Energi og klimaU

NG

DO

MSB

EDR

IFT

2

Ungt Entreprenøskap i Norge

Ungt Entreprenørskap Norge Boks 5250 Majorstua, 0303 Oslo Tlf.: 23 08 82 10 ue@ue.no

Ungt Entreprenørskap Agder Fylkesmannen i Vest-Agder, Utdanningskontoret Serviceboks 513, 4605 Kristiansand Tlf.: 38 17 68 13 agder@ue.no

Ungt Entreprenørskap Akershus Pb 1200 Sentrum, 0107 Oslo Tlf.: 90 19 22 56 akershus@ue.no

Ungt Entreprenørskap Buskerud Kreftings gate 373045 Drammen Tlf.: 97 72 98 67 buskerud@ue.no

Ungt Entreprenørskap Finnmark Tollbugata 16 – Banken Boks 183, 9811 Vadsø Tlf.: 78 95 38 84 finnmark@ue.no

Ungt Entreprenørskap Hedmark Parkgata 64, 2325 Hamar Tlf.: 90 59 88 02 hedmark@ue.no

Ungt Entreprenørskap Hordaland NHO Hordaland Postboks 694 Sentrum, 5807 Bergen Tlf.: 55 23 98 00 / 91 84 55 91 hordaland@ue.no

Ungt Entreprenørskap Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylke v/Aure Fylkeshuset, 6404 Molde Tlf.: 71 25 80 58 / 977 33 156 mr@ue.no

Ungt Entreprenørskap Nordland Postboks 343, 8001 Bodø Tlf.: 75 40 25 40 nordland@ue.no

Ungt Entreprenørskap Oppland Oppland fylkeskommune Serviceboks, 2626 Lillehammer Tlf.: 61 28 91 81 oppland@ue.no

Ungt Entreprenørskap Oslo Essendrops gate 3 Pb 7173 Majorstua, 0307 Oslo Tlf.: 23 08 77 65 oslo@ue.no

Ungt Entreprenørskap Rogaland Jens Zetlitz gate 21 4008 Stavanger Tlf.: 51 50 02 53 rogaland@ue.no

Ungt Entreprenørskap Sogn og Fjordane NHO Sogn og Fjordane Postboks 217, 6901 Florø Tlf.: 57 75 21 00sf@ue.no

Ungt Entreprenørskap Telemark Søve videregående skole 3830 Ulefoss Tlf.: 35 94 86 45 ttelemark@ue.no

Ungt Entreprenørskap Troms Postboks 61669291 TromsøTlf.: 48 21 61 78troms@ue.no

Ungt Entreprenørskap Trøndelag c/o NTFK, Postboks 2560 7735 SteinkjerTlf: 73 86 63 21E-post: trondelag@ue.no

Ungt Entreprenørskap Vestfold Postboks 463291 Stavern Tlf.: 92 61 86 29 trine.juell@ue.no

Ungt Entreprenørskap Østfold Postboks 220, 1702 Sarpsborg Tlf.: 69 11 73 42 ostfold@ue.no

Energi og klimaUngdomsbedrift

ENER

GI O

G K

LIMA

Ungdom

sbedrift

4

FORORDFORORD

Dette heftet gir en innføring i energi, framtidige energiutfordringer og nye løsninger. Heftet er skrevet for ungdommer i alderen 16-20 år, som gjennom Ungt Entreprenørskap deltar på en Gründercamp med energifokus eller starter sin egen ungdomsbedrift.

Energi og klima er et dagsaktuelt og relevant tema. Vi står overfor store energi- og klimautfordringer i framtida, og det vil dukke opp mange nye problemstillinger som verken foreldrene eller besteforeldrene våre måtte forholde seg til. Det er en kraftig økning i etterspørsel etter energi. Det fører til globale utfordringer knyttet til miljø, fred, forsyningssikkerhet og økte energipriser. En forutsetning for at vi skal få en bærekraftig utvikling, vil være å utvikle et mer variert og miljøvennlig energisystem. Det innebærer økt fokus på fornybare energikilder, energieffektivisering, introduksjon av miljøvennlig teknologi og fleksibel energiforsyning.

Energi er en ressurs vi må lære å utnytte mer effektivt for å sikre miljøet på jorda. Energi i framtida handler blant annet om å finne nye energikilder. I tillegg må vi bruke energien smartere enn før. Den mest miljøvennlige kilowattimen er den vi ikke bruker!

Dette heftet skal inspirere deg til selv å finne metoder for å redusere energibruken, til å utvikle bedre metoder for å utnytte energi på og/eller til å ta i bruk eller utvikle fornybar energi. I tillegg håper vi at heftet vil gi motivasjon til at du vurderer en yrkeskarriere innenfor et av de viktigeste fagfeltene i verden i dag!

Ungt Entreprenørskap takker Enova SF for utvikling av heftet. Deres kompetanse og erfaringer har gjort heftet svært relevant for elever som deltar på Gründercamp eller starter ungdomsbedrift. Enova SF eies av Olje- og energidepartementet og har fått i oppdrag å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energi-produksjon i Norge.

”Enova SF ønsker å bidra til at neste generasjon tar smarte og effektive energivalg!

5

ENER

GI O

G K

LIMA

Ungdom

sbedrift

1. Innledning 6

2. Energidesign 7 Hva er energidesign? 7 Energidesign i ungdomsbedriften 7

3. Energieffektivisering, energiledelse, energibruk og energipåvirkning 8 Energieffektivisering 8 Energiledelse 8 Energibruk og energipåvirkning 9

4. Energikilder – fornybare og ikke-fornybare 10 Ikke-fornybare energikilder 10 Fornybare energikilder 10

5. Framtidas energiutfordringer 12

6. Ordliste – Energibegreper 13

7. Les mer – kilder 15

INNHOLD

ENER

GI O

G K

LIMA

Ungdom

sbedrift

6

Energi er det som får noe til å skje. Den er over alt og finnes i ulike former. Den kan ikke forsvinne, bare overføres og endre form.

Likevel synes mange at det er for lite av den. Hvordan kan vi mangle noe som det finnes så mye av? Bruker vi energien riktig? Eller bruker vi rett og slett ikke riktig energiform?

Når nye produkter utvikles er det viktig å ta hensyn til både teknologi og design. Og uansett hva vi produserer bruker vi energi. Vi må lære å utnytte energi mer effektivt i framtida, og dette stiller nye krav til produkter.

I framtida blir energibruk og klimapåvirkning enda viktigere for bedriftene, også pga kost-nader og profilering i markedet. Derfor er det viktig å sette fokus på energi og klima også i arbeidet med ungdomsbedrift og Gründercamp.

1. INNLEDNING

7

ENER

GI O

G K

LIMA

Ungdom

sbedrift

Gjennom EU er det nå et krav at energiforbrukende produkter skal designes slik at produktene får lavest mulig miljøbelastning gjennom hele produktets livssyklus. Hensikten er å få redusert energiforbruket til produksjon og drift av produkter som bruker mye energi. Det er nedfelt i et EU-direktiv; økodesigndirektivet.

Det settes et minimumskrav til energieffektivitet for alle energirelaterte produkter som skal selges på EUs marked (CE-merket). Dersom et nytt produkt skal klare disse nye kravene, må energieffektivitet være i fokus allerede i designfasen.

Alle boliger som skal selges eller leies ut må energimerkes. Alle hvitevarer selges med energimerking. Produktene er merket etter hvor energieffektive de er, noe som vil kunne påvirke forbrukerens valg. Å utvikle produkter som er energieffektive eller bidrar til mer effektiv energibruk, kan være både spennende og lærerikt. Produktene kan baseres på å bruke fornybare energikilder direkte, eller det kan være produkter som bruker energien effektivt.

Hva er energidesign?

Design refererer til utseendet og formen til et produkt. I utviklingen av produktets design tar designeren hensyn til energibruk på lik linje med kvalitet, teknologi, estetikk, ergonomi etc. Energidesign innebærer å finne designløsninger som gjør at produktet forårsaker lavere energi-bruk totalt sett. Produktet kan være en vare, en tjeneste eller en produksjonsprosess.

Energidesign i ungdomsbedriften

I framtida blir det viktig å redusere behovet for energi, spesielt der vi oppholder oss mest; i våre egne boliger, der vi går på skole eller der vi arbeider. Det vil være et stort behov for utviking av ny teknologi innenfor både energieffektivisering og energiproduksjon, og å produsere elektrisitet og varme fra fornybare energikilder. Å etablere en ungdomsbedrift med energitema er svært relevant og fremtidsrettet. Ungdomsbedriften kan enten videreutvikle de varene, tjenestene eller produksjonsprosessene som allerede finnes, eller utvikle nye. Energidesign blir da en viktig komponent i produktet.

Det er mange mulige produkter en ungdoms-bedrift eller elever som skal i gang med en Gründercamp kan ta utgangspunkt i. Her er noen eksempler:

• Varer:envaresomdirektemedførerlavere energiforbruk, en vare som inspirerer til lavere energiforbruk, en vare som fremmer fornybar energi eller et dataprogram som gjør det enklere for en bedrift/husholdning å spare strøm.• Tjenester:energirådgivning,montasjeav energieffektiviserende produkter (sparedusj, tetningslister o.l) eller utforming av sparekampanje/holdingskampanje. • Produksjonsprosess:enproduksjonsmetode som medfører lavere energiforbruk eller som tar i bruk fornybar energi.

Som en inspirasjonskilde, kan det være nyttig å se eksempler på produkter som er svært energieffektive! Sjekk ut: www.ecogadgets.comwww.tii.se/energydesign

2. ENERGIDESIGN

ENER

GI O

G K

LIMA

Ungdom

sbedrift

8

3. ENERGIEFFEKTIVISERING, ENERGILEDELSE, ENERGIBRUK OG ENERGIPÅVIRKNING

Energieffektivisering

Miljø- og klimakravene fra samfunnet øker. Både private og offentlige virksomheter møter stadig hardere krav fra regulerende myndigheter, marked og forbrukere.

Miljøvennlig energieffektivisering lønner seg, både på kort og lang sikt. Det er mye å tjene selv på enkle tiltak. Virksomheter som gjør noe finner fort ut at det er penger å spare, selv uten store investeringer.

Virksomheter som tar samfunnsansvar ved å gjennomføre energieffektiviseringstiltak oppnår også bedre omdømme. Dette gir muligheter for positive økonomiske og politiske resultater, enten virksomheten er privat eller offentlig. Å vise energi- og klimaansvar kan dermed også bli et konkurransefortrinn for virksomheten.

Energiomlegging og energieffektivisering kan bidra til å bremse global oppvarming. Når man sparer energi tenkes det globalt og handles lokalt. Ungdomsbedrifter kan bidra lokalt. I en hushold-ning, skole eller et næringsbygg er det normalt mellom 10 og 20 aktuelle sparetiltak som kan gjennomføres uten for store investeringer. Eksempler på enkle sparetiltak er:

• Luftkortogeffektivtistedetforålavinduet stå på gløtt. Da unngår du nedkjøling av gulv, tak og vegger.• Redusertemperaturenivarmtvannsberederen til ca. 65 °C.• Bruklavenergipæreristedetforvanlige glødelamper ute, i kalde rom og på vanskelig tilgjengelige steder.• Sørgforriktigisoleringavhus.Innstallerf.eks. vinduer med lavt varmetap, eller hvis en ikke har råd til nye vinduer; montér gode tette- lister rundt trekkfulle vinduer og dører. • Montertermostatforstyringavromopp- varmingen og tidsur for nattsenking av temperaturen.• Slåavlysogvarmeiromsomikkeeribruk.• Holdinnetemperaturenpå19-22°C.Forhver grad du senker innetemperaturen, sparer du ca. 5% av kostnadene til oppvarming samtidig som du får et bedre innemiljø.• Brukalltidtidsurnårdubrukermotorvarmer. En motorvarmer trenger ikke stå på mer enn maks 2 timer.

Denne type tiltak kan gi store besparelser for skolen, husholdningen eller bedriften som gjen- nomfører tiltakene. Ungdomsbedriften bør tenke gjennom hvor mye energi den trenger, f.eks. i produksjonsprosessen. Er det noen tiltak dere kan gjøre for å redusere energiforbruket eller for å ta i bruk fornybar energi?

Energiledelse

Energiledelse er en viktig del av bedriftens energi- og klimastrategi. Ledelsen i bedriften må ta ansvar for bedriftens energibruk gjennom kontinuerlig oppfølging. Energiledelse er et styringssystem på linje med personalledelse og økonomiledelse. Det er alltid lønnsomt å drive med energiledelse. Likevel er det få bedrifter som har det på dagsorden.

Begrepet energiledelse er forholdsvis nytt, og det er kanskje ikke lett å forstå at det skal være nødvendig med nok et styringssystem i en be-drift. Særlig ikke i et land som Norge som tilsyne-latende har overflod av energi.

Men nettopp på grunn av denne overfloden blir energi ofte oppfattet som en fast kostnad. En kostnad vi tror vi har kontroll over, i hvert fall så lenge energibruken holder seg på et jevnt nivå fra et år til det neste. Det bedriftene ikke opp-dager, er at energikostnadene ofte er 10 – 30 % høyere enn de bør være, både fordi energi brukes feil og fordi prisene på energi varierer mye. Dermed betaler de fleste bedrifter for energi som de verken trenger eller gjør seg nytte av.

Gjennom energiledelse er det mulig å ta tak i denne gevinsten og realisere den – rett og slett skaffe firmaet større overskudd ved at utgiftene går ned. I tillegg vil de fleste oppnå andre forde-ler, særlig når det gjelder innemiljø og bedriftens generelle miljø- og klimaprofil.

Energiledelse betyr at ledelsen tar ansvar for at bedriften effektiviserer energiforbruket, inkludert energi til produksjon. Dette skjer gjennom at det settes konkrete energimål (mål for redusert energi- bruk og/eller mål for overgang til mer fornybar energi) og at ledelsen sammen med ansatte gjen- nomfører tiltak som skal bidra til å nå målene. Tiltakene kan være energioppfølging, dvs. løp-ende kontroll med energibruken og sjekk av

9

ENER

GI O

G K

LIMA

Ungdom

sbedrift

inn- og utkoblingstidspunkt for ventilasjon, lys og varme. I tillegg bør det kontrolleres at varme-veksleren i ventilasjonsanlegget virker slik som den skal.

I ungdomsbedriften bør man også innføre energi- ledelse, sette seg mål og gjennomføre tiltak.

Energibruk og energipåvirkning

Ungdomsbedrifter som har et energifokus har et bevisst forhold til sin egen energibruk og energipåvirkning. I delårs- og årsrapporten kan ungdomsbedriften gi en kort beskrivelse som forklarer energibruk og energipåvirkning i ung-domsbedriften, og for selve produktet.

Rapportering av energibruk og energipåvirkning i ungdomsbedriftenUngdomsbedriften skal rapportere på energi-forbruket i lokalene, arbeidet med energiledelse (mål/tiltak) og arbeidet med å skape en energi- og klimaprofil.

Ungdomsbedriften skal sette opp en kort beskriv- else som viser hvordan energiforbruket har vært i lokalene som ungdomsbedriften har benyttet gjennom skoleåret. Slukkes for eksempel lysene i lokalene/klasserommet etter bruk? Finnes det sentralstyrt varme som senkes om natten i klasse- rommene? Kartlegg hvorvidt skolen har tatt i bruk lokal og miljøvennlig energi som fjernvarme, bioenergi eller varmepumpe, eller om skolen kun bruker strøm og olje til oppvarming. Et tips kan være å ta en prat med vaktmesteren for å få mer informasjon om dette.

Rapportering av energibruk og energipåvirkning for produktetRapporteringen skal vise hvordan ungdoms-bedriftens produkt har bidratt til å redusere energiforbruket. Det er også viktig å tenke gjen-nom måten produktet har blitt produsert på – er dette gjort på en energieffektiv måte? Gi en kort beskrivelse av hvordan ungdomsbedriftens pro-dukt er energieffektivt og hvordan produktets energibruk er. Bruker produktet fornybar energi? Fremmer det holdninger blant folk?

Et eksempel på rapporteringDusj mindre UB gjennomfører en holdnings-kampanje i bygda for å få folk til å redusere tiden i dusjen. Dusj mindre UB holder foredrag og selger timeglass som forteller maks tid (4 min) en person bør dusje hver dag. Dette skriver de i sin rapport:

”Vi i Dusj mindre UB har solgt 1000 timeglass i løpet av skoleåret. Gjennom en enkel spørreun-dersøkelse blant de som kjøpte timeglasset har vi avdekket at hver person dusjer i gjennomsnitt 6 minutter en gang per dag. Dusjtida går i gjen-nomsnitt ned fra 6 til 4 minutter per dusj. Man sparer dermed vann og oppvarming av vann for 2 minutter per dusj, per person som har kjøpt timeglass, hver eneste dag. I tillegg fremmer produktet energivennlige holdninger blant kun-dene våre. Et annet moment er at timeglassene er produsert lokalt. Fabrikken som har produsert timeglassene for oss benytter vannkraft som energikilde. På denne måten har vi klart å holde energibruken totalt sett på produksjon og frakt nede, og vi sørger for minimal forurensning ved frakt av produktet.”

ENER

GI O

G K

LIMA

Ungdom

sbedrift

10

4. ENERGIKILDER - FORNYBARE OG IKKE-FORNYBARE

Fornybar energi har lenge vært et viktig energi-politisk tema. Alle troverdige undersøkelser og analyser de siste tretti årene peker i samme ret-ning: Bruken av fossile brensel i transportsektoren og energiforsyningen bør ikke fortsette som i dag.

For 20–30 år siden var det en økende erkjennelse av at jordens ressurser er begrenset og at verdens avhengighet av fossile energikilder må reduseres. I dag er klimaproblematikken dukket opp på den politiske dagsorden. Mange mener at de men-neskeskapte klimaendringene globalt sett er den største utfordringen menneskeheten står ovenfor.

Norge baserer allerede det alt vesentlige av vår stasjonære energiproduksjon på en fornybar energikilde – storskala vannkraft. Vi har dessuten store uutnyttede vind- og bølgeenergiressurser langs den lange kysten vår. Høsten 2006 la Lav-utslippsutvalget frem sin analyse av hvordan Norge best kan redusere sine utslipp av klima-gasser. Her ble det pekt på det store potensialet som ligger i å øke utnyttelsen av bioenergi, både til fjernvarmeanlegg og som råstoff for bioetanol, og i å utnytte de enorme vindressursene langt til havs ute i Nordsjøen.

Ikke-fornybare energikilder

I størsteparten av verden har ikke-fornybare energikilder (også kalt fossil energi) dannet grunnlaget for den industrielle utvikling. Med fossil energi mener vi kull, olje og naturgass. Dette er rester av planter og dyr som har levd for mange millioner år siden (fossilt materiale), og har blitt lagret i jordskorpa i millioner av år. Fossile brennstoff regnes som ikke-fornybar energi fordi vi bruker ressursene mye raskere enn det tar for naturen å bygge opp nye reserver. I tillegg til dette frigjør forbrenning av fossilt brennstoff store mengder CO2 til atmosfæren, og har fått mye av skylden for global oppvarming.

Fornybare energikilder

I Norge er vi for avhengige av elektrisitet til opp-gaver som kan løses ved hjelp av andre typer energi. En omlegging til mer fornybar energi vil på sikt kunne redusere de globale utslippene av CO2. I Norge er vi så heldige at vi produserer mye elektrisitet fra vannkraft. Hvis vi kan øke produksjonen av fornybar energi, for eksempel

vindenergi, bølgeenergi, solenergi, bioenergi, vil vi kunne eksportere dette til andre land som da kan erstatte elektrisitet fra kullkraftverk.

Vi kan bruke bioenergi som et eksempel: Et stort drivhus bruker mye energi både til oppvarming og til lys. Ved å la planterester råtne og slik lage biogass kan drivhuset brenne biogassen og lage varme til oppvarming av huset, i tillegg trenger plantene i drivhuset CO2 for å kunne vokse. Ved å mate inn den CO2 man får fra å brenne biogassen, får plantene den CO2 de trenger og man reduserer CO2-utslippet til atmosfæren. CO2-regnskapet for dette drivhuset vil da være negativt siden CO2-utslipp fra bioenergi er CO2-nøytralt, og her er ingen utslipp.

Det eksisterer mange kilder til fornybar energi-produksjon. Fornybar energiproduksjon vil si at ressursene ikke blir brukt opp slik som olje og gassressursene blir. EU har definert fornybar elektrisitet som en produksjonsform som ikke benytter seg av fossile brennstoff eller kjerne-kraft. Fornybar energi kan enten produseres som varme eller som strøm (elektrisk energi). Fornybar energi kan produseres fra mange kilder:

• fravannsomeribevegelse;vårtradisjonelle vannkraft fra elver/fosser.• fravindsomerluftibevegelsekaltvindenergi (vindkraft).• frasolstrålerenteniformavelektrisiteteller varme.• frahavetgjennomvannogluftibevegelse: bølgeenergi, tidevannsenergi eller vindenergi til havs.• frahavetlangsvedkystengjennomsaltenergi, bølgeenergi, tidevannsenergi eller vindenergi til havs. Saltenergi(saltkraft) fås ved at saltvann og ferskvann møtes på hver sin side av en membran. Gjennom osmose går ferskvann over til saltvann noe som gjør at trykket på saltvannssiden øker og at man kan bruke trykkoppbyggingen til energiproduksjon. • fraavfallvedhjelpavforråtningavorganisk avfall eller ved fremstilling av olje fra vekster som raps, solsikke, mais, etc. Dette kalles bio- energi og kan brukes både til å fremstille varme og elektrisitet• fravarmeibakken;sendervannnedibakken for oppvarming – brukes deretter til oppvarming av hus – dette kalles geotermisk varme, noen ganger vil den kunne hentes ut direkte på jordoverflaten også som varme kilder slik de har mye av på Island.

11

ENER

GI O

G K

LIMA

Ungdom

sbedrift

Årlig solenergi

Utnyttbar vannkraft

Verdens årlige energibehov

Påviste gassreserver

Påviste oljereserver

Påviste kullreserver

Figuren under viser verdens energipotensial for forskjellige energikilder.

Globale vannkraftressurser på verdensbasis er det beregnet at det totale vannkraftpotensialet som er teknisk mulig å utnytte er om lag 14 000 TWh/år. Det totale teoretiske ressursgrunnlaget for utnyttelse av vannkraft i Norge er beregnet til ca. 600 TWh/år. På grunn av økonomi og mil-jøhensyn er det ikke mulig å utnytte hele dette

potensialet. Det totale teknisk/økonomiske ut-byggbare vannkraftpotensialet ble i 2005 bereg-net til 205 TWh/år.

Omtrent en prosent av innstrålt solenergi går med til å sette luften i bevegelse. For hele kloden tilsvarer dette en energimengde på rundt 100 ganger verdens energiforbruk, men kun en liten del av dette er mulig å utnytte i praksis.

ENER

GI O

G K

LIMA

Ungdom

sbedrift

12

Det internasjonale energibyrået IEA peker ikke bare på fornybare energikilder som klimavennlige tiltak i framtidas samfunn. I rapporten ”World Energy Outlook 2006” peker de på at forbruket av fossile brensler med overveiende sannsynlighet kommer til å øke, uansett hvor optimistiske scenariene er. Dette skyldes at hoveddelen av økningen kommer i Kina og India, som kommer til å basere sin forbruksøkning i det alt vesentlig-ste på kull. Derfor peker IEA på CO2-fangst og -deponering som en viktig metode for å redu-sere klimagassutslippene. Også kjernekraft blir holdt frem som et vesentlig bidrag.

Det er all grunn til å være bekymret for utviklingen. Etter hva vi vet i dag (2010), kan utslippene av klimagasser føre til store problemer for befolk-

ningen over hele kloden. IEA tror imidlertid det er mulig å unngå at vi kommer i en slik vanskelig situasjon ved hjelp av ny energiteknologi [ IEA, 2006a]. Fornybare energikilder spiller en vesentlig r olle i et slikt scenario, selv om byrået også baserer sine fremskrivinger på en betydelig mengde ny kjernekraft og innfanging og deponering av CO2 fra fossilfyrte kraftverk.

Til tross for økt interesse for fornybar varme-produksjon, står utviklingen av varmemarkedet overfor flere utfordringer. Derfor ønsker norske myndigheter at om lag to tredeler av Enovas årlige midler skal gå til fjernvarme og energisparing. Dette er en økonomisk ramme som kan åpne for en større utbygging av fjernvarme enn tidligere.

5. FRAMTIDAS ENERGIUTFORDRINGER

13

ENER

GI O

G K

LIMA

Ungdom

sbedrift

CE-merkingCE-merket skal benyttes som synlig tegn på at produktet er utformet i samsvar med øko- designkravene. Generelt baseres merkingen på egenerklæringer fra produsent eller leverandør, uten involvering fra en tredje part. Når produktet bærer CE-merket, kan det slippes inn på EØS-markedet.

DesignDesign er et internasjonalt begrep som betegner skaperprosessen av en gjenstand eller et produkt med tanke på formgiving og funksjon, og selve resultatet av denne prosessen.

EnergiEnergi er det som får ting til å skje. Ordet energi kommer fra det greske ”εργον” (ergon) som betyr arbeid, livskraft, styrke. Det er overalt og finnes i ulike former. Energi kan ikke forsvinne, bare overføres og endre form.

EnergiformEnergi opptrer egentlig bare i to former; bevegelsesenergi og stillingsenergi, eller i en kombinasjon av disse. Ethvert legeme som er i bevegelse har bevegelsesenergi/kinetisk energi, mens et legeme som er i ro (for eksempel en spent fjær, strikk eller streng) har et potensial for bevegelse og derved stillingsenergi/potensiell energi.

Energikilder Vi henter energi fra energikilder. Eksempel på energikilder er vann, vind, bioenergi (ved, flis, plante-rester, avfall), sol, olje, kull og gass.

EnergikvalitetBegrepet energikvalitet sier noe om nyttiggjøringsgraden av energien når den går over fra en form til en annen. Ofte er mulighetene for omvandling begrenset. I Norge bruker svært mange av oss elektrisitet til oppvarming. Elektrisitet lar seg lett omforme til varme i en panelovn, men det lar seg ikke gjøre å snu denne prosessen slik at vi lager elektrisitet fra varme med omgivelsestemperatur. Dette skyldes at elektrisitet er en høyverdig form for energi som er svært anvendelig. Varmeenergi er en lavverdig form for energi med begrenset anvendelighet.

Energiforbruk/EnergibrukEgentlig et misvisende ord, ettersom energi ikke kan forbrukes, kun brukes. Men bestemte energi-former kan forbrukes og derigjennom gå over i en annen form. Man kan for eksempel forbruke elektrisk energi (som da oftest går over til varmeenergi).

EnergieffektiviseringÅ bruke energi riktig. Dette betyr å ikke bruke mer energi enn nødvendig til ulike formål. Det betyr også å bruke riktig energi på riktig sted.

EnergiledelseBetyr at ledelsen tar ansvar for at bedriften har effektiv energiforbruk.

Energitjeneste All aktivitet, samme hva slag, forutsetter bruk av energi. De ulike varene og tjenestene som vi på ulike måter kan nyte godt av og som er tilgjengelig. Disse varene og tjenestene kalles med et samlenavn for energitjenester.

Ordliste: ENERGIBEGREPER

ENER

GI O

G K

LIMA

Ungdom

sbedrift

14

Energibærer En energibærer er det stoffet eller mekanismen energitjenesten leveres ved hjelp av. Alt vi kan få lagret energi i og senere å ta ut av, kaller vi energibærere. Energibæreren holder på energien for at den senere kan benyttes på et annet sted til senere tid. For eksempel vil energitjenesten varme kunne leveres i form av oppvarmet vann i radiatorer, forbrenning av ved eller olje i kamin eller i form av strøm i panelovner.

EnergioppfølgingMetode eller opplegg for å ha oversikt over energibruk. Man kan for eksempel finne ut om energi-forbruket en uke er høyere enn det burde vært. Erfaringer viser at bare med å starte opp med energioppfølging så får man redusert energiforbruk. Energioppfølging kan gjøres helt manuelt, delvis automatisert eller helautomatisk. Ved helautomatisk energioppfølging er det viktig at man ikke overlater alt til datamaskinene, men foretar ukentlig sjekk av innkomne data. Ellers vil mye av hensikten med energioppfølging forsvinne.

EnergimålSom en del av energiledelsen bør bedriftsledelsen sette seg mål for bedriftens energibruk. Målet kan for eksempel være å redusere forbruket i eksisterende bygg med 15 %, nye bygg skal ikke ha mer energiforbruk enn 150 kWh pr kvadratmeter, varmepumper skal levere 500 000 kWh varme til erstatning for oljekjeler m.m.

EU-s økodesigndirektivØkodesigndirektivet ble implementert i Norge i 2008. Direktivet danner et rammeverk for fastsettelse av krav om økodesign for energirelaterte produkter. Rammedirektivet omfatter i prinsippet alle energirelaterte produkter som skal selges på EUs-marked. Med energirelaterte produkter menes energibrukende produkter og produkter som indirekte påvirker energibruken når de brukes. Eksempler på det siste kan være isoleringsmaterialer, vinduer, dører og dekk. Kjøretøyer for person- og varetransport omfattes ikke. Alle energikilder er dekket, spesielt elektrisitet og brensler i fast, flytende eller på gassform.

InnovasjonEn ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som er lansert i markedet eller tatt i bruk i produksjonen for å skape økonomiske verdier.

Varme – mer enn elektrisitetI Norge bruker vi elektrisk energi til oppvarming i langt større grad enn ellers i verden. Dette skyldes at Norge har hatt rikelig og rimelig tilgang på vannenergi (vannkraft). Begrepet varme og oppvar-ming har derfor tradisjonelt vært forbundet med bruk av elektrisitet og ved (bioenergi). I 2005 bruk-te husholdningene 35 TWh elektrisk energi, og 41 prosent av dette gikk til oppvarming. Tilsvarende tall gjelder for næringsbygg.

Det har altså ikke vært vanlig å benytte vannbåren varme til oppvarming i Norge. Vannbåren varme er varme som overføres gjennom oppvarmet vann. Vannet varmes opp i en varmesentral og distri-bueres ut til brukerne.

ØkodesignMiljøvennlig design som har til hensikt å redusere apparaters og produkters miljøbelastning i hele deres livssyklus.

15

ENER

GI O

G K

LIMA

Ungdom

sbedrift

Dersom du ønsker å lese mer om temaene som er berørt i dette heftet, kan du se på:

www.enova.nowww.fornybar.nowww.miljolare.no/energi

Dersom du ønsker å lese mer om fornybar energi, så se på vedlegget - del 1.

Dersom du ønsker å lære hvordan man lager elektrisitet, så se på vedlegget - del 2.

7. LES MER - KILDER

Ungt Entreprenørskap Norge Postboks 5250 Majorstua • 0303 OsloTelefon 23 08 82 10 • ue@ue.no • www.ue.no

UNGT ENTREPRENØRSKAP (UE) skal inspirere unge til å tenke nytt og til å skape verdier. UE er etablert nasjonalt og i alle fylker og er en del av et verdens- omspennende nettverk gjennom medlemskap i JA-YE Europe og JA Worldwide.

Ungt Entreprenørskaps formål er – i samspill med utdanningssystemet, næringslivet og andre aktører – å:• utviklebarnogungeskreativitet,skaperglede

og tro på seg selv• gibarnogungeforståelseforbetydningenav

verdiskaping og nyskaping i næringslivet• fremmebarnogungessamarbeidsevneog

ansvarsbevissthet• giforståelseforogkunnskapometikkogregler

i nærings- og arbeidslivet• styrkesamhandlingenilokalsamfunnetmellom

nærings- og arbeidslivet og utdanningssystemet • stimuleretilsamarbeidoverlandegrensene• inspireretilframtidigverdiskapingiensosial,

kulturell og økonomisk sammenheng

Ungt Entreprenørskaps nasjonale samarbeidspartnere er:• Nærings-oghandelsdepartementet(NHD)• Kommunal-ogregionaldepartementet(KRD)• Kunnskapsdepartementet(KD)• Landbruks-ogmatdepartementet(LMD)• Samarbeidmotsvartøkonomi(SMSØ)• Brønnøysundregistrene

• HovedorganisasjonenVirke• NæringslivetsHovedorganisasjon(NHO)• LandsorganisasjoneniNorge(LO)• Utdanningsforbundet• Kommunesektorensorganisasjon(KS)• FinansNorge(FNO)

• Nordea• Ferd• ManpowerGroup• Enova• A/SNorskeShell• NorgesGruppen

FRAMTID – SAMSPILL– SKAPERGLEDE