ungdom 3-2012

28
MEDLEMSBLAD FOR NOREGS UNGDOMSLAG NR. 3/2012 • 96. åRGANG ungdom KVEN VEIT? 2013 NYE TILSETTE INTERNASJONAL TEATERFESTIVAL FAGSEMINAR

Upload: noregs-ungdomslag

Post on 16-Mar-2016

230 views

Category:

Documents


9 download

DESCRIPTION

Ungdom er medlemsbladet til Noregs Ungdomslag. Dette er 3. utgåve frå 2012.

TRANSCRIPT

Page 1: Ungdom 3-2012

MedleMsblad for Noregs UNgdoMslag Nr. 3/2012 • 96. årgaNgungdom

Kven veit? 2013 • nye tilsette • internasjonal teaterfestival • fagseminar

Page 2: Ungdom 3-2012

2

Redaktør:Daniel Heggelid-Rugaas

Ansvarleg redaktør:Eli Ulvestad

Opplag: 8.000Bladbunad: tinajerstad.comTrykk: Gunnarshaug trykkeri Annonsebyrå: Halsne Reklame & Media

Framsidefoto: Nordic Dance si premiere under Nordlek 2012. Foto: Daniel Heggelid-Rugaas

Noregs UngdomslagPostboks 414, Sentrum0103 Oslo

Telefon: 24 14 11 10

[email protected]

Besøksadresse:Noregs UngdomslagTollbugata 17, Oslo

Generalsekretær:Eli Ulvestad 24 14 11 10 [email protected]

Informasjonsrådgjevar:Andreas Løken24 14 11 14 [email protected]

Kulturrådgjevar:Åshild Nordås24 14 11 13 [email protected]

Kulturrådgjevar:Halldis Folkedal24 14 11 [email protected]

Organisasjonskonsulent:Alf Steinar Nekstad24 14 11 [email protected]

Kontonummer: Noregs Ungdomslag8101 07 00027

Organisasjonsnummer:939 550 550

www.ungdomslag.nofacebook.com/noregsung-domslag

Leiar

endre kleivelandleiar i noregs ungdomslag

Kultur som byggestein

Vel overstått sommar alle saman! Eg håpar alle har kvilt ut og er klar for hausten. Det trengs utkvilte kroppar for å oppretthalde aktiviteten me treng for å skape levande kulturbygder over heile landet!

Nokon som ikkje fekk kvilt i sommar var arrangørane av det nordiske folkedans-stemnet Nordlek i Steinkjer. Eit utruleg stemne med mykje folk som fekk ta glede i det flotte programmet Nordlek hadde å by på. Eg vil på vegne av styret takke Stiftinga Hilmar Aleksandersen for ei framifrå gjen-nomføring. Eg vil også takke BUL Steinkjer som var med å søkje stemnet til Steinkjer, og som deltok nært i gjennomføringa. Og ikkje minst må alle dugnadsfolk som stilte opp takkast. Og ein ekstra takk til alle NU-folk som kom langvegsfrå for å bidra i dugnadsarbeidet.

For litt sidan presenterte Telemarkforsking rapporten "Skaper kultur attraktive sted-er?" Denne slo fast at kulturtilbodet ikkje hadde direkte innverknad på om folk flytta til ein kommune, uavhengig om kommunen var liten eller stor. Og det er nok riktig at tilknyting til ein stad, tilgang på bustad eller tilgang på arbeid er meir avgjerande faktorar om ein flyttar til ein stad, enn om det er eit godt kulturtilbod i området.

Det rapporten derimot ikkje diskuterte inngåande er om folk vil flytta til ein kom-mune fri for kulturtilbod eller om folk er likegyldige til om det er eit kulturtilbod til-gjengeleg. Sjølv dette ville kanskje ikkje gje utslag på kulturindeksen til forskarane, og folk ville flytte dit uansett. Men samfunnet dei ville kome til ville vore eit fattig sam-funn fritt for kreativitet, kulturelt mangfald og møtearenaer.

Eg trur ein slik rapport gjev eit for einsi-dig og lettvint bilete på problemstillinga. Trivnad er til dømes ikkje drøfta i rapporten, sjølv om dette er ei svært viktig brikke i samfunnsstrukturen. Og der spelar me ei rolle. Det kan ikkje vere tvil om at ungdoms-laga sitt arbeid i nær alle kommunar utgjer

ein skilnad. NU som har sidan starten jobba for lokal medverknad og demokratibygging. Den aktiviteten me driv, og dei husa me eig, er viktige byggesteinar i samfunnet som me alltid må ha merksemd rundt, og som me må utvikla i takt med samfunnsutviklinga elles.

Eg vil avslutte med utdrag frå ein leiar eg nyleg kom over frå medlemsbladet Norsk Ungdom i 1956. (Les heile teksten på bak-sida, red.anm.)

Denne er skrive anten av leiar Knut Hauge eller skrivar Knut Fortun. Lovverket er heldigvis endra men debatten er dessverre stadig aktuell:

”Vi kan vel heller ikkje frita oss sjølve for å nedvurdere andre. I sjølve grunnlova har vi forbod mot at jesuittar får kome inn i landet. I ei anna lov er det sett forbod mot sigøynarar. Desse lovene set skilje mellom folk og er ei nedvurdering av andre som ik-kje er nett som oss. Vi skulle vera komne så langt no at folk kvar dei er frå, og kva tru dei har er like gode, når dei godtek våre lover og vil retta seg etter vår styreskipnad.”

Page 3: Ungdom 3-2012

3

Kven Veit?

Stoffrist til neste Ungdom:

1. november 2012

Kven veit?, s . 3

nye rådgjevarar på nU-Kontoret, s. 4

norsKe leiKar og dansar blir verna av Unesco, s. 5

folKedansfeber, s. 5

fagseminar, s. 6

hUmør, engasjement og fagleg interesse, s. 7

nattdebatt, s. 10

dobbeltseiar i heKleløp, s. 11

mangfaldig nordleK- stemne, s. 12

minner for livet, s. 14

stormande jUbel, s. 16

leiKarringen i moss, s. 18

KUrs på hordaland Ungdomslag, s. 20

UtøvarstUdiet har Utbetalt, s. 21

renafestivalen, s. 22

søK midlar frå eUfemia- fondet, s. 24

Klipp frå arKivet, s. 28

Innhald

I tevlinga kjem vi innom tema som daglegtale i moderne tid, språkhistorie, konstru-erte språk, språkstrid i norsk historie, minoritetsspråk, sjangrar i skjønnlitteraturen, språkets institusjonar og mykje meir.

Kven veit? er ei landsomfattande kunnskapstevling i to kategoriar: Kven veit? junior for deltakarar under 14 år og Kven veit? senior for deltakarar over 14 år.

Kven veit? er både eit opplegg for studiering og ei kunnskapstevling. I tevlingsrundane svarar tevlingslaga på spørsmål dels henta frå tema og dels frå allmennkunnskap, som sport, kultur, samfunn osb.

samarbeid med språkåret 2013 Språkåret inkluderar begge målføre, samisk, nasjonale minoritetsspråk (kvensk, romani og romanes), teiknspråk og nyare minoritetsspråk (t.d. polsk, urdu/panjabi, tysk og arabisk). Ingen av dei nyare minoritetsspråka har nokon formell status i Noreg slik eldre immigrantspråk og andre nasjonale minoritetsspråk har. Den viktigaste språkretten som omfattar desse språka, er retten til særskild norskopplæring for elevar med anna morsmål enn norsk og samisk, ein rett som gjeld fram til elevane kan følgje den vanlege opplæringa.

Noregs Ungdomslag er definert som ein særleg viktig samarbeidspartnar av Språkåret 2013 og Kven veit? 2013 inngår i oversynet over Språkåret sine arrangement. Arbeidet med å finne tekstar og deltema for tevlinga er i gong. Kven veit? går i tre ulike rundar, og det er ikkje unaturleg å dele opp hovudtema i tre deltema. Språkåret 2013 kjem til å spele inn framlegg til tema og ressurspersonar på feltet.

reglar for konkurransen Kvart lag kan melde på fleire grupper, men gruppene må ha dei same deltakarane gjen-nom heile tevlinga. Vi anbefaler 5-7 deltakarar i kvar gruppe. Gruppene kan berre stille med 5 deltakarar i sjølve tevlingsrundane.

Tevlingsveker:

Runde 1: Veke 6 (4. til 10. februar) Runde 2: Veke 9 (25. februar til 3. mars) Runde 3: Veke 12 (16. til 24. mars)

Lag som har vinterferie i veke 9 kan avtale eit anna tidspunkt for andre tevlingsrunde. Ein konkurranseleiar og to dommarar som laga plukkar ut skal passe på at alt går føre seg på rett måte.

Alle lag må ha ein kontaktperson, som vil få tilsendt studiema-teriellet til gruppene, tevlingsspørsmåla, fullstendige konkur-ransereglar og anna naudsynt informasjon.

Skjema for påmelding blir lagt ut på www.ungdomslag.no i god tid før fristen.

Noregs Ungdomslag samarbeider med Språkåret 2013 om neste års kunnskapstevling, der tema er språk.

tekst: daniel heggelid-rugaas

Kan du noKo om språK?

Påmeldingsfrist: 20. desember 2012

Page 4: Ungdom 3-2012

4

Nyhende

Husflidskurs for born 400 born frå fem fylke nytta delar av ferien sin til å lære seg eit handverk. Spikking og trear-beid, karding og spinning, toving, snorar og band, broderi, baking og grindvev er nokre av aktivitetane barn i alderen 8 til 14 år har fått lære seg i regi av Norges Husflidslag lokalt i Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal, Akershus, Vestfold og Oppland. I Akershus åleine deltok 235 barn på sommarskule.

Laget for folkemusikk I haust startar Laget for folkemusikk opp tilbod for unge felespelarar og kvedarar i Osloområdet. Ein torsdag i månaden blir det øvingar på Marienlyst skole i Oslo juniorspelemannslag og hos Småkvederne i Oslo. Unni Løvlid og Bjørn Sigurd Glorvigen er instruktørar på vokal, og Marit Vestrum og Mari Skeie Ljones er felelærarar, skriv folkemusikk.no.

Noregs Ungdomslag har fem personar som er tilsett på NU-kon-toret. Desse arbeider med mange ulike oppgåver, og svarer m.a. på ulike spørsmål frå lag og einskildmedlemmer. Denne hausten vil du møte fleire nye stemmer i telefonen om du ringer oss.

Ny informasjonsrådgjevar Daniel Heggelid-Rugaas har vore informasjonsrådgjevar i NU sidan våren 2010, men har no valt å slutte i NU for å gjere ferdig utdanninga si som historikar.

Andreas Løken er tilsett som ny informasjonsrådgjevar. Mange kjenner Andreas som teaterrådgjevar i NU, ei stilling han har hatt dei siste par åra. Andreas skifter no fagleg beite, og blir dermed ny redaktør for Ungdom og nettsidene til NU, i tillegg til at han er den på kontoret som vil ha ansvaret for kunnskapstevlinga Kven Veit og den årlege sommarleiren for ungdom.

Ny teaterrådgjevar Åshild Mjelde Nordås er tilsett som ny teaterrådgjevar etter Andreas. Åshild er 34 år, og kjem frå Haus på Osterøy. Ho har vore aktiv i Mjeldalen Ungdomslag i ei årrekkje. Mjeldalen Ungdomslag er eit svært aktivt ungdomslag, som m.a. har høg teateraktivitet. Åshild har ei mastergrad i Fine Arts frå USA, ei utdanning som er både praktisk og kreativt retta mot film-/teaterprodukson.

Åshild vil vere den som hjelper laga med teaterfaglege spørsmål, og som m.a. administrer manusutlånet gjennom Dramas. Ho vil også arbeide med instruktøropplæringa innanfor teater, og med Norsk amatørteaterfestival.

Ny folkedansrådgjevar Synnøve Jørgensen har fått seg ny jobb som 4H-konsulent i Ro-galand, og flyttar tilbake til vestlandet, etter å ha vore folkedan-srådgjevar på NU-kontoret dei siste sju åra.

Halldis Folkedal frå Granvin i Hardanger er tilsett som ny folkedansrådgjevar. Halldis er 28 år, og er i dag prosjektleiar

for prosjektet Folkedans i kulturskulen i Noregs Ungdomslag, i tillegg til at ho er hovudlærar i dans på folkedanslinja på Manger folkehøgskule, og kulturskulelærar i dans i Granvin kulturskule. Halldis har ei nordisk mastergrad i dans, og i utdanninga har også eit årsstudium i folkemusikk.

Halldis vil vere den som svarer på folkedansfaglege spørsmål. Ho vil også arbeide med instruktøropplæringa innanfor folkedans, og med Folkedansfestivalen.

NU takkar Daniel og Synnøve for innsatsen dei åra dei har vore tilsett, og ønskjer dei lukke til med nye utfordringar! Samtidig gler vi oss til å ta i mot nye tilsette, og håper dei finn seg godt til rette i organisasjonen.

nye rådgjevarar på nu-kontoret

åshild Mjelde Nordås Halldis folkedal

tekst: eli ulvestad, nu

Page 5: Ungdom 3-2012

5

Nyhende

Ikkje kritisk til handlingsprogram: Før sommaren arrang-erte Norsk Teaterråd sitt årsmøte på Skjetten, og vedtok der nytt handlingsprogram. ”Sjelden har jeg vært mindre kritisk til et handlingsprogram”, seier Frode Førland i Norsk Amatørteaterforbund til Sceneliv. Svein J. Svens-son vart attvald som leiar for to nye år medan tidlegare NU-leiar Kristian Fjellanger fekk attval som styremedlem. Kristin Saltkjelvik vart nytt styremedlem.

Wordfeud: No kjem Wordfeud på nynorsk, melder nettstaden framtida.no. Ordleik-spelet har blitt verdas mest populære, og i haust kjem også ei utgåve med nynorsk ordliste. Fleire kom-munar og organisasjonar har etterlyst en slik versjon: - Eg håpar at det blir ei språkleg vitamininnsprøyting både for Wordfeud og alle dei som får glede for spelet, seier Vebjørn Sture i Norsk Målungdom.

- Målet er å få registrert minst 10 slåttar, dansar eller leikar frå flest mogleg kommunar, fortel Egil Bakka, professor i folkedans ved NTNU og direktør ved Norsk senter for folkemusikk og folkedans (Rff-sentret) i Trondheim.

No oppmodar han deg til å registrere dei lokale slåttar, dansar og leikar du kjenner. Slik kan du bidra til at grunnlaget blir lagt for at ein viktig del av norsk immateriell kulturarv kjem på UNESCO si verdsarvliste.

- Eg gler meg til å presentere samlinga på Norsk kulturråd sin store konferanse om immateriell kulturarv denne hausten, fortel Egil Bakka. Endre Kleiveland, styreleiar i Noregs Ungdomslag håpar engasjerte folkedansarar, instruktørar og spelemenn registerer alle dansane, lei-kane og slåttane dei kjenner frå sitt lokalmiljø.

- Om alle instruktørane i NU registrerer berre ein dans kvar, har vi raskt ei stor samling! avsluttar Endre.

Slik går du fram:

1. Gå inn på www.kulturarvporten.no 2. Registrer deg som brukar 3. Legg inn ditt bidrag

Det er ikkje berre Geirangerfjorden som kan kome på UNESCO si "rauliste"! No ber Norsk senter for folkemusikk og folkedans (Rff-sentret) om hjelp til å registere også immateriell kulturarv som lokale leikar, dansar og slåttar.

tekst: synnøve jørgensen, NU

NORSKE LEIKAR OG DANSAR BLIR VERNA AV unesCo

FolkedansfeberProsjektet “Folkedansfeber” er i gang igjen. Denne gangen er det Austlandsområdet som står i fokus. “Folkedansfeber” går ut på at lokallag i eit område blir invitert til å samarbeide om danseaktiviteten for barn og ungdom. Noregs Ungdomslag sentralt stiller med ressurspersonar som kan bidra i vidareutviklingen av lokale idear og gjen-nomføringen av danseaktivitetar.

Laga som er med er BUL Kongsberg, Tunsberg Leikarring, Sandefjord Juniorspe-lemannslag, BUL Sarpsborg og Nesodden Danselag. Dei har ulike ønsker og måset-tingar med å vere med i prosjektet, men alle har tankar om å auke aktiviteten sin, prøve ut nye former og samarbeide meir med andre lag. Planen er å lage noko sa-man til Folkedansfestivalen på Kongsberg neste år. Laga har hatt eit møte og ideane er mange. Det er stemning for å jobbe med lokale tradisjonar både i song, dans og spel samstundes som ein har lyst til å sjå ut av landet mot andre kulturar og deira tradis-jonar. Rilen er ei danseform som står høgt i kurs i fleire lag, så her kan det vere duka for mye fart og raske rytmer. Første samling i prosjektet skal vere i Tønsberg 19-20. okt og denne samlinga er ope både for helit nye dansarar og for dei som har dansa før.

Page 6: Ungdom 3-2012

SeMINAR 1

Blant dufsesko og bestemorstavlar

Ellen Runderheim tek for seg sko og framstillinga av dei opp gjennom historia, frå den tida dette var eit handverk og fram til idag når mykje av skoproduksjonen gjeng føre seg i utlandet, også skotøy med utspring i bunadtradisjonen.

SeMINAR 2

ein annan dans!

Dans i spesialpedagogisk samanheng

Seminaret handlar om metodiske oppbyg-ging av spesialpedagogiske dansetimar med føringar frå Kunnskapsløftet (Lære-planverket frå barn - og ungdomskulen).

Dansetypane er: Basisk rytme, Folkedans, Basisk bevegelse, Kreativ dans og lærar er Elizabeth Wold.

SeMINAR 3

korleis fortelje ei god historie?

Korleis fortelje ei munnleg historie slik at den fengar tilhøyraren? Korleis hugse ei forteljing? På dette seminaret lærer du dei mest grunnleggjande teknikkane i for-teljarkunsten av Kristine Haugland. Du vil få ein smakebit på korleis ein profesjonell forteljar arbeider med materialet sitt, og arbeider på eigahand med metodane, igjen-nom rettleiing og tilbakemelding.

SeMINAR 4

Kick-off

Kor skal du finne motivasjonen og inspiras-jonen til å setje i gang med noko du verke-leg har lyst til? Jan Fredrik G. Henriksen vil i dette seminaret gje deltakarane det vesle sparket bak som dei kanskje treng for å komme i gang. Dette blir ein span-nande og engasjerande kick-off til resten av seminarhelga!

SeMINAR 5

korleis tørre å følgje den gode ideen?

Plutseleg ein dag slår det deg! Du har fått ein knakande god idé til noko du vil gjere. Det kan vere kva som helst. Du veit ikkje om du skal fortelje det til andre. Kanskje dei ikkje har like stor tru på ideen som deg? Korleis skal du finne motivasjon og pågangsmot til å tørre å følgje draumen? Seminaret vil du gjennom praktisk arbeid få verktøy både for å utvikle gode idear og for å utvikle ideen til ein konkret og ein godt gjennomtenkt plan.

SeMINAR 6

korleis rettleie barn som skal fortelje frå scenen?

Dette kurset passar for deg som skal arbeide med framsyningar der barn skal

opptre eller arbeid med forteljing. Vi ser på forskjellen mellom monolog og forteljing og korleis ein kan arbeide for at kvar enkelt skal finne sitt uttrykk. Alle, både barn og vaksne opptrer som seg sjølv når dei fortel, er Kristine Haugland sin påstand. Når vi fortel er vi i oss sjølve i ein scenisk situasjon. Vi er ikkje oss sjølve som når ein sit heime i eiga stove, men presen-terar oss sjølve frå ei bestemt side.

SeMINAR 7

barn og klede – skikk og bruk

Korleis var barn kledd på 1800- og 1900-talet? Med vekt på perioden 1900 – 1950 vil Hilde Fauchald ta oss med tilbake i tid ved å vise og fortelje ut frå bilete, gamle plagg og modellar. På dette semi-naret vil du også gjennom praktisk arbeid få høve til å prøve deg på hardangersaum saman med Anne Lise Farstad. Hardanger-saum har mellom anna vore brukt på forkle til barn.

SeMINAR 8

lilleRIKSEN

Dans med Andreas og Ulf Arne.

Dette seminaret er bygd opp kring Riksscenen sin faste serie for barnefa-miliar, LilleRIKSEN. Vegar Vårdal vil leie seminaret og ettersamtalen med artis-tane. Spørsmålet vi stiller oss er: Korleis

Velg mellom 14 ulike kurs under årets fagseminar: historieformidling, arbeid med barn og leiarkurs er noko av det du kan delta på.

fagseminar

6

Fagseminar

2012

Page 7: Ungdom 3-2012

10. til 11. november 2012 skipar Noregs Ungdomslag til fagseminar på Riksscenen i Oslo.

I 2012 er NU si tradisjonelle fagseminar-helg delt inn i fleire kortare seminar og kursbolkar. Dette betyr at du kan velje mellom mange ulike seminar og kanskje få med deg noko teater, noko bunad og noko folkedans!

Her blir foredrag, praktiske kurs og debattar om norsk folkedans, amatørteater og bunad, i tillegg til seminarer for deg som driv aktivitet for og med barn og ungdom. Laurdagskvelden arrangerer vi fest.

Har du i tillegg lyst til å danse litt runddans/gamaldans på fredag-skvelden den 9. november arrangerer Riksscenen Dansedykk! Sjå meir informasjon om Dansedykk på www.riksscenen.no.

Tips! Kva med å arrangere ein gruppetur til Oslo denne helga? Kombinert med tur på teater eller Dansedykk kan dette bli ein samlande og inspirerande tur for alle i laget!

presentere folkemusikk og folkedans for barn i dag? og kvifor? Månadens artist på Riksscenen er i november Andreas Ljones. Han har produsert og vore artist i mange ulike produksjonar for barn og unge, og denne gongen har han tatt med seg halling-dansaren Ulf Arne Johannessen.

SeMINAR 9

folkedans i skolen

Med dette seminaret ønskjer NU å invitere til eit forum for deg som ønskjer å under-vise elever i skolen i folkedans og for deg som allereie har erfaring med dette. Eit praktisk seminar med drøfting og erfaring-sutveksling undervegs. Som ein av forfat-tarane av undervisingsopplegget Dan-selyst og som artist og pedagog har Vegar Vårdal lang og brei erfaring frå skulebesøk og undervisning i folkedans.

SeMINAR 10

korleis ta ideen ut i praksis?

Korleis skape begeistring kring ein god ide? Korleis finne dei rammane ein treng? Kven kan ein samarbeide med? Korleis skaffe pengar På dette seminaret får du lære deg verktøy og metodar for idé til aktivitet eller prosjekt, og korleis du skal klare å halde fram eller gjennomføre den. Seminaret vil ta utgangspunkt i ungdoms-styrte prosjekt og andre aktiviteter for og

med ungdom, til dømes på fritidsklubben.

SeMINAR 11

forteljarens løyndom

Korleis få alle til å høyre når du fortel ei historie?

Kurset tek føre seg forteljinga si grunnleg-gande løyndomar, triks og verkemiddel som du vil nytte for å trollbinde publikum. Kurset er praktisk og fokuset vil blant anna vera på kva forteljingar som passar for barn i ulike aldersgrupper. Sara Birgitte Øfsti har mange års erfaring med kva forteljingar som passar for ulike alders-grupper. I løpet av kurset nyttar ho si eiga erfaring med å fortelje for barn og ungdom.

SeMINAR 12

dåpsbarn og reivebarn, del 1

Ann Therese Ekeren Skari fortel om tradisjon knytt til dåp og reiving av barn. Ho viser uss luer og andre plagg knytt til desse tradisjonane. Du får i tillegg høve til å prøve deg på metallknipling. Dette er ein teknikk brukt på mellom anna dåpsklede og hodeplagg for barn.

SeMINAR 13

det musiske mennesket

Boka Det Musiske Menneske av Jan-Roar Bjørkvold er selt i meir enn 34.000 eksem-

plar i Noreg og er omsett til fleire språk, handlar om barnet og barnekulturen og om musikken sin betydning for mennesket frå fødsel til død. Bjørkvold sine tankar har prega oppvekst, skule og kultur både i Noreg, Danmark og Sverige. Korleis tenkjer han om folkemusikken og –dansen?

SeMINAR 14

korleis vere ein god leiar?

Dette seminaret er perfekt for deg som er leiar for ei gruppe av noko slag, sit i eit styre eller råd, eller arbeider med ein aktivitet der du må samarbeide med mange folk. Kva er ditt ansvar som leiar? Korleis delegere? Korleis vere ein god rollemod-ell? Korleis få til eit godt samarbeid? Dette er ting du vil få gode svar på av Solveig Cloussen.

SeMINAR 12

dåpsbarn og reivebarn, del 2

Sjå del 1

seMINaroVersIKT

7

Fagseminar

stad: riksscenen • dato: 10. og 11. november 2012

Page 8: Ungdom 3-2012

8

Sommarleir

Sommarleir

Sommarleir

Page 9: Ungdom 3-2012

9

SommarleirSommarleir

Humør, engasjement og fagleg INTeresse

Leiren vart skipa til i dagane før Nordlek 2012, og det store fleirtalet deltok óg på stemnet etter at sommarleiren var ferdig. Ungdommane på leiren kom frå heile landet: frå Harstad, Kongs-berg, Bergen, Skrautvål og mange andre stader. 15 deltakarar tok frå Færøyene, i tillegg til tre finske deltakarar.

Lærarane på årets leir var rekruttert frå heile Europa: Ulf-Arne Johannessen (NO), Sergio Mendes (PO), Anders Trabjerg (D), Emmanuel Gaillard (BE), John Ole Morgen (NO), Patrik Andersson (SE), Sigurd Johan Heide (NO), Trygve Ramnefjell (NO), Ingvild Blæsterdalen (NO), Elisabeth Piro Volan (NO), Gunnar Rødal (NO), Jan Fredrik Grøndal Henriksen (NO), Marianne Dahl (NO), Torill Schinstad (NO) og Anna Liv Skjelten Gjendem (NO).

Deltakarane fekk høve til å delta på over 30 korte kurs som dei kunne velgje sjølv og setje saman etter eiget ønskje. Scenekamp, improteater, fysisk teater og forteljarteknikk, akrobatikk, objekt-manipulering og munnharpekurs, folkedans på scene, folkesong og lausdans var berre nokre av dei mange kursa under leiren.

Det sosiale samveret som er så unikt for ungdomslaga prega sommarleiren i like stor grad som under andre NU-arrangement: humør, engasjement og fagleg interesse stod i høgsete desse dagane, som på alle måtar utgjorde sommarens vakraste eventyr.

80 deltakarar frå Noreg, Finland og Færøyene deltok på nordisk sommarleir i Steinkjer denne sommaren.

tekst og foto: daniel heggelid-rugaas og andreas løken, nu

Page 10: Ungdom 3-2012

10

Sommarleir

Då me først presenterte temaet meinte dei fleste at alder-sspranget på sommarleiren ikkje var ei hindring. Det blei sagt at: «Alder er ikkje eit tall, men ei kjensle» og at «Aldersspran-get er ikkje så merkbart når dei store er barnslege og dei små er vaksne». Debatten la vekt på at stor spreiing gjev større målgruppe og fleire deltakarar, og at interessene våre hell oss saman. Mangfaldet av personar og bakgrunnar gjer at me utfyller kvarandre på ein særs positiv måte! Deltakarane var nøgde med at nokon av kursa på årets sommarleir var delt i nybyrjar og «for den røynde», dette meinte dei var vært å fortsette med! På den måten får alle mest mogeleg ut av kursa.

Me i nattdebattgruppa er svært klar over NUs alkoholpoli-tikk, men me var interessert i å høyre kva debattdeltakarane meinte om dette. Då me spurte om det var aktuelt å dele opp i over og under 18 år for så å tillate alkohol fekk me klare svar: «Det skal jo vere eit rusfritt arrangement!», «Sjølv om du er over 18 år, bør du klare å gå nokre dagar utan å drikke» og « Skal ikkje dei eldste vere førebilete for oss yngre?».

Me la fram eit forslag om å dele inn kursgruppene i alder-ssprang på 3 år. Deltakarane kom fort fram til at alder ikkje nødvendigvis hadde så mykje med ferdigheit å gjere i og med at det er ulikt kor gamle folk er når dei byrjar å danse. Dei viste òg til andre organisasjonar (Juvente, Målungdommen) som nytta same alderssprang og at det fungera bra der au.

Deltakarane meinte at det ikkje ville gjere noko å utvide al-dersgrensa oppover ( til glede hos dei som snart er for gamle.) Det blei au lagt inn eit forslag om å laga eit arrangement for dei som var for gamle, som kunne vere samstundes med som-marleiren. Meir skepsis var det til å utvide grensa nedover. Dei meinte ungdom under 14 år måtte passast på og at ein burde vere sjølvstendig så ein slepp heimlengsel og liknande. Rep-resentantar frå Barne- og Ungdomsrådet kunne fortelje at dei av og til fekk telefonar frå bekymra foreldre som ikkje torde sende borna sine på sommarleir fordi dei ikkje heilt visste kva det er. Det blei blant anna foreslått å lage ei facebookside der det kunne skrivast godord om leiren så foreldra kan lese korleis det er.

Det blei på slutten av debatten som varte i 1,5 time oppmoda til at deltakarane skulle vere aktive med å fortelje kor gøy dei har det på sommarleir til andre vener og kjente for å rekrut-tere folk til neste leir. Me oppmoda au folk til å skrive til bladet «Ungdom»! Der blir det skrive altfor lite av ungdom-mane!

Dei fleste var altså nøgde med korleis sommarleiren er i dag. Det er viktig med nattdebatt for å bevisstgjere slike tema og gjere ungdommen engasjerte. For det er jo det me NU-medle-mar skal vere, ikkje sant?

Kvar sommarleir samlar deltakarane seg til nattdebatt. Her blir spennande tema tatt opp og alle kan seie si meining. Me i nattdebattgruppa hadde bestemt oss for at temaet i år skulle vere: «Er aldersspranget på sommarleir for stort?» Slik det er no kan ungdom frå 14-26 år vere med på sommarleir. Der var ca. 30 deltakarar på debatten, diverre var alle frå Noreg. Kanskje me må ta sjølvkritikk og reklamere litt meir til dei nordiske deltakarane neste gong?

nattdebatt

tekst: nattdebattgruppa – nina byttingsmyr, endre strømsjordet myhre og sigrid strandbakke

Page 11: Ungdom 3-2012

Ideen om å arrangere hekleløp kom under eit kortkurs i hekling og brodering som var eit av tilboda under leiren. Alle som ville, kunne melde seg på hekleløpet som skulle vere sundag kveld. Om ein ville, kunne ein og melde seg på ”lynkurs i luftmaskehekling” tidlegare på sundagen. I alt ti ungdommar meldte seg på heklelø-pet som skulle bli eit spannande og livat ”idrottsarrangement”.

Løpet føregjekk slik at deltakarane stilte seg opp bak ein start-strek. På ”klar-ferdig-hekl”, måtte dei flyge bort til ein stol der dei fann heklenål og garn. Så, medan ein kjent og kjær Trønder-song spela over høgtalarane, skulle dei hekle luftmasker så fort og så langt dei kunne. Dei måtte pakke ned heklenåla og flyge tilbake over målstreken før songen var slutt.

Det var i alt tre dommarar som såg til at alt gjekk riktig før seg. Ein linjedommar diska dei som tjuvstarta eller kom for seint over målstreken, ein utstyrsdommar sjekka at heklenål var lagt riktig tilbake på plass, og fagdommar Endre Kleiveland vurderte sjølve heklearbeidet til slutt. I alt tre deltakarar blei diska.

Det blei både dramatikk og jubel under hekleløpet. Ein deltakar hadde fått vikla tråden såpass mykje at heile nøstet var ein ein-aste stor tugg. Ho hekla for harde livet etter at tråden ble klippa over, men ho blei diverre diska. Andre sleit med å kome i gang med heklinga, og nokre fekk berre hekla eit par centimeter, men innsatsen var det ingen ting å si på. Fleire trampa foten i takt med musikken og konsentrerte seg så godt dei kunne medan publikum jubla.

Etter at alle deltakarane gjennom to omgangar hadde vore i elden, kunne Kleiveland kåre to vinnarar. Marie Berger og Róhild Winther hekla omtrent nøyaktig like langt, den eine litt fastare enn den andre, så difor var det umogleg å kåre berre ein vinnar. Dei kan smykke seg med tittelen ”årets hekleløper 2012”, og kunne nyte ein velfortent is etter løpet.

Hekleløp blei ein suksess, så at det blir invitert til nytt løp neste år er ikkje umogleg. Så, då er det berre å gratulere Marie og Róhild, og oppmode alle om å øve opp hekleformen til neste som-mar.

Under Nordisk Sommarleir i Steinkjer vart tidenes kanskje aller fyrste hekleløp arrangert. Det vart eit spanande race heilt til siste slutt, og dei strenge domma-rane hadde vanskeleg for å kåre berre ein vinnar. Delt siger, med is-premie og omtale i ”Ungdom” gjekk til Marie Berger frå Valdres og Ròhild Winther frå Færøyane.

tekst: rita strandbakke. foto: sindre hunn og gry hellum

dobbeltsiger I HeKleløp

11

Sommarleir

Margrethe olufsen

Page 12: Ungdom 3-2012

12

Nordlek

MaNgfaldIg nordleK-stemneNordlek 2012 opna med ein storslagen opnings-seremoni som i fjølge lokalavisa ga assosiasjonar til OL-opninga i Lillehammer. Resten av veka gjekk det berre oppover.

Flaggborg og representantar frå Nordlek-organi-sasjonane i dei ulike landa, profesjonelle musikarar og dansarar, barn, ungdom og eldre deltok alle på scene-golvet under opninga.

Rett etter åpningsseremonien samla mange barne-familiar seg på for å bryte isen, og komme i kontakt med kvarandre på tvers av språkgrensene. Det var leiker og dans, litt praktisk informasjon og nokre premieutfor-dringar til ungane. Dei fleste andre tok til med dansing til langt utpå natta.

Unge, vaksne og eldre lot seg inspirere av framsyningar frå ungdommane i Nordic Dance 2012 og Bygda Dansar i Nord-Trøndelag: Trø te’. Framsyninga til Väsen og fant og fente vart for mange eit høgdepunkt

Noko av det siste som står på programmet under Nordlek 2012, er framsyninga Sirkler med Väsen og fant & fente der rundsnuen i den nordiske dansen sto sentralt.

På laurdagen vart det festtog og festoppvisning i Steinkjer sentrum.

Festoppvisninga vart eit heilt spesielt arrangement der publikum og deltakarar fekk oppleve den felles nordiske kulturarven i eit massivt samspel.

Under stemnet kunne ein velgje mellom eit rikt utval av turar og utfluktar: mellom anna til Hatlingsetra, Namsskogan familiepark og ikkje minst grottevandring i Mork.

tekst: daniel heggelid-rugaas, nu

Page 13: Ungdom 3-2012

13

Page 14: Ungdom 3-2012

14 15

Nordlek

Bunad og hodeplaggI utgangspunkt var jeg noe skeptisk til Nordleik i Steinkjær men det var tydelig at dette kunne de. Arrangørene hadde på forhånd gjort et godt arbeid og, ikke minst gjorde alle frivillige en formidabel innsats under selve arrangementet. Alt arbeid som er gjort i forkant og bak kulissene under selve stevnet ser vi som deltakere ikke noe til men vi reagerer når noe er som det ikke skal og bør være. All ære til arrangører og takk for et flott arrangement .

Det ble også arrangert en utstilling av hodeplagg til damebunaden. Etter min mening mangler bunaden, uten hodeplagg, prikken over ien, som gjør bunaden til en helhet. Jeg gikk gjennom lokalene og beundret de vakre hode-plagg og ble mektig imponert, utrolig mye flott.

Samme ble tydelig fra noen andre som hadde stoppet ved en monter. Det var noen damer fra Sverige og deres kom-mentar var: ” så mye vakkert, hvorfor bruker ikke norske kvinner sine hode-plagg, de er jo så vakre?”

Senere deltok jeg på forskjellige ar-rangement, også opptoget gjennom Steinkjærs gater, hvor jeg igjen fikk bekreftelsen, bare noen få brukte hodeplagg, hvorfor? Er det behov for en innsats for å få flere til å bruke våre flotte hodeplagg, ikke minst luene, slik at våre bunader blir komplette?

bjørg helland, medlem klepp leikarring

DebATTINNLegg

Page 15: Ungdom 3-2012

14 15

Nordlek

Fantastiske konsertar og danseframsyningar, lange og gode dansekveldar anten det var i sal 1, 2, 3 eller 4. Eg håpar alle som var der hadde opplevingar dei vil hugse lenge. At alle fekk dansa nok og at alle måtte kvile lenge når dei kom heim.

Spesielt morosamt var det å følgje Nordic Dance 2012. Ungdomane hadde premiere på framsyn-inga si onsdagen under stemnet og gav oss ein utruleg time i eit overfylt Dampsaga kulturhus. Nordic Dance 2012 vart det store samtaleemnet gjennom resten av stemnet, og eg fekk inntrykk av at alle dei nordiske landa var stolte av å ha deltakarar med i prosjektet. Framtida til denne gruppa er lys, og det vert veldig spanande å sjå korleis dette fortset.

Mange må takkast. Først og fremst Stiftinga Hilmar Alexandersen som har vore NU sin sam-arbeidspart og lokal arrangør. Ungdomslag i området har også bidrege stort, og då spesielt BUL Steinkjer som har vore med frå starten. Elles vil me sende ein stor takk til alle frivillige. Takk til alle lokale dugnadsfolk og til NU sine tillits-valde som kom langvegs frå for å hjelpe til. Slikt varmar. Takk til alle norske deltakarar som tok del i Sommarleir og Nordlek, og som bidrog til å lage særs god stemning.

Mange av dykk hadde også særskilte opp-gåver som dansespel, danseleiing, fanebæring, framsyningar og mykje anna.

Sommarleir og Nordlek 2012 er over og dermed har Noregs Ungdomslag arrangert sitt største arrangement på mange år. Til saman ni dagar i Steinkjer er forbi og me sit att med minner for livet.

tekst: endre kleiveland

minner fOr liVet

Page 16: Ungdom 3-2012

16

Nordic Dance

Applausen ville ingen ende ta då Nordic Dance 2012 framførte sin konsert for første gong onsdag kveld under folkemusikk- og folkedans-stemnet Nordlek 2012 i Steinkjer. Premiera vart møtt med stormande jubel og klappsalver frå over 500 publikumarar.

Neste konsert:

Riksscenen 12. okt.

se ungdomslag.no for mer info.

tekst: daniel heggelid-rugaas, nu

Page 17: Ungdom 3-2012

17

Nordic Dance

Basert på lokale, nordiske og internasjonale kulturuttrykk, har 24 ungdommar frå Noreg, Sverige, Finland og Danmark regissert ei framsyning med kunstnarleg kvalitet på toppnivå. Utøvarane, som er mellom 19 og 25 år, vart i fjor plukka ut etter prøver. Dei har jobba med hjelp frå to profesjonelle kunstnarar: musikar Vegar Vårdal frå Noreg og dansar Paula Kettu frå Finland.

Framsyninga var spekkfull av variasjon, energi og danse- og speleglede. Basert på det tradisjonelle har Nordic Dance skapt nye nordiske kulturuttrykk. I sommar og i haust skal gruppa på turne til andre festivalar og scener. Allereie på fredag drar dei til Kaustinen Folk Music Festival i Finland, og alt tyder på at dei ikkje kjem til å reise derfrå umerka.

Noregs Ungdomslag har er hovudarrangør bak prosjektet, i samarbeid med Finlands svenska folkdansring, Folklore Suomi Finland, DGI -dans og musik, Svenska folkdansringen. Nina Fjeldet er prosjektleiar, medan Norsk kulturråd, Norsk teaterråd, Nordisk kulturfond og Furestiftelsen i tillegg til samarbeidsorganisasjonane har finansiert Nordic Dance 2012.

SToRMANDe jUbel

Page 18: Ungdom 3-2012

18

Leikarr ing

Vi var 21 personer som i juli dro med fly fra Rygge til Tallinn og derfra videre med buss til Tartu. Gruppen besto utenom medlem-mer i leikarringen av noen gjester samt Årnes-musikerne Ottar Johansen på trekkspill og Ivar Th. Dagenborg på gitar.

Tartu er Estlands nest største by med et oversiktlig bysentrum og med flere universitetstilbud. Vi hadde vår første oppvisning på gateplan nær torget 21. juli. På ettermiddagen dro vi opp til utearenaen der åpningsarrangementet ble avviklet i løpet av noen timer.

Fredag 22. juli deltok vi på en lokal bygdedag. Vi ble hentet på ho-tellet med buss og først kjørt til utsiktstårnet på Suur Munamaägi nær sentrum i Haanja kommune. Her hadde våre franske venner oppvisning, men dette var dessverre etter at vi hadde reist videre.

Herfra kjørte vi til Ruusmäe. Der ligger det mer enn 400 år gamle storgodset Rogosi som delvis er oppusset med midler fra Norge. Det blir drevet av fem energiske kvinner, én av dem norsk. Vi fikk først en omvisning inne og ute, og etterpå overvar vi en imponer-ende danseoppvisning av våre nye venner fra Valmiera i Latvia.

I løpet av dette programmet, fikk en av oss en SMS om tragedien i Oslo og senere også hva som senere skjedde på Utøya.

Etter bespisning på Rogosi, reiste vi videre sydover til Luutsniku gods ca. 3 km fra Latvias grense og ikke langt fra Russland mot øst. Vi deltok på et utearrangement ved et forsamlingslokale. Her hadde det før på dagen vært vist litt fra livet i tidligere tider, blant annet med forskjellige gamle håntverkstradisjoner.

Etter at vi kom, var det et flott hesteshow. Senere var det op-pvisning av lokale krefter, våre franske og latviske venner samt leikarringen. Ottar og Ivar hadde egen konsert som like ens høstet stor applaus. Videre deltok en lokal sangstjerne og musiker på konserten. Takk til arrangørene i Haanja for en opplevelsesrik dag.

leiKarringen I Moss

Leikarringen i Moss har vært virksom siden 1964. Den er med andre ord like gammel som Europeaden. Men mens vi teller 25–30 ivrige dansere, er Europeaden en årlig stormønstring med tusenvis av musikere og folkedansere fra hele Europa. Leikarringen i Moss er første norske danse- og/eller musikkgruppe som har deltatt på festivalen noensinne. Formålet er å styrke europeisk enhet. Nåværende leder er liksom forgjengeren flamlender, og organisasjonen har sitt sete i Antwerpen.

tekst: arild steen, leikarringen i moss

20.-24. juli 2011 Tartu, Estland

48 . EU R O P E AD

E

Page 19: Ungdom 3-2012

19

Leikarr ing

Lørdag etter lunsj var de fleste av oss på torget for å høre musikerne våre spille. Torget var smekkfullt av folk som applauderte begeistret. I til-legg til Europeade 2011 gikk en årlig Hansa-festival av stabelen. Det var handelsboder, dans og musikk overalt i sentrumsområdene.

Lørdag kveld var det mottaking i Dor-pat konferansesenter der vi overrakte gaver til byen og arrangørene. Vi fikk hilse på presidenten i Europeaden og ble ønsket velkommen tilbake i 2012. Arrangementet fant iår sted i Padova i Italia. Neste år vil Tyskland være vertsland.

Den største begivenheten for oss nor-dmenn i Tartu, var avslutningsarrange-mentet på søndag. Fra sentrum gikk vi i tog som gruppe nummer 100 – vi var jo også i hundre – opp til Tartu Arena. Den sies å romme 6-7000 mennesker. De fleste hadde innmarsj sammen med fire eller fem andre grupper. Fordi vi var første og eneste norske gruppe over-hodet, stilte vi sammen med grupper fra andre land. Under innmarsjen stop-pet hele toget opp da vår gruppe sto rett foran scenen. Alle medvirkende og tilskuere reiste seg, og det ble deretter et minutts stillhet for ofrene i Norge

samt for to påmeldte deltakere fra Kypros, disse var drept på et tidligere tidspunkt. Som nordmenn, følte vi at spesielt det estiske folket, men også mange andre, hadde medfølelse på grunn av tragedien i Norge. Vi mottok kondolanser og klemmer.

Da vi skulle ha vår opptreden, ble det på nytt ett minutts stillhet. Vi valgte en meget rolig dans. Ottar og Ivar leverte som vanlig topp musikk. Både musikere og dansere fikk stor applaus.

Etter en god frokost på hotellet dro vi med buss direkte til Tallinn flyplass. Vi hadde fint vær under hele arrangementet og fikk med oss mange hyggelige og nye opplev-elser.

Vi retter en stor takk til ledelsen av Europeade, spesielt til de to fra Sverige og Frankrike. I tillegg takker vi selvfølgelig den lokale komiteen i Tartu og Tallinn og øvrige medvirkende. Ikke minst takker vi våre musikere og gjester for deres bidrag til at dette ble en stor begivenhet for oss alle.

Page 20: Ungdom 3-2012

20

Organisasjon

Me får læra om rekonstruksjon, og får ein gjennomgang av kva som kjenne-teiknar liva i ulike tidsperiodar, i Hordaland. Me oppfordrar deltakarane til å ta med seg gamle liv eller trøyer som dei ynskjer å visa fram eller å få sydd opp igjen. Me tek og ein tur til Stalheim folkemuseum.

Lærarar og forelesarar: Ann Lundekvam, Oddrun E. Larsen og Agnete Sivertsen.

Danseglede -utøving og formidling Folkedanskurset har fokus på danseglede. Kurset vert arrangert med tanke på folkedansinstruktørar som treng ny inspirasjon, eller ønskjer å læra om formi-dling av danseglede. Men det er óg eit kurs for deg som ynskjer å bli ein betre dansar, og for alle som likar å dansa og har lyst å kome i lag med andre og gjera nettopp det. Me ønskjer å ha større fokus på meistring og gleda ved å dansa, og mindre på terping av steg. I tillegg til dei tradisjonelle norske folkedansane, vil det bli undervist i swing. Me lovar eit lærerikt og kjekt kurs!

Lærarar/spelemann: Bjarte Sæbø og Gro Vetås

Organissasjonskurs Tillitsvalde i lokallag og nemnder har no sjansen til å få god og inspirerande opplæring i korleis ein kan drive eit lag, få aktivitet, søkje kursstøtte m.m. Kan dette vera interessant og spennande? Det vert og ei økt med datasystemet vårt, Hypersys, og KNIF innkjøpsordning orienterer.

Lærar: Kjærsti Gangsø

TEATER- frå idé til førestelling Dette kurset skal inspirera oss til å skapa eigne revyførestellingar. Kurset vil legga vekt på prosessen me går gjennom før me kjem fram til det endelege resultatet. Kanskje dette er den vesle dytten du og laget ditt treng for å få sving på underhaldninga?

Lærar: Jan Fredrik Grøndal Henriksen

Sjå meir på nettsidene våre: hordaland. ungdomslag.no

KoM på KUrsa TIl Hordaland ungdomslag på Voss!Få liv i gamle liv og trøyer! Registrering, mønsteravtak og – tilpassing. Har du eit gammalt liv gøymt bort i eit skap, eller ei dametrøye som du ynskjer å sy opp igjen? I år skal me læra å registrera gamle bunadsplagg til damer. I tillegg skal me læra å ta mønster av desse plagga, og få ei god innfø-ring i å tilpassa mønsteret til dagens storleikar.

me ynskjer alle som treng eit kurs, eller berre har lyst å vera med, velkomne på kursa våre 12.-14. okt! ta kontakt med oss på: [email protected] snarast.

tekst: hanne yndestad aadland, hu

Page 21: Ungdom 3-2012

21

Folkedans

Utdanninga er eit ledd i profesjonaliseringa av tradisjonsdansen. Fire studentar har nå gjennomført studiet. Dei er landets første utøvande dansarar i norsk tradisjonsdans uteksaminert frå ein norsk utdanningsinstitusjon. Torsdag 31.mai inviterte dei til eksamensførestillinga “før etterpå”. Førestillinga gjekk for seg i Verkstedhallen, Trondheim.

Dette var ein gruppeeksamen der studentane skulle formidle tradisjonsdans scenisk. I programheftet for førestillinga stod det “Målet med føres-tillinga er at danse-tradisjonsmaterialet vert sett inn i nye kontekstar, der ele-ment som stegmønster, sviktmønster, rytmikk, motiv, enkeltvendingar vert brukte for å skapa ein dansekomposisjon og eit danseunivers både på kunsten og tradisjonsdansen sine premiss.”

Førestillinga var ramma inn med eit mørkt lokale lyssett med spottar retta mot eit mørkt golv strødd med kvitt snøkornliknande dekke. Dette satte ei roleg stemning i lokalet. Ei einsleg fele ved Torill Aasegg si sarte og direkte spelestil satte førestillinga i gang. Me vart geleida rundt i ulike danseuttrykk og stegvarias-jonar. Både solodansing, pardansing og kanskje for min del det mest spennande - nemleg samdans i rommet utan å fysisk vere i kontakt med kvarandre. Mykje av førestillinga var bygd opp rundt den same feleslåtten og dei same melodilinene, men med ulike dansevariasjonar til.

Personleg syns eg det var ei modig førestilling. Mange danse-førestillingar innan folkedans/tradisjonsdans er etter mitt skjønn

litt overlessa og vert fort litt stressande og tilgjort. Dette var vel nærmast stikk motsett. Me fekk god tid til både å gjere oss kjende med dei fire utøvarane kvar for seg, men og deira samdans. Inter-essant var det å få oppleva kor ulike dei var i dansestil og uttrykk, og at det med vilje var gitt såpass rom for det. Etter mitt skjønn gjorde dette at også samdansen og den felles tanken omkring førestillinga vart kanskje endå betre. For det er ikkje tvil om at

dette er fire ulike utøvarar som har til dels ulik stil og uttrykk. Det kunne fort blitt litt påtatt om dei hadde prøvd å laga eit meir stilreint felles uttrykk.

Førestillinga under eitt syns eg kanskje var litt monoton. Både scenebilete, gjentakande musikkstrofer og lite rytmikkvariasjonar i sjølve dansen tross steg- og

uttrykksvariasjonar gjorde at mykje vart oppfatta nokså likt. Ikkje at det nødvendigvis treng å vera negativt, då ein slik meir monoton heilskap heilt klart har sine kvalitetar.

Alt i alt syns eg det var ei spennande førestilling, men først og fremst var det spennande å bli presentert for dei ulike utøvarane som uredde viste seg fram i ein tradisjonelt sett nokså naken og roleg danseførestilling sett med folkedansbriller.

Spennande vert det å følgje desse utøvarane og sjå kva retning dei kjem til å ta. Det er ikkje tvil om at her er det mykje spennande å byggje vidare på. Eg trur Noregs Ungdomslag både nasjonalt, regionalt og lokalt rundt i landet kjem til å få gleda av desse fire i tida som kjem. Det er ikkje tvil om at dette er utøvarar som kan bidra i danseaktivitet og mange danseprosjekt rundt om, og dei er på jakt etter jobb!

tekst: håvard ims

eKsaMeNsføresTIllINga «før etterpå»

I juni vart dei første studentane frå Utøvarstudiet i Tradisjonsdans uteksaminert. Studiet har vore eit samarbeidsprosjekt mellom Norsk senter for folkemusikk og folkedans (Rff-senteret), Ole Bull Akademiet og Dansevitskap ved NTNU i Trond-heim. Studiet starta altså opp hausten 2010 med dei første studentane.

Vi ble trollbundet av de kreative og dyktige studentene som gjennom en gnistrende eksamensforestilling formet en moderne utrykksmåte utifra folkedansinspirasjon i utradisjonell utførelse.Sagt av ein publikumar etter førestillinga

«

Page 22: Ungdom 3-2012

22

Bakgrunn Te-Nord er en amatørteatergruppe fra Oslo som fyller 25 år i 2012. I de siste årene har gruppa deltatt på fire internasjonale teater-festivaler[1], og har gjennom dette blitt inspirert til å arrangere en slik festival for å markere 25-årsjubileet. Som amatørteater-gruppe, har vi hatt stor glede av å delta på festival både i Norge og internasjonalt, i forbindelse med 25-årsjubileet vårt ønsker vi å gi litt tilbake til teatermiljøet gjennom å arrangere Renafestivalen sammen med Kulturgruppa på Rena.

Om arrangementet er levedyktig kan det også være av interesse at Renafestivalen blir en festival som gjentas med jevne mellom-rom. Grunnen til at festivalen ønskes lagt til Rena, er at alt ligger til rette for en god gjennomføring av festival der, og at Te-Nord har et medlem som nylig har flyttet dit.

Kulturgruppa på Rena fungerer som primus motor for ulike kul-turaktiviteter og får teaterfolk, kor, amatører og profesjonelle til å trekke sammen.

målgruppe Målgruppen for festivalen er teaterinteresserte både som til-skuere, og som deltagere på og bak scenen. Om den lokale gruppa fra Rena blir en ungdomsgruppe, vil vi jobbe for internasjonal deltagelse med ungdommer også, og prioritere et opplegg hvor ungdommene blir godt ivaretatt på festivalen.

tidspunkt Vi ønsker å gjennomføre Renafestivalen fra torsdag til søndag i slutten av januar 2013. Bakgrunnen for tidspunktet er at vi ønsker å invitere til en vinterfestival for å vise frem en årstid som kan være eksotisk for en del potensielle deltagere på festivalen.

program for renafestivalen

Forestillinger: Renafestivalen skal starte med en åpningsforestilling med den lokale teatergruppa fra Rena på torsdag. Som vertskap er det naturlig at de har åpningsforestillingen, og de har også best mulighet til å få gjennomført tekniske prøver tidligere samme dag. Fredag går formiddagen med til tre tekniske prøver, og på ettermiddag/kveld gjennomføres det tre forestillinger. På lørdag gjennomføres det også tre tekniske prøver og tre forestillinger. Fordelingen av forestillingene er avhengig av når deltagerne har mulighet til å ankomme festivalen, og type forestilling de har med. Alle forestillingene vil være åpne for alle som har lyst til å komme og se.

Forestillingsseminar: Etter hver forestilling ønsker vi å gjennomføre et kort forestill-ingsseminar, som består av en tilbakemelding fra en profesjonell skuespiller/regissør og fra representanter fra en av de andre amatørteatergruppene. Slike forestillingsseminarer er innspirer-ende å delta på og virker kvalitetshevende for amatørteatergrup-pene. Om det er mulig av plassmessige hensyn kan også forestill-ingsseminaret gjennomføres med tilskuere.

Workshops: På formiddagen fredag ønsker vi å gjennomføre 2 teaterwork-shops som gjentas lørdag formiddag. Workshopene vil være åpne for alle interesserte. Workshop 1 skal fokusere på å utvikle deltagerne som skuespillere. Workshop 2 skal fokusere på amatørteateret som arena for inkludering i av teaterinteres-serte med ingen eller lite kunnskaper om språket teaterøvelsene foregår på.

Mer om workshop 2: Bakgrunnen for fokuset på teatergruppa som arena for inkludering er at Norsk Teaterråd har blitt utfor-dret på dette feltet. I denne workshopen ønsker vi å sette fokus på teatergruppenes erfaring med medlemmer med ingen eller lite kunnskaper om språket teaterøvelsene foregår på. Vi vil diskutere hvordan slike medlemmer inkluderes i teatergruppa på en god måte og hvordan en produksjon kan berikes, snarere enn å begrenses av at deltagerne har ulike språkkunnskaper. Vi vil også jobbe med teaterøvelser som egner seg for teatergrupper som har medlemmer med varierende språkkunnskaper.

Te-Nord er en åpen teatergruppe og har gjennom årene hatt medlemmer med varierende norsk-kunnskaper. Vår erfaring er at teaterfolk er teaterfolk uansett bakgrunn, og at hovedutfordrin-gen er språk. Vi ønsker derfor å fokusere på utfordringer knyttet til språk. Frem mot festivalen vil vi jobbe med problemstillingene i produksjonen vår, og vi ønsker å dokumentere erfaringene fra produksjonen og workshopen i en kort video til fri benyttelse og inspirasjon for amatørteatergrupper som ønsker medlemmer velkommen uavhengig av språkkunnskaper. Vi vil også utfordre gruppene som skal delta til å se på problemstillingen.

Sightseeing og andre aktiviteter: Det vil være en del fritid de dagene gruppene ikke har tekniske prøver og forestilling, og vi ser da for oss å tilby aktiviteter som går an å arrangere i lokalmiljøet og som viser frem Rena. Ideer som har kommet opp er kanefart, skileik og tur til en lokal gård. Også disse arrangementene kan være åpne for alle interesserte.

REnAfEstivAlEnintERnAsjOnAl AmAtøRtEAtERfEstivAl

Teater

Page 23: Ungdom 3-2012

23

intERnAsjOnAl AmAtøRtEAtERfEstivAl

Teppefallsfest: Etter siste forestilling lørdag, arrangerer vi teppefallsfest. Her ser vi på mulighetene for levende musikk, band og underholdning med lokale krefter.

Deltagere Forestillinger og workshops vil være åpne for alle interesserte. Festivalen vil markedsføres lokalt og regionalt slik at teaterinter-esserte kan få den med seg.

Vi ser for oss fire teatergrupper fra Norge og tre teatergrup-per fra andre deler av Europa. I tillegg kommer Kulturgruppa på Rena som trekker i trådene, men ikke står på scenen. Te-Nord har presentert prosjektet for Teaterlaget BUL, Iransk teatergruppe og Kulturgruppa på Rena. Alle er positive til festival!

Teater

teksten er henta frå heimesidene til te-nor

Page 24: Ungdom 3-2012

24

Eit teaterfond reist etter gåver frå forfattaren og dramatikaren Peder W. Cappelen Peder W. Cappelen (1931-1992) hadde norsk folkeleg tradisjons-stoff som utgangspunkt for svært mykje av det dramatiske arbeidet sitt. Han seier sjølv det til tider var vanskeleg å få gjen-nomslag med denne typen teaterstoff, og då han kom i kontakt med Noregs Ungdomslag på 80-talet, var fleire av spelstykka hans i ferd med å gå i gløymeboka. I ungdomslaga fann han eit miljø der tradisjonsstoffet hadde ein naturleg plass og der det såleis kunne spire og gro.

Det vaks etterkvart fram nær kontakt mellom forfattaren og Noregs Ungdomslag. Konkrete frukter av dette samarbeidet er "Høne-Pøne" og "Kolbrennaren", begge skrive med spesiell tanke på framføring av amatørteatergrupper.

Då Cappelen seinare fekk ideen om å stifte eit teaterfond for å hjelpe fram teateraktivitet tufta på norsk tradisjonsstoff og norsk grunn, var det naturleg for han å be Noregs Ungdomslag stå for forvaltninga av fondet.

Fondet ville han skulle få namnet Eufemia, etter dronning Eufemia, gift med Håkon V. Dette er den første kvinna som stig ut av historia vår med dikting, song og dans - kven veit, kanskje også med teater.

Størstedelen av grunnkapitalen kjem frå sal av retten til første oppsettinga av stykket "Sverre Rex Magnus" til det Norske Teateret. Frå perioden 1989 - 1999 har også forfattarhonorar for framsyningar av Cappelen sine skodespel i ungdomslagsregi gått til oppbygging av fondet.

Kan omsettast om det er naudsynt og nok plass.

Moro vitande: Eufemia av Arnstein dronning av Norge og grevinne av Ruppin, var født cirka 1270 og døde i 1312. Hun var gift med kong Håkon V Magnusson.

Eufemia var datter av grev Günther av Arnstein, men vokste opp hos morfaren, fyrst Vitzlav II av Rügen. Våren 1299 ble hun i Maria-kirken i Oslo ektet til Håkon Magnusson, som ble kronet til konge av Norge noen måneder senere. Som medgift fikk hun jordegodset og øya Bygdøy. Kongeparet fikk kun ei datter, Ingeborg Håkons-datter.

Dronningen var kjent for sin kulturelle interesse, som hun blant annet viste ved at hun fikk oversatt en del ridderfortellinger, fremst balladene i de såkalte Eufemiavisene.

Eufemia eide et av Europas største biblioteker.

Eufemia hadde en sterk tilknytning til middelalderbyen Oslo ved den østre enden av gateløpet som i framtida vil bære hennes navn: Dronning Eufemias gate. I 1299 giftet hun seg med daværende hertug Håkon Magnusson og ble samme år dronning av Norge. At Håkon Magnussons og Eufemia lot seg krone i Oslo i 1299, var et av flere grep som gjorde Oslo til en stadig viktigere by i rikssammenheng.[1] Selve kardinalgrepet for Oslos del skjedde imidlertid et par år etter Eufemias død. 31. august 1314 gjorde Håkon V Oslo til Norges hovedstad ved å utnevne prosten i Mariakirken i Oslo til rikskansler og gi ham rikets segl til «evig tid». Med dette ble også forløperen til Riksarkivet lagt til Oslo.

søK MIdlar frå eufemiafondet

SøknadSfriST: 14. november SøknadSSum: kr 9000,- SEnd Til: noregs Ungdomslag, poSTbokS 414, 0103 oSlo

Kvart andre år deler Noregs Ungdomslag ut midlar frå Eufemiafondet. Føremålet med Eufemia-fondet er å stimulere til dramatisering av lokale soger, historiske hendingar, segn, folkelege historier og even-tyr. Det er Teaterrådet i NU som deler ut midlane på bakgrunn av innsendte søknadar. Oppfyller ditt lag sin produksjon føremålet? Send ein søknad med budsjett der du fortel om innhaldet i produksjonen. Det vert kun delt ut stønad til eit lag. Har du spørsmål knytt til søknaden tar du kontakt med administrasjo-nen i NU.

Teater

tekst: andreas løken, nu

Page 25: Ungdom 3-2012

25

Page 26: Ungdom 3-2012

26

• Nordisk festival for Folkedans• Dans og samvær• Bornholm – kontrastenes øy

Tel.: +45 5695 8566www.folkedans-bornholm.dkDette blir en �ott festival

DansefestivalBORNHOLM

9. mai - 12. mai 2013

Høstens show er «Stereo» med Dagfinn Lyngbø og «Frå Hillevåg til Hollywood» med Kristian Valen.

Page 27: Ungdom 3-2012

27

Språkhandbok Skriv rett!Skriv godt!

Handboka kan kjøpast i bokhandelen eller hos Nynorsk pressekontor.

Nynorsk pressekontor, boks 6817 St. Olavs plass, 0130 Oslo.Besøksadresse: Akersgata 55 (inngang Apotekergata).Telefon: 22 03 44 00 epost: [email protected]

Pris:

kr 298,–

For annonse i Ungdom ta kontakt med Jorunn, tlf. 51 31 57 00, e-post: [email protected]

Page 28: Ungdom 3-2012

Noregs UNgdomslag • [email protected] • Telefon: 24 14 11 10 • www.ungdomslag.no

Returadresse: Ungdom, postboks 414 Sentrum, 0103 Oslo

Klipp frå arkivet

Norsk Ungdom nr. 2 Februar 1956