Utdanning for vaksneÅrsrapport 2012Tema: Helseutdanning

Føreord

Utdanning for vaksne - årsrapport 2012 1

Svein Heggheimopplæringsdirektør

Per-Willy Mørk Karlsengruppeleiar vaksenopplæringa

I denne årsrapporten har vi valt helsefaga som hovudtema. Samhandlingsreforma har gjeve kom-munane utvida pleie- og omsorgsoppgåver. Kvalifisert personell er ein føresetnad for at reforma skal lukkast, men i røynda er kvalifisert personell mangelvare. Løysinga for mange kommunar er å leggja til rette for at ufaglærte medarbeidarar kan ta fagbrev som helsefagarbeidar, og helse fagleg spesialisering på helsefagskulane. Skal opplæringa få eit omfang som monnar, krev dette eit systematisk arbeid med kompetanseutvikling og praktisk tilrettelegging for opplæring. Oppgåva er krevjande og utfordrar kommunane til m.a. samordning av opplæringsbehov mellom institusjonar, stramme vaktplanar og knapp økonomi.

Hordalandskommunane er like fullt i siget. Helse- og oppvekstfaga utgjer om lag 40 % av nye kursplassar for vaksne i vidaregåande utdanning hausten 2012 og er soleis det største utdan-ningsprogrammet. Fylkeskommunen gjer dessutan nybrotsarbeid med å prøva ut ein ny modell for opplæring på arbeidsplassen i VOPA-prosjektet, saman med fire andre fylkeskommunar. Etterspurnaden etter dei helsefaglege tilboda i fylkeskommunen sine fagskular har løsna dette året. Det samla talet på helsefaglege studentar var i haust 73 studentar, ein vekst på 58 % saman-likna med 2011.

Utdanning for vaksne er ei sak med berre vinnarar: Den einskilde veks gjennom utdanning, og pri-vate og offentlege verksemder får tilført etterspurt fagkompetanse. Hordaland fylkeskommune kan då også rosa seg av å vera størst på fagskule og vidaregåande opplæring for vaksne. Samstundes viser statistikken at fylket hadde om lag 36.800 vaksne mellom 20 og 49 år utan fullført vidare-gåande skule / fagbrev i 2011 (SSB 2011). Tala viser ein svak nedgang over tid, men understrekar at vi framleis har mykje ugjort. Som skuleeigar vert det ei utfordring for fylkeskommunen å halda oppe kvaliteten i utdanninga og samstundes utvikla tilstrekkeleg fleksibilitet i tilboda til å møta ein samansett etterspurnad frå heile fylket.

Utdanning for vaksne Årsrapport 2012, er den 3. årsrapporten i rekkja. I perioden frå 2010 har fag-skulane va kse med 23 % og vidaregåande utdanning for vaksne med 72 %. Vi registrerer dessutan ei dobling av personar som kontakta vaksenopplæringssentra med spørsmål om informasjon og karriererettleiing, i alt 11 750 i løpet av 2012.

| Utdanning for vaksne - årsrapport 20122

Utdanning for vaksne - årsrapport 2012 3

INNHALD..................................................

Føreord

Fagskule

Vidaregåande utdanning for vaksne

Lærling med full opplæring i bedrift

Utfordringar

Tema: Helsefagutdanning

Nøgd med lokal tilretteleggjingFagskulane - eit stort pluss for kommunane

Kontaktinformasjon

Utdannar eigne tilsette Morgondagens metodeTar fagbrev på arbeidsplassen

1

4

6

8

9

11

1415161718

20

| Utdanning for vaksne - årsrapport 20124

FagskuleHordaland fylkeskommune har 7 fagskular med tilbod innan tekniske fag, helse- og oppvekst-fag, maritime fag, grøne og marine fag. Fagskulane er samla under eit driftsstyre som er øvste ansvarlege styringsorgan, medan fylkeskommunen er skuleeigar.

• I 2012 gjekk det 1092 studentar på fagskulen, ei auke på om lag 23 % frå 2011• 546 av desse var nye studentar innan tekniske og maritime fag og 59 var nye studentar innan helsefag. • 1012 søkte fagskule i Hordaland i 2012, noko som utgjer 25 % av søknadsmassen på landsbasis.

Nøkkeltal for 2012

Oversyn over fagfordelinga for kursplassar på fagskulen 2011 og 2012

• I mars arrangerte Hordaland fylkeskommune ein helse- og omsorgskonferanse for å spreia informasjon om helsefagskuletilboda i Hordaland. Målgruppa for konferansen var kommunane i Hordaland. Kon feransen vart arrangert i samarbeid med Bergen kommune, Fusa fagskule, Fitjar fagskule og AOF Hordaland. Om lag 60 personar frå ulike kommunar deltok på konferansen. Konferansen bidrog til stor auke i talet på s økjarar til helsefagskulane i 2012.

• 2012 var fyrste året Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) henta inn data om fagskular for eit heilt skuleår. Det er Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) som registrerar data om fagskule-studentar i heile landet, både frå private og offentlege fagskular. Dette vil bidra til at sentrale myndigheiter vil få auka kjennskap til fagskulesektoren.

Nytt i 2012

Utdanning for vaksne - årsrapport 2012 5

Tekniske og maritime fag (nye studentar) TALBygg og anlegg 124Elektrofag 131Teknikk og industriell produksjon 73Kjemi og prosess 23Petroleum 86Maritim 78Grøne fag 14

SUM 546

Hausten 2012 starta det opp 546 fyrsteårsstudentar ved dei tekniske og maritime fagskulane i Hordaland, til sa-man var det registrert 1019 studentar innan desse fagområda. Det vart oppretta to nye kull innan maskin teknikk og elkraft på Stord kor Bergen tekniske er ansvarleg tilbydar for utdanningane. Desse kulla er delvist finansiert av kommunar i Sunnhordland og Hordaland fylkeskommune. Fleire av dei tekniske og maritime utdanningane hadde oversøking i 2012. Spesielt Elkraft og Borring.

Helsefag (nye studentar) TALPsykisk helsearbeid 17Kreftomsorg og lindrande pleie 10Helse, aldring og aktiv omsorg (Eldreomsorg) 19Rus og avhengighetsproblematikk 13

SUM 59

Det er stor satsing på helsefagskuletilbod i høve til Kompetanseløftet 2015, og det er satt av årlege øyremerka midlar for å stimulera til vekst i både tilboda og talet på studentar som tek helsefagskuleutdanning. Hordaland fylkeskommune får om lag 6 millionar årleg som både offentlege og private tilbydarar av helsefagskule utdan-ning kan søkje om. Tilskotet vert fordelt på faktiske studenttal etter ein fast sats. Dei to fylkeskommunale helse-fagskulane i Hordaland har tidlegare slitt med rekruttering, men fekk ei stor auke i søkjartalet i 2012. Dette er eit resultat av mykje marknadsføring av tilboda og skuleslaget i 2012. Hausten 2012 gjekk det totalt 73 studentar ved helsefagskulane og av desse var det 59 nye fyrsteårsstudentar fordelt på fire tilbod.

Vidaregåande utdanning for vaksneStadig fleire tek vidaregåande utdanning som vaksen. Helsefagleg utdanningstilbod er mest etterspurd.

| Utdanning for vaksne - årsrapport 20126

• I 2012 var det 11756 vaksne og verksemder som tok kontakt for å få karriererettleiing eller informasjon hos vaksenopplæringssentra, ei auke på 19 % jamfør førre år.

• SSB melder at det ved inngangen til 2012 var registrert 36 797 vaksne i Hordaland utan vidaregåande utdanning (20-49 år)

• Det var totalt 2373 kursplassar for vaksne i 2012• 1330 av desse var nye kursplassar. Dette er ei auke på nesten 10 % i forhold til året før.• 30 % nye kursplassar i helse- og oppvekstfaga.• Helse- og oppvekstfag (39 %) og studiespesialiserande (37 %) er dei to største utdanningsprogramma.

Nøkkeltal for 2012

Oversyn over fagfordelinga for nye kurs i vaksenopplæringa 2011 og 2012

• Hordaland fylkeskommune er med i eit nytt opplæringsprosjekt med opplæring på arbeidsplassen (VOPA). Prosjektet er eit samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Helse-direktoratet, Utdanningsdirektoratet og HFK

• Auka etterspurnad i distrikta. Senter for vaksenopplæring på Stord har auka elevtalet med nær 100 pro-sent, og på Voss har talet på vaksne som tek vidaregåande opplæring auka med 50 prosent.

• Vaksenopplæringa opna eiga side på Facebook og fekk i løpet av eit halvt år over 2000 tilhengjarar.

Nytt i 2012

Vidaregåande utdanning for vaksneOpplæringslova gjev vaksne rett til gratis vidaregåande utdanning frå det året dei fyller 25 år. Hordaland fylkeskommune gjennomfører vidaregåande opplæring ved 9 vaksenopplæringssenter og fleire andre skular knytte til sentra. Opplæringa kan variera frå individuell rettleiing til større og meir tradisjonell utdanning, og skal så langt som mogleg vera tilpassa den einskilde sin arbeids- og livssituasjon.

InformasjonsarbeidI tillegg til sjølve undervisningsdelen, har dei ni vaksenopplæringssentra ei omfattande og viktig rolle som servicesenter for vaksne og verksemder i spørsmål om vidaregåande opplæring for vaksne. I 2012 var det 11756 vaksne og verksemder som tok kontakt for å få karriererettleiing eller informasjon hos vaksen-opplæringssentra, ei auke på 19 % jamfør førre år. Pågangen syner at det er stor interesse og eit stort behov for informasjon om tilboda til fylkeskommunen, vaksenretten og vidaregåande skule for vaksne.

Utdanning for vaksne - årsrapport 2012 7

Helsefag TALHelsearbeidar 228Barne- og ungdomsarbeidar 195Helseservice (helsesekretær, tannhelsesekretær) 76Ambulanse 15

SUM 514

Kurs i helsefag var også i 2012 det mest populære tilbodet i vaksenopplæringa. Av dei 1330 nye kursplassane i 2012 var 514 av desse innan helsefaga, noko som utgjer 39 %. Det største faget er helsearbeidar, tett etterfølgt av barne- og ungdomsabeidar. Vaksenopplæringssentra ved Åsane vgs, Lønborg vgs, Odda vgs og Knarvik vgs har hatt undervisning i helsefaga i år. I tillegg har vaksenopplæringa organisert undervisning på Bjørgvin vgs, Fitjar vgs, Fusa vgs, Rogne vgs og Sotra vgs. Helsefaga er populære og ettertrakta og det blir difor organi-sert undervisning over heile fylket.

Vaksne som tek studieførebuande fag er den nest største gruppa i vaksenopplæringa og hadde ved kursstart 498 av 1330 kursdeltakarar i 2012. Bergen katedralskule er hovudsenteret når det gjeld desse faga, men det var også undervisning ved vaksenopplæringssentra på Voss, Stord og i Knarvik. I tillegg tilbyr fylkeskommunen også nettbasert undervisning. Ein del vaksne som tek vaksenopplæring som praksiskandidatar får også tilbod om undervisning i fellesfag.

Studiespesialiserande og fellesfag TALStudiespesialiserande 498Fellesfag 47

SUM 545

Næringsfaga TALService og samferdsel 88Teknikk og industriell produksjon 65Bygg- og anleggsfag 53Restaurant- og matfag 40Elekrofag 13Naturbruk 12

SUM 271

Vaksenopplæringa opplevde ei markant auke i kursplassar for dei harde yrkesfaga i 2011 med over 400 % og talet på nye kursplassar auka også i 2012 og ligg på 271. Service og samferdsel, teknikk og industriell produk-sjon og bygg- og anleggsfaga var dei tre største utdanningsprogramma. Vaksenopplæringssentra ved Årstad vgs, Knarvik vgs, Kvinnherad vgs og Stord vgs er dei sentra som har halde kurs i næringsretta fag i 2012. I tillegg har vaksenopplæringa organisert opplæring ved Bømlo vgs,Hjeltnes vgs.og Stend vgs.

| Utdanning for vaksne - årsrapport 20128

Lærling med full opplæring i bedrift

• 361 lærlingar fekk teoriopplæring. • Opplæringa er organisert på 15 ulike skular i fylket.• Over halvparten (54 %) blei meldt opp til fellesfag.• Det blei inngått 365 nye kontraktar for lærlingar med full opplæring i bedrift, ei auke på 12 %.

Opplæringslova opnar for å teikna lærekontrakt eller opplæringskontrakt etter grunnskulen eller ved avbrot i den vidaregåande skulen. Fylkeskommunen tek ansvaret for teoriopplæringa, medan bedrifta står for den praktiske opplæringa. Ordninga fungerer som eit alternativ for dei som av ulike årsaker ikkje ønskjer å gjen-nomføra eit ordinært opplæringsløp i skulen. Teoriopplæringa vert normalt organisert med eigne lærlinge-klassar med teori éin dag i veka, etter mønster frå den gamle lærlingskulen. Negative erfaringar frå skulen kan endrast til noko positivt med full opplæring i bedrift og gjer at fleire fullfører og kjem seg ut i arbeid

Tal på lærlingar som følgjer ordninga med full opplæring i bedrift held seg stabilt. Ordninga fungerer som eit alternativ for dei som av ulike årsaker ikkje ønskjer å gjennomføra eit ordi-nært opplæringsløp i skulen

Nøkkeltal for 2012

Oversyn over undervisning for lærlingar med fyll opplæring i bedrift 2011 og 2012

Utfordringar

Utdanning for vaksne - årsrapport 2012 9

Vidaregåande utdanning for vaksne og fagskulane i Hordaland har langt større etterspurnad enn det budsjetta gjev rom for. Budsjettet frå fylkeskom munen dekker i hovudtrekk etterspurnaden til vidaregåande opplæring for vaksne frå dei søkarane som har vaksen rett. Men både den vidaregåande utdanninga og fagskulen har langt større søkjarmasse – ein etter-spurnad som representerer kompetanse arbeidsliv og samfunn sårt har behov for. Begge skuleslaga er eit offentleg ansvar og fylkeskommunen har ikkje lov å nytta elevbetaling for vidaregåande utdanning. Fylkes-kommunen sit soleis att med ansvaret og utfordringa.

Vidaregåande utdanning for vaksneDen vidaregåande utdanninga møter særskilt to mål-grupper som ikkje er omfatta av vaksenretten, og som ikkje har større inntekter enn at kjøp av privat utdan-ning vert eit stort økonomisk løft.

1. Vaksne som har ei tidlegare fullført vidaregåande utdanning:a. Faglærte vaksne som treng ny fagutdanning fordi næringa dei arbeider i endrar segb. Vaksne som arbeider i eit yrke, der dei ikkje kan nytta tildlegare vidaregåande utdanning, og som treng fagutdanning eller studiekompetanse for å komma seg vidare

2. Unge vaksne mellom 20 – 25 år:Denne gruppa har brukt opp ungdomsretten sin utan å fullføra vidaregåande. Dei er i jobb og er endeleg motiverte til å ta utdanning, som oftast fagutdanning i

høve til jobb, eventuelt studieførebuande. Dei er utan rettar og får skuletilbod om det er ledig plass. Nokre vender seg vaksenopplæringa når dei fyller vilkåra, andre fortsett som ufaglærte. Hordaland hadde i 2011 om lag 9000 vaksne i alderen 20 – 24 år utan fullført vidaregåande (SSB 2011).

FagskulenStudenttalet ved Fagskolane i Hordaland har auka monaleg dei siste åra. Den økonomiske ramma har derimot ikkje vekse i same grad. Resultatet vert at dei fagskulane som opplever ein vekst, ikkje har tilstrek-kelig grad av overskotsmidlar til å finansiera naudsynt og kostbart utstyr til utdanningane. Samtidig er det ikkje mogleg å gje små fagskular med små klassar distriktstilskot, og dette gjev fagskulane ein svært anstrengt økonomi.

Fagskulestudentar har ikkje dei same studentretter som høgskule- og universitetsstudentane har gjen-nom studentsamskipnadene. Fagskulestudentane har ikkje moglegheit til å vere medlem i studentsam-skipnadene av di lov om studentsamskipnader ikkje omfattar fagskulestudentar. Samtidig får ikkje fag-sku-lestudentane studentrabatt på offentleg transport på same måte som høgskule- og universitets studentar. Fagskulane har mange studentar som studerer på heiltid, og desse kunne ha nytte godt av dei velferds-goda som andre studentar har tilgang til.

| Utdanning for vaksne - årsrapport 201210

Illustrasjonsfoto

Utdanning for vaksne - årsrapport 2012 11

Tema: HelsefagutdanningVaksenopplæringa og fagskulen i Hordaland bidreg til at vaksne, kommunar og helse-institusjonar får viktig kompetanseheving til å oppfylla måla i Kompetanseløftet 2015.

Med Samhandlingsreforma er kommunane plikta til å utforma ei kompetanseplan der dei blant anna kart-legg kva kommunen har av faglært helsepersonell, framtidas helse- og omsorgsutfordringar og kva behov for helse- og omsorgspersonell dei har. Dette betyr at fleire kommunar har kartlagt eit behov for meir fag-lærte helsepersonell og helsepersonell med fagskule-utdanning.

Auka press på kommunaneSamhandlingsreforma trådde i kraft 1. januar 2012 og er ei helsereform som inneber at kommunane overtar eit større ansvar for innbyggjarens helse- og omsorgs-tenester. Kommunane skal behandla fleire pasientar sjølv, førebyggje meir og gi tidlegare hjelp enn før. Gjennom Kompetanseløftet 2015 har regjeringa satt ei kompetanse- og rekrutteringsplan for dei kom munale omsorgstenestene. To av punkta i denne planen er å utdanna fleire helsefagarbeidarar og å utdanna helsepersonell med fagskuleutdanning. Dette har ført til auka medvit i kommunane når det gjeld faglært helsepersonell i omsorgstenesta.

Fokus på vaksneMange som jobbar i omsorgssektoren i dag er enten ufaglærte eller ønskjer vidareutdanning via fagskulen.

Dette er ofte vaksne mennesker med god fartstid i y rk-et. Helsefagarbeidarutdanninga slit med rekrut tering i ungdomskullet og det er naudsynt at stadig fleire vaksne tek utdanninga. I rapporten Helsefagarbeidarutdanning for vaksne (2010) skriv Håkon Høst at med dagens fråfall og ung-domsrekruttering, må heile 85-90 % av rekrutteringa skje via vaksne for å nå dagens rekrutteringsmål. Helse fagskulen rettar seg mot dei med fagbrev innan helsefaga og gjev etterutdanning innan til dømes psyk isk helsearbeid, kreftomsorg og rusomsorg. Vaksenopplæringa har det siste året merka auka etter-spurnad frå kommunar og tilsette som ønskjer helse-fagleg utdanning. Helsefagskulen har også merka auka etterspurnad.

Meir samarbeidFor å få fleire vaksne til å ta helsefagleg utdanning har det vore naudsynt å tenkja nytt. Vaksdal kommune er eit døme på dette. Etter å ha sett behovet for faglært helsepersonell tok dei kontakt med vaksenopplærings-senteret på Voss vgs for å få til eit undervisningsopp-

Framskrivingar av SSB fortel at det fram til 2030 vil bli eit underskot av helsefagarbeidarar på over40 000.

| Utdanning for vaksne - årsrapport 201212

legg for eigne tilsette. I tillegg er vaksenopplærings-senteret ved Lønborg vgs. med på eit prøveprosjekt der 36 vaksne får opplæring på arbeidsplassen. Pro-sjektet er eit samarbeid mellom Kunnskapsdeparte-mentet, Helse- og omsorgsdepartementet, Helse-direktoratet, Utdanningsdirektoratet, Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune. Dette er ulike døme på nye samarbeidsprosjekt og syner kor viktig det er for vaksne med lokale opplæringstilbod.

FramoverI 2012 hadde 23 av 33 kommunar i Hordaland utar-beida ein kompetanseplan. Når fleire kommunar får utforma kompetanseplan for helseomsorga, vil det bli auka etterspurnad etter utdanningstilbod i helsefaga for vaksne. Vaksenopplæringa og fagskulen vil leggja til rette for fleire samarbeidsprosjekt og syta for at fleire får lågterskeltilbod og lokale opplæringstilbod der dei bur.

Vidaregåande utdanning for vaksne• 514 nye kursplassar i helsefag • 9 ulike opplæringsstader underviste i helsefag i

2012 • 36 vaksne frå Hordaland er med i eit nasjonalt

prøveprosjekt med opplæring på arbeidsplassen (VOPA)

Kurs i helsefag var også i 2012 eit av dei mest popu-lære tilboda i vaksenopplæringa. Fagbrev og fag-utdanna personale er viktig for den einskilde vaksne og for helsetenesta.

Undervisning i heile fylketHelsefaga utgjer kjernen i tilbodet for vaksne som tek utdanning. Av dei 1330 nye kursplassane i 2012 var 514 av desse innan helsefaga, noko som utgjer 39 %. Det største faget er helsearbeidar, tett etterfølgt av barne- og ungdomsabeidar. Vaksenopplæringssentra ved Åsane vgs, Lønborg vgs, Odda vgs og Knarvik vgs har hatt undervisning i helsefaga i år. I tillegg har vaksenopplæringa organisert undervisning på Bjørg-vin vgs, Fitjar vgs, Fusa vgs, Rogne vgs og Sotra vgs. Helsefaga er populære og ettertrakta og det blir difor organisert undervisning over heile fylket.

Fagskule• 59 nye helsefagskulestudentar, ein auke på 195

% frå året før• Nytt helsefagskuletilbod innan Rus og avhengig-

heitsproblematikk

Det er stor satsing på helsefagskuletilbod i høve til Kompetanseløftet 2015, og det er satt av årlege øyre-merka midlar for å stimulera til vekst i både tilboda og talet på studentar som tek helsefagskuleutdanning. Hordaland fylkeskommune får om lag 6 millionar årleg som både offentlege og private tilbydarar av helse-fagskuleutdanning kan søkje om. Tilskotet vert fordelt på faktiske studenttal etter ein fast sats. Dei to fylkes-kommunale helsefagskulane i Hordaland har tidlegare slitt med rekruttering, men fekk ein stor auke i søkjar-talet i 2012. Dette er eit resultat av mykje marknads-føring av tilboda og skuleslaget i 2012. Hausten 2012 gjekk det totalt 73 studentar ved helsefagskulane og av desse var det 59 nye fyrsteårsstudentar fordelt på fire tilbod.

Utdanning for vaksne - årsrapport 2012 13

Rekruttering av vaksne«Rekruttering av lærlinger via videregående skole vil så langt denne analysen har vist heller ikke i framtida utgjøre hovedrekrutteringen av fagarbeidere for pleie- og omsorgssektoren. Rekruttering av voksne med videre kvalifisering gjennom praksiskandidatordningen ser ut til å forbli en minst like viktig rekrutteringsvei som ordinær videregående utdanning i lang tid.»

Frå rapporten Å bli helsefagarbeider (2013) utgitt av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning

SamhandlingsreformaMålet med samhandlingsreformen er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Pasienter og brukere skal få tidlig og god hjelp når de trenger det nærmest mulig der de bor. De skal få rett behandling til rett tid på rett sted, gjennom et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud. Tjenestene skal ha god kvalitet, ha høy pasientsikkerhet, lav ventetid og være mest mulig tilpasset den enkelte bruker.En større del av veksten i helsebudsjettene fremover skal komme i kommunene. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten skal utvikles i tråd med målene med samhandlingsreformen. Samhandlingsreformen startet offisielt 1. januar 2012 med to nye lover og en rekke økonomiske og faglige virkemidler. (Helsedirketoratet.no)

Kompetanseløftet 2015Med bakgrunn i den kommunale helse- og omsorgstjenestens personellutfordringer er det utarbeidet en ny kompetanse- og rekrutteringsplan, Kompetanseløftet. Planen er en del av Omsorgsplan 2015 i Stortings-melding 25 (2005-2006) "Mestring, muligheter og mening – Framtidens omsorgstjenester". Den skal gjelde fram til 2015 og inneholder strategier og tiltak som også skal møte de langsiktige demografiske utfordring-ene fram mot 2050. (Helse og omsorgsdepartementet)

Nye kurs - vidaregåande utdanning for vaksne TALHelsearbeidar 228Barne- og ungdomsarbeidar 195Helseservice (helsesekretær, tannhelsesekretær) 76Ambulanse 15

SUM 514

Totale studenttal - fagskuletilbod TALPsykisk helsearbeid 24Kreftomsorg og lindrande pleie 12Helse, aldring og aktiv omsorg (Eldreomsorg) 24Rus og avhengighetsproblematikk 13

SUM 73

| Utdanning for vaksne - årsrapport 201214

Tar fagbrev på arbeidsplassenDei eldre på Søreide sjukeheim tenkjer aldri ein tanke på at Madeleine Sainsbury eigentleg held på og utdannar seg. For dei er ho den reinaste engelen. Berre spør Randolf Wetås.

90-åringen med 42 år bak seg i Vesta, forsi-krar på tru og ære at Madeleine er toppen av kranse kaka. Alltid smilande og hjelpsam. Og ikkje minst hyggeleg å prata med. - Det er alltid kjekt når Madeleine er på jobb, seier Wetås, og stiller meir enn gjerne opp på bilete saman med 29-åringen frå Fyllingsdalen. Før han legg til:- Vi har ikkje mykje å klage over. Her er det mange velmeinande folk som gjer det beste ut av dagane våre.

På eige initiativDet er mange år sidan unge Sainsbury gjekk sine første vakter på Søreide sjukeheim. På eige initiativ har ho også teke eit kurs i lege-middelhandtering.- Det gjer at eg får litt fleire og meir interes sante oppgåver på jobben. Til liks med svært mange andre som arbeidar deltid i helse- og sosialverda, ønskjer også Madeleine å ta fagbrev. Men kravet om 8700 praksistimar før ein kan gå opp til fagprøve gjer vegen lang.

Mange oppgåver- Så dukka dette prosjektet opp, og eg var heldig som fekk tilbod om å vera med. Så langt teiknar det veldig bra. Kvar tredje veke er vi på skulen på Lønborg ein dag. Resten av tida handlar det om jobbing og oppgåveskriving. I løpet av to effektive år skal vi oppnå 39 kompetansemål. Alt med relevans og utgangspunkt i problemstillingar knytt til jobben vår. Oppgåvene må vi svara på heime, fortel den travle studenten. - Alt vert levert på It`s learning, og vi får fortløpande bestått eller ikkje bestått. Før eg set meg ned og skriv, har ein kombinert kontaktperson og instruktør på arbeidsplassen godkjent situasjonsbeskrivinga mi, for-klarar Madeleine. Instruktøren hennar heiter Maliwan Gismarvik.- Ho er både til stor hjelp og inspirasjon.

Vekselverknad- Eg har allereie fått fleire aha-opplevingar desse skuletorsdagane. Undervisinga er lagt opp på ein måte som får fram det beste i oss. Det viser seg jo at vi kan ganske mykje heile gjengen. Og når vi lærer

meir om kvifor oppgåver skal løysast slik og slik, vert det sjølvsagt også meir spennande å gå attende til arbeidsplassen sin, forklarar ei som med sine 29 år, er mellom dei yngste i klassa.- Her finn du kvinner og menn, yngre og litt eldre. Ein kjempefin gjeng, skryt ei som gler seg stort til å ta fagbrev som helsearbeidar. Forhåpentleg klarar ho det i løpet av godt halvtanna år frå no.

Tekst og foto: Vidar Alfarnes

Madeleine Sainsbury stortrivest som deltakar i VOPA-prosjektet i regi av Hordaland fylkeskommune. Randolf Wetåser glad kvar dag Madeline kjem på jobben på Søreide sjukeheim.

Utdanning for vaksne - årsrapport 2012 15

Morgondagens metodeOpplæring på arbeidsplassen kan verta den nye opplæringsmodellen for vaksne som vil bli helsefag-, eller barne og ungdomsarbeidarar.

- Veldig spennande. Etter å ha vore i sving eit lite halvår, er vi også svært godt nøgde med dei førebelse resultata og tilbakemeldingane, seier Sylvi Ytrearne Borge. Saman med Mary Monsen har ho ansvaret for Hordaland fylkeskommune sitt bidrag til å finna ut kva som er framtida for vaksne på jakt etter fagbrev innan helse- og sosialsektoren.- Fem fylkeskommunar er med på forsøket der kvart fylke prøver ut sine eigne modellar for opplæring. Her har vi verkeleg ei kjensle av å vera med på nybrots-arbeid, seier Borge.

KompetansemålDet nye i Hordaland fylke sitt prosjekt er eit mykje tettare samarbeid mellom arbeidsplass, skule og kommune. Og ikkje minst snakkar vi om eit opplegg som gjer det mogeleg for folk over 25 år og få seg eit fagbrev på to år. Kanskje endå kortare tid. - I staden for å krevja fem års full ansiennitet, handlar det no om å oppnå 39 læreplanfesta kompetanse-mål, forklarar Borge. Ho er sjølv ansvarleg for undervisings opplegget. I tillegg har ho også ansvar for oppfølging og skulering av instruktørkorpset.

Løyser oppgåver frå jobbkvardag- Eit viktig suksesskriterium har vore at vi legg vaksen-pedagogiske prinsipp til grunn for undervisinga vår. At all oppgåveløysing også tek utgangspunkt i eigen arbeidsplass, ser ut til å vera ein god måte å få på plass kunnskap. På den måten kan den vaksne let-tare sjå samanhengen mellom praksiskunnskap og ny teoretisk lærdom. Det gjev iallfall eit langt høgare refleksjonsnivå, seier ei som brukar mykje av vekene på å oppsøkja elevane sine på dei respektive arbeids-plassane.

- Opplegget krev motivasjon og sjølvdisiplin. Difor har også instruktørane på arbeidsplassane ei svært viktig oppgåve. Dei er med på å gjera prosjektet berekraftig. Saman klarar vi forhåpentleg å byggja den brua me ønskjer mellom teori og praksis, seier Borge.

Den rette vegen til fagbrevTil denne dag har elevar med vaksenrett hatt ein svært lang veg mot fagbrev. Dei må bestå ein sentral-gitt skriftleg eksamen. I tillegg må dei få godskrive om lag 8700 arbeidstimar, før dei kan gå opp til fagprøve, fem årsverk totalt. Når mange opererer med 13,7 prosent stilling, skal ein ikkje vera rakettforskar for å skjøna at det tek lang tid å koma i mål.- Det har også Utdanningsdirektoratet oppdaga, og no vil dei altså testa ut fem andre vegar til målet.- I prosjektet krev vi at kompetansemåla blir fullførte framfor å stille krav om tal på arbeidstimer. Vi satsar på kvalitet framfor kvantitet, smiler Monsen.

Dei har begge stor tru på at Hordalandsmodellen kan vera den rette vegen til fagbrev.

Tekst og foto: Vidar Alfarnes

Forsøk med vidaregåande opplæring på arbeidsplassen – eit nasjonalt prosjekt:VOPA-prosjektet i Hordaland opnar for mykje tettare samarbeid mellom arbeidsgjevar og skule. Deltakarane får opplæring på arbeidsplassen og jobbar for å oppnå kompetansemål framfor å ha eit fast krav om 8700 praksistimer.I alt fem fylkeskommunar deltek i det nasjonale forsøksprosjektet med sjølvvalde modellar for vegen fram til fagprøve og fagbrev. Prosjektleiar for VOPA-prosjektet i Hordaland er Mary Monsen som også leiar Senter for voksenopplæring ved Lønborg videregående skole.

- Vi er svært godt nøgde med dei førebelse resultata og tilbake-meldingane, seier pedagog/faglærar Sylvi Ytrearne Borge ogMary Monsen (t.h.) prosjektleiar for VOPA-prosjektet (vidaregåande opplæring på arbeidsplassen) i Hordaland.

| Utdanning for vaksne - årsrapport 201216

Utdannar eigne tilsette

Vaksdal har i dag om lag 4.150 innbyggarar og kring 350 årsverk i helsesektoren fordelt på kring 500 personar. Det er desse som no får tilbod om utdan-ning lokalt. Kvar tysdag set læreviljuge og engasjerte lokale helsemedhjelparar seg på skulebenken for å ta teoriutdanning som kan føre fram til fagbrev som helsefagarbeidar.

– Dette er ein vinn-vinn-situasjon for dei og oss. Vi legg til rette for at tilsette skal få ein fagkompetanse som gjer dei i stand til å ta steget frå ufaglærte assi-stentar til helsefagarbeidarar, gjerne i fulle stillingar, seier Stabs/HR-leiar Ingelin Sørås.

-Veldig mange er både takknemlege og oppglødde over denne unike sjansen på heimebane.

Stor deltakingMonika Dahle Skjerveggen er avdelingssjukepleiar på Daletunet omsorgssenter, eit steinkast frå Herads-huset. Ho har også vore sentral i utforminga av det desentraliserte tilbodet, og ser tydeleg at dette er noko som passar godt for mange av dei tilsette, også på hennar arbeidsplass.– Det er heller ikkje til å underslå at fleire vert med på eit slikt opplegg, når det er initiert, tilrettelagt og

velsigna frå kommunen si side, meiner Skjerveggen.

Vellukka samarbeidOpplæringa skjer i samarbeid med Senter for voksen-opplæring ved Voss vidaregåande skule. Det var kom-munen som tok initiativet til samarbeidet.

-Det er bra å sjå at fleire, både offentlege verk-semder og privatpersonar, gjer seg nytte av vaksenopplærings sentra i fylket. Når arbeidsgjevar tek initiativ eller støttar opplæring av dei tilsette, blir det enklare for den enkelte å gjennomføra opplæ-ringa. Når opplæringa går føre seg på dagtid, må ein gjerne få arbeidstid og vakter noko meir tilrettelagd hjå arbeidsgjevar, seier Tone Handegård, leiar for vaksen-opplæringssenteret på Voss.

Tekst og foto: Vidar Alfarnes

Med Samhandlingsreforma hengande over seg, treng Vaksdal til liks med dei fleste andre norske kommunane stadig fleire fagutdanna til å løysa helse- og sosialrelaterte oppgåver. Det gjer kommunen noko med.

– Dette er ein vinn-vinn-situasjon for dei og oss, seier Stabs/HR-leiar Ingelin Sørås i Vaksdal kommune.

Utdanning for vaksne - årsrapport 2012 17

Nøgd med lokal tilretteleggingVaksdal kommune har henta inn undervisningskrefter frå Voss for å hjelpa flest mogeleg fram til fagbrev som helsefagarbeidarar. Marit Frotveit-Redicker er ei av mange som storkosar seg med helsefag på timeplanen kvar tysdag.

Det osar tradisjon og industri-samfunn lang veg når ein kjem til kommunesenteret Dale kvam. Heradshuset i Konsul Jebsensgate er heller ikkje nett av ny dato. Men oppe i kommunstyresalen skjer det framtidsretta saker. Lære-viljuge og engasjerte lokale helsemedhjelparar fyller rom-met. Framfor dei står Anne Britt Vethe.

Ein dag i veka tek ho turen frå Rogne vidaregåande skule på Voss, for å gje dei litt meir vaksne elevane ei grundig innføring i helsefag. I dag handlar det om respirasjon og lungene våre.

Siktar mot fagbrev– Ein fantastisk flink lærar, skryt Frotveit-Redicker, og noterer flittig i boka si. Ho tek meir enn gjerne del i diskusjonane som Vethe legg opp til, og går heller ikkje av vegen for å stilla eit spørsmål eller fem.- Du veit, i min alder tek det litt lenger tid, smiler eleven på 65. Om alt går etter planen har ho fagbrev om ikkje så lenge.– Når dette tilbodet kom opp var eg veldig i stuss om eg ikkje rett og slett var for gamal. Men eg har fått full

støtta frå alle kring meg, og då tenkte eg at dette skal eg rett og slett berre gjera. Eg angrar ikkje eitt sekund, seier den eldste i elevflokken.– Det har vore ei stor oppleving å få vera med på under visinga kvar tysdag. Det er mest som eg har gjeve meg sjølv ein ny sjanse i livet, seier 65-åringen.

Tekst og foto: Vidar Alfarnes

Vaksdal kommune tilbyr teorieopplæring i helsearbeidarfaget for eigne tilsette. Opp læringa skjer i samarbeid med Senter for voksenopplæring, Voss vidaregåande skule. Deltak arane får gratis opplæring ein dag i veka over eitt år. Utdanninga blir avslutta med tverrfagleg eksamen som er naudsynt før kandidatane kan melde seg opp til fagprøve.

Vaksdal kommune har lagt til rette for at assistentar og andre ufaglærte i helsesektoren kan gjera unna helsefagrelatert undervisning tilsvarande VG1, VG2

| Utdanning for vaksne - årsrapport 201218

- Svært høg kvalitet i alle i ledd, seier Annbjørg Laupsa, når vi ber ho vurdera fagskulane på Fitjar og i Fusa. Og ho burde vita. I 14 år var ho rektor ved skulen i Fusa. Frå nyttår starta ho som ein av tre regionleiarar for vidaregåande skular i Hordaland.

- Desse fagskulane er svært viktig av fleire årsaker. Ikkje minst er dei til stor hjelp for kommunar som prøver å gjera ein best mogeleg jobb i det nye og svært så utfordrande lokale helseland-skapet. Skulane er også ein framifrå arena til å skapa «spesialistar» av folk som har ei grunnutdanning i botn, og som sidan har jobba mykje. I tillegg er det svært viktig at det finst eit slikt tilbod, når unge gutar og jenter skal vurdera ei framtid med helse- og opp-vekstfag, ivrar Laupsa.

Viktig aktørLaupsa har meir ammunisjon på lager:- Skulane er rett og slett ein særs viktig regional utviklings aktør. Det skriv då også Helsedirektoratet i

den ferske publikasjonen, «Nasjonale mål og priori-terte områder for 2013».

- Det står svart på kvitt at fagskulane har eit ekstra ansvar for å gjera kjent for kom-munane kva ordningar som gjeld for kvalifisering av vaksne til helse-arbeidarfaget. Og som den viktige aktøren desse skulene er, vert dei oppmoda om å synleggjera det gode tilbodet som finst for vidare-utdanning i dette miljøet, refererer

Laupsa.

- Det er mest som om eg skulle ha sagt det sjølv.

Strenge kravI dag kan Fitjar tilby klassar for eldreomsorg og miljøarbeid innan rus. Dei ventar også på ei NOKUT-godkjenning for eit opplegg som er kalla: Miljøarbeid retta mot menneske med funksjonsnedsetting.I Fusa har dei følgjande på agendaen dette skuleåret: psykisk helsearbeid, kreftomsorg og lindrande pleie, rehabilitering.

Fagskulane - eit stort pluss for kommunaneDen nye Samhandlingsreforma stiller større krav til spesialkompetanse i dei einskilde kommunane. Godt då at Hordaland har to fagskular med helse og oppvekst på timeplanen.

Annbjørg Laupda, tidlegare rektor ved Fusa fagskule og noverande regionleiar i Opplæringsavdelinga.

”Skulane er rett og slett ein særs viktig regional utviklingsaktør. Det skriv då også Helsedirektoratet i den ferske publikasjonen, «Nasjonale mål og prioriterte områder for 2013”

Utdanning for vaksne - årsrapport 2012 19

- Livsstils- og kroniske lidingar, samt ein klasse for spesialreinhald og sterilforsyning er også til vurdering hjå NOKUT. Det er store krav til dokumentasjon og kompetanse hjå lærarkreftene. Og slik må det vere. Då er ein også sikra at det endelege resultatet blir optimalt, meiner den tidlegare rektoren.

AmbulerandeSjølv om skulane er lokaliserte til Fusa og F i tj a r, snakkar ein her om eit svært så ambulerande undervisnings opplegg.

- Kort fortalt kan ein vel mest seia at skulane kjem dit studentane er. Vi har i fleire år hatt eit svært godt samarbeid med Bergen kommune, og mykje undervisn ing har skjedd i tilknyting til storbyen. På same måte som det stadig vekk er undervisning andre stader i Hordaland.

Utdanningane som fagskulane tilbyr går over to år, med stort sett éin skuledag i veka. Det er i høg grad lagt opp til folk som alt er i arbeid, Opplæringa er då også svært praksisretta, og om lag ein fjerdedel av studiet er knytt til ein eller fleire arbeidsstader. I tillegg er det nettundervisning med individuell oppfølging. Oppgåveløysingar og refleksjonsnotat vert i stor grad levert elektronisk.

Ressurskamp- Dermed er det råd for studentane å vera i arbeid, og samstundes få denne attraktive fagutdanninga. Ei utdanning som normalt også medfører noko meir i løn. Tilbakemeldingane frå elevar som har fullført utdan-ningane er svært gode. Dei er også veldig motiverte i utgangspunktet. Mange har gjerne vore lenge i arbeid, og kjenner at dei no treng meir fagleg påfyll. Og då gjerne på heilt spesifikke område som skulane våre kan hjelpa dei med, fortel Laupsa.

I ei tid der kommunane treng stadig meir arbeidskraft og betre kompetanse for å sikra den lokale velferda, seier det seg sjølv at det ikkje alltid er like lett å senda gode folk på skule. For at dei skal bli endå betre.

- Det er lett å sjå at kampen står her. Dei fleste ser at dette er eit veldig godt tilbod, men veit også at det før-er med seg meir vikarbruk og organisering. Men midt i dette er det iallfall godt å vita at fagskulane er gratis, sluttar ei særs oppglødd Annbjørg Laupsa.

Tekst og foto: Vidar Alfarnes

| Utdanning for vaksne - årsrapport 201220

Bergen katedralskole tlf. 55 33 82 40Knarvik vidaregåande skule tlf. 56 35 54 00Kvinnherad vidaregåande skule tlf. 53 47 57 00Lønborg videregående skole tlf. 55 25 49 00Odda vidaregåande skule tlf. 53 64 96 00Stord vidaregåande skule tlf. 53 45 20 00Voss vidaregåande skule tlf. 56 53 22 00Årstad videregående skole tlf. 55 59 50 00Åsane videregående skole tlf. 55 95 69 00

Senter for voksenopplæring

Fagskulane i HordalandAustevoll maritime fagskule tlf. 56 18 20 00Bergen maritime fagskole tlf. 55 33 75 00Bergen tekniske fagskole tlf. 55 33 78 00Fitjar fagskule tlf. 53 45 78 00Fusa fagskule tlf. 56 58 09 00Hjeltnes fagskule tlf. 56 53 88 00Voss tekniske fagskule tlf. 56 53 22 00

Vaksenopplæringsgruppa på fylkesbyggetFagskuleutdanning tlf. 55 23 92 30Opplæring innan kriminalomsorga tlf. 55 23 90 71Teoriopplæring for lærlingar tlf. 55 23 92 30Vaksenopplæring tlf. 55 23 92 30

Vaksenopplæringa: www.hordaland.no/voFagskulen: www.hordaland.no/fagskule

Nettsider

Vaksenopplæringa: www.facebook.com/voksenopplaeringFacebook

Kontaktinformasjon

Utdanning for vaksne - årsrapport 2012 21

Agnes Mowinckels gate 5Postboks 79005020 Bergen

Telefon: 55 23 90 00e-post: hfk@hfk.no

www.hordaland.no

Hordaland fylkeskommune har ansvar for å utvikle hordalands samfunnet. Vi gir vidaregåande opplæring, tannhelse tenester og kollektivtransport til inn byggjarane i fylket. Vi har ansvar for vegsamband og legg til rette for verdi-skaping, nærings utvikling, fritid s opplevingar og kultur.

Som del av eit nasjonalt og globalt samfunn har vi ansvar for å ta vare på fortida, notida og framtida i Hordaland. Fylkestinget er øvste politiske organ i fylkeskommunen.

Februar 2013. Opplæringsavdelinga.