umb - 1859: undervisningen starter ved den høiere ...ved institutt for husdyr- og...

DyrevelferdNy dyrevelferdslov trer i kraft fra nyttår. Mange av endringene er basert på faglige utredninger fra UMB.

Ressurser og konflikterNobelprisvinner i økonomi, Elinor Ostrom, viser at knapphet på ressurser kan føre til bedre samarbeid og et bærekraftig miljø. Det er et viktig korrektiv til Al Gore og klimapanelet, som hevder det motsatte.

Svart karbonDet ligger 16 milliarder kilo kull i jorda i norske skoger. Kunnskap om dette kullet er viktig for blant annet å kunne si noe om effekter av klimaendringer.

TurskogenFolk flest foretrekker en oversiktlig skog med store trær og god sikt både videre inn i skogen og ut av skogen. Paradoksalt nok ønsker de færreste død ved, den aller viktigste enkeltfaktoren for å sikre biologisk mangfold.

1859: Undervisningen starter ved Den høiere Landbrugsskole i Aas, den første høyere utdanningsinstitusjonen som det norske Stortinget selv oppretter. Naturvitenskapen skal ut til folket. 1897: Vitenskapelig høgskole for landbruk og naturressurser. 1970: NLH legger grunnlaget for kommersiell lakseoppdrett. 2009: Universitetet feirer 150-årsjubileum.

Et magasin fra Universitetet for miljø- og biovitenskap Nummer 3 - 2009

2

Universitet for miljø- og biovitenskap

Innhold:Fikk «velferd» inn i dyrevelferdsloven 5

Kronikk: Svinger et tveegget sverd 8

Går for gågate i Bogstadveien 10

Skogen er full av kull 14

Naturen vernes – folket taper 17

Fett fokus 20

Skog for folk flest 22

Storeksport av norsk sæd til Kina 24

Høster anerkjennelse for bieforskning 26

Et mangfoldig jubileumsår 28

Vassdrags helsetilstand og jordbrukets ansvar 30

Reisevaner på arbeidsreiser blant ansatte på UMB 33

Forsking med tyngde 34

Skjeggete eksportyndling 35

Siden sist 36

3

umb nytt - nr. 3 - 2009

Siste nummer av UMB-nytt i år bringer med sitt stoff fra et tverrsnitt av UMBs aktiviteter et godt bilde av en utdannings- og fors-kningsinstitusjon som både har beholdt kontakten med sine 150-årige røtter, og som er en aktiv kompetan-seleverandør og endringsa-gent på mange viktige samfunnsområder i det 21. århundrede.

For alle som mener at vi skal bygge samfunnsut-viklingen på etterprøvbare prinsipper, må det være gledelig å lese at UMBs dyrevelferdsforskere finner lovformuleringer basert på egne forskningsresultater i den nye dyrevelferdsloven som trer i kraft 1. januar 2010. Oppfatninger om hva som er god behandling av dyr har sterke kulturelle røtter, og varierer mye over tid. Man skal ikke reise langt for å finne helt andre holdninger til hold, trans-port og avlivning av dyr enn det som er rådende i Norge. Da er det godt å kunne konstatere at den nye dy-revelferdsloven pålegger alle dyreeiere å skaffe seg tilstrekkelig kunnskap om

dyrenes biologi. Og tilstrek-kelig kunnskap - det må ihvertfall bety nok kunn-skap til å kunne avgjøre om egne dyr får riktig ernæ-ring, tilstrekkelig mosjon, og utløp for sine adferdsbe-hov. Her er det utfordringer både for skoleverket og for UMBs voksenopplærings-aktiviteter!

Som sagt gir dette nummeret av UMB-nytt et innblikk i bredden av forsk-ningen ved UMB. Bruk juleferien til å bli kjent med vår forskning om jordens tyngdefelt, om levetiden for kull fra tidligere skogbran-ner i skogbunnen, og om hvordan Oslo Kommune kunne ha omgjort Bogstadveien - en av Oslos mest populære handlegater - til en fotgjenger og syklist-vennlig gate. Les også om årets Nobelprisvinner i øko-nomi, som fikk prisen blant annet for sin kritikk av dog-met om ”allmenningens tragedie”, om bier, fett, den gode torskesmaken, og om våre oppfatninger av hva som er en pen og en stygg skog, og ikke minst om hva som skjer hvis ditt hjem-sted blir innlemmet i en

nasjonalpark, - denne gan-gen i Afrika. Var det noen som sa at UMBs forskere ikke har kommet ut av elfenbens- tårnet?

Utgiver:Kommunikasjonsavdelingen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.

Ansvarlig redaktør:Tonje Grave

Redaktør:Kai Tilley

Sideutforming:Åslaug Borgan

Bildeansvarlig:Håkon Sparre og Bente Geving

Korrektur:Toril Søberg

Trykk: RK GRAFISK A/S

Kontakt:Telefon 64965000E-post [email protected]

Opplag: 8 000

Flere eksemplarer av dette magasinet kan bestilles på e-post [email protected].

Forsidebilde:Bjarne Braastad, professor i etologi, var universitetets saksbehandler for den nye dyrevelferdsloven og fikk ansvaret for å målbære UMBs synspunkter. Foto: Bente Geving

Takk for følget i Jubileumsåret 2009!

Knut Hove, rektor

leder

4


5

umb nytt - nr. 3 - 2009

Fra og med 1. nyttårsdag trer den nye dyrevelferdsloven i kraft, og dermed faller den gamle dyrevernloven fra 1974 bort. Mange av endringene er basert på faglige utredninger fra Universitet for miljø- og biovitenskap (UMB), som grunnlag for lovarbeidet i Mattilsynet.

– Jeg kan ikke si annet enn at vi er fornøyde. Departementet (Landbruks- og matdepartementet red. anm.) har åpenbart lyttet til hva vi har hatt å si, for flere steder i teksten kjenner jeg igjen våre egne formuler-inger. Det er morsomt, sier professor i etologi, Bjarne Olai Braastad ved Institutt for husdyr- og akvakulturvi-tenskap (IHA).

Ingen rikssynserBraastad var universitetets saksbehandler og fikk ansva-ret for å målbære UMBs synspunkter. I samråd med kol-leger ved IHA og Institutt for naturforvaltning (INA) ble det hentet inn faglige anbefalinger som bidro til

Fikk «velferd» inn i dyrevel-ferdslovenUMB ble spurt til råds da den nye dyrevelferdsloven skulle forfattes. Pro-fessor Bjarne Olai Braastad (IHA) fikk gjennom sine kjepphester, men kom-mer fortsatt til å heve pekefingeren.

Av knut j. Meland

LOVENDE: Etologiprofessor Bjarne Olai Braastad ved Institutt for husdyr- og akvakul-turvitenskap har satt UMBs preg på lovtek-sten. Foto: Håkon Sparre

dyr

6


en sterk høringsuttalelse. Flere endringer som ble foreslått av UMB ble tatt inn i Odelstingsproposisjonen til Stortinget.

– Det er bra at myndighetene hø-rer på forskerne. Mange steder i utlan-det har jeg inntrykk av at rikssynsere og interesseorganisasjoner har mer å si. Eksempelvis Astrid Lindgren i Sverige, og Brigitte Bardot i Frankrike, sier Braastad.

I Odelstingsproporsjonen skriver også Landbruks- og matdepartemen-tet (LMD) at «Departementet legger til grunn at avgjørelsen av hva som er god dyrevelferd i størst mulig grad skal bero på et vitenskapelig grunnlag».

Ansvarliggjør dyreeierneFor Braastad var det viktig å bidra til et økt kunnskapsnivå hos dyreeiere. Etter forslag fra UMB stilles det fra og med 1. januar krav til alle dyreei-ere om å ha tilstrekkelig kompetanse når det gjelder dyrenes biologi og atferdsbehov.

– Dyreeierne må få økt kunnskap om dyrenes velferd, og vite hvordan de kan tilrettelegge livet til dyrene slik at de ikke mistrives eller lider, sier han.

Men det er ikke nok at dyreeierne tilegner seg kunnskap – de må bruke den også. Ifølge den nye lovformu-leringen får eieren også ansvar for å forebygge vantrivsel.

– Ingen dyreeiere skal kunne på-berope seg at de ikke visste bedre. Nå skal de vite bedre, sier Braastad som vedgår at dette momentet kan bli van-skelig å håndheve. En mulig løsning er om Mattilsynet trykker opp materi-ell som selgeren gir med dyret.

Ellers håper Braastad det kom-mer på plass gode ordninger for etter-utdanning av bønder.

Den purunge lovteksten er ikke utfylt med forskrifter som utdyper detaljene. Når det gjelder paragrafen om kunnskap hos dyreeiere, vil den

etter hvert utfylles med tillegg om krav til opplæring og kompetanse, og også godkjenning og autorisasjon av personell.

Bare «i utrengsmål»Dyrevernsloven fra 1974 har fått kri-tikk for å være uklar, spesielt når det kommer til dyrs lidelser. Bare lidelse som oppfattes å være «i utrengs-mål» er lovstridig, ifølge den gamle lovteksten.

– Hva er i så fall lidelse i trengs-mål? spør Braastad med et skjevt smil.

I den nye lovteksten heter det at dyr ikke skal påføres unødige påkjen-ninger og belastninger.

– Når er det nødvendig at dyr på-føres påkjenninger eller belastninger, da?

– Det er fortsatt lagt opp til utø-velse av skjønn, men det er en klar tendens i tiden at dyrs status øker, og denne nye formuleringen tolker jeg som en statusøkning, om enn en noe svak sådan.

– Hvilken vei går det innen dyreforskningen?

– Forskningsmiljøet er pragma-tisk, så målet helliggjør gjerne midlet. Men det er lettere å få lov til å plage

”Ingen dyreeiere skal kunne si at de ikke visste bedre.Nå SKAL de vite bedre” Bjarne Olai Braastad, professor

DYREFORSØK: – Målet helliggjør gjerne midlet, sier Braastad om dyreforsøk. Foto: Håkon Sparre

KOMPETANSEKRAV: Alle dyreeiere må tilegne seg kunnskap om dyrets biologi og atferd. Foto: Åslaug Borgan

HUMMER: Loven utvides til også å om-fatte tifotkreps, blekksprut og honningbier. Foto: Keven Law

7

umb nytt - nr. 3 - 2009

dyr for å forske på medisin som kan kurere alvorlige lidelser enn for ek-sempel biologisk grunnforskning, sier Braastad som legger til at dyrefor-søkene ved IHA som innebærer at det vekkes frykt eller aggresjon hos for-søksdyret, som oftest er av svært kort-varig art og gjennomført for å få mer kunnskap til å fremme dyrevelferd.

Tifotskreps, blekksprut og honningbier Et tydeligere eksempel på forbedrin-gen av dyrs status kommer til syne gjennom innføringen av allmenn varsleplikt ved dyremishandling. Dessuten får Mattilsynet rett til å ilegge overtredelsesgebyr, og dyrehel-sepersonell får lovbestemt rett til godt-gjørelse fra Staten for hjelp til eierløse og viltlevende dyr.

Med den nye loven dekkes ikke bare pattedyr, fugler, krypdyr, amfi-bier og fisk; Etter forslag fra Braastad og UMB skal også tifotkreps (for ek-sempel hummer), blekksprut og hon-ningbier tas med.

– Hvorfor? – Det er en tendens at flere og fle-

re dyr beskyttes av et stadig større og

mer omfattende regelverk, og i neste runde vil nok regelverket favne enda flere. De nye dyregruppene er pluk-ket ut på grunnlag av blant annet hvor avansert sansesystem de har, samt de-res kognitive evner, sier Braastad som minner om at det bare er noen hundre år siden europeiske vitenskapsmenn hevdet afrikanere var laverestående vesener.

– Hvem blir de neste på lista? – Hvem vet? Kunnskapen utvikler

seg etter hvert som man lærer mer, og dyr er ikke nødvendigvis primi-tive selv om de er små. Meitemarken, for eksempel, har vist seg å ha svært gode læringsevner, og en velutviklet evne til å danne seg assosiasjoner, sier Braastad.

Arbeidet med den nye lo-ven begynte allerede i 2001 med Stortingsmelding nummer 12 (2002-2003). Det har vært en lang papirmølle, og den møysommelige prosessen med utarbeidelsen av lov-teksten har vært innom fire forskjel-lige landbruksministre

– Dette viser at det er bred poli-tisk enighet om at dyrevelferd er vik-tig, sier Braastad.

– Mattilsynet har ikke tilstrekkelig kunnskap til å drive med det de gjør: de har ikke mange nok folk, og ikke de rette folke-ne heller. Misforstå meg rett: de har dyktige folk, men kunn-skapsfeltet er for smalt, mener professor Bjarne Olai Braastad ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Braastads eget fagfelt, etologi, altså læren om dyrs at-ferd og velferd, er per i dag bare representert ved én person i Mattilsynet.

– Det er husdyretologene som har den brede kunnskapen om hva dyrevelferd er og hvordan en best kan ivareta hensynet til dyrets mentale helse. Mattilsynet består stort sett av jurister og veterinærer. Den eneste etologen på huset jobber i år med id-merking av katter, sier en oppgitt Braastad.

Som følge av den nye dyrevelferdsloven får Mattilsynet lovhjemmel til å forby enkeltpersoner å ha dyr eller utføre akti-viteter med dyr, og også hjemmel til å ilegge overtredelsesge-byr. Dessuten blir Dyrevernnemnda nå en del av Mattilsynet og mister dermed sin rolle som selvstendig forvaltningsorgan.

– Dette er uheldig hvis ikke Mattilsynet følger opp til-strekkelig. Dyrevernsnemnda trenger en faglig oppbacking, og det finnes ikke i tilstrekkelig grad per i dag. Nå strammes regelverket inn, og dermed må vokterne også skjerpe sitt kunnskapsnivå, sier Braastad.

Braastad håper Stortinget finner plass til nye stillinger ved Mattilsynet, slik at tilsynet kan bidra til at den nye loven virkelig får den kraft den er tiltenkt.

• Det lovfestes at dyr har en egenverdi utover nytteverdien for mennesker.

• Alle dyreeiere pålegges å tilegne seg tilstrekkelig kompetanse om dyrenes biologi og atferdsbehov.

• Det innføres allmenn varslingsplikt ved mishandling og omsorgssvikt av dyr.

• Barn under 16 år kan ikke ha ansvar for dyr alene.

• Seksuell omgang med dyr forbys.

• Det innføres krav om både bedøvelse og smertestillende ved inngrep som kan gjøre vondt.

• Det innføres forbud mot å etterlate dyr uten omsorg.

• Dyr skal bare holdes i fangenskap hvis de kan tilpasse seg på forsvarlig måte.

• Dyr kan bare settes ut i naturen for å bli viltlevende når de har gode mulig-heter for å overleve.

• Loven utvides til å dekke tifotkreps, blekksprut og honningbier.

• Myndighetene får sanksjonsmulighe-ter som gjør det lettere å bidra til et-terlevelse av dyrevernlovgivningen.

Noen endringer

– Mattilsynet mangler kompetanseUMB-professor Bjarne Olai Braastad mener kompetansen på dyrevelferd i Mattilsynet er for snever. Samtidig utvides organets ansvarsfelt og arbeidsmengde.

8


Svinger et tveegget sverd Nobelprisvinner i økonomi i 2009, Elinor Ostrom, slår et slag for lokal utvikling og miljøvern. Paradoksalt nok har hennes teorier også blitt anvendt til inntekt for en motsatt utvikling.

Tor A. Benjaminsen, Professor i utviklingsstudierInstitutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier UMB

Elinor Ostrom, som i år får Nobelprisen i økonomi, har vist hvordan knapphet på ressurser kan føre til samarbeid og et bærekraftig miljø. Dette står i kontrast til mer pessi-mistiske scenarier om at ressursknapphet fører til voldelige konflikter og miljøforringelse. Al Gore og det internasjo-nale klimapanelet fikk som kjent Nobels fredspris for to år siden basert på ideen om at klimaendringene vil føre til knapphet på ressurser og flere konflikter. Elinor Ostroms vitenskapelige bidrag er et sunt korrektiv til denne typen spekulasjoner.

Kritiker av «allmenningens tragedie»Ostrom er kanskje mest kjent som kritiker av teorien om «allmenningens tragedie» som ble formulert av den ame-rikanske økologen Garrett Hardin i 1968. Hardin, som var innbitt pessimist med hensyn på konsekvenser av mennes-kers ressursbruk, postulerte at felleseie i en allmenning automatisk vil føre til økonomisk og økologisk ruin. Han fokuserte på en grunnleggende konflikt mellom enkeltin-dividets og fellesskapets interesser når mange brukere har tilgang til samme ressurs. Derfor må man enten privati-sere ressursene eller innføre sterk statlig styring, mente Hardin. Som medlem av det republikanske partiet i USA var det ingen tvil om hvilket alternativ han foretrakk.

Selv om Ostrom langt i fra var Hardins første kriti-ker, har hun og hennes kolleger gjennom en rekke studier grundig demonstrert hvordan felles tilgang til fornybare

naturressurser som skog, vann, fisk og beiteland over tid og under gitte betingelser fører til utvikling av institusjoner for samarbeid om forvaltning av ressursene. Institusjonene oppstår ved at folk kommuniserer gjennom handling og til-passer seg andres handlingsmønstre. Det finnes nå hun-drevis av casestudier, spesielt i utviklingsland, inspirert av Ostrom og utført av studenter og forskere fra alle kanter av verden. Disse studiene viser hvordan lokal forvaltning av fellesressurser kan fungere på en bærekraftig måte – inntil staten eller markedskreftene overtar kontrollen.

I de senere årene har Ostrom og hennes kolleger ved Indiana University spesielt jobbet med spillteori og prak-tiske eksperimenter for å studere folks handlingsmønstre. Disse eksperimentene har foregått i konstruerte spill hvor ofte studenter brukes, eller ved at forskerne gjennomfører rollespill med for eksempel risbønder i Thailand, fiskere i Nicaragua eller trekullprodusenter i Senegal.

Ostroms teoriElinor Ostrom er faktisk ikke økonom, men statsviter, og hun arbeider i grenselandet mellom økonomi og an-dre samfunnsfag. Hun tok doktorgraden ved Berkeley i 1965 på en avhandling om offentlig forvaltning av grunn-vannsbassenget under Los Angeles. Hennes mest kjente verk er boken Governing the Commons: The Evolution of Institutions for Collective Action fra 1990. Her presente-rer hun en teori om hvordan bærekraftig forvaltning av

kronikk

9

umb nytt - nr. 3 - 2009

«felles lagerressurser» (common pool resources) kan opp-nås. Dette er ressurser som det er knapphet på, som flere har tilgang til, hvor eksklusjon eller privatisering er kost-bart og hvor én persons forbruk reduserer andre brukeres tilgang til ressursen. Disse ressursene står i kontrast til offentlige goder som alle kan nyte uten at det går ut over andre brukere (som for eksempel gatelys og radiosignaler). Mellom disse to ytterpunktene finnes det så en glidende skala hvor man for eksempel finner internett, frisk luft og offentlige veier.

Generelt sier Ostrom at samarbeid blir vanskeligere desto ulikere aktørenes interesser er, desto flere aktører som er involvert og desto kortere tidshorisont aktørene ser for seg. Ostroms teori er videre uttrykt i åtte såkalte design-prinsipper. Disse prinsippene peker på forhold som bør være til stede for å oppnå bærekraft. Det bør for eksempel være klare grenser rundt allmenningen, og klart definert hvem som er deltakere. Det bør være samsvar mellom nytte og kostnader for den enkelte. Deltakerne bør ha mulighet til å påvirke og endre reglene og det bør være graderte sank-sjoner avhengig av hvor alvorlig regelbruddene er. I tillegg bør allmenningen være anerkjent av staten, slik at den ikke blir motarbeidet ovenfra.

Stor politisk påvirkningOstroms modell representerer en måte å tenke på som de siste 15 årene har hatt stor påvirkning på praktisk po-litikk, spesielt i den fattige del av verden. Modellen har blitt brukt for å argumentere for desentralisert forvaltning som nødvendig for lokal utvikling og miljøvern. Mens «allmenningens tragedie» lenge dominerte offentlig mil-jø- og landbrukspolitikk i mange land i sør, har Ostroms alternative modell blitt en stadig viktigere konkurrent. I Afrika sammenfaller dette også med tre parallelle sam-funnsprosesser. For det første førte jernteppets fall i 1989 til en politisk åpning mot demokratisering. For det andre fremmet Brundtlandrapporten fra 1987 ideen om et vinn-vinn-forhold mellom bruk av fornybare naturressurser og bevaring av disse. Og for det tredje førte den økonomiske nyliberalismens globale dominans fra 1980-tallet til en nedbygging av staten gjennom strukturtilpasning. Alle disse prosessene støtter i teorien en desentralisert forvalt-ning av naturressursene.

KritikkSlik sett kan Ostroms teori ses på som et resultat av domi-nerende ideer i tiden. Dette er også noe hennes kritikere påpeker når de sier at dette ikke er noen maktkritisk teori. Det er da heller ikke en teori som eksplisitt forholder seg til maktforhold. Den passer derimot godt agendaen til inter-nasjonale organisasjoner og statlige myndigheter.

Verdensbanken har for eksempel brukt Ostroms de-signprinsipper i flere programmer – ikke bare med heldige resultater. Bankens program for formalisering av energi-markedet i Mali, som var inspirert av disse prinsippene, medførte for eksempel mer uklare rettigheter til skog og økt avskoging. Dette er selvfølgelig ikke Elinor Ostroms feil. Men en reell fare ved praktisk og ukritisk gjennom-føring av hennes anbefalte prinsipper er at lokale brukere ekskluderes og at, paradoksalt nok, et system som fungerer brytes opp. Ostroms prinsipper passer for eksempel dår-lig der hvor det er marginale og ustabile ressurser og hvor bruken må være tilpasset svingninger i ressursene, som i tørre tropiske områder med gjeting av husdyr. Her kan inn-føring av Ostroms prinsipper gjøre mer skade enn gagn. Statlige myndigheter ønsker gjerne å bosette nomader og å kartlegge og begrense deres ressursbruk. Dette kan dess-verre en banal tolkning av Ostrom også brukes til.

Fortjener hyllestElinor Ostrom fortjener først og fremst hyllest for å ha formulert en alternativ teori til «allmenningens tragedie» som så raskt har slått igjennom akademisk og politisk. Men hennes ideers gjennomslagskraft viser også faren ved at akademikere formulerer enkle prinsipper som lett kan brukes politisk til formål som går på tvers av det de var tenkt å bli brukt til.

Elinor Ostrom nobelprisvinner i økonomi i 2009, Foto:

10


MIDT I GATA: Landskapsarkitekt Brita Høyesveen står bokstavelig talt midt i sitt eget forskningsmateriale. Foto: Håkon Sparre

Går for gågate i BogstadveienEn av landets mest populære handle-gater ligger langs en riksvei. I sin mas-teroppgave tar Brita Høyesveen (29) til orde for at Bogstadveien gjøres om til gågate.

Av knut j. Meland

Det er en sur formiddag, senhøstes 2008. Landskaps-arkitketstudent Brita Høyesveen er på sjeldent besøk i Bogstadveien i hovedstaden. Hun trives ikke så godt her, langs Norges lengste, travleste og i manges øyne beste handlegate. Det er så vidt plass til henne blant ru-tinerte og tunglastede shoppere på de smale og overfylte fortauene. I veibanen farer bilene forbi på armlengdes avstand. Lungene hennes fylles av støv og eksos, legge-ne av melkesyre. Hun trenger en hvilepause, men de få krakkene hun ser er verken fristende eller ledige, og nå er det da veldig lenge siden hun har sett en kafé? Hun må nesten helt opp til stasjonsbygget i Majorstuekrysset før hun endelig kan synke ned i en liten glipe mellom kaffetørste handlende. Høyesveen myser ut gjennom en eksosfarget rute og ser en grå malstrøm av trafikk fyke forbi.

matmiljø

11

umb nytt - nr. 3 - 2009

12


– Jeg tenkte: Dette går ikke an! Og i dét øyeblikk åpenbarte em-net for min framtidige masteropp-gave seg. Jeg hadde allerede interesse for gater og byrom, og her hadde jeg kommet over uutnyttet potensial, sier Høyesveen.

Kjemper seg framMasteroppgaven ble en mulighets-studie for etablering av gågate i Bogstadveien. I konklusjonen lander hun på at gaten kan og bør gjøres bil-fri, gitt et par forutsetninger som for eksempel at trikkeløp i begge retnin-ger opprettholdes og at det opprettes ny T-banestasjon i nærheten. Arbeidet hennes er godt mottatt, og hun er i dag landskapsarkitekt i Samferdselsetaten.

– Hva er problemet med Bogstadveien?

– Det forundrer meg at det til-lates så stor dominans av biltrafikk i en av de viktigste strøksgatene i Oslo. Syklister og fotgjengere kjemper for å komme seg frem på det lille arealet de har til rådighet, eller mangler, sier hun.

Bogstadveien er en av Oslos mest ulykkesbelastede gater. Nesten

halvparten av trafikkulykkene som skjer her involverer fotgjengere. En rapport fra Samferdselsetaten viser at ulykkene ofte oppstår når fotgjengere krysser gaten.

– Gaten har få forgjengerover-ganger og det er behov for å krysse gaten oftere i en handlegate som Bogstadveien med mange butikker og forretninger på begge sider av veien, sier Høyesveen.

RV168Bogstadveien ligger sentralt i Oslo mellom Slottsparken og Majorstuen i bydel Frogner. Gata er i dag en riks-vei (RV168) og fungerer som en gjen-nomfartsåre som binder de tungt trafikkerte Ring 1 og 2 sammen. Gjennomsnittlig dundrer over 8000 kjøretøy gjennom gata hver dag. En omlegging til gågate vil by på store trafikale utfordringer.

– Det er ikke lett å forutse et nytt trafikkmønster etter et slikt dramatisk inngrep som jeg foreslår, men alt tyder på at det er kapasitet i det eksisterende veinettet til å takle en omlegging til gågate. Dessuten vil dette sannsyn-ligvis føre til at flere bruker kollektiv-transport eller sykkel, sier hun.

Hun viser i sin forskning til at to tredeler av trafikken enten er på vei til boligene eller til butikkene. Disse trafikantene vil antagelig fordele seg jevnt på de omkringliggende gatene. Den resterende tredelen er ren gjen-nomfartstrafikk, og vil sannsynligvis fordele seg på de store veiene, Ring 2 og 3, skriver Høyesveen.

Alle parkeringsplassene langs Bogstadveien vil hun erstatte med et nytt parkeringshus i nærheten og ga-teparkering i sidegatene.

KollektivtHøyesveen har sett på flere muligheter for å bedre situasjonen i Bogstadveien, og konkluderer med at den beste løs-ningen er å fjerne biltrafikken, bevare kollektivtrafikken og slippe fotgjen-gerne til. Hun foreslår å etablere en kollektivgate.

– Det er nødvendig med drastiske endringer. Det handler ofte om å våge og gjennomføre de store endringene som kan skape store forskjeller for noen. Gode gater og byrom for fot-gjengere vil gi mye tilbake til byen og beboerne, sier hun.

Kollektivgater er lite utprøvd i Norge, og i Oslo er det nærmeste ek-semplet Rådhusplassen hvor fotgjen-gertrafikk er kombinert med trikk. For øvrig en situasjon Høyesveen sy-nes fungerer svært bra.

Men det skorter ikke på vel-lykkede eksempler fra utlan-

det, der Tyskland og Sveits er foregangsland.

Bogstadveiens historie:• Oppkalt etter Bogstad gård ved Sørkedalsveien i

1879

• Fram til 1800-tallet en liten gårdsvei, med beboere kun i sommerhalvåret

• På tampen av 1800-tallet blir veien utvidet til 15,7 meter, dekket med brostein og doble trikkespor

oppføres.

• I 1903 står hele gatestrekket ferdig fra Majorstuen til Slottsparken med brede fortau på begge sider. Nye bygninger i

barokk og klassisk stil oppføres.

• 1930-tallet: Flere funksjonalistiske bygårder oppføres.

• 1930-tallet: Et forslag om å etablere motorvei i Bogstadveien avslås, og som et resultat ble enkelte bygninger nå reist tettere inntil gateløpet, noe

som medfører et varierende gateløp (fra 15,7 meter til 25 meter) og stedvis tilbaketrukken bebyggelse.

13

umb nytt - nr. 3 - 2009

I 2005 ble bestemt at det skulle lages en ny regulerings-plan for Bogstadveien i forbindelse med at trikkeskinnene må skiftes ut. Forventet byggestart er utgangen av 2010. Da skal fortauene utvides, veiene smales inn til 6,5 meter bredde og noen venstresvinger kuttes. Fartsgrensen redu-seres fra 50 til 30 kilometer i timen, og det blir anlagt en rundkjøring mellom Parkveien og Wergelandsveien.

Gågate ikke diskutert– Kostnadene ved oppgraderingen er enorme, mens resul-tatet ser ut til å bli beskjedent. Bogstadveien vil fortsatt være uoversiktlig og ulykkesbelastet. Det kommer riktignok

noen utbedringer, men helhetlig vil gaten fortsatt være do-minert av biltrafikk og parkeringsplasser, sier Høyesveen.

Overordnet visjon I Oslo kommunes prinsipper om sentrumsområdene kan man lese at «byrom og gågater skal være trygge og vakre. Kollektivtransporten må få bedre vilkår og skal fortsatt være det dominerende transportmiddel til sentrum.»

– Jeg opplever at visjonene for byen ikke etterstrebes slik de har lykkes i København, der det satses på bilfrie ga-ter og sykkeltraseer framfor bilframkommelighet.

Fordeler: • Forlenger gågatesystemet• Øker sannsynligvis andelen

fotgjengere• Biltrafikk og forurensing begrenses• Øker sannsynligvis omsetningen• Større bevegelsesfrihet og bedre

handleopplevelse• Tilrettelegger for sosiale aktiviteter

og liv i gata• Lettere tilgjengelighet• Attraksjonsverdien øker• Bedret bomiljø

Utfordringer:• Lite utprøvd og dermed lite

sammenligningsgrunnlag• Kan bli livløst utenom

åpningstidene• Vanskelig å forutse de trafikale

konsekvensene• Den sosiale kontrollen svekkes, og

gata kan føles mer utrygg

kollektivgate

– Men aksepterer shopperne å la bilen stå?

– Det blir neppe et problem. Undersøkelser fra TNS Gallup viser at 85 prosent av de handlende enten kommer med kollektivtransport, på sykkel eller til fots. Av bilistene sier 56 prosent at de kan akseptere lenger gåavstand enn fem minutter til bilen, sier hun.

SupergågateI Høyesveens oppgave regnes også Hegdehaugsveien som en del av Bogstadveien. I hennes forslag får Oslo dermed en kjempegågate som strekker seg fra Oslo S, opp Karl Johans gate, gjennom Slottsparken og helt opp til enden av Bogstadveien ved stasjonsbygget på Majorstuen, der

landets største kinosal og landemerket Vigelandsanlegget ligger like ved.

– Det kunne blitt en flott gåtur! Bogstadveien har en varierende ty-pografi med rette flater, svinger og topper som gjør gaten spennende å gå gjennom. Dessuten er det mange flotte, verneverdige bygårdsfasader å hvile øynene på, sier hun.

Fnyser av ny reguleringsplanEndringer er på vei i Bogstadveien, men det imponerer ikke Brita Høyesveen.

MULIG LØSNING: Fotgjengere og kollektivtrafikk i skjønn forening. Montasje: Brita Høyesveen

14


Skogbranner frigjør hvert år enorme meng-der organisk karbon som CO2 til atmosfæ-ren, og er en vital del av karbonsyklusen. Men ikke alt karbon frigjøres når skogen brenner. Noe av karbonet omdannes til så-kalt «svart karbon» som vil lagres i skogjor-den i lang tid fordi det er forholdsvis resis-tent mot nedbrytning.

«Langsom» karbon– Svart karbon er en viktig del av karbon-kretsløpet, forklarer professor Mikael Ohlson ved Universitetet for miljø- og bio-vitenskap (UMB) på Ås.

– I motsetning til for eksempel karbo-net i løv og barnåler, er dette en meget «langsom» form for karbon. Det vil si, den bruker lang tid på å frigjøres i systemet. I våre skoger er trekull den viktigste formen av svart karbon. Kunnskap om denne sy-klusen er viktig for eksempel for å kunne forutsi effekter av klimaendringer. Vi må ha kunnskap om denne delen av karbon-

poolen for å forstå planetens karbondyna-mikk, sier Ohlson.

16 300 000 000 kiloOhlson har ledet prosjektet og har arbei-det med fire andre forskere. I over et tiår har de forsket på skogbranner og karbon i jorden. De har sett på skogbranndyna-mikk og kvantifisert mengden trekull i de norske og svenske skoger. Resultatene er oppsiktsvekkende: de indikerer at det er cirka 16 300 000 000 kilo trekull i norsk skogjord. Tidligere har man ikke hatt noen kjennskap til mengden av dette i det hele tatt. Ohlsons resultater er nå publi-sert i den prestisjetunge journalen «Nature Geoscience».

Forskningen viser også at trekullet i jorda ikke er på langt nær så resistent mot nedbrytning som man tidligere har trodd. Mens man før antok at det nærmest lå in-takt i skogjorda i mange tusen år, må man nå påregne en mye kortere omløpstid, cirka

650 år. Dette medfører at vi må tenke nytt i forhold til karbonsyklusen og hvor lenge karbonet bundet i trekullet er utilgjengelig for resten av systemet.

Skogen er full av kullDet skjuler seg over 16 milliarder kilo svart kull i jorda i norske skoger. Kartleggin-gen av kullmengden i skogjorda øker forståelsen av skogbranner og gjør det lettere å forutsi effekter av klimaendring.

Av cathrine glosli

• Kull er et fast, svart til brunsvart materiale med høyt innhold av kar-bon (60-100 prosent) og energi.

• Svart karbon er fellesbetegnelse for materiale med høy karbonverdi, dette kan være alt fra grafitt og sot, til kun delvis forbrent materiale. Trekull er den vanligste formen for svart karbon i våre skoger.

• Trekull er dannet ved sterk opp-varming av ved, og er praktisk talt rent karbon.

Fakta

ORGANISK KARBON: Professor Mikael Ohlson har forsket på skogbranner og karbon i over et tiår. Foto: Håkon Sparre klima

15

umb nytt - nr. 3 - 2009

16


17

umb nytt - nr. 3 - 2009

Turisme er en næring i vekst i Afrika, og de fleste besøkende vil på villmarksa-fari. Store og økende andeler av landom-råder på det afrikanske kontinent be-skyttes og benyttes som nasjonalparker. Dermed ivaretas fantastisk biodiversitet samtidig som det skapes en inntektsgi-vende turistattraksjon, men faren for at lokalbefolkningen havner i en «fattig-domsfelle» lurer i bakgrunnen.

Kastet ut Sørvest i Uganda, på grensen mot Kongo, ligger Bwindi Impenetrable National Park der besø-kende gis anledning til å stå ansikt til ansikt med våre nære slektninger, fjell-gorillaene. Det finnes bare drøyt 700 individer igjen, og halvparten bor her, i skogene i Bwindi. Det gjorde også et ukjent tusentalls mennesker for et drøyt tiår siden: Batwa-folket, en semi-noma-disk urfolksgruppe som har levd i og av skogen i uminnelige tider.

Da området ble nasjonalpark i 1991 ble Batwa-folket kastet ut uten kompen-sasjon ettersom de ikke hadde formelt eierskap til jorda. Også medlemmer av andre lokale folkegrupper (hovedsaklig fra Bakiga- og Bafumbira-folket) som også livnærte seg av ressursene i skogen og jorda her, ble nektet adgang.

Økoturister Etter hvert som Bwindi - Mgahinga naturvernfond ble oppret-tet med midler fra Verdensbankens «globale miljøfasilitet» (GEF), ble flere fra Batwa-folket tilbudt jord i området som grenser til parken. Fondet har imidlertid ikke lykkes med sine inten-sjoner om å sikre Batwa-folket tilgang til sine hellige områder og gravlunder

i skogen eller gi dem kontrollert bruks-rett for utvinning av skogsprodukter.

Området rundt Bwindi Impenetrable National Park har en høy folketetthet på over 300 personer per kvadratkilometer, og menneskene som bor her er blant de fattigste i landet. Noen tjener en liten lønning ved å jobbe som guider eller bærere for turister,

Naturen vernes – folket taperHva skjer med innbyggerne når området de bor i plutselig blir nasjonalpark?

Av Knut J. Meland

utviklingDoktorgradsarbeid: David Tumusiime ved Noragric arbeider med en doktorgradsavhand-ling om situasjonen i Bwindi. Foto: Håkon Sparre

Folkemøte: Livet til lokalbefolkningen i Bwindi her endret radikalt etter at de mistet bruksretten til skogen. Foto: David Tumusiime.

18


men flertallet livnærer seg av jord-bruk i uegnede omgivelser. Mange tilbyr arbeidskraft på gårdene mot svært lave lønninger eller tigger for å overleve.

Samtidig strømmer økoturis-ter til parken der det koster 500 ameri-kanske dollar for å oppleve nærkontakt med de imponerende gorillaene og være i ett med det oppslukende, afro-montane landskapet regnskogen byr på. Pengene ruller inn. Spørsmålet er: Hva gjøres for å forbedre livssituasjo-nen til de lokale innbyggerne?

Snakker med folk På et kontor i Parkgården på UMB sitter David Tumusiime. Han er født i Kabale i det sørvestlige Uganda, er selv av Bakiga-folket og kjenner godt til forholdene folk lever under rundt parken i Bwindi. Fram til 2011 skal han arbeide med sin doktorgradsavhandling ved Noragric der han analyser lokalbefolkningens vurdering av hvordan området blir be-vart, og konsekvensene dette har for dem.

En viktig del av arbeidet til Tumusiime er å snakke med folk.

– Gjennom en rekke intervjuer med lokalbefolkningen har jeg funnet

ut at det er svært få som motsetter seg vern av området. Ingen vil tilbake til si-tuasjonen på åttitallet med omfattende avskoging og ulovlig jakt. Folk verd-setter at parken beskyttes, problemet er heller måten det blir gjort på, sier Tumusiime.

En av landsbysjefene uttaler følgende:

– Vi spurte viltmyndighetene om ikke gorillaene ville angripe og drepe oss, nå som de har kommet så nær. De svarte at de ikke kan kompensere tap av menneskeliv ettersom det had-de blitt for dyrt. Dermed havner jeg i fengsel hvis jeg tar livet av en gorilla, men om den dreper meg skjer det ingenting!

Tumusiimes avhandling er en del av prosjektet «Protected Areas and Poverty in Africa» (PAPIA), der for-skere fra tre andre forskningsinstitu-sjoner gjennomfører samme analyser ved tre andre nasjonalparker i Uganda og Tanzania. Målet er å identifisere og analysere faktorer ved vernearbeidet som bidrar til fattigdomsbekjempelse, samt faktorene som genererer fattig-dom. Dataene som samles inn er sam-menlignbare slik at parkene kan dra

veksel på hverandres gode resultater i arbeidet med å bedre livsvilkårene til folket som er fratatt sine livgivende områder.

Pengene stopper opp Det mest åpenbare problemet i Bwindi er at pengene parken genererer i svært liten grad kommer lokalbefolkningen til gode. Turistene betaler 500 dollar hver for en guidet tur for å besøke gorilla-ene. Ingenting av dette fordeles. Det overstatlige Uganda Wildlife Authority har riktignok bestemt at 20 prosent av inngangsavgiften til parken på et par amerikanske dollar skal tilfalle de lo-kale innbyggerne. I 2008 utgjorde dette 54 210 dollar

– Sett under ett kan dette virke som en stor sum, men når det skal for-deles mellom de mange innbyggerne er det ikke mye å snakke om. Man kunne forvente at parkmyndighetene donerte mer, sier Tumusiime.

Situasjonen forverres betraktelig når man vet at distribusjonssystemet ikke fungerer. På sin vei gjennom de forskjellige politiske strukturene hos de lokale myndighetene har beløpet en tendens til å skrumpe betraktelig

Foto: Håkon Sparre

Tett på: Mange har blitt tildelt tomter like utenfor parkområdet. Foto: David Tumusiime.

Utrydningstruet: Det finnes bare drøyt 700 individer igjen av fjell-gorillaene. Halvparten bor i den ugandiske nasjonalparken Bwindi Impenetrable National Park. Foto: Brainware3000

19

umb nytt - nr. 3 - 2009

Protected Areas and Poverty in Africa (PAPIA)

• Prosjektet tar for seg nasjonal-parkene Bwindi og Mt. Elgon i Uganda, og Kilimanjaro og Mikumi i Tanzania.

• Formålet er å analysere lokal-befolkningens situasjon og til-takene som gjøres for å forbe-dre den. Sammenlignbare data samles inn slik at det er mulig å dra veksel på hverandres gode resultater.

• Prosjektet ledes av Dr Hanne Svarstad ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). Fra Noragric ved Universitetet for miljø- og biovitenskap del-tar professorene Pål Vedeld, Espen Sjaastad og Tor A. Benjaminsen i tillegg til flere PhD- og masterstudenter, i til-legg deltar Makerere University (MA) i Uganda og University of Dar-es-Salaam (UDSM) i Tanzania.

• Arbeidet gjennomføres i perio-den 2007-2011

• PAPIA er støttet av Norges forskningsråd

Bwindi Impenetrable nasjonalpark

• Området er en del av Bwindi Impenetrable Forest, og er lo-kalisert sørvest i Uganda, på grensa til den demokratiske republikken Kongo og inntil Riftdalen.

• Parken ble etablert 1991, og består av 331 kvadratkilometer jungel. Området ligger mellom 1160 og 2600 meter over havet.

• Skogen er oppført på UNESCOs verdensarvliste, og er et av de rikeste økosystemene i Afrika.

• Parken er mest kjent som habi-tat for totalt 340 fjellgorillaer, om lag halvparten av verdens samlede bestand av den truede arten.

Fakta

inn, eller enda verre: forsvinne helt. Lokalbefolkningen i Bwindi har så langt ikke sett snurten av pengene fra 2008.

– Hvor er de blitt av?– Hvem vet? Korrupsjon er et stort

problem, og den lokale lovgivningen bestemmer at midler fra parken må gjennom flere instanser og gjennom mange hender før de kan distribueres på individnivå, sier han.

CARE Uganda har også fått eta-blert et system der fem amerikanske dollar per besøkende settes til side for å skulle deles med lokalbefolkningen. I løpet av de siste tre årene har dette generert 52 547 dollar.

– Men alt blir stående på en kon-to, og det finnes ingen systemer for hvordan pengene skal utbetales, sier Tumusiime.

Åkerplyndring Etter mange år med daglige besøk fra skuelystne turister er gorillaene blitt så menneskevante at de ikke lenger vegrer seg for å plyn-dre avlingene til lokalbefolkningen. Problemet med åkerplyndring er blitt så stort at mange holder tilbake barna sine fra skolen slik at de kan vokte de

små, men livsviktige avlingene.Det finnes ingen mekanismer

som tilbyr de lokale bøndene kompen-sasjon etter åkerplyndring.

Befolkningen ønsker seg vekk fra de tildelte tomtene. Infrastrukturen er lite utviklet, det er langt til arbeids-plasser og institusjoner som skoler og sykehus. Det nytter lite å selge jorda, for tomteprisen nærmere byene er på et helt annet nivå.

Mange husker tiden da tilgang-en til ressursene i skogen var deres levebrød.

– Som barn brukte jeg å hjelpe tre-hoggerne med å bære tømmer fra sko-gen og inn til landsbyene. Lønna gikk til skolepenger. Vi kunne også samle materiale til å lage kurver og annet, og finne planter og urter for å behandle de syke, sier en av informantene i Tumusiimes doktorgradsavhandling.

Opprinnelig var det folkets øn-ske å bo så nær parken som mulig et-tersom de trodde de ville få innvilget bruksrett og innpass til skogen.

– Det har skjedd i så liten grad at folket har gitt opp den kampen, sier Tumusiime.

Tanzania

Uganda

Kenya

Kilimanjaro

Mikumi

Bwindi

Mt. Elgon

Tanzania

Uganda

Kenya

Kilimanjaro

Mikumi

Bwindi

Mt. Elgon

Foto: Håkon Sparre

20


Funksjonell mat har vært i butikkene i noen år, men mat tilsatt helsebringen-de stoffer, som for eksempel sunt fett eller oljer, er fortsatt en stor utfordring både for forskningen og industrien. For å ta forskningen et steg videre, ble Lipidsenteret opprettet ved UMB høs-ten 2008.

- Det er stor interesse for dette og vi ønsker å bidra til å øke kunnskapen og dokumentasjonen rundt sunne og usunne fettsyrer. Ved å samle kom-petansen vi har på dette i ulike fag-miljøer ved UMB, kan vi i større grad møte utfordringene, bli mer synlige og vise hva vi kan bidra med via tverr-faglig samarbeid. Vi er avhengige av å jobbe sammen fordi dette er et så stort forskningsfelt, sier koordinator for Lipidsenteret, Elling-Olav Rukke. Han er førsteamanuensis ved Institutt for kjemi, bioteknologi og matviten-skap (IKBM).

UMB favner bredt i forskningen på fett, fra marine fettressurser til ani-malsk fett og planteoljer.

- Ved UMB har vi fagmiljøer med kompetanse på fett gjennom hele ver-dikjeden fra jord og vann til bord. Det forskes på fettsyresammensetning i fôr til fisk og husdyr, ekstraksjon og

modifisering av fett og oljer fra plan-ter, animalier, mikroorganismer og marine kilder. I tillegg kan det gjen-nomføres in vitro fordøyelsesforsøk av ulike fett og oljer med humane en-zymer, for å få kunnskap om hvordan fettsyrene fordøyes i kroppen vår og hvordan dette til syvende og sist kan påvirke helsen vår, sier Rukke.

Foruten IKBM står Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap og Institutt for plante- og miljøvitenskap bak Lipidsenteret. I tillegg til syner-gier på forskningssiden, kan økt sam-arbeid gi fordeler og bedre utnyttelse av kompetanse både innen undervis-ning og på utstyrssiden.

Må ha det – bare må ha detMidt oppe i tidligere fokus på negative helseeffekter av usunt fett og fettsy-rer, har vi kanskje hatt en tendens til å glemme at kroppen vår faktisk tren-ger fett.

- Vi er helt avhengige av fett. For eksempel er noen fettsyrer es-sensielle eller livsnødvendige. De må tilføres gjennom kosten ettersom kroppen vår ikke er i stand til å lage disse. Fett er avgjørende for en rekke viktige cellefunksjoner i kroppen vår.

Underhudsfettet beskytter blant an-net mot varme og kulde. Videre er fett en viktig bærer av fettløselige vi-taminer, for hormondannelse og som byggesteiner i cellemembranene våre. Men det er ikke ett fett hva vi spiser. Vi ønsker å fokusere på hvordan fett og oljer som er viktige for oss virker på kroppen, og hvordan de antatt po-sitive effektene kan kobles sammen i næringsmidler som blir både velsma-kende og sunne, sier Rukke.

Han legger til at det spennende med fremtidig forskning på området blir å finne ut hvordan man kan ut-nytte de helsemessige effektene av fett og oljer ved å tilsette dem i ulike typer mat.

- Det er stort behov for mer forsk-ning både på fettsyrer i kosttilskudd og fettsyrer tilsatt mat. Vi må i for-skingen fokusere på de omtalte posi-tive og negative effektene for å avgjøre om det vi tror på er feil eller fakta. Spesielt gjelder dette for flerumet-tede fettsyrer fra plante- og fiskefett, såkalte omega-6 og omega-3-fettsyrer, og forholdet mellom dem. Effekter av disse fettsyrene på mekanismer bak hjerte- og karsykdommer er godt dokumentert. Vi ønsker primært å

Fett fokusFor ikke mange år siden var fett fy-fy og sett på som noe negativt. De siste årene har trenden snudd og fokuset på sunne fettsyrer øker. Forskere fra ulike fagområder ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) står bak det nyopprettede Lipidsenteret, som med fet forskning skal følge opp helseprofetenes spådommer.

Av Torunn Moe

helse

21

umb nytt - nr. 3 - 2009

tilføre slike fettsyrer via maten, slik at man kanskje slipper å ta kosttilskudd eller konsentrerte oljer. Men maten skal i tillegg smake godt, være holdbar og stabil mot oksidasjon og ha riktig emballasje. Så her er det mange as-pekter å forske på, sier Rukke.

Viktig for global helseForskningen ved UMB ser ikke bare på hvordan vi kan utnytte sunne fett-syrer og oljer i maten i den vestlige ver-den. Gjennom et samarbeidsprosjekt med universiteter i Frankrike og India er det søkt om finansiering fra EU og India for utvikling av såkalte innova-tive emulsjoner. Det er ernæringsrike

sammensetninger eller basiser, blant annet basert på krilloljeekstrakt.

- Ernæringsløsninger basert på lett tilgjengelige og rimelige ressur-ser med positiv helseeffekt kan også få betydning i områder av verden hvor behovet for ernæringsrik kost er stort, sier Rukke.

Positiv industriOpprettelsen av Lipidsenteret og den økte satsingen på fettforskning har fått positive tilbakemeldinger.

- Både næringsliv og forskere sy-nes det er interessant at vi er opptatt av den helsemessige delen av fett og oljer. Det at flere fagmiljøer jobber

sammen gir en bredere plattform som næringslivet ofte ønsker når de skal inngå samarbeid med forskermiljø-ene. Både vi og industrien har et unikt miljø her på UMB som kan se på ulike deler av mat- og fôrkjeden. Vår kom-petanse på lipidområdet omfatter av-ansert analyse, syntese, ekstraksjon, modifisering, fôr- og matproduksjon og in vitro fordøyelse. Pilotanlegg for praktiske prøveproduksjoner er også tilgjengelig, sier Rukke.

For å få industrien ytterligere med på laget, planlegges et nytt pilotanlegg på UMB hvor nye produkter kan testes ut i mindre skala. Slik kan det bli en-klere å lage produkter som er tilpasset fremtidige ernæringsanbefalinger.

Veien videreLipidsenteret og forskningssatsingen er solid forankret hos UMBs ledelse og er en sentral del av universitetets satsing på mat og helse. Lipidsenteret har også samarbeid med eksterne forskningsmiljøer ved Farmasøytisk institutt på Universitetet i Oslo (UiO), Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Tromsø, Avdeling for ernæringsvitenskap (UiO), Nofima og Sykehuset Østfold.

- Så langt har samlingen av forsk-ningsvirksomheten ved Lipidsenteret resultert i at vi har fått midler til en doktorgradsstipendiat. Vi merker også at studentene synes dette er interes-sant. Vi har flere søknader om midler inne og på sikt skal vi prøve å få til både masteroppgaver og flere doktor-gradsprosjekter. Neste steg nå blir at instituttene som er involvert i Lipidsenteret staker ut gode fellespro-sjekter på fett og oljer som vi skal job-be sammen om fremover. Det er man-ge svært kompetente og ikke minst hyggelige mennesker her på Lipidsenteret og det gjør at vi har det moro når vi jobber sammen, avslutter Rukke.

Ved UMB har vi fagmiljøer med kompetanse på fett gjennom hele verdikjeden fra jord og vann til bord, sier Elling-Olav Rukke. Foto: Håkon Sparre

22


Lars Helge Frivold ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås og Vegard Gundersen ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) på Lillehammer har samlet data fra til sammen 55 spørreundersøkelser fra Norge, Sverige og Finland som om-handler turgåeres vaner, oppfatninger og holdninger.

Sikt og fremkommelighet Blant de viktigste faktorene som teller positivt, er tilgjengelighet, sikt og an-delen store trær.

Med sikt menes både det å kunne se et stykke inn i skogen man går i, og mulighet for utsikt. De fleste liker skog med en variert struktur, men dette øn-sket kan igjen komme i konflikt med ønsket om sikt. En skog med variert struktur kan bli mindre oversiktlig.

Hogstavfall og sterke spor etter hogst virker derimot alltid negativt. Små hogstflater aksepteres imidlertid lettere enn store. Naturlig nok er også stier og veier avgjørende for områdets popularitet.

På gjengrodde stier– Folk sier at de foretrekker lite tilrette-lagte stier, men i praksis bruker de mye skogsbilveiene, sier førsteamanuensis Lars Helge Frivold ved Institutt for na-turforvalting (INA) ved UMB.

– Det er en smule ironisk at de sier at de ønsker små stier som ikke er opp-arbeidet, men at den jevne turgåer fak-tisk går på tur langs skogsbilveier. Vi antar at det er de færreste som ønsker å kjempe seg gjennom busk og kratt på en vanlig søndagstur.

Paradokset død ved Den jevne turgåer er ikke begeistret for død ved. Bestander med mye grovt, dødt trevirke scorer lavt på populari-tetsmålingene. For forskerne er dette paradoksalt.

– Død ved er den aller viktigste enkeltfaktoren for å bevare biologisk mangfold i skog. Grovt dødt trevirke er levested for store mengder sopp og dyre-arter som i dag er sjeldne. Heldigvis ser vi at folk blir mildere stemt om de kjen-ner den biologiske betydningen av dødt

trevirke. Så da gjelder det bare for oss å formidle viktigheten av den, smiler han.

Livsviktig dødEt tre betyr mye for andre arter, særlig etter at det er dødt. Trolig er stående og liggende død ved levested for over 6000 arter i Norge. Blant disse er svært man-ge såkalte rødlistearter – utrydningstru-ede arter.

Det store mangfoldet av arter knyt-tet til gamle trær og død ved skyldes at slike miljøer var vanlige i de natur-lige skogene der artene har utviklet seg. Men artene kan ikke endre sin levemåte, og får derfor problemer i drevne skoger hvor gamle trær og død ved mangelvare.

Når det gjelder gamle, levende trær er dette viktige levested for mange arter av fugl, lav, sopper og insekter.

Skog for folk flestFolk flest foretrekker at skogen er oversiktlig, har god utsikt og inneholder store trær. Død ved, hogstflater og spor etter transport av tømmer teller negativt.

Av Cathrine Glosli

natur

23

umb nytt - nr. 3 - 2009

• Det er delte meninger om hvilke treslag som er å foretrekke. Folks preferanser blir blant annet påvirket av hvilke treslag man er vant med.

• Folk flest hevder at de helst vil gå på lite tilrettelagte stier når de går tur i skogen, men i praksis går de mye på skogsbilveier.

Slik skog vil folk flest ha:• Naturlige åpninger i skogen, som

vann, myr og andre treløse områder • Åpninger i skogen knyttet til tradisjo-

nelt jordbruk eller kulturlandskap• Utsikt og sikt innover i skogen• Jo større trær, desto bedre• Flersjiktet skog med ulik trestørrelse• Innslag av løvtrær i barskog

• Heller spredt enn tett ungskog

Slik skog vil folk flest ikke ha:• Døde trær

• Store, ferske hogstflater

• Bruk av kjemiske plantevernmidler

• Kraftig markberedning

• Sterkt synlige spor etter terrengtran-sport av tømmer

• Tett oppkommet ungskog

Resultat

Tilgjengelighet: folk flest sier de helst vil gå på stier, selv om mange går på skogsbilveiene. Foto: Lars Helge Frivold

Hogstflater: Hogst er upopulært, men kan åpne for populær utsikt. Foto: Lars Helge Frivold

Upopulære bosted: Skogspartier som dette blir dårlig likt i spørreun-dersøkelser, særlig hvis man ikke vet at de er viktige steder for biologisk mangfold. Foto: Lars Helge Frivold

Død ved: Skogsbestand med grovt, dødt trevirke er ikke den typen skog publikum foretrekker Foto: Lars Helge Frivold

24


mat

Storeksport av norsk sæd til KinaNRF-oksene sprer sine gener i over 30 land. Nå skal også Asias største besetning videreføre arvemateriale fra Norge.

Av Tonje Grave

Dypfryst sæd fra Norsk Rødt Fe (NRF) er blitt en ettertraktet vare i Kina. Det for-handles nå om en ladning på 21 000 sæd-doser som kommer på toppen av de 3000 dosene som er sendt tidligere i år. Det er i områder ved Shanghai, Beijing og Indre Mongolia at NRF-sæden blir brukt. For Indre Mongolias vedkommende dreier det seg om en besetning på 12 300 Holstein-kyr, noe som innebærer at Asias største besetning viderefører norske NRF-gener.

I verdenstoppenEksporten er et resultat av at Norge be-finner seg i verdenstoppen når det gjelder avlsarbeid på storfe. Det er den bondeeide organisasjonen Geno som står for avlsar-beidet og eksporten, men mye av grunn-laget for avlsarbeidet med NRF er lagt ved Universitet for miljø- og biovitenskap (UMB).

– NRF-sæd eksporteres i dag til over 30 land, og Kina er et av de siste som har gått til innkjøp av denne dypfryste norske eksportartikkelen, sier leder for Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Torstein Steine, ved UMB.

– Kina er et interessant marked fordi melkeproduksjon er i sterk vekst, og for-di landet ikke har drevet noe avlsarbeid selv. Årsaken til interessen for NRF er at rasen kjennetegnes ved høy melkeevne, verdensrekord i fruktbarhet og god helse. Kalving er heller ikke noe problem for disse dyrene.

Kalving i februarGenos avdeling i Kina har nå besøkt de fleste forsøksgårdene, og de foreløpige re-sultatene bekrefter de positive resultatene fra foregående år: NRF oppnår et signifi-kant bedre resultat enn Holstein.

– Forsøkene i Kina går i tråd med planene, og vi arbeider nå med å ta inn et større kvantum til kommersiell bruk, sier Fiona Yin i Geno China.

13 store gårder i Indre Mongolia, Beijing og Shanghai-området begynte med insemineringen i mai. De første kal-vene blir født i februar 2010.

Vektlegger fruktbarhetSteine understreker at når NRF er interna-sjonalt etterspurt som avlsdyr, er det spe-sielt den høye fruktbarheten og den gode helsa det legges vekt på.

– Dette er noe vi har arbeidet mye med ved UMB, og det gjelder både tra-disjonelt avlsarbeid og utvikling av nye metoder der genteknologi etter hvert kom-mer sterkere inn. Det er et tett samarbeid mellom Geno og UMB, og mye av det som er i bruk i avlen i dag, er utviklet ved UMB, sier han.

Og dermed kan Kina dra nytte av at et norsk universitet har maktet å være i verdenstoppen når det gjelder forskning og avlsarbeid på det som mange mener er en av verdens beste husdyrraser, nemlig Norsk Rødt Fe.

25

umb nytt - nr. 3 - 2009

• NRF-kua er et resultat av 50 års ar-beid med å avle fram ei ku som er best mulig tilpasset norske melke-produsenters behov. Det er hentet avlsmateriale fra mange forskjellige raser.

• 0m lag 95 prosent av alle de om lag 265 000 melkekyrne i Norge er NRF-kyr eller NRF-krysninger.

• NRF-kua kjennetegnes ved at den melker bra, produserer mye kjøtt, har god fruktbarhet, god helse, ster-ke bein og gode jur, og at den kalver lett og er svært livskraftig.

• Ei voksen NRF-ku veier mellom 550 og 650 kilo. En fullvoksen okse kan bli betydelig større og kan veie helt opp mot 1300 kilo.

• Det finnes både røde/brune, hvite og svarte NRF-kyr. Det finnes både kol-lete dyr (uten horn) og hornete dyr. Det er et mål å gjøre NRF til en kol-let rase, og andelen av kollete dyr er stigende.

• Inseminering har vært bortimot ene-rådende som bedekningsmetode på melkeku i Norge. Alle norske bønder har tilgang på sæd av de samme oksene.

• Det er stigende interesse i verden for kvalitetene til NRF-kua, og det finnes i dag NRF-kyr på de fleste kontinen-ter. Markedsføring og salg av NRF-sæd til andre deler av verden skjer gjennom Genos datterselskap Geno Global.

• NRF har fått positiv omtale for bære-kraftig avl av FNs avdeling for mat og landbruk (FAO).

Kilde: Geno

NRF (Norsk Rødt Fe)

NRF er etterspurt som avlsdyr i en rekke land, nå sist i Kina. Foto: Geno

26


genetikk

Artikkelen i Science tar opp Amdams forskning på bier og hvordan sosial adferd utvikles. Sammen med for-sker Robert Page ved Arizona State University blir Amdam omtalt i det anerkjente tidskriftet.

I artikkelen som har fått tittelen «Sex and Social Structure» skriver Science om de to forskernes teori. En teori som kan forklare hvordan gener påvirker arbeidsdelingen blant bier. Forskerne har nemlig funnet ut at bie-nes kompliserte arbeidsdeling baseres på gener som ble til før biene begynte å leve i kolonier. Arbeidsdelingsgenene er med andre ord eldre enn arbei-derbiene selv. Tidligere trodde for-skerne at arbeiderbiene, gjennom evolusjon, hadde utviklet nye gener som var ”kodet” for den kompliserte arbeidsdelingen.

Fornøyd forsker– Science er et av verdens mest kjente vitenskapelige tidsskrifter, og det er en enormt stor annerkjennelse at de velger å belyse teorien vår. De gjør

antagelig dette fordi det er god timing. De forventer at vi vinner krangelen om hvordan arbeidsdeling kan bli til, samtidig som det fortsatt er litt kon-troversielt, sier Amdam.

– Den nevnte artikkelen belyser en forskningskrangel om hvordan evnen til arbeidsdeling kan oppstå. Arbeidsdeling er et kjent fenomen for oss mennesker. Ofte tilskrives dette opplevelser og interesser/talent i bar-ne- og ungdomsårene, men det er et stort spørsmål hvor «interesser» og «talent» kommer fra rent biologisk, og forskere bruker enklere dyr som in-sekter og mus til å studere dette, sier Amdam.

Arbeiderbier– Nærmere bestemt studerer vi arbei-derbier. Arbeiderbiene er jenter som hjelper til hjemme i biekolonien. De legger aldri egg eller får barn selv, de bare hjelper mamma (dronningen).

Hun forklarer videre at arbeider-biene viser arbeidsdeling. Noen har in-teresse/talent for sukkerinnsamling,

Disse biene henter nektar fra blomster og tar dem med hjem slik at kolonien kan lage honning. Andre har interesse for proteininnsamling. Disse biene henter pollen som brukes til larvemat, forklarer Amdam.

– Dette gir en arbeidsdeling mel-lom nektar- og pollenbier, som inter-nasjonalt er et annerkjent eksempel på komplisert sosial adferd. Mange forsker på hvordan adferden oppstår. Hvorfor har disse biene ulike interes-ser og talenter, under forsker Amdam.

Gammel arbeidsdelingOg forskningskrangelen rundt dette begynte for vel fem år siden.

– Inntil da var synet at arbeider-biene, gjennom evolusjon, hadde utvi-klet nye gener, dvs. nytt arvemateriale, som «kodet» for den kompliserte ar-beidsdelingen. Mange forskere lette etter disse genene. Men de fant in-gen. Så lanserte jeg og forskerkollega Robert Page en ny teori (i 2004).

– Vi sa at arbeidsdelingen ikke er ny, og den krever ikke nye gener. Den

Høster anerkjennelse for bieforskningDet prestisjetunge forskningstidsskriftet Science vier plass til UMB-forsker Gro Vang Amdam.

Av: Eivind Norum

27

umb nytt - nr. 3 - 2009

er gammel, og bruker gener som ble til før bier begynte å leve sammen i kolonier, det vil si at arbeidsdelingsge-nene er eldre enn arbeiderbiene selv, sier Amdam.

Rekasjonene kom, og det var mange forskere som ikke likte den tanken spesielt godt.

– Men, siden 2004 har vi og noen andre forskere brukt teorien til å lete

etter gamle gener, og vi har lykkes. Vi har funnet urgamle gener som bidrar til arbeidsdeling, og vi kan se hvor de kommer fra. De kommer fra gravidi-tetsyklusen til insektene. Når biene er gravide vil de ha proteiner, når de ikke er gravide vil de ha sukker og sex. Arbeidsdelingen oppstår når noen ar-beiderbier har høyt uttrykk av genene knyttet til graviditet (de vil med andre

ord hente proteiner), og andre har lave nivåer (de vil ha sukker).

Det begynner å bli så mange be-viser for denne teorien nå at flere og flere slutter seg til den. Det er denne prosessen artikkelen i Science hand-ler om.

• Gro Amdam er et av de norske for-skertalentene som har fått pen-gestøtte via Forskningsrådets ordning Yngre fremragende forskere (YFF) i 2007. Amdam arbeider i dag sammen med Robert Page ved Arizona State University.

• Amdam og Pages samarbeid har så langt resultert i en rekke artikler. Så langt har de to pu-blisert 16 artikler sammen og fått to forsider i Nature i 2006. De har også vært på forsiden av Naturwissenschaften og Bioessays i 2007.

• Amdams gruppe ved IKBM var på forsiden av Functional Ecology i 2008 og på Journal of Experiment Biology i 2009. Page og Amdams siste publikasjon i tidsskriftet Genetics er også på forsiden.

Fakta

28


På disse to sidene har vi plukket ut noen få glimt fra noen av arrangementene under jubileumsåret. Året startet med fyrverkeri og hilsningstaler fra kunn-skapsministeren og landbruks- og matministeren.

Jubileumskonferansen og kongebesøkI mai arrangerte UMB jubileumskonferansen Mat 2009 i et nesten fullsatt Aud. Max. Etter konferansen startet den formelle jubileumsmarkeringen og -mid-dagen med Kongen til stede. I den forbindelse ble det utnevnt tre nye æresdoktorer ved UMB. Disse var Hilde Frafjord Johnson (Deputy Executive Director, UNICEF), Michael Goddard (professor ved Universitetet i Melbourne, Australia) og Joseph Buongiorno (professor ved University of Wisconsin, Madison, USA).

Åpen dag suksessI anledning jubileumsåret arrangerte UMB Åpen dag for å gi allmennheten et innblikk i aktivitetene ved uni-versitetet. Godt over 1500 personer benyttet anlednin-gen i et flott høstvær til å møte både forskere og dyr. Og de besøkende kunne velge og vrake mellom foredrags-serier, parkvandringer, dyrskue og hesteridning i tillegg til en rekke andre aktiviteter.

Et mangfoldig jubileumsårJubileumsåret er over og UMB kan se tilbake på en rekke arrangementer for fagmiljøene, egne ansatte og allmenn-heten.

Av kai Tilley

Ås kommunes, vertskommunens, gave til UMB var åpningsfyrverkeriet som markerte starten på jubileumsåret. Foto: H. Sparre.

– Finn ut hva dere er for, hvilken sak dere støtter. Og finn ut hva dere konkret kan gjøre for å fremme folks verdighet det neste året, oppfordret Kronprins Haakon de 400 som lyttet til foredraget på UMB i september. Foto: H. Sparre

Rektor Knut Hove (til venstre) under kreeringen av de tre nye æresdoktorene ved UMB. Nummer to fra venstre professor Michael Edward Goddard, profes-sor Joseph Buongiorno og Hilde Frafjord Johnsen. Prorektor Ruth Haug til høyre. Foto: H. Sparre

jubileum

29

umb nytt - nr. 3 - 2009

Jubileumsrevyen Arvesølvet var en kavalkade fra de siste 50 åra med revy på Ås. I midten en av de store bidragsyterne til revyer på Ås, Josef G. Larsen. Foto: H. Sparre.

Kong Harald under jubileumsmiddagen i Økonomibygningen. Foto: Kyrre Lien.

Førsteamanuensis Olav Albert Høibø forteller og demonstrer styrke- testing av trevirke for interesserte under Åpen dag. Foto: H. Sparre

Stuffed and starved: Why the global food system is failing and what can be done about it under Mat 2009. Raj Patel er tilknyttet University of KwaZulu-Natal and University of California (Berkeley). Foto: Kyrre Lien.

Åpen dag samlet folk fra hele regionen. Aktivitetene spente vidt. Her er det glade unger som får vite noe om livet i Andedammen. Foto: H. Sparre

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim holdt foredrag på UMB i au-gust. Tema var klimatoppmøtet i København, hva som står på spill og hva som er viktig i selve forhandlingene. Foto: H. Sparre

30


Vassdrags helsetilstand og jordbrukets ansvarVi må 2000 år tilbake for å finne Østensjøvannets ”naturtilstand”, som er måldefinis-jonen i EUs vanndirektiv. Dagens jordbruk i området er hovedårsaken til at vannet ikke er i nærheten av målene for god vannkvalitet.

Av Rolf Sørensen, UMB.

En forskergruppe ledet av Rolf Sørensen har sett på landbrukets og klimaendringenes innvirkning på Østensjøvannet i Ås kommune. Ved hjelp av analyser av prøver fra bunn-slammet har gruppen kunnet beskri-ve vannets miljøhistorie de siste fire tusen årene. Historien domineres av jordbrukets teknologiske utvikling i de siste 150 år, mens avtrykkene av tidligere tiders jordbruk og klima-endringer er svake. Naturtilstanden i vassdraget må vi 2000 år tilbake for å finne, mens dagens tilstand er svært ugunstig fra et økologisk synspunkt. Forventede klimaendringer synes å være en marginal trussel i forhold til skadevirkningene av nåtidens drifts-former i jordbruket!

Fire tusen år med historieHvordan har skiftende klima og jord-brukspraksis påvirket vannkvaliteten i våre vassdrag? Slik historisk miljøin-formasjon er viktig i disse tider med

økende krav til jordbrukets miljøprofil og trusselbilder om kommende kli-maendring. Vi har behov for å ”lese” miljøhistorien langt bakover i tid for å undersøke virkningen av primitive jordbruksformer kontra moderne jordbruk, og for å undersøke om tid-ligere klimaforandringer har påvirket vannkvaliteten.

Middelalderjordbruket hadde svak innvirkning på erosjon på tross av økende skogrydding til beitebruk fram mot 1600-tallet. Lavere jordbruksakti-vitet i tiden etter Svartedauden (1350) var isolert sett forventet å gi bedre vannkvalitet, men resultatene viser et sammensatt bilde: sedimentmengden øker svakt, og mengden organisk ma-teriale i sedimentene øker. Dette kan skyldes faktorer som innvandring av gran i samme periode og endret klima (Lille istid).

Virkningen av jordbruket blir tydeligere etter 1660: mengden ero-sjonsmateriale dobles fram til 1850,

og dette kan i hovedsak tilskrives en 10-dobling av kornarealer i nedbørfel-tet. Ny jordbruksteknologi (drenering, jernplog) på 1850-tallet resulterte i kraftig økning i tilførsel av erosjons-materiale og næringsemner til vannet, og situasjonen ble ytterligere forverret etter 1945. Transport av erosjonsma-teriale inn i innsjøen er nå 10 ganger høyere enn i uskyldstilstanden for 2000 år siden, og vannet er blitt svært næringsrikt (eutroft).

Bærekraftig i middelalderenHvordan har disse endringene påvir-ket innsjøen? Fra slutten av steinalder fram til jernalder (omkring Kr.f.) var avsetningen av slam konstant på ca. 0,6 ± 0,1 mm/år. Dette antas å reflek-tere den naturlige tilstanden i nedbør-feltets økosystem.

Selv om det var etablert en rek-ke gårder i nedbørfeltet på slutten av denne perioden, hadde landbruket ikke noen innvirkning på tilførselen

miljø

31

umb nytt - nr. 3 - 2009

av partikulært materiale (bunnslam) til innsjøen.

Dette skyldes blant annet at ned-børfeltet besto av nesten bare edel lauvskog (alm, eik, lind, ask og lønn) og or-sumpskog på de vannsyke lave-religgende leirslettene.

Det skjedde en svak økning i av-setningen av slam fra begynnelsen av vår tidsregning, fram til omtrent 1660. Det hadde skjedd en betydelig rydding av skog i dette tidsrommet, men det meste ble brukt til beite for husdyr. Den tekniske utviklingen av landbruket hadde stått nesten stille fra jernalder fram til 1660. Primitive treploger (ard) kunne ikke pløye gras-mark eller leirjord, og sigd og ljå var innhøstingsredskaper.

Det er ikke mulig å registrere noen endringer i erosjonstilførsel på grunn av Svartedauden, men sedi-mentene fra dette tidsrommet inne-holder betydelig mer organisk ma-teriale. Det kan skyldes en høyere

produksjon i innsjøen, eller klimatis-ke forhold. Grana sprer seg i området på den tiden, og bunnvegetasjonen og jordsmonnkjemien ble endret. Mer humusproduksjon i nedbørfeltet og mer nedbør kan være årsaken til det høyere innholdet av organisk materia-le i sedimentet.

Økte kornarealer – økt avrenningForholdene endret seg raskt etter 1660, med en dobling i avsetnings-rater fram til ca. 1850. Kornarealene (åpen jord) økte med en faktor på 10 i dette tidsrommet, men i tillegg var det betydelig mer nedbør på Østlandet under kulminasjonen av Lille istid.

Det var først omkring 1850 at det skjedde en teknisk revolusjon i land-bruket i denne regionen. Innføring av jernploger som kunne pløye grasmark og den tunge leirjorda, gode harver og slåmaskiner til høsting av høy og korn. Produksjon av drensrør i de mange teglverkene i området, førte

til at store arealer med vannsyk jord kunne dreneres. Dette førte til nydyr-king og økende arealer med åpen jord, og økende erosjon som reflekteres i en fordobling av sedimentasjonen i Østensjøvannet, til ca. 2,9 ± 0,2 mm.

Matjorda renner bortEtter 1945 skjedde det en ny teknisk ”revolusjon” i landbruket, og dette har ført til tidobling av sedimentasjo-nen i Østensjøvannet, i forhold til det naturlige økosystemet som eksisterte for mer enn 2000 år siden. I tillegg til det som ble avsatt på bunn av inn-sjøen, ble omtrent like store mengder av finkornige erosjonsprodukter (som leire) fraktet til utløpet av innsjøen og transportert videre i vassdraget.

Erosjonsproduktene som består hovedsakelig av mineralmateriale, med adsorberte plantenæringsemner (bl.a. fosfor) og omtrent 10 % organisk materiale, stammer fra matjordlaget på de dyrkede arealene. Det har

Østensjøvannet i søndre Akershus er omgitt av et produktivt kulturlandskap. Innsjøen ligger i dag 90 moh. - i et leirlandskap godt under marin grense. Ski tettsted ligger i horisonten, rett nord for vannet. Bakenfor fotografen finnes et av områdets største gravfelter fra jernalder. Det er inn-samlet sedimentkjerner (bunnslam) på 3,7 m lengde fra den dypeste delen (7 meters dyp) av innsjøen, fra 5 meters dyp og fra 2 meters dyp (til høyre i bildet) ved utløpet av den viktigste tilførselsbekken i nedbørfeltet. Foto: Rolf Sørensen

32


foregått et betydelig jordtap på våre dyrkningsare-aler i de siste ca. 150 år, og det moderne jordbruket kan derfor ikke betraktes som et bærekraftig system. I de siste 150 år har landbrukstekniske og til dels landbrukspolitiske forhold, stort sett maskert eventuelle klimatiske signaler i sedimentene i Østensjøvannet.

Endringer i vannkjemienNår en ser på den kjemiske tilstanden til vannmasse-

ne i innsjøen (belyst ved kiselalgeranalyse), blir forholdene annerledes enn for den forurensingen som erosjon og sla-mavsetninger medfører.

Allerede for 2000 år siden skjedde det en tydelig end-ring i næringsforholdene i innsjøen (fig. 3). Etter mer enn 2000 år med stabile fattige til middels næringsrike for-hold, begynte vannmassene å bli mer næringsrike.

Den kjemiske forurensingen av innsjøen kan være luftbåren, men en viss kjemisk endring i avrenningen fra nedbørfeltet har sannsynligvis også skjedd i forbindelse med nyryddingen.

Pollenanalysen viser periodisk økende innhold av luft-transportert kullstøv i sedimentene. Dette tolkes som pe-rioder med nyrydding og brenning av rydningsmaterialene i innsjøens omgivelser. I de siste 400 årene har innsjøen blitt stadig mer eutrof, og etter 1880, da tettstedet Ski be-gynte å vokse på grunn av etablering av jernbanen, har inn-sjøen blitt veldig næringsrik.

Endringene som er vist på fig. 3, får blant annet følgende konsekvens. Hvis en skal definere ’tilnærmet na-turlige forhold’ i innsjøer som ligger under marin grense og omgitt av kulturlandskap, bør en gå omtrent 2000 år

tilbake i tid (jfr. EUs vanndirektiv). Teknikk for jordarbei-ding (drenering, pløying), økonomiske og landbrukspoli-tiske forhold, samt andre menneskelige inngrep i nedbør-feltet, synes å være dominerende faktorer til å forklare de registrerte endringene.

50

100

150

200

250

300

350

Olig

otro

f til

mes

otro

f (%

)

Olig

otro

f (%

)

Olig

otro

f til

eutro

f (%

)

Ukj

ent t

rofi

(%)

Mes

otro

f (%

)

Mes

otro

f til

eutro

f (%

)

Hyp

ereu

trof (

%)

400 BP

2200 BP

4300 BP

A

B1

C

B2

Eut

rof t

il hy

pere

utro

f (%

)

Eut

rof (

%)

50 50 5025 25 25

Dyp

(cm

)

Enh

et

Fig. 3 Endringer i innhold av næring i Østensjøvannet gjennom 4300 år. Kiselalger er følsomme for kjemiske forandringer i vannmassene, både når det gjelder næringsemner (trofi: hypereutrof veldig næringsrikt, eu-trof – næringsrik, mesotrof – middels næringsrik, oligotrof - næringsfat-tig), og vannets pH (surt / basisk). Arter med omtrent samme krav til næringsforholdene er slått sammen i større grupper. En del arter kjen-ner vi ikke næringskravene til (nest siste kolonne til høyre). Analysert av Randi Hendrickson.

Nye nettsider for Oslofjordalliansen

Oslofjordalliansen er et spennende utdanningssamarbeid mellom Universitetet for miljø- og biovitenskap, Høgskolen i Vestfold, Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Østfold. I desember 2009 kom den nye rekrutteringsportalen på plass. Her finnes informasjon om alliansen og hvilke utdanningsmuligheter som finnes tett rundt hovedstaden. De fire aktøre-ne i alliansen samarbeider tett om å tilby attraktive utdanningsmuligheter innen teknologi- og lærerutdanning. Alliansen samarbeider tett med mange av Norges fremste industribedrifter. Dette gir praktisk tilnærming til yrket og nær kontakt med mulige arbeidsgivere. Alliansen tilbyr et mangfold av spennende studietilbud med muligheter til studiespesialise-ringer underveis i studieløpet og sømløse overganger mellom våre bachelor- og masterstudier. Mer informasjon finnes på den nye nettportalen: www. oslofjordalliansen.no

33

umb nytt - nr. 3 - 2009

I september ble det gjennomført en undersøkelse om reisevaner på ar-beidsreiser blant ansatte på UMB. Undersøkelsen viste at 59 % av de som svarte kjørte bil til jobb, 5 % var pas-sasjerer i bil, 22 % syklet, 8 % reiste kollektivt og 6 % gikk.

Flest oppgir at grunnen til at de velger bil i stedet for andre transport-midler er at dette er raskest og mest

effektivt, og at andre alternativer er for tidkrevende eller plundrete. Få oppgir at viktigste grunn for å velge bil er at de trenger bilen i jobb eller at de liker best å kjøre bil.

Hvordan de ansatte reiser til jobb varierer til en viss grad med hvor de bor. De ansatte som bor i Ås sy-kler mest, går mest og bruker minst bil på arbeidsreisen. De som bor i

Akershus utenom Ås (i hovedsak i Follo-området) og i Østfold bruker i all hovedsak bil. De som bor i Oslo er de ivrigste kollektivbrukerne, selv om et flertall kjører bil.

En grundigere omtale av un-dersøkelsen, samt frekvensfordelin-gen for hele undersøkelsen, finnes på ILPs hjemmesider www.umb.no/reisevaner09

Reisevaner på arbeidsreiser blant ansatte på UMB

59% 8% 22%

34


Tyngdeobservasjonar inneheld informa-sjon om jorda si massefordeling, og viser for eksempel kor det er mykje fjell, is og vatn. Over tid kan resultata av tyngdeobservasjonar avsløre om massane en-drar eller flytter på seg.

Viktig kjelde for klimaovervaking– Nøyaktig modellering av jorda sitt tyngdefelt er ei viktig kjelde for å over-vake klima sidan tyngde er ein av få ob-servasjonsstorleikar som direkte fangar opp effekten av klimaendringar, seier

overingeniør Dagny Lysaker ved geodesi-divisjonen i Statens kartverk.

I si doktorgradsavhandling «Andvendelser av tyngdeobservasjo-ner på nordlige breddegrader» frå Universitetet for miljø- og biovitskap (UMB) har ho brukt tyngdedata til å mo-dellere bevegelsar av jordskorpa, til nøy-aktig høgdebestemming og til modelle-ring av havstraumar.

Nybrotsverket i Lysaker sitt arbeid er at ho kombinerer to høgdetypar: Høgder som har nullnivå på ein ellipsoideforma jord (målt til dømes med GPS) med høg-der over havet.

Avdekka havstraumarLysaker har interessert seg spesielt for Framstredet, havområdet mellom Svalbard og Grønland. Dersom isen rundt Nordpolen smeltar, vil det først kunne oppdagast ved endringar i hav-straumane her.

I Lysaker sine forsøk er havstraum avleda frå kombinasjonen av dei to høgdetypane.

Resultata viser at med dagens da-tagrunnlag kan små havstraumar som ikkje syntes i havforskaranes modellar fastsetjast.

– Resultata er oppløftande, men vi-dareutvikling gjenstår for å kunne utnyt-te alle data i eit observasjonsmessig kre-vande område. Om modelleringa fortset kan endringar i havstraumane avdekkas, seier Lysaker.

Doktorgradsarbeidet er finansiert av Noregs forskingsråd (OCTAS-prosjektet i Norklima-programmet og SIP – strate-gisk instituttprogram)

Ny målemåte av jorda sitt tyngdefelt i regi av UMB kan gi auka kunnskap om klimaendringane.

Av knut j. Meland

Forsking med tyngde

Dagny ved UMBs meteorologiske værstasjon på Sørbreen, Jan Mayen. Foto: John Hulth

35

umb nytt - nr. 3 - 2009

I et vidstrakt smakseksperiment fra Frankrike kommer den norske opp-drettstorsken like godt ut som villfisken og for mange av deltagerne utkonkurrerer den både laks og breiflabb.

Et betydelig markedssegment– Dette prosjektet tyder på at det er et betydelig markedssegment for norsk oppdrettstorsk i Frankrike, sier profes-sor Kyrre Rickertsen ved Institutt for økonomi og ressursforvaltning (IØR) ved Universitet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås.

Rickertsen har jobbet sammen med førsteamanuensis Frode Alfnes ved UMB og en gruppe franske forskere med smak-seksperimentet, som er en del av pro-sjektet EuroCod. Det hele er finansiert av Matprogrammet til Norges forskningsråd, og undersøkelsene ble utført i desember 2007 og i mai og desember 2008.

Til sammen 94 ordinære franske konsumenter i alderen 22 til 90 år ble ser-vert oppdrettstorsk, villtorsk, laks, brei-flabb og pangasius. Deretter ble hver fisk tildelt en karakter basert på smak fra 0 til 10, der 10 var beste resultat.

Favoritt blant hvitfiskOppdrettslaksen er det mestselgende fiskeslaget, villtorsk og breiflabb er tradi-sjonelle fisker som begge er vel etablerte, pangasius er relativt ny på markedet og har en økende salgskurve, mens oppdrettstor-sken er et helt nytt produkt. Breiflabb og pangasius ble tatt med siden de utgjør et henholdsvis dyrere og billigere alternativ til torsk.

I første runde fikk deltagerne ikke vite om det var vill- eller oppdrettstorsk de smakte, og da mente ti prosent at det var oppdrettstorsken som smakte best av alle de fem fiskeslagene. Et flertall (55 prosent) svarte at de foretrakk oppdrettstorsken framfor villtorsken.

Totalt sett kom laksen best ut, men når det gjaldt hvitfisk kom oppdrettstor-sken klart best ut blant deltagerne under 50 år, mens eldre deltagere rangerte både villtorsk og breiflabb høyere.

Gode karaktererI runde to og tre ble forsøkspanelet in-formert om hva slags fisk de inntok, og det ga utslag i karaktersettingen. Den norske oppdrettslaksen er godt etablert i Frankrike, og for denne fisken varierte ikke smakskarakteren nevneverdig (fra 7,65 i første runde til 7,47 og 7,43). Når det gjaldt villtorsken gikk karakterene opp nesten et helt trinn på skalaen, fra 5,66 til 6,42 og 6,47. For oppdrettstorsken ble ut-fallet mer uklart: fra 6,21 i første runde, ned til 5,65 i runde to, og opp til 6,29 i tredje runde.

Ricktersen vil ikke ta stilling til om variasjonen i karaktersettingen skyldes en

kvalitetsforskjell mellom de to forsøkene, eller om deltagerne har latt seg styre av in-formasjonen de ble tildelt.

Forskningen avslørte liten eller in-gen forskjell mellom menn og kvinner når det gjelder smakspreferanser for de ulike fiskeslagene.

Næring i kjempevekstEksportnæringen for norsk oppdrettstorsk er i sterk vekst. Tall fra Eksportutvalget for fisk (EFF) viser at i au-gust 2009 ble det eksportert oppdrettstor-sk for totalt 20,3 millioner kroner. Dette er en formidabel økning fra i fjor da tallene for samme måned var 4,2 millioner kro-ner. Fersk filét av oppdrettstorsk står for mye av økningen med en verdivekst fra 1,9 til 7,3 millioner kroner. Frankrike er det suverent største markedet for filét av oppdrettstorsk og tar imot halvparten av volumet på totalt 103 tonn.

Optimistene spår en fortsatt fram-gang, men ifølge Ricktersen vil dette av-henge av tilgangen til varehyllene hos de store europeiske dagligvarekjedene, samt at oppdrettsnæringen må levere fisken i tide uten at det reduserer kvaliteten eller øker prisen utover prisen på villtorsk.

Skjeggete eksportyndlingNorsk oppdrettstorsk faller i smak hos kresne, franske ganer.

Av knut j. Meland

Foto: Per Eide, Norwegian Seafood Export Council.

36


Æresdoktor i UngarnProfessor Odd Vangen ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA) er utnevnt til æresdoktor ved Universitetet Senat i Kaposvar i Ungarn. Overrekkelsen av æresdoktoratet skjedde i forbindelse med feiringen av åpningen av universitets akademiske år 4. september 2009. I ut-nevnelsen heter det: «Vangen tildeles ære-stittelen for sin internasjonalt anerkjente forskningsinnsats, særlig innen bruk av datatomografi (CT) i husdyrforskningen.».Tidligere er kun fire ikke-ungarere mot-tatt denne utmerkelsen. Vangen har blant annet vært gjesteforeleser ved Senat, veile-det universitetets doktorgradstudenter og medvirket i prosjektsamarbeid. Senat er kjent for å ha et av de største di-agnostiske senter i verden med MR- (mag-netresonans) og CT- (computertomografi) maskiner som brukes både i humanme-disin og husdyrforskning (Kaposvar Diagnostic Center).

UMB er resertifisertI dagene 11. - 13. november ble det gjennomført en ekstern miljørevisjon ved UMB med sikte på å fornye universitetets miljøsertifisering etter NS-EN ISO 14001:2004. Resultatet er nå stadfestet, og UMB har fått fornyet sitt sertifikat som nå er gyldig til høsten 2012. I seks år har universitetet hatt en avtale med Dovre Sertifisering AS som UMBs sertifiseringsorgan, men i år ble selskapet TI-Sertifisering AS benyttet ettersom de leverte det gunstigste tilbudet.

Håndverkere med universitetsutdannelseAt det tilbys lærlingplasser for håndverkere er kanskje en mindre kjent side av utdan-ningstilbudet ved UMB. Per i dag ferdigstiller ni lærlinger i alderen 19-24 år utdan-nelsen sin her. Den endelige eksaminasjonen foregår riktignok ikke ved universitetet, men det er her lærlingene får den omfattende, praktiske erfaringen som behøves når det virkelige arbeidsliv står for tur. Det tilbys lærlingplass til malere, elektrikere, rør-leggere, anleggsgartnere, tømrere og mekanikere.

IMT-professor fikk forskningspris i New ZealandProfessor II Peter John Hunter ved the University of Auckland i New Zealand er tildelt den prestisjetunge Rutherfordmedaljen for sin ledende rolle i the Physiome Project, et omfattende, internasjonalt prosjekt der formålet er å bygge sofistikerte datamodeller av samtlige menneskelige organer. Hunter er samtidig involvert i et fy-siomiprosjekt ved Campus Ås-aktøren CIGENE. Han er i tillegg engasjert ved IMT.

siden sist

37

umb nytt - nr. 3 - 2009

Ny instituttleder ved IPMØystein Johnsen overtar som leder ved Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM) når Tove Fjeld takker av ved årsskiftet. – Jeg gleder meg til å ta fatt på en krevende stilling. Det blir viktig for meg å virke inspirerende, for min lederfilosofi er å få alle med på laget, sier Johnsen som varsler at han gjerne går fra dør til dør for å bli kjent. Johnsen går fra jobben som seksjonsleder og seniorforsker ved Skog og Landskap. Hovedarbeidsområdene hans har vært kli-matilpassing hos planter, produksjon av frø og planteforedling. Han har særlig arbeidet med gran og epigenetikk.– Jeg er glad for at universitetet får en instituttleder med solid akademisk bakgrunn som også har god kjennskap til deler av instituttets fagområder, og som i tillegg er svært motivert for jobben, sier rektor Knut Hove.

Ny universitetsdirektørSiri Margrethe Løksa overtok som universitetsdirektør for UMB 1. september etter at Nils Dugstad gikk over i ny stilling som ekspedisjonssjef i Fornyings- og administrasjons-departementet. Løksa har vært ansatt som studiedirektør ved Universitetet for miljø- og biovitenskap siden 7. februar 2000. Før denne tid var Løksa administrerende direktør ved Høgskolen i Finnmark. Ole-Jørgen Torp ble utpekt til å overta som studiedirektør etter Løksa. Torp gikk fra stillingen som seksjonssjef i studieavde-lingen ved UMB. Han har vært ansatt i studieavdelingen siden 1997, og har fungert som seksjonssjef for avdelingen siden 2006.

Morten Sørlie ny prorektorProfessor Morten Sørlie er tilsatt som ny prorektor for utdan-ning ved UMB. Sørlie har blant annet arbeidet som førsteama-nuensis ved IKBM innen fagområdet fysikalsk kjemi og bio-kjemi, og han ble ansatt i år 2000. I juni i 2007 gikk han over i professorstilling ved IKBM. Sørlie har tidligere også gjort seg bemerket ved at han i 2009 fikk undervisningsprisen ved UMB for sin innsats og evne til å formidle. – Det viktigste vil være å få UMB, ansatte som studenter, til å være med på en dugnad for å få redusert emneporteføljen vår, sa Sørlie i forbindelse med tiltredelsen.Sørlie overtar som prorektor etter Trine Hvoslef-Eide, som gikk ut i forskningstermin fra september 2009 ved Department of Horticulture, University of Minnesota.

Servicetorg åpnet på UMB I august åpnet UMBs nye resepsjon og servicetorg for sentral-administrasjonen. Dette fungerer som det nye knutepunktet for alle henvendelser til universitetet generelt og sentraladministra-sjonen, spesielt fra besøkende og ansatte.I tillegg til å være sentralbord og resepsjon, fungerer servicetor-get som utleveringssted for varer kjøpt i UMBs

umb - 1859: undervisningen starter ved den høiere ...ved institutt for husdyr- og...

Documents