ulf danielsen sintef nbl - brannforum.com og romningssikkerhet.pdf · 2 sintef nbl as 3 rapporter...

12
1 1 SINTEF NBL as Trapperom og rømningssikkerhet i boligblokker Forumsmøte 5. desember 2006 Ulf Danielsen SINTEF NBL 2 SINTEF NBL as

Upload: lamnhu

Post on 21-Nov-2018

227 views

Category:

Documents


0 download

TRANSCRIPT

1

1SINTEF NBL as

Trapperom og rømningssikkerhet i

boligblokker

Forumsmøte 5. desember 2006

Ulf DanielsenSINTEF NBL

2SINTEF NBL as

2

3SINTEF NBL as

Rapporter fra SINTEF NBL:

Vålerenga Terrasse - Felt O3:Vurdering av sikkerhet ved brann. Rømning av personer.

Trapperom i boligblokker. Vurdering av rømningsikkerhet ved brann.

Oppdrag til SINTEF NBL fra BE

Hovedmålhvilke prinsippløsninger på trapperom i boligblokker skal inkluderes i ny revidert veiledningen til teknisk forskrift (VTEK).

4SINTEF NBL as

Rømning fra boligblokker

Rømning via trapperom er normalt nødvendig i boligblokkerMange eksempler på nye boligblokker med kun ett trapperom (som ikke er Tr3)Ett Tr3 blir til ett Tr2 eller ett Tr1.Ett Tr3 med ”enkleste variant trykksetting”

Er ett trapperom forenlig med TEK?RIBr skal dokumentere. Ulik praksis mellom RIBr. Bør RIBr ta en opprydding i egne rekker?Bør RIBr lage en ”best practice” og stå for denne?Vil da RIBr/arkitektene bedre stå mot press fra totalentreprenør?

3

5SINTEF NBL as

Dokumentasjon av rømningssikkerhet

Ulike dokumentasjonsmetoderUlike inngangsparametereForskjellige konklusjoner

Scenario-vurderinger? Brann i kjeller/trapperom/loft?Mål og akseptkriterier for analysen må defineresMuligheter for å manipulere tall – styre konklusjonene

Bør det være OK å dokumentere at èn rømningsvei er OK via enkel analyse?

6SINTEF NBL as

Dokumentasjon ved analyse Eksempler på løsninger med ett trapperom i byggesaker(som fraviker fra VTEK3):

1. ett Tr1 + dokumentert atkomst for brannvesenet (assistert rømning via brannvesenets stigemateriell)

2. ett Tr1 + dørpumper på dør til boenheter3. ett Tr1 + brannalarmanlegg (ulike varianter)4. ett Tr1 + trykksetting av trapperom (ulike varianter)5. ett Tr1 + brannalarm + trykksetting6. ett Tr1 + trykksetting + boligsprinkler7. ett Tr1 + brannalarm + trykksetting + boligsprinkler

Er rømningssikkerheten avhengig av hvilket RIBr-foretaksom står ansvarlig?

4

7SINTEF NBL as

Hvorfor ?

PRO vil løse problemet?Entreprisemodell? Penga rår?Etablert praksis? Godt nok før = godt nok nå? Jmfr. ”Loftsveilederen”

Hva med ansvarsfølelsen? Magefølelsen?

SINTEF NBL har fått flere henvendelser fra kompetente kjøpere av leiligheter

8SINTEF NBL as

Et boligprosjekt

- Ikke gjennomgående boenheter.- Atkomst kun til èn side av blokka- 7 etasjer - Hver boenhet adgang til ett trapperom

5

9SINTEF NBL as

“Byggverk skal utformes og utføres for rask og sikker rømning”

Et greit prinsipp: Rømning skal foregå til SIKRERE STED!

VTEK:...mennesker som oppholder seg i .. byggverket under brann skal kunne rømme eller bli reddet til sikkert sted uten at de påføres alvorlige helseskader. ... Bruken av bygningen og brukernes evne til å ta seg ut ved egen hjelp har stor betydning for sikkerheten ved rømning....

Rømning av personer (§7-27)

10SINTEF NBL as

Problemstilling – brannsikkerhet Teknisk forskrift (TEK) skal tilfredsstillesVTEKs løsningsforslag: to trapperom Tr1 eller ett trapperom Tr3 (for bygninger inntil 8 etasjer)vesentlige fravik fra VTEK skal dokumenteres

En problemstillingen er hvorvidt rømning via ett trapperom (annet enn Tr3) i boligblokker er akseptabelt i forhold til Teknisk forskrift

6

11SINTEF NBL as

Veiledningen til teknisk forskrift (VTEK § 7-27)

Boliger inntil 8 etasjerTo Tr1(Ett Tr1 + brannvesenet m/aksept) 1)

Ett Tr3Forbindelse til bruksenhet via rom (egen branncelle) som er åpent mot det fri

ellerTrykksatt trapperom

Boliger over 8 etasjerTo Tr3

1) Frem til 2003 (før 3. utgave av VTEK): ett Tr1 trapperom og rømning via brannvesenets redningsutstyr var OK. (Dette har vært byggeskikken de siste 35 år. NB: Vindusrømning!) Det er ikke vanlig nå at brannvesenet gir aksept.

12SINTEF NBL as

Trapperom i BF69/BF87

7

13SINTEF NBL as

Trapperom i VTEK (fra 3. utgave)

Tr1 Tr2 Tr3VTEK 3 ”Dør til trapperom i boenhet trenger ikke være selvlukkende, men det vil bedre brannsikkerheten vesentlig”.

14SINTEF NBL as

Er Tr3 like bra/bedre?

Tr3:

BF69 Kap 55.512 :I bygning med branntrygg trapp eller branntrygg og røykfri trapp bortfaller kravet om 2 rømningsveger .... (arealbegrensning på planet)

BF87 Kap 31 Boliger :Fra branncelle inntil 8. etasjer og med golv inntil 22m over terreng, er krav til rømningsvei:

• direkte utgang til det fri, eller• ett branntrygt trapperom eller• to trapperom

(Ett av disse trapperommene kan erstattes med vindu eller balkong ... som er tilgjengelig for brannvesenets redningsmateriell....)

Tidligere forskrifter:

8

15SINTEF NBL as

Annet regelverk:

SVERIGE:Ett trapperom (EI60 m/sluse) tillates i blokker med høyst 16 etasjer, med følgende begrensninger:

Gjelder ikke for boliger for personer med spesielt pleiebehov.Dersom trapperommet er eneste rømningsvei, må det ikke stå i direkte kontakt med kjeller.Spesielle krav til utforming av trapperom

DANMARK:< 22m: ett trapperom Tr1 + rømning via stigemateriell, maks 4 boenheter pr. etasje, ikke krav om dørlukker< 22m: fler enn 4 boenheter: korridor + to trapperom + stigerømning> 22m: spesielle krav

16SINTEF NBL as

Tr1 ++ vs. Tr3

Et Tr3 trapperom har tre barrierer mot røykinntrenging til rømningsveien (EI30 dør + selvlukkende branndør EI60C + trykksetting). Et Tr1 trapperom har til sammenlikning kun én barriere mot røykinntrenging: kun én brannklassifisert dør EI30 (med eller uten lukkemekanisme), og ingen trykksetting.

Spørsmål: Kan et Tr1 trapperom + dørpumper + brannalarmanlegg bli like sikkert som ett Tr3-trapperom? (Fortsatt har trapperommet kun én barriere mot røykinntrenging).

9

17SINTEF NBL as

Formuleringer i TEK og VTEK

TEK § 7-27: ”rømningsvei som har to alternative rømningsretninger som fører videre til forskjellige rømningsveier eller sikre steder”Dette kan åpne for ulike tolkninger om rømningsveienesuavhengighet.

Det kreves ikke i forskriften eksplisitt to uavhengige rømningsveier fra hver branncelle.... Intensjonen bak funksjonskravet for ulike bygningstyper (her: boligblokker) må presiseres.

Løsning for Tr3 bør konkretiseres i VTEK.Hvor mange boenheter pr. etasje/totalt til ett Tr3?Henvisning til gode retningslinjer for prosjektering av Tr3 mangler.

18SINTEF NBL as

Fortolkninger av utrykk i VTEK som ikke er entydig definert:

uavhengigtilrettelagtsikkert stedtilstrekkelig

Hva er forskjellen på en Tr2 trapp og et Tr2 trapperom? Kan vi ha ett Tr2 trapperom med to Tr2 trappeløp?Hvor stor avstand eller hvor mange barrierer skal det være mellom to trapper for at de skal være uavhengige?Er det uavhengighet når alle leiligheter på planet må ut i et og samme rom, som såfører videre til to trappeløp som står ved siden av hverandre?Er en modumstige et alternativ til ett trapperom og således dekkende for begrepet tilrettelagt?Hvor er sikkert sted? Er et trykksatt trappeløp, som vel og merke fungerer etter hensikten, å betrakte som et sikkert sted (alltid nok frisk luft, etc)?Hva er tilstrekkelig rømningssikkerhet?

Dette er formuleringer som bør ryddes opp og presiseres slik at det ikke var en personavhengig fortolkning som ender opp i masse varianter av løsninger.

10

19SINTEF NBL as

”Preaksepterte løsninger”Ifølge VTEK skal det benyttes to Tr1, eventuelt ett Tr3 for etasjer høyere enn 5m terreng. SINTEF NBL forstår VTEK på følgende måte:

To trapperom Tr1 medfører:Dører direkte fra boenhet til hvert av trapperommene (uavhengige trapper)Røykventilerte trapperom når disse forbinder flere enn to planDet er ikke påkrevet med dørlukker (men anbefalt!)

Ett røykfritt trapperom Tr3 medfører:Sluse åpen mot friluft mellom boenhet og trapperom (tidligere røykfritt)Trapperom Tr3 kan ikke ha forbindelse med kjellerDet er ikke påkrevet med selvlukkende dør mellom boenhet og sluse

Ett trykksatt trapperom Tr3 medfører:Sluse mellom boenhet og trapperomTrykksatt trapperom + røykventilert sluseTrapperom Tr3 kan ikke ha forbindelse med kjellerDet er ikke påkrevet med selvlukkende dør mellom boenhet og sluse

Ett trapperom Tr1 + dokumentert/akseptert rømning via brannvesenets redningsmateriell anses fortsatt å være en pre-akseptert og akseptabel løsning. Mange brannvesen vil imidlertid ikke gi slik aksept med begrunnelse i at det er usikkerhet mht materiell og ressurser over tid.

20SINTEF NBL as

Trykksetting av trapperom

HO-3/2000 RøykventilasjonByggdetaljblad A 520.380 Trykksetting av trapperom ved brann

Versjon 1991: Utfyllende om trykksettingVersjon 2006: Mangelfull

Må ha tilstrekkelig viftekapasitet. Prosjektspesifikk dimensjonering!Må ha avlastningsarealer i boenhetene! Det er ikke trykket som stopper røyken!!!

Er det mulig å lage robuste løsninger? Som varer...?Er det god nok kompetanse til å få til gode nok løsninger?Tankekors: pålitelighet til sprinkler vs. pålitelighet ved trykksetting?

11

21SINTEF NBL as

Ny tekst i ”VTEK 4. utg”

I bygninger med to trapperom Tr 1 må trappene være uavhengige av hverandre. Det måvære separat atkomst til hvert av trapperommene fraalle tilknyttede brannceller.

I stedet for to trapperom Tr 1, kan det i boligbygninger inntil 8 etasjerbenyttes

Ett trapperom Tr 1 dersom bygningen er fullsprinklet.

To trapperom Tr 2. Branncelle/korridor mellom leiligheter og trapperom måoppdeles slik at røyk og branngasser ikke samtidig kan blokkere begge trapperom.

Ett trapperom Tr 3. Dersom branncellen mellom trapperommet og leiligheten det rømmes fra ikke er åpen mot det fri, må trapperommet være trykksatt slik at røyk hindres i å trenge inn i trapperommet. Dette forutsetter trykkavlastning i det mellomliggende rommet eller i innenforliggende branncelle.

Boligbygninger inntil 8 etasjer som ikke har to trapperom Tr 1 skal ha tilgjengelighet, og være tilrettelagt, for redning via brannvesenets materiell.

Tør vi dette, da?•Dørlukkere?•Røykkontroll?

22SINTEF NBL as

Rømning via høyderedskap

VTEK 3. utgave: Vindu som ligger høyere enn 5 m over planert terreng, kan benyttes som en av rømningsveiene, når det er truffet tiltak som gir tilsvarende sikkerhet. ........ må det innhentes aksept fra brannvesenet.

Usikkerheter mht.:Har lokalt brannvesen egen høyderedskap eller kommer den fra nabokommune? Kjøring/rigging tar tid. Rømning via stige tar tid!Hindret atkomst (snø, hindringer, etc.)Høyderedskap kan være ute av drift!Er høyderedskap i fremtidsplanene for BV? Hvor pålitelig er rømning via høyderedskap?Hvem har kompetanse til å vurdere? RIBr eller BV?

12

23SINTEF NBL as

Anbefalinger

robuste rømningsløsninger bør etterstrebes i boligblokker. tilstrebe to uavhengige rømningsveier der trapperømning er aktuelt.Tr3 trapperom må prosjekteres og dimensjoneres ut fra forhold i den aktuelle boligblokken. med kasernert BV og tilstrekkelig redningsmateriell bør det i boligblokker med kun ett trapperom (også Tr3) tilrettelegges for MULIG stigerømning.Det er behov for å klargjøre hvorvidt målet om universell utforming av bygg, vil ha innvirkning på dagens rømningsstrategi ved brann i boligblokker.