Beskriv sentrale trekk i Piagets standardteori om kognitiv utvikling.REVIDERT!

Kognitiv utvikling refererer til endringer i personers tenkeevne etter hvert som man aldres. Dette innbærer evnen til å tenke, resonnere, persipere og forstå verden rundt oss. De mest dominerende tilnærmingene på dette feltet er logisk konstruktivisme, informasjonsbearbeiding, moderne nativisme og sosialkonstruktivisme. Piaget (1924) dannet grunnlaget for logiske konstruktivisme, en retning som også har blitt referert til som genetiske epistemologi og genetisk strukturalisme. Fellesneveneren for begrepene er at de hevder at kognitiv utvikling er basert på menneskets søken etter mening gjennom logiske tilpasninger til omverdenen.

Denne oppgaven vil ta for seg Piagets strukturbegrep og stadieteori. Oppgaven vil ikke ta for seg de konkurrerende teoretiske perspektivene (f.eks. Vygotsky), i særlig grad, og vil heller ikke gå inn på nyere versjoner av Piagets standardteori, såkalt nypiagetisme. Oppgaven vil ta utgangspunkt i følgende problemstillinger:

1. Hva menes med ”logisk konstruktivisme”?2. Hvilke strukturbegrep er sentrale for å forstå Piagets standardteori?3. Hva kjennetegner de fire utviklingsstadiene innen logisk konstruktivisme?

1. Hva menes med ”logisk konstruktivisme”?

Jean Piagets (1896-1980) logiske konstruktivisme dreier seg i all hovedsak om kognitiv utvikling. Begrepet konstruktivisme handler om å skape mening, og skiller seg dermed fra retninger som mener at evnen til å hente ut mening er medfødt eller naturgitt. Nativismen (f.eks. Chomsky, Pinker) hevder for eksempel at kognitiv utvikling er et produkt av et medfødt utviklingsløp som bretter seg ut. Empiristene hevder at kognitiv utvikling er et resultat av en stadig tilegnelse av kunnskap gjennom erfaring. Piaget hevder derimot at kognitiv utvikling i stor grad hviler på barnets selvmotiverte søken etter mening og kunnskap i verden. Standardteorien til Piaget skal være domenegenerell, noe som vil si at ulike kunnskapsområder utvikler seg forholdsvis parallelt.

Når det gjelder barns kognitive utvikling tar Piaget utgangspunkt i en modell med vekt på logiske operasjoner. Dette fordi barns erfaringer med verden i stor grad baserer seg på tilpasning gjennom logiske operasjoner. Etter hvert som barnet vokser blir både de konkrete og abstrakte operasjonene stadig mer komplekse og internaliserte. Piaget mener at det skjer kvalitative endringer i barnets tenkning, noe som gjør at de ikke bare kan regnes som små voksne. Åpenbare ”feil” som barn gjør er et uttrykk for barnets kognitive utviklingsstadie, som ifølge Piaget kjennetegnes ved visse grunnleggende innsikter.

Den kognitive strukturen utgjør ifølge Piaget det mentale grunnlaget for all menneskelig erkjennelse og kunnskap om verden, og over tid blir tenkningen preget av logiske rasjonaliteter og kognitive representasjoner av verden. Kognisjonen utvikles til en struktur som er i stand til å operere på fysiske (konkrete) og hypotetiske (abstrakte) mål og hindringer. Strukturen blir med andre ord et verktøy for all erkjennelse og kunnskap.

2. Hvilke strukturbegrep er sentrale for å forstå Piagets standardteori?

2.1 Den kognitive strukturenGrunnpilaren i det Piagets strukturbegrep er skjemaene, et internalisert sett med generaliserte erfaringer. Piaget snakker om tre typer skjema. Handslingsskjemaene danner grunnlaget for ”handling”, et begrep som omfatter både indre og ytre atferd. Skjemaene er abstraherte retningslinjer for handlinger som forteller noe om handlingens generelle mønster.

Symbolske skjema omhandler noe annet enn seg selv, kan omfatter både språklige og ikke-språklige symboler. Når barnet sier står på alle fire og sier ”voff-voff” er dette en språklig og ikke-språklig representasjon av dyret ”hund”. Operasjonelle skjema holder orden på omdannelsen fra konkret erfaring til mentale kategorier, og er nødvendig for at barn skal få en helhetlig forståelse av verden.

2.2 UtviklingsprosessenPiaget ser på utviklingsprosessen som en tilpasningsprosess der mentale skjemaer og prosesser blir endret etter hvert som barn løser utfordringer og får nye erfaringer. Det er særlig tre prosesser som er grunnleggende og er til stedet gjennom hele livet; assimilasjon, akkomodasjon og organisering (eller ekvilibrering). Disse tre prosessene utfyller, tilpasser og reorganiserer skjemaene våre.

Å tolke omverdenen på en måte som er forenelig med de vi allerede vet – og som er i tråd med våre nåværende skjema – kalles assimilasjon. Barnet assimilerer til de enkle skjemaene de har. Det som ikke kan assimileres eksisterer ikke for barn.

Akkomodasjon endrer de mentale skjemaene og er en prosess som iverksettes når ny informasjon ikke kan forståes av eksisterende skjema. Barn akkomoderer skjemaene til nye hendelser, nye personer og nye handlinger, og drivkraften er i følge Piaget et ønske om indre ekvilibrium mellom det som er ervervet og det som er nytt. Begrepet om kognitiv likevekt kan minne om Feistingers (1956) begrep ”kognitiv dissonans” som symboliserer konflikten mellom mostridende kognisjoner, og som skaper en drivkraft til å fornye eller justere ens egen kognisjon. Piaget kaller denne konfliktfylte situasjonen for ulikevekt.

Etter hvert som nye skjema dannes og gamle omformes må skjemaene koordineres. Denne prosessen kaller Piaget organisering, og innebærer blant annet at nye overordnede skjema og strukturer dannes. Organiseringsprosessen kan sees på som en slags selvregulering mot ekvilibrium, et viktig element i dannelsen av likevekt og ulikevekt hos barnet. Tidligere kunnskap og erfaringer blir også organisert for å tilpasses nye innsikter, og barnets kan se disse i et nytt lys. Oppgaven vil nå gå inn på de fire universelle utviklingsstadiene som Piaget skisserer.

3. Hva kjennetegner de fire utviklingsstadiene innen logisk konstruktivisme?

Piaget mener at alle barns kognitive utvikling forløper etter fire stadier, og at hvert av disse stadiene karakteriseres ved visse innsikter og problemløsningsevner. De fire stadiene kalles det sensomotoriske, det preoperasjonelle, det konkretoperasjonelle og det formelt-operasjonelle stadiet. Stadiene beskriver når barn er i stand til å tilegne

seg ulike former for kunnskap. Hvert stadie fungerer som en forberedelse til det neste, og hvert stadie er også irreversiblet.

3.1 Sensomotorisk stadiet (0-2 år)Som navnet innebærer er dette stadiet basert på barnets sanser og motoriske muligheter og begrensninger, noe som vil si at barnets skjemaer er basert på persepsjon og ytre handlinger. Piaget deler dettes stadiet inn i seks understadier, som beskriver en gradvis overgang fra fokus på egen kropp, til fokus på den ytre verden.

En viktig skillelinje på det sensomotoriske stadiet er tilegnelsen av objektpermanens (ved 8-12 måneder). Et typisk eksepriment er å vise barn et objekt som deretter skjules. Objektpermanens vil si at barn fortsetter å være interessert i objekter som er ute av syne, og innebærer derfor en viss form for abstraksjon. Merk her at nye ferdigheter fører til nye og overordnede skjema. Skjemaet for konstans, som er involvert i objektpermanens, har også er et overhengende skjema ved abstraksjoner på senere utviklingsstadier.

Slutten av dette stadiet er begynnelsen av en løsrivelse fra den umiddelbart sansbare situasjonen – ytre handlinger blir internalisert til mentale representasjoner.

3.2 Preoperasjonelt stadie (2-7 år)Dette stadiet danner overgangen fra sensorisk til operasjonell tenkning, og er kjennetegnet ved en videreutvikling av sosimotoriske og symbolske skjemaer. Stadiet kalles preoperasjonel fordi operasjonene barnet utfører enda ikke er fullt ut operasjonelle, og tenkningen bærer fremdeles for stort preg av den umiddelbare situasjonen vet at barnet tenker det det ser.

Når barnet er mellom 2 og 4 år utvikles symbolfunksjonen som innebærer en mental representasjon på et nytt nivå. Barnet blir i stand til å kontrollere sine egen tankeprosesser ved å frigjøre tanke fra handling. Dette viser seg blant annet i symbolsk lek (rollespill), utsatt imitasjon (at barnet gjentar en handling en stund etter at den har foregått) og bruken av symboler (tegne).

Når barnet er mellom 4 og 7 år er det i Piagets syn inne i en intuitiv periode. Barnet føler seg gjerne sikker på en del kunnskap, men kan ha problemer med å forklare hvorfor de vet svaret, ledsaget av en følelse av logisk nødvendighet. Mange barn begynner også å still en lang rekke spørsmål, noe som reflekterer utviklingen av en intellektuell nysgjerrighet. Med det såkalte tre-fjells-eksperimentet mente Piaget at barn var preget av en egosentrisme: de hadde vanskeligheter med å ta andres (visuelle) perspektiv på et objekt. De hadde heller ikke evnen til konservering eller klasseinklusjon: kunnskapen om at objekter har lik masse selv om de endrer form, og evnen til å kategoriser objekter etter overordnede klasser.

Piaget mente at det preoperasjonelle stadiet inngikk som en del, eller forberedelse, til det konkretoperasjonelle stadiet. Det var ingen klare skillelinjer mellom de to.

3.3 Konkretoperasjonelt stadie (7-11 år)Et viktig kjennetegn her er etableringen av operasjoner. Barnet erverver evnen til å ta andres perspektiv, konservasjon, klasseinklusjon samt flere andre kognitive operasjoner. Operasjonen reversibilitet vektlegges særlig. Den ene av de to underkategoriene kalles negasjon, og innebærer at to motstridigheter kan utgjevene

hverandre (+1 og –1 er 0), mens gjensidighet innebærer at ulike faktorer påvirker hverandre gjensidig (3+2=5 betyr gjensidig at 5-2=3). Piaget mener at revesibilitet ligger til grunn for klasseinklusjon og forståelsen av overbegreper og underbegreper. Klasseinklusjon refererer til at en kategori av objekter kan være underkategori av en annen kategori. For eksempel kan både roser og solsikker tilhøre underkategorien blomster, men også tilhøre overkategorien planter.

3.4 Formelt-operasjonelt stadie (11+ år)Når barn nærmer seg 15 år har de ifølge Piaget tilegnet seg et stabilt system av formelle tankeoperasjoner. Stadiet er preget av evenent til å kombinere ulike forhold. Det at operasjonene er formelle betyr også at de kan utføres på abstrakte og hypotetiske problemer. De formelle operasjonene bærer preg av metakognisjon – en mer bevisst tenkning og egne kognitive prosesser. Ungdommer beggynner å forstå proposjoner, metaforer og analogier, samt konseptet sannsynlighet og evnen til hypotetisk-deduktiv tenkning.

Det er foregår ikke store kvalitative endringer i barnets kognisjon på dette stadiet, men den stadig økende kunnskapen muliggjør erfaringsbasert kognisjon på en ny måte. Barnet utvikler en mer vitenskapelig tenkemåte, og kan danne seg teorier om verden. Sammelingnet med voksne begår ikke ungdommene feil på grunn av en manglende logisk struktur, men på grunn av manglende kunnskaper om verden.

AVSLUTNINGStandardteoriens til Piaget har mottatt mye kritikk (bl.a. Damasio, 1994), blant annet fordi det er blant de mest dominerende kognitive utviklingsteorien i dag. Moderne barneforskning har blant annet vist at flere av de kognitive evnen som Piaget aldersbestemmer, kan opptre på tidligere tidspunkt. Det er blant annet en utbredt holding om at Piaget undervurderte yngre barns evner. Noe av kritikken mot Piaget er også rettet mot det metodiske grunnlaget for antakelsene. Blant annet har senere forskning vist at barn kan ha problemer med å forstå instruksjoner til kognitive oppgaver, men at det klarer å løse oppgavene dersom instruksjonene endres eller oppgaven omformuleres. Kritikken omfatter da at Piaget ikke tar tilstrekkelig hensyn til om barna kjenner materialet og situasjonen.

Til tross for omfattende kritikk og utviklinger av nye versjoner av standardteorien, består mange av Piagets tanker om kognitiv utvikling fremdeles. Standardteorien har hatt stor innflytelse på pedagogiske opplegg i skolevensenet fordi den kan fortelle noe om når barn tilegner seg visse kognitive ferdigheter. Et skolesystem som tilpasser seg barns kognitiv utvikling vil også kunne optimalisere opplæringsopplegget.