PÅ

4

-

TYNN ISÅpent polhav og endret klima

- •

Sykehus for flaggermus Taus vår på Vestlandét

Kjøp av kvoter skal gi statsansatte

litt bedre samvittighet når de set

ter seg på utenlandsflyet. Både

Naturvernforbundet og Framti

den i våre hender selger slike <kvoter»,

hvor man gjennom tiltak i andre land

reduserer utslipperie av klimagasser.

Dette kan være et viktig supplement til å

redusere antall flyreiser, men det viktigste

r selvsagt å velge tog fremfor fly. Flytra

.ken er allerede for høy.

En måned etter at Jens Stoltenberg

lanserte kvotekjøp i sin nyttårstale pre

senterte statsministeren og miljøvernministeren regjeringens klimainformasjons

kampanje. Og i februar lovte statsminis

teren at «Norge skal være en pådriver og etforegangsland i arbeidetfor dfå i stand en nyklirnauvtale til å etterfølge Kyoto-avtalen.»

Parallelt med den retoriske opptrappin

gen pa klimaområdet foregår en drakamp

om hvor mye eller lite industrien i Norge

skal betale for sine utslipp. I løpet av

våren skal regjeringen legge frem sitt for

slag til kvotesystern for klimagasser. Sys

temet skal virke i Kyoto-perioden fra 2008

til 2012. Finansdepartementet har fore

slått at industrien må. betale for en bety

delig del av sine utslipp, ifølge et internt

notat fra departementet som Dagbladet

omtalte i februar. Departementet foreslår

en gradvis innstramming hvor industrien

betaler for 40 prosent av kvotene 2008 og

alle kvotene 2012.

Uansett hvilken regnemåte man leg

ger til grunn er det avgjørende at vi får

et stramt kvotemarked. Erfaringene fra

prøveperioden vi nå er inne i, viser med

all tydelighet behovet for et skikkelig sys

tem. Bade i Norge og FU har tildelingene

vært så rause at industrien praktisk talt

har vasset i gratiskvoter. Dermed har ogsâ

effekten pä utslippene vært tilnærmet

null.Stoltenberg og mange andre har påpekt

behovet for å få USA, Kina, India og andre

store viktige land med på en fremtidig

avtale. Skal vi overbevise andre land, må

vi både ha vilje og evne til å redusere egne

utslipp. Norge og EU må vise verden at

kvotesystemene man har fått på plass,

faktisk virker til å få ned utslippene. Da

må kvoteprisen opp.

Audun Garberg

Natur&miljoUtgiver: Norges NaturvernforbundBoks 342 Sentrum, 0101 Oslo, Norge.Besoksadresse: Grensen 9b, Oslo.Tif: 23 1096 10.E-post: redaksjanen(naturvern.noTelefaks: 23109611.

nkgiro: 7874.05.56028

\edaktør: Audun Garbergaglnaturvern. no

Journalister: Tor Bjarne Christensentbcjpnaturvern.no

Kristian 5. Aaskaag’naturvern. no

Annonser: HS Media, tif. 62 941030

Design/lay-out:dEDBsign, Ketill Berger

Sats og trykk: GRØSLTTM

AbonnementInstitusjoner: kr. 360,-Enkeltpersoner: kr. 240,-Bestilles hosNaturvernforbu ndetsmed lemsservice,Postboks 342 Sentrum,0101 Oslo, NorgeTIf 23109610Telefaks: 23109611medlreg@naturvern.no

Naturvernforbundet innestar ikkefor miljøvennligheten til de bedrifter,tjenester eller produkter som detannonseres for i Natur & miljø.

Hr Q,,r F !!]I!.I, øMt,14

2H1 148Natur & miljø er tilsluttetFagpressens Redaktørplakat

Leder

Klimaendringenes pris

i il iii’i]

«Vi har en el-bil»Norske bedriftersinnsats forå redusereklimautslipp fratransport varierersterkt. 4

Spar pengermed isolasjonGod isolasjon ergod økonomi. 23

FraflyttedefuglefjellOverfiske gjør atsjøfuglen sliter. -‘-0Å hevde

at menneske

5kapte klima-

endringer ikke

finnes, erpå

nivå med å si at

Kjemper forskiføretSkikjendisergår sammen forå kjempe motklimaendringene.Møt GudmundSkjeldal.

Helt ko-koÅrets fugl snylterpå andre.

Sykehus forflaggermusPå mottak soverflaggermus i votter.I naturen blir detsannsynligvis færreog færre av dem. 2i

FASTE SIDERI korthet ‘1,43

13 jorda erfiat

Nytt fra Naturvernforbundet 32

3300 arter truetUtbygging og

17 skogbruk de størstetruslene. 20

Fotokonkurranse 3’

Debatt 4(.

Furuskog med Tundraen --—--- Miljøagentene 50

hemmeligheter smelter Miljoplanlegging Div... 52Hva betyr de sære Hvis permafrosten Kommunale - —

inskripsjonene forsvinner kan det miljøvernledere er Forsidefoto: Bryani furuene i øvre bli skikkelig varmt, en truet art, men & Cherry AlexanderDividal? 14 22 ikke i Ski. 30 Photography

NATUR & MILJO i 07 13

I sin nyttårstale annonserte statsministerJens Stoltenberg at staten skulle reduseresine utslipp på mange måter, og fremholdt kjøp av CO,-kvoter for utenlands-reiser med fly som ett eksempel. Samtidiginviterte han resten av Norge med på endugnad.

— Hvis bare noen gjor dette, betyr detlite. Hvis mange blir med, betyr det mye.Vi ønsker å sette et eksempel. Vi håper atbedrifter, organisasjoner og andre land vilfølge etter, sa Stoltenberg.

Men hvordan står det til i norsknæringsliv? Blir oppfordringen fra statsministeren fulgt opp? Prøver norskebedrifter å finne områder der de kan kutte

utslipp fra sin virksomhet og a rio i iltimålrettet med dette? Transport er (fl Ineste alle bedrifter trengt i, ig i lei siktoren der klimagassn tsl i i oni oke i iii.

23,7 millioner flyreistu liii hoi Norge i fjor, en oknntg ii i is ei I »titt.

Samtidig ktt ulin li iii li ii lik In ned

nesten i priisu il. il v iii liii iii ii lik

ken okerer otitititisil lotliobmukerav

trallslort.(iti ti» iii i i oiiiski.mitslip—

pene?

Skritteller i juk’jve

I s htiini i Iii i i’ i iii il itji ner ble plukketiii lii iI. in li iii’, i’ hele 14 av disseliii .iil ii .ptti.niiiine. Itter gjentatte

plirringer var det bareknnewable Energy Corpiiration (REC) somvalgte å ikke svare. De14 andre bedriftenebeskriver et sett medsvært ulike tiltak, altfra utvikling av hydrogen- og elhiler (Hydro,Statoil) via egen sykkeireparasjonsservice(Telenor) til å bevisstha få parkeringsplasser tilgjengelig foransatte (Statkraft, Posten). De fleste nevnervideokonferanser forå unngå møtereiser,men bare DnB NOktallfester videokiransenes virkn in I li

har redusert fislii i k inmed i6,6 pris»! I il li

0il vidt’iikonferanser ble tatt mer i bruk.i1 le rs er mange av bedriftene med i <Syklei il jiihhen»-kampanjen, en årviss aksjonI ra Norges mosjons- og bedriftsidrettsforhund. Det virker også som om skrittellerer en populær julegave til de ansatte idisse bedriftene.

Rulleski

Telenor utmerker seg med flest og mestkreative tiltak når det gjelder å få ansattetil å bruke andre fremkornstmidler ennbil til og fra jobb. I tillegg til bedriftsavtalemed sykkelreparatør har de markedsdagerfor sykler og andre sportsartikler og spesialtilrettelegging for bruk av rulleski. Deter det ingen andre bedrifter som nevner.

— Det er vel å ta i å si at det er mangesom benytter rulleski til og fra jobb, menvi har i det minste mange som sykler. Vihar en godt tilrettelagt sykkelparkeringsom er lagt inne på torget ved hovedkontoret for å unngå tyverier, forklarer informasjonssjef Sciitl i?ngehrigtsen i Telenor.

Kjøper kvoter

Statni i er diii eneste bedriften blant despurte siini kjoper klimakvoter for å kompenstre nr sine utslipp fra flyreiser, slikStiiiIitihiri oppfordret til i nyttårstalen.

— Vi begynte med en slik ordning i juniog vir det første norske selskapet

som gjorde det. Vår ordning erbredereinfi regjeringens, i og med at vi kompen

i hide for innenlands og utenlands‘iii, samt for utslipp ved oppvarming og

.ivkjoling av kontorlokalene. 1-Ivert år tarvi st i Il ing til hvem vi kjøper kvotene fra.I i r kjøper vi fra Verdensbankens karbon

fond, forteller informasjonsdirekttir GuleWang i Statoil.

Flybuss og biodiesel

1-lydro Sunndal sponser flyhusservice mellom Sunndalsøra og Molde lufthavn, mensTelenor betaler Oslo Sporveier for a fa etgodt kollektivtilbud til sitt hovedkontorpa Fornebu. Statoil har mer enn halvert sintankbilflåte gjennom kjoreplanlegging ogutreder muligheten for at disse skal gå påioo prosent biodiesel. Telenor-ansatte som

kjøper miljovennlig firmabil får økonomisk støtte fra bedriften og Hafslund harni el-biler som dekker det meste av bilhehovet i Oslo. Posten har fire biodiesel-biler

2 Hvor mangemiljøbiler

(etanol, el, hybridereller hydrogen) harbedriften i sin bil-park?

og samarbeider med andre om å utvidebruken av slike biler. Det gjennomføresmange bra tiltak i liten skala, som andrebedrifter senere kan lære av. Men får detnoen reell virkning på utslippene?

Skuffet

Jeg ma innrømme at jeg er litt skuffet,sier Rune Drægni i GRIP. I lan arbeidermed transport, og gir råd til bedrifter somvil gjøre sin transportvirksomhet mermiljovennlig.

— Dette er store og viktige bedrifter, medstore ressurser og mange muligheter til åsett i verk tiltak. Da blir det litt puslete åsi «vi har en el-bil», sier Drægni.

Mange av bedriftene sier i strategiplanerog årsrapporter at de skal satse på miljø.Drægni savner konkretisering av løftene,samt oversikter over hva som faktisk gjøres.

— Fremover vil mange av kundene tildisse selskapene kreve at de feier for egendør når det gjelder miljø. Da er det viktig akunne svare pa hvilke tiltak man faktiskgjør, og disse bør være mer omfattendeenn snille tiltak som fungerer mer somalibi, som «sykle til jobben-kampanjen»kan gjøre. Det er et fint tiltak, men mon-ner lite i seg selv, sier Drægni.

• Kristian 5. Aas, Audun Harberg

og Tor Bjarne Christensen

5 Har bedriftengjennomført

tiltak for å oppmuntre ansatte tilå benytte gange,sykkel eller kollektivtrafikk på reisertil og fra arbeid?

SKRITTELLEREGjør norske bedrifter egentlig noe for å kutte sine utslipp fra transport? Natur & miljø harspurt 15 av Norges største bedrifter, og forskjellene er store. Enkelte driver innovative prosjekter på feltet, andre nøyer seg med en sykkelaksjon og kanskje en skritteller til jul.— Skuffende, mener Rune Drægni i GRIR driftenes satsing på miljovennlig transport

1 Har bedriften gjort

konkrete tiltak for åredusere transport-behovet?

Skritteller i julepresang, og kanskje en sykki’Iukjini i iii,

og ne, er den innsatsen mange norkse bedrift., ,‘:j’° /n, 0

fremme miljøvennlig transport.

3 Har bed. riften bevisst

redusert bruken avbil og fly til fordelfor andre, mermiljovennlige transportmidler?

4 Vil!’kompensere

for klimautslippeneved flybruk ved åfinansiere klima-tiltak innen andresektorer?

STOREBRANDSentral beliggenhet i • Alle ansatte har fått skrit

forhold til kollektivtransport. teller.• Avtale med NSB om rabatt I Vil kartlegge miljøpå- • Tilrettelagt for sykling,pa tog. I Har el-bil som fritt kan virkningen av ansattes fly- • Vil først kartlegge, skal vur- egne sykler til utlån i arbeidsI Videokonferanser benyttes av ansatte til møter. reiser. dere kompensering. tiden.

c

HYDROI Reduserer antall deltakerepå interne møter som avhol- I Har to el-biler i Porsgrunn,des utenfor bedriftsstedet. var medspiller i oppstarten av I Har ikke redusert bruken I Støtter opp om Sykle til• Sterk vekst i nettmøter, Mljobil Grenland. av fly. jobben-kampanjen.elefonmøter og videomøter. • Apner hydrogenstasjon I Medvirket til oppstart av I Egen busstjeneste mellom• Mye godstrafikk på skip. Porsgrunn i 2007, vil kjøpe en flybuss Sunndalsøra-Molde de ulike kontorstedene i Oslo.I Redusert bruk av hydrogenbil selv, lufthavn. I Ingen planer om å kom- I I dialog med kollektiv-kjøretøyer inne på metall- I Bruker dieselbiler med lavt • Refunderer ikke kjøring til pensere for flybruk med selskap om plassering avverkene. C02-utslipp flyavganger der det går buss. kvotekjøp. stoppesteder.

STATOIL • Kjøper kvoter for utslippI Har to Toyota Prius hybrid- av CO>, for å kompensere forbiler. utslipp fra reisevirksomhet og• Har lansert E85-drivstoff i drift av klimaanlegg.Norge, og vil lansere diesel og • Frivillig miljøavgift, inklud

• Åpnet hydrogenstasjon i bensin med 5 prosent innb- ert kompensasjon, innføres2006 på Forus ved Stavanger. landing av biodrivstoff. I Ikke besvart, for kunder i Sverige. • Ikke besvart.

TELENOR I Lagt vekt på bruk av sykkel,rulleski eller løping til hovedkontoret på Fornebu.I Markedsdager der ansattekan handle idrettstøy til lavepriser.I Sykkelreparasjon, avtalermed leverandører av syklerog utstyr, markedsdager fordette.

I 7

Green World økologisk kaffeDette er okologisk dyrket kaffe, helt uten bruk av sproytemidler og kunstgjodsel.Green World okologisk kaffe er blandet av hoytvoksende utvalgte Arabicabonne dyrket under ideelle klirnatiske forhold og jordsmonn. Green Worldokologisk kaffe har en mild og behagelig rund smak. Green World erDebiomerket, som betyr at varen du kjoper er i henhold til regelverket forokologisk produksjon. wwwgreenwor/d. no

j011. 1011 \NNSON klcnt Ir o1 kaffi. sidin I H66

Fastpris med returrett:

Nå kan du tjene penger på den

strømmen du ikke bruker

Høgskolen iTelemark 0,Avdeling for allmennvitskaplege fag tI?(icjr,

Bachelor iforurensing og miljø i Bø

Utdanninga gir ‘“— %_

topp kvalifikasioriartil utfordrande ogmeiningsfylte jobbar, m.a.med arbeid innanforurensingskontroll (vatn,avfall, støy osv), helse-, miljøog sikkerhet (HMS) ellersom miljøkonsulent. “

TIf 35026200 E-post: nv@hit.no

; v.hit.nola ‘

1 Har bed- Hvor mange Har bed- Vil bedriften Har bedriften. riften gjort • miljøbiler • riften bevisst • kompensere • gjennomført

konkrete tiltak for å (etanol, el, hybrider redusert bruken av for klimautslippene tiltak for å opp-redusere transport- eller hydrogen) har bil og fly til fordel ved flybruk ved å muntre ansatte tilbehovet? bedriften i sin bil- for andre, mer finansiere klima- å benytte gange,

park? miljøvennlige trans- tiltak innen andre sykkel eller kollekportmidler? sektorer? tivtrafikk på reiser

til og fra arbeid?

DNBNOR

I Trim- og sykkelaksjonerI Utvidet bruk av video- I Kompensasjon for kli- hvert år.møter ga 16,6 prosent reduk- • Har noen få elektriske biler mautslipp fra flyreiser er til I Oppfordres til bruk avsjon i flybruk i 2006. til budtransport. I Se svar på spørsmål 1 vurdering. kollektivtrafikk.

SAS BRAATHENS I Ingen kampanjer, menI Jobber med å redusere rabatt på Flytoget og sykdrivstofforbruk på flygnin- I Ingen miljøbiler, men eier I Vurderer kvotekjøp for kelparkering i garasjen vedgene. kun fem biler. I Ikke aktuelt for bedriften. utenlandsreiser. hovedkontoret.

HAFSLUND• Aktiv styring av bilflåten, I Er en beskjeden flybruker,GPS-systemer for korteste • Har 9 el-biler. Disse tar en har det meste av virksomrutevalg og mest mulig bruk betydelig del av transportbe- heten i Oslo, Akershus ogav fellestransporter. hovet i Oslo. Østfold. I Nei, se spørsmål 3. • Alle ansatte får skritteller.

UNIVERSITETET I OSLO I Har sykkelaksjon. Kun1700 parkeringsplasser på

I Prøver å samordne egne 35 000—40 000 studenter ogkjøreoppdrag. • Har en hybridbil. I Ikke besvart I Ikke besvart

STATKRAFT

I Bevisstgjøring og tilrette- I Aktuelt å se på kom- I Helsekampanje: Oppforlegging for bruk av video- og • Hovedkontor nær Lysaker penserende tiltak vedrørende drer til trim og bevegelse.telefonkonferanser. I Tre el-biler ved hovedkon- stasjon. utslipp av klimagasser fra I Tilrettelagt for sykling til• Begrense fysiske møter. toret i Oslo. I Lav parkeringsdekning. persontransport. og fra jobben.

STABBURETI Arbeider kontinuerlig medoptimalisering av godstransport.I Mye telefonmøter og videokonferanser.I Samordner transport på • Vil r&se minst mulig avblant annet salgsmøter, buss hensyn til miljø, kostnader og • Sykle til jobben-kampanjeistedenfor hver sin bil. • Ingen. tidsbruk. I Nei. hvert år.

VARAI Reiser vurderes ut fra • Transport av enkeItmedarbehov, møter på telefon/ beidere: Nei. I Under vurdering Førstevideo/nett anbefales. I Transport av gods: Ja, har prinsipp er å vurdere omI Behov for utstrakt reise- blant annet flyttet transport eiser kan unngås eller slås I Har gjennomført sykkel- ogvirksomhet likevel • Ingen. av gods fra bil til båt. sammen. skrittellerkampanjer.

NORSKE SKOG• Miljøhensyn skal vurderesved valg av transportmiddel. I Tilbringertjeneste fraI Strategi der hver fabrikk I Tilrettelagt for Itinlirle, nærmeste kollektivknuteførst og fremst skal betjene web-basertc’ nioter. punkt.sitt nærområde, reduserer I Kun absolull icidvrndige I Klimapolicyen er under • Deltar i Sykle til jobben-behovet for godstransport. I Ingen. reiser foretas. vurdering, kampanjen.

POSTEN

I Arbeides kontinuerlig med I Er med i Sykle til jobben-bedre utnyttelse av bilpark og kampanjen.samkjøring. • Kontorer med 2000• Nye postkassetter som gir ansatte rett ved Oslobedre stabling og større vol- Sentralstasjon: Lett medumer i hver bil. kollektivtrafikk, begrensetI Ruteoptimalisering foretas parkering.kontinuerlig. I Pilotprosjekl niril I lydin I Utbredt kompiskjøring.I Velger togtransport der Texaco, IKEA og t,RU’ I i’ I Ingen planer om å kom- I Vil tilrettelegge kollekdette fyller kvalitetskravene. biler pa biocli(’sl’l I 0k pensere for utslipp. tivtilbud ved ny terminalI Etablert eget flynett, som omradet. I Vil fokusere pa reduserte i Lørenskog, krav om 50fylles opp med annen last når I Skal vurdro irlvirlil bruk I lenytter togtransport der klimautslipp fra hele virksom- prosent kollektivandel for å fådet er ledig kapasitet. av biodinal. delte er tilgjengelig. heten frem mot 2011. byggetillatelse.

I c

,- v

i

AKER KVÆRNER I Sykle til jobben-kampanjeI Samarbeider red lokale

, myndigheter for tilrettelegging av bussruter, koordinererbildeling.I Vurderer kollektivtrans

I Ja, vurderer video/telcfon/ • I i o.i’.ykkr, l,’II,’.liiIi og I Ikke tatt noen bestem- portmuligheter ved beslutnettmøte ved hver forretning Iiltneriik viiid’ifl vd hvert melse, men folltcr utviklin- ninger om plassering av nyesreise. Iirk,ili koriiiii I Ja, se spørsmål 1 og 2. gen. anlegg og kontorer.

RENEWABLE ENERGYCORPORATION (REC)• Ikke besvart.

Med denne nye avtalen forhandskjoper du ditt sannsynhige

I Ikk hiv.ir I I Ikke besvart. • Ikke besvart. I Ikke besvart.

stromforbruk. Bruker du mindre enn antatt, vil TEV kjope

tilbake overskytende strøm til markedspris. Jo hoyere mar

kedsprisen er på det tidspunktet, jo større blir din gevinst.

Du får altså forutsigbare kostnader samtidig som du kan

tjene penger hvis du sparer strom. En hyggelig ekstra

bonus: avtalen er basert på 100 % vannkraft.

TRONDHEIM ENERGIVERK

www.tev.no telefon 02450 kundeservice@tev.no

61 NATUR & MILJØ 1.07

www. toyota. no

Klima-vennligodse I

Na skal svenske fødsier bli en lystigopplevelse, også for miljøet. Lyst-gass gir kortvarig smertelindring,og brukes i Norge spesielt ved tannbehandling, fodsier og operasjoner.I tillegg får den folk til å smile og le,og den har blitt brukt som rusmiddel.

‘vlen medaljen har en bakside.Foder du med lystgass som bedøvelse, gir gassen den samme klimaeffekten som bruk av 6o literbensin. Lystgassens klimaeffekter nemlig 310 ganger sterkereenn CO2.Derfor har Karolinska

(.lniverSitetssjukhuseti Huddinge

atenfor Stockholm gjennomførtren seforsok. Forsøkene er så vellykkede at Stockholms låns landsting(tilsvarer norsk fylkeskommune)vil innføre rensing på alle sykehusmed fodeavdelinger.

Forbyr miljogifterTi miljogifter bør forbys i forhruksprodukter,mens elleve andre hør reguleres strengere enn idag. Forslaget kommer fra Statens forurensningstilsyn.

— Det dreier seg om et stort antall plastprodukter, spesielt de som er laget av PVC. Det vil ogsåpåvirke en del tekstilprodukter og et stort spekterhyggevarer, sier Inger Grethe England i SF1’ til

iløournalen.

Jordvarme kan innen 2030

produsere like mye elektrisitet i USA som dagensatomkraftverk. Det viser enrapport fra et ekspertpanelved Massachusetts InstituteofTechnology. Rapporten pa372 sider fokuserer på mulighetene for å hente opp varmefra granittlag mindre enn ti

Mi IjøvekstNorges Naturvernforbund fikkcirka 750 flere medlemmer i2006. Organisasjonen har nå iunderkant av i8 ooo medlemmer totalt. Natur og Ungdomfikk over 6oo flere medlemmerog kom ut av fjoråret med drøyt5400 medlemmer.

tilgjengelig for oss i dag,sier rapportens hovedforfatter Jefferson Tester tiltidsskriftet New Scientist.Fkspertgruppen anbefalermyndighetene å bruke i milliard dollar fordelt over i 5ar for å utvikle teknologi ogteste den ut.

I korthet

Statussymbolet som viser at du tenkerpå mer enn deg selv

-__;-

Toget over øresund harblitt en dundrende sukses.

Svenskene vil rense lystgass — myebrukt smertelindrer ved fødsier.

Trafi kkeksplosjon

rBflID

0

0

Toyota Prius — Velkommen til en provetur du aldri vil glemme

• Toyota Prius tar vare pä den energien den selv skaper. Hvis du kjører nedoverbakkeeller bremser, omdannes friksjonsenergien til batterikraft.

• Toyota Prius merkes ikke av miljøet ved lav hastighet. Kjører du i bytrafikk eller ved lav hastighetbruker Prius 0 og slipper ut 0. Du overvåker bilens forbruk på det midtmonterte displayet.

• Toyota Prius slipper ut ett tonn mindre CO2 pr ar enn en konvensjonell familiebil.

• Toyota Prius er hele 90% resirkulerbar.

• Toyota Prius har 8 ar/i 60.000 km garanti pa battericeller og hybridteknologi. -_

-I L’ t—• Les mer pa www.prius.no

TODAY TOMORROW TOYOTAPrius fra kr. 278.500,-. Inkluderer trakt., rrgistrennqs- og leverinrjsomkostninqir kr. 7.100,-. Prius leveres med Toyo[a Eurocare inkludert I prisen. Vi bar ogsi Ipliristig tilbudpa Toyota Forsikring OCJ finansiering fra Toyota Financial Services. Importør Toyota Norge AS, Drammen. Avbildet modell er med ekstriiutstyr, Prius: Forbruk 11iiidet kjøring:0,431/mil. Utslipp CO2 104 g/km.

Mer enn 7,5 millioner men- sten skyldes at flere og flere øresundstogene harnesker reiste med Øresund- svensker velger å arbeide i avganger hvert 20. minuttstoget mellom Malmø og København, som har et bedre om dagen og hver time heleKøbenhavn i fjor. Det er en arbeidsmarked og høyere natten. Likevel er togenetrafikkvekst på i8 prosent, lønninger enn Sverige. stadig overfylte, og det disog tilsvarer nær 21 oo tog- — Veksten har slått alle kuteres å ølce frekvensen päreisende hver dag. Biltrafik- prognoser, og vi vet det har togene. Til sammenligningken over broen var på i 8oo vært trangt pa en del avgan- har Flytoget i Oslo mer ennbiler hver dag. Dette betyr at ger. Pa kort sikt ser vi fram tre millioner færre passasjebroen har hatt trafikkvekst til å få levert ii nye tog, sier rer, selv om det har dobbelthvert ar siden apningen, og Gösta Ahlberg, som er tra- sa hyppige avganger somdet meste av veksten har fikkdirektør for Skånetrafi- Øresundstoget.kommet på tog. Mye av vek- ken, i en pressemelding.

Ren energi rett under føttene

- • -8

Finner varme i bakken: ProfessorJefferson Tester.

kilometer under overflaten.Varmen kan hentes opp ved åsende vann ned i et borehull,slik at vannet flommer varmtopp i et annet hull. Deretterkan damp brukes til å produsere elektrisitet.

— Uansett hvordan manregner, er dette en ekstremtstor ressurs som er teknisk

NATUR & MILJØ 1,07 9

«Vår Herre gav oss denne mulighet til å gli»,synger DeLillos om skigåing. Den tidligere elite

løperen Gudmund Skjeldal er bekymret for at mennesket selvødelegger gli-muligheten med menneskeskapte klimaendringer.

v

Kampanjen Hvit Vinter fikk enorm presseomtale da den ble lansert tidligere ivinter. Med Skjeldal og Vegard Ulvang ispissen, og vintersportsstjerner som KjetilAndre Aamodt, Espen Bredesen, FrodeEstil, Daniel Franck, Marit og Pål GunnarMikkeispiass, Bente Skari og Jens ArneSvartedal på lista over støttespillere, stiller man sterkt i kampen om spalteplass.Men sa er det heller ikke ofte at idrettsutøvere fronter en så politisk kampanje.

— Jeg mener vi er politiske aktører myeoftere enn hva vi tenker over. Hvilketdrivstoff vi bruker på bilen, er politisk.Fiva vi velger å varme opp huset med,

er politisk. Gjennom handling kan viinspirere andre til å gjøre en innsats, sierSkjeldal.

La opp etter kameispising

Handling sto han selv for midt pä 90-tallet. Etter flere års elitesatsing pa landslaget i langrenn, kronet med andreplasspå 5o-kilometeren i Holmenkollen, laSkjeldal opp. Broren Kristen fortsatte helttil forrige sesong, mens Gudmund følte atsponsorpress, forbruksjag og kommersialisering hadde blitt for presserende. I enlegendarisk takk-for-maten-tale til hovedsponsor SAS, som hadde spandert middag

på langrennsgutta 1993, langet Skjeldalut mot flytrafikkens klimakonsekvenser,og avrundet talen med: «Middagen varsvært god. (...) Tilgje meg at rettane harhismak av dårleg samvit. Stundom i livetlyt ein vel svelgja kamelar også. Tusentakk for maten!»

Uangripelig

Skjeldal beskrev si ti opphrtd.l fra eliteidretten i boka It ‘ifls1ni,: iåkk oqfarvcltiltoppiln’IlL’II.soIn hit iiigiii 995.Idagbeskriver hai seg sel v soiii mer pragma—iisk, og blir mildt heskjiiiimet når bokafri knoiiior bordet, ‘\itIi journalist

10 NATUR & MPLJO i 07

(— Knut Langeland i Bergens Tidende menerat «det som fremsto som en i overkantradikal beslutning for i 3 år siden, lar segenkelt hegripe i dag». Skjeldal har, pågrunn av sin prinsippfaste handling, blitten uangripelig talsmann mot klimaendringer. Kanskje det er en av grunnene tilat I Ivit Vinter ble en stor suksess?

— Kampanjen har bredt litt om seg, menden er ikke unik. Flere steder i verden hardet blitt startet kampanjer for å holde vinteren hvit. Selvfølgelig kan vi bli anklagetfor å ha egoistiske motiver, vintersportsutøvere er jo avhengig av snø. Men jegmener at alle motiv er like viktige ogriktige bare de fører til handling. Klimaendringene må vi bremse, og selv om detfinnes verre konsekvenser av endringeneenn dårlig skiføre, er det slik at alle mon-ner drar, sier Skjeldal.

Inspirert av hytte og DammannEtter langrennskarrieren ble han cand.philol med idehistorie som hovedfag, og

har arbeidet som skribent og lærer.— Jeg var en sann lærer som plaget elev

ene med å snike inn klima i uventedesammenhenger, innrømmer han.

Miljøengasjementet har alltid vært der.Med en oppvekst på Skjeldal, ei lita grendnoen hundre meter overfor Bulken nærVoss. og fjellturer til en støl ved et kraftigregulert fjellvann, lærte han tidlig hvordan mennesket utnyttet, og til tider utbyttet, naturen.

— Jeg hadde en refieks på at det er forgale at vi skal slse så mye med strømmenat fjellet blir seende ut som et månelandskap. Senere leste jeg bøkene til Erik Dammann og ble mer oppmerksom på globaleproblemer, spesielt klimaendringer. Someksamen på gymnaset skrev jeg en stilom at vi kunne miste snøen på grunn avklimaendringer, og fikk dårlig karakterpå grunn av at det var uvant for sensorenå tenke snø i sammenheng med miljø, forteller Skjeldal.

Den første saken I Ivit Vinter satte fokus

Gudmund Skjeldal i mars1993, da han ble nummer 2på 50 kilometer langrenn iHolmenkollen. Ett år etterhoppet han av verdenscupsirkuset.

US(nINX Rune Rette Ne

på, var utslipp fra biler. Skjeldal og deandre deltakerne ønsker drivstoff medmindre klimaeffekter, og møtte mann-sterke opp ved E8-pumpa på Storo i Oslo.Na har det kommet flere pumper med 8prosent bioetanol og 15 prosent bensin,men Skjeldal innrømmer at dette bare eret lite skritt.

— Kan man egentlig si at hioetanol erklimavennlig? Nei. Men det er bedre ennbensin og diesel. Enda bedre er det å tabuss og tog, men ikke alle kan gjøre det,spesielt ikke til skirenn som ofte arrangeres pa steder som ligger avsides til. Vi måprøve a gjøre hverdagen sa klimavennligsom mulig, og da er E85 en liten del av løsningen, sier Skjeldal.

I lan er opptatt av å unngå skarpe skillelinjer i klimadebatten.

— Vi ma vise løsninger og forbedringer,istedenfor å forlange fullkommenhet. Jegtror de fleste vet at flyturer, bilturer ogstort forbruk fører til utslipp, men det erlett å bli passiv overfor det. Gode rolle-modeller lcan gi inspirasjon [il at alle kanbedre seg litt, sier Skjeldal.

— For mye oljemakt

Men Skjeldal mener Norge ikke legger tilrette for de gode løsningene.

— I Sverige er det 631 pumper med E85.I Norge er det planlagt seks. I )et er ikkevanskelig å skjønne at oljeselskapene har

mer makt i Norge enn i Sverige, og ønskerå selge bensin og diesel uten a bli palagt åselge alternative drivstoff, slik de nå blir iSverige, sier Skjeldal.

I (an mener alle milliardene Norgehar pa bok gjør det lettere å spekulere ipopulisme, ved å gi en følelse av at manalltid kan gjøre mer og bedre innen allesektorer.

— Vi er et oljeland. Vi er som Qatar ellerDuhai. Dermed hør vi ta ansvar for å fåfrem alternativene. Vi har penger til det.Satsingen pa solenergi som er for tida erbra, men jeg ønsker å få med flere bedrifter og personer til a gjøre det riktige. Skalvi komme ut av oljesølet må alle bidra,og vise eksempler. Vi må bruke munn-tilmunn-metoden for å spre løsningen paproblemene, sier Skjeldal engasjert.

Han ser ikke for seg at Fivit Vinter skalbli en konkurrent til de etablerte miljoorganisasjonene.

-

— Vi holder pa så lenge vi er et frisktst, og ønsker ikke å bli en byråkratisk

organisasjon. Tre til fem år er vel det maksimale, tenker Skjeldal.

Himmelsk korrekturlakk

Bjørn Dæhlie og Ole Einar Bjørndalener to av Norges største nasjonale ikoner.Uttrykk som «a hoppe etter Wirkola» og«Hvor var du da Bra brakk staven?» haddevært utenkelig uten snøen og vinteridretten. Snø har formet det norske sinnelagetog den norske kulturen. Tramteateretsang hatesanger om snø: «Fyller meg medsinne/sperrer alle inne/vinter’n gjør megbare sprø», mens Anne Grete Preus harbeskrevet snøen poetisk som «himmelskkorrekturlakk over feilstavet sommer».Ifølge sangen «Norge i rødt, hvitt og blått»har snøen til og med kommet inn i flagget- ‘art.

— Snø er viktig for nordmenn, fastslårSkjeldal.

— Jeg og Vegard tenkte at snø var ennasjonal streng å spille på. Samtidig harvinteridretten en unik posisjon i Norge.Både Nansen og Ulvang klarte å gå overGrønland mens det ennå er snø og is der.hvis klimaendringene fortsetter, blir kanskje fremtidens manndomsprøve å ro overNordpolen?

• Kristian 5. Aas (tekst) og Jo Straube (foto)

Vintersport og klima/miljø på nett:http://www.canaryinitiative.com/http://www.nsaa.org/nsaa/environmentI

sustainable_sIopes/http://www.skiareacitizens.com/http://www.keepwintercool.org/http://www.snf.se!verksamhet/kli mat!

vasaloppet.htm

«Radda Vasaloppet!» I Sverigestartet en kampanje for å reddesnøforholdene under det tradisjonsrike Vasaloppet i fjor. Nå haralle vi ntersportsforbundene gåttsammen for å redde vinteren.

Kampanjedeltakerne frykter at kumaendringene skal føre til at snøenforsvinner fra Dalarna, slik at det tradisjonstunge løpet ikke kan arrangeres.Løpet har vært arrangert siden 1922, forå minnes Gustav Vasas flukt fra soldatene til kong Christian Iii 1521.

— Ifjor hadde vi mange arrangementer, og fikk stor medieoppmerksomhet og 35 deltakere, samtidigsom vi fikk informert deltakerne omklimaproblemene. I år skal vi også haseminar, informasjon og teater, sier Liihan Lundin fra Naturskyddsföreningeni Dalarna.

Vasalopet

Et av fjorårets arrangementer var«Vasaløpet år 2040». Hvis snøen forsvinner, må jo Vasaloppet gjennomførestil fots, tenkte Naturskyddsföreningen. Dermed ble det arrangert «fremtids-Vasalopp» i Mora sentrum, medtidligere skistjerner. Vasalopp-vinnere,miljøvernere og andre som deltakere.Under det tradisjonelle målseglet, somfor anledningen var hengt opp midt i

gågaten i Mora, sprang blant annet Staffan Larsson og Torgny Mogren.

Arrangørene av Vasaloppet er sværtpositive til klimasatsingen, og har gåttsammen med de svenske forbundenefor ski, skøyter, ishockey og bandy forå minske sin klimapåvirkning. De hardannet «Koalition Vinter», som vil halvere el-forbruket og forsøke å redusereutslippene fra transporten til løp ogstevner. Naturskyddsföreningen støtterforbundene i denne jobben.

— Vi håper å nå idrettsfolket meddette samarbeidet, for å påvirke alle til åbli mer khimavennlige, sier Lundin.

Drøfter tiltak

Norges Skiforbund har ikke vurdertetablering av en lignende koalisjon iNorge, men vil drøfte sin rolle når detgjelder klima- og miljøutfordringer ivinter.

— Manglende naturlig vinter er etstort problem for oss, særlig når detgjelder rekruttering og breddeidrett.Enkelte vil velge å ikke gå på ski, mensandre vil reise lenger for å oppsøke vinteren, noe som igjen øker utslippene.Problemene er svært sammensatte, og vimå forsøke å sette noen mål for hva viskal gjøre for å redusere miljøpåvirkningen fra vår aktivitet. Men jeg kan ikkeforskuttere hva resultatet blir, sierorganisasjonssjefTruls Jahnsen i NorgesSkiforbund.

btÛ !YU.t

öt ‘TÜ1li[1b rtto._

L0

- -, ..

. —

iV

V

VV

Skikonge Torgny Mogren og generalsekretær Svante Axelsson i Svenska Naturskyddsföreningen stilte opp på «Vasalöpet» i Mora i Sverige i fjor. Løpet gikk tilfots, for å vise hva som kan skje med skiføret når klimaet endres.

Snofritt om 35 år?

Jeg -mener vi er politiske aktører mye oftereenn hva vi tenker over. Hvilket drivstoffvi bruker påbilen, er politisk. Hva vi velger å varme opp husetmed, er politisk. Gjennom handling kan vi inspirereandre til å gjøre en innsats,

12 NATUR & MILJØ 07 NATUR & MILJØ 107 113

Nordvest for grensen til Øvre Dividalnasjonalpark ligger et 19 kvadratkilometer stort nyopprettet landskapsvernområde. Her finner vi et av landets få storeområder med gammel furuskog.

Landskapsvernområdet ble opprettetsamtidig med utvidelsen av nasjonalparken. Det skjedde rett før jul, da regjeringen i tillegg banket gjennom nasjonalparkene Reinheimen, Varangerhalvøya ogSeiland, samt en rekke andre verneområder.

FornøydDen gamle furuskogen i Øvre Dividalenstrekker seg 12 kilometer fra landskapsvernområdets nordlige grense og søroverlangs begge breddene av Divielva til etstykke inn i nasjonalparken. Mellom lisidene i øst og vest er skogbeltet fra noen fähundre meter bredt, opp til om lag roometer på det bredeste. Om lag halvpartenav furuskogen lå allerede innenfor dengamle grensen til Øvre Dividal nasjonalpark. I)en andre halvparten ble like før julomfattet av et nytt landskapsvernområde.

Ilans Prestbakmo i Naturvernforbundeti Troms har fulgt vernearbeidet i Dividalen siden den spede starten rundt 1960.

Øvre Dividal nasjonalpark ble vedtattopprettet i 1971, og arbeidet med å utvidevernet har pågått siden Nasjonalparkplanen ble lagt frem i 1992.

Prestbakmo forteller at det først varunder utredningsarbeidet Fylkesmannensatte i gang for et par år siden at naturverdiene i furuskogen i Dividalen kom frem.Nå er han — forholdene tatt i betraktning— fornøyd med størrelsen på verneområdet.

— De delene som nå har blitt landskapsvernområde var ikke med i planeneStortinget opprinnelig sluttet seg til i1992. Det var veldig positivt at det kommed. Det var sterk motstand mot dettebåde i kommunen og blant innbyggerne iDividalen. De argumenterte med verdienav området, at lokalbefolkningen bleoverkjørt, at man ikke fikk hugge trær også videre. Men det har jo ikke vært skogshogst i dette området siden rundt ‘960.

600 år gamle trærLengre oppe i skråningene hvor hjørkeskogen dominerer, har det vært utstrakthogst i forbindelse med reinsdrift. Menfuruskogen inne i nasjonalparken haraldri vært hogd. I landskapsvernområdethar det vært noe plukkhogst tidligere,men også her har størsteparten gammelskogpreg. I landskapsvernområdetfinner man dessuten den mest produktiveog varierte skogen, mens skogen inne inasjonalparken står på tørrere og mindrenæringsrik jord, høyere oppe.

Furutrær kan bli mange hundre årgamle. Det lengstlevende treet forskernehar funnet i Dividalen levde mellom cirka

1330 og 1981, og ble med andre ord om lag650 år gammelt. Og forskerne kan konstantere at det i landskapsvernområdetfortsatt gror grønne barnåler på ei rundt6oo år gammel furu. Deretter kan dødetrær stå i lang tid som gradvis uttørkedestammer, førde går i bakken og bryteslangsomt ned. Eldste dokumenterte alder

på et furutre på bakken i Dividalen eri6oo år.

— Furuskogen i Dividalen er en fantastisk rik og fin lokalitet, sannsynligvisblant de beste i Norge. Det er veldig myegammel skog og ren furuskog. Xli har

også dokumentert at den er veldig artsrik i gruppene sopp, insekter og lav, sierførsteamanuensis Arve Elvebakk vedUniversitetet i Tromsø. På oppdrag fraFylkesmannen har han og medarbeiderekartlagt de sjeldne artene knyttet til dengamle furuskogen.

Grobunn for arterDen lange nedhrytningstiden har gitt gro-bunn for flere sopparter som har spesiali

sert seg pa nedhryting av gammelt trevirkefra harskog. Over 200 arter vedboendesopp er funnet i Dividalen. Til sammenligning har man registrert litt over 300 heleTroms fylke. De spesielle forholdene i dengamle furuskogen illustreres av at hele 27

av soppartene i området står oppfort påden norske rødlista over truede arter.

Mange av disse artene forekommerbare noen få steder også i Dividalen. I sinrapport fra området skriver Elvebakk ogkollegene «Innen ondt’rsøkelsesområdet bledetfunnet et svært stort antall rødlistearterog mange andre sjeldne arter En stor andel avdisse artene blefunnet en eller noen få gangerog opptrer trolig med meget små populasjoneri Dividalen.» Forskerne påpeker at det allermeste av gammel furuskog er uthogd.Dermed blir Dividalen et nøkkelområdefor at de sjeldne artene skal overleve.

Samisk brukDa furuskogen ble kartlagt gjorde forskerne også et annet overraskende funn. Iflere av de gamle furutrærne var deler avbarken fjernet og enkelte hadde inskripsjoner.

—Vi skjønte ikke hva dette var for noe,forteller Arve Elvebakk. Datering av merkene viste at de stammet fra perioden mellom ‘605 og 1829.

— Det viste seg at det har vært omfattende samisk bruk av furoskogen i Dividalen. Dette var kjent og ble diskuterttidlig på 1900-tallet, men gikk senere iglemmeboken, sier Elvehakk. Den samiskebruken av furuskogen fikk forskerne ogsabekreftet fra Sverige hvor eldste registrertebarkmerke stammer fra år 8oo før Kristus.Sankingen av bark var trolig knyttet tilreligiøse forestillinger. Ilarken ble skavetav på forsommeren, ristet i kokegroper ijorda og brukt som kosttilskudd.

TurmuligheterNaturen i Dividalen byr på mange turmuligheter. Hans Prestbakmo er selv ivrigfriluftsmann og besøker ofte området.Sammen med kona og to hunder tilbraktehan i fjor vår 3 dager sammenhengendei lavvo i den sørlige delen av nasjonalparken, noe han beskriver som en flott opplevelse. For de mer moderat eventyrlystnetilbyr Turistforeningen overnattingsmuligheter i Dividalshytta, en kort dagsmarsjfra busstoppet i Frihetsli. Alternativt kanman ankomme den gamle furuskogen viaen skogvei inn til den nordlige delen avlandskapsvernområdet.

* Audun Garberg

1

- Furuskogi særklasse

I vinter fikk Norge flere nye nasjonalparker og andre verne-om råder. Et av de mest karakteristiske er det lille landskapsvernområdet ved øvre Dividal nasjonalpark.

Dividalen er et av de få gjenværendeområdene med gammel furuskog i Norge.Dermed blir den også et nøkkelområdefor at de sjeldne artene i furuskogen skaloverleve.

Førsteamanuensis Arve Elvebakk ved Universitetet i Tromsø ved et karakteristiskmerke fra samisk barksanking.

NATUR & MILJØ 107 15

• — — .•. — _..• — — _._—

——

__.•____.— •__

•• —

— —

—-

i

BestiUes på: naturvern.no/salg • salg@naturvern.n- telefon. 23 i 096 10

.., ‘,‘:

Fugleplakater og CDVINTERFUGLER

SLTo plakater og CD

til spesialpris!

ELTEL DEPOLIS EL DRER

[Ku ETIngen steder går den globale oppvarmingen raskere enn i

Polhavet, hvor smeltende is truer med å skape store endrin

ger i fremtidens klima. Nærmere tusen forskere står nå klare

for å utforske verdens siste ukjente hav i et forsøk på å løse

vår tids store Klimaet.

i Medlemspris250 kroner frem

til 1. mai

Isminimum i 2005

Isen i det arktiske havet Øverstpå kloden slåss en kamp pa tofronter, en kamp den kommertil å tape. Nedcnfra angripes denav varmt vann fra tropene somgolfstrømmen slynger opp langsSvalbard. Ovenfra samarbeidermilde luftstrømmer med sola om

å bryte ned isen. Om noen tiår, kanskjefør, vil havet mellom Nord-Amerika ogSibir være isfritt om sommeren. Det vil giringvirkninger for jordas vær som ingenaner relçkevidden av. I Iva som vil skje,har klimaforskerne bare noen foreløpigeteorier om, men n ting er pa det rene:Det skjer som en følge av menneskenesutslipp av klimagasser.

Jorda er flat

— Å hevde at menneskeskapte klimaendringer ikke finnes er pa niva med å si atjorda er flat, sier Olav Orheim, rådgiver iNorges forskningsråd.

Han var med da senatorene HillaryClinton og John McCain besøkte Svalbard

2004 for å se klimaendringene på nærthold, og han var med da Natur & miljø

og journalister fra en rekke andre norskemedier reiste med kystvakten til Ny-Âlesund på Svalbard i fjor høst, blant annetfor å se på breer som trekker seg tilbake.

— Vi ser raskere klimaendringer i Arktis enn noe annet sted i verden. Bare desiste femti årene har temperaturene dersteget dobbelt så raskt som ellers i verden.Polisen og breene smelter raskt. Det storespørsmålet er hva som skjer med Golfstrømmen når mengden smeltevann øker,sier Orheim.

Driver havstrommene

Vi befinner oss på kystvaktfartayet Senjapå vei opp Grønlandshavet langs Svalbard.Havdisen stiger opp og legger seg som ettykt hvitt teppe rundt de majestetisketopp ene på Prins Karls Forland. Haddedet ikke vært for Golfstrømmen, ville detvært is og ikke dis som innhyllet fjellene,slik det er på den andre siden av havet.Der ligger Grønland under en gigantiskiskappe. På den siden strømmer tungt ogkaldt fra Polhavet ned mot Atlanterhavetog skaper et iskaldt klima. Omformingenav is og vann i Polhavet og strommene i

Det franske forskerskipetTara skaldrive overpolhavetmot Nordpolen.

11893 lot Fridtjof Nansen seg drive, “ied isen over Polhavet mot Nord

polen. Nå gjør det franske forsker-skipet Tara det samme.

Da Nansen og hans besetning lot seg fryseinn i isen i Sibir, ante de lite om hva somventet dem. Før Nansen gjorde sine oppdagelser, trodde man at Polhavet var grunt ogat det skjulte et ukjent land, som var vuggen til mange av våre dyre- og plantearter.

«Det viste seg at dybden holdt seg mellem 3300 og 3900 m. Dette var en overraskende opdagelse. Man hadde hidtilaltid gåt ud fra at polarbassinet måttevære grundt, med mange ukjendte oerog lande», skriver Nansen i sin bok Framover Polhavet.

Nansen foretok hele veien målinger avvanntemperaturene, også det med overraskende resultater.

«Disse vandtemperaturer er i flere henseender merkelige. Først synker temperaturen, som det sees fra overfiaden nedovertil Som.; derefter stiger den til 280 m.,

synker igjen ved 300 m., og stiger på ny ved325 m. (hvor den var + 0,49); så synker den,for atter at stige ved 450 m.; derpå synkerden jevnt nedover til 2900 m., og stiger sålangsomt mot bunden», skriver Nansen.

Forskerne på Tara ønsker også å gjørenye oppdagelser. De skal studere effekteneav den globale oppvarmingen. Ekspedisjonen er del av EU-prosjektet DAMOCLES,som forsker på endringer i sjøis, atmosfære og hav i Arktis. I april blir en internasjonal forskergruppe, med en forsker fraNorsk Polarinstitutt fløyet til Tara for åforeta målinger.

— En sentral del av Norsk Polarinstituttsbidrag i dette prosjektet omhandler utviklingen av overflaten til snø og is når temperaturen stiger. Kald finkornet snø refiekterer solstrålene mye bedre enn oppvarmetgrovkornet snø. Dette vil ha stor betydningi en klimaoppvarming, sier Sebastian Gerland ved Norsk Polarinstitutt.

Tara startet sin ferd i september 2006 oger ventet å komme ut mellom Svalbard ogGrønland i september 2008. Fram brukte

tre år på den samme turen. På grunn avat isen er blitt tynnere, går isdriften nå 40

prosent raskere enn på Nansens tid.Nansens mål var å nå Nordpolen ved

å la seg drive frem av isen. lsdriften førteimidlertid Fram på en sorligere breddegrad, og i 1896, etter to overvintringer iPolhavet, forlot Nansen og Hjalmar Johansen Fram og bega seg mot Nordpolen påski. En snau måned senere måtte de snu,ved 86 grader nord. Det var da klart at deikke kom til å rekke frem til polpunktetog tilbake til Fram i løpet av den kortearktiske sommeren. Turen tilbake blesvært krevende, og de to polfarerne måtteovervintre på Frans Josefs Land, der delivnærte seg på tran, hvalrosspekk ogisbjørnkjøtt. I 1896 tok de seg frem tilKvitøya ved hjelp av en selvbygd kajakk.Der møtte de en britisk ekspedisjon underledelse av Frederick George Jackson.

— Doktor Nansen, I presume, utbrøtJackson da de to tilfeldig møtte hverandre.

Sommeren 1896 ble Nansen forent medsitt mannskap på Fram i Tromsø.

çs

/

r r r4

Følger i Nansens kjølvann

I

Ff10 v. vw i 1! I v. Dr]

Fridtjof Nansen sitter og røyker pipeforan Fram. Fra skipets side hengerhunde- og bjørneskinn til tørk.

18 NATUR & MILJØ 1.07 NATUR & MILJØ 1.07 19

Gronlandshavet er en kraftig pumpe somdriver den glohale havsirkulasjonen. Nåkan dette systemet være i endring.

Store endringer— Vi kan forvente store endringer i klimaet når isen i Polhavet smelter, sierCecilie Mauritzen, professor ved Meteorologisk institutt.

1-lun er prosjektieder for den norskedelen av tidenes største forskningsprosjekt i Arktis, Closing thc ioop. Det isdektehavets hemmeligheter skal avslores.I løpet av de to kommende årene skalforskere fra en lang rekke land erobrePolhavet fra luften, gjennom isen ogunder vann. Store mengder isbrytere,forskningsfartøy, fly, helikoptre og undervannsbåter, fullastet med topp moderneutstyr, vender nå kursen mot l’olhavet.Kunnskapshullene skal tettes, sirkelenskal sluttes. Closing thc loop.

Samspill mellom hav og is— Polhavet spiller en helt avgjørende rollefor klimaet. Her er det et samspill mellomhav, is og luft. Isen har en essensiell rolle.Den reflekterer sollyset og beskytter vannet mot oppvarming. Når den forsvinner,vil havet ligge hlottlagt for solstrålene,sier Mauritzen.

1-lun sammenligner Clo5ing the Ioop medarbeidet som FNs klirnapanel gjør.

— Dette er en stor internasjonal farskningsdugnad. Vi får nå en undersøkelsepå klimasystemet i Arktis som ingen serkonsekvensene av. Jeg tror det vil snu oppned på teorier og hypoteser som nå er opp-lest og vedtatt, sier Mauritzen.

Den jo. april reiser forskere fra Meteorologisk institutt på et tre ukers tokt for åstudere hvor mye varmt vann som strømmer inn til Arktis og hvor mye is og fersk-vann som strømmer ut av Polhavet.

— Hvilken betydning vil en større strømav ferskvann fra Arktis få? Det er et avspørsmålene vi skal forsøke å gi svar pa,sier Mauritzen og fortsetter entusiastisk:

Det er helt fantastisk å få være medpå dette. Mange av oss har drømt lengeom å sette ut disse måleinstrumentene.Folaråret er en genuin anledning til å økeforståelsen av Arktis og fremtidens klima,sier Mauritzen.

Hvor ender Golfstrømmen?Kystvaktfartoyet Senja runder Broggerhalvoya og seiler rolig inn i Kongsfjordenmot Ny-Âlesund. Vi står oppe på hroa ogspeider innover fjorden med mannskapets suverene kikkert. En sel dupper døsig

i vannskorpen, før den brått forsvinnerned i dypet. Det lyser i turkise brefronter,opptil tredve-førti meter høyer, mellomsteile fjell. Ikke rart Willem Barents doptedette landet for Spitsbergen, spisse fjell,da han oppdaget det i 1596. Vår ferd enderher ved 79 grader nord, men den siste lilleresten av Golfstrømmen fortsetter viderenordover, inn i Polhavet. 1-Ivor den ender,er gjenstand for undersøkelse i et annetprosjekt i Closinq thc loop.

— Golfstrømmen er den største varmekilden inn i Polhavet. Det er i hovedsakden varmen som kvitter seg med isen,men vi vet ikke helt hvor det varme vannet tar veien, sier Frank Nilsen, forskerved Universitetssenteret på Svalbard(UNIS).

Sammen med kollegaer fra UNIS leggerhan snart ut på takt i Polhavet for å finnehavstrømmenes endestasjon.

I alt seks norske forskningsinstitusjoner deltar i Ciosing the loop. ForutenMeteorologisk institutt og UNIS, er Norskl’olarinstitutt, Fiskerihøgskolen, Havforskningsinstituttet og Universitetet iBergen med. Prosjektet er del av Det internasjonale polaråret.

Det er i Arktis det skjerVi flyr med propellfly fra flyplassen i Ny-Ålesund til Longyearbyen. Mellom sprekker i skylaget skimter vi store isbreer. Veldige tepper av is, fulle av revner og sprekker, siger gjennom daler på sin vei mothavet. Noen beveger seg hele to meter omdagen. Golfstrømmen er ikke varmere herenn at to tredeler av oygruppen er dekketav breer, men nå er de gamle isformasjonene i endring. I løpet av dette århundretvil de minste breene være borte, og destørste vil være på full retrett. Brevannetvil renne ut i Kongsfjorden, havne i havstrømmenes vold og blande seg med smeltevannet fra Polhavet på vei mot varmerebreddegrader. På veien vil det passereGrønland, som har nok vann til a druknede fleste av verdens byer, hvis det går mediskappen som med breene på Svalbard. Ogvi tenker at det er her, i Arktis, det skjer.lier, langt borte fra oljerigger, biltrafikkog parlamenter, formes morgendagensklima. Det er hit verden nå vender blikket, for å finne svar.

— Jeg tror helt sikkert utforskingen avArktis vil by på overraskelser. For å si detslik, ville det være mer overraskende omdet ikke blir noen overraskelser, sier OlavOrheim.

• Tor Bjarne Christensen

Liv Arnesen har vært uteen vinternatt før. Hunvar den første kvinnensom gikk alene på ski tilSydpolen. Nå går hun tilNordpolen sammen medAnn Bancroft.

Ferden over Polhavetkommer til å bli sværtkald, særlig mens solenennå står lavt på himmelen.

— Vi gjør noe ekstremt for å sette søkelysetpä den alvorlige situasjonen verden erstilt overfor. Målet er å informere og tennefolk. Hvis tanken endres, kan handlin

v gene forandres også, sier Arnesen.Årets ekspedisjon blir Arnesens og Ban

crofts andre forsøk på å gå over Polhavettil Nordpolen. Forrige forsøk, i 2005, endtedramatisk i en konflikt om polturismenmellom franske og russiske turoperatører.Russerne hevdet sin rett og nektet franskmennene a fly inn forsyninger til de topolfarerne ved hjelp iv <mafialignendemetoder», ifølge Arnesen. Etter bare 20

dager på skiene ble de to fløyet ut.Denne gangen tar de ikke sjansen på å blistanset av russerne, men går fra Canada.Ulempen er at de må gå mot drivisen delerav veien.--Da gjelder det å holde motet oppe når enser pa GI’S-en at teltet har drevet tre miltilbake i løpet av natten. Det kan bli toskritt frem og tre tilbake, sier Arnesen.

lsbjørner, kulde og råkerDet er pa ingen måle en ufarlig ferd de to

damene legger ut på, men så harde værtute en vinternatt før. Bokstavelig talt.Arnesen har krysset Grønlandsisen ogvar den første kvinnen som gikk alenepå ski til Sydpolen, uten å få forsyningerunderveis. I 2001 krysset hun Antarktissammen med llancroft, og i 2005 haddede sikkert nadd frem til Nordpolen, omde ikke hadde blitt stoppet. Pa den turenble de angrepet av enisbjørn. Også på åretsekspedisjon ma deregne med a stifte nærmere bekjentskap medinnpåslitne isbjørner,og kulden kommer tilå være ubarmhjertig,særlig den første tidenmens solen ennå stårlavt på himmelen.

Ingen badetemperatur i PolhavetDessuten mi. de topasse seg for apentvann og raker. Polhavet

smelter. I løpet av de siste årene har isen igjennomsnitt smeltet en halv meter.

—Det blir kjempespennende å se hvordan isen er, sier Arnesen, som ramlet. iisvannet under ekspedisjonen i 2005, uten

tørrdrakt.— Det første jeg tenkte var: Jeg kan ikkemerke noe til at Polhavet er blitt varmere.Resten av turen irriterte jeg meg over hvordumt det var å tenke akkurat det, fortellerArnesen.

I iun er slett ikke i tvil om at den globaleoppvarmingen er en realitet.

— Fordi isen er tynnere nå, gar isstrommene forti prosent raskere enn på Nansens tid. Fortsetter utviklingen, kan vi blide blant de siste som går på ski over Polhavet, sier Arnesen.

Etter å ha nådd Nordpolen, skal polfarnerne gå forskriingsskipet Tara i mote.Tara følger Nansens rute og skal la segdrive med isen gjennom Polhavet. Derfrablir de plukket opp og fløyet hjem i mai,hvis alt går som planlagt.

Folg polferden på pc-enDet kommer, som vanlig, til å være storaktivitet pa Arnesens og Bancrofts hjemmeside i forbindelse med eksepedisjonen(www.bancroftarnesenexplore.com). Deto, som begge har vært lærere, kommer tili. skrive rapporter og legge ut bilder daglig, slik at skoleklasser og andre kan følgepolferden på sine pc-er. Klimaforskere fraMeteorologisk institutt, Cicero og Bjerknes, sentre for klimaforskning, vil svarepå spøprsmål fra publikum.

Den som går på Al Gores klimaforedragi Kristiansand 13. mars får høre Arnesendirekte fra polisen.

—Al Gore spurte om jeg kunne ringeham. Da svarte jeg ja, sier Arnesen.

• Tor Bjarne Christensen

Polfarere-

på usikker is

-

Il II I..-.

%__ ,_i

Når Liv Arnesen og Ann Bancroft gjør et r1yt., -

forsøk på å gå til Nordpolen denne vårfl,erdet for å rette søkelyset på den globale opp-

.

varmingen. Fortsetter utviklingen, kan de to bli

--‘

I.

Lihav på ski.blant de siste som krysser verdens nordligste

EiVannet Ville

Energiti pset Huseier og artikkelforfatter Dag A. Høystad har satt seg som mål å redusere sitt strømforbruk med 90 prosent. I

hver utgave av Natur & miljø deler han sine erfaringer med leserne.

Fremskrivningene i den nye rapporten fraFNs klimapanel tar i liten grad hensyn tilutslipp fra permafrosten. Forskerne vetrett og slett for lite om omfanget. GunnarMyhre, forsker ved institutt for geofag påUniversitetet i Oslo, har vært en av hovedforfatterne til den nye hovedrapportenfra FNs klimapanel (IPCC). I lan er sværtbekymret for utviklingen i områder medpermafrost.

Dette er et av områdene hvor det vir

kelig er grunn til bekymring. Her er detlagret mye karbon som kan slippes ut somCO2. Enda mer alvorlig er det hvis det slippes ut i form av metan.

Frykter klimaet løper løpskI permafrosten ligger store mengder organisk materiale. Etter hvert som permafrosten smelter, starter forråtningsprosessen,og karbonet frigis. Med lite oksygen underforråtningen øker sjansen for at karbonet

frigis i form av metan, som har langt sterkere klimaeffekt enn CO2.

Myhre frykter at denne «tilhakekoblingseffekten» - hvor klimaendringerpåvirker forhold som igjen fører til størreklimaendringer—hidrar til at vi ikke lenger får muligheten til å stanse klimaendringene.

— Da begynner klimaet å løpe lopsk,påpeker klimaforskeren.

Enorme mengder— Det er i områder med permafrost temperaturstigningen er størst. Vi har rëgistrert

7 prosent reduksjon i utbredelsen av per- -

mafrost på den nordlige halvkule siden1900. Maksimumsdybden er redusert med0,3 meter siden midten av forrige århundre, sier Myhre.

Permafrosten lagrer et sted mellom 500

og iooo gigatonn karbon, anslår forskningsom er publisert etter at grunnlagsarbeidet til IPCC-rapporten var lagt. Til sammenligning er de menneskeskapte utslippene på om lag 8 gigatonn karbon årlig.

— Det er uansett snakk om enormemengder. Disse mengdene med karbonog metan kan bidra i betydelig grad tilokt drivhuseffekt, fastslår klimaforskerKetil Isaksen ved Meteorologisk institutt,som har bidratt til IPCC-rapporten på detteomradet.

— Vi må nok forvente en kraftigerereduksjon i utbredelsen av permafrostenn det vi har sett de siste o årene. Manforventer jo en kraftigere oppvarming i \.. /tiårene fremover enn i de vi har lagt bakoss, påpeker Isaken.

Frykter rasMålinger Meteorologisk institutt har gjennomført i Jotunheimen og på Svalbardviser tydelig at permafrosten varmes opp.

— Disse dataene viser at det er storeendringer på gang i våre områder. De sistevarme årene slår kraftig ut, forteller Isaksen. I rekordsomrene 2002, 2003 og 2006

var det aktive laget hvor permafrostentiner 20 prosent dypere enn i tidligere år.

— Dette kan få betydning for skråningers stabilitet. Hvis man har en varm sommer vil områder som tidligere har værtfrosne kunne tine og skli ut i ulike formerfor skred. I Alpene er dette et økende problem.

• Audun Garberg

Når arbeidene er i gang i forbindelse med nybygg eller renoveringer det god grunn til å spare. Ikke panengene, men på kilowattimene,kWh). I alle fall om man selvsenere skal stå for driftskostnadene.Dessverre er det heller sjelden atutbyggere tenker på det, så lengefå spør etter energikostnaden vedkjøp og leie av bolig og næringsbygg.

Det koster å legge ekstra isolasjon, velge de aller beste vindueneog installere varmegjenvinningpa ventilasjonsluft og avlopsvann.Men når håndverkerne likevel eri sving vil ekstrakostnadene ikkevære veldig store. La oss si at du vilgjøre et energiforbedrende tiltak.F.kstrakostnaden for energitiltaketer ioo 000 kr som du finansierermed økt huslån. For lånet med 4prosent rente og 30 års nedhetalingstid må du betale 5840 kroner

per år. Med en energipris på i kroneper kWh betyr det at energiforbruket må ned med minst 5840 kWhper år for at det skal bli lønnsomt.Eller sagt på en annen måte, det erlonnsomt a investere opp til 17 kroner per kWh spart. For beregningav ditt eget prosjekt er det mulig åbruke bankenes lånekalkulatorer.Denne måten å vurdere lønnsomhet på gjør langt flere tiltak lønnsomme enn det som vanligvis harvært tatt med i begrepet liNergiøKonomisering.

EtterisoleringLegg 15—25 cm ekstra isolasjon påloftet i en vanlig bolig fra 70-tallet,og du sparer 2 500—4000 kWh per år.Dermed lønner det seg å investere42 ooo—68 000 kroner i ekstraisolasjonen. Samme regnestykke kangjøres for utskifting av vinduer,etterisolering av vegger og gjdnvin

ning av varme der det ligger til rettefor det.

À bygge hus etter dagens mangelfulle forskrifter er ingen godid. Lavenergiholiger med halvertenergiforbruk koster o—ioo 000

kroner ekstra. Da får du løsningersom gir deg lavere energikostnaderså lenge bygget står. Det er godbutikk å ta opp et ekstra lån for åfinansiere dette. Lånekostnadeneblir høyere, men det vil mer ennoppveies av lavere energikostnader.I tillegg kommer miljogevinsten ogtrolig også en høyere verdi på husetved salg eller utleie. Snart blir detobligatorisk med energimerkingved salg og utleie. Når man blirtvunget til å vise energikostnadeneved bruk vil forhåpentligvis ogsåforbrukerne etterspørre de godeløsningene.

Norges største kraftverk

Med 2 millioner bygg som samletstår for halvparten av landets totaleelektrisitetsforbruk bør energifrigjøring i bygg bli Norges nye ogstørste kraftverk. LØnnsomme tiltak som nevnt over kan innen 2020

frigi mer enn io TWh elektrisitetsamtidig som all bruk av fyringsoljeog parafin utfases. Det er lonnsomt,det er miljøvennlig og det er pa tideå sette i gang.

• Dag A. Høystad

Dette kan du spareved å etterisolere15 centimeter itaket:Eneboliger ferdigstilt mellom1971 —1975: ca 3800 kWh,1976—1980: ca 2600 kWh,1981 —1987: ca 1400 kWh1988—1997: ca 1100 kWhBeregningene baserer seg på enenetasjes enebolig på 108 kvadratmeter grunnflate med kjeller ogkaldt loft, og er basert på et klimatisk landsgjennomsnitt. (Kilde:Galva AS)

17 velpiasserte kroner0

() s 0

o 00

o

0

“ : 0

‘2

J) )

0

‘3

0

0

0o 1)

0

00 CO0

o 000

00 o7o

0

o 0 ()0

0

00

(L o0

V) 0 o ‘ 0 ‘

1) o fl

00 u 00 ‘3

0 ‘- Z.O7

(0

0

0

Vanlige energiløsninger gir utilstrekkelig isolasjonog manglende varmegjenvinning. Penger spart vedbygging og oppussing renner derfor fort ut igjen vedbruk. Det er lønnsomt å investere opptil 17 kronerper kilowattime spart.

Enorme mengder klimagasser kan slippe ut dersom permafrosten smelter. Disse utslippene er ikke tatt med i fremskrivningene fra FNs klimapanel, selv om temperaturstigningener raskest i nord. Tiner permafrosten kan klimaet løpe løpsk,frykter hovedforfatter i FNs klimapanel.

For mer informasjon se ww._,.._. ern.no/sparstrom

22 NATUR & MILJØ 1.07 NATUR & MILJØ 1 07 123

Sannheten er imidlertid at de er harmløse og nyttige skapninger, hvis en serbort fra de bloddrikkende vampyrartene iSør-Amerika.

Men selv om mytene er avlivet, har ikkemoderne vitenskap og forskning greid åfravriste flaggermusen alle dens hemmeligheter.

Flaggermushospital i Nittedal— Verdens kontinenter, havdyp og høyefjell er utforsket og oppdaget, men vi vetfortsatt lite om flaggermus, sier Jeroenvan der Kooij i Norsk Zoologisk Forening.

Natur & miljø besøker ham på Norgeseneste flaggermusmottak i Nittedal. Herhar en rekke skadde dyr fra hele landetfått pleie og omsorg siden 2001, da mot-taket åpnet.

— Soveposene er spesielt populære, siervan der Kooij og peker på noen små vottelignende poser som henger ned fra taket,med åpningen ned, slik at flaggermusenekan krype opp i dem.

Råderick, Lotta og TrollI løpet av 2006 huserte over 20 flaggermusi mottaket, alle med egne navn. Råderickble funnet forkommen i Oslo rådhus. Imai ble han ringmerket og kunne flakseut i natten, frisk og rask. Verre gikk detmed flaggermusungen Lotta. Hun ble

funnet utenfor kolonien sin i Mandal ogsendt til mottaket i juli. For dognet varomme døde hun. Bedre lykke hadde Troll,som dukket opp på en plattform i Norskehavet i september, fullstendig utmattet.Troll ble sendt mcd helikopter og fly tilGardermoen, hvor han ble hentet og fraktet til mottaket. Etter foring og stell blehan sendt videre til Grimstad, der han blesluppet fri

.oktober.

Taletrengt langtidspasientNå er det bare to flaggermus i mottaket.Skimmelfiaggermusen Rinus har krøpetinn oppunder taket og flyter vinterdvaleni mottakets konstante dvaletemperatur påfem grader Celsius.

I et bur inne i huset har van der Kooijnordflaggermusen Toril. Den er skaddi vingen etter et møte med en katt og erlangtidspasient i påvente av helbred. Vander Kooij tar henne ut og lar henne krypeoppover armen sin. Flaggermus er akrobater i luften, men heller klønete når de skalta seg frem på fast grunn.

— Kjenn her, sier van der Kooij og strekker ut den ene vingen. En tynn elastisk huder spendt mellom forben og bakben. Fire av«fingrene» på forarmen går ut som spilerog danner den karakteristiske vingeformenmed tre buer nederst. Den femte fingeren eren skarp klo som står opp av vingen.

Jeroen van der Kooij pleier nordflag..germusen Toril i landets eneste flaggermusmottak i Nittedal.

Høyfrekvente tikkende lyder smeller irommet. Toril liker behandlingen dårligog skriker for å komme løs.

— Vi kan bare høre noen få av flaggermusenes lyder. Det meste går på frekvenser våre ører ikke kan fange opp, sier vander Kooij og finner frem en ultralyddetektor. Det er som å stå ved en geigerteller inærheten av en radioaktiv kilde. Toril sender en strøm av intense klikkende skrik iet forrykende tempo fra en munn full avsylskarpe tenner.

Uløste gåter og datamangel— Før detektorene kom på 1980-tallet vardet nesten umulig å kartlegge flaggermusenes utbredelse. Derfor visste vi knaptnoe om flaggermusene før den tid. Nå kanvi bestemme art ut fra hvilken frekvensde skriker på. Kunnskapen har blitt bedre,men vi står fortsatt med en rekke uløstegåter, sier van der Kooij.

Hvor er flaggermus om vinteren? Er detarter som trekker, og hvor drar de hen?Hvordan er artenes utbredelse i Norge oghvor levedyktige er de?

Karakteristisk nok står fire av de seksrødlistede flaggermusene oppført underkategorien «datamangel» på den nye norske Rødlista. Det betyr at det vurderes sommeget sannsynlig at arten ville havnetpå listen dersom det fantes tilstrekkelig

med informasjon. Børstefiaggermusen ogbredørefiaggermusen er plassert i dennekategorien, men artene er trolig kritisktruet eller utdødd fra norsk natur. De sistetiårene er de verken sett eller hørt her tillands, og det finnes kun noen få observasjoner tidligere på igoo-tallet. Data-mangelen gjelder også trollflaggermusog storfiaggermus. Trollfiaggermusen erkun kjent fra noen få steder på Vestlandet,

4 der den først ble oppdaget 1990-tallet,og man vet ikke om arten formerer seg iNorge. Storfiaggermusen er trolig noe merutbredt, men det er usikkert om arten haren reproduserende bestand i Norge.

Går tilbake over hele Europa

Skjeggflaggermusen og skimmelfiaggermusen finnes det nok kunnskap om tilâ plassere dem i kategorien «nær truet».I Sverige har skjeggflaggermusen gåttkraftig tilbake. Hvorvidt det samme harskjedd i Norge, er uvisst.

— En rekke flaggermusarter har gåttkraftig tilbake i store deler av Europa.Situasjonen er trolig den samme i Norge,sier van der Kooij.

Tilbakegangen kommer som en følgeav utbygging, hogst, intensivt jordbruk,sprøytemidler og bruk giftige stoffer iforbindelse med behandling av trevirke.Det er per i dag ingen områder i Norge

som er vernet som viktig leveområde forflaggermus.

— Mange arter er knyttet til vassdragog våtmarksområder, hvor det er myeinsekter. De liker blandingsskog og eravhengig av god tilgang på gamle trær.Ved flatehogst og utbygging splittes landskapet opp. Det reduserer flaggermusenestilholdssteder. Det tas generelt svært litehensyn til flaggermus i Norge, slår van derKooij fast.

Naturlig radarsystemFlaggermusenes evne til å manovrereom natten var lenge et mysterium. Deresevne til å ta seg gjennom skog og kratt istummende mørke ble sett på som over-naturlig. Det var først etter at radaren bleoppfunnet at hemmeligheten ble avslørt.Flaggermusene skriker og ved hjelp avekkoet danner de seg et bilde av hva somer fremfor dem. De kan skille mellomen olabukse og en fjellbukse ved å tolkelydrefieksjonen. En flygende flaggermus roper omtrent ti ganger i sekundet.Samtlige arter i Norge lever av insekterog edderkopper og jakter om natten. Despiser alt fra orsmå knott og mygg til sommerfugler, biller og nattfly, alt avhengigav art og størrelse.

Noen nattfly og spinnere har utvikletet organ som oppfatter signalene fra flag

germusene. Når de hører flaggermusenkomme, lar de seg falle raskt til bakken.På den måten unngår de å bli fanget. Mende lurer ikke langørefiaggermusen. Takket være de store ørene oppfatter deninsektenes vingeslag og slipper å sendeut lyder. På den måten får de utnyttet enmatkilde som er utilgjengelig for andreflaggermus.

De elleve flaggermusartene i Norgeutgjør bare en liten del av flaggermusordenen. Det finnes cirka tusen ulike flaggermusarter på verdensbasis. Flaggermuseneer den nest største pattedyrordenen, bareslått av gnagerne, og utgjør hele 22 prosent av jordens 4600 pattedyrarter.

60 millioner årDe flygende pattedyrene har vært på jorden i minst seksti millioner år. Van derKooij og de mange flaggermusentusiastene i Norsk Zoologisk Forening lover åarbeide for å sikre dem en fremtid i Norge.

— Flaggermus er intelligente og fascinerende dyr. Det kan godt hende du harflaggermus i vinterdvale på loftet. Det erikke farlig, men ta kontakt med oss slikat vi får registrert dem bedre, sier van derKooij, som ser frem til en ny sesong medfullt belegg på flaggermusmottaket.

0 Tor Bjarne Christensen

26 NATUR & MILJØ 1.07 NATUR & MILJØ 1.07 27

Fagrikt fellesskap

i

I-.—

‘...

-

Menneskers utbygging i by og land er hovedårsaken til at artersom rød skogfrue og fjellreven og er truet i Norge.

og dyr som er på retrett i norsk

Insekter, planter, fisk, pattedyr og edderkopper har noe til felles. En lang rekke avdem står oppført på Rødlista fordi leveområdene deres påvirkes av mennesker. Nesten 3900 arter står oppført på listen. 85 proent står der på grunn av arealpåvirkning.

-- Det er helt klart at arealbruk er denstørste og mest betydelig påvirkningen påarter som er truet i norsk natur, sier IvarMyklebust, direktør i Artsdatabanken,som like før jul publiserte den nye norskeRødlista.

— Per i dag er utbygging av boligområder, veier og annet den største enkeltfaktoren til artenes tilbakegang. Skogbrukog jordbruk spiller ogsä en betydelig rolle.Den senere tiden har også gjengroing avkulturlandskap hatt en negativ påvirkning på artsmangfoldet. I takt med klimaendringene venter vi at dette vil bli etstadig større problem, sier Myklebust.

I lopet av 2007 kommer Artsdatabanken til undersøke nærmere hvilke påvirkfinger de ulike naturtypene utsettes for.

Rød skogfrue, damfrosk og ålEt søk i Artsdatahanken database viserat 2137 arter er truet av utbygging og

natur.

annen arealpåvirkning utenfor jord- og skogbruksområder. Servi på arter som er truetav hogst og utbygging iskogen, kommer 1505 arter opp,mens det i jordbrukslandskapet erarter som er utsatt som følge av arealbruk.Sammenligner vi med forurensning ogkjemisk påvirkning, er 476 arter truet avdet, mens 194 er utsatt for klimaendringene.

Verst er det for artene som står oppførtunder kategorien kritisk truet. Her finnervi rød skogfrue, damfrosk, ål, trønderlav,fjellrev, dverggås og en rekke insekter,lavarter, sopper, alger, moser og andrearter.

Lavart på full retrettNoen eksempler illustrerer hvilke folgermenneskers arealbruk får. Bare de sistefemti årene er utbredelsen av trønderlavredusert med 8o prosent. De viktigste truslene er flatehogst, plukkhogst, endring avlokale fuktighetsforhold, samt generellreduksjon av leveområdene. Arten er i

dag forsvunnet påto av de fire lokali

tetene hvor den harvært påvist i Norge etter

1994, ifølge Rødlista.Rød skogfrue har gått tilbake

med mellom 30 til 50 prosent de sistehundre årene.

— Arten har cirka 23 intakte eller trolig intakte forekomster mens cirka 12

forekomster er forsvunnet, vesentlig vedskogsdrift og nedbygging, står det i Rød-lista.

Kritisk truet som merfuglSommerfuglen blodengmott er kritisktruet som følge av tråkk, motorferdsel,forskjellige former for utbygging og slitasje på vegetasjon.

— I Norge er arten funnet i fire elcsemplarer pä fire lokaliteter aller innerst iOslofjorden. Sannsynligvis har den fortsatt små populasjoner i området. Fordileveområdene er små på grunn av denpågående utbyggingen, er forekomstenesvært sårbare, står det i Rødlista.

• Tor Bjarne Christensen

II

3300 artertruet avnedbygging

Over 3300 arter er truet som følge av arealbruk i Norge. Utbygging og skogbrukutgjør den største trusselen mot planter

3

Feir, To, [I)rrfle Chrrrtcflrefl

/Den Norske Fagpresses Foreniigr interesseorganisasjonen

for seriøse fagblader og tidsskrifter i Norge.230 blader tilfredsstiller de strenge kravene for medlemskap.

Det bladet du holder i hånden er ett av dem.

Fagpressen- først og fremst på sitt område

Foto t rprodk JC Sohoo

.NATLR & 7ILJO 107 29

I Ski rådhus sitter miii øvernrådgiverAnita Myrmæl foran datamaskinen. Medenkle tastetrykk får hun opp et kart overkommunens 165 kvadratki ometer. Herkan vi se hvor ulike naturtyper finnes,hvor man har inngrepsfrie områder ellerfremmede arter - for å nevne noe.

Kartla naturenKunnskapen på kartene stammer blantannet fra en fersk kartlegging stiftelsenBiofokus (tidligere Siste sjanse) har gjennomført i kommunen. Første undersøkelse av naturtyper i Ski kommune blegjennomført allerede i 1996. Alle verdifulle naturtyper ble plottet inn på kommunens kart. Deretter ble kommunenssakshehandlere sendt på kurs; skal detlegges en ledning eller bygges et hus, vilde kunne se hvorvidt det er registrert verdifull natur i området. For det er nettoppslike arealendringer som i sum utgjør denstørste trusselen mot norske arter (se ogsåsak side 29).

—Når politikerne til slutt skal ta et valg,får de i hvert fall all informasjon om naturog arter i områdene, sier skogbestyrer Reidar Haugen.

Skeptisk til å signereOm lag en tredel av skogen i Ski er kommunal. Av den kommunale skogen er

7 prosent vernet, mens det i 38 prosentav skogen skal tas spesielle hensyn vedhogst, blant annet til naturtyper, vilt ograsteplasser. Reidar Haugen forteller atbiologenes totale liste over verdifull natur— den såkalte bruttolista — er lagt til grunnfor kommunens skogforvaltning. Her harman ikke forhandlet bort naturverdier ogkommet frem til en redusert «nettoliste»slik skogeiere vanligvis gjør.

— Vi må feie godt for egen dør hvis viforventer at private grunneiere skal gjøresitt, påpeker I laugen.

For etter at resultatet fra den førstekartleggingen var klar sendte kommunenbrev til de private grunneierne og ha demforplikte seg til å avstå fra hogst i kartlagte nøkkelbiotoper. Mange grunneierevar skeptiske til å underskrive en avtale,men drøyt ti år etter kan kommunensskoghestyrer fastslå at heller ingen avnøkkelhiotopene på privat grunn er hogd.

I Langhus et par mil nord for kommunesenteret ligger Dalsåsen, et betydeligområde planlagt for boligbygging. Delerav tomta ligger perfekt til, vestvendt, nærvei og jernhane i et veletablert boområde.Men da biologene i Biofokus kartla tomten, fant de verdifull natur og flere truedearter. Nettopp i den vestvendte skråningen var fuglelivet spesielt rikt, og her gror

Miljøvernrådgiver AnitaMyrmæl og skog-bestyrer ReidarHaugen besøker {,Dalsåsen. Her il:

ble utbyggingen stanset dabiologer fastsloat området harnasjonal verne-verdi.

også et variert utvalg av ulike tresorter.Området er av nasjonal verneverdi, fastslohiologene.

— Det var toft å gå løs på noe som allerede var vedtatt for utbygging, sier Haugen. Men politikere, administrasjon oghiologer sto på samme side og det mestverdifulle området ble til slutt omregulerttil natur og friluftsliv.

Ved hoområdet Boleråsen fant man storsalamander i dammen etter at et felt varlagt ut til holigtomter. Etter flere år medbyggestans, fant man løsningen: to erstatningsdammer ble bygget på friområder inærheten.

— Barnehagen og andre var med på enflyttesjau der vi fanget amfibier og flyttet vannplanter, forteller Flaugen. I dagfungerer en av dammene godt, mens denandre tørket ut i fjor og skal bygges omnår snø og tele slipper taket.

Bekjemper fremmede arterMen selv om de fleste arter kan føle seglitt tryggere i Ski enn andre steder i landet, gjelder det ikke fremmede arter somkjempebjønnkjeks og iberiaskogsneglen.Hver lokalitet med kjempebjønnkjeks erkartlagt og i samarbeid med grunneiernehar kommunen laget planer for bekjemping. Planten blir enten gravd opp medrota eller giftsprøytet, men Flaugen ogMyrmæl understreker at det er snakk ommoderate mengder gift sprøytet direkte påbladene.

— Det blir nok vanskelig å utryddekjempebjønnkjeksen, men målet er åholde bestanden på et minimumsnivå,forteller Myrmæl.

Beholdt ekspertenDa den statlige støtten tørket ut på 90-tallet kvittet mange norske kommuner segmed miljøvernrådgiverne, men Ski harbeholdt sin miljøvernrådgiver i fulltidsstilling.

— Ski har aldri vært i tvil om at vifortsatt skulle ha spisskompetanse påmiljøvern. Det står også i stil med atkommunene får mer og mer ansvar forforvaltningen, ansvar som tidligere lå hosfylkesmannen, sier Haugen.

— Jeg kan ikke forstå hvordan kommuner uten miljøkompetanse håndtererdette. Hvis de ikke har kartlagt naturverdiene vet de heller ikke hvor konflikteneer, sier Anita Myrmæl.

Arbeidet for biologisk mangfold harblitt langt merke til utenfor kommunensgrenser. I 2004 fikk Ski hiomangfoldprisen til Samarheidsrådet for biologiskmangfold (Sahima), høytidelig overlevertav daværende miljøvernminister llørge

E flåjgsefer— Administrasjonen i Ski er bedre enn politikerne. Politikerne er rett og slett dårligesjefer, sier Stein Martinsen, leder i Naturvern-forbundet i Ski. Han viser planene om utbygging av motorcrossbane i Assurdalen, medtilhørende gjenfylling og rørlegging av enbekk, samt fyllinger med store steinmasser.Området er regulert for formålet og utbyggerhevder han har politikerne på sin side. Sakenskal opp til politisk behandling i vår.

— Vi har ingen motorcrossbane i Ski i dag,og slik jeg ser det er behovet for en slik banekonstruert, mener Martinsen. Han frykteravrenning fra steinmassene til drikkevannetGjersjøen. Det foreløpig sterkeste kortet motplanene er imidlertid at Oppegård kommunehar levert innsigelse på grunn av den forventede støyplagen.

Naturvernforbundet i Ski har også enannen utfordring i sitt arbeid for å bevare viktige naturområder. I ti år har de forsøkt å fåvernet Gaupesteinsmarka i kommunene Ski,Enebakk og Hobøl.

— Naturverdiene i området har aldri værtvurdert som helhet av biologer fordi det ligger i tre kommuner, forteller Martinsen. Nåhar lokallaget leid inn sin egen biolog for åkartlegge truede arter og annen natur i området. Rapporten legges frem i løpet av våren.

Brende ved Bråtetjern i Ski.Og arbeidet har jevnlig blitt fulgt opp,

med nye kartlegginger gjennomført avinnleid ekspertise. I vår skal politikernebehandle forslaget til Landskapsøkologiskplan for kommuneskogene.

InnbyggerneHva kan andre kommuner lære av Ski?

— Først og fremst at man må kartlaggeall verdifull natur og vilt i kommunen.Og at man må ha kompetanse til å brukekunnskapen i forvaltningen. I tilleggmener vi det er viktig å drive utadrettetvirksomhet for å informere befolkningenog politikerne, forteller Myrmæl.

— Vi får ikke gjort mye hvis ikke befolkningen er informert og interessert. Det eren viktig årsak tilat vi bruker lokal-pressen aktivt.

I tillegg tilutspill i lokalmedia, får alle husstander tilsendt enmiljøkalender ogkommunen delerut sin egen miljø-pris til noen somhar gjort en ekstraordinær innsats.

Nye utbyggingsplanerSki kommune medsine 27 000 innbyggere ligger mindreenn en halvtimestogtur fra hovedstaden, noe somnok bidrar til etbetydelig lokaltutbyggingspress.

— Det blir storeutfordringerfremover med detpresset vi har forutbygging av bådeboliger, industri ogidrettsanlegg, sier Myrmæl.

1juni skal politikerne behandle kommuneplanen. Da må de også ta stilling tilet privat reguleringsforslag for Taralsrudåsen, hvor en privatperson foreslår omfattende utbygging innenfor markagrensa— ved E6. I tillegg kommer nasjonaleprosjekter, som ny fl8 og dobbeltsporpå jernbanen. Her har lokalpolitikerne ipraksis ikke særlig stor innflytelse.

— I slike store prosjekter er det viktigmed gode miljøoppfølgingsprogram, bådeunder anleggsperioden og driften, påpeker Haugen. • Audun Garberg

301 NATUR & MH.J0 1.07 NATUR & MLJU 1.07 31

_Nytt fra Naturvernforbundet

Vestfold:

En planlagt utbygging av et spa-hotell vil spisedeler av friområdet Bat

teristranda i Larvik. Stranda er enyndet badeplass, og den eneste restav det opprinnelige strandmiljøetnær Larvik sentrum. Planene møttemotstand hos fylkesmannen i Vestfold, men kommunen ønsket ikke åendre hoteliplanene som er initiert

Vernepausen som NNV varredd for at mil jøvernminister Helen Bjørnøy hadde

innført, ser ut til å være avblåst. Ivinter ble fem nye, større områdervernet. øvre Dividal nasjonalparki Troms ble utvidet (se sak side i—

i ) og }Iemmeldalen naturreservati Hedmark ble opprettet. I tilleggble den store Reinheimen nasjonal-park i Oppland og Møre og Romsdalopprettet, kranset av sju landskapsvernområder og ett naturreservat.Det har også blitt opprettet to nyenasjonalparker i Finnmark: Varangerhalvøya og Seiland.

— Gjennom høsten har miljovernministeren virkelig fått opp farten igjennomføringen av Nasjonalparkplanen. Følger hun dette tempoet

av Stein Erik Hagen og Mille-MarieTreschow. Dermed blir det Miljøverndepartementet som avgjørsaken. Naturveruforbundet harengasjert seg sterkt mot planene, oghåper at miljøvernminister HelenBjørnøy vil si nei til utbyggingen,som de mener er i strid med nasjonal strandsonepolitikk.

videre er planene i havn før tiden,sier Lars llaltbrekken, leder i NNV.

— Hummervern for dårlig• NNV mener myndighetenes tiltak for å sikrehummeren er for dårlig.Den norske bestanden avhummer er på et historiskIavmål, og både forskereog fiskere er enige om atnoe må gjøres, melderNRK Sørlandet. Det enestetiltaket som er gjennomført til nå er fredning avhummeren ved fire smålokaliteter, som skal tjenesom referanseområder.

Veg ogtog langsMjøsa

Akershus/Hedmark: StatensVegvesen og Jernbaneverket anbefaler a legge både

ny toglinje og ny motorveg nærMjøsa, uten lengre tunneler ennnødvendig. Dermed vil nye delerav Mjøsas strandsone bli nedbygd.NNV er skuffet over anbefalingenefra transportetatene.

— Vi mener man ikke tar hensyntil strandsonen langs Mjøsa. Vikunne fått en forbedring av E6 utenfirefelts motorvei, men med midt-deler, i tillegg til en annen løsningfor jernbanen, sier leder Lars Haltbrekken til NRK.

I-Jan mener NNVs forslag ville hablitt billigere, og ville ha spart storedeler av strandsonen langs Norgesstørste innsjø.

— Følgerikke loven

F innmark: Politikerne i dispensasjonsutvalget i Tana,som gir dispensasjoner til

kjøring i utmark, har gitt flere avsine egne medlemmer dispensasjoner som er mer liberale enn dehar innvilget andre. Dette, samten hel rekke andre dispensasjoner,

har NNV i Finnmark klaget innfor fylkesmannen. Fylkesmanneni Finnmark har tidligere gitt enrekke kommuner påpakning for åha en for liheral praksis, både nårdet gjelder kjøring med snoscooterog barmarkskjaring.

— Motorferdselloven delegerermyndighet til å gi dispensasjoner tilkommunalt nivå. Forutsetningener selvsagt at kommunene følgerloven. Det gjør ikke ‘fana, sier DagT. Elgvin i NNV i Finnmark.

Fylkesmannen har na stansetnærmest all scooterkjøring i etområde i Tana, grunnet hensynet til

inbeite.

Raser motvassd ragsvedtak

Rogaland: Jørpelandselva skalbygges videre ut, og kraft-produksjonen fra vassdraget

skal okes med 63 GWh. Utbyggingen er noe redusert av hensyn tilnaturen, men langt fra nok, menerErik Thoring i NNV i Rogaland.

— Regjeringen temmer Jørpelandsvassdraget og fyller lommenetil selskapene Lyse og Scana. Nokn gang har den hellige alliansendv næringsliv, politikere og fagforeninger utmanøvert miljøbevegelsen. SV i Strand og i Rogalandhar vært klinkende klare i favør avopprustningsalternativet. Men hvahjelper det når SVs bidrag i regjeringen er en av tidenes svakeste miljøvernministre? Helen Bjørnøy lotseg overkjøre i Hattehergvassdraget, og nå gjentar hun «suksessen».Det er åpenbart viktigere for SV åskaffe landet full barnehagedekung enn å oppfylle miljøløftenei Soria Moria-erklæringen, sierThoring.

NNV og andre miljoorganisasjoner gikk opprinnelig inn for etalternativ der kraftproduksjonenble økt med 32 GWh uten å pavirkevannforingen i elva nevneverdig.

Vest-Agder: Lederen i Naturvern-forbundet i Vest-Agder, TorbjornFredriksen fra Mandal, er tildelt

Vest-Agder fylkeskommunes miljøpris.Hovedbegrunnelsen er arbeidet Fredriksenhar gjort blant barn og unge for å skapeinteresse for naturen. «Torbjorn Fredriksenhar, som representant for Naturvernfor

bundet, besøkt skoler, barnehager, lag ogforeninger rundt i fylket. Han aktivisererbarn gjennom blant annet å snekre fugleforingsautomater som så settes ut i trærne»,skriver juryen.

Fredriksen ble tildelt prisen ved en tilsteining for fylkestinget i Kristiansand.

Kjemper mot hotell, Miljøpris til Fred riksen

Den delen avBatteristrandasom er lengstbort på bildetvil bli nedbygdhvis hoteliplanene blir godkjent. Strandaer et mye bruktfriluftsområdefor folk i Larvik.

Avblåser vernepause

\ \\\sTorbjørn Fredriksen i ferd med å gjøre det han liker best: Inspirere barn og unge til å bliglade i naturen.

NATUR U MILJØ 1.07 3321 NATUR U MILJØ 1.07

I ØSTFOLD: Postadr.: Postboks220, 1702 Sarpsborg. Besoksadr.:Fylkeshuset i Sarpsborg. TIL:69 11 71 53, E-post: ostfoldcinaturvern.no, Web: www.naturvern.no/ostfold. Leder: Pal Bugge, TIf:90 55 71 57

• OSLO OG AKERSHUS: Postogbesoksadr.: Maridalsvn. 120,0461 Oslo. Tlf 22 38 35 20, Faks.22 71 63 48, E-post: noarsnoa.no, Web: www.noa.no. Dagligleder Gjermund Andersen, E-post:gjermundianoa. no.

• HEDMARK: Postadr.: Postboks139, 2301 Hamar. E-post; hedmarkianaturvern.no, Web. www.naturvern.no/hedmark. Kontaktperson; LarsMæhlum, TIL 62 571008

• OPPLAND: Postadr.: Postboks368, 2601 Lillehammer. E-postopplandgnaturvern.no, Web; www.naturvern.no/oppland. Leder; KjellFredrik Lovold, TIL 91 8947 51(m),E-post: kjefreisonline.no

• BUSKERUD: Postadr:3322 Darbu. TIL; 32 75 05 04, Faks;32 75 8491. E-post: buskerud.vnaturvern.no, Web: www.naturvern.no/buskerud. Fylkessekr: PerØystein Klunderud

• VESTFOLD: Postadr.; Øvre Langgt.27,3110 Tønsberg. E-post: vevtfoldl,naturvern.no, Web. www.naturvern.no/vestfold. Kontaktprr.ron; BerntBakkevik, TIL 41 46 33 91

• TELEMARK: Post- og besoksadr.;Vetle Mulesv. 16, 3944 Porsgrunn.TIL 35 55 79 54, E-post: telemarkianaturvern.no, Web: www.naturvern.no/telemark. Fylkessekr.: KirstiArvesen Nesheim

• AUST-AGDER: imvtadr: Postboks327, 4803 Arendal. E-post:austagderkunaturvern.no, Web;www.naturvern.no/aust-agder

• VEST-AGDER: Postadr.; Boks 718,4666 Kristiansand. TIL 38 02 52 04,Fax; 38 02 46 33, E-post: vestagderssnaturvern.no, Web; www.naturvern.no/vest-agder. Leder; TorbjornFredriksen. TIL’ 38261349

• ROGALAND: Postadr.. Postboks441,4002 Stavanger, Besøksadr.:Løkkev. 45, Stavanger. TIL51 52 8811,Faks: 51 528815,E-post: rogalandpinaturvern.no, Web:www.naturvern.no/rogaland

• HORDALAND: Postadr.: Boks1201 Sentrum, 5811 Bergen,Besoksadr. Jacobsfjorden, Bryggen,Bergen. TIL; 55 3006 60, Faks;55 3006 50, E-post: hordaland(,snaturvern.no, Wcb. www.naturverno/hordaland

• SOGN OG FJORDANE: Postadr:8okt 470, 68S3 Sogndal. E-post:sognfjordanersnaturvern.no, Web;www. n at u rev rn. no/sognogfjo rd ane.Fylkessekretær; Astrid Kalstveit, TIL91 80 78 99

• MØRE OG ROMSDAL: Postadr.:v/Øystein Folden, 6630 Tingvoll.E-post; moreromsdalisrnaturvern.no, Web; www.naturvern.no/moreogromsdal. Leder;Øystein Folden, TIL 71 533331,91 81 25 42

• SØR-TRØNDELAG: Postadr; Boks706, 7407 Trondheim, Besoksadr.’Munkegt. 27, Trondheim. TIL’73 51 52 24, Faks; 73 51 27 27,E-post; sortrondelagi.vnaturvern.no, Wcb: www.naturvern.no/sortrondelag. Fylkessekretcer. AletteSandvik

• NORD-TRØNDELAG: Postadr.Boks 132,7702 Steinkjer. E-post;nordtrondelagssnaturvern.no, Web;www.naturvern.no/norct-trondeksg.Leder; Per Flatberg, TIL 90 51 50 46k,

• NORDLAND: Postadr. 8okt 144,L18602 Mo i Rana. E-post; nordlandi.snaturvern.no, Web; www.naturvern.no/nordland. Leder. Erling Solvang,TIL: 95 25 40 75

I TROMS: Postadr.: 8okt 924,9251 Tromsø. E-post; tromsgnaturvern.no. Web. www.naturvern.no/troms

• FINNMARK: Postadr.: c/o VigdisSin, Bergeby, 9840 Varangerbotn. Epost: finnmarkvnaturvern.no, Web;www.naturvern.no/finnmark. Leder:Heaika Skum, TIL 9582 1851

• BARENTSHAVKONTORET:Postadr.; 8okt 10,8082 Leines.Kontaktperson; Gunnar Album.E-post: albumreonline.no, TIL;75 77 84 10, Fakv: 75 77 84 74

• NATUR OG UNGDOM: Postadv:Pb 4783 Sofienberg, 0506 OSLO,Besoksadr.: Torggt. 34, Oslo, E-post:infokvnu.no, TIL; 23 32 74 00, Faks;233274 10. Leder. Bord Lahn

2007

;;----i nye medlemmer? ii iI ii II II II II II II II Ii Ii II II II II II II II II II II II Ii Ii II iI Ii Ii II iI Ii II II I

Nytt fra Naturvernforbundet

NORGESNATURVERNFORBUND

8okt 342 Sentrum0101 Oslo, NorgeBesøksadr.: Grensen 98, OsloBankgiro: 787405 56001TIL 23109610Faks: 23109611E-post: naturvern@naturvern.noInternett: www.naturvern.noMed lemskontingent:Hovedmedlem kr 350,-Pensjonister og studenter: kr175,-Familiemedlemskap (evt. inkl, ett medlemskap i Miljoagentene): kr 420,-Student-/pensjonistfamilie (evt. m/ Miljoagentenel: kr 200,-Livsvanig medlemskap (inkl. Natur & miljøl: kr 7000,-Medlemmer av Norges Naturvernforbund er automatisk medlem av detlokal- og fylkeslag vedkommende sokner til.

BLI MED PÅOPPTUREN— og velg flotte premier!

An melder stein brudd

Engasjei’nentet for naturog miljø er rekordstort.For Naturvernforbundet peker alle pileroppover: Vi er mer

synlige i media, og får flere henvendelser fra folk flest, politikere,næringsliv og embetsverk. Vihar aldri hatt flere besøkende påwww.naturvern.no. Det kan værevanskelig å måle innflytelse. Menvi vet at vi er med på å sette dags-orden i alle de viktigste debatteneom naturvern, kl imautslipp ogandre forurensninger. Og resultatene kommer: Naturen ville ikkevært den samme uten oss.

flere, oppnå bedre resultater — ogbli flere medlemmer.

Blir du med på oppturen? Søylenepå denne siden viser hvor mangenye medlemmer vi har fått de sisteårene. Lengst til høyre ser du ensøyle som ennå ikke finnes. Denviser målet vi har satt oss for verveinnsatsen i 2007. Når du gjøren innsats og verver en venn ellerflere, bidrar du til å fylle søylen— og til å gjøre vår stemme sterkere. Den stemmen trengs mer ennnoen gang.

2006

Østfold:

NNV i Østfold haranmeldt Jogra Steinindustri, som driver steinbrudd

på Skriverøya ved Halden, til politiet. Leder Magne Staal i NNV i I lalden mener bedriften driver ulovlig.

— Uttak av stein fra Skriverøyastartet som et prøveprosjekt påslutten av 8o-tallet. Siden har uttaket bare fortsatt uten nødvendigeplaner. Det til tross for at kommunen flere ganger har bedt omslike. Videre har steinbruddet bredtseg langt utover det området som

i kommuneplanen er.avsatt tilsteinuttak. Blant annet er deler avvåtmarksområdet fylt med steinblokker, sier Magne Staal til 1-laldenArbeiderblad.

Ilalden kommune har også flereganger vært kritiske til driften avsteinbruddet. Selv om det ble krevden reguleringsplan for områdetallerede i T994, ble det ikke lagtfrem en slik plan før i novemberi fjor. Driften av steinbruddet harimidlertid fortsatt hele tiden.

Stadig flere ser at miljoutfordringene vokser, og at Naturvernforbundet gjør en helt nødvendigjobb. Oppturen er i gang. Vi tarden økende opp-

Reagerer på snøeksport

LO

1756nye medlemmer

merksomheten somen utfordring: Vihar store planerom å bli enda mersynlige, engasjere

2005

1355nye medlemmer

•1

Telemark: Snø fra Raulandble i januar kjørt til den danske byen Skive, for å lage

vinterstemning i sentrum av byen.En skiløype ble anlagt i byens bratteste gågate, og det ble gjennomførtshowrenn og oppvisninger, samt atløypa var åpen for publikum i fleretimer. Leder Tormod Svartdal i NNVi Telemark synes ikke det passer segå frakte snø lange veier med lastebil

for å skape en illusjon av vinter.— Klimaendringene fører til dra

matiske konsekvenser for andremennesker i verden. Samtidig skaffer vi oss skiføre i vårt eget land og iDanmark. Det er rett og slett helt påtrynet, sier Svartdal til NRK.

Ogsä svenske Karlstad, i normaltsnørike Värmland, ønsker å kjøpesnø fra Rauland. Ta kontakt med organisasjonsavdelingen dersom listen

skal endres. Tif. 23 109610/15. E-post: dasnaturvern.no L34 NATUR&MILJO1 07

PS: Vi har aldri hatt finere vervepremier heller. Bla om og se hva du vil ha!

Naturbutikken Vervetorget - Finn informasjon om hvordan du samlerBestill produkter med skjemaet på neste side, eller på www.naturvern.no/salg vervepoeng og bestiller premier på www.naturvern.no/vervekampanje

Bergans hoftesekkPraktisk 1ioftekk fra I ‘rgans, i solid utfo—reIse. Volum: 5 liter, drikketlaske 1ii1termed. Ekstra loirimer gir plass til penger,nokler el.Ordinær pris: 300,- -

Medlemspris:250,-Vervepris:i hovedniedlem

Fj eilkniv20 cm lang kniv av utsokt kvalitet. Skattet er lagetav rnasurbjork og eggen er laget av 3 lags laminertrustfritt staL Torkle og slire iekte lar. Ordinær pris: 550,-

Medlemspris: 475,-Vervepris: 2 hoved

medlemmer -

Bergans ryggsekkLett, tunksjonell 30—litersk alitetssekk. Ideell til[ti rei; skole og jobb.Ordinær pris: 450,-Medlemspris: 375,-Vervepris: 2 hovedmcdl cmm er

Fuglemater, håndlaget i treSolid, handsnekret og miljoriktig fugle—maLer. 1-lolder smafuglene med mat ogsaom d ti reiser bort noen dager.Ordinær pris: kr 260,-Medlemspris: kr 200,-Vervepris: 1 hovedmedlem

Leve som elverPr,iktbok om norske issd rag, som ‘ iser

el enes ferd tra fjell til kyst. I k is du ILirerpa h orfor elver er verdt i ta vare pa,

finner du kanskje noen svar i denne boka.Ordinær pris: 360,- Medleinspris: 300,-

Vervepris: 2 hovedmedlemmer

Aschehougs smånaturhåndbøker

lilonister”, «Fisker», «Fugler»,«‘I ra’r og busker>’, «Smakrvp»,«Spor og sportegn»Ordinær pris pr stk: 100,-Medlemspris pr stk: 80,-Vervepris: i hovedmedlempr stk

TermosStalterrnos som

roninier I 1, medNaturvern—

Forbundets logo.Ordinær pris: 200,-

Medlemspris:160,-

Vervepris:i hovedmedlem

Fuglesang-CDDobbel CD med 197 nordiske fuglearter,enkelt i finne fra ni.Ordinær pris: 295,- Medlemspris: 220,-Vervepris: I hovedmedlem

Fuglekasser,håndlaget i tre

Blanieis og smafuglei; hullapning 28 mm.Kjottineis mm, hullapning 32 mm.

Ordinær pris: 250,-Medlemspris: 200,-

Vervepris: i hovedmedlem

FugleplakaterFire flotte fugleplakater med vare

anligste fugler. Plakatene maler45x65 cm.Ordinær pris: 60,-Medlemspris: 45,-Sett med alle fire plakater:Ordinær pris: 190,-Medlemspris: 140,-Vervepris: i hovedmedlem

SkibagRomshg og solid skipose. lieskylter skiene under

transport og lagring. Rommer to par ski og staver.Ordinær pris: 450,- Mcdlemspris: 200,-

Vervepris: i hovedmedlem

2 designlykter(alene Stage skifter uttrykk altetter h a du legger i. Friskeblomster, steiner eller kastanjeri ‘, ann. Sukkertov eller sand.Slipp fantasien los.Vervepris: I hovedmedlem

øks og sag fra FiskarsØks og sa ni men legghar sag.

l’raktisk pi tur, en k alitetsgave tilna turvenner. J:r.i biskars.

Vervepris: 3 hovedmedlemmer

iPod mmiTidens uun ærlige tilbehor?Arkiv ere’r musikk, filer ogbilder, og finner det framraskt og enkelt. God lydgjengi\ e’lse, kan ogsa brukt’s sa ni men med Ti ol iradio. 18 timers hatteritid.\‘e’rdi: kr [800,-.Vervepris: 12 hovedmedlemmer

Bergans Kompakt teltVindstahilt og romslig telt som er raskt ci

montere. Topp kvalitet. 2 manns kr i 9.)t),_

3 manns kr 2 699,-Vervepris: 8/12

hovedmedlemmr

Fujifilm FinePix Z1Ul tra kompakt digi ta I kamera med v ideo,“ir bra bilder o’ filmFunksjoner i lomme— -

Format. Opplosning—

5,1 Megapiksier, 3 xzoom og stor skjerm(2,4” LCD). Lynraskefunksjoner, skarpt objektivog hoye lysi nnstill inger(opptil 150 00). Verdi kr 3 795,—Vervepris: 15 hovedmedlemmerEller verv 6 medlemmer og fà kaineraet forkr 1700,-

Kombibrillel3rille til sykkel—, —-

bat— og skittir. Godpasstorm, nied e’telastisk bind somholder brillen paplass. Passer tor mann og kvinne.Vervepris: 2 hovedmedlemmer

Bakke 3VSfleecej akkeIn lett fleecejakkesom isol erer ogsamtidig gir god fukt—transport, I :ra Stormberg.Vervepris: 3 hovedmedlemmer

Radio: Tivoli Model OneRadio i stilren design. Den

enkle fasadenskjuler avansertteknologi, kvali—tetslyd og gode

ni otta ksegen—skaper.

Verdi: kr 1300,-.Vervepris: 8 hovedmedlemmer

Dette el igi tale’ kamc’rae’t konihine’re’r a anse’rte’ funk—sjone’r med hruker ennl ighe’t. I—lar

bade’ automatikk og manu—e’l le’ innstillinge’r. Ve’ier

kun 337 g, og har he’le’ 10x zoom (37 — 370 mm)

samt \ ide’ofunksjon.Verdi kr 3 e)95,.

Vervep ris:15 hovedmedlemmer

Samme’nle’gghar kano, til sports— og fri—tidsbruk. Kanoen er e’nke’l i montere ogtale’r slag. Verv samme’n me’d venner ogskaft fe’lle’s padle’gle’de’. Ve’rdi: kr 11990,—.Vervepris: 30 hovedmedlemmer

Sitteunderlagi mykt ull til glede’ og nytte.Spesiallagd for Norge’sNaturvernforbund a RorosTwe’e’d. En flott gave’! 15 x 45 ein.Ordinær pris: 200,-Medlemspris:150,-Vervepris:i hovedmedlem

Designteppetil tur og hjem:Nydelig mykt ullte’ppe’ fra Roros Twe’e’d inytt eie’sign for Norge’sNatur ernforhund.135 x 133 cm. “I Ivorfors\’e’ve’ i de’t bli, nar mankan e’lske’ i det gronne’?”Ordina’r pris: 1.100,-Medlernspris: 800,-Vervepris: 4 hovedmedlemmer

4“å.-’

Soppknivl:ole1ekniv rne’d horste’ tilsoppture’n. Håndtak i tre’og knivblael i rusti ritt stalme’d kanvasveske.Ordinær pris: 120,-Medlemspris: 100,-Vervepris: i hovedmedlem

T-skj orteKvalite’ts t—skjorte’ i okologiskdyrke’t bomeill. Svart behageligog god passform. I n tredje’ t—skjorte’ e’r sort med Nateirve’rn—torbunde’ts logo pa hryste’t.Ordinær pris: 200,-Medlemspris: 150,-Vervepris: i hovedmedlem

Vik Microfleece jakkeFn le’tt fIee’ce’jikke’

som isole’re’r ogsamtidig gir god

fukttransport. braStormnhe’rg.

Vervepris: 1 hovedmedlem

.1

I

0

)I

v

VINTERF1JGLER

Fujifilm Finepix S5500

I-;=

Ally kano

LI

Kajakk Hasle ExplorerROtcisjonsstopt havkajakk med e’ski—rnode’sigri, i 1004 resi rkute’rbar polv—e’tyle’n. Stodig og re’tningsstabil, medgode’ padle’e’ge’nskape’r i ape’n sjo.Vanrite’tte’ skott foran og akter.T.e’ngele’: 520 e’m, bre’dde’: 60 cm, vekt:24 kg. Are’, spruttre’kk og vest bestille’sse’parat. Ve’rdi: kr 10200,—.Vervepris: 25 hovedmedlemmer.

NYTT MEDLEM REGISTRERES HER

TS’1it Giro

Jeg betaler gave/medlemskap over

AvtaleGiro.

Trekk min konto hver(t): POSTNR. POSTSTED:

J måned J kvartal J halvår J år Belast mitt kontonummer

NASJONALE ARRANGEMENTER

www.naturvern.no

Landsmøte i Norges Naturvernfobund 1.—2.juni

Landsmøte 2007 på Torpomoen Ål i Hallingdal. Møtet åpner fredag 1. junikl. 12.30. Mer informasjon: www.naturvern.no

OPPLAND

wwwnaturvern.no/oppland

Naturperler i Oppland . 29. mars kl. 19.00

Lysbildeforedrag med Tom Helgesen, som er en av forfatterne til boka«Naturperler i Oppland», på First Hotel Breiseth, Lillehammer. Arr. FNF

Oppland.

Årsmøte 14. april kl. 11.00—16.0

Naturvernforbundet i Oppland arrangerer årsmøte på Lands Musem Dokka.Tema, foruten årsmøtesaker er Dokkadeltaet Våtmarkssenter.

OSLO OG AKERSHUS

,wwnoa.no

Årsmøte for Naturvernforbundet i Oslo og Akershus 18. april

Mer informasjon: www.noa.no

Årsmøte 15. mars

Naturvernforbundet i Telemark arrangerer årsmøte. Mer informasjon kommer på www.naturvern.noftelemark

Sykkeldag 14. april kl 12

Vårens tradisjonelle Sykkelmekkedag for Miljøagentene i Grenland, påMenstad Ungdomsskole. Påmelding til Kirsti Arvesen Nesheim, telefon975 37 624.

Tur i Grenlands-skjærgården 5.mai kl. 09.30—16.00

Vårens vakreste eventyr, tur i Grenlands-skjærgården med undervisningsbåten Dikkon arrangeres av Naturvernforbundet og Miljøagentene. Påmelding

til Kirsti Arvesen Nesheim, telefon 975 37 624, innen 21.04. MAKS 70 deltakere. Husk redningsvest og grillmat.

Sykkeldag 12 .mai kl. 10.00—12.00

Sykkelmekkedag med Miljøagentene i Bø, på Automobil Bø. Påmelding tilLars Sanden

Livet i skogen 2. juni kl. 12.00

Vi lærer om livet i skogen med Halvor Semb. Vi lager skogsorkester, medseljefløyte, hurre og purkefele. Arrangeres av Naturvernforbundet og Miljøagentene. Påmelding til Kirsti Arvesen Nesheim, telefon 975 37 624.

Bevertur 9. juni kl. 10.00—12.00

Bevertur med Miljøagentene i Bø, påmelding til Lars Sanden.

Fuglesangtur

Husk også Naturvernforbundet i Midt-Telemarks tradisjonelle fuglesangtur,

nærmere informasjon fås ved henvendelse til Christine Hvitsand.

HORDALAND

____

www.naturvern. no/hordaland/

Årsmøte 17. mars kl. 15.00

i våre lokaler på Bryggen. Mer informasjon www.naturvern.no/hordaland

MØRE OG ROMSDAL

________________________

www.naturvern. no/moreromsdal/

Naturglede-arrangement 14. april

Verksteder og tur. Målgruppe: lokallagsmedlemmer i Rauma og Møre ogRomsdal. Mer info kommer på www.naturvern.no/moreromsdal

SØR-TRØNDELAG

www. naturvern.no/sor-trondela,g/

Årsmøte 8. mars

I Suhm-huset. Mer informasjon www.naturvern.no/sortrondelag

Miljøproblemer i hverdagen 25. april, kl. 19.00

— hva kan vi gjøre med dem. Foredrag ved Signy R. Overbye i Grønn hver

dag. Suhm-huset.

NORD-TRØNDELAG

www. naturvern. na/nord-trondelag/

Årsmøte Lørdag 10. mars kl. 11.00

Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag arrangerer årsmøte med et temamøteom biologisk mangfold, Artsdatabanken og den nylig utkomne rødlista fra

kl. 11.00, før det formelle årsmøtet begynner kl. 13.30. Møtet blir sannsynligvis i Levanger.Informasjon: www.natuvern.no/aktiviteterKontaktperson: Per Flatberg, 741 53 801,905 15 046, per.flatberg®start.no

Arrangement til kalenderen: Send informasjon til

Dag Arne Syveri nsen, dasnaturvern.no.

Velg medlemskap:

J I los s’dm,,’dlem 350 kr/år

J ,imilir’medlem 420 kr/år

J Stiident/pensjonistmedlem 175 kr/år

Student/pensjonistfamilie 200 kr/år

J Natur og Ungdom, innmelding kr. 50Natur og Ungdom (NU) er Naturvernforbundels ungdoms.organisasjon, for ungdom opp til 5 år. Kontingenten betalestil NU. Delte gir ikke vrrvepoeng.

For fan>il,emedlenisk,ip oppgi navn og fodsrl%ctati, tor familie—,r,edlemmene. Inkludert i f.imrlit.m.dlenisk.ipi’t kan il> t,,rrn fågratis ,i>eilli’,nskap i ‘v1,lji.ig,’i,l,.n,. Sett kryss toran fl,flflet påbarnet ,tett,’ i’s i. k,,l gii’IiIi’ sir

NAVN, NYTT MEDLEM

ADRESSE

POSTNR. POSTSTED’0

F. DATO TEL.NR’

E-POST

VERVER/CIVER MEDL.NR

VUlg vervepremie eller spar poeng’

J Gavemedlemska p, send vulkonistptkke til: Nytt medlem

[]lk,r gas i.mt’dIi’nsk.ip: I lv,s du vil b,’t,,le mi’itle,nskapet ogsa i lri’mt,il,’n, o)spri’t_ter stri Æ t,,w ;iro (nedenfor), I tvis du kun vil gi ineitlt’mskap ti’, sIv ar s,’nd,’r i ideg faktum.

Bli med på... AktivitetskalenderFå mer løpende informasjon på: www.naturvern.no/arrangementer

NAVN, BETALER:

ADRESSE:

Beløp per trekk kr.: ‘J 50 J litt) j 200

Annel beløp kr:

I I I I I I I I I

gjemt’ ekstra gaver til Naturvernft,rl’ri,,i til v vi)

å opprette en hetalingsavtak. s,,m dekker mer ennkontingenten. Om avtalen ku,, gjeldr.r kontingentoppfordrer vi til årlige trekk.

.. I I LLL

:J Jeg ønsker ikke å motta varsel i forkant av betaling.

Jeg ønsker skattefradrag for gaver mellom500 —12000 kr/år (gjelder ikke kontingent), I I

og oppgir personnummer for rapporter- Finansavtaleloven krever at maning til skattedirektoratet: setter en øvre ramme for trekk, og

vi har satt den til kr «50 pr trekk.Ditt,’ for å ta høyde for tr,’nitivtige

endringer i bet,, I,,,gs.,, t,,li’,, .\,igi

evt.

inne) L’v’li,j’- Kr.—

Dato/underskritl

Sender du krtpongen i egen konvolutt,bruk adresse: Norges Naturvernforbund,l’ostboks 342 St’ntrrtni, 0101 Oslo

NorgesNaturvernfirhund

Svarsending 03620090 Oslo

KID:(FyllesutavNNV) I I I I I I I I I INorges Naturvernforbunds bankkonto er 7874 05 55943

BUSKERUD

www naturvern. nolbuskerudi

Årsmøte . 12. mars

NaturvernfOtbundet i Buskerud arrangerer årsmøte i Vestfossen. 12. mars

Åpent møte 19. mars

Naturvernrbundet i Buskerud inviterer til åpent møte i Vestfossen derOskar Puchmann viser bilder og presenterer boka «Tilbakeblikk — norske

landskap i endring». 19. mars

BESTILL HER

I. -

Du kan registrere nye medlemmer på:naturvernno/medlem • e-mail: naturvern@naturvern.no • telefon 23 10 96 10MedlemsfordelerDu far medlemsmagasinet Natur & Mtljo fire ganger i ,tret, rtbatt pt stlgsartikler, og hals pris pa kundekort hos NSB som gir 30’å rthatt it tog—reisene. I [amiliemedlemskapel får ett barn gratis medlemskap i Miljongentene, og far tilsendt 4 tktivitetspakker i ,tret med inspirerende idder og miljo—oppdrag. Medlemmer og stottespillere over hele landet er Naturvernforbundets iktigste ressurs til å mote de oksende miljotitford ringene!

•

F.l’t>

t’ttsTs,rtt)

ADRESSE

t’OSTNUMMttR

F.VT. MFt)LIvMSNR

Nllvl)l.tv\l JA NEI

ANTALL ARTIKKEL

ANTALL. ARTtKKEL

ANTALL ARTtKKEL

ANTALL ARTtKKEL

ANTALL ARTtKKEL

Adressaten betalerfor sending i Norge

O,$tnbo.,’es O0Posten Norge

TLF tOPOST Slåttekurs 5.—8.jul

Slåttekurs på Ryghsetra i Nedre Eiker. De fire siste åra har kurset vært fulltegna, så ta kontakt om du har ambisjoner om å delta. iMer informasjon: www.naturvern.no/buskerud

Norges NaturvernforbundSvarsending 03620090 Oslo

TELEMARK

www. naturvern.no/telemark/

Ake og skileikdag ‘ 10. mars kl. 10.00—12.00

Ake og skileikdag for Miljøagentene i Bø, ved lavvoen på Høgskolen evtfjellkirken ved Jønnbu (avhenger av snøforhold).Påmelding til Lars Sanden

Bestill gjerne varer på: naturvern.no/salg salg@naturvern.no. Ved salg kommer porto i tillegg.NATUR & MILJØ 1.07 39

«Na teller vi ikke bare penger iFinansdepartementet, nå teller viogsa pippiper.» Ordene stammer frafinansminister Kristin I {alvorsen,og årsaken er at Finansdepartementet har fatt ansvaret for å utarbeideen nasjonal strategi for en bærekraftig utvikling. For a kunne tallfestemiljøtilstanden er det utarbeidetsåkalte miljøindikatorer, og tellingav fugler er en svært god indikatorpå miljøtilstanden i deler av økosystemene. De første gangene jeghørte finansministeren fortelle om<pippipene» virket det som hun varen smule flau eller unnskyldende.Høsten 2006 virket hun mer sikkeri sin sak, og irettesatte hryskt enung landskapsarkitekt som menteat det matte finnes andre og bedremetoder enn fugletellinger for åinnhente kunnskap om miljøtilstanden.

Tokt langs Vestlandskysten

For snart 40 å.r siden tok jeg hurtig-ruten fra Alesund til Bergen for åvære med Johan Fredrik Willgohspå ett av hans mange tokt langsVestlandskysten. Vi la ut fra Bergeni ei tresnekke med navnet «Larus»som tilhørte Universitetet i Bergen.Formilet med turen var studier av

fuglelivet langs kysten fra Bergentil Stadt. Vel hadde jeg sett fuglefjellet på Runde, men i Utvær, Gasvær,pa Veststeinen og Klovningen komvii nærkontakt med fuglelivetpå en mate som jeg aldri tidligerehadde opplevd. Vi kom helt innpaarter som krykkje, havhest, lunde,lomvi, alke, teist, skarv samt allemakefuglene. Willgohs var godtkjent og viste meg rundt i lundekolonien i Utvær, skarvekolonien paSteinsøya Norges vestligste punkt— og lomvikolonien i Beglastova der

det ogsa er spor etter bosetting fraforhistorisk tid. I’a Nord-I lovdenmøtte vi Per Indrehus som voktetmed falkeblikk over den største gråmakekolonien i Sør-Norge, som igode år var pa flere tusen hekkendepar.

Silent Spring

I ryggsekken hadde jeg boka Silent‘ Spring — Den tause varen — av Rachel

Carson. Et av hennes postulater er:«Man is a part ofnature, and his waragainst nature is inevitdbly a waragainst himseif». Rachel Carson varamerikaner, zoolog og naturelsker.Boka er en blanding av vitenskapog lidenskap, der hun blant annetavslører resultatene av ukritiskbruk av plantevernmidler. For megvar boka pa den tiden både uvirke

Gråmåkene påNord-HovdenDen største gråmåkekolonien i Sør-Norge var tidligere på Hovdefjellpå Nord-Hovden i Flora kommune.Her hekket det tidligere flere tusenpar gråmåke. Il 980-åra var kolonien redusert til om lag 1000 par.Nå står reisplassene tomme, kanskje med unntak for noen få par.

for hekkende fugler.

lig og skremmende, samtidig somjeg fikk øynene opp for behovetfor miljøvern i videste forstand— og ikke bare naturvern. Willgohs

- kjent som en av de store fuglefor.,kerne i vårt land — hadde ikke lestboka av Carson. Ogsa for ham bleboka en vekker.

Sjøfuglreservat

I ettertid har jeg besøkt Utvær etutall ganger, ikke minst i forbindelse med utarheidelsen av «Ver

Ternene somble bortePå Vestlandet har det hekket toarter av terne: Makrellterne ogrødnebbterne. Av rød nebbternevar det tidligere kolonier på over1000 par. Nå er rødnebbternaborte fra kysten. Er du heldig såkan du få øye på en streiffugl påleiting etter mat. I midtre og indrefjordstrøk finnes det ennå småkolonier av makrellterne.

neplanen for sjøfugl i Sogn og Fjordane» som kom i 1991, og som førtetil at det i 1993 ble opprettet sjøfuglreservater i fylket. Fa år etter savi at det var et stort behov for skjøt-sel i flere av reservatene. Bosettingalangs kysten — fiskerbonden - - somtil alle tider hadde utgjort en viktigdel av kystkulturen, var i ferd meda forsvinne. Utmarksheitinga påholmer og skjær opphørte litt etter

litt. Resultatet var gjengroing ogkrattskog. Biotoper som er lite egnasom hekkeplasser for sjøfugl. Varselropet om skjøtsel har inntil nåfått liten respons i forvatninga.

I dag er et flertall av de 7 sjøfuglreservatene nesten tomme forhekkende fugler. I enkelte områderer det gode hestander av toppskarv,grågås og ærfugl, men de fleste avde typiske sjøfuglene uteblir. Dentause våren har kommet også tilkysten av Vestlandet. Flekkeplassene til krykkje, terne, lomvi, alkeog lunde står tomme. På Utvær erdet bare noen få par av svarthak oggråmåke som hekker, rødnebhter

Lunden hekkettidligere bådei Utvær, påVeststeinen ogEinevarden.

Den tause vårenpå VestlandskystenFinansdepartementet har begynt å telle pippiper. Det er påtide, for den tause våren har kommet til Vestlandskysten, skriverGunnar Godo i denne artikkelen.

I dag er et flertall av de 57sjøfugireservatene nesten tomme

• Artikkelforfatter Gunnar Godøhar fulgt sjøfuglbestandene langsVestlands kysteni 40 år. I denneartikkelen forteller han hvordantidligere rikefuglebestander eri ferd med å forsvinne. Godø er tildaglig miljøvernleder i Älesundkommune.

De store rødnebbterne-kolonienevar tidligere ytterst langs kysten, idag hekker det bare noen få par avmakrelleterne inne i fjordene.

Vtterøyane fyr iFlora kommune.Vernet somsjøfugireservat i1993.

4OINATUR&l1[ 01.07 NATUR & M UD 1.07 41

UtværDe første sjøfuglundersøkelsenei Utvær og Indrevær ble utført i1889 av Grieg og Glimme ved Zoologisk Museum i Bergen.

Lomvi beskrives som en vanlig art, ikke minst i området vedBeglastova, med flere hundre par.Lomvien var en av de første sjø-fuglene som forsvant fra Utvær,deretter forsvant lunde, krykkje,rødnebbterne, makrellterne, sildemåke og fiskemåke. Noen få par avsvartbak og gråmåke holder ennåstand, sammen med toppskarv ogærfugi.

nene som skapte liv og røre — medsine aggressive skrik og sin grasioseflukt — er helt borte. Alt er stille,kun holgene slar inn mot fjæra somfar. Beglastova står tom og forlatt.Lundekolonien pa Steinsøya er somen nedlagt gravplass. Det er en tristog deprimerende opplevelse. Gleden og opplevelsen ved å kommetil Utvær, Gasvær, Ryggsteinenog Klovningen — og alle de andrekjente og kjære sjofugilokalitetene— er borte.

Overfiske i Nordsjøen

Arsaken er sammensatt, mendet er liten tvil om at rovfisket iNordsjoen er hovedårsaken til dentotale svikten for sjofuglene paVestlandet. Fiskeyngelen forsvantsom en naturlig følge av overfisketav torsk. sei, hyse og sa videre. Nardisse fiskeartene var oppfisket stodtohis — eller si] — for tur. Overfisketav tobis i Nordsjøen var dødsstøtet

nå er i fred med å forsvinne.

Overfisket avtobis i Nordsjøen vardød sstøtet for mange avsjofuglene langs Vestlandet som er avhengige av å hente sinnæring fra sjøen.

for mange av sjofuglene langs Vestlandet som er avhengige av å hentesin næring fra sjøen.

Sjøfuglene er ogsa utsatt foroljeforurensninger, som det harvært flere av langs Vestlandskysten.Registreringer har vist at oljeforurensning ikke medfører de storetapene av sjofugi. Som eksempelkan nevnes at det gikk med cirka3000 individer da <Arisan» forlisteutenfor Runde i 1992. Ved forlisetav «Server» utenfor Fedje i januar2007 regner en med at det gikkmed cirka 1000 individer. For storehestander sa har dette liten betydning, men det kan være katastrofaltfor sårbare og utsatte hestander.

Sammenliknet med andre fuglerhar sjøfiiglene er helt annet livsmønster: De lever lenge og harsvak reproduksjon (legger fä egg— ofte bare ett eneste egg i året). Avden grunn haster det med å stoppeoverfisket i Nordsjøen. Uansett vildet gå mange år før tilstanden forsjofuglene er normalisert. For ikkeå si slik som den var for 40 är sidenpå min første og uforglemmeligetur til Utvær, Nord-liovden, Veststeinen og Klovningen.

Jeg startet med Halvorsen, Willgohs og Carson. Den siste fikk rettet søkelyset mot giftspredningen.Willgohs fiklc stoppet utryddelsenav havørnbestanden. Kanskje kanfinansminister l{alvorsen redde sjø-fuglene? For mange kan dette virkenoe underlig, hvorfor ikke miljøvernministeren, vil noen si. Svaretligger i statsforvaltningen, med fagdepartementer og direktorater. Miljøverndepartementet — som mangehåpet skulle fa en overordnetfunksjon i forvaltningen — er blittet fagdepartement på linje medFiskeridepartementet. Kun Finansdepartementet er overordnet. Deter pengene som bestemmer. Derforma vi sette vår lit til finansministeren, at hun far øynene opp for densørgelige tilstanden for våre «pippiper» langs Vestlandskysten.• ‘

TobisTobis er et samlebegrep for flerenokså små fiskearter innen silfamihen, som kan opptre i store mengder langs kysten. Tobisen holder tilpå sandbunn, og den kommer utav sanden om morgenen og beiter utover dagen. Arten havsil eravhengig av synet for å fange føde,og har av den grunn en annen livs-form. Alle disse silartene er viktigenæringskilder for sjøfuglene.

Det er ingen forvaltningsplanfor tobis. På grunn av overfiske,spesielt i de nordlige områdene avNordsjøen, har bestandene gåttkraftig tilbake. I 2007 kan det likevel fiskes inntil 300 000 tonn tobisi Nordsjøen.

(TOBB) har derimotingen slike planer.Utbyggingsledereni TOBB forteller tilMiljøjournalen atde ikke vet hvormye energi deresnye boliger krever,men overlater det tilentreprenoren.

Regjeringen la islutten av januarfrem nye byggeforskrifter med skjerpede energikrav tilnye boliger. De nyekravene innebærer

I tillegg til a kreve tre menneskeliv, felle masse skog og sørgefor trafikkaos og materielleskader, gjorde stormene i januarDanmark enda mindre. En stordel av øya Anholt i Kattegat forsvant under stormene. Sandoya,som blant annet huser Nord-Europas største ørken, er svært

for luft- og romfart(DLR) står bak.

Rapporten viser atfornybar energi ogsmartere energibrukkan redusere utslippene av klimagassermed nesten femtiprosent innen 2050.

Kuttet kan oppnås

at samlet energiforbruk per kvadratmeter ikke skal væremer enn 120 k\Vh iholighiokker og ‘30

kWh eller noe mer ibolighus. Dessutenblir det forbudt åbygge boliger medbare panelovnereller fossil energisom oppvarming.Kravene trår i kraftetter en overgangsperiode pa 30 måneder.

uten deponering avCO2 og samtidig somatomkraft utfases.Ifølge rapportenvil fornybar energibli ryggraden i verdensøkonomien, iindustrialiserte landså vel som i utviklingslarid.

Den sjeldne orangutangeni Indonesias jungler ertruet av ulovlig hogst, sombrer om seg langt raskereenn tidligere antatt. Skalorangutangen overleve,må det iverksettes øyeblikkelige tiltak. Det viser enny rapport fra FNs miljø-

program.— Hvis ikke noe gjøres, vilorangutangene og andrearter som er avhengig avskogene bli stadig mersjeldne, inntil populasjonene ikke lenger erlivskraftige, står det å lese irapporten.

Bergen lav på energi

Tidligere hekket flere tusen par av krykkje i Sogn og Fjordane, er art som

Opptil tusen lavenergiholiger vil blibygd av Bergen oOmegn Boligbyggelag de nærmestearene. Lavenergihusblir av I lushankendefinert til å bruke100 kWh eller mindre per kvadratmeter arlig. Ogsa i Osloog Stavanger harholighyggelageneplaner om å hygge

( ke hus. Trond‘neim og OmegnBoligbyggelag

Krykkekolonipå Einevarden iVågsøy. I dag erdenne kolonienkraftig redusert.

Storm spiste øyutsatt for erosjon.

— Siden like før jul har detforsvunnet mange meter, slik atdet nå er bare ti meter fra havettil Nordstrandsvej, som er oyashovedfartsåre, forteller LiselotteSørensen, formann for heboerforeningen på Anholt, til Ritzau.

Truet av ulovlig hogst

Ren energi kan dekke halvparten av verdens behov

‘I

, .

Innen 2050 kanhalvparten av verdens energihehovvære dekket av forriyhar energi, ifølgeen rapport som deneuropeiske foreningen for fornybarenergi, Greenpeaceog det tyske senteret

NORSK POLARINSTITUTTl’ul<rmilJo>unt(r(I Trnrn.(Tul. 77 75 05 00, i 77 75 05 01\ \v.npolIr.n()

Verdens miljoverndag feires iTromso 3-5. juni, med tema

“MELTING ICE - A HOTTOPIC?”. FNs miljoorcj nis sjon

UNEP og M Ijoernueparamunret st.ir bak m k’rinqn.

Des arr ing rç også en åps-n konf ran> om globale

klimaendringer og tiltak. Se wwvv.M sJ npo/cr,noLNA]U & M UD i 07143

Fotokonkurransen Tekst og foto: Bård Løken

Utsikt

PREMIERT; Helge Sunde tok dette bildet i Steigen i Nordland ved midnatt.

PREMIERT; Stiv kuling med storm i kasta. Fra Unnstadvika, Vestvågøy i Lofoten. Bildet er tatt av Erik Jacobsen.

Bli med i fotokonkurransenNeste tema; Utsikt

Alle bilder vi trykker blir premiert med knivenNying fra Helle og et gratis arsabonnement pamanedsbladet Miljøjournalen. Vinneren far itillegg et gavekort pa 500 kroner i bokhandleren.

Slik kan du delta;• Send maksimum tre bilder i jpg-format til;

redaksjonen@naturvern.no• Skriv «fotokonkurranse» i emnefeltet.• Skriv et par ord om hvor bilder er tatt.• Bildet/ene må være oss i hende innen 15.

april.• Av praktiske årsaker tar vi kun mot elektro

niske bilder.

0

Ase mye, å se langt. Det er et mai for mange turvandrere.Nar sekken pakkes er det gjerne fine utsiktspunkter manhar i tankene. Det populære begrepet topptur handlerikke bare om å skaffe seg mulighet for frisk utforkjoring

på ski, men minst like mye om de vide utsyn fra toppen.Storslatte utsikter gjør seg best i fint lys. Hva som er fint lys

varierer med landskapet og hva fotografen vil fortelle, mengenerelt gir lav sol en kombinasjon av fine farger og fin kanturtegning av landskapet. Særlig hvis sola kommer fra siden. Erman pa dagstur blir det lett til at man er pà de fineste utsiktspunktene midt på dagen, og da er det jo kun midtvinters atsola står lavt. Det å legge til en ekstra nattunderveis kan være en veldig god ide, bådefor turopplevelsen og for fotograferingen.Da kan du boltre deg i kveldslys, nattlys ogmorgenlys. Eller kanskje nordlys om vinteren nordpå.

Let etter konturer og formasjoner i landskapet som du synes er interessante. Ikkebare se motivet som et sted, men prøv få Bård Løken erfram stemning og særpreg der du er. Det en av Norgeser ikke hvor mye du får med deg i søkeren ledende natur-som gjør bildene interessante, snarere

fotografertvert i mot. Et teleobjektiv kan hjelpe degmed tettere utsnitt. Hvis du vil ha en vid bakgrunn og velger etvidvinkelobjektiv kan det være fint om du finner en fin forgrunnsom du får til å harmonere med bakgrunnen. Dette kan tilførebildet en følelse av en tredje dimensjon. Hvis ikke himmelen erspesielt interessant vil en fin forgrunn gjøre seg mye bedre ennen intetsigende himmel som fyller en stor del av bildeflaten.Hvis du virkelig vil ha med deg mye av landskapet kan det væremorsomt å sette sammen flere enkelteksponeringer til et panoramabilde. Hvis du har et digitalkamera gjør du dette enkelt i etdataprogram med stitch-funksjon. Pass pa a overlappe så eksaktsom mulig, og eksponer helst manuelt slik at overgangene blirmest mulig jamne.

Selv har jeg gjort meg den erfaringen at utsiktsbilder ikkenødvendigvis trenger a tas fra en topp, men kan like gjerne tasfra for eksempel vannkanten. Dramatikken i landskapet synesjeg ofte er enda mer tiltalende lenger ned, man far gjerne framflere dimensjoner her. Det kan jo være noe å tenke på nar sekkun fullastet med kameraer og turutstyr verker pa ryggen.

Tema for fotokonkurransen dennegang var stemning.

VINNER; øyvind Antonsen ble vinneren i Natur & miljøs fotokonkurranse med tema stemning. Bildet er tatt ved Kirkjubæjarklaustur på Island.

441 NATUR & MLJO i 07 NATUR & MILJO i 07 45

Grønn by-utvikling iStockholm

H vordan ivareta hensynet til estetikk, offentlig tilgjengelig strand-

sone og gode grøntområder?Hvordan få en god kollektiv-dekning? Hva med miljøvennlige løsninger som fjernvarme,resirkulering av varme, vannog avfall eller bildelingsordninger? I Hammarby sjøstadi Stockholm fant jeg alt påsamme stedet!

Hammarby sjøstad

Sørøst for Stockholms sentrumfantes engang et gammelt industri-og havneområde. Dette området ernå på full fart til å bli transformerttil en moderne og fremtidsrettetbydel. I 1990 startet prosjektet, derhovedideim i planarbeidet var, utav en unik tomt, i skape en sentralog fremtidsrettet bydel med vanni fokus. Når Hammarby sjøstad erferdig utbygget vil området kommetil a romme ro ooo byboliger meddroye 20 000 innbyggere. Totaltkommer 3 ooo personer til åbo og arbeide innen den rimeligavgrensa bydelen. I 2015 er sjøstaden planlagt utbygd. Stedet er i dagett av Nord-Europas største byutviklingsprosjekt. I Stockholm utgjørIlammarby en naturlig utvidelse avden indre hykjernen. Det er derforlagt vekt på gode fysiske planer,allsidig og robust infrastruktur ogsikker kvalitet i hehyggelsen. Rundtbydelen er det anlagt parker, kaierog gangveier. Ellers har hydelen istor grad kontakt, fysisk og visueltmed sjøen og vannkanalene i nord.I sør grenser sjøstaden til SicklaSkarpnåcks hy-naturreservat, hvordu kan vandre i fri natur til du bliravbutt i vest av Stockholms unikeskjærgård. Sjøstaden har skapt noenytt i Stockholms indre by. Mens vii Norge, i nye hyutviklingsprosjek

ter i for eksempel Tromsø, Stavanger og Oslo bygger høyt mot sjøen,slik at bakenforliggende bebyggelsemister kontakten/utsikten til sjøen,er det motsatte tilfelle i Hammarby.Her er bebyggelsen gradvis trappet ned mot strandsonen og det eranlagt park og/eller strandpromenade mellom byboligene og sjøen.

Banebrytende miljoprogram

Sjøstaden har et eget miljøprogramsom skal ha fokus på miljøsporsmål i planlegging og gjennomføring. En egen kretsløpsmodell eretablert med et renseverk hvoravløpsvannet blir renset, og vannet gjenvunnet og næringsstoffeneresirkulert ved bruk av ny teknikk, for så å bli tilbakeførttil landbruket. Regnvannet/overfiatevannet blir rensetlokalt og helaster dermedikke renseanlegget. Energien til oppvarming blirprodusert i et lokaltfjernvarmeverksom blir oppvarmet kun av fornyhar brensel. Viderekommer detbrennhare avfallet

tilbake i form av varme, og matavfallet i form av biogass. Modellenfor håndtering av energi, avfall ogvann kalles for Hammarby-modellen. Informasjon og medvikning erviktig, derfor finnes et eget miljøinformasjonshus hvor bydelens miljøløsninger blir presentert. I byggetkan lokalbefolkningen ogsa få radog veiledning i ulike miljøspørsmaI. I tillegg blir det arrangert uliL.utstillinger her og huset nyttes ogsatil å ta imot studiebesøk.

Transport

Skal en by eller bydel kalles segmiljøvennlig ma det satses tungtpa kollektivtransport for å reduserebilavhengigheten. I llammarby finnes av den grunn både lokale passasjerbåter, som gar til og fra sentrummed høgt intervall, samt gode buss-forbindelser. Egen byhane er anlagtog knytter sjøstaden dermed oppmot resten av Stockholms bybanenett. Det var lett a la seg imponereav hydelens kollektivsatsing, mendet var også lett å la seg imponereav hydelens alternative satsing påhiltilbud igjennom hildelingsordningen. Et selskap som heter «Citycar» driver ordningen som er åpen

for alle fasthoende samt de somarbeider i området. Til nå er ca 350

personer med i ordningen, dissedeler i dag z bilen

Fremtidsrettet organisering

I Ide prosjektet I lammarby sjøstaddrives av et kommunalt selskap,som er sammensatt av representanter fra kommunens eiendoms- oghyplanavdeling. Selskapet haransvaret for planlegging, økonomi-styring, eiendomserverv, samt oppforing av hroer, ledningsnett, gater!gangveier og parker inne i bydelen.

( nget er at kommunen eier grunhen og dermed har styringen påden offentlige infrastrukturen.

Hammarby viser vei inn i fremtidens byutvikling. Tiden synesmoden for at også hy-regioner iNorge bør kunne ha ambisjonerom å planlegge og gjennomførestørre bærekraftig byutviklingsprosjekter. •

Naturen ogmenneske

M c vil gjerne ha naturenrundt oss slik han er idag, slik mc er vane med

ha han, og slik det virkar som mctrur han alltid har vore og framleiskjem til å bli. Samtidig gjer mc ivart nærast hevisstlause velstandsog overflodsjag, kanskje utan å veraklar over det, truleg svært mykjefor å øydeleggje han, eller forandrehan. Naturen sine tålegrenser er dcisame og har stort sett vore det gjennom heile den relativt svært kortetida menneske har hatt tilhaldpå denne kloden, medan moglegheitane og evnene vår til å sprengedesse tålegrensene stadig har blittstørre.

Dci overordna, sakte og langsiktige, eller dramatiske og bråedynamikkane og omveltningane inaturen, uavhengig av menneske,går likevel sin for oss ukjente gang,og kan utløyse langt meir alvorlegescenarie enn det menneske nær e

Et nasjonaltklimaforlik

Lars Haltbrekkenleder, Norges Naturvernforbund

• Statsminister Jens Stoltenherg viet myetid til trusselen om farlige klimaendringer isin nyttårstale. Forhåpentligvis blir r. januar2007 stående som en avgjørende milepæl inorsk klimapolitikk. Den første nyttårstalen Stoltenberg holdt, r. januar, 2001, varhistorisk for vassdragskampen i Norge. Dengang sa han at «Tiden for de store vannkraftuthyggingenc er forbi». Dette stanset kraft-utbygging i verdifulle vassdrag i Nordlandhvor gravemaskinene stod klare. Senereførte det til at vi fikk vernet flere vassdrag,nå sist Vefsna. Kan nyttårstalen fra 2007 bliret like avgjørende skille i norsk klimapolitikk som talen fra 2001 ble for vassdragsvernet? Får vi nå en regjering som legger fremambisiøse planer om reduserte klimautslippistedet for ambisiøse planer for å øke dem?

Etter talen har statsministeren sagt at enav de viktigste oppgavene for denne regjeringen er å redusere utslippene av klimagasser.Det er gledelig at Stoltenberg så sterkt vekt-legger dette ansvaret. Vi skal ikke mer ennett år tilbake i tid før vi finner en nyttårstalekjemisk renset for miljøbetraktninger.

I viktige saker hvor betydningen av etstortingsvedtak berører flertallet av landetsinnbyggere og strekker seg over lang tid,søker gjerne de politiske partiene å kommefrem til et bredt forlik. Diskusjonen om pensjonsforliket er et eksempel på det. Her vilregjeringen skaffe seg et bredest mulig flertall som sikrer at det kommende pensjonssystemet ikke endres etter stortingsvalget i2009. I r967 ble Folketrygden innført, også

I her var det viktig med et bredt forlik. Folketrygden skulle ikke være et offer for stadigepolitiske omkamper. Og i ‘gs, etter krigenvar det bred enighet i Stortinget om planenfor gjenreisningen av Norge. Ileller ikkedenne skulle være gjenstand for politiskkjekling og stadige omkamper.

Hvorfor har ikke dette skjedd pa miljøområdet? Klimatrusselen er den største utfordringen menneskeheten står ovenfor og eraltfor viktig til å bli overlatt til små-kjeklingmellom partiene. Opposisjonen sier at altvar bedre før, mens regjeringen sier at alt erbedre nå. Men utslippene økte før og de økernå. Vi må få slutt på dette svarteperspilletom hvem som er eller var verst. Hvis vi ikkeklarer å bli enige om en amhisios klimapolitikk, risikerer vi alle å bli sittende med svarteper i form av et dramatisk endret klima.

Norges Naturvernforbund har tatt til ordefor et bredt klimaforlik på Stortinget. Forslaget har blitt tatt godt i mot av nær sagt allepartier på Stortinget, med unntak av Fremskrittspartiet.

Et nasjonalt klimaforlik ma føre til ennasjonal dugnad der industrien, næringslivet, sentrale og lokale myndigheter, forskningen og de store organisasjonene i Norgebidrar. Langsiktighet er viktig. Særlig fordem som skal redusere utslippene. De måvite at denne politikken blir stående i langtid fremover og ikke endres over natten etterneste valg. Da vil de ha sikkerhet for sinebeslutninger og investeringer. Det er de rikeland som må bære det historiske ansvaretfor den glohale oppvarmingen vii dag ser.Skal vi ha noen forhåpninger om å få medoss de store u-landene må enkelte rike landgå foran og vise at det er mulig å redusereutslippene av klimagasser.

Stillstand kan best beskrive situasjonen ide internasjonale klimaforhandlingene. Selvom man erkjenner problemet er viljen litentil å få på plass nye forpliktelser til utslippsreduksjonen Det

Innlegg Gi gaver til naturvernarbeidetSkjemaet nedenfor kan også brukes av deg som vil gi regelmessige gaver til Naturvernforbundet. Fyll utfeltene

sagt i verste fall kan få til. Dette

har jorda si uendeleg lange historie lært OSS. Men dci necibrytandenaturkreftene, og land og hav ogatmosfæra over alt dette kan sjolvsagt bli forsterka og frarnskuva i tidav oss på ulike uheldige måtar, somkan føre til at mc blir passasjerar påkloden sin runddans i kortare tidenn mc elles ville ha blitt. I,ikevelveit mc sapass av naturen si uendeleg lange forhistorie at som art ermc bare gjester pa denne k]oden eimikroskopisk kort stund uansett.Til kva tid gjesteopphaldet vart erslutt, fordi naturen endrar seg ogikkje har eksistensgrunrilag foross lenger, veit mc ikkje. Men detville vera ein sensasjon og heiltnaturstridig om arten menneskesine moglegheiter for å eksistere påkloden skulle vare evig, kva nå detmed evigheit matte bety. Jau, nokoufatteleg for oss små og sårbaremenneskekryp i naturen sitt mektige famntak.

— Men desse sansvnelege hypotesene tar ikkje fra kvar enkelt avoss ansvaret for å ta best moglegvare pa nfluren og miljoet i livetvart som medpassasjerar på dennekloden.

• Jon Ingebretsen, VrådaiLeiar ved Norsk Naturskuie

Om trærnevåre

Det var en gang et megetkoselig borettslag pa Nordstrand. Det var kjent for

sin vakre beplantning som ble pris-belønnet for noen år siden. Mangegledet seg over trærne som fortalteom arstidenes skiftende gang medfuglesang, duft av lindehlomst ogpraktfulle høstfarger.

Så skjedde det ufattelige: Ellevetrær ble saget ned i løpet av fåtimer. Til og med et vakkert lindetre ble felt, til tross for løftet om atdet skulle fa leve.

Var eldste hehoer — på langt over90 år — kom løpende ut og skrek isin fortvilelse da motorsagen gikkløs på «hans» lønnetre i gyllen 1des-

drakt. Der hadde ekornenes muntresprang og svarttrostens vakre sanggitt ham glede i lange, ensommedager.

Mange hehoere var sjokkerte og

Nekrolog

RagnhildSundby tilminne

Tidlegare

leiar i NorgesNaturvernforbund, Ragnhild Sundby, døydde 29.

november 2006, 84 år gammal. Meddet har Noregs Rachel Carson gåttor tida. Flo var ein høgt respektertformann, som nemninga var, bådei forbundet og hos dci mange hofekk med å gjere utanfor organisasjonen.

Ragnhild Sundby vaks opp pågard, og vart som ung sa fascinertav ein sommarfugi at vegen gjekktil hovudfag og doktorgrad i entomologi, som er læra om insekta.I lo vart professor ved Noregs landbrukshøgskule 1969, og bygdeder opp Institutt for zoologi. I 1957

hadde ho vore i California for åstudere biologisk kontroll av skadeinsekt i landbruket, og dette varthennar livslange prosjekt. Herre tvilen pa at kjemiske sproytemiddelvar løysinga på parasittproblemai landbruket vekte stor motstand iei tid da både forsking, bønder ogkjemikalieindustrien levde godt päaukande omsetning av giftene. MenRagnhild Sundby var aldri innstiltpå a gje seg, og ho fekk oppleve atbiologisk kamp mot skadeinsektetter kvart fekk stort omfang.

Ein viktig vekkjar verda overhadde vore «Den tause våren»av Rachel Carson — også biolog

ei bok som kom i 1962 og somdokumenterte alvorlege skadar pafuglelivet og andre organismar avdci kjemiske plantevernmiddela.Ragnhild Sundby tok steget vidare,for å finne alternative metodar, og

ble lei seg. Jeg selv kjenner megikke igjen. Det er blitt sa nakent oggoldt rundt husene, så trist og tomt.

• Ursula Sieger

etter kvart kom også opinionen pahennar side. I lo skreiv artiklar ogheld eit utal foredrag for folk flest.Sundby vart ein av ei rekkje professorar på landbrukshøgskulen somtidleg doserte ein økologisk fundertbiologi. delvis i kraftig opposisjontil den nokså einsidig produksjoiorienterte tradisjonen.

I Norges Naturvernforbund varRagnhild Sundby eit nesten uskriveblad då ho vart formann i 1972.

Dåverande generalsekretær MagneMidttun hadde møtt Sundby på As,og gjorde framlegg om ho til detfremste vervet. Det var eit utfallalle vart nogde med. Flo gjorde segsterkt gjeldande pa langt fleire feltenn sitt fag — nøktern, faktaorientert og overtydande. Etter vedtektene den gongen kunne ikkjeformannen sitje lenger enn to penodar tre år, så 1978 var det over.Seinare fekk ho eit år til, 1983—84.Ogsa etter det la ho ned mykjearbeid for forbundet i saker som hobrann for. I ig8o-åra reiste ho overstore delar av landet med foredragom tilsettingsstoff i matvarer. Hosat som representant for forbundeti Alstadheim-utvalet, som skullemeisle ut eit ny landbrukspolitikk.Ilennar siste viktige innsats kom i1998, då ho saman med Kjell Baalsrud og Ragnar Vik skipa Norges

Naturuernforbunds Venner. Dci stiltestore pengesummar til disposisjonfor forbundet i ei kritisk tid.

Ragnhild Sundby vart utnemndtil æresmedlem i Norges Naturvernforbund i 1984. li q97 vart ho tildeltSt. Olavs Orden for sin miljøinnsatspå landhrukshøgskulen og i Naturvernforhunclet. Pa sitt fagfelt varRagnhild Sundby ein pioner. Hennar naturverninnsats gjorde landetbetre.

• Erik Solheim

Jeg betaler gave/medlemskap over ADRESSE:AvtaleGiro.

irekk min kt,nti, ht’ur: POSTNRI

Belast mitt kontonummer

for AvtaleGiro, oppgi medlemsnummer hvis du allerede er medlem. Hvis du ønsker at betalingsavtalen skal

dekke medlemskap må du gi beskjed om dette.

Faste givere er verdifulle for Norges Naturvernforbund. Det gir faste inntekter

som muliggjør langsiktig planlegging av arbeidet. Ved å gi gaver over

Avtalefliro spares penger og papir. Dermed går pengene rett til naturvern-

arbeidet. Les om AvtaleGiro på www.naturvern.no/fastgiver.

Gaver over 500 kr per år gir rett til skattefradrag. Hvis du ønsker å gi et

engangsbeløp kan du benytte konto 7874.05.55986.

Fra Stetind i Nordland. Foto: Ola Rise

(0TV11F Giro NAVN, BETALER:

ni., ncd

Ikiirp pcr i rt’kk kr.: Li Si) JJ liii)

Annti bt’luli kr:

I I I I I I I I I I

Li Jiirnrki’ r ild,> rnoii.i ,irs,) i ),,rk.tni i, lct,,lin,’

Jeg ,n%ker skatlelradr,,g In, gaver null,,,,,

51))) 1101)1) ki/.,i (gjelder ikke k,intaigent), I

15 iippgii’ persunnumrner t,,r i’,i),),iirler—

ing til sk,,tt,,l r,’ki,,r,,)it:

—— I I I

Cii n1irfl ekstra ‘,,t er til N,,l,,r,,’rn),,rl,ii,ul,’i s,d

iii lei.i),ngs.ivt.tle si,,,, ),‘kLcr ,,u’, cv,

kontingenhin (liii avtalen kun gjililir k,,ntrrige,it,pp),,r,lr,’r si til ,,rhge trekk.

I tttn/ u n,lcrskri li

nenilr’r du kuptingin i egen kttiitt)i,ll,bruk ad rtsst: \ ti gis Nt In rvr’rn It uhund,i’,e.tbttks 342 S,,,truni, 01111 (N.lt,

I’iii,iini, dcliii i,, kun ti ilseiler in i i i i r,,ni,,i, tur trekk, «ig

vi hir ‘iii «lii, til kr1,01) pi’ tr,kk.I )ette h,r .1 ti )ti,s «le i,,, i i>’iiiiuligi’endringer i l,et,tiii’nii tilun, ,\,,giiii. inn,) lslo)i Kr

kll)(tcli,’’.i,i.ii”\S) i i i I I I I I I I I i I I i i i iNorges Naturvernforbunds bankkonto er 7874 05 55943

NorgesNaturvernforbund

Svarsending 03620090 Oslo

48 NATUR & IILJO 1.07

Ifjor så Maya filmen “En ubehagelig sannhet”. Denhandler om at jorda vår ikke har det så bra, og at vimennesker må gjøre noe.

— De to siste årene har jeg skjønt mer og mer av miljø-problemene i verden. Og da jeg så filmen, bestemtejeg meg for å skrive et brev. Alle må hjelpe til for at detskal gå bra med Moden vår, sier Maya.

Maya er spesielt opptatt av at vi ikke skal hugge nedregnskogen og at vi mastoppe den globale oppvarmingen.

Her er noe viktig fakta:Hvis vi fortsetter å forurense like mye som vi gjør i dog vil polen smelte om 50 år. Det vil føre tilat havet vil stige med 14 m. det vil legge mange land under vann. Do vil vi få over100 millioner klimaflyktninger! Hvis alle i hele verden skulle kaste og forurense like mye som viiEuropa gjør, ville vi trenge syv jordkloder! Hvert år forsvinner det like nye reqnskog som halveNorges areal! Hver eneste dag utryddes 150 arter! I sommer ble det malt 50 °C i India.

Noen eksempler på hva global oppvarming har gjort:1. Det er mange flere tropiske orkaner de siste årene enn tidligere.2. Vi får mindre snø og grønn jul.3. Alle de rekordvarme temperaturene som er målt de siste fem årene.

Dette kan du gjøre for å hjelpe verden:Slutte å kjøpe sà mye! Kutt ned på julegaver. ikke kjøp ting du ikke trenger...Støtt organisasjoner som for eks. Regnskogfondet. lJtviklingsfondet. Naturvernorbundet,Miljøogentene osv..Ikke kjøre så mye! Gà. sykle, ta bussen, trikken, t-banen.Betale klimaavgift når du skal ut å fly.Foreslå på skolen at dere kan ha et innsamlingsprosjekt.

Bruk hodet, vi har bare en klode!

Send meg gjerne svar på e-mail: mavanaem.onhine.no eller mayanoer land hotmail.com

Du kan også sende brev til: Maya Nærland Kitty Kiellondsvei 15 D 1344 Haslum

Hilsen miljøagent Moya.

— Hvis jeg fikk bestemme skulle jeg ønske at det blestopp på huggingen av regnskog og stopp på gullgraving. Og så må vi slutte å forurense. Folk må begynneå tenke mer, er beskjeden fra Maya.

En fin verden hvis miljøagentene fikk bestemme, ikkesant? Maya har en mening om hva som er en miljøagents viktigste oppgave:

— Å få andre til å engasjere seg i det som skjer i verden, sånn at flere ønsker å gjøre noe!

En miljøagent har rett til å si

‘ti

gjøre noe nå!

Maya (12 år) har sagt ifra i et

brev til Hovedêteret,. Vi n

I—

Navn: Maya NærlandAlder: 12 årBor i BærumYrke: MiljøagentInteresser: Turning

‘5 /‘

og riding

Hest og turn

I —, ,-

Til alle dere der ute!

I egg til å ha sterke meninger om miljøet, erMya en aktiv jente somer glad i naturen.i

Hovedkvarteret sendte utet oppdrag til miljøagen

- tene: Lag ønskeliste forJorda. Her er noen av ønskene

— Jeg liker å turne og ri.Dessuten synes jeg det ergøy å hoppe på ski på etjorde der jeg bor. Omsommeren liker jeg allerbest å bade, sier Maya.Jeg er i hvert fall ikke noeinnemenneske.

dere miljoagentene har sendt inn:

i • Fred i verden, planter i verden

Hvis Maya fikkbestemme

• Jeg ønsker at de fattige ikke skal sulte

sos

• Jeg ønsker at vi ikke skal bruke så mye ek

I

• Jorda ønsker seg snø, og mindre søppel

• Vi skal ikke forgifte så mye

Hovedkvarteret er kjempeglad for at det finnesmiljøagenter som Mayasom tar miljøet på alvor.Tenk om miljøagentenefikk bestemme i landet.Hva ville skjedd da?

• Stopp C02-utslipp

• Få slutt på fattigdom

• Ikke global oppvarming

• At alle skal være lykkelige

ging av trær

• Fred, ro, ikke søple til jorda og mindre hug

• Ikke krig, ingen forurensning, fred over jor

da, ingen eksos, frihet

ikke røyker

• At andre ikke kaster søppel i havet, andre

• Ikke lov å slå små barn, ikke lov å kaste

søppel, ikke lov å røyke, ikke spytte ut fra bi

len, ikke spise snus

• Fred på jorda, diskuter i stedet for å krige

div...• Nettsiden

•QuizMed alkoholblir miljøetbedre i trafikken. Flertexer en av fleresystemer forombygging avbensindrivertil alkohol-drift.

konvertering av hensinhiler til etanoldrift ikke er lovlig i Norge. Monterer du en slik brikke blir du sann-

vis ikke straffet, mendu kan få krav omå fjerne hoksen vedneste EU-kontroll.I Sverige er hellerikke hoksene lovlig ennå, men detsvenske Vågverket arbeider medet lovforslag somskal gjøre bok-sene tilgjengelige

for vanlige biler. I mellomtiden har‘‘nvis av svensker allerede montert Flextek eller tilsvarende komponenter i bilene sine, og flere avbilene har passert kontroller uten

Ferie uten fly

pålegg om å fjerne hoksen.Vegdirektoratet har ikke sett på

om slike bokser bor bli lovlige iNorge.

— Dette er i utgangspunktet enulovlig modifisering av bilen. Deter kjoretoyeiers ansvar â påse atbilen holdes i den stand den ergodkjent til. En ombygging tiletanoldrift vil endre de tekniskeegenskapene slik at alle krav ikkenødvendigvis er tilfredsstilt, sierErik Figenhaum i Vegdirektoratet.

Samferdselsdepartementet vileventuelt komme tilbake til sakennår den blir aktuell. Siden det bareeksisterer planer om i alt seks E8-pumper i hele Norge, er nok konvertering mer aktuelt i Sverige, derantallet pumper har passert 6oo

-

1. Ett land har mer ern halvparten av bjørnene som lever i EU.Hvilket?

2. Hva er det eneste pattedyretsom kan fly?

3. Hvor mange arter er klassifisert som kritisk truede i Norge iden nye utgaven av Norsk Rød-liste?

4. Hvor mange gauper er dettillatt å skyte under årets kvotejakt?

5. For hvor mange sauer ble detutbetalt erstatning i fjor, fordi desannsynligvis var tatt av ulv?

6. For hvor mange sauer ble detutbetalt erstatning i fjor, fordi desannsynligvis var tatt av jerv?

7. Når skal all PCB i utendørs lysarmatur være fjernet?

8. Hva heter øya som er nærmestvraket av ubåten U-864, sominneholder opp mot 65 tonnkvi kksølv?

9. Hvor ligger vraket av krigsskipet Blücher?

10. Hvor ligger vraket av krigsskipet Tirpitz?

11. Hvilken norsk flyplass haddestørst prosentvis økning i passasjerantallet i fjor?

12. Hvor mange passasjererreiste til eller fra Oslo lufthavnGardermoen i 2006?

13. Hvor mye har norsk vindkraftproduksjon økt fra 2001 til2005?

14. Hvor mye ved brenner engjennomsnittsnordmann i løpetav ett år?

15. Hvor mange kilo husholdningsavfall kastet hver nordmanni 2005?

16. Hvem er styreleder i WWFNorge?

17. Hva er medlemstallet til Norges Naturvernforbund?

18. Hva heter lederen i Natur ogUngdom?

19. Hvilket politisk parti er AneKismul rådgiver for?

20. I hvilken miljøorganisasjon erSynnøve Konglevoll nestleder?

Fyll sprit på

bensinbilen!

Visste du at vanlige bensinbiler kan konverterestil å ga på etanoldrivstof

fet E85? I Brasil, som har lengsterfaring med etanoldrift på biler iverden, produsens tre ulike boksersom justerer innsprøytningen avdrivstoff slik at vanlige bensinbilerkan fylle og bruke I Sverige tilbyr et titalls verksteder monteringav slike bokser.

Flextek er originalen og er fortsatt hestselgeren i Sverige, selv omden fører til noe høyere drivstofforbruk enn videreutviklingenFullflex. Flextune er den siste vananten, som er lik Flextek.

Vi har snakket med flere montører og leverandører av Flextek ogFullflex i Sverige, og de rapportererom få feil, god driftssikkerhet og—økonomi og fornoyde kunder.De kan monteres pa alle biler medelektronisk innsproytningssystenog du kan kjøre med ren E85, renbensin eller alle blandinger avdrivstoff. Leverandorene anbefalerimidlertid at du holder deg til E85,da stadig forandring av blandingsforholdet vil påvirke forbruket. Deforteller ogsa om problemer vedkaldstart, og anbefaler motorvarmer på vinteren.

Det store skåret i gleden er at slik

Flytrafikk og forurensning har vært mye i media i detsiste. Som en ekte miljøverner bør man helst ikke tafly, eller i hvert fall være med på å kompensere forsine utslipp. Så hva gjør man når sør-europeiske strender blinker i det fjerne, sommerferien skal bestilles og

Rese rve r deg rriotman helst vil unngå de mest forurensende transportalternativene?

Først trengerman argumen

telefonkataloge r’ flyet. Den

.-6, ,,.

ter for å unngå

)- ske kampanje

Telefonkatalogen finnes nå gra- husstander og bedrifter i landet, organisasjonentis tilgjengelig på internett. Har sier Sverre A. Stakkestad. Plane Stupid (www.planestupid.com) har et utall slike

du nettilgang hjemme, vil du Naturvernforbundet foreslår argumenter på sin nettside. Organisasjonen kjemper

sannsynligvis ikke ha bruk for at Eniro i stedet sender ut et for en kraftig reduksjon i utslippene fra flytrafikk og er

den store papir- i bestillingsskjema en toneangivende pressgruppe i Storbritannia.

katalogen som som husstander og Men selv om man ikke vil fly, kan det jo være godt å

-_____ -L nativet, spesielt siden det finnes gode «månedskort»c kommer på døra -—-——‘ bedrifter må retur- komme seg bort en tur. Da er tog ofte det beste alter

en gang i året. Du i- nere i posten.for feriereisende. Begynn på ScanRails nettside (www.

sparer miljøet for — Hvis vårt forslag scanrail.com) hvis du vil reise innen Norden, ellerbelastninger og blir gjennomført, NSB5 lnterRail-side (www.interrail.no) hvis du skal tilavfallsselskapene spares miljøet for Europa.for ekstrajobb hvis minst 7000 tonn For å planlegge turen, er det tyske togselskapet

du reserverer deg unødvendig papir- Deutsche Bahn sin reiseplanlegger uovertruffen. Den

mot å motta kata- avfall i året. I tillegg finner du på den noe kompliserte adressen\-

logen, slik Sverre reduseres miljøs- http://reiseauskunft.bahn.de/bin/query.exe/en, og den

A. StakkestadSpar miljøet, si nei til telefonkatalogen, oppfordrer

kadelige utslippDe Bahn

har rutetider til så godt som alle tog

forbindelse med i Europa. Prøv et søk fra for eksempelNaturvernforbun Sverre A. Stakkestad i Ronglan til Vatnahalsen, så skjønner du detaljnivået.det i Hordaland tilvirkning og utkjø-

Dette er den beste nettsiden for togtider, selv innenNaturvernforbundet i Horønsker. ring av katalogene, Norge.daland.

— 6,7 millio- sier Stakkestad. Derimot er Deutsche Bahn dårlig hvis du har tenktner telefonkataloger sendes ut Du kan reservere deg mot tele- deg til det som før het Sovjetunionen. Da er sidenhvert år. Vi tar ikke hardt i når vi fonkatalogen på denne kryptiske www.poezda.net din redning.

påstår at dagens distribusjon av nettadressen: htppggle ‘ For mer informasjon om tog

katalogene er svært lite målret sider.no/mypage/flow.c? Ii forskjellige land, har «The

tet. Det er fristende å kalle det flowld=reservationFlow. Ellers man in seat 61)) fra England

«steinalderdistribusjon». Det kan du ringe Eniro på telefon tatt tog over hele verden, og deler sine praktiske tips

kan sammenliknes med å sende 8i 5 44 448. på siden www.seat61.com.God tur1

ut magasinet «Vi over 6o» til alle

Ir

• Svar quiz_____________‘llRJAe Ol!N 0t7 SI. 800 ImF . UUUI L

A 011)1 00 janes 008 91. ‘9(qM L) jp 091. 5

OO uu (qM Los) soo aJoN-PJpN !punqJo4uJaAJnuN S°N Q iaw iUP 61. aijasnpoid lA UU! O iapuugsaj ed Jau!u

!JedJLuaS ‘61. ‘iaia[sessed Jauo!ll!w 9LL L. -suaJaqa1oAN UU! 1P J

‘uLIPl pJeg g s)1aA swasojd 0 0llø I lapuøJ.L o pJaWwal t paw OJ UAqfl 0Pl0V1 ‘LI. -Ueliøg o -s ed Jadne 89

-W 00081. l° UP)jJPUfl I LI. •ØSLUOJI jouan CIø)1PH PA ‘OL. ‘J1J S8Z E2lP/’0nsdd!lsnAe1 “ JPI JA UaPJOfIOlsO apunseqøia I 6

eso wos sapUei uajør 91. ‘afpai 8 1.

can

lilli i. SiitSlxtv.In....

521 NATUR & MILJO 107 NATUR & MILJO 107 53

Det er ingen hedershetegnelseå bli kalt en gjøk, og skulle vidømt gjøken ut fra menneskelig moral, ville dommen værtsviende. Det dreier seg om en

glupsk snylter, som uten å blunke sendersmå fugleunger hodestups ut av sitt egetrede for å få stemora for seg selv. Og detblir ikke bedre når de blir voksne. Da legger de eggene sine i andre fuglers rede oglar dem ta seg av ruging, mating og oppdragelse. Men ser vi gjøken fra naturens

synsvinkel, har vi med en fascinerende ogsvært tilpasningsdyktig skapning å gjøre.

Gjoken overvåker gjerne sine ofre fra ettre i nærheten før den går til aksjon. Mensandre fugler legger sine egg om morgenen,legger gjoken egg om ettermiddagen, nårkysten er klar. I Norge er det for tiden heipiplerka som er mest populær blant gjøkene,men gulerler og linerler blir også brukt.For tretti år siden var gjøken et vanlig syn ilavlandet. Nå er den for det meste utbredt ihøyereliggende strøk, der heipiplerka lever.

— Crjøken har utviklet egg som lignerpå vertsfuglens. Eggene varierer ettersomhvilken vertsfugl gjøken bruker. Deter funnet 17—18 forskjellige gjøkeegg. INorge er gjøken blitt en fjellfugl, mensden i Europa ellers for det meste lever ilavlandet med rørsanger som vertsfugl,forteller Inge Hafstad, generalsekretær iNOE

• Tor Bjarne Christensen

(I)

>

GLUPSKSE YLTERårets fuglGjøken starter livet med å sparke vertsfuglensegne unger ut av redet. I år har Norsk Ornitologisk Forening (NOF) utnevnt den til årets fugl.

Vi må alle bidratil at naturenforblir levende

Tilnærmet alle miljøskadelige batterierkommer til resirkulering.

AS BATTERIRETUR®- Vi tar produsentansvaret på alvor

54 NATUR&MILJO].07 www. batteri retur. no

Ettersendes ikke ved varig adresseendringRetu rad resse:Natur & miljøBoks, 342 Sentrum, 0101 Oslo, Norway

2tS

spyB-Economique

Arktisknaturbarei

dyrebavenIkke noe sted skjer klimaendringene raskere enn i Arktis. Her stiger temperaturendobbelt så raskt som på resten av klodenog isbjørnen er blant de artene man ifremtiden risikerer å bare finne i dyrehagen.

Månedsbladet Miljojournalen følger forskningen og debatten om khmaendringenetett. Vi gir deg dessuten oppdatering ogkunnskap om andre aktuelle og viktigemiljosaker.

MiljøjournalenNorges NaturvernforbundSvarsend ing 0362,0090 Oslo

i

I.

Navn

Adresse:

nenterfå’året fkrone

utPostnr./sted

marsGores kli

ibehageilgi hurtig-

E-post

Fyll ut og legg kortet i postkassa, eller send en e-post til: redaksjonen@naturvern.noeller se w.miljojournalen.no