uin rapport 3-2011
DESCRIPTION
Rapport fra seminar om økologisk økonomi - Gentle actions conferenceTRANSCRIPT
1
Rapport fra seminar om
ØKOLOGISK ØKONOMI
GENTLE ACTIONS CONFERENCE
KUNSTNERNES HUS
Oslo 6. og 7. november 2010
UiN rapport 3/2011
2
8049 Bodø
www.uin.no
REFERANSESIDE, UiN‐RAPPORT
Tittel:
Rapport fra seminar om økologisk økonomi.
Gentle Action Conference
Offentlig tilgjengelig: Ja UiN‐rapport nr.
3/2011
ISBN
978‐82‐7314‐635‐9
ISSN
0806‐9263
Antall sider og bilag:
94
Dato:
27/1‐2011
Forfatter(e) / prosjektmedarbeider(e)
Ove Jakobsen /red.)
Prosjektansvarlig (sign).
Øystein Nystad (red.) Leder forskningsutvalget (sign).
Prosjekt
Oppdragsgiver(e)
Oppdragsgivers referanse
Sammendrag
Rapport fra seminar og kafédialog om økologisk
økonomi.
Emneord:
Økologisk økonomi, kretsløpsøkonomi,
miljøledelse, industriell økologi, social banking
Summary
Lectures and dialogues concerning ecological
economies as theory and practice.
Keywords:
Ecological economics, Circulation economics,
Environmental management, Industrial ecology,
Social banking
Andre rapporter innenfor samme forskningsprosjekt/program ved Universitetet i Nordland:
3
Innhold
Program ................................................................................................. 7
Innledninger ........................................................................................... 9
FOREDRAG 1 ........................................................................................ 11
Økologisk økonomi i et historisk perspektiv .............................................. 11
FOREDRAG 2 ........................................................................................ 19
Kretsløpsøkonomi ...................................................................................... 19
FOREDRAG 3 ........................................................................................ 27
Bedriftsledelse i lys av økologisk økonomi ................................................ 27
FOREDRAG 4 ........................................................................................ 35
Social banking ............................................................................................ 35
FOREDRAG 5 ........................................................................................ 41
Industriell økologi – eller bare bevissthet .................................................. 41
FOREDRAG 6 ........................................................................................ 49
Lokalsamfunnsutvikling i India ‐ et innspill til økologisk økonomi ............ 49
ÅPENT FOREDRAG / OPEN LECTURE: .................................................... 55
Ecological Economics ‐ Well‐being and Sustainability ............................... 55
Kafedialog ............................................................................................ 62
Kafedialog som metode:....................................................................... 64
REFERAT FRA KAFEDIALOGEN ............................................................... 67
Problemstillinger ........................................................................................ 67
1.Hvordan kan vi begrense vekst på makro/meso/mikronivå? ................. 68
2. Hvordan bidra til å gjøre samfunnet grønnere og redusere miljøbelastningen ved produksjon og forbruk? ......................................... 77
3. Hvordan kan vi bidra til en rettferdig fordeling nasjonalt og globalt? . 83
Betraktninger om seminaret om økologisk økonomi. ........................... 89
4
GENTLE ACTIONS CONFERENCE ‐ OSLO
Oct 23 ‐ Nov 14 ‐ 2010
Gentle Actions is an art & ecology happening with an experimental visual
framework that will take place at the gallery Kunstnernes Hus in Oslo/Norway
from the 23rd of October till the 14th of November 2010. It will be an interactive
meeting place which combines the transformatory power of art with
interdisciplinary ecology.
Gentle Actions will function as a social sculpture and gather people engaged in
social transformation within the arts, culture, humanities, social and nature based
academia together with cultural activists and an actively engaged public. It will be
an interactive and collaborative platform that includes dialogues and lectures,
various presentations, workshops, discussions, and an extensive film program, just
to mention a few of the happenings. The exchange of knowledge, ideas and
experience is integral to the project. We hope that Gentle Actions will generate
ideas and concrete examples for new ways of thinking and acting to face the
enormous challenges we are facing on earth at this moment.
Gentle Actions are collaborating with: Kunstnernes Hus //PLAN prosjektet ved
Universitetet i Oslo//Oslo Dokumentarkino// Senter for Økologisk Økonomi og
Etikk ved Handelshøyskolen i Bodø//Cultura Bank
Gentle Actions have had financial contributions from the following: Norsk
Kulturråd //Fritt Ord // Kunstnernes Hus // Norges forskningsråd // PLAN
prosjektet ved Universitetet i Oslo// Den kulturelle skolesekken //
Billedkunstnernes Vederlagsfond // Mondriaan Foundation// Oslo kommune //
Cultura Bank
5
Seminar om: økologisk økonomi ‐ ny økonomi for livskraft og bærekraft ‐ gentle action Kunstnernes hus Oslo 6‐7 november 2010
Seminaret er utviklet i regi av Senter for økologisk økonomi og etikk ved
Handelshøyskolen i Bodø i samarbeid med Gentle Actions.
Klimakrise og finanskrise har utløst en debatt om behovet for en ny økonomi. I
dette seminaret blir noen av ideene bak, og praktiske implikasjoner av økologisk
økonomi, presentert og diskutert. Økologisk økonomi åpner for endringer i det
eksisterende økonomiske paradigmet. Mest grunnleggende dreier det seg om en
overgang fra mekanisk til organisk virkelighetsforståelse der økt vekt på
samarbeid, verdikretsløp, ”bottom‐up” løsninger og mangfold av verdier står
sentralt. I dette seminaret inviterer vi til flerfaglig dialog; mellom vitenskap,
praksis, kunst og kultur. Seminaret avsluttes med en ”kafédialog” der målet er å
skape en kreativ arena for dypere problemforståelse og praktiske gjennomførbare
løsninger.
Senter for økologisk økonomi og etikk takker samarbeidspartnere for
støtte.
Gjennom mange år har Iris – Retura bidratt med støtte til forskning og
utviklingsarbeid ved Senter for økologisk økonomi og etikk ved Handelshøgskolen
i Bodø. Støtten har vært viktig i arbeidet med å utvikle ny kunnskap, publisere
artikler og kronikker og ikke minst formidle kunnskapen gjennom konferanser,
seminarer og populariserte fordrag i næringsliv, offentlig forvaltning og
organisasjoner.
For å utvikle ny kunnskap innenfor det tverrfaglige forskningsfeltet ”Økologisk
økonomi” samarbeider Senter for økologisk økonomi og etikk med en rekke
fagmiljøer ved blant annet Universitetet i Bergen, Høgskolen i Oslo, NTNU, UMB
6
og Norges Handelshøyskole, i tillegg til ulike fakulteter ved Universitetet i
Nordland.
Professor Ove Jakobsen (Prosjektansvarlig)
7
Program
LØRDAG 6. NOVEMBER
0900 Velkommen og orientering om programmet.
0915 ‐ 1000 Økologisk økonomi i et historisk perspektiv
Professor Ove Jakobsen, Senter for økologisk økonomi og etikk,
Handelshøgskolen i Bodø (HHB).
1015 ‐ 1100 Kretsløpsøkonomi
Professor Stig Ingebrigtsen, Senter for økologisk økonomi og etikk,
HHB.
1115 ‐ 1200 Bedriftsledelse i lys av økologisk økonomi
Førstelektor Øystein Nystad, Senter for økologisk økonomi og
etikk, HHB.
1200 ‐ 1300 LUNSJ
1315 ‐ 1400 Raushetens og bevissthetens økonomi – skaperkraft som
økonomiens livsnerve
Forsker og siviløkonom Irene Nygaardsvik, Spekulatoriet, Bergen.
1415 ‐ 1500 Social banking
Direktør Lars Hektoen, Cultura Bank
8
ÅPENT FOREDRAG / OPEN LECTURE:
1600 ‐1700 Ecological Economics ‐ Well‐being and Sustainability
Professor Ove Jakobsen, Centre for Ecological Economics and
Ethics, Bodø Graduate School of Business.
SØNDAG 7. NOVEMBER
0900 ‐ 0915 Velkommen og oppsummering fra i går
Professor, Ove Jakobsen ved Senter for økologisk økonomi og
etikk, HHB.
0915 ‐ 0945 Industriell økologi
Sveinar Kildal, Director Global Environment, Elopak‐
0945 ‐ 1015 Lokalsamfunnsutvikling i India ‐ et innspill til økologisk økonomi.
Anne Solgaard, Grønn Økonomi koordinator, UNEP/GRID‐Arendal.
1030 ‐ 1100 Innledning kafédialog/Metode og praktisk gjennomføring
Øystein Nystad, Stig Ingebrigtsen og Ove Jakobsen, Senter for
økologisk økonomi og etikk ved HHB.
1100 ‐ 1200 LUNSJ
1200 ‐ 1400 Kafedialog/Open space
1415 ‐ 1500 Oppsummering og plenumsdialog
For mer informasjon om hele programmet innen økologisk økonomi under Gentle
Actionsse: www.gentleactions.wordpress.com
9
Innledninger
Foredragsholdere:
Ove Jakobsen, Professor Senter for økologisk økonomi og etikk ved HHB/UiN
Stig Ingebrigtsen, Professor Senter for økologisk økonomi og etikk ved HHB/UiN
Øystein Nystad, Førstelektor Senter for økologisk økonomi og etikk ved HHB/UiN
Irene Nygaardsvik, Forsker og siviløkonom, Spekulatoriet,
Lars Hektoen, Direktør Cultura Bank
Sveinar Kildal, Director Global Environment, Elopak
Anne Solgaard, Grønn Økonomi koordinator, UNEP/GRID‐Arendal.
10
11
FOREDRAG 1 ‐ Økologisk økonomi i et historisk perspektiv
Professor Ove Jakobsen, Senter for økologisk økonomi og etikk (HHB).
Økologisk økonomi har røtter tilbake til antikken
Aristoteles tar utgangspunkt i den levende naturen;
Handlinger – Ansvarlig person med intensjoner og moral
Økologi – Livsprinsipper som ikke kan overskridesuten negative konsekvenser
Forurensning er ‘feilplassering’ – Ting kommer i en sammenheng der de ikke hører
hjemme
Aristoteles384 – 322 f.kr.
Økonomi og krematistikk
Aristoteles skiller i Politikken mellom;
Økonomi/husholdning (oikonomia) – forvalte ressurser i overensstemmelse med
naturen er godt og nyttig
Krematistikk/kunsten å bli rik på penger – virker nedbrytende på den moralske
karakter, særlig det å tjene penger på penger ved hjelp av renter (naturstridig)
Selvforsynte og selvstyrte lokalsamfunn
Det gode liv er å finne i måten mennesket lever på (dygd)
Harmonisk måtehold innenfor naturens grenser
Den gyldne middelvei
12
Renesansen ‐ Leonardo da Vinci’s vitenskap
Leonardo da Vinci var på jakt etter kunnskap som forbinder ulike
fagområder
Mønstre og sammenhenger som gjelder innenfor et fag gir inspirasjon til å
finne nye løsninger innenfor andre fagområder
Kunnskap blir aldri endelig vi er alltid i bevegelse mot ny innsikt
Leonardo da Vinci var åpen for å revidere teorier og modeller i henhold til
nye observasjoner eller ny innsikt
Leonardo da Vinci 1452 ‐1519
Virgin of the rocks (Leonardo daVinci 1483 –1486)
13
Byen som en levende organisme
For at byen skal holde seg sunn må det etableres kanaler for flyt av
materielle goder, mat, vann og avfall
Erkjennelsen av mønstre og sammenhenger i naturen var utgangspunktet
for organisk virkelighetsforståelse
Leonardo used natural processes as models for human design rather than
trying to dominate her
Det mekaniske verdensbilde
Den mekanistiske virkelighetsoppfatningen ble utviklet på 1700 tallet av
blant andre Galileo, Descartes, Bacon, Newton, og Locke
Den mekanistiske virkelighetsoppfatningen som har dominert den vestlige
kultur i tre hundre år er for snever til å være en tilfredsstillende
fortolkningsramme for å forstå dagens virkelighet
Newton 1642‐1726
We should endeavor to establish and extend the power and dominion of
the human race itself over the Universe (Francis Bacon. 1561‐1626)
The book of the Universe…is written in the Language of mathematics
(Galilieo. 1564 ‐1642)
14
I have described the Earth and the whole visible Universe in the manner of
a machine (Descartes. 1596 ‐1650)
Økonomi i et mekanisk verdensbilde
Naturen, samfunnet og økonomien er som avanserte urverk
Markedet blir betraktet som en maskin der delene i prinsippet er
utskiftbare, uten negative konsekvenser for helheten
Markeds‐ og prismekanismene er å betrakte som kausale lovmessigheter
Kostnads/nytteanalyser gir grunnlag for objektive prioriteringer
Modern man talks of the battle with nature, forgetting that if he ever won
the battle he would find himself on the loosing side
(Schumacher 1911 ‐1977)
I stedet for å betrakte universet som en maskin bygd opp av isolerte
atomer har forskerne i dag begynt å (gjen‐) oppdage at;
Naturen er et nettverk av uadskillelige mønstre og relasjoner,
Jordkloden er å betrakte som et levende, selv‐regulerendesystem
Evolusjonen ikke er et resultat av alles kamp mot alle men et samspill
basert på relasjoner, kreativitet og nyskapning
Økt forståelse for hvordan komplekse nettverk fungerer gir impulser til
utvikling av en ny holistisk vitenskap
15
Ny interesse for det organiske verdensbildet
Økonomi basert på et organisk verdensbilde
Prosesser og relasjoner er viktigere enn produkter og atomer
Samfunn, bedrifter og organisasjoner er selvutviklende, meningsbærende
systemer i stadig endring
Samspillet bygger på kreativitet og ansvar for individuelle og felles verdier
og mål (teleologisk)
Georgescu‐Roegen (1906‐1994) Bio‐økonomi
Kvalitativ endring, irreversibilitet, gjensidig avhengighet og
ressursknapphet (termodynamikkens første og andre lov)
Restprodukter (avfall) er en naturlig del av økonomiske prosesser
Økonomi er en integrert del av ”the‐web‐of‐life” (sosial og naturgitt
virkelighet)
I stedet for å fokusere på lønnsomhet og nytte er bio‐økonomiens mål å
skape mest mulig ”enjoyment‐of‐life”
I stedet for å spørre om ‘hva som vil skje’ var han mer opptatt av ‘hva vi vil
skal skje’
Boulding (1910‐1993) Evolusjonistisk økonomi
Jorden er som en levende organisme i stadig utvikling
16
Det er mulig å motvirke termodynamikkens andre lov om økende entropi
gjennom utvikling av samhandlingsrelasjoner mellom aktørene på
markedet
Samarbeid gjennom desentraliserte samarbeidende nettverk gir bedre
resultater enn det som er mulig gjennom gigantiske globaliserte
maktstrukturer
Reduksjon i produksjon og forbruk er forenelig med økt ‘well‐being’
Lanserte begrepene ‘cowboy’ og ‘spaceship’ økonomi
Schumacher (1911‐1977) Buddhistisk økonomi
Økonomi basert på langsiktighet, likhet, redusert forbruk og økt livskvalitet
Jakten på profitt og teknologisk utvikling har ført til miljøødeleggelser og
kulturell oppløsning
Vi bør finne metoder for optimal ressursbruk basert på lokale og regionale
småskalaløsninger
Småskalaløsninger basert på tilpasset teknologi, ikke‐vold, og menneskelig
utvikling
Holbæk‐Hanssen (1917 –1991) Samarbeidsøkonomi
Helhetlig praksisnærteori basert på ideen om at økonomi, politikk og kultur
står i et gjensidig påvirkningsforhold
Organisk virkelighetsoppfatning, foranderlig, uferdig, dynamisk
17
Kreativitet oppstår i spennings forholdet mellom aktualitet og potensialitet
Refleksjon over verdier gir kreativiteten retning
Samarbeidende nettverk åpner for et pluralistisk verdisyn
Daly (1938‐) Økologisk økonomi
Økonomi er et sub‐systemunderlagt økosystemene (som ikke vokser)
Vekstens grenser er begrunnet i økosystemenes begrensninger (source and
sink)
En bærekraftig økonomi må stoppe å vokse når den nærmer seg
økosystemenes tålegrense (kvantitet), men den kan fortsette å utvikle seg
(kvalitet)
Økologisk økonomi er basert på et flerfaglig perspektiv
Skiller mellom økonomisk og uøkonomisk vekst
Prinsipper for Økologisk økonomi
Kretsløp – Alle levende systemer er avhengig av vedvarende import av
ressurser, og alle levende organismer produserer avfallsstoffer.
Sol energi – Omdannes til kjemisk energi gjennom fotosyntesen og er
drivkraften i økosystemene
Samarbeid – Utnyttelsen av materie og energi i et økosystem er basert på
gjensidig samarbeid
Diversitet – Økosystemer oppnår stabilitet og livskraft gjennom komplekse
nettverk. Jo større diversitet dess mer livskraft
18
Dynamisk balanse – Økosystemer er dynamiske nettverk i stadig endring.
Den store utfordringen
Eksponensiell vekst er fysisk umulig
Å begrense veksten er politisk umulig
The physically impossible is more impossible than the merely politically
impossible (Daly 2003)
Green growth? – Decoupling? – Degrowth?
Fortid, nåtid og fremtid
Nuet blir til i møtet mellom handlinger i fortiden og visjoner om fremtiden
Meningen oppstår når nuet strekkes ut i tid og rom.
Det vi gjør i dag har innvirkning på samfunnet og naturen samtidig som
samfunnet og naturen legger betingelsene for våre handlinger i fremtiden
19
FOREDRAG 2 ‐ Kretsløpsøkonomi
Professor Stig Ingebrigtsen, Senter for økologisk økonomi og etikk (HHB).
I Bakgrunn
Grunnleggende problemer (anomalier) i dagens (neoklassiske) økonomi:
Natur ‐ Naturen er i prinsippet en ubegrenset innsatsfaktor
Rettferdighet ‐ Fordelingsproblemer ikke noe problem for neoklassisk økonomi.
Med ubegrenset natur kan det skaffes tilstrekkelig med varer og da kan
urettferdighetsproblemet løses
‐ Tiden inngår ikke på signifikant måte. Det eksisterer ikke noe
irreversibilitetsbegrep i teoretisk økonomi. Klassisk mekanikk kontra
termodynamikk
Hva må gjøres?
Naturen kan ikke utelukkende betraktes som en ”besørger” av ressurser og
service
Ikke lenger tilstrekkelig å se på arbeidskraft, menneskeskapt kapital og teknologi
Kan ikke bare substituere ”natural capital” med ”man made capital”
Ikke flere cowboy‐økonomiske modeller som betrakter naturen som ubegrenset
Vi er i en romskipsøkonomi.
Alle avhengig av alle (felles ressurser m.v.) og vi må sørge for en bæredyktig
utvikling slik at en hard landing kan unngås
20
Smith (1723‐1790), Marshall (1842‐1924) og Keynes (1883‐1946) kanskje god nok
til å beskrive og løse problemene på den tid deres teorier ble utviklet
Samfunnsøkonomiske modeller er tids‐ og situasjonsbestemte i motsetning til
fysikkens modeller
Ingen lovmessigheter i økonomi, som i idealet klassisk mekanikk
Markedsøkonomien har vist seg som den mest effektive til å sikre konsumentene
nettopp de varene de etterspør
Markedskreftene sies å være uovertruffen når størrelsen på produksjonen er
fastlagt
Men ikke til å fastlegge den optimale produksjonsstørrelse
Markedet kan heller ikke sørge for en rettferdig fordeling av
produksjonsresultatene
Kun en bremsemekanisme i et markedssystem: prisen (man ”stemmer” på
markedet med antall kroner)
• Ingen automatikk som gjør det dyrere å forurense
• Hensyn til miljø kan redusere veksten i bruttonasjonalproduktet eller kanskje få
det til å falle
• Større miljøhensyn vil imidlertid kunne øke ”Quality of life” i dag og i fremtiden
• Sammenhengen mellom velferd (BNP) og Quality of life (Easterlin paradokset)
• Slit på naturen må som minimum innregnes som en kostnad på like fot med
avskrivninger på bygninger og maskiner
21
Humanity’s Ecological Footprint, 1961‐2005 (Global Footprint Network)
• I dag er det slik at jo mer det forbrukes av naturens ressurser (olje, gass, metaller,
osv.) jo større blir bruttonasjonalproduktet. (kan settes på bok i utlandet – til god
eller dårlig forrentning)
• Dagens løsninger går kun ut på å anbefale fortsatt vekst (jf. løsninger både i rasjon
til finans‐ og klimakrise)
• Keynes inspirert oppfattelse ‐ økte offentlige utgifter skal skape ny vekst og hindre
arbeidsløshet mv.
Innvendinger
• Problemet er begrepet nullvekst eller minusvekst (resesjon ‐ negativ vekst to
kvartaler i trekk)
• Nullvekstsamfunnets akilleshæl: arbeidsløsheten
• Nullvekst kan bety uendret eller fallende reallønn
22
• Dette er kanskje prisen for større velferd (Quality of life) og mindre stress
• Tiden må inn på en signifikant måte
• Klassisk mekanikk må skiftes ut med termodynamikk
• Prosessene i naturen er ”unidirectional” dvs. at de bare kan gå en vei
• Entropien øker (grad av uorden)
• Miljøforstyrrelser er et eksempel på økt entropi
• Høyverdig energi blir lavverdig
• Entropi er et mål for hvor fortettet energien er i et materiale
Energi
• Fossil energi brukes til produksjon og transport
• Problemet består i å skaffe til veie energi som er like høyverdig, like anvendelig og
like lett tilgjengelig
Materialer
• Når materialer brukes forsvinner de heller ikke, men materialestrømmen kan snus
(jfr. kretsløpsperspektiv)
• Materialene kan gjenvinnes og brukes på nytt
• Problemet er at dette koster
Kretsløpsøkonomi
• Det er behov for utvikling av nye og bredere langsiktige perspektiver.
23
• Jeg vil kort presentere noen av de viktigste endringene som er nødvendig for å
etablere et paradigmatisk fundament for en ny økonomi, basert på bærekraftig
utvikling (sustainability).
• Metaforisk kan vi kalle denne endring i økonomiens ontologiske perspektiv ”en
Kopernikansk vending”.
II Dimensjoner i et paradigmeskift
1. Fra et lineært til et sirkulært perspektiv i den økonomiske verdikjede
• Lineær tenkning i økonomi fører ofte til problemer med å nå målet om
bærekraftig utvikling
• Spill av energi og råmaterialer
• Høy‐entropi
”Kastvekk” produkter og ubevisst bruk av sjø, luft og land som ”avfallsspann
Kretsløpsøkonomi prioriterer
• Bevarelse av ressurser
• Full utnyttelse av input faktorer
• Produkter og produksjon
• Minimere forurensning
• Utstrakt gjenvinning
24
To viktige oppgaver i relasjon til kretsløpsøkonomi:
• Definer hovedfunksjonene i den sirkulære verdikjede
• Utvikle en struktur – organisere ‐ som koordinerer de forskjellige funksjonene på
en måte som får aktørene til å handle på en bærekraftig måte
2. Fra endimensjonale til multidimensjonale verdier
• En ting er å argumentere for at bedrifter må tjene penger for å overleve, men det
er en helt annen ting å hevde den mye sterkere posisjon at bedrifter eksisterer
utelukkende for å tjene penger (Zadek 2001)
Natur
• Inspirasjon til diskusjonene mellom økonomi og natur har sitt utspring i økologisk
økonomi (Daly, Constanza og Georgescu‐Roegen)
• Økosystemene blir påvirket av uttrekk av ressurser fra naturen og ved
forurensning fra forskjellige økonomiske prosesser
Kultur
• Sosiale systemer påvirkes av økonomisk sektor både som tilbyder av viten og
verdier og som mottaker av materielle og immaterielle produkter. Økonomiske
modeller påvirker i høy grad den kulturelle sektor i samfunnet.
• I tillegg til å oppnå økonomiske mål innen rammene av lovverket, har bedriftene
en etisk og filantropisk forpliktelse til å arbeide for sosial forbedring
• Fordelen ved å fokusere utelukkende på økonomiske verdier er at det blir mye
enklere å operere modellene
25
• Ulempen er at det endimensjonale synet ikke er tilstrekkelig til å vurdere
konsekvensene av økonomiske beslutninger i et komplekst og dynamisk samfunn
• Fordelen ved å introdusere en mangfoldighet av mål er at det lettere vil kunne
dekke samfunnets kompleksitet og mangfold
• Ulempen er at modellene blir mye vanskeligere å operere
3. Fra konkurranse til samarbeid og kommunikasjon
• For å koordinere (organisering) interaksjonen mellom aktørene på markedet og
for å integrere verdier fra økonomi, natur og kultur er det nødvendig å supplere
konkurransemarkedet med en arena for kommunikativ interaksjon
• Vi fremholder at en bærekraftig økonomi må baseres på samarbeide og
deltakende relasjoner mellom ”stakeholders” (interessenter) på markedet og
talsmenn som representerer andre interesser og sektorer i samfunnet (for
eksempel NGO’er)
• Institusjonene på et konkurransemarked er utilstrekkelige til å etablere åpne
samarbeidsløsninger basert på et ”stakeholder” perspektiv
• Vi må etablere nye institusjonelle systemer (organisere) for åpne samarbeid
mellom bedriftene og deres ”stakeholders”
• Den kommunikative arena skal være:
• Et middel for å fremme mangel på koordinert planlegging og atferd i den
sirkulære verdikjede
• Et forum som kan åpne opp for dialog mellom økonomiske aktører og talsmenn
som representerer andre sektorer i samfunnet, inkludert natur og kultur
26
4. Fra monisme til holisme
• Endringen fra atomisme til holisme i kretsløpstenkningen er delvis argumentert ut
fra likheter mellom økonomi og økosystemer
• Helhetsperspektiver forsøker å forutse de problemene som ”enkle” løsninger
skaper og å identifisere mer tilfredsstillende strukturelle løsninger
• Som en konsekvens av denne forståelse kan ikke økonomi lenger studeres kun
som konkurranse mellom atskilte aktører
• Kursen mot bærekraftig utvikling avhenger av et økonomisk syn som innebærer
en integrert og proaktiv holdning
III. Konklusjon
• På tross av forskjellene mellom økologi og økonomi, går vi inn for at en
bærekraftig økonomi må bygge på de samme prinsippene som vi finner i naturen
• Vi argumenterer for at konkurranse og samarbeid er forskjellige prinsipper som
imidlertid ikke ekskluderer hverandre, men kompletterer hverandre
• For å kunne utvikle hensiktsmessige, integrerte økonomiske ”sirkler” basert på
samarbeid, er det nødvendig å etablere kommunikative nettverk
• Kort fortalt argumenterer vi for at det er nødvendig å introdusere en
”Kopernikansk vending”, dvs. vekk fra ”main‐stream‐economics” og til utviklingen
av et nytt paradigmatisk fundament for en ny bærekraftig økonomi
27
FOREDRAG 3 ‐ Bedriftsledelse i lys av økologisk økonomi
Førstelektor Øystein Nystad, Senter for økologisk økonomi og etikk ved HHB.
Økologisk økonomi
Naturen og samfunnet gir overordnede rammer for økonomien
Riktig fordeling mellom folk, land og generasjoner
En befolkning som er i vekst
• 1665 fire hundre og førti tusen i Norge
• 1822 én million i Norge
• 1890 to millioner i Norge
• 1942 tre millioner i Norge
• 1975 fire millioner i Norge
• 2012 fem millioner i Norge
Rammer
• 500 millioner av verdens rikeste (7%9 er ansvarlig for 50% av verdens CO2 utslipp)
• De fattigste 3 mrd er ansvarlig for 6 % CO2
• I 2006; 65 av de rikeste land stod for 78% av forbruket, men kun er 16% av
befolkningen
28
Ulike perspektiver på økonomi
• Neoklassisk økonomi, Markedsøkonomi, Konkurranseøkonomi, Økologisk
økonomi, Buddhistisk økonomi, Grønn økonomi
Virkemidler myndighetene kan benytte
• Juridiske, Informasjon, Økonomisk straffetiltak, Økonomiske tilskudd
Det offentlige er en viktig markedsaktør
• Kjøper for et beløp som tilsvarer nesten 60 operaer i året
• Ansvar å bruke andres penger
• Miljø og samfunnsansvar ved offentlige anskaffelser
• Korrupsjon – fortsatt aktuelt
• Kunnskap mangler
• Nesten 60 operaer i året
• Ansvar å bruke andres penger
• Miljø og samfunnsansvar ved offentlige anskaffelser
• Korrupsjon – fortsatt aktuelt
• Kunnskap mangler
Verdier i flere dimensjoner
"Vi må velge mellom et globalt marked, drevet kun ved beregning av kortsiktig
profitt,
Og et som har et menneskelig ansikt. Mellom en verden som fordømmer at en
fjerdedel av den menneskelige rase til sult og elendighet, og en som tilbyr alle
29
minst en sjanse til velstand, i et sunt miljø. Gjennom en egoistisk free‐for‐alle
tankegang som ignorerer vil skjebnen til tapere, og en fremtid der den sterke , og
vellykket å akseptere sitt ansvar, viser global visjon og lederskap "
(Kofi Annan FN’s generalsekretær januar 1999)
Den gamle leksa
• Økt omsetning – mindre utgifter
• Mindre utgifter – større fortjeneste
• Større fortjeneste – økt konkurranse
• Økt konkurranse – større ytelse
• Mindre fortjeneste – økt omsetning
Lov om offentlige anskaffelser
§ 1. Formål
• Loven og tilhørende forskrifter skal bidra til økt verdiskapning i samfunnet ved å
sikre mest mulig effektiv ressursbruk ved offentlige anskaffelser basert på
forretningsmessighet og likebehandling. Regelverket skal også bidra til at det
offentlige opptrer med stor integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige
anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte.
• Endret ved lov 30 juni 2006 nr. 41 (i kraft 1 jan 2007 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 762).
Hva er miljøledelse?
• 3 baller i luften samtidig
• Moderne ledelse innebærer også at man bryr seg om miljøet
30
• Miljøbevissthet er godt lederskap
• Holdninger
• Omdømme
• Fra ubegrensede ‐ til begrensede ressurser
• Fra avfall til restverdier
Miljøledelsessystem
• Integrert del av organisasjonens styringssystem
• Ikke på siden av andre systemer
• Gir bedre resursbruk
• Bedre rapportering
• Ansvarligere drift
• Mindre risiko
CSR kan inneholde
• HMS på arbeidsplassen – spes helse og sikkerhet
• Miljøledelse
• Finansielle prestasjoner
• Bedriftsetikk
• Personalledelse
• Tilpasning til endringer
• Lokalt samfunn, samfunnsengasjement
31
• Bedriftspartnere, leverandører og forbrukere
• Menneskerettigheter og ansattes rettigheter
• Globalt miljøansvar
Internt
• HMS
• IA‐ bedrift
• Fagforening
• Tillitsvalgte
Eksternt
• Sertifiseringsordninger
• ISO
• EMAS
• Miljøfyrtårn
• Svanemerket
Andre
• IEH (etisk handel)
• SA 8000
• Global Compact
Offentlige krav til rapportering
• Regnskapslovens krav
32
• Krav fra andre myndigheter
Systemutfordringer
• Kompleksitet
• Byråkrati
• Langt fra kjernevirksomheten
CSR som en del av styringssystem
33
Utfordringer
• Mange initiativ på gang
• Globalisering
• Livssyklusperspektiv
• Forholdet til mange interessenter
• Krav til åpenhet og kommunikasjon
Sentrale begreper i forelesningen;
Offentlige anskaffelser, økonomi, økologisk, fortjeneste, og samfunnsansvar.
34
35
FOREDRAG 4 ‐ Social banking
Direktør Lars Hektoen, Cultura Bank
Disposisjon
• Vårt grunnleggende syn på penger og økonomi
• Hva er en sosial bank?
• Hvorfor sosiale banker?
• Kan vi omskape finansnæringen?
Hva er penger til for?
• Penger er et middel, en genial oppfinnelse for utveksling av varer og tjenester
• Penger er også en enhet for måling av reelle og immaterielle verdier. Vi låner og
investerer
• Men penger i seg selv har ingen verdi
• og du kan ikke måle et menneskes verdi i penger!
Kjennetegn på sosiale banker
• Etiske retningslinjer
• Tar hensyn til økonomiens rolle i forhold til samfunn og
• Miljø
• Og alle følger prinsippet om transparens, du skal vite hva pengene dine brukes til.
36
“Normal bank”
• Shareholder return
• ”A4” kredittvurdering, regneark og forholdstall
• Markedsbestemt rente
• Lite plass for miljø og samfunnsansvar
“Sosial Bank”
• Verdibasert
• Finner måter å skaffe manglende egenkapital ‐ Garantikretser
• Aksepterer lavere avkastning “rimelig avkastning”
• Altruistisk holdning blant eiere og innskytere?
• Tillit til menneskene rundt banken
• Transparent
Bakgrunnen er forskjellig
Kooperative banker Frankrike og Italia, har en lang historie
NGOs i Sveits som en protest mot bankhemmelighet og uetiske sveitsiske banker
Sparebanker i Spania‐ og i Norge
Grønne banker i Tyskland
Antroposofiske banker; Triodos, GLS Cultura, Merkur, Ekobanken, La Nef ++
Men også mikrokredittbanker med fattigdomsbekjempelse som hovedmål
37
Eksempler på sosiale banker
Eksempelet Cultura Sparebank
lik utenpå, forskjellig inni!
• Cultura Sparebank
• Norsk sparebak i hht norsk sparebanklov
• Grunnlagt 1996, første driftsår 1997
• 16 ansatte
• Total størrelse 450 mill kr
• Hovedkontor i Oslo, en representant i Trondheim
• 5000 kunder
• 400 lån, mest til næring
38
Example Triodos Bank (NL)
Mission
• Triodos Bank finances companies, institutions and projects that add cultural value
and benefit people and the environment, with the support of depositors and
investors who want to encourage corporate social responsibility and a sustainable
society.
• To help create a society that promotes people’s quality of life and that has human
dignity at its core.
• To enable individuals, institutions and businesses to use money more consciously
in ways that benefit people and the environment, and promote sustainable
development.
• To offer our customers sustainable financial products and high quality service.
Bankens mennskerettighetsekrlæring,
• Ethvert mennske har sammen verdi og har retten til å leve et verdig liv
• Ethvert menneske skal få sjansen til å utvikle sine unike evner for på denne måten
å kunne bidra til et bedre samfunn
• Knappe ressurser må deles på en rettferdig måte
• Produksjon og forbruk må ta i betraktning hvordan mennesket, naturen og
samfunnet rundt blir påvirket
Talk vs Reality
• Sept. 14 (Bloomberg) ‐‐ Joseph Stiglitz, the Nobel Prize‐ winning economist,
said the U.S. has failed to fix the underlying problems of its banking system
after the credit crunch and the collapse of Lehman Brothers Holdings Inc.
• “In the U.S. and many other countries, the too‐big‐to‐fail banks have become
even bigger,”
39
• Stiglitz said in an interview yesterday in Paris. “The problems are worse than they
were in 2007 before the crisis.” Stiglitz’s views echo those of former Federal
Reserve Chairman Paul Volcker, who has advised President Barack Obama’s
administration to curtail the size of banks, and Bank of Israel Governor Stanley
Fischer, who suggested last month that governments may want to discourage
financial institutions from growing “excessively.”
• JP Morgan just announced Jamie Dimon gets 15‐20 mill USD compensation
• Var det ikke en inder som sa: You have to be the change you want to see! Gjelder
ikke dette også innen finans?
40
41
FOREDRAG 5 ‐ Industriell økologi – eller bare bevissthet
Sveinar Kildal, Director Global Environment, Elopak‐
ELOPAK ‐ Helt norsk, men størst ute
Vi i Elopak kan ikke redde verden – men vi kan og må bidra med det vi kan!
• Vi forbereder oss på endringer
• Overforbruk og klimaendringer
• Sakte, men sikkert varmere
• 7 år tørke i Australia
Russisk h(v)ete
• Forsuring av havene
• Synkende pH pga øket CO2
• Skalldyr, koraller, kreps er i faresonen
• Oljeindustrien er under press
42
• Plastavfall
• www.plasticfreeocean.com
Fremtidig konkurransesituasjon formes nå
• Ressursgrunnlaget vil endres
• Produksjonen i landbruket endres – Melk, juice, vann, korn….
• Strengere reguleringer vil komme
• Natur
• Vann, skogbruk, landbruk
• Pris endringer
• Volatilitet
• Forsyninger
• Knapphet på enkelte råvarer
• Nytenkning
Moderate globale økonomiske utsikter
• Gullkortenes tid er over
• The global recovery is moving into a more mature phase led by growing domestic
demand.
• However, conditions in Europe may derail the recovery.
• A more rapid adjustment of fiscal policy would be better for developing countries
• A decline in aid flows could have serious consequences for the poorest countries.
(Verdensbanken, juni 2010)
43
Politisk flisespikkere vs fundamentale endringer
Hele verdikjeden er under kniven
Fornybare ressurser og høy innsamlingsgrad
Livsløpsanalyse i regi av Vinmonopolet og Systembolaget
Aluminiu
Coating
C ti
Processin
d
Recycling
Board
P d ti
Plastic
P d ti
Energy
recovery
Wood
fib
Distributio
n Retail
Verdikjede forbedring
44
Intenst program for å redusere klimautslippene
1154
875
247191 157
107 105
233
164 143
330259
123
258190 164 139
0
100
200
300
400
500
600
700
800
900
1 000
1 100
1 200
1 300
1 400
1 500
37.5cl 75cl 1.5L 2l 3l 5l 10l 1L 1.5L 3L 37.5cl 75cl 25cl no cap
25cl cap 50cl 75cl 1L
Glass BiB SuP PET Beverage Carton
Comparison of packaging systems in terms ofglobal warming potential (kg CO2 eq/FU)
FU: 1000l, Norway
45
Elopak er på riktig vei for 2020
Industrien endrer seg
• Alle ledd i kjeden skal samarbeide og forbedres
• Gjennomsiktighet og tillit mellom aktørene
• Erstatninger for fossil råvarer
• Nye barrierer for å erstatte Aluminium
• Nye innovasjoner tar tid
• Omstillinger er ofte vondt
• Drikkevaremønsteret endres
• Kundesammensetning endres
Budskapet drukner
46
Communication buzzwords:
• Biological
• Climate neutral
• FSC – Forest Stewardship Council
• Recyclable
• Renewable
• Decompostable
• Natural
• Sustainable
• Biodegradable
• Green
• Environmental friendly
• Low carbon
• Low emission
• Carbon capture
• Carbon footprint
• Offsetting
• Close the loop
• Conservation
• Contamination
• Eco‐design
• Virtual water
• Global warming
47
• Greenhouse effect
• Greenhouse gases
• Life cycle
• Non GE
• Non‐toxic
• Organic
• Reuse
• 3BL – triple bottom line
2020 – vi forbereder oss nå for å klare omstillingene
Vi er klare for 2020 – med riktig kompasskurs
100% fornybare materialer
Strengere skogpraksis ‐ FSC
Alu er borte
340‐>300‐>250 gram/m2
Fossil plast er erstattet
Ytterligere fleksibilitet
Produksjonstilpasninger
Lavest CO2
Endret kundesammensetning
48
49
FOREDRAG 6 ‐ Lokalsamfunnsutvikling i India ‐ et innspill til økologisk økonomi
Anne Solgaard, Grønn Økonomi koordinator, UNEP/GRID‐Arendal.
Overview
Green Economy ‐ Village perspective
Case ‐ Rampura, Bundelkhand
MAIN 4 SC ‐ Connecting people
“A green economy is an economy that imitates green plants as far as possible”
(Herman Daly)
An Indian village as interpretation of Herman Daly’s view of green economy
50
51
“All I want to do is to be able to feed my family and send my kids to school. If this
means I have to cut trees, I will. If I can make more money by not doing so, then I
wont.” (Ardianto, farmer, Sumatra Indonesia)
MAIN for Sustainable Communities
An ICT based network designed for exchange of knowledge, information and
experiences Promoting innovation, co‐creation and capacity building Sustainable
livelihoods and empowerment by and for local communities
Objective to bring together experience, knowledge, and local experiences in a
common network that empowers communities across the globe to create, share,
use, and store knowledge to support more sustainable communities.
Sustainable Livelihoods Strategy Foster co‐creation and participation
Building capabilities and assets base of the poor
Skills & knowledge sharing
Whole ecosystems approach
Blend of reactive and proactive adaptation
52
Five Capitals
Mitigation and Adaptation for Sustainable Communities
Prototyping: Purpose & Outcomes
Valuable feedback from stakeholders on an idea that helps to refine the concept
and its underlying assumptions
A practical and tested mini‐version of what later could become a pilot project that
can be shared and eventually scaled.
Ideas to refine the existing and invent new concepts
The purpose of prototyping is to create a microcosm that allows you to explore
the future by doing
Prototypes work on the principle of “failing early to learn quickly.” (IDEO)
53
MAIN in a Nutshell
Platform for sharing of experiences, information and capacity development for
community based NGOs and grassroots organizations
Social networking
Toolbox for project planning & facilitation
Capability to collect, process and present environmental data and information
Policy Implications
Natural resources are finite, hence enhancing the resource base is of urgent
priority.
Resource regeneration and its sustainable management should be done by the
local communities, in turn this will contribute to new livelihood opportunities.
Policies and pre‐conditions for funding, planning, implementation and monitoring
must enable local action.
Bottom‐up multi‐stakeholder processes for synergies, safe‐fail approaches,
sustainable livelihoods with flexibility, local planning and implementation
Dedicated to making a difference
We explore how environmental information impacts on decision‐making and the
environment
Seeking to bridge the gap between science and politics
54
55
ÅPENT FOREDRAG / OPEN LECTURE:
1. Ecological Economics ‐ Well‐being and Sustainability
Professor Ove Jakobsen, Centre for Ecological Economics and Ethics, Bodø
Graduate School of Business.
Energy, the environment, climate change, food security, and financial
security could not be understood in isolation
They are systemic problems, which means that they are all interconnected
and interdependent
The fundamental interconnectedness of our major problems makes it clear
we need to go beyond economics to overcome the global economic crisis
The Major Problems of Our Time
To be healthy, the economy must constantly increase the amounts of energy
and raw materials that flow through it in order to generate ever greater
wealth, and
In order to be happy, people must have more and more of this wealth so as to
have access to consumer goods.
Economic growth is the central driver of economic, social, and environmental
progress, through the “trickle‐down” effect growth will ensure that wealth
created in higher income groups, will spread to the lower income layers of the
population
56
Mainstream Economy ‐The Source of the Problem
Crossroads for the Economy
The economic status quo cannot be maintained long into the future. If radical
changes are not made, we face loss of well‐being and possible ecological
catastrophe (Herman Daly (2005)
Problems to be solved:
Sustainable scale of production and consumption
Fair distribution of resources and wealth
Efficient resource allocation
Historical Roots
I have described the Earth and the whole visible Universe in the manner of a
machine (Descartes. 1596 ‐1650)
We should endeavor to establish and extend the power and dominion of the
human race itself over the Universe (Francis Bacon. 1561‐1626)
Mainstream Economy is based on a Mechanical Worldview
A consequence of the mechanistic worldview is that the whole universe is
completely causal and deterministic
The future of any part of the system could –in principle –be predicted with
absolute certainty if its state was known in detail
There is no capacity for creativity, spontaneity, self‐movement, or novelty
In this perspective the society is nothing more than a mere mechanism based
on the interplay between egocentric individuals seeking their own ends
57
Time for Change
The current form of global capitalism is ecologically and socially unsustainable
More stringent environmental regulations, better business practices, and more
efficient technologies are all necessary, but they are not enough
We need a deeper systemic change
Ecological Economics
Ecological economics is a new trans‐disciplinary field of study that addresses
the relationships between ecosystems and economic system in the broad
sense.
These relationships are central to many of humanity`s current problems and to
building a sustainable future but are not well covered by any existing scientific
discipline.” (Robert Costanca, 1997)
Inspired by the philosophy of organism
• Everything is related to everything else
• The principle of relativity is saying that all entities are constituted by their
relations to other entities
• One important consequence of accepting the fundamental interrelatedness
in reality, is that the society (or the market) is not reducible to autonomous
social atoms (it is a pattern of social relations)
• The relations between the social entities are of special importance for
understanding the changing processes
• Everything that has ever happened in the past has some impact on the
present
58
• Everything that happens in the present has some impact on events in the
future
• Ecological Economics is Based on the Principle of Relativity
The Organic Worldview
The living world is being fundamentally interconnected, highly complex, creative,
and imbued with cognitive intelligence
(Leonardo daVinci 1452 ‐1519)
• The Earth is like a living, evolving organism (Boulding)
• Cooperation through decentralized collaborative networks perform better
than what is possible through the enormous global power structures
(Boulding)
• The true economic output is the enjoyment of life (an immaterial flux)
(Georgescu‐Roegen)
• We can not produce “better and bigger” cars, or planes without producing
“better and bigger” waste (Georgescu‐Roegen)
• Production from local resources for local needs is the most rational way of
life (Schumacher).
Preconditions;
• Growth is a central characteristic of all life
• A society, or economy that does not grow will die sooner or later
But;
59
• Growth is not linear and unlimited, while some parts of organisms, or
ecosystems grow, others
• Decline, releasing and recycling their components which becomes recourses
for new growth
Growth and Decline
• Growth refers to an increase in the physical scale of the matter/energy
throughput that sustains the economic activities of production and
consumption of commodities
• A positive change in the level of production of goods and services by a country
over a certain period of time.
Green Growth
• Assure that growing economies remain firmly attached to their ecological roots
and assure that these roots are protected and nurtured so that they may support
growth over the long term (Our common future 1987, p. 40)
• Ecological modernization –economic growth meeting radical green critique of
technology and capitalism by stating that economic growth and environmental
protection is mutually supportive (The Environmental Kuznets curve)
Decoupling
• Breaking the link between environmental bads and economic goods (OECD 2002)
• Cutting the link between economic growth and environmental degradation (Næss
and Høyer 2009)
60
• Decoupling economic growth from resource use and the negative environmental
impact of products and services have been targeted as objectives of the European
Commission (European Commission 2009)
• Resource efficiency, material efficiency, and eco‐efficiency have been highlighted
by the European Commission as means to achieve decoupling
Technological Development
• Recycling
• Search for substitutes
• There is more than enough for everyone
• Improvements in production technologies
• Continuous increase in efficiency
• Go without or do with less
Downscaling of production and consumption
• Reducing consumption does not require individual martyring and a decrease in
well‐being
• Rather, maximize happiness and well‐being through non‐consumptive means
• Consuming less, while devoting more time to art, music, family, culture and
community
• De‐growth stands in sharp contrast to mainstream economy that consider the
accumulation of capital and commodities a desirable end
61
De‐Growth
• At the individual level; Voluntary simplicity (bottom‐up)
• At the global level; International agreements and regulations (top‐down)
Changes on Different Levels
• Growth which enhances the quality of life
• Qualitative growth consists in an increase of complexity, sophistication, and
maturity
• Qualities arise from processes and patterns of relationships among the parts
• Quantities, like mass or energy, tell us about the properties of the parts
• Qualitative economic growth can be sustainable if it involves a dynamic balance
between growth, decline, recycling and if it includes development in terms of
learning and maturing (Capra, Henderson 2009)
Qualitative Growth Green Consumerism
Transforming Consumption?
Ethical consumption
CO2 – free consumption
Responsible consumption
Sustainable consumption
Environment‐friendly consumption
62
Challenges
Exponential growth is physically impossible
To limit the growth is politically impossible
The physically impossible is more impossible than the merely politically
impossible (Daly 2003)
BUT ON NO ACCOUNT
WHATSOEVER MENTION LESS CONSUMPTION!
63
Kafedialog
Kaféverter:
Fritz Nilssen, PhD student Senter for økologisk økonomi og etikk ved HHB
Petter Moen Nilsen, student journalistutdanningen HiBO
Maria Holand Tøsse, student journalistutdanningen HiBO
Kristin Mørch, student journalistutdanningen HiBO
Martine Haugland, student journalistutdanningen HiBO
Lisa Milliane Nøtnes, student journalistutdanningen HiBO
64
Kafedialog som metode:
Kafédialog er en metode der deltakerne bidrar til problemforståelse og utvikling
av løsninger som er forskjellige fra hva de har mulighet til å formulere hver for
seg. I stedet for å kjempe frem egne argumenter slik tilfellet ofte er i debatter,
består utfordringen i å legge til rette for løsninger som alle har eierskap til.
Gjennom dialogbasert samhandling mellom ulike aktørgrupper er det mulig å
oppnå løsninger som bidrar til helhetsperspektiv og langsiktighet. I en globalisert
verden der vi står overfor utfordringer når det gjelder lokal håndtering av
utfordringer knyttet til reduksjon i det totale forbruket av naturressurser,
rettferdig fordeling av velferdsgoder og mer effektiv ressursutnyttelse er det mye
som taler for at komplekse utfordringer best kan løses gjennom dialogbasert
samhandling mellom ulike interessentgrupper. Samarbeidende nettverk mellom
økonomiske aktører, representanter for kulturlivet og naturen åpner for
kreativitet og ansvarlighet i utviklingen av ny kunnskap. Kafédialog er spesielt
egnet for drøfting, evaluering og utvikling av problemområder hvor det er
motsetninger mellom ulike interesser. Formålet med en kafédialog er også å
bevisstgjøre deltakerne omkring egne og andres verdier og virkelighetsoppfatning.
Et bærende prinsipp for dialogen er at deltakerne respekterer og overholder
generelle krav som for eksempel at alle stiller likt og har like muligheter og
rettigheter til å delta og bidra med ytringer.
Erfaringene viser at kafédialog er en arbeidsform som er egnet til å gi innsikt i og
forbedrede ferdigheter til å håndtere konkrete utfordringer i bedrifter,
institusjoner og offentlige etater. Den enkelte medarbeiders spesialiserte
perspektiv kan i mange sammenhenger være for snevre til å håndtere komplekse
oppgaver. Når faglig spesialisering går foran generell oversikt kan det virke
hemmende for kreativ problemløsning.
65
Gjennom kafédialog er det mulig å knytte forbindelsen mellom erfaringsbasert
kunnskap og oppdatert teoretisk kunnskap. Gjennom dialogbaserte prosesser er
det også mulig å artikulere og reflektere over taus kunnskap som i mange
sammenhenger har avgjørende betydning for håndteringen av de daglige
oppgavene og utfordringene i bedrifter, offentlige etater og organisasjoner.
Dersom taus kunnskap går tapt gjennom hyppige omskiftninger og brudd på
tradisjonelle kommunikasjonslinjer er det nødvendig å etablere nye relasjoner
bl.a. i form av etablering av horisontale og vertikale ”cluster” (Héjj and Héjj 2008),
”assosiasjoner” (Holbæk‐Hanssen 1984) og ”kommunikativ arena” (Ingebrigtsen,
Jakobsen 2007). Sentralt i dette arbeidet er utviklingen av arenaer for
kommunikativ samhandling. Kafédialog er et eksempel på hvordan en slik
kommunikativ arena kan etableres og fungere i praksis.
Våre erfaringer med kafédialog tyder på at deltakerne opplever det som både
meningsfullt og nyttig å delta. Gjennom kafédialog er det mulig å sette i gang
prosesser som åpner for kommunikasjon mellom deltakere med tilhørighet i
forskjellige fagtradisjoner og praksisområder. I møtet mellom egne utsagn og
refleksjoner over andres innspill utvikles verdibasert kunnskap som åpner for
kreative løsninger på komplekse utfordringer. I tillegg viser erfaringer at
kafédialogen har en betydelig sosial og nettverksbyggende effekt.
66
67
REFERAT FRA KAFEDIALOGEN PhD student Fritz Nilssen, Senter for økologisk økonomi og etikk (HHB)
Referatet inneholder en direkte gjengivelse av alt som ble notert ned i løpet av
dialogen rundt bordene. Deltakerne ble oppfordret til å skrive og tegne ned alle
tanker ideer og innfall som dukket opp i løpet av dialogen. Den skriftlige
aktiviteten var størst ved bordene som behandlet rød problemstilling.
Figurene som er laget i tekstanalyseprogrammet ”Wordle” illustrerer hvor ofte
ulike ord og begreper går igjen i referatene fra dialogene. Jo større bokstavtyper
dess oftere blir begrepene benyttet. Selv om metoden har en rekke svakheter, gir
den et visuelt bilde av hvordan deltakerne uttrykker seg i dialogen omkring ulike
tema, problemstillinger eller spørsmål. Som vi skal komme tilbake til senere er det
store forskjeller i hvilke ordklasser som blir brukt, de mest interessante
forskjellene dreier seg om bruken av substantiver, verb og modale hjelpeverb.
Problemstillinger
1. Hvordan kan vi begrense vekst på makro [samfunn], meso [bedrift] og
mikronivå [individ]? [Rød]
2. Hvordan bidra til å gjøre samfunnet grønnere og redusere miljøbelastningen
ved produksjon og forbruk? [Grønn]
3. Hvordan kan vi bidra til en rettferdig fordeling nasjonalt og globalt? [Blå]
68
1 Hvordan kan vi begrense vekst på makro/meso/mikronivå?
Kafévertens oppsummering
Deltakerne ble først enige om at begrepet vekst må ses i forhold til for eksempel
økonomisk vekst og befolkningsvekst. Det var uenighet hvorvidt en endring i
veksten bør starte på systemnivå eller på individnivå. Mange deltakere fremførte
argumenter for at endringer i forbruksmønster må starte med undervisning i
barneskolen. Det er viktig å spre informasjon og å engasjere til
erfaringsutveksling. For å lykkes i dette arbeidet er det viktig å etablere arenaer
for dialog og samhandling. Andre mente at mulighetene for å få til redusert vekst
måtte starte med lovreguleringer og økt skatt på forbruk. Noen argumenterte for
at det er nødvendig at individet tar ansvar selv. Bedriftene må i tillegg samarbeide
med myndighetene for å få til en endring. Av tiltakene som er nevnt kan det synes
som om det må samarbeides på alle nivå i verdikjeden. Et konkret tiltak er å
redusere arbeidstiden, det gir tid til å være mer sammen med familie og venner.
For å ta stilling til hvilke tiltak som bør prioriteres i fremtiden er det nødvendig å
diskutere grunnleggende verder og normer. Mange mente at Norge har
muligheter til å bli et foregangsland på dette området.
69
Utsagn fra dialogen
Makro
Definere vekst: Økonomisk vekst, befolkningsvekst.
Veksel/paradigme: Vanskelig å snu trenden, men naturen ordner opp selv.
Katastrofer, oljen, systemet kommer til et punkt hvor det ikke går lengre – skaper
rom for handling/endring.
Vi trenger et paradigmeskifte
Akselerere veksten slik at krigen/krisa kommer fort, slik at vi blir tvunget til å
tenke nytt. Da må vi ha alternativer, ellers kan det ende opp med krig!
En måte å begrense vekst – kan være å bygge opp alternativer. VI ønsker vekst i
lokalsamfunn.
La dagens styringsinstrumenter gradvis nedgraderes.
Systemet gjør seg slev mindre relevant i løpet av tiden
Vi må hal alternativer!
Samfunnsnivå: Få paven til å godkjenne prevensjon!
6‐timers arbeidsdag på egen bekostning, gå ned i lønn. Det koster penger å reise
på fritiden, derfor må det til en holdningsendring
Forbud mot å drive fiske fra annet enn seilbåter
Hvis vi bare reduserer forbruk og ikke noe annet vil vi gå inn i en
deflasjonsperiode, vi må derfor redusere arbeidstiden også
Investere kontraktivt (redusere det totale forbruk) f. eks kollektivtrafikk, investere
i vannforsyningsnettet, strømnettet, isolasjon av bygninger, fase ut oljefyring.
Politikerne må handle hvis de hevder at det er krise
Økonomien trenger vekst, ellers får vi arbeidsledighet
Minske systemets sårbarhet
Bytt ut politikerne. Kanskje ville et mildt diktatur være løsningen.
Øk bensinprisene masse!
70
Staten kan lage regelverk. Internasjonale lover.
Miljømerking, staten kan gi subsidier til bedrifter som er miljøvennlig
Definere begrep, vekst i økonomi eller befolkning
Makronivå, lovreguleringer, økte skatter
Byråkrati må reduseres
Økologisk, lokalt, faretrade, vi må få klare retningslinjer slik Sverige har.
Norge må gå foran – vi ha en symboleffekt!
Meso
Media er konservative, noe har nyhetsverdi andre ikke, ingen dekker vårt syn.
Økologisk landbruk får ikke spalteplass
Media må være opinions dannere, stille spørsmål ved vekst.
Petter Stordalen: Økologisk frokost på alle hotellene. Leverandørene kunne ikke
levere, derfor viktig at alle parter samarbeider! Leverandør, bedrift, intern og
kunde.
Øyafestivalen kjører helt økologisk, viser at det er mulig!
Bremseklosser på mesonivå: Vanskelig å gjøre noe med de bedriftene som ikke
tjener på å begrense vekst.
Ledere må vekkes. De trenger også enormt mye støtte.
Produsere tradisjonelle produkt, konkurranse: Det må lages produkt som ingen
kan konkurrere med.
Vin på papp, ikke i glass
Tilpasse produkter
Mesonivå, begrense markedsføring, ledere må bevist gjøres, bedre kvalitet og
høyere pris på produkter fremfor lav pris og kvalitet
71
Mikro
Forandringsteori: Begynne med dem som skjønner at noe er galt, og tror at noe
kan gjøres. Senere å involvere dem som skjønner at noe er galt, men ikke vet hva
som kan gjøres/tviler på at noe kan gjøres.
Du kan forandre noe selv med bare noen få.
Alt er komplekst, alle spillere er viktige brikker.
Skape møtepunkt, slik som dette (Gentle Action)
Individnivå: Begrense forbruket, handle mindre. Da må noen selge mindre. Pumpe
mer penger inn i økonomien, slik at det ikke stopper veksten
Kultureliten og de riker er opptatt av staffasje
Handle mindre, vi må begynne med oss selv.
Det må bli kult å ikke fly
De rike kommer aldri til å endre holdninger
Vi må bli mer bevisst
Revurdering av livsstil. Kurs
Reflektere ut over en selv
Blokkoppgangen: dele støvsuger med høy kvalitet framfor at alle i oppgangen
kjøper hver sin støvsuger med dårlig kvalitet.
Dele bil
Må begynne med individet
Matproduksjon som kan vokse i visse regioner av verden
Vi må legge om kosthold, betyr ikke vekst, men å flytte fra til
Klær og annet forbruk må ned
Bytte ring av tjenester
72
Tiltak og andre momenter fra dialogen på rød problemstilling:
Økonomene er nøkkelen. Mindre vekst vil føre til kollaps i arbeidsmarkedet, og
da må økonomene tenke motsatt vei!
Babels tårn/evig vekst er ikke mulig. Det må være bedre med avvikling enn
ruin.
Vi trenger positive visjoner!
Vekst er positivt, men befolkningsvekst er ikke alltid positivt, også en trussel
for miljøet
Nullvekst ideal, en ide kan være å kjøpe seg fri for å få lov til å vokse.
Økonomisk vekst henger sammen med befolkningsvekst
Vesten lever i en boble på bekostning av den 3. verden
Det skulle ikke vært lov å kjøpe TV mer enn hvert 10. år.
Betal gjerne mye, men lengre garantier slik at ting kan repareres
Fokusere oppmerksomheten annerledes
Lagre andre mål enn økonomisk vekst, f. eks god kvalitet på mat, familieliv etc
Vektlegge andre verdier enn penger. (Hvordan?)
Alle må lære seg å sette ned tempoet, praktisere Tai Chi
Skoleverket, barn blir fra de er små lært opp til å bli best. Bygge opp holdninger
allerede i grunnskolen.
God informasjon
Øke pris og kvalitet (Bedriftsnivå)
Livstidsgaranti på produkter
Mindre transport, ikke transportere varer så langt
Andre bedriftsmål enn vekst: for eksempel arbeidsstolthet, godt arbeidsmiljø
etc .
Holdningsendring i media og i samfunn
Hele verdikjeden må ha de samme verdiene
73
Bytte økonomi
Løfte frem de gode historiene, de som får det til, land, by, bygd, distrikt
Skape egnede arenaer for dialog og samarbeid
På mikronivå, man må starte i barneskolen
Tiltak, kortere arbeidsdag og mindre lønn
Vi må være enig om verdiskalaen vi skal ha
Redusere forurensende vekst, vekst som ikke er økologisk
Naturen er et kretsløp ikke økonomien
Forbruk må tas ut der naturen kan reprodusere seg selv
Mer produksjon lokalt
Kjøttproduksjon må reduseres
Å begynne med individ er vanskelig
Det må være et samspill mellom makro og mikro nivå
Myndigheter må spille på lag med bygd og samfunn
Dialog om temaet må være en pågående prosess i samfunnet
Vi må dele erfaringer
Vi må være fleksible, betyr at vi må kunne endre raskt
Idealisme viktig
Ta vare på kulturlandskap
En reduksjon i vekst kan være negativt for land som er avhengig av å selge
varene sine. De kan gå over til å produsere mat i stedet til eget forbruk.
Transport av varer må reduseres
Skifte av verdier viktig, livskvalitet et viktig begrep
Det betyr noe hvor du bor
Viktig å ta steg for steg, å gjøre noe selv om noe blir galt
Det er en vanskelig prosess å synliggjøre de som får noe til
Human kapital, verdighet gjennom gode handlinger
74
Skifte måleparameter, fra materielt nivå til egenverdi
Vi må ha tid til å reflektere
Hvem kan ta det første skritt
Likhet trenger ikke være negativt
Er vekst nødvendig, forstår ikke hvorfor det skal være vekst
Må ha vekst på investert kapital
Argumenter for vekst, arbeidsløshet, eldre bølge, velferdsstaten Norge vokser
Vi må ha forandring
Redusere arbeidstid, vi kan bruke spart tid på venner og familie
Kan spare samfunnet for penger ved å ta vare på egen familie
Skape andre verdier som ikke er knytt opp til de økonomiske
Frarive selvfølelsen fra å eie
Forskjell på de med mye penger og de med lite, letter for de med mye penger å
tenke miljø
Negativt at vi importerer mat fra de som trenger den selv
Viktig å vise ungdom at det finnes annet enn raske biler
Oppsummering fra dukene
Finne begreper som kan beskrive andre verdier
Hvilke verdier skal fremheves
Vi må ha en felles plattform
Hva er velvære
Vi må trekke frem andre verdier enn de materielle, tid et eksempel
Forbruk er begrunnelsen der det er økonomisk vekst
Å eie er prestisje, dette må endres, gir dårlig selvfølelse
Redusere konsum gir god selvfølelse
Bedriftene må tenke hvem er vi til for
75
Hvilken vekst skal reduseres
Avtaler regulerer på makronivå
Transport må bli dyrere på Mesonivå
Holdningsendring på mikronivå
Begynne med individ
Den globale økonomien er problemet
Lokal produksjon og videreforedling av mat
Begynne med systemet, lover og regler
Makro og meso arbeider sammen, bedrifter følger lover og regler de har vært
med på å definere. Individene kan raskt endre f.eks matvaner
Politikerne tør ikke gjøre noe av frykt for næringslivets lønner
Bygde Norge, hvordan legge til rette for at folk vil bo der lenge
Hvordan lede an i en slik prosess
Vi må samle kreftene for å skape endrings kraft
Lage eksempler
Selvberging basert på samspill med naturen
Omfordeling av penger i norsk landbruk
Matproduksjon må vokse
Vi må ha en kretsløpstankegang
Livskvalitet
Vi må lage oss andre må, eksempel mer tid til familie, bedre kvalitet på
produkter og mat
Gi oppmerksomhet til de som får ting til
Tenke hvor kommer jeg vis jeg gjør hva
Verdidiskusjon
Når startet vekst tankegangen, urinstinkt eller startet det med
industrialiseringen
76
Kommentar
Som det fremgår av tekstanalysen (fig.1) var deltakerne i dialogen veldig fokusert
på problemstillinger i tilknytning til ”vekst”. Løsningsforslagene var ofte
normative med hyppig bruk av “bør”, ”må”. Mange påpekte at det er nødvendig
med et paradigmeskifte for å utvikle og gjennomføre nye løsninger. En mulig
utvikling er at veksten får fortsette slik at krisen forsterkes, dermed vil nye
løsninger tvinge seg frem. Det vi kan gjøre i dag er å initiere en endring i retning av
økt bevissthet omkring kvalitative verdier og mindre oppmerksomhet omkring
kvantitative verdier operasjonalisert gjennom penger. For å motvirke negative
virkninger av endringene er det fornuftig å redusere arbeidstiden, dermed
motvirkes problemer i tilknytning til arbeidsledighet. Næringslivet må bli mer
opptatt av miljø‐ og samfunnsansvar samtidig som folk flest må endre livsstil. Vi
må blant annet gjøre mer bruk av lokal produserte matvarer. Et viktig argument
for å redusere forbruket i de rike landene er at mennesker i fattige land må få økt
tilgang på produkter som tilfredsstiller grunnleggende behov. I tillegg til å
redusere det materielle forbruket var mange deltakere i dialogen opptatt av at vi
må sette i verk tiltak som bidrar til en kvalitativ vekst i livskvalitet. Det innebærer
blant annet økt fokus på sosiale og kulturelle aktiviteter. For å håndtere
utfordringene er det nødvendig å se ting i sammenheng og å finne frem til
løsninger som er basert på medansvar for fellesskapet.
Begreper som er mye brukt i dialogen;
”Må” står frem som det mest brukte ord i dialogen vedrørende spørsmål 1. Vekst,
kvalitet, penger, og verdier hadde også en sentral posisjon i dialogene. Wordle
analysen indikerer at den viktigste utfordringen vi står overfor er nødvendigheten
av å redusere veksten i forbruket av naturressurser og energi. Vi “må” sette i verk
tiltak som gjør det mulig å oppnå raske resultater. Fokuseringen på begrepet vekst
77
kommer også inn i dialogen gjennom ulike forslag til hvordan vi kan oppnå en
kvalitativ vekst i samfunnet.
Figur 1.
2. Hvordan bidra til å gjøre samfunnet grønnere og redusere miljøbelastningen ved produksjon og forbruk?
Kafevertens oppsummering: For å bidra til ett grønnere samfunn mener
deltakerne en holdningsendring må til. Både i forhold til teknologi og praktisk
livsinnstilling. Undervisning i skolene må ha et miljøperspektiv. Deltakerne hevner
også at det må mer handling til ikke bare snakk. Endringene må starte i det små,
kan ikke forandre hele verden på en gang. Det må diskuteres om vi skal ha vekst, i
så fall hvilken. Skattepolitikken må endres, men det må diskuteres om den skal
legge begrensninger på uønsket adferd eller om den skal stimulere ønsket adferd.
Deltakerne mener næringslivet er for mye fokusert på kortsiktig lønnsomhet
(svake vurderinger) det bør legges mer vekt på andre verdier (sterke vurderinger).
78
Deltakerne mener systemet i dag premierer stadige økninger i forbruk.
Konsekvensen er at tradisjonelle håndverkere som skomakere og sydamer
(småskala, lokal produksjon) blir borte og erstattet med masseproduserte
produkter (storskala, sentralisert produksjon). Deltakerne har flere forslag til et
grønnere samfunn, blant annet, bytteringer og lokal matproduksjon.
Forutsetningen er at vi godtar at miljøvennlige varer er dyrere. Vi må satse på
kvalitet fremfor kvantitet for å begrense presset på jordas ressurser.
Utsagn fra dialogen
Holdningsendring i to trinn, teknologiske og praktisk livsinnstilling
Hva kan man gjøre og hva kan jeg gjøre som konsument?
79
Barn og unge
Undervisning og oppdragelse ut i fra et miljøbevisst perspektiv
Det første som må gjøres er en bevissthetsforandring
Handle fremfor å snakke
Istedenfor å ha innstilling om å forandre hele verden, starte smått
Økonomisk vekst.
Er et mål.
Hvilken vekst vil vi ha?
Ønsker vi vekst?
Pluss og minus.
Finanskrisen var et pluss for miljøet.
Skattepolitikk.
Øke?
Å sette begrensninger eller stimulere?
Behov og begjær.
Næringslivet fokuserer på begjær.
Tidsperspektivet faller bort
Gandhi: Verden er stor nok til alles behov, men ikke til alles begjær.
Sterke og svake vurderinger
80
Belyse, bli/gjøre oppmerksom på næringslivets premisser.
Synliggjøre
Hvem har makt?
Målet til næringslivet er i dag å tjene mest mulig penger, ikke å lage best mulig
mat
Systemet i dag premierer forbruk. Eks. Yrker som skomakere, sydamer borte.
Arbeidsgiveravgiften burde bli dratt ned og skattene på ting og forbruk burde
opp
Stimulere til at folk bør gjøre noe, arbeid, men begrense forbruket.
Konkrete forslag: Starte eget landbruk, handle økologisk, bytteringer, kjøre hydrogenbiler,
godta at miljøvennlige varer er litt dyrere.
Legge avgift på kraftfor, satse på mindre gårdsbruk, bruke lokale ressurser.
Er løsningen at alle flytter inn i miljølandsby?
Forslag: Regjeringen bør vedta at alle offentlige kjøkken og kantiner bruker
25% økologiske varer.
Er konkurranse med store matkjeder bra?
Å se verdien i ting, verdsette, stimulerer til lokal produksjon. Nordmenn i dag
forventer at vi skal ha eks alle frukt/grønnsaker tilgjengelig hele året.
Kvalitet fremfor kvantitet.
Vi bruker mer enn det vi har av jordas ressurser
Vi må produsere kvalitativt
81
Oppsummering fra dukene
Alternative samfunn, reversere kanaliseringspolitikken
Gjøre unødvendig frakt dyrt
Avgift på kraftfôr
Subsidiere bruk av utmark
Styrke lokal handel
Avgift på flybensin
Ta vare på ressursene utenfor døra
Opprette alternativer til landbrukspolitikk og internasjonal handel
Gjøre noe med målemetodene
Samfunnet må bli grønnere, kildesortering, hjemmeproduksjon
Forbruk som gis innhold
Bedre psykisk helse gir lavere forbruk
Etablere kretsløpsløsninger
Skatt på negativt forbruk brukes på tiltak som støtter lokale samfunn
Kampen om markedsandeler fører til at miljøet blir taper
Begrens produksjon i land som Vietnam, barnearbeid
Vilkår for primærproduksjon
Hva er indre skaperkraft
Hva fungerer
Dyrke mat i byer og hager
Fortelle folk at endringene er til det beste for alle
82
Kommentar
For å gjøre samfunnet grønnere er det nødvendig å sette i verk tiltak langs flere
dimensjoner. Mange påpeker at teknologisk utvikling gir et viktig bidrag for å
redusere miljøbelastningen av produksjon, distribusjon, forbruk og gjenvinning av
materielle produkter. I tillegg er det nødvendig å endre på det individuelle og
kollektive forbruksmønsteret. Mange mente at myndighetene burde bruke
avgifter og subsidier mer aktivt for å fremme en ønsket utvikling i forbruket av
ulike produkter.
I dialogen vedrørende problemstilling 2 var ikke fokuseringen i begrepsbruken like
tydelig som i problemstilling 1. De begrepene som ble brukt viste ofte til
nødvendigheten av å redusere forbruket. Endringer i produksjon og
produksjonsprosesser blir også kommentert av mange deltakere. Begreper som
”bør” og ”må” går igjen. Behovet for endring er ikke bare knyttet opp mot økende
miljøproblemer, endringer i produksjon og forbruk bidrar også til positiv
samfunnsutvikling.
Begreper som er mye brukt i dialogen:
I dialogen vedrørende problemstilling 2 er det mange ord som er brukt omtrent
like hyppig. Forbruk, produksjon, miljø, ressurser, samfunn, avgifter, og vekst går
ofte igjen i referatet fra dialogen.
83
Figur 2.
3. Hvordan kan vi bidra til en rettferdig fordeling nasjonalt og
globalt?
Kafevertens oppsummering:
Deltakerne mener det går å bidra selv i lokalsamfunn rundt om, ved å oppfordre
til dialog. Konkurranse henger sammen med; fellesskap Vs egoisme. Deltakerne
ønsker en lokal økonomi der det er lov å bytte tjenester og ting. Det er enighet
rundt bordene at vi har ansvar utover egne landegrenser. Det nevnes at vi er flink
til å produsere varer og tjenester men at rettferdig fordeling er en stor utfordring.
En annen side ved rettferdig fordeling er, hvilke goder skal fordeles. Goder
deltakerne nevner er mat, kulturelle opplevelser, teknologi og klær. Et annet
moment er at for å få til en rettferdig fordeling må ”vi” legge om livsstilen vår. I
tillegg må vi diskutere hvilke verdier som skal være de fremtredende, eksempler
84
som gis er, tid til familie og oppmuntre til relasjoner mellom mennesker. Et annet
moment deltakerne nevner er at vi må tenke gjennom hva som skal produseres.
Det produseres unødvendige leker til barn som selges over hele verden. Dette er
ressurser som kunne vært brukt på en annen måte. Økonomien må stabiliseres på
verdens basis før vi snakker om rett fordeling. En mulighet er å utveksle
arbeidskraft. Å studere andre kulturer kan bidra til å lære ”rett fordeling”. Hele
verdikjeden må diskuteres, finne basis behov, se produksjon, forbruk og selve
systemet i sammenheng.
Utsagn fra dialogen
Samarbeid vs. Konkurranse henger sammen med ‐‐‐> Felleskap vs. Egoisme
Ha en lokal økonomi hvor man bytter goder og hvor det faktisk er lovlig å bytte
både ting og tjenester
Gi ros og skryte av hverandre
Ta vare på ressurser, og utvikle de godene man har
Skape engasjement og nysgjerrighet
Opprette næringshager/næringsparker hvor man dyrker mange ulike ting
Være raus
85
Bedre for hverandre i stedet for bedre enn andre
Legge vekt på opplevelser ‐ nærhet ‐ forståelse og en realitetsforståelse
Ha ansvar for et annet land, et slags søsterland og lære både kulturelt og
samfunnsmessig av hverandre
Bidra til at lokale varer blir produsert
Starte med aktiv leksehjelp, slik at alle får et godt utgangspunkt
Bidra til en bevissthetsforandring. Skape en ny prestisje, hvor det er «inn» å være
økologisk
Lokaløkonomi, lokalt eierskap og grønne hus
Alltid ha en gjensidighet
Fritid er også en gode, det samme med familie og venner. Sørg for å ha tid til alt
dette også
Øke tobinskatten
Fra toppen og ned, og nedenfra og opp.
Rettferdighet også på mikronivå så vel som på makronivå
Oppsummering fra dukene
Vi bestemmer selv hva vi vil gjøre
Bidra i lokalsamfunnet med å jobbe for dialog
Starte med noe du liker
Land må ha ansvar for hverandre, eksempel Sverige for Uganda
Hjelpe til at alle har det bra, gjensidighet
Vi er flink til å produsere men ikke fordele
Rettferdig fordeling, vi må legge om livsstil
Hvilke goder skal fordeles, mat, tid til kulturelle ting
Menneskelige goder
Vi skaper arbeid til kineserne ved å kjøpe deres varer
86
Arbeide med en mindre gruppe lokalt
Mange meningsløse leker som selges over hele verder forbruker ressurser
Oppbygging og bevisstgjøring
Vi må ha en omfordeling
Sette opp skatter på forbruk nasjonalt, en folkeskatt
Stabilisere økonomien på verdensbasis, nå er det skjev fordeling
Lære fordeling fra andre kulturer
Økonomien må være lokal basert
Verdier, tid til familie, menneskelige relasjoner
For internasjonalisering ikke globalisering
Utveksle arbeidskraft mellom land
Goder som skal fordeles, mat, kultur teknologi, klær
John Rawls, basisbehov – se på system, produksjon, forbruk
Tvinge frem en endring, ut å lære av andre, sortering, matproduksjon, kaster for
mye
Hva behøver vi for å leve?
Hva har jeg bruk for?
Ansvarliggjøre seg i forhold til andre
87
Kommentar
For å oppnå rettferdig fordeling av ressurser og goder nasjonalt og globalt er det
nødvendig å blir mer oppmerksom på at alle har ansvar for å ta vare på og fordele
felles verdier på en rettferdig måte. Ideen om maksimering av egennytte, som er
grunnleggende i økonomisk teori, må vike for en mer helhetlig forståelse av
sammenhengene mellom individ, samfunn og naturgrunnlag. For å forbedre
livsbetingelsene i et globalt perspektiv er det blant annet nødvendig å utvikle ny
teknologi som gjør det mulig å produsere varer og tjenester i små skala. Dette
bidrar til å øke graden egenproduserte matvarer. Mange ser også problemer med
en slik utvikling fordi salg av ulike matvarer gir viktige inntekter for mange fattige
land i dag.
Begreper som er mye brukt i dialogen;
Tekstanalysen viser at ”gjensidighet” og ”relasjoner” står sentralt i arbeidet med å
redusere urettferdig fordeling av goder. ”Ansvar” og ”fordeling” er begreper som
også går igjen i dialogen. Som nevnt bruker mange lokal produksjon av matvarer
som eksempel på tiltak som kan bidra til en mer rettferdig fordeling av goder.
Mange ord (eks. hverandre, andre, og gjensidighet) viser at dialogdeltakerne
mener at felleskap, nettverk og relasjoner er viktige elementer i arbeidet med å
finne frem til rettferdig fordeling av ressurser. I tillegg blir det modale
hjelpeverbet ”må” brukt for å understreke betydningen av handling. Verb som
fordele, gjøre, ta og lære blir også bruk hyppig.
88
Figur 3.
89
Betraktninger om seminaret om økologisk økonomi.
Foredragene gir en grunnleggende innføring i noen viktige forutsetninger og
prinsipper innenfor økologisk økonomi. Foredragsholderne gikk inn i faget og
problemstillingene med flere forskjellige perspektiver. Sentralt i presentasjonene
var spørsmålet om økologisk økonomi gir mulige svar på noen av de viktigste
anomaliene i etablert økonomisk teori og praksis. Med anomali menes problemer
som ikke lar seg løse innenfor rammene av etablerte teorier og modeller. Det
hersker en utbredt enighet innenfor fagområdet om at overforbruk av ressurser,
urettferdig fordeling av goder og ineffektiv bruk av ressurser er viktige årsaker bak
de alvorlige utfordringene det globale samfunnet står overfor i dag. Selv om de
fleste er enige om at det behov for en ny økonomisk tilnærming er ikke enigheten
like tydelig når det gjelder valg av løsningsstrategi.
Det ble argumentert for at en overgang fra mekanisk til organisk
virkelighetsoppfatning vil gi en ny forståelse for problemene samtidig som
perspektivskiftet åpner for nye løsninger. Kretsløpsøkonomi er et eksempel på
økonomisk teori som bygger på en organisk forståelse av den virkeligheten vi
økonomien må forholde seg til. Kretsløsøkonomi er inspirert av kunnskap om
hvordan økosystemer i naturen fungerer. Et viktig kjennetegn i naturen er at alle
ressurser sirkulerer mellom ulike livsformer, den enes output (avfall) er den
andres input (næring). I økosystemene blir al materie og energi utnyttet optimalt
og det finnes ikke avfall som ikke inngår i et kretsløp.
På bedriftsplanet medfører denne innsikten alle økonomiske aktører oppfatter
seg selv som deler i integrerte nettverk. Effektiv ressursutnyttelse forutsetter
dermed utvikling av samarbeidsrelasjoner mellom aktørene på markedet. Fra
ensidig fokusering på eiere trekkes alle interessentene inn i bedriftenes
90
ansvarsområde. På denne måten oppdager beslutningstakerne gjensidige
forpliktende relasjoner på kryss og tvers i markedene. Bedriftene oppdager at de
er miljø‐ og samfunnsansvarlige aktører.
Ideen om konkurranse mellom autonome aktører ender dermed opp som et
eksempel på ”the fallacy of misplaced concreteness”. Det vil si at teoretiske
abstraksjoner blir tolket som virkelige fenomener. Bedriftenes samfunnsansvar
strekker seg utover lokalsamfunn og regioner slik at alle bedrifter blir deler i et
globalt nettverk. Menneskerettigheter blir dermed en del av verdigrunnlaget for
næringslivet. Ulike miljøledelsessystemer kan bidra til at omlegging i retning av
økt miljø‐ og samfunnsansvar blir enklere.
For å initiere en nødvendig endring er det viktig at det stilles økonomiske midler
til rådighet. Det ble påpekt at bankene må endre fokus fra kortsiktig
profittmaksimering til langsiktigverdiskapning. Verdiskapning er i denne
sammenhengen forskjellig fra økonomisk vekst, verdiskapning viser til prosjekter
som bidrar til å øke livskvaliteten til individer og fellesskap. Finansielle midler bør
settes inn som et virkemiddel for å oppnå en samfunnsutvikling der
grunnleggende menneskelige, samfunnsmessige og økologiske verdier blir
ivaretatt.
Industriell økologi bygger på ideen om at ressurseffektiviteten kan øke dramatisk
dersom markedsaktørene knyttes sammen gjennom integrerte nettverk. Det vil si
at synergi og symbiose blir viktigere enn konkurranse og vekst. For å fremme
løsninger basert på prinsippene innenfor industriell økologi kan staten bidra med
økonomiske insentiver, banker kan stille kapital til rådighet for økologiske
prosjekter og andre markedsaktører kan bidra ved å etterspørre produkter som
91
tilfredsstiller definerte miljøspesifikasjoner. Staten som innkjøper har et spesielt
ansvar i denne sammenhengen.
Utvikling av lokalsamfunn bør alltid ta utgangspunkt i den naturgitte og kulturelle
konteksten. Det vil si at bottom‐up løsninger ofte skaper mer engasjement og har
større sjanse for å lykkes enn løsninger basert på top‐down reguleringer.
Nettverksbygging basert på mangfold både i kunnskap, kompetanse og
ressurstilgang er viktige i arbeide med å skape livskraftige samfunn.
Seminaret om økologisk økonomi viste at mange av de utfordringene
verdenssamfunnet står overfor i dag vanskelig lar seg løse innenfor et økonomisk
system basert på eksponensiell vekst. Innenfor økologisk økonomi finnes det ulike
tilnærminger til hvordan problemene best kan løses. Selv om Bio‐økonomi,
evolusjonistisk økonomi og Buddhistisk økonomi, som alle representerer viktige
inspirasjonskilder for moderne økologisk økonomi, fokuserer på ulike
løsningsstrategier har de flere fellestrekk. Alle argumenterer for samarbeid,
sirkulære verdikjeder, verdimangfold og bottom‐up løsninger.
I kafédialogen ble fokus rettet mot konkrete løsningsforslag. Som det fremgår av
figur 4. og 5. er den mest tydelige forskjellen mellom foredragsholderne og
dialogdeltakerne at foredragene var beskrivende (substantiver og adjektiver)
mens dialogen var mer preget av handling (verb og modale hjelpeverb).
92
Figur 4. Begreper som går igjen i foredragene
Når vi trenger litt dypere inn i dialogen omkring kafébordene fremgår det at noen
av de begrepene, teoriene og modellene som ble presentert av innlederne ble
brukt aktivt i dialogen. Synet på vekst og utvikling innenfor økologisk økonomi
avspeiles i mange av formuleringene fra deltakerne i dialogen. Det samme gjelder
problematiseringen av om løsningene bør initieres på makro‐ (staten), meso‐
(bedrifter) eller mikro‐ (det enkelte menneske) nivå.
93
Figur 5 begreper som går igjen i kafédialogene
I dialogen kommer bruken av det modale hjelpeverbet ”må” på topp. I tillegg
kjennetegnes dialogen av hyppig bruk av verb. Vi må gjøre noe for å sette i gang
en bevegelse som bidra til å skape et samfunn og en økonomi som er i pakt med
naturen og som gir optimale betingelser for individuell og kollektiv livskvalitet