)

Figuren til høyre viser sammensettingen

av overnattingstype på de kommersielle

overnattingstilbudene for norske turister

(totalt for ferie- og forretningsreisende).

Det fremgår at fordelingen av form for

overnatting stort sett er uendret fra

2013.

For de norske ferieturistene er hotell og

andre overnattingsbedrifter den klart

mest populære overnattingsformen.

Campingplasser er også populært.

Det er en tydelig økning i antall

overnattinger på både hotell og andre

overnattingsbedrifter så vel som

overnattinger på campingplasser.


-

1000 000

2000 000

3000 000

4000 000

5000 000

6000 000

Hotell og andre

overnattingsbedrifter

Campingplasser Hyttegrender Norske vandrerhjem

Utenlandsk

2014

Utenlandsk

2013

13

Sammensettingen av overnattingstype på de kommersielle overnattingstypene. Kilde:

SSBs overnattingsstatistikk

SSBs overnattingsstatistikk viser en økning i antall overnattinger blant

utenlandske turister (ferie- og forretningsreisende)

Figuren til høyre viser sammensettingen

av overnattingstype på de kommersielle

overnattingstilbudene for utenlandske

turister (totalt for ferie- og

forretningsreisende).

Det fremgår at fordelingen av form for

overnatting stort sett er uendret fra

2013.

For de utenlandske ferieturistene er

hotell og andre overnattingsbedrifter

den klart mest populære

overnattingsformen. Campingplasser er

også populært.

Økningen i antall overnattinger er størst

for hotell og andre overnattingsbedrifter.


Figuren til høyre viser andelen

ferierende med pakkereise for en rekke

hovedmarkeder.

Andelen ferieturister som har kjøpt en

pakkereise, varierer sterkt mellom

markedene.

Den generelle sammenhengen er at jo

lenger unna turistens hjemland er, jo

flere velger å kjøpe en pakkereise.

Andelen er størst i Kina hvor nesten 1

av 2 har kjøpt en pakkereise, mens den

er minst i nærmarkeder som Norge,

Tyskland og Nederland.

Det er likevel verdt å merke seg at

andelen pakkereise fra de sør-

europeiske landene er relativt høy –

faktisk hakket høyere enn andelen fra

USA.

Andel av ferieturister med pakkereise fordelt på markeder og årstall

N=2013/2014. Det første tallet viser altså til antall besvarelser i 2013, mens det siste viser til antall besvarelser i 2014. 14

Turister fra Kina er de med høyest andel pakkereiser

10%

20%

19%

35%

40%

76%

12%

16%

19%

35%

36%

46%

0% 20% 40% 60% 80% 100%

Norge (n=1359/1954)

Tyskland (n=571/500)

Nederland (n=311/235)

USA (n=171/119)

Sør-europa (n=291/528)

Kina (n=189/165)

2014 2013

I figuren til høyre viser de grønne

søylene gjennomsnittsalderen for

voksne turister fra hvert enkelt marked

i 2013 og 2014.

Den totale gjennomsnittsalderen for

turistene i Norge er 49,6 år.

Turistene med høyest

gjennomsnittsalder er de amerikanske.

Her har også økningen i alder vært

størst.

Turistene fra Tyskland og Sør-Europa

er i gjennomsnitt merkbart yngre i 2014

enn i 2013.

Turistene med den laveste

gjennomsnittsalderen er de kinesiske,

der gjennomsnittsaleren er 45,1 år.

Det skal nevnes at

gjennomsnittsalderen er beregnet for

turister over 18 år, da barn ikke inngår

som intervjupersoner. Barn som er

med i reisefølget, er derfor ikke med i

beregningen av gjennomsnittet.

Gjennomsnittsalderen for voksne turister fordelt på hovedmarkeder og årstall

15

Turistenes gjennomsnittsalder er fortsatt relativt høy. Den er høyest for

ferieturister fra USA, her har også økningen i gjennomsnittsalder vært

størst

44,0

50,5

50,2

47,0

55,5

47,5

45,1

46,5

49,5

50,1

51,4

53,8

0 20 40 60

Kina (n=144/126)

Sør-Europa (n=272/475)

Norge (n=1189/1836)



USA (n=158/111)

2014 2013

N=2013/2014. Det første tallet viser altså til antall besvarelser i 2013, mens det siste viser til antall besvarelser i 2014.

16

Det er nasjonale forskjeller i størrelsen på reisefølget i 2014

Gjennomsnittlig størrelse på reisefølget blant feriegjestene fordelt på

markeder og årstall Reisefølget er definert som de som har felles økonomi

på reisen. Altså typisk enten et par eller en familie

med barn.

Figuren til venstre viser gjennomsnittlig antall

personer i ferieturistenes reisefølge.

Som det fremgår, har de norske turistene, med 2,5

personer, det gjennomsnittlig minste reisefølget.

I den andre enden finner vi turister fra Nederland. I

denne gruppen er økningen i størrelsen på reisefølget

størst.

Kineserne har et gjennomsnittlig reisefølge som er

langt lavere enn i fjor.

Med unntak av Kina og Norge har reisefølgets

størrelse økt.

2,8

2,7

2,5

3,4

2,7

2,8

2,7

2,8

2,8

2,9

3,0

3,6

0 1 2 3 4

Norge (n=1359/1954)



Kina (n=189/165)

USA (n=171/119)


2014 2013


Figuren til høyre viser andelen ferieturister

med barn i reisefølget i de forskjellige

markedene.

Andelen ferieturister med barn i reisefølget

er stort sett uendret fra 2013 til 2014 i de

flest markedene.

Det er langt vanligere for kinesere og

nordmenn å ha barn i reisefølget enn for de

andre markedene.

Norge er det eneste landet med en økning i

andelen barn i reisefølget.

Det skal bemerkes at det er merkbart færre

som besvarer dette spørsmålet enn de

andre. Dette gir noe mer usikre estimater.

Andel ferieturister med barn i reisefølget fordelt på markeder og årstall

N=2013/2014. Det første tallet viser altså til antall besvarelser i 2013, mens det siste viser til antall besvarelser i 2014. 17

Kinesere og nordmenn har oftest barn i reisefølget

25%

20%

21%

26%

37%

51%

19%

19%

20%

22%

42%

46%

0% 20% 40% 60% 80% 100%

USA (n=162/100)

Sør-europa

(n=267/389)



Norge (n=1177/1677)

Kina (n=151/83)

2014 2013

18

Det er fortsatt stor forskjell i gjennomsnittlig antall overnattinger blant

feriegjester fra de forskjellige markedene

I tillegg til å se på reisefølgets størrelse, er det svært

relevant å se på gjennomsnittlig antall overnattinger. Dette

for å få et bilde av hvor stort det totale antallet gjestedøgn

er for turistene i det aktuelle markedet. I dette

parameteret er det store forskjeller markedene imellom.

Feriesturistene fra Tyskland og Nederland skiller seg ut

med lengst oppholdstid, med 15 overnattinger i

gjennomsnitt.

Norske ferieturister har i gjennomsnitt ca. en ukes ferie.

Kineserne er her i kortere tid, mens turistene fra Sør-

Europa og USA i gjennomsnitt har ca. 10 overnattinger.

Kineserne har i gjennomsnitt færrest overnattinger, kun 3

overnattinger i gjennomsnitt. Dette er trolig fordi rundt

halvparten av pakkereisene fra Kina inneholder reiser til

flere land enn bare Norge. Dette understreker at

forbrukstallene for de kinesiske turistene – når det gjelder

pakkereise – må vurderes nøye, da en del av disse

pengene reelt sett går til ferie i andre land.

4,0

6,5

9,8

9,3

15,3

14,3

3,4

7,5

9,9

10,0

14,9

15,3

0 5 10 15 20

Kina (n=189/165)

Norge

(n=1359/1954)

Sør-Europa

(n=291/528)

USA (n=171/119)

Nederland

(n=311/235)

Tyskland

(n=571/500)

2014 2013

Gjennomsnittlig antall overnattinger blant feriegjestene fordelt på

markeder og årstall


19

Andelen turister som reiser til Norge med fly har økt i samtlige markeder

Fordelingen av turistenes primære transportmiddel til Norge (Dataetiketter for

transportmidler med 1% og under er utelatt) Figuren til høyre viser fordelingen av

turistenes primære transportmiddel til

Norge for de forskjellige markedene.

Det er en tydelig økning i andelen

turister som kommer til Norge med fly i

samtlige markeder.

Dette har først og fremst gått på

bekostning av reiser til Norge med bil og

ferge/cruise.

Ikke overraskende er det turister med

lang reisevei som i størst grad tar seg

til Norge med fly.

Turister fra nærmarkeder som Tyskland

og Nederland foretrekker bil med

campingvogn/campingbil, bil og

ferge/cruise fremfor fly.

8%

13%

15%

17%

56%

64%

67%

76%

66%

80%

6%

20%

27%

18%

7%

14%

3%

11%

64%

32%

19%

24%

19%

10%

16%

8%

21%

3%

20%

28%

28%

31%

9%

10%

2%

2%

3%

11%

4%

16%

11%

3%

8%

2%

2%

3%

2%

2%

0% 20% 40% 60% 80% 100%

Nederland (n=304) -

2013

Nederland (n=223) -

2014

Tyskland (n=560) -

2013

Tyskland (n=489) -

2014

Kina (n=173) - 2013

Kina (n=145) - 2014

Sør-europa (n=272) -

2013

Sør-europa (n=491) -

2014

USA (n=166) - 2013

USA (n=109) - 2014

Fly Ferge/Cruise Bil Bil med campingvogn/Campingbil Tog Turbuss/Rutebuss Motersykkel Annet

20

Bil er det foretrukne transportmiddelet på ferien i Norge

Fordelingen av turistenes primære transportmiddel i Norge (Dataetiketter for

transportmidler med 1% og under er utelatt) Figuren til høyre viser fordelingen av

turistenes primære transportmiddel i

Norge for de forskjellige markedene.

Hovedtrekket er at turistene i størst

grad tar seg rundt i Norge med bil under

reisen. Samtidig er det stor variasjon i

fordelingen av primære transportmiddel

landene i mellom.

Kineserne og søreuropeerne benytter

seg ofte av turbuss/rutebuss

sammenlignet med de andre markedene.

Amerikanerne er de som oftest benytter

seg av tog som primært transportmiddel

i Norge.

Tyskere og Nederlendere foretrekker bil

eller bil med campingvogn/campingbil

som transportmiddel i Norge.

2%

28%

3%

5%

9%

11%

10%

3%

13%

2%

5%

9%

2%

2%

8%

4%

16%

79%

46%

47%

36%

23%

27%

66%

68%

38%

31%

48%

36%

14%

39%

30%

39%

19%

13%

8%

12%

5%

3%

15%

36%

5%

9%

9%

5%

12%

2%

5%

16%

10%

20%

7%

5%

3%

26%

23%

40%

23%

2%

2%

10%

4%

2%

2%

2%

10%

4%

3%

4%

2%

2%

0% 20% 40% 60% 80% 100%

Nederland (n=309) - 2013

Nederland (n=230) - 2014

Tyskland (n=560) - 2013

Tyskland (n=493) - 2014

USA (n=168) - 2013

USA (n=113) - 2014

Norge (n=1223) - 2013

Norge (n=1894) - 2014

Sør-europa (n=282) - 2013

Sør-europa (n=502) - 2014

Kina (n=174) - 2013

Kina (n=153) - 2014

Fly Ferge/Cruise Bil

Bil med campingsvogn/Campingbil Tog Turbuss/Rutebuss

Motorsykkel Annet Har ikke benyttet noe transportmiddel

Turistene har vurdert hvor fornøyd de

totalt sett er med reisen i Norge så

langt. Svarskalaen går fra 1 - Meget

misfornøyd til 10 - Meget fornøyd.

I figuren til høyre vises gjennomsnittet

av alle besvarelsene innenfor hvert

marked.

Turistene fra samtlige markeder er

relativt godt fornøyd med oppholdet i

Norge. Gjennomsnittet varierer fra 8,4

til 8,8.

Kineserne er mest fornøyd, mens

turister fra Nederland har den laveste,

gjennomsnittlige tilfredsheten.

Samtlige land, utenom USA og

Nederland, har en økning i

tilfredsheten, men det er imidlertid

snakk om små endringer.

Gjennomsnittlig tilfredshet med feriereisen i Norge fordelt på hovedmarkeder og årstall

(1 = meget misfornøyd; 10 = meget fornøyd)

21

Turistene er generelt sett mer fornøyd med feriereisen i Norge i år enn i fjor,

men det er nasjonale forskjeller

Meget

misfornøyd

Meget

fornøyd

8,4

8,3

8,6

9,1

8,6

8,6

8,4

8,5

8,7

8,8

8,8

8,8

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10




USA (n=163/111)

Norge (n=1154/1684)

Kina (n=137/131)

2014 2013


Figuren til høyre viser gjennomsnittlig

tilfredshet med feriereisen i Norge

blant førstegangsbesøkende og

gjenbesøkende turister fordelt på

hovedmarkeder og år.

Det er relativt små endringer i

turistenes tilfredshet fra 2013 til 2014.

Det skal likevel bemerkes at

amerikanske turister er mindre

tilfredse i 2014 enn i 2013.

Tyskere og amerikanere som har

besøkt Norge tidligere er de mest

fornøyde turistgruppene.

Blant de førstegangsbesøkende

turistene er det kineserne som er mest

tilfreds.

Samtlige turistgrupper kan sies å være

ganske tilfredse med feriereisen i

Norge.

Gjennomsnittlig tilfredshet med feriereisen i Norge blant førstegangsbesøkende og

gjenbesøkende fordelt på hovedmarkeder og år (1 = meget misfornøyd; 10 = meget fornøyd)

22

Gjenbesøkende er mer fornøyd med feriereisen enn førstegangsbesøkende

Meget

misfornøyd

Meget

fornøyd

8,6

8,6

8,9

8,9

9,0

8,9

9,3

9,0

8,9

8,8

8,1

8,0

8,3

8,4

8,1

8,4

8,9

8,7

8,6

8,8

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Nederland - 2013 (n=165/123)

Nederland - 2014 (n=112/112)

Sør-europa - 2013 (n=177/66)

Sør-Europa - 2014 (n=343/115)

Tyskland - 2013 (n=249/247)

Tyskland - 2014 (n=212/254)

USA - 2013 (n=116/46)

USA - 2014 (n=85/26)

Kina - 2013 (n=104/26)

Kina - 2014 (n=98/28)

Førstegangsbesøkende

Gjenbesøkende

*Spørsmålet ble ikke stilt I 2013

23

Gjennomsnittlig tilfredshet i underliggende dimensjoner for norske

ferieturister

I tillegg til den overordnede vurderingen av ferien har

turistene vurdert en rekke underliggende parametere på

en skala fra 1 – Meget misfornøyd til 10 – Meget fornøyd.

I figuren til høyre vises de gjennomsnittlige

vurderingene gjort av norske ferieturister. For å

illustrere forskjellene vises kun et utsnitt av skalaen fra

5 til 10.

Som det fremgår, er nordmenn generelt mest fornøyd

med overnattingssted, aktivitetsmuligheter, attraksjoner

og severdigheter.

Vi ser at nordmenn har blitt mer fornøyd med

attraksjoner og serverdigheter samt pris ift. kvalitet

sammenlignet med 2013.

Dimensjonen med den klart laveste tilfredshetsgraden

blant de norske turistene er pris i forhold til kvalitet og

tilgang på WIFI.

Sammenlignet med utenlandske ferieturister (se neste

side) er nordmenn generelt mer fornøyd med

overnattingssted, restauranter og spisesteder samt pris

i forhold til kvalitet.

Dimensjonene der det er store forskjeller mellom

tilfredsheten til norske og utenlandske, er servicenivå,

attraksjoner og severdigheter.

De norske ferieturistene har blitt mer fornøyd med attraksjoner og

serverdigheter samt pris ift. kvalitet

6,2

6,9

7,3

7,3

7,6

7,7

8,1

6,6

6,7

7,3

7,3

7,4

8,0

8,0

8,1

5 6 7 8 9 10

Tilgang på gratis WIFI*

Pris i forhold til kvalitet

Informasjon og skilting

Restauranter og

spisesteder

Servicenivået

Attraksjoner og

severdigheter

Aktivitetsmuligheter

Overnattingsstedet

Norsk 2014

(n=1452-1790)

Norsk 2013

(n=939-1141)

*Spørsmålet ble ikke stilt i 2013.

24

Gjennomsnittlig tilfredshet på underliggende for utenlandske

ferieturister

Figuren til høyre viser gjennomsnittlige vurderinger gjort

av utenlandske ferieturister. For å illustrere forskjellene

vises kun et utsnitt av skalaen fra 5 til 10.

De utenlandske ferieturistene er mest fornøyd med



hos de utenlandske gjestene er pris i forhold til kvalitet.

De utenlandske gjestene er mer fornøyd med

servicenivået, attraksjoner og severdigheter,

informasjon og skilting, aktivitetsmuligheter samt

tilgang på gratis WIFI, enn det de norske ferieturistene

er (se forrige side).

Dimensjonene der det er store forskjeller mellom

tilfredsheten hos de norske og de utenlandske, er

servicenivå, og attraksjoner og severdigheter (se forrige

side).

De utenlandske turistenes vurdering av underliggende dimensjoner er stort

sett uendret fra 2013 til 2014

5,9

7,8

7,2

8,1

8,5

8,3

7,9

7,0

5,9

7,7

7,1

8,1

8,6

8,3

7,9

5 6 7 8 9 10

Tilgang på gratis WIFI*



Restauranter og

spisesteder

Servicenivået

Attraksjoner og

severdigheter


Overnattingsstedet

Utenlandsk 2014

(n=1948-2564)

Utenlandsk 2013

(n=1665-2311)

2%

6%

1%

2%

10%

3%

7%

6%

4%

5%

20%

11%

16%

19%

25%

37%

9%

9%

7%

19%

19%

18%

27%

42%

36%

43%

73%

1%

1%

4%

4%

5%

5%

7%

7%

7%

9%

9%

10%

13%

13%

15%

17%

19%

19%

19%

20%

21%

25%

29%

40%

44%

45%

49%

52%

55%

64%

0% 20% 40% 60% 80%

Trene på treningssenter**

Andre kulturopplevelser**

Gå på teater, ballett eller operaforestillinger

Oppleve nordlyset*

Oppleve tradisjoner og nasjonale fester

Besøke nasjonalparker

Teste mine grenser*

Padle kajakk/ kano

Gå toppturer

Oppleve nattelivet

Være med på idrettsarrangement*

Oppleve lokal historie og legender

Oppleve lokal kultur og levemåte

Fiske i ferskvann

Besøke kunstutstillinger /museer

Fiske i saltvann

Oppleve fjordene

Sightseeing

Oppleve fjellene

Sykle

Sportsaktiviteter (klatre, kite, paragliding etc.)

Gå på konserter/ festivaler

Besøke fornøyelsesparker

Gå turer på over 2 timer

Besøke historiske bygninger / steder

Spise lokal mat og drikke lokale drikkevarer

Shoppe

Gå på restaurant

Ha det moro*

Oppleve naturen

Være sammen med andre*

Slappe av

Norske 2014 (n=1797) Norske 2013 (n=1150)

Ferieturistene ble spurt om hvilke av

aktivitetene i figuren de har deltatt i eller

planlegger å delta i på reisen i Norge. Figuren

viser norske turisters fordeling på disse

aktivitetene.

Ferieturistene oppgir flere aktiviteter i 2014 enn

i 2013 og er slik sett mer aktive enn tidligere.

Å slappe av er den aktiviteten som hyppigst

angis blant norske ferieturister.

Andre populære aktiviteter er: være sammen

med andre, oppleve naturen, ha det moro, gå på

restaurant, shoppe og spise lokal mat og

drikkevarer.

Det er en markant økning i turister som oppgir

at de skal oppleve naturen, gå på restaurant og

spise lokal mat og drikke lokale drikkevarer.

Disse aktivitetene har relativt stor betydning

totalt sett.

Det er en markant nedgang i andelen

ferieturister som oppgir at de skal oppleve

fjellet.

Aktiviteter som ikke er spurt om I 2013 er markert med*. Aktiviteter som ikke er spurt om I 2014 er markert med**. 25

De norske ferieturistene er mer aktive i 2014 enn i 2013.

Aktiviteter blant norske ferieturister i Norge fordelt på årstall


aktivitetene i figuren de har deltatt i eller

planlegger å delta i på reisen i Norge. Figuren

viser utenlandske turisters fordeling på disse

aktivitetene.

De utenlandske turistene ønsker å gjøre mer av

det meste.

I 2014 planlegger flere av turistene aktiviteter i

naturen enn i 2013. De utenlandske turistene vil

også i økende grad oppleve fjellet, fjordene og

gå turer over 2 timer.

Det er langt færre turister som oppgir at de skal

på sightseeing i 2014 enn i 2013.

En stor del av turistene skal slappe av på ferien.

Dette gjelder for 6 av 10, både blant norske og

utenlandske ferieturister.

Blant de utenlandske ferieturistene er det også

relativt mange som skal besøke historiske

bygninger/steder.

Sammenlignet med de norske turistene (se

forrige side) skal de utenlandske i større grad

på sightseeing, oppleve fjord og fjell, besøke

historiske bygninger, spise lokal mat og drikke

lokale drikkevarer.

26

De utenlandske turistene er mer aktive i 2014 enn i 2013. Den mest

populære aktiviteten er å oppleve naturen Aktiviteter blant utenlandske ferieturister i Norge fordelt på årstall

4%

6%

1%

7%

9%

7%

5%

7%

12%

15%

9%

10%

15%

22%

24%

39%

35%

36%

35%

64%

41%

46%

41%

53%

57%

64%

75%

2%

2%

5%

5%

6%

7%

8%

8%

9%

10% 15%

15% 16%

19%

21%

22%

28%

33%

34%

36% 43%

46%

49%

52%

55% 56%

65%

65%

70%

84%

0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90%

Trene på treningssenter**

Andre kulturopplevelser**


Være med på idrettsarrangement*

Oppleve nattelivet


Oppleve nordlyset*


Teste mine grenser*

Fiske i ferskvann

Padle kajakk/ kano


Gå toppturer

Sykle

Fiske i saltvann

Sportsaktiviteter (klatre, kite, paragliding etc.)

Være sammen med andre*



Shoppe



Gå på restaurant

Ha det moro*

Sightseeing


Oppleve fjellene



Slappe av

Oppleve fjordene

Oppleve naturen

Utenlandske 2014 (n=2571) Utenlandske 2013 (n=2477)

Aktiviteter som ikke er spurt om I 2013 er markert med*. Aktiviteter som ikke er spurt om I 2014 er markert med**.

27

Turistene i Norge

sommeren 2014 I dette avsnittet beskrives og karakteriseres turistene som har reist på ferie i

Norge i sommeren 2014.

I dette avsnittet er det mulig å dele opp i flere markeder siden det er flere

utenlandske ferieturister i stikkprøven i 2014, sammenlignet med 2013.

I figuren til høyre er andelen ferierende

med pakkereise fordelt på en rekke

hovedmarkeder. For oversiktens skyld

er noen markeder slått sammen.

Andelen ferieturister som har kjøpt en

pakkereise, varierer mye fra marked til

marked.

Den generelle sammenhengen er at jo

lenger unna turistens hjemland er, jo

flere velger å kjøpe en pakkereise.

Andelen pakkereisr er størst i landene

utenfor Europa (utenom USA), der

nesten 1 av 2 har kjøpt en pakkereise,

mens den er minst i nærmarkeder som

Danmark, Sverige, Tyskland og Sveits.

Det er også verdt å merke seg at

andelen pakkereisende fra Spania og

Frankrike er relativt høy – faktisk

høyere enn andelen fra USA.

Andel ferieturister med pakkereise

12%

14%

16%

18%

19%

19%

25%

25%

33%

35%

35%

41%

46%

47%

47%

0% 20% 40% 60%

Norge (n=1954)

Danmark (n=113)

Tyskland (n=500)

Sveits (n=135)

Sverige (n=254)

Nederland (n=235)

Storbritannia (n=95)

Øvrige Europa (n=364)

Italia (n=135)

USA (n=119)

Frankrike (n=205)

Spania (n=188)

Kina (n=165)

Øvrige utenfor Europa (n=141)

Øvrige Asia (n=160)

28

De fleste feriegjestene som kommer med pakkereise kommer fra land

utenfor Europa

I figuren til høyre viser den grønne

søylen gjennomsnittsalderen for de

voksne turistene fra hvert enkelt

marked.

Den totale gjennomsnittsalderen for

turistene i Norge er 49,6 år.

Turistene med høyest

gjennomsnittsalder er de tyske, de fra

Asia utenom Kina og de skandinaviske.

Laveste gjennomsnittsalder har de

franske ferieturistene, med 43,4 år i

gjennomsnitt.

Det skal nevnes at

gjennomsnittsalderen er beregnet for

for turister over 18 år, siden barn ikke

inngår som intervjupersoner. Barn som

er med i reisefølget, tas derfor ikke

med i beregningen av gjennomsnittet.

Gjennomsnittsalderen for voksne turister fordelt på hovedmarkeder

43,4

44,7

45,1

47,8

48,5

49,5

49,5

49,6

50,1

50,9

51,4

53,3

53,8

53,8

53,9

0 20 40 60

Frankrike (n=186)


Kina (n=126)

Sveits (n=130)

Italia (n=125)

Norge (n=1836)


Spania (n=164)

Nederland (n=221)

Sverige (n=244)

Tyskland (n=473)

Danmark (n=107)


USA (n=111)


29

Turistenes gjennomsnittsalder er relativt høy og høyest for ferieturister fra

Tyskland, øvrige Asia samt våre skandinaviske naboland

1%

1%

1%

2%

4%

5%

8%

9%

10%

11%

2%

4%

10%

12%

14%

2%

14%

15%

5%

7%

12%

16%

32%

18%

16%

16%

29%

56%

24%

41%

22%

32%

49%

39%

24%

32%

27%

36%

55%

56%

42%

31%

27%

48%

41%

34%

39%

23%

35%

39%

35%

47%

17%

13%

11%

39%

35%

7%

15%

4%

41%

13%

12%

19%

27%

16%

2%

6%

4%

6%

0% 20% 40% 60% 80% 100%

Sveits (n=119)

Tyskland (n=397)

Spania (n=149)

USA (n=101)

Italia (n=108)


Nederland (n=176)



Frankrike (n=156)


Kina (n=98)

Norge (n=1465)

Danmark (n=82)

Sverige (n=207)

Under 1 uke før Mellom 1 uke og 1 måned før

Mellom 1 måned og 3 måneder før Mellom 3 måneder og et halvt år før

Minst 6 måneder før

Figuren til høyre viser hvor

lenge før avreisen

ferieturistene booker sin reise

til Norge. Det er store forskjeller

fra land til land.

Den generelle tendensen er at

turister som må reise langt for

å komme til Norge, booker

reisen lenger tid i forveien enn

de som har kortere reise til

destinasjonen. Turister fra

Norge og Skandinavia bestiller

tettest opptil avreise.

Det skal imidlertid nevnes at

tyske, sveitsiske og franske

turister booker reisen i god tid

før avreise, faktisk før

amerikanerne.

Omkring 40% av nordmennene

har booket reisen innen en

måned før avreise, mens det

samme gjelder for 3 av 10

skandinaver og mellom 2% og

24% av de som kommer fra

land lenger unna enn

Skandinavia.

30

Reisen bookes tidligere blant ferieturister som må reise langt for å komme

til Norge

Bookingstidspunkt for feriereisen i Norge, fordelt på markeder (gjennomsnittlig antall dager)

(63,8)

(63,9)

(72,6)

(76,6)

(123,5)

(127,7)

(114,6)

(90,6)

(107,1)

(175,4)

(90,0)

(123,4)

(84,6)

(142,1)

(165,7)

Gjennomsn-

ittlig antall

dager

Figuren til høyre viser hvor ofte

turistene reiser på ferie til Norge.

Igjen er det relativt store forskjeller

fra land til land.

Turistene fra nabolandene er naturlig

nok dem som oftest besøker Norge.

Kun 23-24 % er i Norge for første

gang. Det kommer altså relativt få

førstegangsbesøkende turister fra

Sverige og Danmark.

For mange turister som kommer fra

land utenfor Skandinavia, er besøket

deres første i Norge. Dette gjelder for

rundt 4 av 10 turister fra både

Nederland og Tyskland, land som er

blant våre viktigste nærmarkeder.

På neste side ser vi nærmere på

gjengangerne og deres

reisehyppighet.

31

Over halvparten av ferieturistene utenfor Nord-Europa er i Norge for første

gang. Det samme gjelder for 23-24 % av de skandinaviske ferieturistene

Andel ferieturister som er førstegangsreisende i Norge fordelt på markeder (kun utenlandske

turister)

23%

24%

37%

39%

54%

56%

59%

64%

64%

74%

76%

76%

78%

82%

77%

76%

63%

61%

46%

44%

41%

36%

36%

26%

24%

24%

22%

18%

0% 20% 40% 60% 80% 100%

Sverige (n=241)

Danmark (n=105)

Tyskland (n=478)

Nederland (n=225)



Frankrike (n=184)

Sveits (n=131)


Italia (n=125)

Spania (n=166)


USA (n=112)

Kina (n=131)

Førstegangsreisende Gjengangere

82% 78%

76% 76%

74% 64% 64% 59% 56% 54%

39% 36%

24% 23%

2% 15% 15%

5% 10% 26%

14% 12%

11% 18%

17% 21%

27%

41%

16% 7% 8%

19% 16% 11%

22% 29% 33%

27%

44% 43% 49%

35%

0%

20%

40%

60%

80%

100%

Kina (n=131) USA (n=112) Øvrige lande

utenfor

Europa

(n=133)

Spania

(n=166)

Italia (n=125) Øvrige Asia

(n=151)

Sveits (n=131) Frankrike

(n=184)

Øvrige Europa

(n=340)

Storbritannia

(n=91)

Nederland

(n=225)

Tyskland

(n=478)

Danmark

(n=105)

Sverige

(n=241)

Første gang Sjeldnere enn hvert tredje år Minst hvert tredje år

Figuren over viser hvor ofte turistene reiser på ferie i Norge. Igjen er det relativt store forskjeller fra land til land.

Turister fra nærmarkeder som Sverige, Danmark, Tyskland og Nederland har høyest grad av gjenbesøk til Norge.

Andelen turister som reiser til Norge minst hvert tredje år er størst i Danmark.

Turister fra Kina, USA og øvrige land utenfor Europa har lavest reisehyppighet til Norge. 8 av 10 kinesiske turister er i Norge for

første gang.

32

Turister fra nærmarkedene reiser oftest til Norge. Reisehyppigheten til

Norge er lavest for turister med lang reisevei

Reisehyppighet blant ferieturister i Norge fordelt på markeder (kun utenlandske turister)

19% 20% 22% 28%

33% 36% 37% 38% 41% 43% 53% 54%

62% 67%

77%

13% 18%

32% 17%

38% 43%

25% 18%

27% 23%

22% 28%

25% 21%

15%

25%

27%

28%

32%

18% 7%

15% 21%

22% 23% 16% 5%

6% 10% 6%

37% 12%

14% 19%

11% 10%

15% 15%

6% 8% 8% 6%

5% 1% 1% 6%

24%

5% 5% 1% 4% 7% 8% 5% 3% 1% 6% 2% 1%

0%

20%

40%

60%

80%

100%

Sveits (n=135) Frankrike

(n=205)

Øvrige utenfor

Europa (n=141)

Nederland

(n=235)

USA (n=119) Italia (n=135) Øvrige Europa

(n=364)

Tyskland

(n=500)

Øvrige Asia

(n=160)

Spania

(n=188)

Danmark

(n=113)

Kina (n=165) Storbritannia

(n=95)

Sverige

(n=254)

Norge

(n=1954)

1 2 3 4 5 til 6

En indikajson på turistenes mobilitet i Norge får man ved å se på om overnattinger skjer innenfor samme region eller i flere

regioner. I figuren over vises andelen som overnatter i én til seks forskjellige regioner i ferien. Regioner i undersøkelsen: Nord-

Norge (inkl. Svalbard), Midt-Norge (Trøndelag), Fjord Norge (Vest-Norge), Øst-Norge, Sørlandet og Oslo.

Nesten 80% av de norske turistene overnatter i kun én landsdel på hele ferien, det samme gjelder for omlag 70% av de

svenske.

Spesielt turister fra Sveits, Frankrike og øvrige land utenfor Europa besøker flere regioner. De asiatiske turistene besøker i

mindre grad mange landsdeler.

33

Sveitsere overnatter i flest regioner. De aller fleste svensker og nordmenn

overnatter kun i én eller to regioner Antall forskjellige regioner (overnattinger) blant feriereisende, fordelt på markeder

20% 18% 13% 12% 11% 11% 10% 7% 7% 5% 3% 2% 2% 1% 1%

80% 82% 87% 88% 89% 89% 90% 93% 93% 95% 97% 98% 98% 99% 99%

0%

20%

40%

60%

80%

100%

Norge

(n=1915)

USA (n=118) Sverige

(n=251)

Storbritannia

(n=93)

Spania

(n=187)

Sveits

(n=135)

Danmark

(n=112)

Italia (n=135) Øvrige Asia

(n=160)

Øvrige

utenfor

Europa

(n=140)

Nederland

(n=233)

Øvrige

Europa

(n=359)

Tyskland

(n=493)

Frankrike

(n=200)

Kina (n=164)

Besøke venner, kjente, familie Annen ferie- og fritidsreise

Et annet interessant spørsmål er feriens formål. Figuren over viser dette for de forskjellige hovedmarkedene.

I alle gruppene er flesteparten på ferie- og fritidsreise, nærmere bestemt mellom 80% og 99%.

20% av nordmennene er på besøk hos venner, kjente og familie, mens dette kun gjelder 1% til 13% for de øvrige turistgruppene.

Unntaket er turister fra USA, der formålet for nesten 1 av 5 turister er å besøke venner, kjente eller familie. Det er altså en

forholdvis stor andel overnattinger av gjester fra USA som genereres av familiebesøk – antakelig pga. den tidligere

utvandringen fra Norge til USA.

34

De aller fleste turistene er på ferie- og fritidsreise, mens hver femte norske

turist skal besøke venner eller familie

Feriereisens formål, fordelt på markeder

35

Det er ganske stor forskjell på reisefølgets størrelse på tvers av markeder –

fra 2,2 for briter til 4,3 for dansker

2,2

2,3

2,4

2,5

2,5

2,6

2,7

2,8

2,9

3,0

3,0

3,3

3,6

3,6

4,3

0 2 4 6


Sverige (n=254)

Spania (n=188)

Sveits (n=135)

Øvrige utenfor Europa…

Italia (n=135)

Norge (n=1954)

Tyskland (n=500)

Kina (n=165)

USA (n=119)


Frankrike (n=205)

Nederland (n=235)


Danmark (n=113)

Gjennomsnittlig størrelse på reisefølget blant feriegjestene fordelt på

markeder Reisefølget er definert som de som har felles økonomi

på reisen. Altså enten et par eller en familie med barn.

Figuren til venstre viser gjennomsnittlig antall

personer i ferieturistenes reisefølge

Som det fremgår, har britiske ferieturister det

gjennomsnittlig minste reisefølget, med kun 2,2

personer. Størstedelen av de andre markedene har

også alle under 3 i gjennomsnitt.

Danskene har det klart største gjennomsnittlige

reisefølget, med 4,3 personer.

36

Kinesiske turister reiser, sammenlignet med de øvrige markedene, oftere

med barn

8%

15%

15%

16%

16%

19%

19%

20%

20%

22%

22%

23%

29%

42%

46%

0% 10% 20% 30% 40% 50% 60%


Spania (n=131)

Øvrige lande utenfor Europa…


Sveits (n=122)

Sverige (n=206)

USA (n=100)

Tyskland (n=422)

Italia (n=99)

Nederland (n=212)


Frankrike (n=159)

Danmark (n=99)

Norge (n=1677)

Kina (n=83)

Andel ferieturister med barn i reisefølget fordelt på markeder Figuren til venstre viser hvor mange turister som har

oppgitt å ha med seg barn i reisefølget. Antall barn er

definert som antall personer under 18 år i reisefølget.

Turister fra Kina har den største andelen av barn i

reisefølget. 4 av 10 av norske reisefølger består også

av barn.

For turister fra det øvrige Asia er andelen reisefølger

med barn lavest.

Det skal bemerkes at det er merkbart færre som

besvarer dette spørsmålet enn de andre. Dette gir noe

mer usikre estimater.

37

Det er stor forskjell i gjennomsnittlig antall overnattinger blant feriegjester

fra de ulike markedene

3,4

5,8

7,5

7,9

7,9

8,6

9,0

9,5

9,9

10,0

11,0

11,7

13,2

14,9

15,3

0 10 20

Kina (n=165)

Sverige (n=254)

Norge (n=1980)

Spania (n=188)




Danmark (n=113)

Italia (n=135)

USA (n=119)

Øvrige land utenfor Europa (n=141)

Frankrike (n=205)

Sveits (n=135)

Nederland (n=235)

Tyskland (n=500)

Gjennomsnittlig antall overnattinger blant feriegjestene fordelt på

markeder

I tillegg til reisefølgets størrelse er det naturligvis svært

relevant å se på gjennomsnittlig antall overnattinger for å

få et bilde av hvor stort det totale antall gjestedøgn er for

de respektive markedene. I dette parameteret er det store

forskjeller markedene imellom.

Ferieturistene fra Tyskland, Nederland og Sveits skiller seg

ut med lengst oppholdstid – ca. 15 overnattinger i

gjennomsnitt.

Kinesiske ferieturister har kun 3,4 overnattinger i snitt.

Dette trolig fordi halvparten av de pakkereisene kinesere

står for, inkluderer enn Norge. Dette understreker at

forbrukstallene for de kinesiske turistene – når det gjelder

pakkereise – må tolkes varsomt, da en del av disse

pengene reelt sett går til ferie i andre land.

Svenske ferieturister har også relativt få overnattinger.

Ellers er det typiske antall overnattingsdøgn i Norge

mellom en uke og 10 dager.

38

Størstedelen av norske ferieturisters overnattinger skjer på campingplass,

mens utenlandske overnattinger primært er på hotell

2%

4%

3%

3%

2%

6%

3%

6%

46%

25%

1%

1%

2%

3%

5%

6%

8%

8%

28%

39%

0% 20% 40% 60%

Overnattinger på Hurtigruten?

Overnattinger på vandrerhjem?

Overnattinger på annen type overnatting?

Overnattinger i leid hytte?

Overnattinger i egen eller lånt hytte?

Overnattinger i telt/campingvogn/bobil utenfor

campingplass?

Overnattinger hos familie, venner, bekjente?

Overnattinger i campinghytte?

Overnattinger på hotell/pensjonat?

Overnattinger i telt/campingvogn/bobil på

campingplass?

Norsk (n=1823) Utenlandsk (n=2682)

Fordelingen av feriegjestenes overnattinger etter overnattingstype I figuren til høyre ser man fordelingen

av feriegjestenes overnattinger etter

overnattingstype. Det fremgår at

campingplasser står for den største

andelen av norske overnattinger, mens

de utenlandske ferieturistene har flest

overnattinger på hotell/pensjonat.

Det skal nevnes at turistene er

intervjuet ved utvalgte kommersielle

overnattingssteder (hotell,

campingplasser og hyttegrender).

Grafen viser altså fordelingen blant dem

som har benyttet kommersielle

overnattinger i løpet av ferien.

Når overnattinger på campingplass er

såpass betydningsfullt, har dette

sammenheng med at denne type

opphold oftest er lengre enn

hotellopphold.

39

Over halvparten av både norske og utenlandske ferieturister overnatter

minst én natt på hotell

5%

7%

6%

5%

13%

2%

5%

12%

30%

59%

2%

2%

2%

4%

5%

5%

10%

11%

30%

61%

0% 20% 40% 60% 80%

Overnattinger på annen type overnatting?

Overnattinger på vandrerhjem?

Overnattinger på Hurtigruten?

Overnattinger i leid hytte?

Overnattinger i telt/campingvogn/bobil utenfor

campingplass?

Overnattinger i egen eller lånt hytte?

Overnattinger hos familie, venner, bekjente?

Overnattinger i campinghytte på

campingplass?

Overnattinger i telt/campingvogn/bobil på

campingplass?

Overnattinger på hotell/pensjonat?

Norsk (n=1843) Utenlandsk (n=2703)

Fordelingen av feriegjester etter overnattingstype Figuren til høyre viser feriegjestenes

valg av overnattingstype fordelt på

markeder. Da det er mulig å angi mer

enn én overnattingstype, blir

resultatene over 100%.

De hyppigst brukte overnattingsstedene

blant turister i Norge er hotell eller

pensjonat. Blant både norske og

utenlandske turister har omtrent 6 av 10

turister minst én overnatting på hotell.

Omtrent en tredjedel av både norske og

utenlandske turister overnatter på

campingplasser.

Det skal nevnes at turistene er

intervjuet ved utvalgte kommersielle

overnattingssteder (hotell,

campingplasser og hyttegrender).

Grafen viser altså fordelingen blant dem

som har benyttet kommersielle

overnattinger i løpet av ferien.

40

Turistenes

forbruk I dette avsnittet presenteres turistenes forbruk i 2014. Forbruket presenteres

for ferie- og forretningsreisende samlet, da det ikke er mulig å skille mellom

dem i overnattingsstatistikkene.

Det gjennomsnittlige døgnforbruket for ferieturister er 1365 kr. For

forretningsreisende er det gjennomsnittlige døgnforbruket 3105 kr.

Det er en rekke datamessige begrensninger og usikkerheter, noe som betyr at

forbruksestimatene er forbundet med relativt stor usikkerhet. Det henvises til

rapportens metodeavsnitt for en grundigere gjennomgang.

6,3 5,4

1,6 2,0 3,1

2,6

3,9

3,4

4,9

4,6

2,0

1,9 3,1

3,1

2,2

2,5

0

2

4

6

8

10

12

14

Ferie - uten

pakkereise

(2014)

Ferie - uten

pakkereise

(2013)

Ferie - med

pakkereise

(2014)

Ferie - med

pakkereise

(2013)

Forretning

(2014)

Forretning

(2013)

Pakkereise

Transport

Overnatting

Øvrig

forbruk

41

Turistene har selv angitt sitt forbruk på pakkereise (såfremt

det er dette de har booket), transport, overnatting. I tillegg

kommer øvrig forbruk, som bl.a. innebærer dagligvarer,

fornøyelser og lokal transport. De spurte turistenes forbruk pr.

overnatting er deretter blitt ganget opp med faktisk antall

overnattinger i Norge.

Det totale forbruket for sommeren 2014 anslås til ca. 27,1

mrd. kr.

Turistene legger igjen mer penger i Norge i år enn i fjor. Dette

skyldes først og fremst en økning i øvrig forbruk.

De to største forbrukspostene på henholdsvis 11 og 8,8 mrd.

kr. er overnattning og øvrig forbruk, noe som bl.a. inkluderer

utgifter til dagligvarer, fornøyelser og lokal transport.

Ytterligere 5,3 mrd. kr. brukes på transport, mens pakkereiser

utgjør den minste posten med 2,1 mrd. kr.

Det skal nevnes at forbruket på pakkereise ikke nødvendigvis

blir gjort i Norge, da det er utregnet på bakgrunn av den totale

prisen for pakkereisen, og denne kan inneholde besøk i andre

land enn Norge.

Forbruksestimatene er beregnet på bakgrunn av turistenes

kommersielle overnattinger. Det fremgår at noen av turistene

også har ikke-kommersielle overnattinger. Dersom disse tas

med i beregningen, vil det være 1,7 millioner overnattinger i

tillegg. Hvis vi antar at døgnforbruket er det samme ved ikke-

kommersielle overnattinger, vil det totale forbruket øke med

2,1 milliarder kr. Opplysningene baserer seg kun på turister

med både kommersielle og ikke-kommersielle overnattinger.

De nevnte tallene fanger derfor ikke opp forbruket til turister

med kun ikke-kommersielle overnattinger.

Dette er totalt forbruk for ferieturister og forretningsreisende Turistene i Norge har et totalt forbruk på omtrent 27 milliarder kr.

n=5362

Estimert totalt forbruk for sommeren 2014 (milliarder kr.)

12,2

3,8

11,1 10,7

4,5

10,3

Kartet til høyre viser fordelingen av

forbruket mellom regionene i Norge.

Den største delen av forbruket for

både ferie- og forretningsturister

tilfaller Østlandet.

En stor del av forbruket fra både

ferieturister og forretningsreisende

tilfaller Vestlandet.

I tillegg er det 461 besvarelser for

segmentet «vintersportssteder» som

ikke kan fastsettes til en region. Disse

oppgir å ha brukt:

Ferie: 975 mill. kr

Forretning: 270 mill. kr

En reisendes forbruk er blitt knyttet til den regionen det aktuelle overnattingsstedet befinner seg i på intervjutidspunktet 42

Den største andelen av forbruket, både for forretningsturister og

ferieturister, tilfaller Østlandet

Estimert forbruk fordelt på regioner

n=5362

Østlandet

Ferie: 6 630 mill. kr.

Forretning: 4 385 mill. kr

Sørlandet



Vestlandet


Forretning: 3 870 mill. kr

Trøndelag



Nord-Norge


Forretning: 1 140 mill. kr.

I tabellen er de 27,1 mrd. som turistenes forbruk

sommeren 2014 er estimert til, fordelt på hovedmarkeder

for feriereisende, samt på norske og utenlandske

forretningsreisende. Det skal nevnes at usikkerheten i

estimatene øker når de deles opp i mange grupper, men

at tabellen likevel kan gi en indikasjon på hvordan

turistene fra de respektive markedene bidrar til det

totale forbruket. Kolonnene markert i grønt, indikerer at

forbruket tilfaller Norge.

Det er tydelig at den norske turismen innenfor både

ferie- og forretningsreise er helt sentral, og står for mer

enn halvparten av det totale forbruket.

Tyskland er det viktigste utenlandske feriemarkedet

også målt i kroner, og det totale tyske ferieforbruket er

nesten 1 mrd. kroner.

Det er dessuten tydelig at selv om nærmarkedene

Danmark og Sverige står for et stort antall overnattinger,

er det totale forbruket relativt sett lavere enn for mange

andre grupper. Et høyere døgnforbruk for turister fra

eksempelvis USA, Frankrike, Italia og Storbritannia betyr

at disse markedene er mer verdifulle målt i forbruk.

43

Forbruksestimater fordelt på hovedmarkeder og de forskjellige

forbrukstypene Forbruksestimater

(mill. kr.) Pakkereise

Med

pakkereise

-

Øvrig

forbruk

Uten

pakkereise

-

Overnatting

Uten

pakkereise

-

Transport

Uten

pakkereise

-

Øvrig

forbruk

Totalt

forbruk

Forbruk ”i

Norge”†

Norge (n=1980) 706 787 2 800 1 296 4 758 10 347 10 347

Tyskland (n=500) 127 101 216 154 302 901 760

Øvrige Europa

(n=363) 145 96 139 118 224 722 590

Øvrige Asia (n=160) 300 109 67 66 79 621 438

Frankrike (n=205) 96 90 61 45 110 402 331

USA (n=119) 111 49 76 48 97 381 301

Sverige (n=254) 43 17 87 50 134 330 284

Kina (n=165) 212** 89 33 37 32 402 278

Øvrige land utenfor

Europa (n=141) 140 89 49 35 45 358 271

Sveits (n=135) 61 16 103 38 84 301 252

Nederland (n=235) 69 31 55 45 104 305 248

Spania (n=188) 74 33 56 41 88 292 235

Storbritannia (n=95) 70 19 80 33 71 274 222

Italia (n=135) 57 30 37 22 39 185 145

Danmark (n=113) 28* 21* 35 18 54 157 134

Utenlandske

ferieturister totalt

(n=2808)

1 533 789 1 094 749 1 464 5 630 4 488

Forretning Norge

(n=384) 3 357 2 279 1 870 7 506 7 506

Forretning utlandet

(n=243) 1 243 814 1 557 3 614 3 207

*Det er kun 26 dansker med i stikkprøven for pakkereiser.

** Kinesernes forbruk på pakkereiser er korrigert fordi de i gjennomsnitt tilbringer 4 av 7

netter av pakkereisen i Norge.

*** Dersom turistenes nasjonalitet ikke er kjent, inngår ikke forbruksestimatene i

tabellen. Tallene summerer derfor ikke det faktiske, samlede forbruket.

**** Forbruk ”i Norge” er for utenlandske turister lik summen av overnatting og alt øvrig

forbruk, pluss 50% av forbruket til pakkereise og transport.

I tabellen er turistenes forbruk sommeren 2014 fordelt på

hovedmarkeder innenfor feriereisende samt på norske og

utenlandske forretningsreisende. Det skal nevnes at

usikkerheten i estimatene øker når de deles opp i mange

grupper, men at tabellen likevel kan gi en indikasjon på

hvordan turistenes døgnforbruk og totalforbruk ser ut for de

ulike markedene.

Døgnforbruket er klart størst blant turister fra øvrige Asia.

Turister fra Spania, og forretningsreisende og turister fra

øvrige land utenfor Europa, har også et høyt døgnforbruk.

Det gjennomsnittlige døgnforbruket for turister fra Norge,

Skandinavia og Tyskland ligger omtrent på samme nivå,

men forskjeller i reiselengden gir utslag i ulikt totalforbruk.

Det gjennomsnittlige totalforbruket er høyest blant turister

fra øvrige Asia. Øvrige land utenfor Europa, USA og

Frankrike har også et høyt totalforbruk.

Det gjennomsnittlige forbruket for norske

forretningsreisende er mer enn dobbelt så stort som for

norske feriereisende. Til gjengeld er det gjennomsnittlige

totalforbruket høyere for feriereisende, noe som skyldes at

forretningsreisende ofte har kortere opphold. Også

utenlandske forretningsreisende har et forholdsvis høyt

døgnforbruk og et høyere totalforbruk enn de norske

forretningsreisende.

44

Gjennomsnittlig døgnforbruk og totalforbruk fordelt på hovedmarkeder Gjennomsnittlig

døgnforbruk pr.

person

(estimat)

Gjennomsnittlig

totalforbruk pr.

ferieophold pr.

person

(estimat*)

Gjennomsnittlig

døgnforbruk pr.

reisefølge

(estimat)

Gjennomsnittlig

totalforbruk pr.

ferieophold pr.

reisefølge

(estimat*)

Norge (n=1980) kr. 1 265 kr. 9 830 kr. 3 385 kr. 26 350

Øvrige Asia (n=160) kr. 3 635 kr. 28 800 kr. 12 995 kr. 102 960

Frankrike (n=205) kr. 2 265 kr. 26 530 kr. 7 370 kr. 86 320

Øvrige land utenfor Europa

(n=141) kr. 2 745 kr. 30 310 kr. 6 945 kr. 76 750

USA (n=119) kr. 2 475 kr. 24 710 kr. 7 480 kr. 74 760

Spania (n=188) kr. 3 500 kr. 27 610 kr. 8 320 kr. 65 650

Sveits (n=135) kr. 1 560 kr. 22 920 kr. 3 920 kr. 57 560

Italia (n=135) kr. 2 035 kr. 20 240 kr. 5 245 kr. 52 170

Tyskland (n=500) kr. 975 kr. 14 880 kr. 2 720 kr. 41 500

Nederland (n=235) kr. 780 kr. 11 610 kr. 2 765 kr. 41 250

Øvrige Europa (n=363) kr. 1 495 kr. 13 400 kr. 4 550 kr. 40 820

Storbritannia (n=95) kr. 2 050 kr. 17 680 kr. 4 550 kr. 39 270

Danmark (n=113) kr. 960 kr. 9 150 kr. 4 110 kr. 39 090

Kina (n=165) kr. 3 255 kr. 11 120 kr. 9 370 kr. 32 000

Sverige (n=254) kr. 1 230 kr. 6 680 kr. 2 790 kr. 15 150

Utenlandske ferieturister

totalt (n=2808) kr. 1 600 kr. 15 953 kr. 4 675 kr. 46 535

Forretning utlandet (n=243) kr. 3 110 kr. 13 970 kr. 3 110 kr. 13 970

Forretning Norge (n=384) kr. 3 115 kr. 6 450 kr. 3 115 kr. 6 450 * Det skal nevnes at det er forskjeller i oppholdslengde og reisefølgets størrelse, og at hele pakkereisens pris

inngår. Kinesernes forbruk på pakkereiser er korrigert for at de i gjennomsnitt tilbringer 4 av 7 netter av deres

pakkereise i Norge.

45

Opplevelsen av

ferien i Norge I dette avsnittet fokuserer vi på turistene og deres opplevelse av ferien i

Norge. Hvordan bedømmer de ferien i Norge? Hva har betydning for hvordan

de vurderer den?

Turistene har vurdert i hvor stor grad de vil

anbefale Norge som feriedestinasjon.

Svarskalaen går fra 1 - Meget misfornøyd til

10 - Meget fornøyd.

I figuren til høyre viser den grønne søylen

gjennomsnittet av alle besvarelsene innenfor

hver kategori.

Kineserne og Tyskerne vil i størst grad

anbefale Norge som feriedestinasjon.

Nederst i listen finner vi Storbritannia og

Nederland.

Det skal likevel nevnes at spredningen er

forholdsvis liten og at samtlige markeder har

en høy gjennomsnittlig anbefalingsvilje.

Gjennomsnittlig anbefaling av Norge som feriedestinasjon fordelt på hovedmarkeder

(1 = i liten grad; 10 = i stor grad)

8,1

8,3

8,4

8,4

8,4

8,4

8,5

8,5

8,6

8,6

8,6

8,6

8,7

8,8

8,8

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10


Nederland (n=221)

Øvrige utenfor Europa…

Frankrike (n=183)


Spania (n=164)

Sveits (n=130)

Norge (n=1811)

Danmark (n=107)

Italia (n=125)

Sverige (n=238)

USA (n=112)


Tyskland (n=476)

Kina (n=134)

46

Turistene vil i høy grad anbefale Norge som feriedestinasjon

I liten grad I stor grad

Turistene har vurdert hvor fornøyd de totalt

sett er med reisen i Norge så langt.

Svarskalaen går fra 1 - Meget misfornøyd til

10 - Meget fornøyd.


gjennomsnittet av alle besvarelsene innenfor

hver kategori.

Øverst finner vi Sverige, Kina, USA og Norge.

Her er gjennomsnittet 8,8 av 10.

Nederst finner vi øvrige Asia, Nederland og

Spania med en gjennomsnittlig

tilfredshetsgrad på henholdsvis 8,3. 8,4 og

8,4.

Imidlertid viser tallene at spredningen er

forholdsvis liten og at samtlige markeder har

en høy gjennomsnittlig anbefalingsvilje.

På de følgende sidene ser vi nærmere på

disse tallene, inkludert underdimensjoner i

tilfredsheten med Norge som ferieland.

Gjennomsnittlig tilfredshet med feriereisen i Norge fordelt på hovedmarkeder

(1 = meget misfornøyd; 10 = meget fornøyd)

8,3

8,4

8,4

8,5

8,5

8,6

8,7

8,7

8,7

8,7

8,7

8,8

8,8

8,8

8,8

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10


Spania (n=162)

Nederland (n=226)

Sveits (n=131)

Italia (n=122)


Frankrike (n=183)



Danmark (n=103)

Tyskland (n=471)

USA (n=111)

Norge (n=1684)

Kina (n=131)

Sverige (n=235)

47

Turistene er fornøyd med feriereisen i Norge

Meget

misfornøyd

Meget

fornøyd

48

Gjennomsnittlig tilfredshet i underliggende dimensjoner fordelt på

norske og utenlandske ferieturister

I tillegg til den overordnede vurderingen av ferien har

turistene vurdert en rekke underliggende parametere på

en skala mellom 1 – Meget misfornøyd og 10 – Meget

fornøyd. Figuren til høyre viser gjennomsnittlige

vurderinger for henholdsvis norske og utenlandske

turister.

Som det fremgår, er nordmenn generelt mer fornøyd

med overnattingsstedet, restauranter og spisesteder

samt pris i forhold til kvalitet. De utenlandske gjestene

er likevel mer fornøyd med servicenivået, attraksjoner

og severdigheter, informasjon og skilting,

aktivitetsmulighetene og tilgang på gratis WIFI.


hos de utenlandske gjestene, er pris i forhold til kvalitet.

De norske turistene er minst fornøyd med pris i forhold

til kvalitet og tilgangen på gratis WIFI.

Størst forskjell i tilfredshet, mellom de norske og de

utenlandske gjestene, finner man under «Pris i forhold

til kvalitet», «Tilgang på WIFI», servicenivået og


De utenlandske ferieturistene vurderer pris ift. kvalitet lavt, men har

generelt en mer positiv vurdering av ferien enn nordmenn

7,0

5,9

7,1

7,7

8,1

8,6

8,3

7,9

6,6

6,7

7,3

7,3

7,4

8,0

8,0

8,1

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Tilgang på gratis WIFI


Restauranter og

spisesteder


Servicenivået

Attraksjoner og

severdigheter


Overnattingsstedet

Norske

reisende

(n=1452-1790)

Utenlandsk

reisende

(n=1948-2564)

Meget

misfornøyd

Meget

fornøyd

49

Norske turister er generelt mindre fornøyd enn øvrige turister. Unntaket

gjelder overnattingsstedet og pris i forhold til kvalitet. Her er de mest

fornøyd av alle

Figuren viser den gjennomsnittlige vurderingen av de

underordnede parameterne, fordelt på turister fra fem av

de viktigste enkeltmarkedene, målt i antall overnattinger.

Vurderingen er gjort på en skala fra 1 – Meget misfornøyd

til 10 – Meget fornøyd. For å illustrere forskjellene vises

kun et utsnitt av skalaen fra 5 til 10.

De norske turistene skiller seg ut i forhold til øvrige

markeder. De norske turistene er generelt mindre fornøyd

enn de øvrige turistene. Unntaket er overnattingsstedet og

pris i forhold til kvalitet. Her er de mest fornøyd av alle

Turister fra land øvrige land i Europa er mest fornøyd.

De utenlandske turistene er mest fornøyd med

aktivitetsmuligheter, attraksjoner og severdigheter. Pris i

forhold til kvalitet scorer lavest i samtlige markeder.

Gjennomsnittlig tilfredshet i underliggende dimensjoner fordelt på fem

utvalgte hovedmarkeder

5,3

8,1

8,5

7,2

7,5

8,9

7,8

7,8

5,8

8,1

7,8

7,5

7,7

8,7

8,2

7,7

5,8

6,7

8,7

7,6

8,1

8,8

8,3

8,1

5,8

6,0

7,9

6,7

7,5

7,8

7,8

7,8

5,6

6,8

8,1

6,4

7,7

8,5

8,1

7,8

6,4

7,1

8,4

7,4

7,4

8,6

8,0

8,1

6,7

6,6

8,0

7,3

7,3

8,0

7,4

8,1

5 6 7 8 9 10




Restauranter og spisesteder


Attraksjoner og severdigheter

Servicenivået

OvernattingsstedetNorge

(n=1452-1790)

Sverige

(n=174-235)

Tyskland

(n=275-465)

Nederland

(n=161-223)

Øvrige Europa

(n=251-329)

Øvrige Asia

(n=129-150)

Øvrige utenfor

Europa

(n=125-135)

Note: Betydningen er estimert ved hjelp av bivariate korrelasjoner. 50

Overnattingsstedet er den viktigste driveren for norske turister. Attraksjoner

og severdigheter er viktigst for øvrige skandinaviske turister Driveranalyse for norske turister: Betydning for overordnet tilfredshet

Min. n=1398

Driveranalyse for øvrige skandinaviske turister: Betydning for overordnet

tilfredshet

Min. n=240

En ting er hvordan turistene vurderer de forskjellige

parameterne ved ferien, men det er også nyttig å se

nærmere på hvordan en god eller dårlig vurdering av

de enkelte parameterne påvirker den overordnede

tilfredsheten med feriereisen.

De to figurene til høyre viser at det er likheter og

forskjeller i hva som påvirker norske og andre

skandinaviske turisters totale tilfredshet.

For de norske turistene er overnattingsstedet den

viktigste driveren for overordnet tilfredshet.

Servicenivået, attraksjoner og severdigheter er også

viktig.

De øvrige skandinaviske turistene vektlegger

attraksjoner og severdigheter, pris i forhold til

kvalitet samt restauranter og spisesteder mest.

Tilgangen på WIFI vurderes lavt på skalaen, men har

liten innvirkning på overordnet tilfredshet.

Sammenhengen mellom turistenes tilfredshet med

faktorene, og deres betydning for den overordnede

tilfredsheten, vises på sidene 49-50.

Overnattingsstedet 17%

Servicenivået 15%

Attraksjoner og severdigheter 15%

Tilfredshet med

feriereisen Informasjon og skilting 13%

Restauranter og spisesteder 13%

Aktivitetsmuligheter 12%

Pris i forhold til kvalitet 12%

Tilgang på gratis WIFI 6%




Tilfredshet med

feriereisen



Servicenivået 13%

Informasjon og skilting 9%



Ikke-skandinaviske turisters tilfredshet drives først og fremst av

attraksjoner og severdigheter Driveranalyse for turister fra det øvrige Europa: Betydning for overordnet

tilfredshet

Min. n=1234

Driveranalyse for turister fra land utenfor Europa: Betydning for overordnet

tilfredshet

Min. n=448

En ting er hvordan turistene vurderer de forskjellige

parameterne ved ferien, men det er også nyttig å se

nærmere på hvordan en god eller dårlig vurdering av

de enkelte parameterne påvirker den overordnede

tilfredsheten med feriereisen.

De to figurene til høyre viser at det kun er svært

små forskjeller i hva som påvirker øvrige europeiske

og ikke-europeiske turisters totale tilfredshet.

De øvrige europeiske turisters tilfredshet drives

først og fremst av attraksjoner og severdigheter,

overnattingsstedet og servicenivået. Tilgang på WIFI

samt pris i forhold til kvalitet har liten innvirkning på

overordnet tilfredshet.

Ikke-europeiske turister legger mest vekt på

attraksjoner og severdigheter samt

aktivitetsmuligheter.

Det er iøynefallende at pris i forhold til kvalitet ikke

har den store betydningen for turistenes tilfredshet

med feriereisen.

Sammenhengen mellom oppgitt tilfredshet med de

angitte dimensjonene, og deres betydning for den

overordnede tilfredsheten, vises på sidene 51-52.



Servicenivået 17%

Tilfredshet med

feriereisen









Tilfredshet med

feriereisen Servicenivået 14%





52

Prioriteringskart – hvilke faktorer kan mest effektivt øke den totale

tilfredsheten?

TILPASS

RETT OPP OVERVÅK

Lit

en b

ety

dnin

g Sto

r bety

dnin

g

Lav tilfredshet

Høy tilfredshet

FASTHOLD

OG PRIORITÈR Tilfredshet: Høy

Betydning: Lav

Elementer i dette feltet kan

nedprioriteres uten store

konsekvenser for den totale

tilfredsheten.

Tilfredshet: Høy

Betydning: Høy

Innsatsen ift. elementer i dette

feltet kan med fordel fastholdes

og utvides, da et fall forventes å

ha stor betydning for den totale

tilfredsheten.

Tilfredshet: Lav

Betydning: Høy

Disse elementene har stor

betydning for tillfredsheten, men

turistene er misfornøyde– derfor

må det rettes opp med det

samme.

Tilfredshet: Lav

Betydning: Lav

Elementer i dette feltet kan med

fordel overvåkes, og prioriteres

hvis betydningen øker.

Et prioriteringskart innordner de

forskjellige elementene for den totale

tilfredsheten i fire bokser etter den

gjennomsnittlige tilfredsheten og

elementets betydning for den totale

tilfredsheten.

Gjennomsnittlig tilfredshet er utregnet på

en skala fra 1 – Meget misfornøyd til 10 –

Meget fornøyd.

Punktene i boksene til venstre har lav

betydning for den totale tilfredsheten,

mens punktene i boksene til høyre har

stor betydning for den totale

tilfredsheten. De forventede

konsekvensene av en reduksjon eller en

økning i tilfredsheten med punktene i

hver av boksene, fremgår til venstre.

Prioriteringskartet fokuserer kun på

områdenes betydning for den totale

totale tilfredsheten. Punkter med lav

betydning i prioritetskartet kan derfor

være viktige i andre sammenhenger.

Hva er et prioriteringskart?

Overnattingsstedet

Servicenivået

Attraksjoner og

severdigheter


Restauranter og

spisesteder




Min. n=1398 53

For de norske ferieturistene er det særlig tilfredshet med

overnattingsstedet, aktivitetsmuligheter, attraksjoner og severdigheder som

bør fastholdes

Figuren til venstre viser at norske

turister er fornøyd med tre av de

faktorene som har stor betydning for

den totale tilfredsheten:

Overnattingsstedet,

aktivitetsmuligheter samt attraksjoner

og severdigheter.

Det bør gis prioritet å øke

tilfredsheten med servicenivået samt

restauranter og spisesteder, da det er

lavere tilfredshet med dette, samtidig

som det har stor betydning for den

totale tilfredsheten.

De norske turistene er ikke så fornøyd

med pris ift. kvalitet, tilgang på WIFI og

informasjon og skilting. Dette har

likevel ikke så stor betydning for

turistenes totale tilfredshet med

reisen, men bør overvåkes og

prioriteres dersom betydningen skulle

stige i fremtiden.

Norske ferieturisters prioriteringer

RETT OPP

TILPASS FASTHOLD

OG PRIORITÉR

Stor betydning for den

totale tilfredsheten

Liten betydning for den


OVERVÅK

Høy g

jennom

snit

tlig

tilf

redshet

Lav g

jennom

snit

tlig

tilf

redshet

Min. n=240 54

For øvrige skandinaviske ferieturister peker analysen i retning av at

restauranter og spisesteder samt pris i forhold til kvalitet bør prioriteres

Figuren til venstre viser at

skandinaviske turister er mest

fornøyd med den faktoren som har

størst betydning for deres totale

tilfredshet: Attraksjoner og

severdigheter.

Til gjengjeld er skandinaviske turister

mindre fornøyd med pris i forhold til

kvalitet og restauranter og

spisesteder. Dette er faktorer som har

stor betydning for den totale

tilfredsheten.

En bør også overvåke tilgangen på

WIFI og informasjon og skilting.

Samtidig bør det også fokuseres på å

fastholde nivået på

aktivitetsmuligheter, servicenivået og

overnattingsstedet.

Øvrige skandinaviske ferieturisters

prioriteringer

TILPASS





OVERVÅK

Høy g

jennom

snit

tlig

tilf

redshet

Lav g

jennom

snit

tlig

tilf

redshet

Overnattingsstedet

Servicenivået

Attraksjoner og

severdigheter


Restauranter og

spisesteder




RETT OPP

FASTHOLD

OG PRIORITÉR

Min. n=1234 55

For ferieturister fra det øvrige Europa peker analysen primært i retning av å

fastholde tilfredsheten

Figuren til venstre viser at turister

fra de øvrige europeiske landene

er mest fornøyd med de områdene

som har størst innvirkning på den

totale tilfredsheten: attraksjoner og

severdigheter, servicenivået,

overnattingsstedet,

aktivitetsmuligheter samt

informasjon og skilting.

Faktoren med den klart laveste

tilfredsheten – pris ift. kvalitet –

betyr interessant nok ikke så mye

for utenlandske turisters

overordnede tilfredshet med

feriereisen. Det samme kan sies

om tilgangen på WIFI og

restauranter og spisesteder.

Ferieturister fra de øvrige

europeiske landenes prioriteringer

TILPASS





OVERVÅK

Høy g

jennom

snit

tlig

tilf

redshet

Lav g

jennom

snit

tlig

tilf

redshet

Overnattingsstedet

Servicenivået

Attraksjoner og

severdigheter


Restauranter og

spisesteder




RETT OPP

FASTHOLD

OG PRIORITÉR

Min. n=448 56

Ferieturister fra land utenfor Europa er mest fornøyd med attraksjoner og

severdigheter, noe som har størst betydning for den overordnede

tilfredsheten

Figuren til venstre viser at turister fra

land utenfor Europa er mest fornøyd

med attraksjoner og severdigheter,

som også er den faktoren med størst

betydning for den overordnede

tilfredsheten.

Utover dette er turistene fra land

utenfor Europa også fornøyd med

servicenivået, informasjon og skilting

samt aktivitetsmuligheter. Disse

faktorene har samtidig høy innflytelse

på det overordnede tilfredshetsnivået.

Faktorene med den laveste

tilfredsheten – pris ift. kvalitet – synes

derimot ikke å bety så mye for

utenlandske turisters overordnede

tilfredshet med feriereisen.

Restauranter og spisesteder bør

prioriteres da dette området har stor

innvirkning på overordnet tilfredshet,

samtidig som det scorer lavt.

Ferieturisters prioriteringer fra land

utenfor Europa

TILPASS





OVERVÅK

Høy g

jennom

snit

tlig

tilf

redshet

Lav g

jennom

snit

tlig

tilf

redshet

Overnattingsstedet Servicenivået

Attraksjoner og

severdigheter


Restauranter og

spisesteder




RETT OPP

FASTHOLD

OG PRIORITÉR

57

Aktiviteter i ferien I dette avsnittet behandles et annet sentralt aspekt: Hvilke aktiviteter er det

turistene deltar på i ferien?

I 2013 ble det gjennomført analyser av hvordan aktivitetene fordeler seg og

hvilken påvirkning det har på turistenes forbruk om de deltar i forskjellige typer

aktiviteter. Disse er ikke tatt med i denne rapporten

2%

0%

6%

10%

34%

8%

9%

15%

5%

2%

22%

28%

8%

36%

16%

70%

49%

55%

15%

19%

7%

5%

52%

65%

56%

33%

43%

46%

84%

21%

65%

1%

1%

1%

4%

4%

5%

5%

7%

7%

7%

9%

9%

10%

13%

13%

15%

17%

19%

19%

19%

20%

21%

25%

29%

40%

44%

45% 49%

52%

55%

64%

0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90%


Kjøre alpint /stå på snowboard

Oppleve nordlyset



Teste mine grenser

Padle kajakk/ kano

Gå toppturer

Oppleve nattelivet

Være med på idrettsarrangement



Fiske i ferskvann


Fiske i saltvann

Oppleve fjordene

Sightseeing

Oppleve fjellene

Sykle

Gjøre sportsaktiviteter (klatre, kite, paragliding osv.)






Shoppe

Gå på restaurant

Ha det moro

Oppleve naturen

Være sammen med andre

Slappe av

Norske turister (n=1797) Utenlandske turister (n=2571)


aktivitetene i figuren til venstre de planla å gjøre

oftest på denne reisen. Figuren viser de norske

og utenlandske turistenes fordeling på disse

aktivitetene.

En stor del av turistene skal slappe av på ferien.

Dette gjelder for 6 av 10 turister, både blant de

norske og de utenlandske.

De utenlandske turistene ønsker først og fremst

å oppleve naturen, fjordene og å besøke

historiske bygninger/steder.

De norske skal først og fremst slappe av og

være sammen med andre.

På de neste sidene kobles aktivitetene sammen

med forbruket, ettersom det er stor forskjell på

forbruket blant dem som tar del i forskjellige

aktiviteter.

58

Norske ferieturister ønsker først og fremst slappe av, mens utenlandske i

høyere grad vil oppleve naturen

Foretrukne aktiviteter blant ferieturister i Norge

n=3627

-34%

-31%

-30%

-17%

-13%

-10%

-10%

-7%

-7%

-7%

-6%

-5%

-5%

-5%

-4%

-4%

-2%

-1%

2%

3%

4%

5%

6%

12%

12%

21%

23%

26%

-60% -40% -20% 0% 20% 40% 60%

Fiske i saltvann (n=253)

Sykle (n=253)

Fiske i ferskvann (n=162)

Besøke fornøyelsesparker (n=350)

Sightseeing (n=306)

Være sammen med andre (n=884)

Padle kajakk/ kano (n=85)

Slappe av (n=1167)

Besøke nasjonalparker (n=113)

Gå turer på over 2 timer (n=434)

Ha det moro (n=869)

Gå toppturer (n=151)

Oppleve naturen (n=991)

Oppleve lokal kultur og levemåte (n=221)

Oppleve nordlyset (n=55)

Gå på konserter/ festivaler (n=272)

Gjøre sportsaktiviteter (klatre, kite, paragliding osv.)…

Shoppe (n=720)

Gå på restaurant (n=855)

Oppleve fjordene (n=397)

Oppleve tradisjoner og nasjonale fester (n=81)

Spise lokal mat og drikke lokale drikkevarer (n=779)

Oppleve lokal historie og legender (n=200)

Oppleve nattelivet (n=106)

Besøke historiske bygninger / steder (n=579)

Besøke kunstutstillinger /museer (n=291)

Være med på idrettsarrangement (n=69)

Teste mine grenser (n=83)

59

Norske ferieturister som planlegger å teste sine grenser, og være med på

idrettsarrangementer, bruker mest penger

Forskjell i gjennomsnittlig døgnforbruk, fordelt etter planlagte aktiviteter

Norske turister

Figuren til høyre viser forskjellene i norske

ferieturisters gjennomsnittlige forbruk, fordelt

etter planlagte aktiviteter. En norsk turists

gjennomsnittlige forbruk ligger på ca. 1265 kr.

pr. overnatting.

Det gjennomsnittlige døgnforbruket er høyere

blant de norske turistene som svarer at de

skal teste sine grenser og være med på

idrettsarrangementer.

Det gjennomsnittlige forbruket er lavere blant

norske turister som planlegger å fiske eller

sykle, men overraskende nok også for dem

som planlegger å besøke en fornøyelsespark.

Figuren viser at det er en spredning i

turistenes gjennomsnittlige forbruk alt etter

hvilke aktiviteter de planlegger. Altså er det

gjennomsnittlige døgnforbruket for en turist

som har angitt ønske om å teste sine grenser,

ca. 1590 kr., mens det ligger på ca. 830 kr. for

en turist som har angitt «fiske i saltvann». Som

man kan se på forrige side, er begge disse

segmentene relativt små. 1265 kr.

-43% -38%

-33%

-32%

-27%

-27%

-17%

-16%

-16%

-13%

-12%

-10%

-10%

-2%

-1%

0%

0%

3%

4%

7%

12%

12%

13%

13%

15%

15%

19%

20%

20%

21%

-60% -40% -20% 0% 20% 40% 60%

Fiske i saltvann (n=235)

Sykle (n=274)

Teste mine grenser (n=185)

Gjøre sportsaktiviteter (klatre, kite, paragliding,osv.)…

Fiske i ferskvann (n=122)

Padle kajakk/ kano (n=190)

Gå turer på over 2 timer (n=1242)

Gå toppturer (n=368)

Oppleve fjellene (n=1403)

Slappe av (n=1546)

Ha det moro (n=1181)

Oppleve fjordene (n=1817)

Oppleve naturen (n=2175)

Være sammen med andre (n=589)

Besøke nasjonalparker (n=840)

Besøke fornøyelsesparker (n=85)

Besøke historiske bygninger / steder (n=1735)

Oppleve nordlyset (n=184)

Besøke kunstutstillinger /museer (n=932)

Sightseeing (n=1264)

Oppleve lokal kultur og levemåte (n=806)

Oppleve lokal historie og legender (n=652)

Gå på konserter/ festivaler (n=168)

Spise lokal mat og drikke lokale drikkevarer (n=1544)

Shoppe (n=914)

Gå på teater, ballett eller operaforestillinger (n=41)

Være med på idrettsarrangement (n=40)

Oppleve tradisjoner og nasjonale fester (n=289)

Oppleve nattelivet (n=132)

Gå på restaurant (n=1159)

60

Man ser også stor spredning i utenlandske ferieturisters forbruk, basert på

hvilke aktivitetstyper de deltar i

Forskjell i gjennomsnittlig døgnforbruk fordelt etter planlagte aktiviteter

1.600 kr.

Figuren viser forskjellene i de utenlandske

ferieturistenes gjennomsnittlige forbruk fordelt

etter aktivitet. En utenlandsk turists

gjennomsnittlige forbruk ligger på omkring

1630. kr. pr. overnatting.

Utenlandske turister som planlegger å oppleve

nattelivet, gå på teater, ballett, opera, delta i

andre kulturopplevelser, gå på restaurant eller

shoppe, har naturligvis et større forbruk enn

gjennomsnittet.

Utenlandske turister som planlegger å fiske,

sykle, utøve sportsaktiviteter eller oppleve

natur, fjell, gå toppturer o.l., har et lavere

døgnforbruk.

Blant utenlandske turister er det dermed også

en markant spredning i det gjennomsnittlige

forbruket, på tvers av aktiviteter. Mens en

utenlandsk turist som planlegger å oppleve

nattelivet, har et gjennomsnittlig døgnforbruk

på ca. 1930. kr., har en som planlegger fisking i

saltvann, et gjennomsnittlig døgnforbruk på ca.

915 kr.

Utenlandske turister

61

Forretningsreise I dette avsnittet endres fokus fra turistene som er på privat feriereise i Norge,

til de forretningsreisende.

For de forretningsreisende ser man nærmere på om de har vært fornøyd med

oppholdet samt hva som har betydning for om de er fornøyd. De

forretningsreisendes tilfredshet sammenlignes med sommeren 2013.

Forretningsreiser kan ha mange

forskjellige formål. I figuren til høyre

ser man fordelingen for

forretningsreisende fra forskjellige

land.

Daglig arbeid og annen

forretningsreise (kundebesøk) er

generelt de to dominerende

formålene.

De er langt flere norske

forretningsreisende med daglig

arbeid som formål i år enn i fjor.

Tendensen er den motsatte for

utenlandske forretningsreisende.

Konferanse eller firmamøte er også

et hyppig formål blant de

utenlandske. Hver femte oppgir

dette som reisens formål.

62

De fleste forretningsreisende reiser pga. daglig arbeid – en stor del reiser

også av andre årsaker

Forretningsreisens formål fordelt på innen- og utenlandske turister og årstall

4%

4%

6%

7%

9%

37%

33%

0%

1%

13%

22%

10%

33%

21%

1%

1%

6%

10%

20%

19%

36%

1%

1%

5%

7%

10%

25%

50%

0% 10% 20% 30% 40% 50% 60%

Messe/utstilling, som

besøkende

Messe/utstilling, som

utstiller

Kongress

Konferanse eller

firmamøte

Kurs/utdannelse

Annen foretningsreise

Daglig arbeid

Norske 2014 (n=339) Norske 2013

(n=570)

Utenlandske 2014 (n=237) Utenlandske 2013

(n=288)


63

De forretningsreisende er mer fornøyd med sitt opphold i Norge i år enn i

fjor

Turister som er forretningsreisende, har

også vurdert hvor fornøyd de totalt sett er

med forretningsreisen så langt.

Svarskalaen går fra 1 – Meget misfornøyd

til 10 – Meget fornøyd.


gjennomsnittet av besvarelsene for

henholdsvis norske og utenlandske

turister.

Generelt er turistene relativt godt fornøyd

med forretningsreisen, med et

gjennomsnitt på ca. 8 på skalaen.

Tilfredsheten er imidlertid lavere enn hos

feriegjestene.

De norske turistene er dessuten litt mer

fornøyd enn de utenlandske.

På de følgende sider ser man nærmere på

underdimensjoner knyttet til tilfredsheten,

og analyserer de forskjellige

dimensjonenes betydning for den totale

tilfredsheten.

Gjennomsnittlig tilfredshet med forretningsreisen i Norge fordelt på norske og utenlandske

forretningsreisende og årstall

7,7

8,0

8,0

8,4

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Utenlandsk

(n=227/282)

Norsk (n=273/454)

2014 2013Meget

misfornøyd Meget

fornøyd

De forretningsreisende er mest fornøyd med overnattingsstedet og minst

fornøyd med pris i forhold til kvalitet

Figuren viser den gjennomsnittlige tilfredsheten med syv

forskjellige dimensjoner for både norske gjester og

utenlandske gjester. Skalaen går fra 1 – Meget misfornøyd

til 10 – Meget fornøyd. Ikke alle dimensjoner er relevante

for alle, og de som har svart «ikke relevant», er sortert ut i

gjennomsnittsberegningen. For å illustrere forskjellene

vises kun et utsnitt av skalaen fra 5 til 10.

De norske forretningsreisende er mer fornøyd med

restauranter og spisesteder, aktivitetsmuligheter og pris i

forhold til kvalitet enn de utenlandske forretningsreisende.

Omvendt er de utenlandske forretningsreisende mer

fornøyd med servicenivået, informasjon og skilting samt

tilgang på WIFI.

Pris i forhold til kvalitet er igjen den dimensjonen med den

klart laveste tilfredsheten blant både norske og

utenlandske forretningsreisende. Faktisk ligger de

utenlandske forretningsreisende her helt nede på 5,5,

nøyaktig på skalaens midtpunkt, noe som indikerer at disse

er vel så misfornøyd som fornøyd.

Gjennomsnittlig tilfredshet på underliggende dimensjoner fordelt på

årstall og norske og utenlandske forretningsreisende

5,0

6,8

6,8

7,2

7,4

7,5

7,6

5,5

7,3

7,3

6,7

7,2

7,5

7,7

7,5

5,7

7,3

6,6

6,5

6,8

6,8

7,7

6,4

7,1

7,8

7,2

7,1

7,5

7,1

7,6

5 6 7 8 9 10

Pris i forhold til

kvalitet

Tilgang på Wifi


Restauranter og

spisesteder

Informasjon og

skilting

Attraksjoner og

severdigheter

Servicenivået

Overnattingsstedet

Norsk 2014 (n=258-314) Norsk 2013 (n=331-464)

Utenlandsk 2014 (n=169-227) Utenlandsk 2013 (n=173-282)

Meget

misfornøyd Meget

fornøyd


Overnattingsstedet har stor betydning for norske forretningsreisendes

tilfredshet Driveranalyse for norske forretningsreisende: Betydning for overordnet

tilfredshet

Min. n=235

Driveranalyse for utenlandske forretningsreisende: Betydning for overordnet

tilfredshet

Min. n=167

En ting er hvordan forretningsreisende vurderer de

forskjellige parameterne ved reisen, men det er også

verdt å se nærmere på hvordan en god eller dårlig

vurdering av de enkelte parameterne påvirker den

overordnede tilfredsheten med oppholdet.

De to figurene til høyre viser at det er visse

forskjeller i hva som påvirker norske og utenlandske

forretningsreisenes totale tilfredshet.

For norske forretningsreisende har

overnattingsstedet størst betydning for den totale

tilfredsheten, mens tilgang på WIFI, informasjon og

skilting, samt pris i forhold til kvalitet, er av mindre

betydning.

For utenlandske forretningsreisende har

servicenivået, attraksjoner og severdigheter samt

overnattingsstedet størst betydning for den

overordnede tilfredsheten. Også her har tilgang på

WIFI og pris i forhold til kvalitet mindre å si for den

overordnede tilfredsheten.

På de påfølgende lysbildene plasseres parameterne

etter betydningen de har for tilfredsheten. Dette

gjøres for å fremheve mulige innsatsområder.


Servicenivået 16%


Tilfredshet med

forretningsreisen Pris i forhold til kvalitet 13%





Servicenivået 15%



Tilfredshet med

forretningsreisen Informasjon og skilting 13%





Min. n=235 66

Norske forretningsreisende er godt fornøyd med flere områder som har stor

innvirkning på overordnet tilfredshet

Figuren til venstre viser at det er

en noenlunde positiv sammenheng

mellom betydningen av en gitt

underdimensjon og hvor positiv

vurderingen av nettopp denne

underdimensjonen er.

Tilfredsheten med

overnattingsstedet, attraksjoner og

severdigheter samt restauranter

og spisesteder er relativt stor og

har samtidig forholdsvis stor

betydning for den totale

tilfredsheten.

For servicenivået og pris i forhold

til kvalitet er imidlertid bildet

motsatt. Der er tilfredsheten ikke

fullt så høy. Disse områdene har

også relativt stor innvirkning på

overordnet tilfredshet.

Norske forretningsreisendes

prioriteringer

TILPASS




totale tilfredsheten.

OVERVÅK

Høy g

jennom

snit

tlig

tilf

redshet

Lav g

jennom

snit

tlig

tilf

redshet

Overnattingsstedet

Servicenivået

Attraksjoner og

severdigheter


Restauranter og

spisesteder




RETT OPP

FASTHOLD

OG PRIORITÉR

Min. n=167 67

Innsatsområder for andre utenlandske forretningsreisende er Restauranter

og spisesteder

De utenlandske

forretningsreisende er godt

fornøyd med det meste. De fleste

områdene har også stor

innvirkning på overordnet

tilfredshet. Servicenivået scorer

spesielt godt og er også den

viktigste faktoren for overordnet

tilfredshet.

Tilfredsheten med restauranter og

spisesteder scorer spesielt lavt og

er også viktig for overordnet

tilfredshet. Sånn sett peker dette

seg ut som det åpenbare

innsatsområdet.

Utenlandske forretningsreisendes

prioriteringer

TILPASS





OVERVÅK

Høy g

jennom

snit

tlig

tilf

redshet

Lav g

jennom

snit

tlig

tilf

redshet

Overnattingsstedet

Servicenivået

Attraksjoner og

severdigheter


Restauranter og

spisesteder

Aktivitetsmuligheter Tilgang på gratis WIFI

RETT OPP

FASTHOLD

OG PRIORITÉR

68

Metode I dette avsnittet forklares metoden bak analysene og estimatene i denne

rapporten. Dessuten diskuteres datagrunnlaget og de begrensningene som

finnes i dette.

Fordelingen av de i alt 5 362 respondentene på markedene

som brukes i analysene, vises i figuren til høyre.

Turistenes resultater er fordelt på de tolv hovedmarkedene

som vises i tabellen, samt markedene øvrige Europa og

øvrige utenfor Europa. Japan og Sør-Korea ble slått sammen

til ett marked. Dessuten inngår 7 respondenter i en annet-

kategori der man ikke har nærmere angivelse av

opprinnelsesland.

Som man ser i tabellen, var det dessverre for få

respondenter til å kunne bryte ned resultatene for

forretningsreisende på samme måte som resultatene for

feriegjester. Derfor ble resultatene for forretningsreisende

kun brutt ned på norske og utenlandske forretningsreisende.

69

Datagrunnlaget Ferie Forretning Total

Norge 1 954 348 2 302

Sverige 254 38 292

Danmark 113 17 130

Tyskland 500 31 531

Nederland 235 12 247

Storbritannia 95 28 123

USA 119 12 131

Frankrike 205 13 218

Spania 188 6 194

Italia 135 7 142

Kina 165 2 167

Sveits 135 1 136

Øvrige Europa 362 47 409

Øvrige Asia 161 16 177

Øvrige lande

utenfor Europa 142 13 155

Andre ukjent 7 1 8

Total 4 770 592 5 362

Kartet til høyre viser fordelingen av de

gjennomførte intervjuene, pr. region

og fordelt på turisttype (forretning

eller ferie). Ved manglende angivelse

av intervjutype har man gått ut i fra at

det er snakk om ferieturister.

70

Geografisk fordeling av intervjuer

Geografisk fordeling av gjennomførte intervjuer

Østlandet

Ferie: 1052

Forretning: 113

Sørlandet

Ferie: 437

Forretning: 48

Vestlandet

Ferie: 1236

Forretning: 229

Trøndelag

Ferie: 375

Forretning: 40

Nord-Norge

Ferie: 1218

Forretning: 152

Da det ikke er mulig å skille mellom ferie- og forretningsreisende i

overnattingsstatistikkene på stratanivå innenfor nasjonalitetene,

brukes en samlet vekt for både ferie- og forretningsreisende. 11%

av intervjuene er foretatt med forretningsreisende, mens 89% er

foretatt med feriegjester. Direkte sammenligninger av forretnings-

og feriereisende i denne undersøkelsen avspeiler derfor dette

forholdet i stikkprøven og ikke nødvendigvis det faktiske forholdet

mellom de to reisegruppene innenfor de enkelte strata, selv om

stikkprøvefordelingen ligger tett på den overordnede

populasjonsfordelingen i reiselivsstatistikken.

Det kan derfor ikke utelukkes at en over- eller underrepresentasjon

av en av gruppene kan føre til at de samlede estimatene blir

forskjøvet av denne gruppen. Det er likevel ikke mulig ut fra denne

undersøkelsen å avgjøre hvorvidt dette er et problem.

Det ble gjennomført totalt 5 362 intervjuer. Disse ble i etterkant

vektet opp mot det faktiske antallet overnattinger registrert av

Statistisk Sentralbyrå. Populasjonen er stratifisert etter

overnattingsstedets type og beliggenhet samt respondentens

nasjonalitet, og hver av disse kombinasjonene utgjør en celle i

vektingen. Dataene ble derfor vektet etter antall overnattinger.

Epinion har transformert vekten til individnivå ved å multiplisere

individets overnattingsantall med vekten, som er forholdet mellom

totalt antall overnattinger i cellen i stikkprøven og i

overnattingsregisteret. Vektingen brukes i alle analyser, og

andelene representerer dermed overnattinger.

Nytt av året er at vi også tar hensyn til forholdet mellom

forretningsreisende, ferieturister som overnatter på hotell og

ferieturister som ikke gjør dette på bakgrunn av tall fra SSB. Det er

også foretatt korrigeringer i beregningen av forbruket for

sommeren 2013 slik at estimatene er sammenlignbare med

forbrukstallene for 2014. Det vil derfor være avvikende estimater

fra fjorårets rapport.

Alle analyser er gjennomført med en vekting der den enkelte

respondents svar er vektet etter nasjonalitet og strata. Dette gjør

at svarene er representative for turistenes overnattinger totalt

sett. For å unngå at enkelte respondenter får uforholdsmessig stor

betydning, er antall overnattinger i utregningen av vekten satt til

maks. 30 overnattinger. På den måten veier gjester med mange

overnattinger fortsatt tyngre enn gjester med få overnattinger,

men uten at enkelte gjester kan påvirke gjennomsnittene

uforholdsmessig mye.

71

Vekting av data

For å oppnå et gyldig forbruksestimat er det fortsatt nødvendig å

erstatte manglende svar ift. forbruk samt de relaterte målene for

reisefølgets størrelse og antall overnattninger.

Manglende besvarelser ble erstattet med medianen innenfor det

enkelte marked ved pris på pakkereise og forbruk utover

pakkereise såfremt feriegjesten har angitt å ha kjøpt en

pakkereise, samt forbruk på transport til og fra destinasjonen,

forbruk på overnatting, samt øvrige utgifter for alle reisende som

ikke har angitt å ha kjøpt en pakkereise. Erstatningen er foretatt

etter at det er justert for reisefølge og overnattinger.

Manglende besvarelser er også erstattet med medianen når det

gjelder reisegruppens størrelse og antall overnattinger.

For kinesiske pakkereiser har vi korrigert beløpet brukt på

pakkereise for gjennomsnittlig antall overnattinger de typisk

tilbringer i Norge. Kinesere med pakkereise tilbringer typisk 7 netter

på reisen, og Norge har i gjenomsnitt minst 4 overnattinger.

Forbruket er beregnet per overnatting ut fra det totale antall

overnattinger respondenten har angitt, da det er denne variabelen

som brukes for å vekte til faktisk antall overnattinger. Da det har

vært mulig å angi forbruket i ulike valutaer, er disse blitt omregnet

til norske kroner ved å bruke gjennomsnittlige valutakurser fra

Norges Bank fra mai til august 2014.

Der er dessuten tatt høyde for reisegruppens størrelse og antall

overnattinger i beregningene av forbruket. Det ble gjennomført

relativt få intervjuer med forretningsreisende i 2014. Det er derfor

tatt høyde for fordelingen av feriereisende og forretningsreisende

under vektingen. Resultatene for forbruket i 2013 er korrigert slik

at de er sammenlignbare med resultatene fra 2014.

Uteliggere er generelt håndtert slik at hvis svaret ligger mer enn

20 ganger over medianen innenfor det enkelte marked, er verdien

erstattet med høyeste tillatte verdi innenfor markedet.

Erstatningen er gjort etter at det er tatt høyde for reisegruppens

størrelse og antall overnattinger.

Det er foretatt enkelte erstatninger for respondenter med svar

som ligger over 20 ganger over medianen for reisefølge, samtidig

som svaret ligger over 20 ganger under medianen for forbruk. Det

er i tillegg foretatt enkelte erstatninger for respondenter med svar

som ligger over 20 ganger over medianen for overnattinger på hele

reisen i Norge samtidig som svaret ligger over 20 ganger under

medianen for forbruk.

72

Estimert forbruk og erstatning av manglende svar

EPINION OSLO

BISKOP GUNNERUS GATE 2 0155 OSLO - NORWAY T: +47 90 17 18 99 E: [email protected] W: WWW.EPINION.NO

EPINION STAVANGER

KLUBBGATEN 4 4006 STAVANGER - NORWAY T: +47 90 17 18 99 E: [email protected] W: WWW.EPINION.NO

AUSTRIA DENMARK GERMANY GREENLAND NORWAY SWEDEN UNITED KINGDOM VIETNAM

turistundersøkelsen: oppsummering av sommersesongen 2014

Business