universitetet i uit helsefak 21.-22.09.11.pdf · ifa har kommentert disse i oversendelsesbrevet 09...

UNIVERSITETET I TROMSØ UITDET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET

FS Helsefak 41-11

Til: Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultetMøtedato: 22. september 2011Arkivref.: 2011/4583 AS5032/

Møteplan for fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet for 2012

Med bakgrunn I kjente frister og fakultetets árshjul forestãs følgende møteplan for fakultetsstyret.

• Fel!esstyremøte med UNN 28-29. februar 2012Arsresuftat for Helsefak blir presentert

• Mandag 23. april 2012Innspill til forskningsmeldingen

• 19-20 september 2012, alternativ møtedato er 26-27. september 2012lnnspill til ársplan og budsjett og utdanningsmeldingen. Dialog mellom fakultetsstyret oginstituttlederne.

• Mandag 22. oktober 2012Utdan n I ngsmeld i ngen.

• Torsdag 6. desember 2012

Forsiag til vedtak:

Møteplanen vedtas med de endringer som fremkom I møte.

Tromsø, 15.09.2011

Age Danielsenstyreleder

Saksbehandler: Førstekonsu lent Ashild StrØmmesen

dekan

NO-9037 Tromsø. [email protected]. http://uit.noSentralbord: 77644000. Faks: 77644900

UNIVERSITETET I TROMSØ U1T C)DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET

Orienteringssak til fakultetsstyret ifm Deres ref.:Var ref.: 2011/4617 6J0016/

FS Helsefak 32-11 Dato: 19.09.2011

OpptakstaN høsten 2011 for helsefak - orientering til fakultetsstyret

Under følger oversikt over opptakstall for høsten 2011 sammenlignet med høsten 2010.

Here av studieprogrammene har hau srlig fokus pa overbooking for a sikre fulle kull. Dette ser Ut tilog ga gitt gode resultater for flere studieprogram.

Tallene for 2011 er hentet fra Felles Studentsystem (vârt studieadministrative datasystem FS) og erforeløpige tall. Endelige tall rapporteres til database for statistikk om høgre utdanning (DBH) Ioktober. Tallene fra 2010 er hentet fra DBH.

Antall tilbud: totalt antall tilbud som er gitt.Ja-svar: Antall av de som fikk tilbud som takketjaMøtt: Antall registrert møtt I vrt studieadministrative datasystem FS

hØst hØst2010 2011

Studieprogram tilbud ja-svar møtt tilbud ja mØtt

Profesjonsstudiet medisin 150 105 100 152 119 109

Arsstudietimedisinskefag 241 91 77 126 56 44

lntegrertmasteriodontologi 66 42 38 74 56 49

Bachelor itannpleie 27 16 13 32 18 15

lntegrertmasterifarmasi 71 41 37 64 42 34

Master of science in Telemedicine and E- health 10 10 10 5 5 4

Master i folkehelsevitenskap 45 45 33 14 14 9

Bacheloribiomedisin 48 15 16 31 13 11

Master in biomedicine 10 10 10 4 4 4

Bioingeniør 38 17 15 50 31 28

Master i medisinske laboratoriefag 4 4 4 1 1 1

Arsstudietipsykologi 656 407 370 321 202 183

Bacheloripsykologi 111 70 71 152 90 79

Master ipsykologi 14 14 10 12 12 12

Profesjonsstudiet i psykologi 36 36 34 40 40 35

NO-9037 Tromsø . [email protected]• http://uit.no . Sentralbord: 776440 00. Faks: 77644900seksjonsleder Brynjariørstad . TIf.: 77620951 Faks: 7764 5300• [email protected]

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT I

Bachelor i ergoterapi

4n4uncrDekan

Trond Nylundfung. fakultetsdirektør

Saksbehand ler: seksjonsleder Brynjar Jørstad, seksjon for utdanningstjenester

51 30 28 50 31 29

Bachelor ifysioterapi 49 36 32 44 31 28

Bacheloriradiografi 52 29 26 57 34 32

Bachelorisykepleie 118 95 93 132 107 100

Masterihelsefag,flerfaglig 23 23 16 21 21 18

Master i helse fag, psykisk helse 53 53 38

Master i helse fag, helsesøster 16 15 14

Master i helse fag, helse- og omsorgstjenester for eldre 12 12 8

Videreutdanningklinisksykepleie 46 33 26 27 16 10

Videreutdanningjordmor 38 22 16 42 24 21

Totalt 1904 1191 1075 1532 1047 915

2

http://www2.uit.no/ikbViewer/Content/251470/Kapittel%209b%20Utfyllende%20bestemmelser%20eksamen%20MED-200,%20MED-300%20og%20MED-400.pdf

http://www2.uit.no/ikbViewer/Content/251470/Kapittel%209b%20Utfyllende%20bestemmelser%20eksamen%20MED-200,%20MED-300%20og%20MED-400.pdf

o

o

o

o

UNIVERSITETET I TROMSØ U1TDET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET

FS Helsefak 33-1 1

Til: Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultetMøtedato: 22. september2011Arkivref.: 2010/3332 BJOO16/332

Opprettelse av bachelor- og masterprogram I farmasi

Sakens bakgrunn

Institutt for farmasi (IFA) tilbyr I dag 5-árig integrert masterprogram farmasi. IFA ønsker ná a endrestudieordningen fra et 5-àrig integrert masterprogram tI en 3+2 modell ved a opprette et 3-arigbachelorprogram 09 et 2-ârig masterprogram I farmasi. Gradene skal kvalifisere til autorisasjon somhenholdsvis reseptarfarmasøyt 09 provisorfarmasøyt.

Malet er kunne ta opp studenter til begge programmene høsten 2012.

Høring

Det har vrt en høringsrunde med mange innspill. IFA har kommentert disse I oversendelsesbrevet09 noen av innspillene er ogsä kommentert i dette saksfremlegget.

Synergieffekter

Universitetet I Tromsø har et ma! om I størst mulig grad bruke eksisterende emner ved opprettelseav nye studieprogram. I forsiaget til studieplan for disse to studieprogrammene er dette ikke gjort.

lnstitutt for medisinsk biologi (1MB) og institutt for kjemi ved fakultet for naturvitenskap og teknologihar i sine høringsuttalelser kommentert dette. Begge instituttene peker pa at det I de nyestudieplanene ikke gjøres bruk av de emner fra deres institutt som er tilnrmet like noen av de nyeemnene. Begge høringsuttalelsene er vedlagt.

lnstitutt for farmasi ønsker a opprette nye egne emner for at studentene lettere skal sesammenhengen mellom teori 09 eget fagfelt gjennomgáende 09 helt fra starten av studiet, samt aha bedre kontrol! over emnene. De ønsker likevel a utnytte kompetansen til andre institutt og pa denmáten oppná synergieffekter.

Kvalifikasjonsrammeverket

Instituttet har brukt kvalftetssystemet og malen for studieplaner og emnebeskrivelser vedutarbeidelsen av studieplanene. Deter likevel enkelte detaijer som bør endres før eventuellvideresending til universitetsstyret. For eksempel kan det ikke vre to studieretninger Imasterprogrammet nâr de leder frem til den samme kompetanse ved endt utdanning. En bedreIøsning er at masterprogrammet har to ulike utdanningsplaner; en for de som har 3 mâneder praksisI bachelorgraden og en annen for de som har 6 maneder praksis I bachelorgraden.

Samhandlingsreform

De nye studieplanene legger til rette for flere møtepunkter mellom farmasistudentene og studenterfra andre helseprofesjoner.

N0-9037 Tromsø . [email protected] . http://uit.noSentrabord: 77644000. Faks: 77644900

UNIVERSITETET I TROMSØ U1T I

Innpassingsordninger

iFA har ikke vurdert innpassingsordninger for de som er studenter pa det integrertemasterprogrammet og som eventuelt ønsker a søke overflytting til bacheiorprogrammet eller det 2-àrige masterprogrammet. Fakuitetets vurdering er at dette bør vre pa piass innen 1. februar 2012nár søknadsweben âpner silk at potensielle søkere kan fã informasjon om dette.

økonomi

Vedlagt er oversikt over kostnader ved omlegging tii en 3+2 modeil. IFA har ogsá redegjort forøkonomiske konsekvenser I oversendelsesbrevet (fra side 19).

Undervisningsressurser

I en overgangsperiode vii det bil gitt undervisning I det eksisterende studieprogram og I de to nyestudieprogrammene. Den økte beiastningen har lEA vurdert vii føre til et behov for 2 ekstra stillinger.

Forsiag til vedtak:

1. Det heisevitenskapelige fakultet godkjenner oppretteise av bachelor- og masterprogram Ifa rmasi.

2. Oppstart for studieprogrammene er høsten 2012.

3. Godkjenningen skjer under forutsetning av at studieplanene endres silk at de er I henhold tilgjeldende forskrifter fra UiT samt krav knyttet til impiementering avkvaiifikasjonsram meverket.

4. innpassingsordninger for studenter pa 5-arig integrert masterprogram I farmasi mautarbeides innen 1. februar 2012.

5. integrert master I farmasi legges ned silk at det ikke gjøres nytt opptak til programmet.

6. Finansiering av eventuelie nye stillinger ma avkiares i budsjettfordeiingen.

Tromsø, 15.09.2011

Arnfinn Sundsfjorddeka n

Saksbehandler: seksjonsieder Brynjar Jørstad, seksjon for utdanningstjenester

Ved Iegg:

1. Oversendelsesbrev fra IFA (ePhorte 2010/3332-15)

2. Studiepian for bachelorprogram I farmasi (vediegg 1 tIl ePhorte 2010/3332-15)

3. Studieplan for masterprogram I farmasi (vedlegg 2 tli ePhorte 2010/3332-15)

4. økonomiske vurderinger ved endring av studieordning farmasi fra IFA (vediegg 3 tIlePhorte 2010/3332-15)

5. Høringsuttalelse fra 1MB (ePhorte 2011/3633-2)

6. Høringsuttaleise fra institutt for kjemi ved fakuitet for naturvitenskap 09 teknologi(ePhorte 2010/3332-1 2)

2

UNIVERSITETET I TROMSØ UITDET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTETINSTITU1T FOR FARMAS!

Det helsevitenskapelige fakultet Deres ref.:Vr ref.: 2010/3332 KLA000/332

Her Dato: 17.08.2011

Søknad om a opprette 3-ârig bachelor- og 2-ârig masterprogram I farmasi

- endring fra et femãrig integrert masterprogram til en “3+2” modell

Institutt for farmasi (IFA) søker med dette om opprette et 3-ârig bachelorprogram (BSc) og et 2-brigmasterprogram (MSc) I farmasi. Gradene skal kvalifisere til autorisasjon som hhv reseptarfarmasøyt ogprovisorfarmasøyt.

Mlet er kunne ta opp studenter til begge programmene hØsten 2012.

Utfyllende historikk bak opprettingen av studieprogram i farmasi ved Universitetet I TromsØ I 1994,samt en redegjørelse for søknaden fø!ger det foreliggende dokumentet.

De to farmasøytkategoriene har eksistert parallelt I Norge fra 1960 til I dag. 3- rigbachelorutdanning(reseptar) gis ved høgsko!ene Oslo (HiO) og Namsos (HINT) og femârige integrertemastergrads programmer (provisor) gis ved hhv Universitetene I Oslo, Tromsø (fra 1994) og Bergen (fra2002). Det tar I dag 3-3.5 r for en bachelor I farmasi (reseptarfarmasøyt) videreutdanne seg tilmaster i farmasi (provisorfarmasøyt).

Etter at det integrerte studieprogrammet I farmasi ble opprettet ved UiT I 1994 har det skjeddendringer I utdanningssektoren internasjonalt og nasjonalt, apoteksystemet har gjennomgtt storeendringer og fagomrádene innen farmasi er under stadig utvikling.

Hovedargumentene for en “3÷2” modellforfarmasiutdanning ved UlTer a:• revidere og modernisere stud ieprogram met I farmasi ved U1T med hensyn p

o faglig innho!d

o implementering av Kvalifikasjonsrammeverket

o økt mulighet for fleksibilitet og mobilitet for studentene (økt bruk av IKT, avgrensedeemner)

o pedagogikk

o praksistid og innhold

• øke rekrutteringen av studenter til farmasistudier I Tromsø

• møte behovet for flere farmasøyter til arbeidsmarkedet I nord — og I sør

• gi BSc kandidater I farmasi fra høgskolene et tilbud om 2-ârige MSc studier i farmasi (nytt INorge)

• følge opp Bolognaprosessen og Kvalitetsreformen generelt

Farmasøytisk forskning I Tromso ble evaluert ved NFR I 2006 og masterprogrammet farmasi ved U1Tble reakkreditert ved NOKUT I 2009. Forslag og synspunkter til styrking av farmasimiljøet ved U1Tfremkommet ved de to evalueringene er forenlig med en “3÷2” model! for utdanning I farmasi.

Thrina Loennechen

I nstituttleder

NO-9037 Tromsø. [email protected]. http://uitno. Sentralbord: 77644000. Faks: 77644900kontorsjef Kristin Lagesen . TIf.: 77646458 . Faks: 776461 51 . [email protected]

UNIVERSITETET I TROMSØ UIT I

Introduksj on

Bakgrunn og historikk

Opprettelsen av 5-ãrig studieprogram I farmasi ved Universitetet I Tromso (1994)

Et 5-ärig integrert studieprogram i farmasi b]e opprettet i 1994 og bygget pA “Innstilling om full

farmasiutdanning i Tromsø av 6. oktober 1993”. Bakgrunnen for opprettelsen av studiet var

lang tids mangel pA farmasøyter i Nord-Norge. Om farmasøytenes rolle stod det bi.a. i

innstillingen:

“Farmasøytenes oppgaver i dagens og morgendagens helsevesen er knyttet til

anvendeise av kunnskaper om legemidler. I pasientomsorg vii farmasøytenes rolle vre

A anvend iegemiddelkunnskap for tilpasning av legemiddelbehandling til den erikeite

pasient, i samarbeid med behandlende lege og pasienten selv. I helsevesenet vii

farmasøyten arbeide for rasjonell og økonomisk legerniddeibruk og ha ansvar for

kvalitetssikring av farmasøytiske tjenester. Farmasøytene vii arbeide med a framskaffe

legemiddelepidemiologiske data og anvende disse til bedret informasjon om riktig

legemiddelbruk. Fremstiiiing og kontroll av legemidler ledes av farmasoyter bAde ved

vanlig apotek, sykehusapotek, produksjonsapotek og i farmasoytisk industri.”

MAlet for utdanningen ved Universitetet i Tromso var a utdanne farmasoyter som kan

ivareta alle disse oppgavene. Studiet skuile spesielt ha som siktemAl A kvaiifisere for

farmasoytisk omsorg i primrhelsetjenesten. Studentene skulle for øvrig ha

grunnieggende kunnskaper for alle farmasoytens oppgaver, og innen iaiie grener av

farmasien skuile grunnutdanneisen vre et godt grunnlag for videre spesialutdanning.”

Under studiets profil har IFA i tiden fra oppretting av studieprogrammet i farmasi, beskrevet at

studiets skal preges av:

• undervisning i farmasoytisk emner fra forste studieAr

• tidiig kontakt med helsevesenet, og vektiegging av farmasoytens rolie som

heisepersonell

• pasientorientert undervisning

• tidlig introduksjon til uiike yrkesmuligheter

• varierte undervisningsmetoder (PBL, utpiassering i kiinikk, grupper, rollespill,

forelesninger, laboratorieovelser, prosjektarbeid)

2

UNIVERSITETET ITROMSØ U1T I

• strukturert undervisning med nr kontakt med instituttet i praksisperioden

• bruk av avansert utstyr til eksperimentelle fag

• forskningsoppgave siste studieâr

Ved UiT ble det i 1994 taft opp 20 studenter til det femàrige studieprogrammet i farmasi,

økende til 27 studenter i 1998 og 35 studenter fra 2001 til i dag. Studieprogrammet i farmasi

ved UiT har to studieretninger, hvorav den ene er for søkere med reseptarbakgrunn. Sokerne

med reseptarbakgrurm har kunnet starte direkte pA andre studieAr i studieprogrammet, og de har

fatt godkjent sitt praksisopphold i apotek. De har likevel hatt en effektiv studietid pA 3,5 Ar i

tillegg til sin tidligere reseptarutdanning (3 -Arig bachelorutdanning) for A oppnA

cand.pharm/MSc grad i farmasi.

Som det frerngAr av Tabell 1, har den gjennomsnittlige gjennomstrømningen av studenter,

beregnet som prosent antall studenter som har gjetmomf1rt programrnet pA normert studietid,

vrt pA 80 %. Det fremgAr ogsA av tabellen at gjennomføringsgraden for kullene som er butt

uteksaminert de siste to Arene har vrt svrt dArlig. Om dette har sammenheng med relativt lavt

søkertall fern Ar tidligere (27 1. prioritets søkere i 2005; 37 1. prioritets søkere i 2006) eller

innføring av strengere kvalifikasjonskrav med full fordypning i kjemi (3KJ mot tidligere 2KJ) i

kjemi er vanskelig A si, se Tabell 2. Vi har heller ikke oversikt over hvor mange av de som

hadde farmasi i Tromsø som 1. prioritet som faktisk startet pA studiet eller hvor mange av de

som startet som hadde farmasi som 2. eller 3. prioritet. Søkertallene til Tromso har ogsA gAtt

ned etter at HiNT og UiB startet sine hhv bachelor — og mastergradsprograrn.

Tabell 1. Gjennomstromning (uteksaminerte kandidater (cand. pharm./MSc i farmasi)

Arstall 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Forventet

20 20 20 20 20 27 27 35 35 35 35 35 35

Antall uteks

17 17 13 15 22 22 23 32 28 27 35 17 20

Gjennom

stromn(%) 85 85 65 75 110 81 85 91 80 77 100 48 57

Gjsn.

Gjennomstr. 80 %

3

UNIVERSITETET I TROMSØ U1T

TabelI 2. Primersokere /studieplasser i farmasi ved UIT, UiO (1999-2011) og Uffi (5-ârige

MSc program) og HiO og HiNT (3-árige BSc program) (2005-2011)

Arsiall 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005* 2006 2007 2008 2009 2010 2011

U1T 60/27 52/27 50/35 46/35 45/35 33/35 25/35 37/35 33/35 33/35 39/35 36/35 32/35

UiO 171/63 144/63 13763 175/63* 133/63 145/63 98/63 197/63 110/63 146/63 136/63 114/63 143/65

U1B 1. kull /24 65/24 42/24 50/24 43/24 46/24 46/24 48/24

/24

**

HiO 1.3- 158/60 172/60 146/60 153/60 168/60 135/60 143/64

arig

BSc

**

HiNT 1. /30 /30 /30 34/30 38/30 30/30 35/30 34/30 31/30 35/30

opptak1. kull

3-âriguteks.

BSc

*Innforng av 3 KJ som karakterkrav. ** For Kvalitesreformen ble innfort hadde man Ct 2.5 ärig studieprogram som forte frem ill

reseptar betegnelsen.

4


Opptakskrav til farmasiprogrammene I Norge

Opptakskravene for de integrerte mastergradsprogrammene i farmasi ble i 2003 endret fra akreve 2. kiasse kjemi til a kreve 3. kiasse kjemi fra videregáende skole.

I dag er opptakskravene forskjellige ved høgskolene og universitetene:

Masterstudiene(UiO, UIB, UIT):

2. kiasse matematikk= R1/(S1+S2)

2. klasse fysikk = FYS1

3. kiasse kjemi= KJE1+2 (endret fra 2. Masse kjemi i 2005)

Bachelorstudiene (HiO, HiNT):

2. kiasse rnatematikk=R1/(S1+S2)

2. kiasse biologi (BIOl) eller ,‘sikk (FYS1) eller Kjemi (KJE1)

Internasjonale avtaler og nasjonale endringer i lover og avtaleverk som bar

medfort endringer I studieprogrammet i farmasi ved UiT

Bolognaerkkeringen (1999)

Bo1ognaerkringen hadde som visjon a utvikle et europeisk onirâde for høyere utdanning innen

2010, og omhandler blant annet màl om iimforing av et sarnrnenliknbart gradssystem med to

hovednivãer (bachelor og master). Dette er i sin tur en forutsetning for nã málet om økt

mobilitet for studenter og ansatte i høyere utdanning. økt kvalitetssikring og økt

institusjonssamarbeid er ogsà et av satsningsomrâdene.

(http ://www.regieringen.no/upload/KD/Vedlegg/UH/Bologna/9906 1 9_Bolognadeklarasjonen.p

Kvalitetsreformen er den norske oppflgingen av Bo1ognaerk1ringen, og ble iverksatt ved

samtlige høyere utdanningsinstitusjoner i Norge ved studiestart høsten 2003. Reformen innebar

blant annet innfring av fly gradsstruktur med bachelor (BSc) - og mastergrader (MSc), samt

overgang til studiepoeng etter ECTS-modellen (European Credit Transfer System).

Opprettelsen av NOKUT og bedre kvalitetssikring ved utdanningsinstitusjonene er ogsâ i

5


samsvar med satsningsomrâdene i Bo1ognaerk1ringen. I tillegg legges det opp til bedre

muligheter for studentutveksling.

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning av 20. mars 2009 ble pâlagt

innført alle utdanningsinstitusjoner innen 2012

(http ://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/terna/hoyereutdanning/nasjonalt

kvalifikasionsrammeverk.html?id=564809)

http://www.regieringen.no/upload/KD/Vedlegg/Internasjonalt/Europa/Europeiskkvalifikasjons

rammeverk.pdf), og krever en beskrivelse av det keringsutbyttet det forventes at alle kandidater

sorn har fu11frt utdanning pa det aktuelle nivà skal ha ved endt utdanning. Kvalifikasjonene i

høyere utdanning skal beskrives gjermom 1ringsutbytte heller enn iiinsatsfaktorer, og

beskrivelsene er gyldige for alle kandidater uavhengig av fagomrâde.

Kvalifikasjonsrammeverket er blant annet en del av Norges oppfølging av Bo1ognaerklringen.

Kvalifikasjonsranimeverket er tilpasset det overordnede europeiske kvalifikasjonsrammeverket

for høyere utdanning, samt at man ogsá har forsokt a tilpasse rammeverket til EUs

kvalifikasjonsrammeverk for livslang kering (EQF).

Ny by om universitet og hogskoler (2004) gir et felles rammeverk for institusjonenes

virksomhet med hensyn til faglige fhllmakter til a opprette og nedlegge studietilbud,

kvalitetssikring av utdanningstilbud og studentenes rettigheter og plikter.

Ny apoteklov (2001) - Arbeidsmarkedet

Den nye apotekioven i Norge førte til store endringer i bransjen. Frem til 1. mars dette âret

hadde alle apotek vrt eid av farmasøytiske kandidater, men eierskapet fra denne dato har i

okende grad ligget hos apotekkjedene. Antallet apotek har okt fra 397 i 2001 til 682 (herunder

33 sykehusapotek) den 31A2.2010.

Et oyeblikksbilde av arbeidsmarkedet for farmasoyter viste i begynnelsen av juni 2011: 69

averterte stillinger for MSc/BSc i en av apotekkjedene (i flere utlysninger er det sokt etter

begge kategorier kandidater, 6 stillinger i sykehusapotek og 25 ledige stillinger for

apoteker/driftskonsesjonr (krever MSc i farmasi).

I tillegg omfatter som kjent arbeidsomradene for farmasoyter, her primrt provisorfarmasøyter

(MSc i farmasi): sykehusavdelinger, regionale legemiddelinformasjonssentra (RELIS),

6


Folkehelseinstituttet (FHI), Helsedirektoratet, Legemiddelverket, universitet og høgskoler,

farmasoytisk industri mm. Nâr det gjelder stillinger i farmasoytisk industri, er blir det ofte ikke

utlyst stillinger, men interesserte inviteres til a ta kontakt og presentere seg med CV, eller

industrien leter selv etter aktuelle kandidater til stillinger.

Samhandlingsreformen

Stortingsmelding nr. 47. RetI behandling — pa rett sted- til rett tid (2008-2009);

http://www.regieringen.no/nb/dep/hod/doklregpubllstmeld/2008 -2009/stmeld-nr-47-2008-2009-

.html?id=567201) setter sokelyset pa dagens og framtidas helse- og omsorgsutfordringer, og

pâpeker de utfordrende samhandlingsutfordringene innen helsevesenet. I de nye studieplanene i

farmasi er det mulighet for møtepunkter mellom farmasistudenter og andre helseprofesjoner i

relevante emner.

Utredning av mulige modeller for farmasoytisk utdanning i Norge

- rapport fra Sandeutvalget (2009)

Ved et møte i Nasjonalt profesjonsrâd for farmasiutdanning i Norge, november 2008, ble

samordning av bachelor- og rnasterutdanningene i farmasi et viktig punkt pA dagsorden (Sak

08/07). http://www.uib.no/filearchive/rapport-fra-utvalg-for-utredning-av-modeller-for

farmasoytisk-utdannin g-i-norge_1 .pdf

Til orientering cr rád for profcsjonsutdanninger opprettet av Universitets- og høgskolerâdet for a samordne høyere utdanning og

forskning innenfor profesjonsfagomrâder som ikke er organisert under nasjonale fakultetsmoter oiler Nasjonaie räd for hclse- og

sosialfaglig, irer-, teknologisk, og økonomisk-administrativ utdanning. Nasjonalt profesjonsrâd for farmasiutdanning or et râd med

medlemmer fl-a alle utdanningsstcdenc sorn utdanncr farmasøytcr pa bachelor - oiler mastergrads nivâ og har to reprcscntantcr fra

hhv UiB, UiO og UiT, HiNt og HiO, samt to stisdcntreprescntant. Videre or følgende instanscr rcpresentert vcd faste obscrvatorcr pa

møter: Legemiddelverket (LMV), Apotekforeningen, Legemiddelindustriforeningen (LMI), Norges Farmaceutiske Forening (NFF)

og Norsk Farmaceutisk Seiskap (NFS). UHR sckretariatct invitores til møtene sammen med andre aktuelle observatører avhengig av

sakslisten.

RAdet besluttet A nedsette et utvalg, senere referert til som Sandeutvalget, med representanter

fra utdanningsinstitusjonene og representanter fra avtakere av BSc/reseptar-farmasoyter og

MSc/provisorfarmasoyter, samt Apotekforeningen; Legemiddelindustriforeningen og

Legemiddelverket. Utvalget fikk som oppgave A utrede mulige modeller for en nasjonal

samordning av farmasiutdanningene i henhold til et mandat godkjent av det nasjonale

profesjonsrAdet. Rapporten fra Sandeutvalget ble ferdigstilt november 2009. I sammendraget

av rapporten foreslAs 1lgende tiltak:

7


• Opptakskrav til bachelorstudiene oppretthoides pa nâwerende nivâ, men profesjonsrâdet oppfordres til aarbeide for innføring av krav til 2. kiasse kjemi

• Det angis en kravspesifikasjon for innholdet i henholdsvis bachelor — og masterstudiet

• Det angis 4 aktuelle modeller for plassering av praksistiden i studiene. Hviiken plassering sorn velges vii

fa konsekvenser for antali valgfrie studiepoeng i studiene

• Det anbefales at det opprettholdes et 5-ãrig integrert masterstudium i tilegg til “3+2 modellen”. Dette

opptaket bør ha et høyere opptakskrav enn bachelorstudiet.

• Etter innføring av den nye studieordningen ma konsekvensen monitorers for avdekke eventuelle

tilsiktede effekter av nyordningen.

Det var i utgangspunktet ment at arbeidet i Sandeutvalget skulle videre1ires ved samarbeid

mellom institusjonene i etterkant etter at rapporten forelà. Av forskjellige Arsaker har dette

forelopig ikke latt seg gjøre. IFA har fortsatt sitt planlagte arbeid med revisjon av studieplanen

for sitt mastergradsprogram med henblikk pa en mulig oppdeling i en “3+2 modell.” I regi av

Nasjonalt profesjonsrAd for profesjonsutdanning i farmasi ble det den 6. juni 2011 ogsA

arrangert et utvidet arbeidsutvalgsmøte i regi av rádet hvor mulighetene for videre samarbeid

om farmasiutdarming ble diskutert i lys av at det pâgâr en utredning av velferdsutdanningene i

regi av Kunnskapsdepartementet.

NOKUT evaluering av farmasiutdanning (2009)

(http://www.nokut.no/no/nyheter/nyheter-2009/universitetet-i-tromso/)

Farmasiutdanningene (integrert master- og PhD) ved UiT ble reakkreditert ved NOKUT i 2009.

Ved reakkrediteringen av masterprogrammet i farmasi, ble Instituttet etter a ha foretatt pâlagte

styrkinger av den vitenskapelige stab, oppfordret til A følge opp foreslAtte anbefalinger slik det

var beskrevet ved den sakkyndige komiteen. Herunder là oppfolging av den intenderte profilen i

studiet med fokus pA helse og samfunn, knytte kjemiemnene mer opp mot farmasi, beholde

PBL strukturen i nikke1emnet “Anvendt farmakologi”, adressere fysiologi, anatomi og

farmakokinetikk, som sitert fra NOKUTs “Universitetet i Trornsø. Revidering av akkreditert

mastergradsstudium i farmasi. Endelig rapport,” oversendt institusjonen 6.6.07, og tillegg til

sanime rapport — fase 2, ferdigstilt 5.11.2009.

“Kemitcen sä meget positivt pa aft utbildningcn anges ha en stark profil met halsovetenskap (sarnfunnsfarmaci) och klinisk farmaci

med tanke pa farmaceutyrkets utvcckling met ett större fokus pa farmaccutens relic sem h1sepersona1. Mcd de fdrutsattningar sem

finns i Tremso skulile klinisk farnaci ha kunnat utvecklas bttre. En forcijupat samarbete med de kliniska avdelingama vid

Univcrsitctet i Tremsd skulle pâskynda detta arbete. Dc utmSrkta samverkan man har med Na. Strathelyde ka n skarligen ge

impuiser till hur man snabbara ska nã sina mâl.”

8

UNIVERSITETET I TROMSØ U1T I2. “For a skape en bedre sammonheng mellom teori og praksis, og antakelig gi bedre motivasjon for lring. bør Jnstitutt for farrnasi

forsøke a klargjøre for studentene hvilke ferdigheter de behøver a erverve seg i do av de basale emnene som studentene tar sainmen

med studenter fra andre fagomräder. I den forbindelse ber kjemiundervisningen det thrste studieâret (generell og organisk kjemi) om

mulig vre bedre tilpasset farmasistudenter. Dot kan for eksempel gjores forsøk med egne kollokvier og /ellerjusteringer i pensum

og egne eksamener for farmasistudenter pa innføringsemner som tas pa tvers av studieprogramgrenser. Komiteen mener at dette ikke

trenger gieres pa on slik mate at undervisningen i emnenc ma leggcs opp pa en mate som or vesentlig forskjollig fra dagons.

3. Det integrerade ämnet Anvendt fannakologi (Far-203 I) med betydande innslag av PBL är elt nyckelämne med tanke pa

utbildningons profil. När dot gaiier integrorade ämncn cr dot natulirgtvis ‘iktig alt undvika att ämnenas djup fbrloras. Kommittoen

bar darvidlag varit oroliga fur alt analomi och fysiologi samt toxicologi och farmakokinctik blir for ytligt behandlado. Separata

avsnitt fbr dessa àmnen skulle innebgra en fbrdjupning och ott tidligarelaggande av anatomi och fysiologi vara en betydande fOrdel.

4. Sikrc anknytningen till yrkeslivot genom alt tilsatta en râdgivande refensgrupp bestàende av representanter frAn naringsliv och frAn

till studiets relaterade niyndigheter.

Direktoren ved UiT pàlegger i brev avjanuar 2010 ogsà rniljoet om a flge opp NOKUTs

anbefalinger.

NFR evaluering av norsk farmasoytisk forskning (2006)(www.forskningsradet.no/publikasioner) Pharmaceutical Research in Norway (evalueringer —

fag).

Under denne evalueringen fikk forskningen ved IFA karakterer fra excellent til fair, og det ble

pápekt hvilke omráder som byrde styrkes. IFA er i etterkant organisert i forskningsgrupper ledet

av dedikerte forskningsgruppeledere i träd med anbefalinger gitt ved NFR.

Forskningsprosjekter er konsolidert og omrâder som ble anbefalt styrket er tilgodesett med

stipendiatstillinger og postdokstillinger finansiert ved UiT og NFR. Nytilsatte i vitenskapelige

stillinger tiiknyttes de sentrale farmasifaglige omrâdene, og det legges et godt grunniag for

forskningsbasert undervisning.

Fusjonen mellom Universitetet og Hogskolen I Tromso, 2009 resulterte i et nyetablert

Helsevitenskapelige fakultet med alle Helsefaglige Bachelor og Masterutdanninger

/profesjonsutdanninger innen samme fakultet.

Strategisk plan for Universitetet I Tromsø 2009 — 2013

Universitetet i Tromsø vedtok i sak 3 7/09 Strategisk plan for Universitetet i Tromso

2009 — 2013 (http://www2.uit.no/ikbViewer/Content/1431 03/Strategi.pdf) Denne

damier videre grunniaget for fakultetets egen strategiplan og fil1er den overordnede

planen med et helsevitenskapelig innhold.

Fakultetsstyret ved styreleder bestilte i fakultetets oppstartseminar den 19. august 2009

en strategiplan for fakultetet. Strategiplanen for Det helsevitenskapelige fakultet

9

UNIVERSITETET I TROMSØ UIT

2010-2013 “Godt gjort er bedre enn godt sagt”

(http://www2 .uit.no/ikbViewer/Content/1 71 684/Strategidoku vi 2.pdf) sier blant annet:

“Det helsevitenskapelige fakultet er en nasjonal nyskapning med helt nye muligheter for samarbeid innen helseforskning

og helseprofesjonsutdanningene. Det nye fakultet er stort; 2500 studenter, 600 millioner norske

kroner i okonornisk ârlig drifisramme, 700 ârsverk og et omfattende og krevende grensesnitt mot

primr og spesialisthelsetjenesten i landsdelen, spesielt Universitetssykehuset Nord-Norge.

Samlingen av “alle” helseprofesjonsutdanningene gir et strukturelt grunniag for synerger og

samhandling under grunnutdanningene. Her legges plattformen for livslang 1ring, respekt og

forstáelse for flerfaglighet, arbeid i helsearbeidertearn, santhandling og systemforstäelse — alle

honnørordene som skal gis et konkret innhold i klinisk praksis og skape grunniag for

morgendagens helsearbeidere. Nyskapningen skaper ogsà en hethetlig og spennende arena for

moderne flerfaglig helseforskning i nrt samarbeid med praksisfeltet.”

“Fakultetets strategi skal hjelpe oss til a bruke fakultetets store ressurser pa en slik mate at vi

øker var verdi for samfiinnet og landsdelen. Som en del av landsdelens fremste kunnskapsbedrift

skal vi levere utdanning, forskning og formidling innen helsesektoren pa en slik mate at vi rar

frem det i de ansatte og i studentene.” Videre sies det: “Vi skal vre et tydelig, forutsigbar og

dynarnisk krafisenter for helsevitenskapelig forskning, formidling og utdanning.

Grunnutdaiiningene skal gi en plattform for kvalitet, kunnskap, livslang lring, respekt og

forstâelse for flerfaglighet, arbeid i helsearbeiderteam, samliandling og systernforstâelse.

Forskningen skal i sin bredde ivareta det akademiske grunniag for profesjonsutdanningene.”

Revisjon av mastergradsprogrammet i farmasi ved Universitetet I Tromso

fivorfor revision og hvorfor velge en “3+2” model!?

Det foregâr kontinuerlig evalueringer, og forbedringer av emner og deler av et

studieprogram. Ved IFA har gjennom de 17 Arene studieprogrammet har bestâtt vrt

foretatt smâ og storre justeringer og endringer, delvis som resultat av

studentevalueringer, eksamensresuitater og 1rernes vurderinger, og delvis som

resuitat av eksterne krav som innforingen av Kvalitetsreformen, NOKUT evaluering

(2009), NFR evaluering (2002) reakkreditering av mastergradsprograrnmet i farmasi

ved UiT i 2009. I noen tilfeller har forbedringer av et emne i studieprogrammet

imidlertid fort til uheldige utfall andre steder i studieprogrammet.

Andre elementer som bor tillegges vekt ved en revisjon av studieplan for utdanningsprogram i

farmasi er:

10

UNIVERSITETET I TROMSØ U1T

• IKT, som er en stor del av hverdagen for alle, og ogsA bør vre en naturlig del av

studieplanene med større mulighet for fleksibilitet og nye kringsarenaer.

• Endringer i helsevesenet generelt (Sanihandlingsreform), og i farmasibransjen

spesielt (ny apoteklov i 2000), og den kontinuerlige utviklingen av nye biologiske

legemidler og nye behandlingsformer bør tillegges vekt ved arbeid med nye

studieplaner.

• De femArige studieprogrammene i farmasi ved universitetene i Oslo, Bergen og

Tromsø foreløpig hatt dispensasjon nAr det gjelder oppdeling av sitt integrerte

mastergradsprogram i todelte løp med en avsluttet BSc løp (3Ar) og et eget MSc

studium (2 Ar), og har derved ikke gitt studentene det samme tilbudet om mobilitet

og fleksibilitet som Kvalitetsreformen blant annet hadde som mAl.

• 17 Ar etter etablering av studiet ble det vurdert som nodvendig med en total

gjennomgang og revision av studiet. Sande-rapporten ble gjennomgAende diskutert

ved IFA, og i forstAelse med ledelsen ved Det Helsevitenskapelige fakultet ble det

bestemt at vi skulle utarbeide et forsiag til en “3 + 2 modell”, evt i tillegg til et

parallelt integrert masterprogram for farmasi ved Universitet.

Ønsket var A etablere en studiemodell som la grunniag for øket rekruttering av farmasistudenter

til UiT. Som det fremgAr av tabellene foran har universitetet i Tromsø de største utfordringene

nAr det gjelder rekrutteringen til dette fagfeltet. Dette til tross for at det er et meget godt

arbeidsmarked for farmasoyter

Vi mener det primre m1et for universiteter er A utdanne kandidater med mastergrad i farmasi.

Det er imidlertid et paradoks at kandidater med en BSc grad i farmasi fra høgskolene (HiO og

HiNT) ikke kan studere vider A oppnA en mastergrad i sitt eget fagfelt farmasi, mens de kan ta

diverse andre 2-Arige mastergrader innen helsefag som pAbygg til sin bachelorgrad (da uten A

oppnA graden master i farmasi). Som et paradoks nummer to, har bachelor kandidater i farmasi

nA muligheter for a ta et to-Arig mastergradsstudium ved Syddanske universitet i Odense. Etter

vArt syn er det naturlig A gi BSc kandidater fra hO og HiNT et nasjonalt tilbud om en

stromlinjeformet pAbygning til master i farmasi.

11


Prosessdokument: Evaluering og revision av studieprogrammet i farmasi 2010-2012

Etter at IFA vedtok a gjennomføre en revision av studieprogrammet ved IFA (25.5.2010), ble

det utarbeidet et prosessdokument som har vrt retningsgivende under arbeidet.

Dokumentet inneholder mandat for en arbeidsgruppe som skal utarbeide forsiag til nye

studieplaner i farmasi, prosessforløpet for arbeidet, oppnevnt styringsgruppe, arbeidsgruppe og

referansegruppe. Styringsgruppen (instituttleder, prosjektkoordinator, en vitenskapelig ansatt og

kontorsjef) var forankret ved Det Helsevitenskapelige fakultet. Arbeidsgruppen inkluderte

foruten seyringsgruppen, representanter fra kjernefagene i farmasi, sarnt PhD kandidater og tre

studentrepresentanter). Referansegruppen irikiuderer prodekan utdanning ved Det

helsevitenskapelige fakultet, representanter fra de forskjellige avtakere for farmasoyter og

representanter fra nordisk og internasjonale farmasi arenaer:

12


1.1 Arbeidsgruppas mandat (fra prose

Gruppens mandat er evaluere dagens studieplan Ut over det arbeidet som er utført i regi av NOKUT

2005-2009 og utarbeide forsiag til fly studieplan for farmasistudiet ved Unwersitetet I Tromsø:

• Det skal vre program p 3+2 ár med bachelor- og mastergrad i farmasi.

• Bacheiorgraden skal kvaiifisere for autorisasjon som reseptar farmasøyt

• Mastergraden skal kvalifisere for autorisasjon som provisor farmasøyt.

• Mastergraden skal ha mulighet for a ta opp studenter fra andre bacheiorutdanninger i

farmasi I Norge (og resten av Norden?).

• Bachelorgraden bør ha samme opptakskrav som andre bachelorutdanninger I farmasi

Norge.

• Arbeidet skal ta utgangspunkt i Sandeutvalgets innstiiling, alternativ 2, der det er lagt 3

mâneder praksis til Bachelor delen og 3 mâneder til master delen

• Studieplanen skal følge kvalifikasjonsrammeverket og UIT sine forskrifter.

• Det skal vre minst ett semester undervisning I programmet pa engeisk. Dette bør

sammenholdes med program I andre europeiske land slik at studentene ikke taper tid pa

utveksling.

• Samhandlingsreformen skal inkluderes i arbeidet med studieplanen.

• Studieplanen skal ikke kreve vesentlig mer bemanning enn det som kreves for

gjennomføre dagens studieplan.

• De ansatte ved lEA skal involveres aktivt I prosessen.

• Studieplanen bør utformes siik at ingen emner gár over mer enn to semester

• Tidsplanen bør legges sIlk at første opptak av nye studenter pa programmet kan foretas

høsten 2012.

• lEA vii vurdere tilby et toârig “Master in pharmaceutical sciences” som ikke kvalifiserer for

provisor farmasøyt. Programmet kan tilbys kandidater med en Bachelor grad i for eksempel

biologi, kjemi el. og vU ligge nrt opp mot det to-ârige master i programmet i farmasi med

unntak av blant annet emnet farmasøytisk praksis. Undervisningen vii da delvis kunne gis

samtidig for studenter med Bacheiorutdanning I farmasi og de med alternativ bakgrunn.

1.2 Prosessløp

For a na màlet om en ny studiepian med oppstart høsten 2012, er det viktig a invoivere alie de

ansatte ved lEA ved at det skapes et eierforhold til prosessen. Dette stiller krav til prosessen, sâ vel

som ti! den enkelte ansatte.

Prosessen som her er beskrevet kommer pa bakgrunn av instituttets initiativ og etter NOKUT

evaluering av farmasiutdanningen. Prosessen er forankret i ledergruppen ved Det

Helsevitenskapeiige fakuitet 12. mal 2010.

Det oppnevnes en styringsgruppe og en arbeidsgruppe, samt en bredt sammensatt

referansegruppe. Bade interne (inkludert studenter) 09 eksterne aktører skal vre sentrale

13


prosessen. Det er naturlig at arbeidsgruppen møtes uten styringsgruppen i en del møter, og det vil

sannsynligvis vre aktuelt dele arbeidsgruppen opp i mindre grupper nr man skal arbeide pa

detaljniva. Spesielt kan dette vre aktuelt nàr de enkelte emnebeskrivelser skal forfattes. Gruppene

star fritt til knytte UI seg interne!eksterne ressurspersoner for kortere og lengre tid.

1.3 Styringsgruppe

IFA star som eier av prosjektet og styringsgruppen ledes av instituttleder. Styringsgruppa utfører det

daglige arbeidet med prosessen og forbereder saker for møter med arbeidsgruppa. Styringsgruppen

har møte med og uten arbeidsgruppen, men er alitid en del av arbeidsgruppen. Medlemmer:

Instituttleder Thrina Loennechen (leder), Programkoordinator Janne E. Mjelle (sekretr),

førsteamanuensis Lars Smâbrekke, kontorsjef Kristin Lagesen

Arbeidsgruppe

tillegg til styringsgruppa har følgende personer deltatt i arbeidsgruppa:

Førsteamanuensis Jon Vâbenø (legemiddelkjemi)

Førsteamanuensis Gøril Eide Flaten (legemiddelteknologi)

Universitetslektor Bent Stiberg (Praksiskoordinator)

Førsteamanuensis lngvild Mikkola (biologiske basalfag)

PhD student Beate Garcia (klinisk farmasi/praksis ved Sykehusapoteket UNN)

Studenter fra masterprogrammet I farmasi:Amund Hansen, Ben Tore Henriksen, Morten Tranung og Karen T. Bkkemoen

Referansegruppe

Tanken er at representantene fra denne gruppen trekkes inn i arbeidsgruppen, evt undergrupper

etter behov, evt. som samtalepartnere pa spesielle saker. Det bør vurderes hvorvidt noen fra denne

gruppen er med i arbeidsgruppen heletiden.

Prodekan utdanning, Det Helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø Nanna Hauksdottir

Apotekkjede - Pia Bráthen Schønfeldt, Boots kjeden

Farmasøytisk industri — Ole Kristian Hjelstuen — Forskningsdirektør GE Health Care!

Førsteamanuensis II UIT

Legemiddelforvaitning - Kristin Svankvist Legemiddelverket

Førsteamanuensis Ane Gedde Dahi, HiO

Farmasiutdanning internasjonalt - Professor Hirvonen, Univ of Helsinki Finland og professor Steve

Hudson, University of Strathclyde, Glasgow /professor Il UniT! medlem av “Executive committee

European Associaton of Faculties of Pharmacy”. Professor Hudson døde i desember 2010.

14


Arbeidet med studieplanene startet 20. mai 2010, og folgende er gjennomfort:

• 20 arbeidsgruppemoter (mai 2010 —juni 2011) har vrt avholdt. I tillegg har det vrt

arbeidet i grupper innen enkelte fagomráder og pa tvers av disse.

• European Association for Faculties of Pharmacy i Italia, juni 2010, ärlig møte.

Deltagelse av representanter fra IFA (instituttleder, firsteamanuensis, sekreter), to

internasjonale representanter i referansegruppen (professorenene Juoni Hirvonen og

Steve Hudson). Seminar “Revision of curriculum in Pharmacy: Plans and

Perspectives. Institutt for farmasi, 29.11. 2010. Invitasjon av alle ansatte og

studenter. Innlegg ved representanter fra arbeidsgruppen og referansegruppen,

spørsmâl og diskusjoner.

• Arbeidsmote — arbeidsgruppa/referansegruppa 29.11.2011

• Informasjons/diskusjonsmote mellom arbeidsgruppen og studentene ved IFA

3.2.2011

• Moter mellom studenttillitsvalgte og instituttleder annen hver uke. Tillitsvalgte

studenter fra hvert studentkull er invitert til møte med instituttleder annenhver uke

(fredag 8.1 5-9), sporsmâl tilknyttet revision av studieprogrammet har stâtt pa agendaen

pa alle avholdte møter fra mai 2010- juni 2011. Referat fra møtene er lagt ut pa Fronter

til øvrige kulirepresentanter. Tillitsvalgte studenter fra rnastergradsprogrammet i

farmasi: Kristine Hammer Løitegaard ( kull 06), Nina Norvik (kull 07). Mai Linh

leNgyen (kull 08) og Stefan Vu (kull 09). Studentene har i tillegg hatt âpen invitasjon til

a komme med innspill, skriftlig eller muntlig til instituttleder Thrina Loennechen eller

programkoordinator Janne Mjelle.

• Informasjon og diskusjoner har wert gjennomført pa ukentlige ledermoter

(forskningsgruppeledere, programkoordinator, kontorsjef instituttleder) hver torsdag

(8.15-10) ved IFA.

• Informasjon pa ukentlige informasjonsmoter ved IFA, onsdager 11.15-11.45

• Alimote ved IFA 16.6.2011, gjennomgang av forsiagene til studieplaner med mulighet

for innspill

• Horingsutkast er sendt til eksteme avtagere av farmasoytiske kandidater, de andre

farmasiutdanningene i Norge, Helsedepartementet og Kunnskapsdepartementet, Statens

15

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

autorisasjonskontor for helsepersoneli, referansegruppa, ansatte og studenter ved IFA

4.7.2011.

Forsiag til nye studieplaner i farmasi ved U1T

IFA foresiâr en “3+2”modeii for farmasistudier i Tromsø, et 3-ârig bachelor program som fører

frem til autorisasjon sorn reseptarfarmasøyt og et 2.-ârig masterprogram som fIrer frem til

autorisasjon som provisorfarrnasøyt (Vedlegg 1 og 2).

I masterprogranimet forsiAs to studieretninger, en for BSc kandidater i farmasi utdannet ved

UiT, en for BSc kandidater utdannet ved høgskoler (HiO, HINT eller tilsvarende).

Forskjeilen mellom de to studieretningene i masterprogrammet speiler at studentene fra det

nyopprettede Bachelorstudiet i Tromsø har et kortere studieopphoid i praksis, men en noe

tyngre teoretisk bakgrunn i forhold til studenter som konimer fra HiNT, HiO eller har

tilsvarende Bachelorutdanning.

1. Kandidatene fra nytt BSc-program i Tromsø ma ta enmet Far-3502 Studieopphold i

praksis — master 15 stp, som etter endt gjennomthring vii gi en total praksistid pa 6

mâneder (tilfredsstiiler EUs krav til MSc grad i farmasi). Praksisopphoidet vii for øvrig

ha et liringsutbytte og et tematisk innhold pa mastergradsnivâ, som reflekterer det løftet

i kvaliflkasjonskrav vi mener en mastergradskandidat som skal arbeide i apotek bør ha i

forhold tii kvaiifikasjonskravet som stilles til en bachelorkandidat.

2. Kandidater med BSc-grad fra HiNT, HiO elier liknende mA ta emnet Far-3002

Masterenine for bachelorkandidater i farmasi fra HiNt, HiO eller tilsvarende.

Kandidatene som tar dette emnet har seks mAneders studieopphold i praksis i sin

grunnutdanning, men mangier noe analytisk kjemi, immunologi og

farmakoepiderniologi for A nA opp pA samme teoretiske nivA som BSc kandidatene med

utdanning etter ny studieplan fra Tromsø.

Etter at BSc kandidatene i farmasi fra hhv hO og HiNt el kandidater med tilsvarende bakgrunn

har avlagt eksamen i Far 3002, og BSc-kandidatene i farmasi fra UiT har fuliført Far-3502,

vurderes begge studentgruppene a ha et grunniag tii A fiuiiføre mastergradsprogrammet i farmasi

(som for det resterende av studielopet vii vre likt for begge grupper) ved UiT. Vi mener for

ovrig at en deiing av studieopphold i praksis pAto forskjeliige nivA kan vre hensiktsmessig

dersom man oppnAr storre grad av nasjonal samstemming av farmasiutdanningene.

16


Utdanning som helseprofesjon.

I studieplanen for bachelorprogrammet inngâr første âret emnet HEL-0700 Felleskurs

Helsefakultetet som 1lger opp momenter angitt i Sarnhandlingsreformen, og som skal vere

felles for de ulike utdanningene ved Det Helsevitenskapelige fakultet. Man ønsker med emnet avirkeliggjøre visjonen om helsefagstudenten som en aktivt lrende og kritisk tenkende student

som ser at noe av kunnskapsstoffet innen helsefagene er felles og grunnieggende for alle

studenter ved et Helsevitenskapelig fakultet. Forventet lringsutbytte for enmet er bade av

generelt studieforberedende karakter og felles for alle, til dels profesjonsforberedende.

I tillegg til et “Helsefaglig felleskurs” har vi i studieplanen for bachelor programmet i farmasi

foreslátt et farmasifaglig grurmemne, der hensikten blant annet er tidlig a gjøre studenten i stand

til a plassere sin fremtidige farmasoytiske rolle i en yrkesmessig sammenheng og a definere og

vise kjennskap til grunnleggende begreper, uttrykk og fagoniráder innen farmasien. Vi tror dette

emnet er viktig som “veiviser” for videre 1ring i studiet.

Basalfag og naturvitenskapelig fundament.

Farmasifaget har tradisjonelt vrt bygget pa et solid grunniag av basalfaglige emner. Dette er

det ønskelig a opprettholde. Samtidig er det viktig a forberede tidlig pa yrkesroller og

helseprofesjon. Vi bar etter beste evne, etter diverse innspill fra avtakere, evalueringer og

studentenes innspill forsøkt a ivareta disse aspektene i begge de foreslãtte studieprogrammene. I

bachelor programmet foreslär vi derfor a beholde emnet KJE-100l Introduksjon til kjemi og

kjemisk biologi (lOstp) som foreligger ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi ved UiT i

dag, eventuelt med noen spesielle kollokvier rettet mot farmasistudenter. De øvrige emnene

foreslâr vi gitt som farmasiemner. I forhold til tidligere studieplan har vii slâtt sammen

emnene cellebiologi og biokjemi til et emne, og immunologi og mikrobiologi til et emne.

Hensikten har blant annet vrt a gi større rom til immunologi enn tidligere, da dette danner

grunnlag for mange nye legemidler.

Studieopphold i praksis

I vâre forslag til nye studieplaner ligger forslag om tre mâneders praksisopphold i apotek for

bachelor studentene, dvs en nedkorting av tidsrommet for studieopphold i praksis i de

bacbelorutdanningene som foreligger i dag. Dette er for øvrig lagt opp mot Sandutvalgets

model! II, og vi tar hensynet ti! politiske signaler orn a vurdere reduksjon av omfanget av

17

UNIVERSITETET ITROMSØ UIT

praksistiden for bachelor utdanninger. Vi foreslâr et kvalitetssikret praksisopphold i apotek med

tett oppflging fra utdarmingsinstitusjonen, herunder obligatoriske arbeidsoppgaver og

innieveringer, midtveisevaiuering, og sluttevaluering over tre mäneder i apotek. Som støtte

under praksisoppholdet foresiâr vi nyere undervisningsopplegg der IKT som verktøy vii ha en

sentral plass. Praksisoppholdet, sammen med et forutgende solid teoretisk grunniag med tidlig

bevisstgjoring rundt den farmasoytiske yrkesrolien, mener vi vii gi et optimalt grunniag for

arbeid som bachelor-reseptar samtidig som det vii gi et solid nok fundament for videre

masterstudier.

Praksisopphold for mastergradsstudenter foreslãs til tre mineder for kandidater som har

en BSc utdanning med tre mâneders praksisopphold. Dette vii, i tiilegg tii a tilfredsstiile EU

direktivets krav om seks mâneders sammenhengende praksis for mastere i farmasi, were et

emne med undervisning pa mastemivá. Det forventede keringsutbyttet vii blant annet reflekter

at masterkandidaten skal kvalifisere seg til a bli apoteker.

Opptakskrav

Det er viktig med et godt grunniag realfag fur man starter pa et farmasistudium, men vi er

usikre pa om det er belegg for si at kravet om 3. kiasse kjemi som ble innfort i 2005, er den

riktige veien a gA. Dersom man har et genereit godt realfagsnivâ, herunder for eksempei 2.

kiasse kjemi, mener vi dette, kombinert med egeninteresse og jevnt arbeid danner gode

forutsetninger for et godt resultat.

Dersom man i fremtiden skai samstemme bacheiorprogrammene ved høgskoiene med UiTs (og

de andre universitetenes?) master programmer vii det were nødvendig at høgskoiene (evt i

samarbeid med universitetene) vurderer en okning i kravene til reaifaglig bakgrunn i sine

opptakskriterier.

Universitetet i Tromso ønsker a hoide et hoyt nivâ pa sin farmasiutdanning. Som en

overgangsordning, inntii det er samstemming meilom opptakskrav til bacheiorprogrammene i

farmasi ved hogskoler og universitet, foreslâr vi at Universitetet i Tromsø har samme

opptakskrav tii bacheiorprogrammet i farmasi som hogskoiene, men at vi tiibyr et intensivt

introduksjonskurs i kjemi for de studentene som ikke har denne bakgrunnen.

18


økonomiske konsekvenser av en “oppdeling” — noen betraktninger

Som vist i vedlegg 3 far aile farmasifaglige emner (fra 1. til og med 5. studieár) i det integrerte

masterprogram i farmasi i dag tildeit studiepoengmidler fra departementet I kategori B.

Realfags eniner som farmasistudentene aviegger eksamen i (for eksempei KJE-.l00l) blir tildeit

studiepoengmidler i kategori E.

Konsekvenser for UiT

Bachelorutdarmingene ved Høgskolen i Oslo og Nord- Trondelag far i dag tildelt

studiepoengmidler i kategori D.

Dersom UiT gâr fra en “5-ãrig integrert” modell til en “3 +2 “modell vii det med dagens

ordning innebere at UiT far tildelt studiepoengmidler i kategori D for farmasiemner i

bachelorprogrammet.

Dersom vi samrnenlikner integrert master og 3+2 modell i en situasjon med fuile studentkuli

(35 studenter) og 100 % gjennomfbringsgrad, vii dette med bakgrunn i den ovennevnte gi et

àrlig tap pa NOK (14 481 250-11 585 020) = NOK 2 896 230 for UiT som heihet.

Med den gjennomstronmingen vi har hatt de tre siste ârene, har imidlertid inntekten wert pa

NOK 10 075 400. Ut fra dette vii UiT bedre den okonomiske situasjonen i forhold til i dag med

bedre rekruttering og gjennomstromning, noe som er en del av mâlet med de nye studieplanene.

Konsekvenser for Helsefak

Det tas av midler pa universitetsnivâ (25 %) for studiepoengrnidler fordeles videre til

fakultetene.

Fulle studentkuil pa integrert master med 35 studenter og 100 % gjennomføringsgrad gir NOK

9 548 438 (farmasiemner) og 787 500 (bioiogi emner) til Helsefak, og 525 500 (kjemiemner) til

NT-fak, en totaisum pa NOK 10 860 938.

Med gjennomsnittlig gjennomforingsgrad de tre siste ärene, vii den tilsvarende totaisummen

were pa NOK 7 556 550. Med en 3+2 modeli, 35 studenter og 100 % gjennomforingsgrad vii

totaisummen til fakultetene were noe bedre enn i dag, NOK 8 513 865.

19


Konsekvenser for IFA

Det tas av midler ved fakultetet (5 %) fr studiepoengmidier fordeles videre til instituttene.

Dersom IFA hadde fuile kull med 35 studenter og 100 % gjennomforingsgrad, yule studiepoeng

inntekten med dagens integrerte studieprogram vre: NOK 9 071 016. Med gjennornsnittlig

gjennomforingsgrad de tre siste ãrene er den: NOK 6 482 753.

Dersom IFA starter med 3 + 2 modellen og emnene gis som angitt i forsiaget til nye

studieplaner, og man antar 35 studenter pa hvert kuli, vii Arlig inntekt vre pa NOK 8 088 172.

Konklusjon studiepoengmidler

UiT taper pa at vi ikke har fuile kuil og god nok gjennomstromning uansett studiemodell, og

uavhengig av hvilket fakultet eller institutt sorn eier emnene.

Det samme gjør Det Helsevitenskapelige fakultet. Det er imidiertid slik at nâr det gjelder

studiepoengmidier sett isolert, vii emner gitt ved Det Helsevitenskapeiige fakultet vre en

okonomisk gevinst for fakultetet, det samme gjelder for IFA dersom instituttet selv ivaretar

emnene.

Basistildeling for andre studier som har endret fmansieringskategori har butt endret tiisvarende.

Det er ennâ ikke kjent om departementet vii oke basisfrnansieringen av farmasistudiet hvis

inntekten fra studiepoengmidlene gâr ned.

økonomisk belastning i en overgangsperiode

- “dobbeitkjoring” av studieprogram

o Ved innføring av nye studieprogrammer i farmasi, pianlagt fra hosten 2012, vii man

i en overgangsperiode matte undervise ved bade det návrende og de to nye

studieprogrammene

- to studieretnmger i mastergradsprogrammet

o Videre vii vi over et visst antail âr matte ha to studieretninger pa

mastergradsprogrammet i farmasi, en for egne BSc kandidater (fra 2015, när de som

starter i 2012 har tatt sin BSc grad), og en retning for BSc kandidater fra nâvrende

høgskoleprogrammer i farmasi (fra hosten 2012). Vi mener det er meget viktig at

det nye masterprogrammet starter sâ snart som mulig.

20

UNIVERSITETET ITROMSØ UiT

- introduksjonsemne i kjemi

o UiT ønsker a oppretthoide dagens nivâ pa kjemiundervisningen. For at samordna opptak av

studenter til bachelor programmene skal wer mulig, er det derfor ønskelig A tilby

kandidatene uten denne bakgrunnen et to ukers intensivt kurs før de starter pA studiepianen

for bachelor programmet ved UiT. Dette vii were nødvendig inntil evt opptakskrav er

endret ved høgskolene.

- Den økte undervisningsbelastningen i overgangsperioden innebrer at IFA i denne perioden vii

trenge 2 ekstra stillinger for A ivareta dette arbeidet.

Kommentarer til horingssvar pa forsiag til nye studieplaner i farmasi.

Forsiag til nyc studieplaner ble sendt Ut til høring 4. juli 2011 (ePhorte 20 10/3332) med

svarfrist 10. august 2011. Vi har mottatt ti svar (ePhorte 2010/3332). Tilbakemeldingene er

gjennomgAende positive. Kommentarene kan hovedsakelig organiseres under følgende

omrAder:

“3+2 modellen”

Oppdelingen av det integrerte masterprogrammet i et 3-Arig BSc- og et 5-Arig MSc løp anses

hovedsakelig positivt. økt fleksibilitet mellom studiesteder og muligheten for a øke antallet

farmasoyter som aviegger MSc grad trekkes fram.

Opptakskrav

Dc fleste er kritiske til forsiaget orn A senke opptakskrav i kjemi til vArt BSc program i forhold

til dagens opptakskrav til det integrerte 5-Arige MSc programrnet. Argumentasjonen som

fremheves er at hoye opptakskrav i kjemi vii sikre studentkvaliteten.

Egne erfaringer og undersøkelser foretatt ved HiNT kan tyde pA at det er det generelle

karakternivAet fra videregAende skole som er avgjørende for hvorvidt en student kiarer seg godt,

og ikke hvorvidt studenten har bakgrunn i kjemi fra videregAende skole.

Videre er det viktig A poengtere at vArt forsiag til opptakskrav for BSc programmet ved UiT

følger dagens opptakskrav til tilsvarende utdanning ved høgskoiene. Det som kjent er slik at

alle bachelorprogram i farmasi mA ha like opptakskrav. IFA vii imidlertid argumentere

nasjonalt for a heve opptakskravene for bachelor i farmasi ved alle utdanningene i Norge.

21

UNIVERSITETET ITROMSØ UiT I

Faglig innhold og pedagogikk

Horingssvarene fremlegger en del betraktninger og konkrete forsiag til presiseringer av innhold

i spesifikke emner som vi vii vurdere og forbedre sá godt som mulig under beskrivelsene i

studieplanen.

Vaig av undervisningsformer og bruk av fly teknologi ffir flere steder god tilbakemeiding.

Praksis

Det er flere kommentarer pa at praksisperioden pa tre mãneder i BSc programmet er for kort.

VAr vurdering, ogsA etter samtale med studenter, er imidlertid at et godt pedagogisk opplegg

med tett opplging fra undervisningsansvarlige vii gjøre studentene i stand til A oppnA de

nødvendige iringsutbyttene for dette enmet etter ire mAneders praksis i apotek.

Akademisk nivâ

Apotekforeningen og Farrnasøytisk Institutt (UiO) er bekyrnret for det akademiske nivAet ved

en omlegging til BSc-MSc program, kanskje spesielt pA grunn av lavere inntakskrav i forhold

til i dag. Kommentar til opptakskrav er gitt over. Videre mA det presiseres at det første

kjemiemnet i det forsiAtte BSc programmet er det emnet studentene følger i det nAvrende

integrerte femArige programmet og som legger solid grunniag for de videre kjemiemnene i

studieplanen.

MSc programmet vi foreslAr er tilpasset BSc kandidater fra høgskoler eller universitet. Vi

mener nivAet pA MSc kandidatene sikres ved at man har et karaktersnitt pA C fra BSc studiet

som opptakskrav for A bli tatt opp til masterstudiet. Studentene mA da jobbe godt og jevnt

gjennom bachelorstudiet for a komme inn pA masterstudiet, i tillegg til at det kan bli en

konkurranse om plassene pA mastergradsprogrammet med søkere bAde fra BSc programmet ved

UiT og fra hogskolene HiNT, HiO eller tilsvarende. Den forskningsbaserte undervisningen og

det akademiske miijøet ivaretas ved de vitenskapeiige ansatte i vAre aktive forskriingsgrupper.

En som uteksamineres med en mastergrad skal etter endt studium oppnA den samme

akademiske kompetansen uavhengig om kandidaten har fulgt et integrert studieløp eller en

“3+2” modell.

22

UNIVERSITETET ITROMSØ UiT I

Laringsutbytter

Vi har fatt kommentarer pa hvordan iringsutbyttene er formuiert og satt opp. Vi bar i váre

beskrivelser av keringsutbytter bade pa program- og emne nivâ vaigt a fige oppsettet som Det

Helsevitenskapelige fakultet har valgt a følge. Dette er ett av flere mulige alternativ, med

hensyn pa oppsett og formuieringer (taksonomi) i henhold til Kvalifzkasjonsrammeverket.

Synergieffekter

Det har kommet høringssvar fra 1MB og 1K som begge er ansvarlige for emner som inngâr i

den nãvrende studieplanen for det integrerte masterprogrammet i farmasi. I forsiag til fly

studieplan har IFA, bortsett fra i det frste kjemiernnet, foreslátt biologi- og kjemiemner

designet spesielt for farmasistudenter der vi fra begynnelsen av vii fokusere pa farmasifaglige

problemstillinger.

Kommentarer fra kjemi og biologimiljøene til dette er at synergieffekter vii bli borte og vi

komnier til a kjøre emner som er veldig like eksisterende enmer. Var kommentar til dette er at

vi, i likhet med de sorn underviser studenter pa medisinstudiet, vil at studentene lettere skal se

sammenhengen mellom teori og eget fagfelt gjennomgâende og helt fra starten av studiet.

I utforming av nye studieplaner har det vrt nødvendig a ta inn/utvide flere fagfelt. I de

bestaende emnene ved 1MB og 1K som tidligere bar vrt en del av studieplanen i farmasi, bar

det til dels wert overlapp, til dels faglige tema som burde tas Ut til fordel for tema sorn star mer

sentralt i farmasifaglige sammenhenger. Det har vi nâ gjort.

Det ma ogsá nevnes at det til tider har wert meget vanskelig a koordinere emnene undervist ved

andre institutt med studieplanen i farmasi.

Vi ønsker irnidiertid gjerne et samarbeid med bade 1MB og 1K i under visning i de nye emnene,

og hâper den ledige kapasiteten kan utnyttes pa denne maten.

Lederutdanning

Det viii de respektive studiepianene fokuseres pa roilen som leder av apotek for

provisorfarmasøyt elier mellomieder rollen som reseptarfarmasoyt for hhv ferdige MSc og BSc

kandidater. Utover dette, mener vi iederutvikiing ma folge i form av videre — og etterutdanning.

23


Vedlegg 1: Studieplan Bachelor i farmasi UiT 180 studiepoeng

Vedlegg 2: Studieplan Master i farmasi UiT 120 studiepoeng

Vedlegg 3: Økonomi

24

UNIVERSITETET I TROMSØ UITDet helsevitenskapelige fakultetInstitutt for farmasi

Oppstart høsten 2012

Innledning

1.1 Opptakskrav .3

1.2 Málgruppe .3

1.3 Yrkesmuligheter og kompetanse 3

1.4 Bakgrunn og historikk 4

1.5 Utdanningens proffi 5

1.6 Undervisnings og eksamenssprâk 5

2 Studiets overordnede ma! 6

3 Organisering og struktur 7

3.1 Varighet og studiestruktur 7

3.2 Studieopphold I praksis 8

3.3 Utveksling 8

4 Beskrivelse av studieprogrammets innhold 9

5 Undervisnings- og arbeidsformer 11

5.1 Beskrivelse av de enkelte undervisningsformene 11

6 Eksamen og vurdering 13

6.1 Mál og hensikt med vurdering 13

6.2 Obligatoriske deler av studiet 13

6.3 Oversikt over arbeidskrav og eksamen 14

6.4 Karaktersystem 16

6.5 Skikkethetsvurdering 16

7 Emnebeskrivelser 17

7.1 HEL-0700 Felleskurs Helsefakultetet 17

7.2 FAR-liOl Farmasi grunnemne 20

7.3 KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi 23

7.4 FAR-1201 Cellebiologi og biokjemi 25

7.5 FAR-1301 Farmasøytisk kjemi 27

7.6 FAR-2201 Inununologi og mikrobiologi 30

7.7 FAR-2301 Legemiddelkjemi og naturstoffkjemi 32

7.8 FAR-2202 Farmakologi 35

7.9 FAR-2101 Legemidler og samfunn 37

7.10 FAR-2401 Basal Iegemiddelproduksjon 39

7.11 FAR-2302 Legemiddelanalyse 41

7.12 FAR-2402 Legemiddelformulering og biofarmasi 43

7.13 FAR-2203 Farmakoterapi og klinisk farmasi 45

7.14 FAR-2501 Studieopphold i praksis - bachelor 48

2

1 Innledning

Studieprogrammet for bachelor i farmasi forholder seg til Forskrift for studier ved Universitetet I

Tromsø, fastsatt av universitetsstyret 12.12.08 i sak S 72/08 med hjemmel I by av 1. april 2005

nr. 15 om universiteter og høyskoler § 3-3 og 3-9.

1.1 OpptakskravOppta k er reg ul ert av Forskrift om opptak til universiteter og høgskoler og ad ml n istreres av

Samordna opptak. Grunniag for opptak er generell studiekompetanse med tilleggskrav

matematikk Ri /(51+52) og enten fysikk FYS 1 eller kjemi KJE1 eller biobogi BlOl. Det er ogsâ

mulig a f opptak med tilsvarende realkompetanse.

Det er regionskvote for søkere fra Nord-Norge pa minst 50 %, og 50 % kvote for søkere

med førstegangsvitnemal innenfor regionkvoten. Det er ogsâ kvote pa inntil 2 studieplasser

for samiske søkere.

Det anbefales gode forkunnskaper i kjemi. For studenter som ikke har kjemikunnskaper

tilsvarende minimum KJE1 fra videregâende skole, tilbys det et to ukers intensivt forkurs i kjemi

I begynnelsen av første semester (august). Dette kurset er frivillig, men sterkt anbefalt.

1.2 Mâlgruppe

Maigruppen for bachelorstudiet I farmasi er personer med vitnemâl fra videregâende skole

eller tilsvarende, med studiespesialisering i realfag 09 interesse for helsefag.

1.3 Yrkesmuligheter og kompetanse

Bachelorutdanning I farmasi gir grunniag for søke om autorisasjon som reseptarfarmasøyt.

De aller fleste reseptarfarmasøyter har sitt daglige virke i apoteksektoren, men det finnes ogsâ

jobbmuligheter innenfor legemiddelindustrien og i offentlig forvaitning. Autoriserte

reseptarfarmasøyter er ofte mellomledere I et apotek. Vanhige arbeidsoppgaver for

reseptarfarmasøyten er reseptekspedering og kundeveiledning, samt I noen grad produksjon

av legemidler pa apoteket. Service og kundekontakt er en viktig del avjobben.

En bachelorgrad I farmasi vii kunne kvalifisere til videre studier pa det 2-àrige

masterprogrammet I farmasi ved Universitetet Tromsø (U1T).

3

1.4 Bakgrunn og historikk

Universitetet I Tromsø (UiT) har siden 1994 tiibudt farmasiutdanning som et 5-ârig integrert

masterprogram i farmasi. Opprettelsen bygget pa “lnnstilling om full farmasiutdanning I

Tromsø av 6. oktober 1993”. Bakgrunnen for opprettelsen av stud jet var lang tids mangel pa

farmasøyter I Nord-Norge.

11994 ble det tatt opp 20 studenter til det femârige studieprogrammet I farmasi ved UIT,

økende til 27 studenter 11998 og 35 studenter fra 2001 til I dag. Studieprogrammet I farmasi

ved UIT hadde to studieretninger, den ene for søkere med vitnemài fra videregâende skole,

den andre tiltenkt pa søkere med reseptarbakgrunn/bachelor I farmasi. Studietiden for

reseptarene ble 3,5 âr pa toppen av bachelorutdanningen.

Det er vaniig at et studieprogram gjennomgâr kontinuerlig evaluering og tilpasninger av

emner. Dette skjer som resuftat av studentevalueringer, eksamensresultater og undervisernes

vurderinger, men ogsâ som resultat av internasjonale avtaler og nasjonaie endringer i lover og

avtaleverk. Bolognaprosessen, med den pâfølgende kvalitetsreformen og

kval ifikasjonsrammeverket, NFR-eval uering (2002), NOKUT-eval uering og pâfølgende

reakkreditering av det integrerte mastergradsprogrammet I farmasi ved U1T (2009) er

eksem pier pa dette.

lnnenfor de siste 20 arene har det vrt en rivende utvikling av nye legemidler og nye

behandiingsformer, og sammen med endringer I helsevesenet (Samhandiingsreform etc) og

farmasiverden (ny apoteklov I 2001), har dette ført tii endrede kompetansebehov. Den

teknologiske utviklingen innenfor informasjon og kommunikasjonsteknoiogi (IKT), gjør at 1KT

skal vre integrert som en naturlig del av studiepianen med mulighet for fleksibilitet og de nye

iringsarenaene som dette gir.

Institutt for farmasi I Tromsø tilbyr na et studieløp etter en modell med en trearig

bachelorutdanning I farmasi som kan bygges videre pa med en toarig masterutdanning i

farmasi (3+2 modell). Dette gir en strømlinjeformet mulighet for en Iivslang lringsprosess da

en bachelor I farmasi kan bygge direkte videre pa sin kompetanse med en toârig mastergrad I

farmasi. Dette vii igjen vre grunniag for ulike spesialiseringer, og kvaiifisere til videre ph.d

studier.

4

1.5 Utdanningens profil

Mâlet er a utdanne kandidater i farmasi med bred kunnskap om legemidler 09 legemiddelbruk,

og med gode ferdigheter innenfor kommunikasjon og samhandling bade pasienten og

helsepersonell.

Farmasi er et fagomrâde som kombinerer det kliniske aspektet ved legemiddelbruk (møte med

pasienten /kunden) med det teknologiske (utvikling og produksjon av legemidler).

Undervisningen har pasienten I fokus, med varierte undervisningsformer og krav tl aktiv

deltakelse fra studenten (problembasert lring, utplassering i klinikk, grupperoppgaver,

rollespll, forelesninger, laboratorieøvelser, prosjektarbeid). I de eksperimentelle fagene brukes

topp moderne 09 avansert utstyr. Praksisperioden I apotek er et strukturert studieopphold

med obligatoriske 09 valgfrie oppgaver, og med tett oppfølging fra instituttet for a gi et best

mulig Iringsutbytte.

1.6 Undervisnings og eksamenssprâk

Undervisningen foregar pa norsk Og engeisk, mens Irebøker og annen litteratur i all hovedsak

er pa engelsk. Eksamensspraket er norsk.

5

2 Studiets overordnede mâl

Studieplanen er utarbeidet silk at kandidaten etter endt bachelorstudium skal ha kunnskaper,

ferdigheter og hoidninger innen farmasøytiske fag som etter søknad kvalifiserer for offenthg

autorisasjon som reseptarfarmasøyt jmf. LQV 1999-07-02 nr 64: Lov om helsepersonell m.v.

(helsepersonelloven)

Etter gjennomført program ska? kandidaten vre i stand til :

• Utlevere legemidier p en mte som er med p sikre riktig legemiddeibruk

• Gi en faglig vurdering av legemidlers effekt og bivirkninger I lys av bred kunnskap om helse

og sykdom

• Foreslâ terapivaig tIl egenomsorg tilpasset den enkelte pasient

• Formidle fagstoff p norsk, muntlig og skriftlig, pa nivaer tilpasset pasienter, fagfeNer og

annet helsepersoneli

• Analysere og karakterisere farmasøytiske râvarer og spesialpreparater

• Relatere virkestoffers kjemiske struktur til deres biologiske egenskaper og vaig av

administrasjonsform

• Beskrive grunnieggende prinsipper for fremstilling av legemidler

• Fremstiile legemidler I liten skala

• Beskrive karakteristika ved ulike studietyper som er vanlig a bruke innen

farmakoepidemiologisk- og medisinskforskning

• Bruke basale statistiske, epidemiologiske og farmakoepidemiologiske metoder til kritisk

kildevurdering

• Etablere systemer for kvalitetssikring av legemiddeirelaterte produkter 09 tjenester

• Vise reflekterte hoidninger til forskning, opphavsrett og andsverk

6

3 Organisering og struktur

3.1 Varighet og studiestruktur

Bachelorprogram met i farmasi er et heltidsstudium normert til tre âr med et omfang pa 180

studiepoeng (Se TabeIl 1). Studiet er bygd opp av emner pa 10, 15 eller 20 studiepoeng. Alle

emnene I bachelorprogrammet I farmasi er obligatoriske, men det er likevel mulighet for

utveksling I 5. semester.

Alle emnene har avsluttende eksamen. Oversikt over eksamener og arbeidskrav er gitt i Tabell

2 I Kapittel 5.

Tabell 1: Oppbygning av bachelorprogrammet I farmasi

6. semester (var) FAR-2203 FAR-2501 Studieopphold i praksis — bachelorFarmakoterapi og 20 studiepoengklinisk farmasi

10 studiepoeng

5. semester (høst) FAR-2202 FAR-2402 FAR-2302Farmakologi Legemiddelformulering LegemiddelanalyseUtvekslings-

og biofarmasi 10 studiepoeng20 studiepoengmulihget10 studiepoeng

4. semester (var) FAR-2401 Basal FAR-2101legemiddelproduksjon Legemidler 09

samfunn10 studiepoeng10 studiepoeng

3. semester (host) FAR-2201 lmmunologi og FAR-2301 Legemiddelkjemi ogmikrobiologi naturstoffkjemi

15 stud iepoeng 15 stud lepoeng

2. semester (var) FAR-i 201 Cellebiologi 09 FAR-i 301 Farmasoytisk kjemibiokjemi

15 studiepoeng15 studiepoeng

i. semester (høst) HEL-0700 FAR-il 01 Farmasi KJE-i 001Felleskurs grunnemne lntroduksjon tilHelsefakultetet kjemi 09 kjemisk10 stud lepoeng

biologi10 studiepoeng10 stud lepoeng

7

3.2 Studieopphold I praksis

I 6. semester skal studenten ut I tre mâneders apotekpraksis. Dette inngâr i emnet FAR-2501

Studieopphold I praksis — bachelor, som har et omfang pa 20 stud lepoeng.

3.3 Utveksling

Det er mulighet for utveksling, fortrinnsvis I 5. semester.

8

4 Beskriveke av studieprogrammets innhold

Bachelorprogrammet undervises over seks semestre.

I første studier introduseres studentene tl heiseprofesjonen og dens plass i heisevesenet.

Etiske problemstillinger vii bli diskutert og kommunikasjon med pasienter og annet

heisepersonell satt fokus I HEL-0700 Fellesekurs Helsefakultetet, hvor studenten ogs blir

kjent med andre yrkesgrupper I helsevesenet. Farmasistudenten blir kjent med sitt fremtidige

yrke gjennom hospitering pa farmasireiaterte arbeidsplasser.

I FAR-i 101 Farmasi grunnemne vii studentene blant annet f en innføring I fysiologi, anatomi

09 legemiddelformer, samt en introduksjon til farmakodynamikk og -kinetikk. De vii dessuten

her møte nye pasientrettede farmasøytiske yrkesroiler.

Det legges vekt pa gi studenten bred kunnskap og gode ferdigheter innen kjemi, bade

gjennom emnet KJE-1 001 lntroduksjon til kjemi og kjemisk biologi og I emnet FAR-

1301 Farmasoytisk kjemi. Dette siste emnet vii ha fokus pa legemidler og farmasireiaterte

aspekter I kjemien.

FAR-i 201 Cellebiologi og biokjemi tar for seg grunnieggende biologiske prosesser som

foregar i kroppen, spesielt pa cellenivâ.

I FAR-2301 Legemiddelkjemi og naturstoffkjemi vii studenten fâ en inngaende kunnskap

om Iegemiddeiutvikling 09 legemidlers kjemi. FAR-220i Immunologi og mikrobiologi som

undervises samme semester, representerer et viktig bindeledd meliom basalfag 09 de

bioiogiske farmasirelaterte emnene. Dette emnet vii gi en innfallsport til FAR-2202

Farmakologi, som vii gâ i dybden pa iegemidlenes plass i behandiing av sykdom. FAR-2202

Farmakologi, strekker seg over to semester; høsten andre studieâr 09 vàren tredje studieàr.

Legemiddelproduksjon star sentrait I emnet FAR-2401 Basal legemiddelproduksjon. Her vii

studenten lre a lage uiike legemidler som stikkpilier, salver, kremer, miksturer og kapsier,

samt Ire om aseptisk produksjon av legemidler. Samtidig undervises det I FAR-21 01

Legemidler Og samfunn, et emne som tar for seg iegemiddelbruk i et befolkningsperspektiv.

Emnet FAR-2302 Legemiddelanalyse har fokus pa moderne anaiysemetoder for iegemidier. I

FAR-2402 Legemiddelformulering 09 biofarmasi vii det fokuseres pa mer avanserte

iegemiddelformer og hvordan vaig av ulike administrasjonsformer av et Iegemiddei pâvirker

den terapeutiske effekten. Før studenten skal ut I apotekpraksis biir det gitt et intensivt emne I

FAR-250i Farmakoterapi 09 kliniskfarmasi. Her skal studenten bruke tidligere ervervet

kunnskap 09 ferdigheter pa virkeIighetsnre situasjoner 09 problemstiilinger. Studiet avsluttes

9

med FAR-2501 Studieopphold i praksis - bachelor. dette emnet inngâr tre mneder

praksisopphold pa apotek som avsluttes med eksamen vâren 6. semester. Etter godkjent

praksis og bestâtt eksamen kan kandidaten søke om autorisasjon som reseptarfarmasøyt.

Gjennom hele studiet vii det vre Iagt stor vekt pa kommunikasjon, formidling og aktiv

deltakelse fra studentenes side.

10

5 Undervisnngs- og arbeidsformer

Det skal vre samsvar mellom undervisningen, arbeidsformene 09 Iringsutbyttene pa

emnenivâ og pa programnivâ. De valgte undervisningsformene skal stimuiere til iring og gi

et merutbytte sett opp mot det som skal erverves av kunnskaper, ferdigheter og generell

kompetanse. Studentene skal ikke bare lre det rent faglige innholdet i emnene, men ogsá

!re kommunisere og formidle sin kunnskap gjennom muntlige og skriftlige presentasjoner

gjennom hele studiet og dermed Ire uttrykke seg pa en presis og tyd&ig mate, bade

skriftlig og muntlig. De skal øve pa a g og a motta tilbakemeidinger pa muntlige og skriftlige

prestasjoner. De skal lre en problemløsende hoidning til arbeidsoppgaver ved a arbeide med

kasus som beskriver utfordringer de kan støte pa i jobbsammenheng, 09 de skal opparbeide

seg Iaboratorietekniske fredigheter gjennom praktisk arbeid pa laboratoriet. I apotekpraksis

skal studenten fá aniedning til a bruke sin farmasifaglige bakgrunn til beste for den enkelte

pasient 09 de skal fâ oversikt over og øve pa de oppgavene som naturiig tiihører en

resepta rfarmasøyt.

5.1 Beskrivelse av de enkelte undervisningsformene

Forelesninger: Formidling av relevant oversikts og dybdekunnskap. Forelesningene skal

stimulere 09 lette studentens egen kunnskapsinnhenting. Studiet har bade nettbaserte

forelesninger, der studenten seiv kan velge nar han efler hun vii se forelesningene, 09

tradisjoneile forelesninger med oppmøte pa universitetet.

Fronter: Eiektronisk lringspIattform som bestàr av en rekke verktøy for Iring,

kommunikasjon 09 samarbeid online.

Gruppearbeid: Studentene arbeider i grupper uten organisert veiledning, som del av

forarbeid ‘di seminar elier obligatoriske oppgaver.

Klinisk praksis: Studentene skal hospitere pa sykehusavdeling for a ire om farmasøytens

rolle i kiinikken.

Kollokvier: Mindre studentgrupper med veiledet oppgaveiøsning. Oppgaver gis pa forhand

09 bør ideeit Iøses pa forhand for avdekke spørsmai elier problemstiilinger som kan løses.

Laboratoriearbeid: Praktisktrening I ferdigheter som ikke kan Ires pa annen mate. Det

trenes pa bevissthet rundt sikkerhet, kvalitetskontroil 09 nøyaktighet. Mâiet er at studentene

11

skal bli mer og mer selvstendig utover studiet. Viktigheten av dokumentasjon blir vektlagt

gjennom journaler som ma godkjennes.

Litteraturseminar i grupper: Presentasjon og diskusjon av vitenskapelig fagstoff. Dette vii gi

trening I kritisk tenking og refiekterte hoidninger til fagstoff.

Lringssti: Undervisningsopplegg I tilknytning til nettbasert undervisning I Fronter. Sider med

fagstoffog oppgaver er strukturert og satt i system, og studenten følger

undervisningsopplegget som en sti.

Nettbasert og virtuelt arbeid: Studentene arbeider inn mot nettbaserte plattformer.

Studenten velger selv hvor han eiler hun befinner seg fysisk (hjemme eiler pa universitetet),

med mulighet for virtuelle møter med medstudenter og veileder. Her skai muiigheten for

fleksibiiitet vektlegges.

Praksis i apotek: Studentene skal ha tre maneders praksis I apotek. Her vii studenten gradvis

vokse inn i roNen som reseptarfarmasøyt, og f en introduksjon til de oppgavene som en

reseptarfarmasøyt har pa apoteket.

Problembasert Iaering med gruppearbeid (PBL-grupper): Studentene arbeider sammen I

veiledede grupper med kasus der de skal identifisere og iøse uiike probiemstiilinger. I første

gruppemøte identifiseres problemstiliinger, meliom møtene leser studentene seg opp pa

aktuelle temaer, og i andre gruppemøte diskuteres tiitak. Hvert tema avsluttes med et seminar,

der studentene legger fram sine forslag tii problemiøsning for medstudentene.

RollespiN: Studentene far trening i møtet med “pasient” før de skai Ut I praksis. Roilespili I

studentgrupper og med skuespilier som spiller rolien som kunde/pasient. Studenten far

oppleve det uforutsigbare I det a møte en kunde/pasient pa apoteket.

Second Life: Nettbasert p!attform 09 virtuell 3D-verden der studentene har sin egen figur,

avatar, som representerer dem seiv. Gjennom avataren kan studenten kommunisere og

samhandie med andre avatarer (studenter 09 veiledere) og simulere ulike probiemstiiiinger I

en arbeidssituasjon.

Seminar: I farmakologifagene betegner seminar en feiies veiledet storgruppe der studentene

seiv bidrar til undervisningen ved fremlegg og diskusjon rund et gitt tema. Dette gir god

trening i a presentere fagstoff. I kjemifagene er seminar en feiles veiledet storgruppe sentrert

rundt oppgaveløsning og diskusjon rundt et gitt tema, som supplement til foreiesninger.

12

6 Eksa men og vurdering

6.1 Ma! og hensikt med vurdering

Vurdering skal vre en del av ringsprosessen og ha et pedagogisk og kvalitetsgodkjennende

sikteml. Vurderingsformene vii variere fra emne til emne og er presisert i emnebeskrivelsene

(Se Tabeli 2 og kapittel 7).

Studieprogrammet I farmasi forholder seg til Forskrift for eksamener ved Universitetet I Tromsø,

fastsatt av universitetsstyret 7.5.2009 I sak S 22/2009 med hjemmel I by av 1. april 2005 nr 15

om universiteter og høgskoler § 3-9 og 3-10.

6.2 Obligatoriske deler as.’ studiet

Arbeidskrav er alle former for arbeider og prøver som settes som viIkr for framstille seg til

eksamen, men der resultatet ikke inngár I beregningsgrunnlaget for den karakteren som angis

p vitnembet elber karakterutskriften. Vurderingsuttrykket for arbeidskrav skal vre “godkjent”

eller “ikke god kjentTT.

Alle emnene innehobder arbeidskrav og oppgaver som m vre besttt eller fullført for a kunne

fremstille seg til eksamen. Se TabeIl 2 og I kapittel 7 under hvert enkelt emne for detaijer.

Krav til studiedeltagelse. Deltagelse pa eksempelvis Iaboratorieundervisning, PBL-grupper

og seminar ansees som svrt viktig for nâ Iringsmabene for studiet. Studenten ma derfor

vre tibstede pa all laboratorleundervisning, mens fravr pa opptIl 20 % kan godkjennes ved

annen obligatorisk undervisning. Studenter som har hatt fravr har ikke krav pa srskilt

tilrettelagte opplegg 09 er selv ansvartig for tilegne seg de kunnskaper, ferdigheter og

hoidninger silk det er beskrevet i Iringsutbyttene.

Emneansvarlig kan I srlige tibfeiber etter søknad gi studenten anledning ti! a kompensere

mangbende fullført obligatorisk arbeid med andre muntlige, skriftlige eller praktiske oppgaver.

Studenter som vet at de kommer til a ha fravr pa grunn av tillitsverv eller andre forpliktelser,

ma avtale planlagt fravr skriftlig med emneansvarlig pa forhând. Universitetet er ikke

forpbiktettil a innvilgefritak.

Studieopphold I praksis har egne retningslinjer for fravr, som er beskrevet I kursheftet for

emnet. Generelt er arbeidstiden pa 37,5 timer per uke og I tràd med gjeldende tariffavtale.

Sykdom og fravr behandles Iikt som for apotekets øvrige ansatte.

13

For ytterligere detaijer rundt obligatoriske deler av de ulike emnene henvises til

emnebeskrivelsene I Kapittel 7.

6.3 Oversikt over arbeidskrav og eksamen

TabeIl 2: Oversikt over arbeidskrav, eksamen og vurdering for hvert enkelt emne

HEL-0700 FelleskursHelsefakultetet

10 studiepoeng

• GjennomføreIringssti Iinformasjonskompetanse

• GjennomføreIringssti omakademisk skriving

• Skriftlighjemmeoppgave

• Enten:Gruppediskusjonbasert pa praksisbesøk

• EIIer:To innlegg Igruppediskusjon panett

Mappeeksamen med alleobligatoriske oppgaver.Alle oppgavene ma vregodkjente for a bestáemnet.

Vurderes bestâtt /ikkebestatt

Notat medoppsummering avgjennomførteobligatoriskeoppgaver 09

refleksjon over egenIring

• Obligatoriskeinnieveringer

• Refleksjonsnotat ommøte med praksis

• Kundeveiledning I etvirtuelt apotek

IndividueI muntligeksa men

Vurderes medbokstavkarakter A-F

1. semester

Semester Emne Arbeidskrav Eksamen og vurdering

KJE-lool Introduksjon • God kjent Individuell skriftligtiP kjemi og kjemisk laboratoriekurs eksamen (6 timer)biologi

• Fire obligatoriske Vurderes med10 studiepoeng tester bokstavkarakter A-F

FAR-i 101 Farmasigrunnemne

10 studiepoeng

2. semester FAR-i 301 Farmasøytisk • Godkjent Individuell skriftligkjemi laboratoriekurs eksamen (4 timer)

15 studiepoeng • Muntlig fremlegg Vurderes medbokstavkarakter A-F

FAR-i 201 Cellebiologi • Godkjent Individuell skriftligog biokjemi laboratoriekurs eksamen (4 timer)

15 studiepoeng • Muntlig fremlegg Vurderes medrundt oppgitt tema j3 bokstavkarakter A-Fseminar

14

3. semester FAR-2301 • Godkjent IndividueH skriftligLegemiddelkjemi og laboratoriekurs eksamen (4 timer)naturstoffkjemi

• Gruppearbeid med Vurderes med15 studiepoeng muntlig fremlegg bokstavkarakter A-F

FAR-2201 Immunologi • Godkjent Individuell skriftligog mikrobiologi laboratoriekurs eksamen (4 timer)

15 studiepoeng

4. semester FAR-2101 Legemidlerog • Obligatoriske Individu&I skriftligsamfunn oppgaver eksamen (4 timer)

10 studiepoeng Vurderes medbokstavkarakter A-F

FAR-2401 Basal • Godkjent Individuell praktiskIegemiddelproduksjon laboratoriekurs eksamen (4 timer)

10 studiepoeng • Godkjent muntlig Vurderes besttt/ikkekollokvium før praktisk bestâtteksamen

5. semester FAR-2202 Farmakologi • Tre presentasjoner av Individuell muntligkasus kasusdiskusjon (30(4. og 5. semester)

minutter) etter 4 timers20 studiepoeng • Miniforelesning forberedelse av kasus

• Bestátte Iangsgàende Vurderes medtester bokstavkarakter A-F

FAR23O2 • Godkjent Individuell skriftligLegemiddelanalyse laboratoriekurs eksamen (4 timer)


FAR2402 • Godkjent Individuell skriftligLegemiddelformulering laboratoriekurs eksamen (4 timer)og biofarmasi

Vurderes med10 studiepoeng bokstavkarakter A-F

6. semester FAR-2204 • Tre presentasjoner av Individuell muntligFarmakoterapi og kasus presentasjon medkliniskfarmasi diskusjon (30 mm) av

• Miniforelesning forberedt pasientkasus10 studiepoeng

• Besttte langsgâende Vurderes medtester bokstavkarakter A-F

• Utarbeidelse av enfa rmasøytiskhandlingsplan

FAR-2501 • Godkjente Individuell muntligStudieopphold I praksis obligatoriske eksa men— bachelor oppgaver Vurderes bestâtt/ikke20 studiepoeng • Godkjent praksis bestâtt

15

6.4 Karaktersystem

Følgende vurderingsuttrykk benyttes I emnene:

• Bestâtt/ikke besttt som selvstendig vurderingsuttrykk

• Gradert skala med 5 trinn fra A ti E for besttt og F for ikke bestâtt (beskrevet i TabeIl 3)

TabelI 3: Beskrivelse av bokstavkaraktertrinnene

Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier —

A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svrt godvurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstlllende pa de fleste omrâder. Kandidaten viser godvurderingsevne og selvstendighet pa de viktigste omrâdene.

D Noksà god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad avvurderingsevne og selvstendighet.

E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser litenvurderingsevne og selvstendighet.

F lkke bestâtt Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser bademanglende vurderingsevne og selvstendighet.

6.5 Skikkethetsvurdering

Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter foregâr gjennom hele studiet og skal inngâ I

en helhetsvurdering av studentens faglige og personhige forutsetninger for kunne fungere

som helsepersonehl. En student som utgjør en muhig fare for egen ehler pasienters 09 brukeres

liv, fysiske og/ehher psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en srskilt

skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse

ved srskilt skikkethetsvurdering.

Dette str beskrevet I dokumentet Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved Universiteteti

Tromsø, 2009: Kapittel 16. Skikkethetsvurderinger av studenter ved Universitetet I Tromsø I.

16

7 Emnebeskrivelser

7.1 HEL-0700 Felleskurs Helsefakultetet

10 studiepoeng

1. semester

Emnet administreres av

Det helsevitenskapel ige faku Itet

Emnetype

Emnet inngàr i første r p helsefagutdanningene ved Det helsevitenskapehge fakuftet

(bioingeniør, ergoterapi, fysioterapi, radiograf, tannpleie og sykepleie, farmasi, medisin,

psykologi 09 odontologi).

Faglig inn hold

• Studieforberedende innhold:

o Lring i en akademisk kontekst

o Kurs i informasjonskompetanse og bibliotekbruk

o Akademisk tekstforstâelse

o Kritisk kildebruk

o Skriftlig 09 muntlig presentasjon av fagstoff

• Felles profesjonsforberedende inn hold:

o Den norske helsetjenestens organisering og finansiering

o Etikk

o Kommunikasjon

Hensikten med dette felles emnet er a virkeliggjøre visjonen om helsefagstudenten som en

aktivt lrende og kritisk tenkende student som ser at noe av kunnskapsstoffet innen

helsefagene er felles 09 grunnleggende for alle studenter ved Det helsevitenskapelige fakultet.

17

Lringsutbytte

Etter gjennomført emne skal studenten vre i stand til a:

• Ta ansvar for og reflektere over egen ring

• Tilegne seg og presentere fagstoff muntlig og skriftlig pa en strukturert mate

• Finne frem tilog anvende kilder 09 vitenskapehge publikasjoner pa en redelig mate

• Gi og motta begrunnede og konstruktive tilbakemeldinger

• Beskrive hvordan heketjenesten er organisert 09 fmnansiert i den norske velferdsstaten

• Diskutere etiske problemstillinger knyttet til helse- og sosialt arbeid

• Redegjøre for ulike kunnskapsformer I helsefag

• Kommunisere med medmennesker pa en empatisk og respektfull mate

• Vise ferdigheter som fremmer kontakt og bidrar konstruktivt til a Iøse oppgaver

Undervisning 09 arbeidsform

Undervisningen bestâr av forelesninger 09 arbeid I digitalt kiasserom, fysiske gruppemøter 09

gruppearbeid pa nett. Arbeidet i digitalt kiasserom skal 91 rom for fordypning og kritisk

refleksjon over oppgaver 09 spørsm som blir behandlet i forelesningene og frebøkene.

Det forutsettes høy grad av studentaktivitet og selvstendighet I studiet. Studentene diskuterer

09 besvarer ulike former for obligatoriske oppgaver gjennom hele studiet.

Arbeidskrav

• Gjennomføre nettbasert ringssti om informasjonskompetanse

• Gjennomføre nettbasert Iringssti om akademisk skriving

• Skriftlig hjemmeoppgave om kunnskapsformer I helsevesenet

• Enten: Gruppediskusjon og seminar basert pa praksisbesøk 09 samtale med pasient

• Eller: To innlegg i gruppediskusjoner tilknyttet kommunikasjon som tema, to innlegg I

gruppediskusjoner om etikk, begge pa nett

• Notat med oppsummering av I hviken grad obligatoriske oppgaver er gjennomført, og

refleksjoner over egen Iring etter gjennomført emne.

18

Eksamen og vurderingsform

Mappeeksa men som bestr av alle gjennomførte arbeidskrav og obligatoriske oppgaver. Alle

oppgavene ma vre godkjente for at emnet skal kunne vurderes som bestâtt.

Kontinuasjonseksamen

Ved vurdering UI ikke bestâtt gis det adgang til konUnuasjonseksamen. Kontinuasjonseksamen

skal inneholde alie obligatoriske elementer, men det gis adgang til a levere allerede bestâtte

elementer pa nytt.

Undervisningssprâk

Norsk

Eksamenssprâk

Norsk

19

7.2 FAR-liOl Farmasi grunnemne

10 studiepoeng

1. semester

Emnetype

Emnet er forbeholdt studenter med stud ierett pa bachelorprogrammet i farmasi.

Faglig innhold

• Farmasøytens yrkesrolle (farmasøytisk omsorg, kvalitetssikring, legemiddelekspert)

• Legemiddel (defin isjon, kiassifisering, kval[tet, sikkerhet, effekt)

• Legemiddelhandtering

• Legemiddelproduksjon i dagens apotek

• Legemidler versus naturmidler/naturlegemidler/plantebaserte legem idler/homeopatmidler

• KIlnisk farmasi pa sykehus eller sykehjem

• Legemiddeibrukeren

• Legemiddelgjennomgang

• Legemiddelsamtalen pa avdeling og pa apotek

• Helsevesenets 09 apotekvesenets organ isasjon og fun ksjon

• Basal statistikk og epidemiologi

• Organsystemers oppbygning og fun ksjon (fordøyelsessystemet, respirasjonssystemet,

hjerte og karsystemet, nervesystemet, urinveiene, immunologiske begreper)

• Opptak og eliminasjon av legemidler (reseptorer, lever og nyrers roller)

• Grunnbegreper i farmakodynamikk og farmakokinetikk

Lringsutbytte


• Plassere sin framtidige farmasøytiske roBe 09 funksjon i en større sammenheng (yrkesrolle,

etikk, helsevesen/apotekvesen, helse for individ og samfunn)

• Forkiare hvordan farmasøyten kan bidra til a sikre riktig legemiddelbruk pa individ- og

samfu nn sn iva

20

• Forkiare behovet for ulike legemiddelformuleringer og hvorfor man velger ulike

administrasjonsveier Ut fra hensyn til pasient 09 virkestoff

• Bruke basale begreper som beskriver forekomst av sykdom og død I en befolkning og ulike

aspekter av legemiddeibruk p individ- og samfunnsnivâ

• Sammenstille informasjon omkring legemiddelbrukog helse/sykdom pa basalt nivâ

• Kunne kommunisere med annet helsepersonell om sykdom, helse og legemiddeibruk pa et

basalt nivà

• Vise kjennskap til grunnieggende anatomi og fysiologi

• Definere begrepene farmakodynamikk og farmakokinetikk

• Kommunisere I smâ grupper 09 I større forsamlinger (eks. fulit auditorium)

Undervisning og arbeidsform

Forelesninger: 15 timer

PBL-grupper: 40 timer (obligatorisk)

Virtuelt arbeid I Second Life: 10 timer (obligatorisk)


Individuell muntlig eksamen (30 minutter). Vurderes med bokstavkarakter A-F.


Dersom en student leverer sykemeding eller stryker pa eksamen, kan det tilbys

kontinuasjonseksamen i starten av pâfølgende semester.

Arbeidskrav

• Obligatorisk individuell innievering

• Refleksjonsnotat etter møte med praksis

• Kundeveiledning i et virtuelt apotek (Second Life)

Praksis

21

Studentene sk& følge en farmasøyt pa et apotek i en arbeidsdag

Undervisningssprk

Norsk

Eksamenssprâk

Norsk

22

7.3 KJE-1 001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi

10 studiepoeng

1. semester

Emnetype

Emnet administreres av Fakultet for naturvitenskap og teknologi. Emnet kan tas som

en keltem n e. (Revidert emnebeskrivelse for dette emnet vii foreligge i august2011).

Anbefalte forkunnskaper

Emnet bygger pa 2. klasse kjemi (KJE1) fra videregâende skole.

Faglig innhold

• Atomer, molekyler, ioner og periodesystemet

• Støkiometri (mol-begrepet, molaritet, begrensende reaktant)

• Kjemiske reaksjoner

• Energi og kjemiskforandring

• Kvanteteori og elektronstruktur

• Elektronkonfigurasjon — kjemisk periodisitet

• Kjemiske bindinger

• Molekylstruktur

• IntermoIekyIre krefter og fasetilstander

• Reaksjonshastigheter

• Kjemisklikevekt

• Syrer og baser

• Løselighet og Iøselighetsprodukt

Lringsutbytte

Etter a ha gjennomført emnet skal studenten vre i stand UI a:

• Forkiare atom og molekylstruktur, herunder oppbygning av det periodiske system, kjemiske

bindinger, molekylstruktur og intermoIekyIre krefter

• Beskrive kjemiske reaksjoner mht. støkiometri, energi, reaksjonshastigheter og

23

reaksjonsl ikevekter

• Definere syrer og baser

• Beregne løselighet av salter og ioniseringsgrad av syrer og baser

• Arbeide pa kjemisk laboratorium under veiledning, herunder selvstendig a vre i stand til ainnhente informasjon angaende sikkerhet og bruk av kjemikalier og utstyr



Seminar/øvinger: 30 timer (obligatorisk)

Laboratoriekurs: 25 timer (obligatorisk)

Eksamen og vurdering

Individuell skriftlig eksamen pa 6 timer. Vurderes med bokstavkarakter AF.


Dersom en student leverer sykemeding eller stryker pa eksamen, kan det tilbys

kontinuasjonseksamen i starten av pafølgende semester.

Arbeidskrav

• Godkjent laboratoriekurs

• Godkjente obligatoriske tester (4 stykker)

Undervisnings- 09 eksamensspràk

Norsk og engeisk

Eksamenssprãk

Norsk

24

7.4 FAR-1201 Cellebiologi og biokjemi

15 studiepoeng

2. semester

Emnetype

Emnet er forbeholdt studenter med studerett pa bachelorprogrammet I farmasi

Faglig inn hold

• Basal cellebiologi og biokjemi; hva en celle bestâr av og hvordan den fungerer

• Cellekommunikasjon og signalveier

• Enzymer/enzymkinetikk

• Enkel genregulering/genetikk

• Metabolisme

• !nnføring I integrert metabolisme, herunder hormonregulering av metabolismen

Lringsutbytte

Etter a ha gjennomført emnet skal studenten vre i stand til a:

• Beskrive hvordan humane celler er bygd opp og fungerer

• Beskrive intraceIlulr signalering og transport

• Gjøre rede for ceIIuIre metaboiske prosesser

• Gjøre rede for samspillet mellom sentrale organer I energimetabolismen

• Identifisere sentrale angrepspunkter for legemidler



Seminar: 8 timer (obligatorisk)

Kollokvier: 22 timer

Laboratoriekurs: 30 tImer (obligatorisk)

25

Eksamen 09 vurderingsform

Individuell skriftlig eksamen pa 4 timer. Vurderes med bokstavkarakter AF.


Dersom en student leverer sykemelding eller stryker pa eksamen, kan det tilbys

kontinuasjonseksamen I starten av pâfølgende semester.

Arbeidskrav


• Fremiegg rundt oppgitt tema pa seminar

Undervisningssprâk

Norsk

Eksamenssprâk

Norsk

26

7.5 FAR-1301 Farmasøytisk kjemi

15 studiepoeng

2. semester

Emnetype

Emnet er forbeholdt studenter med studierett p bacheorprogrammet I farmasi

Laeringsutbytte

Etter ha gjennomført emnet skal studenten vre i stand tU a:

• Gjøre rede for struktur 09 egenskaper til viktige funksjonelle grupper I farmasøytiske

virkestoff

• Identifisere kraIe sentra I farmasøytiske virkestoff og benevne korrekt stereokjemi

• Beskrive enke organiske transformasjoner ved hjelp av reaksjonsmekanismer

• Utføre kjemisk syntese av enkle farmasøytiske virkestoff under veiledning

• Gjøre rede for farmasøytiske virkestoffers fysikalsk-kjemiske egenskaper mht. ionisasjon,

vannøseIighet, diffusjon over biologiske barrierer, kjemisk reaktivitet 09 stabilitet

• Gjøre rede for betydningen av fysikalsk-kjemiske egenskaper 09 prinsipper for farmasøytiske

hjelpestoffer 09 formuleringer Gegemiddeformer)

Fag hg inn hold

• Struktur 09 egenskaper til viktige funksjonelle grupper I farmasøytiske virkestoff, inkludert:

o alkoholer/etere

o alkener/alkyner

o aldehyder/ketoner

o karboksylsyrer/estere

o amider/aminer

o aromatiske grupper

• Stereokjemi

• Nomenklatur

• Reaksjonsmekanismer for aktuelle substitusjons- og ehminasjonsreaksjoner

• Praktisk syntese av utvalgte farmasøytiske virkestoff

27

• Ionisasjon

• Løselighet

• Diffusjon av farmasøytiske virkestoff over ulike barrierer

• Kjemisk reaktivitet og stabilitet

• Fysikalsk-kjemiske egenskaper til farmasøytiske hjelpestoffer 09 formuleringer

(legemiddelformer)

• Vaig av legemiddelform basert pa virkestoffets fysikalsk-kjemiske egenskaper

• Kvalitetssikring og bruk av Farmakopé

• Strategier for a pavirke Iøseligheten til en substans, inkludert prodrug-strategier

Undervisning 09 arbeidsform

For&esninger: 45 timer

Seminarer: 30 timer (obligatorisk)



Individuell skriftJig eksamen pa 4 timer. Vurderes med bokstavkarakter A-F.



kontinuasjonseksamen i starten av pMølgende semester.

Arbeidskrav


• Muntlig fremlegg

Undervisningssprâk

Norsk

28

Eksamensspràk

Norsk

29

7.6 FAR-2201 Immunologi og mikrobiologi

15 studiepoeng

3. semester

Emnetype

Emnet er forbeholdt studenter med studierett pa bachelorprogrammet I farmasi.

Faglig inn hold

• Immunsystemet, oppbygning og organisering

• Oppbygning og fun ksjon til viktige reseptorer

• Antistoff— struktur og funksjon

• Hypersensitivitet

• nfIammasjon

• Autoimmunitet

• Toleranse

• Immunsuppresjon

• Bioogiske fegemidler

• Generell mikrobiologi

• Vert-mikrobe interaksjon

• Infeksjon

• Mikrobiell evolusjon

• lnfeksjonsbehandling og infeksjonskontroll

• Resistensutvikling

Lringsutbytte

Etter ha gjennomført emnet skal studenten vre i stand til a:

• Beskrive immunapparatets oppbygning og organisering og mekanismer til og regulering av

immunrespons

• Beskrive mekanismer som gir toleranse og autoimmunitet

• Redegjøre for angrepspunkter for biologiske legemidler

• Beskrive sentrale faktorer som fører til infeksjon og sykdomsutvikling

30

• Redegjøre for angrepspunkter for legemidler som virker pa immunsystemet

• Redegjøre for behanding av vanlige infeksjoner og viktigheten av rasjoneW bruk og

forskrivning av antimikrobiefle midler

• Forkiare hvordan resistens mot antimikrobieHe mider selekteres for, oppstar og spres

Undervisning og arbeidsformer



Kollokvier: 20 timer

Laboratorieøvelser: 30 timer (obi igatorisk)


Individuell skriftlig eksamen pa 4 timer. Vurderes med bokstavkarakter A-F


Dersom en student levere sykemelding eHer stryker pa eksamen, kan det tilbys

kontinuasjonseksamen i starten av pâfølgende semester

Arbeidskrav


U ndervisn ingssprâk

Norsk

Eksamenssprâk

Norsk

31

7.7 FAR-2301 Legemiddelkjemi og naturstoffkjemi

15 stud iepoeng

3. semester

Emnetype

Emnet er forbeholdt studenter med stud ierett pa bachelorprogram met i farmasi.

Fag hg inn hold

• Molekylre virkningsmekanismer for legemidler

o Mâlmolekyler — biokjemiske kiasser

o lntermoIekylre interaksjoner

o Effekter pa malmolekyl (reversibel vs. irreversibel binding, ortosterisk vs. allosterisk

binding, agonisme vs. antagonisme)

• Legemiddelutvikling

o Drug discovery: identifisering av idé-substans (hit/lead)

o Drug design

o Drug development

• Eksempler: Sentrale legemiddelgrupper

o Utvikling

o MoIekyIrvirkningsmekanisme

o Karakteristiske strukturtrekk

o Struktur-aktivitets sammenheng (SAR)

o Metabolisme

• Drug discovery fra naturlige kilder

o Naturlige versus syntetiske forbindelser

o Bioprospektering: Fordeler og ulemper

o Trinn i bioprospektering

• Farmasøytisk vi ktige naturstoffer/naturstoffklasser

o Karakteristiske strukturtrekk

o Biosyntetisk opprinnelse

o Kilde

o Medisinsk anvendelse

32

Lringsutbytte

Etter a ha gjennomført emnet sk& studenten vre i stand til a:

• Beskrive de viktigste moIekyIre vrkningsmekanismer for legemidler

• Beskrive basale Iegemiddelkjemiske prinsipper for utviking av nye egemider

• Gjøre rede for utvikling, karakteristiske strukturtrekk, struktur-aktivitets sammenheng og

metaboitter hos sentrale egemiddeIgrupper

• Beskrive karakteristiske strukturtrekk, biosyntetisk opprin nelse, kilde 09 medisinsk

anvendeise av farmasøyfisk vi ktige naturstoffer/naturstoffkiasser

• Utføre isolering og karakterisering av naturstoffer under veiledning



Seminarer: 25 timer (obhgatorisk)

Laboratorieøvelser: 30 timer (obi igatorisk)

Gruppearbeid: 10 timer (obligatorisk)


Individueli skrift!ig eksamen pa 4 timer. Vurderes med bokstavkarakter A-F.


Dersom en student leverer sykemelding eNer stryker pa eksamen, kan det tilbys

kontinuasjonseksamen I starten av pâføigende semester.

Arbeidskrav


• Gruppearbeid med muntlig fremlegg

U ndervisningsspràk

Norsk

33

Eksamenssprãk

Norsk

34

7.8 FAR-2202 Farmakologi

20 studiepoeng

4. og 5. semester

Emnetype

Emnet er forbeholdt studenter med studierett p bachelorprogrammet I farmasi

Tematisk innhold

Fysiologi, patofysiologi og medikamentell behandling av sykdom reatert til:

• Nervesystemet (det perifere og det sentrale)

• Hormonsystemet (det endokrine system)

• Sansene (hud, øre, øye)

• Hjerte og karsystemet

• Fordøyelsessystemet (gastrointestinaltraktus)

• Urinveissystemet (nyre og urinveler)

• Respirasjonssystemet

• Bevegelsessystemet (muskier og skjelett)

• Reproduksjon

• Onkologi

• LivsIøp

Lringsutbytter

Etter ha gjennomført emnet skal studenten vre i stand til a:

• Forstâ de viktigste prinsippene i human fysiologi med spesiell fokus pa farmakologi og

farmakoterapi

• Beskrive patogenese, etiologi og symptomatologi for vanlige sykdommer I nervesystemet,

hormonsystemet, sansene og hjerte og karsystemet

• Drøfte bruk av legemiddeigrupper innen de forskjellige terapiomrâdene, deres

virkningsmekanismer, bivirkninger, interaksjoner og viktigste farmakokinetiske egenskaper

• Vurdere legemiddelterapi I relasjon til ikke-medikamentell behand!ing

• Forkiare laboratorieverdier

35

• Foreslâ terapiva!g tilpasset den enkeite pasienten

Undervisning 09 arbeidsformer


PBLgrupper (obligatorisk): 90 timer (obigatorisk)

Seminar (obligatorisk): 52 timer

Virtuelt arbeid i Second Life (obigatorisk)

Eksamen og vurderingsformer:

Individueil muntlig eksamen (kasusdiskusjon i 30 minutter etter 4 timer med forberedelse av

kasus). Vurderes med bokstavkarakter A-F.

IndividueI skriftlig eksamen p 6 timer. Vurderes med bokstavkarakter A-F.


Dersom en student leverer sykemelding eIer stryker p eksamen, kan det tilbys


Arbeidskrav

• Tre presentasjoner av kasus

• Miniforelesning over oppgitt tema

• Bestâtte Iangsgâende tester

Undervisningssprâk

Norsk

Eksamenssprâk

Norsk

36

7.9 FAR-2101 Legemidler og samfunn

10 studiepoeng

5. semester

Emnetype

Emnet er forbeholdt studenter med studierett p bacheorprogrammet i farmasi

Tematisk innhold

• Intervensjons- og observasjonsstudier

• Kunnskapsoppsummeringer

• Deskriptive og analytiske metoder innenfor statistikk, epidemiologi 09

farmakoepidem iologi

• EffektmI: Intermedire versus endelige, horisontale versus vertikale

• Aldersjustering

• Risikobegreper

• Uttrykk for sykdomsforløp og prognose

• Diagnostiske tester

• Tilfeldige og systematiske fell

• Kausaktet

Laeringsutbytte


• Bruke basale statistiske, epidemiologiske Og farmakoepidemiologiske metoder for studere

legemiddeibruk og effekt av legemiddeibruk pa individ- 09 samfunnsniva

• Bruke basale statistiske, epidemiologiske og farmakoepidemiologiske metoder til kritisk

kildevurdering

• Beskrive viktige karakteristika for studiedesign som er vanlig a bruke innen

farmakoepidemiologisk og medisinsk forskning



37

Litteraturseminar I grupper: 8 timer (obligatorisk)



Individueti skrifttig eksamen pa 4 timer. Vurderes med bokstavkarakter A-F.


Dersom en student blir syk med sykemelding eller stryker pa eksamen, kan det tilbys

kontinuasjonseksamen I starten av pMølgende semester.

Arbeidskrav

• Obligatoriske oppgaver

U ndervisningssprãk

Norsk

Eksamenssprâk

Norsk

38

7.10 FAR-2401 Basal legemiddelproduksjon

10 studiepoeng

4. semester

Emnetype

Emnet er forbeholdt studenter med stud ierett pa bachelorprogrammet I farmasi

Faglig innhold

• Produksjon liten skala av halvfaste legemiddelformer, flytende legemiddelformer og

kapsier (krav, kvalitetssikring, formuleringsprinsipper)

• Konservering av ex tempore preparater

• Legemidler tilpasset pasienter med spesielle behov (reformulering)

• Produksjon av sterile legemidler (aseptisk produksjon, mikrobiologisk kontroll,

si uttsterilisering)

Laeringsutbytte


• Utføre aseptisk produksjon og gjøre de nødvendige mikrobiologiske testene

• Beskrive sterile !egemidler med hensyn pa produksjon, kvalitetstester og steriliseringsmater

• Produsere de viktigste farmasøytiske formuleringene i liten skala i henhold til gjeldende

standarder, lover og forskrifter som angar apotekenes produksjon

• Reformulere tabletter til formuleringer tilpasset barn og pasientgrupper med spesielle

behov

• Utarbeide, implementere og reflektere over nødvendigheten av et kvalitetssikringssystem

• ldentifisere hjelpestoffenes funksjoner I farmasøytiske preparater

Undervisnings og arbeidsformer




39


Individuell praktisk eksamen pa 4 timer. Vurderes bestâtt / ikke bestátt




Arbeidskrav


• Godkjent muntlig kollokvium før praktisk eksamen

Undervisningssprâk

Norsk

Eksamenssprâk

Norsk

40

7.11 FAR-2302 Legemiddelanalyse

10 studiepoeng

4. semester

Emnetype


Lringsutbytte

Etter gjennomført emne skal studenten vre I stand til :

• Velge en hensiktsmessig analysemetode basert pa kunnskap om den aktuelle forbindelsens

struktur og kjemiske egenskaper

• Gjøre rede for de ulike analyseteknikkenes muligheter og begrensninger I naturstoff- og

legemiddelrelaterte analyser

• Bruke monografier i den europeiske farmakopéen til analyse av farmasøytiske râvarer og

speslaipreparat.

• Bruke statistiske metoder i behandling av data fra kvantitative analyser

• Utføre utvalgte kiassiske analysemetoder under veiledning

Faglig innhold

• Legemidlers kjemiske egenskaper

o Sammenheng mellom kjemisk struktur og vaig av analysemetode

o Sammenheng mellom kjemisk struktur og ekstraksjon fra en gitt matriks

o Sammenheng mellom kjemisk struktur og fordeling mellom vannfase og organisk fase

• Titrimetriske metoder

o Prinsipper for syre/base-titereringer, potensiometriske titreringer og van nfrie titreringer

• Spektroskopiske metoder (U V-Vl 5, AAS og IR spektroskopD

o Bruk av disse metodene I kvantitative og kvalitative analyser, og i identifisering i kjemisk

kval itetskontroll av farmasøytiske râvarer

• Den europeiskefarmakopéen

o Bruk av monografier for analyse av farmasøytiske ravarer og farmasøytiske

spesialprodukt

• Ulike kromatografiske teknikker i analyse av legemidler (TLC, SPE, GC og HPLC)

41

• Statistikk (forst og bruke begrep som normalfordeling, middelverdi, median, estimat for

standard avvik, standard avvik, relativt standard avvik, outliers, konfidensintervall, bruk av z,

t og Q-tabeller)



Seminarer: 10 timer (obligatorisk)

Laboratorieøvelser: 45 timer (obligatorisk)


Individuell skriftlig eksamen pa 4 timer. Vurderes med bokstavkarakter A-F.



kontinuasjonseksamen I starten av pMølgende semester.

Arbeidskrav

• Godkjent Iaboratoriekurs

Undervisningssprâk

Norsk

Eksamensspräk

Norsk

42

7.12 FAR-2402 Legemiddelformulering og biofarmasi

10 studiepoeng

5. semester

Emnetype

Emnet er forbeholdt studenter med stud ierett pa bachelorprogram met i farmasi

Faglig innhold

• Ulike administrasjonsveier og deres utfordringer (inhalasjon, per oral, topikalt, vaginalt,

rektalt, parenteratt)

• Ulike typer formulennger I forhold til virkestoff, fremstilting, stabilitet, forpakning og renhet

(aeroso)er, kolloide DDS, oppløsninger, suspensjoner, emulsjoner, miceller, tabletter,

kapsier, stikkpiller, pulver, geler)

• Tabiettproduksjon (teori) med kvalitetskontroll, krav og tester

• Stabilitet/holdbarhet av legemidler (frysetørking, konservering, forpakning,

stabilitetstesting, nedbrytningskinetikk, forlikelighet)

• Grunnieggende biofarmasi (ADME) (absorpsjonsbarrierer, kontrollert og forsinket frisetting,

passiv og aktiv maistyring, frisetting fra faste og halvfaste legemiddelformer, en-, to- fler

kompartment modeller i biofarmasi)

Laeringsutbytte

Etter a ha gjennomført em net skal studenten vre i stand til a:

• Diskutere hvordan Ct virkestoff kan formuleres

• Diskutere formuleringenes betydning for holdbarhet

• Diskutere hvordan valg av ulike formuleringer pavirker biologisk effekt.

• Fores type formulering tilpasset en enkelt pasient/pasientgruppe

• Bruke monografier ved fremstilling av legemidler og følge gjeldende bestemmelser for

oppbevaring, krav/pábud og anbefalinger

• Drøfte legemiddelhandtering med pasient og annet helsepersonell

• Vurdere forlikelighet av ulike komponenter

• Vurdere stabiliteten til et legemiddet

• Diskutere vaig av forpakning/oppbevaring av ulike legemidler

43

Undervisnings og arbeidsform

Forelesning: 30 timer




Individuell skriftlig eksamen p 4 timer. Vurderes med bokstavkarakter A-F.


Dersom en student leverer sykemelding eller stryker p eksamen, kan det tilbys

kontin uasjonseksamen i starten av pMølgende semester.

Arbeidskrav


Undervisningssprâk

Norsk og engeisk

Eksamenssprâk

Norsk

44

7.13 FAR-2203 Farmakoterapi og kliniskfarmasi

10 studiepoeng

6. semester

Emnetype

Emnet er forbeholdt studenter med studierett pa bachelorprogrammet i farmasi.

Faglig inn hold

• Nyrefunksjon og laboratorieverdier

• Leverfunksjon og laboratorieverdier

• Interaksjoner og interaksjonsproblematikk

• Legemiddelgjennomgang (medication review)

• Legemiddeirelaterte problemer (LRPer) og kiassifisering av disse

• Farmasøytisk handlingsplan

• Legemiddelsamtalen

• Metoder for khnisk arbeid (IMM-modeIen)

• Eldre og legemidler

• Barn og egemidIer

• Kilniske retningslinjer og bruken av disse

• Therapeutic drug monitoring (TDM)

• informasjonssøk i databaser

• Pasientsikkerhet 09 feil i overføring av data

Lringsutbytte


• Kritisk sammenfatte informasjon rundt iegemiddelbehandling 09 bruk, bade til

enkeltindivider og til grupper

• Forkiare aboratorieverdier i relasjon tilsykdom og egemiddeIbehandIing

• Identifisere sykdommer ut fra symptom og laboratorieverdier

• Bedømme pasientens nyrefunksjon samt velge legemiddel 09 legemiddeldose tilpasset

denne

45

• Bestemme passende dose, doseringsintervall og egemiddeIform til pasient Ut fra

individuelle forutsetninger og legemidlets spesifikke egenskaper, dette I samsvar med

gjeldende kliniske anbefahnger

• Utføre strukturert Iegemiddelgjennomgang og avdekke legemiddeirelaterte problemer

• Utarbeide farmasøytisk handIingspan

• Gjennomføre Iegemiddelsamtale med apotekkunde, anbefale og motivere til passende ikke

farmakologisk behandling til pasient I samsvar med gjeldende kliniske anbefalinger

• Gi en faglig vurdering av legemidlers effekt og bivirkninger I lys av bred kunnskap om hese

og sykdom

• Vurdere farmakologisk behandhng av barn og eldre





Virtuelt arbeid i Second Life (obligatorisk)

Eksamen og vurdering

tndividuelf muntlig presentasjon (30 mm) av forberedt pasientkasus (fysisk eller i Second Life).


Dersom en student leverer sykemeTding eller stryker p eksamen, kan det tilbys

kontinuasjonseksamen I starten av pâføgende semester.

Arbeidskrav

• Tre presentasjoner av kasus

• Miniforelesning over oppgitt tema

• Besttte Iangsgende tester

• Utarbeidelse av en farmasøytisk handlingsplan

46

U ndervisningssprãk

Norsk

Eksamensspràk

Norsk

47

7.14 FAR-2501 Studieopphold I praksis - bachelor

20 studiepoeng

6. semester

Emnetype


Forkunnskapskrav

Før studieopphold I praksis skal studenten ha bestâtt eksamen I FAR-2202 Farmakologi

Faglig innhold

• Apotekrelaterte emner

• Lover og forskrifter

• Etlkk

• Kommunikasjon

• Farmasøytisk ràdgivning

• Media

• Informasjonssøklkritisk kildevurdering

• Planlegging av studieopphod I praksis

• Organ isasjon/Iedelse

• Selvmedisinering, egenomsorg og Iivssti Isfaktorer

• Legem iddelassistert rehabiitering (LAR)

• Hndtering av IegemiddeIreaterte problemer

• Obligatoriske oppgaver under stud ieoppholdet

Lringsutbytter

Etter a ha gjennomført emnet skaf studenten vre I stand til a:

• Bruke teoretiske og praktiske kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse I

ekspedisjons- og informasjonsarbeid pa apotek

• Utføre reseptekspedisjon og vurdere ordinasjonen pa en faglig god mate

48

• Gi râd om selvmedisinering, egenomsorg og helserelaterte livsstilsfaktorer

• Kritisk sette sammen informasjon og formidle informasjon fra ulike kilder pa en pedagogisk

god mate

• Bruke lover og forskrifter som regulerer farmasøytisk virksomhet

• Plassere farmasøytens og apotekets rolle I helsevesenet

• Delta i tverrfaglig samarbeid I helsevesenet

• Drøfte etiske vaig I det daglige apotekarbeid

• Bruke observasjoner og erfaringer fra apotek som grunniag for a utvikte en

mellomlederrolle

• Reflektere over egen faglig utvikling

Undervisning og arbeidsformer for og etter studieoppholdet I praksis


Seminar: 8 timer

Rolespill: 7 timer (obligatorisk)

Undervisningsformer for stud ieoppholdet I praksis

Ukentlige veiledningsmøter med veileder pa apoteket

Levere obligatoriske oppgaver via Fronter

Veiledning av obligatoriske oppgaver via Fronter

Faglige diskusjoner i Fronter


Individuell muntlig eksamen, som vurderes bestâtt/ikke bestatt.




49

Arbeidskrav

• Oppfylle krav tI tHstedevreIse

• Gjennomført planlagt veiledning pa apoteket

• Godkjente obligatoriske oppgaver

• Deftakelse I faglige diskusjoner pa Fronter

Vurderingsform for studieopphold i praksis

For a kunne gâ opptil eksamen ma studieopphold i praksis vre bestâtt pa følgende grunniag:

Midt- og suttvurdering der veeder etter samtale med studenten skal gi en vurdering av

skikkethet og faglig kompetanse. Rapport skal sendes ti( Institutt for farmasi. Studieopphodet

skal vurderes med bestatt/ikke bestatt.

Undervisningssprâk

Norsk

Eksamensspräk

Norsk

50

UNIVERSITETET I TROMSØ UITDet helsevitenskapelige fakultetInstitutt for farmasi

Oppstart høsten 2015 for stud leretning 1Oppstart høsten 2012 for studieretning 2

Inniedning 3

1.1 Opptakskrav 3

1.2 Màlgruppe 3


____________________________________________

3


____________________________________________________

4

1.5 Utdanningens profil______________________________________________________ 5

1.6 Undervisnings og eksamensspràk

___________________________________________

6

2 Studiets overordnede mat

____________________________________________________

7


__________________________________________________

8


_____________________________________________________

8

3.2 Studieopphold I praksis______________________________________________________ 9

3.3 Utveksling 9

3.4 Masteroppgaven

___________________________________________________________

9

4 Beskrivelse av studieprogrammets innhold

_______________________________________

11

5 Undervisnings- og arbeidsformer__________________________________________ 13

5.1 Beskrivelse av de enkelte arbeidsformene__________________________________________ 13

6 Eksamen og vurdering

_________________________________________________

15

6.1 Mäl og hensikt med vurdering_______________________________________________ 15

6.2 Obligatoriske deler av studiet

_________________________________________________

15

6.3 Oversikt over arbeidskrav og eksamener

______________________________________

16

6.4 Karaktersystem

___________________________________________________________

17


____________________________________________________

17

7 Emnebeskrivetser 19

7.1 FAR-3502 Studieopphold I praksis - master_____________________________________ 19

7.2 FAR-3002 Masteremne for bachelorkandidater i farmasi fra HiNT, HiO eller tilsvarende 21

7.3 FAR-3011 Vitenskapelig metode og tekstforstáelse

_______________________________

24

7.4 FAR-3201 Avansert klinisk farmasi

__________________________________________

26

7.5 FAR-3401 Avansert Iegemiddelteknologi og biofarmasi

___________________________

28

7.6 FAR-3101 Farmakoøkonomi og epidemiologi

___________________________________

30

7.7 FAR-3301 Avansert farmasøytisk kjemi_______________________________________ 33

7.8 FAR-391 1 Masteroppgave

__________________________________________________

35

7.9 Masteremner 37

2

1 Innledning

Studieprogrammet for master i farmasi forholder seg til Forskrift for studier ved Universitetet I

Tromsø, fastsatt av universitetsstyret 12.12.08 i sakS 72/08 med hjemmel I by av 1. april 2005

nr. 15 om universiteter og høyskoler § 3-3 og 3-9.

1.1 Opptakskrav

Opptaket til masterprogrammet I farmasi skjer lokalt. Grunniag for opptak er bacheborgrad I

farmasi med en gjennomsnittskarakter pa C ebler bedre.

1.2 Mâlgruppe

Mâlgruppen for masterprogrammet I farmasi er personer med bachelor I farmasi

(reseptarutdanning) med eksamen avlagt 2003 eller senere (treârig reseptarutdanning). Studiet

har to studieretninger, en beregnet pa kandidater med bacheborgrad I farmasi fra Universitetet

I Tromsø og en for kandidater med bachelorgrad farmasi fra Høgskolen i Oslo eller Høgskolen I

Nord-Trøndelag eller tilsvarende utdanning.


Masterutdanning I farmasi gir grunniag for a søke om autorisasjon som provisorfarmasøyt

gjeldende I Norge 09 EU, 09 danner grunniag for offenthg godkjenning som “kvalifisert

person” (QP).

Den største andelen provisorfarmasøyter arbeider I apotek. Reseptekspedisjon og veiledning I

riktig legemiddeibruk er blant de viktigste oppgavene til provisorfarmasøyten, men

legemiddelsamtaler blir en ny 09 viktig oppgave for provisorfarmasøyten I framtiden.

Apoteker er yrkestittelen for den som har det faglige og administrative lederansvaret for et

apotek (driftskonsesjonr). Stillingen krever mastergrad I farmasi, 09 2 árs relevant

yrkeserfaring.

I sykehusapotek og innenfor kllnisk farmasi arbeider provisorfarmasøyten I tverrfaglige team I

spesialisthelsetjenesten. Farmasøyter etterspørres I stadig større grad tiI a gjøre

3

egemiddeIgjennomganger for a skreddersy Iegemiddelbehandling for den enkelte pasient og

for a avdekke legemiddelrelaterte problemer. Det finnes mulighet for spesialisere seg i klinisk

farmasi ved ta etterutdanning (erfaringsbasert master i kliniskfarmasi) nasjonalt og

internasjonalt. Sykehjem og kommunehelsetjenesten er ogsâ I ferd med rette et nødvendig

fokus pa klinisk farmasi og gode rutiner for legemiddelhándtering. Her vU provisorfarmasøyten

ha en etterspurt kompetanse.

I legemiddelindustrien arbeider provisorfarmasøyter I alle Iedd. Farmasøyter arbeider med

grunnforskning, klinisk forskning, produksjon, kvalitetskontroll, registrering og

myndighetsarbeid, bivirkningshandtering samt saig og markedsføring av legemidler.

Forskning og undervisning er vktige arbeidsfelt for provisorfarmasøyter med og uten

doktorgrad. De arbeider innen alt fra grunnforskning til kliniskforskning og

legemiddel utprøvn ng ved un iversitet, høgskoler, sykeh us og andre forskningsinstitusjoner.

Innen offentlig forvaitning finner vi farmasøyter innenfor alle legemiddelrelaterte omrader.

Regionale legem iddelinformasjonssentra (RELIS), Statens legemiddelverk, Helse- og

omsorgsdepartementet, Nasjonalt fol kehelseinstitutt, Helsedirektoratet, Norsk

pasientskadeerstatning, Helseøkonomiforvaltningen (HELFO), Giftinformasjonen og Nasjonalt

kunnskapssenter for helsetjenesten er eksempler pa steder hvor farmasøyter arbeider.


Universitetet I Tromsø (UIT) har siden 1994 tilbudt farmasiutdanning som et 5-arig integrert

masterprogram I farmasi. Opprettelsen bygget pa “Innstilling om full farmasiutdanning I

Tromsø av 6. oktober 1993”. Bakgrunnen for opprettelsen av studiet var lang tids mangel pa

farmasøyter i Nord-Norge.

11994 ble det tatt opp 20 studenter tIl det femarige studieprogrammet i farmasi ved U1T,

økende til 27 studenter 11998 og 35 studenter fra 2001 UI I dag. Studieprogrammet I farmasi

ved UIT hadde to studieretninger, den ene for søkere med vitnemal fra videregaende skole,

den andre tiltenkt pa søkere med reseptarbakgrunn/bachelor I farmasi. Studietiden for

reseptarene ble 3,5 a pa toppen av bachelorutdanningen.

Det er vanlig at et studieprogram gjennomgâr kontinuerlig evaluering og tilpasninger av

emner. Dette skjer som resultat av studentevalueringer, eksamensresultater og undervisernes

vurderinger, men ogsâ som resultat av internasjonale avtaler og nasjonale endringer i lover og

4

avtaleverk. Bolognaprosessen, med den páfølgende kvalitetsreformen og

kvalifikasjonsrammeverket, NFR-evaluering (2002), NOKUT-evaiuering og pâfølgende

reakkreditering av det integrerte mastergradsprogrammet i farmasi ved UIT (2009) er

eksempler p dette.

Innenfor de sste 20 rene har det vrt en rivende utvikllng av nye legemidler og nye

behandlingsformer, og sammen med endringer i helsevesenet (Samhandlingsreform etc) 09

farmasiverden (ny apoteklov i 2001), har dette ført til endrede kompetansebehov. Den

teknologiske utviklingen innenfor informasjon og kommunikasjonsteknologi (IKT), gjør at IKT

skal vre integrert som en naturlig del av studieplanen med mulighet for fleksibihtet og de nye

lringsarenaene som dette gir.

Institutt for farmasi i Tromsø tilbyr nâ et studieløp etter en modeli med en treârig

bachelorutdanning i farmasi som kan bygges videre pa med en toarig masterutdanning

farmas (3+2 modell). Dette gir en strømlinjeformet mulighet for en livslang lringsprosess da

en bachelor i farmasi kan bygge direkte videre pa sin kompetanse med en toarig mastergrad I

farmasi. Dette vii igjen vre grunniag for ulike spesialiseringer, og kvalifisere tii videre ph.d.-

studier.

1.5 Utdanningens profil

Maiet er a utdanne masterkandidater I farmasi med bred kunnskap om legemidier Og

legemiddelbruk, og med gode ferdigheter innenfor kommunikasjon 09 samhandling bade

med pasienten 09 helsepersoneli. I tillegg til dette vil mastere I farmasi utdannet ved

Universitetet I Tromsø ha kunnskap om 09 ferdigheter I bruk av moderne og avansert metodikk

innen bade teoretiske og eksperimentelie fag. Kandidaten vil etter fullført masteroppgave vre

kvalifisert til a arbeide som provisorfarmasøyt, samt for videre ph.d. studier.

Farmasi er et omrade som kombinerer det kilniske aspektet ved legemiddelbruk(møte med

pasienten /kunden) med det teknologiske (utvikling og produksjon av legemidler).

Undervisningen har pasienten I fokus, med varierte undervisningsformer og krav til aktiv

deltakelse fra studenten. Praksisperioden er strukturert og med tett oppfølging fra instituttet

for a 91 et best mulig iringsutbytte opp mot den lederrollen kandidaten vil f etter endt

utdanning.

Masterstudiet I farmasi ved UIT vii vre et godt tilbud til bachelorkandidater I farmasi fra

høgskolene i Oslo eller Nord-Trøndeiag, eller for kandidater med tilsvarende utdanning som

ønsker pabygning til master i farmasi. Kandidatene fra høgskolene I Oslo og Nord-Trøndelag

S

har etter nâvrende studieplaner seks mneders praksis (tilsvarende EU-krav til

praksisopphold for mastergrad I farmasi), men en tilvarende tynnere teoretisk bakgrunn enn

fremtidige bachelorkandidater utdannet ved U1T. Disse vii derfor tilbys et emne som, etter

gjennomføring, sidestilier dem med bachelorkandidater utdannet I Tromsø, nâr de sistnevnte

har gjennomført sitt studieopphold I praksis I masterprogrammet. Foruten disse to første

emnene, vii de to studieretningene ha samme studieløp.

1.6 Undervisnings og eksamenssprâk

Undervisningen foregâr pa norsk og engeisk, mens Irebøker og annen litteratur i all hovedsak

er pa engeisk. Eksamenssprâket er norsk. Masteroppgaven kan skrives pa norsk eller engeisk.

6

2 Studiets overordnede mâl

Etter endt masterstudium i farmasi skai kandidaten ha kunnskaper, ferdigheter og hoidninger

innen farmasøytiske fag som kvalifiserer for:

• Offenthg autorisasjon som provisorfarmasøyt etter søknad jmf. LOV 1999-07-02 nr 64: Lov om

helsepersonell m. v. (helsepersonelloven)

• Godkjenn ing som farmasøyt innen EU jmf. EU-direktiv 2005/36/EF om godkjenning av

yrkeskvaiifikosjoner for helsepersoneli

• Offentlig godkjenning som “Kvahfisert person” (QP) jmf. FOR 2004-11-02 nr 1441: Forskriftom

tilvirkning og import av legemidle

• Opptaktil doktorgradsprogram

Etter gjennomført program skal kandidaten vre i stand ti :

• Vurdere avansert egemiddeIterapi 09 Iegemiddelhândtering i samhandling med pasient 09

annet helseperson&l

• Drøfte de økonomiske rammene for legemiddelmarkedet

• Drøfte rasjonell legemiddeibruk I forhold til Iegemiddeløkonomiske perspektiver

• Beskrive viktige karakteristika og prinsipper ved meta-analyser

• Bruke sentrale prinsipper for design av farmasøytiske virkestoffog utvikling og fremstilling

av disse

• Diskutere hvordan vaig av egemiddeIform og administrasjonsvei pâvirker biologisk

tigjengeIighet og terapeutisk effekt

• Identifisere behov for kvalitetssikring 09 validering av prosedyrer og produkter

• Gjennomføre sammensatte prosjekter I henhold til vitenskapelige normer 09

forskningsetiske retningslinjer

• Demonstrere dybdeforsteIse innenfor ett av de farmasøytiske spesialomrâdene

• Utnytte den unike kombinasjonen av faglig bredde og dybde til utvikle nye farmasøytiske

produkter 09 tjen ester



Masterstudiet i farmasi er et heltidsstudium normert til 2 r med et omfang pa 120

studiepoeng. Studiet harto studieretninger: Studieretning 1 (Tabell 1) erforbeholdt

bachelorkandidater i farmasi fra UIT, Studieretning 2 (TabelI 2) er forbehodt

bachelorkandidater med utdanning fra høgskolene i Oslo og Nord-Trønde!ag, eller tilsvarende

utdanning. Alle emnene i første studieâr er obligatoriske pa begge studieretningene. Andre

studieár veger studentene masteroppgave innen et av de sentrale forskningsomradene ved

lnstitutt for farmasi, I tillegg til et masteremne som er relatert til fagomrádet for

masteroppgaven.

TabeIl 1: Oppbygning av masterprogram farmasi, studieretning for bachelorkandidater Ifarmasifra UIT(Studieretning 1).

4. semester (var) FAR-391 1 Masteroppgave

50 studiepoeng

3. semester (høst) Valgfritt masteremne

10 studiepoeng

2. semester (var) FAR-3101 FAR-3301 Avansert FAR-3401 AvansertFarmakookonomi og farmasøytisk kjemi Iegemiddelteknologiepidemiologi 10 studiepoeng og biofarmasi

10 studiepoeng 10 studiepoeng

1. semester (høst) FAR-3502 Studieopphold I FAR-301 1 FAR-3201 Avansertpraksis - master Vitenskapelig klinisk farmasi

. metodeog15 studiepoeng 10 studiepoengtekstforstaelse

5 studiepoeng

8

TabelI 2: Oppbygning av masterprogrammet I farmasi, studieretning for bachelorkandidater Ifarmasi fra HINT, HiO efler tiisvarende (Studieretning 2).

4. semester (var) FAR-391 1 Masteroppgave

50 studiepoeng

3. semester (host) Valgfritt masteremne

10 studiepoeng

2. semester (var) FAR-3101 FAR-3301 Avansert FAR-3401 AvansertFarmakookonomi og farmasoytisk kjemi legemiddelteknologiepidemiologi

10 studiepoeng og biofarmasi

10 studiepoeng 10 studiepoeng

1. semester (host) FAR-3002 Masteremne for FAR-301 1 FAR-3201 Avansertbachelorkandidater i farmasi Vitenskapelig klinisk farmasifra HiNT, HiO eller tilsvarende metode og 10 studiepoeng

. tekstforstaelse15 studiepoeng5 studiepoeng

3.2 Studieopphold I praksis

FAR-3502 Studieoppholdet praksis (15 studiepoeng) i masterprogrammet I farmasi er et

strukturert studieopphold med bade obilgatoriske 09 valgfrie oppgaver, der studenten har tett

oppføiging fra institusjonen for gi et best mulig lringsutbytte. Masterstudenten vii p dette

tidspunktet ha autorisasjon som reseptarfarmasøyt, og forventet iringsutbytte etter

praksisperioden vii derfor iigge pa et høyere niva enn for bachelorstudentene. Kandidatene

skai kunne bruke observasjoner og erfaringer fra apotek til utvikle en iederrol!e.

3.3 Utveksling

Det er gode muligheter for uteniandsopphold I forbindelse med masteroppgaven. Til ná har

studenter utført sitt mastergradsprosjekt I USA, Tyskiand, New Zealand, Danmark, England,

Italia, Frankrike, Sverige, Skottland, Sveits, østerrike, Australia og Sør-Afrika.

3.4 Masteroppgaven

Masteroppgaven er en forskningsoppgave som skal bidra tii gi kandidaten dybdeforstaeise

innen et av de sentraie farmasifagiige omrâdene. Studenten viii denne perioden vre

tilknyttet en av forskningsgruppene ved lnstitutt for farmasi og deres forskningsnettverk.

9

Mastergradsoppgaver eNer tilsvarende, som ikke er unntatt offentlighet etter § 15, sk& gjøres

pent tilgjeng&ig universitetets digitale vitenarkiv. Den enkelte student kan reservere seg

mot silk tiigjengeIiggjøring.

10

4 Beskrivelse av studieprogrammets innhold

Det toârige masterprogrammet I farmasi gis som vist I TabelI 1 og 2 ito studieretninger; en for

bachelorkandidater I farmasi (reseptarfarmasøyter)utdannet ved det nye bachelorprogrammet

ved UIT og en for bachelor kandidater (reseptarfarmasøyter) som er utdannet ved HiO eller

HINT. Det som skiller de to studieretningene, er emnet p 15 studiepoeng I første semester av

masterstudiet.

Bachelorkandidatene utdannet ved UIT har tre mâneders praksisopphold I apotek in kI udert i sin

treârige bachelorutdanning og er autorisert som reseptarfarmasøyter med by til a ekspedere

resepter I apotek. Mastergradskandidater I farmasi, provisorfarmasøyter, skal I henhold til EU

direktiv ha seks maneder praksisopphold I apotek. Av den grunn gis et 15 studiepoengs emne,

FAR-3502 Studieopphold i praksis - master, tll bachelorkandidatene I farmasi fra UIT. Dette

emnet fokuser pa de nyeste arbeidsomradene for mastere i farmasi, herunder farmasifaglig

râdgivning, deltagelse i strukturerte legemiddelgjennomganger I samarbeid med annet

helsepersoneil, legemiddelsamtaler med pasienter 1 apotek 09 deltagelse I løsing av

legemiddeirelaterte problemstillinger I sin heihet. Fokus pa a utvikle en bederrolle vii vre

sent ra I.

Bachelorkandidatene I farmasi utdannet ved HiO og HINT har, etter natidens studiepianer,

alierede seks mâneders studieopphold I praksis nar de starter pa masterprogrammet I farmasi

ved UIT. De har imid!ertid noe mindre omfattende teoretisk grunniag (15 studiepoeng) enn

bacheborkandidatenefra UiT. Bacheborkandidatene i farmasi utdannetved HiO eller HINT

føiger derfor studieretningen I mastergradsprogrammet som starter med emnet FAR-3002

Masteremne for bachelor kandidater I farmasi fra HINT, HiO eller tilsvarende utdanning.

Dette emnet har som formal a gi studentene et tibfredsstillende grunnlag I immunobogi,

analytisk kjemi, samt noe farmakoepidemiologi. Den pedagogiske metoden viii stor grad vre

case-basert.

Etter det første emnet, hhv FAR-3502 og FAR-3002 I de to studieretningene vii de to

studentgruppene vre kvabifisert tli a føige samme studieplan I resten av

mastergradsprogrammet. Emnet FAR-301 1 Vitenskapelig metode og tekstforstáelse er

ment a forberede studentene pa arbeidet med mastergradsoppgaven det siste studieâret, og

forventet lringsutbytte er blant annet at studentene kan bruke vanhlge vitenskapehige

metoder, forskningsetikk og statistikk. Det er ogsâ forventet at de kan gjennomføre

hitteratursøk 09 sette opp en plan for gjennomføring av et prosjekt 09 kjenne tIl hvordan

disposisjonen for en mastergradsoppgave skai vre.

11

I siste del av første semester og I hele andre semester av masteroppgaven gis

fordypningsemner i fire sentrale farmasifaglige omrder. Emnet Far-3201 Avansert klinisk

farmasi skal studenten Ire seg tii a identifisere og vurdere avanserte legemiddeirelaterte

probiemstillinger, foresia individueti iegemiddelterapi og foreta samtaier om

iegemiddelbehandting med pasienter sa vet som helsepersonell pa forskjeliig niva.

I emnet FAR-3101 Farmakoøkonomi og epidemiologi skal gi studenten forstaeise for de

økonomiske rammene i legemiddetmarkedet, samt fâ innbiikk I hvordan maisettingen om

rasjonell iegemidddelbruk ogsâ avhenger av legemiddeløkonomiske perspektiver og analyser.

Etter endt emne skal studenten seiv kunne gjøre kritiske vurderinger av

Iegemiddeiøkonomiske publikasjoner. Emnet vii iegge et godt grunniag for utøvelse av mange

av arbeidsoppgavene tilknyttet ledelse av apotek eller sykehusapotek.

Emnet FAR -3401 Avansert Iegemiddelteknologi og biofarmasi vii gi et godt grunniag for

veiiedning av kunder I apotek, samt arbeid som produksjonsansvarlig ved sykehusapotek,

produksjonsapotek og ikke minst for arbeid I farmasøytisk industri eiler reiatert virksomhet.

FAR-3302 Avansert farmasøytisk kjemi vii gi studentene ferdigheter i bruk av avanserte,

moderne analysemetoder 09 toikning og vatidering av analyseresuitater. Studentene skal ogsâ

kunne gjøre rede for Iegemiddeikjemiske prinsipper ved utvikiing av nye legemidier. Emnet vii

sammen med emnet i Iegemiddelteknologi og biofarmasi pa dette niva danne grunniag for avurdere sentrale probiemstiliinger I utviklingsprosessen som ieder frem tii nye legemidier.

De fire mastergradsemnene vii gi studentene et godt grunniag for videre arbeid med FAR-

3911 Mastergradsoppgave innen ett av de sentrale farmasifaglige omradene.

12

5 Undervisnings- og arbeidsformer

Det skal vre samsvar mellom undervisningen, arbeidsformene og lringsutbyttene pa

emnenivã og pa programniva. De valgte undervsningsformene skal stimulere til ring og gi

et merutbytte sett opp mot det som skal erverves av kunnskaper, ferdigheter 09 generell

kompetanse. Studentene skal ikke bare lre det rent faglige innholdet I emnene, men ogsâ

lre a kommunisere og formidle sin kunnskap gjennom muntlige 09 skriftlige presentasjoner

gjennom hele studiet og dermed lre a uttrykke seg pa en presis og tydelig mate, bade

skriftlig 09 muntlig. De skal øve pa a gi og motta tilbakemeldinger pa muntlige og skriftlige

prestasjoner. De skal re en problemløsende holdning til arbeidsoppgaver ved a arbeide med

kasus som beskriver problemer 09 utfordringer de kan støte pa I jobbsammenheng, og de skal

opparbeide seg laboratorietekniske fredigheter gjen nom praktisk laboratorlearbeid. I

apotekpraksis skai studenten f anledning til a bruke sin farmasifagiige bakgrunn til beste for

den enkeite pasient 09 de skal fâ oversikt over og øve pa de oppgavene som naturlig tilhører

en provisorfarmasøyt.

5.1 Beskrivelse av de enkelte arbeidsformene

Frioppgave: Litteraturstudie som studentene arbeider i grupper med innhentet litteratur, 09

som presenteres muntlig pa seminar.

Forelesninger: Formidling av relevant oversikts og dybdekunnskap. Forelesningene skal

stimulere og lette studentens egen kunnskapsinnhenting. Studiet har bade nettbaserte

forelesninger, der studenten selv kan velge nâr han elier hun vii se forelesningene, og

tradisjonel le forelesninger, med oppmøte pa un iversitetet.

Fronter: Lringsplattform som bestâr av en rekke verktøy for ring og samarbeid online.

Gruppearbeid: Studentene jobber I grupper uten organisert veiledning, som del av forarbeid

til seminar eller obligatoriske oppgaver.

Klinisk praksis: Studentene skal hospitere pa sykehusavdeling for a lre om farmasøytens

rolle i klinikken.

Kollokvier: Mindre studentgrupper med veiledet oppgaveløsning. Oppgaver gis pa forhand

09 bor ideelt Iøses pa forhand for avdekke spørsmal eller problemstillinger som kan løses.

13

Laboratoriearbeid: Praktisk trening I ferdigheter som ikke kan ires pa annen mate. Det

trenes pa bevissthet rundt kvaiitetskontroli og nøyaktighet. Viktigheten av dokumentasjon blir

vektiagt gjennom journaler som ma godkjennes.

Litteraturseminar i grupper: Vitenskapelig fagstoff legges fram og diskuteres. Dette vii gi

trening I kritisktenking og reflekterte hoidninger til fagstoff.

Laeringssti: Undervisningsoppiegg I tiiknytning til nettbasert undervisning I Fronter. Sider med

fagstoffog oppgaver er strukturert og satt I system, og studenten føiger

undervisningsoppiegget som en sti.

Nettbasert 09 virtuelt arbeid: Studentene jobber inn mot nettbaserte piattformer. Studenten

velger seiv hvor han elier hun befinner seg fysisk (hjemme eller pa universitetet). Her skal

muligheten for fieksibiiitet vekt!egges. Dette innbefatter ogsâ skriftlige innieveringer I Fronter.

Det er muiighet for virtuelie møter med medstudenter og veileder.

Praksis i apotek: Studentene skal ha tre mâneders praksis I apotek. Studenten vii f aniedning

til a bruke sin farmasifaglige bakgrunn tii beste for den enkeite pasient og de skai f oversikt

over og utvikle ferdigheter tiihørende yrkesrolien som provisorfarmasøyt.

Problembasert Iaering med gruppearbeid (PBL-grupper): Studentene jobber sammen i

veiledede grupper med kasus der de skal identifisere probiemstiiIinger og diskutere mulige

iøsninger pa disse. I første gruppemøte identifiseres problemstiilinger, meliom møtene ieser

studentene seg opp pa aktuelle temaer, og I andre gruppemøte diskuteres tiitak. Hvert tema

avsiuttes med et seminar, der studentene legger fram sine forsiag til probiemløsning for

medstudentene og veiledere og far deres tiibakemeldinger.

Second Life: Nettbasert plattform 09 virtueli 3D-verden der studentene har sin egen figur,

avatar, som representerer dem seiv. Gjennom avataren kan studenten kommunisere og

samhandie med andre avatarer (studenter og veiledere) og simuiere ulike probiemstiiiinger i

en arbeidssituasjon.

Seminar: I farmakologifagene er seminar felies veiledet storgruppe der studentene seiv bidrar

til undervisningen ved fremlegg og diskusjon rund et gitt tema. Dette skal gi god trening i apresentere fagstoff. I kjemifagene er seminar felies veiledede storgruppe sentrert rundt

oppgaveiøsning og diskusjon rundt et gitt tema, som supplement til forelesninger.

14

6 Eksamen og vurdering

6.1 Ma! og hensikt med vurdering

Vurdering skal vre en del av lnngsprosessen og ha et pedagogisk og kvahtetsgodkjennende

siktemâl. Vurderingsformene vii variere fra emne til emne og er presisert I emnebeskrivelsene

(Se Tabeli 3 og kapittel 7).

Studieprogram met i farmasi forholder seg til Forskrift for eksamener ved Universitetet I Tromsø,

fastsatt av universitetsstyret 7.5.2009 I sakS 22/2009 med hjemmel I by av 1. april 2005 nr 15

om universiteter og høgskoler § 3-9 og 3-10.

6.2 Obligatoriske deler av studiet

Arbeidskrav er able former for arbeider og prøver som settes som vilkr for framstille seg tH

eksamen, men der resultatet ikke inngár i beregningsgrunnlaget for den karakteren som angis

p vitnemlet eller karakterutskriften. Vurderingsuttrykket for arbeidskrav skal vre “godkjent”

eller “ikke godkjent”.

Able emnene innehoider arbeidskrav og oppgaver som ma vre bestatt eller fuilført for kunne

fremstille seg til eksamen. Se Tabebl 3 og I Kapittel 7 under hvert enkelt emne for detabjer.

Krav til studiedeltagelse. Deitagelse pa eksempeivis laboratorleundervisning, PBL-grupper

og seminar ansees som svrt viktig for n lringsma!ene for studiet. Derfor ma studenten

vre tilstede pa all laboratorieundervisning. Fravr pa opptib 20 % kan godkjennes ved annen

obligatorisk undervisning. Studenter som har hatt fravr har ikke krav pa srskilt tiirettelagte

opplegg og er seiv ansvarlig for a tilegne seg de kunnskaper, ferdigheter og hoidninger slik det

er beskrevet I lringsutbyttene.

Emneansvarbig kan I srIige tilfeller og etter søknad med nødvendig dokumentasjon gi

studenten anledning til a kompensere manglende fuliført obligatorisk arbeid med andre

muntlig, skriftlig eller praktiske oppgaver. Studenter som pa grunn av tillitsverv eVer andre

forpliktelser, vet at de kommer til a ha fravr ma avtale planiagt fravr skriftlig med

emneansvarlig pa forhand. Universitetet er ikke forpliktet tIl a innvilge fritak.

Studieopphold I praksis har egne retningslinjer for fravr, som star beskrevet i kursheftet for

emnet. Generelt er arbeidstiden pa 37,5 timer per uke og I trad med gjeldende tariffavtale.

Sykdom og fravr behandles likt som for apotekets øvrige ansatte.

15

For detaijer rundt obligatoriske deler av de ulike emnene henvises ti? emnebeskrivelsene i

Kapittel 7.

6.3 Oversikt over arbeidskrav og eksamener

TabeIl 3: Oversikt over arbeidskrav, eksamen og vurdering.

Semester Emne Arbeidskrav Eksamen og vurdering

1.semester FAR-3502 • Godkjent lngeneksamen

Studieopphold studieopphold Praksis vurderespraksis - master praksis bestàtt/ikke besttt

15 stud lepoeng • Godkjenteobligatoriskeoppgaver

FAR-3002 •Godkjent ividueWskriftlig

Masteremne for laboratoriekurs eksamen (4 timer)

bachelorkandidater i ndividue!l muntlig• Muntlig presentasjonfarmasi fra HiNT, HiO eksameneVer tilsvarende Vurderes med

15 studiepoeng bokstavkarakter A-F

FAR-301 1 • Muntlig presentasjon Individuell muntlig

Vitenskapelig metode presentasjon

og tekstforstâelse Vurderes besttt/ikkebestâtt

5 studiepoeng

FAR-3201 Avansert • Muntlig fremlegg p Individuefl muntlig

klinisk farmasi seminar eksamen (30 minutter)etterforberedelse av

10 studiepoeng • Nettbaserte oppgaver kasus

Vurderes medbokstavkarakter (A-F)

2. semester FAR-31 01 • Godkjent obligatorisk Hjemmeeksamen I

Farmakookonomi og oppgave grupper pa 3 studenter

epidemiologi over 3 dager


Individuell skriftligeksamen over 3 timer


FAR-3301 Avansert • Godkjent Individuell muntlig

farmasøytisk kjemi laboratoriekurs eksamen


16

6.4 Karaktersystem

Individuell skriftligeksamen (4 timer)


Følgende vurderingsuttrykk benyttes I emnene:

• Bestâtt/ikke bestâtt som selvstendig vurderingsuttrykk

• Gradert ska?a med 5 trinn fra A tI E for besttt 09 F for ikke besttt (beskrevet I TabeIl 4)

TabeU 4: Beskrivelse av bokstavkaraktertrinnene

lkke besttt Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser bdemanglende vurderingsevne og selvstendighet. —


Løpende skikkethetsvurdering av aBe studenter foregár gjennom hele studiet 09 skal inngâ I

en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for a kunne fungere

FAR-3401 AvansertIegemiddelteknologi09 biofarmasi

10 studiepoeng

• Godkjentlaboratoriekurs

• Godkjent frioppgave

3. semester Va lgfritt masteremne

10 studiepoeng

4. semester FAR-391 1 Skriftlig masteroppgave

Masteroppgave Individuell muntlig

50 studiepoeng eksamen


--

Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterierh-

A Fremragende Fremragende prestasjon som kiart utmerker seg. Kandidaten viser svrt godvurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C God Jevnt god prestasjon som ertilfredsstiflende pa de fleste omrâder. Kandidaten viser godvurderingsevne og selvstendighet pa de viktigste omrâdene.

D Noksâ god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad avvu rderingsevne og selvstendighet.

E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser litenvu rderingsevne og selvstendighet.

F

17

som helsepersonell. En student som utgjør en muiig fare for egen eller pasienters og brukeres

liv, fysiske 09 psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en srskiIt

skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse

ved srskilt skikkethetsvurdering.

Dette star beskrevet i dokumentet Kvolitetssystem for utdanningsvirksomheten ved Universiteteti

Tromsø, 2009: Kapittel ‘16. Skikkethetsvurderinger av studenter ved Universitetet i Tromsø.

18

7 Emnebeskrivelser

7.1 FAR-3502 Studieopphold I praksis - master

15 studiepoeng

1. semester

Emnetype

Emnet er forbeholdt studenter med studierett pa masterprogrammet i farmasi.

Forkunnskapskrav

Det er krav om bestatt eksamen I FAR-2501 Studieopphold I praksis — bachelor for studenter

med bachelorutdanning fra UIT.

Faglig innhold

• Farmasifaglig râdgivning og revision

• Strukturerte Iegemiddelgjennomganger

• Legemiddelsamtaler

• Gjennornføre en audit pa prakssapoteket

• Kritisk gjennomgá ett av apotekets kvalitetssystemer

Laeringsutbytter

Etter ha gjennomført emnet skal studenten vre i stand tiP a:

• Utføre farmasifaglig radgiving og revision i primr- og spesialisthelsetjenesten

• Utføre strukturerte Iegemiddelgjennomganger i samarbeid med annet helsepersonell i

pri mrhelsetjenesten

• Utføre legemiddelsamtaler i apotek

• Løse legemiddeirelaterte problemer i dialog med pasient og/eller annet helsepersonell

• Bruke observasjoner og erfaringer fra apotek som grunnlag for a utvikle en lederrolle

19

Undervisningsformer for studieoppholdet I praksis

Ukentlige veiledningsmøter med veileder p apoteket

Levere obligatoriske oppgaver via Fronter

Veiedning av obligatoriske oppgaver via Fronter

Faglige diskusjoner i Fronter

Vurderingsform for studieoppholdet I praksis

Midt- 09 sluttvurdering der veileder etter samtale med studenten skal gi en vurdering av

skikkethet og faglig kompetanse. Rapport skal sendes til Institutt for farmasi. Studieoppholdet

skal vurderes av veileder med “Besttt”/”Ikke bestâtt”.

Arbeidskrav

• Oppfylle krav til tiIstedevrelse

• Gjennomført planlagte veiedning p apoteket

• Delta i faglige diskusjoner p Fronter

• Obligatoriske oppgaver

Undervisningssprâk

Norsk

20

7.2 FAR-3002 Masteremne for bachelorkandidater ifarmasifra HINT, HiO eller

tllsvarende

15 studiepoeng

1. semester

Emnetype

Emnet er forbeholdt studenter med studierett p masterprogrammet I farmasi.

Fag hg innhold

• Immunsystemet, oppbygning og organisering

• Oppbygning og funksjon til viktige reseptorer

• Antistoff — struktur og funksjon

• Hypersensitivitet

• inflammasjon

• Autoimmunitet

• Toleranse

• lmmunsuppresjon

• Biologiske legem idler

• Legemidlers kjemiske egenskaper

• Titrimetriske metoder

• Spektroskopiske metoder (UV-VIS, AAS og IR spektroskopi)

• Analyse av farmasøytiske rávarer og farmasøytiske spesialprodukt

• Ulike kromatografiske teknikker i analyse av legemidler (TLC,SPE, GC og HPLC)

• Statistikk (forstâ 09 bruke begrep som normalfordelingsmodell, middeiverdi, median,

estimat for standard avvik, standard avvik, reiativt standard avvik, outliers,

konfidensintervall, bruk av z, t og Q-tabeller)

• Epidemiologiske metoder og statistikk

Laeringsutbytte


21

• Beskrive immunapparatets oppbygnirig og organisenng 09 mekansmer til og regulering av

immunrespons

• Beskrive mekanismer som gr toleranse og autoimmunitet

• Redegjøre for angrepspunkter for biologiske legemidler

• Velge en hensiktsmessig analysemetode basert p kunnskap om stoffets struktur og

kjemiske egenskaper

• Gjøre rede for ulike analyseteknikkers muligheter og begrensninger i naturstoff- og

legemiddelrelaterte analyser

• Bruke monografier i den europeiske farmakopéen til analyse av farmasøytiske rvarer og

spesialpreparat

• Bruke statistiske metoder I behandling av data fra kvantitative analyser

• Utføre utvalgte klassiske analysemetoder under veiledning

• Tilpasse og bruke ulike statistiske metoder I behandling av data fra kvantitative analyser







Individuell skriftlig eksamen pa 4 timer. Vurderes med bokstavkarakter A-F.



konti n uasjonseksamen.

Arbeidskrav


• Muntlig presentasjon av oppgitt tema

22

Undervisningssprâk

Norsk

Eksamenssprâk

Norsk

23

7.3 FAR-3011 Vitenskapelig metode og tekstforstâelse

5 stud lepoeng

1. og 3. semester

Emnetype

Emnet er forbeholdt studenter med studierett pa masterprogrammet I farmasi.

Faglig innhold

• Vitenskapelig metode

• Dannelsesbegrep

• Forskningsetikk

• Statistikk

• Referansebruk

• Plagiering

• Litteratursøk

• Skriving (tekstoppbygning, hvordan skrive en masteroppgave)

• Forberedelse til masterprosjektet

• Introduksjon til masterprosjekter

Lringsutbytter


• Bruke vanlige vitenskape!ige metoder

• Gjøre Iitteratursøk

• Vurdere forskningsetikk

• Velge en passende statistisk metode til et datasett

• Sette opp en prosjektpan

24

• Sette opp disposisjon for en mastergradsoppgave

• Bruke dataprogram for a hândtere referanser



Litteratursem mar: 20 timer (obigatorisk)

Grupper: 20 timer (obligatorisk)

Eksa men og vurderingsform

Muntlig presentasjon som vurderes bestatt/ikke bestâtt



kontinuasjonseksamen.

Arbeidskrav

• MuntHg presentasjon pa bakgrunn av vitenskapelHg forskningsartikkel

Undervisn ingssprâk

Norskog engeisk

Eksamenssprâk

Norsk

25

7.4 FAR-3201 Avansert kliniskfarmasi

10 stud lepoeng

1. semester

Emnetype

Emnet er forbehofdt studenter med studierett p masterprogrammet i farmasi.

Faglig innhold

• Bruk av pasientjournaler

• Pasient kasus fra kiln isk hverdag

• Legemiddeirelaterte problemstillinger fra apotek, sykehusapotek 09 sykehusavdeling

• Legemiddelreiaterte problemstillinger fra sykehjem og primrheIsetjenesten for øvrig

• Pasientsamtaler

• Skriftlige anbefaiinger

• Ailmennrettetformidiing

Lringsutbytte

Etter ha gjennomført emnet skal studenten vre i stand tii a:

• Vurdere legemiddeirelaterte problemer (LRPer) hos den enkeite pasient 09 foresiâ Iøsninger

• Vurdere laboratorieverdier med hensyn til pasientens legemiddelbehandling og

sykdomstil stand

• Utføre pasientsamtaier med nødvendig panIegging Og dokumentasjon

• Vurdere legemiddelterapi Ut fra pasientens individuelle forutsetninger (for eksempel alder,

øvrige sykdommer, legemidler og nyre- 09 leverfunksjon), legemidlets spesifikke

egenskaper (farmakokinetikk og farmakodynamikk) samt Ut fra gjeldende kilniske

retningsiinjer 09 anbefaiinger.

• Planlegge individueli legemiddelterapi

• Vurdere informasjon fra pasientjournal og pasientsamtaie

26

• Selvsten dig utforme en farmasøytisk handIingspan

• Kommunisere muntlig og skrifthg med pasienter, leger, sykeplelere og annet helsepersonell

omkring pasienters legemiddelbehandling

Undervisning 09 arbeidsformer



Seminar: 16 timer (obhgatorisk)

Nettbaserte oppgaver (obligatorisk)

Praksis (obligatorisk)


Individuell muntlig eksamen pa 30 minutter etter forberedelse av kasus. Vurderes med

bokstavkarakter A-F.


Dersom en student everer sykemelding eller stryker pa eksamen, kan det tilbys

kontinuasjonseksamen i starten av pafø!gende semester.

Arbeidskrav

• Muntlig fremlegg pa seminar

• Nettbaserte oppgaver

Undervisningssprâk

Norskog engeisk

Eksamenssprâk

Norsk

27

7.5 FAR-3401 Avansert Iegemiddelteknologi og biofarmasi

10 studiepoeng

8. semester

Emnetype

Emnet er forbeholdt studenter med studierett pa masterprogrammet i farmasi.

Faglig innhold

• Avanserte legemiddelformer/”fremtidens form uleringer”

• Avansert biofarmasi (farmakokinetisk effekt av vaig av legemiddelform, effekt av mat, alder

09 kjønn)

• I ndustriell produksjon av tabletter (pulver/gran ulering, hjel pestoffer, tablettering,

dragering, krav, tester, kval itetskontroll, preformulering)

• Kvalitetssikringssystem

• Design av avanserte per orale systemer

• Nanocarriers (liposomer, virosomer, niosomer)

• Prosessen for utvikling av et legemiddel

• Legemidler med spesielle utfordringer som biologiske legemidler 09 radiofarmasøytiske

preparater (fremstilling, stabilitet, formulering, spesielle krav)

Laeringsutbytte


• Drøfte avanserte legemidler Ut fra virkestoff, innholdsstoff, tilvirkning, stabilitet,

forpakning/oppbevaring 09 renhet

• Vurdere kunnskap om nye typer formuleringer 09 teknologi

• Fremstille tabletter i større skala og gjennomføre nødvendige prosess- og sluttkontroller

• Identifisere behov for kvalitetssikring og validering av prosedyrer og produkter bade i liten

skala og for industriell produksjon

• Diskutere hvordan valg av ulike doseringsformer, formuleringer og behandlingsregimer

pâvirker biologisk tilgjengelighet 09 terapeutisk effekt

28

• Diskutere biologiske Iegemid!er og deres stabilitets og formuleringsutfordringer

• ForesI hensiktsmessige formuleringsstrategier for biologiske legemidler og tradisjonelle

farmasøytiske virkestoffer

• Beskrive prosessen for utviklingen av et egemiddei fra “discovery” til markedsført produkt

Undervisnings og arbeidsform

Forelesning: 25 timer




IndividueN skriftlig eksamen p 4 timer. Vurderes med bokstavkarakter A-F.


Dersom en student leverer sykemelding eller stryker pa eksamen, kan det tibys


Arbeidskrav

• God kjent frioppgave


Undervisningssprâk

Norskog engeisk

Eksamenssprâk

Norsk

29

7.6 FAR-3101 Farmakoøkonomi og epidemiologi

10 stud iepoeng

2. semester

Emnetype


Faglig innhold

• ANOVA

• Multippel- og logistisk regresjon

• Meta-analyser

• Kvantifisering av inter- og intraobservatør uenighet I diagnostiske tester

• Rasjonell legemiddelbruk

• Hovedpunkter i legemiddeløkonomiske analyser

• Etterspørsel og tilbud, fordeling av ressurser og forutsetninger for et fritt marked

• Kostnader, kostnadsbegrep, kostnadsanalyser

• Cost of illness studier

• Legemiddeløkonomiske analyser. CMA, CEA, CBA, Willingness to pay (WTP analyser), CUA,

Utilities! QALYs

• Piggyback studier, beslutningstrr, Markov modeller

• Sensitivitetsanalyser

• Refusjon av utgifter til legemidler i Norge

• Retningslinjer for legemiddeløkonomiske analyser

Lringsutbytter


30

• Forkiare nytten av multivariate analyser i studier som beskriver legemiddelbruk eller

undersøker effekt av legemiddeibruk

• Vurdere betydningen av inter- og intraobservatør uenighet I tolkning av diagnostiske tester

• Beskrive viktige karakteristika ved meta-analyser

• Beskrive de økonomiske rammene for legemiddelmarkedet

• Forkiare hvordan mlsettingen om rasjonell legemiddelbruk avhenger av

legemiddeløkonomiske perspektiver og analyser

• Beskrive grunnleggende prinsipper for Iegemiddeløkonomiske analyser

• Kunne utføre enkle legemiddeløkonomiske evalueringer

• Kritisk vurdere legemiddeløkonomiske publikasjoner

Undervisningsformer og omfang




Hjemmeeksamen I grupper p tre studenter over 3 dager. Vurderes med bokstavkarakter A-F.

Individuell skriftlig eksamen over 3 timer. Vurderes med bokstavkarakter A-F.

Ko ntinuasjonseksamen



Arbeidskrav

• God kjent obhgatorisk oppgave

Undervisningssprâk

Norsk

31

Eksamenssprâk

Norsk

32

7.7 FAR-3301 Avansertfarmasøytisk kjemi

10 studiepoeng

2. semester

Emnetype


Faglig innhold

• Introduksjon tiI moderne analysemetoder/strukturoppklaring

o MS (kromatografi-MS)

o NMR

• Bioanalyser

o ADME

o TDM

o Rettstoksikologiske ana’yser

o Doping

o Validering av bioanalytiske metoder

• Moderne legem iddel utvikl ing: Hit-to-lead strategier

o Ligand-basert design (farmakofor-modellering!QSAR)

o Struktur-basert design

Laeringsutbytte

Etter ha gjennomført emnet skai studenten vre i stand til a:

• Tolke enkle MS- og NMR-spektra

• Drøfte resultat fra bioanalyser

• Validere bioanalytiske metoder

• Gjøre rede for avanserte Iegemiddelkjemiske prinsipper for utvikHng av nye legemidler, med

hovedfokus pa strategier for optimalisering av farmakodynamiske egenskaper

• Utføre bioanalyser basert pa kromatografi-MS under veiledning


33


Seminarer: 10 timer

Laboratorieøvelser: 30 timer (obligatorisk)

Eksamen og vurdering:

Individuell muntlig eksamen. Vurderes med bokstavkarakter A-F.


Dersom en student teverer sykemelding eller stryker p eksamen, kan det tilbys


Arbeidskrav


Undervisningssprâk

Norsk

Eksamenssprâk

Norsk

34

7.8 FAR-3911 Masteroppgave

50 studiepoeng

3. og 4. semester

Emnetype


Faglig innhold

Med forbehold om bemanning og ressurser kan det gis masteroppgaver innen følgende

fagom rader:

• Samfunnsfarmasi og Idinisk farmasi

• Farmakologi

• Mikrobiologi

• Legemiddelteknologi og biofarmasi

• Naturstoffkjemi, legemiddel kjemi og legemiddelanalyse

Lringsutbytte

Etter a ha gjennomført emnet skal studenten vre i stand UI a:

• Planlegge, gjennomføre og presentere avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter

• Demonstrere dybdeforstaelse innenfor ett av de farmasøytiske spesialomradene

• Drøfte akademiske verdier

• Utnytte sin unike kombinasjon av faglig bredde 09 dybde til a utvikle nye produkter og

tjenester


Dette bestemmes I henhold til oppgaven.


35

Individuell skriftlig oppgave.

Muntlig høring 11-2 timer. Vurderes med bokstavkarakter A-F.


Dersom en student leverer sykemelding eller stryker p eksamen, kan det tilbys


U ndervisn ingssprk

Norsk 09 engelsk

Eksamenssprâk

Norsk eller engeisk

36

7.9 Masteremner

10 stud iepoeng

3. eller 4. semester

Tas i hen hold til oppgaven

Det er mulig følge emner pa 3000-nivâ gitt ved Det helsevitenskapelige fakultetet

37

0000)

000)

00U)

CM0)

0U)

00U)

CM0)

0U)

00

0000

LO

0L

()000

CM

0C

’Jcccc

—0

—cO

CD

LD

cO

U)c

c0

)r-r-.

E’’

100)0

DC

’Jr

0)

0Cl)

‘‘-

—

00

Ui

00

•0

cc0

CDU

)0)

.I_—

a)L0—

8o

U)

0C

’J

CD•

—cc

c)

0)

r-.00)

I?,L

J0

-O

C\IC

M‘-cir--o

cc-c

4...r

cL

r)

c5co

2’

O’C

a)0cc

CEE

cc

._

00

0Cci

Cci

cciC

ci0

EE

c—

—C

Mca)•

00

0

E3!

is

ci)•

E.9

••;

00

0(0

ccic

ciD

ccicci.—2

2220

tt=

.D

c0

00

cw

cc

0CMccCDU)

0CMcc(0U)

0)

0)cci

C2ci)0cciEcci

0a).00cci

00

00

CM

00

0c,)0

CM

r—(0

00CMc)CM

00000)

CD

C)0

cc•o

•U

)0

2C)000cciCEci)0

ci)0cci

CU)

CM>cci

C)EU)

0)

C)0C)U)

-o•1U)

U)U)

EU)‘IU)0U)

C)

0CM0U)

ccU)

00U)C00>ci)a)ci)2Cl)

cco

occ

0000

CO

CC

i))

U)00L

f)

U)00)

0)0

CD

U)

ccr—

U)0

C0

0)C

OcD

-cccjC

oC

MO

)CO

LC

)E

U)U

)CD

CD

CO

CO

U)

0)

0(0

Cl)00

00

Ui

00

00

•_U

)0

0(0

r—L

c)0

)C”)

ccc’j

0)c

ON

.L()

CO

CO

a)I0—

ccCOU

)r

0)

ccCO

-CM

U)

CO0)

CD

U)U

)0

O0C

MC

M-C

MC

’JU)

ccco

—c’J

2C

0)—

——

0cc

.1L=

zi5:Z

Dcci

C.—

.22

222

oc

i5i35

EE

Ec

.-“--‘C

Mc0

ww

c.-

OO

cci

.cci

0u

)0

=000

ccciccicci

ccic

cic

ci.—

o2E

EE

EE

0

‘$S

CJ)

co

a)C

)a)C

0CO

0ccc

0L

00F.-.

U)

CDCOCMCOU)

CDCOCMCOF.-.

0)

0)C)C2C)0cci

2Cci

0.0C)CciLU

U)

Co

ccCOU)

ccC00>cci

ci)a)ci)2Cl)

ECl)

Ui00a)00a)a)0•

1

IE

CD000)

(00F—00)

U)

CMCO0cci

0ci)0cciE0ci)C

COU)

1—.

CMccCD

COU)

F.—CMccCD0ccCO0)

00CMcc00CM-Cci

cci00C0ci)0cci200a)C

F—0)

CM0U)

CMCOF—0)

CM0U)

CMCOF—0)

0)0ci)

.0C.)cci

LU

U)

r-.ccF—COccU

)F—ccCOcc000F—ci)0cci

CMF—cccc0ccC0Cl)>ci)ci)ci)E0Ci)

CC

00

00

00

!0)r

a)0F

D4-.

cci

Cj

ccj

E.cci-.

.g!

Dcci

CciiZ

uL

L

CCU)

ccCMU)

I.-.I—CMCOCM0)

(0LUccici)C’,ci)zCciU

-

C£ciCECCA

I-.D

U)‘I

zU)C)U)

C)I

cci

Fz22’ci)C2ci)U)0)

cci

ccia)0C).00CciLU

ci)0cciU

-

UNIVERSITETET I TROMSØ U1T IFAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGIINSTITUTT FOR KJEM

Institutt for farmasi Deres ref.:

Det helsevitenskapelige fakultet Var ref.:

Horingssvar fra institutt for kjemi til forsiag om a opprette et 3-àrig og et 2-ãrigmasterprogram i farmasi ved UiT

lnstitutt for kjemi vii berømme det omfattende og solide arbeidet som er agt ned i forslagene til nyestudieprogram i farmasi, og ogsâ for nytenkningen I et fag med lange tradisjoner I Norge.

Farmasi er et fag hvor kjemi og kjemikunnskaper star sentralt. Kjemifaget har en sentral piass ogsa Iforsiagene til nye studieprogram, men synes vre svekket I forhold til eksisterende program i farmasived UIT, men ogsa I forhold til farmasiutdanneisene ved UiO og U1B. Dette fremkommer bade gjennomforsiag til reduserte krav om kjemi for opptak og gjennom frre studiepoeng grunnieggende kjemi Ibachelorprogrammet. Vi er av den oppfatning at kunnskap I grunnieggende kjemi er minst like viktigfor fremtidige farmasøyter med økt kompleksitet I utvikiede medikamenter.

institutt for kjemi har forstâelse for at IFA ønsker a tilpasse sin bachelorgrad til reseptarutdannelseneved høyskolene for a gjøre overgangen til master, spesielt for disse studentene, mer smidig, og biantannet gjennom dette ønsker a mairette sin kjemiundervisning mot farmasi. Det nye opplegget økerfieksibiliteten I forbindeise med farmasistudiet isolert sett, men reduserer etter vart syn fleksibiiitetengenerelt. I det nye opplegget vii en bachelor i farmasi sannsyniigvis ikke kunne begynne pa noe annetmasterprogram enri master i farmasi, og vii f. eks. ikke vre kvalifisert for en master I kjemi somantageiig er det faget som ligger nrmest. I det eksisterende integrerte masterprogrammet i farmasihar det vrt mulig med slike overganger ved at studentene har hatt tiistrekkeiig med kjemi i Iøpet avde 3 første arene.

Vi bekiager, men tar til etterretning at IFA ikke lengre ønsker benytte vare grunnkurs i organisk kjemi(KJE-1002 og KJE-1003, 20 stp) I det reviderte studleoppiegget. P generell og prinsipieli basis og fra etressursbruk synspunkt, synes vi det er synd at IFA ikke iengre ser mulighet til utnytte kapasiteten vedsamarbeidende institutter ved a bruke eksisterende kurs i kjemi og biologi, men i stedet ma oppretteegne tilsvarende kurs.

institutt for kjemi ønsker IFA lykke til I arbeidet videre med studieprogrammene og ser frem tii fortsattsamarbeid innen utdannelsen av farmasistudenter. lnstitutt for kjemi har god kompetanse innen delerav den farmasireiaterte kjemien, og er âpne for videre samarbeid innen disse omrâdene.

Vennlig hilsen

Arne 0. Smalâsinstituttleder

Valentina Burkow Vollankontorsjef

NO-9037 Tromsø [email protected] http://uit.no Sentraibord: 77 6440 00 • Faks: 77 6449 00Fakultet for naturvitenskap og teknology TIf 77 64 40 01 • Faks 77 64 47 65

UNIVERSITETET I TROMSØ UITDET HELSEViTENSKAPELIGE FAKULTETINSTITUTT FOR MEDTSINSK BIOLOGI

Institutt for farmasi Deres ref.:Var ref.: 2011/3633 KEIOO3/333Dato: 08.08.2011

Hørinqssvar fra 1MB - nye studieplaner for bachelor og master i Farmasi vedUniversitetet i Tromsø

Vi viser til høring av 4.juli 2011 med forslag om opprette et 3-ârig bachelorprogram og et 2- brigmasterprogram i Farmasi ved UiT.

1MB har ingen motforestillinger mot forslag om a dele det integrerte mastergradsstudiet farmasi I etbachelor- og mastergradsprogram, men vi har noen kommentarer tiP emnene I det foreslâttebachelorprogrammet i farmasi.

Idagensfarmasiutdanning inngarfolgendeemnersom 1MB har ansvar for; MBI-i001 Celle-ogmoIekylrbiologi (20 stp), MBI-2001 Biokjemi (10 stp) og MBI-231 5 Medisinsk mikrobiologi (15 stp). Iforsiag til fly studieplan for bachelor i farmasi er MBI-1 001 erstattet av FAR-i 201 Cellebiologi ogbiokjemi pa 15 studiepoeng. Den nye bachelorutdanningen inneholder ikke biokjemi og medisinskmikrobiologi.

Universitetet I Tromsø har 2010 og begynnelsen av 2011 hatt en gjennomgang avstudieprogramporteføljen med sikte pa rasjonalisering, samordning og effektivisering (2010/509).Forsiag om opprette emnet FAR-i 2OiCelIebiologi og biokjemi (15 stp) bryter med prinsippet ombegrense antall emner som er faglig Ilk. 1MB syns deter merkelig opprette et tilnrmet likt emneuten først diskutere mulige synergieffekter og eventuelt samkjøring med MBI-1 001 CelIe- ogmoIekylrbiologi da begge emnene arrangeres varsemester. Dersom det er ønskelig, kan MB se pahvordan vi kan tilpasse vâre emner bedre tiP de nye studieplanene I farmasi.

Selv om vi har forstáelse for at farmasiutdanningen ønsker ha hand om emnene som skal inngà Istudieplanene, er det IMBs syn at robuste fagenheter kan levere undervisning tiP de ulikestudieprogrammene ved fakultetet pa enn god mate over tid. Cellebiologi og biokjemi er kjernefagved 1MB hvor vi har kapasitet til undervise. Fakultetet har ogsâ signalisert at man ikke ønskerfragmentering av fagenheter og opprettelse av parallelle fagenheter internt pa fakultetet.

Vennlig hilsen

Sly Rist RichardsenKontorsjef

Karin EilertsenRâdgiver

Kopi:

Det helsevitenskapelige fakultet

NO-9037 Tromsø. [email protected]. http://uit.no. Sentralbord: 77644000. Fa ks: 77644900radgiver Karin Eilertsen . TIf.: 77644609 . Faks: 77645300 . [email protected]

UNIVERSITETET I TROMSØ UITDET HELSEVTENSKAPELIGE FAKULTET

ES Helsefak 34-1 1

Til: Faku Itetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultetMøtedato: 22. september 2011Arkivref.: 2011/4336 KSTO1 7/

Oppnevning av medlemmer til tilsettingsutvalget for vitenskapelige stillingerved Det helsevitenskapelige fakultet fra 1. august 2011

U niversitetsstyret har I sak S 51-09 vedtatt opprettelse av eget Tilsettingsutvalg (TU) for tilsetting Ivftenskapelige begynner- og mellomstillinger ved Det helsevftenskapelige fakultet. Universitetsstyrethar videre sak S 92-09 etter anbefaling fra Fakultetsstyret ved Det helsevitenskape!ige fakuftetvedtatt delegere tilsettingsmyndigheten for vitenskapelige toppstillinger ti Tilsettingsutvalget.

Faku Itetsstyret oppnevner medlemmer og varamedlemmer tiP TilsettingsutvaPget.

Tilsettingsutvalget skal ha følgende sammensetning,jf. § 8 I personaregIemeritet 09 mandatet forfakultetenes tilsettingsutvalg:

• Dekan (leder av utvalget)

• 1 prodekan

• Instituttleder for det institutt stillingen gj&der. Dersom instituttleder alene er innstilende

myndighet, byttes instituttleder Ut med et styremedlem som representerer gruppen fast

vitenskapePig tIsatte.

• 1 studentrepresentant I fakultetsstyret

• 1 representant fra gruppen teknisk/administrativt tilsatte I fakultetsstyret.

Et medlem av tilsettingsorganet kan kreve en sak avgjort av høyere organ etter tjenestemannslovensforskrift § 10 av IikestiIIngshensyn. Saker oversendes av vedkommende administrasjon tiPLikestillings- 09 diskrimineringsombudet til uttalelse før saken avgjøres 1 overord net organ.

Tilsettingsorganet treffer vedtak om tilsettinger samt vedtak om ordensstraff, suspensjon, oppsigelseog avskjed. Vedtak om permisjoner fattes med hjemmel I eget permsjonsregIement.

Tilsettingsutvalget er beslutningsdyklig nr mer enn halvparten av medlemmene avgir stemme. Vedstem mehkhet har utvalgets eder dobbeltstemme, jf. personaireglementet § 10.

Tilsettingsutva!gets forrige oppnevningsperiode gikk Ut den 31.07.11. Det ma derfor nâ formeltoppnevnes nye medlemmer 09 vara ti TU Helsefak.

Fra 1. august 2011 har følgende personer fungert som faste medtemmer 09 vara I TU:

Leder: Dekan Arnfinn Sundsfjord

Vara: Prodekan forskning Anne Husebekk

N0-9037 Tromsø. [email protected]• http://uit.rioSentralbord: 77644000. Faks: 77644900


Prodekan forskerutdanning Jan H. Rosenvinge

Vara: Prodekan utdanning Nanna Hauksdottir

Tekn./adm. rep.: Randi Olsen

Vara: Svein Are Tjeidnes

Vara 2: Merete Aibertsen

Studentrep.: Au Abubakar

Vara: Cathrine Finvág

Studentrepresentanten med vara oppnevnes for ett âr. øvrige medlemmer og vara oppnevnes for toar.

Samme person bør pa bakgrunn av prinsippet om en to-trinns tiisettingsprosess ikke bade vreinnsti!uingsmyndighet 09 medlem av tilsettingsorgan. Ved Det heisevitenskapeiige fakultet erinstituttstyret innstillende myndighet for de instituttene som har eget styre. For institutter uten egetstyre er det opprettet innstillingsutvalg som sammen med instituttleder tiliegges innstiilendemyndighet ved tilsetting I alle vitenskapeiige stillinger. Utvaiget bestâr vanligvis av 3 medlemmer -

instituttieder og to vitenskapelig tilsatte ved Instituttet. P den mâten kan instituttleder sitte som fastmedlem i TU selv om instituttet mangler styre. Vararepresentant for instituttleder er nestleder ellerkontorsjef ved instituttet.

Nâr det gjelder lnstitutt for psykologi (IPS) vii kontorsjef Svein Are Tjeldnes gä inn som vara forinstituttieder dersom instituttleder melder forfall. Dette medfører en problemstiiling dersom ogsâden faste tekniskladministrative representanten melder forfail tii samme møte som instituttlederenved IPS. I slike tilfelier vii det ikke finnes noen vara for den tekniskladministrative representanten.Situasjonen er I praksis iøst ved at vi har funnet frem til en andre vara (Merete Aibertsen) som tar oversom teknisk/administrativ representant I de ti(feiiene der bade instituttleder ved I PS og den fasteteknisk!administrative representanten melderforfali.

Forsiag til vedtak:

Fakuitetsstyret oppnevner følgende faste medlemmer med vara til Tilsettingsutvalget for vitenskapeligestillinger ved Det helsevitenskapelige fakultet:

Leder: Dekan Arnfinn Sundsfjord

Vara: Prodekan forskning Anne Husebekk

Prodekan forskerutdanning Jan H. Rosenvinge

Vara: Prodekan utdanning Nanna Hauksdottir

Tekn./adm. rep.: Randi Olsen

Vara: Svein Are Tjeldnes

Vara 2: Merete Albertsen

2


Studentrep.: AbubakarA. All

Vara: Cathrine FinvOg

Oppnevningen gjelder for perioden 01.08.11-31.07.13. Studentrepresentant med vara oppnevnes forperioden 01.08.11-31.07.12.

Tromsø, 0 09.20 1 1

ALLSdekan

TrondNylund /konstituert fakultetsdirektør

Saksbehandler: Ann-Sofie Rydningen, seksjonsleder 09 Kristine Stangeland Olsen, personalrâdgiverSeksjon for personal- og økonomitjenester.

Ved legg:

- Mandat for fakultetenes tilsettingsutvalg (2009/7702-3)

3


MANDAT FOR FAKULTETENES TILSETTINGSUTVALG

Fastsatt av: Universitetsstyret I sak S 73-09, med endringer I sak S 89-09

Gjelder fra: 21. oktober 2009, med endringer av 19. november 2009

Arkivref: 2009/7702

1. Sammensetning.

Fakultetsstyret oppnevner medlemmer og varamedlemmer til tilsettingsutvalget I samsvar medmandatets bestemmelser.

Tilsettingsutvalgene ved fakultetene har følgende sammensetning:

• Dekan• 1 prodekan• Instituttleder for det institutt stillingen gjelder. Dersom instituttleder alene er

innstillende myndighet, byttes instituttleder Ut med et styremedlem som representerergruppen fast tilsatte

• 1 studentrepresentant i fakultetsstyret• 1 representant fra gruppen teknisk/administrativt tilsatte i fakultetsstyret

Vararepresentanter for dekanatet er prodekaner.

Varepresentant for instituttleder er nestleder eller kontorsjef ved instituttet.

Vara for studentrepresentanten er den andre studentrepresentanten i fakultetsstyret.

Vara for representanten for den teknisk/administrativt ansatte er den som er vararepresentanttil styret for de teknisk administrativt ansatte.

Dekan er leder av utvalget.

2. Myndighet og oppgaver

Tilsettingsutvalget er tilsettingsmyndighet (forutsetter delegasjon fra Universitetsstyret tiltilsettingsutvalget, jf. § 8, 3. og 4. ledd i personaireglement for tjenestemenn i undervisningsog forskerstillinger ved Universitetet i Tromsø) for følgende vitenskapelige stillinger medfolgende oppgaver/myndighet:

• Godkjenne betenkning/utlysningstekst for toppstillinger og begynner- ogmellomstillinger

• Foreslã betenkning/utlysningstekst for fakultetsdirektorstilling


• Oppnevne komitè til alle vitenskapelige stillinger ved fakultetet. Tilsettingsutvalget kandelegere denne myndigheten til innstillende myndighet

• Foreta tilsettinger i toppstillinger og begynner- og mellomstillinger ved fakultetene

• Foreta innstilling ved direkte tilsettinger, i henhold til tjenestemannslovens forskrift §2, nr. 5 og universitets- og høskoleloven § 6-3 fjerde ledd, i toppstillinger begynner- ogmellomstillinger

3. Saksbehandling

Fakultetsdirektøren er personlig eller ved en av sine underordnede sekretr for fakultetsstyretstilsettingsutvalg.

UNIVERSITETET I TROMSØ UITDET HELSEVENSKAPELIGE FAKULTET

FS Helsefak 35-1 1

Til: Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultetMøtedato: 22. september2011Arkivref.: 201 1/1613 BJOO16/330

InnspiN til rapportering av utdanningsvirksomheten ved helsefak for 2010/2011

Sakens bakgrunn:

Det helsevitenskapelige fakultet skal rapportere til Universftetsdirektøren innen 1. novembervedrørende de viktigste utfordringer fakultetet har i arbeidet med utdanningskvalitet 09

utdanningsvirksomhet. Fakultetenes rapporteringer danner grunniag for “utdanningsmelding forstudieret 2010/2011”. Universitetet i Tromsøs strategidokument for perioden 200920131 angir deoverordnede málene for kvalitetsarbeidet.

Den rIige rapporteringa av utdanningsvirksomheten har bakgrunn I Nasjonalt organ for kvalitetutdanningens (NOKUT) krav om at institusjonene skal rapportere til universitetsstyret som en del avdet systematiske kvalitetsarbeidet ved institusjonene. Den ärlige rapporten til universitetsstyret(utdanningsmeldinga) utarbeides pa bakgru nn av blant annet utdanningsstatistikk, enhetenesrapporteringer og funn fra interne 09 eksterne evalueringer.

Fakultetsstyret gis denne saken mulighet til a komme med innspill til rapporteringen I forkant for paden maten a vre en strategisk premissleverandør for fakultetets arbeid med rapportering tilutdanningsmeldinga. Endelig behandling I fakultetsstyret av rapportering til utdanningsmeldingskjer i oktobermøtet.

Under følger en oversikt over de momenter som skal vre med i rapporteringen avutdanningsvirksomheten for 2010/2011, samt en sammenstilling av noen hovedfunn frainstituttenes foreløpige rapportering med fakultetets kommentarer. Til slutt tas opp et parproblemstillinger fakultetsstyret bes chskutere.

Rekruttering

Instituttene har igangsatt ulike tiltak gjennom det siste áret i form av brosjyrer og aktiv rekrutteringmed hjelp 09 I samarbeid med seksjon for formdlingstjenester ved helsefak. Arbeidet medrekruttering er i startfasen ved fakultetet og I Iøpet av studieâret 2011/2012 skal det foreligge en planfor rekrutteringsarbeidet.

Gjennomføring og frafall

Det er naturlig a forvente et visst frafall 09 ta høyde for det. Ti! profesjonsstudiene I medisin ogodontologi har det ved opptak til høsten 2011 vrt srIig fokus pa overbooking. Dette har ført til atbegge studiene har noen flere studenter enn antall budsjetterte studieplasser for a ta høyde foreventuelt frafal! senere. Se for øvrig orienteringssak vedrørende opptakstall. Ved ende!igrapportering til utdanningsmelding I oktobermøtet vii dette punktet redegjøres for mer inngaende.

1 http://www2.uit.no/ikbViewer/Content/1 431 03/Strategi.pdf

N0-9037 Tromsø. [email protected]. httpl/uit.noSentralbord: 776440 00• Faks: 77644900


Studieprogramporteføljen

Fakultetet skal gi tilbakemelding p eventuelle nye fleksible studietilbud som er under planlegging,samt redegjøre kort for erfaringer knyttet til eksisterende fleksible studietilbud. Dette kommer Iendelig rapportering til oktobermøtet.

Eksamen og gradsforvaltning

Instituttene ser viktighetene av a innføre Ephorus I arbeidet mot fusk 09 kvalitetssikring av skriftligeinnieveringer. Deter foreløpig ingen feHes politikk for bruk av dette eller andre dataprogram forkontroll av plagiat verken pa universitetet eller fakultetet. Fakultetet vurderer a gjøre bruk avEphorus obligatorisk I forbindelse med alle skriftlige innleveringer og ønsker det samme diskutert forhele universitetet.

nternasjonaIisering

Instituttene ser en økning av utveksling, bade teoretiske i form av enkeftemner, samtpraksisutveksHng. Pr. dags dato ved IHO er det kun radiografutdanningen som tilbyr emner somtilbys pa engelsk, de fleste inn- og utvekslinger ved IHO er praksisutveksling.

Mange av instituttene ønsker a utvide sin avtaleportefølje gjennom faglig forankring, samt arbeidefor flere emner pa engeisk som er en del av den overordnede strategien for U1T.

Kvalitetssikring av studiene

I de rapportene vi foreløpig har fatt fremheves at bade studenter 09 ansatte er informert 09 kjennertil kvalitetssystemet samt evalueringer. Det gjennomføresjevnlige evalueringer bade pa program —

og emneniv. Ett problemomrâde viser seg a vre at studenten ikke tar seg nok td til skriftligeevalueringer, og at dette gàr Ut over kvaliteten pa evalueringen. Muntlig kontakt samt deltakelser Iprogramstyrer fungerer bra.

Oppfølging av evalueringene er ikke redegjort like godt for. Fakultetet kommer til a føtge opp dettefor sikre at evalueringene blir etterfulgt av tiltak.

Lringsmiljo

Resultatene i Lringsmiljøundersøkelsen2viser at 80 % av studentene pa helsefak er fornøyd medlringsmiljøet. Undersøkelsen viser ogsá at den overvelende delen av studentene ogsá er fornøydmed lringsutbyttet av praksisopphold, hvilket er i overensstemmelse med det vâre studenteruttrykker.

Studienes relevans for arbeids- og samfunnsliv

Instituttene har gjennom ulike tiltak jobbet med a formidle studienes relevans for arbeids — 09

samfunnsliv. Arbeidet har vrt gjennom stand pa ulike messer, brosjyrer og lignende. I arbeidetmed kvalifikasjonsrammeverket har praksisfeltets involvering I studieplanprosessen vrt vektlagt.

Oppsummering

Vi har ikke fatt inn rapporter fra alle instituttene, men sa langt ser det ut til at pâlegg om overbookingfor a sikre gjennomføringsgrad I studiene har vrt fulgt opp og gitt resultater.

Arbeidet med rekruttering til rekrutteringssvake studier fortsetter I kommende ar.Kvalitetssystemet ser ut til a vre pa plass 09 er gjort kjent for bade ansatte 09 studenter. Det maimidlertid følges opp, spesielt med tanke pa evaluering 09 oppfølging av tilbakemeldinger tilstudieprogrammer og emner.

2 http://www2.uit.no/ikbViewer/Content/254260/L%E6ringsmilj%F8unders%F8kelsen%20201 1 %20-%2ORaooort%20(v2).odf


I tillegg bes fakultetsstyret vurdere om det bor rapporteres i forhold til 2 punkter som eraktuelle. Samhandling/synergieffekter og forsinket sensur.

Samhandlingsreformen. I hvilken grad følges samhandlingsreformen opp planlegging oggjennomføring av vàre studietilbud?

Synergieffekter - Hva betyr dette? Unwersitetet har som uttalt màl at vi skal hente Ut synergieffekter Ivâre studietilbud. Det viser seg at begrepet blir forstâtt og tolket forskjellig. Det bør gjøres et arbeidmed a klargjøre hva vi mener med synergi, 09 hva man kan forvente a oppnä ved synergieffekter.

Bør det legges noen føringer for hvordan fakultetet skal oppnâ best mulig synergieffekter badeinnad og I forhold til resten av universitetet og UNN?

Forsinket sensur. Hvor mange siste âret? Har vi butt bedre?

Forsiag til vedtak:

1. Oversikt over forsinket sensur skal tas med I rapporteringen til utdanningsmeldinga.

2. Fakultetsstyret ber administrasjonen klargjøre hva som menes med synergieffekter istudietilbudene, 09 utrede I hvilken grad synergieffekter kan utnyttes for faglig gevinst 09

effektivisering.

3. Fakultetsstyret ber administrasjonen utrede muflghetene for gjøre bruk av Ephorusobligatorisk I forbindelse med alle skriftlige innieveringer.

4. Fakultetsstyret ber utdanningsseksjonen holde fokus pa kvalitetssystemet, med spesiell vektpa oppfølging av evalueringer.

Trond Nylundfung. fakultetsdirektør

Saksbehander: seksjonsleder Brynjar Jørstad, seksjon for utdanningstjenester

Dekan

3

UNIVERSITETET I TROMSØ UITDET HELSEVTENSKAPEUGE FAKULTET

FS Helsefak 36-1 1

Til: Fakultetsstyretved Det helsev[tenskapetig fakultetMøtedato: 22.09.20 1 1Arkivref.: 2011/2788 TRNO23/1 25

Foreløpig àrsplan 2012 Det helsevitenskapelig fakultet

InniedningVedlagt følger forsiag UI foreløpig ársplan for 2012. Era og med 2011 utarbeides foreløpig rsplantidlig høst, 09 endelig ãrsplan skal foreligge til fakultetsstyret I desember. Med dette har fakultetetsluttført prosessen med forskyve plan- og budsjettarbeidet, silk at det er I fase med sentraledokumenter og foreiigger før nytt plan- og budsjettâr. Dette muliggjør fakuitetsstyrets pávirkningved at det tas stilling tii foreløpig ãrsplan I god tid før endelig àrsplan 09 nytt budsjettár. Det girfakuitetsadministrasjonen aniedning til a innarbeide eventuelle endringer til aktuelt plan- ogbudsjettár (2012).

Arspianen bygger pa dekanens og enhetenes innspilI gjennom deres foreløpige àrsplaner ogdialogmøter med de samme enheter. Den er ogsá en videreføring 09 operasjonalisering avfakultetets strategier og satsninger.

Fakultetet vil her trekke frem noen større saker vedrørende forskning og utdanning fra ârsplanen2012. Det settes av midler til støtte forskningsgrupper, søknader/søknadsprosesser,toppforskningsmidler, mulighet for hente inn srdeIes talenfuIl ph.d eller post.doc 09 støtte tilforskerskoler. P utdanning satses det pa oppbygging av pedagogisk enhet for a videreutvikIeIringsmiIjøet, og utlysning av koordinatorstilling (faglig) for implementere revisjonen avmedisinerstudiet.

Deter samlet meldt inn ársplantiltak I størreIsesorden 15,5 mill. Dekanen har satt av 4 miii. tilársplantiltakene.

N0-9037 Tromsø. [email protected]. http:/!uit.noSentralbord: 77644000. Faks: 77644900


Forsiag til vedtak:

1. Fakultetsstyret godkjenner foreløpig Orspianen med de merknader som kom frem I møtet.

2. Dekanen gis fuilmakt til a prioritere tiltak I Orspianen silk at de kan dekkes innenfor avsattramme pd4 mill. Dekanen gis videre fuilmakt til a benytte mindreforbruk 12011 og ufordeitemidler pO20 12 budsjettet for prioritere tiltak I Orspianen utover rammen pO4 mill.

Tromsø, 15.09.2011

Arnfinn Sundsfjord

dekan

Tron Nylund /Konst. fakuItetsdirektr

Vedlegg: Fakultetets foreløpige ársplan for 2012

Her

beskriverenheten

kortde

viktigstesatsningsom

rádene,spesifikke

satsningerog

utfordringersom

beskrivesiársplanen.

Videre

ensynliggjøring

avtiltak

ogannet

somfrem

bringes(bottom

up)fra

enhetentilfakultetsstyre

ogdekanat

forfakultetets

ársplan.E

nhetenem

aogsá

budsjettere(synliggjøre

kostander)ved

ãrsplantiltakeneisine

budsjetter.

Kap2U

tdannin

g-utd

annin

gsv

irkso

mhet

2.1

Helse

fak

sk

al

tilby

Utd

annin

gsle

pso

merre

ttet

mot

befo

lkn

ing

en

s,

fleis

evesenets

og

arb

eid

silvets

frem

tidig

ebehov

fork

om

peta

nse

Handling

11m

plementere

planfor

studentrekruttering.H

asten2011

bledet

utarbeidetenplan

forS

eksjonfor

Delm

élI

-“sty

rke

rek

rutte

ring

sarb

eid

et”

rekrutteringsarbeidet.P

lanenskal

iverksettesváren

2012og

følgesopp

avradgiver

iseksjo

nen

utdanningV

ar2012

50000

Handling

2‘Im

plementere

HEL-FEL”

Alle

instituttH

ale2012

Interneressurser

Interneressursar

Seksjon

forutdanning,

Handling

3“Im

plementere

nystudieplan

form

edisinstudiet.ISM

,1KM

og1M

Butarbeider

emne-delem

neog

caseISM

,1KM

ogbeskrivelser.

Midler

tilfrikjøpav

undervisere1M

BH

ele2012

1000

0001

000OOC

Seksjon

forutdanning

ogH

andling4

Utrede

bachelorutdanningJordm

or.U

tredningsgruppeprodekan

+IH

Ofagm

ilia.R

eisemidler”

HO

Var

2012100

000S

eksjonfor

utdanning,IH

O,

PS,H

andling5

“Utrede

nyttbachelorstudium

iforebyggendehelsearbeid

(ogsainnenfor

em

ring,

psykologiog

idrettog

1MB,

ISMog

helse).IH

O,

II’S,1M

B,ISM

og1KM

harbidrar

tilutredningsgruppen’

1KMH

ale2012

50000

50OOC

Handling

6“U

tarbeidestudieplan

fornyU

studietilbudiernringsfysioIogi”

MB

Hale

2012

DeIm

àI2

-““S

tyrkefag

ligkvalite

tp

astu

die

ro

gsik

reeffek

tivH

andling1

“Ferdigstillearbeidet

med

kvalifikasjonsramm

everket(kvalitetssikre

studieplanerog

skoleringav

ellaS

aksjonfor

ressu

rsutn

ytte

lsepa

studie

pro

gra

mporte

foije

nto

talt”

vitenskapeligeansatte).

Sem

inarer.Instiluttene

bidrartil

høydeltagelsa

ogintensivt

arbeidpa

programm

en’utdanning

Var

2012200

000H

andling2

“tjtarbeideen

evalueringsrapportforpilolprosjektet

HE

L-FE

L(pedagogisk

ogfaglig

perspektiv).S

eksjonfor

InvolvererIPS

ogIH

O”

utdanningH

ale2012

50000

50OOC

Seksjon

forD

eImàI

3-

““Legge

tilre

ttefo

rokt

inte

rnasjo

nalise

ring

avstu

die

ne”

Handling

1“B

idratil

ektkom

petansepa

instituttnivâog

koordinering(rutiner

ferdigstilthøsten

2011)’

utdanningH

ale2012

25000

2500C

2.2

Dat

helse

vite

nsk

ap

elig

efa

ku

ltet

skal

styrk

ed

enfa

glig

eog

Handling

1“G

jannomføre

utdanningskonferanseinternt

paH

elsefak.A

rrangeredagskonfaransa

omskikkethel,

Seksjon

forpedagogisk

ekom

peta

nse

nh

os

underv

isere

og

veile

dere

pedagogikkm

v”utdanning

Var

2012150

000S

eksjonfor

Handling

2“Skolering

avpraksisvailedare

oglre

re’

utdanningH

ale2012

50000

5000C

Handling

1“Stim

uleretil

øktbruk

avIK

T-baserte

ogstudentaktive

lringsfo

rmer.

Styrkesam

arbeidetm

edU

-vettS

aksjonfor

2.4

Helse

fak

skalvre

ledende

pa

fleksib

leo

gdese

nfra

liserte

utd

annin

ger

ogsentral

ITiforhold

tilservicenivâ

ogutvikling

eve-

lring

sressurser”

utdanningH

ale2012

250000250

OOC

Saksjon

for2.5

Helse

fak

skalvre

end

yn

amisk

09

nysk

apende

utd

annin

gsin

stitusjo

nH

andling1

‘Enhetfor

helsefagligpedagogikk

-ansette

enpedagog”

utdanningH

ale2012

250000

250OOC

Handling

2“K

ursfor

undervisereog

studieansvarligei“case-

pedagogikk”og

veiledningv/

Enhetfor

helsatagligS

eksjonfor

pedagogikk”utdanning

Hale

201250

00050

OOC

Handling

I“Forarbeid

tilfremtidig

NO

KU

Tevaluaring

avU

iTskvalitetssikringssystam

.A

lleprogram

ma

foratasjakk

2.6

øvrig

etilta

k2012

avsin

praksis,bla.utarbeide

evaluaringsplanerav

studieprogramm

ar,og

tiltakfor

følgeopp

evalueringane”A

lleinstitutt

Var

2012Interne

ressurser

Trorroe

krtmnotrood

Heath

Cdoakenobor

OtItee

tlldC

OhS

drjo

orr

00w

Ool

0S

ekjoer(or

bO

ot

%‘PFlfkierW

USfJ

Trorneo

lnternationaiH

ealthC

dlehotetienO

ffice(S

tHC

O)

Ttorneo

InternationalH

ealthO

tiperringto.

joe.C

dlaoera000O

ltice(m

aCC

)FIrer

tofeb

Sap

e.F

eeeioeieg

efa

geto

10

0eg

___________

XI

OW

ekenoekaeopro

dukejo

oeo

asne

aide!d

keo

lteoeto

!agore

rdebe

Deb

Ar

IF

org

eepp

eeesiaeeiog

cvfe

keeie

eip

bate

form

.reg

ealie

san

deib

eg

ee

eanriin

g1

Opporeane

enerbeteeorappe

med

repo000n(a(etta

plat(formeodnel.flak. 1,001ev

prodekonterelanlng

(oralrnternenlere

IrenkladortetIra

eae)aetiegeeo

rIheel

2011.F

ereetede

oak01

FOS

ekejenfor

forekn.5-

-

Ran40j2

ptd

naeaodH

krF

tidA

)ipia

kefl&

l3T

Fojo

ei)o

gId

deaodeT

n9er

—W

eka&

notro

teko.r

Hendreg

I)yoo

itH

50

.00

0,-i

eamoleelegem

idreOr

moO

r5

etrelobierietordrnlngngruppet

lotaalatboide

1-2erO

stem

adekeeeld

ngrr

itooe)aliogegruppoo.P

rodokenlorekoreg

00peodekorl

forekerard000rnoD

odreAl

0O

teoteg

bee

eie

oie

iiifen

obeo

ieeeeeeppee

rnrrdemrde

lonkoeroeee00000r

ogbotaokter

beelatniegerId

eken

olet

Ook92n

leefarelar

0

larrdoegI

Oppaneane

enorberdogeagee

med

rnpe0001tnateahe

abeinekm

utlorsoO

e0000

to(ee000i105tieooterloekejen

totp

erson

a-so

ekm

om

ito

toeto

btere

etkom

petoneehoerneepe0010mfor

keinnororod

eirndele

diOsak

esak

esnilogeog

1190000

lakaIletetrebel

moO

rekratleongan

komonee

IItoppotrlletgot.

Otappon

leaeter1000109

frIg

00

0m

med

badjoenkoneokaeoeoeeood

lockepa

rrnern

eoH

one

i2013O

eke)ornrn

Dabredo

3R

oke0

00ere

Ieoleo

.nill

seppesib

ibeg

eeM

arrdoi000rrneoervptodekoo

totel-aringogpbede040

lorohooitdeodrrgog

ioeaotkresraekaootot.

fotokn.ljlP

ersooaIln

ei

Dolm

Al

4H

lod

ie,.

og

feig

oepp

ebe.b

ero

eoeia

eeio

g.e

HaroO

inOlin

coln

thomH

efronerorgeo

ok

nad

oo

aleetildag

Inovember

2011,then

meo

be010voiaerrngtiltereo

resoareer

IwO

forbedroselrooderre

tarrrylnnsendina

Idata

.O

ekgoel(or

te19slI)

-—

__

__

__

__

__

__

__

_

2F

oeeppth

Ci(U

T-m

eaenkt9

eo

0d

o00

looHat

0Ieie0101

_________

_______________

HoceS

eg0

Frnom

forlo

rskoposp

rnoierro

eem

edbdcm

op4

rabnsffmrrrene,

opçgoeererodoieono

olaid

krg

eoeflo

ter.S

agan

Iretonabo

9iP

ensao

d3

.?iio

oik

deodageeefl$

efo

eokodep

oeo

dijo

areon,

Heo

’Wep

ngdeO

Wpoen

jev,ait

[Handing

IL

oneof

kr2

00

..-sfim

akrrngemroer

dlinnO

lOetoblette

iwokraogegrcppor

laO

komoro

10

00

gev

trIg50000111

sekoed

riE

O1N

IH.P

rodekorlorekoing

egpeodekon

loreklerotd000lng00100000

00D

oiee,eiI

Ste

ase

glsk

ste

no

soeentk

e10050eppee

inte

nse

ssted

enso

010010crb

edaetm

aerId

ok

aralel.O

ekgen10010090.0.

______________________

__

__

__

__

:Frn

ano

aLo

ne

atsh

elop

ebe

rog

er

toharlep

foe0

Wo

tdde

koam

espreie

sekooaer

09etaidenere

askrtnroordorrate

lceeleoogeo

eoeerk

041reiner(0

wO

e’9

.lten

g0eieoe

lroo

,irnd

aoh

rgo

rtithtO

de(m

elordotergen.5em

rom

m(irk

0*

0do

14

00

caner

ha

HH

nd

*O

HH

eeN

*0

IwO

okokaro

oaran

sepoien

dao

(me

dennagor000

09otthr(a000r000

4,0

10

09

do

ctor-c

ladate

geid

der

Srkqorr

Ire019010

Harr010g

4S

oreci

od

d,

Hetoeko

s00

1ad

sakrtk

deten

pan0000010nleroesnorreleeene

uteebeideshahrelroe

rnotitacrneepovblrm

nogpopgerterbasoti

patell

ireSO

CO

boeObblm

tereetreeoId

00

510n

soab

egm

eterm

edin

sslutsed

nrn

eekelnm

finmrdeilng.

Oekaen

er(H

orni

DoO

med

0iretem

eO

eaeeboeieg

emiteem

liget

J.b

e.e

-s.k

e.s

i

Innornlorremm

en

tnnenforrem

emon

750

000

0

once1

mars

innenborrem

men

InieWfT

hooemher

ihnenl& roremeWU

tlponvgI.

tebS

oknedehiet:15.

roo

droonnlrn

ramreerr

inv

ent

mars

t000

000

Of

det.hononlorarseo

n

Saro

iweeo

ma

00

00

0

btlesd

ng

10jan.

Od

orad

sfrto:

Is(00

I0

300

01

Ofjo

abdrT

tejo—

Loperode

tIl.a

kererrlw1

010

000

1

Delm

Ab

3Ie

eero

eo

.Jeeal

eeknstte

rleg

DelerO

l4

Fek

o.

pa

eeedoreeA

dereb

a0005

Oseek

elog

rips

an

eto

bie

rbegee

emk

nietleie

SA

Ab

Xsik

oeeao

eto

eeeeaev

ikd

iep

p/e

eao

/oe

to,

Ieen

00

0o

geq

00

0aeer

Debeeode

IA

d,erio

istneein

fagatn

lbelieg

Iaab

ea)e

seo

24

VW

eenerrP

kP

eP

0001ee,0

00

1ram

rn

geer

Deb

eOt

IIg

eeg.e

tleeye

Oep

ek

ee.k

oie

,—

—

D.re

ruraeon

te’.

Iwegte

tbe-eeig

ier.k

eeeppla

eie

s

rrrrrenforrgm

mon

nettle

ranele

t

arrrmdrn

renermen

Handling

IO

ntleeo

infernom

iderlot

egeneodeiJeb

eenH

aloO

ldog

hendltng1

Fekaltetetao001m

strsirdke

midler

0101iirtorrrojoonal

drlrgpaotdecrlordrer

pgkotloaronl.

Kreoebrr

ele

n00

(etruileleisIneokere

PSulenlaodm

oppholdrekrattererr

00ald

enekiurlie

ko

ndd

oteren

009looker

med

briodrlrgakadem

rakpofendel.

——

Obendllng

1Prodekon

boeekdnguforbdder

an000fegiplen

Ieamatberd

med

0nCO

doodling1

Orrangere

lo-degerebnier000m

inaraedS

ek000for

tordrlrlngetjenetorerad

fdmae

Pdebabealoiking

ogkorrrptan001roolng

niH

3ik

jo

TF

on

op

pelren

oe

9ed

ek

ek

nid

eL

oH

SeiH

Igd

tfteo

ihtrO

mdbjo

dokO

ed603E

—-—

Handlrng2

nraldee23ojltorb*0Sai&

imeleer

loteh.d-

tdodIn

gijo

iiardpO

bOiibdp4H

diHje

fororerdroler—

——

——

-

laerdlrrre1

V*)A

itokierhfjoiik(amasenedytm

eiiomlH

kuireiogeH.O

AfS

abHH

r

haett(labO

rrnnonfor

romeron

rnnenine100rm

en

Her

154

5000

moo

lnneo

rs.iernuer

2592

000

——

C

Le000do

42500)

01.091

incenfotram

man

Se0

00

0for

(metroa

Seko

ofor

(oreko.tj

Sekejolnfor

iorekntj.O

nodokaniorekdnO

rTiH

CO

-

Sr(0

on

10

10

090

.0

rek550for

(neoknj

Sekm

onfor

iwekoM

lPF

Sekelon

fortsnekn.tnlPF

—

lone,

f-no

IS.jen

15m

ar

Ofm

a

420000

innenirnrdeim

en

innenborrom

men

100dbram

men

eoieclneoarsm

en

imnoefor

rom

000

—1400001

enco

re,ro

mm

el

Ho

od

.g2

Forge

000T

OV

OS-esom

oeevrgIa

Holooraks

esakrmkrg

lmm

rrnnterem

man

eQm

nee-o

narrm

On

002011)

redO

CoS

mIc

reA

oeeadendeknaw

enor

keernietansehermo

kennelS

raeandrnmdem

Sokdon

fort0000.O

OPS,

boa.norm

ore

Ira)JIO

HO

TNO

____________

__________

1100,H

cOIJjlP

FlF

orHrerO

rdor0r.H

efj.ermd

mrereonen

.knomnfo

1015090

Trnrtoe

Ieterooamrd

00dm

Handling

3bcadlegging

aaak

emn

dertn

nm

roen

do

50

00

0id

.-0

9(alike

eamdm

droneberryltor

Coao

boao

anO

lIrm(n

tvC

Ol

01ev

raw

lkatad

or

ranreren

of

rano

nm

--

Hgoceng

4:eto

de

e*mderergosndm

toO

Irerneme

.rsno*nem

lero

rrsge

eec00

uherneas

pkt0

-ebad

maa

)lardred

pD

ndm

ar.ogl

__

__

___

_

Om

en(m

deo

mrfw

reoa0

00

160001009110001

__

__

__

__

__

__

_

Hm

&rg

SF

maere

Hkm

atemsos.era50000

loa0

*d

eeetjo

td.-d

odrrtm

Or-omentO

.jonram

eenm

nfsrnerarien

00100110100100011

——

-—

Hetld

kgoE

tablerefero

min

rhned

ddoesem

neled

er000dfo

kaep

bro

lieollo

rmin

g.o

0*sao

loro

taelsnog

aHrk

liogen

alIlelel[Sekjom

nbortorokn

0M

ars10000

34

Pre

kv

/eeao

feo

skn

mn

p—

—-

DeieeA

bI

EeeO

(en

oeeeo

else

pbem

toete

feerm

pi.m

eetsrte

gam

pn

ek

leee

eee.b

ek

eg

ego

eeh

eed

ble

gm

eosm

Ireb

.ep

05

10

0ie

e0

00

Handing

Iam

eegm

een

degdrenlmam

soitaobg

ogekm

onoidneannarbeid

med

255

09C

romee

krnmm

anedel

lemrnt

01kick

offp

rok

05

00

rtack

ling

In

0°ovrehdedlm

ngeofmrm

enn.S

okoren(Os

lordre61100

Mars

50*

0needling

aclo

bim

eenpro4eklgeagere

apprrmvol

ovpnedekamn

brnekeraIdandvgeg

peodekanforoknlng

toO

aforberdo000klete

prmolrkben.

med

eerlrg(oboe

Pdsom

hsmdang

mellom

fenaelbningertkaerr

--

—b

elerarnev

el-

—S

nkgenlrn

lor0

9n

IeeeoI.a

Im

noenborrernmm

nnenbortramm

en-

—-

lanOO

hg0

kam

no

oneo

airsroM

ahenngeeoongor)etipendenfilllngorf

0)p

rak0

00

0r

(rnelndngkrr$lob

0oam

hendlloo,ek

eemp

rlesrem0

00

klelotell

dlm

olpsvkiaki,eldle,

ellerpeorniborlop

Sokojee

selotekrr.b

bed

Oldobing

550000

31

0F

modeespd

fleeces

000eom000oroei

Head

edC

od

dak

eeatd.eo

000cc

(O’dH

CO

j

Deem

edo

Vb

deeaeem

rkk

ng

as

meeeese

ioeeeeatb

eeat

5o

ct5

0O

ebtab

meeeio

eO

min

eçn

iercejH

andling1

Ko

rerg3

ng

evIalelknylbel

111100-09

ctlkreeodefordnere

inn

en1.

apeili000nbol

lameart

nno

nlo

rtam

men

Handling

2O

Unce

odkrnnmlelm

)(rrIoep)be,

ararueldelmgo

pnogokterOg

eoiareder(nod

kodiceemdi

pftd

-epØ

skog

eksrornnnaner0009T

IHC

Oloom

01.09so

knad

eroardeces

00releran

sog

rapp

aU

sNabelsotak

0000

00

Trom

eelolem

otnnelH

ealthC

oig

aetra

n001cc

-—

________

ikcm

*w

3Fonondosere

nenmrbeednaoealen

med

cake

amam

do

lee00

sykeloas(IidC

OlIS

obsroenfor

irndmj

korea1.

mesen

ton

innmnbor

ranoneminerenane

1000mm

jTror050

lnlnrrraddrdb

real

---

——

—-—

——

j!bocomrgaadrw

lomo

mlc

neem

ina_yr

leabm

obopornkbben

boromorm

cerndO

rm.lm

eroagocndehe050etodokam

____________

ICotdm

eosmi

Oaiem

II1HC

OI

sceerrto

01001

X7epP

e(m

oegavbdedro

/er-a

km

r.gre

eveoH

eboaP

ak4Jfl

I—

-—

__

____

___

--

——

——

Oe4

roA

II9

10

ccae

ese

nen

een

belse

reeeb

ern

geelg

en

en

rere

keeee

[HddbbiH

2djoiHb2tH

i00abHH

dogerhe

ondrerH

0V

lRkjtb

eremt

eteonrn

etev601301109

relntIdhia-

--

—

___________

—-

—-

jhrk

oon

lotlo

den

a-

--

ji000mco

nan

inn

rnro

rrom

mey

ljH

nAb000

bamm

en

——

—-

laO

Op

seb

en

do

wk

sad

rHo

rmtc

oO

x0

orA

eg

ew

nsm

erb

ord

snirg

nppageem

erd

ere

-—

-—

—

__

__

__

__

__

___

____

____

_

--

!O!1

nn

ioP

So

nI

*OPePSL

—-neno

ramrorn

liern

deeie

erle

o-

——

-—

-lea

lcqm

dsitjo

eonrd

enm

300400w

ie000r0

30elin

oj

__

__

__

__

__

__

__

___

____

__

Jielmeice

fwfordm

n.bL

L0

00

00e

km

mrla

nra

norjtrn

erd

onra

nn

mer

jH

dg

dS

wd

dm

111

ljeean

jy

lev

ato

koeoem

d_

______________________________

ISOkdce

for01

901

I11000

lod

ennnm

rlenr&nnnev

IrefOb

Orm

mfle0001b

20

*eo

clo

Se

rsoese

beg.p

eejo

ekeee

eegbetn

ecoe

IE

UT

RD

Pod00001O

mY

0or

orooscmae

seontnrer

______________________________

___

____

____

___

fSeO

&f&

doir

JkHkHnion

kdOoroidokaen

icon

rgrorme

—

blenefroamedekeenonvm

neoeceneoradeidee—

--

liekeo

n00

imo

knL

Laoeroe

teoen(0reennorrmik

og

ebol0

00

et

Kap

4.

Form

idlin

gog

pro

flierin

g—

form

idlin

g09

sam

funnsk

onta

kt

4.1

Stfin

ule

re0

0sty

rke

alln

iennre

ttet

forsk

nln

gsfo

rntid

ling

00

skape

en

kultu

rfo

rdenne

typen

form

idlin

g

DeIm

SII

-H

ovein

dield

uell

kom

petan

eefo

rallm

enn

refnet

form

idlio

gH

andling1:

PhD

-kerneliallm

ennrellelog

silanakapeliglorakningskom

menikaajon

skaltilbya

iangalskserajon.

Sakajonan

var

201250000

Sekajonen

iaam

arbeid

med

Handling

2:F

orakereog

lormidlere

invilerealii

ahospilere

Irelevan

lenanjonale

redaksjoner.inatilutlene

forllep

end

e60000

60000

Handling

2:D

elnkal

elableres

enverkleykanae

forn

lud

enler

ogan

natle

nominneholder

lellesm

alerbr

pro

hled

ngn

ogrekrulleringam

aleriell,v

eiledere

ibnakas

publiaeringsverklny,relningnlinjer

form

ediekonlakl,p

resenlan

joner

aslakullelel

panorak

ogengelak,

relavantelenker

liikurelilbud

ogan

nel

earner

avtelles

inlereaae.S

ekajonenftrllep

ende

50005000

Handling

1:A

llvilenskapelig

ogallm

ennrellelform

idingIra

lorsknings-og

ulviklingnarbeidv

edD

elA

rbeidainnaalnfra

DeIm

al2

-B

elonne

allmen

nrettef

form

idlin

gsy

stematisk

helnevilenakapeligelakullel

akalregialrerea

iCria5n.

aimen

heter

lorliep

ende

Seknjonen

isam

arbeid

med

Handling

2:D

elakal

ularb

eides

atsynlem

forb

elon

ne

allmennrellel

lormidling.

nslilullenev

ar2012

Handling

1:A

llyan

aalleog

slud

enler

akalbli

gjorlN

entm

edsill

ansv

arfor

konimunikanjon,

ogskal

mobveres

liiD

elmA

l3:

Den

helsev

iteosk

epelig

efak

ulten

sek

tieiteterin

nen

forsk

nin

g,

utd

annin

gog

lipsefakufteleln

redakajonellem

edarb

eidere

oniakllvileler

innenlom

kning,uldanning

oglorm

idlingnom

harallm

ennInslilull

oglaknnel,

torm

ldfln

geast

lào

kt

op

pin

erkso

mh

ellokalt.

regio

nalt

og

nasjo

nall

inleresne.eniulig

lederefarllap

ende

Sekajonen

inam

arbeidm

edH

andling2:

Del

akalullynen

nlipendIN

journalislernom

enak

eralordype

nagihelnevilennkapelig

lornkning.forskningngruppene

lorllep

ende

5000050000

fortlep

ende

Sekajonen

im

edH

andling3:

Inalallereulnlillingen

imP

uIav

edH

elselakog

elablere

mIm

erfor

drillog

viderebruk

avslslillingen

isam

arbeid

med

oppnlarlear

rekmlleringa-

ogprolileringasam

menheng.

innlilullene2012

Sek

ajonen

iH

andling4:

Del

skalleggen

liirelte

br

alfagm

iljeenekan

dellaaklivl

ogp

renen

lereneg

pabeal

mulig

male

nnderaam

arbeid

med

Forakningndagene

2012.ag

miljean

ekant

2012150000

500000m

edH

andling5:

Rakrullere

enp

rosjek

lmed

arbeid

eri 100

%stilling

iel1 -arig

eng

anjem

enl

ved

Seksjon

forS

eknjonenog

oppslarl

1.halvlars

virkningfor

lormidlingsljenealer

forasln

fleuladrellel

lonnidling,brukeilconlakl

ogrekrullering

lakulleleljuli

20124

2B

rok

ein

tern

ott

co

inprIn

erk

anaI

for

asy

nlig

gja

refo

rskn

ing

,utd

annin

g

og

ko

nip

eta

nse

Handing

1:D

elnkal

opprefleaen

proajeldahllingsom

aerger

forat

alleaen

allehar

ulty6og

oppd

alerlpernonkorlel

Delm

At

1:H

evein

div

iduell

konsp

elanse

for

erbeid

med

netssin

iIradm

edH

elnelakam

alerinnen

ulg

ang

enas

2012.S

ekajonenvar

2012150000

Sek

njo

seni

Delm

M2:

Etab

lereog

drifte

dynam

iske

og

info

rmativ

ehjem

mesid

erpa

novakog

Handling

1:S

erge

forat

allelom

nkningsgrupperham

dynamiske

ogm

nlormalise

hjemm

esiderp4

norskog

engelaknam

arbeidm

eden

gelsk

forelleto

rakn

ing

sgm

up

per

innenulg

angan

as2012

lorsk

nin

gsg

ruppen

elom

llependa25000

25000H

andling1:

Videreulvilcle

nellsled

el61

ulalillingaInlPuIa

med

applikasioner,film

09

animanjoner

somappellerer

Detm

Al

3:U

nnytteln

lernett

som

med

ium

bed

resp

eaks

litungdom

,nam

lim

plemenlere

soamle

medier.

Seksjormen

forllepende100000

100000S

ekajoneni

namarbeid

med

Handling

2:øke

brukenas

audiosisuellesirkem

idlerpanell

ilonean

tIarabilder

ogilluslranjoner,

lydlilerog

sideo

er.inalilultene

fortlap

ende

2500025000

Handling

3:B

esisslgjere

ansalle

ombruk

asso

sialem

edier,og

leggeIi

ratlatar

alsn

sialem

edierkan

utnytlesAim

anheler,

arurliginnes

lornkning,uldanning

ogtorm

idling.sesk

nord

inalo

rena

torllep

ende

4.3

Vnire

en

tyd

efig

nasjo

nai

00

reg

ion

s!heis

eakte

ro

gh

aet

teft

sarn

arb

eid

med

ko

mm

un

eh

e!se

tjen

este

n00

heis

efo

reta

kIIa

ndsd

eie

n

Sekajonen

iD

elmàl

1:G

jore

fakutteteta

kom

petao

aetilg

jeog

eligo

serlor

hetaev

esenet,

joumoaliater.

Handling

I:U

lvideog

forbedrelakultalets

kompelannekatalog

panaIl

alikal

dengjannpailer

Helnelaks

tagligenam

arbeidm

adm

edia

og

and

rerelev

ante

akto

rerbrad

de

inntilntlenelo

rllapen

de

Deim

fI 2:U

tviktetettere

samarb

eidm

edH

elseN

ord,og

srerligU

niv

ersitelasykeh

uset

No

rd-N

org

e,m

edtao

ke

phgien

sidig

ko

mp

etaoseo

pp

by

gg

iog

,erfario

gau

lvek

atiog

ogH

andling1:

Selle

neden

arbeidagmuppe

aornakal

ulred

efallen

Ullak

moan

ornradettorm

idlingog

leggean

planfor

prak

tieksam

arbeid

tllknyttel

om

rhdet

forn

ridlio

gdel

videreaam

arbeid

elS

aksjo

nen

var

201250000

50000

4.4

Fakuite

tetsk

a!

syniig

gjo

resin

!nte

rnasjo

naie

pro

filD

eImlil

1:F

akultetete

forsk

oin

gsek

tivileter

ekal

pro

fileresiutv

algte

intem

eajonale

medley

Handling

1:T

aibruk

inlemanjonale

kanalerbra

synliggjnreakluelle

lorskningspronjeklsad

Helaelak

Sek

sjonen

bordapende30000

30000.landling

2:F

roalerede

vilenakapel’gan

aafleakom

palannev

edagtere

kompelannekalalogen

tIlgengelIgpa

engelak

ogprom

otereden

ne

inlemaajonall.

Sakajonen

torllap

ende

Kap

5.

Men

nesk

er

Iorg

anisa

sjonen

(MiO

)5.1

Godf

Iedersk

ap

skalk

jen

nete

gn

es

av

kv

allte

t,fa

glig

leg

itimite

t,

âpen

het,

rau

shet,

troverd

ighet

og

foru

tslgbarh

et

Tilta

kav

kla

res

med

ny

pro

dek

an

fo

rsknin

gi

DeIm

MI

-“d

et

skal

utu

ves

godt

tidsrlk

tlgog

kom

pete

nt

Iedersk

ap

IH

an

dlin

g1

Sek

sjo

nen

skal

bid

ratil

forts

att

Iederu

tvik

ling

for

FG

LS

am

lingsbasert

sem

inar

med

august

/org

anlsa

sionen

09

ledern

esk

al

tilbys

utv

iklln

gsa

mle

dere

fo

rsk

nin

gsg

ru

pp

ele

dem

e.

sep

tem

ber

200000

Han

dlin

g2

Forsknin

gsgruppele

dem

ed

elta

rp5

halv

dag

ssem

inar.

Bygger

p5

og

en

vid

ereførin

gav

Hand

ling

1høst

201250000

Han

dlin

g3

Sek

sjo

nen

skal

bistSle

dere

pa

she

niv

Sift

rSdgiv

nin

g09

veile

dnirrg

ifmin

nfo

ring

an

med

arb

eid

ersam

fale

nS

eksjo

nsle

der

var

2012n

terne

ressu

rser

40

1st

frem

mes

Han

dlin

g4

Sek

sjo

nen

skal

bis

tSm

edin

nfø

ring

av

verd

ibasert

hverdag

p5

fakulte

tet.

Dette

gje

nno

msem

inar

med

for

FS

sem

inar

ifo

lcus

p5

med

arb

eid

em

arn

tale

rog

verd

ibasert

ledelse.H

ate

dags

sem

inar

septem

ber

50000H

an

dlin

g5

Sek

sjo

nen

skal

bid

ratil

5g

lare

rutin

er

for

vars

ling

av

kritik

kv

erd

ige

forholdlen

tio

rg

an

isasio

nen

Seksjo

nsle

der

vS

r2012

inte

me

ressu

rser

Han

dlin

g6

Evalu

ere

sam

lingen

iM

ala

ngen

13.09

14septe

mber

fora

vid

ere

utv

ikle

ny

sam

ling

med

de

adm

inis

trativ

et

ansatte

.F

orts

att

foIsts

p5

LEAN

09

nye

om

rS

der

for

forb

edrin

g,

ku

lturb

yg

gin

go

gen

helh

etlig

09

Fak.d

ir,selc

sjo

n

1fe

ktiv

am

inis

trativ

tjeneste

‘g

institu

tth

est

2012350000

5.5

0S

eksjo

nen

skal

bid

ratil

heih

etlig

oppgaveie

snin

gog

sam

han

dIin

gD

eImM

I-

“dat

skal

ute

ves

godt

ledersk

ap,

godt

medarb

eid

ersk

ap

og

selcajanen

skal

utv

ikle

sin

tern

t09

sam

arb

eld

med

ovrig

een

hete

rsk

al

yid

ere

utv

lkle

sH

andling1

Am

hiulin

tem

tiseksjonerr

skalutvikles

09seksjo

nen

skalvid

ere

utv

ikle

eg

et

segm

en

ti fakultetets

Smhjul

Seksjonsleder

VSr

2012intem

eressu

rser

Handling

2M

eteplasserog

samharrdlingsarenaer

med

øvngeenhete

rskal

vid

ereføres

og

vid

ereutv

ikle

sS

ek

so

nsle

der

2012ste

rna

ressurser

Han

dlin

g3

Op

pg

av

ep

orle

felje

niseksjo

nen

skalgje

nnom

gS

sm

ed

tan

ke

p5

5avdelcke

høytarbeid

sp

ress

09

rufin

er

itarbeid

es

ved

behov

Seksjo

nsle

der

2012in

tern

eressu

rser

Han

dlin

g4

Sek

sjo

nen

skalbidra

tilat

LEAN

tilsettin

ger

gja

res

tilen

ko

ntin

uerlig

forb

edrin

gsprosess

Seksjo

nsle

der

V5r

2012in

tern

eressu

rser

Handling

5S

ek

sjo

nen

skalbistS

fo

rsk

nin

gstje

neste

riev

alu

erin

gen

av

felle

sforsknin

gsin

frastu

lctu

rS

eksjo

nsle

der

2012in

tern

eressu

rser

Handlling

6S

ek

sjo

nen

skal,sam

men

med

fo

rsk

nin

gstje

neste

r,

bidratil

likestillings-o

grekru

tterin

gsarbeid

ved

falc

ulte

tet

Seksjo

nsle

der

2012in

tern

eressu

rser

Han

dlin

g7

Sek

sjo

nen

skal,isam

arb

eid

med

fom

kn

ing

og

fo

rm

idlin

gbidra

tilp

rofile

ring

av

nytils

atte

forskerer

og

aktqrad

av

pro

filerin

gav

ak

tuelle

forskere

Sek

sjo

nsle

der

20

1’

,terne

ressu

rser

Resursbehov utover budsjettlirnsplll Inndelt i kapitler og punkter - samstilling

Kap 2. Utdanning - utdanningsvirksomhet Vr 2012 Host 2012 Totalt2.1 1.1: Implementere plan for studentrekruttering 50 0002.1.1.3: Implementere ny studieplan for medisinstudiet 1 000 000 1 000 0002.1.1.4: Utrede bachelorutdanning i Jordmor 100 0002.1.1.5: Utrede nytt bacfielorsti.jdium i forebyggende helsearbeid 50 ooo 50 0002.1.2.1: Ferdlgstllle arbeiclet med kvalifikaajonsrammeverket (lcvalitetssikre studieplarier 09

skolenng av alle vitenskapelige ansatfe) 200 0002.1.2.2: Utarbeide evalueringsrapport for pilofprosjektef HEL-FEL 50 ooo 50 0002.1.3.1: Bidrag fil økf kompetanse p5 instituttnivS 09 koordinering ift intemasjonaklisenng 25000 250002.2.1.1: Giennomføre utdanningskonferanse intemf p5 helsefak 1500002.2.2.2: Skolering av praksisveiledere og l&rere 50 000 50 0002.4.1.1: Stimulere til økt bruk cv IKT-baserte 09 studentaktive laningsformer 250 000 250 0002.5.3.1: Enhet for helsefaglig pedagogikk -ansette en pedagog 250000 250 0002.5.3.2: Kurs for undervisere 09 studieansvarhge i case-pedagogikk og veiledning 50 000 50 000

. ..

.. 2 225 000 1 725 000 3 950 000

Kap 3. Forskning 09 fagutviklln93.1.2.1: Handling 1 Lyse ut hr 150.000,- stimuleringsmidler f ii innf ii 5 nyetablerteforskningsgrupper for a utarbeide 1-2 felles femafiske satsinger i forskningsgruppen. Prodekanforskning og prodekan forskerufdanning vurderer de innkomne seknader 09 forankrerbeslutninger dekanatef. 750 0003.1.4.1: Handling 1 lentilS NFR støtteverdige søknader uten tilslag i november2011, men medbest evaluering tilføres ressurser for S forbedre søknadene for ny innsending i 2012. 1 000 0003.1.4.3: Handling 3 Fonirn for forskriingsgruppeledere med fokus p5 rolleutforming,oppgaveforstselse og utviklingsmuligheter. 85 000

3.2.1 .1: Handling 1 Lyse Ut kr 200.000,- stimuleringsmidler lii innt ii 5 efablerfe forskningsgrupperfor 5 komme I posisjon til S sende inn seknad ft EUINIH.Prodekan forskning og prodekantorsklerutdanning vurderer de innkomne søknader 09 forankrer beslutninger i dekanafet. 1 000 0003.2.1.3: Handling 3 Viderefare toppforskningsmidler til de fern forskningsmiljøene som fikk tildeltde utlyse midler fra Helsefak/Helse Nord for 5 øke konkurransepotensiaet p5 den nasjonale Oginternasjonale arena og eksterne forskningsmidler 1 250 0003.2.2.1: Handling I Sette av interns rnidler for egenandel Jebsen hvis tilslag 1 545 000

3.2.3.1: Handling 1 Fakultetet avsetter sfrategiske midler til en internasjonal Srlig postdoc/forskerp5 kort varsel. Kravet er at en av fakultetets forskere p5 utenlandsopphold rekrutferer, og at denaktuelle kandidat er en ung forsker med betydelig akademisk potensial. 425 000 425 000

3.4.1.1: Handling 1 Falge opp at innvilgede søknader efableres 09 driftes iht tildelingskriteriene. 1 800 0003.4.2.6: Handling 6 Efablere forum for baaaldelens emneledere med fokus p5 rolleutforming,oppgaveforstSelse og utviklingsmulighefer. 10 000

3.5.1.1: Handling 1 Arrangere en dagokonferanse i faglig og økonomisksamarbeid med UNN 09Tromsø kommune der temaet er “kick off praksisnrnr forskning i lys av samhandlingsreformen”. 50 0003.5.1.3: Handling 3 Avsette en av UiTs rekrutteringsstillinger (stipendiatstillinger) til praksisnrnrforskning knyttet til samhandling, eksempelvis tematisk relatert til rus/psykiatri, eldre, ellerpasientforløp 850 0003.6.1.2: Handling 2 Utlyse sSkornmidler (frikjøp) for utarbeidelse av prosjekter og søknader for Skvalifisere lii ph.ct-opptak 09 ekstern finansiering. TIHCO lyser Ut, og søknader vurderes aveferansegruppa UNNlHelsefak 400 000

..6.1.4: Handling 4 Arrangere internseminar corn et fast metepunkt for forskere som driverinternasjonsle helseprosjekter 10 000

,. .:-,

- 9165000 435t3fQ 9800000

Kap 4. Formidling 09 profllering — formidling Og samfunnskontakt4.1.1.1: Handling 1: PhD-lcurset i allmennrettet 09 vifenskapelig fornkningakornmunikasjon skalilbys i engelsk vemjo4i. 50 000

4.1.1.2: Handling 2: Forskere 09 formidlere inviteres til 5 hospitere i relevante nasjonaleredaksjoner. 60 000 60 0004.1.1.3: Handling 3: Det skal etableres en verkføykasse for studenter 09 ansatte soni inneholderfelles maler for prof ilenngs- 09 rekrutteringsmateriell, veiledere i bruk av publiseringsverktøy,retningslinjer for mediekontakt, presentasjoner av fakultetet p5 norsk 09 engelsk. relevarite lenkerill kursfilbud 09 snnet corn er av felles interesse. 5 —————

4.1.3.2: Handling 2: Det skal utlyses stipend til journalister sorn ønsker S fordype seg ihelsevitenskapelig forskning. 50 000 50 0004.1.3.4: Handling 4: Del skal legges hI retfe for at fagrniljøene kan delta aktivt 09 presentere segp5 best nrulig m5te under Forskningsdagene 2012. 1500004.1.3.5: Handling 5: Rekruttere en prosjektmedarbeider i 100% stilling i et 1-5119 engasjementsed Snksjon for formidlingstjenester for 5 etatte utadrettet formidling, brukerkontskt 09

rekruttering 250 0004.2.1.1: Handling 1: Del skal opprettes en prosjektstilling som sørger for at she ansatte har uffyltog oppdafert pemonkortet silt i tr5d med Helsefaks rnaler innen utgangen av 2012. 1500004.2.2.1: Handling 1: Sørge for at alle forskningsgrupper har dynamiske og informativehjemmesider p5 norsk og engelsk innen utgangen av 2012 25 000 25 0004.2.3.1: Handling t: Videreulvikle nettstedet til utstillinga imPuls med applikasjoner, fIlm oganimasjonsr som appellerer spesielt til ungdom, samt implementere sosiale medier. 100000 1000004.2.3.1: Handling 2: øke bruken av audiovisuelle virkemidler p5 neff i form av flere bilder 09llustrasjoner, lydfiler 09 videoer. 25 000 25 0004.3.2.1: Handling t: Sette ned en arbeidsgruppe corn akal utrede felles tiltak innen omrSdetorrnldling og legge en plan for det videre samarbeidet 50 000 50 0004.4.1.1: Handling 1: Ta I beik interriasjonale kanaler for 5 synliggjere aktuelle fomkningsprosjekted Helsefak 30 000 30 000

‘.; .:•, 545 000 746 000 1 290 000

Kap 5 M.nn.sk.r I organlsasjon•n (MiO)Handling 1 Seksjonen skal bidra til fortsatt lederutvikling for FGL. Samlingsbasert seminar med1orsk-dngsgruppelederne 200 000Handling 2 Forskningsgruppelederne deltar p5 halvdagsseminar. Bygger p5 og en videreføring avHandling 1 50 000

Handling 4 Seksjonen skal bistS med innføring av verdibasert hverdag p5 fakultetet. DetteIjennom seminar med fokus p5 medarbeidersamfaler og verdibasert ledelse. Halv dags seminar 50 000Handling 6 Evaluere samhingen i Malangen 13. og 14 september for 5 videreutvikle ny samhingmed de administrativet ansatte. Fortsatl fokus p5 LEAN og nye omr5der for forbedring,ulturbygging og en helhetlig og effektiv aministrativ tjeneste 350 000

,..... 250 000 400 000 550 000

r.ndto*.I:...

.

Veiledning

For budsjettprosessen 2012 ber vi enhetene utarbeide sitt foreløpige ârsplanutkast med budsjetteringav ønskede tiltak (i àrsplanen).

AHe tiltak, som ikke ligger i den lopende drift,som oppstãr pa bakgrunn av blant annetforskningsmeldingen og utdanningsmeldingen skal budsjetteres og merkes hht budsjettrundskrivet.

Tiltakene som budsjetteres kostsettes og synliggjøres i arkfanen ãrsplan enhet (Se kolonner for dette:Resurser var og Ressurser høst).

Under arkfanen ársplan enhet er det gitt eksem pier pa utforming og utfyHing. Enhetene bes følge denneformen.

Detaijer vedrørende budsjettering samt ársplan finnes ã styrinqshjulet

UNIVERSITETET I TROMSØ UITDET HELSEVITENSKAPEUGE FAKULTET

ES Helsefak 371 1

Til: Fakultetsstyret ved Det helsevftenskapelige fakultetMøtedato: 22.09.20 1 1Arkivref.: 2011/2788 KN1028/125

Forelopig budsjettfordeling 2012, Det helsevitenskapelige fakultet

Innedning

God økonomistyring gir større muligheter til en mer planmessig strategisk ledelse med fokus p faglig

verdier/verdiskapning. Budsjettenhetene har gjennom ret hatt dialogmøter rundt sin økonomi og

oppfølgingen av denne og det avsettes tid til budsjett og økonomi oppfølgingsarbeidet. Fakuftetets

budsjettrundskriv har for 2012 butt endret I trd med sentrale føringer og klargjort gjeldende

prinsipper.

Fakuftetets budsjettfordelingsmodell tar utgangspunkt I prinsipper som gir rom for strategiske vaig,

prioriteringer og dynamikk. Dette har vrt en god modeH for budsjettrene 2010 og 2011 og

videreføres til 2012. Enhetene har fâtt mulighet til a pâvirke fordelingen gjennom synliggjøre sine

satsingsomrâder ved a fremme konkrete tiltak og aktiviteter. Denne muligheten har økt

fellesskapsforstâelsen og er et godt utgangspunkt for de fremtidige budsjettfordelingene der

fakultetets krav til mâloppnâelse skal ha fokus. Det skal vre âpenhet rundt enhetenes Ievekâr og

organisasjonen skal ha tilitt til de prioriteringer som gjøres.

Prinsipper for fordeling - budsjettfordelingsmodellen

Fa kultetsstyret vedtok i FS Helsefak 08-09 budsjettfordelingsmodellen for Det helsevitenskapelige

fakultet. Modellen er det viktigste styringsverktøyet fakultetet har. For a oppnâ legitimitet, baserer

modellen seg pa enkelhet, apenhet, rettferdighet og forutsigbarhet for fakultetets ulike miljøer og

grupper. Strategiske satsinger, prioriteringer, og forskyvning av ressurser skal skje etter kjente

prosesser og mekanismer. Forskjeller I ressurstilgang skal derfor faglig strategisk begrunnes og styres,

og skal ikke baseres pa historikk og tilfeldigheter. AHe enheter far bevilgning etter kjent

fordelingsnøkkel.

Fakultets ledese er opptatt av at enhetene har forutsigbarhet. Budsjettfordelingen for 2012 vii

derfor basere seg pa budsjettfordelingsmodellen. Eventuelle endringer fra tidligere ar er forankret I

fakultetets strategiske plan og er avklart I dialog mellom dekan og budsjettenhet.

Inntektskomponentene med unntak av basis og øremerkinger fordeles etter produksjon. Dette

innebrer at det er gjennom basisfordelingen fakuitetsiedelsen kan gjøre strategiske vaig og

syniiggjøre satsinger. Fakuitetets enheter har etterlyst større transparens rundt innholdet I

basistildelingen. Fakultetsadministrasjonen vii derfor søke hoide antail ressursenheter per enhet

fast, med mindre varige endringer oppstâr som vii endre enhetens budsjettbehov. Øvrig fordeling av

basis vii skilles Ut I budsjettfordelingen som “øvrige tildelinger”.

Fakuitetets tiideling

Fakuitetet har I Disponeringsskriv fra ØA per 01.07.2011’ fâtt tildelt en foreiøpig budsjettramme for

2012 pa 460,4 miii. Det er kjent for fakuitetet at det vii komme endringer som følge av biant annet

endrede satser for beregning av resuitatkomponentene forskning og utdanning, pris og

iønnskompensasjon og endringer i fakuitetets sentrale Øremerkinger. Fakultetet har likevel vaigt abenytte den tildelte budsjettrammen som utgangspunkt for denne saken.

Fakuitetet har fordeit midiene videre ned til budsjettenhetene med utgangspunkt i enhetenes

resuitater og tidligere ârs behov for grunnfinansiering. Beregningene er i trâd med fakultetets

budsjettfordeiingsmodeii. Budsjettenhetene har budsjettert sine behov og har vrt i dialog om

budsjettramme, nye behov og eventuelie Ønsker med dekan, konstituert fakuitetsdirektør og team

0 ko nom i.

Fakuitetsadministrasjonen har utarbeidet en estimert ramme som i stor grad bygger pa data fra DBH

og grunniaget for 2011, ePhorte referanse 2011/2788. Dette baserer seg pa fakuitetets pian- og

budsjettkaiender som for 2012 fremskynder budsjettprosessen for a kunne starte

budsjettoppføigingen fra ârets fØrste mâned. Diaiogmøtene meiiom dekan og instituttiedere har

ogsâ butt fremskyndet for a kunne fatte strategiske besiutninger pa et tidilgere tidspunkt og sâiedes

iverksette tiitak for a kunne gjennomføre aktivitetene I 2012. Dette gjeider spesieit tilsettinger.

Dekanen har gjennomført diaiogmøter med de fieste enhetene basert pa estimert ramme, men

enkeite mØter gjenstar. Fakuitetsadministrasjonen ønsker at dekanen gis handiingsrom til a fordeie

midier strategisk I trd med disse møtene. En ekstra gjennomgang av tiideiingen til institutt for

farmasi vii gjennomføres før endeiig tiideiing.

Forsiag tii budsjettfordeiing 2012

Budsjettfordelingsmodeiien iegger vekt pa at fordeiingen av ressursene I størst mulig grad skai

tildeles mairettet. Fakultetsadministrasjonen viderefører i størst muiig grad tiidelingen ned lii

produserende enhet.

Resuitatbasert tiideiing: Siste ars studiepoengs produksjon, samt gjennomsnitt av de tre siste ars

produksjon knyttet forskning og formidiing danner grunniaget for den resuitatbaserte tiideiingen.

‘ePhorte 2001/3545

Øremerket tildeling: Departementet, Universitetet og fakultetet øremerker midler som skal gá til

spesielle formal. Midiene har utvidet rapporteringsplikt.

Strategisk tildeling: I budsjettfordelingsmodellen er det vedtatt at 10 miii arlig skal gâ til strategiske

formal knyttet til forskning, undervisning og formidlingsaktivitet. Disse er fordelt til dekan, prodekan

forskning og programstyret for medisin og benyttes etter de kriterier som følger av

budsjettfordelingsmodellen.

Basis: tildeling basis fordeles ut scm ressursenheter. Hver ressursenhet har en verdi tilsvarende 0,515

mill og har butt fordelt I trâd med endelig tildelingen for 2011. Verdi ressursenheter er beholdt scm I

2011 da fakuitetet ikke har butt tildeit kompensasjon for prisvekst tii foreløpig fordeling.

Øvrige tildelinger: Midier tildelt for en kortere periode med bakgrunn i diaiogmøter meilom dekan og

institutt. Midlene skiiles fra basis da de ikke vii bidra til øke budsjettenhetens ramme yang.

Oppsummert forsiag til fordelingen pr budsjettenhet

Medlalnak Samfunnam 1(11011k- I-blIp. 09 FaglIg,

_______________________________ _________

blologl •dliln medloin Parmapi Odontologi Poykologi omlorgilag IeII.aresaoraer FeIIum.dllln Pak.pdnr410 65 33 35 30 100 21 94 19 0 I330 16 4 4 2 0 0 0 4 0 0

211 150 33475 16995 18025 15450 51 500 10815 48410 9785 669515000 8000 2000k 2000 1000 2000

34063 7226 7362 8451 2169 159 2338 1 080 5278106165 18592 6780 19257 6157 1095 14947, 21493 12276: 556831828 10575 3579 2653 5805 3170 5922 3435 2 5571532 1532

45643 2367 600: 1 000 5 019: 5060 3862 ii 418 4771 11 5462 035 1 220 600 170 452984 1 344 1 036 2 339 1 560 244 I 315 699 1 6504000: 4000

460 400 80112 38953 62 725 33 141 60 899 27937 78326 23203 16348 38966

532 310 98429 44403 58 165 36477 61 249 39327 92 014 36 801 16348 4908Sf-46777 -12056 -5450 -5440 -1460 -550 -1400 -2100 -7472 -108491460835 79 493 38 953 50689 33457 60 699 37937 79831 25 829 16 34S 375981

8iusteringer bevilgningen trâd med innmeldte budsjettbehov og foreløpige avtaler I dialogmøter.

Forkiaring tii tabeilens linjenummer:

1. Ressursenheter ordinr (antall), viser hvor mange ressursenheter hver enhet er tildeit for adekke et kostnadsbehov scm speiler ordinr drift. Tildelingen speller FS Helsefak 04-11,

endelig budsjettfordeiing 2011, ephorte ref 2010/5643 og fremkommer av vedlegg 1.

Endringer i antail ressursenheter skyldes at midler til prodekaner og radgivere er skilt ut fra

2012. Sammenligning av FS Helsefak 04-11 og FS Helsefak 37-11 følger I vedlegg 2.

2. Ressursenheter garanti, viser antall ressursenheter de enheter som omfattes av garantisaken

far tilført.

3. Ressursenheter ordinr i kr, viser hva ressursenhetene utgjør I kr. 1 ressursenhet= 0,Sl5miIi.

All. lull julio kron.r T01ALT1 Ressursenheter ordinntr (antail)2ResSurSenhuter garanti (reltall)

3Ressursnnheter ordinntr (kr)4Ressursenheter gararis )kr)

5 Forskning6Utdanning7 Rekruttenngsstillinger8 Formidlingskomponent9 øremyrket

10 ørige tildulingur11 Omfordelte midler12 Arsplansakiratet 201213 Sum b.vilgnlng

14 Budsjettinnspill inki. anSker15 Andre inntel(ter16 Budsjettbehoveks. ntlsker

4. Ressursenheter garanti i kr, viser hva ressursenhetene utgjør I kr. 1 ressursenhet= 0,500miIl,

5. Forskning, fordeler forskningskomponenten etter produksjon jf budsjettfordelingsmodellen.

Beregninger følger I vedlegg 3.

6. Utdanning, fordeler utdanningskomponenten etter produksjon jf budsjettfordelingsmodellen.

Beregninger følger I vedlegg 4.

7. Formidlingskomponenten ligger I sin heihet under fakultetsadministrasjonen I pvente av en

avklaring rundt fordelingen av denne.

8. Rekrutteringsstillinger fordeler midler etter hjemmelsnummer og kategori og speller

foreløpig tildeling I disponeringsskriv fra Avdeling for Økonomi per 01.07.2011, ephorte

referanse 2011/3545. Fordeling per enhet følger I vedlegg 5.

9. Øremerket, fordeles til gjeldende enhet. Aktivitet knyttet til øremerket tildeling fremkommer

I vedlegg 6.

10. Øvrige tildelinger, tildeles for ett âr med bakgrunn I dialogmøter mellom dekan og institutt og

fremkommer av vedlegg 7.

11. Omfordelte midler, er justeringer I tildelingen I henhold tIl foreløpige avtaler I dialogmøter og

enhetens innm&dte budsjettbehov.

12. Arsplansaktivitet 2012 — en pott holdes av pa fakuftetet for viderefordeling tH

budsjettenhetene I pâvente av Fakultetsstyrets vedtak til endelig ârsplan 2012.

13. Sum bevilgning, viser tildeling av post 50— statsbevilgningen

14. Budsjettinnspill (Inkludert ønsker) viser budsjettenhetenes budsjetterte kostnader inkludert

Ønsker som vii Øke deres budsjettbehov.

15. Andre inntekter, er enhetenes forventede inntekter fra andre kilder enn post 50 som f. eks

dekningsbidrag, refusjonerfra nay, andre samarbeidspartnere.

16. Budsjettbehov eks. Ønsker viser enhetens reelle behov nâr vi trekker ut andre inntekter og

Ønsker.

Forsiag til vedtak:

1. Fakultetsstyret godkjenner den foreløpige budsjettfordelingen silk den fremkommer I

saksfremlegget med de endringer som fremkommer I møtet. Det tas forbehod om endringer

I beregningsgrunnlaget.

2. Dekanen gis fultmakt tH a fordele formidlingskomponenten pa 1,532 miii i trad med strategi

og ârsplan.

3. Dekanen gis fuilmakt til disponere 1,650 miii I omfordeite midier basis I trâd med

fakultetets strategi og basert pa diaiogmøter med instituttiedere og enhetenes

budsjettinnspiil.

4. Dekanen gis fuiimakt til a disponere 4 miii UI arspians aktiviteter i trâd med fakuftetets

strategi og FS HeIsefak 36-11.

TromsØ, 16.09.2011

Sundsfjord

Trord Nyiund /konstituert fakuItetsdirektør

Vediegg

1. Fordeling ressursenheter

2. Sammenhigning FS Helsefak 04-11 og FS Helsefak 37-11

3. Fordeling forskningskomponent

4. Fordeling undervisningskomponent

5. Fordeiing rekrutteringsstiiiinger

6. Øremerkede tildeiinger

7. Øvrige tildelinger

Vedlegg 1, Fordeling ressursenheter

Feglig,All, tall I tusen kramer TOlALT 1MB IBM 1KM WA IKO IPS 1110 leIIesre,saraer FelI.,medlsln Fek.adn.

;Ressursenheter ordinmr (mltl) 414 66 34 36 30 100 21 94 19 0 14

‘Ressursenhetergaranti (antall) 30 16 4 4 2 0 0 0 4 0 0

Ressursenheterordinmr (kr) 209 461 33 392 17 202 18 214 15 178 50 594 10 625 47 559 9 613 7 083

Ressursenhetergarmiti (kr) 15 000 8 000 2 000 2 000 1 000 2 000

øremerket 44 976 1 911 600 1 000 5 019 5 060 3 862 11 207 4 771 11 546

Sum ressursenheteri kr 269437 43304 19802 20214 17178 55613 15685 51421 228201 4771 18629Surnressursenheteri% 100% 16% 7%’ 8% 6% 21% 6% 19% 8% 2% 7%

Vedlegg 2, Sammenligning FS Helsefak 04-11 og FS Helsefak 37-11

FS Helsefak O4 11:

Medlalnaic Samtunn. lalnIsk- f H.Ii.-og FagSgeAlle tall I tusen kron.r TOTALT blologl m.dI,ln medleln Farmasl Odontologi Paykologl omeorgefag f.lleereasuraer Fellesmedlaln Fak.adm

Ressursenheterordinanr414 66 34 36 30 100 21 94 19 0 14

1(antaIl)Ressursenheter garanti

2(antaiI)30 16 4 4 2 0 0 0 4 0 0

3 Ressursenheter ordinesr (kr) 213210 33 990 17 510 18 540 15 450 51 500 10 815 48 410 9 785 7 2104 Ressursenheter garanti (kr) 15 000 8 000 2 000 2 000 1 000 2 000

5 Forskning 33738 7725 7719 854 2073 37 2 134 479 50256Utdanning 98687 l732 6312 17192 6343 964 12984 20248 12196 5124

7;Rekrutteringsstiuinger 38792 9751 4082 3141 7683 3899 . 4912 2891 .. 24638 Formldllngskomponent 1 483 — — * — 1 4839 øremerket 56 552 2 367 600 1 000 14 008 5 060 3 862 12 882 4 527 12 246

10 Sum bevllgnlng 451462 is g 335 35905 7589 •33 651

11 Ancireinntekter 47734 13047 3033 4900 2860 1 550 1 516 1 327 9801 970012 Budsjettertekostnader 511 077 97116 41 000 545311 37441 71930 37277 78968_ 33084 16997 4273313ArsplansaktirAtet (ikke mdtatt) 5 600; ‘.‘.

. 5 60014 Resultat I 11481 .4912 226 212 1 032 27 144 1 750 1 38 -50821

S ammenligning tildeling:

,, MedI,In,k S,mfunn, I6lnlak- liaise-ag Faglige

. All. 1,11 I lu,efl kron,r TOTALT 8101091 medIum medisln F,rmeal Odomlologi Psykologl j omsorgofag lelleereosurser FeIIe.medlslo Fuk.,dm

Ressursenheter orclinmr (antall) -4 -1 -1 -1 0 0 0 0 0 0 -1‘Ressursenhetergaranhi(antall) 0 0 . 0 0 0 0 . 0 a 0 0 0

Ressursenheterordiresr(kr) -2060 -515 -515 -515’ . -515‘Ressursenheter garanti (kr)

‘Forskning 325 -499 -357 -95 97. 132 204 600 ‘ 253Utclanning 7 478 1 269; 468. 2 064 -186 131 1 96 1 24s as; 444Rekrutteringsstillinger -964, 824 -473 -488 -1 878: -729 . 1 010 544 224Formidlingskomponent 49; 49øremerket -10 909 -8 989 . , -1 4Gm 244’ -705øwige tildelinger 2 035 1 220 600 ‘ . 170 48 ‘ .

Omtordelte midler 3 603; -1 344; 1 036’ 2 339 3 435; -244. -1 315 -699’ 394ArsplansaktMtet 2012 4 000 , ‘ ‘ ‘ 4 000Sum bevllgnlng 3 557 956 759 3 306 I 468 -9 709 2 032 2 -1 464 -375 4149

Vedlegg 3, Fordeling forskningskomponent

TIldeling Andel to •838flTrAll. tall ibsen kron.r totalt takultel lnltltutl 1MB ISM Ii0i IFA 160 IPS 1110 Fakultel

Doktorgradskandidater 15915 2387 13527 3627 1 666 5293 1 274 1 274 392

Pubilkasjonspoeng 6514 326 6188 1 576 1 100 1 646 468 113 738 241 306

NFR-mldler 5 643 847 4 797 1 397 1 569 534 364 264 285 385

EU-mldler 2490 374 2117 164 1 798 155

BOA 3501 525 2976 462 1229 823 63 46 61 162 129

Totalt 34063 4458 29605 7226 7362 8451 2169 159 2338 1 080 820

1

Grunniag for fordeling:

DoktorgradskandidaterGj.sn 2008-

Instituttlavd. 2008 2009 2010 20101MB 10 15 12 12,33ISM 5 5 7 5,671KM 17 20 17 18,00lEA 3 7 3 4,33IKO 0 0 0 0,00IPS 4 5 4 4,33IHO 0 0 4 1,33Totalt 39 52 47 46,00

Nasjonal sats: 364 178Ande! av nasjonal sats brukt ed UIT: 95 %Avtakfakadm: 15%

Publikasjonspoeng

Gj.snpoeng

Instituttlavd. 2008 2009 2010 2008-20101MB 77,60 64,30 60,15 67,35ISM 45,70 45,00 50,33 47,011KM 71,80 76,80 62,33 70,31IFA 12,90 26,30 20,77 19,99IKO 0,00 0,00 14,46 4,82IPS 35,10 29,30 30,19 31,53IHO 5,40 9,00 16,49 10,30Fakultetet 12,00 14,30 12,95 13,08Totalt 260,50 265,00 267,67 264,39

Nasjonal sats: 32 849Andel av nasjonal sats brukt ved UiT: 75 %Avtak fakadm: 5 %

NFRTall i tusen kroner

Gj.sn.ESTIMAT Omsetn.

Instltuttlavd. 2008 2009 2010 2008-20101MB 13860 12827 8529 11 739ISM 13434 12531 13586 131841KM 4651 5644 3164 4486lEA 2 882 2 064 4 225 3 057IKO 0 0 0IPS 2273 1213 3177 2221IHO 0 3 852 3 322 2 391Fakultetet 3 607 2 215 3 875 3 232Totalt 40 707 40 3r 39 879 40 311

Nasjonal sats: 0,14Andel avnasjonal sats brukt ed UiT: 100%Avtakfakadm: 15%

2

EUTall i tusen kroner

Gj.sn.ESTIMAT Omsetn.

lnstltuttlavd. 2008 2009 2010 2008-20101MB -19 898 2931SM 8 123 1 150 341 3 2041KM 410 59 360 276lEA 0 0 0 0ikó 0 0 0 0IPS 0 0 0[Hb 0 0 0 0FuIt 0 0 0 0Totalt 8 513 2 106 701 3 773

Nasjonalsats: 1,32Andel av nasjonal sats brukt ed UiT: 50 %Avtak fakadm: 15 %

øvrig BOATall i tusen kroner

Gj.sn. Omsetn.lflstituttlavd. Estimat 2008 2009 2010 20092010*

1MB 9 576 14 593 21 604 18 099ISM 37 347 48 190 48 206 48 1981KM 33 359 31 056 33 525 32 291IFA 2 726 3 028 1 937 2 4831ko 789 2 118 1 489 1 804IPS 0 2 142 2 669 2 406IHO 0 9914 2787 6350Fakultetet 3 248 5 513 4 642 5 078Totalt 87o45r 116 55r 116861 116707

Sats: 0,03Avtakfakadm: 15%*Gjennomsnitt siste to ár da det ikke foreligger data for enkelte institutt.

3

Vedlegg 4, Fordeling utdanningskomponent

StudiepoengTall i tusen kroner

FInanerInga]kategorl

A

lildeling -

totalt Andel til Andel UI ,. Fellesakultetet(5’Y,’ nstItutt(96°/ 1MB ISM 1KM IFA IKO IPS HO medfn

52216 2611 49605 14253 4938 18216 12196

A Master i odontdogi

B Master tarmasi, Prot.stud i psykologi 16 092 805 15 288 6 137 9 150

C Master biologi, MSc i telemedisin (eHelse) 1 882 94 1 788 1 422 361 5Master teknologi Siving, Master Helsetag,Master Folkohelse, Master i psykologi.,Bachelour bioing, radiograt, ergoterap,fysioterap, tannpleie og idereutd innen ulike

D helsefag 15656 783 14873 1 393 1 340 223 1 095 564 10259Bachelor i realtag, medisinsk gn.innstudium,bachelour sykepleie, dereutdanninger i

E psykisk helse og helsesaster 14 043 702 13 341 1 505 490 447 10 898Enkeltemser Medisinsk, bachelour i ps5ologi,videreutd. i klinisksykepleie, aldrisg 09 smsorg,

F relasjon 09 nesverksarb. 5506 275 5 230 11 — 5 080 64 75Sum tildeling 105 395 5 270 100 125 18573 6 780 19 250 6 137 1 095 14794 21221 12276

Utveksling

Tall i tusen kroner

Inltutt Erasmus Kvoteprog Nordplus Andre Sum tlldellng TN fakultet TN InItutt1MB 14 7 21 1 20ISM1KM 7 7 7IFA 21 21 1 20I KOIPS 98 21 42 161 8 153IHO 182 42 63 287 14 273FAK 133 14 98 28 273 14 259Sum 434 14 175 147 770 39 732

Sats: 7000Avtak fakadm: 5 %


Produksjon av 60 poengenheter

60-studie-FInan&erlngs poengs- 1MB SM 1KM IFA IKO IPS IHO FAK

kategorl Studio enheter

A Prof.stud i medisin 548,20

A Master i odontologi 12380 36,00 87,80B Master ifarmasi, Prof.stud i psykologi 221,20 88,80 132,40C Master biologi, MSc telemedisin (eHelse) 38,60 30,70 7,80 0.10

Master teknologi Siv.ing, Master Helaefag,

Master Folkehelse, Master psykologi.,4250 40,90 6,80 33,40 17,20 313,00

radiograf, ergoterap, ft’sioterap, tannpleie og

D vkiereutd innen ulike helsefag 453,80

Bachelor i realfag, medisinsk grunnstudium,52,80 17,20 15,70 382,40

bachelour sykepleie, idereutdanninger

E psykisk helse og helsesester 468,10nkeltemner Medisinsk, bachelour i psykotogi,videreutd. klinisksykepleie,aldringog 0,50 222,80 2,80 3,30

F omsorg, relasjon og nettverksarb. 229,40

4

Tildelingssatser studiepoeng UiT

Tildeling pr. 60-studlepoengeenhet I NOK, Tildeling pr. GO-studlepoengeenhetFInanerIngs etsfra departementeVInflaonsuert I NOI< eats UIT

kategorl l tidI%A Prof.stud I medisin 127 000 95 250A Master I odontologi - -

B Master famiasi, Prof.stud psykologi 97 000 72 750C Master biologi, MSc i telemedisin (eHelse) 65 000 48 750

Master teknologi Siv.ing, Master Helsefag, MasterFolkehelse, Master i psykologi., Bachelour i bloing,radiograf, ergoterap, fysioterap, tannpleie og idereutd

D innen ulike helsefag 46 000 34 500Bachelor i realfag, medisinsk grunnstudium,bachelour sykeplele, idereutdanninger I psykisk

E helse 09 helsesøster 40 000 30 000Errkeltemner Medisinsk, bachelour i psykologi,rdereutd. klinisksykepleie, aldring 09 omsorg,

F relasjon 09 nettverksarb. 32 000 24 000

Utveksling

lnstltutt Erasmus Kvoteprog. Nordplus [dre1MB 2[ 1ISM J1KM 1 1IFA aIKO

4IHO 26[ 6 9F( 19, 2h

Vedlegg 5, Rekrutteringsstillinger

Rekrutterlngsstillinger .Lønn 30 09 1 50 28 590 7 862 3 336 2 383 4 050 2 859 4 765 2 62 715Drift I 32 1 311 135 14 14 27 1DiiftE 248 124 235 731 108 271 379 298 487 81Drift fly I 163 77 — 77DriftnyE 73 37 69 697L ——

Postdoktor stillinger

___.Lønn 371 18 353 1 177 1 177 588 5Driftl 2 - 27

DriftE 28 14 271 108 108 54

— —

5


Antall rekrutteringsstillingerInstitutllavd. Nye I Nye EMB 13,50 3,00ISM 5,00 2,001KM 5,00IFA 0,50 7,00 1,00IKO 0,50 5,50IPS 1,00 9,00IHO 4,50 - 1,00Fakultetet 1,50 -

Totalt 11,50 43,50 2,00 3,00

Antall postdoktor

Finansierte rekrutteringsstillinger:

!fl8tituttlavd. .f. I E Sum1MB 2,00 2,00ISM -

1kMIFA 2,00 2,00IKO -

IPS 1,00 1,00IHO 1 1,00Fakultetet -

Totalt 1,00 5,00 6,00

Avtak fakultet 5 %Lønn rekrutteringsstilling Ltr 50Lønn postdoktor Ltr 62Drift I (ikke eksperirnentell) 28 500Drift E (eksperimentell) 57 000Nyl 81500NyE 244500

6

‘n Sjøli0205 hger Lindin

1734 Yimingjiang Wuxiuer

1MB1MBMB

1MB

1MB1MB1MB1MB1MB1MBIMBMB

1MBIMBISMISM

ISMSMISMISMISM

ISMKM

1KM1KM1KM1KM1KMlEA

IFAIFAIFAIFAIFAFA

IFAIFAIKOIKOIKOIKOIKOIKOIKOIPSPS‘PS‘PS‘PS‘PSIPSIPSPSIPSPS‘PSIPSIHOIHOIHOIHOIHOIHO

FAKADM

2245 Sagar Darvekar E

2250 Synnave Magnussen E

2267 TorilI SoIvr Rosvott S

2282 Sthie Lim Figenschau S

2287 Jin Lund E

2313 under tilsetthg E

2326 under tietthg E

2342 AshhJain E

2346 F’arcia Saradhi S2358 ‘Yuna Tang E

2361 Dhya Thiyagarajan HE2372 Stehgrim Svenng HE

2373 Hallvard L Olsvik HE

2378 Fatemah Askarn E

2329 Thomas Ole Andersen E

1738 TrleeKvitberg E

1739 Wni R1gberg I

2244 Bent-Martn Biassen I

2268 Sanda Krum-I-iansen E

2286 vkid Bjerkaas I

2321 I

2344 Kristin B. Borch I

0872 Jorunn Rouline Cavanagh E

1033 AsIe Nymann E

1870 Svein Are Osbakk S

2127 HaItard Lilleng E

2285 Terje Caristotfersen E

2343 M,ira Hutchinson Strand E

0462 Dominic Ausbacher E

1871 Sin Fordahl E

2019 ZackZackaniassen S

2020 Pal Haugen E

2092 Ingvild Kievan E

2230 Irma Starikova I

2251 June Utnes E

2322 NN E

2360 Julia Jurler HI

0237 Lina Stangvaltaite E0409 iahdhu Wagle E

2229 Roberto Belloti E

2235 Linda Molund I

2269 Kari-Mette Andersen E

2320 Natalia Koposova E

2347 Laura Andriukaitiene S

1736 Hildegunn Nontug S

2126 AudunHetland

2154 Venter pa avtaler mad Helsenord E2154 Venter pa avtaler mad Helsenord S

2155 Venter pa avtaler mad Helsenord E

2155 Venter pa avtaler mad Helsenord E

2156 VenterpãavtalermadHelsenord E

2225 O’e Lintvedt E

2247 Jens Andreas Tenum E

2281 Patter Gjerpe E

2284 XiCau E

2314 Liadentilsettilg E

2381 Wder tVsettig (June Forabeng) E

2160 MDniaa Kvande I

2280 Fitta Kisusen I

2283 Var Mattlisen I

2323 I

2359 Margrethe Knatiansen HI

2385 Lin ebeltoft Sparby I

2279 E

Tildeling Tildeling Tildeling Tildeling

7

Finansierte postdoktor stillinger:

Vedlegg 6, øremerkede tildelinger

Spesielle tildelingerUtstvr tannleaeutdanninaMastergradsprogram lielsetagSvkeoleieutdanninciFysioerapiutdanningProfesjonsstudiet psvkoloolpost 61 bruk avsvkehusrev. nasj budsjettutdanninqsstipenddesentraliserte studietitbudpsvkolouiklinikk

180

3 800

173258

43

412650

2 271

%. FagligAlle tall i 1000 1MB ISM 1KM IFA IKO IPS IHO felles Fellesmed. Fakultet

StudieplassendingerTannlegestudiet 4 812Mastergradsprogram i helsefag 518

Sykepleierutdanning, samlingsbasert iTromsø, deltid 1 549Fysioterapeututdanning 259Profesjonsstudium psykologi 1 080Dobbelkompetanse Odontologi 207

øremerkninger videreført fra i fjorliCE 600liCE 1000 1000Oerg.-/Utenlandsstipend 1 792Utstyr 6046REK-nord 6493Marbio 500Strategiske bevilgningerDekan 5000Prodekanunderisning 2500Prodekanforskning 2500kompensasjon FUGE 911 — 422Totalr.J: .

Vedlegg 7, øvrige tildelinger

Tall I flele tusen;- ... •. 41MB I ISM I 1KM I IFA I 11(0 • I FaqDekanmidler Amtnn Sundsord 600 --

Prodekanmidler Anne HusebekkProdekanmidler Inger Njølstad 600 --Prodelcanmidler Nanna Hauksdottir : 45Drittsmidler Benle Tren r 20Drittsmidler ørlan Olsk 20 .iZDriftsmidler Jan Roseninge 150S.IJM,: . 220 .600 1 170

1921 Annica Hedberg E

kspllkke

MB1MBlEAIFAPS

IHO

TildelingVar-I 2012

TIldelIng TIIdellngâr-E 2012 Høst-I 2012

2124 — til utlysing E

1916 RirusotamBasnet E

2305 ausHarms EJ

1917 lke Snoeren E

2311 LuaiAhmed l__j 1

TIldelIng-E20j

H---H--i

L.. .._....J

8


FS Helsefak 38-1 1

Til: FakuitetsstyretMøtedato: 22.09.1 1Arkivref.: 2011/510-55 SL1032

FS Heisefak 38-11 Økonomirapport per 31.08.2011

Fakuitetsiedelsen har som mâi om drive fakuitetet innenfor den gitte budsjettrammen.

For a nâ mâiet om budsjettavvik < 1 % er det nødvendig a se budsjettene aggregert pr mâned opp

mot totaibudsjettet. Aile enheter ma ha et bevisst forhoid til sin budsjettramme.

Regnskapet pr 31.8.11 viser et samiet mindreforbruk pa -19 478 millioner kr I forhoid til budsjett.

Dette gir et sam let budsjettavvik pa — 5,9 %.

imidlertid ma det vises til bestilling fra ØA, ephorte referanse 2011/3413, med omposteringer fra

kontogruppe 9 til kontogruppe 3. Omposteringene har ført til store avvik da kun regnskap og ikke

budsjett ikke har butt justert samtidig ser vi enkelte feiiføringer. Dette medfører at det reelie

mindreforbruket er pa — 11 478 millioner kr I forhold til budsjett. Dette gir ett samiet budsjettavvik

pa — 3,7 %. Fakuftetsadministrasjonen vii foreta en komplett gjennomgang av disse omposteringene

de neste ukene.

Budsjettenhetene har ievert prognose for ârsresultatet 09.september 2011. Deler av avviket vii

justeres ned nâr endringene er ført I agresso. Føigende enheter harjustert ned sine budsjetter og vii

frigi midiertit handiingsrommet:

Feiiesmedisin:1.030.000

Seksjon for utdanningstjenester: 700.000

Seksjon for personal- og Økonomitjenester: 420.000

Seksjon for forskningstjenester: 200.000

Fagiig Feiles: 200.000


TabelI 1 viser resultat pr budsjettenhet. Mindreforbruk er vist med negativt fortegn.

Regnskap per 31.08 Budsjett per 31.08 Avvik i kr. Avvik i %Fakadm 68293 76169 -7876 -10,3%Faglig feiles 16 035 22 955 -6 920 -30,1 %Feilesmedisin 9 579 9 579 1 0,0 %1MB 47 075 45 851 1 225 2,7 %ISM 22157 22395 -238 -1,1%1KM 27832 30987 -3155 -10,2%lEA 22 299 21 428 870 4,1 %IKO 29343 30858 -1 515 -4,9%IPS 20302 19911 392 2,0%IHO 45 282 47 544 -2 262 -4,8 %Grand Total 308 198 327 676 -19 478 -5,9 %

TabeIl 1: Resuitat pr budsjettenhet

I vedlegget vii budsjettenheter med avvik> 3 % redegjøres for enkeltvis.

RKBU er ikke fremstilt I tabeil log 2, da de nylig har lastet opp budsjett. RKBU vii bli fremsti!t i senere

mnedsrapporter, nâr man har reelle mItaiI a forhoide seg til. Vi kan imidlertid vise Iønnsuttrekk

som gir et inntrykk av status. RKBU har et mindreforbruk som blant annet skyldes forsinkede

ansettelse, sykemeldinger og høyere refusjoner enn budsjettert.

RKBU Regnskap per 31.08 Budsjett per 31.08 Avvik i kr pr 31.08 Avvik i %pr 31.085-pers.kost 11743 13146 -1403 -10,7%


Tabell 2 viser enhetenes budsjetterte andel av totalbudsjettet.

FakadmFaglig feliesFellesmedisin1MBSM

1KMIFAIKO‘PSIHO

76 16922 9559579

45 85122 39530 98721 42830 8581991147544

68 29316 0359 579

47 07522 15727 83222 29929 34320 30245 282

112 69730 4971520680 95740 5634943734 6917040835 90578 407

Budett pr 31.08.11 Regnskap pr 31.08.11 Totalbudsjett Gjenvrende midler _Gjenvrende I %av totalbucisjett

Grand Total 327 676 308 198 548 768 240 570 43,8 %

44404144615 62733 88218 40621 6051239241 06515 60233125

39,4%47,4%37,0%41,9%45,4 %43,7%35,7%583%43,5%42,2%

Tabell 2: Budsjettstatus for de ulike enhetene

IKO skiller seg Ut med 58,3 % av budsjettrammen tilgjengelig for de siste 4 mneder. Dette skyldes

kostnader til klinikk som faktureres kvartalsvis av fylkeskommunen samt rets øremerkede til

tannutstyr som er periodisert I desember da det er uvisst nár og om disse vii bli benyttet i sin heihet i

2011.

Forslag til vedtak:

1. Fakultetsstyret gir dekan fuilmakt til a omdisponere 2,55 mill I frigjorte midler ved prognosen

for september 2011 i henhold til fakultetets strategi.

2. Fakultetsstyret tar for Øvrig Økonomirapporten til orientering.

Trond Nylund

konstituert fakultetsdirektør

Saksbehandlere: Sten Ove LisØ, økonomiradgiver

Vedlegg: avviksforklaring Økonomirapport per 31.8.11

Vedlegg - Okonomirapport pr 31 8.1 1

Vedlegget viser budsjettavvik pr 31.8.11 for de budsj ettenheter med avvik> 3 %

31 02* FakadmRegnskap per 31.08 Budsjett per 31.08 Avvik i kr. Avvik i %

3 - andre inntekter -282 -216 -67 30,9 %4 - inesteringer 917 422 495 117,4 %5-pers. kostnader 17074 17754 -680 -3,8%6 - drift 3 566 6 795 -3 229 -47,5 %7- drift reiser 2 932 2 224 708 31,8 %8- finansposter -117 -117 #DIV/0!9 - inteme transak 44 204 49 190 -4 986 -10,1 %

Regnskap per 31.08 Budsjett per 31.08 Avvik I kr. Awik i %Faglig telles

_____

3 andre inntekter 141 141 #DIV/0I4 - inesteringer 423 385 38 9,8 %5 - pers. kostnadei 9 438 9 181 257 2,8 %6 - drift 1 531 2 797 -1 267 -45,3 %7 - dnft reiser 1 083 1 251 -168 -13,4%8 - finans poster 3 3 #DIV/0!9- interne transak 3 699 9 340 -5 641 -60,4 %

Grand Total 16 035 22 955 -6 920 -30,1 %

Fa kadm

Grand Total 68 293 76 169 -7 876 -10,3 %

Fakadm viser er mindreforbruk pa 7,876 miii. kr, tilsvarende 10,3 % budsjettavvik. Samletavvik har økt betydelig fra forrige mânedsrapport, noe som i stor grad kan tilskrives avvikknyttet tii omposteringer mellom kontogruppe 9 og 3. Det reelie avviket pa kontokiasse 9anses a vre et mindreforbruk pa kr 0,66 mill.Sett under ett viser kontokiassene 4, 6 og 7 et samlet mindreforbruk pa kr 2 miii. Avvikene ergenerelt jevnt fordelt mellom enhetene, bortsett fra et mindreforbruk pa kr 1,36 miii. tiiknyttetreversering av bilag fra 0A. Mindreforbruket av iØnn kan deis forkiares med feilfØringmeilom Faglig Felles og Seksjon for utdanning.I forbindelse med prognosen i september har det butt signalisert at enhetene i fakadm vii avgitotalt kr. 1,32 miii. til handiingsrommet.

310215 Faglig felles

Faglig Felles viser er mindreforbruk pa 6,920 miii. kr, tilsvarende 30,1 % budsjettavvik. Deter jevnt over store avvik pa Faglig Feiles, grunnet feiiføringer meiiom tiltak og pakontokiasser.Merforbruket pa iørm kan forkiares med feilføring meilom Faglig Feiles og Seksjon forforskning. Samiet sett viser kontokiasse 6 og 7 et mindreforbruk pa 1,436 miii. Kr 0,55 miii.av dette skyides REK. 0,9 miii skyldes tilleggsbevilgninger som er kostnadsbudsjettert padrift, men ikke kostnadsført.Avviket pa kontokiasse 9 kan i noen grad forkiares med omposteringer meliom 9- og 3-serien,dvs. at kr 3,22 miii. er budsjettert pa 9251, men kostnadsført pa 3911. Videre skyldesmindreforbruket kr 1,46 miii. i egenandel til Petscan som skal overføres eksternt prosjekt.

1

Avviket pa kontokiassen kan i tillegg vre pâvirket av andre omposteringer mellom 9- og 3-

Regnskap per 31.08 Budsjett per 31.08 Avvik i kr. Avvik i %IFA

3 - andre inntekter -1 -1 #DIV/0!4- insteringer 179 157 22 14,2 %5 - pers. kostnadei 18 858 18 279 580 3,2 %6-drift 2281 2399 -118 -4,9%7- drift reiser 1186 1 293 -107 -8,3%8 - finansposter 6 6 #DIV/0!9- inteme transak -210 -699 489 -70,0%

Grand Total 22 299 21 428 870 4,1 %

serien.

3113* Institutt for klinisk medisin

1KMRegnskap per 31.08 Budsjett per 31.08 Avvik i kr. Avvik i %

3 - andre inntekter4 - inesteringer5 - pers. kostnadei6 - drift7 - drift reiser8 - finansposter9 - interne transak

-837473

27 3472 196

859

25 1416 679

-2 206 -833Grand Total 27 832 30 987 -3 155 -10,2 %

-837 #DlV/0473 #DIV/0

2205 8,8%-4482 -67,1 %

859 #DIV/0!1 #DIV/0!

-1 373 164,8%

Institutt for klinisk medisin viser et mindreforbruk pa 3,155 miii. kr, noe som tilsvarer -

10,2 % budsjettavvik. Merforbniket av lønn kan i stor grad forkiares med at budsjetterterefusjoner ikke er mottatt ennâ. Disse refusjonene utgjØr til sammen kr 1,7 mill.Avviket pa kontokiassene 4, 6 og 7 ma ses i sammenheng, da alt budsjetteres pa drift. Dettegir et totait mindreforbruk pa 3,151 mill. Dette skyldes i hovedsak en strategisk pott sominstituttieder har lyst Ut til refordeling, kostnader forskerlinjestudenter som ikke er fordelt tilforskningsgruppene, samt tilleggstildeiinger som ikke er fordeit Ut til forskningsgruppene. Detmeste forventes og refordeles i løpet av september máned, men driften vil bli spredt pa âretssiste mâneder.Mindreforbruket pa kontokiasse 9 er sammensatt. Kr 0,663 miii. skyldes prissaken som erbudsjettert inn flatt, men ingen kostnader er regnskapsført sá iangt. 0,9 mill. skyldesperiodiseringen av dekningsbidraget.

3114* Institutt for farmasi

Institutt for farmasi viser ett merforbruk pa 0,870 mill kr, som tilsvarer 4,1 % budsjettavvik.Merforbruket pa lønn skyldes i sin helhet periodiseringen av refusjon sykepenger.Mindreforbruket pa kontokiasse 6 og 7 skyides mange smá avvik pa alie forskningsgruppeneog ingen av disse anses som srskilte. Avviket pa kontoklasse 9 skyldes omposteringermellom kontoklasse 9 og 3, pa bestilling fra 0A. Regnskap har blittjustert men ikke budsjett.

2

3115* Institutt for kilnisk odontologiRegnskap per 31.0 Budsjett per 31.08 Avvik I kr. Avvik

IKO3 - andre inntekte -250 250 -100,0 %4 - inesteringer 258 1 304 -1 046 -80,2 %5 - pers. kostnad 15 085 16263 -1178 -7,2 %6 - drift 12 978 12575 403 3,2 %7 - drift reiser 994 1 041 -47 -4,5 %8 - flnansposter 2 2 #DIV/0!9- interne transal 26 -75 101 -134,2 %

Totalsum 29 343 30 858 -1 515 -4,9 %

3 - andre inntekter -89 -240 151 -62,8 %4 - inesteringer 477 549 -72 -13,2 %5 - pers. kostnader 41 728 43 366 -1 638 -3,8 %6-drift 2108 1 812 296 16,3%7 - drift reiser 2 415 3 512 -1 097 -31,2 %8 - finansposter #DIV/0!9 - interne transak -1 356 -1 454 98 -6,8 %

Institutt viser klinisk odontologi viser ett mindreforbruk pa 1,515 miii kr, som tilsvarer 4,9 %budsjettavvik. Avvik pa 3-serien skyldes forsinkede NAV refusjoner. Mindreforbruk painvesteringer er tannpenger som brukes ihht investeringsplan. Avviket pa lØnn skyldespersonalsaker og forsinkede ansettelser. Merforbruket pa kontoklasse 6 skyldes mange smáavvik og ingen av disse anses som srskilte.

3117* Institutt for helse- 09 omsorgsfag

IHORegnskap per 31.08 Budsjett per 31.08 Avvik I kr. Avvik i %

Grand Total 45 282 47 544 -2 262 -4,8 %

Institutt for helse og omsorgsfag viser et mindreforbruk pa 2,262 mill kr, som tilsvarer 4,8 %budsjettavvik.Mindreforbruk pa lØnn skyldes i stor grad refusjon av sykepenger som ikke er budsjettert inn.Dette er justert i prognosen levert 09.september og vii bli justert i budsjettet for kommendeperiode.Mindreforbruk pa 7—serien skyldes i all hovedsak periodisering av kostnader. Instituttet harnylig refordelt midler og det forventes at mindreforbruket vii hentes inn.

3


FS Helsefak 3 9-11

Til: Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultetMøtedato: 22. september 2011Arkivref.: 2009/7339 ASSO32/

Oppnevning av nytt styre for fond og legater under Det helsevitenskapeligefakultet

Fakuftetet har 7 ulike fond som gir støtte til forskningsprosjekter innen helsefaglige fagomrâder.Hvert fond har en total egenkapital samt at 1/10 av rIige renteinntekter tilføres fondet. Tabellennedenfor viser hvilke fond og legater som fondsstyret har ansvar for og størrelsen p den fastekapitalen samt hvor mye som er tilgjengelig for utdeling per 3 1.12.2010.

Fond Total kapital Disponibel avkastning

1. Kreftforskningsfondet 7662511,67 1045865,35

2. Herborg Hofstad Bergs minnefond 621 690,73 78 537,23

3. Hjerte-karforskingsfondet 94 561,32 12408,62

4. Det Med isinske forskingsfond 5 795,26 0

5. Sigrid og Vidar Fredriksens legat 1 694 336,03 233 069,69

6. Arne Hagenes legat 220 599,36 18389,74

Mariane og Roif Bjørns fond har et eget styre som administreres fra Universitetsdirektøren.Avkastning fra fondet disponeres av fondsstyret ved Helsefak. Status per 31.12.2010:

Mariane og Roif Bjørns fond 1 270 757,75 174 792,05

Fondene har hatt ett fast styre siden 2001 (FS 156-01, 200106427-1) som har besttt av dekan,prodekaner og fakultetsdirektør. Forvaitningen av fondene er regulert av Stiftelsesloven og hvertfond har et styre og et fondskontor ved UIT. Fondskontoret ligger under Universitetsdirektaren ogbetjenes av førstekonsulent Svetlana V. Olsen, ved Avdeling for økonomi. Fondskontoret harhovedansvaret for administrering av fondene, som blant annet sørger for oppdaterte statutter,utbetaling av stipend og oppdatering I Brønnøysundregistrene. Fondsstyrets oppgave er a ta stillingtil utlysning av midler, prosess for dette, gjøre tildelingsvedtak og godkjenne arsregnskapet.

NO-9037 Tromsø. [email protected]• http://uit.nocntrIhnrrF 776440 00. Fkc: 77644900


Fakultetsstyret oppnevnt fondsstyre I sak ES Helsefak 11-10 samt besluttet at fondsstyret skal ha Ilkkjønnsmessig representasjon. P grunn av endringer I dekanatet bes det om at det oppnevnes nyttfondsstyre.

Forsiag til vedtak:

Det helsevitenskapelige fakultet oppnevner dekan Arnfinn Sundsfjord, prodekan forskning AnneHusebekk, prodekan forskerutdanning Jan H. Rosenvinge og fungerende seksjonsleder/nestleder Iforskningsseksjonen Inger Marie Hoim ved Det helseviteskapelige fakultet til fast fondsstyre for: Hjertekarforskningsfondet, Det medisinske forskingsfond, Herborg Hofstad Bergs minnefond, A.J.P. Hageneslegat, Sigrid og Vidar Fredriksens legat og Kreftforskningsfondet. Det nye styret trer I kraft 22.september2011.

Tro 50, 15.09.20 1

TrondNylund /Konstituert fakultetsdirektør

Saksbehandler: Førstekonsulent Ashild Strømmesen

2

UNIVERSITETET I TROMSØ UITDET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET

FS Helsefak 41-11

Til: Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultetMøtedato: 22. september 2011Arkivref.: 2011/4583 AS5032/

Møteplan for fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet for 2012

Med bakgrunn I kjente frister og fakultetets árshjul forestãs følgende møteplan for fakultetsstyret.

• Fel!esstyremøte med UNN 28-29. februar 2012Arsresuftat for Helsefak blir presentert

• Mandag 23. april 2012Innspill til forskningsmeldingen

• 19-20 september 2012, alternativ møtedato er 26-27. september 2012lnnspill til ársplan og budsjett og utdanningsmeldingen. Dialog mellom fakultetsstyret oginstituttlederne.

• Mandag 22. oktober 2012Utdan n I ngsmeld i ngen.

• Torsdag 6. desember 2012

Forsiag til vedtak:

Møteplanen vedtas med de endringer som fremkom I møte.

Tromsø, 15.09.2011

Age Danielsenstyreleder

Saksbehandler: Førstekonsu lent Ashild StrØmmesen

dekan

NO-9037 Tromsø. [email protected]. http://uit.noSentralbord: 77644000. Faks: 77644900

universitetet i uit helsefak 21.-22.09.11.pdf · ifa har kommentert disse i oversendelsesbrevet 09...

Documents